Vingehjulet 01 2004

Vingehjulet

Internavis for NSB-konsernet - Nr 11 november 2003

Internblad for NSB-konsernet - Nr 1 januar 2004

Nå ser vi resultatene

LES MER OM:

Det er moro å jobbe når du ser slike resultater! 2003 var preget av bedre punktlighet med toppresultat i november. Aldri har punktlighetsmålene vært så gode.

— Det er de andre som har blitt flinkere, sier NSB-medarbeidere til Vingehjulet. Dette viser at samhandling og involvering gir resultater.

Side3

Nettbuss i pluss Sikkerheten først Endringene fortsetter CargoNet finner formen Vi jubilerer i år Vingehjulet nr 1 januar 2004

Foto: Rune Fossum

6-vhj-jan04_ZG.p65

1

28.01.2004, 11:39

4 16 7-13 21 24

1

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet UTGITT AV NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03

REDAKSJON Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no

Bedre når vi samarbeider

Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no

MEDARBEIDERE: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

DISTRIBUSJON Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 LAYOUT

Gjennom lang tid har hele organisasjonen jobbet hardt med det vi vet kundene våre er mest opptatt av: Sikkerhet og punktlighet. Hvorfor? Sikkerhet er avgjørende for alle transportører, og punktlighet avgjør kundetilfredsheten og i neste omgang om vi får nye kunder eller mister eksisterende kunder.

Vi vet at gode resultater på disse områdene ikke kommer rekende på ei fjøl. Forutsetningen er både hardt og kontinuerlig arbeid, og at det er god samhandling mellom alle ledd i organisasjonen. Og; det krever utholdenhet.

Alle som vet litt om norsk jernbane vet også at punktlighet er et meget sammensatt og komplisert spørsmål. Høy produksjon på enkeltsporet skinnegang gir stor grad av sårbarhet i forhold til nettopp punktligheten.

Små avvik fra ruteplanen forplanter seg raskt over store deler av nettet. Punktlighetsarbeidet handler derfor både om mer robuste ruteplaner, materiellkvaliteten, materiellturneringen, færrest mulig saktekjøringer på grunn av arbeid på skinnegangen og kjørende personell som har full oppmerksomhet på sine arbeidsoppgaver.

Skal vi komme til endestasjonen i rute, er det selvsagt helt avgjørende at avgangspunktligheten er topp. Da blir også tempo og kvaliteten på vedlikeholdet avgjørende faktorer.

Aldri har punktlighetstallene vært så gode som nå, og det er grunn til å rette en stor takk til alle som har samhandlet mot det felles målet at punktligheten og dermed kundetilfredsheten skal bli bedre. Nå gjelder det ikke å slå seg til ro med det som er oppnådd, men fortsatt konsentrere oss om gode leveranser.

Dette påvirker selvsagt også de ansattes tilfredshet. Når vi leverer til fornøyd kunder blir vi også mer fornøyd med egen arbeidsplass. Og det er jo heller ikke å forakte at dette bidrar til bedre lønnsomhet.

Samarbeid i alle ledd kan også være stikkord for andre deler av virksomheten hvor ikke alt er så bra som det kunne være.

Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Einar Enger, konsernsjef

TRYKK Zoom Grafisk 2

6-vhj-jan04_ZG.p65

Vingehjulet nr 1 januar 2004

2

28.01.2004, 11:39

Hvorfor ble punktligheten bedre i 2003?

Samhandling ga resultater Det er moro å jobbe når du ser slike resultater!

Det startet dårlig med streng kulde og feil type snø, men resten av året har vært preget av bedre punktlighet med toppresultat i november. Aldri har punktlighetsmålene vært så gode.

— Det er de andre som har blitt flinkere, sier NSB-medarbeidere vi har snakket med.

Konduktør Terje Nilsen jobber på Gjøvikbanen og har merket at kundene er mer fornøyd med NSB. Dette skyldes i hovedsak bedre materiell.

— Etter at vi fikk type 70, har det blitt mye enklere å betjene kundene. De sitter bedre, og det ser ut til å være færre feil som stopper toget. Det som pleier å stoppe toget er saktekjøringer, signalfeil og feil på materiellet. Det meste ligger nok på infrastrukturen, så hvis vi har blitt bedre, må du nesten spørre Jernbaneverket hva de har gjort, sier Nilsen.

Bård Sundberg er lokomotivfører og kjører på Østfoldbanen. Han synes punktligheten er betydelig bedre. Årsaken er han ikke i tvil om.

— Det er lagt kraft bak planene. Det er bedre planer med slakk i ruta, nytt materiell og færre saktekjøringer. Det er bedre å bruke fem minutter lengre tid og holde 95 prosent punktlighet enn å ha stramme ruter med 80 prosent leveranse, sier Sundberg.

Hjalmar Langrusten er fagspesialist i Mantena Lodalen. Han synes det er helt OK at han er med å en leveranse som bidrar til at kunden kommer fram i tide.

— At toget kommer av gårde i tide er en forutsetning for å komme fram når vi skal, derfor er både tempo og kvaliteten på vedlikeholdet viktig, sier Langrusten.

Lars Erik Ringstad, Ringstad er planlegger som også jobber i Lodalen og har ansvaret for motorvognene. Han mener turneringen av materiellet er et viktig bidrag til bedre avgangspunktlighet.

— Nå har vi sluttet med å løse problemene mens andre sover, og det betyr at vi er flere til å løse problemene mens folk er våkne. Overgangen fra turnus til dagtid er bedre for kunden, bedre for de ansatte og bedre for NSBs økonomi, sier han.

— En annen viktig sak er samhandling med Drops. Her får vi tatt opp problemer direkte med hverandre og løse problemer som vi i dag ser resultater av. Moro å jobbe når vi ser slike resultater, sier Ringstad.

Helge Harder er lokleder på Drops. Hans jobb er å gi støtte til lokomotivførere som får problemer med toget ute i sporet.

— Jeg opplever at lokomotivførerne er mye raskere til å ringe når de trenger hjelp. En av årsakene til det kan være at de opplevrer at det er noe hjelp i å ringe til oss, sier han.

Dessuten har vi fått bedre samhandling med vedlikeholdsenhetene, og bedre verktøy til å hjelpe oss med når vi trenger det. Erfaringsdatabasen er et slikt verktøy, sier Harder.

Tore Tomasgard er avdelingsleder for Materiellplan. Han mener det har vært en god prosess før rutebestillingen i tillegg til at været var mer gunstig for NSB mot slutten av året i forhold til starten i fjor.

—Mantena Lodalen har i særlig grad forbedret seg, sier Tomasgard.

Det er involvering i hele prosessen, noe som gir resultater vi alle kan være stolte av.

Terje Løvdok, Løvdok leder for Drops, mener at det er godt jobba i alle ledd.

— Det er de mange små forbedringer som gir store resultater. Vi har hatt fokus på avgangspunktligheten, rutene på Bergensbanen er endret og mange mindre punktlighetsprosjekt i samarbeid med Jernbaneverket og Mantena har gitt store resultater, sier Løvdok.

Han mener også at linjeledelsen har kommet med mange gode inngrep som har ført til bedre resultater.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

3

28.01.2004, 11:39

3

■ ■ DETTE ER NETTBUSS ■ 4 200 ansatte i Norge og Sverige ■ 2 200 busser ■ Desentral styring ■ 17 selvstendige selskaper knyttet til konsernet ■ Budsjettert omsetning på 2,8 milliarder i 2004 ■ 25 prosent av det norske markedet ■ Tre prosent av det svenske markedet ■ Flere titalls millioner kroner i overskudd

Nettbuss vokser u og konsolid Nettbuss vil vokse i Sverige. I Norge blir det neppe noen stor ekspansjon de nærmeste årene. Selskapet vil videreføre anbud, vinne noen anbud og tape noen. Fritidsmarkedet står foran endringer.

Den største datteren i NSB-konsernet med sine 4 200 ansatte vokste litt i fjor, og ser frem mot en omsetning på 2,8 milliarder kroner inneværende år.

I Sverige er det en fin vekst og gode økonomiske resultater.

Virksomheten der styres gjennom selskapet Orusttrafiken som Nettbuss kjøpte i 2002.

— Det var en vellykket investering. Vi fikk flinke folk som har klart å realisere våre intensjoner om en solid tilstedeværelse i Sverige. Orusttrafiken holder til i området nord for Göteborg, og selskapet er også ansvarlig for Egetrafiken i Katrineholm, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss.

Han opplevde å vinne anbud i Karlstad og Borås i fjor, men begge sakene ble anket og Borås gikk til et annet selskap som dumpet prisen. Karlstadanbudet er nå til vurdering. Omsetningen i Sverige ligger på vel 250 millioner kroner for fjoråret. I Sverige er all busstrafikk lagt ut på anbud på 6-10 års kontrakter.

— Vi ønsker videre ekspansjon i Sverige i det området vi er. I dag har vi tre prosent av trafikken. Skal vi være med må vi doble dette et par ganger, sier Veggeland. De store konkurrentene er Swebus, Connex og Keolis. Begge de to siste er franskeid. Den statlige franske jernbanekjempen SNCF (det franske NSB) eier majoriteten i Keolis.

Inn i teamet NSB kjøpte i fjor Team Trafikk i Trondheim. I løpet av året er selskapet blitt en integrert del av Nettbuss.

— Team følger budsjettet som planlagt og leverer gode resultater. Her ser vi også store utviklingsmuligheter, sier Veggeland. Ålesund Bilturer ble en del av konsernet ved at Nettbuss kjøpte seg opp fra 50 til 75 prosent i fjor.

— Vi har nådd den størrelsen i Norge som vi mener er optimal.

Vi vil vinne og tape anbud i årene fremover. I Oslo tapte vi nettopp et anbud, sier bussdirektøren.

Taper på anbud Veggeland er ikke helt fornøyd med anbudene som er vunnet i Stavangerområdet og i Vestfold. Her koster det mer å drive rutene enn det han får inn i inntekter.

— Vi har vært for optimistiske i kalkylene, samt at indeksreguleringer ikke fanger opp vår kostnadsøkning fra år til år.

Oppdragsgiver utnytter kontrakten til sin fordel ved at de flytter produksjon og øker rutetiden, slik at vi bruker lengre tid og må sette inn mer folk. Dette øker kostnadene. Særlig graverende er dette i Rogaland, sier Veggeland.

- Vi leverer et resultat på ca 40 millioner kroner i år, men slike 4

6-vhj-jan04_ZG.p65

Vingehjulet nr 1 januar 2004

4

28.01.2004, 11:40

er ute oliderer hjemme anbud er med på å gjøre resultatet dårligere. Videre belaster eierandelen i Norgesbuss regnskapet vårt. Vi prøver å finne løsninger for at vi ikke skal eie Norgesbuss lenger, sier Veggeland.

Engasjert og desentralisert Veggeland er optimistisk med tanke på utviklingen i selskapet.

— Vi har gode folk på alle nivå og staben er engasjert.

Driften er meget bra med gode styringssystemer, så alt ligger til rette for å lykkes.

— Vi jobber etter en desentralisert modell med knapt et tyvetalls selskaper i Norge og Sverige. Vi har stor tro på at den lokale kunnskapen er avgjørende for å kunne levere gode resultater. Men samtidig er det viktig at vi kan utnytte synergier på tvers av selskapene og lære av hverandre. Vi skal både være desentrale og utnytte at vi er store ved for eksempel felles datasystemer, sier Veggeland.

Den desentrale virksomheten omfatter også vedlikehold.

Bussene blir vedlikehold stort sett fra egne verksteder, rimeligere enn hva det koster å kjøpe samme tjeneste.

Lavere marginer — Innen ekspressbuss ser vi en fin utvikling, men lønnsomheten er lavere fordi det er parallelle ruter mange steder. Dieselavgiften betyr også 8-10 millioner kroner i ekstra kostnader. Vi har 40 prosent markedsandel innen ekspressbuss, og synes vi har en fin fremgang. Den nye ruten mellom Tønsberg og Oslo går godt.

Det samme gjelder for Grenlandsekspressen og Notodden-Oslo som går hver time hele døgnet.

Vi ser store utfordringer innen turmarkedet. Det var en nedgang i fjor fordi det kom færre turister til landet. I tillegg gjorde høye kostnader (strømprisen) at pensjonister i større grad valgte å reise mindre. Fly er også blitt en større konkurrent.

Markedet er mer krevende med flere individuelle reiser og kombinerte produkter. Virksomheten blir mer og mer spesialisert, sier Veggeland.

Nettbuss skal gi anbud nord i Rogaland, inkludert Karmøy, i Vestfold, Oppland, Oslo og muligens Grenland og Mandal. I Rogaland Grenland og Oppland gjelder dette trafikk som Nettbuss delvis kjører i dag, mens de øvrige er nye områder.

Personalintensiv Virksomheten i Nettbuss er meget personalintensiv, og det jobbes for å sikre gode relasjoner i selskapet. Personalkostandene utgjør over 50 prosent av de totale kostnadene. Sykefraværet øker og nærmer seg 10 prosent.

— Vi jobber mye med teamledelse for å sikre god kontakt mellom ledelse og dem som kjører bussene. Dette håper vi skal gi mer engasjerte medarbeidere som også skal bidra til et bedre arbeidsmiljø. Fornøyde ansatte gir fornøyde kunder og en effektiv og god drift, understreker Veggeland.

TIMEkspressen viser fin fremgang.

Liker ikke anbudsutviklingen — Jer er ikke fornøyd med utviklingen når det gjelder anbud. Jeg forstår at de ansatte føler usikkerhet ved at de ikke vet hvem som er arbeidsgiveren deres i mer enn fem år av gangen, sier Arne Veggeland i Nettbuss.

— For oss er det ikke tilfredsstillende å bruke ett år på å komme skikkelig i gang når vi har vunnet en kontrakt, for så å drive i tre år og bruke et år til avvikling. Vi klarer ikke å skape en god bedriftskultur med så korte tidshorisonter.

— Vi ønsker langsiktige avtaler, 6-10 år. Det er det beste for kundene og anbudsgiver. På kort sikt sparer nok anbudsgiver penger, men i det lange løp er det ikke lønnsomt for samfunnet som helhet. Det gir på langt nær så gode resultater som ønskelig, verken for oss eller for kunden, sier Veggeland.

Kvalitetskrav Nettbuss sliter med å skaffe nok bussjåfører flere steder.

Anbudsordningen kan være en årsak.

— Vi synes det er viktig at anbudsgiver legger kvalitetskrav inn i anbudet. At de virkelig sikrer seg at anbyder er god nok og kan levere som forventet. Målet må ikke bare være å kutte kostnader, sier Veggeland.

Han mener også at ordningen med brutto anbud ikke er god.

— Brutto anbud betyr at vi bare kjører bussen, mens anbudsgiver har ansvaret for kundene. Våre sjåfører må ha genuin interesse for passasjerene, ikke bare kjøre bussen. Vi må føle ansvaret for kundene for å kunne yte best mulig service.

Ellers vil kollektivtrafikken på sikt tape, sier Veggeland.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

5

28.01.2004, 11:40

5

Si din mening om bedriften I årets medarbeiderundersøkelse gjentas de samme utsagnene som i fjor, slik at det kan måles om det har skjedd positive eller negative endringer. Undersøkelsen gjennomføres i NSB AS, Arrive AS og CargoNet AS. — Det er viktig at alle tar seg tid til å fylle ut skjemaet, enten elektronisk eller på papir. Bare ved gode tilbakemeldinger kan vi gjøre forbedringer som gagner bedriften og den enkelte medarbeider, sier konsernsjef Einar Enger.

Han ber om at alle ledere følger opp og påser at alle medarbeidere får tilgang til undersøkelsen.

— Ikke minst viktig er det å følge opp resultatene etterpå gjennom samtaler med medarbeiderne, sier Enger.

Undersøkelsen kan gjennomføres enten elektronisk eller på papir. Tirsdag 27. januar ble den elektroniske utgaven åpnet. Siden det fortsatt er mange medarbeidere som ikke har lett tilgang til PC, vil papirversjon av undersøkelsen med svarkonvolutt bli delt ut til utvalgte grupper. Selvfølgelig kan disse i stedet besvare undersøkelsen elektronisk. Undersøkelsen legges ut på Intranettet, og det er bare å logge seg inn med det tildelte gruppepassordet som er sendt hver enkelt.

Tirsdag 24. februar er siste frist for å besvare undersøkelsen.

Klokken 15.00 samme dag stenges den elektroniske versjonen.

Når undersøkelsen er åpnet, vil den enkelte leder til enhver tid kunne se hvilket antall som har svart. Da blir det enklere å følge opp at så mange som mulig får deltatt i undersøkelsen. Fra tirsdag 24. februar kan den enkelte leder begynne å ta ut statistikk.

— Jeg forutsetter at resultatet blir fulgt opp med analyser og diskusjoner slik at undersøkelsen gir grunnlag for målrettede utviklingstiltak i tiden fremover, fremholder Enger.

Alle svar blir behandlet konfidensielt - ingen svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Det vil heller ikke være mulig å ta ut statistikk i avdelinger med færre enn fem besvarelser. Men svarene blir samlet, og de teller med i undersøkelsen for hele enheten. Taushetserklæring er underskrevet av de som er involvert i den datamessige behandlingen.

De nærmeste to-tre ukene må alle fylle ut skjemaet for medarbeidertilfredshet, ber konsernsjef Einar Enger. Her i samtale med f.v. Lars Selnes, Lars Haagenrud, og Ingeborg Skaaret.

Plattformen som nå er valgt gir mulighet til å kjøre hele eller deler av undersøkelsen til tidspunkter den enkelte leder selv ønsker. Den kan også brukes for å lage egne undersøkelser som gjennomføres for utvalgte målgrupper.

— Jeg håper alle vil svare og ber spesielt lederne følge opp sine medarbeidere på dette. Dessuten oppfordrer jeg til å bruke den elektroniske versjonen, sier Enger.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Kanadisk togkrangel forsinker type 72 En pengekrangel mellom selskapene Sulzer og Bomardier gjør at type 72 blir ytterligere forsinket.

Kjøpekontrakten ble inngått i 1997 med Ansaldo, som leder for en gruppe leverandører til det nye lokaltoget. I tillegg til Ansaldo som leverer alt innen elektro, var det Breda (vognkasse) og SLM (boggi) som inngikk i gruppen.

Siden har Ansaldo og Breda fusjonert, mens SLM er blitt solgt fra sveitsiske Sulzer til det kanadiske togselskapet Bombardier. De 18 første togene er midlertidig overtatt, av en serie på totalt 36 tog.

Sulzer og Bombardier har i lengre tid vært uenige om hvem som har det formelle ansvaret som partner i gruppen.

6

6-vhj-jan04_ZG.p65

Dette har nå tilspisset seg og Bombardier har stoppet alle arbeider i prosjektet. Konsekvensen er at type 72 blir ytterligere forsinket. Sikkerheten ved drift av de 18 første togene er ivaretatt ved bruk av kompetanse og ressurser hos AnsaldoBreda, Mantena og internt i NSB Materiell.

— Det vil ikke bli overtatt flere tog før en leverandør til boggi igjen arbeider normalt, og driften av de 18 første togene kan fort stoppe dersom det oppstår et nytt problem med boggien, sier materielldirektør Jan Runesson.

Både AnsaldoBreda og NSB Materiell arbeider intenst for å avklare situasjonen.

Runesson presiserer at NSB vil holde igjen penger for å sikre leveransen og dekke kostnadene til de driftsulempene denne forsinkelsen medfører.

Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6

28.01.2004, 11:40

endring

konkurransekraft

Toginformatør Tore Tollerud håper at nye bevilgninger skal gjøre det mulig å betjene flere plattformer i Oslo-området.

Mer til info på plattformen Jernbaneverket bruker 6,5 millioner kroner første halvår i år på å forbedre informasjon på plattformene til glede for NSBs kunder i Østlandsområdet. — Dette er en bra start, sier Rolf Roverud i persontog.

Informasjon til kunden på plattformen ved avvik. Les disse syv ordene en gang til: Informasjon til kunden på plattformen ved avvik. Nettopp.

Manglende informasjon på plattformene kommer høyt opp på klagetoppen hos våre kunder. Jernbaneverket har selv i sin serviceerklæring bedt kundene om tilbakemelding om nettopp dette. Forholdene er ikke blitt vesentlig bedre siste år, men nå lover JBV i alle fall en rask bedring i det nære Østlandsområdet.

Det er fra Oslo S at utrop på plattformer på strekningen Oslo S mot Ski, Oslo S mot Asker og Oslo S mot Eidsvoll foretas. På grunn av liten teknisk kapasitet, skjer det ofte at man ikke rekker alle plattformer når det skjer mye på en gang.

— Nå skal vi bruke 2,5 millioner kroner på å få flere kanaler ut, slik at våre folk rekker å informere på flere plattformer, forteller etatsdirektør Svein Horrisland i Jernbaneverket.

Banesjef Henning Bråtebæk i Jernbaneverket, som har ansvaret for Østfoldbanen, forteller at det skal utvikles egne kasser slik at monitorene kan stå utendørs.

— Kassene får varmeelementer for vinterbruk og kjøling eller vifte som regulerer temperaturen om sommeren. De skal også utvikles slik at de tåler hærverk, forteller Bråtebæk.

Fortsetter neste side

Flere nye løsninger Jernbaneverket jobber også med en løsning der informasjon tas direkte ut fra TIOS (TogInformasjon og OppfølgingsSystem), en database som har oversikt over alle togbevegelser i landet. Til dette pilotprosjektet, som er en videreutvikling av TIOS, er det bevilget èn million kroner i 2004.

Hans Erik Wiig i Trafikkdivisjonen forteller at det vil være to selskaper som skal teste ut monitorløsninger på to stasjoner i landet, sannsynligvis på Stavanger stasjon og en stasjon nær Oslo.

TIOS har sanntidsinformasjon og det planlegges å etablere systemer som kan overføre deler av denne informasjonen til kundene på plattformen. Pilotprosjektet vil pågå i år.

Sprer mer glede I løpet av første halvår i år blir det forbedret informasjon på strekningen Oslo-Ski. Jernbaneverket besluttet i desember å bevilge penger til monitorer.

Dette er noe alle i NSB gleder seg over. Akkurat denne strekningen har vært miserabelt utstyrt hva angår informasjonstavler og monitorer. Dette kunne konsernsjef Einar Enger ved selvsyn konstatere da han var på befaring i november og samtidig besøkte stasjonen i Ski. JBV-ledelsen har bevilget fire millioner kroner til nye monitorer. På de 13 holdeplassene og stasjonene mellom Oslo og Ski skal det settes opp 28 monitorer som skal være på plass i mai/juni.

Ikke godt nok fulgt opp Wiig sier at etablering av informasjonssystemer på plattform som bedrer informasjon til kunden, ikke har vært godt nok fulgt opp de siste årene.

— Vi har anvisere som er utgått på dato, og arbeidet med å vedlikeholde disse burde vært satt i gang tidligere. Men nå er vi i gang på flere områder, og ved å bruke TIOS som grunnlag tror vi at vi kan finne gode løsninger som også er realiserbare økonomisk, sier Wiig.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjuletnr nr11januar januar 2004 2004 Vingehjulet

6-vhj-jan04_ZG.p65

7

28.01.2004, 11:41

7 7

endring

konkurransekraft

Rolf Roverud anbefaler gjerne NSB Komfort til venner og kjente.

(Arkivfoto)

Gir kunden noe ekstra — Responsen fra kundene viser hvor godt et tilbud er. Ennå er det tidlig å trekke noen konklusjoner, men til nå har NSB Komfort solgt betydelig mer enn Kontor. Nå blir det spennende å se om kundene velger NSB Komfort ikke bare en gang, men om igjen, sier direktør i NSB Persontog, Rolf Roverud.

— NSB Komfort skal gi kundene noe ekstra uten at de opplever at det koster for mye. Det er også viktig å påpeke at dette ikke er et tilbud til en elite, men et bredere tilbud til en riktig pris, understreker Roverud.

Han nøler ikke med å anbefale sine venner å prøve NSB Komfort, som har blitt til i nært samarbeid med NSBs kunder.

Tilbakemeldingen er klar: «Dette vil vi ha!» Spenningen nå er knyttet til om kundene nå vil kjøpe det de selv har sagt de vil ha…

Prosjektleder for NSB Komfort, Ståle Nistov, er godt fornøyd med utviklingen.

— Den eneste bekymringen er at vi ennå ikke har fått på plass merkingen om bord i togene. Den vi har nå er midlertidig og ikke god nok. Vi vet ut i fra det både kundene og personalet sier at merking er viktig, og derfor gjør vi en grundig jobb. Vi jobber intenst med å få prøvemerket ett Type-70 sett og en AB-7 vogn for å teste ut den endelige løsningen, forteller Nistov.

88

6-vhj-jan04_ZG.p65

Hensikten er at hverdagen for kundene og ombordpersonellet skal bli enklere etter at den endelige merkingen er gjennomført. Når vi er sikre på at merkingen fungerer som tenkt, vil de andre vognen bli tatt så fort som mulig.

Arbeidet med merkingen gjøres i samarbeid med Marked, Materiell og en representant for konduktørene.

Konduktør Terje Otterstad er sikker på at NSB Komfort er bra, men ser helt klart at det er behov for tydelig merking ute i toget. Han gir råd og vink for at merkingen ute i toget skal bli best mulig.

— Spesielt i ettermiddagsrushet er det viktig at de som har kjøpt NSB Komfort finner frem til avdelingen. Men det er også viktig at avdelingen er tydelig merket slik at kunder som går inn der forstår at der krever man et pristillegg for å sitte, sier Otterstad. Han understreker at det skal være tydelig og praktisk for kunden og at det i dag er mangelfull skilting. Men det skal det bli en endring på…

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjuletnr nr11 januar januar2004 2004 Vingehjulet

8

28.01.2004, 11:41

Foto: Njål Svingheim

Plan flytter til Oslo S Flere baliser gir tryggere trafikk. Her fra Daler stasjon.

Sikkerhet på alvor Fra vinduet på kontoret kan nå Margareth Nordby se ned på togene som er avhengige av de planene hun har ansvaret for å legge.

— Det var ikke noe å lure på, nærhet til den daglige drift og kundene gjør at den nye planenheten skal ligge på Oslo S. Nå har vi flyttet sammen i sjuende etasje på DA-bygget og er godt i gang med arbeidet, forteller plandirektør Margareth Nordby.

De aller fleste personene som er tilknyttet planenheten holdt til i DA-bygget allerede.

— Det er en fordel å sitte sammen, slik at koordinering og samhandlig går enklere. Det er en viktig faktor for at vi skal lykkes. Jeg har ikke hørt noen negative kommentarer på flyttingen, og vi har fått en god start, forteller Nordby.

Hun understreker at man ved å sitte nært hverandre bryter ned barrierer som fort oppstår hvis de ulike fagmiljøene er spredt. På denne måten kan man også få en bedre arbeidsfordeling.

— Vi vet at det er ulike perioder med større arbeidsbelastning i ulike miljøer. Ved å bygge opp kompetanse på tvers kan vi hjelpe hverandre slik at vi kan utnytte den helhetlige arbeidskraften bedre gjennom smart jobbing.

Nå er målet å få på plass en langsiktig ruteplanprosess med et fireårs perspektiv. Da blir den årlige prosessen enklere å behandle i etterkant. Det er her de to plansjefene Torry Kristiansen og Knut Hauglund er pådrivere.

— De to plansjefene skal jobbe på tvers i hele NSB. Derfor er det viktig at de kan orientere seg godt i organisasjonen. Plan består av fagavdelingene materiell, personell og ruter.

Endringsprogrammet flytter også Programledelsen i Endringsprogrammet Konkurransekraft er også plassert i sjuende etasje på DA-bygget. Margareth Nordby fortsetter også som leder for dette arbeidet.

— Jeg var litt i tvil om vi skulle flytte programledelsen, men nærheten til toget og kundene avgjorde. Beslutningen ble tatt over nyttår, og nå skal en rekke store prosjekter implementeres i driften, derfor tror jeg det er en klok beslutning, avslutter Margareth Nordby.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Jernbaneverket bevilger 10 millioner kroner til å legge inn ekstra baliser på inntil 20 stasjoner med korte stoppstrekninger. Arbeidet starter til våren.

Balisene vil tvinge togets hastighet ned i 10 kilometer i timen og redusere bremselengden. Dermed risikerer man ikke at tog som blir stoppet av ATC sklir over i motgående spor, noe som hendte ved Nittedal og Disenå.

— Dette er gledelig! Vi har jobbet hardt for å få tilstrekkelig sikkerhetssoner på en del stasjoner. Vi er glad for at det nå blir en teknisk sikkerhetsbarriere på stasjonene det gjelder.

Det er lokfører og verneombud Jan Even Nystad som sier dette om Jernbaneverkets beslutning om å bygge inn nye baliser på stasjoner med for korte sikkerhetssoner.

— Dette gir mer trygghet for oss. Vi må kunne stole på ATC som en fullverdig teknisk barriere, og derfor har vi kjempet for å få tilstrekkelig sikkerhetsavstander overalt. At Jernbaneverket nå bevilger ekstra for å montere tierbaliser (utstyr i skinnegangen som setter ned farten til 10-kilometer automatisk) er bra.

— Jeg håper også at de åpner opp for dette på stasjonene på Østre linje som har fått montert ATC-utstyr, Lokfører Jan Even Nystad som ennå ikke er tatt i bruk, sier er fornøyd med at JBV Nystad. øker sikkerhetsmarginene Han understreker at det er viktig å på flere stasjoner med få inn en tekniske barriere som gir korte stoppstrekninger. trygghet for at enkeltfeil ikke skal medvirke til fatale konsekvenser. Slik feil har vi opplevd på Nittedal og på Disenå.

— I likhet med mine kolleger er jeg glad for at JBV på denne måten ønsker å eliminere muligheter for at feil skal kunne skje, sier Nystad.

Viktig bidrag — Et viktig bidrag til økt sikkerhet. Det bygges nå inn en barriere som kan gjøre noe effektivt med at feil kan skje, sier leder for trafikksikkerhet og operatørforvaltning Tom Ingulstad.

— Korte sikkerhetssoner er en reell sikkerhetsutfordring og det er viktig at det gjøres noe med de verste tilfellene. Prinsippet om at enkeltfeil hos personalet ikke skal utløse en ulykke er også viktig for oss. Derfor er dette bra, sier persontogsjef Rolf Roverud i NSB. Uavhengig av tekniske systemer, må vi som organisasjon gjøre vårt både i forhold til. at hver enkelt i sitt daglige virke har full oppmerksomhet rundt det sikkerhetsmessige, sier Roverud.

Sikkerheten skal være prioritet nummer èn for NSB. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

9

28.01.2004, 11:41

99

Fortsetter neste side

endring

konkurransekraft ARKIV: ■ Et nytt arkivsystem er i bruk i NSB. ■ Det er i bruk hos ca 400 organisasjoner og det har ca. 50 000 brukere.

■ Større kunder: JBV, Forsvarets Overkommando , Nærings– og Handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

GEVINSTER VED ELDOK: ■ Bedre tilgang til felles database med alle dokumenter, uavhengig av tid og sted ■ Lett å få oversikt over riktig versjon av dokumentet, hvem som har gjort hva, sakens status og tilsvarende saker og dokumenter.

■ Redusert tid til gjenfinning og distribusjon av dokumenter.

■ Redusert papirmengde og lagringsplass , både fysiske og elektronisk Alle gamle dokumenter i databasen må registreres. — Vennligst send over til oss mapper fra hyller og skap i ryddet tilstand, sier Danuta Tracewska i arkivet. Hvis det er spørsmål, ring til Tove tlf. 51045 eller epost: Fellestjenester@nsb.no

Nytt verktøy forenkler jobben Det nye dataverktøyet, ELDOK, skal gjøre det lettere for den enkelte medarbeider å utføre de daglige arbeidsoppgavene.

— Samtidig gir det mer selvstendighet, og vi slipper å kontakte arkivet i alle saker.

Jo Husby i Servicesenteret har jobbet med det nye verktøyet i hele januar, og er godt fornøyd hittil.

— Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å begynne med, ettersom løsningen var webbasert, men den er avgjort bedre enn den gamle løsningen som var windowsbasert, sier Husby.

Han peker på at det i det gamle systemet ikke var mulig å gå tilbake å sjekke en sak, samtidig som du jobbet i en annen sak.

— Det går raskere nå, og vi kan skifte mellom flere saker og svare ut kunder på telefonen, samtidig som vi har andre saker oppe på skjermen.

Men alt er ikke bare rosenrødt.

— Når programmet skal innføres hos andre, er det viktig at hver enhet blir tatt med på råd og får komme med innspill til hvordan løsningen skal tilpasses. Videre er det viktig at det skilles mellom testperiode og pilotperiode; og at alle får skikkelig tid til å sette seg inn i programmet. Til sist kan jeg ta med at søkefunksjonen fortsatt trenger utvikling. Den er ikke god nok.

Men alt i alt er systemet bra, og ikke minst er det langt enklere å involvere flere i sakene du jobber med og be om råd og innspill fra andre deler av organisasjonen, sier Husby.

10

6-vhj-jan04_ZG.p65

Elektronisk dokumentbehandling på pl — Vi har fått det nye systemet på plass, og går videre med testing og pilotdrift. Arkivet, Servicesenteret og Materiell er de første brukerne av systemet, forteller leder for arkivet, Danuta Tracewska.

Arkivet kommer til å bruke egen windowsbasert modul, mens Servicesenteret skal ta i bruk en enklere webapplikasjon.

Målet med ELDOK (elektronisk dokumentering) er å opprette en felles kunnskapsdatabase, samt å standardisere rutiner for post, dokumenthåndtering og dokumentflyt.

— Dessuten er det viktig å understreke at hensikten med prosjektet ikke er selve systemet og den tekniske implementeringen, men å få til konkrete tiltak for å støtte og effektivisere arbeidsprosessene, sier Tracewska.

Tar tid Det er viktig å erkjenne at innføring av et nytt saksbehandlingssystem er svært omfattende, og man griper direkte inn i den enkeltes arbeidsprosesser.

NSBs kultur for elektronisk saksbehandling er i ferd med å formes, men før ELDOK startet opp var elektronisk saksbehandling ensbetydende med fellesområder og avlevering av ferdigstilt dokument til arkivet. Det ble stilt få eller ingen krav til den enkelte saksbehandler med tanke på innlegging av data i ett felles system for å sikre kvaliteten på data og gjenfinning i ettertid.

— Dette er nå under endring, og holdningene har skiftet, sier Tracewska.

Vingehjulet nr 1 januar 2004

10

28.01.2004, 11:41

Avtale i boks med staten NSB har undertegnet en avtale med staten for 2004 som regulerer forhold i den opprinnelige rammeavtalen for offentlige kjøp selskapet har med samferdselsdepartementet for perioden 20032006. Avtalen innebærer endringer i ruter og gir også bonus til NSB.

Jo Husby i servicesenteret har fått den nye programvaren inn under huden i løpet av januar.

ng på plass i NSB Hun sier også at NSB har lært av Forsvaret.

— Her ble de fort klar over at skulle man innføre ny teknologi, måtte man også endre arbeidsprosesser. Vi ønsker ikke at investeringer i ny, dyr teknologi skal mikses med eksisterende arbeidsprosesser og organisasjon. En slik investering vil være bortkastet, sier Tracewska.

Tekst og foto: Lasse Storheil

I NSB er man fornøyd med at man er blitt enig med departementet om at forhandlingene for 2005 skal være unnagjort i løpet av sommeren.

— Vi kommer i gang i februar, og vil bruke tiden frem mot sommeren for å få alt på plass. Dette er viktig for oss, spesielt ettersom både nattog Rolf Roverud og Knut og dagtog blir en del av den Rønning undertegnet endringene i avtalen. nye avtalen, sier Arne Fosen som har ledet forhandlingene for NSB. — Hvert år er det flere forhold som er gjenstand for nye forhandlinger ut over det som ligger i rammeavtalen. Dette gjelder endringer i trafikkgrunnlaget og reguleringer i forhold til dårlig belagte tog. Med andre ord er det grunnlag for å drøfte om noen tog kan tas ut, hvis det er dårlig belegg, sier Fosen.

Strekninger som vil få justeringer i toggangen etter forhandlingene er noen regiontog mellom Stavanger og Kristiansand, en del tog mellom Larvik og Skien, en del tog på Gjøvikbanen, mange tog mellom Dal og Eidsvoll, samt enkelte tog på andre strekninger.

— Noen ruter kan vi ikke ta bort, og dette skal kompenseres.

Det er klart vi må ha kompensasjon for å kjøre svært tomme tog, sier Fosen. Det har vi fått i en grad som vi er fornøyd med, sier Fosen. I rammeavtalen er det lagt opp til samme produksjon som i fjor, rundt 1, 4 milliarder kroner. For 2003 ble det utbetalt bonus på 15 millioner kroner til NSB. Tekst og foto: Lasse Storheil

Sparer NSB for 22 millioner kroner Det gamle regelverket, som pålegger NSB tilsyn av hensatt materiell, koster selskapet 22 millioner kroner årlig. Denne aktiviteten og kostnaden skal bort.

— Det er først og fremst det kjørende personalet som her kan bidra til å styrke NSBs konkurransekraft ved ekstra årvåkenhet ved hensetting av materiellet, sier prosjektleder Bjørn Kjensberg.

Grunnen til at tilsynet kan kuttes, er at det gamle regelverket ikke lenger er relevant i forhold til dagens materiell. Det er NSB Persontogs- og NSB Materiells ledelse som har besluttet dette.

Regelverket som bortfaller er nedfelt i NSBs trykk 413,3 og er ment som en forebyggende barriere for å hindre brann og frostskader.

Med nytt eller modifisert materiell er ikke brannfare forårsa-

ket av langsom overoppheting lenger en reell risiko.

Risikoen for at frostskader skal oppstå, er størst når strømleveransen fra KL anlegg og varmeposter svikter. Dette er det Jernbaneverkets ansvar å holde stabilt, og ved avvik skal de varsle DROPS som iverksetter tiltak. Det vil dessuten bli tatt i bruk tekniske løsninger som kan varsle nettbortfall.

— Fortsatt finnes det altså en viss risiko for at tekniske feil kan oppstå på materiellet etter hensetting, men dette kan ivaretas ved at lokomotivfører og konduktør bidrar med sin kompetanse og oppmerksomhet ved innsett og uttak. Dette medfører ikke nye pålegg i arbeidsrutinene, men det er svært viktig å være klar over at en barriere forsvinner og at prosedyrene følges, sier Kjensberg.

Nytt tilsynsnivå vil skje i takt med konkurranseutsetting av renhold og vil være implementert i juni 2004.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjuletnr nr11januar januar2004 2004 Vingehjulet

6-vhj-jan04_ZG.p65

11

28.01.2004, 11:42

11

Fortsetter neste side

endring

konkurransekraft Hva synes kundene om Revurderer oppsplitting oss?

Røykepause og romslige avgangstider er ikke uvanlig i England.

(Foto: Lasse Storheil).

Krisen for britiske jernbaner tvinger regjeringen til å tenke nytt og revurdere oppsplittingen av jernbanen fra begynnelsen av 1990-årene.

Transportminister Alistair Darling foreslår en total gjennomgang av strukturen for drift av britiske jernbaner, og vil se på en sterkere integrasjon av infrastruktur og tog. Det er det britiske samferdselsdepartementet som skal foreta gjennomgangen av jernbanen med tanke på et tettere samarbeid mellom togselskapene og sporeier.

Transportministeren medgir at noe må skje med en jernbane der fortsatt minst 20 prosent av togene er forsinket.

Videre skal man jobbe for å slå sammen virksomheten til det britiske jernbaneverket (Network Rail) og togselskapene på enkelte større stasjoner for å forhindre det utbredte dobbeltarbeidet som er i dag, og som gir dårlig koordinering av togdriften.

Samtig skal man gjennomgå jernbaneverkets kostnader som er fordoblet de siste par årene.

Leder for kommisjonen for integrert transport, David Begg, sier at Network Rail ikke leverer som de skal, og dette er årsaken til at kostnadene er så høye.

Minipris en knallsuksess Kundene lot ikke vente på seg da NSB lanserte minipris til 150 kroner 8. januar. Folk satte stor pris på tilbudet og omsetningsrekorden per døgn på Internett ble doblet.

— Det er ingen tvil om at vi har truffet godt med denne kampanjen. Å reise så langt man vil en vei for 150 kroner har lokket mange inn på www.nsb.no. 28.000 billetter er solgt i løpet av snaue ti dager, forteller Hilde Marie Rustad i NSB Marked.

Minipris til kr 150,- forutsetter at kundene kjøper billetten sin selv på Internett. Tilbudet gjelder et begrenset antall plasser på grønne avganger på NSB Regiontog, så det lønner seg å være tidlig ute.

— I starten har vi valgt å reklamere på store internettsteder i Norge. VG, Dagbladet og en rekke andre større nettsteder har godt synlige nettanonser. I tillegg har vi hatt redaksjonell omtale av «NSBs supertilbud» i NRK, TV2, P4, Dagbladet og en rekke andre aviser, forteller Rustad.

Tilbudet gjelder ut hele 2004 og det er fortsatt mange billetter tilgjengelige…

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

12 12

6-vhj-jan04_ZG.p65

— Vi beveger oss i riktig retning og har kurs mot bedre tider. Men det er fortsatt et godt stykke igjen til vi har resultater vi kan være fornøyd med. Kundene er klart mer fornøyd med lokaltogene rundt Oslo enn for et år siden. Forbedringer på et så stort marked er viktig for oss, sier direktør for NSB Persontog, Rolf Roverud.

Undersøkelsen fra høsten 2003 viser at NSB oppfattes som litt bedre av sine kunder, men undersøkelsen viser også hvor avgjørende god punktlighet er for å få fornøyde kunder.

— Vi ser at tiltakene vi har satt i gang gir stor effekt.

Ikke minst gjelder dette punktlighetstiltak , bedret informasjon til de reisende og lettere tilgang på billetter. Disse forholdene oppfattes av kundene samlet sett som mye bedre. Punktlighet er den enkeltfaktoren som er viktigst for kundene.

— Kundene straffer oss fort når punktligheten går ned og premierer oss når vi bedrer oss. Høstens måling hadde blitt enda bedre om ikke punktlighet på lokaltogene mellom Egersund og Stavanger hadde gått ned, forteller Roverud.

Vet hva kundene vil Ansvarlig for kundeundersøkelsen i NSB Marked, Ståle Nistov, er også overbevist om at NSB er på rett vei og at kundene er i sentrum.

— Når vi nå gjør endringer skjer det først etter en utstrakt testing mot NSBs kunder. På den måten vet vi hva kundene vil ha og hva de er villige til å betale for det. Et godt eksempel er NSB Komfort, der endringen av navn og justering av innholdet i tilbudet kommer som følge av en omfattende testing, forteller Nistov. Han påpeker at høstens undersøkelse er mer eksakt enn tidligere på grunn av at det nå er enda flere som har deltatt.

— I høst fikk vi over 500 flere svar inn enn på våren 2003, det betyr at vi får en enda bedre undersøkelse å forholde oss til, sier Ståle Nistov.

Rolf Roverud er ikke i tvil om at NSBs kunder vil bli mer fornøyde i fremtiden.

— Tiltakene som vi har satt i gang, ikke minst gjennom Endringsprogrammet Konkurransekraft bør gi positive

Vingehjulet nr nr 11 januar januar 2004 2004 Vingehjulet

12

28.01.2004, 11:42

Involvering i planarbeidet — Det er samhandling som skal kjennetegne det langsiktige ruteplanarbeidet i NSB, sier plansjef Knut Hauglund som rapporterer til plandirektør Margareth Nordby. Han involverer nå representanter fra Marked, Materiell, Drift, Salg og Mantena i tillegg til Planavdelingen for å sikre full involvering fra starten.

— Nå har vi dataene. Nå er det viktig å få til samhandlingen slik at vi kan komme opp med de scenariene som møter kundens behov på en økonomisk forsvarlig måte, sier Knut Hauglund.

6. januar gikk startskuddet for Langsiktig ruteplan.

— Det er avgjørende at dette blir en plan vi kan stå sammen om dersom vi skal — Kjennetegnet på lykkes, sa persontogsjef Rolf Roverud på vårt arbeid skal være oppstartmøtet der over 40 deltakere fra involvering og alle enheter var møtt fram. samhandling, sier — Dersom vi skal gjøre noen endrin- Knut Hauglund. ger i planen, skal sikkerheten komme først.

Vi skal oppnå minst like god sikkerhet som tidligere, helst bedre, i alle fall ikke dårligere, sa han.

— Vi skal også ha en plan som gir grunnlag for bedre punktlighet. Det er en helt sentral føring i dette arbeidet som Knut Hauglund skal håndtere fram til 2005. Meningen er å se fire år fremover, men det er først ved ruteendringen i 2005 dette arbeidet får noen konsekvens. Samtidig vil Torry Kristiansen lede Årlig ruteplan til denne er implementert sommeren 2004.

— Siden det finnes kapasitetsbegrensninger og økonomiske begrensninger må vi også ha rutemodeller som prioriterer de viktigste markedene, sa Roverud i sitt innledningsforedrag.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Avtale om sporet

— Kundene straffer oss fort når punktligheten går ned og premierer oss når vi bedrer oss, sier direktør for NSB Persontog, Rolf Roverud.

resultater på Kundetilfredsheten fremover. Klarer vi å levere den punktligheten vi nå har mange steder i landet, samtidig som vi bedrer oss i Rogaland og Vestfold , får vi større positive utslag neste gang, fremholder Roverud, som tilføyer at fortsatt punktlighetsforbedring også er viktig rundt Oslo.

Han ser også at regiontogene scorer på åpne tog og bedret tilgang på billetter. I tillegg gir kundene bedre tilbakemelding på hvordan NSB takler avvikssituasjoner.

Nå må det målrettede arbeidet som pågår fortsette, slik at NSB løfter seg ytterligere…

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

NSB og Jernbaneverket har undertegnet ny avtale om sportilgang. Den nye avtalen er betydelig mer forutsigbar og balansert enn dagens sportilgangsavtale. Einar Enger og Steinar Killi er fornøyd.

Det er på en rekke punkter etablert en gjensidighet i avtaleforholdet som mangler i dagens avtale. I tillegg har Jernbaneverket nå sagt seg villig til å utrede innføringen av et kontrollansvar i avtalen.

— Dette er vi meget godt fornøyd med, sier konsernsjef Einar Enger. Jernbaneverket har hatt en konstruktiv forståelse for våre behov, og det er etablert forpliktelser for begge parter, sier konsernsjefen.

Jernbanedirektør Steinar Killi er også glad for at en avtale nå kommer på plass.

— Det er en konstruktiv forståelse for forretningsmessige forpliktelser hos begge parter. Jernbaneverket har en ny rolle, og er nå produsent av tjenester og ikke lenger myndighet, sier Killi.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjuletnr nr11januar januar2004 2004 Vingehjulet

6-vhj-jan04_ZG.p65

13

28.01.2004, 11:42

13 13

NSB sterkere til stede i utlandet NSB har inngått avtale med selskapet ACP Marketing for å styrke salg og markedsføring i utlandet. Dette har NSB ikke god nok kapasitet til selv i dag.

Leder av internasjonalt salg i NSB, Ingrid Nernæs, forteller at ACP Marketing skal være NSBs agent der de aktivt skal drive salg og markedsføring og i mange tilfeller representere NSB i utlandet, nærmere bestemt alle land utenom Skandinavia.

Selskapet skal bearbeide turoperatører, reisebyrå og presse slik at NSBs tilstedeværelse i utlandet blir styrket i forhold til i dag.

— Vi skal ut til mange flere land og til mange flere agenter.

Gjennom bedre representasjon og tilstedeværelse i flere salgskanaler skal vi øke oppmerksomheten og salget av NSB i utlandet, sier Nernæs.

Dette markedet er stort og svært ressurskrevende å bearbeide. NSB har i dag begrensede ressurser (to personer), både økonomiske og personalmessige, til å uføre denne jobben.

— Derfor har vi inngått avtalen med ACP Marketing, som har kontorer i svært mange land og mange selgere som er til stede i flere viktige markeder der de kan representere NSB, sier Nernæs.

Få tak i flere kunder Flere kunder, økt salg og mer oppmerksomhet er stikkord for at man nå ønsker å styrke innsatsen for å bearbeide de utenlandske markedene. Potensialet er absolutt til stede, men det har ikke vært tilstrekkelig ressurser for å gjøre jobben.

— Det har rett og slett vært for få salgskanaler. Samarbeidet med ACP skal endre på dette nå, sier Nernæs. NSB har et stort agentnett i dag, men ikke avtaler som er like omfattende og dekker like godt som det avtalen med ACP nå åpner for. Avtalen med ACP er provisjonsbasert med liten risiko for NSB.

Mer individuelt — Det er en god del utenlandske grupper som bestiller reiser fra utlandet, men vi ser også en tendens til at det blir flere og flere individuelle kunder, sier Nernæs. Som oftest er dette reisevante personer med erfaring til i å ta seg frem på egen hånd.

For enkeltkunder som bestiller turer og togbillett fra utlandet kan Internett ikke erstatte den jobben som turoperatører og reisebyrå gjør i dag, men være en viktig informasjonskanal og et alternativ for et begrenset antall av de som er mest selvhjulpne.

— Det krever omfattende kunnskap og ikke minst god tid om en skal kunne ta seg frem og bestille en hel reise med transport, overnatting osv gjennom Internett. NSBs sider på engelsk er heller ikke spesielt godt tilrettelagt for dette i dag, sier Nernæs.

NSB selger billetter til utenlandske kunder for mer enn 100 millioner kroner i året, men omsetningen har vist en nedadgående trend, spesielt de to siste årene. Spesielt har Japan og USA sviktet, men også økonomien i enkelte land samt valutakursen har også spilt en rolle her.

— Med denne avtalen ser vi nye muligheter for å øke salg i utlandet og bringe flere kunder til Norge – og til NSB, sier Nernæs.

De to representantene fra ACP, Tim Roebuck (t.h.) og Oddbjørn Taraldsvik flankerer Ingrid Nernæs som leder internasjonalt salg i NSB.

Flere fritidsreisende Det er først og fremst innen området ferie/fritid ACP forventer flere reisende i årene fremover.

— Jeg tror vi vil se en oppgang for NSB allerede i år, sier Tim Roebuck som er salgsdirektør med hovedsete i New York. Det samme tror Oddbjørn Taraldsvik som er salgs- og kontrakts ansvarlig for NSB i London.

— Vi er til stede på 250 steder i verden, fordelt på mellom 50 og 70 land på alle kontinenter. Dette tror vi skal medvirke til at vi kommer i kontakt med kunder som ønsker å bruke toget når de ferierer i Norge, sier de to.

Det skal godt gjøres å komme tilbake til de gode årene i 1998-99 da det ble satt rekorder i antall reiser, men vi vil se en vekst både på pakketurer og på enkeltreiser, sier Roebuck og Taradsvik. Som en del av pakkturene skal de selge Skandinavia som en helhet og tilby togreiser både i Norge og Sverige da ACP også har avtale både med SJ og Connex.

Tekst og foto: Lasse Storheil

14

6-vhj-jan04_ZG.p65

Vingehjulet nr 1 januar 2004

14

28.01.2004, 11:42

HVA ER GSM-R? ■ GSM-R bygger på GS M teknologien, og R står for railway. Den ski ller seg særlig i fra de t kommersielle nettet ved at det er: ■ Lukket, kryptert ne tt. Det har et eget frekvensområde som hindrer hobbyteleoperatører å lytte.

■ Nett med prioritet på enkelte funksjoner.

Det innebærer at en nø dtelefon alltid vil få gjennomslag.

■ Kort oppkoplingstid . Maximum to sekunde r.

■ Høy kapasitet i forho ld til antall brukere.

Foto: Rune Fossum

Tryggere jernbane i nord Om to måneder skal kommunikasjonssystemet GSM-R være på plass mellom Bodø og Rognan. Øvrige dieselstrekninger i nord må vente til oktober.

Forskriftene sier at trafikkledelsen skal ha velegnet utstyr for å overvåke trafikken og kunne kommunisere med togbetjening og stasjoner innen driftsområdet. Ved nødssituasjoner skal det også være gjensidig mulighet til rask kontakt mellom togbetjening og trafikkledelsen.

Hittil har disse strekningene dispensasjon fra kravet, men dette opphører altså 1. april for Bodø – Rognan og 1. oktober for øvrige strekninger uten togradio.

Dagens analoge radiosystemer systemer er gamle og dyre i drift. Det er særnorske systemer og det vil derfor være vanskelig å skaffe reservedeler etter hvert.

Standardisert Jernbaneverket er tilsluttet avtalen fra UIC, som har standardisert GSM-R som kommunikasjonssystem for jernbaner. GSM-R vil derfor bli utrullet på det norske jernbanenettet i takt med de årlige bevilgninger i statsbudsjettet.

Så langt er det gitt penger til utbygging av dieselstrekningene Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Røros og -Raumabanen.

Ikke forskjell for kundene — Dette innebærer, på tross av at det bygges ut full GSM-R dekning langs sporet, at våre kunder med sine GSM telefoner dessverre ikke uten videre får bedre dekning enn de har i dag, sier prosjektleder for GSM-R ombordutstyr, Tor Egil Sæve.

Han sier at NSB ønsker med GSM-R utbyggingen å se på

mulighetene for å forenkle og effektivisere flere av kommunikasjonssystemene ombord i togene, selv om det primært er togradioen som skal erstattes.

I tillegg åpner det seg også opp mange andre muligheter med GSM-R utbyggingen, men i første omgang har Jernbaneverket valgt å ta i bruk taledelen «Voice» i GSM-R.

Ombordutstyr NSB ønsker ikke å anskaffe utstyr uten at det på forhånd er skikkelig testet og godkjent. Derfor har NSB og CargoNet valgt å låne 90 cabradioer og 20 handholdte enheter inntil videre.

Prosjektleder Tor Egil Dette er utstyr som Jernbaneverket har kjøpt ettersom de planlegger og Sæve med GSM-Rtelefoner. benytte utstyret selv ombord i sine arbeidsmaskiner.

Låneobjektene monteres i disse dager i Di-4, Type 93, Type 92, CD 66 og Di-8. Parallelt forbereder NSB og CargoNet anskaffelsen av sitt permanente ombordutstyr.

Redusert i begynnelsen — GSM-R er fortsatt et kommunikasjons system i startfasen slik at det vil være flere funksjoner som fortsatt ikke er ferdig utviklet eller fungerer tilfredsstillende. Således vil både funksjoner og tjenester for strekningen Bodø-Rognan i begynnelsen være redusert, men i følge Jernbaneverket skal funksjonaliteten økes utover året, sier Tor Egil Sæve.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

15

28.01.2004, 11:43

15

Det er flere her som har jobbet med dørprosjektet på Grorud og i Lodalen. Her er det Remi Hilstad og Terje Lund (t.h.) som sjekker detaljer.

(Foto: Dag-Arne Johansen).

Mantena ordnet med bedre dører

Holder sikker — Den ideelle sitasjonen er at tilsynet kan sitte på sidelinjen og kontrollere at trafikkselskapene og Jernbaneverket gjør en god nok jobb i sitt interne sikkerhetsarbeid. Selvsagt må vi sette trykk på enkelte ganger, men det viktige er at selskapene selv tar sikkerheten på alvor, sier direktør i Statens jernbanetilsyn, Erik Ø. Johnsen.

Mantena Grorud har utarbeidet forslag til å forbedre dørsperrefunksjonen på vognene på Type 5, for avhjelpe problemene med dørene på disse vognene.

Forslaget ble godt mottatt av Materiell som ønsket å få dette testet ut med en prototyp. Testkjøringen viste meget gode resultater.

— Glimrende jobbet. Det er kreativitet og faglig dyktighet som har gitt oss dette prosjektet, sier Jens Robert Grønli i Mantena. Det er produksjonsingeniørene Geir Lian og Terje Lund som har jobbet med å utvikle ideen.

Gjennomføringen av prosjektet er lagt til driftspausene i Lodalen.

Materiell ba om tilbud på modifikasjon av 50 vogner, og tilbudet ble akseptert, og jobben var unnagjort i løpet av januar.

De nye komponentene er også forberedt for å kunne ta over bremseregulatorfunksjonen. En slik modifikasjon var det ikke tid til å få gjennomført nå fordi man ønsket å løse dørproblemene raskt. Men videre modifikasjon skal presenteres for Materiell på et senere tidspunkt.

Tekst: Lasse Storheil

Premier for god telling Tre konduktører har etter loddtrekning fått gavekort på 3 500 kroner hver etter tellingene i lokaltrafikken sist høst. Tellingene ble utført meget tilfredsstillende.

Som kjent telles det i lokaltrafikken vår og høst. Det er to viktige grunner for det. Tallene brukes til å dimensjonere Prisvinner Helleik Bauge togsammensetning/størrelse og bemanning. I tillegg er (t.h.) her sammen med tallene grunnlag for fordelingen mellom Oslo Sporveier, Stor- Mogens Bratvold.

Oslo lokaltrafikk og NSB. — Våre folk gjorde en glimrende jobb også denne gang, forteller Mogens Bratvold som leder arbeidet med tellingene. Av 850 skjema levert ut kom 750 tilbake. Det er bra Bratvold forteller at han denne gangen hadde meget god hjelp fra ansatte som er på aktiv sykemelding. Videre gjorde togkontrollørene en utmerket jobb. I tillegg gjorde alle konduktører en stor innsats under tellingene.

— Dette er belønnet med gavekort etter loddtrekning, og vi håper at disse premiene også skal spore til god deltakelse når vi starter vårens tellinger, sier Bratvold.

De tre som vant var Helleik Bauge, Elisabeth N Hvalstad og Ove Gulaker.

Bratvold er opptatt av at det kan gjøres en ekstra innsats ved tellinger.

— Dette er såpass viktig for oss, så jeg vil be om litt ekstra mannskaper i telleperioden som foregår lørdag og søndag og en hverdag i den aktuelle uken. Bruk av ansatte på aktiv sykemelding var vellykket både for bedriften og den ansatte. Derfor oppfordrer jeg andre avdelinger til å tipse om medarbeidere fra andre avdelinger som gjerne vil delta i tellingene, sier Bratvold.

Tekst og foto: Lasse Storheil

16

6-vhj-jan04_ZG.p65

Signalanlegget er ute av drift og lokfører må ut på blokktelefonen for å motta kjøretillatelse.

Vingehjulet nr 1 januar 2004

16

28.01.2004, 11:43

kkerhetstankegangen i hevd

I år kommer vi opp i 25 ansatte. Men fortsatt er det så få stillinger at vi må ha folk med bred kompetanse for å dekke de nødvendige fagfeltene, forteller Erik Ø.

Johnsen, direktør i Statens Jernbanetilsyn.

Statens jernbanetilsyn har prioritert noen områder for 2004 som skal sikre en tryggere skinnegående transport i Norge. Rødlysproblematikk, brann i tunnel og av- og påstigningsulykker blir nøye fulgt opp.

— I 2003 hadde vi i de 11 første månedene i alt 64 ulykker, som forårsaket lengre sykefravær enn 14 dager for de involverte. Av disse ulykkene er knapt halvparten av- og påstigningsulykker, og som forårsaket lengre sykefravær enn 14 dager for de involverte, forteller Johnsen.

Direktøren synes det er av største viktighet at alle bruker informasjonen fra de uønskede hendelsene aktivt for å forbedre sikkerheten.

— Det hjelper med tydelig merking av stigtrinn, men selvsagt kan vi ikke komme bort fra at det kreves en viss aktsomhet fra passasjerene selv. Alle må ta inn over seg at de har et ansvar.

Samtidig må vi som tilsynsmyndighet forlange av NSB og Jernbaneverket at de gjør tiltak, slik at det blir enklere for brukeren, forklarer Erik Ø. Johnsen.

Økonomi er drivkraft — Vi ser at det som regel er økonomiske motiver som ligger bak de største endringene som skjer. Vår rolle er å sørge for at det ikke går ut over sikkerheten. Noen synes at sikkerhetstankegang bare er forbundet med utgifter, men vi klarer å verge oss mot mye lidelse og død ved at noen stikker hodet frem og påpeker manglende sikkerhet, understreker Johnsen.

Han er fornøyd med det samarbeidet han har med operatørene og JBV. — Selskapene har gjort mesteparten av jobben selv, men av og til er det nødvendig å presse frem forbedringer. GSM-r på Nordlandsbanen hadde neppe stått klar til bruk 1. april i år hvis vi ikke hadde presset på. Riktignok fikk prosjektet tre måneders utsettelse på sluttførelsen, noe som er uproblematisk. Det er svært gledelig at vi nå er i gang med fullskalatesting av GSM-r systemet.

Hensiktmessige regler En utfordring for fremtiden er knyttet til utviklingen av det norske regelverket. Det er spesielt i forhold til EUs regelverk at problemer kan oppstå.

— Vi må påvirke slik at det internasjonale regelverket blir hensiktsmessig også for Norge. Vi kan ikke «dilte» etter. Adopsjon av utenlandske regler kan være svært frustrerende, understreker direktøren i Statens jernbanetilsyn. Selv om tilsynet i dag får god hjelp fra Jernbaneverket, ønsker Johnsen seg mer ressurser til dette området.

Mer penger I 2004 har Statens Jernbanetilsyn et budsjett på 26 millioner kroner som er bevilget over Statsbudsjettet. Dette er en økning, men det er i følge direktøren ikke nok til å ivareta alle oppgaver.

— Vi må hele tiden gjøre vurderinger og prioritere hva vi kan og må gjøre, og vi må også kontinuerlig effektivisere vår egen drift og arbeidsform. Selvsagt ivaretar vi de viktigste oppgavene våre, og med økningen i budsjettet kan vi ha en litt større stab. I år kommer vi opp i 25 ansatte. Men fortsatt er det så få stillinger at vi må ha folk med bred kompetanse for å dekke de nødvendige fagfeltene. Vanskeligst er det å rekruttere personell innen sikkerhetsstyring, forteller Erik Ø. Johnsen.

Raskere Havarikommisjon — Det er viktig at vi har en uavhengig instans i Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane som etterforsker uønskede hendelser. Vi har en god dialog med dem. I starten har det tatt lang tid fra en hendelse eller ulykke har skjedd til Havarikommisjonens rapport har kommet. Det har nok vært vanlig for luftfarten, men uønskede hendelser på jernbane er stort sett langt mindre kompleks og skulle være lettere å analysere.

Vi synes de endelige konklusjonene har kommet sent i forhold til hva vi strengt tatt hadde forventet, sier Johnsen.

Han understreker at havarikommisjonen nå konkluderer langt raskere og at Tilsynet hele tiden har fått foreløpige tilrådninger knyttet til sikkerhetskritiske forhold etter noen dager. Kjente sikkerhetskritiske forhold har blitt håndtert umiddelbart og uavhengig av Havarikommisjonens sluttrapport. Så lenge sluttrapportene ikke inneholder store overraskelser har dette egentlig ikke vært et reelt problem.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

17

28.01.2004, 11:43

17

MÅNEDENS BILDE «Full Damp» Foto: Torgeir Aas Dette kunne vært enda et damplokbilde. Fotografen har valgt et lavt standpunkt og sørget for å få med mye røyk og damp. Vi kan nærmest høre lyden der det kommer mot oss.

Stolpen passer dårlig inn, men den kan lett fjernes. Enten med Jobu“n på forhånd eller i Photoshop etterpå.

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først!

Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig.

18

Gunder

oyvind.bardalen@nsb.no

18

6-vhj-jan04_ZG.p65

Vingehjulet nr 10 november 2003

Vingehjulet nr 1 januar 2004

18

28.01.2004, 11:44

➥

➥

➥

PUNKTLIGHET

Fin avslutning på fjoråret Avslutningen på 2003 ble veldig bra på de fleste strekningene når det gjelder punktlighet. Lokaltog Oslo hadde, som omtalt et annet sted i bladet, måloppnåelse både i november og desember.

Punktlighet til endestasjon tom uke 4 2004 100 ➥ ➥ ➥ ➥

➥ ➥ ➥ ➥

100

➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥

➥

Kilde: Jbv

➥

➥

➥

Tekst: Lasse Storheil

90

➥

— 2004 starter også bra. Til tross for kulde og snø, ligger fortsatt lokaltog Oslo svært nær punktlighetsmålet også i januar, pr 22/1 er resultatet 89 prosent, forteller punktlighetsansvarlig Helge Jørgenstuen.

Uvær på Sørlandet og i Trøndelag medførte litt dårligere punktlighet på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Rørosbanen på slutten av 2003.

Nordlandsbanen har også hatt punktlighetsnedgang, noe som skyldes mye snø og ustabil materiellsituasjon.

— Lokaltog Stavanger nærmere seg også 90 prosent, og det er tydelig at de tiltakene som ble iverksatt der i november nå begynner å gi positiv effekt, sier Jørgenstuen.

Han sier at hovedutfordringen nå er Drammenbanen hvor sviktende infrastruktur og stor togtetthet medfører sviktende punktlighet. Dette går i hovedsak utover togene i pendeldrift Kongsberg – Eidsvoll og Vestfoldbanen – Dovrebanen.

— JBV, NSB og Flytoget har dannet en arbeidsgruppe som skal utrede ulike tiltak som forhåpentligvis vil bedre punktligheten utover våren. I tillegg jobber NSB med ulike tiltak for å se på ulike alternativer for å bedre punktligheten på Kongsberg – Eidsvolltogene, sier Jørgenstuen.

Ny rutemodell på Vestfoldbanen forventes å gi positiv effekt for punktligheten her fra juni i år.

80

➥ ➥

70

60

NSB REGIONTOG Dovrebanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen Bergensbanen Sørlandsbanen NSB REGIONTOG NATT Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Stavanger NSB REGIONTOG ØSTLANDET Oslo-Halden Oslo-Skien Oslo-Lillehammer Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll Oslo-Gjøvik NSB LOKALTOG Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Stavanger Bergen-Arna Bergen-Voss Trondheim

= Tendens siden forrige måling

Xpressgods overtar for Ekspressgods En gruppe bestående av tidligere aktører i Ekspressgods AS har fra 1. januar 2004 startet opp et nytt transportselskap og skal drive deler av de gamle produktene videre under navnet Xpressgods AS. Det vil bli ekspedisjonssteder i flere byer og tettsteder i Norge, og disse vil også være lokalisert på NSBs stasjoner. Det endelige nettverk av ekspedisjonssteder er ennå ikke fastsatt. I Oslo vil selskapet holde til på Tomtekaia 21 (tidligere Ekspressgods AS).

Hovedproduktene vil være: «På-dagen-transporter», hvor det i stor utstrekning vil bli benyttet NSBs regiontog i Østlandsområdet, og NSBs regiontog i resten av Sør-Norge. Fra Oslo vil det være over 70 avganger hver dag.

«Over natten» som vil være et produkt tilsvarende andre

aktørers tilbud, men hvor det tilbys betydelig senere innlevering av gods.

Andre produkter under utvikling: «Standard», transporter hvor gunstig pris foretrekkes fremfor hurtig fremføring.

«Skreddersøm», et produkt som skreddersyr løsninger for den enkelte kunde med kombinasjoner av de andre produktene i systemet.

«Bagasje», et spesialprodukt primært for reiselivsbransjen og privatpersoner, som blant annet inneholder bagasjehåndtering.

«Spesialgods» gods som ved sin beskaffenhet ikke til enhver tid er tilpasset konvensjonelle transporter i standardløsninger, eksempelvis noen typer ADR gods.

Det nye selskapet og dets eiere har god kjennskap til produktene, systemene og markedet for øvrig. Alle eierne har lang fartstid som transportører for NSB Ekspressgods, både med innhenting, fremføring og distribusjon. Transportene utføres primært med jernbane og bil avhengig av løsning og kundekrav.

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

19

28.01.2004, 11:44

19

Øver på det uønskede Dersom det skulle oppstå en krise eller katastrofe skal NSB være godt forberedt. I disse dager øves det på flere nivåer etter å ha tatt i bruk nytt verktøy for krisehåndtering.

Her får Kari Gudbjørgsud innføring i det nye verktøyet. Hun jobber til daglig på Kundesenteret i Lillehammer og er plukket ut til å delta på callsenteret hvis det skulle oppstå en krise eller katastrofe. Her er det viktig å vite hva man skal svare når redde potensielle pårørende ringer inn.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Til Rallarveien som vanlig NSB tilbyr sykkelfrakt på Rallarveien til sommeren som før om årene. Tall fra 2003 viser at de aller fleste tar med seg syklene til Haugastøl eller Finse. Færre og færre sender sykkelen separat.

Som kjent er Ekspressgods avviklet fra årsskiftet, og NSB har fått henvendelser om hvordan vi skal sørge for frakt av sykler på Rallarveien til sommeren.

Det er endringer i forbindelse med måten folk reiser på. Du kan enten kjøpe en billett til deg selv og sykkelen og reise sammen, eller du kan sende sykkelen separat.

— Vi skal beholde sykkeltoget som før. For to år siden bygde vi om en bistrovogn med plass til 150 sykler. Denne ble brukt i Type 7 materiellet både i 2002 og 2003, forteller John Ove Svensli i planavdelingen.

Tall fra fjoråret viser en markert nedgang i antall passasjerer som sender syklene sine separat.

— Fjoråret er et av de beste vi har hatt på Rallarveien når det gjelder avvikling av trafikken. Totalt er det i LISA registrert ca.

14 000 kunder med sykkel på Bergensbanen i sommerhalvåret.

Justert for kunder som kjøper billetter på toget, regner jeg med ca 15 000 rallarsyklister i 2003, sier Svensli.

Tilbud til alle

Bemanning på Finse

Tagger dømt

Et spleiselag sikrer videre drift på Finse i år. Flere aktører har bidratt, og alle er interessert i å gjøre en jobb for Finse.

Petter Helgesen i salg har jobbet med å finne en løsning for Finse.

— Ved at flere har meldt sin interesse, har vi klart å finne penger til å finansiere et av årsverkene som NSB har. Dette gjelder for 2004 og er således ikke noen permanent løsning for at Finse er sikret drift for all fremtid, slik media har fremstilt, forteller Helgesen.

En tagger ble tatt i Drammen i fjor høst. Det ble rettssak med mange fornærmede. Det ble levert inn krav mot mannen på ca 100 000 kroner.

Retten fant at underlaget for kravene i de fleste tilfeller var for dårlig belagt. Av de 100 000 kroner var det bare ca 30 000 kroner som hadde godt nok underlag, resten ble han ikke dømt til å betale. NSB hadde belagt sine krav på en skikkelig måte, og fikk beste karakter og vi fikk våre krav 100 prosent igjennom.

Kravet er allerede innfridd.

20

6-vhj-jan04_ZG.p65

— For tre-fire år siden ble over halvparten av syklene sendt separat. I fjor var det knapt 15 prosent som benyttet seg av dette tilbudet. Dette viser at tilbudet vi gir der du reiser sammen med sykkelen er best, og etter en evaluering kjører vi samme opplegget som i fjor sier Svensli.

NSB vil beholde tilbudet for dem som fortsatt vil sende sykkelen.

— Vi skal finne en samarbeidspartner som skal gjøre den jobben Ekspressgods gjorde før, beroliger Svensli.

Når alle enkeltheter er på plass, vil det bli orientert om tilbudet gjennom nsb.no og på nettsiden til Syklistenes Landsforening. Dessuten oppdateres all informasjon internt via stasjonssalg. Svensli er fornøyd med fjorårssesongen.

— Bare èn reklamasjon vitner om at alle gjorde jobben skikkelig, sier Svensli.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 1 januar 2004

20

28.01.2004, 11:44

Foto: Rune Fossum

CargoNet med ny kurs

■ CargoNet fremstår som en ny bedrift fra 1. januar 2004 ■ Nærmere 1 000 ansatte, derav 180 i Sverige ■ 93 prosent punktlighet i gjennomsnitt i 2003 ■ 10 prosent volumvekst innen kombitransporter ■ Økte fra 320 000 til 352 000 løft på Alnabru i 2003 ■ Rail Combi leverer plussresultater i Sverige ■ Felles salg og markedsføring i Norge og Sverige ■ CargoNet har 13 terminaler i Norge og 16 terminaler i Sverige ■ Systemtog som egen, selvstendig enhet ■ Vognlast ble lagt ned fra 15. desember

— 2003 ble et år utenom det vanlige. Vi var forberedt på endringer, og at krigen i Irak, renteendringer og sterk krone ville få negative innvirkninger. Vi så en nedgang i volumene, og fryktet det verste. Våre spådommer slo til, og vi fikk tre-fire måneder i begynnelsen av året med negativ utvikling. Men det stoppet i april, og resten av året leverte vi som budsjett. Men totalt sett kom vi ut bak budsjett.

Det er administrerende direktør Kjell Frøyslid som oppsummerer fjoråret slik. Han tilføyer at året startet ekstra dårlig da CargoNet mistet Fundia i Mo i Rana som stor vognlastkunde.

— Men endringene kom i april, og vi har tatt markedsandeler innen kombinerte transporter, fordi veksten innen transportnæringen ikke er så stor som vår vekst innen kombitransporter.

Vi skrev jernbanehistorie 15. desember i 2003 da vi la ned vognlast. Ingen statlige jernbaneselskaper har gjort dette. Vi har brukt mye tid på og få kundene til å gå over til kombitransporter. Det er en omstridt, men riktig beslutning. Vi beklager at dette har medført tap av flere arbeidsplasser, sier Frøyslid.

Fortsetter neste side Vingehjulet Vingehjuletnrnr11januar januar2004 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

21

28.01.2004, 11:45

21 21

CargoNet m CargoNet endrer seg. Det er ikke det samme NSB Gods som forlot moren for to år siden som i dag fremstår som et rendyrket selskap for frakt innen kombinerte transporter. Vognlast er borte, men systemtog består. Integrering med RailCombi i Sverige øker med felles salg og markedsføring i begge land.

CargoNet har skilt ut systemtog til å bli en egen organisasjon på Kongsvinger med Roger Pellerud som leder. Her er trafikkgrunnlaget fra Kongsvinger og nordover langs Rørosbanen. Vi skal levere et antall fulle tog hver uke. Kundene vi har, skal få god service og kunne stole på våre leveranser der vi er fleksible med ekstratog når det trenges. Vi har etablert en enkel organisasjon og har opprettet et eget «styre» for enheten.

God i Sverige RailCombi hadde et godt resultat i 2003, og leverte bedre enn budsjettert, etter et svakt år i 2002.

— Denne utvikingen liker vi godt, og den viser at det er gjort en meget godt jobb for å rette opp den negative utviklingen vi så i 2002. Volumene øker og kostnadene er kuttet. Dermed ser vi et bedre sluttresultatet enn vi ventet.

Meget godt jobbet i Sverige, sier Frøyslid.

Mer integrering CargoNet og Rail Combi skal jobbe tettere sammen. Det skal blant annet være enhetlige systemer innen it og fakturering.

Knut Brunstad blir ansvarlig for salg og marked både i RailCombi og CargoNet. — Vi ønsker at våre internasjonale kunder, for eksempel det multinasjonale DHL, bare skal ha ett selskap å forholde seg til i Norden. Dette forenkler systemene for de store kundene, som nettopp DHL. 22 22

6-vhj-jan04_ZG.p65

Rekord i punktlighet For CargoNet har 2003 stått i kvalitetens tegn. Det har vært jobbet steinhardt med punktlighet, med å få ut fakturaene riktig og til rett tid, med å redusere skader på gods, og avvikshåndtering.

CargoNet hadde 100 prosent punktlighet på Raumabanen i november, 99 prosent på Dovrebanen og 98 prosent på Nordlandsbanen. For året som helhet samlet frem til november var punktligheten 93 prosent i CargoNet. — Dette er gledelig, fordi vi året før nærmest ble hudflettet av kundene på Nordlandsbanen som syntes vi ikke levert godt nok. Vi har fått nye lokomotiver og hele organisasjonen jobber bedre, sier Frøyslid.

— Det er ekstra gledelig når kundene fra Tollpost, Linjegods og Norcargo står frem og spør hva vi har gjort for å bli bedre.

Det er hardt arbeid som ligger bak, understreker Frøyslid.

Vi kjenner alle de store kundene. Når de skryter av oss er det bra. De snakker seg imellom, og er raske til kommentere vårt omdømme. Derfor må vi stå på for å levere like godt hele tiden, sier Frøyslid.

Positiv vri for 2004 — For inneværende år er jeg mer positiv innstilt enn på samme tid i fjor. Klarer vi å levere som vi gjør nå, og øker våre volumer, er vi på rett vei. Videre tror jeg vi langt på vei skal kunne klare å fylle opp det volumet som blir borte gjennom nedleggelsen av vognlast.

Vingehjulet Vingehjuletnr nr11 januar januar2004 2004

22

28.01.2004, 11:45

et med ny kurs Foto: Rune Fossum

Tettere samarbeid over landegrensene. Leder av Rail Combi, Tore Johansson, flankeres av salgs- og markedsansvarlig for Sverige og Norge Knut Brunstad (t.v.) og Kjell Frøyslid i CargoNet. Vi selger materiell, både vogner og lokomotiver. Sidespor legges ned, og folk slutter. Men samtidig overføres to vognlasttog til kombitog. Vi tenker offensivt, og på Nordlandsbanen og Sørlandsbanen ønsker vi å opprettholde et tog per dag som før.

Vi håper å fylle disse togene med containervogner i stedet for vonglastvogner, sier Frøyslid.

Oslo til Göteborg og til Jönköping hver dag begge retninger.

— Vi kjører også til Stockholm, foruten Are to ganger hver virkedag. Trafikken over grensene øker. Vi ser at avgiftssystemet på bil i Tyskland ikke er kommet i gang fordi systemet ikke fungerer rent teknisk. Når det er på plass vil det få konsekvenser i form av økt transport på jernbane, spår Frøyslid.

Veltrimmet organisasjon

Konkurranse

Utfordringene i 2004 blir å fylle de faste togene til de forskjellige destinasjoner i Norge og Sverige. Togene går til fast tid, og vi skal selge kapasitet.

— Vår viktigste fordel skal være god kvalitet og kunnskaper om alle typer gods. Vi skal kunne sørge for at frukt fra Spania er på torget i Tromsø til rett tid, på timen.

Vi vil jobbe på en annen måte enn før, og øke kompetanse om logistikk og hvordan bedrifter tenker om hvordan de skal sende sine varer fra A til B. Vi skal ha kunnskaper om å sette sammen varestrømmer i to retninger slik at ingen container kjøres tom. Vi blir mer internasjonal, og møter økt konkurranse ute. Varen skal fra A til B på kortest mulig tid.

Vi ønsker selvsagt å videreutvikle forbindelsen for frakt av fisk fra for eksempel Mo i Rana til Italia. Vi må klare å etablere de gode forbindelser over Øresundsbroen, slik at vi kan sende et tog til Tyskland uten skiftinger underveis, sier Frøyslid.

Lastebilen vil fortsatt være den store konkurrenten for CargoNet. — Green Cargo har tatt over noe av vognlasten vi la ned.

Dette betyr ikke mye konkurransemessig. Det er bilen vi må slå.

Vi har fått en konkurrent i Narvik som har kjøpt EL 13 lok og et tyvetalls vognlastvogner fra oss. Ofotbanen AS vil sannsynligvis satse på enkeltkunder på Nordkalotten. For oss er det neppe noe annet enn en positiv utvikling for gods på jernbane.

Billig arbeidskraft Men tilbake til vår viktigste konkurrent. Vi ser at lastebiler fra Estland og Latvia kommer inn i Norge. Ta en tur på E18 sørover en søndag ettermiddag/kveld. Det svermer av biler som skal levere innen mandag morgen. Dette er leveranser som kommer fra Europa. Kostnadene er meget lave på grunn av lønninger som er under 20 prosent av det vi har i Norge. Disse er også konkurrenter for norske lastebiler. Her vil mange merke forandringer, tror Frøyslid.

Mer internasjonalt CargoNet kjører Malmö-Trelleborg hver dag. Det er også tog fra

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr nr 1 1 januar Vingehjulet januar 2004 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

23

28.01.2004, 11:46

23 23

Det er i år vi er 150 år

Jernbanen i Norge fyller 150 år i år. Ut over året vil det være en rekke markeringer rundt om i landet. Hovedmarkeringen finner sted 1. september på Eidsvoll. Lørdag 4. september blir det markering for de ansatte i Oslo Spektrum. Det skal lages frimerker og en 20 kronersmynt.

Pensjonert jernbanemann Yngve Pedersen er sekretær for hovedkomiteen for jubileet. Han gleder seg til at vi kommer skikkelig i gang med markeringen av jubileet.

— Posten Norge skal lage fire nye frimerker med jernbanemotiv. Motivene blir en historisk gjennomgang av jernbanens utvikling i Norge. Frimerkene kommer i juni.

Norges Bank har besluttet å produsere en ordinær 20 kroners mynt med jernbanemotiv.

Jernbanens historie Jernbanens 150-årige historie nærmer seg fullføring. Bind 1 (1854-1940) er nå ferdig fra forfatterens side og oversendt forlaget. Bind 2 (1940-2004) nærmer seg fullførelse i disse dager.

Utgivelsen av de to historiske verk er planlagt å skje i god tid før selve jubileet 1.september.

Det er nå 50 år siden denne jubileumsplakaten ble laget til 100 års jubileet for jernbanen i Norge.

Store arrangementer Planleggingen av arrangementene 1. september og 4. september 2004 er i god gjenge og utføres av det engasjerte firmaet Trond&Trond i samarbeid med hovedkomiteen.

Det arbeides videre med et konsept for kveldsarrangement på Eidsvoll, fordi dette arrangementteknisk og effektmessig synes å gi den beste løsning. Eidsvoll kommune er orientert, og kommunen er innstilt på å bidra til at arrangementet skal få den nødvendige forankring i lokalmiljøet.

Fritidsrådet

Mange av bedriftenes ansatte er engasjert i fritidsforeninger av ulike slag. Alle disse Den nye jubileumslogoen foreningene er medlemmer av Fritidsrådet for 150 års jubileet som utgjør en paraplyorganisasjon. Hovedkomiteen har mottatt liste over alle arrangemenRullende materiell til jubileumstog ter i 2004 som Fritidsrådets medlemmer gjennomfører.

Norsk Jernbanemuseum har ansvaret for lokomotivet Caroline Det er et ønske fra Fritidsrådet og en forutsetning at og Karettoget fra 1860-årene. Nødvendige reparasjoner og jernbanens 150-årsjubileum skal markeres ved alle disse arrangeoppussing av damplokomotiv og Di3-lok samt gamle trevogner menter. (av teak) skjer i samarbeid med Jernbanemuseet, Norsk — Jernbanepensjonistenes landsmøte går av stabelen 14. – Jernbaneklubb (NJK) og General Motorsgruppen (GM-gruppen).

16. juni på Storefjell. Dette arrangementet skal være i jubileets — En del arbeider skjer i regi av medlemmer fra de nevnte tegn, sier Pedersen. samarbeidspartnere, mens en del større arbeider er bestilt og Alt i alt er det en rekke ting som skjer ut over året. skal utføres i Mantenas verksteder til ordinære priser, forteller Tekst: Lasse Storheil Pedersen.

Foto: JBV-arkiv 24

6-vhj-jan04_ZG.p65

Vingehjulet nr 1 januar 2004

24

28.01.2004, 11:46

Ansattes røst Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

Kundene kommer tilbake Vi på Nordlandsbanen er så heldige at vi har et meget engasjert personale som er glad i jobben sin. Det gjør det mye enklere å levere et godt produkt til kundene og det blir enklere å være leder.

Når vi kan se tilbake på 2003 ser vi året med det beste punktlighetsmålingene noensinne.

Etter min mening hadde vi ikke klart det uten engasjerte medarbeidere som vil samhandling. Her har det vært vilje til å innrømme feil og til å ta tak i dem og rette på det. I samhandling med Jernbaneverket, har dette vært mulig.

Derfor er det min oppfatning at pila nå peker den rette veien.

Det blir enklere å være kunde og det er lettere å få billetter, og det viser resultat. På regiontoget mellom Mosjøen og Bodø har belegget økt med 40 prosent.

Jeg er ikke i tvil om at type 93 er et meget godt egnet tog til mellomlange strekninger. Men ved høytider er behovet et annet. Da kommer kundene med ski, barnevogner, julegaver og masse som det er begrenset plass til i type 93. Da trenger vi lokomotiv og vogner.

Det største problemet nå, er at for få tog er tilgjengelige for trafikk. Det er for liten vedlikeholdskapasitet når det topper seg og for kort tid til å reparere. I tillegg kan det være mangel på reservedeler som hindrer toget å gå når det skal. I øyeblikket må vi kjøre lokomotiv og vogner mellom Trondheim og Mo for å frigjøre kapasitet. Åge Garnvik, lokomotivførerleder i Bodø

Togkontrollører hedret – Det er en stor ære å få en slik utmerkelse i godt selskap av kolleger som også er venner. Jeg føler meg dypt beæret, sa togkontrollør Martin Andersen.

– Dette var en stor overraskelse og ære. Jeg er nesten litt skjelven og rørt over denne flotte utmerkelsen, sa pensjonert togkontrollør, Reidar Støen, de ble begge tildelt «Medaljen for lang og tro tjeneste».

1938, derfor var dette ekstra hyggelig, Andersen har vært ansatt i NSB i 43 år forteller Andersen. og er i dag togkontrollør. 60-åringen som nå er bosatt i Skoger er opprinnelig Jernbaneblod Drammenser, og det var på Drammen Reidar Støen hadde arbeidet i NSB i nesten stasjon han begynte som bud i 1960. I 42 år, da han i 2001 ble pensjonist. Vestfol1963 begynte han som konduktørdingen startet i NSB som stasjonsbetjent aspirant og har siden den gang har ved Laue stasjon i 1960. Da hadde Støen Martin Andersen jobbet ute i togene. gått «på gress» og ventet på at inntaks– Det har skjedd store endringer stoppen i NSB siden jeg startet, skulle opphøre. ikke minst med – Jeg var materiellet. Jeg ferdig med har vært med på realskolen i 1957, å kjøre med og med dampdrevne «Jernbaneblod» i lokomotiver. I årene hadde jeg starten var det ikke tanke for også trevogner, annet yrkesvalg. så det har mildt Da NSB igjen tok sagt skjedd mye inn konduktørpå de 43 årene, Martin Andersen (th) og Reidar Støen fikk aspiranter kom jeg forteller Martin tildelt «Medaljen for lang og tro tjeneste». inn, og ble Andersen. Han er konduktør etter Jernbaneskolen i 1964, spesielt glad for å bli tildelt «Medaljen for forteller Reidar Støen. Ti år etter ble han lang og tro tjeneste», fordi det nærmest overkonduktør, og i 1996 ble han togligger i slekta. kontrollør.

– Min farfar var steinhogger i Nedre Eiker og ble tildelt denne utmerkelsen i

Sønner følger sporene

Medaljens historie Medaljen for lang og tro tjeneste ble delt ut for første gang 3. desember 1888.

Medaljen for lang og tro tjeneste er kanskje det Det Kgl. Selskap for Norges Vel er mest kjent for. Den ble delt ut for første gang 3. desember 1888. Ni personer fikk den. Lengst tjenestetid hadde Anne Kristine Knudsdatter, Klækken på Ringerike. Hun hadde vært i tjeneste hos samme arbeidsgiver i 46 år.

I begynnelsen var det arbeidstakere i jordbruk og privat husholdning som fikk Medaljen. Etter hvert kom arbeidstakere i industri, handel og håndverk med. Fra 1999 fikk arbeidstakere i offentlig virksomhet anledning til å motta denne hedersbevisningen.

Kilde: www.norgesvel.no

Farsslekten til Støen kommer fra Hamar, og der er det jernbanekompetanse i flere slektsledd.

– Jeg er 4. generasjon som har hatt NSB som arbeidsgiver og ingen har hatt samme type stilling, sier Støen. Selv om Reidar Støen nå er pensjonist er familien fortsatt representert i NSB, Støens to sønner er lokførere.

– Vi hadde mange tøffe tak som konduktører, men jeg sitter igjen med mange gode minner og gode venner fra tiden i NSB, sier pensjonisten som nå kan bære Medaljen for lang og tro tjeneste.

Leder for kontrollørene i NSB, Jarle Johansen, er ikke i tvil om at lang og tro tjeneste må verdsettes høyt.

– Vi er ofte ikke flinke nok til å vedsette medarbeiderne, men dette er et forsøk på å vise hvor viktig kompetanse som er bygget opp over lang tid er, sier Johansen.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

25

28.01.2004, 11:46

25

Pris og stipend

Aktiviteter i Norges jernbane idrettsforbund

Jernbanemuseets Venner har opprettet en pris og en stipendordning for å inspirere til arbeid for å ta vare på norsk jernbanehistorie. Prisen og stipendet deles ut på Norsk Jernbanemuseums åpningsdag (i mai) hvert år. Prisen og stipendet er på kr. 10 000.- hver.

Vingehjulet har bedt lag og utvalg i jernbaneidrettsforbundet skrive om sin(e) aktivitet(er).

Først ut er Vinterutvalget som presenterer langrenn og rinkbandy.

Langrenn har tradisjonelt vært en stor idrett innenfor jernbaneidretten, til tross for at den har vist noe tilbakegang har fortsatt mange av våre lag dette på programmet. Dette vil si at lagenes medlemmer er med å arrangerer og deltar i lokale skikaruseller.

Flere av våre medlemmer gjør seg også bemerket i nasjonale og internasjonale turrenn.

Jernbanemesterskap i langrenn arrangeres hvert år i februar, og alternerer mellom forskjellige lag tilsluttet NJIF. Det konkurreres og kåres jernbanemestere i 15km klassisk for herrer og 5 km klassisk for kvinner.

Jernbanemesterskapene er også kvalifisering til NJM og USIC (nordiske og internasjonale- jernbanemesterskap) Dessuten inviteres familie og venner til å delta i gjeste/trimklasse det

Årsmøter

En del av den norske troppen i internasjonalt jernbanemesterskap på 4x10km stafett i Finland vinteren 2002. Fra venstre mot høyre: Per E. Myhre, Roy Kjærnet, Stein Grimstad, Arne Moholdt og Arnstein Aarset sammen med Jyrki Inkinen fra Finland. er også aktiviteter for barn. Ved siden av å bære preg av konkurranse er det også lagt vekt på det sosiale, blant annet bidrar NSB-klubben med aktiviteter og videofilming og andre overraskelser. Årets mesterskap vil være på Budor turisthytte 14. februar

Rinkbandy En lagidrett som foregår på ishockeybanen. Blant våre lage mest utbredt i østlandsområdet der de deltar i lokale serier. Jernbanemesterskap avvikles normalt i mars.

For opplysninger vedrørende jernbaneidrett: www.njif.org eller telefon 91659679

Kandidatene vurderes og innstilles av Norsk Jernbanemuseums ledelse. Styret i Jernbanemuseets Venner bestemmer hvem prisen/stipendet skal tildeles. Prisen/ stipendet kan deles av flere kandidater.

Pris og stipend kan ikke gis til ansatte ved Norsk Jernbanemuseum, medlemmer av Norsk Jernbanemuseums styre, eller medlemmer av Jernbanemuseets Venners styre.

Formålet med prisen er å inspirere til arbeid for å ta vare på norsk jernbanehistorie, ved formidling av jernbanehistorie, forskning eller bevaringsarbeid.

Aktiviteten må hovedsakelig ha foregått i løpet av de to siste årene. Prisen kan tildeles enkeltpersoner og organisasjoner.

Kandidater til prisen kan foreslås av medlemmer i Jernbanemuseets Venner.

Forslagstilleren må begrunne forslaget.

Stipendet skal være støtte til reise, opphold, tapt arbeidsfortjeneste eller lignende ved formidling, forskning, dokumentasjon og kompetanseheving innen norsk jernbanehistorie. Stipendet tildeles pågående eller planlagte arbeider.

Stipendet kan tildeles enkeltpersoner eller grupper.

Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hva man ønsker å benytte stipendet til. Søkerne må dokumentere tidligere arbeid, f.eks. bokutgivelser, artikler, rapporter, prosjekter, o.l.

Forslag til kandidater til prisen og søknader om stipend sendes til: Norsk Jernbanemuseum, Postboks 491, 2304 HAMAR. Merk konvolutten med «pris/stipend».

Forslaget/søknaden må være Norsk Jernbanemuseum i hende innen 31. mars i det året man søker for.

Jernbanemuseets Venner

Årsmøte, 12.00, 13. mars 04 i Jernbanesamfundet, Hamar.

Dagsorden: 1.Godkjenning innkalling og dagsorden Innkalling til Styremøte / Årsmøte tirsdag 24. februar 2.Valg av dirigent og referent 2004. Møtested- og tid: Hos Per Johan Krogstie, 3.Behandling av årsberetning og regnskap, Karudvei 1, Løten, kl.11.30. Tog fra Oslo kl.8,37 - til Løten herunder spørsmålet om ansvarsfritakelse kl. 10,29, med bytte i Hamar. Henting på Løten stasjon. for styret. Revisors beretning leses opp på Dagsorden iflg. vedtektene. Vel møtt! Servering.. årsmøtet.

Rolf Bergh (leder) tlf. 69146428 4 Budsjett og bevilgninger for 2004.

Norsk Jernbane Esperanto Forbund

26

6-vhj-jan04_ZG.p65

Vingehjulet nr 1 januar 2004

26

28.01.2004, 11:46

5.Fastsettelse av neste års kontingent 6 Innkomne forslag (Punktet utgår, ingen forslag mottatt innen fristutløp.)

7 Valg iht. vedtektenes §§ 4 og 5.

Styrets årsberetning og regnskap vil bli tilsendt ved henvendelse til Norsk Jernbanemuseum etter 1. mars 2004, fortrinnsvis per epost. Øvrige sakspapirer vil bli utdelt på årsmøtet.

For styret Kjartan Kvernsveen

Stillinger

Søtsak på Bergensbanen En sjokolade, innpakket i et papir med motiv fra Bergensbanen var jule- og nyttårshilsen fra The society of international railways. Mange tusen mennesker verden over fikk denne hilsenen.

Wenche Berger i internasjonalt salg er meget glad for at Bergensbanen er kommet på verdens lepper og inn i munnen, bokstavelig talt — Jernbaneinteresserte over hele verden er med i denne organisasjonen, og det er god reklame både for oss i NSB og Norge at der er vi som er hovedattraksjonen på organisasjonens nyttårshilsen, sier Berger.

En kort repetisjon: For tre-fire år siden ble Bergensbanen kåret som en av de 20 mest attraktive jernbanestrekninger i hele verden av nettopp denne organisasjonen.

NSB DRIFT NSB Drift - 01/04. Trafikkplanlegger. Oslo (DROPS) 1 stilling. St.kode Konsulent 2.

Snarlig tiltredelse. Lønn etter avtale.

Utlysning: 06.01.2004.

Søknadsfrist: 06.02.2004 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

I juli i år vil en gruppe av organisasjonens medlemmer komme til Norge og delta på en ukes rundtur der selvsagt Bergensbanen (men også Raumabanen) blir besøkt. Da har ledelsen i organisasjonen bedt om at NSB stiller opp og forteller om selskapet generelt og Bergensbanen spesielt.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Kutt røyken og beveg deg litt Konsernoverlege Ørn Terje Foss (bildet) er godt fornøyd med at manges nyttårsforsett for 2004 var røykekutt. Han maner også til at røykekutterne tar seg en tur ut og beveger seg litt etter at røykpakken er kastet.

NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 05/04. Konduktører Utlysning: 08.01.2004 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

— Røykeslutt er ikke det eneste som skal til for å holde seg i god form. Du må jevnlig ta med deg kroppen på tur eller foreta annen treningsaktivitet, sier Foss.

— Hvis røykerne tror at abstinenser er det verste ved å slutte å røyke, prøv en treningsøkt, bedyrer konsernoverlegen. Ørn Terje Foss har selv vært avholdende fra røyk i 25 år, og feirer dette i februar.

— Du behøver ikke å trimme så mye. Selv har jeg erfaring fra at regelmessig trening 30-60 minutter 1-2 ganger i uka er bedre enn et par timer en gang i halvåret, sier Foss.

NJT Det innkalles til Årsmøte i Norsk Jernbanepersonalets Turistorganisasjon 24. mars 2004 kl. 16.00, NSB skolen, Tomtekaia, Oslo.

Dagsorden: Konstituering, Beretning. Regnskap.

Revisorenes beretning. Kontingentspørsmål. Forslag. Vedtektsendringer. Valg.

Avslutning Alle medlemmer ønskes hjertelig velkommen til Årsmøtet. Under møtet vil det bli

Hovedoppgaver: -Kunderettede tiltak som bl.a.: Organisering, tilrettelegging og koordinering av både planlagte og ikke planlagte driftsavvik. Iverksette tiltak ut fra dette (alternativ transport) samt informasjon.

-Fakturakontroll.

Kompetansekrav: -Godt kjennskap til driftsoperative oppgaver, samt erfaring fra tilsvarende arbeidsområder. -Gode kunnskaper om jernbanens togproduksjon. Kompetanse i bruk av datasystemer som er relevante innen område (PS wincom, MS office, Frontpage, Putin, QMS). Om ikke kompetanse innehas innen alle områder må dette raskt kunne læres.

Personlig egenskaper som vil bli tillagt vekt: Må kunne arbeide strukturert og ha evne til helhetstenkning spesielt rettet mot togproduksjon. -Må være beslutningsdyktig, resultatorientert og ha evne til å jobbe effektivt i pressede situasjoner. -Vi legger avgjørende vekt på god evne til å kommunisere, så vel skriftlig som muntlig, gode samarbeidsevner samt evne til å motivere andre mennesker. -Ha erfaring fra tilsvarende jobber.

Stillingen rapporterer til Seksjonsleder for enheten i DROPS. Kontaktperson: Kjetil Bragstad, tlf. 50808 / 911 36 230

en enkel servering. Vi tar sikte på å ha det litt sosialt etter møtet.

Forslag som ønskes behandlet på Årsmøtet må være styret i hende innen 29/2 2004. Forslagene sendes skriftlig til NJTs sekretariat, NSB skolen, Tomtekaia 0048 OSLO. Alle medlemme ønskes velkommen til Årsmøtet.

Styret.

ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst.

-Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873

Vingehjulet nr 1 januar 2004

6-vhj-jan04_ZG.p65

27

28.01.2004, 11:47

27

B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Status med tog

Hilde Marie Rustad Markedssjef for NSB lokaltog 31 år Bosatt på Bekkelaget Gift med Thomas

– NSB er utrolig spennende. Markedsmessig er det store utfordringer ved at vi skal beholde de som reiser daglig med oss, samtidig som nye kunder skal bli oppmerksomme på våre tilbud. Men det er utrolig store muligheter i NSB, sier Hilde Marie Rustad, markedssjef for NSB lokaltog.

Hilde Marie Rustad startet i NSB i mai 2002, men har lang erfaring fra markedsjobbing i store bedrifter.

– På mange måter er DnB lik NSB rent organisasjonsmessig. Det er et stort konsern, med mange kunder som har forventninger. I tillegg har begge selskapene gjennomgått store moderniseringsprosesser den senere tid, påpeker Rustad.

DnB har vært en av Hildes arbeidsgivere de siste årene. Hun er opptatt av å være med på hele spekteret av markedsføringsaktiviteter, ikke bare bruddstykker, slik hun arbeidet som konsulent. Derfor ville hun starte i et stort norsk konsern, derfor var NSB en naturlig arbeidsplass. Rustad understreker at det er en oppgave for alle i NSB å gjøre oss best mulig for kunden.

Tog er pop For Hilde Marie Rustad personlig har tog alltid vært en viktig del av kollektivtrafikken. Da hun var bosatt på Oppegård i Follo var hun togpendler.

– Jeg har vært så heldig å få jobbe i andre land og med kollegaer fra flere land. Da har jeg oppdaget at tog har en annen status enn her hjemme. I flere storbyer gir det status å bo utenfor byen og pendle med tog til arbeid, forteller Rustad, som nå i januar ble markedssjef for NSB lokaltog. Kanskje får hun oppleve en statusheving blant passasjerene på NSB lokaltog….

På fritiden spiller hunder en sentral rolle i livet. Golden retriver er rasen med stor R. I tillegg til å trene og konkurrere med egne hunder trener hun også andres hunder.

– Spor og søk, lydighet og aguility (hinderløp) er det jeg trener. I tillegg blir det skigåing og skitrekk med hundene nå om vinteren, sier Hilde Marie Rustad.

28 28

6-vhj-jan04_ZG.p65

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 nr januar 2004 2003 Vingehjulet 11 desember

28

28.01.2004, 11:47

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.