5 minute read
Kvenvær Hermetikkindustri
from Skarvsetta 2019
HANS JAKOB WESTERMANN FARSTAD Kvenvær Hermetikkindustri
Stein - Kvenvær
Advertisement
Kvenvær Hermetikkindustri starta opp på Stein på Kvenvær i 1947. Stein hadde vært et viktig handelsted helt siden 1878, da Alfred Ingebrigtsen etablerte seg her. Da Kvenvær Hermetikkindustri starta opp er stedet drevet av grunnleggerens sønn og sønnesønn – Johan Ingebrigtsen, og Alf Ingebrigtsen. Stedet hadde vokst seg opp til å omfatte både dampskipsekspedisjon, bunkerstasjon, post og landhandel. Nå hadde Alf Ingebrigtsen startet nok en virksomhet på stedet – en hermetikkfabrikk for fisk og krabbehermetikk. Sammen med Rolv Andersskog fra Trondheim stiftet han selskapet Kvenvær Hermetikkindustri AS den 26.april 1946. Andersskog hadde lang erfaring med fiskeeksport og hadde lenge drevet eget eksportfirma for sild og fisk i Trondheim. Andersskog skulle senere bli del av eksportutvalget for norsk frossenfisk.
I 1947 var det full drift i fabrikken, med 29 kvinner og tre menn på lønningslista. Det ble ikke reist noe nytt bygg for den nye virksomheten, men et lager fra 1887 ble omgjort og modernisert. Bygget ble på tre etasjer, og innredet med store vinduer og lyse lokaler.
De første årene etter krigen var gode tider for krabbeeksport. Året 1948 ble det satt rekord i krabbefiske, og framtidsutsiktene må ha sett gode ut for bedriften. Selskapet gikk derfor inn for å utvide driften etter bare kort tid. I 1949 ble aksjekapitalen økt, og med seg i styret fikk Alf Ingebrigtsen og Rolv Andersskog også Daniel Ingvald Jacobsen, en av stifterne til hermetikkselskapet Konserv AS i Trondheim.
FAKTA:
• Oppstart: 1946 - Nedlagt: 1963 • Antall arbeidere: 98 på det meste • Gründer: Alf Ingebrigtsen • Produkter: Krabbe, fiskeboller, rogn, sildesardiner.
«Kalas sardiner i tomatsås» produsert av Kvenvær Hermetikkindustri på Stein. (Foto: Torfinn Jåsund)
Handelstedet på Stein i 1950-åra. Her ble Kvenvær Hermetikk-industri etablert. Til høyre for fabrikken var fiskemottaket. På området var det også butikk og post. (Foto Schrøder)
I det vi kommer inn på 50-tallet vokser bedriften jevnt og trutt. Fra 37 ansatte i 1949 til 70 personer i 1956! Bedriften hadde vokst til å bli den største arbeidsgiveren i daværende Kvenvær kommune. Alf Ingebrigtsen var heller ikke bare kjøpmann. Han var både varaordfører i Kvenvær kommune, medlem i representantskapet i Fosen Dampskipsselskap og hadde også en viktig stilling i Kvenvær Sparebank. I tillegg hadde han sittet i flere kommunale utvalg og komiteer. Alf var med andre ord en opptatt mann, og selv om han ledet bedriften, var det den daglige driften ofte delegert til svogerne. Fritjof Thorsø var bestyrer på fabrikken, Asbjørn Thorsø var formann og Alf Thorsø var butikkbetjent.
Kona til Alf Ingebrigtsen, Nelly Sofie, bidro også til drifta. I tillegg til å lære opp alle nyansatte i krabberensking, hadde hun også ansvaret for lønningene til de ansatte. Antall kilo som var rensket ble notert, og så skulle
Stein i 1969. Fabrikken var på dette tidspunkt nedlagt. Foto: Kystmuseet i Sør-Trøndelag.
akkorden utbetales. Dette var på den tida da lønna ble utbetalt kontant i hvite lønningsposer. Kroner og øre ble nøyaktig telt opp, og lagt i en pose som arbeiderne plukket opp. Dette kunne bli mye arbeid, spesielt når antall arbeidere oversteg 90 personer. I likhet med de fleste andre fabrikker på Hitra og Frøya var det krabbehermetikk som var det viktigste produktet. De gode krabbefeltene rundt Kvenværsøyene sørget for stabil tilgang på råstoff. Etter at den nærmeste krabbefabrikken – Hovde Preserving i Bispøyan stoppet opp i 1956, ble Kvenvær Hermetikkindustri den eneste fabrikken som tok imot krabbe for hermetikk på hele vestsida av Hitra. Det kunne derfor bli mange som leverte krabbe til fabrikken på Stein. Blant annet «Fjell», ført av Asbjørn Thorsø, og «Stølvåg» ført av Johan Strømmen.
Produksjonslinja på fabrikken gikk fra første etasje og oppover i bygget. Krabben ble tatt imot og stimet i store trekar på kaia. For barna på Kvenværet var dette en
gylden mulighet til å snike seg bort og stjele ei klo mens krabben fremdeles lå til avkjøling. De litt større barna, gjerne unggutter, ble heller satt i arbeid med å blåse ut kjøtt fra småklørne med trykkluft. Krabben ble så brutt opp og ført opp i 2. etasje hvor kvinnene satt og rensket og braut. Barna husker at det ikke var så spennende å besøke damene ved langborda for de var så opptatt av å renske. De fikk jo akkordbetalt. Da var det artigere å gå opp til damene på loftet som satt på etiketter på boksene. De hadde ofte mye bedre tid, og her var det mulig å slå av en prat med en liten tass.
Det ble også produsert hermetisk nedlagt fiskeboller og rogn, i tillegg til noe hummer. Som etiketten vitner om, ble det i tillegg lagt ned sardiner i fabrikken på Stein. Sardinindustrien hadde allerede på 30-tallet blitt kraftig regulert, så sardinene er nok produsert på bestilling av en annen fabrikant eller grossist. Det som er spesielt er at Kvenvær Hermetikkindustri ikke hadde noen røykeovn, som kreves for å produsere sardiner. Kvenværs sardiner var nemlig laget etter fransk mønster, hvor sardiner ikke ble røkt, men fritert. Dette var en ny måte å behandle sardiner, og er en av de få plassene på Hitra og Frøya hvor dette ble gjort. Vi vet derimot ikke om denne produksjonen kom i gang for alvor, ingen av de gjenlevende arbeiderne på fabrikken kan huske at slikt ble produsert.
Til å begynne med hadde fabrikken eget lysaggregat. Det sørget for belysning fram til elektrisiteten kom i 1956. Da kunne også flere maskiner bli drevet på strøm, og hele maskinparken økte fra knappe tre elektriske maskiner i 1956 til 16 stk i 1960. Samme år hadde også antall arbeidere økt til 98 personer! Med unntak av Astor Canning i Hestvika må dette ha vært den største arbeidsplassen på Hitra. Noen av arbeiderne bodde i den såkalte «Boshstua», som var reist tett på hovedhuset på Stein. Her ble det innredet til hybler, men de fleste ble nok innlosjert i private hus.
Vi vet ikke hvor mye hermetikk som ble produsert på Stein, men det må ha vært en betydelig mengde. En periode produserte også Haukvik Hermetikkfabrikk hos Sundli for Kvenvær Hermetikkindustri, så bedriften må ha vært dyktig til å finne kjøpere. Trolig spilte Andersskog en viktig rolle i dette ettersom han drev eget eksportfirma.
I 1960 ble det avdekket økonomiske forhold ved selskapet som bidro til rettslige etterspill. De siste tre årene av bedriftens levetid blir fabrikklokalet leid ut til Trondheim Canning, som produserte krabbehermetikk for eget merke. I 1963 var det slutt da ble Kvenvær Hermetikkindustri slått konkurs.
Kilder:
• Det Norske Næringsliv – Sør-Trøndelag fylkesleksikon s 854. • Norsk Lysingsblad 1947.04.22 • Norsk Lysingsblad 1950.03.21 • Fiskeribladet 1958.02.22 • Bedriftsprotokoll fabrikktilsynet Kvenvær 1947-1960 • Norges Bebyggelse s 246