Astor Canning AS

SVEND SIVERTSEN

Hestvika

Det var ikke mange industribedrifter på Hitra på 1940-tallet, og i Sandstad/Hestvika var de så og si fraværende. Aura-krafta som kom tidlig på 1950-tallet, ga vesentlig bedre forutsetninger for industrivirksomhet. Og naturlig nok var det foretak som benyttet råstoff fra havet som ble startet. Astor Canning AS ble etablert i 1948.

FAKTA:

• Oppstart 1948 i Hestvika. Krabbehermetikk. • Gründer: Torbjørn Strøm (1920-1994), kompanjong: Asbjørn Sauesund; Brattvåg. • 120 arbeidere i sesongen • Hermetikken avsluttet siste del av 1960-åra. • Satset også på tangmel, sild og sei før det ble regnbueørret og laks. • I år 2000 overtok Midnor eierskapet i Astor.

Det ble senere Lerøy Midt AS.

Torbjørn Strøm (28) var en framsynt mann med god og variert erfaring fra fiske og fangst. Han øynet nye muligheter og brukte sine gründerevner da han i 1947 la de første planene for industridrift i Hestvika, basert på havets råstoffer.

Han hadde flere sesonger på Lofoten bak seg. Med fiskebåten «Sylvia» hadde han drevet oppkjøp av fisk som han saltet og solgte videre. Han hadde også drevet kvalfangst med «Sylvia» og levert kval til fabrikken på Bogøya, som den legendariske forretningsmannen Nekolai Dahl drev.

Det var nødvendig med mer kompetanse innen industrivirksomhet om man skulle lykkes i Hestvika, det innså Torbjørn ganske fort. Han annonserte derfor i flere aviser etter samarbeidspartner. På den måten kom han i kontakt med Sauesund Preserving i Brattvågen på Sunnmøre, og daglig leder der, Asbjørn Sauesund. Det skulle bli starten på et langt og godt samarbeid. Asbjørn Sauesund drev allerede krabbefabrikk, og sammen la de planer for ny virksomhet i Hestvika. Torbjørn Strøm var en driftig kar og ønsket å etablere noe eget på heimplassen.

Strøm hadde alt kjøpt ei tomt, eller et område med påstående lagerbygg, i Hestvika i 1947 av Nekolai Dahl. Han hadde rett etter krigen bygd et trelastlager i Hestvika, gnr 50, bnr 6 i Sandstad kommune. Kontrakten på eiendomskjøpet finnes den dag i dag, signert Nekolai Dahl som selger og Torbjørn Strøm som kjøper. Den er datert Trondheim, 3. oktober 1947. En John Berg har også signert med «til vitterlighed».

Sammen med Sauesund grunnla Torbjørn Astor Canning. Navnet de ga bedriften ble utledet av fornavna til

Astor Canning sitt anlegg i Hestvika. Foto ca 1955, tilhører Torleif Strøm.

de to gründerne, Asbjørn og Torbjørn, - Astor. De to var i starten likeverdige eiere av bedriften.

Utfordringene var mange når en skulle etablere ny industrivirksomhet på denne tida. Det var mangel på det meste, men samarbeidet med Sauesund Preserving var et lurt trekk. Og Torbjørn unngikk mange fallgruver ved å gå i samarbeid med en godt etablert aktør i bransjen. Teknisk kompetanse var på plass, og Astor kom direkte inn på markedet gjennom samarbeidet. Det ble på en måte «flying start».

Torbjørn var daglig leder og drivkraften bak oppstarten. Det primære satsingsområdet for Astor Canning var krabbehermetikk. Produktspekteret ble utvidet til også å omfatte fiskeboller, kippers av sild og presset torskerogn. Men krabbe ble hovedråstoffet i starten, krabbekjøtt ble lagt i boks og hermetisert.

Her startet Torbjørn Strøm med hermetikkfabrikk. Han kjøpte et trelastlager av Nekolai Dahl i 1947 som ble utvidet og påbygd. Foto ca 1950, tilhører Torleif Strøm.

De første åra var det stort sett sesongarbeidsplasser ved fabrikken. Dette passet imidlertid meget godt for mange, da 70 til 80 prosent av arbeidstokken var kvinner. På 1950-tallet var det ikke vanlig at kvinner hadde full jobb utenfor heimen. Kombinasjonen heimearbeid og sesongarbeid på fabrikken ga derfor kjærkommen skilling i kassa i ei tid hvor jobbmulighetene på Hitra ikke var så mange.

I flere år kom Arne Austbø oppover fra Brattvågen for å være arbeidsformann ved Astor Canning i krabbesesongen. Austbø bodde heime hos Maja og Torbjørn fra september til desember i mange, mange år. Han arbeidet tett med Fritz Fredriksen som ble arbeidsformann ved fabrikken da Austbø avsluttet sitt oppdrag. Fritz kom fra Leksa, giftet seg og bygde hus i Hestvika. Han ble en nøkkelperson og samarbeidet tett med Iver Havnvik og Frank Olsen. De var viktige i arbeidet med å bygge opp fabrikken. Råstoffet kom fra hele Hitra- og Frøya-området og distriktet rundt Trondheimsfjorden. I Froan drev Johan O. Holmen med båten «Hugnad» transport av krabbe for Astor Canning. Han gikk nærmest i rute ute i frøyværa og rundt Ulvøya og Fjellværsøya og hentet krabbekasser. Kassene som veide cirka 70 kilo, var stablet både i bredde og høyde. Det var ikke stort å se av styrhuset når

Torbjørn Strøm (1920–1994) var gründeren som startet Astor Canning i Hestvika. Krabbekasser er tatt i land på kaia ved Astor Canning, og Torbjørn Strøm (t.v.) og arbeidsformann Arne Austbø fra Brattvågen, sjekker kvaliteten på krabben. Bilde fra 1954, tilhører Torleif Strøm.

båten til Johan kom inn moloen i Børøysundet på vei til fabrikken.

Etter hvert kom spesialmaskiner på plass i lokalene og gjorde hermetikkproduksjonen mer effektiv. Den samlede årsproduksjonen var cirka en million esker med hermetisk krabbe tidlig på 1950-tallet. Hermetikken gikk hovedsakelig til innlandsmarkedet, men det ble også sendt store partier til Sverige og England. Svenskene ville aller helst ha «Naturell krabbe» med mye hvitt kjøtt. Stuet krabbe, var blanding av hvitt kjøtt og resten av krabbematen, disse boksene gikk både på det svenske og norske markedet. Engelskmennene ville ha «dressed crab», og betydelige partier ble eksportert til England.

Produkter som slo godt an i markedet. Stuet krabbe og naturell krabbe lagt ned hermetisk i bokser med illustrasjoner og logo for bedriften.

Mange viktige herrer kom utover til Hestvika for å se på krabbeproduktene og gjøre avtaler om leveranser. Noen kom sågar fra England, og heime hos Torbjørn var det åpent hus. Der var det både overnatting og matservering. Kona Maja hadde ofte hendene fulle med middager og tilstelninger som fulgte med for vertinnen når Torbjørn tok imot forbindelser.

Svært mange bedrifter i hermetikkbransjen forsvant i perioden 1955 - 1970-tallet. En av årsakene var at mange manglet evne til omstilling i de skiftende tider som kom. I begynnelsen av 1950-tallet var det over 100 fabrikker i Norge som drev med hermetisk krabbe. Da Astor Canning på slutten av 1960 tallet, la ned krabbeproduksjon for omstilling til annen virksomhet, var det bare et fåtall igjen. Virksomhetene var ganske enkelt lagt ned, eller de var konkurs. Tidene endret seg, og da er det viktig å ha en leder som har perspektiv og ser at markedet krever noe nytt. Det gjorde Torbjørn Strøm, og dermed tålte bedriften mange motbakker. En viktig årsak til at Astor greide å omstille i skiftende tider, var at bedriften satset på nye produkter.

Krabben renskes med nennsomme hender. Skall og avfall skyves ned i en renne på hver side av bordet. Denne tømmes jevnlig og avfallet går i kassene nærmest. Rent, hvitt krabbekjøtt legges på brettene midt på bordet. På venstre side av bordet, f.v. Alette Mikalsen, Lena Eriksen, Anette Lian, Johanna Utsetø, Augusta Sandstad, Gunhild Sandstad, Gudrun Larsen og Borghild Wollan. Foto fra 1954, tilhører Torleif Strøm.

Krabben skal renskes. Her brytes krabbehus. F.v. Einar Børøsund, Karl Næss, Karl Osen og Hans Stien i god passiar rundt krabbekassene. Foto tilhører Torleif Strøm.

Mange arbeidsplasser

Etableringen av hermetikkfabrikken var meget kjærkommen for mange familier på Hitra og utenfor Hitras grenser. Folk kom fra nabokommunene Hemne, Aure, Snillfjord, Frøya og sågar fra Tydal for å jobbe ved fabrikken i krabbesesongen.

Mange av de ansatte bodde på hybel, eller hos kjente under krabbesesongen. I høysesongen kunne det være nærmere 120 arbeidere i sving med krabberensking og foredling.

Bror til Torbjørn, August Strøm, drev landhandelen Nils Strøm AS i Børøysundet. Han hadde en liten lastebil, og den ble fort gjort om til transportmiddel for krabbearbeidere som trengte skyss til og fra. Det var fast rute mellom Hestvika og Hamna. Lasteplanet fikk flere rekker med hjemmesnekra trebenker mellom karmene på lasteplanet, og kalesje ble laget av presenning. Der satt damene tett i tett uten å bli våte, men kanskje ikke så bekvemmelig. Ruta kunne føles lang etter dårlige grusveier på 1950-tallet. I dag hadde nok transporten fort blitt stoppet av våre myndigheter, men det var andre tider.

Krabbesesongen ble alltid avsluttet med stor krabbefest i ungdomshuset Solhaug i Hestvika, og det var alltid et livlig og populært innslag. Her var det mange som fant hverandre, og for flere endte det med ekteskap.

Kilder:

• Hitterslekt.no • Hitra-Nytt og Hitra-Frøya lokalavis. • Boka: Hestvika - 70-års industrihistorie av Svend Sivertsen. • Muntlige informanter:

Torleif Strøm, Frank Olsen, Kjellrun Havnvik,

Per Ervik, Klara Furuvik.