Vingehjulet 01 2000

Vingehjulet

Vingehjulet 10. januar 2000

Internblad for NSB Nr 1,10. januar 2000

Tragedien Etter at den ufattelige tragedien ved Åsta, åtte kilometer sør for Rena, var et faktum tirsdag den 4. januar har NSB vært gjennom slitsomme døgn. Det har tæret på alle mannskapene. Ledelsen i NSB synes det er viktig å følge opp alle berørte etter togulykken. Konsernsjef Ueland gir sterk honnør til alle ansatte som har vist et meget sterkt fellesskap i en så vanskelig situasjon. Det er opprette flere grupper som har som spesialoppgave å jobbe med etterarbeid overfor alle pårørende, et arbeid som vil kunne ta flere år. Det er også opprettet egne grupper for de skadede, for de om ikke er skadet og for våre medarbeidere. Store deler av hovedledelsen vil være involvert i dette arbeidet som vil få høy prioritet.

NSBs egen uhellskommisjon fikk bare to dager på seg i sin funksjon før den fikk sitt første oppdrag.

Denne kommisjonen har som mandat å komme med tiltak til læring og forbedring etter ulykker.

Side 2, 3, 4

1

Vingehjulet Vingehjulet 10.

10. januar januar 2000 2000

Osmund Ueland:

– Full åpenhet

- Vi er en organisasjon som er oppe i en krise. Vi trenger åpenhet i organisasjonen. Det er viktig at ting kommer ut, og jeg håper det blir i forkant av granskningskommisjonens rapport, slik at rapporten blir en oppsummering, sier Osmund Ueland.

V

ingehjulet treffer en sliten, men fattet konsernsjef. To og et halvt døgn etter ulykken, har Osmund Ueland tilbragt mesteparten av tiden nær ulykkesstedet. Han har møtt ansatte, hjelpearbeidere, media, skadede og ikke minst de pårørende. – Jeg valgte å møte dem alene etter rådet fra sjefssykepleieren ved Elverum sykehus.

Det var en sterk, men god opplevelse, å få møte kona til den ene av de savnede lokførerne, sier en beveget konsernsjef. – De eneste vi kan hjelpe nå er nettopp pårørende, skadede og oss selv ved å stå sammen. Det føler jeg at vi gjør. Dette er øyeblikket for å teste verdiene våre ved å vise respekt, ta ansvar og ha mot til å gå inn i de vanskelige samtalene.

Følger opp pårørende Konsernsjefen møter mange spørsmål om hva som gikk galt.

– Pårørende har et stort behov for informasjon, og trenger hjelp til å takle media. Vi etablerer nå fire grupper som skal være til disposisjon for de pårørende. Vidar Østrem, Roger Granheim, Kjell Frøyslid og Randi Flesland skal lede disse gruppene.

Disse lederne påtar seg et stort ansvar.

Om ett eller fem år får vi svar på hvor godt vi har mestret denne situasjon i forhold til pårørende. Gruppene skal opprette en dialog, og sjekke når og med hva de pårørende ønsker hjelp.

I denne fasen møter vi mye aggre-

sjon. Det er helt normalt i en sorgprosess. Folk må få anledning til å tømme seg, og mange trenger en syndebukk i denne perioden.

Jeg avventer granskningsrapporten og vil ikke gå inn i noen spekulasjoner. Jeg har stor forståelse for at lokførerne har fått en reaksjon, det skulle bare mangle. Leder for Lokomotivmannsforbundet Øystein Aslaksen og lederen for Norsk Jernbaneforbund Ove Dalsheim har opptrådt meget profesjonelt og er viktige personer i denne sammenhengen.

Livet må gå videre – Jeg tror det er viktig å snakke mye med kundene i tiden som kommer. Jeg tror det er viktig å være synlig. Livet må gå videre. Vi skal gjennomføre ruteendring og togfremføring og må finne kreftene vil både dette og til å ta vare på hverandre i den situasjonen vi nå står oppe i. Jeg føler vi står nærmere hverandre enn vi noen gang har gjort. Jeg skal ta fatt på trinnene videre, som i første omgang er å forberede organisasjonen på granskningskommisjonens rapport.

Internt i organisasjonen må vi fortsette å støtte hverandre. Jeg ser mine nærmeste ledere ta ansvaret, og det føles godt. Vi må ikke miste troen på jernbanens fortrinn. Vi må minne oss på statistikk som sier at jernbanen er sikker, sier Osmund Ueland.

SOFIE BRUUN

Kjære kollega Er det noe du lurer på, eller gjerne vil snakke om i forbindelse med ulykken, kan du ringe: (231) 51980 eller sende epost: rosogris@nsb.no Hovedledelsen

22

Vingehjulet 10. januar 2000 2000 Vingehjulet 10. januar

Øystein Aslaksen, leder i Norsk Lokomotivmannsforbund:

– Berører oss dypt

U

lykken berører oss lokførere dypt, men som forbund er det viktig at vi forholder oss korrekt, og avventer resultatet av den pågående granskingen, sier Øystein Aslaksen, leder i Norsk Lokomotivmannsforbund.

– Ulykken har vist seg å få et omfattende omfang. Det er helt uvirkelig, og tankene går først og fremst til de etterlatte, sier forbundslederen som har mistet to av sine medlemmer i ulykken.

Lokomotivmannforbundets lokale representanter vil følge opp de omkomne lokførernes etterlatte.

– Men det som har skjedd går kraftig inn på alle lokførere, og vil prege oss i hverdagen i tiden som kommer. Forbundets oppgave nå er i første rekke å følge opp egne medlemmer i forhold til den pågående granskingen, sier Aslaksen.

Forbundslederen har et nøkternt forhold til alle spekulasjonene i pressen rundt årsaksforhold. At enkelte

er vel fantasifulle sett fra en jernbanemanns ståsted gjør han ikke noe poeng av.

– Jeg synes det er naturlig og ikke overraskende at pressen spekulerer, heller ikke på om noen kan ha begått en menneskelig feil. Men for forbundet er det viktig å opptre korrekt. Vi må bare avvente resultatet av granskingen, og så forholde oss til resultatet, sier han.

Aslaksen avviser at Rørosbanen skulle ha en dårligere sikkerhet enn andre banestrekninger, men hadde selvsagt ønsket at den hadde ATC. Han legger også til at NLF har vært enig i de prioriteringer som har vært gjort i forbindelse med utbyggingen av systemet.

Når det gjelder hjelpemidler for kommunikasjon mellom tog og togleder er han ikke like fornøyd.

– Vi har aldri vært fornøyd med et system basert på mobiltelefon. Bruken av mobiltelefon kan ikke være årsaken til ulykken slik enkelte medier har antydet. Men det er jo tragisk dersom det ble prøvd å oppnå kontakt med

lokførerne uten at det lyktes, og en slik kontakt kunne ha forhindret sammenstøtet, sier Øystein Aslaksen som understreker at tiden ikke er inne for verken spekulasjoner eller kritikk.

PER RATHE

Ove Dalsheim, leder i Jernbaneforbundet:

- Søk hjelp hos tillitsvalgte

V

i i jernbaneforbundet har tatt utgangspunktet i at sikkerhetsrutinene var utformet slik at dette ikke kunne hende, sier lederen av Norsk Jernbaneforbund Ove Dalsheim.

Dalsheim ønsker ikke å uttale seg om eventuelle årsaker til ulykken. – Jeg registrerer at spekulasjonene går, men avventer granskningsrapporten.

Dersom denne inneholder elementer som avdekker svakheter med nåværende system, så vil jernbaneforbundet melde seg på i diskusjonen.

Foreløpig tenker jeg på de menneskelige tragediene i ulykken. Både passasjerer og tre NSB ansatte er omkommet, og det er vondt for oss å tenke på hvor vondt de pårørende har

det. Jeg har fått mye reaksjoner, og vet at mange tillitsvalgte også er blitt kontaktet. Folk har behov for å snakke ut om ulykken. Enkelte reagerer ved å få ut det jeg kaller frustrasjoner. Samtidig er det vilje og evne til å stå skulder ved skulder og gjøre det beste ut av situasjonen.

Forbundslederen fremhever at alle tillitsvalgte ønsker å være til støtte for forbundets medlemmer.

– Vær ikke redd for å kontakte alle typer tillitsvalgte fra lokale til landsrådsmedlemmer eller administrasjonen dersom du mener du sitter med tanker og eksempler på hvordan slike ting kan unngås, er Dalsheims oppfordring til NSBs ansatte.

SOFIE BRUUN

33

Vingehjulet Vingehjulet 10.

10. januar januar 2000 2000

Ny kommisjon gransker NSBs uhellskommisjon var i drift knapt to arbeidsdager inn i det nye året da meldingen om den tragiske togulykken på Åsta kom. Det er sikkerhetssjef Svein Ivar Johannessen som leder kommisjonen.

V

år oppgave er å granske, og vårt mandat er å sette i gang tiltak til læring og forbedring, sier Johannessen.

Han vil ikke kommentere den konkrete ulykken da Vingehjulet går i trykken, men på generelt grunnlag tilføyer han: –Det er viktig for oss etter en ulykke med tog som støter sammen og forårsaker omfattende skader eller en alvorlig arbeidsulykke at vi finner hvilke systemer som har feilet. Jeg understreker at ved situasjoner som en togulykke er det systemene som svikter.

Jeg liker ikke begrepet menneskelige svikt. Det finnes ikke menneskelige svikt fordi det er mennesket som har skapt teknikken.

Vi skal ikke finne noen syndebukk

gjennom vårt arbeid. Teknikk og menneskets innsats for å utføre tekniske oppgaver og styre teknikken er nøye sammenvevd. Det er ved omfattende sammenfall av systemfeil at slike ulykker som Åstaulykken kan oppstå. Det er vår jobb å finne ut hvorfor ting gikk galt og foreslå løsninger til forbedringer, sier Johannessen.

Den nye uhellskommisjonen består av 11 faste medlemmer med bredt sammensatt kompetanse.

– Etterforskerkompetanse, kompetanse på samspill mellom menneske og maskin og brannkompetanse er viktige i en slik kommisjon. Her har vi skaffet oss ekspertise utenfor NSB. I tillegg til de faste medlemmene kan det benyttes eksterne konsulenter eller intern kompetanse fra andre områder i NSB, sier Johannessen.

Lederen for uhellskommisjonen vil gjerne understreke at kommisjonens arbeid er å granske en ulykke, i motsetning til politiet som etterforsker en ulykke med tanke på straffeskyld.

– Dette gjør ikke vi. Vi skal ikke finne syndebukker, men konsentrere oss om systemfeil. I forbindelse med Åstaulykken vil det bli lagt ekstra vekt på å komme til bunns i årsaken til den kraftige brannen, sier Johannessen.

Svein Ivar Johannessen er ikke sikker på når den endelige rapporten om denne ulykken foreligger.

– Vi skal ikke legge frem noen delrapport hvis det ikke avdekkes forhold som krever umiddelbare tiltak.

Da tar vi dette opp med ledelsen i NSB, og rydder opp i nødvendige forhold, sier han.

LASSE STORHEIL

Blir så stort I disp–rommet for konduktører på Oslo S har tv–apparatet stått på hele tiden siden ulykken, og konduktørene som kommer innom følger med det som skjer på nyhetene.

V

i kjenner konduktøren som er omkommet, sier Svein Farstad og Tom Christian Witzell.

Ledelsen har oppfordret til åpenhet rundt ulykken.

– Dette er ny kultur i NSB, sier Farstad.

Stemningen er nøktern i disp– rommet. Det tragiske i ulykken på Åsta berører folk, men samtidig er hverdagen der med jobb som skal gjøres.

– Jeg tenker ikke selv på å bli drept eller skadet, men heller på hvordan det er å stå midt oppe i en ulykkes-

Personalet i NSB følger med hva som skjer i media. Bildene fra ulykkesstedet har gjort inntrykk. – jeg tror ikke noen kan forestille seg hvordan det er, sier Svein Farstad.

situasjon med 100 stykker om bord i toget, og så skulle følge det en har lært på kurs og mestre situasjonen, sier Witzell.

– Dette blir så stort. Jeg tror ikke noen kan forestille seg hvordan det er, sier Farstad.

Det er mange spørsmål rundt ulykken, både blant personale og passasjerene.

– Mange spør om brannen og brann-

faren. Jeg prøver å ufarliggjøre det litt.

Om du setter deg inn i en bil og skal kjøre til Drammen, så er det statistisk mye farligere enn å gå om bord i et tog, sier Farstad.

I et hjørne står en bukett blomster.

Folk gjør seg klare til å gå på jobb. I tiden som kommer vil mange spørsmål rundt jernbanen og sikkerhet komme opp.

SOFIE BRUUN

44

Vingehjulet 10. januar 2000

Klart for ny medarbeiderundersøkelse Nå er det klart for årets medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU) igjen. Svarfristen denne gang ersatttil20. januar.

– Vær med å påvirke

D

et blir lagt ved en liten folder som understreker viktigheten av at alle svarer på undersøkelsen. Ved å svare kan hver enkelt påvirke utviklingen i NSB, sier organisasjonsutviklingssjef Wenche Røste Martinsen.

I fjor var svarprosenten 65, i år har konsernledelsen satt som mål at minst 72 prosent av medarbeiderne skal svare.

– Jo høyere svarprosenten er, desto større verdi har undersøkelsen i og med at det da blir tydeligere hva som bør drøftes og følges opp i hver enkelt avdeling, understreker Røste Martinsen.

– Det er viktig at dere svarer på undersøkelsen, sier organisasjonsutviklingssjef Wenche Røste Martinsen.

Forbered medarbeiderne Organisasjonsendringene fører til at ikke alle enheter og avdelinger kan sammenligne resultatene med fjoråret.

Tidspunktet var derfor gunstig for å bearbeide undersøkelsen. Bearbeidingen er gjennomført i samarbeid med personalsjefene i NSB-konsernet og drøftet med Hovedledelsen og SAMU. I tillegg har medarbeidere fra alle enheter vært koblet inn for å sikre enhetlig forståelse av spørsmålene. Men selv om spørsmålene er noe endret, vil resultatene for 1998 og 1999 bli sortert slik at de kan sammenlignes såfremt organisa-

Romeriksporten tettere Lekkasjene på de mest kritiske stedene i Romeriksporten minker. Fra 9. juli til 30. november i fjor minket de med vel sju prosent.

– Det mest gledelige er at den største reduksjonen er under Hellerud, der det i utbyggingsperioden ble påført skade på et stort antall boliger, sier viseadministrerende direktør Olaf Melbø i NSB Gardermobanen AS. Lekkasjene under Lutvann er redusert fra 341 l/min til 325 l/min. Her er konsesjonskravet 400 l/min. For Puttjern er lekkasjen redusert fra 168 l/ min til 146 l/min, med et konsesjonskrav på 220 l/min.

– Grunnvannstanden i Østmarka var sommeren 1999 på et tilnærmet normalt nivå. Under Puttjern er det installert et

vanninfiltrasjonsanlegg i tunnelen.

Anlegget pumper vann tilbake inn i fjellet slik at vannstanden i Puttjernene kan holdes stabil også i tørre perioder, sier Melbø.

I Lutvann har det vært for høy flomvannstand, men dette har ingen sammenheng med Romeriksporten. Årsaken er at Oslo kommune reparerte lekkasjene i selve demningen.

I tunnelen under Hellerud har lekkasjene gått ned fra 451 l/min til 413 l/min siden i sommer. Her har noen fryktet at lekkasjene ville øke.

– Grunnvannstanden på Hellerud er nå stabil, og vi regner ikke med at det vil bli ytterligere setninger som vil påføre skade på eiendommene i området, sier Melbø.

sjonen ikke er endret.

Det er et lederansvar å forberede medarbeiderne på undersøkelsen slik at alle svarer. Når resultatene foreligger, skal lederne gjennomgå disse med sine medarbeidere og lage enkle tiltaksplaner ut fra dette.

Manglende oppfølging – Men flere steder har det ikke skjedd noe etter forrige gang. Hvorfor ikke?

– Oppfølgingen har variert, og årsakene kan være mange. I samarbeid med personalsjefene kommer vi nå til å se på hva som kan gjøres rent konkret for å styrke prosessen i etterkant. En slik undersøkelse skaper forventninger, og den har liten verdi hvis oppfølgingen er lavt prioritert, sier Røste Martinsen.

– Hva skjer med de lederne som ikke følger opp?

– Dette blir fulgt opp i lederrevisjonen som skal gjennomføres på forsommeren. Konsernledelsen vil følge opp fremdriften på de forskjellige tiltakene.

I midten av mars vil alle data være behandlet, og rapportene sendes ut til den enkelte leder. I tillegg vil resultatene bli lagt ut på Intranett med passordbegrensninger. Hovedtrekkene vil bli gjengitt i Medarbeiderregnskapet for 1999.

– Det aller viktigste er de samtalene og den utviklingen den enkelte leder har ansvar for å sette i gang i egen enhet og avdeling, sier Wenche Røste Martinsen.

DAG-ARNE JOHANSEN

5

Vingehjulet 10. januar 2000

Østfoldbanen Seks nye krengetog til Østfoldbanen, kostnadsberegnet til 680 millioner kroner, skal være i drift fra januar 2002. Strekningen Fredrikstad-Oslo skal gjøres unna på en time.

Klart for krenging og effektivitet

E

n stor begivenhet for oss og våre kunder. Vi bidrar til å stimulere utviklingen i hele regionen, sier konsernsjef Osmund Ueland.

Investeringene i nye krengetog ble vedtatt av styret i NSB på siste styremøte før jul. Togene, som skal produseres og monteres av ADtranz på Strømmen, er teknisk sett lik Flytoget og Signatur, men innredningen er tilpasset mellomdistansekundenes behov. Togene vil også bli lik det planlagte utenlandstoget som skal trafikkere Østfoldbanen.

– Investeringene i nytt materiell vil også gi bedre lønnsomhet for NSB. De reisende legger vekt på reisetid, frekvens, punktlighet, komfort og service, og NSB styrker nå sin konkurranseevne overfor privatbil og ekspressbuss, sier Ueland.

NSB Mellomdistanse har analyser som viser at et nytt driftsopplegg på Østfoldbanen med krengende materiell vil effektivisere togproduksjonen betydelig. Reduserte kostnader og økte inntekter vil styrke NSBs posisjon også i forhold til en framtidig konkurranseutsetting på sporet.

– Krengende materiell vil være plattformen for fornyelsen av materiellet på mellomdistansestrekningene i årene fremover fordi denne typen materiell vil kunne gi større kjøretidsreduksjoner

med de infrastrukturinvesteringene som er planlagt de neste 10-15 årene, sier direktør for NSB Mellomdistanse Arne Wam.

Enklere hverdag – Redusert reisetid og flere avganger er av stor verdi for bosetting og næringsutvikling i regionene. Med oppgradert materiell og forbedret infrastruktur også langs Vestfold- og Dovrebanen, vil NSBs satsing få stor betydning for næringsutviklingen i hele Østlandsområdet. Den vil også bidra Forslag til interiør i de nye BM73B på Østfoldbanen. til å dempe presset på stasjonsutviklingsprogram. boligsituasjonen i Oslo og problemene – Vi ser for oss at på stasjonene skal veitransporten skaper, påpeker Wam. kundene kunne levere bilen før de går på Strekningen Oslo-Halden vil gjøres toget og få den reparert mens de er på unna på 1 time og 30 minutter når de jobb. Her finnes dagligvarer, renseri, nye togene tas i bruk og skinnegangen blomsterhandler og lignende. I samarbeid er tilpasset. Når de planlagte utbedrinmed eksterne partnere skal vi gi kundene gene på Vestfold- og Dovrebanen er våre en enklere hverdag, sier Arne Wam. gjennomført i løpet av få år, vil det være LASSE STORHEIL mulig å kjøre Oslo-Tønsberg og OsloHamar på en time. NSB Mellomdistanse planlegger oppgradering av det nyeste Lodalen til Mellomdistanse og beste intercitymateriellet til bruk på Ansvarslinjene til Lodalen endres.

Vestfold- og Dovrebanen.

Bakgrunnen er at Langdistanse skal Det arbeides også med et eget rendyrkes som en kommersiell enhet for å møte konkurransen.

Punktlighet til endestasjon til og med uke 52 – Vi justerer kursen noe for å kunne legge forholdene til rette for Langdis60 70 80 90 tanse, sier visekonsernsjef Randi FlesEkspress land.

Nattog Lodalen skal fortsatt ha ansvaret for Regiontog vedlikeholdet av de nye ekspresstogene Utlandstog til Signatur, Flytoget, nattog og B7IC Østfoldbanen materiell, samt Mellomdistanse. Men I C Vestfoldbanen lederen i Lodalen (Nils Petter Aspestrand) IC Lillehammer rapporterer nå til Arne Wam i MellomdisGjøvikbanen regiontog tanse.

Flytoget – Dette betyr lite i praksis for oss, vi Lokal Oslo skal fortsatt produsere tilgjengelige tog Jærbanen inklusive renhold. Vi får de samme Vossebanen utfordringene selv om de formelle linjeforholdene skal ligge hos mellomdisTrønderbanen tanse. Lodalen er inne i en omstillingsVognlast tilførseltog periode nå. Vi skal jobbe smartere, og Combixpress hovedtog involvere medarbeiderne våre mer. På den Vognlast hovedtog måten håper vi å høyne kvaliteten på det Vognlast distribusjon vi gjør, og å drive mer lønnsomt, sier Gods totalt Aspestrand.

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

6

DAG-ARNE JOHANSEN

Vingehjulet 10. januar 2000

R.00.1 – Fire gjennomgående spor på Nationaltheatret og Signaturtog til Stavanger, er de store nyhetene i ruteendringen 9. januar, sier Sven Hjorth-Johansen, rutekoordinator i NSB BA. Signaturtog på Dovrebanen er utsatt inntil videre.

Nytt på National og Dovrebanen

E

llers betyr ruteendringen stort sett mindre justeringer av R.99.2. Nå vil lokaltogene fra Mysen igjen gå helt fram til Skøyen. Det vil også lokaltogene fra Eidsvoll over Jessheim gjøre.

Fire spor på Nationaltheatret betyr at vi øker kapasiteten fra 18 til 25-26 tog i timen hver vei. Nå kan vi kjøre tog hver annet minutt gjennom Oslo-tunnelen, sier Hjorth-Johansen.

Göteborgtogene 396 og 397 som i dag bare går fredag-søndag vil nå gå hele uken. Toget har forbindelse til København. På Dovrebanen forlenges ett togpar fra Otta til Dombås.

Det vil gå to togpar Oslo-Trondheim fra 9. januar. I stedet for Signatursettene BM73, settes det opp B7 materiell. Tog 45 fra Oslo 14.48 og tog 47 fra Oslo 16.49.

Sydgående tog 40 går fra Trondheim 7.00 og tog 42 klokken 8.58. Fremføringstiden varierer fra 6 timer og 10 minutter (tog 45) til 6 timer og 43 minutter (tog 42).

Disse avgangene vil stoppe i Heimdal, Oppdal, Dombås, Otta, Vinstra, Ringebu,

TIMEtoget kjøper svensk TIMEtoget Bratsbergbanen AS har undertegnet en avtale med svenske BK-gruppen om kjøp av tre brukte dieselmotorvogner av typen Y1.

– Dette er en viktig milepæl for BKgruppen, sier daglig leder Stellan Hagman som for første gang selger materiell utenfor Sveriges grenser.

– Vi har renovert og bygget om rundt 40 vogner av denne typen tidligere, og vi har god erfaring med vognene, sier han.

– Vi er godt fornøyd med avtalen.

Det er viktig å vise at et svensk-norsk samarbeid kan fungere, sier fungerende daglig leder og prosjektleder i TIMEtoget Dagfinn Berge.

Frem til leveringen av motorvognene, som finner sted til sommeren, skal TIMEtoget Bratsbergbanen bruke tiden på å bygge opp organisasjonen og sørge for de nødvendige godkjenninger. Planlagt oppstart er 3. september.

Designen på vognene vil ikke Berge avsløre ennå.

DAG-ARNE JOHANSEN

Lillehammer, Hamar, Gardermoen og Lillestrøm. Dessuten stopper 42 og 47 i Støren, Berkåk og Hjerkinn. Togene 42 og 45 kjøres alle dager, tog 40 alle dager unntatt søndager og 47 alle dager unntatt lørdager.

Ekspresstogene med B7-materiell vil kjøre én pendel med avgang Oslo 8.19 (tog 41) og avgang Trondheim 15.20 (tog 44).

Skifter tognummer På Sørlandsbanen skjer noen endringer 9. januar og de øvrige 25. og 28.

Sven Hjorth-Johansen er kontaktpunkt mellom NSB og februar. Fra 9. januar Jernbaneverket. kjøres direkte Signatur Stavanger-Oslo. Togene 776/76 og 784/84 Regiontogtilbudet vest for Kristiansand har avgang hhv. 7.36 og 15.38. Motsatt vei utvides til fem togpar. går togene 73/773 og 81/781 fra Oslo hhv.

Sovevognene til/fra Arendal og Kristi7.11 og 15.11.Togene går alle dager. ansand innstilles fra 09.01. Nattogene til/fra Fremføringstiden er rundt 6 timer og 50 Stavanger får sovevogn med dusj. minutter; én time raskere enn i dag. SignaTilpasningene til krengetog fører også til tur til/fra Stavanger skifter tognummer i sløyfing av stopp for enkelte lokaltogKristiansand grunnet offentlig kjøp på avganger på mindre stoppesteder på strekningen Stavanger-Kristiansand.

Randsfjordbanen.

Mellom Kristiansand og Oslo kjøres fra På Ofotbanen overtar Tågkompaniet 25. februar tog 80 med avgang Kristiansand som operatør 10. januar. Ett togpar kjøres 14.11 togene 75 og 85 med avgang Oslo Narvik-Stockholm, avgang Narvik 15.50. hhv. 9.11 og 20.11. Fra 28. februar kjøres Ett togpar kjøres Narvik-Luleå, avgang togene 70 og 72 med avgang hhv. Kristian- 11.20. Fra 11/12. februar kjøres også ett togpar mellom Narvik og Kiruna. sand 5.33 og Arendal 6.28, alle med Oslo som endestasjon. 75 og 80 kjøres alle dager, 85 daglig unntatt lørdag , 70 daglig unntatt søndag og 72daglig unntatt lørdag og Godstog søndag. 72 vil bruke 3 timer og 56 minutter Det blir få endringer i godstrafikken fra 9. januar. Noen justeringer av noen av rutene fra Arendal til Oslo. Foreløpig blir det ikke for systemtogene blir det; bl.a. vil korntoget Signatur direkte til Arendal, forbindelsen opprettholdes med korresponderende BMmellom Skarnes og Trondheim komme 68 sett på Nelaug. tidligere til Skarnes for opplasting. Også i Østfold blir det noen endringer i systemtogrutene.

Skifte på Ofotbanen Tog 5803 og 5802 som tidligere ble Ett ekspresstogpar med B7-materiell kjørt mellom Oslo og Stavanger vil fra opprettholdes mellom Kristiansand og Oslo, ruteendringen kjøre til/fra Kristiansand og avgang Kristansand blir 7.07 og avgang endrer tognummer til 5601 og 5600.

Oslo 15.31.

Ruteterminen gjelder frem til 10. juni.

Frem til de nye krengetogrutene blir SVEIN GRAADAL iverksatt i slutten av februar blir det kjørt et togpar mellom Oslo og Kristiansand fredag og søndag ettermiddag med B3-materiell.

7

Vingehjulet 10. januar 2000

SJ tapte kampen om kysten

Parkert i Halmstad Vi trenger ikke subsidier, sier de i det private togselskapet Sydvästen AB som fra nyttår skal trafikkere Västkustbanan. Tøffere konkurranse har fått SJ til å skjerpe seg, men i Halmstad var humøret labert da Vingehjulet var på besøk tidlig i vinter.

I

mange år har SJ vært enerådende på persontrafikken mellom Gøteborg og Malmö, en strekning på drøye 300 kilometer. Nå har imidlertid den svenske staten bestemt at på de strekningene SJ ikke driver lønnsomt, skal andre få prøve seg. Västkustbanan ble derfor lagt ut på anbud, og Sydvästen AB fikk trafikkeringsretten fra 1. januar 2000.

Sydvästen er et lite selskap med rundt 70 ansatte, og eies av franske VIA G.T.I, engelske Go-Ahead Group og det svenske BK Tåg, som til sammen også eier Citypendeln i Stockholm. Selskapets hovedkontor ligger i Halmstad, men de har også personale i Gøteborg og Malmö.

Oppdraget med å kjøre persontog på Västkustbanan skjer helt uten bidrag fra staten og gjelder for i år. Men Rikstrafiken, som er den svenske statens organ for fordeling av trafikk, har foreslått overfor departementet å forlenge trafikkeringsretten med 17 måneder.

Skal drive effektivt Selskapet trives godt i et par tre kontorer innerst i annen etasje på Halmstad stasjon. Her holder administrerende direktør Rolf Torwald til, sammen med trafikksjef Magnus Andersson og et knippe medarbeidere.

– Vi skal drive effektivt, og kun ha det nødvendige personalet som trengs for å kjøre tog, sier Rolf Torwald. – SJ har mange støttefunksjoner som vi behøver, og vi trenger ikke å ta hensyn til trafikkproblemer andre steder i landet. Vi vet hvor vi har materiellet vårt. Blir det forsinkelser et annet sted,

8

bekymrer ikke det oss.

– Hva slags materiell skal dere kjøre med?

– Staten har bestemt at vi har rett til å bruke det materiellet SJ bruker i dag.

Vi skal leie samme antall vogner og lok som SJ benytter, verken mer eller mindre, sier trafikksjef Magnus Andersson.

Vedlikeholdet kjøper Sydvästen av SJ, som det har et godt forhold til som underleverandør.

– Vi diskuterer samarbeid på mange områder. Vi er både samarbeidspartnere og konkurrenter. Sydvästen har ansatt egne lokførere, noen av dem er fra SJ, noen er fra andre private togoperatører, og noen lokførere har vært borte fra driften en stund.15 lokførere ville over fra SJ til oss, sier Torwald.

Strategisk bane Det er en strategisk jernbanestrekning den lille togoperatøren har fått kloa i.

Hovedtrafikken mot kontinentet går her.

Banverket har store ombyggings- og utbedringsprosjekter på gang, og innen 2001 vil størstedelen være dobbeltspor.

Banverket venter en kraftig økning i trafikken når reisetiden GøteborgMalmö reduseres, og antyder investeringer på 6,6 milliarder kroner.

Til sommeren åpner Øresundforbindelsen, og da blir ikke strekningen mindre aktuell.

– Markedsandelen på togtrafikk i Sverige er 14 prosent, mellom Gøteborg og Malmö ligger den på rundt ti prosent, forteller Torwald, men også han regner med at trafikken vil ta seg kraftig opp.

Sydvästen skal stoppe på alle de store stasjonene, og alle billettsalg skal

være lett tilgjengelige. Det skal også foregå billettsalg ombord i toget.

Det blir ti avganger hver dag i hver retning, ett togpar mer enn det SJ har i dag. Tre av avgangene skal kjøres med X2-materiell. Dette konseptet er kalt Sydvästen Plus. ( SJ eier X2000-navnet) I anbudsrunden var det tre-fire anbydere med, men da de fikk vite at trafikkeringsretten bare gjaldt for ett år, trakk de seg. Tilbake satt SJ og Sydvästen.

– Hvorfor var det akkurat dere som fikk anbudet?

– SJ krevde 35 millioner kroner for å drive strekningen. Vi sa vi skulle klare det uten tilskudd, forteller Magnus Andersson.

– Kommer dere til å tjene penger?

– Går starten bra, er mye gjort, sier Rolf Torwald.

– Hva om et år?

– Da er vi døde, fleiper han. – Nei, Rikstrafiken har foreslått en forlengelse av trafikkeringsretten til totalt to og et halvt år. Dette er politisk spill. Det er ingen automatikk i at SJ skal få tilbake retten. Vi har fått klare signaler om at

Vingehjulet 10. januar 2000

man vil forandre på det, og vi skal bruke tida godt. Vi er små, og skal utnytte smådriftsfordelene. SJ driver med slanking, vi skal bygge oss opp den andre veien, til et passende nivå. Operativt skal vi klare oppgaven, utfordringen blir å bevise at vi kan tjene penger.

Misnøye i SJ Eva Larsson i SJ i Halmstad og kollegene hennes er skuffet.

– Flere skulle operert på strekningen samtidig, da hadde konkurransen blitt reell. Vi er ikke sure på Sydvästen, men på systemet, sier Larsson som regner med å halvere omsetningen på stasjonen. I dag omsettes billetter for mellom 12 og 13 millioner kroner i Halmstad. Fra nyttår får hun bare selge billetter til andre strekninger, ikke til Västkustbanan.

Halvparten av de fem som jobber der må sannsynligvis finne seg noe annet å gjøre, men ingen ansatte har foreløpig fått oppsigelse. Ingen i Halmstad har våget å gå over til Sydvästen.

– Vi vet ingen ting, sier Larsson.

Den ene dagen tror de SJ skal få

tilbake trafikkeringsretten, den andre ikke.

– Jeg håper vi kan vinne den tilbake, men det blir nok ikke det SJ som er i dag.

Ett år av gangen er helt vanvittig. Det som skjer på Västkustbanan har aldri skjedd før, vi er forsøkskaniner, sier Eva Larsson.

Larson synes det hele er komplisert, og mener Regjeringen og Riksdagen skaper problemer for de reisende. Da Vingehjulet besøkte Halmstad hadde Sydvästen kommet ut med en tidtabell, men ingen priser. I billettsalget til SJ visste de ingen ting om hva slags planer Sydvästen har. Og SJ slipper ikke konkurrenten inn i salgslokalet på stasjonen.

Det er SJs eiendom, Sydvästen må finne seg et annet sted å selge billetter.

Eva Larsson vet ikke hvorfor SJ ikke tjener penger på strekningen, men tror alt banearbeidet med saktekjøring og forsinkelser kan ha betydning.

– Dessuten er det en fin motorvei parallelt med banen, og det går raskere med bil enn med tog mellom Gøteborg og Malmö.

Tapene har skjerpet SJ – SJ har skjerpet seg etter at flere strekninger er tapt til andre operatører.

Hele organisasjonen er revansjelysten og gjør alt for å vise de reisende at vi er proffe, sier SJs Anders Gylder til bladet Reslust.

SJ har tapt tre av 13 anbud: Pendeltogtrafikken i Stockholm, nattogtrafikken til Norrland og Västkustbanan.

– Ingen kan lenger slå seg til ro i et monopol. Kunden har endelig fått stemme. De som sørger for at det er trafikk, de som selger reisetjenestene og de reisende har fått ny handlingsfrihet. Nå får vi frihet til å bli kostnadseffektive. Vi kan justere de bakerste leddene gjennom å kjøpe service, vedlikehold og alt annet som ligger inne i billettprisene på det frie markedet, og dermed senke kostnadene. Det vil vi dele med våre kunder, sier Anders Gylder.

DAG-ARNE JOHANSEN

9

Vingehjulet 10. januar 2000

Med Forsvaret på kroken I forbindelse med de norske SFORstyrkenes tilbaketrekking fra Bosnia, skal alt utstyr som er fraktet ned hentes hjem igjen. NSB Gods fikk jobben.

To tog har allerede kommet hjem, det siste ankommer utpå nyåret.

– Det er personellkjøretøy, tankvogner, anleggskjøretøyer og feltvogner som har utgjort mesteparten av lasten, men det har også vært med en del containere, forteller Svein Heggnes i NSB Gods. Han har selv vært med på begge turene gjennom Europa, og har hatt ansvaret for at lasting, nødvendige papirer og andre formaliteter har vært i orden underveis.

For å ivareta sikkerheten for lasten har det også vært med norske SFORsoldater på turene. De har gått vakter to og to ved opphold, og har i likhet med Heggnes «bodd» i en medfølgende ungarsk sovevogn med egen konduktør/kokk.

Gitt høy prioritet – Den ungarske konduktøren har ytt så god service at jeg har bedt om å få samme mann neste gang også, sier

NSB Gods investerer NSB Gods investerer i nye containere og rydder opp i containerparken. I alt 40 nye 24-fots vekselbeholdere er nettopp levert, mens rundt hundre gamle er skrotet.

–Vi har hatt en fullstendig gjennomgang av containerbehovet vårt og hvilket behov kundene har, sier Arne Dalen i Gods Drift.

Han forteller at NSB Gods hadde over 300 containere. De var av svært varierende standard, både når det gjaldt funksjonalitet og profilering.

– Nå har vi plukket ut de beste av disse og skrotet over hundre. Vi har også sagt opp ugunstige leieavtaler av containere, sier Dalen.

De nye vekselbeholderne er produsert av Finsam i Grimstad og kjøpt inn gjennom Uniteam, spesialisten på containermateriell. Hver beholder rommer 18 paller. I alt har de kostet ca. seks millioner kroner.

– Kundene ønsker i stor grad å eie containerne selv, da får de sin egen logo på den. Det passer også oss godt. Nå har vi en blanding av egne containere i god stand og leide på korttidskontrakter, sier Dalen.

Matvarer Beholderne er lettisolerte uten termo eller varmeaggregater.

– De brukes i stor grad til transport

10

De nye containerne har ankommet Alnabru.

av matvarer, sier Tor Barkald. – Rema er den største kunden, Vectura (Vinmonopolet) og Grans Bryggeri er også store.

Dessuten frakter vi mye for Bladcentralen i de nye vekselbeholderne. Hovedtyngden av transportene går fra Alnabru til Stavanger, Bergen og Trondheim, men de går over hele landet. Lengste distanse er til Narvik med ARE-toget, det tar 27 timer, med bilfrakt etterpå til Tromsø for Remas transporter. Bladcentralen dekker

vi også i Vest-Finnmark, det går med bil fra Narvik til Harstad og videre med båt.

– De nye containerne er veldig godt mottatt, vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger fra kundene.

Dessuten er vi litt stolte sjøl, vi får profilert oss med ny farge og ny design, de er virkelig fine. Det fineste med dem er at det er farge på dem, de blir ikke så for møkkete av bremsestøv som de hvite containerne, sier Barkald.

SVEIN GRAADAL

Vingehjulet 10. januar 2000

Heggnes.

– På turen i desember hadde vi en togvekt på 1200 tonn, og toget var 615 meter langt, forteller han.

For hver grensepassering har det blitt byttet lokomotiv, og det er stort sett de eneste stoppene underveis.

– Vi har hatt relativt få stopp, de respektive lands jernbaneforvaltninger har gitt oss høy prioritet gjennom Europa, sier Heggnes.

Turene har startet i Pécs i Ungarn og fortsatt gjennom Østerrike, Tyskland og Sverige. I Rostock har det vært lagt inn noen timers opphold ved ferjekaia for å ha tilstrekkelig tid ved eventuelle forsinkelser. Så langt har dette gått greit.

Hele strekningen er på i overkant av 2000 kilometer, og har gått over nesten fire døgn.

Nye krefter i Gods

DAG-ARNE JOHANSEN

NSB Gods har kjøpt 15 brukte skiftetraktorer fra SJ. De to første har kommet til landet

Mer bil på bane Det er ikke bare NSB som investerer i nytt jernbanemateriell om dagen. Motortransport AS i Drammen har kjøpt ti nye lukkede finskproduserte vogner for transport av nye personbiler, til en stykkpris på 1,4 millioner kroner.

Motortransport AS er den største private eier av jernbanevogner i Norge, og transporterer årlig rundt 30 000 biler i sine vogner med NSB Gods. Mest kjent er de karakteristiske toetasjes åpne bilvognenene, men etter hvert har det kommet flere og flere lukkede vogner, mest på grunn av problemer med at

bremsestøv fra toget brenner seg fast i lakken på bilene. Motortransport har nå totalt 53 jernbanevogner, hvorav 32 er lukkede, inkludert de ti nye som ble vist fram i Drammen i fjor.

Hver av de nye vognene kan laste 1012 biler over to plan, og fullastet veier de 38 tonn.

Som den første biltransportør i Norge har Motortransport AS blitt ISO-sertifisert etter NS-EN ISO 9002, som omhandler mottak, lagring, fortolling, transport og distribusjon av motorkjøretøyer.

Motortransport AS er en betydelig kunde for NSB Gods, og ifølge dem selv tilfører de NSB nær 25 millioner kroner årlig. Alt vedlikehold på vognene utføres ved NSB-verkstedet Sundland i Drammen.

DAG-ARNE JOHANSEN

Lokene har fått betegnelsen skd.226, og er bygget i Kalmar i Sverige i perioden 1971-1973. Det er bygget totalt 30 traktorer av denne typen. To traktorer har allerede kommet. De fire første skal settes i tjeneste på Alnabru, og avløse de gamle sliterne Di2. Etter hvert skal Drammen, Trondheim, Braskereidfoss, Otta, Sarpsborg og Hamar også få sine traktorer.

– Mange av lokene kan multippelkjøres, og de får da en ytelse på 720 hestekrefter, opplyser Jøran Andersen i NSB Gods.

Traktorene er bygget om slik at de tilfredsstiller norske krav. Det er satt inn nye førerstoler, ATC er montert, sikkerhetsbremseapparat er bygget om og det er montert motorvarmer med uttak til kupevarmer.

Pris, anvendelighet, enkel konstruksjon, tilgjengelighet på deler og god driftsstabilitet er noen faktorer for valget av denne traktortypen.

– Fleksibiliteten ved multippeldrift og at de kan transporteres i godstog med ordinær hastighet er også viktige momenter, sier Jøran Andersen.

DAG-ARNE JOHANSEN

11

Vingehjulet 10. januar 2000

Med NSB Eiendom som utbygger

Høgs

NSBs verkstedområde på Kronstad i Bergen kan bli nytt høgskolesenter. Det 75 mål store området er svært aktuelt for utbygging.

Kommunen, med tidligere og kommende ordfører i Bergen Ingmar Ljones i spissen, blir en joker i valg av tomt til nytt høgskolesenter, mener eiendomssjef Marit Petersen.

V

i har jobbet med Kronstad som alternativ til nytt høgskolesenter i Bergen siden 1994, sier NSBs eiendomssjef Marit Petersen. Da var Kronstad et av 63 tomtealternativer. I 1996 var det et av 20 alternativer. Nå er det et av tre alternativer. De to andre er Damsgårdtomten, eid av Westfal-Larsen og Nedre Nygård, eid av Odfjell.

– Fullt utbygd vil høgskolesenteret ha behov for 70 000 m2 bygningsmasse på det 75 mål store området. Til sammenligning er Bergen eiendomsområdes totale bygningsmasse på 90 000 m2, spredt fra Bergen til Hønefoss, sier Petersen.

Både høgskolen selv, som i dag er lokalisert på fem ulike steder i byen, og Statsbygg mener Kronstad er det beste alternativet for en samlokalisering av høgskolen. Både tomtens størrelse og beliggenheten er utslagsgivende. I arbeidene med å etablere en bybane i Bergen er Kronstad inne som holdeplass.

Statsråd Jon Lilletun mener også at NSBtomten på Kronstad er det mest interessante alternativet. Men departementet ønsket også en konsekvensutredning av Nedre Nygård. I ettertid er også Damsgårdstomten besluttet utredet.

Bergen kommune har egeninteresser i saken. Hvis alternativet Nedre Nygård velges, vil kommunen, gjennom en avtale med Oddfjell, tjene flere titalls millioner kroner. Kommunen, som er planmyndighet, sitter følgelig med en

12

joker i saken. Det er kjent at kommunen har gått inn for alternativet Nedre Nygård.

Lav bygningsmasse NSB Eiendom vil i sitt alternativ til høgskolesenter holde en lav bygningsmasse.

– Det vil ikke være riktig med høyhus i dette området. Bygningene rundt området er på inntil fem etasjer, det vil vi også legge oss på. Etablering av høgskolesenter vil ikke føre til forringelse av tomtene rundt, sier Petersen.

– I utgangspunktet hadde beboerne i området laget sin egen plan med park og boliger. Vi har jobbet lokalt, har vært i bydelsutvalg, velforeninger og borettslag og fortalt om planene. Nå er naboene veldig godt fornøyde, stemningen lokalt har helt snudd, sier Marit Petersen.

Det som er aktuelt, er at NSB Eiendom bygger høgskolesenteret og leier ut bygningene til høgskolen. Også for de to andre alternativene vil tomteeier bygge og leie ut bygningsmassen.

– Vi vil i så fall sammen med samarbeidspartnere bygge ut området. Både banker, forsikringsselskap, eiendomsselskap og entreprenører vil være aktuelle. Det vil ikke mangle på interesserte samarbeidspartnere. NSB Eiendom vil stå som byggherre sammen med samarbeidspartnerne. Departementet vil så inngå 20 til 30 års leieavtaler. Det er

denne type langsiktige avtaler som sikrer NSBs egenkapital i fremtiden, sier Petersen.

6000 studenter Ferdig utbygget vil høgskolesenteret huse rundt 6000 studenter og 600 ansatte. NSB Eiendom har fått inn flere forslag til utbygging av verkstedtomten til høgskolesenter. Alle hadde som mandat at de gamle verkstedbygningene skulle integreres i den nye bygningsmassen.

Det vil ikke være forbundet med store kostnader å rense massene i

Vingehjulet 10. januar 2000

skolesenteret

grunnen på Kronstad. To mål av de 75 må renses. Eiendom har hatt anbudsinnbydelse på å rense dette, det må gjøres uansett. Det eneste konsekvensutredningen sier om forurensing er at det lar seg gjøre, ingenting om hva det vil koste eller hvor lang tid det vil ta.

– Her kommer Kronstad-alternativet desidert best ut, vi har foretatt undersøkelser og satt tall på det, sier Petersen.

For tiden er alle bygningene på Kronstad leid ut på korttidskontrakter.

Det dreier seg om fire verkstedhaller og et kontor- og velferdsbygg. NSB

Biltrafikk, som leier garasjer, er eneste NSB-leietaker, ellers er alle eksterne.

Videre fremdrift i prosessen er ferdigbehandling av konsekvensutredningen i løpet av 1999, opplyser eiendomssjefen.

– Reguleringsvedtak vil tidligst kunne fattes sommeren 2000. Byggestart er mulig andre halvår 2001. Før det skjer, vil det bli holdt arkitektkonkurranse, prosjektering og anbud. Arbeidene vil bli igangsatt trinnvis.

SVEIN GRAADAL

Kronstad

Et av forslagene til høgskolesenter på verkstedtomten på Kronstad, med de gamle verkstedbygningene integrert i bygningsmassen. bjerk og bjørge as i samarbeid med pedersen/ ege as.

13

Vingehjulet 10. januar 2000

Satser på videreutdanning Det nye materiellet krever en helt annen kompetanse enn den vi har i dag. Behovet for spisskompetanse øker stadig, sier produksjonsleder John Meling ved vedlikeholdsavdelingen i Bergen.

– Tenker vi tre til fem år fremover i tid, kreves en helt annen kompetanse enn den vi har i dag. Du kan organisere deg frem og tilbake i bokser, men ikke organisere deg bort fra at kompetansen i dag er for dårlig. Vi må gjøre noe med grunnkompetansen i årene som kommer.

Målet må være at flest mulig sitter igjen med et offentlig fagbrev rettet inn mot det materiellet som kommer, sier John Meling.

Produksjonssjefen satser på videreutdanning for medarbeiderne. For et halvt år siden ga ledelsen ut et tilbud om videreutdanning innen autmatikkmekanikerfaget.

– Det var et rush da tilbudet gikk ut.

Flere viste interesse. I dag har vi fire stykker som går på paragraf 20-kurs for

Jon Meling er produksjonsleder i Bergen

å ta fagbrev som automatikkmekanikere.

Vi har fem-seks andre som skal ta VK1 i elektromekanikk på egenhånd, og de vil få et tilbud om støtteundervisning underveis.

Produksjonslederen er opptatt av å legge forholdene til rette.

– Jeg forsøker å tilpasse vaktlister eller gi dem fri når de har behov for lesetid. Vaktlister og tjenestelister legges til rette slik at det skal være mulig å gjennomføre skolegangen. Folk er veldig motiverte selv om matematik-

ken kan være tung, sier Meling.

Han ønsker å styrke kompetansen når det gjelder togelektrikere og automatikkmekanikere.

Jobber i team Verkstedsektoren har de siste årene gått gjennom stadige omstillinger, og måttet tenke prosessarbeid. I Bergen er arbeidsstyrken organisert i åtte team med fem mann i hver. For produksjonslederen har kartlegging av kompetanse vært et viktig verktøy. Teamene settes sammen

Menneskekunnskap på data –Poenget i NSB er ikke at man kjører tog, men at man kjører mennesker, sier Lars Unneberg direktør for firmaet in2win som lager dataopplæring i kundebehandling.

– Kompetanse blir en stadig viktigere del av det vi selger. Produktene blir mer og mer lik. Det som skiller er servicen og menneskene, sier Unneberg.

Menneskekunnskap eller empati er egenskaper som blir etterspurt på fremtidens jobbmarked. Bedrifter satser på lederkurs, medarbeiderkurs, servicekurs og nå også opplæring i kundebehandling – foran skjermen.

– Vi når mange medarbeidere på kort tid, sier Unneberg som allerede har hatt Agenda som kunde. Ved hjelp av et interaktivt dataprogram, der kursdeltageren løser oppgaver og svarer på spørsmål, skal han eller hun bli bedre kjent med merkevaren Agenda.

14 14

E–læring vil bli fremtidens opplæringsform, tror Unneberg. Det er enkelt å kurse store bedrifter på kort tid.

– Men hvordan kan vi lære empati foran en dataskjerm?

– Det er for eksempel mulig å simulere situasjoner. Medarbeideren ser seg selv med kundens øyne. I Telenors Kundeservice trodde medarbeiderne at salg var noe «råskinnaktig» med mye pågåenhet mens det som kunden så som service var å få tilbud om flere produkter. Å sette seg inn i hva kunden ønsker, krever innlevelse eller empati. Moderne jobber minner mer og mer om å kunne gå inn i ulike roller, noe som stiller krav til vår omstillingsevne, fantasi og kreativitet. Kompetanse er et bredt begrep som nesten ikke betyr noen ting.

Vi bruker ordet handlingskompetanse.

Du kan kunne så mye du vil, men du må kunne omsette det i handling. Nordmenn har flere sperrer. Vi er livredde for å stå på scenen og spille en rolle.

Livslang læring – Deler av personligheten og jobben

Menneskekunnskap kan læres foran datamaskinen, sier Lars Unneberg.

flyter sammen. Verdier og holdninger blir stadig viktigere. Strukturene blir flatere. Du kan ikke regne med at sjefen står over deg og sier hva du skal gjøre.

For lederne gjelder det å gi medarbeiderne muligheter til å gjøre en god jobb.

Den store utfordringen er å være god til å kommunisere.

Ny teknologi gir mulighet til å lære opp

Vingehjulet 10. januar 2000

«Benchmarking er kunsten å være ydmyk nok til å innrømme at noen er bedre enn deg selv, og samtidig være vis nok til å lære å bli like god eller bedre.» med tanke på hvilken kompetanse den enkelte har. Meling ønsker å videreutvikle hvert enkelt team ut fra kompetansekravene som kommer.

– I tillegg til den kompetansen vi har i dag, ønsker vi at alle team har minst én som sitter med fagbrev i automatikkmekanikerfaget, sier Meling.

Han er skeptisk til å organisere verkstedet i Bergen etter merkevareprinsippet. I dag kan alle teamene yte service overfor de fire kundegruppene, Flåmsbanen, Gods, Langdistanse og Kortdistanse. Produksjonslederen mener personell dedikert til materiell, vil svekke både arbeidsmiljøet og den fleksible utnyttelsen av kompetansen.

– Den enkleste og billigste løsningen for NSB er fleksibilitet. Ved fleksibel personellbruk kan man ikke forvente at alle skal ha spisskompetanse på alt, men alle kan ha en grunnkompetanse på materiellet. Dersom man kontinuerlig jobber med materielltypen, så beholder man kompetansen.

Dedikeres folk til materiell, så risikerer vi at verdifull kompetanse forsvinner.

SOFIE BRUUN

alle. Læring er ikke bare for akademikere. I fremtiden vil læring bli en viktig del av jobben. Kunnskap og kompetanse halveres stadig oftere. Vi samarbeider nå med NSB-skolen for å bygge opp et salg- og serviceakademi. Vi ser at mange bransjer bygger opp såkalte Corporate Universities. Læring kommer til å bli en stadig større del av jobben. I fremtiden kan karriereplanlegging og opplæring være en vel så viktig del av tilbudene som gjør en jobb attraktiv, sier Unneberg.

– De som i dag kommer ut på arbeidsmarkedet jobber ikke utfra pliktfølelse, men ønsker mulighet til å utvikle seg videre. Tidligere var arbeid foruten å tjene penger, også en plikt overfor samfunnet. Nå ser vi at unge er mer opplevelsesorientert. De ønsker stimulanser og utviklingsmuligheter.

Derfor er det viktig å satse på et godt og strukturert opplæringsopplegg slik at vi kan rekruttere og ikke minst beholde de beste medarbeiderne.

SOFIE BRUUN

Hvor går NSB Service?

Før helgen ble NSBs hovedledelse orientert om de strategiske valg i NSB Service. I midten av februar tar styret i NSB Service beslutning om de ulike avdelingenes fremtid. I skrivende stund går diskusjonene internt. Det foreligger flere alternativer.

– Sju av avdelingene i NSB Service har gjennomført benchmarking, sier Geir Flatekvål, som sammen med Heidi Renolen har hatt ansvaret for dette arbeidet.

I NSB Administrasjon, NSB Personal og Bedriftshelsetjenesten var dette arbeidet ferdig i oktober, mens NSB Juridisk, NSB Innkjøp, NSB Media og NSB-skolen var ferdige i midten av desember.

– Vi har kartlagt hvordan de enkelte avdelingene er organisert, hvilke tjenester og produkter de leverer og hvor kostnadseffektive avdelingene er.

Dette har vi så sammenliknet med eksterne bedrifter og leverandører; både bedrifter som er i samme situasjon som oss, som f.eks. Posten, og bedrifter som er spesialister på sitt område, f.eks. et trykkeri. I tillegg har IT-direktøren foretatt en sammenlikning av kostnader for NSB Data, sier Flatekvål.

– Vi hadde ikke forvente at vi skulle være best og billigst, men i et par tilfelle er vi det, så med disse som hederlige unntak kan vi si at det er et forbedringspotensial i alle avdelinger i NSB Service, særlig på kostnadssiden, men også på kvalitet og typen leveranser.

NSB Service leverer til en viss grad produkter og tjenester konsernet i dag ikke trenger, mens det kanskje har bruk for tjenester vi ikke leverer.

15. desember startet «involveringsfasen», som avsluttes med at avdelingene legger fram et anbefalt forslag 24. januar. I denne perioden skal alle medarbeidere ha hatt anledning til å komme med innspill og forslag til hvordan de enkelte skal løse sine oppgaver som leverandører. Innen 7. januar hadde avdelingene lagt fram ulike alternative løsninger.

Geir Flatekvål og Heidi Renolen har hatt ansvaret for å gjennomføre benchmarking i i NSB Service.

Alternativer – Noen arbeidsoppgaver kan bli satt ut (outsourcing). Det innebærer at et annet firma overtar våre folk og eventuelt utstyr, og at vi kjøper våre tjenester derfra. En annen mulighet er at arbeidsoppgavene fortsetter i NSB Service. Et tredje alternativ er avvikling.

Som et fjerde alternativ kan en virksomhet i NSB Service også tilbakeføres til NSB konsern direkte under Ueland.

– Innspill og aktiv medvirkning fra medarbeiderne er svært viktig i involveringsfasen, sier Flatekvål. – Her er «alt tillatt», fra sure oppstøt og følelser til kreative forslag til avdelingenes fremtid. Medarbeiderne sitter med mye kompetanse som enhetene er avhengige av for å komme fram til de beste løsningene.

Parallelt med benchmarkingarbeidet er det foretatt kundeundersøkelser hos dem som kjøper tjenester fra NSB Service. Her er det intervjuet både toppledere og grupper med spesialister og brukere. Dessuten har rundt 125 personer svart via spørreskjema.

– Undersøkelsene viser at vi har et betydelig forbedringspotensial i forhold til å gjøre ting rasjonelt. Dels mener kundene at vi bør slutte med noe og kanskje levere noe annet. I en slik situasjon må vi være glade for at det er et stort endringspotensial i NSB Service. Dette skal vi utnytte til fordel for NSB som konsern og derved være med å sikre egne arbeidsplasser, sier Geir Flatekvål.

SVEIN GRAADAL

15 15

Vingehjulet 10. januar 2000 Vingehjulet 10. januar 2000

Rauma Snøføyka klemmer hardt til på Dombås stasjon. Raumabanens tog 2351 står klar til avgang med Åndalsnes som mål. Det gamle Di3-lokomotivet er stivpyntet til fest. Med granbar og norske flagg i fronten tar det majestetisk imot snøfillene som jager langs spor og perrong.

S

tivpyntet er også mange av passasjerene denne dagen. Det er en festdag for mange.

I 75 år har de gamle damp- og dieselsliterne trofast holdt ruta gjennom det ville og vakre. Denne dagen er det jubileum. Et fullstappet tog skal markere årene som har gått siden Kong Haakon 7. åpnet den 113 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Dombås og Åndalsnes i 1924.

Det var NSB og Jernbaneverket som inviterte til fest denne snødagen i november.

Skjønt snø. Raumabanen kan by på mangt slags vær på sin ferd fra fjell til fjord. Banen går i et vilt naturlandsskap med fjell, fosser og juv.

Naturen var derfor den virkelig store utfordringen da Raumabanen ble bygget i perioden 1912 – 1924. Det var noe av det ypperste innen jernbanebygging og ingeniørkunst som ble gjennomført. Byggverk som mange den dag i dag fortsatt tar av seg hatten for. Kylling bru og Stavem vendetunnell er kjente monumenter på strekningen.

Jenta som åpnet dansen Den 94-årige Sigrid Doseth fra Lesjaverk sitter blid og livsfrisk inne i vogn 3 i jubileumstoget. Levende forteller hun om sine anleggsdager på Raumabanen. Sigrid deltok både under byggingen av banen og åpningen for 75 år siden. Hun var den 19-årige jenta som åpnet dansen i lokstallen på Åndalsnes i 1924.

Sigrid Doseth har et godt minne. Mange vil høre henne fortelle om slitet og de umenneskelige arbeidsforholdene som rådet under anleggsarbeidet sammen med rallare fra fjern og nær.

På Verma stasjon stiger 94-åringen ut. Her er det stopp for å hedre og minnes de sju som omkom under byggearbeidet. Det er en beveget Sigrid som legger ned krans ved minnesteinen. Ferden mot Åndalsnes går videre. Bondekvinnelagene fra Dovre og Lesja serverer tradisjonskost fra distriktet, mens spelmannslag sørger for musikken.

Jubileumsturen er en historisk vandring i et fantastisk landskap. Jernbaneveteranen og Raumabanevennen, tidligere distriktssjef i NSB, Asbjørn Øye, var guide under turen. Med stor kunnskap om banen og landsdelen og med en solid porsjon fortellerglede ble alle holdt oppdatert om små og store hendelser under turen.

16 16

75 gjennom det

«Rallaren» er det nye monumentet ved Åndalsnes stasjon. Her avdukes det av jernbanedirektør Steinar Killi i Jernbaneverket og 94-årige Sigrid Doseth.

Vingehjulet 10. januar 2000 Vingehjulet 10. januar 2000

ab a n e n

år ville og vakre

På det lille bildet står regionssjef i Jernbaneverket Håkon Grimstad (til venstre) og tidligere distriktsjef i NSB Asbjørn Øye foran jubileumstoget.

Trussel om nedlegging På Åndalsnes hadde et hundretalls mennesker møtt fram da jubileumstoget rullet inn på stasjonen til musikk fra Åndalsnes Musikkforening. Toget har vært selve livsnerven, kontakten med omverdenen. Nå truer mørke skyer Raumabanens eksistens. I hvert fall føler de det slik. Både gods og passasjertrafikken har hatt betydelig tilbakegang de senere år.

Nattogtilbudet er truet av nedleggelse.

– Går det mot slutten for Raumabanen?, spør mange seg. Jubileumsdagen er derfor viktig. Her gjelder det å markere at de bryr seg om jernbanen.

NSB og Jernbaneverket beroliger så godt de kan. Begge vil satse på Raumabanen i framtida. Nye diesel krengetog blir satt inn høsten 2000 med flere avganger. Togene vil korrespondere med de nye Signaturtogene mellom Trondheim og Oslo. En tur til hovedstaden blir raskt èn time kortere med det nye NSB. Jernbaneverket lover 10 millioner kroner til utvidelse av tunneller. Det vil igjen gjøre det mulig å kjøre semivogner med for eksempel fisk direkte til markedene i Paris og kontinentet for øvrig. Joda, Raumabanen har ei framtid, mener de involverte.

Han som bygde banen Det var rallaren som bygde Raumabanen.

12 års slit tok det før banestrekningen kunne åpnes. 12 års slit med redskaper som hakke og spade. Ingen gravemaskiner, ingen boremaskiner. Kun håndmakt og hestekrefter.

For 2000-generasjonen er dette nesten ufattelig. Som en heder til rallaren hadde Raumabanens kulturlag tatt initiativ til et rallarmonument med avduking under 75årsjubileet. Monumentet er finansiert av NSB, Jernbaneverket og Rauma kommune og laget av kunstneren Ola Staveng. Det var 94-årige Sigrid Doseth som sammen med jernbanedirektør Steinar Killi fikk æren av å avduke monumentet på Åndalsnes stasjon.

Jubileumsdagen ble avsluttet med rallarmiddag og folkefest i rådhuset på Åndalsnes. I ren 1924-tradisjon var festen delt. Et 40-talls var spesielt invitert til festmiddag på den videregående skolen med presis samme meny som den gang Kong Haakon 7. åpnet banen i 1924. Vilt , vakkert og smakfullt det også.

Tekst og foto: Jan Erik Kregnes

17 17

Vingehjulet 10. januar 2000

Regiondirektør Oddvar Hodne har takket for seg etter 45 år i NSB

– Stort med Signatur

1. desember i fjor gikk den erfarne jernbanemannen over i pensjonistenes rekker. Oddvar Hodne er blid som en sørlandssommer og brennende opptatt av jernbanen.

Rosende ord og blomster fra konsernsjefen til Oddvar Hodne da Sørlandsbanen fikk prisen for beste banestrekning i NSB i fjor. Foto: Lasse Storheil

H

elt siden skoledagene har han tjent NSB - først som sesongarbeider, senere som telegrafist, utredningsleder, driftsjef, regionsjef og regiondirektør. Siden 1995 har han vært øverste sjef for virksomheten på Sørlandsbanen.

Gjennom nesten et halvt århundre i NSB har Hodne opplevd en enorm effektivisering av jernbanedriften. Tidlig i hans karriere var det et utall betjente stasjoner langs Sørlandsbanen, men så kom signalanlegg og fjernstyring, og bemanningsbehovet ble mindre. Selv satt han i flere år som utredningsleder på hovedkontoret i Oslo og gjorde økonomiske beregninger for virksomheten.

– Jeg har selv vært en del av omstillingen i NSB, men jeg har vært heldig og fått muligheter for vekst og utvikling.

Det har vært en spennende tid, sier Oddvar Hodne.

Stolt av Signatur – Hva er det største som har hendt gjennom disse årene?

Hodne tenker seg om et øyeblikk før han svarer: – Jeg vil trekke frem tre ting som har hatt stor betydning for meg. For det første den nye godsterminalen som ble bygget på Langemyr utenfor Kristiansand. Dernest Jærbanen som ble etablert mellom Egersund og Stavanger. Den ble i løpet av kort tid en stor suksess. Den tredje milepælen er uten tvil Signatur.

Dette er ikke bare en milepæl i min karriere, men et kvantesprang for hele NSB og for kollektivtrafikken i Norge.

Det har vært fantastisk moro å få være

18

med på denne lanseringen.

– Hvis Sørlandsbanen skulle overleve, måtte det skje noe nå. Med utbyggingen av E18 var det etter hvert blitt raskere å ta bil enn tog til Oslo. Derfor har vi på avdelingen i Kristiansand stått på for å få Signatur, i nært samarbeid med Jernbaneverket, sier Hodne. Han legger til at prognosene for trafikkvekst på Sørlandsbanen er gode og at trafikken har tatt seg opp den siste tiden.

Familie, jernbane og politikk I tillegg til familien har jernbanen og politikken vært de viktigste elementene i Oddvar Hodnes liv. Han har sittet 16 år i formannskapet i Kristiansand og vært

varaordfører i åtte av dem. I en periode da han bodde på Ski og jobbet i Oslo var han også aktiv i lokalpolitikken for KrF. Men for noen år siden trappet han ned den politiske virksomheten. Når han blir pensjonist, venter nye oppgaver. Han sitter som styreleder i Kristiansand Energiverk og nestleder i Pluss bank. Begge vervene skal få høyere prioritet etter den 1. desember. Det skal også barnebarna. Dessuten skal han kose seg med hagearbeid og drivhusvekster, og sørge for at Randesund menighet får egen kirke. Vi får tro at han også blir å se ombord i Signatur i blant.

Kari Helland Madsen

Dobbelt til Stålving i JM parbridge Mesterskapet ble avviklet på Olrud Rica, Hamar 30-31.10-1999, og Hobbyutvalget stod som arrangør. Dessverre stilte bare 12 par til start, men det ble et spennende og vellykket mesterskap.

Jil TRONDHEIMS Arne J.Basmo-Leif Nygård tok teten fra start, men etter 4 runder overtok Terje og Nils Hirth førersetet og var senere ikke til å true.

De fikk også med seg sine lagkamerater Leif Inge Kolve og Alf Reime inn til «sølv», og seieren ble tilslutt ganske klar.

Vinnerne er med dette klar til neste års EM som går i Finland medio juni. Der får de følge av lagmestrene som kåres i jan/ feb neste år. Parmestrene fikk overlevert NJIF’s pokal samt gullmedaljer.

Leif Nygård

Resultatene for de beste: 1 Terje Hirth-Nils Hirth

Stålving

2 Leif Inge Kolve-Alf Reime Stålving 3 Rolf A. Rønning-Arvid HaugsethJIL Hamar 4 Arne J. Basmo-Leif NygårdJIL Trondheim 5 Lars Frøland-Reidar BårsethMarienborg

55p 39 28 21 15

Vingehjulet 10. januar 2000

Landskamp i håndball mot SJ–sport Så var det igjen klart for årets landskamp mot SJ–sport. Denne gangen var det SJ–sport som var verter. 23 spillere og ledere reiste ned til Gøteborg 13. november for å slå svenskene. VI hadde store forhåpninger om å tukte søta bror, men det har vi hatt så mange ganger før også.

Vi ble tatt imot på stasjonen og ble servert en liten matbit før vi ble innlosjert på hotellet. Før kampene var vi på omvisning på Nordens største modelljernbane. Det var litt av ett leketøy for store barn. For å betjene modellbanen trengtes det 8 mann. 4 til å betjene stasjonene, og 3 til å betjene sentralen og 1 til å betjene publikum.

Deretter var det klart for kampene.

Damene startet ballet og det som nå ble vist i de neste 2 x 25 min. var noe å være stolte av. De norske jentene kjempet som løvinner. De ga alt og kombinert med meget godt teknisk spill ledet de 9 – 2 til pause. 2. omgang fortsatte slik som 1. sluttet. Det norske laget var flere hakk bedre enn våre verter. Selv om spillet var bra, så fikk laget ikke bra uttelling i 2. omgang. Men da sluttsignalet lød sto det 16 – 7 til det norske laget. På laget spilte: Karin Stuevoll og Marianne Aune i mål, og på banen Gro Davø, Eli F. Sandstad (3), Marianne Skripeland, Heidi Grüner (1), Hanne Abrahamsen (1), Laila Vollum (3), Wenche Hågensen (4), Åse S. Meyer (1) og Turid Snåsøy (3)

Bak fra venstre: Wenche Hågensen, Turid Snåsøy, Heidi Gruner, Åse Meyer og Hanne Abrahamsen.

Foran: Mariann Skripeland, Gro Davø, Marianne Aune, Karin Stuevolden, Eli F. Sandstad og Laila Vollum

Nå var det herrelagets tur, og etter damenes fint gjennomførte kamp var det vel i overkant å tro at herrene skulle klare det like bra. Men håpet var jo tilstede. Vi hadde jo vært i USIC og spilt bra, men noen forfall hadde det jo vært så laget var vel ikke like samspilt nå.

Men SJ–sport er et meget godt lag.

Forhåpningene var i ferd med forsvinne allerede etter halvspilt 1. omgang. Da ledet svenskene med 6 mål. Men 2 x 30 min er lang tid og de norske guttene fikk også vist at de kan spille håndball.

Til pause sto det 14 – 11 til svenskene, og det ga oss nytt håp for 2. omgang.

Men hvor lenge var Adam i paradiset?

SJ–sport var sterkt og samspilt. Jevnt og trutt fikk de ifra igjen, og da dommerren blåste for full svensk seier med 5 ål denne gangen. På det norske laget spilte Roger Venner og Audun Tunå i måpl, og som banespillere Jan Frode Hynne (5),

Svein Roald Birkeland , Arve Høyby, Rune Jensen (2), Bjørn Rakbjørg (4) Andre Forsmo (5), Espen Kleven (3), Willy Eliassen (1) og Ivar Fosseli(2) Etter at vi hadde dusja, pudra og dønka oss te med godlukt osv var det klart for banketten, eller det sosiale samværet. Dette er nesten like viktig som kampene i slik internasjonal forbrødring. Noe godt å bite i og litt skryt av hverandre hører også med. Som en takk for oppholdet fikk våre verter et troll med påskrift som minne fra oss.

Etter som kvelden gikk ble det også mulighet for en liten svingom for de som orket det. Laget reiste tilbake til Oslo søndag formiddag og var vell tilfreds med en hyggelig weekend sammen med våre svenske venner.

Ivar Fosseli Hovedleder

Gamlekara viste muskler Litt sent kanskje å referere fra landskampen i friidrett mellom Norge og Finland i Stjørdal i september i fjor. På den andre siden ville det være synd å sende atletene rett i papirkurven.

Så fra ildsjelene Harry Sollie JIL Trondheim og John Bredholt i sommerutvalget sitt referat tar vi med at Aage Leraand vant 100 meter for oldboys, at Bøgeberg og Løkken vant hver sin klasse på 5000 meter og at Morten Bredholt vant lengde.

«Begge land sliter med mangel

på yngre deltakere. Det var faktisk bare en deltaker på hvert lag som var under 35 år. Kanskje reglene bør endres til en oldboyskamp som vi hadde i gamle dager med Sverige», skriver referentene.

1. rekke f.v Oddbjørn Hansen, Finn Kr Landstad, Sigmund Reitan, Leif Rekstad, Harry Sollie, Even Løkken og Morten Bredholt. 2. rekke f.v: Aage Leraand, Ivar Bredholt, Bjørn E Olsen, Jon Alfarnestad, Odd Pedersen, John Bredholt og Arild Bredholt.

19

Vingehjulet 10. januar 2000

Gratis trafikksikkerhetsopplæring Som en del av hjemme-PC prosjektet har NSB skolen tilbudt et interaktivt opplæringsprogram i trafikksikkerhet til alle som ønsker det.

Tilbudet er ikke begrenset til hjemmePC prosjektet, alle interesserte NSBmedarbiedere kan bestille programmet fra NSB skolen.

NSB skolen tilbyr én-bruker versjon av et opplæringsprogram som gir grunnleggende innføring i trafikksikkerhet. Programmet er utviklet av NSB og Jernbaneverket i fellesskap og brukes som en del av trafikksikkerhetsopplæringen ved NSB skolen.

Programmet leveres på CD-ROM Gjennom programmet får du grunnleggende innføring i definisjoner og driftsformer, signalbestemmelser, toggang og forebygging og tiltak ved uønskede hendelser.

– Vi kan ikke love at én-brukerversjonen blir oppdatert, slik at innholdet vil være helt korrekt i all framtid, sier Jan Tvedt. Eksamen er heller ikke inkludert i én-bruker versjonen, og vi understreker at opplæringsprogrammet ikke gir formell kompetanse innen trafikksikkerhet. Den får du – som før – etter opplæring og prøve i regi av NSB skolen.

Du betaler bare 50 kroner for kostnadene ved utsendingen.

Bestillingsfristen er 31. januar 2000, og levering vil skje i midten av februar. Bestillingen må være skriftlig, på telefaks 23 15 33 90 eller som Epost til: kristine.larsen@nsb.no .

Internetteksamen er utsatt!

Alle NSB-medarbeidere som har bestilt hjemme-PC har samtidig fått et opplæringsprogram fra WIT som dekker opplæring på nivå med «Datakortet». Eksamen som dokumenterer den kompetansen en har etter opplæringen kan avlegges over internett. I informasjonen fra NSB skolen heter det at den første eksamen bør avlegges innen 15. januar 2000.

På grunn av forsinkelser i leveringen av hjemme-PC er denne fristen utsatt til 31. januar.

20

Æres den som æres bør!

Fra jeg kom til Teknisk Vedlikeholdsenhet i Skien for et års tid siden, la jeg merke til flere tjenestemenn og –kvinner som hadde en smart, liten sak i beltet der vogn-/konduktørnøkkelen hang. Det ble til at jeg forsiktig spurte meg for, og snart hadde jeg ei slire for vognnøkkelen hengende i beltet, jeg også.

I etterkant av omtalen av slire for vogn-/konduktørnøkkel i Vingehjulet nr. 11/1999, begynte jeg å forhøre meg litt om saken, og jeg fikk til sist ei historie om hvordan ideen og opphavet til nøkkelslira ble til.

Det var en episode vinteren for 10års tid siden som sparket det hele i gang.

Olav Andersen skulle ha et tog fra Nordagutu til Lunde, og tida før avgang tilbragte han sammen med andre kolleger på stasjonen der jakkene var tatt av og hengt opp. Idet det nærmer seg klargjøring og avgang for toget, griper han ei av jakkene som henger der og begir seg av sted. Han kommer i gang med turen , og alt går fint ei tid, det blir stopp, og han må ut for å ringe. Han leter

gjennom jakka etter vogn-/konduktørnøkkelen, men finner snart ut at han har fått ei jakke tilhørende en kollega. Med hjelp av vognnøkkelen til en konduktør får han gjort det som skulle til for å komme videre, men der var ideen for slira til vogn-/konduktørnøkkelen født.

De første slirene han laget var nøye tilpasset i lær og håndsydd. I dag tilpasses de også nøye, men settes sammen med lim og nagler.

Slira er for oss i Skien, på Vestfoldog Bratsbergbanen en kjent sak som de fleste har.

Slire som skiftekonduktøren på en enkel måte bærer en hammer med seg i beltet på vinterstid for å banke is avluftslanger og ledninger mellom vogner som skiftes, kan du tenke hvor ideen er født og hvem som har framskaffet denne? Mannen er lokomotivfører, og navnet - det er Olav Andersen!

Kjell Johansen Planlegger, Skien Innlegget er noe forkortet. Red.

Kongens fortjenstmedalje Førstekonsulent Sverre Thorsen i NSB Gods er tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Thorsen har fått medaljen for sin særdeles pliktoppfyllende innsats for NSB i 52 år. «Thorsen har vist en innsats utover det som normalt kan forlanges av en arbeidstaker» heter det blant annet i begrunnelsen for medaljen. 12. januar møtte Thorsen i audiens hos kong Harald.

Konsernsjef Osmund Ueland overrakte medaljen ved en tilstelning på Oslo S nylig.

– Du har gjennom alle år hatt en

Skribenter søkes Har du lyst til å bidra med en artikkel til Norsk Jernbanemuseum/Jernbanemuseets Venners årbok 2000?

Vi mener at de som er opptatt av jernbane og jobber aktivt med jernbanehistorie, kan få anledning til å formidle dette til et bredt publikum. Årboken er planlagt utgitt ca. 1. mai 2000 - med matriellfrist 25. februar 2000.

Kanskje går du som leser dette svanger med en artikkel? Kjenner du noen som burde skrive - tips dem!

Ta kontakt snarest med Mette Larsen, tlf. 73262 (sentralbord 73160) e-mail: mette.larsen@jbv.no

flott holdning, og medarbeiderne har vist deg stor respekt. NSB har behov for medarbeidere med historie, og det er nyttig for en organisasjon å ha noen å bryne seg på, sa konsernsjefen ved overrekkelsen.

Sverre Thorsen ble ansatt i NSB 2. november 1948. Han gikk læretid i verkstedet, var fyrbøteraspirant, lokfyrbøter, lokfører og lokkontrollør før han den siste tiden har vært konsulent i Gods.

Økning i medlemspremien Styret for Jernbanens Sykekasse har besluttet å øke medlemspremien i Sykekassen fra 80 kroner til 85 kroner per måned. Dette ble gjort gjeldende fra 1. januar i år.

Vingehjulet 10. januar 2000

Bli med i JM foto 2000

Info 50 år

Jernbanens kameraklubb øst, Oslo står som arrangør av JM foto 2000. Frist for innlevering av bilder er 1. februar.

Det konkurreres i tre grupper, sort/hvitt papirbilder, farge papirbilder og fargedias. Temaene er jernbanemotiv eller fritt motiv, og hver deltaker kan sende inntil fire bilder i hver gruppe.

Bildeflaten er fri, men kartongens kant skal være 30 x 40 cm. Fargedias skal monteres i ramme med glass 5 x 5 cm.

Startkontingent er 10 kroner per bilde.

Bildene sendes som jernbanepost til lokleder Rune Fossum, NSB Gods Dabygget, 6. etasje Oslo S. Flere opplysninger ved henvendelse til: Rune Fossum tlf.: 90102823 eller Arvid Johansen tlf.: 22258379.

Til alle med SKI-glede Lørdag den 5. februar 2000 arrangerer JIL Hamar skihelg for hele familien.

Foruten JM på Ski, vil det bli skileik for barna og opplevelses-skitur for voksne.

Vi samles på Scandic Hotel til festlig samvær om kvelden. NSB Internprofilering, NJIF og NSB-klubben vil støtte oss med mesterskapet i 2000 som i 1999.

Det er i år 50 år siden NSB opprettet Presse- og opplysningskontoret, som Informasjonsavdelingen het de første årene. NSB var den første statsbedriften med egen informasjonsavdeling.

Senhøstes 1949 kom også det første nummer av Vårt Yrke, Tidsskrift for Norges Statsbaner, som det het. Bakgrunnen for det var en Stortingsproposisjon nr 66 året før, der det het «Hovedstyret, formentlig hele etaten, føler savnet av et tjeneste-faglig organ som er felles for alle tjenestemenn på en rent tjenestlig basis». Generaldirektør Sundt skriver i innledningen til Vårt Yrkes første nummer at tidsskriftet skal bli et samlingssted, en utstillingsplass der vi kan møtes.

Vårt Yrke kom ut i 45 år, de tre siste sammen med Hovedsporet, før de i 1994 ble avløst av Vingehjulet.

Pressekontoret produserte også

Vingehjulet Internblad for NSB BA

filmer, til utlån i ulike sammenhenger.

Mange filmer ble laget i årenes løp, filmer som nå er spilt over på video, og fortsatt kan lånes i biblioteket.

Reklame var også en del av avdelingens virksomhet de første årene. Brosjyrer for turistbanene var ett produkt, vindusutstillinger for reisebyråene et annet.

Pressekontoret og Informasjonsavdelingen har også stått for NSBs kontakt med media. Pressemeldinger og annen mediakontakt har i alle år vært en viktig del av virksomheten.

Jubileet ble behørig markert i november. Med GM-gruppens ekstratog kjørte vi Nordmarka rundt, Oslo S-RoaHønefoss-Drammen-Oslo S. Mange tidligere og nåværende infomedarbeidere hygget seg på togturen.

Utgitt av NSB Konsernstab Informasjon Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003 Ansvarlig redaktør

SVEIN GRAADAL

Bridge på Hamar Jernbanemesterskap i Bridge, lag arrangeres på Olrud, Hamar, helga 11-13.02.2000. Nærmere opplysninger: Leif Nygård, intern tlf. 72855, mobiltlf.

91672855

VR tester sikkerhetsbelter Finlands togselskap tester ut sikkerhetsbelter om bord i togene som går mellom Helsinki og Oulu. To vanlige vogner samt en av VRs toetasjes vogner har fått montert sikkerhetsbelte i setene. Det var etter dødsulykken i Jyväskylä i 1997 at undersøkelseskommisjonen anbefalte at det i alle nye og oppussede vogner skal installeres sikkerhetsbelte.

Journalister Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Trykket av Falch på svanemerket papir

Infomedarbeidere samlet til 50-årsjubileum. Foto: Scanpix.

Svein Graadal 231 53156 e–post SveinG@nsb.no

Nita Kapoor Redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

Distribusjon NSB Kontortrykk 231 51062

Produksjon: NSB Media Layout: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

21

Vingehjulet 10. januar 2000

Nordens lengste

USIC-JM i håndball herrer

Helge Johansen, her med datteren på armen, har deltatt i alle 12 St. Olofslopp.

St.Olavsloppet er arrangert for 12. gang. 194 lag deltok. Start/mål veksler mellom Trondheim og Østersund. Løpet startet i Trondheim og etter 338.8 km var det

Følgende spillere deltok på turen til Varna: Audun Tunå, Roger Venner, Helge Harder, Terje Abrahamsen fra JIL Hamar Gunnar Vatne, Svein Roald Birkeland og Rune Jensen fra JIL Kristiansand Espen Kleven og Arve Høiby fra Oslo S, Jan Frode Hynne fra JIL Ski Stig Kristiansen fra Lokdriften BIL, Bjørn Rakbjørg fra JIL Trondheim Andrè Forsmo, JIL Ski stilte sporty opp som NJIFs repr. på kort varsel.

målpassering på torget i Østersund.

JIL Trondheim har deltatt alle år, vi fullførte som nr. 66 på tiden 25t 37min 7sek.

Plasseringen var vi fornøyd med, men tiden var vår svakeste noensinne.

Siste dagen var det 35ºC og farten ble dermed redusert for de fleste. Noen løpere fra andre lag kollapset. Ingen ble imidlertid alvorlig skadet. Alle våre løpere fullførte uten problemer.

Starten var ved Nidarosdomen forbi Ringve Museum fram til første veksling i Malvik. Videre gjennom Hommelvik, Stjørdal og historiske Steinvikholmen.

Deretter Åsen, Skogn og til dagens mål i Levanger sentrum.

Dag 2 passerte vi Verdalsøra og Stiklestad. opp mot endepunktet Sandvika 550 m.o.h. Dag 3 hadde vi den bratte stigningen til Skalstugefjellet. Videre forbi Duved og Åre fram til Järpen. Dag 4 passerte vi Krokom før vi løp inn til Østersund.

Senere på kvelden var det middag og premieutdeling. 4 hektiske dager var over og vi kunne godt fornøyd returnere tilbake til Trondheim. Er det andre i NSB som har lyst til å være med å oppleve denne stafetten så kan dere ta kontakt med laget. Neste år starter løpet i Østersund 5. juli og avsluttes i Trondheim 8. juli.

Harry Sollie

22

Etter en del reise- og tekniske viderverdigheter var det klart for puljetrekning, og vi kom i pulje med Bulgaria, Polen og Danmark.

Vår sjanse så vi i danskekampen.

De to andre lagene gikk til finalen.

Mot Bulgaria holdt vi følge til 2-2, men da sa vertskapet takk for seg og de ledet 19-6 til pause. Det ble det samme resultat i 2. omgang, så sluttresultat ble 12-38. Positivt at vi scorer 12 mål og at 7 forskjellig spillere kommer på scoringslista.

Mot Polen åpnet vi med en del personlige feil og det straffer seg fort mot så gode lag. Pauseresultat 4-11.

Etter pausen var vi litt mer disiplinerte, scoret 7 mål og sluttresultatet ble 11-31.

Vår keeper Audun Tunå hadde en redningsprosent på tett oppunder 50.

Så kom kampen vi skulle vinne, nemlig mot Danmark. Kanskje var vi litt for «gira», men kampen ble jevn.

Pauseresultat 12-14. Like etter hvilen gikk vi opp i ledelsen med 1 mål, men det virket som danskene bare satt inn et ekstra gir, for plutselig var de forbi oss igjen.

Sluttresultatet ble 23-27. Det var 8 av spillerne som tegnet seg på scoringslisten, med Jan Frode Hygge og Terje

Abrahamsen som toppscorere med 5 mål hver.

I og med at vi ble sist i pulja skulle vi møte Sveits. Der overrasket vi de fleste, oss selv inkludert. Vi ledet hele omgangen til det gjensto ca. 3 minutter.

Da skjerpet sveitserene seg og ledet (nesten ufortjent) 10-8 til pause. De fikk nok en skjennepreken av treneren sin, for andre omgang startet med 5 sveitsiske mål. Resultatet ved kampslutt ble 15-26. Nok en gang 7 forskjellige målscorere, denne gang med Stig Kristiansen som toppscorer med 6 mål.

Det positive med å tape for Sveits, var at vi skulle få møte Danmark en gang til.

Revansjelysten var stor. Dette ble nok den jevneste kampen i hele USICmesterskapet.

Lagene byttet på å lede, og til pause stod det 10-10. Etter hvilen fortsatte vi å score, mer eller mindre annenhver gang, og da sluttsignalet gikk stod det 20-20 og vi måtte gjennom straffekonkurranse.

Kun 5 av 10 straffer gikk inn, dessverre med 3 til Danmark mot våre 2. Dette tapet var surt, vi burde som sagt avgjort dette før full tid.

Selv om vi tapte alle kampene, var det stor framgang fra vi var i Polen for 2 år siden.

Vi hadde hatt en treningssamling i Halden i august, og det vi trente på der fikk vi god nytte av i Bulgaria.

Randi H. Marthinsen

Vingehjulet 10. januar 2000

ledige stillinger Oppslag nr. 1 BA/2000 Søknad sendes inn på fastsatt blankett. Kopi av ev. vitnemål og attester må vedlegges. Søkes det på flere stillinger sendes det en søknad (ev. med vedlegg) for hver stilling det søkes på. Tilsettingen skjer for øvrig på de vilkår som til enhver tid framgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Kvinner oppfordres til å søke stillinger som tradisjonelt er mannsdominerte.

Søknadsfrist: 24. januar 2000.

NSB KORTDISTANSE 1. Mekaniker/sveiser (1383 fagarbeider m/fagbrev/1384 NSB fagspesialist) Vedlikehold Sundland Drammen. NSB Kortdistanse søker Mekaniker/sveiser til vedlikeholdsenheten for lokaltog.

Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av Lokaltog, og vil være stasjonert i Drammen. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon av mekanisk art på våre Lokaltog. Vi legger vekt på det mekaniske, men vil foretrekke sertifikater i sveising, spesielt innen aluminium Det vil også være en forutsetning at man er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring.

Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonalet. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold .

Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. ( 916 )75 973.

Søknad sendes NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB MELLOMDISTANSE 2-5. Overkonduktør (4 stillinger)Oslo.

Henvendelse til Leif Sivertsen, tlf. 52 512.

Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

Ad Konduktørassistentkurs annonsert i forrige nummer. Det blir ikke noe av da det er fullbemannet med k onduktørassistent er.

NSB LANGDISTANSE 6-7. Koordinator (2 stillinger) (f.kons.)

Oslo Ltr.: 36 – 45.

Vi søker etter to personer som i samarbeid med linjeledelsen på våre strekninger, skal kvalitetssikre og følge opp inngåtte avtaler med interne og eksterne leverandører (for eksempel: Vedlikehold, Jernbaneverket, DROPS, Togservice med mer).

Du er en person som har bred driftserfaring, evne til å ta initiativ, samtidig som du er en lagspiller.

Stillingene inngår i et supportteam, som har sitt arbeidssted på Tomtekaia. Supportteamet skal støtte linjeledelsen i oppfølging av alle interne og eksterne leverandører, slik at vi i NSB Langdistanse lykkes med vår leveransekvalitet. Spørsmål om stillingen får du ved henvendelse til: Heidie Hjemstad, tlf 53 933/ 916 53 933.

8. Tjenestefordeler/planlegger Oslo L.tr.: 36 – 45.

Vi søker etter en person som i nært samarbeid med ledelsen på våre strekninger, skal utføre tjenestefordeling og bemanningsplanlegging.

I tillegg vil du få ansvar for å koordinere alle opplæringsaktiviteter, omlegging og utarbeidelse av planer i forbindelse med høytider/helligdager og ferier med mer. Vi stiller krav om erfaring fra tilsvarende arbeidsområder.

Du er en person som er fleksibel, samarbeidsvillig og har evnen til å ta initiativ. Stillingen inngår i et supportteam, som har sitt arbeidssted på Tomtekaia.

Supportteamet skal støtte linjeledelsen i oppfølging av alle interne og eksterne leverandører, slik at vi i NSB Langdistanse lykkes med vår leveransekvalitet. Spørsmål om stillingen rettes til Heidie Hjemstad, tlf 53933/ 916 53933 9. Assisterende senterleder (st. kode 0517 avd.l.) NSB Kundetelefon Lillehammer L.tr. 35-38.

Hovedarbeidsoppgaver: Assisterende senterleder skal være senterleders faste stedfortreder, og vil i nært samarbeid med senterleder bistå i den daglige driften av call-senteret etter behov.

Vedkommende som ansettes vil ha fullstendig lederansvar for spesialfunksjonen ”avvik”, og være sentral i utviklingen og effektiviseringen av denne funksjonen.

Avløsning enkelte vakter i denne funksjonen kan bli aktuelt mot overtid/tillegg iht. gjeldende regler. I tillegg vil assisterende senterleder ha ansvar for oppfølging av –og daglig kontakt med produksjonsavdelingen ved Kundetelefon.

Arbeidstid vil normalt være mandag-fredag, og innenfor normalarbeidstiden 07.00-17.00, og det utbetales stedfortredertillegg ved senterleders fravær etter ordinære regler. Kvalifikasjoner: God kjennskap til økonomi og styringssystemer, salgssystemer (BrisOrdre), og gode PC-kunnskaper.

Erfaring fra budsjett- og virksomhetsplanlegging, samt kjennskap til bemanningsplanlegging/personalreglement er en fordel. Personlige egenskaper: Den som ansettes må være beslutningsdyktig og selvstendig, salgs-/resultatorientert, kreativ og omstillingsvillig, ha gode samarbeidsegenskaper, og tenke helhetlig. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Senterleder Stein jensen, tlf. 79 080.

10. Togsjef (serviceleder) L.tr. 28-35.

Vi har ledige stillinger som togsjefer i Oslo. Arbeidet vil i hovedsak være på Bergensbanen. Togsjefen vil være ansvarlig for alle aktiviteter knyttet til ombordservice. Dette innebærer ledelse av teamet, sikring av kvalitet og service i henhold til konseptet, være økonomisk ansvarlig for salg i toget og ha sikkerhetsansvar for kunden. For å bli togsjef kreves gjennomføring av opplæringsprogram for togsjefer. I tillegg er det viktig at du er glad i mennesker, liker å ta ansvar, har evnen til å motivere andre, har mot til å gi tilbakemeldinger, har økonomisk forståelse og er fleksibel. Nærmere informasjon ved linjedirektør Torolv Onarheim på tlf. 916 66 065 eller personalsjef Torry Kristiansen på tlf.

916 16 411.

Søknader for Langdistanse sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB PERSONTRAFIKK NORD 11. Kvalitetsleder BM 93 (stillingskode 1087: Overingeniør) L.tr. 42 45.

NSB Nord søker kvalitetsleder for Bm 93. Hovedoppgavene er å kontrollere at materiellet vedlikeholdes og rengjøres i henhold til gjeldende forskrifter og regelverk, på en hensiktsmessig og kostnadsmessig rasjonell måte for produktet. Stasjonering Trondheim.

Krav til kvalifikasjoner: Relevant ledererfaring fra tilsvarende

fagområde, evt ingeniørkompetanse eller tilsvarende ervervet gjennom erfaring. Stillingen rapporterer direkte til Produktsjef Mellomdistanse, Persontrafikk Nord. Nærmere opplysninger om stillingen kan du få ved henvendelse til personalsjef Odd Eide, tlf. 72 402, eller 916 72 402.

12. Kundebehandler (kode 1327) (50 % stillingsandel) Trondheim LR 54.

Persontrafiikk Nord søker kundebehandler ved Agentservice.

Kundebehandlerne ved Agentservice er Persontrafikk Nord sin støttefunksjon mot profesjonelle kunder som reisebyråer, kommisjonærer og andre brukere. Arbeidet består i hovedsak av salg pr. telefon og det er ønskelig at den som tilsettes har erfaring med bruk av PC som arbeidsverktøy.

Erfaring fra lignende arbeid er en fordel. Det er videre ønskelig at den som tilsettes har noe kunnskap om Persontrafikk sine produkter i inn-/og utland. Vi søker etter en person som er serviceinnstilt, arbeider raskt og effektivt, er opptatt av salg og som er villig til å gi våre kunder den hjelp og støtte som etterspørres. Spørsmål om stillingen kan rettes til Salg-og Markedssjef Arne Jakobsen på tlf.72162.

Søknader for NSB Persontrafikk Nord sendes : NSB Service Personal Nord, Trondheim st.

NSB GODS 13. Transportleder – operativ, Gods Drift Framføring (st.kode 1067/ førstekonsulent) Alnabru S L.tr. 32-37.

Transportleder er ansvarlig for løpende overvåkning av godstogene i Norge og til/fra gjennom Sverige, samt avviksbehandling og informasjon i forbindelse med driftsavvik. Videre vil transportleder ha en del definerte oppgaver i forbindelse med transittskifting av vogner på Alnabru, og i forbindelse med vognfordeling.

Transportleder rapporterer til driftsleder i NSB Gods Drift Framføring. Vesentlige arbeidsoppgaver: Oppfølging av tog og transporter underveis innenlands og til/fra/ gjennom Sverige. -Avvikshåndtering ved forsinkelser og større driftsforstyrrelser. -Lage framføringsplaner for transporter fra utlandet. -Følge opp kapasitetsutnyttelse i tog samt følge opp punktlighet. -Samarbeide med Drift Oslo vedr. transittbehandling Alnabru. -GTI-brukerstøtte, vognfordeling, oppdatering GTI/TSA og avviksinformasjon. Ønskede kvalifikasjoner: -Lederkurs og kompetanse om aktuelt lovverk.

-Ledererfaring fra transportbransjen og konkrete resultater fra slike oppgaver vil bli vektlagt.

-Ledererfaring fra transportbransjen.

-Gode kunnskaper om produksjonen i NSB Gods.

-God kjennskap til EDB-systemene GTI og/eller TSA. Annen relevant kompetanse: -God evne til å gi klare tilbakemeldinger (ris/ros) på utført arbeid. Helhetsforståelse samt evne til å se nye løsninger. -Målrettet, kunde- og resultatorientert. -Omstillingsdyktig og lojal.

-God relasjonsbygger/evner til å arbeide i team. Spørsmål om stillingen rettes til Driftsleder Viggo Rasmussen. tlf. 54 901.

OBS: SØKNADSFRIST 17. JANUAR 2000.

14. Markedskonsulent Kontinenttrafikk (st.kode 1323, planlegger), Gods Internasjonal (Gi) Oslo S L.tr. 34-40.

Vi søker etter markedskonsulent for Kontinenttrafikk i Gods Internasjonal.

Markedskonsulenten skal arbeide med daglige gjøremål innenfor kontinent-

trafikken i Gi, og rapporterer til gruppeleder Kontinent Gi. Vesentlige arbeidsoppgaver vil være: Løse daglige henvendelser om kontinenttrafikken, transportavtaler med de Europeiske Jernbanene, registrering/ vedlikehold i Edb-systemene, samt støtte i internasjonale transporter for salgsapparatet og kundesentra.

Vedkommende må være målrettet, markeds-/resultatorientert og omstillingsdyktig. Det søkes etter en person med interesse for marked og internasjonal transportvirksomhet, gode Pc-kunnskaper i tillegg til god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Ønskede kvalifikasjoner vil være: Variert bakgrunn fra transportmarkedet, gode språkkunnskaper (spesielt tysk), og god evne til samarbeid. Manglende formell bakgrunn kan kompenseres med konkrete resultater fra tidligere stillinger. Nærmere opplysninger ved henvendelse til Sturla Jørgensen, tlf.

54 805 eller Ingar Mala, tlf. 53 384.

OBS: SØKNADSFRIST 17. JANUAR 2000.

Søknader for NSB Gods sendes: SP/P, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB DRIFT OG TEKNIKK 15. Produksjonsingeniør lokomotiver Drift og Teknikk operatørforvaltning Grorud1085 avd ing. Lr 22 / 1087 O.ing 42 –56.

Arbeidsoppgaver: Produksjonsingeniøren for elektriske lokomotiver er underlagt materiellsjef godslokomotiver i DTO, og vil være plassert ved vedlikeholdsenheten på Grorud. Produksjonsingeniøren er spisskompetanse som støtter vedlikeholdsenhetens personell i feilsøking. Produksjonsingeniøren forestår teknisk oppfølging og utvikling av materiellet, med fokus på sikkerhet, pålitlighet, tilgjengelighet og økonomi. Kvalifikasjoner: Høyere teknisk utdannelse , god kunnskap om materiellet er en forutsetning.

Kunnskap om RCM og driftpausebasert vedlikehold. Gode PC kunnskaper. Må kunne arbeide med dokumentasjon og dokumentasjonsrutiner. Det er en fordel å kunne, og ha arbeidet med NSB BA’s styringssytem. Relevant utdannelse og erfaring kan i noen tilfeller kompensere for mangelende formell utdannelse. Personlige egenskaper: Stor arbeidskapasitet, evne til helhetlig tenking, samt god kommunikasjon, muntlig og skriftlig.

Evne til å analysere og holde fast ved et problem til det er løst. Evne til å ta initiativ, og arbeide selvstendig så vel som i grupper. Må kunne håndtere mange saker samtidig. Spørsmål om stilling rettes til Per Arne Johansen tlf 23152154 eller 905 31 982.

Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

JERNBANEVERKET REGION ØST Stilling: Trafikkstyrere Sted: Jaren (1 stilling) Moss ( 2 stillinger) Lønn: LR. 10 Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret for den samlede trafikkstyring for det offentlige jernbanenettet i regionen. I dette inngår togekspedisjon ved ikke fjernstyrte stasjoner. Region Øst har behov for medarbeider med togekspeditørkompetanse. Det er også ønskelig med erfaring innen NSB BA’s billettsalg/billettbestemmelser, men det er ikke noe krav. Nærmere opplysninger: Os Txp ØGB Kjell Bernstrøm, tlf, 69187.

Søknad sendes: Jernbaneverket Region Øst, Seksjon personal, 0048 Oslo.

23

Vingehjulet 10. januar 2000

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

ADRESSERT C-POST Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Bedriftshelsetjenesten

– en sprek 50-åring

Bedriftslege Eugen Johannesen på NSBs første bedriftslegekontor på Sundland i 1949 leser blodtrykket til verkstedarbeider Reidar Holtan.

Å

pningen av bedriftslegekontoret på verkstedet Sundland i Drammen i 1949 var starten på NSBs bedriftshelsetjeneste, eller bedriftslegeordning, som det het den gang.

– Man hadde begynt å se en del ting som man ønsket å gjøre noe med, sier NSBs konsernoverlege Nina Skylv.

Det var Freia sjokoladefabrikk som på 1920-tallet var først ute med en bedriftslegeordning.

- Da det første bedriftslegekontoret ved NSB var opprettet i 1949 ble ordningen bygget ut i rasende fart. Da kontoret i Mo i Rana ble opprettet i 1953 var samtlige 20 kontorer på plass, sier Skylv.

Nå er tallet på kontorer redusert til seks.

Den gang var det bare lege og sykepleier ved kontorene.

Yrkeshygieniker kom til i 1980 og fysioterapeut i 1988.

24 24

I 1975 gikk NSB over fra bedriftslegeordning til bedriftshelsetjeneste.

– Nå er vi et tverrfaglig team med fire yrkesgrupper. Bedriftslegeordningen så mest på individet, bedriftshelsetjenesten ser på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse.

Under bedriftslegeordningen satt bedriftslegen mest inne på kontoret, nå skal 40 prosent av legens tid være ute på arbeidsplassene.

– Det vi jobber mer og mer med nå er risikovurderinger; problemer skal identifiseres, eksponering skal kartlegges, sykdomsrisiko vurderes og råd om tiltak skal gis, sier hun.

- Hovedfokus er å forebygge at folk blir syke av sitt arbeidsmiljø, enten det er fysisk eller psykososialt. Det er hele tiden selvsagt arbeidsgiver som har ansvar for arbeidsmiljøet, bedriftshelse-

tjenesten er hjelpere, spesialister som gir råd.

Det som er spesielt for jernbanen er trafikkmedisinen, sikkerhetstjenesten. I dag er det bare NSBs bedriftshelsetjeneste som har spisskompetanse på dette området.

– Den viktige rollen vi har er å sørge for at det ikke skjer noen uhell på bakgrunn av helsesvikt, sier konsernoverlegen.

I anledning jubileet er det laget et hefte ”På sporet av det gode arbeidsmiljø – Bedriftshelsetjenesten gjennom 50 år”.50 årsjubileet ble feiret med en jubileumsfest i Drammen, der det første kontoret ble åpnet. Ansatte, pensjonister og de som hadde arbeidet ved bedriftshelsetjenesten i ti år var invitert. 65 møtte frem , til en minnerik kveld med taler og underholdning.

SVEIN GRAADAL