Vingehjulet 02 2000

Vingehjulet

Vingehjulet 31. januar 2000

Internblad for NSB Nr 2, 31. januar 2000

Innkalles til høring Den regjeringsoppnevnte undersøkelseskommisjonen innkaller en rekke ansatte både i NSB og Jernbaneverket til høring. – Det er viktig at NSB-

Tiden etterpå

ansatte som blir innkalt føler seg trygge på at de har ledelsens støtte når de stiller opp og gir den informasjon som kommisjonen ber om, sier Randi Flesland.

SIDE2

Mindre hjuldreiing I november 1997 ble 130 hjulganger behandlet for hjulslag, i november i fjor bare rundt 50, opplyser Kjell Pedersen ved hjuldreiebenken i Lodalen. Pedersen understreker viktigheten av at oppfølgingen på flensesmøreanleggene ikke må svikte.

SIDE3

Sikkerhet i NSB

– Systematisk sikkerhetstenking er bakgrunnen for dagens organisering av sikkerhetsarbeidet i NSB, sier konsernets trafikksikkerhetssjef Helge Holtebekk som forklarer forskjellen mellom erfaringsbasert og analytisk sikkerhetsarbeid.

SIDE14

Julekonkurransen

Lokførerne Harald Engen (t.v.) og Trygve Solbakken har lagt bak seg en tung uke med belastning på familien og konstant oppmerksomhet i dagspressen. - Ungene mine ringte. De lurte på om jeg hadde vært med i ulykken. Mange av vennene mine har også

Vingehjulet fikk inn nærmere 40 svar på julekonkurransen. Vinnerne vil få

ringt, sier Engen. – Oppfølgingen og støtten vi har fått har vært bra, sier Solbakken.

Foto: Svein Graadal

tilsendt en Signatur-penn. Vi gratulerer!

SIDE 18

Side8-13

1

Vingehjulet 31. januar 2000

Høringer etter Åsta-ulykken

NSB-medarbeidere innkalles Den statlig oppnevnte undersøkelseskommisjonen, som ble nedsatt etter ulykken på Åsta, har satt i gang en offentlig høring på Hamar. Høringen vil vare til over midten av februar.

E

n rekke ansatte både i NSB og Jernbaneverket er eller vil bli innkalt til høringen. Høringene er for det meste åpne, men kan gjennomføres bak lukkede dører når kommisjonen finner dette riktig.

Kommisjonens oppgave er å bringe på det rene de faktiske omstendigheter

Jernbaneverket omorganiserer Produksjonsavdelingene i regionene skilles nå ut og samles i en ny hovedenhet. Enheten, som ble opprettet fra 1. januar, heter inntil videre BaneProduksjon. Endelig form og innhold vil bestemmes i løpet av første halvår 2000. Åge Lien fungerer som arbeidende styreleder for den nye forretningsenheten BaneProduksjon. Han skal også fungere som produksjonsdirektør inntil ny direktør er ansatt.

Produksjonsdirektøren vil rapportere til jernbanedirektøren. De fire produksjonssjefene i de respektive regioner rapporterer til den nye direktøren. Åge Lien skal også være styreleder for de øvrige forretningsenhetene i Jernbaneverket med unntak av Baneservice. Lederne av forretningsenhetene og lederen av Norsk Jernbanemuseum har fått tittelen direktør.

Lederne for regionene har fått tittelen regiondirektør. Ved hovedkontoret er det nå fire avdelinger: bane- og trafikkavdeling, økonomiavdeling, organisasjonsavdeling, plan- og utredningsavdeling. Funksjonene som i dag ivaretas av myndighetsdelen ved hovedkontoret inngår i den nye bane- og trafikkavdelingen. Dagens informasjonsavdeling opprettholdes og skal være en ren stabsenhet tillagt Jernbanedirektøren. I tillegg opprettes en ny internasjonal avdeling som egen stabsenhet tillagt Jernbanedirektøren.

2

rundt ulykken og årsaken til den.

Kommisjonen kan også ta opp andre forhold i tilknytning til ulykken. Videre skal den fremme forslag om tiltak som bør treffes for å hindre nye ulykker av liknende art. Kommisjonens oppgave er altså ikke å vurdere straffe- eller erstatningsansvar. Hvorvidt det skal reises tiltale mot noen, avgjøres av påtalemyndigheten.

Kan be om råd De som blir innkalt som vitner har ikke plikt til å forklare seg. Kommisjonen kan da beslutte at vitnet skal avgi forklaring for en domstol. Innkalte har rett til å la seg bistå under forklaringen.

Visekonsernsjef Randi Flesland påpeker at ledelsen i NSB er opptatt av at mest mulig fakta kommer fram.

– Det er viktig at NSB-ansatte som blir innkalt føler seg trygge på at de har ledelsens støtte når de stiller opp og gir den informasjon som kommisjonen ber om. Den enkelte som blir innkalt kan gjerne be om assistanse eller rådgivning fra ledere eller andre i NSB. Vi har fått spørsmål fra enkelte om advokatbistand. Vårt råd er at dette ikke

skal brukes, ettersom kommisjonen ikke foretar «avhør» i strafferettslig forstand, sier Randi Flesland. Hun oppfordrer linjeledere til NSB-ansatte som blir innkalt til å være tilstede under avhørene.

Ta kontakt I forbindelse med undersøkelseskommisjonens arbeid er det NSBs egen ulykkeskommisjon som er bindeleddet mellom vår organisasjon og kommisjonen. Det vil alltid være en person fra NSBs ulykkeskommisjon tilstede i salen som referent. Det er forventet en del mediainteresse rundt de åpne høringene, og NSB vil alltid ha en informasjonsmedarbeider tilstede i salen som observatør. Skulle det føles nødvendig, er det bare å kontakte vedkommende.

Verneombud og forbundene vil være tilstede ved avhørene.

NSB-ansatte som måtte bli innkalt og har spørsmål kan ringe de telefonnumre som er oppgitt i innkallingen eller gjerne ta kontakt med NSBadvokatene Finn Eilertsen på tlf. 51241 eller Ole Smedsrud, tlf. 53847.

NITA KAPOOR

Slukket brannen selv Medarbeiderne i toget, som nylig var utsatt for brann på Moi, hadde nettopp gjennomgått beredskapskurs.

Togets lokfører og konduktør fikk slukket brannen med togets brannslukningsapparat og hadde kontroll på situasjonen da politi og brannvesen kom til.

- Nå kjører vi kurs på en ny måte kurs og legger stor vekt på praktiske øvelser, sier Finn Asle Christiansen ved Trafikksikkerhetskontoret.

- Tidligere var det stort sett bare et enkelt førstehjelpskurs og test av brannslukker. 20-timers-kurset vi kjører

nå, omfatter interne rutiner, førstehjelp, akutte sykdommer, brannteori og brannslokking. Dessuten legges det stor vekt på evakuering og skadestedsledelse. På aksjonslister er det definert hva hver enkelt skal gjøre når uhell oppstår.

- Kursene omfatter både lokførere, konduktører og serveringspersonale fra Togservice. Vi er godt i gang med kursene over hele landet og starter i Nord i disse dager, sier Christiansen.

- Personalet i toget håndterte uhellet på Moi på en flott måte, sier sikkerhetssjef Svein Ivar Johannesen. -Det ble håndtert helt etter læreboka. Nå ser vi at det som blir gjennomgått på beredskapskursene fungerer.

SVEIN GRAADAL

Vingehjulet 31. januar 2000

Kraftig reduksjon i antall hjulslag Det er en vesentlig nedgang i antall hjuldreiinger de to siste årene.

Mye av årsaken er bedre kontroll med flenseslitasjen og modifiseringen av glidevern.

Færre hjul å dreie

Merket for god design til NSB NSB har mottatt Norsk Designråds merke for god design. Konsernet har fått denne prisen for eksisterende Designhåndbok og designprogram.

– Vi er opptatt av at vår grafiske profil skal ha særpreg og at den skal fungere. Derfor er det hyggelig at en tungt sammensatt jury i Norsk Designråd har kommet til at vi fyller kriteriene for god grafisk design, sier designsjef i NSB Iacob Heiberg.

Norsk Designråd (ND) som deler ut merket for god design og er støttet av Industridepartmentet har som formål å fremme norske produkter gjennom god design.

Det var i år 144 bedrifter som søkte om å få merket for god design. 52 kom gjennom nåløyet denne gang.

– NSB har tatt hjem mange priser for god design internasjonalt, men det er første gang vi får en nasjonal pris for designen vår. Datterselskapet NSB Gardermobanen fikk dette merket i fjor for sin grafiske profil, sier Heiberg.

Det deles ut merke for god design i klassene industridesign, møbeldesign og grafisk design.

LASSE STORHEIL

Hjelp å få

Det dreies vesentlig færre hjul nå enn for to år siden.

P

roduksjonsleder i dreiebenken i Lodalen Kjell Pedersen, antyder at nedgangen på antall hjulslag kan skyldes El18-lokenes elektriske bremsesystem og kjøreteknikk, samt modifiseringen av glidevernet ellers på materiellet.

– I november 1997 hadde vi inne 130 hjulganger til behandling for hjulslag, i november i år hadde vi rundt 50, sier Kjell Pedersen.

Når det gjelder andre årsaker til dreiing, som for eksempel tynne flenser, er det også oppnådd kontroll. Her fremhever Pedersen montering av flensesmøring på 69settene som en viktig årsak.

– Skinnegangen i det sentrale østlandsområdet er mye bedre smurt nå enn tidligere, sier han.

Bedre oppfølging på vedlikeholdet av flensesmøreanleggene på lokene og bytte av fettype er også en årsak til kontrollen.

Det nye fettet er dessuten biologisk nedbrytbart, og mindre brannfarlig.

– Så Hjul98-prosjektet har båret frukter?

– Ja, helt klart. I de to siste årene har vi hatt en helt ny hverdag. Vi har endret meldegrensene for dreiing til to millimeter før kjøreforbud. På den måten blir det lettere å planlegge. Nå kan vi dreie i driftspausene.

– Er det fortsatt behov for smørevogn?

– Den går når det andre svikter.

Arendalsbanen har besøk av den med jevne mellomrom.

Av beredskapsmessige hensyn skal det fortsatt arbeides skift i dreiebenken.

Pedersen ser ingen grunn til at kontrollen med dreiingen skal glippe, men han understreker viktigheten av at oppfølgingen på flensesmøreanleggene ikke må svikte.

Medarbeidere som blir utsatt for vold, trusler eller ulykker kan ringe et eget telefonnummer hvis de trenger en å prate med om det de har opplevd.

For de medarbeiderne som blir utsatt for vold eller andre ubehageligheter står Bedriftshelsetjenesten til tjeneste 24 timer i døgnet.

– Vi har beredskapsvakt kontinuerlig, og medarbeidere som ønsker å prate med oss om det de har vært utsatt for, må bare ta kontakt, sier bedriftssykepleier Gretha Tønnessen på Oslo S. Bedriftshelsetjenesten har opprettet et eget telefonnummer utenom kontortid for folk som trenger noen å snakke med. Nummeret er 916 53746. Personalet fra alle deler av landet kan ringe, Bedriftshelsetjenesten koordinerer videre.

– Det går an å melde fra gjennom verneombud eller leder også, sier Tønnessen.

Som med andre «nødnummere» er det viktig at ikke ordningen blir misbrukt.

– Vi har oppfølgingsprosedyrer på medarbeidere som blir utsatt for ubehageligheter, og de blir tatt veldig godt vare på, sier hun. – Det er viktig å komme raskt ut på jobb igjen etter at medarbeideren har snakket ut om opplevelsen. Det kan mange ganger føles trygt å ha med seg en. Noen ganger kan det også være lurt å bli sykemeldt en dag eller to. Vi tar kontakt etter et par dager, så etter to uker, tre måneder og enda flere ganger hvis det er behov.

DAG-ARNE JOHANSEN

DAG-ARNE JOHANSEN

3

Vingehjulet 31. januar 2000

Brannruinene ligger der fortsatt Lite har skjedd på Tomtekaia i Oslo etter brannen i sommer. Ruinene står der fortsatt som vaklende spøkelser. – Vi har søkt om rivingstillatelse, men det er lang saksbehandlingstid i Oslo kommune, sier eiendomssjef Lars Grøstad.

Venter på riving

A

llerede 14. juli sendte NSB Eiendom søknad til Oslo kommune om rivingstillatelse på brannruinene. 18. oktober kom det svar fra Plan og bygningsetaten der det opplyses om en behandlingstid på 22 uker fra mottatt søknad. Og søknaden kom Plan og bygningsetaten i hende 25. august.

– Vi har protestert på behandlingstiden, og mener det er uforsvarlig at ruinene står som de gjør, sier Lars Grøstad.

NSB Eiendom mener det er uforsvarlig å la brannruinene stå som de gjør, og har klaget på behandlingstiden for søknaden om rivetillatelse.

I høst ble det ryddet opp inne i selve ruinene. Alt utbrent inventar ble fjernet.

– Hva skal skje med tomta etter at ruinene er revet?

– I samarbeid med Oslo kommune har NSB Eiendom startet arbeidet med utvikling av Bjørvika. Kulturdepartementet har satt i gang planarbeidet med Operaen, og vi må avvente hva som skal skje videre. Planene for Operaen vil

Alt for mye papir – Det er alt for mye papir i NSB; det bedrer verken sikkerheten eller samarbeidet at papirmengden er så stor, mener konsernsjef Osmund Ueland.

NSB har i alle år vært en regelstyrt bedrift, og gjennom historien har det vært utgitt mange ulike former for bestemmelser og retningslinjer. I dag er dette samlet i NSBs sentrale Styringssystem, som består av ni håndbøker.

Med omorganiseringen i sommer, har konsernsjefen på mange områder lagt ut mye av styringsansvaret til sine bedriftsledere.

– Jeg ønsker at de ansvarlige linjelederne skal oppnå eierskap til dokumentene, og jeg vil involvere meg og bruke tid sammen med dem for å få dette til, sier Ueland.

Den sentrale styringen skal konsentrere seg om de områdene der det er

4

viktig med en felles plattform. Ønsket omdømme, verdier, fokusområder, strategiske målområder med tilhørende regnskap og enkle retningslinjer for konsernstyring er eksempler på forhold Ueland mener det må være fellesskap om.

Hovedbudskapet skal gis ut i et hefte på tretti sider, og de faglige premissene som tidligere var beskrevet i de ni håndbøkene skrives om til kortfattede, omforente konsernprosedyrer som maksimalt skal romme én perm.

Et stort mål i seg selv er å redusere papirmengden i konsernet, og det legges derfor opp til at dokumentene gjøres tilgjengelig for alle, også elektronisk forteller Kvalitetssjef Henriette Dan Pedersen. Forskjellige hjelpemidler som vi alle trenger i hverdagen som oversikter, maler, skjemaer mm, legges til en felles verktøykasse.

Den slankede utgaven av styringssystemet vil være klar rett over sommeren.

ELDBJØRG LAMVIK

være førende for utviklingen av Bjørvika.

NSB Eiendom ønsker å bygge høyt og tett når den tid kommer.

– Vi vil utnytte arealene på best mulig måte, sier Grøstad.

Expressgods hadde akkurat flyttet inn i nyoppussede lokaler på Tomtekaia da det begynte å brenne. De måtte derfor flytte tilbake til sine gamle lokaler i Sweigaardsgate. Nå planlegges det nye lokaler for Expressgods.

– Vi ser på flere løsninger langs Sweigaardsgate. En løsning er også å bygge noe midlertidig på branntomta, men det er lite sannsynlig, sier Lars Grøstad.

Erstatningssaken er heller ikke avgjort. Det har oppstått en uenighet om grunnlaget for utmålinger av tapet.

DAG-ARNE JOHANSEN

Heder fra blinde Norges Blindeforbunds fylkeslag i Vestfold har gitt tilgjengelighetsprisen til Vestfoldbanen.

– Det er en fjær i hatten for oss, og det inspirerer oss til å yte enda bedre service, sier direktør i NSB Mellomdistanse Arne Wam. Styret i Blindeforbundet i Vestfold har i sin begrunnelse for prisen lagt vekt på den service og hjelpsomhet som NSB utviser mot blinde og svaksynte.

Prisen har tidligere år gått til Tønsberg kommune, postkontoret og hjelpemiddelsentralen.

Vingehjulet 31. januar 2000

Sjokoladetog til Mysen Sjokoladetog til Mysen er klar til avgang fra spor 18. Med denne litt spesielle meldingen over høyttaleren på Oslo S ble NSBs nydesignede lokaltogsett innviet en ukes tid før jul.

– Tjener fire millioner

B

akgrunnen er at NSB Kortdistanse har utstyrt tre lokaltogsett BM 69 med heldekkende reklame for Freia Melkesjokolade. Togene vil gå i området innenfor Kongsberg, Spikkestad, Jaren, Eidsvoll, Kongsvinger, Mysen og Moss fram til 2002.

– Hvorfor gjør dere dette, direktør i kortdistanse Øystein Svendsen?

– Vi trenger pengene. Reklamen vil gi oss en inntekt på fire millioner kroner i løpet av disse drøyt to årene. Pengene vil gå inn i vårt budsjett til driften og bli brukt til å pusse opp eldre 69 materiell.

– Hvorfor valget dere Freia?

– Freia Melkesjokolade er noe alle nordmenn har et forhold til, og de alle fleste er godt forhold skulle jeg tro. Og når vi først skulle dekorere noen togsett,

Noen minutter «på overtid» går 14.18-toget til Mysen med reklame for Et lite stykke Norge.

så vi at «sjokolade-dekoren » ikke ville virke skjemmende.

– Norsk Form har reagert negativt og vil skrive brev til NSB og Samfedselsdepartementet.

– Jeg har registrert det. Vi er av en helt annen oppfatning, og synes ikke at reklame på tre av i alt 95 motovognsett er noe å reagere så kraftig på. Når det er sagt, hadde vi gjerne sett at den økonomiske situasjonen hadde vært

langt bedre, så vi unngikk dette. Før beslutningen ble tatt, hadde vi flere grundige diskusjoner innad i NSB, sier Svendsen.

Ifølge reklamen har Melkesjokoladen siden 1906 bidratt til sinnets munterhet. Måtte sjokoladetogene også bidra til sinnets munterhet for titusenvis av NSB-kunder.

SVEIN GRAADAL

Enkeltrom med bad På nattoget kan du nå få enkeltrom med egen dusj og eget toalett.

Vingehjulet testet fasilitetene en natt mellom Bergen og Oslo.

Foruten på Bergensbanen finnes tilbudet på Dovre- og Nordlandsbanen, og fra ruteendringen over nyttår også på Sørlandsbanen.

Fire kupéer i sovevognen er innredet med eget bad med dusj, toalett og vaskeservant. De ti andre sovekupéene deler en dusj i vognenden. Nøkkelkortet til sovekupéen passer til dusjen, og sørger for at ingen kunder fra andre vogner opptar dusjen for dem som har betalt for den.

Det er en smakfullt innredet sovekupé Vingehjulets utsendte inntar på Bergen stasjon. Køya er innredet som sitteplass for to med bord mellom.

Fargene er lyse, med blått stoff på ryggstø og overkøye. Ved vinduet er det et lite klappsete. På veggen er det montert et garderobeskap.

Det er utrolig hva de svenske togbyggerne har fått plass til på et knøtt lite areal. Vakuumtoalett, vaskeservant og dusj. Sistnevte er utstyrt med forheng, så hele rommet ikke blir vått når noen dusjer. Nok varmt vann var det også.

Køya var god å ligge i og vognen hadde gode løpeegenskaper.

Belegget i sovevognene med dusj var for oktober på 82 prosent på Bergensbanen, mens tallet for Dovrebanen var 80 prosent. Best belegg er det i kupéene med dusj i vognenden, der Bergensbanens østgående nattog 606 hadde et belegg på 94 prosent for oktober.

SVEIN GRAADAL

Sovekupé med egen dusj og eget toalett kan absolutt anbefales.

5

Vingehjulet 31. januar 2000

Svarer på alle kundeklagene og …

- I Ros og Ris holder vi nå tidsfristen og svarer innen én uke, sier Kari Torvanger i Ros og Ris.

Holder tidsfristen

Nå er Kari Torvanger (f.h.), Heidi Solberg, Nathalie Kalvø og de andre på Ros og Ris à jour med kundeklagene.

D

e er nå kommet a jour med kundeklagene. Ros og Ris i Markedsstaben i NSB Service svarer nå på alle kundeklagene til Lang-, Mellom- og Kortdistanse pluss Persontrafikk Nord.

– Hva har dere gjort for å komme à jour?

– Vi har leid inn vikarer. Dessuten sitter vi nå samlet og har innarbeidet nye rutiner. Det er også kort vei til produktene, etter at alle tre kom hit til Prinsens gate.

I de fleste tilfellene svarer vi innen 24 timer på e-post. Greier vi av en eller annen grunn ikke å holde fristen, kontakter vi kunden og gir beskjed om

at det tar lengre tid.

NSBs styre skal orienteres om klagebehandlingen. - Det betyr jo at organisasjonen tar kunden på alvor, sier Kari Torvanger.

– Vi skal drive en seriøs, individuell og effektiv klagebehandling. På den måten kan vi snu mange misfornøyde kunder til fornøyde.

Det kundene klager mest på er togforsinkelser, informasjonskvalitet, feilopplysning og kundebehandling.

De tre siste skulle det ikke være så vanskelig å gjøre noe med hvis organisasjonen ønsker å ta tak i dem, sier Kari Torvanger.

SVEIN GRAADAL

Punktlighet til endestasjon til og med uke 3 60 70 80 90 Ekspress Nattog Regiontog Utlandstog Signatur IC Østfoldbanen I C Vestfoldbanen IC Lillehammer Gjøvikbanen regiontog Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

6

Rundvask etter røyking 1. januar i år ble vognene til NSB Mellomdistanse røykfrie. Etter mange års tjeneste har nå alle B5vogner som har gått som røykevogner fått en skikkelig rundvask.

Det er Mellomdistanses egen vedlikeholdsenhet i Skien som har gjort mesteparten av sjauen.

– De vognene som går på Gjøvikbanen er det Lodalen som har tatt seg av. Vi hadde to uker på oss, og klarte å vaske alle vognene innen fristen, sier fagansvarlig i Skien, Johan Haugan.

Ved å sette inn en reservevogn for den første vogna som ble tatt og la denne erstatte den neste og så videre, har setekapasiteten blitt opprettholdt.

– Vi har rundvasket tak, vegger, inventar og tekstiler, og brukt et spesielt kjemikalium som er effektivt mot nikotin. Det blir ikke noe lukt igjen, forteller Haugan.

Askebegrene er fjernet og hullene blendet.

DAG-ARNE JOHANSEN

Renere førerrom Etter at NSB Kortdistanse på Sundland tok over renholdet i førerrommene på BM69, har arbeidsmiljøet blitt bedre, mener lokførere som Vingehjulet har snakket med. For å holde standarden oppe, henstilles det fra lokførerenheten om at reglene for opphold i førerrommene etterleves av alt personale som er i kontakt med BM69.

– Det er viktig at det er rent og pent på arbeidsplassen, men i forhold til førerrommene i Sverige er det mye høyere standard her, sier lokfører Kikki Hermelin.

Hun har egentlig ikke reagert noe særlig på dårlig renhold i førerrommene, men savner i likhet med flere andre førere askebegrene.

– Vi har ingen planer om å montere askebegrene tilbake. Vårt klare mål er at førerrommene ikke skal være noen røykestue, for noe personale, sier leder for lokførerenheten Eli Lexander. Som gleder seg over tilbakemeldingene om tilfredsstillende renhold.

DAG-ARNE JOHANSEN

Vingehjulet 31. januar 2000

Landhandel med nystekte brød og BRISmaskin På Hjerkinn (1016,99 m.o.h) på Dovrebanen får du kjøpt dagligvarer i billettsalget på stasjonen som drives av Hjerkinn Fjellstue og Hageseter Turisthytte.

E

tter at Jernbaneverket som en høyfjellsberedskap hadde betjent Hjerkinn et par år, ble stasjonen ubetjent i fjor. Men lokale krefter slo til, leide kontoret og åpnet landhandel.

Det er Hjerkinn Fjellstue og Hageseter Turisthytte som driver butikken og stasjonen sammen. Egentlig er butikken flyttet fra caravanplassen like nedenfor stasjonen. Og omsetningen økte – selvfølgelig.

– Folk som skulle på toget stoppet ikke ved caravanplassen for å handle. Nå har vi en god del salg til togpassasjerene, sier Eli Odden, «billettør og altmuligkvinne» på Hjerkinn stasjon.

Stasjonen er betjent sju dager i uken.

Folldalinger og militære er hovedtyngden av kundene når det gjelder togbilletter. Og hyttefolk om sommeren.

Butikkundene er alle typer turister, hyttefolk, campingfolk og jegere.

– Soldatene er glade i potetgull og sjokolade. Dessuten må vi ha inn snus når soldatene kommer sier Eli. Mange spør også om å få låne telefonen.

Butikkens stolthet er nystekte brød.

– Her steker jeg brødet mens du finner de andre varene dine, sier Eli. SVEIN GRAADAL

Alt for barna i DSB «DSB Børneguide» er en ordning DSB har innført for barn som reiser alene med tog. Ordningen har blitt svært godt mottatt og mange benytter seg av tilbudet.

H

ver fredag ettermiddag ruller to InterCitytog ut fra København Hovedbanegård på vei mot Frederikshavn og Esbjerg med barn som reiser alene. Togene returnerer til hovedstaden søndager.

– Vi har barn fra fire år og oppover til 15, forteller togfører Anni Hansen i DSB. – Det er barn med skilte foreldre, barn som skal på besøk til besteforeldre, ja kort

sagt alle typer barn har vi på disse togene.

Det er avsatt egen avdeling i enden av togsettet til barna. En egen barneguide følger med toget hele veien, underholder og passer på at barna kommer av på riktig stasjon. Barna kan ha med gratis bagasje, men ikke mer enn de selv kan bære, og all bagasje må ha navn og adresse.

Ingen andre voksne slipper inn i avdelingen. Ved avhenting av billett og

plassbillett utleveres en blankett som skal fylles ut innen barnet følges til toget. På ankomststasjonen skal det kvitteres for mottagelse av barnet.

Anni Hansen forteller at det gjennomsnittlig er mellom 20 og 25 barn med hver helg.

Prisen er en alminnelig barnebillett pluss 50 prosent, samt plassbillett.

DAG-ARNE JOHANSEN

7

Vingehjulet 31. januar 2000

Medarbeidere på Hamar til Vingehjulet: Onsdag 8. januar møtte Vingehjulet medarbeidere i ulike tjenestegrupper på Hamar. Alle de tre NSB–medarbeiderne som omkom åtte dager før, var stasjonert der.

- Det er tungt Steinar Børresen

teinar Børresen, konduktørleder Rørosbanen: – Det er bare vondt, vi må bare igjennom det alle. Det er klart at dette er tungt for alle.

Det er så ufattelig. Da vi kom til Åsta ulykkesdagen var det som det vi ser på film.

Børresen forteller at i oppfølgingsarbeidet i ettertid har de fått all den støttre de trengte fra sentralt hold.

– Allerede om kvelden ulykkesdagen fikk vi i stand oppfølgingssamling for personalet her på Hamar. Verneombud og foreningsleder for konduktørene var med, de har vært sentrale brikker som har vært med meg hele tiden.

Dagen etter, på onsdag, hadde vi nytt oppfølgingsmøte her. Arne Wam, direktør for mellomdistanse og bedriftssykepleier var med, dessuten en krisesykepleier. Bedriftshelsetjenesten har også stilt opp meget fint.

Han forteller at samlingen onsdag ble veldig spesiell. Jan Anders Arneberg, konduktøren i sørgående tog 2302, og kona hans stilte opp. Han fortalte sin versjon, og det var både gråt og smil under samlingen.

– Torsdag den 6. var det samling i Jernbanesamfundet på Hamar. Alle jernbaneansatte, både i NSB, Jernbaneverket (JBV) og Togservice (TS) var invitert. Over 100 kom. Osmund Ueland og Randi Flesland kom fra Oslo, og Wam var fortsatt her. Det er det samholdet vi har fått frem som holder oss oppe, sier Børresen.

S

8

– Det er godt å kjenne at samholdet blant jernbanefolk fortsatt er sterkt. Jeg er fristet til å si som Jan Anders Arneberg; jeg har aldri fått så mange skjeggete klemmer. Det gjør veldig godt at Ueland har stilt opp, måten han har opptrådt på er til fantastisk støtte. I den posisjonen han står betyr det veldig mye, sier Børresen.

Børresen vil spesielt nevne måten lederne fra Oslo gled inn i miljøet på.

Behov for å snakke Tirsdag 11. hadde verneombud, foreningsleder og Børresen en debriefing med bedriftslege og Lars Kapelrud, leder for bedrifteshelsetjenesten på Hamar.

– Hva sier konduktørene og lokførerne?

– De har et voldsomt behov for å prate. På Rørosbanen jobber konduktører og lokførere så tett; de sitter sammen i førerrommet på motorvogna, de spiser sammen og har ledig tid sammen på utestasjonene.

Steinar Børresen har bevisst ikke lest aviser eller sett på TV i denne perioden.

– Jeg slipper å bruke krefter på å lese det som er galt. Det blir så slitsomt når det ikke stemmer, sier han.

21. januar var det felles samling på Hamar. Alt personale i NSB, JBV og TS var invitert. Toppledelsen og ledelsen fra Nord var tilstede.

– Folk kunne snakke sammen, minnes sammen og de som ønsket det kunne si noe. Samlingen var en avrun-

ding på det vi har vært igjennom for å møte hverdagen, sier Børresen.

Konduktørene: – Vi er sjokkerte og sørger over tapet av tre kolleger, sier Jarle Hovde og Knut Bjørnar Sørmoen, overkonduktører og styremedlemmer i fagforeningen.

– Tankene våre går først og fremst til de etterlatte, også for dem er det viktig at oppfølgingen i ettertid blir riktig, sier Sørmoen.

Hovde forteller at mange kolleger ikke har lyst til å gå på jobb.

På oppholdsrommet står det blomster både fra kolleger og en kunde.

– I den uka som har gått har venner og kjente ringt til alle døgnets tider, også folk som nesten aldri ringer ellers, sier Sørmoen.

– Noen våger ikke ringe oss og kontakter andre for å høre hvordan det står til, sier Hovde.

– Det viser at folk bryr seg om en, sier Sørmoen. - Jeg har også pratet med Ueland, og synes det står respekt av måten han har taklet det på. Jeg synes jeg ser han løfter seg, det skal han ha honnør for. Både utad og innad mot oss har nærhetsledelse og toppledelsen fremstått veldig greit og respektabelt.

Sjokkerte og frustrerte – Kolleger som har vært utsatt for ulykker før, får reaksjoner nå. Ting kommer opp igjen, legger han til.

– Vi er både sjokkerte og frustererte, sier Hovde. - Det er mange det ikke har

Vingehjulet 31. januar 2000

Preget av ulykken - på begge sider av luken

Overkonduktørene Knut Bjørnar Sørmoen (t.v.) og Jarle Hovde.

gått opp for ennå.

– Vi spør oss sjøl, hvordan kan dette skje? Sier Sørmoen.

– Mange av oss er frustrerte over at vi er fritatt for å se på signalet ved avgang. Hvorfor får vi ikke vite at vi skal krysse tog på stasjoner lengre, men bare følge signalene? Hvorfor ble dette tatt bort fra tjenesteruteboka, spør Jarle Hovde nesten oppgitt.

– Nå har vi sett at det er viktig med konduktører i togene og at enbemanning ikke blir innført. Konduktøren som overlevde i sørgående tog oppførte seg akkurat etter læreboka inntil politiet kom og tok over ansvaret, sier Knut Bjørnar Sørmoen.

– Jeg har inntrykk av at business kommer først, legger Hovde til.

Mange konduktører har dessuten prøvd å holde seg unna pressen.

– Hva sier de reisende i togene?

– Noen spør om hvordan det går an, andre spør om hvordan det går med oss, sier Sørmoen.

Dagen etter ulykken hadde Hovde tjeneste i tog 404.

– Ved Frya hadde vi lokhavari, vi fikk kravla oss til Ringebu. Det var en trykkende stillhet i toget.

– Noen kunder i togene har sagt de ikke skal stille vanskelige spørsmål nå.

De viser sympati og er stille på en måte, sier Sørmoen.

– En eldre mann på Lillestrøm spurte meg om det er sikkert å reise med tog. Her så, svarte jeg, sier Hovde.

Tore Berg (t.v.) og Geir Åge Løvlien i billettsalget.

I billettsalget sitter Tore Berg og Geir Åge Løvlien. Med sørgebånd på uniformsvesten betjener de kundene.

– Dagen etter ulykken var det stille og rolig; alle var preget av det som hadde skjedd, på begge sider av billettluken, sier Tore Berg.

– Mange av kundene nevnte ulykken dagen etterpå, de ga uttrykk for medfølelse med alle parter. Det var litt spesielt å være på jobb den dagen. Folk har tatt det pent. Alle synes det var en tragisk ulykke og har hatt medfølelse.

– Noen har gitt uttrykk for at de vil ha plasser bak i toget, andre har ikke vært opptatt av det. Så langt har vi greid å skaffe de fleste de plassene de har ønsket. Har vi ikke det, har

det ikke vært sure miner av den grunn, sier Berg.

– Hva sier de til å bruke buss på Rørosbanen?

– De fleste ville nok helst hatt togkjøring; de skjønner situasjonen så det er ikke noe problematisk. Småstasjonene underveis blir dekket med drosje.

– Det som kan være litt kjelkete noen ganger er at bussene ikke alltid greier å holde ruta. Det kan glippe med korrespondansen på Hamar. De aller fleste tar det pent. Er det svært viktig, greier vi å løse det på annen måte.

– Det går jo inn på oss det som er skjedd, sier Geir Åge Løvlien. – De som reiser ofte kjenner vi jo ansiktene på, vi vet hvem de er og ser deres reaksjoner.

– Ellers synes jeg kundene har vært veldig rolige. Har det vært forsinkelser har de ikke vært på hugget med en gang som noen kan være ellers.

9

Vingehjulet 31. januar 2000

Medarbeidere på Hamar til Vingehjulet:

- Ungene mine ringte Lokførerne Trygve Solbakken og Harald Engen holder til i Velferdsbygget bak lokstallen.

– Uka som har gått har vært tung, sier Solbakken. – Nå er det to tidssoner, en før og en etter ulykken. Vi har fått det to veier: Skrivingen i dagspressen er en belastning. I tillegg har alle en familie, sier han.

– Ungene mine ringte, sier Engen. De lurte på om jeg hadde vært med i ulykken. Mange av vennene mine har også ringt.

– Før traff vi kolleger når vi overnattet på en utestasjon, sier Solbakken.

– Lokføreryrket har blitt ganske ensomt etter hver, sier Engen.

– På utestasjonene hadde vi det sosialt. Vi diskuterte alt mellom himmel og jord. Nå er det et sterilt hotellrom, sier Solbakken.

– Etter ulykken har arbeidsgiveren vår stilt opp med et apparat, sier Engen.

– Oppfølgingen og støtten vi har fått har vært bra, sier Solbakken. – Den vi har som toppfigur, Ueland, er solid og rakrygget.

– Det setter jeg pris på , føler det som en trygghet. Tanken på de kollegene vi har mistet dukker stadig opp.

Familiene deres må ha det tungt, sier Engen.

– Vi har mistet tre kolleger, sier Solbakken. – De fleste av oss har vært en del år i bransjen. Vi er kolleger alle sammen, lokførere, konduktører, togekspeditører og andre på stasjonene.

Er vi på toget samarbeider vi.

– Hvordan er det å kjøre tog nå om dagen?

– Foreløpig er Rørosbanen stengt. Vi har dette som yrke. De fleste av oss har vært ute på linjen igjen, noen med to mann på loket, noen alene. Jeg velger å stole på det systemet vi har på Hovedbanen. Men jeg har fått en del tvil til Rørosbanen, det må jeg si.

– Ja, det må en si, legger Solbakken

10

Lokførerne Harald Engen (t.v.) og Trygve Solbakken.

til. – Det ser ut som tingenes tilstand må hales fram og bevises.

Stiller mange spørsmål – Det er litt dumt at en må finne feilene, legge det på bordet og så innrømmes det, sier Engen.

– Vi stiller mange spørsmål og har få svar, sier Solbakken.

Engen har veldig liten tro på at han som kjørte nordgående tog har kjørt mot stopp. – Det er utenkelig at han har kjørt mot stopp, legger Solbakken til.

– Det var veldig tidlig å gå ut med noe om årsaken til ulykken på det tidspunktet Jernbaneverket gjordet det, før alt er klarlagt, sier Engen.

– Jeg synes det er forkastelig å legge ut en slik hurtigrapport. De burde ha såpass magefølelse, sosiale antenner at de ventet med det. Her burde de samarbeidet med politiet, sier Solbakken.

– En kan lure på hvorfor hurtigrapporten ble lagt fram så tidlig, bare fem dager etter at det skjedde, sier Engen.

– Det var jo vårt verneombud som satte ned foten og fikk stengt banen. Vi

er veldig skuffet over at det var noen av våre som måtte ta det ansvaret, sier Solbakken. – Du kan tenke deg hvilken belastning de hadde de som kjørte dagen etterpå. Mellom Koppang og Røros er det samme system som mellom Elverum og Rena. De fikk tilbud om å være to mann, men hva hjelper det hvis det er feil på signalsystemet.

– Vi får mye støtte av hverandre. Vi snakker mye om det, det hjelper, alt hjelper vel så lenge vi kan være åpne, sier Trygve Solbakken. – De fleste som hadde fri kom på samlingen på Hamar om kvelden ulykkesdagen, de kom for å høre og prate. Det var en temmelig tung stemning.

– Lederne har stilt opp, det er helt unikt hvor alle har stilt opp, fortsetter han. – Jeg synes stemningen var lettere etter gudstjenesten og at vi fikk prate.

Det hjelper selvfølgelig også at lederne stiller opp. Det har ikke stått på noen ting.

– Lederne skal ha ros, sier Harald Engen.

Vingehjulet 31. januar 2000

Takk

Til minne

fra konduktører, Hamar Styret i Konduktørenes Forening Hamar vil rette en stor takk til alle ledd i NSB, Jernbaneverket, NJF og NLF for all den støtte og omsorg som er vist oss i denne vanskelige tiden i forbindelse med den tragiske ulykken på Rørosbanen.

Hilsen Audun Tunå Leder Konduktørenes Forening Hamar

– Tar vare på hverandre Jeg stakk oppom togledelsen i 14.30-tiden. Sporet forbi ulykkesstedet var meldt klart for trafikk klokken 12.17 samme dag.

– Vi konsenterer oss om jobben så lenge vi er på jobb. Vi prøver å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre. Det er tyngre enn normalt, sier Jan Brendlien, togleder og tillitsvalgt i fagforeningen.

– Har dere hatt media her etter ulykken?

– I dag var første gang de slapp inn. I dag har både Hamar Arbeiderblad, Aftenposten og vår egen Kjøreveien vært her.

– Under ordinære forhold skal vi bruke Infokontoret i Jernbaneverket (JBV), det har vi gjort i uken som har gått også. Derfor har vi vært litt forskånet for henvendelser her. En NRK-journalist ringte fire-fem ganger for å få vite når ekstratoget til Rudstad med uhellskommisjonen gikk. Jeg ba vedkommende ringe Info i JBV, men journalisten ringte igjen og igjen.

– Alt styret i avisene og TV. Det kommer frem så mange usannheter i sakens anledning.

– Ulike tjenestegrupper på Jernbanen uttaler seg. Det er en del ting som kommer frem som heller burde vært tatt opp internt.

– Har dere nok folk?

– Vi setter spørsmålstegn ved det. I begynnelsen av desember fikk vi nytt styringssystem for strekningen EidsvollHamar. I stedet for å bruke tastatur er dette et musebasert system og derfor mye mer tidkrevende å bruke.

– Vi tar vare på hverandre, og vil berømme Bedriftshelsetjenesten for måten de har stilt opp på, sier Brendlien, og legger til at de har fått både blomster og hilsener.

Egil Ingmar Lodgaard Sorg og fortvilelse har senket seg over lokpersonalet på Hamar. Vi har mistet kolleger under tragiske omstendigheter. Ei ufattelig ulykke har revet Egil Lodgaard fra oss.

Egil var en meget erfaren lokfører som har gått gradene fra aspirant i dampens tid til lokfører på moderne materiell. Egil var en svært likendes, blid og hjelpsom kar som tok seg tid til å hjelpe andre når det var behov for det. Han var en perfeksjonist som utførte sitt yrke med stor nøyaktighet. Vi vil alltid savne hans lune, rolige måte å være på.

Som sitt «fristed» hadde Egil hytta i Trysil. Her tilbragte han mye av sin fritid sammen med familien og nære venner og det var her han dyrket sine hobbyer. På hytta hadde han laget sin egen «snekkerbod» hvor han brukte mye tid ved arbeidsbenken. Her utfoldet han seg som møbelsnekker og knivmaker. At han var en dyktig finsnekker finnes det mange eksempler på.

Våre tanker går til Egils kone, Torill, hans barn og barnebarn som uten forvarsel har mistet en grunnpilar. Egil var i høy grad en familiens mann. Nå er det bare tomheten tilbake og spørsmålet om hvorfor. Dere har vår dypeste medfølelse.

Hvil i fred kollega, minnet om deg vil aldri forsvinne.

Kollega

Stig Juliussen!

Tirsdag 4, januar går inn i minnet som en av våre aller tyngste dager.

Det var med sjokk og vantro at vi mottok meldingen om tragedien på Åsta. Vi mistet 3 kollegaer. Stig var en av dem. Stig vil bli husket som den gladgutten han var. Med et skjevt smil og alltid en kommentar på lur.

Han var et arbeidsjern og hadde alltid mange jern i ilden. Men han hadde det aldri travlere enn at han tok seg tid til en kaffekopp og en diskusjon. Stig likte å trene og holde seg i form, men også her kom det sosiale i første rekke. Stig var veldig glad i sin familie, og etter at de kjøpte seg hytte på Bjønnåsen, tilbragte de mye av fritiden her.

Stig var en gutt som sjelden sa nei hvis noen spurte en tjeneste. Han var veldig godt likt av alle, og det er ufattelig at han gikk så bort brått og så altfor tidlig.

Savnet etter Stig er derfor stort. Våre tanker går til Sonja og familien.

Vi lyser fred over hans minne!

Kollegaer.

Erik Stårvik Vår kjøre venn og kollega overkonduktør Erik Stårvik var en av våre tre kollegaer som så tragisk mistet livet i togulykken på Åsta 4. januar.

Han begynte som aspirant i Oslo i 1986. Til knyttet Konduktørenes Forening Hamar ble han i juni 1998.

Erik ble kasserer i vår forening ved årsmøtet i 1999 og fikk da en fartstid som tillitsvalgt hos oss på nesten 1 år.

Erik var en kjernekar, en som inngav tillit og som man kunne stole i på tykt og tynt. Nesten som en skjebnens ironi var det Erik som fra foreningens side ble tillagt oppgaven med å jobbe for å beholde konduktørene sin arbeidsplass på Rørosbanen og dermed trygge de ansatte og reisende sin sikkerhet. Eriks store interesse ved siden av familien var å kjøre motorsykkel. Med den ble det mange og lange turer, han fikk også anskaffet seg sidevogn og med den kunne lille Andreas være med sin kjære pappa på tur. Når familien flyttet tilbake til Hamar var på en måte ringen sluttet for Erik i og med at han tok over sitt barndomshjem. Der fikk han bo sammen med sin Berit, Andreas og lille Kristine på vel 6 mnd i vel ett år før ulykken så tragisk skjedde.

Vi, som fikk gleden av å kjenne Erik de altfor få år han fikk sammen med oss, vil takke for det han betydde for oss alle. Våre tanker går nå til hans familie.

Vi lyser fred over Erik Stårviks minne.

Audun Tunå Leder, Konduktørenes Forening Hamar.

SVEIN GRAADAL

11

Vingehjulet 31. januar 2000

Medarbeidere i Trondheim:

Øystein Lillegaard

Hans Eide

Svein Hauge

– Få kommentarer I tillegg til Hamar var det Trondheim som var mest involvert i forbindelse med togulykken på Åsta. Togsjefene Øystein Lillegaard, Trønderbanen og Hans Eide, Dovrebanen, Svein Hauge i billettsalget i Trondheim og togvertinnene Marit Aursand og Silje Berge deler sine erfaringer med Vingehjulet.

12

Ø

ystein: Har opplevd en reaksjon der en kunde satte seg bakerst i toget, ledsaget av en kommentar om at «det er vel best å .....». Ellers er det lite eller ikke noen spesielle kommentarer. Etter Trettenulykken var det mye snakk om sikkerheten blant passasjerene. Da var det ingen som satte seg foran i toget i den umiddelbare tiden etterpå. Dette ser vi ikke nå.

Hans: Ingen spesielle reaksjoner.

Ingen har spurt om å bytte plass i toget.

Fikk ett spørsmål om dette er trygt, med kommentaren «Ja, det er vel ikke slikt som skjer hver dag».

Ikke en eneste hentydning til NSB, Jernbaneverket eller andre. Heller ingen kommentarer til «rødlyskjøring». Øystein: Merker noe på stemningen i toget. Kundene er mer alvorlige, det var stillere i toget i tiden etter ulykken.

Hans: Er ekstra påpasselig nå: Vi opplyser ikke om at vi har stanset for å krysse med møtende tog før vi er helt sikker på at det virkelig kommer et tog på den kryssingen vi står og venter. Vi sjekker utkjørsignal i andre enden slik at vi er sikker på at toget faktisk krysser, før det opplyses over høyttaler. Øystein: Ja, vi er kanskje mer årvåkne nå og mer på tå hev i det daglige. Det er vel naturlig.

Ulykken er selvsagt samtaletema blant kolleger. Inntil 1997 var vi ansvarlig sammen med lokfører for å iaktta utkjørsignal. Konduktøren har ikke lenger dette ansvaret og det diskuteres blant oss om dette kanskje kunne forhindret ulykken?

Hans: Vi konduktører har ansvaret for passasjerenes sikkerhet, men ikke

ansvaret for utkjørsignal sammen med lokfører, dette får vi ikke til å harmonisere. Øystein: Vi snakker også om sorgreaksjoner, noen reaksjoner blant kolleger går på gamle forhold, dette kommer opp igjen når ny ulykke inntreffer.

Vi blir alle berørt under slike forhold. Mange kjenner hverandre, og har kanskje jobbet sammen tidligere. Vi er tross alt et lite miljø.

Hans: En kunde reagerte på at vi gikk med sørgebånd. Dette var frivillig, men alle ville bruke det. Folk i toget oppfattet dette som en positiv gest. Øystein: Det kommenteres blant oss hvor godt ledelsen i PN har taklet denne situasjonen, vi har ikke fått en eneste negativ reaksjon på det, bare positive meldinger. Ros til ledelsen for dette.

Hans: Ulykken var tragisk, men jeg har ikke fått noen reaksjoner på at kundene føler usikkerhet med å reise med toget. Vi er ikke redde for å gå på jobb, dersom vi ikke stoler på vårt eget sikkerhetssystem kan vi ikke gå på jobb, det ville vært en uholdbar situasjon. Vi vet at dette er til å stole på.

Svein: En av mine kolleger fikk en reaksjon: «No må dokk skjerp dokker»!

Noen kunder vil ha sitteplasser så langt bak som mulig. På Signatur er ikke det like lett bestandig. Reservasjonen går ikke på det vanlige systemet, men et eget ordresystem som tar noe lengre tid når vi skal ta spesielle reservasjoner. Jeg oppfatter at noen kunder blir litt stresset i denne situasjonen. Ser det på dem at de er utrygge, men samtidig har de fleste en «det går vel bra»-holdning.

Det er få eller ingen spesielle

Vingehjulet 31. januar 2000

Silje Berg (til venstre) og Marit Aursand

kommentarer fra kundene om ulykken i forbindelse med at de kjøper i billetter.

Men jeg opplever at enkelte som stresser for å sitte på bestemt plass i toget kanskje føler seg utrygge.

Samtaletemaet hos oss er sikkerhet før og nå. Systemene er forenklet. Dette diskuteres. Av våre er det en del som spør om penger settes foran sikkerhet når alt skal forenkles, og kanskje mister vi noe på veien?

Ellers er det en del reaksjoner blant oss på medias rolle. Mye negativt og usant blir dratt fram. Dette påvirker den daglige kommunikasjonen mellom kolleger.

Marit: Jeg har ikke fått mange reaksjoner, heller ikke lagt spesielt merke til om det er blitt færre reisende.

Virker som det er like mange som før.

Silje: Jeg var forberedt på mange spørsmål og kommentarer da jeg gikk på jobb like etter ulykken, men det kom ingen.

Marit: Nei, det virker ikke som noen er blitt redd for å ta toget.

Silje: Overhørte en mor si til sine to små: «Det er ikke farlig å ta toget nå, for nå kjører de så forsiktig en stund».

Marit: Vi har nylig vært på sikkerhetskurs, vi vet hvor trygt det er å ta toget. I forhold til andre transportmidler. Følte det ikke som noe problem å gå på jobb etter ulykken.

Silje: Media er opplevd som «verstingene»; det er urettferdig og bittert den måten de går fram på, med forhåndsdømming, spekulasjoner og negativ omtale. Mye som ikke stemmer i det de framstiller.

ODD EIDE

Debriefing og lederstøtte - Debriefing av de involverte og støtte til lederne har vært våre viktigste oppgaver etter ulykken, sier Nina Skylv, konsernoverlege og leder av Bedriftshelsetjenesten.

V

i har hatt debriefingsamtaler med de som var tilstede ved ulykken og de som var med i rednings- og opprydningsarbeidet etterpå.

Tredjehver måned i ett år vil vi følge opp disse personene med samtaler, sier hun.

– BHT har også støttet både lokale ledere og hovedledelsen i arbeidet under og etter ulykken. Vi har bistått både med faglig og menneskelig støtte i en vanskelig situasjon.

Passasjerer i ulykkestogene har også fått hjelp av BHT: – Vi har på vegne av NSB kontaktet overlevende passasjerer og gitt praktiske opplysninger om bl.a. krisereaksjoner og forsikringsforhold. Ved behov har vi formidlet kontakt med sykehus, primærhelsetjeneste og kriseteam.

Dessuten har vi fulgt etterlatte til ulykkesstedet.

BHT har også hatt kontakt med Rettsmedisinsk institutt og KRIPOS. I tillegg er konsernoverlegen medlem av NSBs ulykkeskommisjon med ansvar for

«Menneske/maskin».

– Har dere ressurser til alt dette?

– Jada, svarer Nina Skylv. BHT på Hamar har vært med hele tiden. I løpet av ulykkesdagen dro alt fagpersonell fra BHT Oslo til Hamar, Elverum og Rena, mens jeg koordinerte fra Oslo. Etter totre dager tok BHT Drammen og BHT Kristiansand over for dem fra Oslo. I enda et par tre uker vil BHT Hamar være forsterket med to fagpersoner ekstra. Vi har erfaring med krisehåndtering.

Dette har vi greid bra, sier Nina Skylv.

SVEIN GRAADAL

Debriefing er emosjonell førstehjelp og krisebehandling. Det viktigste er å rekonstruere hendelsen, både inntrykk og følelser skal med.

Hva tenkte du ?

Hva gjorde du ?

Hvordan reagerte du ?

Hvordan har du det etterpå ?

Hva tenker og gjør du nå ?

13

Vingehjulet 31. januar 2000

Sikkerhet i NSB BA Sikkerhetsarbeidet i NSB må hele tiden være i forkant av utviklingen. Systematisk sikkerhetstenking er bakgrunnen for dagens organisering av sikkerhetsarbeidet.

Tenke – Rammebetingelsene for jernbanetransport er i ferd med å snu. Vi får stadig mer moderne utstyr og høyere hastighet, sier konsernets trafikksikkerhetssjef Helge Holtebekk.

T

radisjonelt har sikkerhetstenking vært erfaringsbasert, nå har vi en mer analytisk tilnærming, sier konsernet trafikksikkerhetssjef Helge Holtebekk.

– Rammebetingelsene for jernbanetransport er i ferd med å snu. Vi får stadig mer moderne utstyr og høyere hastighet.

Erfaringsbasert sikkerhetsarbeid utarbeider forslag basert på det som har hendt.

Når rammene endrer seg, er det ikke selvsagt at en får med seg alle forhold når en kun baserer seg på erfaring. Ved hjelp av analyse får en med annen informasjon. Analytisk sikkerhetstenking er i stor grad hentet fra kjernekraftindustrien der en ikke kunne lære av de små ulykkene for å forebygge de store. I Norge er risikoanalyse mye brukt i offshore, og finnes i andre virksomheter som oljeindustrien og skipsfart. I samspillet mellom mennesket og maskinen ligger også muligheter for at ting går galt. Vi analyserer samspillet mellom menneske og maskin. Vi ser for eksempel på utformingen av førerrom, at føreren ikke drukner i info og mange andre forhold som kan påvirke sikkerheten. Det er viktig å vite mest mulig om samspillet slik at vi kan lage gode prosedyrer. Når vi anskaffer nye tog gjør vi også slike analyser.

– Alt personell i sikkerhet har opplæring. Vi regner to typer ansvar;

14

fremføringsansvar og ombordansvar.

Risikoanalyse – Risikoanalyse er nytt for NSB. Det finnes få dataprogram som er spesifikke for jernbane. NSB har blant annet brukt Det norske Veritas og innleid ekstern hjelp. Vi har også pålagt enkelte av våre leverandører å gjøre risikoanalyser.

Ved systematisk å analysere problemene kan en lettere forutse risikoforholdene. Deretter utarbeides det prosedyrer eller «bruksanvisninger» på hvordan folk skal gå frem og agere slik at det er mindre sannsynlig at noe skal gå galt, sier Holtebekk. – Det må også være klare spilleregler for hvem som gjør hva. Jernbanesystemet har ikke mye plass for individuell frihet. Da bryter systemet sammen, sier Holtebekk.

Synergi – Vi må heller ikke glemme erfaringen som finnes etter 150 år med jernbane i Norge. For å lære av hva som har gått galt tidligere, har vi innført et rapporteringssystem. Med Synergi analyserer vi ønskede hendelser som kunne ført til ulykker i en risikovurdering. Synergi er et viktig virkemiddel for systematisk å lære av de uønskede hendelsene og kunne studere dem etterpå. I høst innførte vi en ny versjon av programmet. Vi har sett at antallet

innrapporteringer er blitt høyere. Men fortsatt er det forbedringspotensiale. I tillegg til trafikksikkerhet brukes Synergi også i forbindelse med arbeidsmiljø og ytre miljø. Det er fagansvarlige som har ansvaret for Synergi i produktenhetene.

Lover og forskrifter NSB er pålagt å følge jernbaneloven samt lover og forskrifter om arbeidsmiljø som blant annet går på egenkontroll. Jernbaneverket er ansvarlig for infrastrukturen og dermed også trafikkstyringsprinsipper. Mens Jernbanetilsynet krever at det finneset sett med regler for transport på skinner, sporveier, tunneller etc, har Jernbaneverket utviklet et sett regler for sine spor.

– Når Jernbaneverket utfører analyser av krengetog skal disse analysene vise samspillet mellom tog og infrastruktur. Toget skal møte visse krav, og flere typer krengetog skal kjøre på de samme kravene. Tanken er konkurranse på sporet. Kravene gjelder ikke bare for NSB BAs materiell. Vi har også våre egne interne bestemmelser. NSB BAs strategiske mål er at vi skal være en foregangsbedrift innen trafikksikkerhet.

Det ligger også i basis for utforming av våre egne bestemmelser, regelverk og prosedyrer. Vi tar ansvaret for våre kunder og deres ve og vel.

Vingehjulet 31. januar 2000

trygt

Full trøkk

Oppfølging I sikkerhetstenking ligger også praktiske hensyn.

– Vi kan alltid bli sikrere. Samtidig vet vi at vi at vi skal være en samfunnsnyttig bedrift. Vi skal tilrettelegge for at mange skal kjøre tog. Gjør vi dette så tungvint at folk velger andre løsninger, så har vi ikke vært samfunnsnyttige, påpeker Holtebekk.

– Det overordnete ansvaret for sikkerhet ligger hos konsernsjefen.

Trafikksikkerhetens organisasjon ligger nå i Drift og teknikk. Der har man bygd opp en operatørforvaltning (DTO) som både lager interne krav, og følger opp eksterne krav. Kravene er hovedsakelig krav til materiell, til hvordan materiellet skal brukes og vedlikeholdes, til hvilken opplæring og kompetanse personellet skal ha og hvordan overholdelse av disse kravene overvåkes.. Operatørforvaltningen lager også prosedyrer.

Sikkerhetskontoret (DTOS) er plassert her.

DTOS tarbeider prosedyrer og følger opp fremføringssikkerheten. Dersom man kommer i avvikssituasjoner er det sikkerhetskontoret, i samspill med resten av operatørforvaltningen som bestemmer hvilke tiltak som må gjennomføres for å fortsette togfremføringen.

Det døgnkontinuerlige operative oppfølgingsarbeidet innenfor de krav gitt fra DTO håndteres av DROPS eller Driftsoperativt senter.

Åsta-ulykken har gjort inntrykk på både kunder og ansatte. Det har vært store oppslag i media, og journalistene har vært pågående for å finne frem til personer som kan gi dem opplysninger.

– De prøvde å gå bakveier, jeg fikk en journalist på tråden som spurte etter en nær kamerat han bare kjente etternavnet på. Men vi er vant til å spørre litt, sier Grethe Skinstad som har jobbet ved sentralbordet siden 1988.

I krisesituasjoner er nettopp sentralbordet en viktig silefunksjon når det Grethe Skinstad ved sentralbordet har merket atskillig større gjelder å hjelpe pårørende, pågang i uken etter ulykken. media, ansatte og urolige kunder med å få kontakt sette telefonene videre. – Det er viktig at med rett instans eller person i bedriften. vi blir underrettet, ellers får vi ikke ytt – Det er godt å ha erfarne medarbeigod service, sier Kari Brevik. dere som også har greie på jernbane. De Etter en intern omorganisering i er flinke til å takle mediene Vi har fått Jernbaneverket jobbes det nå med mye ros i ettertid på den jobben vi rutiner slik at vaktleder fra togledergjorde, sier sentralbordleder Kari sentralen varsler sentralbordet ved Brevik. driftsuhell..

Sentralbordet svarer ikke selv på spørsmål, men må ha god innsikt i både SOFIE BRUUN NSB og Jernbaneverket for å kunne

SOFIE BRUUN

15

Vingehjulet 31. januar 2000

JM bordtennis JIL Sarpsborg har den gleden av å invitere til det førtiende JM i bordtennis. Mesterskapet avvikles i Sarpsborghallen lørdag 11. mars og søndag 12. mars.

Det arrangeres en turnering og vi kårer jernbanemester i klassene : Singel : 16 – 39 år påmeldingsavgift kr. 100,40 – 49 år påmeldingsavgift kr. 100,50 – 59 år påmeldingsavgift kr. 100,60 – oppover påmeldingsavgift kr. 100,Dobbel : I dobbel er det to klasser. Over og under 40 år. I klassen under 40 år er holder det at en av deltagerene holder seg innenfor alderen. Påmeldingsavgiften i dobbel er kr. 130,I lagkonkurransen som avvikles på søndag er det tre spillere uansett alder som konkurrerer. Påmeldingsavgiften pr. lag er kr. 210,Vi har vært så heldig å få en gunstig avtale med Rica Saga Hotel.

Enkeltrom Kr. 530,- pr. rom pr. døgn Kombirom Kr. 695,- pr. rom pr. døgn Bankettmeny: Koldtbord kr. 265,- p.p.

Påmelding sendes innen 2000-0211. Påmeldingsavgift og antall personer til bankett og overnatting sendes : NSB BIL Sarpsborg v/ Kristiansen Kontonr. 0530 5729967 Hilsen Gard Gressum

Årsmøte NJTreiser Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon avholder årsmøte onsdag 29. mars kl 17:00 i 6. etasje Oslo S. Inngang fra fordelingshallen Dagsorden 1, Beretning 2, Regnskap 3, Beretning fra revisorene og protokoll og desisjonskomiteen 4, Kontingentfastsettelse 5, Vedtektsendring 6, Forslag 7, Valg Forslag som ønskes behandlet bes sendt formannen innen 10. mars Styret Jernbanepost: NJT-reier, brevsentralen Oslo S, vanlig post: NJTreiser Boks 286 Sentrum 0103 Oslo Telefon (231)51573

16

Togreisen en turistattraksjon

Flere tyskere i norske tog

Mens hotellnæringen i fjor hadde nedgang i tyske turister til Norge, hadde NSB en økning.

T

- Hurtigruten er viktig for å få tyske turister til Norge, sier f.v.

Jens Blaumeier, NSA (Hurtigrutas generalagent i Tyskland), JanHendrik Köhler, Color Line, Kiel og Erik A. Mollén, NSB.

ung markedsføring i Tyskland, dyktige og effektive turoperatører og en viss overgang fra ScanRail-turister til pakketurer er bakgrunnen for økningen, sier Erik A. Mollén, leder av Utenlandskontoret i Prinsensgate.

– I 1999 hadde NSB en økning på godt over 20 prosent av tyske pakketurer i Norge. NSB baserer sine tall på salget av norske togreiser gjennom tyske reisebyråer og turoperatører. Svært mange av disse går med Color Line til Oslo, toget til Bergen og Hurtigruta nordover. De fleste av de tyske pakketuristene på rundtur med Hurtigruta overnatter ikke på norske hotell i det hele tatt, mens noen for eksempel kan ha en natt i Oslo på vei tilbake, sier han.

– Hvordan markedsføres «tysklandsturismen»?

– En egen NSB-brosjyre distribueres gjennom Norges Turistråd (NTR) i Hamburg og andre kanaler. Vi annonserer i NTRs Norgeskatalog og i andre magasiner sier Mollén.

– Vi legger ikke minst vekt på NSBs kvalitet og komfort, samtidig som vi fremhever togreisen som en turistattraksjon i seg selv.

NSB deltar med egen stand på reiselivsmesser i Tyskland og på bransjeworkshops i Tyskland og Norge.

– Her får vi gjennom personlige kontakter anledning til å påvirke turoperatørene.

Pressemeldinger, presseturer og studieturer for salgspersonale inngår også i markedsføringen.

– Vi har også et tett samarbeid med de større aktørene som Color Line og NSA, Hurtigrutas agent i Tyskland, sier Mollén.

Mer å hente – Er det mer å hente i det tyske markedet?

– Tyskere reiser mer enn noe annet folk i verden. Norges andel er fortsatt svært liten og bør kunne dobles. Vi må fortsette det gode arbeidet med å markedsføre Norge og NSB i Tyskland.

Dessuten må vi være våkne overfor nye kanaler. Internett vil bli langt viktigere fremover; her henger tyskerne som konsumenter noe etter resten av Europa.

I tillegg vil fremtidig distribusjon gjennom GDS, et verdensomspennende bookingsystem, kunne åpne for større salg blant annet til forretningsreisende.

– Dette kombinert med nytt togmateriell vil kunne gi god omsetningsøkning, også i form av økte markedsandeler i forhold til Norges totalsalg i Tyskland.

Sommeren 2000 vil det være visse problemer med korrespondansen mellom Color Line og Hurtigruta. I Oslo er det bare 40 minutter fra båtens ankomst til Bergensbanens avgang. Årsaken er at Hurtigruta har fremskyndet avgangen i Bergen med to timer for å seile innom Geiranger.

– I fremtiden vil det kunne styrke salget både for Hurtigruta og NSB. Men det har skapt noen problemer i forhold til de tyske turoperatørenes salg og gjennomføring av reiser. I sommer vil vi forsøke å løse de problemer som oppstår best mulig i samarbeid med Hurtigruta og Color Line. Og fra sommeren 2001 regner jeg med at vi vil kunne presentere ruteplaner der Color Line, Hurtigruta og NSB igjen går i takt, sier Erik A. Mollén.

SVEIN GRAADAL

Vingehjulet 31. januar 2000

NSB om økt konkurranse på sporet

Datokort – 10 reiser

« Når det gavner kunden» konkurranse der dette er til beste for kunden og samfunnet.

Målet med flere aktører på sporet må være å få mer transport over fra vei til bane.TØIrapporten om «Konkurranse på sporet» gir en balansert fremstilling av utfordringer og problemstillinger man står overfor ved en videre åpning for nye aktører på det norske jernbanenettet.

Rapporten fra TØI er utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og er et innspill til Nasjonal Transportplan som skal behandles i Stortinget til våren. Rapporten omhandler persontransport, offentlig kjøp av persontransporttjenester og godstransport.

– I dag er det i stor grad mangel på sporkapasitet som hindrer jernbanen i å styrke sin posisjon, sier konsernsjef Osmund Ueland. Det gjør det vanskelig å innpasse nye kommersielle gods- og persontransportprodukter på fjernstrekningene. Det samme gjelder i og rundt Osloområdet. Manglende sporkapasitet i Oslo-området hindrer utviklingen i så vel lokaltrafikk som mellomdistanse og fjerntrafikk.

Etter Uelands mening må Oslopakke II realiseres snarest mulig og banenettet på fjerntogstrekningene videreutvikles slik at kapasiteten økes og reisetiden reduseres.

– Utvikling av jernbanetransport i Norge ligger i økt konkurranse på sporet og ikke i konkurranse om

Vingehjulet Internblad for NSB BA

sporet, og da må vi ha en bane det går an å konkurrere på, sier Osmund Ueland.

NSB er midt oppe i en krevende omstilling og investerer 1,6 milliarder kroner i nytt materiell (NSB Signatur) for kommersiell drift på fjernstrekningene. Til lokal- og regionaltrafikk, hvor staten kjøper tjenester, investeres det for 2,4 milliarder.

Nyinvesteringene vil bidra til økt kapasitet og frekvens, kortere reisetid og økt kvalitet.

– Fornyelsen i lokal- og regionaltrafikken vil på sikt gi en mer kostnadseffektiv produksjon, som igjen skal føre til at staten får billigere transporttjenester, sier Ueland. Men man må være klar over at effektiv jernbanedrift krever langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Hvis regimet endres mens materiellet er under levering og igangsettelse, vil vi verken få det økonomiske resultatet som var forutsatt eller gi den avkastningen staten som eier setter til NSB BA, sier Ueland.

– Hvis vi etter den pågående omstillingen ikke leverer lokal- og regionaltogtilbud i henhold til statens forventninger, er det naturlig at staten ønsker å vurdere alternative leverandører, påpeker Ueland.

NSB peker på at en vesentlig del av markedene, spesielt innenfor Østlandsområdet, er dominert av fylkesoverskridende trafikk. De mest kostnadseffektive tilbud stiller spesielle krav til helhetlige løsninger, noe som tilsier et staten foretar kjøpet av tjenester. Når det gjelder regionale og lokale togtilbud er markedene i større grad preget av trafikk innen fylkene.

For disse produktene bør det vurderes om kjøp av tjenester mer effektivt kan gjøres på fylkeskommunalt nivå. Dette forutsetter at fylkeskommunen har økonomiske forutsetninger for å kjøpe samferdselstjenester.

Utgitt av NSB Konsernstab Informasjon Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003 Ansvarlig redaktør

En god del av de fribillett-reisende på tog er brukere av datokort. Forholdsvis mange av disse bruker datokortet feil.

Rettighetshaver av et datokort er blitt tildelt denne billett-typen ut fra «Bestemmelser om fribilletter og frifrakt» og er ansvarlig for at billetten blir brukt på riktig måte.

Datokort er kun gyldig sammen med fotolegitimasjon. Dato for hver reise skal føres på kortet med kulepenn før påstigning og kontrollstemples i billettkontrollen. Det er ingen begrensning på hvor mange av- og påstigninger man har innenfor samme reisedato.

Dersom det er ønskelig å sitte i månedskortvogn må reisedato være påført og kortet kontrollstemplet av billettøren før man går inn i månedskortvognen. Datokort som er mistet erstattes ikke, kun ved tyveri når forholdet er anmeldt. Alle typer fribilletter som ikke blir brukt i henhold til bestemmelsene skal ved billettkontroll inndras og sendes Fribillettkontoret sammen med en redegjørelse av hvert enkelt tilfelle. Fribillettkontoret overtar den videre saksbehandlingen.

Synnøve Nordby Fribillettkontoret

Nytt fra NJT-reiser Det er flere nyheter i NJT-reisers nye program som er sendt ut i disse dager. Her kan du velge mellom Hällekindsbaden i Strömstad, turer fra Kristiansand til Newcastle og to nybygde hytter på Turheim på Ustaoset.

I programmet finner du også sykkelferie på Bornholm, rundtur med Hurtigruta, den franske riviera, badeferie i Cesme, Praha med tog, fotosafari i Kenya, Wien med tog, Italia rundt, Rüdesheim og Praha med fly.

Ring eller skriv og be om mer opplysninger til NJT-reiser, boks 286 Sentrum, 0103 Oslo eller telefon 23151573 eller fax 23152655 mandag til fredag 10:00 til 13:00.

Journalister Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Trykket av Falch på svanemerket papir

NSB stiller seg positiv til økt

Svein Graadal 231 53156 e–post SveinG@nsb.no

Nita Kapoor Redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

Distribusjon NSB Kontortrykk 231 51062

Produksjon: NSB Media Layout: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

17

Vingehjulet 31. januar 2000

ledige stillinger

Bergensbanen jubilerte

Oppslag nr. 2 BA/2000 Søknad sendes inn på fastsatt blankett.

Kopi av ev. vitnemål og attester må vedlegges. Søkes det på flere stillinger sendes det en søknad (ev. med vedlegg) for hver stilling det søkes på. Tilsettingen skjer for øvrig på de vilkår som til enhver tid framgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Kvinner oppfordres til å søke stillinger som tradisjonelt er mannsdominerte.

Søknadsfrist: 14. februar 2000.

Nytt og gammelt side om side. Signatur og Dampen møttes på Voss under 90–års jubileet av Bergensbanen.

27 november var det 90 år siden det offisielle åpningstoget kjørte fra Oslo østbanestasjon, som det het den gang, til Bergen. Kong Haakon utropte Bergensbanen til «vårt slektsledds storverk», og med tanke på optimismen som rådet tidlig i vårt hundreår med frigjørelsen fra Sverige, og den almenne troen på teknologi, må fullførelsen av Bergensbanen ha fortonet seg som begynnelsen på en ny tid.

90–års jubileet markerte på mange måter også begynnelsen på en ny tid.

NSB hadde valgt å la et Signatur–sett kjøre fra Oslo på jubileumsdagen. Som et synlig bevis på «det nye NSB» bragte ekspresstogsettet samferdselsminister

Dag Jostein Fjærvoll, konsernsjef Osmund Ueland og direktør for Jernbaneverket Steinar Killi til den høytidelige åpningen av Gråskallen–parsellen.

Denne utgjør 5,2 kilometer og omfatter Tunga stasjon midt inne i den 2,7 kilometer Gråskallen tunnel. Dette muliggjør 160 km/t over høyfjellet mellom Bergen og Oslo, og dermed er det klart for en ny tid for jernbanen.

Hovedsetet for 90års jubileet var Voss. Og med Signatur–settet og gamle «Dampen» på hver siden av perrongen, kunne publikum se hvordan utviklingen av jernbanen går fremover.

SOFIE BRUUN

Julekonkurransen Vi fikk inn nærmere 40 svar på julekonkurransen. Riktig løsning var (fra øverst t.v.): Nr. 4 Battle Griffin, nr. 9 Frisk Bris, nr. 12 Verksted for blå busser, nr. 11 Med fela i bakhånd, nr 5 Krenging rundt Mjøsa, nr. 10 Tog over Øresund, nr. 2 Citypendelen, nr 3 Flytoget, nr 7 Nytt

18

rutemønster, nr 6 Retten godtok hopp.

Vinnere ble: Kjell Olsen, Fredrikstad, Asbjørn Kristiansen, Larvik, Bjørn Kristiansen, Sarpsborg, Ole Nærby, Auli og Odd Furuborg, Kristiansand. De vil få tilsendt en Signatur-penn. Vi gratrulerer!

NSB KORTDISTANSE 16. Togelektriker, NSB fagarbeider m/ fagbrev (1384 NSB fagspesialist) Filipstad, Vedlikehold Sundland.

NSB Kortdistanse søker togelektriker til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av Lokaltog, og vil være stasjonert på Filipstad. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking , og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at men er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonalet. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. 75 973.

17. Renholdere (1129 renholdsbetjent/ 1130 renholder) Vedlikehold Sundland, Filipstad.

NSB Kortdistanse søker 2 faste og 2 midlertidige renholdere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for renhold av Lokaltog, og vil være stasjonert på Filipstad.

Arbeidet vil foregå i lag, med renhold på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at men er villig til å ta en del opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for våre renholdere. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togrenhold .

Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. ( 916 )75 973, eller gruppeleder Thor Egil Bråten 91 63 19 04 eller 52606.

Søknader for Kortdistanse sendes NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB LANGDISTANSE 18-19. Kvalitetsoppfølger (stillingskode 1327) (kundebehandlere) (2 still.) Salg/ Service Oslo S LR 54 alt. 4 (l.tr. 26).

Ved Salg/Service Oslo S har vi behov for 2 kvalitetsoppfølgere. Disse skal dekke vårt behov ved billettsalgene og kundeservicesenteret på Oslo S. Hovedarbeidsoppgaven deres blir service og vedlikehold av teknisk utstyr, ansvaret for drift og oppgjør av alle våre automater, oppfølging og innlegging av beholdning. Kvalitetsoppfølgerne må også kunne ikle seg andre arbeidsoppgaver i forbindelse med arrangementer og kundebehandling i skrankeposisjon. Det vil bli lagt stor vekt på teknisk innsikt i eksisterende salgsverktøy, ordenssans, kreativitet, nytenkning, løsningsorientert samt stort pågangsmot. Kjennskap til NSBs produkter sees på som en selvfølge. Arbeidstiden vil være mandag-fredag 07.00-15.00 og 12.00-19.00. Kundebehandlerne vil bli underlagt teamlederne som nærmeste overordnede, med tett oppfølging fra salgsleder. Erfaring fra lignende arbeid er ønskelig Spørsmål om stillingene kan rettes til: Salgsleder Kjell Erik Strømstad, tlf. 53 082, salgsleder Roar Olsen, tlf. 54 090.

Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB GODS 20-22. Skiftekonduktør stillingskode 0523 ( 3 stillinger ) Drift Oslo Alnabru S Lrs 53.

Vi søker etter skiftekonduktører til Gods drift Oslo, Alnabru S. Skiftekonduktørene skal forestå skifting, bremseprøving, Kkontroll og vil i tillegg bli opplært til ankomstvisitasjon og enklere vognvedlikehold. Ellers utføre de gjøremål som er tillagt Gods drift Oslo. Det er ønskelig at søkere er godkjent som fører av skinnetraktor, da slik kjøring kan bli pålagt.

Det er viktig med god fysikk samt evne til å arbeide effektivt og systematisk samt betjene våre kunder på en fordelaktig måte.

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til Driftsleder Jørn Marthinsen, tlf. 54903.

23. Regnskapsmedarbeider, (st.kode 1065 Konsulent/førstekonsulent) Regnskapskontoret, Oslo S Ltr. 32-38.

En av våre ansatte går ut i permisjon og vi søker derfor en medarbeider til avregning av utenlandske vognlaster samt saksbehandling overfor andre jernbaneforvaltninger og kunder. Vi ønsker en person som er vant til å jobbe selvstendig og som kan stå på når det trengs. Det er ønskelig med erfaring innen regnskap, noe kjennskap til Fakta, samt kunnskaper i språk og bruk av Excel.

Nærmere opplysninger ved avregningsleder Inger Tveit-Hansen tlf. 54826.

Søknader for NSB Gods sendes: SP/P, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB DRIFT OG TEKNIKK 24. Rådgiver 1277 (46-54).

NSB Drift og teknikk er ansvarlig for vedlikeholdet på alle NSB’s tog. I den forbindelse er vår (avdelingens) oppgave og sørge for stabil og sikker drift av IRMA systemet som brukes for å styre og følge opp vedlikeholdet. Utvikling med nytt materiell og markedstilpasning som setter stadig nye krav til IT-løsninger. Vår oppgave er å sørge for at våre brukere får sine behov dekket på den beste måten.

Vi ivaretar spesifikasjon av systemtilpasninger, testing, rapportutvikling og opplæring.

Stillingen: Arbeidsoppgaver: IRMA – applikasjonsansvarlig. Faglig ressurs for å vurdere og spesifisere løsningsforslag i forhold til endringsbehov i IRMA-systemet samt dataforvaltning og utvikling av styringsrapporter. Vi ønsker en person med kompetanse og 2-3 års erfaring på et eller flere av de følgende områder: Systemutvikling eller spesifisering, arbeid med arbeidsprosesskartlegging, produkjon-, vedlikeholds- styring eller materialadministrasjon, SQL/relasjonsdatabaser, MS-access/rapportutvikling, MS-NT Prosjektarbeid. Utdanning på høyskolenivå eller tilsvarende foretrekkes men relevant erfaring kan kompensere for manglende formell utdanning. Vi tilbyr: Utfordrende oppgaver i et kreativt og målrettet arbeidsmiljø. Vi fokuserer på å bygge opp kompetansen i grensesnittet mellom arbeidsprosesser og informasjonsteknologi. I så måte legger vi stor vekt på forståelse av brukernes arbeidsprosesser som IT. Avdelingens samlede kompetanse og interne samspill vil bli vektlagt ved valg av den rette person til stillingen. Er du interessert i å arbeide i et team for å nå felles målsetninger og dette faller sammen med dine behov for egenutvikling, så oppfordrer vi deg til å søke stillingen. Nærmere opplysninger får du hos Nils Viktor Evensen tlf: 52095 eller Karl Roar Olsen tlf:53443.

25. DAK-operatør/Avdelingsingeniør 1085,. Materiellteknologi LR22.

Til seksjon Kasse/Konstruksjon i Engineeringavdelingen søkes det tegneleder/DAK-operatør i 100% stilling. Stasjonering Prinsensgt. Stillingsinnehaver må påregne å arbeide i perioder på vst.

Grorud.

Ansvarsområder / arbeidsoppgaver: Opprettinger i tegningsunderlaget basert på angivelser fra systemansvarlig ingeniør innen de enkelte områder.Tegning på Autocad. Fremstille erstatningstegninger og tegninger for nye løsninger. Ajourføring av tegningsfortegnelser og arkivering til dokumentasjonen. Arkivering av eldre originaler på folie. Saksgang for rettelser, modifikasjoner og nyutviklinger via ProArc IT-verktøy. Utarbeide og opprettholde standard for elektroniske tegnin-

Vingehjulet 31. januar 2000 ger i Autocad format. Koordinering med tegnekontor og produksjonsavdelinger i vedlikeholdsenhetene. Vurdere/utarbeide kontraktskrav ved anskaffelsesprosjekter. Vurdere og initiere oppgraderinger av maskin- og programvare for DAK. Konstruksjonsoppgaver, selvstendig og eller i samarbeid med systemingeniør.

Krav til kompetanse/kunnskap og erfaring: Teknisk utdanning på ingeniørnivå innen mekanisk område. Kompetanse og erfaring fra fremstilling av tekniske tegninger med DAK. Kunnskap om manuell tegning. Grunnlegende kjennskap til Norsk Standard for teknisk tegning.

Det er ønskelig med: Gode språkkunnskaper Engelsk og evt også Tysk.

Erfaring fra manuell tegning. God kjennskap til jernbaneteknikk/tog. Generelle datakunnskaper mht operativsystem, tekstbehandling og regneark. Erfaring i bruk av IRMA og ProArc. Krav personlige egenskaper: Nøyaktighet og disiplin. Vilje til egenutvikling og læring da det vil være behov for jevnlig faglig oppdatering. Evne til å arbeide både i nært samarbeid med andre og selvstendig. Ønskelig: At du kan bidra til å bevare sinnets munterhet og kan samarbeide i team.

Kvinner oppfordres spesielt til å søke.

Spørsmål om stillingen kan rettes til seksjonsleder DTOMEK Vidar Larsen på telefon 231 52 379 / mobil 911 01 337.

26. Vaktleder Driftsoperativt senter.Førstekonsulent st.kode 1067 Stasjonering: Driftsoperativt senter Oslo S. Lønnstrinn 40.

Ved Driftsoperativt senter er det ledig stilling som vaktleder.

Vaktleder Driftsoperativt senter er øverste operative ansvarlig for styring og avviksbehandling av NSB BA togproduksjon.

Driftsoperativt senter består i tillegg til vaktlederfunksjonen av materielledelse, personelldisponering, oppdragstyring vedlikehold samt trafikkplanleggere med ansvar for kunderettede tiltak.

Oppgaver: Det daglige operative arbeidet i senteret ledes av vaktledere i turnustjeneste.

Vaktleder rapporterer til driftsoperativt senters leder.

Kvalifikasjoner: Det søkes etter personer som har bred driftserfaring, lederegenskaper, evne til å arbeide effektivt i pressede situasjoner og som har gode samarbeidsevner.

Forskjellige dataverktøy benyttes i stor utstrekning og søkere som har denne kompetansen foretrekkes.

For nærmere opplysninger om stillingen kontakt: Knut Hauglund tlf 231 50801 27.Produksjonsingeniør motorvognmateriell Drift og teknikk Operatørforvaltning. 1085 Avd.ing. / 1087 O.ing.

LR 22 / 42-48 Arbeidsoppgaver: Produksjonsingeniøren for motorvognmateriell er underlagt materiellsjef kortdistanse i Drift og teknikk Operatøtforvaltning, og vil være plassert ved vedlikeholdsenheten på Sundland. Produksjonsingeniøren er spisskompetanse som støtter vedlikeholdsenhetens personell i feilsøking. Produksjonsingeniøren forestår teknisk oppfølging og utvikling av materiellet, med fokus på sikkerhet, pålitlighet, tilgjengelighet og økonomi.

Kvalifikasjoner: Høyere teknisk utdannelse , god kunnskap om materiellet er en forutsetning. Kunnskap om RCM og driftpausebasert vedlikehold. Gode PC kunnskaper. Må kunne arbeide med dokumentasjon og dokumentasjonsrutiner.

Det er en fordel å kunne, og ha arbeidet med NSB BA’s styringssystem. Relevant utdannelse og erfaring kan i noen tilfeller kompensere for mangelende formell utdannelse.

Personlige egenskaper: Stor arbeidskapasitet, evne til helhetlig tenking, samt god kommunikasjon, muntlig og skriftlig.

Evne til å analysere og holde fast ved et problem til det er løst. Evne til å ta initiativ, og arbeide selvstendig så vel som i grupper. Må kunne håndtere mange saker samtidig.

Stasjoneringssted:Sundland Drammen Spørsmål om stilling rettes til Terje Green tlf 23153274 eller 915 88 208 281 stilling Lokleder 29 1 stilling Lokleder (avløser) Lokomotivleder stillingskode 0535 L.tr. 3639 Stasjonering Oslo S Oppgaver: Funksjonen styrer og disponerer trekkraftmateriell med utgangspunkt i etablerte produksjonsplaner og iverksetter tiltak og disposisjoner ved oppståtte avvik i samarbeid med andre operative enheter i DROPS. I tillegg til dette skal funksjonen utøve brukerstøtte for togpersonale.

Den som tilsettes skal tjenestegjøre i turnus som lokomotivleder ved materielledelsen, DROPS i Oslo samt foreta en del test/prøvekjøring av materiell.

Kvalifikasjoner: Søker må ha driftserfaring som lokfører samt god kjennskap til trekkraftmateriell. Du må ha en positiv innstilling, evne til helhetstenkning og høy stressterskel.

I arbeidet ved materielledelsen benyttes dataverktøy i stor utstrekning og søkere med denne kompetansen foretrekkes.

For nærmere opplysninger: Seksjonsleder Terje Løvdok tlf. 23150803 eller mobil 90649531 Søknader for Drift og teknikk sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB SERVICE 30. Rådgiver (kode 1277), Forretningsutvikling Oslo L.tr. 38-45. For særlig kvalifiserte kan høyere lønn vurderes. Ledig fra mars/april oo.

Service er stilt overfor store utfordringer både på kort og lengre sikt og vi trenger derfor å tilføre staben kompetanse på utvikling/omstilling. Det første året vil du i hovedsak arbeide med nytt ledelsessystem i NSB Service, samt bidra i omstillingsprosessen og den pågående ”forretningsutvikling” av enheten totalt sett. Du bør ha høyere utdanning og relevant erfaring innen enten kvalitet/styringssystem eller større endringsprosesser. God relevant erfaring vil delvis kunne oppveie manglende formell utdanning. Du må være både strukturert og nytenkende, være målrettet, ikke bare prosessorientert, uredd og tydelig i din kommunikasjon. Du må like å ta ansvar og arbeide selvstendig. Den rette kan loves et spennende og utviklende arbeidsdag i en enhet i sterk omstilling. Henv. til Geir Flatekvål, tlf. 51 215.

Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB MATERIELLFORNYELSE Materiellfornyelse er en prosjektenhet innen NSB BA som rapporterer direkte til adm.direktør og er ansvarlig for anskaffelse og oppgradering av togmateriell. De viktigste prosjektene i dag er anskaffelse av nye tog fra leverandører i Italia og Tyskland samt merkevaretilpassing av gammelt materiell.

31. Planlegger (st.kode 1323) Prinsens g. 7-9 L.tr. 30-48.

Vi søker etter planlegger til prosjektene i Materiellfornyelse (MAT ). Avdelingen er ansvarlig for anskaffelse av nye persontog og standatdheving/merkevaretilpassing av gammelt materiell. Planleggeren vil bistå prosjektlederne i MAT med etablering, oppdatering og oppfølging av fremdriftsplaner internt og mot våre leverandører. Planleggeren vil rapportere til prosjektstyringsavdelingen i MAT. Det søkes etter en person som har gode kunnskaper om Microsoft Project som planleggingsverktøy. Det vil bli lagt vekt på gode kommunikasjons- og samarbeidsevner og personlig initiativ. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til direktør Jan Runesson, tlf. 51 950 eller plansjef Rolf Mathisen, tlf. 52 194.

32. Controller (st.kode 1067 – f.kons.) Økonomi/regnskap, Prinsens g. 7-9, Oslo L.tr. 35-45.

Vi søker etter controller til prosjektene i Materiellfornyelse. Controlleren vil rapportere til prosjektledere i avdelingen og samarbeide med økonomiansvarlig. Controlleren vil være linjelederens ressursperson på økonomistyring- og kontroll, og

bidra til effektivisering av organisasjonen.

Sentrale arbeidsoppgaver vil være å bistå prosjektledere i budsjettarbeid, rapportering, resultatoppfølging, økonomiske analyser og prosjektarbeid. Kvalitetssikring av regnskapsfunksjonen, identifisering og oppfølging av effektiviseringsområder, samt kompetanseutvikling innen økonomiområdet vil også være sentralt i arbeidet. Vi søker en medarbeider med høgskoleutdanning og erfaring innen økonomistyring og regnskap. Det vil bli lagt vekt på gode kommunikasjons- og samarbeidsevner og personlig initiativ.

Manglende formell utdannelse kan kompenseres med konkrete resultater fra tidligere stillinger. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til direktør Jan Runesson, tlf. 51 950 eller økonomileder Rune Holum, tlf. 53 723.

Søknader for NSB Materiellfornyelse sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo.

NSB EIENDOM 33. Leder for portnertjenesten i Bergen (st.kode 0526 - kontrollør ) L.tr 26. Stillingen er ledig fra 1.3.00.

Vi søker en person med bakgrunn og god kjennskap til togdrift, skiftarbeid og vektertjeneste.

Vi ønsker oss en leder som er utadvendt, serviceinnstilt, initiativrik og ansvarsbevisst.

Nærmere opplysninger om stillingen gis av driftsjef Per Bjørkhaug tlf 66209 Søknad sendes: NSB Eiendom, Personalkontoret, Skipperg. 31, Oslo.

NSB BILTRAFIKK AS 34. Trafikkleder Jæren (Nærbø).

Det er ledig stilling som trafikkleder på Jæren. Stillingens innhold kan bli endret som følge av organisatoriske endringer som innføring av driftssentral, overgang til teamorganisering etc. Det kreves god innsikt i praktisk bussdrift, gode samarbeidsog lederevner og førerkort for buss. Stillingen er underlagt trafikksjefen i SørRogaland. Lønnsforhold og tiltredelsestidspunkt etter nærmere avtale.

Søknad sendes: NSB Biltrafikk AS, Stavanger v/Personalkontoret.

JERNBANEVERKET Overingeniør/senioringeniør Maskin Trafikksikkerhetsavdelingen Seksjon materiellsikkerhet Ltr. 42-50/47-60 Seksjonen er ansvarlig for utarbeidelse og ajourhold av Jernbaneverkets regelverk for rullende materiell som skal trafikkere det offentlige jernbanenettet i Norge. Seksjonen er videre ansvarlig for å utstede typeaksept og spesielle tillatelser til rullende materiell. Kontroll med over-holdelse av regelverk, granskning av uønskede hendelser og større avvik, deltagelse i systemrevisjoner av trafikkutøvere og internasjonalt standardiseringsarbeid inngår også i ansvarsområdet. Da en av våre med-arbeidere i løpet av året går av med pensjon er det nødvendig å styrke bemanningen med en maskiningeniør.

Det søkes etter en systematisk, effektiv og initiativrik person, sivilingeniør eller annen høyere utdanning på universitetsnivå. Søkere med ingeniørhøgskole eller tilsvarende og med lang relevant erfaring kan også komme i betraktning. Generell kunnskap om systemer og regelverk for konstruk-sjon, bruk, vedlikehold og funksjons-kontroll av togmateriell er nødvendig og gjerne med spesiell kunnskap innen materialteknikk, drivanordninger, løpeverk, drag- og støtinnretninger eller togdynamiske bevegelser. Erfaring/ kunnskap innen risikoanalyse, sikkerhets-styring og prosjektledelse vil bli vektlagt. Evne til selvstendig arbeid, gode samarbeidsegenskaper, analytiske egensk aper samt god muntlig og skriftlig fremstillingsevne vektlegges. Kjennskap til bruk av PC og standard programvare er nødvendig. Vedkommende må beherske engelsk og/eller tysk skriftlig og muntlig.

Nærmere opplysninger: trafikksikkerhetsdirektør Ove Skovdahl, tlf.

55251 eller seksjonssjef Erik Halland, tlf. 55351.

Søknadsfrist: 07.02.00.

Overingeniør/senioringeniør elektro Trafikksikkerhetsavdelingen Seksjon materiellsikkerhet Ltr. 42-52/48-60 Seksjonen er ansvarlig for utarbeidelse og ajourhold av Jernbaneverkets regelverk for rullende materiell som skal trafikkere det offentlige jernbanenettet i Norge. Seksjonen er videre ansvarlig for å utstede typeaksept og spesielle tillatelser til rullende materiell. Kontroll med overholdelse av regelverk, granskning av uønskede hendelser og større avvik, deltakelse i systemrevisjoner av trafikkutøvere og internasjonalt standardiseringsarbeid inngår også i ansvarsområdet. Erfaring fra noen av følgende områder er nødvendig: elektrisk traksjon/elektriske anlegg i rullende materiell, styrings- og sikkerhetsovervåkingssystemer, forskrifter for elektriske anlegg, EMC. Til stillingen søkes det etter en sivil ingeniør, med minimum, 2-4 års erfaring. Søkere med ingeniørhøgskole eller tilsvarende, med lang relevant erfaring kan også komme i betraktning. Det søkes etter en systematisk, effektiv og initiativrik person. Erfaring/kunnskap innen risikoanalyse, sikkerhetsstyring og prosjektledelse vil bli vektlagt. Evne til selvstendig arbeid, gode samarbeids-egenskaper, analytiske egenskaper samt god muntlig og skriftlig fremstillingsevne vektlegges. Kjennskap til bruk av PC og standard programvare er nødvendig. Vedkommende må beherske engelsk og/eller tysk skriftlig og muntlig. Nærmere opplysninger: trafikksikkerhetsdirektør Ove Skovdahl, tlf. 55251 eller seksjonssjef Erik Halland, tlf. 55351.

Konsulent/Førstekonsulent (ruteplanlegger) Forvaltningsmyndigheten, seksjon sportilgang LR 22/Ltr. 32-46 Seksjon sportilgang har det overordnede ansvaret for kapasitetstildelingen (ruteplanleggingen) på det nasjonale jernbanenettet. Til dette brukes bl.a datastøttet ruteplanleggingsverktøy, TrainPlan. Vi søker etter medarbeider hvis hovedarbeidsoppgave vil være å forestå terminbasert ruteplanlegging og beslektet saksbehandling, inntil videre på strekningene Oslo S/Loenga – Åndalsnes, Gardermobanen, Oslo S – Charlottenberg, Kongsvinger – Elverum og Hamar – Røros. Det legges vekt på at søkeren har en selvstendig og systematisk arbeidsform. Vedkommende må også ha erfaring i bruk av EBD. Erfaring fra ruteplanlegging og/eller togledelse samt gode kunnskaper om jernbanedriften vil være en fordel. Opplæring i TrainPlan vil bli gitt. For å bli fast tilsatt må søkeren ha avlagt og bestått prøve for togledere. Dette stiller bl.a. krav til personlig egnethet og normalt fargesyn.

Søkere som ikke har avlagt denne prøven må være villig til å gjennomgå slik opplæring. Nærmere opplysninger: Seksjonsjef Bjørn Kanstad tlf. 55148, eller ruteplansjef Nils Hansegård tlf. 53938.

Søknader for Jernbaneverket sendes: BanePar tner, Personalkontoret, Stortorvet 7, Oslo REGION SØR Trafikkstyrer Kongsberg LR 10 Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret for den samlede trafikkstyring for det offentlige jernbanenettet i regionen. I dette inngår togekspedisjon ved ikke fjernstyrte stasjoner. Region Sør har behov for medarbeider med trafikkutdanning. Det er også ønskelig med erfaring innen NSB BA“s billettsystemer/billettbestemmelser. Kongsberg stasjon skal etter foreliggende planer fjernstyres fra årsskiftet 2001/2002, og det tas derfor forbehold om endring av stasjoneringssted fra den tid stasjonen blir fjernstyrt. Nærmere opplysninger: OS txp Per Olav Gjerden, tlf. 75684.

Søknad sendes: Jernbaneverket Region Sør, Personalseksjonen, Drammen.

19

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 31. januar 2000

ADRESSERT C-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Mobiltelefoner:

Det snakkes og snakkes og snakkes ……………..

Mange misliker at sidemannen eller kvinnen på setet bak prater i mobiltelefon i toget. Men få har mot til å be «mobiltelefonistene» dempe seg eller gå ut i gangen for å snakke.

T

il dels er det også svært private tema som berøres i samtalene.

En rundspørring Vingehjulet har gjort til de ulike produktene innen gamle Persontrafikk viser at de får få eller ingen klager på dette.

I Mellomdistanse er det Stillevogn i pendlertogene inn mot Oslo om morgenen. Her skal det ikke brukes mobiltelefon. Bortsett fra det kan mobiltelefoner brukes over alt.

- Med Agenda-konseptet innfører vi Stillevogn i alle tog, sier informasjonssjef Birgitte Langballe.

- Det vil være et visst antall seter som kan justeres gjennom driftsdøgnet etter behov. Dette skal kunden finne i alle tog, i samme vogn i toget. Det vil være et tilbud til dem som trenger ro, til å slappe av, hvile eller tenke.

- I Signatur skal det ikke brukes

20

mobiltelefon i Signatur familie, sier informasjonssjef Arvid Bårdstu.

- Årsaken er at avdelingen har montert tele-slynge for hørselhemmede, og mobiltelefonbruk vil forstyrre de hørselhemmede. Ellers er der lagt opp til best mulig forhold for mobiltelefonbruk i Signatur.

I ekspresstog, dagtog og nattog i Langdistanse er det ingen restriksjoner på bruk av mobiltelefon. Det er heller ingen planer om å foreta endringer i fremtiden, sier Bårdstu.

- I Kortdistanse er det fritt frem for folk som vil bruke mobiltelefon, sier informasjonssjef Kjersti Omejer.

- Jeg tror ikke folk oppfatter dette som plagsomt på korte strekninger, og vi har ikke vurdert noen restriksjoner på det foreløpig.

SVEIN GRAADAL