Veteran 1-20 by Veteran

UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER

MARS 2021

FRA LIBANON VIA GULFEN TIL HELIKOPTER I AFGHANISTAN Anne Finstad var en av de som deltok i NORMEDCOY fra januar til april i Saudi-Arabia under Gulfkrigen i 1991. Les hennes historie. g 8

Nr. 1-2021 ISSN: 1894-1974 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B. 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Hege Kofstad (i permisjon) Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Fungerende redaktør: Siri Jørgensen Tlf: 480 61 996 siri@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 2-2021) kommer ut ca 20. juni. Deadline 15. mai.

UNMOP: Stig Baadstø Nilsen var 12 måneder tilsammen i UNMOP i Prevlaka. De siste fire månedene som logistikkoffiser i HQ. g 12

og kampen mot terrorisme startet i oktober 2011. Her forteller Glenn sin historie. g 18

CBRN ER IKKE BORTE Krav til å forstå hva som er CBRN-trusler, og til å kunne beskytte seg selv og oppdraget blir ikke borte. g 20

MED KRANSEKAKE. Koronaen fører med seg nye og kreative måter å verve medlemmer på. I Hamar gjorde de det med kransekake g 32

OPERATION ACTIVE ENDEAVOUR (OAE)

Forsidebilde: Styrkebeskyttelsesoldat fra NORTAD III på høyderekognosering i Bamako. Foto: Onar Digernes Aase, Forsvaret Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Opplag: 7.000

NT PUNK RØ

VETERAN arbeider etter reedaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Fagpressen er en interesseorganiasasjon for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

VETERAN

GENERAL SEKRETÆREN

MARS 2021

brdahl@nvio.no

Også vi når det blir krevet Ja, hva betyr nå egentlig det? Har du stilt deg det spørsmålet noen gang? Uttrykket er brukt flere ganger og de fleste av kjenner det kanskje fra nasjonalsangen. Det er også tittelen på en bok skrevet av Caroline og Thomas Nysted etter at Thomas ble såret i strid i Afghanistan 02 mai 2010. Boken er en sterk fortelling om mennesker som utsettes for et traume, om valg og tanker de kanskje gjør seg, og om hvordan komme seg gjennom det å overleve og komme styrket ut av det. Så er det også tittelen på det som ofte omtales som Veteranmeldingen, eller melding til Stortinget nr 15 (2019-2020) som er den formelle betegnelsen. Norge og verden for øvrig er midt i

en pandemi. Samfunnet har vært preget av helt eller delvis nedstenging og befolkningen har vært nødt til å stå i det. For mange har dette vært en kamp. En kamp mot ensomhet, en kamp mot sykdom, en kamp mot monotonien i hverdagen. Ja, man kan godt si at det har blitt krevet av den enkelte. VI ser også at kravene blir stilt til politikerne, fra samfunnet, fra opposisjonen og fra oss som individer. Hvor godt de leverer skal jeg overlate til den enkelte å vurdere da slike vurderinger blir forskjellige av den enkeltes ståsted.

Tilbake til Veteranmeldingen. Det er

fremstår innledningsvis som en historiefortelling om alt det fine man har fått til i veteranarbeidet. Det er bra å vite hvor man kommer fra, og det er da de som har jobbet med veteransaken siden FN-veteranenes landsforbund i 1960 kan si at dette har vi vært med på. Vi har mye å takke disse menneskene for. Uten deres utrettelige, frivillige innsats hadde vi nok ikke vært der vi er i dag. Og, de gjorde det fordi de mente det var krevet, de gjorde det fordi de så nødvendigheten av det. Meldingen gir en definisjon av

begrepet internasjonal operasjoner og henter fram forarbeidet til lovteksten i forsvarsloven. Begrepet omfatter i utgangspunktet enhver militær operasjon i utlandet som godkjennes av norske politiske myndigheter. Kjernen i en internasjonal operasjon er bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet. Dette omfatter ikke forsvaret av Norge eller NATOallierte. Definisjonen omfatter med andre ord ikke tjeneste som innebærer å forsvare Norge eller NATO-allierte. Såkalt framskutt nærvær er eksempel på virksomhet som ikke regnes som internasjonale operasjoner. NATO artikkel 5-operasjoner og andre militære ope-

rasjoner på territoriet til en NATOstat er heller ikke en internasjonal operasjon etter forsvarsloven. Her refereres det til artikkel 5 i Atlanterhavspakten hvor det heter at «Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle». Det som er interessant med at Norge peker til artikkel 5 er at danskene ikke gjør det og således godkjenner fremskutt nærvær i Baltikum som internasjonal operasjon og gir personellet veteranstatus med de rettigheter som følger. Norske styrker står side ved side med

danske kolleger i Baltikum for

MARS 2021

VETERAN

Det vil si at veteranene er med på å øke Forsvarets operative evne, og med den lille produksjonen av veteraner Norge har for tiden blir det desto viktigere at Forsvaret benytter seg av denne kompetansen.

å bevare stabilitet i regionen. Prioritetene fra regjeringen i forhold til det videre veteranarbeidet er: • ivaretakelse av personellets barn og familier • videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet, • forskning Dette er veldig bra, men jeg vil også rette fokuset mot ivaretakelse av veteranene. I Danmark er tilbudet om forsvarets støtte til veteraner og pårørende med utfordringer som et resultat av utenlandstjenesten livslangt. I Sverige er det over fem år, mens i Norge gis over ett år før det er en oppgave for det sivile helsevesen. QQ

Anerkjennelse har det vært gjort

mye med, spesielt i forhold til synlige markeringer og symbol. Kompetansen soldatene opparbeider seg i utenlandstjenesten er svært nyttig for Forsvaret, både i nye utenlandsoppdrag og i daglige operasjoner i Norge og våre nærområder. Det vil si at veteranene er med på å øke Forsvarets operative evne, og med den lille produksjonen av veteraner Norge har for tiden blir det desto viktigere at Forsvaret benytter seg av denne kompetansen. Kompetansen er også nyttig for resten av samfunnet, og for arbeidsgivere i sivil sektor. Hvordan skal vi få frem dette? Her har vi, veteranene, en jobb å gjøre ved å stå fram og vise at vi kan stå i det, og fremheve at vi er

veteraner. På lik linje med det vi gjorde da vi tjenestegjorde ute i en eller annen operasjon. Også vi når det blir krevet! Melding til Stortinget nummer 15

oppsummerer med at Regjeringen mener det er riktig at tyngden i det tverrsektorielle samarbeidet ligger på det regionale og kommunale nivået. Det politiske fokuset på nasjonalt nivå er likevel viktig. Det etablerte samarbeidet på departementsnivå skal derfor videreføres. Her synes jeg det er mye interessant. I regjeringen sitter det et parti som lenge har snakket om å legge ned fylkeskommunene, og kanskje erstatte disse med større regioner. Jeg tror vi mister mye av nærhetsprinsippet i håndtering av saker hvis fokuset skal ligge her. Nærhet får man gjennom kommunen, mens den nasjonale satsingen får man gjennom prioriteringer i politikken. Det politiske fokuset og det tverrsektorielle samarbeidet på departementsnivå er også interessant. Selv gjennom meldingen ser vi at Norge ikke har greid å enes om en felles plattform for kontraktsregimet ved utsendelse og oppfølging og status i etterkant. Vi har hatt personell fra utenriks- justis- og forsvarssektoren i samme avdeling i Afghanistan med forskjellige rettigheter før, under og etter operasjonen. NVIO er av den oppfatning at under-

tittelen på veteranmeldingen burde vært «Norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner – fra politikk til menneskeverd». Det var en munnfull synes du nok, men dette er en omskriving av overskriften sett i lys av politiske handlinger. Politikerne avgjør om norske kvinner og menn skal ut i en internasjonal operasjon der man skal bevare eller gjenopprette fred ved bruk av militær makt. Når våre soldater er ute i disse operasjonene sloss de for et menneskeverd for innbyggerne i nasjonen, og det er bare rett og rimelig at de har krav på menneskeverd selv, når de kommer hjem. Her har Norge fått på plass mye og veteranmeldingen peker i en retning som er positiv. Nå må politikerne levere i årene som kommer, men da nytter det ikke å si «Hovedinnholdet i meldingen innebærer i hovedsak videreutvikling av eksisterende ordninger og tiltak som allerede er igangsatt, og vil derfor ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser». Vi har fremdeles noen utfordringer som krever politisk handlekraft skal vi få gjort noe med dem. Da sier vi i NVIO, også de når det blir krevet! Plus una! Bjørn Robert Dahl generalsekretær

MARS 2021

VETERAN

Fra politikk ti

Norges internasjonale

Frank Bakke-Jensen Forsvarsminister

Kjære veteraner! om veteran selv, er jeg glad for å få denne anledningen til å sende en hilsen til dere gjennom medlemsbladet Veteran. Arbeidet for å bedre veteraners kår og fremme økt anerkjennelse av veteranenes innsats er svært viktig for meg som forsvarsminister. Dette har jeg også vist gjennom fremleggingen av Meld. St. 15 (2019-2020) Også vi når det blir krevet - Veteraner i vår tid og oppfølgingen av denne og andre saker. Frigjørings- og veterandagen 8. mai 2020 skulle ha vært preget av en storstilt markering av 75-års jubileet for frigjøringen av Norge. Ikke minst skulle feiringene hedre dem som gjorde en innsats for friheten under andre verdenskrig og dem som sterkest fikk

føle konsekvensene av krigen. Dessverre førte pandemien til at vi måtte gjøre om på mange av de storstilte planene for denne feiringen, men disse veteranenes innsats vil for alltid prege vårt land og vårt folk. Andre verdenskrig var en krig mot

tyranni og slaveri og for demokrati og frihet. Ikke minst var det en krig for menneskeverdet. Fiendens folkemord, tortur satt i system og generell forakt for nettopp menneskets iboende verdi, måtte vike for våre idealer om det motsatte. Kampen for menneskeverdet er dess-

verre ikke vunnet en gang for alle. Også i moderne tid må vi stå opp - og hvis nødvendig kjempe - for våre

verdier. Verdier som menneskets ukrenkelige verdi, rettstatens prinsipper, samt religions- og ytringsfrihet. Norske soldater i styrker her hjemme og norske soldater i internasjonale operasjoner kjemper for disse verdiene på vegne av oss andre. Norge har sendt sine soldater i

internasjonale operasjoner nærmest uavlatelig siden andre verdenskrig ble vunnet i 1945. Fra Tysklandbrigaden i 1947 og frem til i dag har norske soldater bidratt i 100 internasjonale operasjoner: Fra Hellas via Kashmir til Korea. I Midtøsten og i Afrika. Vi deltok under frigjøringen av Kuwait. Vi var der da borgerkrigen på Balkan igjen satte Europa i brann. Selvsagt var

VETERAN

MARS 2021

il menneskeverd

le militære innsats

For meg er det en flaggsak at kritiske vurderinger og etterpåklokskap aldri skal stå i veien for å hedre de soldatene som ble sendt ut i internasjonale operasjoner som følge av et politisk vedtak.

Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke Jensen besøker de Norske styrkene i Litauen.

vi der da NATOS artikkel 5 ble utløst etter angrepet mot USA 11. september 2001, en solidaritetshandling som bl.a. har ført oss til Afghanistan og Irak. Vi bidro under operasjonene i Libya. Vi var med på å frakte kjemiske våpen fra Syria. I skrivende stund gir norske

Hercules-fly i Mali effektiv og trygg transport av personell, forsyninger og medisiner rundt om i landet. Operasjonen skal også bidra til å gi innbyggerne i Mali en tryggere hverdag og bedre vilkårene for demokrati, sikkerhet og økonomisk vekst i landet. Jeg har her nevnt bare noen av alle de

mangfoldige operasjonene norske

veteraner har deltatt i, både under FNflagg og i regi av NATO og andre, men alltid med hjemmel i folkeretten. Ikke alle disse operasjonene har blitt bifalt av alle. For meg er det en flaggsak at kritiske vurderinger og etterpåklokskap aldri skal stå i veien for å hedre de soldatene som ble sendt ut i internasjonale operasjoner som følge av et politisk vedtak. Spesielt vil jeg fremheve at i operasjon etter operasjon blir de norske soldatene hedret for sin fremferd og for de resultatene de oppnår. «Beret, ikke hjelm», «nærhet, ikke skjerming», kan stå som slagord for hvordan våre veteraner nærmer seg sivilbefolkningen den er satt til å hjelpe, ofte med det mål å stanse en pågående krig eller konflikt. Det samme gjelder krigen mot terror, som er en krig som må utkjempes med mange midler hver dag, også militære når det blir krevet. Det koster å være veteran. Det koster å delta i eller å være vitne til kamphandlinger. Det koster å utføre massetjeneste i møte med en hatefull og bevæpnet folkemengde uten selv å ty til dødelig våpenmakt. Det koster å drive et feltsykehus i f.eks. Tsjad, der klima og slanger kan være en like stor utfordring som noe annet. Ikke minst koster det å være borte fra familien. Dagens veteraner er villige til

risikere liv og helse for å kjempe for noe som er større enn dem selv og på vegne av oss andre. Det tok tid før det norske samfunnet innså dette. Det tok tid før det ble tatt politiske grep for å sikre nødvendig trening og oppfølging før, under og etter deployering. Det tok tid før anerkjennelsen kom i form av medaljer og innstiftelsen av veterandagen 8. mai for å hedre alle våre veteraner. I dag har vi fått på plass gode erstatningsordninger for dem som kom tilbake med skader som følge av tjenesten. Vi legger vekt på å skulle ivareta veteranenes familier, og vi forsker stadig på årsaker til og virkninger av psykiske problemer etter utenlandstjeneste. Vi har gjort mye, men vi kan og skal gjøre mer. Å ta vare på veteranene våre er en

lakmustest på hva slags samfunn vi er, og hva slags samfunn vi vil være. Å ta vare på veteranene våre er en del av den humanisme, og derigjennom de menneskelige verdiene, vårt demokrati er tuftet på. Å ta vare på veteranene våre er vår oppgave som politikere, og som samfunnsborgere. Jeg ønsker avslutningsvis å rette en takk til alle dere som er veteraner, og til alle dere som jobber for veteranenes sak.

MARS 2021

VETERAN

Anne var en av de som deltok i NORMEDCOY fra januar til april i Saudi-Arabia under Gulfkrigen i 1991. Hun hadde vært ute før (UNIFIL 86 – 87), da som troppssjef. Denne gangen som sykepleier på det norske feltsykehusets pleieavdeling.

Anne Finstad: Fra Libanon via Gulfen til helikopter i Afghanistan

nne var på dette tidspunktet godt gift med Lars, som hun traff i Libanon, og de hadde en sønn på 2,5 år. Da hun ble forespurt om å reise ned var det ikke vanskelig å si ja. –Vi har en felles forståelse for det å reise ut i slik tjeneste, Lars og jeg, så for oss var ikke det noe problem, selv om han syntes det var litt rart at det var han som stod med barnet på armen og vinket mor adjø ut i krigen. Jeg vet at noen hadde problemer med å skjønne at jeg kunne reise fra en gutt på 2,5 år, og det er forståelig når man ikke har samme bakgrunn og erfaring som oss. Det var 1991 og media var interessert i dette, det ble litt oppmerksomhet og skriverier i avisen, mens en mannlige kollega i samme situasjon ikke fikk noe oppmerksomhet. Jeg dro for å gjøre en jobb for forsvaret, sønnen min hadde det helt supert med far hjemme og besteforeldre i Trysil. Nå er han voksen og husker bare det vi har

fortalt og bilder han har sett. Samtidig er det viktig for meg å understreke at dette fungerte for oss, og at det ikke trenger å gjøre det for alle. Når du reiser ut, så ikke reis ut hvis du har problemer hjemme. Problemene blir ikke borte selv om du reiser - de møter deg i døra når du kommer hjem - det har jeg sett flere eksempler på. I tillegg har jeg også sett hos kollegaer i utenlandstjeneste at det kan påvirke den jobben de gjør, og som igjen kan utgjøre en risiko for en selv og andre rundt, påpeker hun. Tilbake til Gulfkrigen.

–Det som var litt spesielt og godt, var å treffe de som skulle reise nedover. Noen kjente jeg jo fra før og under opptrening var det godt å treffe likesinnede. Det tror jeg er en god følelse for mange som reiser ut. Å snakke samme stammespråk og at ingen blir lei av historiene dine. Denne gangen

Anne med sønnen før avreise.

VETERAN

MARS 2021

Anne løfter sandsekker og bygger leir.

var det litt spesielt for det var mye snakk om gassangrep og store overskrifter i media. Instruktørene hadde nok neppe hatt så motiverte elever i ABC-verntjeneste før - vi drillet og drillet med gassmaske og vernedrakt uten problem. Dette fikk vi god bruk for, for alarmen gikk hyppig der nede den første tiden. Vi hadde ikke dekningsrom (det var under bygging), så når alarmen gikk var det bare å legge seg ned på gulvet. Vårt lette feltsykehus ble etablert i og rundt en brannstasjon som ikke var i bruk. Her støttet vi de britiske styrkene, men det tok litt tid før vi fikk pasienter. Det ga oss god tid til å bygge opp leiren fra bunnen av, med sandsekker og felles innsats, noe som var både slitsomt og fint å være med på. Vi hadde også god tid til å planlegge og holde moralen oppe med sosiale arrangementer og fysiske aktiviteter som holdt oss i sving. Selv har jeg alltid vært glad i å trene, hjemme var jeg aerobicinstruktør på den tiden, så da var jeg også det i leiren.

- Alarmen gikk hyppig der nede den første tiden. Vi hadde ikke dekningsrom (det var under bygging), så når alarmen gikk var det bare å legge seg ned på gulvet.

–Vi bodde i telt på 14 kvm, to og to

sammen. Jeg var alene på pleieavdelingen som kvinne husker jeg, men delte telt med Marion Svindland som var bioingeniør, og det var flere kvinner der i andre stillinger, inkludert Trude Nilsen som registrar i mottak og Kristin Lund som transportoffiser. Vi sov på feltsenger fra IKEA. Selv om det var midt i ørkenen

var det kjølig på natta, så forsvarets tykke gode ulltepper var kjekt å ha. Teltene var jo ikke tette, og jeg husker en natt vi hørte noen suselyder. Vi tenkte jo med en gang at det var en slange, men da vi slo på lyset pilte en liten ørkenmus ut, så det var litt søtt ler hun. –Vi var jo vaksinert mot det aller meste og tok piller mot nervegass "nervetabletter" som vi kalte det. De pillene hadde en bivirkning som krevde kort vei til toalettet, for å si det sånn - he, he. Det var greiere for gutta, de hadde jo urinaler rett i sanda utenfor, mens vi damene måtte løpe på toaletter som lå et stykke unna. Det ble etterhvert uholdbart på natta, så vi kjørte inn til Al Jubail, byen i nærheten, og handlet bøtter med lokk til å ha i teltet - det fungerte bra! Vi hadde selvfølgelig eget kjøkken i leiren vår og jeg syntes nok vår mat var hakket bedre enn i transittleiren der menyen var britisk og veldig "søt". I vår egen leir hadde vi, blant mye P

MARS 2021

VETERAN

Marion, Trude og Anne i Gulfen

annet, knekkebrød, kaviar og brunost - det liker jo vi nordmenn på tur! Mat er velferd når man er ute i slike oppdrag. QQ

–Vi kunne ikke dra inn til byen å hand-

le uten videre, og som dame kunne jeg heller ikke dra utenfor leiren med oppbrettede ermer, for eksempel. Uniformen måtte være til håndleddet og buksene til anklene, og vi visste det var religiøst politi som kjørte rundt og passet på. Mange av oss var glad i å trene og vi hadde en løype utenfor leiren. Det var varmt på dagtid og shorts og singlet et naturlig valg. Det kunne blitt en ubehagelig opplevelse for meg en dag jeg løp rundt leiren hadde det ikke vært for en av våre vakter som vinket meg febrilsk mot forlegningsteltene våre. Det han så, men ikke jeg, var en hvit bil med religiøst politi rett i nærheten - takk til vakten som "reddet" meg! Det religiøse politiet var også interesserte i hva vi kvinner drev med i leiren - gutta forklarte at vi bare satt inni teltene... Vi var ikke ute etter å provosere eller drive kvinnekamp der nede, det var ikke derfor vi var der - i sånne misjoner legger man egne og private meningsytringer på hylla.

–Det tenker nok ikke alle over. At når krigen er slutt skjer det mer på sanitetsfronten ved tilbaketrekning.

Oppdraget der nede ble ansett som

vellykket. Vi hadde lite å gjøre medisinsk sett i starten, men fikk mange britiske pasienter i forbindelse med krigens slutt og tilbaketrekning. Pasientene hadde vært med på mye før de kom til oss. Noe av tiden på nattevaktene ble brukt til å prate med dem, de hadde et stort behov for debriefing. På dagtid syntes de det var ekstra stas da vi lagde vafler til hele gjengen - det var de ikke vant til! Da de var ferdig behandlet hos oss, ble de evakuert tilbake til Storbritannia. Vi hadde også irakiske krigsfanger, og i

starten lurte vi på hvordan vi skulle løse det med plassering i teltet i forhold til de britiske. Vi valgte å snakke med de britiske pasientene rett og slett - de sa det ikke var noe problem. Dette var irakiske krigsfanger som hadde overgitt seg, så det var helt i orden for dem at de lå i samme rom. De hadde til dels store traumer, og hos oss ble de operert og fikk god behandling. Jeg/vi lærte også at det var en ordning via det internasjonale Røde Kors som tok seg av dem da de var ferdigbehandlet hos oss. Som sagt en vellykket misjon uten skadde i stor skala før krigen var slutt og man skulle trekke seg tilbake. –Det tenker nok ikke alle over. At når krigen er slutt skjer det mer på sanitetsfronten ved tilbaketrekning. Samtidig ble oppdraget der avsluttet, så da fikk vi lov til å rive leiren også. Det må jo også gjøres. Noen dro videre men de fleste dro hjem. Når det gjelder Forsvarets ivaretak-

else og debrief, vil jeg si at den etter Libanon var helt fraværende. I Gulfen var det et spedt forsøk på å snakke sammen i små grupper før hjemreise, så da hadde man i hvert fall begynt å tenke på det. Da jeg var i Afghanistan var det full pakke, med psykologer som kom ned, samt debrief underveis, når du kom hjem og året etter. Det har vært interessant å se denne utviklingen i forhold til den mentale ivaretakelsen (debrief), hvor mye bedre det har blitt. Da jeg fikk snakket med psykolog etter Afghanistan var det ikke fordi jeg hadde traumer, men mer at jeg hadde opplevd så mye, og forskjellig, og da hjalp det veldig å få oppsummert litt hos henne. Jeg fikk også tilbud om å ta kontakt med dem hvis det dukket opp noe senere. Etter å ha jobbet som sykepleier i

Gulfen ble jeg bare enda mer motivert, og utdannet meg til anestesisykepleier i 1996, og dro ned som dette til Afghanistan i 2008. Mannen min dro ned til Bosnia da jeg kom hjem fra Gulfen, og senere Kosovo før jeg dro til Afghanistan (hvor han dro ned senere). I Afghanistan var jeg anestesisykepleier på helikopter, etter å ha vært i

VETERAN

MARS 2021

Øverst: Anne jobber i dag som anestesisykepleier på Rikshospitalet. Under: Evakuering av pasient i helikopter, Afghanistan. Til høyre: Ombord på Hercules i AEtjenesten (Aeromedical evacuation) med en annen kvinnelige kollega. Denne beredsskapstillingen har Anne hatt i 17 år.

Luftforsvarets beredskapsgruppe for luftevakuering en del år - AE (aeromedical evacuation)-tjenesten, hvor jeg tjenestegjorde i 17 år. Jeg var blant annet med å hentet hjem pasienter etter tsunamien i Thailand 2004. Helikoptertjenesten i Afghanistan ble i seks perioder á 6-8 uker fra 2008 2012, og jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg den. Da fikk jeg brukt all min sivile og militære kunnskap og erfaring - veldig tilfredsstillende og lærerikt. Mannen min og jeg er jo heldige som har hverandre. Vi har begge opplevd mye av det samme og det er godt å snakke sammen om disse

tingene. Det er viktig å ha noen å snakke med. Man skal ikke undervurdere verdien av å snakke med noen selv om man går videre. Noe må man snakke om igjen og igjen, men alle er skrudd sammen forskjellig, så behovene varierer selvsagt. Og det er viktig å ta kontakt hvis man trenger hjelp og ikke har noen å snakke med. Samtidig har jeg og mange andre en oppfattelse av at vi som veteraner er en viktig ressurs for samfunnet. Vi har erfaringer som få andre har, og det er ting vi kan ta med oss til det sivile livet på og utenfor jobb, ikke bare i Forsvaret.

Anne jobber i dag som anestesisyke-

pleier på Rikshospitalet, i klinikk med pasienter og med fagutvikling og forskning. Hun er i gang med en Phd og forsker på simuleringsbasert teamtrening i relasjon til teamarbeidet rundt pasienten i et pasientsikkerhetsperspektiv. Dette er noe hun er opptatt av og har allerede en master innen yrkespedagogikk, og har jobbet som lærer innen anestesi. Nå står doktorgraden for tur, og vi er sikre på at hun klarer den også.

UNMOP Det hadde vært observatører til stede på den meget strategiske halvøya Prevlaka, helt sør i Kroatia, siden 15. oktober 1992. Bakgrunnen for tilstedeværelsen kan føres tilbake til 1991, da heftige kamper pågikk mellom «Det Jugoslaviske folks hær» JNA, og kroatiske styrker sør for Dubrovnik.

ikkerhetsrådet autoriserte med sin resolusjon 779, 6 oktober 1992 UNPROFOR til å observere og rapportere demilitariseringen. Etter restruktureringen av UNPROFOR i mars 1995, ble ansvaret overført til UNCRO, med en observatørstyrke på

14 personer. Før mandatet til UNCRO utløp 15 januar 1996, innså FN at man ikke kunne forlate dette meget strategiske området, og bestemte i resolusjon 1038/1996 at operasjonen skulle fortsette. United Nations Mission of Observers in Prevlaka - UNMOP ble etablert og utplassert. Bemanningen skulle være 28 observatører. I tillegg til Team Prevlaka ble det opprettet et Liaison Team i Dubrovnik i Kroatia og et i Herceg Novi i Montenegro. En omorganisering ble senere foretatt for å gjøre misjonen mer effektiv og selvhjulpen. UNMOP ble selvstendig misjon 1 februar 1996, og rapporterte nå direkte til FN hovedkvarteret i New York. På grunn av sin størrelse og at UNMIBH lå så nært, (Mostar og Sarajevo), fikk man administrativ og forsyningsmessig hjelp derfra. UNMOP ble historie 15 desember 2002 etter Sikkerhetrådets resulusjon 1437/2002.

MANDAT

UNMOP ble etablert 1 februar 1996 i henhold til Sikkerhetsrådets resolusjon 1038/1996, og skulle observere og rapportere demilitariseringen av gitte områder i Kroatia og Montenegro. Det skulle holdes regulære møter med lokale myndigheter for på den måten å redusere spenningsnivået, øke sikkerheten og forbedre forståelsen mellom partene. OPERASJONSOMRÅDET

UNMOPs ansvarsområde strakk seg fra spissen av Prevlakahalvøyen og opp til grensepunktet mellom Kroatia, FYR - Former Yugoslavian Republic (Montenegro) og Bosnia/Herzegovina. Området var delt inn i en FN kontrollert sone UNCZ, også kalt blå sone, og en demilitarisert sone DMZ, også kalt gul sone. Imidlertid var begge lands myndigheter uenige om hvor sonegrensene gikk. Dette resulterte i at det på begge sider ble utplassert politistyrker innenfor UNCZ. Noe som ikke var tillatt i henhold til mandatet. Partene var også uenige om nøyaktigheten av DMZ.

VETERAN

ORGANISERINGEN AV MISJONEN

UNMOP var oppbygd slik at man rullerte observatørene gjennom hele året. Jeg kom ned i juli 1999 med fly til Dubrovnik flyplass Cilipi og ble hentet ned til UNMOP HQ i Cavtat. Cavtat er en rolig, idyllisk liten by ca 16 km langs vei, sørøst for Dubrovnik. Misjonen bestod av 27 militære observatører fra 26 nasjoner. CMO Chief Military Observer – ledet en liten stab i HQ + to sivilansatte fra UN. Ved ankomst misjonen måtte gjennom papirmølla og engelsk test i HQ Cavtat. Deretter bar det til Sarajevo for IDkort og kjøretest for UN-sertifikat. Observatørene bodde privat i leide hybler/leiligheter i Cavtat og ble som regel arvet etter den man overtok for. Den operative delen av misjonen utenom HQ i Cavtat besto av Team Prevlaka, Team Gruda og et liason team i Herceg Novi i Montenegro. Team Prevlaka og Team Gruda byttet hver uke lokalisasjon seg i mellom. OPERATIV TJENESTE.

Team Gruda hadde patruljer av vei-

akser og kontroll av posisjonene til politistyrkene utplassert i DMZ. Dette var både korte og lange marsjer opp i fjellene til disse posisjonene. Mandatet var å kontrollere antall personer og at de kun hadde håndvåpen (small arms). Vi ble godt mottatt hos disse og det var sjelden noe problem med å gjennomføre kontrollen. Team Prevlaka på Prevlakahalvøya bodde i et gammelt tidligere militært anlegg som lå på øya. En murbygning i dårlig forfatning og dårlig hygiene. Rotter, slanger og diverse krypdyr. Med en enkel feltseng og en skumgummimadrass gikk det greit. De daglige oppdrag bestod i å sitte i tårnet med kikkert og registrere all skipstrafikk inn/ut av Kotor Bay, Montenegro. Montenegro som del av Serbia, var Serbias eneste tilgang til Middelhavet. Det var liten aktivitet, slik at det ble lange timer i tårnet. Team Prevlaka hadde også tildelt oppdrag å kontrollere veiaksen til grensen mellom Kroatia og Montenegro. Grensen var ikke åpen hele døgnet. På de timene i døgnet

MARS 2021

grensen var åpen, satt det to observatører i bil og noterte alle bilnummer og antall personell. Det var lange timer. Prevlakahalvøya var et yndet besøksmål for gjester til misjonen. Det var både generaler og politikere, som f.eks Carl Bildt fra Sverige.

Fakta UNMOP UNMOP, formelt United Nations Mission of Observers in Prevlaka, var en fredsbevarende FN-styrke opprettet 1. februar 1996 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 1038. Styrken overvåket demilitariseringen av Prevlakahalvøyen i Kroatia på grensen til Montenegro i Den føderale republikken Jugoslavia. Halvøyen er strategisk beliggende ved innløpet til Kotorbukten, der Jugoslavia hadde sin viktigste orlogsbase. Overvåkningsoppgaven ble overtatt fra UNCRO. UNMOP var i virksomhet til 15. desember 2002, da Kroatia overtok full kontroll av området.

Stig Baadstø Nilsen:

Opplevelser fra tiden i UNMOP – Jeg var fire måneder som observatør i Team Prevlaka, fire måneder som Team Leader Prevlaka og de siste fire månedene som logistikkoffiser i HQ. – UNMOP-misjonen var en fredelig misjon. På fritiden i Cavtat, fikk man følelsen av å være i syden. Man tok av seg uniformen og gikk ned på havneområder med små restauranter på rekke og rad. Turistene var begynt å vende tilbake etter krigen. Det ble inngått en uformell muntlig avtale mellom ordføreren og UNMOP om at vi ikke skulle være kledd i uniform når vi beveget oss i turistområdet. Dette i den den hensikt å ikke skape frykt blant turistene med for mye militær tilstedeværelse. UNMOP var ikke en familiemisjon, men det ble oppmuntret til å ha med familien hvis det passet. Det var mye besøk av familier, spesielt i sommerhalvåret. Noen bodde der i flere

måneder. – Jeg ble kjent med mye folk på våre utallige patruljer. Husker godt en lokal fisker som fisket med stor landnot. Vi brukte å kjøpe fisk av han, som vi stekte i olje på panne. Denne fiskeren hadde hørt om Helly Hansen regnklær fra Norge for fiskere. Neste gang jeg skulle hjem, fikk jeg i oppdrag å kjøpe fullt HH regnhyre av beste kvalitet. Det ble gjort og overlevert da jeg kom tilbake. Stor stas.

Innkjørselen til Prevlaka-halvøya var smal og stengt med gjerde og port. Det medførte at dyrelivet med litt større dyr ble stengt inne. Vi hadde bl.a ville fasaner, villsvin og tre ville kuer som ingen visste hvor kom fra. Hunden på Prevlaka var også opprinnelig en villhund, med var tam og var kompis med alle observatørene. Han bodde sammen med oss og fikk mat. Høydepunktet for han var å få sitte bakpå planet på Toyota Pick-up

VETERAN

når vi kjørte patrulje. Etter det ble mørkt og villsvinene flyttet ungeflokken sin, hoppet han av bilen, fanget den bakerste og spiste den opp. TIL OVERS

– I forbindelse med nedleggelser av andre misjoner på Balkan, ble det utstyr til overs. En dag fikk jeg forespørsel om jeg ønsket få disponere en militærregistrert norsk sivil personbil. En rød Peugeot 406. Den gav meg en frihet på off-duty til å komme meg rundt i området. Kjørte mange mil med den. Norske militære bilskilt kunne by på en utfordring ved grensepassering til Montenegro og Bosnia, men med diplomatstatus som observatør gikk det bra.

LOGISTIKKOFFISER

– Etter en periode på 4 måneder som Team Leader Prevlaka ble jeg beordret til staben i HQ som logistikoffiser (G4). Fordi misjonen var så pass liten og at UNMIBH (United Nations Mission in Bosnia and Herzegovina) lå så nært, fikk vi administrativ og forsyningsmessig hjelp fra Mostar og Sarajevo. I rollen som logistikkoffiser ble det utallige turer til Mostar og Sarajevo. Mye tid ble brukt på å følge vedlikeholdsplanene på kjøretøyene og det måtte skje i Mostar. Kjøring fram og tilbake flere ganger i uken. Det gav meg en fantastisk mulighet å oppleve området fra kyst til fjell og innland. Ennå med mange sår etter krigen, men allikevel et fantastisk område.

MARS 2021

Fakta Stig Baadstø Nilsen UNMOP 1999-2000 Fra Mosjøen på Helgeland Pensjonert fra offiser fra forsvaret i 2017 Spiller i bandet Drunken Sailors Daglig leder i Straum Media AS UNIFIL kont XXXIV/XXXV: Pos.sjef/ Tr.sjef UNPREDEP 1996/97. NK/Kpsjef SCANCOY UNMOC Finland: Observatørkurs UNPREDEP1998/99 : Observatør UNMOP 1999/2000: Observatør ISAF Afghanistan 2003:

Borgny Tjelle ny rådgiver i NVIO Formålet for meg som rådgiver innen psykisk helse, er å bidra innen kompetanseheving av ameratstøtte og å bidra til at NVIO blir et ressurssenter for de kommunale tjenestene og bidra med Kompetanseheving av tjenesteapparatet innen rammen av de ordinære kompetanseheving tiltakene som kommunene allerede har.

et blir viktig å bruke dere veteraner som innledere på enkelte kurs og seminarer. Det er viktig at de sivile og de kommunale tjenestene får en forståelse om veteraner og hvilke erfaringer og kompetanse de besitter. Jeg kommer jo fra Oslo kommune så jeg vil også fremsnakke Veterantelefonen som er Oslo kommunes krise- og rådgivningstelefon for veteraner som kan brukes og er en viktig los for hjelp videre i det kommunale systemet. Min oppgave i NVIO blir å følge opp Veterankontaktene i kommunene. Formålet er å være et «ressurssenter» for det kommunale tjenesteapparatet i møtet med veteraner. Veterankontaktens oppgaver er:

• gi råd og veiledning til det kommunale tjenesteapparatet i veteranspørsmål • formidle kontakt og være en veiviser til Forsvarets tilbud til veteraner • formidle kontakt med NAV/Stat sine veterankontakter I tillegg vil veterankontakten kunne være en rådgiver for veteranorganisasjonene i møtet med det kommunale tjenesteapparatet. Det er laget en samarbeidsavtale mellom NVIO og Oslo kommune Helseetaten, dette kan vi videreføre til alle andre kommuner. Videre blir det viktig å følge opp veteranplanene i kommunen og hvordan NVIO ønsker at planene skal bli brukt, slik at de ikke bare blir noe som blir liggende i skuffen. Fra Stortingsmelding nr.15 «Også vi når det blir krevet», kan vi lese at det er behov for økt forskning om hvordan tjeneste i internasjonale operasjoner påvirker familielivet. Hvordan familien opplever utenlandstjenesten, og hvordan de opplever utvikling og livsmestring over tid. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har fått i oppgave å forske på dette temaet. Prosjektet heter «Veteraners familier: Psykisk helse og hverdagsliv etter

Ny medarbeider i Nvio, Borgny Tjelle.

utenlandsoperasjoner». De har ferdigstilt spørreskjemaene og de kvalitative intervjuguidene, og ønsker nå generelle innspill fra de ulike instansene og organisasjonen i feltet. NVIO har blitt spurt om å delta i en referansegruppe for prosjektet der undertegnede vil sitte. Det blir spennende. Jeg kommer fra psykisk helse og vil selvfølgelig følge opp dette videre. Dette er et tema jeg ikke bare synes er aktuelt, men også veldig viktig. Hva innebærer det å ha en god psykisk helse og hvordan vedlikeholde/ta vare på den gode helsen, på lik linje som vi vedlikeholder god fysisk helse. I dette nummeret starter jeg en liten artikkelsamling med temaer om følelser og først ut er ensomhet.

MARS 2021

VETERAN

Pandemien har gjort at mange føler på den sosiale nedstigningen og ensomhet som følger av den. I følge SSB-tall fra 2017, er 16 prosent av nordmenn over 16 år plaget av ensomhet. I september 2020 var det 23 prosent som sa de følte på “ensomhet,” og i mai i år sa 27 prosent av befolkningen at de var mer ensomme nå som pandemien hadde vart en stund (FHI), skriver Borgny Tjelle i denne kronikken.

Det er i einsemd ein blir til

efinisjon på ensomhet: Ensomhet er altså en opplevelse av en tilBorgny stand. En følelse av å være alene, å være uten Tjelle kontakt med andre, en følelse av ikke å bli sett, eller speilet. Mange vil oppleve denne følelsen like sterkt om de er sammen med andre. (Lunde 2019). Ensomhet rammer de aller fleste og mange av oss har vel kjent litt på at vi ikke får være så sosiale som vi pleier. Disse endringene er for mange psykisk belastende. De rutinene vi har, blir lett endret når vi ikke kan møte folk, dra ut, få besøk, gå på konserter eller gå ut å spise. Den sosiale nedstengingen gjør at mange kjenner på en ensomhetsfølelse. Det er sårbart å være ensom, mennesker klarer seg ikke uten fellesskapet. Behovet for tilknytning og sosial tilhørighet gjør at vi automatisk trekkes mot andre mennesker som vil oss vel. Derfor gjør det også vondt, helt umiddelbart, når vi opplever sosial avvisning eller konflikter, sier lykkeforsker ved NHH Hallgeir Sjåstad. Som Nyquist skriver i sitt dikt, kan

man under «lockdown» føle at man må «brøle» ut. Ensomheten får større plass når hele samfunnet er i denne tilstanden. Vi kan ikke lenger bare åpne døren og «lufte» ensomheten. Vi mennesker har ofte vansker med å avgjøre om man opplever ensomhet, eller om det omhandler noe annet. Dette også som en følge av at det er kulturelt bestemt gjennom normer

Ensomhet Ensomhet, sier du. Det er greit med litt ensomhet bare det ikke blir for mye. Da åpner jeg døren og roper ut i natten: kom inn Kom inn - her er ensomhet nok for to! Ja for fire! Og På riktig ille dager brøler jeg: her er ensomhet nok For et helt orkester! (Nyquist, 1979, s.75)

hvilke situasjoner som kan få oss til å karakterisere følelsen ensomhet er. Vi er ikke attraktive når vi er ensomme, og det ønsker vi jo å være, og vi fokuserer kanskje mest på den negative følelsen når vi er i “«lockdown». Det er forskjell på ensomhet, den gode

ensomheten som du utforsker og oppsøker selv, og den dårlige som kommer som en følge av mangel på tilknytning, (ettersom mennesker er sosiale har vi et behov for å delta i et meningsfylt fellesskap for å unngå ensomhet). Men vi vet at i mangel eller savn av en intim relasjon eller en man føler seg nær tilknyttet til, oppstår også ensomhet. Selv om man kan ha mange bekjente og inngå i et fellesskap. Dette er forskjellen på alenehet og ensomhet - ensomhet kan oppstå i fellesskap. Savnet og lengselen etter andre vil gjøre seg gjeldende. Ensomhet i seg selv behøver ikke å være destruktiv. Søken etter kontakt er grunnleggende for mennesker, ettersom kontakt er en fundamental grunnstein hos oss. Ensomhet er en

universell følelse, som en følge at mennesket er et sosialt vesen. Vi har behov for å være en del av et felleskap. Som Vesaas sier: Vi står på våre nes lengst ut i havet uten å kunne se hverandre, men vi blir sterke. (Vesaas, 1971, s. 309). Hva er det i meg som bidrar til å gjøre meg sterk? Hvordan tar jeg vare på god psykiske helse? Hva gjør jeg for meg selv, som gjør meg glad og fornøyd? Er jeg god til å pleie meg selv? Hvordan tar jeg vare på de gode minnene og de gode øyeblikkene? Knut Halvorsen vektlegger at det er i dialog og samspill med andre mennesker at vi blir kjent med verden og oss selv. I møte med medmennesker får vi erfaringer om hvem vi er, og i relasjoner til andre lærer vi også å kjenne oss selv. Ensomhet er en tilstand som forekommer når dette behovet for tilknytning ikke er tilfredsstilt. I det norske språket finnes det ikke et

ord for den gode ensomheten – den frivillige ensomheten – som kanskje er den tilstanden eller følelsen Jens i villmarka søker? I det engelske språket skiller de mellom «solitude» (den gode ensomheten) og “lonelinesse”(den dårlige ensomheten). Dette gjør vi jo ikke på norsk. Noe som kan gjøre at den gode ensomheten forsvinner og mister fokus, men også at dette er en nyanse vi mangler i språket. Det kan gå under tilhørighet eller flytsone, som også er aspekter ved den gode ensomheten. Tilhørighet er ikke det samme som å være ensom. Vi lever i et samfunn der toleranse for mangfold og annerledeshet har blitt større på mange områder, men vi skammer oss fortsatt

VETERAN

MARS 2021

I møte med medmennesker får vi erfaringer om hvem vi er, og i relasjoner til andre lærer vi også å kjenne oss selv.

over å være ensomme? Det synes jeg vi må gjøre noe med. Dette får vi jo ikke gjort nå, når vi ikke kan være sosiale. Filosof Lars Fr. H. Svendsen mener at

en person som har valgt å være for seg selv ikke kan kalles ensom, da dette heller er en god ensomhet. Den gode ensomheten er en selvpåført ensomhet. Vi har gjennom den sosiale nedstengingen fått mulighet til å oppsøke den gode ensomheten – vi trenger ikke la den dårlige ta plass – men heller oppholde/underholde oss selv med hobbyer og aktiviteter vi liker. Tilstanden er dermed en form for alenehet, der man er frikoblet fra andre mennesker og man fritt kan velge sitt anliggende. Det er iboende i folk en kraft som gjør at man kommer ut av ensomheten, og det som tynger. Det er dette Vesaas mener. Dersom vi skal tro på Vesaas, er ikke ensomhet i seg selv farlig. Det er de glidende overgangene som er farlig. Å tillate seg selv å reflektere, kjenne litt etter, og tenke over livet, er noe vi har manglet i samfunnet før nedstengningen. Da gikk alt fort. Vi skulle rekke over alt og følte vi bare stresset rundt. Nå har vi fått tid til å tenke, roe oss ned, og mange har kanskje funnet en ny egenkraftmobilisering som de ikke

visste de hadde, eller fått seg en ny hobby. Hva er bra for meg akkurat nå? Vi vet gjennom forskning at det å ha gode venner, oppleve å bli forstått og være aktiv, kan hindre den dårlige ensomheten. Det finnes alltid håp, selv i de skjøreste nettverk og relasjoner. Det gir mulighet til å reflektere over sin egen plass i tilværelsen, og troen på at man finner sin indre styrke. Som Tarjei Vesaas og overskriften sier det «Det er i einsemd ein blir til.» Hvordan gir vi oss tid og rom til å

reflektere over hvem «er jeg» hva ønsker jeg, og hva vil jeg gjøre med det? I tiden vi nå er inne i, er det nye muligheter til å bli godt kjent med seg selv. Det hjelper også å ungå det som distraherer oss. Noen ganger kan det å møte den vonde ensomheten nettopp være det som skal til for å mobilisere egne krefter og ikke minst få ut god kraft og energi. Det er mulig å gjenskape gode relasjoner, som er ressurser folk trenger. Vi trenger å være mer åpen om hva vi

føler. Være mer åpen og bevisst om vi føler på dårlig ensomhet. Verdensdagen for psykisk helse hadde i fjor temaet «spør mer». Vi skal vise interesse, være

nysgjerrig og bry oss om andre. Men jeg vet det ikke er lett å vite når man skal spørre. Det er jo ikke akkurat lett å se på noen om de ønsker en prat, eller føler seg alene og ensom. Vi trenger helt sikkert mer forskning på området og hvordan det innvirker på vår helse. Så jeg håper noen der ute klarer å se

litt positivt på den sosiale nedstengingen eller den pålagte aleneheten vi er i nå, og kanskje kommer mer styrket ut av den situasjonen vi nå befinner oss i. En trøst kan være at vi er mange som føler det slik akkurat nå, la det være en trøst. Vi må lage gode møteplasser og aktiviteter som åpner for alle. PS. Det er mange mulige veier å gå for

å komme i kontakt med sin egen indre styrke. En av disse veiene er å starte selvhjelpsgrupper, som er noe Anders Aks og jeg har tenkt på en stund (dette kommer jeg tilbake til seinere). Jeg leste også om to gutter i Bergen som hadde laget en app som heter «venn», hvor man kan treffe nye mennesker og gjennom denne komme seg ut av ensomheten. Sist men ikke minst, det kan det være lurt å snakke med noen eller oppsøke hjelp. Det er ihvertfall ingen skam.

Overflate transit.

Glenn Steffan Olsen som kvartermester i 1997.

Fartøy i periskopet er et fransk alliert skip med navn Monge. Bildet er tatt i Middelhavet.

Medaljen for Operation Active Endeavour og ubåt "gullvingen".

Etter en fin markering på ubåtkaien høsten 2004 satte KNM Ula kursen fra Haakonsvern orlogsstasjon (HOS) i Bergen mot det østlige Middelhavet etter en vellykket og krevende generalmønstring. En generalmønstring innebærer at fartøyet er KTS (klar til strid) som man ville sagt i Hæren.

Operasjon Active Endeavour KNM ULA, høsten 2004 GLENN STEFFAN OLSEN, NESTKOMMANDERENDE KNM ULA 2004.

eilasen til Middelhavet foregikk i dypet og stemningen var stor da vi seilte neddykket gjennom Gibraltar stredet. Denne seilasen var svakt tonesatt av Schneller (Das Boot Soundtrack) gjennom intercom anlegget. Mesteparten av seilasen, samt ope-

rasjonen, foregikk i farvann med store dybder slik at NATOs tradisjonelle redningskonsept ikke ville fungert, men det satt ingen stopper for motivasjonen. Besetningen var som alltid motiverte og godt forberedt på å løse oppdraget som innebar skjult

patruljering og informasjonsinnhenting i det gitte operasjonsområdet. Etter ett kort opphold på en alliert

base i det østlige Middelhavet ble det satt krigsvakter og kursen ble satt til operasjonsområdet hvor vi i første omgang opererte i skjul i fire uker. Utallige kontakter ble på nært hold analysert, observert og fotografert under streng periskop eksersis (kun korte strengt tidsbegrensede eksponeringer av sensorutrustning som for eksempel periskop). Etter seks timer i på vakt og periskop eksersis var det alltid godt å la lårmuskulaturen få hvile i seks timer samt gjøre seg klar til en ny økt. Det ble gjort utallige

klassifiseringer samt interessante sensor observasjoner som ble meldt videre til hovedkvarteret. Etter å ha tjenestegjort om bord på alle norske ubåter som per dags dato er i tjeneste, kan jeg si at samholdet på samtlige av ubåtene var unikt og avgjørende for de gode resultatene under oppdrag både i norsk, internasjonalt og utenlandske farvann. Sjøforsvarets ubåter skal i en krigs-

situasjon sørge for å oppholde og forsinke eventuelle angripere. Ubåtens manøvreringsfrihet, evne til å operere skjult gjør dem også til en viktig bidragsyter under operasjoner som krever informasjonsinnhenting.

CBRN er ikke borte – CBRN blir ikke borte Krav til å forstå hva som er CBRN-trusler, og til å kunne beskytte seg selv og oppdraget blir ikke borte. Sånn om noen skulle tro eller håpe det. Det er mange fagområder som skal læres og ivaretas. CBRN er ett av de. Og dette blir ikke borte. CBRN er like relevant i dag som det var under den kalde krigen, men på en litt annen måte.

AV MAJOR ANN HELEN DYBWAD, STABSOFFISER J4, FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER

BRN-materiell skal forvaltes og brukes korrekt. Retningsgivende dokumenter og fagplaner må oppdateres og utvikles. Vi skal være en troverdig partner for våre allierte. Vi skal bidra i internasjonale operasjoner med relevante kapasiteter. Vi skal bidra til Totalforsvarets suksess ved å forsvare Norge.

VETERAN

MARS 2021

Rensemiddel for kjemisk forurensning.

En CBRN soldat tilhørende Ingeniørbataljonen i Brigade Nord holder en CAM.

Fra den kalde krigen og frem til i dag har kunnskap, behov og krav rundt ABC og CBRN gått i ring. Fra klare trusler, til nedrustning og fredshåp, til dagens udefinerbare aktører med ulogiske og uklare intensjoner som fører striden på en ny måte. Vi møter ikke CBRN-trusselen kun under operasjoner. Sivile industrikjemikalier og radioaktive kilder vil påvirke sivilsamfunnet og militære styrker med like store konsekvenser. CBRNmidler rammer tilfeldig, udiskriminerende og hensynsløst. Det gjøre de uan-

sett om de er resultat av en villet handling, eller om det er et uhell. Da er vi heldige i Forsvaret, som har trening, beskyttende materiell, rutiner, systemer og god kommunikasjon både med sivile myndigheter og allierte forsterkninger. Behovet for at den enkelte soldat har en god forståelse for hvilke trusler man kan møte, er definert av behovet for optimal fungerende soldater som kan tenke selv, handle selv og følge sjefens intensjon – også når kommunikasjonslinjer er brutt. Soldaten må ha en god grunnutdanning, med tetthetskontroll av vernemaske, med vernedrakt, med personlig rens, og med forståelse for varsling og rapportering av CBRN-hendelser. Er dette virkelig relevant? Er dette viktig nok i forhold til alle andre ting vi må bruke tid i soldatutdanningen? Det er med CBRN som med alle

andre funksjonsområder; dersom man ikke har kunnskap om det så er det fort gjort å ignorere, eller trippe stille forbi. Ikke fordi vi nødvendigvis ønsker det, men fordi kravene er så

omfattende, og tiden er så kort. CBRN, som er denne husforsikringen du skulle ønske du hadde når huset brenner, er ikke så viktig når det ikke brenner. Men, det er for sent å skaffe den når uhellet er ute. Kravene innenfor CBRN som fag-

område er i NATO omfattende. Et hovedkvarter skal ha personell med primærfunksjon CBRN. Et hovedkvarter skal være i stand til å ivareta CBRN i planlegging, kunne utføre varsling og rapportering, og kunne ivareta egenbeskyttelse og kunne fungere selv i et CBRN-utsatt miljø. Vi må derfor ha personell med CBRNkunnskap. Dersom dette ikke fungerer, så fyller vi ikke NATOs krav som en pålitelig alliert. Dersom Forsvaret ikke har en god varslingsog rapporteringsorganisasjon under seg, så dekker vi ikke egne krav eller andres forventning. Alt militært personell skal ha fått

grunnopplæring i CBRN-vern. Dette betyr at man har lært påkledning og avkledning av vernedrakt, noe som P

,, MARS 2021

VETERAN

–Selv om vi kan anta at en CBRN-hendelse i hovedsak vil være en unntakshendelse, så er det tidskritisk å reagere raskt og korrekt for å redusere effekten av en slik hendelse

underbygger vår kompetanse innen smittevern. Dette kan bli relevant dersom Norge i fremtiden får italienske tilstander med massedød på grunn av covid-19. Forsvaret må kanskje støtte med transport av smittelik, eller med rensestasjoner for både ambulanser og likbiler. Dette kan bety at militært personell trenger sin kunnskap om egenbeskyttelse, materiellkunnskap og om smittevern og rens, for å yte bistand til det sivile samfunn. Det betyr at vi trenger vår grunnkunnskap for å beskytte både vår sivile og militære familie. QQ

Selv om vi kan anta at en CBRN-

hendelse i hovedsak vil være en unntakshendelse, så er det tidskritisk å reagere raskt og korrekt for å redusere effekten av en slik hendelse. Dette fordrer kunnskap og forståelse, og en

Fakta CBRNE CBRNE er en fellesbetegnelse for kjemiske (C), biologiske (B), og radioaktive (R) stoffer, sammen med nukleært materiale. Disse kan forårsake tap av liv og/eller skade på helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser ved naturskapte hendelser, ulykker eller tilsiktede handlinger, herunder terror. Som veteran har du kanskje allerede erfaring med hvordan du skal håndtere slikt materiell eller slike hendelser. For andre i samfunnet og sivile aktører kan man finne mye informasjon på sidene til direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; dsb.no. De har også en kampanje om beredskap i hjemmet.

Ann Helen Dybwad er veteran med erfaring fra en rekke misjoner, og har aktivt støttet veteransaken i mange år. Hun har en mastergrad fra International Policy Studies, Monterey Institute of International Studies, I USA hvor hun også ble utvalgt til et internship i The Organization for the Prohibition of Chemical Weapons i Nederland. Dybwad er i dag stabsoffiser CBRN i Forsvarets operative hovedkvarter.

evne til å varsle og rapportere videre. Rutiner og prosedyrer er standardisert, slik at vi sammen med allierte har lik minimumsforståelse og handlingsmønster. NATO-dokument som Norge har ratifisert og implementert har omfattende krav til utdanning og kunnskap hos den enkelte soldat, befal og offiser. Vi har i liten grad lagt inn forbehold om hva vi ikke gjør i henhold til standardene. En CBRNhendelse på norsk jord vil ikke bare berøre Forsvaret. Den vil kanskje ikke berøre Forsvaret i det hele tatt, men kun det sivile samfunn. Forsvaret må derfor ikke ses på som en enkeltaktør innenfor CBRN. Det er sivile

myndigheter som er ansvarlig for håndtering av slike hendelser, med mindre man er i en fase og situasjon hvor militære myndigheter har overtatt ansvar for området. Når vi planlegger må vi hele tiden ha de sivile myndigheters rolle og ansvar i mente, og ikke ta eller ta på oss oppgaver vi ikke eier. Dersom det ikke er krig så er det sivile myndigheter som styrer. Da er Forsvarets ressurser til støtte. For Forsvarets CBRN-ressurser betyr dette at vi må til enhver tid vite hva vi kan, hva vi har av materiell, og vite tilgjengelighet på personell, innenfor de relevante beredskapstider og systemer. Dersom vi har få CBRN-spesialister, og disse er en strategisk ressurs, så kan ikke alle reise ut av landet samtidig på en øvelse, dersom de ikke kan rekke

Norske soldater gjennomføre rens av kjøretøy under øvelse Iron Wolf i Litauen hvor de norske soldatene er en del av NATO Enhanced Forward Presence.

tilbake innen gitte tidskrav. Dersom vi har behov for faglig støtte på stabsnivå, så fordrer dette at personellet er tilgjengelig med rett kompetanse, og ikke dobbelt-hattes og trippel-taskes. Vi bygger kompetanse over tid, for

våre soldater og befal, for avdelinger og staber, sammen med sivile aktører og i Forsvaret som helhet. Vi må ikke glemme disse kravene vi har på oss, innenfor CBRN som styrkebeskyttelse. Om vi velger bort kunnskaper nederst i utdanningskjeden så er det nesten umulig å bygge videre kompetanse med godt utfall. Dersom grunnsteinen mangler, vil påbygninger bli ustabile

og mangle helhetlig innsikt og forståelse. Å ha kunnskap om CBRN sier noe om jeg gjør jobben min som soldat og offiser, eller ikke. Dersom jeg ikke tar med CBRN-vurderinger i planlegging, så gjør jeg ikke jobben min. Dersom jeg ikke er i stand til å beskytte meg selv eller mitt personell, så gjør jeg ikke jobben min. Dersom jeg ikke klarer å varsle og rapportere en CBRN-hendelse, så gjør jeg ikke jobben min. Dersom jeg ikke klarer å fullføre oppdraget fordi jeg kommer for dårlig trent eller utrustet, og med for dårlig kunnskap innen CBRN, så gjør jeg ikke jobben min. Jeg trenger

ikke være verdensmester i CBRN. Men jeg må kunne noe. Du også.

Spørsmål:

Hvordan tar du som veteran med deg kunnskap og kompetanse om dette med deg ut i det sivile? Det vil vi gjerne høre mer om, send epost til siri@nvio.no.

Medaljeoverrekkelse

Anerkjennelse – fordi våre veteraner fortjener det I mange år har det vært stort fokus på å lage gode ordninger for anerkjennelse og ivaretakelse av våre veteraner, sist i regjeringens veteranmelding fra oktober 2020.

er står det at for å sikre ivaretakelse av veteraner er det etablert gode systemer for forebygging av skader, ivaretakelse av soldatene og familiene, og ordning for kompensasjon og erstatning. Det skal i tillegg forskes mer på psykisk helse hos veteraner, og det foreslås å etablere en klageordning for psykiske saker. Ordet anerkjennelse brukes flittig i overskrifter, men ved nærmere ettersyn ser en at teksten i stor grad handler om ivaretakelse av veteraner. Det får meg til å reflektere over sammenhengen mellom ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner. Psykologene Erik Falkum, Karsten Hytten og Bengt Olavesen, publiserte i 2011 en artikkel der de retter oppmerksomheten mot anerkjennelsens betydning for vår mentale helse. De

skiller mellom rettslig anerkjennelse, anerkjennelse i nære relasjoner og sosial verdsetting.

Patricia B. Flakstad

Å ha en rettslig

anerkjennelse fra nasjonalt politisk nivå, slik veteranmeldingen fra oktober 2020 er, kan gi veteraner en sterk følelse av å ha utført et viktig arbeid for nasjonen med eget liv som innsats. Men hva betyr dette hvis en ikke også mottar anerkjennelse fra nære relasjoner og verdsettes sosialt? Hva betyr fine politiske festtaler og medaljer i skrivebordsskuffen hvis en er ensom og alene uten forståelse fra egen familie og egne venner? Og sågar kanskje uten familie og venner … Forsker og tidligere stabsprest i

Forsvaret, Paul Otto Brunstad, skrev i 2003 boken «Seierens melankoli». Melankolien kan lett refereres til soldater som returnerer fra internasjonale operasjoner og forventer å føle lykke for gjennomført oppdrag. Etter hjemkomsten føles i stedet en smertende tomhet og mangel på glede og seiersfølelse. Hvorfor har vedkommende det så vondt når forventningen

er å være stolt, føle seg sett og å ha det godt med seg selv? Hvorfor er alle forventningene snudd på hodet? Jeg mener at anerkjennelse i nære

relasjoner og sosial verdsetting er like viktig som rettslig anerkjennelse da de er komplementære, og således en del av helheten for å kunne gi veteraner den totale anerkjennelse de fortjener og har behov for. Det vil være en umulig oppgave for

politisk nivå å ivareta veteraner innen alle tre typer anerkjennelse. NVIO har derfor en viktig og udiskutabel samfunnsrolle med å bidra til at veteraner også mottar anerkjennelse fra nære relasjoner og verdsettes sosialt. For en veteran kan en annen veteran være den beste nære relasjonen, og vennskapet like viktig for anerkjennelse som for trygghet, og for å klare å mestre egen hverdag. NVIOs store styrke er vårt nettverk av

lokalavdelinger, noe som gir de beste forutsetninger og muligheter til å bidra i det viktige arbeidet med å gi våre veteraner en fullverdig og helhetlig anerkjennelse for deres innsats i internasjonale operasjoner. Dette fordi våre veteraner fortjener det.

VETERAN

MARS 2021

Var din lokalforening med på digitalt møte med generalsekretæren? På ekstraordinært landsmøte i november i fjor sa jeg at jeg kom til å innkalle lokalforeningene til digitale møter.

til å avvente til ting har roet seg. Uansett, det er mange gode initiativ ute i lokalforeningene og det skal vi fortsette med, og jeg ba alle være klar til å iverksette så snart mulighetene byr seg. Jeg tror de fleste av oss er klar for å møte litt flere mennesker igjen.

runnen til mitt ønske om å gjøre dette er at jeg ønsker å lære organisasjonen bedre å kjenne, i tillegg til å få tilbakemelding fra lokalforeningene om samarbeidet med sekretariatet. Skal NVIO fremstå som en enhetlig organisasjon er det viktig at vi alle lærer hverandre å kjenne og at vi har jevnlig kontakt. Digitale møter kan ikke erstatte fysiske møter, men er et godt supplement. Så snart pandemien letter kommer jeg til å gjennomføre besøk ut i organisasjonen, men med så mange avdelinger kommer det til å ta noen tid. GITT BÅDE RIS OG ROS

I tidsrommet 25 januar-11 februar gjennomførte jeg åtte møter med et varierende antall foreninger til stede. Jeg begynte i nordøst og gikk kysten rundt, og hadde med meg presidenten og visepresidenten. Enkelte lokalforeninger hadde store deler av styret til stede og jeg vil si at stemningen var god selv om det ble gitt både ros og ris. Det var samtaler med stor takhøyde, med respekt og verdighet. Vi snakket om det meste, men jeg gå alltid en innledning med mine tanker og ideer så langt. Synlighet er det jeg har satt som en av de største utfordringene å jobbe med. Synlighet på den politiske arenaen i de saker som blir tatt opp her, og synlighet overfor både eksisterende medlemmer, men også for potensielle medlemmer. Videre har vi noen utfordringer i forhold til å fremstå som én organisasjon. Vi må evne å fremstå tydeligere og at vi alle jobber for de samme målene. Det er drag-

FLERE KURS

ninger i mange retninger og der må vi som organisasjon finne et felles avfarende punkt mot et felles mål. Som felles plattform i denne prosessen ligger vedtektene og de vedtak som er fattet at landsmøtet, og disse må etterleves slik at det er de demokratiske prosessene som styrer NVIO. POSITIVE SAKER

Et tema som ble tatt opp av flere er måten vi ikke evner å fortelle om de positive sakene som skjer i NVIO. Jeg la også merke til at den positive historien fra 60 år tilbake ikke er fremtredende. Hvis vi ser alt NVIO har fått til siden organisasjonen startet som Norske militære FN-observatørers landsforening 16 november 1960 og fram til i dag har vi mye å ta æren for. Forsvarets veteransenter på Bæreia er på militære hender og er en vesentlig faktor innen veteranarbeid, Forsvaret har en veterantjeneste, reising av veteranmonomenter rundt om i landet, veteranloven og innspill i andre politiske prosesser er bare noen av de sakene NVIO har vært delaktige i. Her kan vi alle bli flinkere til å dra fram de gode historiene og ikke minst å framsnakke hverandre. I år to av pandemien ser vi at det er et varierende nivå på aktiviteter ute i lokalforeningene. Det samme gjelder for gjennomføring av årsmøter. Her er det alle varianter fra digitalt, til fysisk og

Jeg har allerede nevnt årsmøter og disse resulterer ofte i en del endringer i styresammensetting. Dette gjør at nye mennesker overtar og det er ikke alltid like lett å sette seg inn i organisasjonsarbeid og hva dette innebærer. Derfor skal vi lage et styrekurs som vi kan tilby, dette sammen med opplæring i Styreweb som jo er det verktøyet som skal bygge oss organisatorisk sammen. Når frivilligheten sprer om seg må vi passe på å ta vare på de som gjør det lille ekstra. Noen kaller det lederpleie, men det handler om å sette pris på de som gjør det lille ekstra. Så har jeg hatt mange fine diskusjoner om meningen av de ordene vi omgir oss med. Hva betyr anerkjennelse, at veteranen er en ressurs, respekt, samhold, -vi må bli mer konkrete, både innad men ikke minst i forhold til samfunnet vi lever i. De må forstå hva vi mener ellers blir ikke diskusjonene fruktbare. Det blir for mye krysskommunikasjon. Jeg har satt utrolig pris på samtalene med de som dukket opp. Jeg har fått bedre innsikt i NVIO og ser at vi har mange felles løft som må gjøres i tiden fremover. Det er gledelig å se all den energien som legges ned i arbeidet i den enkelte lokalforening, tross pandemien. Dette kan dere være stolte av. Jeg kommer til å fortsette med disse møtene og når bladet kommer ut er jeg kanskje i gang med runde to. Så håper jeg å kunne treffe dere fysisk etter hvert og lære dere enda bedre å kjenne. Inntil da, fortsett det gode arbeidet.

Svein Arthur Kallevik. (Foto: Rebecca Jansen)

Viktig å nå ut med kunnsk Det er viktig å nå ut med god kunnskap om veteraner, deres erfaringer og behov, slik at veteranene blir forstått, får anerkjennelse og blir ivaretatt når de kommer i kontakt med det sivile helsevesen. AV SPESIALRÅDGIVER SVEIN ARTHUR KALLEVIK, RVTS ØST – KOORDINATOR FOR VETERANFELTET

gi kunnskap om veteranfeltet er en av oppgavene til de fem regionale RVTS-ene i landet. RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst) har spisskompetanse på ulike fagområder, også veteraner fra internasjonale operasjoner. Vi underviser, gir råd, gir informasjon. Vi har også den nasjonale koordinatorrol-

len for veteranfeltet opp mot fagmiljøene innen helsevesenet, Bufdir - familievernkontor, NAV, kommuner og Forsvaret. Vi ønsker spesielt å nå ut til fastlegene og spesialisthelsetjenesten med kunnskap og vise hvor de kan søke riktig kompetanse på veteranfeltet. Det er også en prioritert oppgave å nå ut til kommunene med veterankontakter og etableringen av veteranplaner. Pandemien har jo dessverre påvirket mange av de planlagte aktivitetene på veteranfeltet, slik at fysisk undervisning har blitt avlyst og skjøvet frem i tid. Samtidig har vi jobbet iherdig med å lage digitale løsninger generelt på våre fagfelt og spesielt på veteranfeltet. E-LÆRING OM VETERANER

Digital læring gir mulighet til å tilegne seg kunnskap enkelt, og når det passer en selv tidsmessig. Sammen med Horten kommune og Forsvaret har RVTS Øst laget en egen e-læring om

veteraner. Vi ønsker å øke kunnskapen, interessen og gi praktisk informasjon for folk i det sivile som vil komme i kontakt med veteraner i sin jobb. Det kan være veterankontakter i kommunen, fastleger, andre kommunalt ansatte i barnehager, skoler osv, familievernkontor og helsepersonell. Elæringen vil bli lansert om kort tid. Den vil være tilgjengelig for alle med bankId-pålogging via KS Læring. E-læringen har oppgaver, filmer og gode råd – og er delt opp i ulike, separate moduler som gir kunnskap om veteraner, veteraners helsemessige utfordringer, familie og barn, ressurser på veteranfeltet, kommunen i møte med veteraner og stressmestringsappen SMART. Vi som har jobbet med det er glade for et veldig fint og godt samarbeid mellom Horten kommune, Forsvarets veterantjeneste og oss som ressurssenter. VETERANERS PSYKISKE HELSE

I fjor var det planlagt å holde todagers

Vi ønsker spesielt å nå ut til fastlegene og spesialisthelsetjenesten med kunnskap og vise hvor de kan søke riktig kompetanse på veteranfeltet. Svein Arthur Kallevik

VETERAN

MARS 2021

innen veteranfeltet som fastleger, helsepersonell, kommunene og spesialisthelsetjenesten. På disse sidene vil man på en lettfattelig måte lære mer om hva veteraner er, hvilken erfaring de har med seg, mulige utfordringer knyttet til helse, familie og barn – og tips til gode ressurser på veteranfeltet. Våre kurs på de aktuelle områdene på veteranfeltet vil bli knyttet opp til denne siden. I tillegg vurderer vi å digitalisere deler av de undervisningsoppleggene vi allerede har, blant annet vårt kurs for fastleger. NASJONALE OG REGIONALE MØTER

kap om veteraner

Skjermbilde fra en av de nye nettsidene til RVTS Øst om veteraner.

kurs for leger og psykologer om veteraners psykiske helse. Dette måtte dessverre utsettes til høsten 2021, men da settes det til gjengjeld opp to kurs. Formålet med kurset er å gi økt kjennskap til veteraner og deres situasjon, utfordringer for veteraner og deres familier, forbigående psykiske reaksjoner og tilhørende mestringstiltak og psykiske lidelser. Dag to er praktisk rettet for kursdeltakerne med evidensbasert behandlingstiltak, grunnleggende prinsipper for eksponerings-

terapi og konkret utforming av behandlingsplan. Kurset er laget av RVTS Øst og Forsvarets sanitet/ Institutt for militærpsykiatri og stressmestring – i nært samarbeid med erfarne behandlingsmiljø i spesialisthelsetjenesten. NY NETTSIDE OM VETERANER

Vi ønsker at informasjon og kunnskap om veteraner skal være lett tilgjengelig. RVTS Øst lager i vinter en ny nettside om veteraner, beregnet på hjelpere

Det er viktig at fagmiljøene samarbeider godt og jobber mot et felles mål for å kunne hjelpe veteraner på en best mulig måte. RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) har en nasjonal, koordinerende funksjon for fagnettverkene for veteraner. På det overordnende nivå koordineres og videreutvikles samarbeidet på veteranfeltet på nasjonalt nivå. Det er viktig at vi alle trekker i samme retning og har felles prioriteringer. To ganger årlig møtes representanter fra spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet, Forsvaret, Politidirektoratet, NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet, NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), Bufdir (familievernkontorene) og landets fem regionale RVTS-er. RVTS-ene har lokalt regionale nettverk som møtes årlig og skal styrke kompetansen innen lokalt og regionalt veteranarbeid. Her deltar blant annet NVIO, kommunal veterankontakt, Forsvaret, NAV og Bufetat. Utenom de faste nasjonale og regionale møtene er det løpende kontakt, slik at vi er samordnet og bidrar inn til de områdene som er prioritert på veteranfeltet; familie og barn, veterankontakter i kommunen og kunnskap til fastleger, annet helsepersonell og spesialisthelsetjenesten om veteraner.

Norsk personell fra kontingenten NORTAD III, som tjenestegjør i FN-operasjonen MINUSMA i Mali, under oppstilling på Luftforsvarets base Gardermoen. Kontingenten har hatt strenge smittevernstiltak i tiden før avreise. Foto: Onar Digernes Aase/Forsvaret

MARS 2021

gR G A N I S A S J O N

Vi kan ikke redde Libanon Men kanskje vi kan bidra litt i de områdene vi tjenestegjorde som FNsoldater?

AV FRED GALLEFOSS

undt 22 000 nordmenn tjenestegjorde i FNs fredsbevarende styrke UNIFIL mellom 1978 og 1998. En viktig opplevelse og erfaring for mange FN-veteraner. Gjennom årene har bånd blitt knyttet mellom libanesere og nordmenn. Bånd som holdes ved like den dag i dag, både gjennom at nordmenn reiser på ferie til Libanon, og ikke minst gjennom kontakt gjennom sosiale media. Libanon sliter nå. En økonomisk

krise slo inn over landet høsten 2019, og så kom pandemien med Covid-19 på toppen av dette igjen. Libaneserne har ikke staten i ryggen slik vi har i Norge, da det kom en smittebølge på

nyåret 2021 erfarte vi at sykehus og helsevesen er overbelastet, og at selv enkel livreddende hjelp er utilgjengelig. Her kunne man skrive side opp og side ned rundt situasjonen, men oppfordringen må være at du setter deg inn i den vanskelige situasjonen Libanon nå er i. Mange FN-veteraner som har tjenes-

tegjort i Libanon ønsker å hjelpe, og vi har i lengre tid sett på hvordan vi kan organisere hjelp og gi FN-veteranene mulighet til å bidra. Utgangspunktet har vært at vi ikke kan redde Libanon, men kanskje vi kan bidra litt i de områdene hvor vi tjenestegjorde? Gjennom Veterannett ble det i

slutten av januar iverksatt en innsamlingskampanje for å anskaffe oksygenkonsentratorer, dette er maskiner som produserer sin egen oksygen og som kan være avgjørende for pasienter som trenger oksygenbehandling i forbindelse med å være smittet av Covid-19.

Fred Gallefoss

Det ble også anskaffet oximetere som forteller om en person har behov for behandling med oksygen eller ikke. Behandling med oksygen kan også være nødvendig i en rekke andre sammenhenger, og at de forskjellige landsbyene har utstyret tilgjengelig vil bidra til en bedre beredskap og kan være avgjørende for å redde liv. I løpet av en måneds tid ble det

samlet inn rundt kr 125 000,- og norske FN-veteraner har bidratt til at det per i dag er levert ut 18 oksygenkonsentratorer og 36 oximetere til ni «norske landsbyer» i Sør-Libanon. Tilbakemeldingene tilsier at alle maskiner har gått rett til å behandle personer som har behov, ofte minutter etter at maskinen er overlevert til en landsby. Ønsker du å lese mer innsamlingsaksjonen, se videoer fra de som har mottatt maskiner med mer, kan du sjekke veteranbutikken.no, under «blogg».

gR G A N I S A S J O N

MARS 2021

NVIOs podkast om Norges internasjonale oppdrag i utlandet, hvor man for høre de ulike historiene til norske veteraner og deres oppdrag, opplevelser og erfaring. 23 episoder siden august 2018. Vi nærmer oss 8000 lytter og håper å runde 10 000 i år med 12 nye episoder. Du 昀nner oss der du lytter til musikk eller andre podcaster -og nettsiden vår selvsagt.

VETERANPODDEN EPISODE 21 Kristin Lund, UNTSO

EPISODE 6 Steffan Ruyter, ISAF

EPISODE 15 Trine Jørgensen, MINUSMA

EPISODE 7 Kjell Gunnar Nilsen, UNOSOM

EPISODE 19 Håkon Warø, KFOR

EPISODE 10 Marcus Dalland, Siem Pilot

MARS 2021

gR G A N I S A S J O N

Ideskaperne Joumana Haddad Sunde, Tor-Erik Smalberget og Kjell Arne Sunde.

En innovativ måte å verve nye medlemmer på NVIO HAMAR:

På grunn av pandemien måtte NVIO Hamar og omegn, som mange andre lokalforeninger, avlyse sitt årlige veteranjulebord

Over ei vannpipe i Veldre satt veteranene Tor-Erik Smalberget og Kjell Arne Sunde og sistnevntes kone Joumana Haddad Sunde og pønsket på hva de kunne gjøre i stedet for julebord. De ble enige om at de skulle kjøpe kransekaker og levere på døra med en julehilsen til medlemmene. De fortsatte tankepro-

sessen og etter litt vurdering og bearbeiding av ideen i styret bestemt de seg at de skulle kartlegge andre veteraner i kommunene i lokalforeningsområdet som ikke var medlemmer, og fikk etter hvert en navneliste på nærmere 275 personer. De bestemte seg for at de skulle fokusere på disse og se om de

gR G A N I S A S J O N

MARS 2021

Morten Skaug, Løten Skogbygd

kunne lage et rekrutteringsopplegg rundt kransekakene og bestilte 275 kransekaker. POSITIV MOTTAKELSE

Styret delte distriktet mellom seg under utdelingen, og det ble mange mil på hver av styremedlemmene, og mange innrømmer at de selv om de anser seg som lokalkjente på Hedmarken ble det en klar økning av geografiferdighetene. De oppsøkte også et par arbeidsplasser med mange veteraner og la turen innom blant annet Forsvarets personell- og vernepliktssenter og Ilseng fengsel. På Ilseng var det de ansatte

som var i fokus (ansatte, ikke innsatte). Reaksjonene da de banket på dørene med sin julehilsen var uten unntak meget positive og lokalforeningen har fått bortimot tredve nyinnmeldinger. Det ble nok mye kjøring på styret, men de sier at reaksjonene og tilbakemeldingene gjorde at det var verdt strevet. Dette er en innovativ måte å drive rekruttering på, og det finnes mange tilsvarende historier ute blant lokalforeningene på hvordan man både kan og må tenke utradisjonelt for å tiltrekke seg medlemmer. Det er bare fantasien som er begrensningen. Vel blåst, NVIO Hamar og omegn.

Veteran fra Tysklandsbrigaden, Gustav Frislie i Brumunddal, ble veldig glad over kransekaken han fikk.

MARS 2021

gR G A N I S A S J O N

#Turveteraner

Vi kjører i gang et trim- og turprosjekt vi har valgt å kalle #TURVETERANER. Flere medlemmer er aktive, og 昀ere veteraner er ute og går. Noen har også marsjgrupper. Nå håper vi enda 昀ere blir med og kan bli motivert av felleskap, premier og sosial trim. Ta kontakt med din lokalforening for å bli med på tur, både korte og lange teller! Lykke til og god tur!

Periode: mars - -31. Periode:1. 1.mars 31.oktober oktober2021 2021

gR G A N I S A S J O N

MARS 2021

NVIO - EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Fullt navn: .............................................................................. Adresse: ................................................................................. Postnummer/sted: .................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Fødselsdato: .......................................................................... Telefon/mobil: ........................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

E-post: ................................................................................... Tjenestegjorde i: ..................................................................... Ønsker lokalforeningen i: ........................................................ Vervet av medlemsnummer: ...................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Svarsending 00900-407

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Vika 0127 Oslo

MARS 2021

gR G A N I S A S J O N

FORBUNDSSTYRET 2019-2021 President Dag-Magne Lunde Tlf: 917 69 600 daglunde@hotmail.com Visepresident Nils Frode Vindenes Tlf: 922 60 430 nils@vindenes.biz Styremedlemmer: Frank Ove Eriksen Tlf: 916 27 155 frankoveeriksen@gmail.com Einar Ulleberg Tlf: 479 77 060 eulleberg@hotmail.com Philip Lautin Jackson Tlf: 400 53 884 philiplautin@gmail.com

Reidar Bjørn Melhuus Tlf: 932 13 358 reidar.melhuus@gmail.com Randi Alise Rye Tlf: 990 94 945

Vararepresentanter: Lars-Magnus Hallanger Tlf: 932 38 765 Henning Martiniussen Tlf: 482 73 922 Rune Meier Tlf: 934 80 414 Steinar Vikholt Tlf: 402 39 321 steinar.vikholt@gmail.com

Unike medlemsfordeler til NVIOmedlemmer! MER INFORMASJON FINNES PÅ VÅR HJEMMESIDE:

VOLLEN TANNKLINIKK

SANDEFJORD PAINTBALL

Veteranpris på førstegangskonsultasjon: 499 kr (fullpris er 970 kr). 25% på all annen tannbehandling.

15% rabatt

AKSESS & DAYLIGHT 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

EIDSKOG LYS 10% på alt

NORTEL Rimelig mobilabonnement med Telenor-dekning

HOTEL EXPRESS NORGE 50% på medlemskort

RØNNING TRESKI AS 15% rabatt på alle skimodeller

Husk

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

NOBELS FREDSSENTER 25% rabatt, barn under 16 år gratis

STIFTELSEN ARKIVET Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER (JKØ) Rimelig overnatting i Stavern

SHADES OF NORWAY 20% rabatt

FALSTADSENTERET Inngangsbillett til honnør/studentpris.

GULLSPORT Gullsport tilby NVIOs medlemmer 40% rabatt!

BRILLELAND 10% på komplette briller og solbriller

UTSTYRSKONTROLL.NO 15% på ordinære varer

BIKESTUFF Bikestuff.no og gir nå alle medlemmer i NVIO 10%

BEST WESTERN HOTELS Nordisk avtale som gir 15% rabatt på hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske land.

ANDRE TILBUD: • Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana. • Tilbud om scootertur med NVIO Hamar. • Tilbud om laksefiske med NVIO Alta. Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

gR G A N I S A S J O N

MARS 2021

VI ER PÅ WEB OG SOSIALE MEDIER Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram og snap. @norskeveteraner

nvio.no

@norges_veteranforbund

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P. B. 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Bjørn Robert Dahl Mobil: 990 96 913 brdahl@nvio.no Forbundssekretær: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Siri Jørgensen Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no (i permisjon) Leder kameratstøtte: Anders Aks Mobil: 971 34 514 anders.aks@nvio.no Økonomi: Patricia B. Flakstad Mobil: 920 86 701 patricia.flakstad@nvio.no

Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, Mobil: 940 12 200 vibeke.strand@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

Medlemsbutikk nvio.adprofil.no

Sportsøks En praktisk og solid øks som fungerer utmerket til felling av mindre trær og til hugging av småved til bål, peis og ovn. Det relativt korte skaftet gjør øksen lett å bruke. Øksen kommer med lærbeskytter til eggen og gjør den lett å ta med seg. Vekt 0,5 kg, skaft i ask 13 ”, 32, 5 cm. kr.

Slirekniv En super turkniv for friluftsfolk. Bladet er kon- og hulslipt, med høykvalitetsstål og lærslire. Det er en solid kniv med fingerstopp. Skaftet passer godt til mindre hender. Bladlengde 11 cm, total lengde 22 cm.

310,-

kr.

Sammenleggbar sportsbag, 49 liter Sporty design. Stort hovedrom. Avtagbar skulderstropp. Sammenleggbar. Leveres med NVIO logoen på siden av bagen. (H28 L53 D29 cm) kr.

415,-

Bergans hellumsekk, 40 liter Utstyrt med siste generasjon Bergans QuickAdjust™ PRO som betyr mer funksjon, lav vekt og høy bærekomfort. Sekkene har praktisk glidelåsåpning i front, enkelt kompresjonssystem og er klargjort for drikkesystem. En sekk som er en favoritt på alt i fra dagsturer til ekspedisjoner. Volum 40 liter. Leveres trykket med NVIO logo. kr.

Termokrus

kr.

188,-

Stilig termokrus. Dryppsikkert og med praktisk skrulokk.

1950,-

Blåveispins

kr.

45,-

Blåveis pins med butterflynål

Rains ryggsekk Ryggsekk i vannavvisende stoff med matt overflate, lokk og spenne. Justerbare skulderremmer og et rom med glidelås. Innvendig har sekken et hovedrom, en mindre lomme med glidelås samt et pc-rom. 14,3 liter. Leveres uten logo. kr.

545,-

kr.

30,-

NVIO pins Samhold - erfaring - styrke pins

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

Craft Rush jakke

Craft Rush t-skjorte

Craft Rush Wind jacket er en tynn, lettvekts vindjakke laget av vevet funksjonelt materiale, som gir god fukttransport. To lommer med glidelås. Leveres med NVIO logo på brystet.

Funksjonell kortmerket t-skjorte i et lett, materiale med god fukttransport og kjøleeffekt. Meshpanel i armhulene gir ekstra ventilasjon. Leveres med NVIO logo på brystet.

kr.

690,-

kr.

Strikket fleecejakke Behagelig strikket fleecejakke med sidelommer med glidelås. Dame og herre. Børstet innside. Kommer i gråmelert, antrasitt og blåmelert. Leveres med NVIO logo på venstre bryst.

320,-

kr.

560,-

Craft Rush windpants Craft Rush Tights Rush Wind bukse er en lett vindbukse laget av et elastisk vevet funksjonelt stoff, som gir effektiv fukttransport. Buksen har sidelommer og glidelås nederst. kr.

Lett tights laget av et elastisk og funksjonelt stoff som gir effektiv fukttransport og stor bevegelsesfrihet. kr.

410,-

Craft Block Shell jakke Allsidig 3-lags skalljakke med tapede sømmer, innerlomme og frontlommer. Innerlomme med forseglet glidelås. Vannavstøtende glidelås foran og på sidelommer. WP: 7000 MVP: 7000

475,-

kr.

Varene bestilles i vår medlemsbutikk:

nvio.adprofil.no

2335,-

Returadresse: P.B. 1550 Sentrum0015 Oslo

Stiftelsen

Veteranhjelp

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

VETERANER HJELPER VETERANER Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner.

Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302 Vipps kan også benyttes: 25550