Veteran 4-2017 by Veteran

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 1

VETERAN

I MANNS MINNE

MED HUND I FORSVARET

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // SEPTEMBER 2017

NIJMEGENMARSJEN

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 2

VETERAN 4-2017:

FASTE SPALTER

07 Med hund i Forsvaret

04 I manns minne 16

Nr.4-17 ISSN: 1894-1974

35 år etter Erling Robert Ekrheim mistet livet i tjeneste for Norge på et tak i Sør-Libanon, er flere medsoldater kommet tilbake for å hedre hans minne.

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Pain is temporary, glory is forever

20 Veterandagene i Bergen

Mil etter mil med støvler på hard asfalt blir tilbakelagt. Etter hvert kjennes den minste ujevnhet i veien som ren smerte, for eksempel forskjellen mellom asfalten og de hvite stripene i fotgjengerovergangen. Det handler om Njimegenmarsjen…

Redaktør; Hege Kofstad Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 5-2017) kommer ut ca 30. oktober med deadline 6. oktober.

22 Er du ikke i Arendal, er du ikke relevant

Det var kanskje litt færre deltagere enn i fjor, men veteran-dagene i Bergen var minst like innholdsrike som før, for både store og små.

25 Hedersløpet

–Arendalsuka er en fantastisk mulighet til å snakke direkte med små og store om veteraner, anerkjennelse og ressursbruk, sier NVIO-president Dag-Magne Lunde.

Forsidebilde: Angrepsmann fra SPK med hund. Foto: FMS.

Aage Jarle Bergvik fyller 100 år

Lørdag 8. juli fylte den eldste krigsveteranen i Narvik 100 år og fikk samtidig tildelt deltakermedaljen 1940-1945.

32 veteraner i Drammen .

Medaljer til

NVIO Drammen har jobbet hardt for å finne veteraner i drammensområdet som ikke har mottatt sine medaljer.

I 2015 var flere medlemmer i løpegruppa i NVIO avd. Oslo i Washington for å delta på Marine Corps Marathon. Opplevelsen var stor, og nå ønsker de sammen med flere andre samarbeidspartnere, å lage et lignende løp her hjemme, med og for veteraner.

26 Fotball-VM for veteraner

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Opplag: 9.000

For en stund siden fikk Øivind Tangstad en mail fra en dansk veteran med spørsmål om å stille et norsk veteranlag i fotball. Livredderen på Rjukan, og også en del av innsatstyrken Gunnerside, med IntOps erfaring fra både Afghanistan og Mali, tente umiddelbart på ideen.

28 Hedrer veteranene med nynorskpris

28 Kameratstøtte kan hjelpe flere enn veteranene

NT PUNK RØ

2 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Etteretningssjef Morten Haga Lunde er kåret til årets nynorskbruker. Prispengene på 100.000 overrakk han til NVIO og SIOPS.

Knut Østbøll og Trine Dalen orienterer blant annet om NVIOs kameratstøttearbeid på årsmøtet til Nasjonalt støttegruppenettverk (NSN).

34 villmarksgruppa

I skjærgården med

NVIO Oslos villmarksgruppe gjennomførte i sommer en fyrtur til kommandantens bolig på Østre Bolærne utenfor Tønsberg.

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 3

GENERAL SEKRETÆREN thor.lysenstoen@nvio.no

De lange linjer Forbundsstyret samles 5. september for å trekke de lange linjene i NVIO og videreføre den strategiske planen. Det blir en diskusjon om driftsåret 2018 og den forventede tildelingen der, til hva gjør vi etter at «I tjeneste for Norge» Handlingsplanen og Oppfølgingsplanen nå i hovedsak er godt påbegynt og hvor mange punkter er sluttført. Det som fra vårt ståsted har manglet, er tilbakemeldinger fra Forsvarsdepartementet på den Interdepartementale arbeidsgruppen, IDAs arbeid, fortløpende. Tilbakemeldingen fra PricewaterhouseCoopers (PwCs) arbeid med innsamling av tilbakemeldingene på «I tjeneste for Norge» er heller ikke offentliggjort enda. Det er i alle fall klart at skal det bli en videreføring nå av planene må de være konkrete i tid og rom med en helhetlig ivaretagelse, samt at ordet implementert må defineres. Det er også nå indikert at en større andel av den stående landstyrken ikke skal være inne til tjeneste i avdeling og det vil også være mer krevende for å ivareta dem mellom oppdragene. Dialogen med lokalforeningene opp mot NVIOs styre må bli bedre. Når presidenten sender ut en melding til alle lokalforeningene om «hvor trykker skoen?» og under 1/3del svarer, så er det for dårlig. Dette ikke minst opp mot neste års UNIFIL- jubileum, 40 år siden vi dro ut og 20 år siden vi terminerte og den dialogen som er nødvendig for å få til vellykkede arrangementer. Da kreves det at vi går sammen rundt i våre 58 lokalforeninger og de mer samlende sentrale arrangementene. 4000 av våre 7700 medlemmer har tjenestegjort nettopp i UNIFIL. Totalt

snakker vi om 23.000 veteraner som var i UNIFIL på de 20 årene. I nordisk sammenheng har deler av styret vært på The Board of Nordic Veteran Federation (BNVF). Paavo Kiljunen fra PKAF, Finland, overtok som president for Det Nordiske Veteranforbundet de neste to årene etter Britt Brestrup, NVIO. Det nordiske møtet ble gjennomført i Danmark, 21- 23. august på Sjøforsvarets base, Gniben, på Sjællands Odde. Fra møtet blir det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på veteranbegrepet i de nordiske land, og rekrutteringen av unge veteraner. På kameratstøttesiden skal man fortsatt dele «best practice», og avholde et årlig møte innen kameratstøtte, etablere en ordning for mentorer på kursene, og etablere en tydeligere familiestøtteordning. I skrivende stund er de som dro på MC-turen Route 66 samlet i Chicago klare til avmarsj med tunge motorsykler. Av større arrangementer er det nå turen til Vemork og den Nasjonale Veterankonferansen 2017 som gjenstår. Men vi gjennomfører fast veterantreff nesten 50 steder i landet og det er der våre veteraner samles. Husk på og invitere med en veteran! Mvh Thor

SEPTEMBER 2017 // VETERAN 3

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 4

35 år etter Erling Robert Ekrheim mistet livet i tjeneste for Norge på et tak i SørLibanon, er flere medsoldater kommet tilbake for å hedre hans minne.

I MANNS MINNE S

øndag 6. juni 1982 invaderte Israel Libanon med en overveldende militær styrke. I løpet av noen døgn rullet 632 stridsvogner, 891 pansrede personellkjøretøy, 30 selvdrevne bombekastere og en rakettkasterbataljon, gjennom den norske FN-bataljonen i Libanons (Norbatt) område. Ca 100 000 israelske soldater fulgte etter langs fire akser. Norbatt registrerte 200 nedslag av artilleri, bombekastere og raketter i eget område. Bare i Ebel es Saqi, hvor det norske hovedkvarteret lå, et område mindre enn Aker brygge, falt det 59 artillerinedslag i løpet av et døgn. Israelsk kontraild gjorde at det i løpet av 24 timer ble skutt ca 4000 tunge artilleri-

4 VETERAN // SEPTEMBER 2017

granater over Saqi og opp i Bekaadalen. Midt oppe i dette står Erling Robert Ekrheim fra Stavanger. De norske FN-soldatene har en observasjonspost på taket med sandsekker. Herfra kan de se granatene som eksploderer rundt dem, stadig nærmere. Da smeller det. En granat har landet i en bakgård like i nærheten. Splintene knuser alt på sin vei. En av dem treffer Ekrheim i lysken. – Jeg forsøkte å stanse blodet med enkeltmannspakke, men skaden var for stor. Ekrheim døde kort tid etterpå, forteller Kjell Arne Carlsen til F. Han ble selv også truffet av splintene, men ble ikke alvorlig skadet. Carlsen og seks av hans medsoldater dro i juni tilbake til Sør-Libanon for å hedre Erling

Store endringer har skjedd ved 4-2B siden 1982.

Robert Ekrheims minne, 35 år etter han ble drept. Ideen oppstår våren 2016, da det ble det arrangert gjensynstreff på Forsvarets veteransenter på Bæreia for personell som tjenestegjorde i stabskompaniet/NORBATT IX. – NVIOs tidligere forbundssekretær, Svein Bolstad, som selv tjenestegjorde i kompaniet og var tilstede på gjensynstreffet, tok initiativ til å arrangere en tur for personell som på en aller annen måte var involvert i hendelsen. NVIO fikk økonomisk støtte fra Forsvarets veterantjeneste, og da var det bare å sette i gang med gjennomføringen, sier nåværende forbundssekretær Svein-Erik Malmø-Moen.

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 5

Ved minnesmerket over nordmenn som er falt under tjenesten i Sør-Libanon. Fra venstre Kjell Færestrand, Kjell Einar Kvilhaug, Knut Bye-Johnsen, Arne Vågseter, Gunnar Baustad, Åge Øibakken og Kjell Arne Carlsen.

- Det gjorde godt at vi fikk en fin seremoni for å minnes Erling Robert Ekrheim.

Nesten et år senere står de forventningsfulle på Gardermoen. Med seg har de en psykolog fra Forsvarets stressmestringsteam og to journalister fra Forsvarets forum. På kvelden søndag 4.juni blir de møtt av Louis Assi, gruppas eminente guide, sjåfør og vert under besøket. De drar til Ebel Es Saqi, spiser lunsj på Norway House, og gjør seg kjent på gamle trakter. Tirsdagen opprinner. Det er dagen de både ser frem til, som hele turen dreier seg om, og som noen også kanskje er litt spente på. Etter minnestund og kransepålegging ved Ekrheims minneplate i druserlandsbyen, står de på taket hvor han mistet livet. Kjell Arne Carlsen forteller i detalj hva som

skjedde denne dagen for 35 år siden, de andre lytter. - Det gjorde godt at vi fikk en fin seremoni for å minnes Erling Robert Ekrheim. Den gangen følte vi oss maktesløse fordi vi visste at en medsoldat var drept, men telefonlinjen var kuttet og navnet kunne ikke kunngjøres på bataljonens radionett. Det medførte at vi ikke fikk vite navnet før vi hørte på NRKs utenlandssending dagen etter, sier Kjell Einar Kvilhaug, som da var nestfører i vaktlaget. Jeg får en veldig god følelse av dette. Jeg visste ikke at det skulle gjøre så godt å komme tilbake, sier han. 29 år er gått siden han sist var i Sør-Libanon. Minneplate i druserlandsbyen

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 6

Kjell Arne Carlsen orienter om hva som skjedde på taket da Erling Robert Ekrheim falt.

I utgangspunktet var han usikker på om han ville dra, men nå er Knut Bye-Johansen glad for at han er blitt med. - Det var en sterk opplevelse å stå på taket og gå gjennom hva som skjedde i detalj. Det er også viktig at vi vil kunne gi mer informasjon til Erlings etterlatte. For meg var også den positive tilbakemeldingen som jeg fikk fra gutta en sterk opplevelse. Vi har også fått en meget positiv mottakelse fra lokalbefolkningen som kjenner oss igjen etter 35 år, sier han. Selv om han var lagfører i vaktlaget, var han bare 24 år. Ingenting kan helt forberede en ung nordmann på det enorme krigsmaskineriet de nå står midt oppi. -I luften over oss var det en konstant strøm av jagerfly og helikoptre. Fra artilleriet passerte granatene like over hodene våre. Men vi var ikke engstelige for den israelske ilden. Det var svaret fra PLO som skapte frykt og trøbbel for oss. Ganske snart fikk vi beskjed på radio at en norsk soldat hadde mistet livet 6 VETERAN // SEPTEMBER 2017

på en av våre posisjoner. Det føltes som om verden raste sammen. Jeg kom meg ikke bort til eget personell på grunn av beskytningen. Som befal var det en vond følelse å ikke kunne være sammen med resten av soldatene i vaktlaget mitt i deres situasjon. I tillegg var mange av soldatene helt ferske. Noen av dem hadde knapt vært i Libanon en uke, forteller Bye-Johansen. - Som avdelingssjef må man være forberedt å miste menn. Det er vanskelig å sette ord på hva det har gjort med meg personlig. Men Jeg så det som helt naturlig å takke ja til invitasjonen om å delta på turen, sier Arne Vågseter. Han er den av deltagerne som sist reiste hjem fra tjeneste i Libanon. Han var sjef for STKP/NORBATT IX og har blant annet tjenestegjort i fem kontingenter i Sør-Libanon. Han reiste hjem for siste gang i desember 1990. - Det var som forventet å komme tilbake, men allikevel litt spesielt. Endringene i Beirut er

betydelige. I 1982 fikk vi se flyktningeleirene som hadde blitt jevnet med jorden av bulldosere. Jeg var i Beirut første gang i 1963 da jeg tjenestegjorde i Gaza. Tiden som sjef for STKP var tross alt den beste tiden jeg tjenestegjorde i Sør-Libanon. Jeg hadde gleden av å være sjef for en fantastisk gjeng, avslutter Arne Vågseter som nå er pensjonist og driver et småbruk utenfor Molde. Han har de siste 10 årene også vært leder av NVIO avd Romsdal. Tirsdag ettermiddag er det ny minnestund og kransenedleggelse på minnesmerket over nordmenn som har falt mens de var i tjeneste i Sør-Libanon. Denne minnestunden hadde også deltagelse fra offisielle representanter fra Ebel Es Saqi samt fra oberstløytnant Nils Frode Vindenes, sjef for UNTSOs observatørgruppe i SørLibanon (OGL). Vindenes tjenestegjorde også i NORBATT IX for 35 år siden, og fortalte gruppa om sine opplevelser og om FN og Sør-Libanon i dag.

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 7

MED HUND I FORSVARET

Carsten og Smellert. Foto: privat

Carsten Bækken var utdannet tømrer da han gikk inn i Forsvaret. Som håndballspiller og trener, hadde han et ekstremt utviklet konkurranseinstinkt, som førte til at han ble trigget av de tøffe utfordringene som krevdes for å bli hundefører. Han fikk tilbud, takket ja, og har blitt værende i Forsvarets Hundetjeneste siden. En tilværelse som har gitt han mange IntOps-oppdrag.

HISTORIEN FORTSETTER PÅ DE NESTE SIDENE P SEPTEMBER 2017 // VETERAN 7

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 8

AV SIRI ROOSEBOOM DE VRIES

arsten hadde et stort nettverk på østkanten av Oslo, men var ikke veldig bereist ellers, så når muligheten kom for å dra til Libanon som hundefører, slo han til. Etter perioden som hundefører i Libanon, fikk han tilbud om jobb i Hundetjenestens avdeling på Rygge, hvor han jobbet med tjenestehunder og fikk etterhvert privathunden Jupiter. Carsten og Jupiter konkurrerte mye, og lærte mye av Jan Petter Stiansen, instruktør og legendarisk hundemann på Rygge og i Forsvarets hundetjeneste. Dette skulle gi Carsten en unik hundeforståelse som han har brukt mye i ettertid.

Carsten var flink, jobbet hardt og hadde talent. De vant mye, blant annet NM i 2001 (IPO3; Spor, lydighet og angrep) og ved å jobbe med de beste i landet, havnet Carsten plutselig i en bransje og i et miljø som var bra og utfordrende, samtidig som han fikk gode tilbakemeldinger fra soldater og befal. –Jeg havnet rett og slett på riktig hylle i forhold til å oppleve mestring og hvor jeg trivdes godt, og her har jeg vært siden. Jeg trengte

kanskje å gå mine egne veier, så litt tilfeldig at det ble hund i utgangspunktet, men når ser jeg tilbake, ser jeg jo at dyr og hunder har vært en del av min arv og familie hele veien. Det er jo sånn man reflekterer over når man kommer opp i årene, smiler han, men det er klart at jeg hadde gode forutsetninger ved å være godt trent, hvis ikke hadde jeg ikke klart å komme inn på det jeg ville. Summen av flere tilfeldigheter, gjorde at Carsten etter Libanon havnet som instruktør på Rygge, og NK hundetropp frem til 2001. Videre gikk ferden på Forsvarets hundeskole, hvor han fikk ansvar for kurs og utdanning frem til 2006, og deretter utvikling og kvalitetssikring i hundetjenesten, inkludert en del turer til Afghanistan, frem til 2011. –En særdeles hektisk periode, med mange forskjellige bidrag i ulike avdelinger og i den 10-års perioden var det mange hunder ute, forteller Carsten. –Hunder vi skulle kvalitetssikre, sertifisere og støtte operativt. Jeg tror vi var der nede minst to ganger i året, og 1421 dager om gangen. Selv var jeg oppe i 12 støtteoppdrag, hvor vi altså dro ned for å støtte hunder og førere slik at de fikk en så

god start som mulig på oppdragene sine. Da hadde vi i forkant sørget for at hundene hadde en sensor-kapasitet som var veldig bra, med en god situasjonsforståelse rundt hvordan det er der nede. Noe som var ganske unikt, for da kunne vi holde nye kurs og videreføre dette til de som skulle på nye oppsetninger. Slike støtte-oppdrag ga oss oppdaterte situasjonsbilder og status bare noen dager etterpå, så etterhvert som oppsetningene gikk av etter seks måneder ble vi med de nye ned. Vi snakket med de «gamle» som da var på vei hjem igjen, og fikk et nytt bilde av konflikten, samt gjort oss noen erfaringer rundt hva som hadde fungert og hva som ikke hadde fungert så bra. –Det å reise ned med hundefører og godkjent hund var viktig fordi vi her hjemme manglet stoffer som vi ikke har tilgang til (hjemmelagd sprengstoff mm), vi får med oss trender i blandingene, og vi følger med utviklingen. Det er tross alt vår viktigste oppgave at hundene blir gode biologiske sensorer og gjenkjenner luktene der nede. Da må både hund og hundefører ha et utvalg av lukter tilgjengelig, ha gjort unna noen prøver og blitt med troppen ut på tilvenning. I tillegg kommer selvfølgelig klimatisering,

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 9

tilvenning av ny støy, luftfuktighet, kontakt med veterinæren og kennel-fasiliteter. –Det var viktig at hundeholdet ble ivaretatt på en god måte, fordi vi hadde opptil 10- 12 operative hunder samtidig denne perioden i Afghanistan, noe som er ganske mye med tanke på hvordan vi er organisert ellers. – I Afghanistan hadde vi for eksempel en

hund i TASK-unit, hunder i vaktholdet i Camp Maymane, hunder i Kystjegerkommandoens MOT-team, samt hunder på ulike plasseringer som roterte forskjellig. Ofte med ulike kontigenter og noen ganger ble jo hundene skadet også, så det var noen utfordringer, akkurat som det er med annet personell, påpeker Carsten. – Når tjenesten rullet, gikk mye av dette av seg selv, men i oppstartsfasen, når vi kom ned med en helt ny tropp, da er det mye å sette seg inn i. Så vi tok fagansvaret for hundene, slik at hundeførerne fikk gjort seg operative en liten periode først. Carsten har møtt flere veteraner som har vært hundeførere, som i ettertid har fortalt han hvor viktig de syns en slik type hundestøtte var.

–Det er tross alt vår viktigste oppgave at hundene blir gode biologiske sensorer og gjenkjenner luktene der nede. - Vi har et utrolig bra utdanningsopplegg her på hundeskolen og de som kommer tilbake for å bli hundeførere, gjerne etter førstegangstjeneste, eller for å utdanne seg ytterligere, har satt pris på dette opplegget. Det er særdeles oppegående og selvstendige folk, så det er ikke normal «støtte» vi snakker om, vi snakker om å optimalisere opplegget for hunden, slik at metoden for å lære hundene de riktige stoffene funker. Vi har ikke mulighet til, på samme måte, å tilvenne de biologiske sensorene til hundene her hjemme, noe som vi til stadighet diskuterer ulike løsninger på. Selv med mer tilgang på relevante lukter i Norge vil det være behov for slik operativ støtte i fremtiden. Inntil videre har denne metoden fungert bra, og vi har fått gode tilbakemeldinger!

Når Carsten var i Libanon (NORBATT/ DOG PLATOON), var det svenske hundeførere som skulle støtte de norske. I dag eksisterer et mer overordnet samarbeid, ikke bare gjennom Nordefco og årlig kursing (Finland i år, neste år i Norge), men også et NATO-samarbeid, hvor Norge sitter i ekspertpanelet rundt hundetjenesten. –Vi samarbeider mer om systemer og utdanning, og i mindre grad bytting av hundeekvipasjer eller bruk av andres hund. Vi prøver å ha et enhetlig språk og felles navn på hundekategorier og slike ting, forteller Carsten. Å regne ut hvor mange hunder Forsvaret trenger, krever god planlegging. –Alle avdelinger som har hunder har X-antall hunder som de skal ha til enhver tid. La oss si at det er en hundetropp på 10 hunder; da har de et støtteapparat rundt dette som utgjør hundeførere, instruktører, røktere og P

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 10

det de trenger av fasiliteter, kennel osv. Et slags stående konsept av hundetjeneste på en gitt avdeling. Så er det slik at hundene har forskjellig alder, fra ung til gammel. Også regner vi ut, hva vi trenger og har behov for, på de forskjellige stedene, ut fra variabler som når hundene begynner å nærme seg pensjonsalder, eller trenger å bli erstattet på normal avgang, som det kalles. Deretter har vi et fagforum hvor vi samles en gang i året, hvor vi går over behovet som er der ute og da hender det at noen tropper vokser og noen endrer kategori, eller det meldes om skadde hunder, eller faktisk en puls-melding (den hunden døde i går). Ting kan oppstå i usynk og vi tar med alle variabler og har en treårsplan på hvor mange hunder Forsvaret trenger. Forrige treårsplan var fra 20142017, den perioden er vi nå i ferd med å avslutte, og skal derfor utarbeide en ny treårsplan. Da finner vi ut hvilken leveranse som kreves, legger virksomhetsplaner basert på tallene vi har, og vil vel komme opp i et snitt på 25 hunder i året, som utdannes i ulike kategorier. Dette for å tilfredsstille bestillingene fra de ulike avdelingene. Noen ganger må vi ha 30 hunder inne til trening,

10 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Her er det å gå i angrep noe hunden er trent i, og alvoret blir underbygget med at hundene skal «train as you fight, fight as you train» og ikke oppleve forskjell på trening og virkelig oppdrag. Alt skal være normalt iht varmen, lukter, motorsykler og klesplagg. for det er jo slik at ikke alle blir det vi hadde håpet. Hundene vi tar inn, går igjennom en seleksjonsprosess, akkurat som annet personell, med fysiske tester og mentale tester. Samtidig er det jo slik at vi mennesker kanskje må avbryte utdanningsåret vårt, på grunn av skade eller andre ting, og slik er det for hunder også. Har vi garanti, kjører vi retur på hunden, og har vi ikke det, blir det en god vurdering om hunden skal omplasseres til det sivile, eller kanskje brukes i kurs og utdanning her på Hundeskolen. Når hundeførere kommer på kurs, er det jo slik at de

må ha hunder å trene med -vi kan ikke ha hundene som er operative ut i felt, inne på hundeskolen under all opplæring av hundeførere, da vil jo hele systemet bli lammet. Derfor benyttes egne hunder i undervisningen og vi må ha likt antall kurshunder som kurselever –Den mest vanlige hunderasen på hundeskolen har vært schäferhund og i de siste årene også malinois. Sammen med en og annen springer spaniel, har dette vært de mest brukte rasene, men vi har også hatt la-

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 11

Carsten med Hebbe under medaljeseremonien i Libanon. Foto: privat

gjerne fungere som en distraksjon eller rett og slett ta ut personell. Her er det å gå i angrep noe hunden er trent i og alvoret blir underbygget med at hundene skal «train as you fight, fight as you train» og ikke oppleve forskjell på trening og virkelig oppdrag. Alt skal være normalt iht varmen, lukter, motorsykler, og klesplagg, ref. Afghanistantreningen nevnt tidligere.

Patruljering av grensen mellom Norge og Russland. Foto: Olav Standal Tangen/FMS

brador og blandingshunder. Det er litt etter hva markedet tilbyr. En schaefer og en malinois kan fungere i alle typer kategorier av tjenestehunder, men det kommer alltid an på de personlige egenskapene hunden har. Det er noen som ikke passer til å bli søkshunder, og det er noen som overhodet ikke passer som vakthunder. En springer spaniel, er ingen multitasker og mest egnet som søkshund for vår del. Vi har flere kategorier, og hunder som brukes i patrulje kan deles opp i skarpe og ikke-skarpe oppdrag. De ikke-skarpe skal lete etter folk, kanskje ligge dypt inne på et fiendtlig område, og være helt stille for å monitorere og hjelpe til som en sensor. Gjerne rekognosering eller klarering, finne fiendtlige tropper og OPR, hvor fienden er godt kamuflert, men de klarer ikke skjule lukten. De hundene er sensorspekket som patruljehunder og i prinsippet kan man bruke hvilken som helst rase, så lenge de har nese, tør å gå i mørket sammen med patrulje og har ører som fungerer. Men så har vi hunder som er avhengig av maktmidler tilknyttet kapasiteten, ofte i forbindelse med å ta flyktende personell f.eks og da er vi avhengig av å ha en hund som kan være med troppen,

Carsten fikk etter Afghanistan-perioden tilbud om å bli sjef på Forsvarets hundeskole, og satt som sjef frem til 2014, før han gikk tilbake som sjef for fag og utviklingsseksjonen, og deretter sjef igjen fra sommeren 2016. – For meg har det vært kjempeinteressant å lede hundeskolen i en spennende tid, en tjeneste med mye tradisjon og historikk. Avdelingens historie går jo langt tilbake, men ikke under slike rammevilkår som vi har i dag. Kan hende de utenlandske oppdragene har minket, men oppdragene til hundeskolen har ikke sunket. Muligens i mindre skala og noen endringer på hvordan oppdragene løses, men her hjemme har trussel-bildet endret seg også, vi opplever at hundetjenesten er etterspurt for å sikre nasjonale anlegg og blir mer brukt nasjonalt. Samtidig er det viktig for oss at samtlige tjenester skal være gripbare internasjonalt og at kategoriene skal være så relevante som mulig til alle typer oppdrag. Selv har han hatt mange forskjellige hunder, men nå har det faktisk gått et par år siden hans siste instruktørhund. –Det er jo sånn med alle hundemennesker at de ikke kan gå for lenge uten og jeg hadde store planer om å starte opp igjen, men måtte gi opp i fjor når jeg på nytt ble plassert som sjef for Forsvarets hundeskole. Den siste hunden han hadde var «Smellert», en instruktørhund på søk og eksplosiver. En hund, som i følge Carsten ikke hadde det

største talentet under opplæringen og slet med å følge progresjonen til de andre hundene som ble tatt inn samtidig. –Vi var faktisk ikke sikre på om vi skulle ta den inn i det hele tatt, men samtidig var det en veldig ok hund med mange bra egenskaper, så jeg bestemte meg for å jobbe litt ekstra med den, tok den ut av sitt vante miljø og hadde den med meg overalt, samtidig som den ble trent opp. Det skulle vise seg å gå veldig bra, og når de senere fikk et oppdrag litt på siden av hva de pleier og en hundefører manglet hund, fikk han låne Smellert. –Det var litt rart. Det er jo ikke helt det samme som å gi fra seg barnet sitt, men nå skulle altså noen andre gå å pelle på dyret ditt der nede i Afghanistan, ler Carsten. Hundeføreren og Smellert gjorde en god jobb og fikk et kjempegodt forhold, samtidig som Carsten fikk tilbake hunden når oppdraget var ferdig. – Det som var fantastisk var at Smellert var enda bedre når han kom tilbake, full av nye erfaringer. Jeg brukte han i flere år her på hundeskolen, men han ble jo etterhvert gammel, og kunne ikke brukes operativt mer. Da hadde jeg et valg om å overta hunden selv og ha den hjemme som turkamerat, eller gi den til hundeføreren som hadde Smellert i Afghanistan, som faktisk hadde henvendt seg og ville ha Smellert. Med min nye jobbsituasjon ble det et lett valg, og det er gøy å se på Facebook hvor mange fine turer de har sammen, smiler han. Carsten vet om flere veteraner som har fått hunden de var fører for når denne har gått av med pensjon, og det er ganske spesielt for den det gjelder. –Tenk deg hvis du har vært oppe i en episode eller oppdrag og hunden er den som utgjorde forskjellen på om det gikk bra eller dårlig og du får mulighet til å gi hunden noen ekstra år hos deg og familien? Klart det er en god følelse! Og det gir Forsvaret et godt omdømme når vi kan P SEPTEMBER 2017 // VETERAN 11

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 12

Carsten og Hebbe i shelter, Libanon. Foto: privat

QQ omdisponere hunder på den måten, det

syns jeg er fantastisk! Jeg husker jo fortsatt «Odin må leve!» som var førsteside-stoff, av hunden Odin med en bandasje og store overskrifter om at vi skulle avlive Odin pga skade. Slik var det jo ikke, men det hadde surret et rykte om at vi kom til å avlive Odin og mange satte likhetstegn til Libanon, hvor det var vanligere at de gamle hundene ikke ble tatt med hjem. Uansett er det lærdom vi har tatt med oss, om hvordan samfunnet reagerer hvis de tror at vi har tatt med oss en hund i en krigssone, løst oppdrag for å så avlive den etterpå. Det er jo ikke slik og i dag hadde det antageligvis endt opp i en eller annen kampanje på Facebook. Vi syns også det beste er å gi hunden videre, nettopp fordi vi har lagt ned så mye arbeid og ressurser i den. En slik kulturforståelse og respekt for hundene, er også det som underbygger minnelunden. Vi gjennomfører en seremoni hvert år for å gi respekt til våre firbente og det føles godt for de som har vært i områder med hund å se at de blir ivaretatt. Ønsker du å overta en av hundeskolens 12 VETERAN // SEPTEMBER 2017

hunder, er det ikke så lett som det høres ut. Du må regne med prøvetid og venteliste hvis du ønsker dette. Og da skal hunden kun brukes som turkamerat. –Noen hunder er dessverre ikke trygge, eller de er kun trygge inne i vårt miljø og det går ikke bra. Det hender vi har hunder som har skuddtenning og det er ikke bra for hundene, ikke bra for oss og ikke bra for andre. Er hundene skuddberørte får de ikke bestått på inntak. Selvfølgelig trist hvis de har vært igjennom et helt år med forvert og opplæring, men det kan ikke vi ta hensyn til, dessverre. – Søkshunder er kategorisert ut i fra hva de søker; Narkotikahunder er selvsagt trent opp til å finne ulike narkotiske stoffer, bombehunder er utdannet på sprengstoff, hvor de er opplært i ulike søksmetoder. Det kan være under bakken eller søk på lang avstand foran tropp eller kolonne, fritt eller i line. Ved klarering av flyplass snakker vi om objekter, men vi har også hunder som søker i bakken. Spesialstyrkene har en kombinasjon av alt mulig, men også spisset opp mot hva de trenger med en variert bakgrunn. Hunde-

skolen er jo her for å trene opp hundene til dette. Vi har proffe kvinner og menn som trener disse hundene daglig og utøver overføring av kunnskap og læring til disse hundene. Dette med operativ støtte fra hundeskolen under oppdrag i Afghanistan, viser at hunder er fantastisk tilpasningsdyktige. –På kurs blir hundefører tildelt kurshunder og da kommer jo alltid spørsmålet, hvem skal ha hvilken hund? Vi prøver å finne en hund som passer den som skal tildeles. Er du f.eks litt på etterskudd, men en helt OK kar eller dame ellers, men altså litt « laidback» i væremåte og ikke så kvikk i multitaskingen, er kanskje ikke en hund som alltid er litt foran og «kvikkas» en perfekt hund for deg? Da skal du kanskje ha en god gjennomarbeidet hund som gjør ting på en god gjennomarbeidet måte? Samtidig skal begge være opplært i de samme tingene, kommando-ord skal være likt, så det skal ikke være så person- og kjemiavhengig hvem som går bak hunden og holder i lina. Men det oppstår situasjoner hvor tilliten blir satt på prøve,

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 13

–Vi ser det spesielt godt når det kommer nye kurselever. Da merker hundene all kløningen og usikker-heten, hvordan de gjengir alt og fremstår utrygge på kommandoene. Og da skjønner hundene etter noen dager, at jaggu, dette må være grunnkurset, også blir de småfrekke hele gjengen.

gjerne under oppdrag og da er det jo en fordel å være sammensveiset, ha vært sammen en stund og ha kjemien på plass, påpeker han. Vi ser an personer og vi har hatt hendelser hvor hunden har vært ufin mot føreren sin og fører har blitt utrygg. Da prøver vi å finne ut av det og gjennomarbeider dette. Hunden er jo skarptrent og er det stor risiko for bittskade, så vil vi unngå det. Det hender også at røkterne får seg noen karameller, og da blir det rapporter om årsak og tiltak, med fullt HMS-fokus. Driver du med idrett og kampsport ryker det jo et korsbånd eller skader innimellom, og det samme gjelder hundetreningen, også dessverre. Hundene registrerer adferden vår og de skjønner lett når det er rom for et lite pek eller to, blunker Carsten. –Vi ser det spesielt godt når det kommer nye kurselever. Da merker hundene all kløningen og usikkerheten, hvordan de gjengir alt og fremstår utrygge på kommandoene. Og da skjønner hundene etter noen dager, at jaggu, dette må være grunnkurset, også blir de småfrekke hele gjengen. De kan for eksempel nekte å gi fra seg leken eller dulter på hundefører og småknurrer litt. Trening skjer ute på fotballbanen og når instruktøren ser dette at hunden ikke gir fra seg leken og hundefører sliter med kommandoen, kan instruktøren gå bort og gi samme instruks på 5 meters avstand og hunden spyr ut leken med en gang, ler Carsten. Samtidig må jeg få understreke at vi er heldige som kan plukke

Carsten på patrulje i Afghanistan. Foto: privat

fra de beste soldatene og det er veldig givende å jobbe med flott ungdom som er på topp hva gjelder motivasjon. En X-faktor hos oss når det gjelder miljø, motivasjon og utvikling er jo nettopp hundene. Vi har folk som kommer hit i helgene og vil gå tur eller stikke innom hunden sin. Vet du om noen andre grener dette skjer? Stikker man innom for å se litt på gæveret sitt i helgen liksom? Neppe…soldater ringer oss og vil på besøk, selv etter at de har sluttet, og det er veldig hyggelig og unikt, smiler han. Carsten var i Libanon med labradoren Hebbe. En merkelig skrue, men veldig sosial, og som gjorde en helt OK jobb, litt som hundeføreren kanskje, ler Carsten. –Og ingen av oss hadde muligens nådd opp til de kravene som er i dag, i følge han selv. Han vet hvordan han ble ivaretatt og syns forholdene i dagens oppfølging er mye bedre. I hvertfall når det gjelder selekteringen av uerfarne gutter som ble sendt på livet og hodet ut i verden, til en tilværelse de ikke hadde forutsetning for takle. –Når man kommer hjem er det lettere å skjønne hvilke erfaringer man bærer på, som man fikk ved å reise ut og bortsett fra et par kjipe episoder var det nok mange som hadde det tøffere enn meg i Libanon, påpeker han. –Jeg var heldig og reiste med Hebbe og han var min «icebreaker» hele veien. Alle ville jo snakke med oss, så det å være hundefører har helt klart positive fordeler. Du har en reisekompis og det er veldig bra. Samtidig fant vi mye narkotika, mer enn de hadde gjort før og mer enn normalt i den perioden, som igjen førte til at flere hunder fikk utmerkelser på

medaljeparaden. Selv husker jeg at jeg sto ved siden av et persisk teppe og en vannskål under paraden, mens Hebbe lå på teppet og fikk FN-medalje han også. Under oppholdet i Libanon skrev Carsten en treningsdagbok, som ble gitt over til hundeføreren som kom etter Carsten og skulle ta over Hebbe. Når den norske leiren ble tatt ned og oppdraget var over i Libanon, fikk Carsten sjekket dette med hundekirkegården, og om noen kunne se etter treningsdagboka. Den ble funnet, og Carsten innrømmer at det var litt spesielt å få den i retur, med masse innhold skrevet av de andre hundeførerne. Han har den på kontoret sitt den dag i dag. De fikk også ordnet det slik at minnesteinene kom hjem, takket være noen veteraner og ildsjeler ble de fraktet hjem til Norge og er i dag en del av minnelunden på Forsvarets hundeskole. For Carsten var det stort å se steinen til Hebbe. – Selv om det kun har symbolsk verdi, opplevde vi at folk gikk rundt og så etter hundenavn og steiner når minnelunden kom opp første gangen, forteller han. Det vil nok komme flere steiner på minnelunden, for hundetjenesten er verdifull. Selv i dag, med all den teknologi vi har tilgjengelig, kan du ikke skjule deg for hundene. De kan lukte deg og se deg. Og skulle vinden snu og ikke avsløre lukten din, så vil de høre deg. En hund vil med sin nese og fleksibilitet, aldri kunne byttes ut med en maskin. En hund kan ikke hackes, fordi den har en egen sensor som kan læres opp til det aller meste. Så pass deg for hunden! SEPTEMBER 2017 // VETERAN 13

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 14

På tur med Radich: 200 veteraner med familie og venner, fra ti uker til godt over 90, var med da NVIO avd. Oslo inviterte til tur på bøljan blå med Christian Radich siste søndagen i august.

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 15

Historisk tokt til Scalloway - Shetland i 2018! Statsraad Lehmkuhl vil våren 2018 gjennomføre et historisk tokt til Scalloway på Shetland i samarbeid med Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner og Sjøforsvaret. Toktet går fra Bergen og har plass til inntil 130 deltakere. På tokt med Statsraad Lehmkuhl blir du en del av mannskapet og tar på denne måten del i den daglige driften av skipet. Du står til rors, bøyevakt, utkikk, går brannrunder og hjelper til i byssen. Å entre riggen er ingen tvang, men en fantastisk opplevelse. I Scalloway vil det bli anledning til å besøke Scalloway Museum som bl.a forteller historien om Shetlandsgjengen fra 2.verdenskrig. Det planlegges også turer med buss hvor historiske steder, bl.a Lunna vil bli besøkt. Veteranfartøyet KNM Hitra fra Sjøforsvaret vil også delta og være i Scalloway under havneoppholdet. Program Avgang Bergen onsdag 11. april kl. 10.00 Ankomst Scalloway fredag 13. april kl. 10.00 Fredag-søndag: Stilleligge i Scalloway med anledning til besøk på Scalloway Museum, Lunna etc. Avgang Scalloway søndag 15. april kl. 14.00 Ankomst Bergen tirsdag 17. april kl. 10.00 Oppmøte 2 timer før avgang! Bestilling via denne linken: http://booking.lehmkuhl.no/tour/110 Bestiller du før 17. oktober får du 20% rabatt. PRIS: NOK 7590,Etter rabatt NOK 6072,Depositum ved bestilling NOK 1215,Prisene inkluderer alle måltider. Evt. aktiviteter på land kommer i tillegg. (Første måltid ombord er lunsj) For mer info generell info om det å seile med Statsraad Lehmkuhl se: www.lehmkuhl.no SEPTEMBER 2017 // VETERAN 15

16 â&#x20AC;&#x201C; 19 Nijmegen (Klar

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 16

NIJMEGEN:

PAIN

IS TEMPORARY, GLORY IS FOREVER

megen Veteran (Klar)4-17.qxp_Veteranmal

04.09.2017 09.06 Side 17

Da Daniel Jensen kommer i mål etter å ha gått fire mil i tre dager i strekk har han vondt. Han har fort-satt en dag og fire mil igjen. Mens han har gått har han stilt seg spørsmålet: Hvorfor? Hvorfor gjør jeg dette her? Han har ingen skader, men trykksmertene alle som går Nijmegenmarsjen opplever i noen grad er ikke til å spøke med. Mil etter mil med støvler på hard asfalt blir tilbakelagt. Etter hvert kjennes den minste ujevnhet i veien som ren smerte, for eksempel forskjellen mellom asfalten og de hvite stripene i fotgjengerovergangen. Allikevel har en stor andel av de som går hvert år, gått før. Man kan jo spørre som Jensen, hvorfor? HISTORIEN FORTSETTER PÅ DE NESTE SIDENE P

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 18

Langs den 17 mil lange løypa heier unge som gamle frem de masjerende. På bildet ser man en soldat fra Heimevenrsungdommen som hilser på en av de flere tusen barna.

ijmegen-marsjen er en stor happening. Nijmegen by, som har ca 150.000 innbyggere øker med ca 1.000.000 tilreisende denne uken. Det er stor fest og mange mennesker i byene hvor marsjen går gjennom. Vi treffer nye og gamle kjente og det dannes varige kameratskap. Jeg opplever at en lever i en slags boble denne uka. Og det er nok noe av grunnen til at vi er mange som kommer tilbake, sier Anniken Johnsen. Hun har til sammen deltatt ni ganger, men i år er hun med som sykepleier i staben. Nijmegenmarsjen ble i år arrangert for 101. gang og har fått tilnavnet «walk of the world». Nærmere 48.000 sto på startstreken, 5000 av dem fra militæret. 38.409 deltagere fullførte. En deltager som også har deltatt tidligere er løytnant Niels Kristian Brinth. For ham var utfordringene annerledes. Oppklaringsmannen fra Bornholm reiste til Afghanistan blant de første danske. 2. Desember 2006 var Brinth på en fem ukers patrulje. De kjørte inn i et bakhold, hvor 53 kjøretøy ble beskutt samtidig. Kjøretøyet til Brinth ble sprengt i 18 VETERAN // SEPTEMBER 2017

luften. Brinth fikk revet ryggmargen over rett nedenfor navlen, og fikk to granatsplinter inn i kroppen. Han fikk også annen grads forbrenning på nedre del av kroppen, og høyre ben var fullstendig ødelagt, og ble senere amputert. Brinth ble erklært død tre ganger, men overlevde på mirakuløst vist. Seks dager etter ankomst Danmark våknet han opp igjen.

Nijmegen-delegasjonen om det kunne la seg gjøre å delta i Nijmegenmarsjen med rullestol. De henvendte seg videre til den nederlandske militære Nijmegen-delegasjonen, som igjen spurte Nijmegenarrangøren (KNBLO) om å endre reglene. Ledelsen på ca 30 mann stemte over om Brinth kunne få delta. 29 stemte mot og en stemte for. Det var svaret.

Skaden kalles komplett TH 11. Allerede på sykehuset satte løytnant Niels K Brinth seg mål. Han ville gjennomføre Nijmegenmarsjen i rullestol. Han hadde gjennomført marsjen gående en gang allerede. Den gangen sa hans befal at «nå skal du ikke stoppe å gå før på fredag.» Det satte spor hos Brinth. At ingenting er umulig er blitt en leveregel for ham.

Den nederlandske militære sjefen svarte at dersom ikke en såret soldat fikk delta, ville den militære støtten kunne bli trukket, herunder ca 10 prosent av alle deltakerne. De gjorde en ny avstemming og da stemte alle for deltagelse, om enn på gitte betingelser. Brinth skulle oppfylle en rekke krav. Blant annet skulle han delta som enkelt mann og måtte ikke kjøre hurtigere eller langsommere enn noen og ingen måtte klage. Dette ble løst ved at Brinth deltok med en dansk avdeling. Ved at han ikke kjørte foran kunne han aldri kjøre på noen, og ved at han kjørte i avdelingen så kunne ingen klage. Samt at han da holdt samme fart som avdelingen. Ikke hurtigere og ikke langsommere. Brinth var utdannet oppklaringsmann som likte og

Første utfordring var at det ikke var mulig å gjennomføre Nijmegen i rullestol på grunn av reglene på dette tidspunktet. Men det hindret ham ikke i og starte treningen, samtidig som han startet prosessen med å åpne Nijmegenmarsjen for rullestolbrukere. Han henvendte seg til den danske

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 19

Tre veteraner som gikk Nijmegen i 2017 Odd Arne Aas (68) Iran/Irak 1990 og Bosnia 93/94 som observatør, Kosovo/Macedonia FYROM 90/91 NCC. Gikk i år for 26 gang. Første gang i 1974. Jeg begynte å gå fordi jeg traff noen hollendere i 1972 som anbefalte å gå Nijmegenmarsjen. De første årene fikk jeg med meg alt som hendte og tok meg god tid i løypa, men de siste årene har jeg gått raskt og er blant de 5 første i mål hver dag. Tanken i hodet mens jeg går er kun og komme til neste rast. Kameratskapet og det og treffe gamle og nye venner er nok en av grunnene til at jeg kommer tilbake år etter år.

ønsket utfordringer. Nå tok han denne egenskapen med seg i nye typer utfordringer som rullestolen krevde. Han hadde ønske om å utfordre egne grenser og etablerte sannheter. Han trente rundt 500-600 km i stolen før sin første marsj. I 2009 ble han den første som gjennomførte Nijmegenmarsjen i rullestol, kun tre år etter han ble skadet i Afganistan. I år deltok han for 9. gang. - Jeg er virkelig imponert av denne ståpåviljen til Brinth, og er glad jeg har fått bli kjent med denne fantastiske mannen sier Anniken Johnsen. Uansett form er løypa krevende. Hver natt står deltagerne opp klokka 0300, og innen 0430 er de fleste i gang. Med andre ord, er det ikke rom for så veldig mye søvn. Det er som vanlig varmt og fuktig i Nederland på denne tiden. Det er ikke få som er innom syketeltene som er satt opp både underveis i løypa og ved start- og sluttstreken. - Det er en helt annen opplevelse å være her i denne rollen, enn det er å gå. Som sykepleier/medic skal vi jo bidra til at flest mulig gjennomfører marsjen selv med blemmer og andre smerter. Vi fikser tær og taper føtter,

gir kanskje litt lett fotmassasje til en heldig ganger, gir råd og motiverer. Det er vondt å gå Nijmegenmarsjen for mange, men som det ble meg fortalt: «smerte er svakhet som forlater kroppen», det er bare og fortsette å gå, sier Johnsen.

Fakta Nijmegenmarsjen ble første gang arrangert i 1909 som et årlig arrangement. Det nederlandske forsvaret er en stor medspiller for å arrangere marsjen, men arrangementet er sivilt. Marsjen går over fire dager, dagsetappene varierer fra 30 til 50 km. Vi som går militært går 40 km og menn mellom 18 og 50 år må ha en pakning på 10 kg. Start og mål er i Nijmegen, og deltagerne går fire ulike sløyfer gjennom forskjellig kommuner/byer.

Daniel Jensen, OR 5 NORTU III 2016 Gikk i år for 1. Gang. Hadde hørt om marsjen fra kollegaer som hadde gått, og det ble noe som bare matte gjøres. En «hake» på bucketlist. Mens jeg har gått har jeg stilt meg spørsmålet Hvorfor? Det positive har vært at jeg har truffet andre som var ute samtidig med meg, samt fått nye bekjentskaper. På spørsmål om han kommer til og gå igjen svarer han helt klart Nei, der han sitter etter fullført dag 3.

Ole Asbjørn Fauske (56) Bosnia og Afghanistan Går i år for 16. gang, første gang var i 1992.Det var kollegaer som fortalte om Nijmegenmarsjen og anbefalte meg og prøve denne marsjen. Det er kombinasjonen av stor fysisk utfordring, kameratskap og samhold med kollegaer og den store «sommerfesten» hvor nye bekjentskap dannes som er grunnen til at jeg går igjen. Hva tenker du på når du går? Ingenting – men kan reflekterer over livet, og bearbeider tanker, Vi har god tid, vi går jo. SEPTEMBER 2017 // VETERAN 19

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 20

VETERANDAGENE I BERGEN

Hele gladgjengen

Det var kanskje litt færre deltagere enn i fjor, men veterandagene i Bergen var minst like innholdsrike som før, for både store og små.

Kjell Birger Olsen, pensjonert admiral og tidligere generalinspektør for Sjøforsvaret, sitter som styreleder i Krigsveteranenes minne og Kronstad Hovedgård. Han er veldig fornøyd med arrangementet. –Stiftelsen som eier Kronstad hovedgård har som formål å ivareta denne kulturperlen og stille gården til disposisjon for veteraner. Etter at veteranplanen i Bergen kom på plass, er dette en prioritert oppgave, forteller han. –Når vi ble et veteranhus ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra alle veteranorganisasjonene i Bergen, og denne gruppa koordinerer og tilrettelegger for aktiviteter veteranene har planlagt. Vi må tilrettelegge for nye og gamle aktiviteter, det er 20 VETERAN // SEPTEMBER 2017

ingenting som lager seg selv, samtidig som vi gleder oss over økt bruk av gården og flere veteraner som kommer innom, smiler han. Shelteret, som er veteranpuben på gården, innehar Bergens største skjenkebevilgning, og dekker hele parken rundt. Her jobber gutta på dugnad og de forteller gladelig om hvor sosialt og hyggelig de har det, og hvordan slik indirekte kameratstøtte har hjulpet mer enn én veteran de siste årene. – Jeg tror vi kan si at denne puben har spart noen liv, forteller Per Olav Solheimnes. Samtidig som dette ikke er noen sutreklubb, her er det gode historier og veldig mye latter forteller han. På Kronstad gård, stiller mange opp frivillig, og fire av de som alltid stiller opp går under navnet «Firerbanden». Firerbanden består av Svein og Astri Eriksen, sammen med Magne Bjoland og Siri Hagenes. De har påtatt seg roller som materialforvalter, kasserer, og damene stiller alltid opp på kjøkkenet. -Vi skylder dem en stor takk for innsatsen, sier Halfdan. Og damene er fenomenale til å varte oss opp!

–NVIO Bergen er utrolig glade for at vi har denne muligheten til å skape et veteranmiljø her på gården, og det er klart det er ekstra morsomt med tradisjonen rundt veterandagene. I går hadde vi også besøk av veteraninspektøren, Tom Guttormsen, som kunne fortelle gladnyheten om støtte til vår tur med Statsraad Lehmkuhl, over til Shetland neste år, så i dag, når Shelteret åpner, skal vi glede våre veteraner med budskapet, smiler han.

Dagen etter, den påfølgende lørdagen sto selve lekene for tur, og noen skulle revansjere fjoråret, mens andre var der for moro skyld. Og noen gledet seg mest til banketten etterpå. Bergensere lar seg ikke affisere av litt ruskete vær, og alle øvelser ble gjennomført. På banketten senere ble det enda flere historier, og ikke minst en verdig premieutdeling. Søndag skinte solen og Kronstad hovedgård tok i mot alle veteranfamilier til grilling og leker for barna. Også dette ble et godt arrangement, med nydelig grillmat -så det er bare å glede seg til neste år!

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 21

Halfdan Larsen, styreleder i Bergen, sammen med styreleder for stiftelsen Kronstad gård, Kjell Birger Olsen.

To småjenter.

Firerbanden Svein og Astri Eriksen, sammen med Magne Bjoland og Siri Hagenes.

Mange veteranfamilier på Kronstad gård denne dagen.

Jonny Soltvedt og Silje Margrethe Brændø koste seg på banketten.

Premieutdeling er et høydepunkt for barna og alle fikk!

. Mange barn som koste seg.

Det holdt ikke til gull, men like blide; Knut Greve, Fredrik Angelmund og Tone Greve.

Gutta koordinerer lekene, Gunnar Skarsten , Nils Romslo og Per-Arild Rasmussen.

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 22

ER DU IKKE I ARENDAL, ER DU IKKE RELEVANT –Arendalsuka er en fantastisk mulighet til å snakke direkte med små og store om veteraner, anerkjennelse og ressursbruk, sier NVIO-president Dag-Magne Lunde.

gså i år var NVIO Aust-Agder tilstede under Arendalsuka. Der delte de stand med Arendals Forsvarsforening, Arendals Sjømannsforening, NROF avd. Nedenes og HV08s Distriktsråd. -Flere stortingspolitikere var innom standen vår, og alle var interessert i veteransaken og ikke minst de kommunale planene som etableres for veteraner, sier Lunde. -NVIO Aust-Agder har gjort en kjempejobb under Arendalsuka i to år nå, og neste år ser vi frem til å løfte NVIO og synliggjøre veteraner og hvilken ressurs de er på egen stand, sier Lunde, som selv også hadde tatt turen ned. Betydningen av Arendalsuka har eksplodert de siste årene, og alt som kan krype og gå av politiske debatter og partirepresentanter er tilstede. – Vi håper å se mange veteraner her neste år, som vil være sammen med oss, samtidig som jeg er sikker på at NVIO Aust-Agder vil gi oss en bra sosial ramme, sier han. NVIOs president fikk også besøkt Svanen og Veteranseilasen til SIOPS, hvor Robert Mood holdt foredrag, samt tid til en god samtale om samarbeid fremover med SIOPS generalsekretær Heidi Hovland Bergfald.

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 23

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 24

Vi ønsket å skape et løp i samme ånd som Marine Corps Marathon, og i tillegg hedre våre falne

LEDER I LØPEGRUPPA ANNEBIRGITTE FABRICIUS BERG

Bildet er tatt etter målgang i Marine Corps Marathon 2015. Fabricius Berg i midten. Erik Schjenken til høyre og Frode Veie til venstre.

HEDERSLØPET

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 25

-i ønsket å skape et løp i samme ånd, og i tillegg hedre våre falne, sier leder i løpegruppa Anne

Birgitte Fabricius Berg. I Marine Corps Marathon løper man gjennom «the blue mile», hvor også falne soldater hedres. - Det er sterkt å løpe i stillhet og se bilder av soldatene som aldri kom tilbake. Vi hadde lyst til å hedre våre egne på en lignende måte, og derfor går løypa forbi minnestedet ved Forsvarsmuseet, som er bekranset med flagg denne dagen, sier hun. Løpet er et samarbeidsprosjekt mellom NVIO avd. Oslo, NROF, SIOPS, Norges lotteforbund og Veteran møter veteran. Du trenger ikke å være verken veteran eller pårørende for å stille, løpet er åpent for alle. - Det var viktig for oss at dette var et arrangement alle organisasjonene var sammen om, sier Berg.

Løpet starter og slutter på Akershus festning, hvor det også blir «After run party» etter løpet. Man kan løpe enten 5 eller 10 kilometer, eller marsjere om man foretrekker. Løpet er et såkalt godkjent kvalitetsløp av Kondis, som betyr at de følger visse krav til blant annet påmelding, tidtaking, løypemerking og resultatservice. - Vi håper dette blir et årlig arrangement, som kan vokse seg stort, sier Berg. Rune Wenneberg og Kåre Brændeland er ambassadører for løpet, og kommer selv også til å delta. Det er mulig å melde seg på frem til dagen før løpet på eqtiming.no, enten direkte eller finn påmeldingslenken på løpets egen facebookside.

HEDERSLØPET 2017

23. september Start og mål: Akerhus festning Kl. 13:00

• Åpent for alle, løp med eller for våre veteraner • 5 km / eller 10 km • Deltageravgift kr. 225,• «After run party» på Akershus festning For å hedre våre falne veteraner går løypen forbi minnestedet ved Forsvarsmuseet, som er bekranset med agg denne dagen. Dette er et frivillig, ikke-kommersielt prosjekt hvor overskudd går uavkortet til Stiftelsen Veteranhjelpen, konto nr: 7058 31 07302.

Løpet arrangeres av NVIO avd Oslo, i samarbeid med Veteran møter veteran, NROF, SIOPS og Norges lotteforbund.

Se arrangementet på nettsider og Facebook for mer informasjon!

SEPTEMBER 2017 // VETERAN 25

FOTBALL-VM FOR VETERANER

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 26

26 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Han fikk med seg Trond Mostue som initiativtager og begynte å samle et lag. Mostue er til daglig hovedinstruktør i nærkamp ved Hærens våpenskole, og har spilt fotball i en mannsalder, samt vunnet flere bedriftsmesterskap. For han ble det naturlig å ta managerrollen, mens Øivind tok treneransvaret. Det tok en stund å få på plass laget, og det

var en periode hektisk aktivitet med over 200 tips på blokka. Det ble krevende å skape et lag fra bunnen, etablere gode samarbeid- og treningsformer, og ikke minst finne en gjeng som ville gjøre dette på dugnad. Våren 2017 hadde de sin første fellestrening, selv om

ikke alle kunne møte opp, var det en motivert gjeng med veteraner som gledet seg! Fotball-VM for veteraner ble avholdt på Lesø, Danmark, 26. - 30. Juli, og den norske gjengen dro nedover i felles minibuss. Der skulle de bo på hytter, sammen med de andre deltagerne. –Sosialt sett var turen en suksess. Vi var en fin miks av stadig tjenestegjørende befal og sivile, som alle sammen har felles glede av fotball som lagidrett, og har erfaring fra ulike utenlandsoperasjoner. Dagene ble brukt til trening, kamper og felles sosialt samvær. Sportslig og arrangementsmessig var turneringen svakt gjennomført fra dansk side,

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 27

Lagbildet, bak fra venstre: Trond Mostue, Stein Johannesen, Christian Halle, Ketil Almlie, Lars Christian Kluken, Helge Bergset, Mats M. Hobæk, Rune Øyen og Øivind Tangstad. Foran fra venstre: Espen Ø. Skjellaug, Daniel M. Wiik, Mads Zimmermann, Tor Opdal, Stian Wassbakk, Vegar Bjørsrud og Emil McLovin Johannesen.

med kun 3 fremmøte lag; Norge, Danmark og Russland, forteller Trond Mostue. Arrangøren justerte også tittelen på arrangementet fra VM til WM (Warrior Meeting). Men samlingene i forkant av turneringen og selve turen har gitt oss et godt grunnlag for videre drift av dette veteranlaget, og vi planlegger deltagelse på flere cuper i 5’er eller 7’er fotball til høsten, sier Trond. –Og så er vi selvfølgelig glade for den administrative og økonomiske støtten vi er gitt av NVIO og Forsvarets veterantjeneste. Den støtten var avgjørende for både deltagelsen i Danmark og våre planer for laget for fremtiden! sier han.

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 28

E-SJEFEN HEDRER VETERANENE MED NYNORSKPRIS J Etteretningssjef Morten Haga Lunde er kåret til årets nynorskbruker. Prispengene på 100.000 overrakk han til NVIO og SIOPS -Vi sluser pengene videre til Stiftelsen Veteranhjelp, sier NVIOs visepresident Lasse Finstad.

eg er selv veteran, og for meg handler det om å gi noe tilbake. I tillegg sender jeg stadig folk ut i internasjonale operasjoner, og gjennom å gi prispengene videre, håper jeg å synliggjøre den viktige rollen veteranene spiller, sier Haga Lunde. «Haga Lunde har gjeve bruken av nynorsk i etterretninga ein autoritet i eit område som

har vore mindre språkleg mangfaldig enn resten av samfunnet,» heter det i begrunnelsen fra juryen.

– Tildelingen er veldig viktig for oss, og gjør at vi klarer å hjelpe flere, sier Lars Finstad. – Jeg har flinke folk rundt meg, så dette er teamarbeid, sier Haga Lunde. Det er Nynorsk kultursentrum som deler ut prisen.

KAMERATSTØTTE KAN HJELPE FLERE ENN VETERANENE

Knut Østbøll og Trine Dalen orienterer blant annet om NVIOs kameratstøttearbeid på årsmøtet til Nasjonalt støttegruppenettverk (NSN). Nasjonalt støttegruppenettverk består av representanter for de fleste større katastrofer og ulykker i Norge i nyere tid, blant annet 22. juli, tsunamien og Aleksander Kielland-ulykken. Medlemmene er personer som er direkte berørte som overlevende, etterlatte eller andre pårørende. - Arbeidet dere har lagt ned for veteranene er noe vi også kan lære av. Jeg håper vi i fremtiden kan holde kontakten og trekke veksler på hverandres erfaringer og løsninger, sier leder for nettverket Rita Engh Sormul.

28 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 29

NVIO - EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Fullt navn: .............................................................................. Adresse: ................................................................................. Postnummer/sted: .................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Fødselsdato: .......................................................................... Telefon/mobil: ........................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

E-post: ................................................................................... Tjenestegjorde i: ..................................................................... Ønsker lokalforeningen i: ........................................................ Vervet av medlemsnummer: ...................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Svarsending 00900-407

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Vika 0127 Oslo SEPTEMBER 2017 // VETERAN 29

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 30

Organisasjon

MOTTAKER AV DELTAKERMEDALJEN 1940-1945! AAge JArle Bergvik, 100 år:

NVIO OFOTEN: Lørdag 8. juli fylte den eldste krigsveteranen i Narvik 100 år og fikk samtidig tildelt Deltakermedaljen 1940-1945. KETIL BLOMLIE OG FRODE PAULSEN FOTO: HV-16 OG NVIO OFOTEN

NVIO Ofoten deltar hvert år på 8. mai arrangementet i Narvik. I forbindelse med Aage Bergvik sin deltakelse på 8. mai arrangementet i år ble han spurt om hvorfor han ikke bar på seg Deltaker30 VETERAN // SEPTEMBER 2017

medaljen. «Nei, den medaljen har jeg ikke fått», kunne han fortelle. Medlemmer av NVIO Ofoten og offiserer på HV-16 har derfor engasjert seg sterkt for at han skulle få medaljen på sin 100 årsdag. NVIO Ofoten er derfor svært fornøyd med å kunne gratulere veteranen med både Deltakermedaljen 1940-1945 og sin 100 årsdag. Aage er oppvokst i Ofoten og hadde jobbet 2 år på verkstedet i gruva i Ballangen sør for Narvik da

krigen kom til Norge i aprildagene 1940. I kampenes hete under slaget om Narvik oppdaget Aage og søskenbarnet at et Tysk fly «Heinkell 111» med et mannskap på 4 ble skutt ned av to britiske fly i slutten av mai. Aage og søskenbarnet handlet resolutt og rodde ut mot der flyet nødlandet. Da de kom frem lå 3 tyskere i vannet og ropte på hjelp mens flyet var sunket med bukskytteren ombord. En annen båt kom til og tok en av tyskerne ombord. Aage berget to, men da

piloten så at de satte kursen for land der Polske soldater siktet på dem fra MG stilling inne på land, trakk den Tyske offiseren pistolen og beordret kurs mot Narvik. Aage avvæpnet tyskeren. Straks etterpå kom en Britisk barkasse (motorbåt) fra et av marinefartøyene og overtok fangene. Det var nok til det beste sier Aage, for Polakkene hadde nok gjort kort prosess på Tyskere. Flukten til Sverige Høsten 1942 rømmer Aage og

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 31

17 andre til Sverige, en tur over fjellet på ca. 100 km. Aage sier at beslutningen tok han etter dødsdommen mot en av hans gode venner. Kameraten ble henrettet 1/11-41 på Håøya i Oslofjorden, etter at han prøvde å komme seg fra Svalbard til Island med en slepebåt som de hadde stjålet. Kameraten hadde prøvd å få med Aage til Svalbard høsten 1940 for jobb i gruvene der. Flukten til Sverige var strabasiøs men de fikk hjelp av grenselos Jentoft Sjåfjell som loset de sikkert i 4 mil over strie is-elver, brearmer og urer i ødemarken til den Svenske grensen. Flere av flyktningene var lite fjellvant og maten tok raskt slutt. Aage var friluftsmann og benyttet ofte naturen for matauk før flukten til Sverige. Han var den eneste som hadde tatt med seg fiskestang, og klarte derfor å skaffe mat til hele følget. Etter 6 dager kom de frem til sivilisasjonen i Jokkmokk i Sverige. Utålmodig i Sverige Hele følget med flykninger ble fraktet med tog til Kjesæter sentralleir. Her ble Aage og de andre avhørt og sjekket ut. Man var redd for tyske agenter. Ikke alle hadde like god grunn til å flykte. Noen ville til England og norske styrker. Andre ville ha det bedre økonomisk og unngå arbeide for tyskerne. Aage ville til England for å delta i de Norske styrkene og kjempe mot naziregimet. Aage og andre mannfolk i gruppa kom på 6 måneders skogsarbeid vinteren 42/43. På våren 1943 fikk Aage tilbud om verksted kurs/skole. Senere fikk han jobb på et verksted like nord for Stock-

holm. Til tross for gjentatte henvendelser til den Norske legasjon i Sverige om å få komme til England tok det alt for lang tid før han fikk reise sier Aage. Endelig til England I april 1944 fikk Aage endelig plass på det norske kurerflyet fra Bromma til Leuchars i Skottland. Norske myndigheter plukket ut flyktninger som hadde svært god helse for rekruttering til norske styrker i England. I første forsøk fikk flyet motortrøbbel og måtte snu. Neste natt gikk det bedre selv om alle passasjerene var redd for å bli skutt ned av Tyske nattjagere som var ute etter det ubevæpnede kurerflyet som ofte hadde med Kp Linge karer og andre viktige folk med seg. Ruta gikk i ulike varianter over SørNorge. Fra Leuchars ble Aage og noen andre sendt med tog til London for avhør og registrering som tok opp mot en uke (velbegrunnet frykt for Tyske agenter, da flere Tyske agenter ble oppdaget blant flykningene som passerte). Etter

godkjenning bodde de på County hotell mens de ventet på fordeling til de norske styrker. Aage ble plukket ut til fallskjerm kompaniet men måtte først gjennom 3 mnd. rekruttskole ved Kp E (21/510/8-44) i den norske brigade i Skottland. Aage gjorde det bra fysisk og på skyting. «Jeg fikk senere utdanning som skarpskytter i Kp F (fallskjermjegerkompaniet)», forteller han. I Kompani F – Fallskjermjegerkompaniet

Den 14/8-44 kom han til Dall camp sammen med 49 andre som hadde kvalifisert seg til Kp F. Dall camp lå som et stykke Norge midt i Skottland ved syd bredden av Loch Rannoch. En klynge solide tømmerhytter bygd i 1940 av canadiske tømmerhuggere spredt langs en liten elv med furuskog på alle sider. Nå fulgte intensive dager med «Battle» kurs hvor de ble kjørt gjennom hinderbane dag som natt samt skarpe øvelser. Når Aage ankom kompaniet var det stor frustrasjon blant Nordmennene. Han fikk

høre av veteranene i Kp F at kompaniet hadde blitt tatt ut som Pathfinder avdeling (skulle sikre landingsplassene inne på fiendtlig territorium) under operasjon «Overlord» angrepet i Normandie natt til 6.juni 1944. Kompani F hadde trent sammen med Britiske 1. Airborne og 5. Airborne på dette oppdraget. Men like før 6.juni var de blitt sent tilbake til Dall camp. Det var stor frustrasjon blant veteranene i kompaniet for at de ikke fikk delta på operasjon «Overlord». Den norske regjering hadde avtalt med britiske myndigheter at Kp F skulle utstyres og trenes av Britene mot at Kp F skulle kunne brukes av de allierte utenfor Norge. De Britiske myndigheter og alliert ledelse ble svært forarget over at den Norske regjering nektet dem å bruke Kp F i operasjon Overlord (natt til 6.juni 1944). Gutta i kompaniet hadde trent hardt siden 1942 og oppfattet dette som avtalebrudd. Utover høsten gikk ryktene om at Kp F skulle slippes over Norge som sabotasjegrupper. Aage P SEPTEMBER 2017 // VETERAN 31

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 32

Organisasjon MOTTAKER AV DELTAKER-MEDALJEN 1940-1945! QQ

ble sendt på fallskjermkurs og fikk med 9 godkjente hopp, fallskjermvingen. Samtrening med Kp Lingefolk og instruksjon i sabotasje ble også iverksatt. Jan Baalsrud var en av dem forteller Aage. Aage ble Kp-sjef Bangstad`s adjutant og forfremmet til sersjant. Ved juletider ble det klart at den første gruppen fra Kp F skulle droppes i januar og så skulle resten av Kp F droppes etter dem. 23.januar ble Kp-sjef Bangstad og 11 håndplukkete menn droppet over NordTrøndelag. De utførte vellykkete togsabotasjeaksjoner og kom i kamp. De mistet en mann. Pga. dårlig vær og senere omprioritering fra alliert ledelse, så ble ikke resten av Kp F droppet som planlagt så lenge krigen i Norge pågikk.

Hvordan sikre freden? Den 5.april 1945 hadde kong Haakon middag med Churchill hvor han spurte hvordan de allierte ville sikre freden i Norge hvis de 13 tyske divisjonene i Norge fortsatte kampen etter en alliert seier på kontinentet. Churchill ble svar skyldig, men allerede 5 dager etter startet planleggingen for en styrt alliert overtagelse av Norge kalt operasjon «Doomsday». Styrken ble gitt kodenavnet Force 134 hvor kjernen var den skotske 52. infanteridivisjon, et amerikansk regiment med Bn 99 (norsk ame-

FORTS. FRA FORRIGE SIDE

rikanere, trent i vinterkrig), den norske brigaden i Skottland, Kp Linge og andre kommandoelementer. Planlagt innsetting var med båt. Den 3.mai ble britiske 1. Airborne divisjon avgitt til Force 134 for å sikre rask tysk overgivelse. Den tyske ledelse med general Böhm hadde da informert de allierte at de ikke ville overgi seg til milorg som de anså for å være ulovlig stridende. (kilde Alf R Jacobsen 1945)

Tilbake i Norge Den 10.mai fulgte Kp F med 1. Airborne Div. under ledelse av Maj general Urghart over til Norge med 200 fly. Total styrke var på over 3000 topptrente (Red Devils) samt Kp F som i følge planen skulle lande på Sola med halv styrke, og Gardermoen med resten som skulle ta seg inn til Oslo i kamp formasjon. Kp F`s Tropp 1 og 4 dro til Oslo. Tropp 3 og 4 samt Kp stab (Aage) landet på Sola flyplass. Pga. dårlig vær og uhell kom bare 20 fly frem den 10.mai. Aages fly var et av de heldige som landet på Sola. I perioden etter at kompaniet landet i Norge hadde de som oppgave å holde styr på de mange tyske soldater som hadde kapitulert, og sørge for ro og orden i regionen. Aages kompani F var i aksjon til 7/11-1945 hvor de ble oppløst etter offisiell middag med Kronprins Olav. Norge var under alliert kom-

mando frem til desember 1945. Da Aage og de andre i Kp F fikk høytidelig innbydelse til å inngå i de nye norske styrker, valgte ingen å følge oppfordringen. Dette på grunn av de lovnader regjeringen og forsvarsledelsen hadde brutt. Dette har vært tema på senere Kp-samlinger. Kompani F Kompaniet har fått lite oppmerksomhet i forhold til Kp Linge. Kp F var et selvstendig offensivt fallskjermkompani trent for ulike innsetting via luft og sjø. Sjefen for operasjon Doomsday, Maj general Urghart, var tydelig på at kp F var et av de best trente kompani, detasjert engelske 1.airborne og under hans kommando. Han ledet som kjent de britiske fallskjermstyrkene ved Arnhem. Tilbake i Narvik Etter dimisjon reiste Aage tilbake til Narvik hvor han mesteparten av sitt yrkesaktive liv har jobbet som lærer på yrkesskolen. Aage er enkemann og har 2 døtre. Han har alltid vært glad i å danse og det kan hende selv i dag at han får «godfoten» og tar en kort svingom. Aage mener det er et aktivt friluftsliv med jakt og fiske som er oppskriften for et langt og godt liv.

MeDAlJer Til veTerANer NVIO DRAMMEN:

NVIO Drammen har jobbet hardt for å finne veteraner i drammensområdet som ikke har mottatt sine medaljer. 13. juni var Forsvarets veterantjeneste i Drammen og for andre gang i år, da 14 veteraner omsider mottok sine medaljer under en medaljeseremoni. Drammens ordfører deltok på seremonien, og var også en av dem som mottok medalje, post mortem for sin fars innsats i Tysklandsbrigaden. De andre veteranene hadde tjeneste fra helt tilbake til 1950-tallet og fram til slutten av 1990-tallet. Gratulerer, og takk for innsatsen!

32 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 33

FORSVARET PRESENTERER:

- ET SPEKTAKULÆRT SHOW FOR HELE FAMILIEN!

Norsk Militær Tattoo 2018

Fredag 20. april - spesialpris for veteraner

FRA REVELJE TIL TAPPENSTREK Militærmusikk gjennom tidene HOLD AV FREDAG 20. APRIL 2018 Det blir markering av UNIFIL denne dagen! Mer informasjon kommer

MARKERING AV UNIFIL JUBILEUMET

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 34

Organisasjon

I SKJÆRGÅRDEN MED VILLMARKSGRUPPA

NVIO OSLO VILLMARKSGRUPPA: Norge har fantastiske muligheter for friluftsliv. Kystled er en av dem. Har du noen gang drømt om å våkne opp og ta et morgenbad fra et fyr, sovne til lyden av bølger eller tilbringe noen dager i skjærgården? Kystled er et landsdekkende nettverk av hytter med relativt enkel standard. Du må selv ta med og ordne med mat og drikke, og rydde og vaske etter deg, på samme viset som det er på mange av Den Norske Turistforening sine hytter. Villmarksgruppa til NVIO/Oslo gjennomførte en “fyrtur” 28,-20. august i 2017, denne gangen til Øya Østre Bolærne utenfor Tønsberg hvor de leide Kommandantboligen tilhørende Bolærne fort. - For å komme oss til og fra øya brukte vi rutebåten fra Tønsberg, en båt som trafikkerer i skjærgården hele sommeren - bare det en flott tur, sier leder for villmarksgruppa Kaare Granå.

34 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 35

På øya ble det fisking både fra land og båt, grilling av fangsten og annen mat. - Samlingen ble avsluttet med en flytur hvor Dagfinn tok med seg noen av deltagerne opp i en Cesna-maskin for en rundtur over Vestfold og ut til det området hvor vi hadde bodd. Rett før avreise fra øya på søndag fikk

eiT 60-års MiNNe

vi også anledning til å overvære en liten konsert på brygga. Alt i alt en virkelig trivelig helg sammen med både nye og gamle kjente veteraner, sier Granå. Kommandantboligen på Østre Bolærne er en av kystledshyttene i Oslofjorden som forvaltes av Oslofjorden friluftsråd

Slik såg det ut i Sharm el-Sheikh den 15. mars 1957. Ein ambulanse med sjåfør og meg som sjukevaktar, fylgde det finske vaktkompaniet då dei israelske soldatane drog seg ut. Israel overlet staden og vakta til UNEF. Den einaste bygningen som stod, heiste me Røde Kors-flagget på. Rett nok såg me ein bygning på avstand oppå ein pynt, men der var det forbode område på grunn av minefare.

(oslofjorden.org) og er en av stedene som hører inn under det som kalles for “Kystled”. NVIO/Oslo/Villmarksgruppa er medlem av denne organisasjonen som har mange fine fyr og hytter for utleie i området fra Indre Oslofjord til Arendalsområdet.

Vatn fanst ikkje, men finnane fekk overta eit aggregat av israelittane som destillerte sjøvatn til matlaging og reinhald. Finnane fann ei beltevogn som dei køyrde rundt med. Den kalla dei Nassers panser. I slutten av mars synte temperaturen over 50 grader celsius, så der var lite aktivitet midt på dagen. Lars Bakka (tenestegjorde i UNEF nov 1956-april 1957)

SEPTEMBER 2017 // VETERAN 35

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.06 Side 36

Organisasjon

ForBuNDssTyreT i Nvio 2017 President Dag-Magne Lunde Tel: 917 696 00 daglunde@hotmail.com Visepresident Lars Finstad Tel: 992 899 35 larsfinstad@gmail.com Styremedlemmer: Christian Ytterbøl Tel: 949 885 60 christian.ytter@gmail.com Bjørn Jomar Rundhaug Tel: 413 268 80 b-rund@online.no

Sivert Wille Svane Mob: 908 982 62 sivert@skagerakbioenergi.no Geir DolonenMarthinussen Mob: 418 736 38 gmarthin@gmail.com

Vararepresentanter: Geirhild Snildal Engen Knut Erik Jørgensen Lars Hallanger Jan Lars Haugom Ulf Hjortdal Anderssen

Einar Ulleberg Mob: 479 770 60 eulleberg@hotmail.com

unike medlemsfordeler til Nviomedlemmer! Mer iNForMAsJoN FiNNes på våre hJeMMesiDe:

DC TeCh

FAlsTADseNTereT

Aksess & DAylighT

JusTissekToreNs kurs- og øviNgsseNTer (Jkø)

Knallpris på knallbra hodelykter

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

eiDskog lys

hoTel express Norge 10% på alt

50% på medlemskort

røNNiNg Treski As

MAgNor glAssverks FABrikkuTsAlg 15% rabatt på alle skimodeller

20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

Husk

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

NoBels FreDsseNTer

25% rabatt, barn under 16 år gratis

Rimelig overnatting i Stavern

lillepuT reiser BrillelAND Diverse rabatter

10% på komplette briller og solbriller

uTsTyrskoNTroll.No 15% på ordinære varer

riB Norge

Spesialpriser på turer med RIB-båt

ANDre TilBuD:

• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

sTiFTelseN ArkiveT

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

sANDeFJorD pAiNTBAll

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

15% rabatt 36 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Inngangsbillett til honnør/studentpris

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.07 Side 37

Organisasjon vi er på WeB og sosiAle MeDier

Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.

@norskeveteraner

@norges_veteranforbund Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Økonomi: Anniken Johnsen mobil: 94012201 anniken.johnsen@nvio.no Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Forbundssekretær: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

SEPTEMBER 2017 // VETERAN 37

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.07 Side 38

Medlemsbutikk

Magnetramme

nvio.adprofil.no

10 x 15 cm

AnySharp knivsliper Den perfekte gaven til den som har alt. Knivsliper som festes med sugekopp på bordet. Sitter fast og gjør det enkelt å slipe kniven. Sliper også brødkniver. 10 års garanti.

250,-

220,-

15 x 20 cm

290,Praktisk ramme med magnet på baksiden. Dette gjør at man lett kan bytte budskapet. Lag en utskrift av det som skal settes i rammen og sett på magneten. Velg mellom 10 x 15 cm eller 15 x 20 cm.

MightyMug vippekopp

Exentri kortlommebok Elegant kortlommebok i ekte skinn med lås i rustfritt stål. Kortholderen er liten i størrelsen, og gir adgang til dine to mest brukte kort uten å måtte åpne kortholderen.

345,Drikkeflaske Drikkflaske 0,6 liter sort med hvitt trykk NVIO logo på den ene siden og Veteran og stolt av det på den andre siden.

Dette er koppen som er perfekt for deg som er redd for at koppen kan velte når du minst trenger det. Smartgrip-teknologien er basert på vakum under koppen som gjør at den blir stående når man er så uheldig å skumpe til koppen. Når den løftes rett opp derimot slipper den med det samme. Velg mellom beige eller sort kopp.

125,-

225,-

Medlemsnål i gullfinish

100,-

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no 38 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.07 Side 39

T-skjorte

Pique

Bomulls t-skjorte med norsk flagg og NVIO logo på armen samt tekst VETERAN på brystet. Velg mellom fargene marine, hvit, sort, ørkenkamu, oliven eller skogskamu. STR: XS - XXXL. Skogskamu går til XL, og ørkenkamu går til XXL.

Klassisk piquegenser i 100 % kjemmet bomull. Forkrympet og med doble sømmer og forsterket nakkesøm. Sort med NVIO logo på venstre bryst.

150,-

195,Explorer jakke, rød-hvit-blå En sporty og teknisk jakke som passer til de fleste aktiviteter og gjøremål. Jakken er produsert i et pustende og vannavvisende 100 % polyester materiale. God pusteevne og nesten like vanntett som regntøy. Innvendig nylonfôr, innerlomme med glidelås, innfellbar hette, reguleringsstropper. Produsert i de norske fargene rødt, hvitt og blått med hvit NVIO logo på brystet. STR. XS – XXXL. NB! Se måleskjema under da enkelte syntes denne er liten i størrelse.

1150,-

Se også vårt AD gavesortiment i NVIO-shoppen http://nvio.adprofil.no/ Her har vi et spennende sortiment med mange forskjellige produkter. (Uten logo). Vi vil oppdatere med nye produkter fortløpende, så følg med.

BESTILLING

Nr. 4-2017

Varene sendes som oppkravs sending ved kupongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver. FORNAVN

ETTERNAVN

ADRESSE POSTNR

POSTSTED

E-POST(valgfritt) / TLF

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

KOMMENTAR

Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby. Kundetelefon: 64 98 05 10

SEPTEMBER 2017 // VETERAN 39

OKTOBER 2016 // VETERAN <#>

Veteran 4-17.qxp_Veteranmal 04.09.2017 09.07 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

Veteranhjelp

Stiftelsen

VETERANER HJELPER VETERANER

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner. Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302

40 VETERAN // SEPTEMBER 2017

Vipps kan også benyttes: 25550