Saft
Hjemmelaget saft byr på så mye: fine stunder i bærskogen, gode og ekte smaker, spennende naturopplevelser og glede og trygghet over å kunne lage din egen saft. Bær som skal saftes, må være av god kvalitet. Bærene må være modne og saftfulle og inneholde lite pektin. Hvis bærene (for eksempel tyttebær og tranebær) er nymodne og inneholder mye pektin, vil safta få geléklumper. Det ønsker vi ikke. Er bærene godt modne og saftfulle, vil de gi mye saft. Smaken på safta blir også bedre. Noen bærsorter er gode alene, mens andre kan med fordel blandes og gi eventyrlige smaker.
Råsaft
Dette trenger du:
Råsaft av bær har en frisk og syrlig smak og er lettvint å lage. Råsaft
1 kilo bær
bør behandles som melk (i kjøleskap) og har holdbarhet på cirka
8 dl vann
en uke. Jeg oppbevarer råsaft i små bokser og beholdere i fryseren.
20 gram sitronsyre
Disse tas opp og tines ved behov, slik at jeg alltid har frisk og fersk
Cirka 750 gram sukker
saft. Jo lenger råsaft oppbevares opptint, jo «tammere» blir smaken.
per liter saft
Råsaft krever en del sukker, men her kan du prøve deg frem og finne ut hva din gane ønsker. Prøv deg frem hvor mye sukker du skal bruke.
Slik gjør du: Skyll bærene og knus dem. Bruk en potetstapper eller ei gammel dags kjøttkvern hvis du har. Ha bærmassen i en bolle, gjerne en glassbolle. Tilsett kokt, avkjølt vann og sitronsyre. La blandingen stå kjølig og tildekket til neste dag. Hell massen i et sileklede og la safta renne godt av. Mål opp saftmengden og tilsett den mengden sukker du ønsker. Rør godt slik at alt sukker løses opp.
◄ Råsaft bringebær
19
