1 minute read
En fortryllet oppvekst
barn, Marcus (også kalt Max, 1898), Gerda (1899), Harald (1900), Margaret (også kalt Grete, 1901) og Alfred (1904).
En fortryllet oppvekst
Advertisement
Salomons barn fikk en god oppvekst i Kristiania. Siegmund og hans famille bodde i en stor leilighet på byens vestkant, der de fra sine mange vinduer så utover St. Hanshaugen. Husholdningen hadde tysktalende guvernanter samt kokk, og barna fant venner blant andre norske barn som var ute og lekte i parken. De gikk i en vanlig barnehage, også på norsk skole, der de deltok i alle fritidsaktiviteter som omgivelsene bød dem på. Det var kort vei til skog og mark. De var allikevel mest sammen med sine fettere og kusiner, som bodde i nabolaget. Om sommeren leide onkel Simon en hytte på en av holmene ute i fjorden. Barna rodde ham inn til byen på arbeid og hentet ham igjen. Denne sorgløse idyllen laget et nostalgisk og idealisert bilde av Norge.17
I 1910 bygget Siegmund et hus i Vallegata, også det nær St. Hanshaugen. Der spiste barna på kjøkkenet sammen med guvernanten, flere værelser var kun for de voksne. De vokste opp i en tid da kvinnebevegelsen begynte å gjøre seg gjeldende i samfunnet og på skolen. Sønnen Victor minnes at han i et par år gikk på en privat skole drevet av to norske kvinner. Der måtte guttene lære seg broderi og strikking. Hjemme ble det snakket tre språk, norsk, dansk og tysk. Siegmund hadde et noe overdrevent krav til renslighet. Huset ble utstyrt med et stort baderom, med et romslig badekar av tre og et bidé. Den siste installasjonen var noe uvanlig i Norge på den tiden.
