Vingehjulet 02 2008

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 2 - 2 0 0 8

Møter stadig flere kunder Anita Derksen og Ove Persen ser stadig flere kunder i togene. — Det er skikkelig trykk i trives når det koker litt, og gleder oss over at stadig flere velger toget, sier Anita og Ove på tidligtoget fra Kristiansand.

5-2-08.p65

1

V I N G E H J U L E T

05.03.2008, 11:56

2 - 0 8

1

FOTO: LASS SE STORHEIL

vognene enkelte dager når det er helt fullt. Vi

L E D E R

Alt må fungere - samtidig Det som er jernbanens store styrke er samtidig dens svakhet. Den er bundet til egen kjørevei. Jernbanen er et sammenhengende system der alle delene må fungere for helheten, slik at kundene får et pålitelig tilbud.

Jeg har tidligere omtalt behovet for opprustning og modernisering av kjøreveien og at alle aktørene i jernbanefamilien må ha gode insitamenter som bidrar til at alle trekker lasset i samme retning. Vi arbeider ufortrødent videre med å gi faglige innspill til utviklingen av infrastrukturen både overfor politikerne og i tett samspill med Jernbaneverket.

Jeg er imidlertid opptatt av at vi i NSB har skarp fokus på hva vi selv kan gjøre for å levere som avtalt – hver dag. Det er mange små og store forhold som vi i NSB selv kan påvirke, og som til sammen avgjør om vi har en stabil leveranse til kundene.

Jernbanen er et fantastisk system – når den fungerer som den skal. Den kan frakte et stort antall passasjerer inn og ut av byene raskt og

Av de årsakskategoriene som NSB selv er ansvarlig for, er stasjonsopphold den største enkeltbidragsyteren til forsinkelser. Selv om en del av dette er knyttet til følgeforsinkelser, er dette et område hvor vi selv kan gjøre mye.

I det langsiktige perspektivet er det viktig å utforme nye tog slik at de tillater rask av- og påstigning, og at ruteplanene er realistiske og overens med trafikkstrømmene på de enkelte stasjonene. I det mer kortsiktige perspektivet er «avgang på sekundet» selvsagt fortsatt like viktig.

komfortabelt og store Feil på materiellet er også en årsakskategori det er viktig å fokusere på slik at vi unngår stoppende feil. Reportasjer i dette Vingehjulet viser at vi forbedrer oss stadig på dette området. Personalsituasjonen er fortsatt stram særlig for lokomotivførere, men vil bli gradvis bedre etter hvert som flere under utdanning kommer ut i trafikken. Søknadsmassen er større enn noen gang.

godsvolumer mellom landsdelene – på en miljøeffektiv måte.

Persontog kjører denne våren en intern kampanje som fokuserer på presisjon i alle ledd og hvor hver enhet i Persontog har forpliktet seg på forbedringer innen eget ansvarsområde. Vi er alle en del av et stort system som til sammen avgjør om kundene får den leveransen de forventer, og jeg har derfor stor tro på å involvere medarbeiderne i dette viktige arbeidet.

Jeg ønsker alle en riktig strålende påske!

Hilsen Einar Enger konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo

REDAKTØR:

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22

5-2-08.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

22- -00 88

05.03.2008, 11:57

Innhold 4

Bestiller nye tog

6

Flinkere til å melde fra

8

Jobb nummer 1

10

Glade for å informere

11

Flere på toget

14

Nytt og bedre intranett

15

Raskere i Trøndelag?

20

CargoNet i siget

22

Halverer feil

24

Type 3 i ny drakt

26

Trygghetskamera kommer

27

Valg til styrene

Raskere i T røndelag?

Trøndelag?

15 Raymond Siiri (i midten) og Lise Nyvold i Jernbaneverket har fått god hjelp fra Børge Nilsen i NSB til utformingen av planene for videreutvikling av lokaltogene i Trøndelag.

Nye gamle tog

16 Roar Moen i NSB KOMFORT. NSBs nye design i stoler,

24

vegger, tak og gulv.

MEDARBEIDERE:

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSBpersontog, 91653449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

23154936, postekspedisjon@nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen U LL EE TT VVI INNGG EE HH JJ U

5-2-08.p65

3

05.03.2008, 11:57

22 -- 00 88

33

N Y H E T E R

NSB klar til å kjøpe nye tog NSB gjør seg nå klar til å kjøpe neste generasjons tog. De nye togene skal delvis erstatte gammelt materiell, men også stå for økt kapasitet.

— Kundene våre skal oppleve økt komfort og et forbedret togtilbud i årene som kommer, sier konsernsjef Einar Enger. Det er derfor vi bygger om deler av dagens togmateriell og investerer i nye tog for til sammen femseks milliarder kroner.

— Vi skal møte fremtiden med nye tog som gir kundene et forbedret tilbud. Pålitelighet og kundekomfort er sentralt når vi skal velge den neste generasjonen tog, sier Enger.

I første omgang skal det kjøpes 40-60 motorvognsett, med en opsjon på 100 togsett.

STØRSTE NOEN GANG

— Dette er det største enkeltinvesteringen i NSBs historie, og det i seg selv krever en ekstraordinær innsats, sier prosjektleder Emil Eike.

NSB legger stor vekt på velprøvd teknologi og pålitelighet når de nye togene skal kjøpes. Selv om Norge er et relativt lite marked for togprodusentene, er dette en utfordrende enkeltkontrakt i europeisk sammenheng.

— Alle de store leverandørene har vist sin interesse, og vårt mål er at vi i løpet av 2008 skal undertegne kontrakt med valgt togleverandør. Når de nye togene kommer i trafikk vil bli klart når kontrakten er undertegnet. Da vil også pris og utforming av togene bli konkretisert, forteller Eike.

MANGE SPØRSMÅL

— Det er naturligvis en rekke spørsmål som stilles når NSB skal kjøpe nye tog. Hvilke type tog er det snakk om, og hvor skal togene gå er åpenbare spørsmål som de fleste vil stille, sier prosjektleder Eike. Han sier at det ikke er helt konkrete svar på noen av disse spørsmålene, men sier følgende: — Togene er tenkt brukt i trafikk på lengre lokaltogstrekninger og korte regiontogstrekninger. Det er ikke besluttet hvilke strekninger togene skal trafikkere, og det er motorvognsett som bestilles.

— Er det aktuelt med toetasjes tog?

— NSB vil ikke utelukke et slikt tog hvis noen av tilbyderne kommer med gode løsninger.

— Er det mulig å benytte samme toget til alle typer produksjon (lokaltog/ regiontog), med små tilpassninger?

PÅLITELIG OG VELPRØVD

— Et mål for prosjektet er å bestille en togtype som har denne fleksibiliteten. Det er videre klart at det er velprøvd teknologi i togene som bestilles. Pålitelighet er et nøkkelord og førende for hele prosjektet.

— Er representanter for yrkesgruppene ute i togene involvert i prosessen?

— Ja både NJF, NLF og verneombud er representert i styringsgruppen, undergruppene og i evalueringsprosessen

4

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

4

Emil Eike leder teamet som skal finne leverandør av nye tog til NSB. Togene skal erstatte de gamle arbeidshestene som etter hvert skal pensjoneres.

— Hvordan blir personalets erfaringer ivaretatt i prosjektet?

— Dette ivaretas gjennom deres medvirkning i de ulike fora, der alle innspill referatføres.

— Hvordan blir arbeidsmiljøet ivaretatt?

— Verneombud og BHT er representert i undergrupper og evalueringsprosess, i tillegg har prosjektet fast rapportering i alle SAMU møter.

— Hvordan unngår prosjektet forsinkelser i leveranser?

— Kvalitetssikring av planer før inngåelse av kontrakt og tett oppfølging av leverandør underveis i design- og produksjonsprosess. Oppfølgingsteamet er bredt sammensatt – også med deltakere med erfaring og tilhørighet utenfor NSB. BRED KOMPETANSE

— Kan prosjektet garantere at det ikke oppstår en lang innføringsfase med store problemer?

2 - 0 8

05.03.2008, 11:57

Flere tog oftere fra 2012 Ny ruteplan fra 2012 gir flere tog og oftere avganger. Mer miljøvennlig blir det også.

— Når det nye dobbeltsporet er ferdig til Sandvika i 2012, blir tilbudet bedre, sier Stein Nilsen, direktør i NSB Persontog.

NSB legger nå frem en ny ruteplan der flere tog går oftere enn før. Med det nye dobbeltsporet kan hurtige og langsomtgående tog separeres. Det betyr at tog som stopper på alle stasjoner ikke lenger trenger å sinke tog som går direkte. Kapasiteten øker.

Med en ny ruteplan fra 2012 vil det bli flere togavganger. Dette kan gi bedre plass på togene i rushtiden, der det nå kan være trangt om plassen.

— Vi ser at utbyggingen av dobbeltsporet til Sandvika vil gi resultater. En langsiktig satsing gjør at vi nå kan gi pendlere et bedre tilbud, sier Nilsen.

Med dagens ruteplan kan det bli svært ulik ventetid avhengig av når du kommer til perrongen. For eksempel fra Skøyen og vestover går det fem tog i timen, men alle innen samme halvtime. En av ideene med nye ruteplanen er nettopp mer jevne togavganger, slik at det blir enklere å huske når toget går.

Ruteplanen forutsetter dobbeltspor Sandvika – Lysaker er ferdig, at dobbeltsporet videreføres fra Holm til Holmestrand, og fra Barkåker til Tønsberg, slik det også er beskrevet i Jernbaneverkets Handlingsprogram 2006-2015.

NOEN AV DE VI KTIGSTE ENDRINGENE

— Nei. Det er alltid en risiko for problemer, men med en gjennomtenkt risikostyring mener prosjektet det skal være mulig å redusere problemene til et minimum.

— Hva har prosjektet lært av tidligere innkjøp?

— Vi er flinke i NSB, men vi kjøper tog litt for sjelden.

Det betyr at kompetansen vi har internt må styrkes med erfaring fra andre, eksterne toginnkjøpere, for på den måten sikre at prosjektet klarer å tenke på de aller fleste fallgruvene — Når skal de nye togene tas i bruk?

Kontrakten vil vise hvor fort den valgte leverandør kan levere — Vil det bli laget ny simulator for de nye togene?

Ja, forespørselen omfatter også simulator som skal bidra til å ivareta en god opplæring for alle personellgrupper TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

● Avgang hvert 10. minutt på sentrale knutepunkt mellom Lillestrøm og Asker hele dagen. ● Avgang hvert 20. minutt mellom Drammen og Eidsvoll hele dagen ● Ekspresstilbud i Vestfold med betydelig redusert reisetid i rush ● Ca 20 min kortere reisetid for ekspressavganger til/fra Tønsberg ● Ca 10 min kortere reisetid for ordinære avganger til/fra Tønsberg ● Tre avganger i timen i rush til/fra Tønsberg ● To avganger i timen mellom Jessheim og Oslo hele dagen ● Avgang hver halvtime mellom Moss og Lysaker hele dagen ● Fire avganger i timen mellom Kolbotn, Holmlia, Hauketo og Oslo hele dagen, alle til Lysaker ● Avgang hvert 15. minutt på alle stasjoner mellom Lillestrøm og Asker hele dagen ● Avgang hver time til og fra Kongsvinger hele dagen ● Regiontog fra Halden får 30-minuttsfrekvens i fire timer (mot to timer i dag) ● Lokaltogene fra Ski får 15-minuttsfrekvens i tre timer (mot to timer i dag) ● Flere linjer får endepunkt Lysaker i stedet for Skøyen, vi når et viktig område i utvikling ● Kortere reisetid for alle tog som kjører på nytt dobbeltspor

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

5

05.03.2008, 11:57

2 - 0 8

5

N Y H E T E R

Lett tilgjengelig på Trondheim S

I tillegg til billettsalget får kundesenteret tilhold på Trondheim S. Kari Anne Hauklien (t.v.) og Kristin Hestregrei er fornøyd med de nye lokalene.

Det nye billettsalget som åpnet på Trondheim S i januar er lett å se. De røde fargene lyser opp i hallen, og tilgang til fire automater gir god kapasitet.

Nå i mars ble billettsalget og kundesenteret som holder til i andre etasje offisielt åpnet med Einar Enger og Stein Nilsen i spissen. Både konsernsjefen og persontogsjefen likte det de så – en åpen og enkel løsning der kundene kan betjenes ved skranke eller ved automatene ute i hallen.

— Vi er kjempefornøyd, sier Kari Anne Hauklien som er leder for de seks som jobber i billettsalget. Kristin Hestegrei som leder de åtte medarbeiderne i Kundesenterets filial i Trondheim er enig.

— Her har vi nær tilgang til kolleger i billettsalget og kan føle kundetrykket direkte. I tillegg har vi fått fine lokaler i messaninetasjen på selve billettsalget, sier Kristin.

Det nye billettsalget er bygd etter samme mal som billettsalgene på Oslo S og Lillestrøm.

ALLE SAMLET TIL HØSTEN

I tillegg til billettsalg og kundesenter vil i første omgang representanter fra salg, marked og strategi holde til i de nye lokalene. I løpet av høsten vil hele Drift flytte fra

Marienborg og inn vegg i vegg med billettsalget, og da er NSB persontog samlet på et område på Trondheim S. Billettsalget vil være åpent fra 0700 til 1910 hverdager, fra 0745 til 1710 på lørdager og fra 1230 til 1910 søndager.

På prosjektbasis er det bemanning ved nattogene fra 2045 til 2310.

— Vi er avhengig av gode opprop i høyttalerne fra Jernbaneverkets side utenom åpningstid og er i stadig dialog for å holde jevn kvalitet på dette arbeidet, sier Hauklien.

FLERE PÅ AUTOMAT

Under ombygging av billettsalget måtte medarbeiderne flytte inn i Trafikanten, 30 meter unna. Til tross for god merking fant ikke kundene frem alltid, og i denne perioden var det mange som lærte å bruke automatene.

— Vi fikk en økning i automatbruk, og det har vist seg at vi har behold et høyt antall automatkunder etter at vi flyttet inn i nye lokaler, sier Hauklien.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Nær 600 vil bli lokomotivførere Det har aldri vært så stor interesse for å bli lokomotivfører i Norge som nå. Mens 100 aspiranter går på Norsk Jernbaneskole, er det mellom 550 og 600 søkere til de neste 22 plassene som er ledig i høst.

Det er behov for nye lokomotivførere i Norge. Norsk Jernbaneskole har en intensjon om å øke antall kurs fra fem til seks hver år. Men dette avhenger ikke av Norsk jernbaneskole alene. For mange lokføreraspiranter krever lærere. Og lærere må selv kunne kjøre tog, altså trenger vi mange lokomotivførere for å få flere. Det er trafikkoperatørene som har ansvar for å skaffe kjørelærere.

— Når vi får mange søkere, får vi også flere kvalifiserte 6

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

6

søkere, sier rekrutteringsansvarlig Tom Myrvold i NSB. Han regner med at det er nok kvalifiserte søkere å fylle opp de tre neste kullene. 75 prosent av dagens aspiranter har arbeidsavtale med NSB så fremt de består eksamen.

Lokomotivførerkompetanse er ferskvare. Derfor må aspirantene innen seks måneder ha en avtale med en trafikkoperatør om utdannelse og ansettelse. I motsatt fall må hun opp til ny eksamen. Derfor er det mange som er opptatt av å få denne avtalen på plass jo før jo heller.

For aspiranter som gjør avtale med NSB får full lønn, dekket skolepenger og flere velferdsgoder under utdannelsen. Innen juni forventes det at 40 nye lokomotivførere derav åtte fra Sverige vil være klare for å bringe NSBs kunder til reisemålet.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

2 - 0 8

05.03.2008, 11:57

Flere melder fra i Synergi i Drift i Nord: Innmelding av uønskede hendelser i nordområdene blir stadig bedre. Nordområdene har Trondheim som senter, men det er på togene som bemannes av personalet fra Drift Nord vi snakker om her og stort sett på strekningen mellom Dovre og Bodø.

200 hendelser er meldt inn i januar.

Steinar Olsen og Børge Lein jobber med trafikksikkerhet i Drift Nord.

De ser piler peker opp for innmelding til Synergi.

Pilene peker rett vei Steinar Olsen og Børge Lein jobber med trafikksikkerhet i Drift Nord. De er glade for at pilene nå peker i riktig retning og at stadig flere melder inn uønskede hendelser.

— Samtidig som det meldes fra om flere tilløp, registrerer vi færre hendelser med skader i og rundt togene.

Dette er en fin utvikling, og viser at rapportering av uønskede hendelser nytter, sier Steinar Olsen.

Et konkret eksempel: Det har vært meldt inn mange hendelser med at personer ulovlig går sporene på Leangen ved Trondheim. Dette har nå ført til at Jernbaneverket bygger en ny overgang over sporet.

— Dette skjer kun fordi folk har vært flink til å si fra, sier Olsen.

Han nevner flere eksempler. I fjor var det mange som sa fra om is i tunnelene på Nordlandsbanen.

— Vi opplevde at is falt på toget og knuste frontruter, med fare for lokførers helse. Det var også andre hendelser med is i tunneler. At vårt personale melder fra om is i tunneler, er et viktig bidrag for å sikre at det blir foretatt rensking av is i tunnelene før isen faller ned og påfører oss skader, sier Olsen.

DE SOM ER NÆRMEST…

Det er i hovedsak lokførere og konduktører i forbindelse med togframføring som ser uønskede hendelser og som

kan melde fra om dette. Det er de som er nærmest mulige ulykker.

— Vi jobber med risikobasert styring, og grunnlaget for dette er at så mange som mulig melder fra om noe har skjedd. I Nord har det vært en økning, og jeg vil rose jobben som vårt personale legger ned for å få en så trafikksikker jernbane som mulig, sier Olsen. Man kan også si at en god sikkerhetskultur kan måles på rapporteringsgraden i enheten.

KAN GJØRE FEIL

Vi vet at alle kan gjøre feil. Vi blir påvirket av hendelser rundt oss og kan være ukonsentrert noen ganger. Det er akseptabelt å gjøre feil, men det er ikke akseptabelt å ikke melde fra om uønskede hendelser og feilhandlinger.

— Vi jobber nå med å få folk i større grad enn før til også å rapportere egne feil. Dette viser fremgang, og folk aksepterer dette og prøver å lære av egne feil. Det skal ikke være flaut å melde fra om egne feil, sier Olsen.

ALLE HAR ANSVAR

Han påpeker at det er saker som meldes inn som uønskede hendelser som blir prioritert.

— Hvis vi hører ting på oppmøterom, er det lite vi kan gjøre før det blir meldt fra og saken registrert i Synergi. På mange måter kan du si at det er medarbeiderne som styrer arbeidet med trafikksikkerhet gjennom det som meldes inn.

Det er medarbeiderne som legger grunnlaget for hva som skal rettes på først av feil som rapporteres. Skal man vurdere tiltak må man kjenne til farekilden.

FERDSEL I SPORET

Is i tunnel kan gi farlige situasjoner. Men bedre isrensk har gitt færre hendelser i år, sammenlignet med i fjor på Nordlandsbanen. (Foto: Børge Lein.)

På denne tiden av året er det dyrepåkjørsler som preger mange av meldingene i Nord, men ferdsel i sporet er en god nummer to, spesielt i sommermånedene.

— Vi vet hvor dette er verst og brua på Leangen er et tydelig eksempel på at det nytter å si fra. JBV jobber også med på å finne løsninger på Fauske stasjon der det også er meldt fra om mye ulovlig ferdsel i sporet, sier Olsen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

7

05.03.2008, 11:58

2 - 0 8

7

N Y H E T E R

Kjenner du en ope Du kan være med å velge hvem som skal gå i operaen på åpningen 12. april. Din stemme og din begrun— Kjenner du noen som jobber med kundene hver dag og som du vil skal være med på åpningsgallaen i operaen den 12. april, spør Geir Hammer. Han tar imot ditt tips innen 1. april.

nelse blir viktig.

Som kjent er det åpningsgalla i Den norske Opera lørdag 12. april.

Til åpningsgallen har NSB gjennom samarbeid med Operaen avtale om tre billetter til ansatte som alle får ta med følge.

JO BB N R 1 – LEVERE SOM AVTALT HVER DAG! JOB NR

Musikkvideo om punktlighet Artisten Ravi, eller Ivar Johansen, som han heter, er frontfigur i den nye musikkvideoen, Sekundarbeider, som lages i forbindelse med Jobb nummer 1, levere som avtalt hver dag.

Mange medarbeidere i NSB spiller også små og store roller, med seks lokførere og fem konduktører i spissen.

8

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

8

2 - 0 8

05.03.2008, 11:58

operak andidat? operakandidat?

— Vi har fantastisk mange gode medarbeidere som gjør en kjempejobb overfor kundene, og det er mange som fortjener en påskjønnelse. Vi henvender oss til medarbeiderne som møter kundene ansikt til ansikt hver dag. Gi oss et tips om hvem DU mener bør gå i operaen, sier sponsoransvarlig Geir Hammer.

Vi ønsker å få tips om en du mener spesielt fortjener billett til åpningen. OG som du vet vil bli glad for det.

NSB er samarbeidspartner med Den norske Opera og ballett. Den nye Operaen ligger i umiddelbar nærhet til Oslo S. Byggets beliggenhet og arkitektur gjør at dette

kommer til å bli en turistattraksjon for folk fra fjern og nær. Den absolutt beste og mest naturlige måten å ta seg til operaen er med tog.

Lørdag 12. april foretar HM Kong Harald åpningen med en fantastisk galla med 2 000 gjester fra inn og utland.

Det blir mottagelse i foajèen, festbuffet og dans.

Tips sendes Geir Hammer Geir.Hammer@nsb.no eller Mari Bragstad, mari.bragstad@nsb.no TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

I år skal vi ha enda større oppmerksomhet på våre kunder. Vi skal gi dem et produkt som lever opp til deres forventinger. Vi er nå i gang med første del av en større offensiv. Det handler om din arbeidsdag, så følg med!

Ravi har fått hjelp til å lage teksten til punktlighetsangen fra medarbeidere i NSB. Han synes selv det var riktig hyggelig å kunne sette seg ned og spille med mange nye ord og dikte en helt ny sang bare om punktlighet.

Den nye musikkvideoen lages for medarbeiderne i NSB Persontog som møter kundene hver dag. Før 12. april skal den vises på storskjerm på forskjellige steder i NSB, samtidig som en DVD sendes hjem i posten til medarbeiderne.

I videoen foregår mye av handlingen på Tikkerud stasjon, og du får se både engelskmann og utligger, med roller i videoen. Frøken Sen spiller også en rolle og hensikten er å vise hva det er som kan sørge for at toget ikke går i rute fra stasjonen.

Her spiles det på mye moro, men den alvorlige undertonen er å levere som avtalt hver dag.

Mus ikk og dans høre r samm en, også i Seku ndarbe ider. Cath rine Snev e foran .

GODT JOBBA!

Camilla Maurud i markedsavdelingen sier at hun har fått meget god hjelp fra Knut Hauglund og Torkil Greging i Berging og beredskap som hjalp til med byggingen av scenen i Fjellstallen i Lodalen. De stod også på i de nesten 24 timene innspillingen varte.

— Alle statistene fra Drift gjorde også en meget god jobb, og nå gleder vi oss til å se det ferdige resultatet i april. Det ble mye venting underveis, som er vanlig ved filmopptak, men alle stod på, og utviste stor entusiasme, sier Maurud.

Nå er kampanjen rundt Jobb nr 1 i full gang, og det skal nå utarbeides mer underlagsmateriell om punktlighet som snart vil lande i postkassen til medarbeiderne i NSB Persontog.

— Videoen er rettet mot dem som møter kunden hver dag, mens utfyllende materiell vil handle om hva alle i persontog kan gjøre for at NSB skal levere det kunden vil ha, alle dager, sier Maurud.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Interes sante karakte rer på rollelist en.

Knut og Torkil bistod før, under og etter filmopp takene.

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

9

05.03.2008, 12:29

2 - 0 8

9

K V A L I T E T

Lærer god informasjon Formålet med disse kursene er å etablere en stab av medarbeidere som med stolthet går ut og møter kundene ansikt til ansikt når det blåser som verst.

God informasjon raskt til kundene er viktig når avvik oppstår.

Roger Steinvik (t.h.) veileder kunder. Gunnleik Hynne delvis skjult.

— Det er ikke flaut å være til stede på plattform eller på stasjonen når kundene har mange spørsmål. Vi vet som oftest litt mer enn kundene når noe skjer, sier Trond Hansen i Drops.

— Det er en kjent sak at i slike situasjoner så er all informasjon god informasjon, og ofte er det nok å være til stede for å vise at vi tar ansvar og prøver å rette opp uønskede situasjoner, sier Hansen.

Det kjøres kurs for dem som enten er med i en fast vaktordning eller har meldt seg som frivillig kundeveileder.

— Avvik er en utfordring for alle som jobber i NSB Persontog, og alle unntatt dem som jobber i turnus har muligheten til å bidra, sier Hansen.

Det betyr at alle administrative ansatte i hele NSB P-tog kan delta på kursene. Hansen sier at du på denne måten lærer å kjenne NSB på en annen måte, og du avlaster kjørende personale/salgspersonale som jobber med småavvik mer eller mindre daglig.

— Vi har mye å lære av kundene våre, og i slike situasjoner kan vi få tips om hvordan vi kan gjøre jobben enda bedre, sier Hansen.

På kursets første dag går du gjennom en teoretisk del med avvikshåndtering og stressmestring. Senere kommer en praktisk del der du med veiledervesten på møter kundene på stasjon og perrong.

På dag to senere i vår vil strekningsteam/Drops bruke stasjonene Drammen, Moss og Hamar for å avvikle kursene. Da går man i dybden og lærer mer om busstraseer, avviksplaner, beredskapskofferter, beredskapshåndbok og lignende. Etter disse to dagene er du klare som kundeveiledere.

Senere vil kundeveiledergruppen med jevne mellomrom få tilbud om evalueringsmøter etter avvik, temasamlinger og faglig påfyll.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Her er nye informatører Dette er bare noen av de mange som skal gi nødvendig informasjon når toget av ulike årsaker ikke går. Mange har meldt seg frivillig til å hjelpe kundene når det oppstår problemer i togtrafikken. Men det er fortsatt behov for flere frivillige.

Enten det er signaler som ikke fungerer eller det er dører som ikke vil gå igjen, så må kundene få greie på hva som skjer og hva som gjør at deres tog er forsinket.

Det var ved årsskiftet at Drops gikk ut med en henstilling om frivillig hjelp ved avvikssituasjoner.

— Mange meldte seg, men det er plass til flere, sier

Trond Hansen som leder prosjektet for å skaffe frivillige til avvikssituasjoner.

Vi fulgte et av teamene som fikk kurs i februar. De fleste møtte bare hyggelige folk så snart de fikk veiledervesten på og gikk ut til kundene på Oslo S. Alle oppdaget at det var best å opptre alene. Da oppsøkte kundene dem med en gang.

— Ofte er det vanskelig å ta kontakt når to står og snakker med hverandre, så derfor er det viktig å opptre på en sånn måte at folk finner det lett å søke hjelp, sier Hansen.

Klar til å hjelpe kunden. Fra venstre: Terje Berget, John Stanes, Gunleik Hynne, Gunn Elin Forsell, Jo Husby(sittende), Gunnar Hoff, i uniform, Bjørn Fosshaug, Trine Nilsen, Trond Inge Berg, Odd Chr. Ramseth og Roger Stensvik.

10

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

10

2 - 0 8

05.03.2008, 11:59

Stadig flere foretrekker å bruke NSBs tog. I fjor var det over 50 millioner som reiste med toget. Det er økning på de aller fleste strekninger. Kundene trives og det gjør de som jobber i toget også.

Stadig flere i togene våre REGIONTOG Oslo-Trondheim

Hjerkinn

435 000

+10

Oslo-Bergen

Finse

675 000

+8

Oslo-Kristiansand

Lunde

455 000

+9

Kr.sand – Stavanger

Sira

390 000

+6

Oslo-Halden

Moss

1 280 000

+12

Halden-Göteborg

Halden

145 000

+16

Oslo-Skien

Drammen

1 785 000

+8

Oslo-Lillehammer

Hamar

1 130 000

+9

Hamar-Røros

Hamar

175 000

+9

Dombås-Åndalsnes

Dombås

81 500

+12

Trondheim-Bodø

Mo i Rana

161 000

+3

Porsgrunn-Notodd

Skien

45 700

-2

Arendal-Nelaug

Arendal

68 000

+16

Bergen-Myrdal

Bergen

1 370 000

+2

Tr.heim-Steinkjer

Levanger

550 000

+4

Tr-heimRøros/Opp

Heimdal

112 000

-3

Tr.heim-Storlien

Storlien

66 000

+1

LOKALTOG

Lokaltog Oslo

+1,4

Lokaltog Stavanger

-2,3

Fortsetter neste side V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

11

05.03.2008, 11:59

2 - 0 8 2 - 0 8

11 11

K V A L I T E T

Fortsatt fra forrige side

Møter flere kunder hver dag Klar for avgang med forretningstoget 0530 fra Kristiansand tikl Oslo.

Lokfører Ronal Nilsen (t.v.) sammen med Anita Derksen og Ove Persen.

Det er 15 prosent flere som reiser med togene mellom Kristiansand og Oslo nå sammenlignet med 2005. Belegget i togene øker også og passerte 61 prosent i 2007. Den gode trenden fortsetter i 2008.

Strekningsleder i salg, Dag Brekkan, har mange gode grunner til å være fornøyd med trafikkøkningen, men tror at det med enkle midler kunne vært enda flere som brukte toget.

— Vi ser det er behov for forbedring av infrastrukturen, og i første omgang hadde mye vært gjort hvis man skiftet kontaktledningen og fornyet signalanlegget, mener Brekkan.

Det er 60 000 flere i togene på de to siste årene, og Brekkan sier at det nå er flere politikere som må kjenne sin besøkelsestid.

— Politikerne skjønner at det må gjøres noe for at enda flere kan ta toget. Da må noe skje med infrastrukturen. Vi konkurrerer med firefelts motorvei fra Kristiansand til Grimstad, og nye flyruter åpner når Norwegian også begynner å fly på Kristiansand. Kjevik står foran store utbygginger for mer enn en milliard kroner.

Vi gleder oss over gode tall nå, men vi må gjøre noe for å beholde det fortrinnet vi har opparbeidet. Sørlandet vokser mer enn alle andre regioner og nye etableringer skjer dagstøtt. Samtidig er det flere som flytter til regionen.

Dette vil også generere trafikk for oss, men vi må være forberedt til å kunne ta imot dem, sier Brekkan.

Han tror også at koplingen mot Vestfold må komme med bygging av Eidangertunnelen.

RI KTIG SATSI NG

Økningen i antall reisende skyldes vellykkede markedskampanjer og minipris.

— Dessuten har vi tilpasset produksjonen og satt inn ekstra materiell i perioder. Dette har gitt fulle tog og ekstra inntekter. Søndagstoget fra Oslo er et eksempel. Her har vi samarbeidet meget godt med planavdelingen.

Vi følger også opp alle de store arrangementer som foregår i regionen, for eksempel festivaler, noe som har resultert i flere reisende, sier Brekkan.

Han forteller også at mange kunder sier de misliker innsjekkingsrutinene på flyplassene ved avgang. Dette har 12

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

12

ført til at mange velger toget i stedet.

KTI har alltid vært høy på strekningen, og over 70 i mange år. Kundene gir uttrykk for at de liker servicen de får fra personalet om bord.

Miljødebatten har også ført til at flere tar toget. Mange kommer fra bedrifter med høy miljøprofil, der det oppfordres til å reise miljøriktig. Det virker. ØKER I ÅR OGSÅ

Den gode utviklingen fra 2007 fortsetter også i år. I januar var det 10 prosent økning mellom Kristiansand og Oslo, og halvveis i februar var økningen seks prosent.

— Januar er normalt en rolig måned, så dette er gledelig, sier Brekkan. Punktligheten tar seg også opp.

— Vi har justert rutetiden på et tog på dagtid, og nå ser vi resultater i form av økt punktlighet, sier Brekkan.

JOBB NUMMER 1

Brekkan liker kampanjen rundt Jobb nummer 1 som er satt i gang nå.

— Skal vi få punktlige tog må vi korte ned på stasjonsoppholdet. Vi har laget vognanvisere som henger på våre stasjoner. Kundene våre vet hvor på perrongen de skal stå når toget kommer. Sekunder spart på hver stasjon blir fort økte prosenter i punktlighet, sier Brekkan. Dette er et eksempel til etterfølgelse for andre strekninger.

Brekkan synes også det er hyggelig å notere at det er økning i antall påstigninger på stasjonene underveis mellom Kristiansand og Oslo. Her samarbeides det med fylkene og kommunene.

— Systemet med togtaxier og gode parkeringsforhold er med å ta folk til toget, også på de mer grisgrendte stedene. Vegårshei, Neslandsvatn og Gjerstad er gode eksempler, sier strekningslederen.

Det er seks tog hver vei mellom Kristiansand og hovedstaden i døgnet. Disse konkurrerer med 17 bussavganger og 10 flyavganger.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

2 - 0 8

05.03.2008, 12:29

Merker økt trykk i toget De som jobber i toget merker også at det er flere som reiser nå enn før. — Det blir mer «trykk» i toget når det er mye folk, sier Anita Derksen.

Sammen med Ove Persen er det Anita som sørger for kundene på Oslotoget fra Kristiansand kl 0530.

Det er dette toget som lokalt kalles for «forretningstoget», da det er mange, faste forretningsreisende som benytter seg av en rolig morgenstund på toget før arbeidsdagen starter i hovedstaden. På en fredag er det ikke fullt, men ellers i uka er det rift om plassene.

— Komfort er ofte utsolgt, så det lønner seg å kjøpe på nett før du går om bord og få billetten på toget, sier Anita.

HØY KTI

En behagelig reisemåte Paul Weisz (bildet) er stadig å finne på toget mellom Kristiansand og Oslo. Han er ikke overrasket over at det stadig blir flere som bruker toget.

— Det er behagelig å kunne lene seg tilbake og bare drømme seg bort, mens toget durer av sted.

Det er god plass om bord og du kan få noe å spise og drikke, sier Weisz.

Han synes også det er flott å koble opp pc og se en film underveis.

— Jeg har det veldig bra i toget.

Det eneste jeg savner er den gamle røykekupeen, men den får vi vel neppe tilbake, spøker Weisz.

Kundene er fornøyd med toget mellom Kristiansand og Oslo, og kundetilfredsheten ved siste måling var 75, opp fra 73 i fjor vår.

— Det har nok sikkert litt å gjøre med at vi som jobber i toget trives på jobb. Vi liker det vi holder på med, og da gjør vi en innsats som kunden vet å sette pris på, sier Ove Persen. Med sine vel 30 år i NSB snakker han av erfaring — Vi er en liten gjeng i Kristiansand som kjenner hverandre godt og mange er sammen både på jobb og i fritiden. Flere har vært her lenge, og derfor er vi trygge på hverandre og hjelper hverandre når det kniper. Det hender nok at toget står av tekniske grunner, men det er uhyre sjelden at toget ikke går fordi vi mangler folk, sier Ove. GODT M ILJØ

Anita er enig i dette og roser også det gode og kollegiale miljøet.

— NSB har rykte på seg som en god arbeidsgiver, og du er ikke på en plass i 26 år hvis du ikke trives med det du holder på med, sier Anita Derksen.

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

13

05.03.2008, 11:59

2 - 0 8

13

P E R S O N A L

Bedre og mer moderne intranett

Disse er i gang med forberedende arbeider for nytt intranett. Skissene på veggen bak viser at man er tidlig i prosessen.

Bak fra venstre: Pia Solheim, NSB-persontog, Ann-Kristin Hansen, Nettbuss, Ellen Haugen,NSB-persontog, Drift, Kristine Østergren, Assistor. Foran fra venstre: Henning Bodin, Rom Eiendom, Rune Naustdal, NSB-persontog, Jostein Magnussen, NetLife, Knut Einar Reppen, Arrive og prosjektleder Håvard Hellerud fra Arrive. Mantena deltar også i prosjektet.

I disse dager starter jobben med å gjøre intranettet til et felles, levende intranett for hele NSBkonsernet. Flere ansatte blir etter hvert involvert i arbeidet.

Du skal få et bedre intranett med enklere organisert informasjon og bedre funksjonalitet. Det skal bli bedre og enklere. Det skal også byttes teknisk plattform for intranettet.

I fjor vår ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatt for å avdekke behov for informasjon og tjenester på intranett. Det ble også utarbeidet en intranettstrategi som konsernledelsen i NSB har gitt sin fulle støtte til og som det nå skal arbeides etter.

DET HETER I KLARTEKST:

— Intranettet skal være en levende, felles plattform for informasjonsdeling, tjenestetilgang, kulturbygging og samarbeid for konsernet — Innhold skal være tilgjengelig så lenge det ikke er behov for å begrense tilgang — Intranettet skal være et sted du kan samarbeide med interne og eksterne partnere — Intranett skal være tilgjengelig for alle ansatte i konsernet uavhengig av sted, tid, nettverk og PC

14

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

14

Gruppen som skal jobbe med å forbedre intranettet er sammensatt av representanter fra blant annet Nettbuss, ROM, Mantena og Persontog. Håvard Hellerud fra Arrive er prosjektleder.

SLIK SKAL DET BLI

Vi er i mål for et nytt og bedre intranett når følgende mål er nådd: - Når vi har et enkelt, spennende og brukervennlig intranett som fungerer som - informasjonskanal med riktig, relevant og oppdatert informasjon - kommunikasjonsverktøy for ledelsen - kulturbygger hvor alle bidrar - samarbeidsrom - markedsføringskanal - støtte og verktøy i de enkelte arbeidsprosessene for hele konsernet

2 - 0 8

05.03.2008, 12:00

Visjoner for flytog i Trøndelag Visjoner om utbygging av banestrekningen mellom Trondheim og Steinkjer innebærer dobbeltspor til Stjørdal. Da kan NSB sette opp tog hvert 15. minutt, og frekvensen blir så god at toget kan kalles flytog. Det blir neppe type 93 som kjører da. Les mer om prioriterte og ikke prioriterte planer for lokaltogene i Trøndelag.

På bildet er det flypassasjerer fra Værnes som går på toget i retning Steinkjer.

Tre trinns rakett 1 Samtidig innkjør/kryssingsspor ferdig til 2014, ny bru over Stjørdalselva 2 Elektrifisering mellom Trondheim og Steinkjer ferdig til 2018 3 Bedre kapasitet sør for Trondheim ferdig til 2019

Plan for raskere lokaltog i Trøndelag Jernbaneverket (JBV) har lagt frem planer for hvordan togene mellom Trondheim og Steinkjer kan gå raskere. Kommuner og fylker har visjon om reisetid på 1 time. NSB støtter disse tankene, og det viktigste er å elektrifisere banestrekningen.

Da kan NSB sette inn elektriske tog som kan ta flere passasjerer.

NSB har bidratt i utformingen av Jernbaneverkets plan for lokaltrafikken i Trøndelag i perioden 2010-2019.

— Vi er enig i det meste i denne planen, og særlig rekkefølgen for utbygging støtter vi fullt ut, sier strekningsleder Børge Nilsen. Han har sammen med Henning Myckland i planavdelingen bidratt og koordinert de innspill som er kommet fra flere enheter i NSB. På 14 år har trafikken mer enn fordoblet seg, fra en halv million reiser til nesten 1,2 millioner i 2007.

Fortsetter neste side V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

15

05.03.2008, 12:00

2 - 0 8 2 - 0 8

15 15

Jobber for raskere tog i Trøndelag

Raymond Siiri (i midten) og Lise Nyvold i Jernbaneverket har fått god hjelp fra Børge Nilsen i NSB til utformingen av planene for videreutvikling av lokaltogene i Trøndelag.

Fortsatt fra forrige side — Men vi ser at vi er i ferd med å nå taket. Type 92 har plass til 137 om bord, pluss noen ståplasser. I rush er det ofte fullt på togene, og det blir heller ikke flere avganger i rush fordi kapasiteten på sporet også er sprengt. Da er det to muligheter: Vi må utvikle infrastrukturen og vi må fornye togene våre, sier Nilsen.

STRØM GIR MULIGHETER

Type 92 er fra starten av 1980-tallet, og i løpet av 10 år må togene fornyes helt.

— Hvis banen elektrifiseres, er mulighetene større. Men først må vi få flere og lengre kryssingsmuligheter. Ifølge Jernbaneverkets planer vil reisetiden gå ned; fra to timer og seks minutter til en time og 40 minutter, sier Nilsen.

GEVINSTER

Det er mange som kan høste gevinster ved å gjennomføre disse tiltakene. Ikke minst kundene, som strømmer til banen som aldri før.

— Men for alle operatører på strekningen vil det bli bedre, spesielt for NSB som kan få en enhetlig togpark, med de kostnadsmessige fordeler det vil gi. Miljøet vil være en stor vinner også ved at man fjerner 12 000 avganger med dieseltog i året, sier Nilsen.

KUNDEN FØRST

Kundene vil også kunne få et raskere tog som går mye stillere enn i dag når elektriske tog kan trafikkere banen.

Når reisetiden kortes ned blir kapasiteten på linjen bedre og det betyr at togene kan gå oftere, og være et klart alternativ mellom Trondheim og Værnes. Dette betyr igjen 16 16

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

16

at flere vil velge toget, og antallet reisende vil kunne fordobles sammenlignet med i dag. ØKE HASTIGHET

De nye muligheten vil føre til at hastigheten som i dag er 58 kilometer i gjennomsnitt per time kan økes til 72.

— Vi får ikke nye lyntog på denne banen, men NSB har i dag tog som godt kan trafikkere denne strekningen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Visjon: 1 time For å nå visjonen om en time på strekningen er det mye som må skje.

— Vi må endre stoppmønsteret. Vi bør lage en kombinasjon av lokal- og regiontogavganger. De fleste avganger vil vi kjøre med mer eller mindre dagens stoppmønster, men hvis vi velger ut noen avganger som får bare fem stopp, gir dette en god total effekt. På avganger med færre stopp kutter vi tiden med ytterligere ti minutter, sier Nilsen.

Men skal visjonen om en time mellom Trondheim og Steinkjer nås, må det bygges dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal, en ny tunnel gjennom Forbordsfjellet til Aasen, og en del utrettinger frem mot Steinkjer.

Dette er en pakke som koster fire-fem milliarder kroner og må være politisk prioritert.

— Men Gevingåsen tunnel blir påbegynt neste vinter, og da er man i gang. Da blir det ca 4 minutter kortere reisetid og økt kapasitet med tunnel fra Hommelvik til Hell, sier Nilsen.

2 - 0 8 2 - 0 8

05.03.2008, 12:00

Konkrete forslag fra Jernbaneverket Jernbaneverket i region nord har i forbindelse med NTP (Nasjonal Transportplan) foreslått nye tiltak som skal redusere kjøretiden mellom Steinkjer og Trondheim med 25 minutter.

Elektrifisering og samtidig innkjør ved kryssing er sentralt i forslaget. Det er i forslaget ikke funnet finansiering til disse tiltakene.

Lise Nyvold og Raymond Siiri er henholdsvis utviklingssjef/oppdragsgiver og oppdragsgivers representant for utvikingsplanen fra JBV. De foreslår mange tiltak som skal reduserer hastigheten fra dagens 2:06 timer til 1:51 til 1:41, til 1:35, til 1:27 og til 1:20 timer.

— Men de foreslåtte tiltakene til vel 1,4 milliarder kroner vil kunne gi langt bedre forhold for de som bruker denne banen, og endringene vil kunne ta unna en fordobling av trafikken og en reduksjon i reisetiden på 25 minutter. Samtidig foreslår vi en forlenging av rutetilbudet på fast basis til Melhus og Støren, sier Nyvold og Siiri.

Man forventer en økning i trafikken til 1,3 millioner reiser per år i løpet av kort tid, og etter at alle tiltakene er på plass (2019) vil dette tallet være 2,4 millioner reiser.

Vi må stille konkrete krav til en utbygging av jernbanen i Trøndelag, sier Geir Jarle Sirås. Han er deltidspolitiker og leder av Jernbaneforum Midt-Norge og representerer SV. Til daglig jobber han på Mantena på Marienborg.

eltspor Bare dobb dobbeltspor godt nok — Vi må ha klare ambisjoner og da er det bare et dobbelspor som er godt nok.

Nyvold og Siiri understreker at Gevingåsen med prosjektstart neste år vil gi noe effekt. Videre vurderes sporomlegging ved Hell og ny bru over Stjørdalselva.

Med strøm hele veien og lengre kryssinger er det snakk om nærmere 10 minutter kortere reisetid.

Dobbeltspor er ikke med i de prioriterte forslag fra Jernbaneverket i denne omgang på grunn av kostnadene. Ved et dobbelspor vil det være mulig å sette opp et tilbud som går hvert 15. minutt mellom Trondheim og Værnes, og da snakker vi om et flytogkonsept. Et dobbeltspor vil koste tre milliarder kroner.

Deltidspolitiker og SV’er Geir Jarle Sirås er entydig i sine ønsker for utviklingen av tografikken i Trøndelag.

Det er fine planer som nå foreligger med muligheter for å kutte reistiden med 25 minutter, og jernbanepolitikeren som til daglig jobber i Mantena ivrer for dobbeltsporet.

— Først og fremst må vi tenke på kundene, og dernest er det et kjempemessig miljøløft å få mer trafikk over på toget, samtidig som vi kan kjøre på strøm i fremtiden, sier Sirås.

Han leder også Jernbaneforum Midt-Norge.

— Vi har hele regionen bak oss i kravet om dobbeltspor og elektrifisering. Dette vil gagne kundene og også gagne NSB som vil kunne bruke samme type togmateriell over hele landet. Togkundene vil oppleve et tog som går stillere og mer jevnt og har plass til flere; og ikke minst blir reisetiden kortere, sier Sirås.

Han har nå presentert sine tanker både i Samferdselsdepartementet og i Finansdepartementet.

MI LJØGEVI NSTEN ER STOR

RETTE FARGE

Jernbaneverket har vurdert miljøgevinsten til en halv milliard kroner ved elektrifisering og dermed overgang fra diesel til strøm.

— Tretrinnsplanene for utbedringer er godt forankret i hele regionen, og begge fylkene støtter opp om de foreslåtte tiltakene, selv om det signaliseres at Jernbaneverket bør satse sterkere, sier Nyvold og Siiri.

— Når kan man i teorien begynne?

— Får vi penger i dag er det mulig å begynne neste år. Planleggingen for kryssingsspor vil ta ca ett år.

Elektrifiseringen vil med de planene som foreligger koste 730 millioner kroner. Dette gir en meget høy nytte/kostgevinst, sier Nyvold og Siiri.

— Det er med en rødgrønn regjering vi har muligheten til å gjøre slik løft, og vi synes det er viktig å tenke på miljøet.

Samfunnsøkonomisk er det også lønnsomt å få folk til å bruke mer tog der det er mulig, mener Sirås.

Han synes at mer penger må brukes på tog, slik som det er blitt vanlig i mange land i Europa.

Han er også glad for at det er bred politisk enighet i Trøndelag for å satse mer på jernbane, og dette vil komme som et innspill til NTP. — Det er viktig at vi satser hardt på elektrifisering, fordi vi mener at NSB må fornye sitt materiell, og da er det bare elektriske tog som duger. Miljømessige ville noe annet være et nederlag, sier Sirås.

LITT MED GEVINGÅSEN

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

17

05.03.2008, 12:00

2 - 0 8 2 - 0 8

17 17

K V A L I T E T

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-9

70 75 80 85 90 95 100

Vinterproblemer forsinker

▲ Dovrebanen

Regiontogene på Nordlandsbanen viste svært god punktlig▼ Nordlandsbanen

▲ Raumabanen

het i januar. Februar ga en betydelig nedgang, noe som skyldes vinterproblemer med snø og is, dyrepåkjørsler og noen enkelthendelser med infrastruktur og togmateriell.

▲ Rørosbanen ▼ Bergensbanen

▲ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT

Togene på Meråkerbanen og lokaltogene i Trøndelag viser stabile tall.

Regiontogene på Dovrebanen viser gode tall, og februar ga 92 prosent og måloppnåelse for første gang på lang tid. Omlegging av togrutene til togene 45 og 46 samt stabile infrastrukturforhold gir dette flotte resultatet. Dette smitter også over på regiontogene på Raumabanen som også viser høye punktlighetstall, skriver punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen.

▼ Oslo - Trondheim ▼ Trondheim Bodø ▼ Oslo Bergen ➥ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▲ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▼ Oslo Lillehammer

▲ Oslo Gjøvik LOKALTOG ➥ Kongsvingerbanen

▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ➥ Østfoldbanen ➥ Gjøvikbanen

▲ Stavanger ▼ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss ➥ Trondheim

KILDE: JBV

▼ Salten ▲=FRAMGANG GODKJENT

18

5-2-08.p65

▼=TILBAKEGANG

I vest skaper en lang saktekjøring øst for Arna fortsatt forsinkelser og følgeforsinkelser både for lokaltog og regiontog. I tillegg skapte rasfare og infrastrukturfeil forsinkelser på Vossebanen. På Bergensbanen har det vært flere perioder med svært dårlig vær, noe som også medførte mange forsinkelser.

På Jæren er det fortsatt svak punktlighet og februar endte opp på 85 prosent for lokaltog Stavanger. Mange feil på signalanlegg skaper forsinkelser og tett toggang medfører at også følgeforsinkelsene øker.

Regiontogene på Sørlandsbanen ligger ca midt på 80-tallet i februar. Signalfeil både i Oslo-området og på Jæren skaper forsinkelser.

På Østlandet viser regiontogene både på Østfold- og Vestfoldbanen gode tall med måloppnåelse på begge strekninger. Noen få enkelthendelser med infrastrukturen skaper sporadiske forsinkelser på Østfoldbanen. På Vestfoldbanen er det stort sett problemer med infrastruktur og tett toggang på Drammenbanen som skaper forsinkelser.

Togene mellom Oslo og Lillehammer er fortsatt svake og ser ut til å ende på ca 80 prosent.

Lokaltogene omkring Oslo sliter fortsatt med punktligheten, særlig i rush hvor ett av fire tog ikke når punktlighetsmålet. En mengde feil på infrastrukturen, særlig på strekningen Oslo-Sandvika skaper forsinkelser og følgeforsinkelser. Brann i en signalkabel på Skøyen siste uka i februar medførte forsinkelser over hele Sør-Norge.

Det er fortsatt en del feil på togsettene våre, noe også er med på å forverre punktligheten i lokaltog Oslo.

Det er ofte de samme togene som er forsinket hver dag, og våre faste kunder som bruker disse togene opplever NSB som særdeles upålitelige.

Det er nødvendig med en omfattende gjennomgang av rutetidene for en del tog samt snutider på en del stasjoner dersom vi skal få forbedringer her.

Det har vært et eget punktlighetsprosjekt som har sett på toglogistikken i Skøyen-Bestun-Filipstad området. Dette prosjektet har levert sin innstilling til styringsgruppen i midten av februar. Det pågår også et punktlighetsprosjekt på Østre Linje hvor fire svake tog følges opp for å se om det er mulig å finne tiltak som kan bedre punktligheten også her.

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

V I N G E H J U L E T

18

2 - 0 8

05.03.2008, 12:00

Nettbuss kjøper FDR Nettbuss Østfold AS har kjøpt alle aksjene i F.D.R. (Fredrikstad Distriktets Rutebiler AS) fra Fredrikstad kommune og Hvaler kommune.

Selskapets hovedvirksomhet er turkjøring og ekspressbussruten Oslofjordekspressen som trafikkerer ruten Hvaler - Oslo.

Samlet omsetning er ca.

18 millioner kroner. Selskapet har 14 ansatte, 14 busser, en veteranbuss, samt en lastebil.

Nettbuss Østfold AS ønsker å videreutvikle selskapet.

Bondpike fronter topgprogram

INTERNKOMMUNIKASJON

Vi hadde et møte her om dagen som handlet om internkommunikasjon. En av deltakerne spurte: — Trenger vi internkommunikasjon?

Oj, tenkte jeg. Klarer vi oss uten?

Jeg satt en kveld og forestilte meg en dag uten kommunikasjon. Hva er internkommunikasjon? For meg handler det om å kommunisere på mange måter – gjennom intranett, med e-post, sms, chatting, møter, samtaler ved kaffemaskinen, og til og med kroppsspråk og blikkontakt.

Det første jeg gjør om morgenen er å hilse på kollegaen min på toget.

Konduktøren hilser på meg og sier hei. Jeg viser fram fribilletten og får et ekstra smil. Jeg føler meg stolt av å jobbe sammen med ham som alltid har et smil på lur til kundene. Hva hvis jeg ikke hilser?

På toget møter jeg ofte min kollega fra økonomiavdelingen eller noen andre NSBere som bor på Kjelsås. Vi har en kjempehyggelig togtur inn til byen. Vi snakker ikke nødvendigvis om jobbrelaterte temaer, men heller om hverdagslige ting, søndagsmiddag eller reiser.

Vel framme på jobben slår jeg av en prat med min leder mens jeg slår på PCen. Det første jeg gjør er å sjekke om det er kommet e-post og lese nyheter på intranett. Og hva skulle jeg gjort hvis jeg ikke kunne gjøre det?

Klokka ni er det prosjektmøte. Og hvis vi ikke skal kommunisere? Hva da?

Hvordan kommer vi videre med prosjektet? Jeg tror faktisk det er noe av det viktigste vi gjør for at vi skal lykkes.

I prosjekter hvor man ikke kommuniserer nok, blir det ekstra runder for å avklare ting i etterkant. Under brannen på Oslo S i slutten av november virket ikke fasttelefonen for mange, og noen bedrifter mistet mulighet til å bruke nettet til å kommunisere. Det kunne jo faktisk ha gitt alvorlige konsekvenser. Er kommunikasjon livsviktig? Er det en del av det å fungere? Jeg bare spør.

Pia Solheim er it-rågiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

Den tidligere James Bondpiken Joanna Lumley (61) skal fronte en ny film som BBC har spilt inn om en dame som ønsker å reise i arktiske strøk.

Hun starter i Trondheim og reiser via Mo i Rana til Bolna der hun stiger av nattoget på en øde stasjon.

Herfra skal hun fraktes i slede over polarsirkelen.

Det blir mye tog og nostalgi i dette programmet på 55 minutter som skal vises på BBC til høsten.

Lumley har en mangslungen skuespillerkarriere i England og spilte i Bondfilmen On Her Majesty’s Secret Service.

PiasPlogg

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

19

05.03.2008, 12:00

2 - 0 8

19

C A R G O N E T

CargoNet i siget – forbedrer resultaten

CargoNets resultater fra 2007 viser fremgang sammenlignet med året før og blir stadig bedre. Godsmengden øker, men veksten har flatet ut. Med enkle midler kan mer gods flyttes fra bil til bane. Det er bedring å spore i Sverige.

CargoNetsjef Are Kjensli trives med en økning i godsmengden, men er ikke fornøyd med at mange av dem som vil bruke toget, kvier seg fordi de vet at kapasiteten er sprengt.

I Sverige blir resultatene bedre, og mye skyldes etablering av CargoNet-konseptet med faste pendeltog på lange strekninger. Kapasiteten mellom Göteborg og Norrland er fordoblet, og når frekvensen øker, så bruker kundene toget enda mer.

BEDRE UTNYTTELSE

Mulighetene for å utnytte materiellet i Norge bedre, er til stede. CargoNet ønsker å produsere flere transporter med mindre ressurser. I klartekst betyr dette å øke med flere tog på de fleste strekninger i kongeriket med samme bemanning og materiell. Dette forventer man å oppnå blant annet ved at lokomotivene går flere kilometer enn i dag.

— Dette er mulig, men vi må selvsagt se på ruteplan og diskutere med Jernbaneverket, slik at vi kan klare å utnytte materiellet vårt på en måte som gjør oss mer effektive, og som får flere til å velge CargoNet, sier Kjensli. Han påpeker at selskapet er blant de beste i Europa når det gjelder å utnytte materiellkapasiteten, men at det fortsatt er mye å gå på.

TERMINALER PÅ PLASS

Nå i mars kommer arbeidet med utvidelsen av den nordlige delen av Alnabruterminalen i gang. Det er CargoNet som driver denne på leiebasis fra NSB. Jernbaneverket skal 20

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

20

investere i spor og tilhørende infrastruktur. Kapasiteten vil øke med minst 25 prosent, og arbeidene vi være utført i løpet av høsten, mens CargoNet selv investerer i en ny kran som er på plass tidlig neste år.

CargoNets eget selskap, Terminaldrift, ble etablert i fjor og vant anbudet på driften av den nye Ganddalterminalen ved Stavanger som åpnet før jul.

— Vi er klar til å drive nye godsterminaler som måtte komme i tiden fremover. Det skal bygges nytt i Trondheim, og vår strategi er å kunne gjøre denne type jobb også på andre terminaler, i tillegg til Alnabru og Narvik. Det er ingen tvil om Terminaldrifts uavhengighet, noe som også Samferdselsdepartementet har understreket, sier Kjensli. ØKT GODSMENGDE

CargoNet økte omsetningen med fem prosent, sammenlignet med året før, mens økningen på containere var henholdsvis 9 og 14 prosent i Norge og Sverige.

— Den kraftige veksten de senere år var noe svakere i 2007. Vi har nådd kapasitetstaket, spesielt i de mest travle periodene der varene skal sendes sent på kvelden og være framme neste morgen. Det er fortsatt mer gods som kan fraktes på bane, og vi jobber i direkte kontakt med transportbransjen for å finne løsninger der vi utnytter kapasiteten bedre over døgnet, sier Kjensli.

KUNDEN KAN PRIORITERE

Han ønsker også å kunne tilby rimeligere frakter til tider på

2 - 0 8

05.03.2008, 12:01

Må ha flere kryssingsspor

tatene

Infrastrukturen må forbedres for å få mer gods over på bane.

Flere kryssingsspor vil avhjelpe mye, og Econ har gjennomført en større undersøkelse omkring mulighetene for å øke godstransport med tog.

— Konklusjonene var entydige. Hvis staten investerer i økt kapasitet på jernbane, i klartekst flere og lengre krysningsspor og større kapasitet på terminalene, er dette samfunnsøkonomisk gunstig, sier Are Kjensli.

Dette gir også en gevinst for miljøet og for sikkerheten på veiene.

Politikere har også understreket dette flere ganger i året som har gått.

Kundene er også opptatt av miljøet og reklamerer i sine annonser for at de bruker toget til å sende sitt gods.

ENIG OM MÅLET

Alnabru står foran utvidelser i år. (Foto: Bjørn Stuedal.)

døgnet med lav belastning, og tilsvarende dyrere i perioder med stor trafikk.

— Mye av godset krever korte fraktetider, men ikke alt, og ved en differensiering av prisen kan vi klare å spre trafikken bedre over hele døgnet.

Vi samarbeider tett med våre kunder og deres kunder for at prioritering og kapasitetsutnyttelse skal skje til felles beste, sier Kjensli.

TEKST: LASSE STORH EI L

— De færreste er uenige i dette og det er etablert en bevissthet om at slike enkle tiltak kan hjelpe, sier Kjensli.

Et eksempel er Sørlandsbanen. Her er det snakk om seks krysningsspor som delvis utvides, delvis bygges nytt, samt utbedring av strømforsyningen mellom Kristiansand og Stavanger. Umiddelbart vil det kunne gi en fordobling av godstrafikken. For et fåtall hundre millioner kroner kan man kjøre flere godstog og lengre godstog.

— Terminalen i Ganddal kan ta imot 600 meter lange tog, mens våre tog i gjennomsnitt er rundt 400 meter på grunn av korte kryssingsspor. Vi kjøper nye lokomotiver som kan trekke lange tog, så alt legges til rette for at vi kan få mer gods over til bane hvis infrastrukturen bygges ut i samme takt.

Sammenlignet med høyhastighetsdebatten, der milliardene flyr høyt, så er dette for småpenger å regne, spesielt når man vet hvilken effekt det vil ha, sier Kjensli.

NTP

Godsdirektøren er glad for at jernbanedirektør Killi i sitt planutkast for Nasjonal Transportplan vil prioritere vedlikehold. Kjenslis enkle tilsvar til dette er at det bygges ut kryssingsspor på hele strekninger og at man tar banestrekning for banestrekning i hele Norge.

— Vi kan ikke fortsette med å bygge ut et kryssingsspor her og et der. Vi må ta en hel strekning ad gangen, påpeker Kjensli. Det foreligger planer for utbygging av kryssingsspor i hele landet, så her er det snakk om å sette spaden i jorda.

NYE VOGNER OG LOK

Vel 300 av de 475 nye containervognene som CargoNet har bestilt er nå i drift og selskapet har brukt 450 millioner kroner på denne materiellfornyelsen.

På slutten av året kommer de første av de nye lokomotivene som CargoNet har leid. To av inntil tolv lokomotiver som leies inn blir diesellok, og begge lokomtivtypene skal testes i løpet av året. Det første kommer i desember, og er et Bombardierlok av kjent kvalitet som det går over 1 000 av i Europa.

STRAMMERE ARBEIDSMARKED

Flere kryssingsspor er gull verdt for alle.

Her togkryssing på Veme på Bergensbanen. (Foto: Njål Svingheim).

CargoNet merket også at det er mangel på lokførere og vil i sterkere grad nå samarbeid med andre togoperatører for å sikre at selskapet får nok ressurser.

Men det er også blitt et strammere arbeidsmarked generelt, og det er blitt vanskeligere å rekruttere nye medarbeidere.

— Dette ser vi overalt i samfunnet, og det blir stadig vanskeligere å få folk som er villig til å jobbe skift, sier Kjensli.

Sykefraværet i CargoNet er stabil og på 7,4 i fjor som året før, og lavere enn gjennomsnittet i NSB.

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

21

05.03.2008, 12:01

2 - 0 8

21

N Y H E T E R

NSB Teknikk har halvert antall stoppende feil

Tekniske forbedringer p Det er utført mange forbedringer på togtypen

Antallet stoppende feil er halvert på to år. Nå

som går i trafikk mellom Lillehammer og Skien

arbeides det med ytterligere reduksjon.

de siste to årene. NSB Teknikk har analysert og

— Selv om det er umulig å oppnå null stoppende feil, vil vi forsøke å nå et mål om å gi kunden følelsen av at toget stopper aldri på grunn av teknisk feil, sier direktør for NSB Teknikk Tormod Gjermundsen.

De ansatte i Teknikk og Mantena opplevde nok at målene om å halvere antall tekniske feil på togene var noe hårete. I dag, to år senere, har de nådd dem. Direktøren i Teknikk vil redusere antall stoppende feil med ytterligere 40 prosent i løpet av året.

Stoppende feil er et kjent uttrykk Direktør for NSB for alle som jobber med dette til Persontog Teknikk daglig.

Det handler om feil som fører Tormod til at toget stopper og samtidig Gjermundsen. forsinker toget med mer enn tre minutter. Teknikk arbeider målbevisst for å redusere disse feilene.

— Vi arbeider kontinuerlig mer våre ambisjoner.

Kundene skal nemlig oppleve togene som pålitelige, det betyr at de skal oppleve at både togene og NSB er til å stole på. Selv om vi nå skal kjøpe nye tog skal de gamle betjene kundene i mange år ennå. Og vi skal sørge for at det blir en god opplevelse, sier Gjermundsen.

Utgangspunktet for forbedringene er feilmeldingene som er lagt inn i databasen for alle tekniske feil.

Databaseprogrammet kalles IRMA og inneholder all den informasjon som Teknikk trenger for å utbedre feilene.

Mantena har utført forbedringene.

Det elektroniske styringssystemet som regulerer alle elektriske funksjoner i type 70-tog består av mange PCer i hver vogn. Disse bindes sammen mot en hovedmaskin som igjen knyttes sammen mot hverandre i et nettverk. Totalt transporteres det en mengde data i timen.

Når det oppstår en feil på en av de små komponentene må styringssystemet restartes. Dette tar tid. Lokomotivføreren må nullstile togsettet og løpe inn i hver vogn for å restarte hver enkelt hovedmaskin i de fire vognene. Han måtte løpe 200 meter (100 meter hver vei) og dette fører naturligvis til forsinkelser på mer enn fire minutter.

Styringssystemet er nå oppgradert slik at restarten kan foregå fra førerrommet. I tillegg er det innført en ny prosedyre for å restarte styringssystemet hver gang lokomotivføreren tar ut et tog. Dermed tømmes nettverket for gammel historikk og man kan kjøre hele dagen uten trøbbel.

Forbedringen førte til at togtypen som hadde 80 feil som førte til forsinkelser i 2006 reduserte dem til 30 året etter.

FRA FEIL TIL PROBLEM

Det er først når personalet opplever en feil som et problem og det blir registrert at vi kan forvente en forbedringsaksjon fra Teknikk.

— Dersom en feil oppstår i et tog, skal de bli reparert så fort som mulig. Men dersom samme feil oppstår i samme togtype gjentatte ganger, økes innsatsen. Da vil man se nærmere på hvorfor feilene oppstår, se om det kan være en systemfeil og fjerne årsaken. Derfor er det viktig at feilen meldes flere ganger selv om den er meldt tidligere, sier Gjermundsen.

Historien om automatkobler viser at det var i den tredje vinteren at problemet ble endelig løst. Når problemet med fjærkraften var løst, ble alle koblene i type 70 ombygd.

DET NYTTER

Når NSB Teknikk har halvert antall tekniske feil på toget, merkes det også på Jernbaneverkets registreringer. For fem år siden representerte tekniske feil den største andelen av forsinkelsesårsaker NSB har kontroll med. I dag er det ikke slik. For 2007 utgjorde de kun 3,6 prosent av alle forsinkelsesårsaker.

— Dette viser at det nytter å arbeide målbevisst for å forbedre materiellet, sier Tormod Gjermundsen.

TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

22

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

22

Traksjonsmotorer var tidligere et problem. Indre deler av motorene ble renset, impregnert og utrustet med ny rotor.

Problemene reduseres.

2 - 0 8

05.03.2008, 12:01

ger på 70-settene

En merkbar forbedring — Det er ingen tvil om at blålyset har hjulpet oss i trafikken, sier assisterende konduktørleder Truls Gulbrandsen. Han kan bekrefte at jakten etter døren som skapte problemer i trafikken kunne være svært stressende.

Dersom en utgangsdør ikke vil gå skikkelig igjen, kan ikke lokomotivføreren kjøre toget. Når slike situasjoner oppstår må han gi beskjed til konduktøren. «Ikke kontroll på dørene», er meldingen.

Før måtte konduktøren sjekke minst seks dører før hun var sikker på at de var igjen. Hun visste ikke hvilken dør som skapte trøbbel. Dørene kunne se ut som de var lukket., men særlig vinterstid kunne det komme noe mellom dørene slik at de likevel ikke var lukket. Lokomotivføreren kunne ikke sette inn traksjonssperren, og toget sto.

Minuttene gikk og konduktørene løp. Fra dør til dør.

BLÅLYS, B LÅLYS

MOTORTRØB B EL

Et annet problem på denne togtypen var knyttet til motoren som trekker toget. Hver motor har to termometer.

Hvis det ene ikke fungerte, måtte lokomotivføreren selv finne ut hvilken som var i ustand og koble til den som virket. Ved å endre dataprogrammet fungerer dette nå automatisk. 20 feil som førte til forsinkelser i 2006 ble redusert til fem året etter.

Kobbelet på type 70 skapte store problemer vinterstid.

Dersom ikke dobbeltsettene som kom fra Lillehammer om morgenen var satt sammen riktig, skapte de store problemer i rushtrafikken i Oslo. Punktlighetsoppfølgeren klaget jevnlig over de håpløse 70-settene som ødela trafikken.

For to år siden fikk disse koblene stor oppmerksomhet fra Teknikk. Man satte dem inn med riktig fett og pleiet dem som en kjæreste. Men det hjalp ikke.

Sist sommer ble leverandøren koblet inn i saken.

Deretter ble fjærene i kobbelet skiftet til noen som var kraftigere. Etter dette har koblene trøblet kun en gang mot 20 i fjor.

Etter at blålyset, som lyser når døren ikke er lukket, ble montert over hver dør ute og inne, kunne konduktøren gå rett på døren som skapte problemet.

Antall feil ble ikke redusert av dette tiltaket, men de førte i langt mindre grad til forsinkelser over tre minutter og ble et betydelig bidrag til at kundene kom fram i tide.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

TEKST PREBEN COLSTRUP FOTO: JOHNNY EI DE

Det er nå mulig omstarte det elektroniske styresystem hurtig og under drift, og det er innført rutine på omstarting av styresystemet ved hvert uttak av togene.

Assisterende konduktørleder Truls Gulbrandsen viser blålyset som forteller hvilken dør som er åpen. Nå trenger man ikke blått lys for å konstatere at denne døren er åpen, men hvis lampen lyser etter at døren ser ut til å være lukket, er den et viktig redskap for å finne rett dør med feil. Takk til Teknikk!

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

23

05.03.2008, 12:02

2 - 0 8

23

M A T E R I E L L

Type 3 har samme ytre design som alle tog som nå pusses opp.

– MiTrans har levert en utrolig fin lakkering, sier Roar Moen.

Type 93 overtatt

Her er de nye gamle vo MiTrans har nå levert 16 nyoppussede vogner

Nå er dieselkrengetogene som går på

til NSB Persontog. Ned nytt utvendig og

Nordlandsbanen, Raumabanen og Rørosbanen

innvendig utseende skal de gamle vognene

endelig overtatt av NSB. Fram til nå har togene

betjene kundene ennå noen år.

vært midlertidig overtatt, men selv om NSB har overtatt toget er det flere garantisaker som leverandøren skal utbedre.

NSB kjøpte 15 av togtypen som vi internt kaller type 93 av Bombardier i 1997. Togene leverer nå etter forutsetningene og NSB har derfor inngått avtale om FTO (final takeover). I tillegg til den tekniske garantiutbedringen har leverandøren også ansvar for systemfeil som avdekkes innen 27. mars 2017.

Type 93 ble kjøpt for å betjene korte og mellomlange strekninger, og det går normalt på Raumabanen, Rørosbanen og på Nordlandsbanen. Men hele strekningen mellom Trondheim og Bodø går nå med lokomotiv og vogner. Etter at NSB skiftet stoler i toget i 2006 har kundenes tilbakemeldinger vært mer positiv.

Hensikten er å erstatte type 5 mens type 5 og type 7 er til oppgradering. Da vil to togstammer av åtte vogner gå som innsatstog mellom Oslo S og Halden.

Vognene har fått et kundeløft, sier vi. Det betyr at det er utseendet som i første rekke er forbedret.

Det er de samme hjulene og understellet og det er de samme bremsene med noe justert bremsekraft. Det høres ut som mengder av nostalgi når toget bremser. På BF14 finner vi fremdeles det gamle gulvbelegget, men i alle B3 vognene er det nye gulvbelegg.

— Det første du ser er de nye fargene utvendig. Her har MiTrans utført en meget god jobb. Selv konkurrentene gir uttrykk for MiTrans sin leveranse på dette området. Det er så vakkert og flott utført, sier materiell og vedlikeholdsoppfølger Roar Moen i NSB Teknikk.

— Se, så mange kunder som disse vognene frakter, sa

TOTALVU RDERI NG

Det er en totalvurdering av togets leveranser som ligger til grunn for beslutningen om final take over. Siden togtypen kom i 2000, har det vært gjennomført en rekke forbedringer på kjølevannsystemet, krengesystemet, utvendig stigtrinn, motorstyring, elektriske anlegg og kobling mellom motor og girkasse.

Dersom det skulle oppstå feil på disse i fremtiden vil det bli behandlet som systemgaranti.

Det gjenstår noen garantiutbedringer, og det er avtalt tiltak for å bedre motorstyring, toalettsystem, klimakompressor og sidevinduer. Det gjenstår også noen problemer med girbokser og generatorer, men disse håndteres som systemgarantisaker.

TEKST: PREB EN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

24

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

24

Nye buffere gir mykere transport og lengre levetid.

For materiellet.

2 - 0 8

05.03.2008, 12:02

Roar Moen i NSB KOMFORT. NSBs nye design i stoler, vegger, tak og gulv.

mle vognene Roar da jeg møtte ham ved enden av spor 17 på Oslo S. Jeg fikk ikke startet kameraet raskt nok til å få med alle.

Men hele plattformen var full av østfoldinger. Sju vogner tar 72 sitteplasser mens BF14 vogna har to små kupeer, et godsrom, HC-toalett, heis og konduktørrom.

De nye stolene er montert med vakkert grått trekk etter NSBs nye design. Himlingen er senket med ny spotbelysning og kupeene er lysere. Ny farge på vegger, tak og gulv.

noen av dem på vei til hugging, men vi fikk tak i nok vogner til to togstammer. 10 vogner fra Mitrans, to hadde vi gitt fra oss til Berging og Beredskap, men i siste liten fikk vi berget dem tilbake og de to siste og eldste vognene fant vi i Trondheim.

En ting til. Antall toaletter er halvert, men de har lukket toalett system. Det innebærer at kundene har fått redusert sine muligheter på landet før Ski, mens de tidligere måtte holde seg mellom Oslo S og Ski. I dag er mulighetene til stede hele veien.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

OVER 60

Men disse skal ikke vare evig. Det er gamle tog vi her snakker om, den eldste vogna er bygget i 1947 og er på alder med journalisten. Den nyeste er bygget i 1971. Den forventede levetiden er 2 – 3 år, men den kan bli noe lengre. Av de tingene som det derfor ikke er gjort noe med kan vi nevne: Hjul, boggier, bremser, og varme og ventilasjon.

For vel et år siden var representanter fra NSB ute i Europa for å lete etter tog som kunne leies inn til formålet.

Men det var ikke noen som var i bedre stand enn de gamle type 3 vognene som NSB hadde. Riktignok var

Kildesortering.

Toaletter med lukket system som bevarer infrastrukturen.

En togstamme består av: ● 6 type B3-6 med 72 sitteplasser hvorav en vogn er merket NSB STILLE. ● 1 type BF14 med to kupeer hvorav en barnekupe, et godsrom, konduktørrom, HC-toalett og heis. ● 1 AB3 med komfortavdeling med faste bord, stikkontakter og varmdrikkautomat. ● Alle vognene har kildesortering av avfall. ● Prosjektledere har vært Elin Pedersen fra MiTrans og Kjell Arthur Abrahamsen fra NSB Persontog Teknikk.

B3 med 72 sitteplasser.

Automat for varm drikke.

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

25

05.03.2008, 12:04

2 - 0 8

25

M E L L O M

O S S

123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 Trafikkservice 123456789012345678901 16 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 15 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 14 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 13 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 12 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 11 123456789012345678901 123456789012345678901 MiTrans 123456789012345678901 10 123456789012345678901 Nettbuss 123456789012345678901 Gjøvikbanen 123456789012345678901 123456789012345678901 NSB-konsernet 9 123456789012345678901 123456789012345678901 NSB AS 123456789012345678901 123456789012345678901 8 Mantena 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 7 123456789012345678901 CargoNet 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 6 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 5 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 Rom Eiendom 123456789012345678901 4 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 3 Arrive AS 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 2 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 2006 2007 1

Sykefravær noe ned Det er små endringer i sykefraværet, og NSB Konsern har fortsatt en samlet sykefraværsprosent som ligger over nivået for transportbransjen på nasjonalt nivå, men gapet har gradvis blitt redusert de siste årene.

Sykefraværsprosenten for 2007 ble 9.0 for hele konsernet, 8,6 for NSB AS. Selskapene med trafikkvirksomhet (Nettbuss, NSB AS, CargoNet) hadde nedgang i sykefraværet fra foregående år, bortsett fra NSB Anbud som hadde sitt første hele år i 2007. Mantena og ROM Eiendom hadde en liten økning fra foregående år, mens NSB Trafikkservice, Arrive og MiTrans hadde nedgang.

Dette skriver konsernoverlegen i sin årsrapport.

Ser man på den enkelte måned og den enkelte enhet i selskapene er det store variasjoner. Det er vanskelig å forklare alle svingningene ut fra arbeidsmiljøforhold og iverksette tiltak som garantert gir effekt.

Erfaringen tilsier at det fortsatt er muligheter for å redusere sykefraværet ved at den enkelte ansatte får systematisk oppfølging fra sin leder ved individuelle sykefravær.

I en bransje med utstrakt bruk av skiftarbeid, økende forekomst av trusler og vold, fraværsmønster preget av psykososiale belastninger og sammensatte sykdomsbilder, er det viktig med fortsatt innsats for å redusere de skadelige belastningene som kan skyldes jobben.

Det er også viktig med helsefremmende arbeid som setter de ansatte bedre i stand til å nyttiggjøre seg de tiltak som foreslås og bli bedre rustet til å møte utfordringene i jobben. Siden de fleste selskapene i NSB Konsern er IA-bedrifter, har de også en større forpliktelse til å legge til rette for å beholde flere med nedsatt funksjonsevne og høy alder enn ellers.

Godt IA-arbeid bidrar sammen med de høyere helsekrav ved sikkerhetstjeneste til at NSB må akseptere noe høyere sykefravær enn det generelle nivået for landet som helhet, går det frem av rapporten fra Ørn Terje Foss.

Sykefravær i NSB-konsernet i prosent

0

Sparte 2,2 millioner kroner Mantena brukte 4,1 millioner kWh mindre energi i 2007 sammenlignet med året før. Det er 2,2 millioner kroner det!

Dette er en reduksjon på hele 7,5 prosent, og det er takket være energibevisste medarbeidere i Mantena og dyktige driftsfolk fra Coor som har gjort at de fleste verkstedene brukte mindre energi i 2007. Det har vært størst reduksjon i Lodalen.

Energiprogrammet fortsetter til 2010 og nye energieffektiviserende prosjekter ligger i startgropen. I det første prosjektet (2004-2006) reduserte Mantena energiforbruket med 8 GWh som tilsvarer godt over 4 millioner kroner.

Målet med fase to, (2007-2010) er nye 4 GWh, altså ytterligere over 2 millioner kroner. Allerede etter det første av de fire årene er man kommet halvveis.

Mantena kutter strømbruken og sparer millioner av kroner. Her fra Sundland. (Foto: Lasse Storheil).

26

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

26

2 - 0 8

05.03.2008, 12:04

Trygghetskamera er bestilt NSB har inngått kontrakt for levering av trygghetskamera til lokaltogene.

— Dette gjør vi for at toget skal oppleves som et trygt transportmiddel både for kundene og våre medarbeidere, sier konserndirektør og leder av NSB Persontog Stein Nilsen.

Erfaringen fra busser, taxiselskap og utenlandske togselskaper viser at trygghetskamera reduserer uønskede hendelser slik at kundene føler seg tryggere når de tar toget sene kvelder og i helgene.

Det vil heretter bli lett å gjenkjenne dem som begår kriminelle handlinger, samtidig er det viktig å understreke at videokameraene er uten bemanning. Det er ingen som sitter og følger med på hva du gjør på toget. Alt tas opp og lagres i syv dager og opptak som er eldre enn syv dager blir automatisk overspilt. Bare i helt spesielle tilfeller blir bildematerialet spilt av og lagret og brukt som bevis ved kriminelle handlinger som hærverk og vold.

FØRST 69C

De vil først bli montert i type 69C på Østlandet. Monteringen vil skje i forbindelse med ombyggingen for å unngå å ta toget ut av trafikk mens det likevel foregår ombygging av de gamle lokaltogene.

Det er Drift Sikkerhet som får ansvaret for å hente ut data. Det er en egen prosedyre for håndtering av bildemateriale, denne er laget etter avtale med arbeidstakerorganisasjonene. Tillitsvalgte eller verneombud skal være til stede ved avspilling.

ANONYMT

Opptakene blir lagret i anonyme skap i toget. Hvis noen skulle få tak i harddiskene er filene kryptert og uten verdi for uvedkommende. Trygghetskamera vil ikke erstatte annet registreringsutstyr i toget og NSBs lederne kan ikke bruke opptakene mot personalet.

NSB starter montering av trygghetskameraene til sommeren.

De eneste som kan kreve å se opptakene er politiet i forbindelse med etterforskning og havarikommisjonen i forbindelse med granskning.

Med unntak av toaletter, førerrom og personalrom vil hele toget være omfattet av trygghetskamera. I tillegg vil det stå et kamera i hvert førerrom som filmer infrastrukturen og kameraene i inngangspartiene vil fange opp litt av plattformen når toget står stille.

TIL SOMMEREN

Målet er å få installert trygghetskamera i første oppgraderte 69C som skal være ferdig 20. juni. Det er ikke laget plan for montering i type 72 ennå. Type 69 A og B får ikke trygghetskamera.

Jernbaneverket har kamera på en rekke stasjoner. NSB har kamera i tilknytning til sine billettautomater.

Det blir sendt ut brosjyre til alle ansatte med informasjon slik at informasjonsplikten i Arbeidsmiljøloven kapittel 9 tilfredstilles.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

Pendeltog fra Sverige Svenske Västtrafik skal legge fram planer for pendeltog til Halden. Selskapet mener det finnes et behov for kollektivtrafikk fra Dalsland over grensen til Norge.

Om noen uker vil Västtrafik presentere en utredning om hvordan pendeltogtrafikken kan se ut. Det dreier seg om mindre togsett som skal gå fra Öxnered og videre over grensen til Norge og videre til blant annet Halden. NSB er med.

Strekningsleder Terje Andersen sier at Våsttrafikk inviterte til et møte i Trollhättan om denne ideen. De hadde fått i oppdrag fra myndighetene å se på etablering av et nytt togtilbud fra Trollhättan og inn i Norge.

— Västtrafikk ville vurdere et nytt togtilbud helt til Fredrikstad, men dette var vi i utgangspunktet noe skeptiske til, spesielt med tanke på kapasitet på sporet.

Vi foreslo heller at de vurderte Trollhättan - Halden, da NSB har et godt togtilbud fra Halden og nordover, sier Andersen.

Foreløpig er utredningen klar, og det er forventet en tettere dialog med tanke på et forslag til ruteplan.

Årsmøte i NJT Norsk jernbanepersonales Turistorganisasjon (NJT) innkaller til årsmøte onsdag 2. april kl. 16.00. Møtet holdes i Prinsensgt. 7 på møterom «Flåm».

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

27

05.03.2008, 12:04

2 - 0 8

27

Penger fra museet

Helse med glimt i øye

Jernbanemuseets Venner har opprettet en pris og en stipendordning for å inspirere til arbeid for å ta vare på norsk jernbanehistorie. Prisen og stipendet deles ut på Norsk Jernbanemuseums åpningsdag i mai hvert år.

Prisen og stipendet er på 10 000 kroner hver.

Kandidatene vurderes og innstilles av Norsk Jernbanemuseums ledelse. Styret i Jernbanemuseets Venner bestemmer hvem prisen/stipendet skal tildeles. Prisen/stipendet kan deles av flere kandidater.

Formålet med prisen er å inspirere til arbeid for å ta vare på norsk jernbanehistorie, ved formidling av jernbanehistorie, forskning eller bevaringsarbeid.

Aktiviteten må hovedsakelig ha foregått i løpet av de to siste årene. Prisen kan tildeles enkeltpersoner og organisasjoner.

Stipendet skal være støtte til reise, opphold, tapt arbeidsfortjeneste mm. ved formidling, forskning, dokumentasjon og kompetanseheving innen norsk jernbanehistorie. Stipendet tildeles pågående eller planlagte arbeider. Stipendet kan tildeles enkeltpersoner eller grupper.

Forslag til kandidater til prisen og søknader om stipend sendes innen 31. mars til: Norsk Jernbanemuseum, Postboks 491, 2301 Hamar. Merk konvolutten med «pris/stipend».

Styrevalg i NSB 7. mai:

Bestemmer for fremtiden Valg av ansattes representanter til konsernstyret og styrene i datterselskaper foregår 7. mai.

Forslag på kandidater må være innkommet valgstyrene innen 15. april kl.08.00.

Det var knapt 32 prosent valgdeltakelse ved forrige valg for toår siden. Dette er en gylden sjanse til å være med å bestemme utviklingen av NSB-konsernet i årene fremover.

Styret i NSB bestemmer hvilken vei konsernet skal gå, og dette kan alle ansatte ha en innvirkning på hvis de benytter seg av stemmeretten og får inn sine kandidater både i konsernstyret og i styrene i de enkelte bedriftene.

Innen 29. april vil de ansatte ha mottatt informasjon og stemmemateriell hjem i posten. Noter datoene og benytt sjansen! Alle ansatte fikk fyldig informasjon om valget i posten hjem til din privatadresse i uke 10.

Det er viktig at alle ansatte benytter seg av retten til å stemme på den kandidaten som man ønsker skal være representert i konsernstyret og i styret i datterbedriftene i NSB. MED PÅ Å AVGJØRE FREMTI DEN

— NSB-konsernet er i stadig utvikling, og står overfor viktige veivalg for hvordan selskapet skal utvikle seg. NSB persontog investerer mye i fornying/ombygging av

28

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

28

eksisterende togmateriell, samt at det skal investeres flere milliarder kroner i nye tog. Innenfor godssektoren vil CargoNet ta viktige strategiske valg, sier leder i Lokmandsforbundet, Øystein Aslaksen.

Han påpeker at en av de viktigste arenaene for personalets innflytelse er i NSBs konsernstyre og i styrene i datterselskapene. Her blir det gjort viktige veivalg som påvirker hver enkelts arbeidsplass både på kort og lang sikt.

— Medlemmene våre skal ha en trygghet for at de standpunktene våre representanter fremmer i styrene, samsvarer med forbundets politikk. Styrene skal ikke være en arena for enkeltpersoner uten forpliktelser tilbake til de ansatte. Tvert imot.

Alternativet til å stemme er ikke at det ikke blir valgt personalrepresentanter, men at de som blir valgt kan representere helt andre interesser enn det fagforbundene i LO står for, sier Aslaksen.

— Jernbaneforbundets oppfordring til å bruke stemmeretten skal kanaliseres i våre egne fagblader, sier

2 - 0 8

05.03.2008, 12:04

i øyet Det finnes utallige bøker du kan lese for å forsikre deg om at du ser syk. Det kan du neppe i boken som konsernoverlegen i NSB har skrevet.

De fleste lege/helsebøker har en tendens til å fortelle mye om hva du ikke skal gjøre for å holde deg frisk.

Doktor Foss gir mange Ørneråd for hvordan du kan oppnå bedre form/helse og ha et godt liv ved å følge noen enkle leveregler. Rådene er ofte gitt med et glimt i øyet.

Det var etter at han hadde vært fjernsynslege i helseprogrammet Puls (mandager i NRK1) at han begynte hos oss i NSB. Noen syntes at hans råd fra TV-tiden var så gode at de kanskje egnet seg til å samles i en bok. Med litt pådytting fra forlaget Stenersen/Kagge begynte Ørn Terje Foss å samle gode råd han hadde gitt i Puls, og mikset det med den generelle kunnskapen om helse han hadde opparbeidet gjennom et langt liv som allmennpraktiker.

Etter mange sene nattetimer (det er ikke synd i han, han er b-menneske) og en liten skrivepermisjon i Italia, var boken klar fra forfatterens hånd før jul i fjor.

Boken forteller det meste om hva som har innvirkning på hva i kropp og sinn. Du kan gjerne lese boken

som en opplysningsbok fra perm til perm, men den egner seg sikkert best som en oppslagsbok. Den er delt inn i fine kapitler som gjør det enkelt å finne frem, rent tematisk. Konsernoverlegen skriver lettfattelig.

Han mener også sterkt at samfunnet burde brukt mer penger på forebyggende virksomhet og legge bedre til rette for at ikke symptomer og sykdommer oppstår. I dag er det uante midler som avsettes til forskning på medisiner som vi kanskje ikke hadde hatt behov for hvis vi innrettet oss annerledes på forhånd.

Sparkene til legemiddelfirmaer og egne kolleger som lar seg bruke av disse, er til stede i boken og sikkert ofte på sin plass.

Boken koster 349 kroner. Det er sikkert verdt pengene om råd for hvordan du skal få et godt liv. Hvis du ikke har råd til å kjøpe boken i år, egner rådene seg like godt neste år. Mitt råd er at du sparer noen kroner på å vente til boken er på salg, selv om Ørn gir et lite avslag ved direkte handel.

I mellomtiden kan du sikkert gå en liten kveldstur et par-tre ganger i uka, og på den måten holde deg i god form, i tillegg til at du spiser og drikker med måte. Det er vel det som i grove trekk er hovedbudskapet i boken.

AN B EFALES AV LAS SE STORH EI L

Hvordan foreslå kandidater til styreverv?

— Bruk stemmeretten ved styrevalgene! oppfordrer Øystein Aslaksen i Lokmandsforbundet.

nestleder i Jernbaneforbundet Jane B. Sæthre i en e-post til Vingehjulet.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

• Både fagforeninger og ansatte har forslagsrett. Forslaget fremmes i form av en liste som inneholder like mange navn som det antall styremedlemmer og vararepresentanter som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt.

• Ved forholdstallsvalg må hvert listeforslag være underskrevet av enten en fagforening eller 6 -seks- stemmeberettigede. Alle seks forslagsstillerne må ha stemmerett.

I praksis kan en gruppe på seks personer stille liste.

• Ved flertallsvalg har enhver som har stemmerett også forslagsrett. Et forslag kan inneholde inntil det antall styremedlemmer og vararepresentanter som skal velges.

De foreslåtte kandidatene som føres opp på listen må være valgbare.

• Dersom begge kjønn hver for seg utgjør minst 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet, og det skal velges to eller flere styrerepresentanter, skal et forslag til liste alltid inneholde minst en kandidat av hvert kjønn.

Det samme gjelder for vararepresentanter.

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

29

05.03.2008, 12:04

2 - 0 8

29

M E L L O M

O S S

Aud slutter etter 47 år

Aud Jørgensen er tilbake i Storgata. Etter 47 år ble hun

Nett på Nettbuss Første mars introduserte TIMEkspressen trådløst internett for sine reisende, som gjør det mulig å surfe og jobbe på bussen.

TIMEkspressens er det første selskapet som lanserer buss-surfing på samtlige av sine linjer.

— Mange ønsker å være tilgjengelige hele tiden, mens andre liker å sove og slappe av. Noen vil surfe og chatte, andre vil lese e-poster, nyheter eller laste ned dokumenter. Med trådløst internett kan en velge om man ønsker å slappe av eller være produktiv, sier Markedsdirektør Haakon Johansen i Nettbuss. Det er Nettbuss som eier TIMEkspressen.

Hvert år gjennomfører TIMEkspressen 4,5 millioner reiser, i snitt er hver passasjer ca 80 minutter om bord i bussen.

— Undersøkelser blant passasjerene viser at veldig mange ønsker tilgang på nettet. Vi skulle gjerne ha lansert det før, men det har vært tekniske begrensninger, sier Johansen.

30

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

30

med til det stedet hun startet sin karriere i NSB. — Det er klart det er litt trist å slutte på en arbeidsplass som du er blitt så glad i, sier Aud. Hun synes hun har hatt en fin og utrolig minnerik tid i NSB der hun har jobbet i forskjellige avdelinger og vunnet vennskap, kjennskap og kunnskap overalt.

De siste seks årene er det konsernsjefen som har hatt gleden av en medarbeider som alltid har vært på plass og på pletten til en hver tid.

Aud vil helst ikke synes. Hun vil gjøre jobben. Derfor var det få som visste at Aud ble 67 i februar og hadde sin siste dag på jobben skuddårsdagen 2008.

Etter halvannet år i bank fristet NSB mer og Aud begynte hos oss i 1961.

— Det var stas å begynne i NSB, og det var kjent at du hadde en trygg jobb og godt betalt hvis du først kom inn i Statsbanene, som det også het den gang, sier Aud. Hun begynte på skrivestua, og det var en helt annen stil enn i dag.

Aud forteller at alle damer måtte gå i skjørt, og når de gikk ut av et rom var det ikke lov å snu ryggen til.

Aud avanserte raskt og ble avløser hos administrerende direktør, som da rapporterte til Generaldirektør.

Senere begynte hun på geoteknisk kontor og brukontoret i det som den gang het Hovedstyret for Statsbanene. Der ble hun i fem år.

Etter at hun fikk sin datter begynte hun i Drammen hvor hun bor.

Der jobbet hun i transportledelsen og begynte senere i salgsavdeling, der hun blant annet var ansvarlig for å sette på ekstra vogner i forbindelse med Grete Waitz-løpet i Oslo.

— Det blir ikke kjedelig når du varierer så mye, sier Aud om de første årene i NSB. Aud jobbet også med nye togprodukter, og var en periode kontakt med reisebyråene.

Omorganiseringene har vært mange, men det førte som regel til nye og spennende jobber og for 10 år siden var hun tilbake i Oslo på kontoret til leder for Mellomdistanse, Arne Wam. For seks år siden var det Einar Enger som fikk nyte godt av Auds kompetanse.

Aud ser frem til å kunne bruke mer av tiden sammen med datter og barnebarn.

— Det gleder jeg meg til. Jeg liker å holde meg i form også og går på trim, og liker å være ute i skog og mark på hytta. Dessuten er jeg vill etter blomster og planter, og elsker hagen min der jeg har mye blomster.

Det er sjelden at et gartneribesøk ikke ender med nye planter i hagen.

Denne skribent og alle andre ønsker Aud lykke til med et aktivt pensjonistliv.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

2 - 0 8

05.03.2008, 12:05

LEDIGE STILLINGER NSB DRIFT NSB-konsernet har en omsetning på over 9 milliarder kroner og er, med sine 8700 ansatte, Norges største transportkonsern.

NSB Persontog er kjernevirksomheten i NSB-konsernet, og har en omsetning på ca.

4 milliarder kroner og 2600 ansatte. NSB Persontog har vært gjennom en omfattende omstilling mot sterkere kundefokus og bedre resultater. Omstillingen gir synlige resultater og målet er å ytterligere forbedre konkurransekraft og kundetilfredshet.

NSB Drift 21/08. Sikkerhets- og kvalitetsrådgiver.

Utlysning: 13.02.08 Søknadsfrist: 14.03.2008 Arbeidssted: Oslo Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Drift - 21/08, Sikkerhets- og kvalitetsrådgiver under ledige stillinger på Intranett.

Kontaktinfo: Erik Stenseth, Ass.regionsjef, tlf.

91652515 Regionsjefen i Drift Østland søker etter en dyktig Sikkerhets- og kvalitetsrådgiver Arbeidsoppgaver: - Bidra som Regionsjefens premissgiver og rådgiver innen trafikksikkerhet - Bidra til at regionen har oppdaterte og godkjente drifts- og beredskapsprosedyrer for drift av tog og skift - Bidra til at regionen har kontroll på sikkerhet og at beredskap om bord i togene etterleves Følge den driftsmessige utviklingen for NSBs trafikk og initiere tiltak ved sikkerhets-

Bidrag til årbok Redaktøren av boken ber deg tenke på om du har noe å bidra med til årbok for 2008.

Norsk Jernbanemuseum og Jernbanemuseets Venner publiserer hvert år en årbok. Boken inneholder artikler og historier fra norsk jernbanehistorie, foruten årsrapporter fra museet og venneforeningen. Spennvidden går fra faglige artikler til selvopplevde historier fra mennesker i og rundt jernbanen.

Det er ingen garanti for at innsendte bidrag vil bli publisert, men alle vil bli vurdert av redaksjonen.

Bidrag sendes til Norsk Jernbanemuseum, Postboks 491, 2304 Hamar eller som e-post til thor.bjerke@jbv.no.

Fristen for å levere inn tekst og eventuelle bilder/illustrasjoner er 1. mai 2008. Ta kontakt med redaktør Thor Bjerke, tlf. 62 51 32 64 – 951 37160 hvis det er spørsmål.

messige avvik - Granske uhell og utarbeide granskningsrapporter - Delta i beredskapsvakten Personlige egenskaper: - Resultatorientert - Like å ta initiativ - Opptatt av regler og prosedyrer - Analytisk Strukturert - Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner Kvalifikasjoner: - Kjennskap og erfaring fra arbeide innen NSB Drift - Minimum 2 - 5 års relevant erfaring fra bedriften Vi tilbyr: - Profesjonelt arbeidsmiljø Faglige og personlige utfordringer Lønn etter avtale NSB-Drift 26/08 Personellstyrer Utlysning: 29.02.2008 Søknadsfrist: 16.03.2008 Arbeidssted: Oslo Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Drift - 26/08, Personellstyrer, Oslo under ledige stillinger Intranett.

Kontaktinfo: Harald Teigen, Seksjonsleder DROPS, tlf 91650804 NSB Drift DROPS søker etter en personellstyrer for kjørende personell lokførere, konduktører og servicemedarbeidere. Arbeidsoppgaver: ansvar for overvåking av personellplaner - disponering av kjørende personell i Drift Personlige egenskaper: - god kommunikasjons- og samarbeidsevne - løsningsorientert med stor gjennomføringskraft strukturert - målbevisst og selvstendig godt humør og høy arbeidsmoral Kvalifikasjoner: - erfaring med planlegging av personellressurser eller eventuelt erfaring fra lignende aktiviteter - god ITkompetanse - godt kjennskap til lov- og avtaleverket - god kjennskap til å planlegge og koordinere Vi tilbyr: - utfordrende og spennende jobb - et profesjonelt, dynamisk, trivelig og uformelt arbeidsmiljø med høy fagkompetanse og lavt sykefravær faglige utfordringer - lønn etter avtale NSB Drift 147/07. Konduktøraspirant, Østlandet Utlysning: 10.12.07 Søknadsfrist: Snarest Stasjoneringssted: Oslo og Drammen/ Kongsberg Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Drift – 147/07, Konduktøraspirant, Østlandet under ledige stillinger på NSB Intranett/Medarbeider Kontaktinfo: Geir Morten Haugen, Konduktørleder 48081830 Ønsker du en stilling i Norges største transportkonsern? Ønsker du å bidra i et selskap i stor utvikling og vekst, hvor hensyn til miljø og samfunn står i fokus?

Svarer du ja på dette, er du på rett spor.

Som konduktør i NSB har du muligheter til å gi våre kunder en god reiseopplevelse.

Arbeidsoppgaver: - bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog - bidra til å innfri kundens forventning på reisen - inntektssikring - rapportering Personlige egenskaper: -en god serviceinnstilling - evne til å takle en hektisk hverdag Kvalifikasjoner: - generell studiekompetanse - god muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk -

erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel Vi tilbyr: - gode betingelser og karrieremuligheter - opplæring med full lønn - en trygg og ansvarsfull jobb hyggelige kundeopplevelser - en miljøvennlig arbeidsplass - variert arbeidsdag Før inntak som konduktør vil det foretas en helsesjekk hos vår bedriftshelsetjeneste Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss

NSB GJØVIKBANEN NSB Gjøvikbanen AS er et 100 % eid datterselskap i NSB. Selskapet består av 80 medarbeidere. Selskapet har avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi har en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati.

NSB Gjøvikbanen AS- 106/07 søker lokomotivførere Utlysning: 26.09.07 Søknadsfrist: Snarest Søknad merket «Gjøvikbanen» sendes snarest til hildemv@nsb.no eller pr post til NSB AS v/Assistor Personal, Att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returnes ikke.

NSB Gjøvikbanen AS, overtok ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10års periode. Vi søker etter dyktige lokomotivførere i Oslo, Jaren og Gjøvik.

Vi har arbeid hver tredje helg. Tjenesteturer kan fås til gjennomsyn hos Morten Syversen.

En arbeidsgruppe jobber nå med gode personelltiltak for oss på Gjøvikbanen.

Lokfører Leif Asbjørn Seegaard er ansvarlig for arbeidet. NSB Gjøvikbanen AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte.

Selvstendighet og ansvar. NSB Gjøvikbanen AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene!

Ved spørsmål kan du kontakte: Jan Olsson, tlf. 900 59 407 eller Morten Syversen, tlf. 994 82 928 Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss NSB Gjøvikbanen AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har. Dette betyr bla at: Pensjonsordning, fribillettordning og tariffavtaler er like Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Gjøvikbanen AS - Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking

V I N G E H J U L E T

5-2-08.p65

31

05.03.2008, 12:05

2 - 0 8

31

B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN J O B B

Trives i toget Siw Monica Malin 34 år Konduktør i Trondheim Alenemor med døtre på 11 og 13 Bor på Hundhammer i Malvik kommune Liker turer med god, frisk luft i skog og mark

Siw Monica Malin har jobbet 16 år i NSB, og vært konduktør de seks siste årene. Hun er stasjonert i Trondheim.

Hun begynte sin karriere med rengjøring av togene i 1991, nå selger hun billetter og snakker med kundene.

Etter vel 10 år med bøtte og kost fant Siw tiden inne for å bytte dette med MT og uniform.

— Jeg trivdes veldig godt med renholdsjobben, men synes kanskje det ble litt vel mye rutine etter hvert. Men arbeidsmiljøet var også der meget godt, sier Siw. Hun liker seg godt i toget, og synes stort sett hun bare møter fornøyde kunder.

— Vel nok er noen sure innimellom, men ofte er det en grunn til det. Da er det viktig å lytte til frustrasjonene og være ydmyk, sier Siw. Men som regel opplever hun at folk er glade for hjelp og et hyggelig møte og sender postkort i ettertid der de takker for vennligheten som er utvist.

— Dette varmer selvsagt, sier Siw. Hun berømmer det gode miljøet og hyggelige kolle-

gene hun har i Trondheim.

— Før kjørte jeg mest i lokaltogene, men nå har jeg turer både til Bodø, Mosjøen, Østersund og på Dovrebanen, og det gir en mer spennende hverdag. Ingen dag blir dermed lik, og variasjon er viktig, sier Siw. Hun synes det gode med jobben er at du ikke trenger å ta den med deg hjem.

— Når du går av skift, er du ferdig på jobben. Det er deilig å tenke på, og fritiden betyr mye, sier Siw. Når hun ikke er på jobb så går mye av tiden hjemme til å være alenemor for to døtre på 11 og 13.

— Jeg er veldig interessert i grønne planter og prøver å holde liv i så mange som mulig i leiligheten vår. Turer i skog og mark holder meg i trim og jeg er veldig glad i å være ute i frisk luft, sier Siw. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

32

5-2-08.p65

V I N G E H J U L E T

32

2 - 0 8

05.03.2008, 12:05