Vingehjulet 8-2011

Internblad for NSB-konsernet 08/2011

Foto: Lasse Storheil

Dugnad i klagebunken Servicesenteret i NSB Persontog har gjort et kraftig innhogg i klagemengdene. Det er ikke ofte at antall klager er nede i null. Det skjedde 1. november. En fantastisk innsats fra medarbeiderne på Servicesenteret med hjelp fra Kundesenteret har gjort susen. Mette Eine og Ørjan Bakken i Servicesenteret er på Oslo S der mange av kundene oppholder seg før de sender klage. Side 4 og 5

06 Oppdaterer

kompetansen

09 Klart for flere

nye tog

14 Konsernsjef

på tur

VINGEHJULET / 8- 2011

1

Leder

Visjonen vår Jeg har nå vært konsernsjef i vel 10 uker. Siden jeg begynte er jeg blitt kjent med mange i NSB-konsernet og med ulike sider ved virksomheten. Det har vært veldig interessant, og jeg er imponert over entusiasmen og den sterke viljen til å lykkes som jeg møter over alt.Vi er et konsern med mange muligheter, men også store utfordringer.

NSB-konsernets visjon er at vi skal være kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportkonsern. Det er en stor ambisjon som krever at vi leverer, hver eneste dag.Vi når ikke målet uten at alle bidrar. Først og fremst må det skje i det daglige møtet med kundene våre, men også de planene vi legger på lang sikt og de investeringene vi gjør må trekke i riktig retning for NSB som helhet.

Vi skal gi kundene våre svar når de henvender seg til oss.

Det er derfor gledelig å notere at antallet ubesvarte klager til Servicesenteret i NSB AS var redusert fra over 4 000 i sommer til null i begynnelsen av november. Det er lagt ned ekstra innsats for å få dette til.

Målet må være å ha en håndterlig mengde saker slik at kundene får svar innen rimelig tid, det vil si en til tre dager på e-post. Det er et riktig steg på veien for å bli kundenes favoritt.

1

06 I begynnelsen av oktober ble statsbudsjettet lagt fram. For NSB-konsernet er dette et godt budsjett som gjør at vi kan realisere en ny rutemodell for Østlandsområdet fra desember 2014. For mange kunder vil dette bety en stor forbedring i togtilbudet.

Flere avganger og nye tog vil gi et vesentlig bedre tilbud til kundene våre. NSBs anskaffelse av 50 nye togsett vil bidra til mer kapasitet, bedre komfort og økt pålitelighet.

Togene vil gradvis bli tatt i bruk etter årsskiftet, og vil først bli satt inn i trafikk på strekningen Skien-Lillehammer.

Jeg har i oktober besøkt virksomhetene våre i Trondheim og på Gjøvik. Når dette leses har jeg også vært i Stavanger og Bergen. Planene er at jeg før jul skal ha besøkt mange av selskapene i NSB-konsernet.

Jeg setter stor pris på den fine mottakelsen jeg får, og gleder meg til å samarbeide videre med dere for å oppfylle visjonen vår!

Vennlig hilsen Geir Isaksen. konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo - Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Jeanette Fagerli Quaino, Erik Lødding, Kenneth Kvalvik og Åge-Christoffer Lundeby.

Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon - Trykk: Zoom Grafisk - Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

VINGEHJULET / 8 - 2011

Innhold

11

Østbanebygg i originalfarge Pål Berger i Rom Eiendom (t.h.) riksantikvar Jørn Holme og seksjonssjef Ulf Holmene (t.v.)

12

Bevilger til infrastrukturtiltak Togtilbudet på Østlandet skal bli bedre. 848 millioner skal brukes til små og store tiltak.

Dugnad i klagebunken Oppdaterer kompetansen Klar for flere nye tog Arrive skjerper seg Østbanen i originalfargen Penger til hensetting Konsernsjef på tur Leder fra dalstroka innafor Studenter med friske forslag SAP forsinket

04 06 09 10 11 12 14 20 22 25

Se Kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 8- 2011

3

Nyheter

Kutter i klagene Klagemengden på Servicesenteret vokste til 4 700 i juni. 1. november var man nede i null. Iherdig innsats fra medarbeiderne ligger bak.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Det er en formidabel jobb som er gjort. Det har vært ståpåinnsats uten like blant de 14 medarbeiderne i Servicesenteret. Samtidig har Kundesenteret bistått med fem medarbeidere som også har jobbet med å ta unna klager, og det har vært en tøff prioritering

Tall fra Servicesenteret I snitt kommer det inn 124 saker per dag (siste 80 dager).

To tredeler kommer via e-post.

Resten er fordelt på telefon, brev og sosiale medier (10 %).

60 prosent flere saker fra mai til september i år.

Går mot 44 000 klager i år mot 35 000 i fjor (som var nyrekord da).

4

VINGEHJULET / 8 - 2011

av ressursene på Kundensenteret i Lillehammer og Trondheim.

- Dette har gjort at de som har tatt i mot kundene på telefonen, fikk ekstra stor belastning. Disse fortjener også en stor takk, sier lederen for Servicesenteret, Rune Sperlin.

Siden september har det vært ekstra innsats med flere sene kvelder.

- Jeg vil også berømme den positive innstillingen som medarbeiderne har vist i denne situasjonen, sier Sperlin.

- Vi har sjelden vært nede i null saker, men 1. november var vi der! Det er vanskelig å kunne være à jour hele tiden, men en håndterbar mengde saker vil som regel ligge på opp til 600, sier Sperlin.

1-3 dager Målet for Servicesenteret er å ha en svartid på epost på inntil tre dager, og inntil tre uker på brev.

- Samtidig er vi ute i sosiale medier hver dag i ukedagene og ofte også i helgene, og dette får vi veldig gode tilbakemeldinger på.

Det viser nødvendigheten av å være til stede der kunden er, sier Sperlin.

Bidro til å kutte klagene. Servicesenteret i NSB Persontog har gjort et kraftig innhogg i klagemengdene.

Det er ikke ofte at antall klager er nede i null. Det skjedde 1. november.

En fantastisk innsats fra medarbeiderne på Servicesenteret med hjelp fra Kundesenteret har gjort susen. Etter denne iherdige innsatsen er det lov å ta en pust i bakken. Foran til venstre Christin Reimer. Bak henne Rune Reitan. I sofaen Ørjan Bakken (foran), Terje Jalland, Mette Eine, Ann Carolin Møllenes og Ola Sondre Elgshøen.

Foran sofaen: Anneli Pedersen, Jo Husby og Jørgen Larsen. I stolen Lars Fredriksen og bak han Rune Sperlin.

Skal lære av feilene Alle kundeklager underlegges en grundig behandling, der mange er involvert før svaret kan skrives. Servicesenteret er totalt sett mer tilgjengelig enn før.

Forhåpning etter fin vinter De første tre månedene i år gikk trafikken bedre som følge av den økte vinterberedskapen som ble etablert i fjor, men da flere hendelser inntraff samtidig ut over våren var det lite som kunne gjøres.

Nye saker strømmet inn. Klagemengden økte voldsomt i forbindelse med en rekke forskjellige hendelser fra 30. mars og utover.

Det var full stans på Oslo S 30. mars, og ut over året har det vært flom, mye regn, ras og planlagte avvik som har blitt lengre enn de skulle.Videre har det vært brann i tog på Bratsbergbanen og Hallingskeid, og større flom på flere banestrekninger i landet over flere dager.

Dette har generert veldig mange nye saker. Samtidig stod trafikken i seks uker i Oslo i sommer og dette ga også nye klager.

Kraftig vekst Klagemengden per juni var en tredel av samtlige klager i 2005. Det sier litt om mengden. I år vil antall klager sannsynligvis nå nye rekorder og man passerer 40 000. På det meste var det opp til ti ukers svartid på klagene i sommer.

Omtrent halvparten av henvendelsene har også i seg et krav om økonomisk kompensasjon, slik at mange kunder nå har fått dekket sine utgifter. Årlig utbetales det rundt tre millioner kroner gjennom Servicesenteret til kundene. De fleste sakene dreier seg om refusjon av billetter og erstatning av reiser når toget ikke går.

- Det er viktig og nødvendig at vi legger inn muligheter for forbedring ved at involverte avdelinger bidrar med å svare ut klagene, og samtidig prøver å lære noe av hendelser slik at disse kan unngås en annen gang, sier Rune Sperlin.

- Når vi får så mange klager fra kundene, håper vi at hele organisasjonen skal lære av dette for å kunne levere et bedre produkt slik at antall klager blir færre. Jeg tror alle kan lære av egne feil, sier Sperlin.

Han understreker at Servicesenteret ofte trenger hjelp fra driftsmiljøet for å kunne svare ut klager på skikkelig vis.

Holde vann - Vi skal yte service direkte til kundene som har vært utsatt for uheldige situasjoner, og da er det viktig at vi gir gode forklaringer som holder vann, og som gir oss mulighet til å unngå å gjøre feil neste gang.

Klarer vi å avverge at feil oppstår, får vi både mer fornøyde kunder og bedre omdømme, og ikke minst, færre klager å behandle, sier Sperlin.

Disse fire fra Kundesenteret på Lillehammer har bidratt i klagekuttingen. Charlotte Gjedde, (t.v.), Jonas Nerslett, Birgit Husom og Aina Engen. (Foto: Edin Johan Nilsen.)

VINGEHJULET / 8- 2011

5

Nyheter

Omsetningen øker i NSB

Nødvendig med etter

NSB-konsernet økte omsetningen med 13 prosent i årets første åtte måneder sammenlignet med fjoråret.

Buss vokste mest med 19 prosent, mens persontog hadde en økning på 13 prosent.

Konsernets driftsresultat etter årets første åtte måneder er 297 millioner kroner, en reduksjon på 8 millioner kroner i forhold til 2010.

Persontog Persontogvirksomheten bedret driftsresultatet med 288 millioner kroner.

- Økt beredskap og bedre vedlikehold av infrastruktur i Østlandsområdet har gitt færre driftsavvik, men stengingen av Oslotunnelen for all trafikk i seks uker i juli og august var driftsmessig krevende, sier konsernsjef, Geir Isaksen.

Buss Bussvirksomheten fikk et driftsresultat 89 millioner kroner (178 millioner kroner) en reduksjon på 89 millioner kroner.

- Nettbuss har flere kunder sammenlignet med tidligere. Det viser flere kjører kollektivt er. Økt satsing på bedre veier og bedre busser gir resultater, sier Isaksen videre.

Gods Godsvirksomheten har hatt store utfordringer på grunn av infrastrukturproblemer og redusert punktlighet. Driftsresultatet er -42 millioner kroner (-76 millioner kroner), en forverring på 66 millioner kroner i forhold til 2010.

- Det er omfattende problemer for godstransport på jernbane.Vi arbeider med kostnadsreduserende tiltak i bedriften, men samtidig må vi få en gjennomgang av rammebetingelsene.

Det viktigste for oss er at togene kan komme fram i rett tid, men så lenge problemene er så store som de er nå, er det viktig å finne tiltak som kan styrke bransjen på kort sikt, sier Isaksen.

Eiendom Eiendomsvirksomhetens driftsresultat er 254 millioner kroner (332 millioner kroner), en reduksjon på 78 millioner kroner i forhold til 2010.

- Rom Eiendom har stabile resultater, og skal fortsette arbeidet med knutepunktutvikling på flere stasjoner. Dette er viktig for byutvikling og kollektivtrafikken rundt om i landet, påpeker Isaksen.

6

VINGEHJULET / 8 - 2011

Har du fått lappen, har du den i 100 år. Slik er det ikke med lokførerens autorisasjon som må fornyes regelmessig.

Stryker lokføreren på etteropplæringa, kan han ikke tjenestegjøre før ny bestått prøve er avlagt.

Tekst: preben cosltrup

tteropplæring Det er et krav at lokomotivførere skal ha et regelmessig etteropplæringskurs. Det gjelder også for konduktører som må ha den samme oppfølging hva kunnskap og ferdighet angår. Innholdet er forskjellig, men kravet til at kunnskapen er fersk, er den samme.

Det skal nemlig være helt sikkert at selskapet kan dokumentere og demonstrere at det er styring og kontroll med virksomheten.

verket, mens ATC-forum er et fornyet tilbud den senere tid. En del av tiden går til simulatorkjøring.

- Mange av de eldste førerne gruer seg til denne kjøringen, men når fasiten blir delt ut i forkant, forsvinner frykten. Tidligere forsøkte vi å sette føreren bak spakene og se hvordan det gikk, men vi har nå en mer pedagogisk tilnærming til dette, sier Amund.

OPPFRISKING Avdelingsleder for lokomotivfører og simulatoropplæring Amund Kjelland holder til på NSB Kompetansesenter på Sundland i Drammen. Han har ansvaret for sentralt etteropplæringskurs 40 uker hvert år.

Han er ikke alene, men med sine rådgivere på kompetansesenteret, og instruktørteam på 35 instruktører fra hele landet, gjennomfører han den nødvendige oppfrisking av medarbeiderne i trafikken.

Brio Konduktørene har også et regelforum, men med et annet innhold. De øver på skifting på en Briotogbane i tillegg til praktiske og teoretiske oppgaver om blant annet uttak av materiell, og bremseprøve.

Mens lokførerne trener i simulator benytter konduktørene en togmodell i full størrelse, der de får trent på signaler, avgangsprosedyrer og service til kunder. Også de med behov for spesielle løsninger.

Konduktørene trener også på å bruke den håndholdte GSMR telefonen Tigr 25 som blant annet brukes til avgangsprosedyrer.

Tryggere Etter et sentralt etteropplæringskurs føler medarbeiderne seg oppdatert og tryggere på jobben de skal gjøre.

Mens bilsertifikatet varer nesten livet ut, er lokomotivførernes autorisasjon tidsbestemt og gjelder kun for bestemte togtyper og strekninger. Går det for lang tid uten praktisk kjøring, opphører autorisasjonen og nye kurs for både sikkerhetstjeneste, strekningskompetanse, og typekurs må gjennomføres.

Gruer seg Innholdet i lokførerens etteropplæring består av både teori og praksis. Regelforum tar for seg endringer i regel-

Jording Felles for alle er førstehjelp, brann og risikoforståelse med praktiske øvelser. Her trener de på å slokke brann, jorde kontaktledningen og kommunikasjon internt på toget og mot DROPS og togledersentral ved avvik.

Sentral etteropplæring gir også bevissthet om økonomisk kjøring og enøkprosjektet og el-sikkerhet. På den måten sørger NSB for at kompetansen ikke går ut på dato.

Trener på skarpe situasjoner. Instruktør og «offer» John Ståle Mjøs får god hjelp av kursdeltakere. (Foto: Børge Solem).

VINGEHJULET / 8- 2011

7

Nyheter

Snøfreseren er klar til bruk konstaterer Bjørn Kristiansen i Jernbaneverket, her sammen med persontogsjef Tom Ingulstad. (Arkivfoto).

Lover god beredskap Kommende vinter vil Jernbaneverket videreføre satsingen på god vinterberedskap.

- Vinterberedskapen i JBV hadde sist vinter en samlet prislapp på om lag 70 millioner kroner, og ligger nå på et helt annet nivå enn tidligere, sier assisterende banedirektør Karsten Søreide.

Etter problemvinteren for to år siden ble det foran sist vinter gjennomført omfattende tiltak for å bedre beredskapen, og det er anskaffet mye nytt snøryddingsutstyr og gjennomført en betydelig opptrapping med hensyn til mannskaper og planer.

Bedre og kraftigere varme i sporvekseler er et av mange forebyggende tiltak som er gjennomført, i tillegg til teleforebyggende tiltak.

Sporvekselrydding Det første som skjer ved snøfall er rydding av snø i sporvekseler og i selve sporet.Viktige sporvekseler i Oslo-området må alltid fungere for at trafikken skal gli.

Skinnegående maskiner med snøkoster skal holde vekslene i gang.

8

VINGEHJULET / 8 - 2011

På spesielle steder er det også manuelle rutiner for fjerning av isklumper som faller av togene i sporvekselene.

Sporrensere På hovedlinjene kjøres det så sporrensere som brøyter vekk snøen i togenes profil.

Trinn to i snøryddingen er å fjerne kantene langs sporet når det kommer mye snø. Jernbaneverket har anskaffet tre nye skinnegående lastetraktorer som utstyres med «splittfresere» i fronten.

Disse kan svinges ut på begge sider langs sporet og kaste snøen fra brøytekantene vekk fra traseen.

Rydding av plattformer, adkomstveier og parkeringsplasser er også Jernbaneverkets ansvar. Disse oppgavene i stor grad satt ut i anbudskonkurranse og utføres av eksterne entreprenører.

- Vi skal ha både mannskap og utstyr klart før vinteren, sier Karstein Søreide.

Forbereder fremtidens togtilbud Nye tog blir satt i drift og gamle tas ut av drift. Samtidig vil det i fremtiden være behov for flere nye tog.

Hvor og når skal togene gå, og er det plass for alle på sporet?

Tekst: lasse storheil foto: åge-christoffer lundeby

Arbeidet er for lengst igangsatt med å se nærmere på de alternativene som finnes for NSBs tilbud til kunden i fremtiden, spesielt med tanke på perioden 2012 til 2016.

-I NSB Persontog er det etablert et eget prosjekt som jobber med dette nå, sier prosjektleder Kjell-Arthur Abrahamsen. Han er også leder for innkjøpet av de 50 nye togene (type 74 og 75) som blir satt i drift fra kommende vinter og frem mot utgangen av 2013.

Hele togparken blir gjennomgått, og det vurderes hvilke tog som bør skiftes ut, og på hvilke strekninger de forskjellige togtyper skal gå i fremtiden.

- Vi ser også på en standardisering av den nye togparken.

Dette vil også settes i sammenheng med ny ruteplan for 2012-2014, sier Abrahamsen.

Være forutsigbar Det er avgjørende for NSB å gi kundene et godt og forutsigbart tilbud, og arbeidet til prosjektgruppen blir å vurdere hvilke muligheter som gir de beste resultater. Mye av dette arbeidet må være ferdig før utgangen av året.

- Deler av togparken begynner å bli over 30 år, og har en teknisk tilstand som gjør at vi ønsker å bytte ut disse togene for å kunne gi kundene nyere og penere og mer pålitelige tog. I våre planer skal vi være helt konkrete på hvilke tog vi ønsker skal tas ut av drift. Da må vi også ha en plan for hva som skal kjøpes av nye tog, sier Abrahamsen.

Ta høyde for alt - Vi gjør dette for å sikre at alle eventualiteter blir tatt høyde for.Vi ønsker å samle alle relevante innspill og gi alle interessenter det som er av nødvendig informasjon tidsnok til å ta de riktige beslutningene.

Som kjent foreligger det opsjon på kjøp av flere tog fra Stadler, og nå er vi nødt til å undersøke alle forhold rundt dette, sier Abrahamsen.

Tilgjengelig infrastruktur - For oss er det også viktig å bringe på det rene at vi har den infrastruktur som skal til for å benytte togene vi disponerer på en optimal måte, og dermed gi kundene et best mulig tilbud.

Hovedbidragsyterne til dette arbeidet i Persontog er Plan, Materiell og Økonomi., sier Abrahamsen.

Prosjektleder Kjell Arthur Abrahamsen (t.v.) sammen med materielldirektør Tormod Gjermundsen da første tog av type 74 ble presentert i Sveits.

VINGEHJULET / 8- 2011

9

Nyheter

Forbedringer underveis En rekke målrettede angrep på Arrives nettverk har gitt store problemer for kundene. Treghet og noen ganger totalt stopp har ført til mange frustrasjoner. Nå gjøres det store forbedringer.

Tekst og foto: lasse storheil

Alle medarbeidere i NSB med datterselskaper har merket problemer med datanettverket den siste tiden. Uønskede angrep mot Arrives brannmur er en av årsakene.

Siden begynnelsen av oktober har det vært flere driftsproblemer som skyldes ulike forhold. Dette har gått ut over stabiliteten i nettverket som i kortere perioder også har vært helt ute av drift.

For den enkelte medarbeider har dette medført ekstra tregt nettverk, og for kundene til NSB har det i perioder vært umulig å kjøpe billett på nsb.no.

- Vi har fått en stor økning i uønsket trafikk både eksternt og internt. NSBs brannmur har ikke helt klart å stoppe de store datamengdene, spesielt en brå økning av ondsinnet trafikk med forsøk på hærverk på NSBs nettverk.

Angrepene på NSBs datasystemer har vært planmessig utført blant annet fra Japan og Kina, og vi har vært nødt til å sperre ute disse landene, sier leder for basistjenester i Arrive Eirik Aasekjær.

Rent hærverk - Målet har vært å slå ut nsb.no, og i mange tilfeller er det rent hærverk som utføres. Enkelte av våre brannmurer, som er modne for utskifting, sliter veldig tungt med dette, og dermed oppstår store tregheter i nettverket som i verste fall ender med at trafikken stanser opp, sier Aasekjær.

Han vet at ondsinnede angrep også vil komme i tiden fremover.

- Men de arbeidene som allerede er gjort med å justere eksisterende brannmur hos oss, betyr at vi kan stoppe angrepene raskere og mer effektivt enn før, sier han Ny brannmur Det er investert i en ny brannmur, og denne vil være i full virksomhet i desember.

- Men det er komplisert å skifte brannmur, og vi må være forbe-

redt på at problemer kan oppstå enda noen uker fremover.

Vi gjør store endringer i infrastrukturen samtidig som trafikken skal gå som normalt.Vi har en tett dialog med kundene om dette og det tar tid å få alt på plass, sier Aasekjær.

Menneskelig feil To dager i oktober oppstod det også problemer etter at det rett og slett ble gjort noen feil i Arrive.

- Vi har topp kompetente medarbeidere som gjør en god jobb, de utfører korrekte arbeidsoperasjoner i så å si alle situasjoner, men nå var vi svært uheldige. Det medførte dessverre at en rekke systemer var nede i timesvis.Vi gjør selvsagt hva vi kan for å kvalitetssikre kritiske arbeidsoperasjoner, sier Margareth Nordby Kringli, som leder Arrive Hard jobbing Det er en betydelig modernisering og oppgradering av Arrives infrastruktur som nå er i gang. Dette arbeidet vil pågå frem mot neste sommer.

- Vi er fornøyd med at dette arbeidet er kommet i gang, men samtidig skal vedlikehold og drift av eksisterende infrastruktur pågå, og det skaper en del utfordringer, spesielt når angrep utenfra står i kø, sier it-direktør Jan Christiansen i NSB. Men det er også mulig for alle medarbeiderne å bidra til å opprettholde normal hastighet i nettverket.

Ditt bidrag - Vi beskytter oss mot ytre påvirkning, men hver av oss enkelt kan unngå å belaste nettverket ved å la være å koble på utstyr som ikke er godkjent eller laste ned filmer eller mp3-filer på pc’en.

Ditt bidrag betyr mye for kapasiteten og sikkerheten i nettverket, påpeker Christiansen.

Leder for basistjenester i Arrive, Eirik Aasekjær (t.v.) og it-direktør i NSB AS, Jan Christiansen foran gammelt datautstyr som nå skal skiftes ut.

10

VINGEHJULET / 8 - 2011

Tilbake til originalen. En hvit Østbanebygning skal snart huse nytt hotell.

Avduket Østbanehallens nye fasade Østbanehallen har fått tilbake sin gamle farge. Administrerende direktør Pål Berger i Rom Eiendom og riksantikvar Jørn Holme avduket i oktober fasaden på Østbanehallen i Oslo. Den står nå fram i sin opprinnelige hvite farge.

Tekst:kenneth kvalvik Tekst: lasse storheil

– Dette er Norges mest trafikkerte knutepunkt. Opprustingen av Østbanehallen er et viktig grep.Vi har hatt et bevisst forhold til byggets karakter. Riksantikvaren har vært en viktig premissgiver og samarbeidspartner i dette arbeidet, sa administrerende direktør Pål Berger da han fjernet presenningen som har skjult Østbanehallens fasade.

Mange kjenner Østbanehallens gule farge, som den fikk på 1980-tallet. Før det var den oransje. At Østbanehallen nå er blitt hvit skyldes ikke at malerfirmaet har kommet opp med en kul farge, understreket riksantikvar Jørn Holme.

– Nå er det den riktige fargen som er kommet tilbake og bringer ornamentene fram på bygningen. Bygningen forteller historien om en moderne nasjonalstat som bygget jernbane til Eidsvoll og en jernbanebygning av europeiske dimensjoner, sier Holme.

Gulfargen som mange forbinder med mange norske historiske bygninger skyldes en mistolkning. Opprinnelig var den foretrukne fargen hvit, men den falmet og gulnet, forklarer seksjonssjef Ulf Holmene hos Riksantikvaren, og fortsetter: – Det er ganske utrolig å tenke på at dette er en bygning som var på nippet til å bli revet. Østbanestasjonen ble fredet i 1982.

Fakta om Østbanestasjonen: • Christiania Hovedbanestasjon sto ferdig i 1854 i forbindelse med jernbanen til Eidsvoll.

• I 1882 ble stasjonsbygningen utvidet med Østbanestasjonen.

• I 1980 ble Østbanestasjonen erstattet av Oslo Sentralstasjon.

VINGEHJULET / 8- 2011

11

Statbudsjettet

Togtilbudet i Østlandsområdet skal bli bedre med innføringen av en ny grunnrutemodell. Regjeringen foreslår å sette av 848 millioner kroner til tilrettelegging i form av flere små og store infrastrukturtiltak.

Det blir buss for tog i seks uker også neste år.

848 millioner kroner til ny grun Tekst og foto: lasse storheil

- Nå følger vi opp og støtter Jernbaneverket med risikoanalyser og tilrettelegging for NSBs aktiviteter ved ferdige anlegg. Jeg har også deltatt på Jernbaneverkets prosjektledersamling for alle ruteplanprosjekter i forbindelse med ruteplan 2012, sier Tore Tomasgard i planavdelingen i NSB. Dette skal gjøres •Skien og Borgestad – hensetting.

Planlegging i 2012: 25 millioner kroner •Drammen hensetting. Ferdigstilles 2012: 61 millioner kroner •Eidsvoll hensetting og vendespor fase 1. Byggestart og ferdigstilling 2012: 148 millioner kroner •Høvik vendespor og hensetting.Videreføres i 2012: 54 millioner kroner •Lillestrøm hensetting.Videreføres i 2012: 97 millioner kroner •Lillestrøm spor 13.Videreføres i 2012: 53 millioner kroner •Frogner kryssingsspor. Byggestart 2012: 130 millioner kroner •Banestrømforsyning. Anskaffelse av mobile omformere til Osloområdet.Videreføres i 2012: 87 millioner kroner Stasjoner og knutepunkter Regjeringen foreslår å sette av 619 millioner kroner til oppgradering av stasjoner og knutepunkter, herunder kundeinformasjonssystemer.

50 millioner kroner settes av til oppgradering av Voss stasjon. 41 millioner kroner settes av til oppgradering av Trondheim stasjon.

432 millioner kroner settes av til å forlenge og oppgradere plattformer. 61 millioner kroner settes av til å modernisere kundeinformasjonssystemene.

12

VINGEHJULET / 8 - 2011

Forsinkelser i Oslo Flere store togforbedringer i Osloregionen blir forsinket. Dette gjelder ruteplan 2012 som nå kommer i 2014 og nytt dobbelspor til Ski som kan igangsettes samme år.

Regjeringen foreslår å bevilge 570 millioner kroner til det såkalte Osloprosjektet i 2012, med en grunnleggende fornyelse og opprusting av jernbaneinfrastrukturen i Oslo-området. Men arbeidet tar lenger tid enn først antatt.

I sommer ble Oslo S og Oslo-tunnelen stengt i seks uker på grunn av vedlikeholdsarbeider. Dette vil også skje i 2012.

Etter planen skal NSB gradvis sette inn 50 nye togsett fra februar 2012. Parallelt med dette skal det også innføres en ny grunnrutemodell. Men før dette skjer må det gjennomføres en rekke infrastrukturtiltak, blant annet skal det bygges nye snuspor og hensettingsspor en rekke steder på jernbanenettet.

Mer komplisert Nå viser det seg at samspillet mellom innfasingen av nye tog, planleggingen og byggingen av en rekke infrastrukturtiltak og planleggingen av en så stor ruteomlegging av togproduksjonen, er mer komplisert og arbeidskrevende enn forutsatt.

unnrutemodell Det betyr at den nye grunnrutemodellen kommer mot slutten av 2014, eller to år senere enn opprinnelig planlagt.

I løpet av planprosessen har det blitt avdekket behov for å gjennomføre flere større og mindre infrastrukturtiltak enn tidligere antatt. Dette krever betydelig økte ressurser og lengre tid til både nødvendig planlegging og utbygging.

Ski forsinkes Byggingen av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski og ombyggingen av Ski stasjon er det største samferdselsprosjektet som er prioritert i Nasjonal Transportplan i perioden 2010–2019. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 275 millioner kroner til dette prosjektet.

Men prosjektet kommer ikke i gang før 2014, fordi innføringen av den nye banen til Oslo S er svært krevende både teknisk og på grunn av mange berørte interesser. Blant annet innebærer Middelalderparken i Oslo ekstra utfordringer. Planarbeidet tar derfor lengre tid enn tidligere antatt.

Nye vendespor og hensettingsspor kommer flere steder frem mot 2014.

Her fra Drammen. Tore Tomasgard jobber i planavdelingen i NSB.

Planer 2012 •Østfoldbanen: 60 millioner kroner •Fornyinger i Oslo-området utenom Oslo-prosjektet, blant annet på skifteanlegget på Alnabru godsterminal: 80 millioner kroner •Sørlandsbanen: 100 millioner kroner •Bergensbanen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen: 110 millioner kroner •Dovrebanen: 170 millioner kroner •Nordlandsbanen: 100 millioner kroner • Ofotbanen: 90 millioner kroner Fullføring tidligere prosjekter • Dobbeltspor Sandnes – Stavanger: 59 millioner kroner – nytt sikringsanlegg • Ganddal godsterminal: 20 millioner kroner – nytt sikringsanlegg • Gevingåsen tunnel: 26 millioner kroner – avsluttende arbeider • Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg: 77 millioner kroner – avsluttende arbeider Investeringer • Ny jernbanetrasé på strekningen Farriseidet – Porsgrunn på Vestfoldbanen (100 millioner kroner) med sikte på oppstart i 2012 (nytt).

• Nytt dobbeltspor mellom Langset og Kleverud på Dovrebanen (514 millioner kroner) med sikte på oppstart i 2012.

Dette er et fellesprosjekt med Statens vegvesen (nytt).

• Etablering av erfaringsstrekning for signalsystemet ERTMS på Østfoldbanen, østre linje (179 millioner kroner) (nytt).

• Nytt dobbeltspor Holm – Holmestrand – Nykirke: 839 millioner kroner (videreføring).

VINGEHJULET / 8- 2011

13

Samarbeid

NSB i Trondheimsområdet • NSB Riks på Trondheim S Trafikk på Meråkerbanen, Trønderbanen, Rørosbanen, Dovrebanen og Raumabanen 250 medarbeidere • Nettbuss på Cecilienborg Virksomheten omfatter anbudskjøring for AtB i Trondheim og Sør-Trøndelag fylke, rutekjøring i Nord-Trøndelag, skolekjøring, flybuss, turbuss, flexibuss og verksteddrift.

650 medarbeidere • Rom Eiendom på Trondheim S Omfattende utbygginger ved Trondheim stasjon, nytt hotell ferdig i mai Ny overgang over sporene på Trondheim S 7 medarbeidere.

Tekst og foto: lasse storheil

14

VINGEHJULET / 8 - 2011

• Mantena på Marienborg Vedlikeholder 5 stk Di4 lok, 14 stk motorvogn type 92, 15 stk motorvogn type 93, i tillegg til 26 vogner til Nordlandsbanen 153 medarbeidere • Trafikkservice Renhold av togparken i Trondheim 22 medarbeidere • CargoNet på Brattøra og Marienborg Antall ansatte 33 personer.

Godstrafikk fra Dovrebanen og Nordlandsbanen: Rundt 110 000 containere 20 ansatte på Marienborg vedlikeholder CargoNets diesellok

Isaksen møter medarbeiderne Konsernsjef Geir Isaksen bruker en del av tiden til å bli bedre kjent med konsernets selskaper og enheter etter at han overtok 1. september. I oktober besøkte han Trondheim og Lillehammer.

Han fikk møte mange medarbeidere under allmøtet som foregikk på verkstedet på Marienborg. Nærmere 130 mennesker hadde funnet veien hit fra de fleste av enhetene som NSB har i Trondheim.

Konsernsjefen benyttet anledningen til å gå igjennom resultatene for konsernet så langt i år og understreket at selskapene står foran mange utfordringer, spesielt innenfor gods.

Han formidlet noen av tankene han har etter at han overtok som sjef, og sa at han følte seg godt mottatt, og ser på oppgavene som

veldig spennende og givende. Han påpekte at det er stor forskjell på kulturene og virksomhetene internt, og at vi kan lære mye av hverandre i NSB-konsernet.

Han sa også at kollektivtrafikken helt åpenbart vil ha en lys fremtid, og at han tror dette markedet vil øke fremover.

Han snakket om hvordan ting henger sammen i NSB, og ga oppdateringer på status for alle virksomhetsområdene (se også egen sak).

Fortsetter neste side

Mange hadde møtt frem under allmøtet i Trondheim.

VINGEHJULET / 8- 2011

15

Samarbeid

Terminalarbeider Bjørn Rakbjørg forklarer Geir Isaksen om løft av semi og container på og av tog. Det er trangt om plassen mellom sporene på Brattøra.

På turen fra Trondheim til Oslo fikk konsernsjefen tillatelse til å følge med i loket sammen med lokfører Ole Kristian Vasli.

Trangt om plassen

Vekst for tog

Terminalsjef Paul Røvik tok imot, og ga en gjennomgang av aktiviteten på Brattøra.

Muligheten for å få flere til å bruke toget i og rundt Trondheim er store. Byen vokser og veien til sentrum blir lenger.

Paul Røvik forklarte mer i detalj hvilke arbeidsforhold CargoNet har på Brattøra og omfanget av godstrafikken inn og ut av Trondheimsterminalen.

Det er nettopp åpnet et helt nytt bygg der også kontroll av trafikken ut og inn foregår.

Brattøraterminalen mottar og sender ca 110 000 TEU/år (containere/semi per år), fordelt med 90 000 på Dovrebanen og 20 000 på Nordlandsbanen. Teoretisk har terminalen en kapasitet på ca 200 000 TEU/år.

Det er døgndrift fra mandag kl.01:00 til lørdag kl.12:00. Terminalen har 9 lastespor (korte spor) og det er 16 tog i døgnet.

Depotkapasitet er ca.250 TEU.

Noe av dette var tema da NSB Riks presenterete seg for konsernsjefen. Spesielt i nærområdene rundt Trondheim er det store muligheter i lokaltrafikken, med muligheter for lokaltog fra Melhus og inn til byen.

Byen vokser med 5 000 mennesker i året. De største nybyggområdene er langs jernbanetraseen fra Marienborg til Heimdal og Melhus. For eksempel tar turen Heimdal – Trondheim S 10 minutter med tog, mens den tar 20 minutter med bil og 40 minutter i rush.

Elektrifisering fra Trondheim og nordover til Steinkjer har stått på ønskelisten lenge, og for å få flere kunder på Trønderbanen er det nødvendig å bedre tilbudet ved elektrifisering.

Nye Trondheim S Rom Eiendom i Trondheim har ansvaret for 200 bygg og til sammen 115 000 kvadratmeter.

Det skjer mye rundt Trondheim S.

16

VINGEHJULET / 8 - 2011

Utbyggingen på Trondheim S er i full gang. Totalt omsettes det for rundt 70 millioner kroner og de syv ansatte har også ansvaret for bygg planarbeid og utviklingsprosjekt på Marienborg, Heggstadmyra, Heimdal stasjonsområde, Trondheim S, Nyhavna, Steinkjer og Mo i Rana. Foruten Trondheim S med nytt kanalhotell er det større byggeprosjekter i gang på for JBV Marienborg, renovering av Skansen stasjon, renovering av pakkhus på Oppdal, og vann og sandtårn på Marienborg.

Sjåfør Steinar Jørstad møtte konsernsjef Geir Isaksen, mens Johanne Sundby laget reportasje til internbladet.

På Lillehammer fikk konsernsjefen lytte til Ragnhild Flesvik mens hun snakket med kundene. Kommersiell direktør Karen Hancke bak.

Samles på ett sted

Fikk kundekontakt

Nettbuss i Trondheim samler administrasjonen på Cecilienborg og bygger ut.

NSB Kundesenter mottar ca 1.1 mill anrop per år, og mye av dette er hjelp til å bruke alle selvbetjente kanaler.

Samlet virksomhet vil få det formelle navnet Nettbuss Trøndelag AS, med felles driftssentral på Cecilienborg, og avdelinger i Nord- og Sør-Trøndelag. Virksomheten omfatter anbudskjøring for AtB i Trondheim og Sør-Trøndelag fylke, rutekjøring i Nord-Trøndelag, skolekjøring, flybuss, turbuss, flexibuss og verksteddrift.

- I trøndersk målestokk blir vi et stort selskap, som har en viktig samfunnsmessig oppgave å utføre. Med gode medarbeidere, lang erfaring og et stort og solid konsern i ryggen er vi sikker på at Nettbuss vil levere på høyt nivå også i kommende år, sier daglig leder Johan Petter Fremstad. For de fleste vil de ikke bli store endringer i hverdagen, men flere administrativt ansatte vil få noen nye oppgaver, sier han.

Konsernsjef Geir Isaksen fulgte Ragnhild Flesvik da hun snaket med flere kunder og fikk raskt et innblikk i omfanget av arbeidet.

Salg av billetter er selvsagt viktig på Kundesenteret, men informasjon og veiledning om produkter og tjenester, samt avvikshåndtering og informasjon opptar en stadig større del av hverdagen. Kundesenteret er også sentralbord for NSBkonsernet.

- Vi skal være ledende på kundeservice og kunnskap om NSB, og være tilgjengelig i de kanalene kunden forventer. Vår viktigste rolle er å være en informasjonsformidler i NSB, sier Bjørn Inge Stalsberg som leder Kundesenteret.

Reparerer dieseltog I verkstedet på Marienborg fikk konsernsjefen en gjennomgang av materiellparken som Mantena skal vedlikeholde.

Han ble videre presentert for en oversikt over kapasiteten i verkstedet og de utfordringene og muligheten som Marienborg har. Han spurte også om hvordan persontog og Mantena samarbeider i hverdagen. På Marienborg har de nettopp etablert nye møteplasser, der persontog, materiell og Mantenas folk møtes regelmessig for å kunne løse aktuelle problemer raskere.

Geir Isaksen sammen med typeansvarlig Stig Erik Rolfsen, produksjonssjef Di4 Øyvind Bjørnstad og hovedtillitsvalgt Jomar Kvitland (til høyre).

VINGEHJULET / 8- 2011

17

Punktlighet Punktlighet hittil i 2011 til og med uke 44 GODKJENT

IKKE GODKJENT

FRAMGANG

TILBAKEGANG

40 50 60 70 80

UENDRET

90 100 Dovrebanen

71 82

Nordlandsbanen Raumabanen

90

Rørosbanen

75

Bergensbanen

69 77

Sørlandbanen REGIONTOG NATT Oslo - Trondheim

90

Trondheim - Bodø

91 83

Oslo - Bergen

83

Oslo - Stavanger REGIONTOG ØSTLAND Oslo - Halden

86 84

Oslo - Skien

65

Oslo - Lillehammer Gjøvikbanen AS

84

LOKALTOG 88

Kongsvingerbanen

89

Hovedbanen

87

Drammenbanen

86

Østfoldbanen Stavanger

94 98 85

Bergen - Voss

85

Trondheim 92

18

VINGEHJULET / 8 - 2011

Bergen - Arna

Salten

Slik gikk togene I tabellene nedenfor er det en oversikt over oppnådde resultater for toggang og punktlighet i oktober.

Forsinkelsene er målt ved utgangs- og endestasjon. NSBs tall kan variere med tall fra Jernbaneverket. Årsaken ligger i beregningsregler og/eller datagrunnlaget.

Utreder tunnel under Oslo Jernbaneverket utreder nå behovet for og mulighetene til å bygge en ny jernbanetunnel gjennom Oslo.

Det er tre ulike tunnelalternativer fra Oslo S til Lysaker: Via Filipstad, Via Nationaltheatret, Via Majorstua, Eller et alternativ utenom Oslo S med stasjon under Stortinget Målet er å finne ut hvor en slik tunnel kan gå, når den eventuelt kan stå ferdig og hva den kan komme til å koste.

Utredningen pågår, og resultatene av arbeidet med Jernbaneverkets anbefalinger ventes presentert i forbindelse med innspill til neste Nasjonal transportplan i slutten av februar.

Tekst preben colstrup

Folkeskikk på tog Det er blitt meg fortalt at en stor del av forsinkelsene i togtrafikken skjer på stasjonene. Og en stor del av disse skyldes kundenes atferd. Det er lett å forstå. Er det mange som skal av og på samtidig, blir det kork. For i Norge er det slik at alle som skal på stiller seg rett foran døren for de som skal av.

Dersom de som skal av blir møtt av familie og venner og har bagasje, sørger de ofte for å blokkere døren Det er mulig å fullkomment ved å foreta alle klemlegge til rette for mer og fortelle hvordan de har hatt det den siste tiden. Det er ikke pent å bedre folkeskikk klage på kundene. Det er enda verre å skylde på kundene. Derfor gjør jeg på toget ikke det. Men jeg forundrer meg litt over at vi som transportutøver ikke har laget noen illustrasjoner som gjør kunden oppmerksom på rett atferd. At det ikke er OK å sitte med skoa i setet for eksempel.Vi har innøvd en kultur hvor det synes å være helt OK å sette veska i det ledige setet, mens det ellers står kunder som ikke har sitteplass. Nordmenn oppfører seg som om de eier hele seterekka ved å sette seg ytterst mot midtgangen. Da skal det litt mer frimodighet til å spørre om plassen ved siden av er ledig. Hvis vi vil, er det fullt mulig for oss å legge til rette for bedre folkeskikk på toget. Noe kan gjøres ved plakater. Andre har gjort det gjennom videofilmer. Med humor.

GUNDER

Anbefaling uviss Det er ikke avklart om Jernbaneverket vil komme til å anbefale en ny tunnel, eller ikke. En rekke utredninger gjennomføres.

Mange behov skal veies opp mot hverandre i arbeidet med forslag til ny Nasjonal transportplan 2014-2023.

Denne utredningen ser blant annet på om en ny tunnel kan gjøre det mulig med enda flere togavganger enn det nå legges opp til i forbindelse med den nye ruteplanen for Østlandsområdet.

Fra 2013 -2016 blir det uansett økning i antall togavganger på en rekke strekninger, og økt utnyttelse av den eksisterende tunnelen gjennom Oslo.

Dette blir mulig med kapasitetsøkende tiltak i Oslotunnelen og nye vendeanlegg for tog flere steder.

Med disse økte avgangene vil grensen for hvor mye trafikk dagens tunnel kan ta unna være nådd.

Prebens Plogg *

VINGEHJULET / 8- 2011

19

Portrettet

Motivert for å motivere Han leder Norges største busselskap med mer enn 7.000 medarbeidere. Neste år er selskapet konsernets største forretningsområde med mer enn 5 milliarder kroner i omsetning. Direktøren er en ujålete fyr fra dalstroka innafor.

Tekst og foto: preben colstrup

Han høres nesten ut som en værvarsling når han beskriver sin oppvekst. Kysten Lindesnes Åna Sira og dalstroka innafor. Arne er nest yngst av fire søsken fra et småbruk i Kvinesdal. I barneåra lærte han at det måtte jobbes om en skulle få til resultater.

Det var ikke nok å leve av småbruket, derfor var det både telefonsentral, postkontor og værvarslingsstasjon i hjemmet. I tillegg lagde de tønnestaver til sildetønnefabrikken i Flekkefjord.

Dristig Det er snart 12 år siden han begynte som direktør i Nettbuss. Han synes det var dristig av Osmund Ueland å ansette en så ung leder for Nettbuss, men det angrer neppe den tidligere konsernsjefen på i dag.

Med en omsetning på 1,3 milliarder kroner har selskapet doblet seg flere ganger både hva antall ansatte og omsetning angår. Før den tid jobbet han i 13 år Persontog innen salg, markedsføring og ledelse. Like før han ble bussdirektør var han i en overgangsperiode leder av det som den gang het NSB Persontrafikk.

Like mennesker Arne er utdannet siviløkonom, men han er seg meget bevisst at å lede en organisasjon som Nettbuss er umulig uten å like mennesker. Men det er også umulig uten å forstå tall, budsjetter, lønninger og resultater. Man vinner ikke anbud om man ikke har forståelse for forretning. Men han mener at sjefens viktigste jobb er å forhindre at de ansattes motivasjon ødelegges.

- Alle ønsker å gjøre en god jobb. De er i utgangspunktet motivert. Hvis sjefen klarer å unngå å redusere den, er han en god sjef, sier han.

Anerkjennelse Det er en sammenheng mellom barneoppdragelse og lederskap. Hans to sønner spiller fotball om sommeren og går på ski om vinteren, mens datteren turner og spiller i korps. Fars jobb er å gi den anerkjennelse for både skolearbeidet og fritidsresultatene uten la dem få følelsen av å være verdensmestere. Slik er det også i en konkurranseutsatt jobbsituasjon. Han mener det er uheldig for NSB Persontog at det ikke er konkurranse om sporet. For få år siden, da konkurransespøkelset dukket fram, hadde NSB historisk gode resultater.

Kort vei De bor på Hasle i Oslo. Både Linda og Arne har derfor kort vei til jobb slik at familieliv og jobb kan kombineres.

20

VINGEHJULET / 8 - 2011

Det tar han ti minutter å komme på jobb enten han sykler, tar bane eller bil. Han vedgår at det er litt for enkelt å oppta parkeringsplassen i Prinsensgate. Han prioriterer frokost og middag sammen med barna. Han er en familiemann med en ikke alt for stor vennekrets.Vennene er få, men svært gode. De fleste knyttet han til seg i ungdomstiden da han var sentralstyremedlem i AUF med Jens Stoltenberg som leder.

Det blir sjelden bussferie på familien Veggeland. Da Linda er fra Kristiansand blir det ofte bilturer til Sørlandet eller på hytta på Veggli. Arne har også stor glede av å ta med seg familien til varmere strøk og får vise barna andre kulturer. Selv var han 17 år før han krysset den røde streken som synliggjør Norge på kartet.

Ambisjonene Det har blitt mange år som leder av Nettbuss. Hadde han hatt ambisjoner på egne vegne ville han skiftet jobb hvert fjerde år, hatt sitt sosiale nettverk i miljøer der hodejegerne ferdes, men det er ikke noe sånt som trigger ham. Han har ambisjoner på selskapets vegne. Han vil gjøre en samfunnsnyttig jobb og se resultater av de strategiske valg. Sånn sett er buss mer takknemlig enn tog. Mens ledetiden kan være mer enn ti år på jernbane, er den to til tre år i bussbransjen.

- Jeg gleder meg over å se at min innsats kan utgjøre en forskjell. Det hadde jeg ikke opplevd om jeg hadde skiftet jobb ofte.

Ifølge Nettbuss-sjefen er hans lederjobb på mange måter mer takknemlig enn førstelinjeledernes. Jo, han erkjenner at det kan være krevende å ta beslutninger. Og det er spennende, fordi det får store konsekvenser for mange.

- Men min lederjobb er å arbeide gjennom andre ledere, mens førstelinjelederne skal utøve lederskap overfor mange bussjåfører. Det er en mye mer krevende lederutfordring.

Godt humør En bussjåfør er som kjent en mann eller kvinne i godt humør, og alle vil gjøre en god jobb. Lederens oppgave er å sørge for at motivasjonen fortsatt er tilstede. Arne Veggeland sier at ledere må være glad i mennesker om de ikke skal ødelegge motivasjonen.

- Det er viktig å se sine medarbeidere, sier direktøren som har fått sine verdier hjemmefra og fra AUF-perioden på 80-tallet.

• Arne Veggeland • 49 år • Administrerende direktør

Nettbuss AS • Gift med Linda • Barn: Andreas 14, Torkel 12 og Ingrid 7

Arne Veggeland på tur med minstejenta Ingrid og setteren Nico.

VINGEHJULET / 8- 2011

21

Studenter tenkte nytt for NSB 50 studenter deltok i «Innovation Camp» ved Universitetet i Oslo. En av oppgavene var å tenke nytt rundt NSB Komfort-produktet.

Tekst: kenneth kvalvik

Innovation Camp arrangeres av Ungt Entreprenørskap, som arbeider med entreprenørskap i skolen, og stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv.

50 studenter fra BI, Universitetet i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås fikk 6. og 7. oktober i oppgave å se på hvordan NSB kan forbedre produktet NSB Komfort – og ut i fra dette bidra til et styrket omdømme.

Inspirerende Produktsjef André Maarud Høistad i NSB Riks sier det var svært inspirerende å høre studentenes tanker og ideer i prosessen fram til presentasjon av løsningene.

Utgangspunktet for NSBs tilbud om bord på togene er at det skal være fundamentert ut ifra kundenes behov. Oppgavene

Ungt Entreprenørskap • Gründercamp/Innovation camp er et program utviklet av Ungt Entreprenørskap.

• Organisasjonens visjon er å inspirere unge til å tenke nytt og skape verdier. Det gjør de ved å tilby et tyvetalls ulike programmer til skolen - fra grunnskole og opp til masternivå.

• Over 150.000 barn og unge over hele landet deltok i skoleåret 2010/2011 i Ungt Entreprenørskaps programmer, mens 15.000 personer fra bedrifter, organisasjoner og offentlige etater bidro som veiledere i skolen.

• Ungt Entreprenørskap er en ideell forening finansiert av stat, kommune, organisasjoner og lokalt næringsliv.

studentene fikk, var nettopp å se på hva de mente kunne være kundens behov, for deretter å presentere en løsning. Samtidig ble det poengtert at oppgaven også kunne inneholde forslag til nye og andre gode tilbud om bord.

Fortrinn – Felles for mange av studentenes forslag er at de tar utgangspunkt i de individuelle behovene og som styrker togets konkurransefortrinn. Ikke alle utfordringene kan løses helt konkret slik studentene ser det for seg, men flere av forslagene som kom fram her kan være viktige bidrag i vårt videre arbeid med NSB Komfort-produktet, sier Høistad.

– For NSB var en deltagelse her interessant fordi vi ønsket innspill fra et kreativt fagmiljø som har et annet utgangspunkt. Det fikk vi, sier Høistad.

Lanserte NSB Favoritt Vinnerne ble Ida Martine Worum, Oliver Yarleque Escalante, Hellen Caspers og Hilde Ringdal. De foreslo et nytt produkt, NSB Favoritt, en løsning hvor kundene skulle kunne velge blant en rekke ekstratjenester og produkter. Det skal gi økt kundetilfredshet – og øke inntjeningen, mente studentene.

– Forslaget viser en klar vei til økonomisk merverdi. Det er komplekst, men likevel mulig å gjennomføre. Det ble veldig godt presentert både skriftlig og muntlig.Viktigst av alt, forslaget var kundeorientert, heter det i begrunnelsen fra juryen.

Høistad understreker at deltakelsen i Innovation Camp var en veldig positiv erfaring for NSB. – Vi vil også i framover vurdere ytterligere deltagelse i prosjekter med fagmiljøer av denne typen, sier han.

Vinnerne av Innovation Camp, Ida Martine Worum, Oliver Yarleque Escalante, Hellen Caspers og Hilde Ringdal foreslo et nytt produkt, NSB Favoritt. (Foto: Ungt Entreprenørskap Oslo)

22

VINGEHJULET / 8 - 2011

Ekstraservice?

Det er Shell, det. De fleste av oss husker Marianne Krogness i rollen som servicevert på bensinstasjonen. Sverre Thomas Amundsen har levd med den organisasjonen i 27 år og drevet med lederutvikling.

Tekst: og foto preben colstrup

Et rykte forteller at rett etter egen fødsel spurte han etter organisasjonskart og veileder. Snart ble han selv leder og det har han drevet med i søvne og våken tilstand siden ungdommen.

Det handler om ledelse når han spiller håndball eller leder skolekorpset. Som nyinnmeldt i Lions, kan du regne med at han snart har et lederverv der og. I alle fall vil han støtte og hjelpe dem som er det.

Oppmerksom Det er lett å bli glad i Sverre Thomas. Han er spesielt oppmerksom på det første møtet. Og i NSB er han svært positivt overrasket over det han opplever. Overalt møter han hjelpsomme, blide medarbeidere som stiller opp for ham.

- Jeg er imponert over den overstrømmende positivitet jeg møter både her i Prinsensgate og på Kompetansesenteret i Drammen, sier han.

I dag kom han fra Assistor og følte seg lettere «antastet» av bare ren hjelpsomhet og godvilje. Her i NSB skal han drive med lederutvikling og ombordstigning for nye medarbeidere.

Han har så vidt begynt, men han er overbevist om at det blir en morsom jobb. Han prøvde seg som pensjonist, men der skortet det på evner.

Rådgiver lederutvikling Sverre Thomas er ansatt som rådgiver innen lederutvikling og han har en misjon om å skape ett felleskap for Persontog. Han vil starte med å samle lederutvikling og etablere et nytt ombordstigningsprogram for nye medarbeidere på samme plattform. Han er meget opptatt av dokumentasjon må skje gjennom atferd og ikke bare med ord.

- Jeg er svært bevisst på at det finnes mange endringsprogram som forteller at jeg bør forandre meg, men uten min egen vilje skjer det ingen endring. Jeg vet jeg kan være bombastisk, kategorisk og påståelig, men jeg velger selv om det er den siden av meg som skal dominere, sier Sverre Thomas.

Kona hans sier at det er mestring av egen atferd som er styrende i hjemmet. Mannen med erfaring fra ekstraservicebransjen sier at han også gråter.

- Passer det at ledere gråter?

- Det handler om mot. Det tror jeg er noe som kommer med alderen. De skarpe kantene er slipt, og når jeg ikke har en karriere å ta hensyn til, er det lettere å våge å være svak. Men jeg tror det handler mer om styrke, enn om svakhet.

Vi reagerer mye mer på følelser enn på et dokument. Og vi skal ikke bare dokumenter, vi skal også demonstrere, sier han.

VINGEHJULET / 8- 2011

23

HELSe HJØRNET

Bedre informasjonstavler

Med mobiltelefonen, faglitteratur og en kopp kaffe kan jeg være på jobb og på reise på en gang. Når vi er opp på høyfjellet får det faglige en lang pause. For hvem kan sitte med nesen ned i en artikkel, når snøkledte fjell og vakker natur byr seg frem?

Jeg ser rundt meg at noen busy mennesker både snakker i telefonen og skriver iherdig på laptopen, men velger selv å la være. I stedet for å være mest opptatt av å komme frem, bør vi kanskje ta oss tid til å glede oss over å være på vei.

De nye skjermene viser hvor mange vogner et tog har og hvilke fasiliteter det er i hver vogn før toget kommer inn på stasjonen, slik at du kan stille deg opp riktig. I tillegg skal du få informasjon om hvor toget er ved forsinkelse. Første test av dette er i gang på Nationaltheatret spor 3 og 4.

Togsammensetning blir vist for NSBs togsett, det vil si type 69, 70 og 72-tog som er de som har avgang mot Oslo S fra Nationaltheatret. Det som vises er: • Betjent vogn hvor en kan kjøpe billett i tog hvor det er ubetjente vogner • I hvilken vogn rullestolplass er lokalisert • I hvilken vogn en kan ta med barnevogn • Vogn med strømsymbol viser hvor det er Komfort • «I rute» hvis toget er mindre enn 4 minutter forsinket • Tognummer

Flytoget, NSB og Jernbaneverket utvikler nye Hvor er du på vei? skjermer som Noen dager i året har jeg verdens fineste skal gjøre at utsikt fra mitt kontorvindu. Da sitter jeg kundene får på komfortavdelingen på NSB-toget på bedre i forvei over Dovrefjell til hyggelige kontor- masjon på plattformene. dager i Trondheim.

Det samme ser man hos de trivelige konduktørene som tydelig gir inntrykk overfor passasjerene at de trives med å være på vei – og på jobb. De ser hvilken gave det er å ha «kontor» på en av landets flotteste strekninger.

Mange tenker nok på den tiden vi er inne i nå som en ventetid.

Vi venter på adventstiden, som byr på mer venting.Venter på en jul som ofte er over langt fortere enn forventet.

Ofte kan det være lurt å stanse litt opp og forsøke å være her vi er. Følelsen av tilstedeværelse i nået. Fortiden kan vi være etterpåklok i forhold til. Fremtiden kan vi være forventningsfull til, men det er kun nåtiden vi er i her og nå.

I NSB har vi en lang ventetid. Lengre enn den som går frem til jul. Ser vi noe fremover kan vi glede oss over helt nye tog, bedre opprustede jernbanestrekninger og et helt nytt og moderne hovedkontor.

Vi jobber «i et konsern som betyr noe for hele landet, hver dag». Husk det og balanser både mellom forventninger og daglig arbeidsglede.

God tur – uansett hvor du er på vei!

Nytt fra Helsefondet Medlemskontingenten i Jernbanepersonalets helsefond er fra 1. juli 2011 157 kroner per måned. Her finner du de viktigste bestemmelsene som gjelder for helsefondet

• Medlemskontingenten er fra 1.7. 2011 157 kroner per måned.

• Betaling skjer ved tilsendt giro i juni og desember).Ved henvendelse til helsefondet kan du få betaling fire ganger i året.

• Kontingenten justeres årlig 1. juli i henhold til endringen av grunnbeløpet i Folketrygden (G).

• Det er foreløpig ikke mulig å opprette avtalegiro for betalingen av kontingenten, men JBF håper å få det på plass neste år.

Svein Arthur Kallevik

• Helsefondet refunderer kostnader til lege/sykehus, reseptbelagte medisiner og tannlegebehandling, etter fastsatte satser.

Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han er fagbokforfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist.

Har du spørsmål eller kommentarer send e-post til: sakallevik@ bhtnsb.no

24

VINGEHJULET / 8 - 2011

• Det gis ikke refusjon for helsebehandling, operasjon, o.l utført ved privat helseinstitusjon.

Jernbanepersonalets Helsefond Postadresse: Postboks 235 Sentrum 0103 Oslo.

Forsinket vedlikeholdsprosjekt Det har oppstått forsinkelser i SAP vedlikeholdsprosjektet som skulle starte til våren. Ny dato for igangsetting blir klar når omfanget av prosjektet blir besluttet.

Tekst og foto: lasse storheil

Tidligst neste høst vil det nye verktøyet kunne tas i bruk. Allerede før sommeren ble det klart at planen ikke holdt. Etter sommeren er det jobbet med faggrupene for å få frem en omforent leveranseplan for det som gjenstår for designen.

Mange hensyn - Det har vært mange diskusjoner rundt årsaker til forsinkelsen.

En viktig erkjennelse er at det er mange hensyn å ta, og at arbeidet med avklaring av hvordan våre prosesser skal håndteres i SAP derfor tar vesentlig lengre tid enn opprinnelig forutsatt.

Et viktig område fremover blir å få på plass en standard SAP-

Skjerper kontrollen Å sørge for at kundene betaler før de går på toget, er en del av kontrolltiltak som skal gi bedre inntektssikring i NSB. En prioritert oppgave er å redusere antallet ubetalende passasjerer, eller snikere, som er et mer folkelig begrep. Det har vært intensivert kontrollvirksomhet på pendelen Asker-Lillestrøm, hvor snikeproblemet er størst.

Det er en overordnet målsetning for NSB å flytte billettsalg til elektroniske kanaler som nsb.no og billettautomater, men da er det også viktig å ha systemer som sørger for at folk løser billett.

Det har vært kjørt en snikkampanje, kalt Kontrollåret 2011, i tre faser hittil i år. Siste fase er nå i gang, og Kontrollåret 2011 blir borte som begrep.

Målet nå er å informere kundene hvor og hvordan de skal kjøpe billett før de går på toget. Kommunikasjonen med kundene skal være vennlig og positiv.

Det nye SAP vedlikeholdsprosjektet er forsinket, men vedlikeholdet går som før i Mantenas verksteder.

implementering. Det betyr at vi ikke ønsker spesialtilpasninger, men at vi vil justere våre prosesser der systemet krever det.Vi har per oktober et antall endringsønsker og vil jobbe aktivt i ukene fremover for å redusere disse, sier Lyng.

Organisasjon Han forteller at det gjøres organisatoriske grep for å sikre at godkjenning av design blir så effektiv som mulig, slik at det blir tydelig for teamene hvem som skal involveres i endelig godkjenning.

- På de områder hvor vi er klare med design er vurderingene at kvaliteten er god, og at det er stor tiltro til at NSB kommer til å

Nettbuss sponser håndball

Målgrupper for kampanje Det er forskjellige målgrupper kampanjen henvender seg til.

• De uforvarende: Ofte periodebillettbrukere som tror, eller er usikker på om billetten er gyldig.

• De som ikke forstår: Spekulerer i at de ikke blir tatt og utsetter igangsetting av periodebillett. Gruppen lar seg ikke påvirke av kommunikasjon, men de vil oppleve flere kontroller som et resultat av flere kontroller og kontrollører.

• De som bevisst sniker:Vet at de ikke har gyldig billett.

Nettbuss har signert en samarbeidsavtale med NHF, Norges Håndballforbund. Nettbuss blir transportør for NHF, mens NHF stiller med billetter til håndballkamper, og med spillere til foredrag og andre typer opplegg for Nettbuss.

President Karl-Arne Johannessen i Norges håndballforbund (t.v.) har signert avtale med Nettbuss, representert ved Arne Veggeland.

VINGEHJULET / 8- 2011

25

Sy

Meld mangler til JBV - For å opprettholde en god standard med rene og pene stasjonsområder, er vi avhengig av hjelp fra alle NSBs medarbeidere, sier Tore Tollerud i Jernbaneverkets avdeling for kunde og trafikkinformasjon.

- Ser du noe som bør repareres, lyspærer som må skiftes, hærverk på anvisere eller tavler, eller nedgrisede stasjoner på andre

måter, så meld fra, sier Tollerud. På den måten får vi registrert alle henvendelsene et sted, sier han.

Tollerud ber om at NSBs medarbeidere benytter kundesenter@jbv.no eller sms når de melder inn feil/mangler eller har andre anmerkninger vedrørende stasjonene. Nummeret til sms er 26112, kodeord

Sykefraværsprosent

Jernbaneverket ber alle NSBs medarbeidere melde inn feil og mangler som de oppdager på stasjonene til JBVs kundesenter. Du kan også benytte sms.

JBV først med mellomrom og melding etterpå. (Tjenestene er selvsagt gratis).

Trafikksikkerhet- og kvalitetssjef i NSB Riks, Steinar Olsen, presiserer at togpersonalet fortsatt skal melde alle feil og mangler på infrastruktur til togleder og Drops - ett kontaktpunkt. Dette er i tråd med forskrift og regelbok.

Sykefravær som før

Sykefraværsprosenten hittil i 2011 er 8, 0 i gjennomsnitt for hele NSB-konsernet.

I 2010 var den ble 7,9. I NSB AS er fraværet hittil i år på 7,1 og i Nettbuss på 9,0.

Begge selskapene har gått så vidt opp fra 2010, mens snittet for transportbransjen i Norge har gått så vidt ned.

- På grunn av omorganiseringen i NSB Persontog og overgang til nytt personalsystem, er de detaljerte statistikkene for i år foreløpig ufullstendige, skriver Ørn Terje Foss i sine kommentarer til tallene.

Fra og med juni 2011 er sykefraværet registrert på enheter etter ny organisasjons-

plan, blant annet NSB Øst, NSB Riks og Kommersiell enhet. Gjennomsnittlig sykefravær for de tre månedene juni, juli og august er for Øst 8,1, Riks 7,0 og Kommersiell enhet 5,6. Øker i Norge På landsbasis var det en økning i sykefraværet fra 6,3 til 6,5 prosent fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2011. Dette gir en vekst på 2,5 prosent.

Sykefravær NSB Konsern månedsvis 2009-2011 18,018 16,016 14,014 12,012 10,010 8,0 8 6,0 6 4,0 4 2,0 2 0,0 0

Det legemeldte sykefraværet gikk opp fra 5,5 til 5,7 prosent, og kom i all hovedsak blant kvinner. Egenmeldt fravær holdt seg uendret på 0,8 prosent.

IA i 10 år Siden 2. kvartal 2001, som var året den første IA-avtalen ble inngått, har sykefraværet gått ned med 7,1 prosent, totalt i 10-års perioden.

Sykefravær NSB Konsern månedsvis 2009-2011 NSB AS NSB

Cargo Net AS CargoNet

AS

Arrive AS AS Arrive ROM Eienfdom AS ROM Eiendom

A

Nettbuss AS Nettbuss AS

NSB Trafikkservice NSB Traf ikkservi MI Trans AS MiTrans AS Gjøvikbanen AS Gjøvikbanen AS Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug 09 09 09 09 09 09 09 09 09 09 09 09 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 11 11 11 11 11 11 11 11

NSB AS

8,3 8,1 8,3 7,3 7,6 8,4 10, 8,4 8,4 8,3 8,4 7,5 6,9 7,1 6,7 5,8 6,1 6,2 7,2 6,6 7,1 7,1 7,0 7,5 7,5 7,7 7,7 6,9 6,5 6,4 7,5 6,6 8,2 10, 9,0 7,7 7,3 7,5 11, 9,3 8,4 9,4 8,4 7,7 8,0 7,6 7,2 6,5 7,1 7,7 7,4 7,0 7,6 6,8 6,5 5,4 8,0 7,4 7,0 6,0 5,8 6,5 6,6 7,1

CargoNet AS

6,5 7,1 6,1 4,7 5,4 5,6 6,6 6,9 6,9 8,3 8,7 7,9 7,6 8,7 6,9 6,7 7,0 8,1 9,0 8,3 7,4 7,3 6,3 4,2 7,9 8,1 7,2 6,9 4,7 4,6 5,7 5,5

26

AS

Mantena AS Mantena AS

Mantena AS

Arrive AS

18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0

2,6 3,5 2,4 3,1 3,0 2,6 3,5 3,9 4,0 6,7 5,9 5,9 4,3 5,5 4,2 5,2 2,3 1,5 3,2 4,3 6,2 7,1 8,8 5,5 4,9 5,2 4,3 4,0 1,7 3,2 1,4 1,6

VINGEHJULET / 8 - 2011

ROM Eiendom AS

3,6 3,8 4,4 5,1 6,1 6,6 8,2 5,6 5,9 7,2 9,8 4,3 5,3 5,0 3,8 4,3 4,5 3,4 6,1 1,4 4,0 2,6 5,4 1,4 5,3 8,6 5,7 4,0 2,8 2,8 5,6 4,4

Nettbuss AS

11, 11, 10, 10, 9,6 9,4 9,0 9,2 10, 10, 10, 10, 10, 10, 9,8 9,4 8,5 8,0 7,4 7,0 8,8 8,8 8,6 8,8 9,9 9,9 9,9 8,7 8,4 8,3 7,7

NSB Traf ikkservice AS 10, 12, 11, 7,8 8,9 10, 9,9 7,3 11, 12, 10, 9,8 11, 12, 13, 11, 9,2 11, 10, 8,4 11, 10, 9,2 13, 13, 12, 11, 11, 8,6 12, 10, 10,

MiTrans AS

7,9 10, 6,1 5,6 7,4 10, 16, 7,4 7,2 6,6 7,3 5,4 4,2 7,6 8,8 5,4 3,6 4,6 10, 6,4 6,9 5,8 5,8 3,1 4,9 4,5 5,0 5,1 3,4 3,0 3,7 5,2

Gjøvikbanen AS

8,2 10, 10, 8,3 6,2 7,1 7,1 5,3 6,5 6,2 7,6 8,6 11, 13, 14, 10, 8,8 11, 11, 12, 10, 9,0 8,4 6,8 7,3 7,6 9,0 5,9 4,5 6,5 5,9 4,2

cruise med NJT Norges største transportkonsern: 12000 ansatte, totalt 11 mrd i omsetning

- Det siste året har det vært en betydelig økning i salg av cruiseturer til ansatte og pensjonister, sier daglig leder i NJT-reiser, Terje Karlsen.

- De mest solgte cruisene er de med avgang fra Oslo til Amsterdam 5 netter, til St. Petersburg 7 netter, eller rundt De Britiske Øyer 9 netter. Men vi har også salg til cruise i Middelhavet, Karibien og Hawaii, sier Karlsen.

- En spesiell nyhet for 2012 er to 6 netters cruise fra Oslo til Geiranger med avgang 21 og 27. mai. Som agent for rederiene RCCL, NCL, MSC og Hurtigruten formidler NJT et bredt utvalg av cruise og åpner hele verden for våre medlemmer, sier Karlsen.

Et cruise betyr ikke nødvendigvis sol og sommer; for eksempel har Hurtigruten cruise til Grønland, Spitsbergen og Antarktis i sitt program for 2012.

Nærmere opplysninger: NJT-reiser telefon 90121650/23620520. Eller: www.njt.no

Bli med i et selskap som er med på å forme samfunnet vi lever i. Som driver i nært samarbeid med mennesker og miljø. Et arbeidsmiljø som preges av engasjement, og mange ganger idealisme. En arbeidsplass som påvirker tusenvis av mennesker.

En jobb der enorme investeringer og lange perspektiver minner oss på at det vi gjør i dag, også skal komme andre generasjoner til gode.

Herved gir vi deg vårt viktigste oppdrag...

Virksomhetsarkitekt NSB Persontog Kommersiell / IKT Søknadsfrist: Snarest Koordinator Teknisk dokumentasjon NSB Persontog Materiell søknadsfrist: 09.11.2011 Lokomotivførere NSB Persontog Riks/Arendalsbanen Søknadsfrist: 12.11.2011 Relasjonsbyggende Leder for Kunder og Tjenester Arrive AS Søknadsfrist: 20.11.2011 Lokomotivførere Bergensbanen og Flåmsbana søknadsfrist: 15.11.2011

For å lese mer om stillingene se www.nsb.no/karierre Vi tilbyr interessante, varierte og utviklende oppgaver i et miljø med fokus på mennesker. Vekket dette din interesse? Se fullstendig utlysningstekst og søk på stillingen på www.nsb.no/karriere.

nsb.no

Justert utrullingsplan mer enn 700 ansatte har allerede tatt i bruk Jobbportalen og fra 1. desember vil ytterligere 400 nye ansatte bruke den selvbetjente Hr-løsningen.

Erfaringene og tilbakemeldingene er hovedsakelig positive. For å sikre at opplevelsen også blir positiv for de øvrige brukerne, er det i samråd med de ulike enhetene besluttet å gjøre noen justeringer på utrullingsplanen.

AS

ice

S

medio november: Pilot: kjørende i lok. og kond. NSB Øst, Skien 1.12.2011: Administrativt personale i NSB Øst, Mantena AS og turnuspersonale i NSB Trafikk 16.1.2012: ROM Eiendom AS, NSB Trafikkservice AS, administrativt personale i CargoNet AS og kjørende i NSB Riks 1.2.2012: Kjørende, verksted og terminalarbeidere i CargoNet AS, verksted og turnusansatte i Mantena AS og kjørende

i NSB Øst (minus Kongsvingerbanen og lok Oslo og Asker-Lillestrøm og kond Oslo)

13.2.2012: Resterende kjørende NSB Øst: Kongsvingerbanen og lok. Oslo og Asker-Lillestrøm og kond Oslo,

fornøyd på Gjøvikbanen Gjøvikbanen har i over to måneder benyttet Jobbportalen.

Vivian Arnesen, som er team- og serviceleder for konduktører på Gjøvikbanen sier at tilbakemeldingene fra brukerne er gode. Det er lett å orientere seg i portalen og informasjon om lønn, CV og fravær er enkelt å finne.

- Mange har søkt om ferie og permisjon, og registrert egenmeldinger i portalen.

Ansatte har få spørsmål og ser nå frem til å kunne gå inn på Jobbportalen også

hjemmefra. De får opplyst fra SAP-HR prosjektet at det jobbes med å få dette på plass innen årets utgang, sier Arnesen.

Emil Eike, direktør og daglig leder henger seg på og sier; - Samarbeidet med Assistor og SAP-HR prosjektet har vært konstruktivt og effektivt, og vi ønsker å takke alle involverte så langt. I en tidlig fase fungerte enkelte av våre brukere som pilot og vi er stolte over å ha en utpreget endringsvillig organisasjon.

VINGEHJULET / 8- 2011

Untitled-2 1

27

09-11-11 11:44:32

B

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Navn: Svein-Tore Kristiansen Stilling: Leder Team Lønn, Assistor HR Alder: 51 år Status: Gift med Beate, to barn

Tallhode i friluft Han har blikket for tall. Men Svein-Tore titter like gjerne på høstløvet som faller på fjellet.

Tekst og foto: kenneth kvalvik

Svein-Tore Kristiansen er en av de som sørger for at lønna kommer på konto når den skal, og med riktig beløp til og med. Her skal en være pirkete, veldig pirkete.

Svein-Tore sammenlikner det med bensintrakten. Hans avdeling er de som åpner bunnventilen, og slipper lønna inn på konto. Da må alt være riktig til siste slutt. Økonomi, regnskap og lønn er det han har arbeidet med. For han har blikk for tall. Det skjønte han allerede i første klasse. Å kunne se med et blikk når tallene blir feil er en egenskap en bør ha når en jobber med lønn, mener han.

1.januar tok en i bruk SAP-systemet for lønn, etter to års hard jobbing. Da første lønn ble kjørt helt feilfritt, måtte det feires.

Svein-Tore anser det å holde systemene bak oppdatert som jobbens største utfordring framover.

Men jobb er ikke alt. En skal leve også. Med hus, barn og hytte går tiden fort. Litt fotball blir det også – Kongsvinger, selvsagt – som nok må tåle enda en sesong i førstedivisjon.

Helst skal han imidlertid ut – og opp. Hytta ligger på tusen meters høyde, mellom Rondane og Jotunheimen. Enten tar han bikkje, bøsse og videokamera med på småviltjakt, eller så er det fiskestanga og ørreten som lokker.

Og Svein-Tore kommer med en avsløring, som han ikke er helt sikker på om sjefen bør få lese. Hadde han fått velge på nytt i dag, så hadde han nok blitt forsker i friluft.

Men vi som vil ha lønna i tide på konto, er nå glade for at han valgte som han gjorde.

Svein-Tore kommer med en avsløring, som han ikke er helt sikker på om sjefen bør få lese.

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

VINGEHJULET / 8 - 2011