Vingehjulet 03 2006 by NSB-konsernet

Vingehjulet 03 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2006

Serverer

overskudd

— Vi er til for kunden, sier overkonduktør Bjørn Fagerholt Foto: Preben Colstrup

og servicemedarbeider May Elin Benjaminsen. Med et

6apr-vhj06_zg.p65

resultat på 57,5 millioner kroner har NSB oppnådd tidenes beste lønnsomhet innen catering, og sitter igjen med fortjeneste.

Vingehjulet 3-06

Side 4 1

05.04.2006, 12:25

LEDER Det kommer vel ikke akkurat som en bombe at medarbeiderne er mer fornøyde i år enn i fjor når alle andre resultater også viser fremgang, men det er allikevel grunn til å merke seg at så mange som 87 prosent av de ansatte i NSB AS i stor eller meget stor grad mener at utviklingen i NSB gir tro på fremtiden. Dette er 22 prosentpoeng bedre enn sist.

Stadig mer fornøyde medarbeidere Utviklingen henger selvsagt nøye sammen med at vi både leverer bedre til kundene og dermed får mer fornøyde kunder, og at vi internt har etablert gode kommunikasjonslinjer mellom ledere og ansatte, og at dette også har gitt grunnlag for betydelig bedre økonomiske resultater. 87 prosent svarer at de har hatt medarbeidersamtale siste år. Det er et betydelig fremskritt, og legger grunnlaget for et bedre arbeidsmiljø. Ansatte sier også at de vet hva som forventes av dem i jobben og får tilstrekkelig støtte og oppfølging av sin nærmeste leder. Årets nye spørsmål viser at omgangstonen mellom kolleger er preget av gjensidig respekt. Da forstår vi også at vi gleder oss til å gå på jobben. Det er i seg selv uvurderlig at vi i kan slå fast at vi har et godt arbeidsmiljø, som stadig blir bedre. Men det er også helt avgjørende for resultatene vi leverer. Et godt arbeidsmiljø er en vesentlig forutsetning for at vi alle yter det ypperste for at vi skal nå våre overordnede mål og bli et attraktivt tilbud for kundene våre og levere bedre økonomiske resultater til eieren. Begge deler har vi klart siste år. Det er arbeidet vi lever av enten vi jobber høyt eller lavt i NSB AS, og i disse tarifforhandlingstider skal vi ikke snakke om lønn, men trivsel er selvsagt viktig for en så stor del av livet som arbeidet utgjør. Det å ha gode kolleger og deltakende og inkluderende ledere gjør arbeidsdagen mindre slitsom og mer stimulerende enn den ellers kunne vært. Det er ikke så lenge siden ansatte i NSB svarte at de jobbet ” i sentrum” når de fikk spørsmål om hvor man var ansatt. I dag bærer vi både uniformer og pins med stolthet. Jeg gleder meg til å gå på jobben hver dag med et helt korps av fornøyde og gode ambassadører. Einar Enger Konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 3-06 2 Vingehjulet 3-06

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no L a y out: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:46

Medarbeiderne i NSB har stor tro på bedriften viser årets medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Her er Anne-Hilde Knutsen og Bjørn Kristiansen i samtale med Einar Enger. Side 6-9

Innhold 4

TAR HELSA PÅ ALVOR

SERVERER

REKORDER

BEDRE MED TRENING

VIKARER PÅ KURS

NORMAL VINTER – UNORMAL SNØRYDDING

GANDDAL TAR FORM

BYGGER NYTT I ASKER

BRUK

STEMMERETTEN!

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:46

NYTT

Alle blir med i den store salgsuka 8. mai er det klart for salgsuke igjen. Da skal alle gode krefter i NSB samles, og i hele landet vil det være store aktiviteter. I salgsuka setter alle medarbeidere NSB på norgeskartet. — Vi skal oppsøke kundene denne uka. Vi skal banke på dører og stå på stands på gater og streder, og du skal finne NSB-medarbeidere over alt, sier prosjektleder Ronny Hansen. Formålet er klart og tydelig: Arbeidet som alle legger ned i salgsuka er med på å generere mye ekstra salg av billetter, og det betyr ferske penger inn i NSB-kassa. — Vi skal fortelle de vi møter at toget er en meget behagelig måte å reise på. Vi skal dele ut prøvebilletter og gjøre folk oppmerksom på at toget er et godt alternativ for dem som vanligvis bruker bilen, sier Hansen. Alle skal være med på dette, og det er viktig at du allerede nå setter av et tidspunkt der du vet at du kan delta en gang mellom 8. og 12. mai. Det vil bli behørig annonsert når og hvor du skal melde deg på og det settes opp en liste for når man skal ut og møte kunden. Ta gjerne kontakt med ronny.hansen@nsb.no eller ring 91653204. — Responsen internt har vært meget god. Folk synes det er morsomt å gjøre noe annet noen timer en vanlig arbeidsdag, og potensielle kunder som oppsøkes liker også å møte overivrige NSB-ansatte på gaten eller arbeidsplassen sin. Uansett hvem du er, om du heter Hans Draagen, Heidi Renolen, Øystein Risan eller Einar Enger. Så sant du har anledning er det viktig at du setter av noen timer og

Ronny Hansen og Pål Salvesen forbereder seg til salgsuka.

deltar i denne dugnaden for NSB, sier Hansen. Det legges opp til regional organisering av salgsuka, og i år som ellers er det rom for kreativitet. — Det blir premier lokalt i forbindelse med arrangementer, og alle kreative bidrag blir som vanlig omtalt på intranett, sier Hansen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Tar helsa på alvor i Stavanger Drift i Stavanger tar helsa til konduktørene på alvor. De ønsker å forbygge muskler og skjelettplager for denne medarbeidergruppen som ofte har en meget belastende jobb. Etter samtaler med og ønsker fra medarbeiderne arrangeres det nå kurs i regi av Bedriftshelsetjenesten der ansatte får gode tips for hvordan de på en enkel måte skal ta bedre vare på kroppen sin. Med enkle grep kan mange få en bedre hverdag. Liv Nina Sola er opptatt av dette. Hun har store forventninger til kurset og merker selv at kroppen blir sliten enkelte ganger. — Statiske bevegeler kan gi slitasjer i muskler og skjelett. Jeg tror vi med god veiledning kan lære oss å motvirke dette, mener Sola.

Høyt sykefravær Strekningsansvarlig Jan Terje Øglend sier at sykefraværet i en periode har vært høyt, og at det også har sammenheng med dårlige arbeidsstillinger. — Vi bruker profesjonell hjelp og håper at dette skal bidra til at de ansatte selv kan forebygge slitasjeskader i muskler og skjellett ved å bedre på arbeidsstillingen. Jeg

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

tror vi kan tenke på hvordan vi bruker kroppen når vi er på jobb, og lære oss å minske belastningen på kroppen. Det handler mye om å ta vare på seg selv og Liv Nina Sola har stor tro på at det er mulig å lære bedre tenke på sin egen arbeidsstillinger. Her sammen helse, sier Øglend. med strekningsansvarlig Jan Terje Øglend. I tillegg til egne konduktører har det også meldt seg tre medarbeidere fra Jernbaneverket som skal delta på kurset. Det er Vinni Johansen fra BHT i Kristiansand som har satt sammen kurset. Hun har bakgrunn som ergoterapeut og er også utdannet Feldenkraispedagog, der du lærer å bevisstgjøre deg selv gjennom bevegelser. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

05.04.2006, 11:47

Rekordresultat i catering Med et resultat på 57,5 millioner kroner har NSB oppnådd tidenes beste lønnsomhet innen catering. Gode avtaler med Togservice, riktig tilbud, godt utført jobb, smarte løsninger om bord i toget og god markedsføring er de viktigste ingrediensene til suksessen. Avtalen med Togservice motiverer både NSB og Togservice. Jo mer NSB selger desto større er fortjenesten. Er omsetningen høyere enn 48 millioner kroner, øker NSBs andel av fortjenesten fra 75 til 85 prosent. Den grensen passerte vi i 2005. Det er ikke mange år siden en konduktør kunne sitte og se på at køen bak disken vokste. — Vi er til for kunden, sier overkonduktør Bjørn Fagerholt og — I dag stiller han og hun opp sammen servicemedarbeider May Elin Benjaminsen. Til tross for 45 ståmed servicemedarbeideren for å betjene plasser og lang billettkontroll, blir det tid til arbeid bak disken. kundene, sier cateringansvarlig Jon Terje Brakestad. var ca 39 kroner per kunde. I dag er Bergensbanen og Han nøler ikke et øyeblikk med å dele æren med alle Dovrebanen oppe på 42 kroner per kunde. Når hver kunde som er involvert i prosessen. legger igjen 50 kroner i bistrovogna, begynner vi å tjene penger på dette, sier Brakestad. Øker kompetansen Cateringtjenesten har i mange år vært en gedigen — Selvfølgelig har servicemedarbeideren gjort en god utgiftspost. Bare trillevognene kostet NSB i sin tid 25 jobb, men det har også de strekningsansvarlige og Drifts millioner kroner. Det nye konseptet NSB MENY KAFE og ledelse gjort ved legge til rette for smarte løsninger, sier NSB MENY AUTOMAT har en langt større lønnsomhet i seg han. og dette ser vi resultater av nå. Løsningene er større fleksibilitet i toget. Og når servicemedarbeidere får konduktørkompetanse og konduktørene får cateringkompetanse, øker fleksibiliteten og den totale lønnsomheten.

60 millioner kroner Brakestad sa for en tid siden til Vingehjulet at det ville være morsomt om vi klarte 60 millioner kroner i omsetning i 2005. — Det var 2,5 millioner kroner unna, og gjennomsnittet

Inspirerende Nå skal servicemedarbeidere på konduktørkurs med sikkerhetsopplæring og flere konduktører har allerede fått servicekompetanse. — Det er et fantastisk godt teamarbeidet som gir resultatene, og det er utrolig inspirerende å være med på dette, sier cateringsjefen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Søker nye utfordringer Etter 22 år i NSB slutter Mr Jærbanen, som en lokalavis kalte Henning Lode en gang. Navnet fortjener han, fordi han har vært med siden NSB dro i gang et omfattende arbeid for å øke antallet kunder på lokaltogene i Stavanger på 1990-tallet. 600 000 kunder reiste med lokaltogene i 1992. De siste årene har mer enn 2,5 millioner brukt togene mellom Stavanger og Egersund. Hva Henning skal gjøre når han slutter i NSB er ikke klart, men han liker utfordringer og er nå på jakt etter nye opplevelser etter mange hyggelige år i NSB. — Som 48-åring er det kanskje på høy tid å finne på noe annet, sier Lode. Han er glad for at lokaltrafikken har fått en så fin

fremgang i Stavanger, og han er også fornøyd med at NSB har klart å endre omdømmet og får mer positiv omtale i media. Men det er fortsatt kunder som mener at vi har et stykke å gå før vi er i mål. — Det er viktig at vi er med i samfunnsdebatten og holder god kontakt med lokale politikere. Vi må være tilgjengelig, og vi skal lære oss å lytte og spille på lag. Da får vi våre prosesser raskere igjennom, tror Lode. Vi ønsker lykke til videre! TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:47

ARBEIDSMILJØ

Medarbeiderundersøkels 03

Jeg vet hva som forventes av meg i jobben

I hvilken grad er du tilfreds med å være ansatt i NSB AS?

I hvilken grad føler du at NSB er en attraktiv arbeidsplass i forhold til andre bedrifter?

Jeg får den opplæringen jeg trenger for å kunne utføre arbeidsoppgavene mine

Jeg utvikler min komp tanse gjennom jobben NSB

3,5

3,4

3,3

3,2

3,3

3,2

3,1 3,0

2,9

2,8

2,7

2,6

2,5 2,4

2,3

2,2

Høye skår hos Skårland

Utviklingen i NSB gir meg tro på fremtiden

En synlig leder er en leder som er med 03

og jobber side om side med sine medar-

3,5

beidere. Dette har i alle fall gitt høye

3,4

skår på medarbeidertilfredshets-

3,3

undersøkelsen (MTU) for Ole Andreas

3,2

Skårland i Stavanger.

3,3

Som leder for ansatte i salget i Kristiansand, Egersund, Bryne, Sandnes og Stavanger har Skårland også i år fått gode tilbakemeldinger fra de til sammen 16 medarbeiderne, med 3,15 i gjennomsnitt. (4 er topp). Du ser han ofte ved billettautomatene i Stavanger der han viser nye kunder hvor enkelt det er å kjøpe billett. Men du finner han også i billettsalget der han spør en kunde som har kjøpt en tur-retur billett til Kristiansand om han skal ha hotell samtidig. Dette hører medarbeiderne. — Jeg tror på eksempelets makt. Gjør selv det du vil andre skal gjøre. Vær tydelig, da forstår folk hva du vil, sier Skårland.

3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2

Med uniformen på Han stiller ofte i uniform og er stadig innom stasjonene og snakker med medarbeideren og spør hvordan de har. — Noe så enkelt som den dagligdagse praten

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

Geir Arve Mellemstrand og Ole Andreas Skårland Hege R Sør-Reime hjelper en kunde i bakgrunnen.

05.04.2006, 11:48

(t.v.)

søkelsen viser fremgang Jeg får nok tilbakemeldinger fra min nærmeste leder til å vite hvordan mitt arbeid blir vurdert

utvikler min kompee gjennom jobben i

rland nnen.

Jeg opplever at mine mål og resultater blir fulgt opp av min nærmeste leder

Jeg får tilstrekkelig støtte og oppfølging fra min nærmeste leder

Jeg opplever at omgangstonen på min arbeidsplass er preget av gjensidig respekt

3,5

3,4

3,3

3,2

3,3

3,2

3,1 3,0

2,9

2,8

2,7

2,6

2,5 2,4

2,3

2,2

Jeg gleder meg til å gå på jobben

er med på å holde en god kontakt. Jeg tar også vakter i billettsalget slik at jeg ser hvor skoen eventuelt skulle trykke. Jeg stiller krav og ber om at medarbeideren setter seg konkrete salgsmål og at jeg følger disse opp. Vær ofte til stede og jobb sammen med medarbeiderne. Det har vært min oppskrift, sier Skårland.

Være åpen Han sier at åpenhet er viktig. — Jeg må fortelle hva som skjer i bedriften de nærmeste årene. At vi blir færre når automatene er i fullt bruk, og hvordan vi skal jobbe fremover. Dette kan jeg ikke holde tilbake. De må stole på at det jeg sier holder vann over tid. Av og til kunne jeg valgt minste motstands vei. Men jeg tror det er viktig at vi tar beslutninger som kan være upopulære i øyeblikket, men som over tid er riktige. Dette gir tillit i det lange løp, sier Skårland. Det er flere måter å inspirere medarbeider. Den daglige oppfølgingen er viktig. Men konkurransemomentet bidrar også til ekstra innsats. Skårland kjører salgskonkurranser for nattog, hotellpakker eller komfortbilletter. Dette er med på å skape miljø. Det sosiale er også viktig. — Vi prøver med sosial samling et par ganger i året. Da ristes vi også ekstra godt sammen, sier Skårland. (t.v.) tilbringer mye tid ved automatene.

3,4 3,3 3,2 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2

Fo rts et te r ne ste sid e

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

3,5

05.04.2006, 11:48

M E D A R B E I D E R U N D E R S Ø K E L S E N

Viktig å lytte

— Ring meg hvis noe er galt, sier Bjørn Kristiansen. Dette sier jeg til mine medarbeidere. Jeg må være tilgjengelig. Både han og Anne-Hilde Knutsen er enig om at det er viktig å lytte til medarbeiderne og sørge for å følge opp hver enkelt. Det er stadig flere som trives med jobben i NSB, og medarbeiderne har sterk tro på fremtiden Lokførerleder Kristiansen og konduktørleder Knutsen deler gjerne noen av sine erfaringer med konsernsjef Enger etter at årets MTU viser fine fremganger. De får begge høye skår hos sine 35-40 medarbeidere. — Personlig oppfølging og medarbeidersamtaler er det viktigste, sier de to.

På rett vei I et år med de beste resultater noensinne for NSB, er medarbeiderne mer fornøyd med jobben. De er også fornøyd med at lederne bryr seg om hva de gjør på jobben. Kundene liker oss bedre og bedre. — Vi er på rett vei, sier konsernsjef Einar Enger. Dette kan han trygt si når han vet at resultatene fra siste Medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU) viser fremganger på alle områder. — Det er 87 prosent som i stor grad eller i svært stor grad mener at utviklingen i NSB gir tro på fremtiden. Det er en stor fremgang fra 65 forrige år, sier Enger. Det er riktignok en svak nedgang i svarprosenten fra 83 prosent i fjor til 79 i år, men når fire av fem har svart, er tallene til å stole på. — Vi må også være klar over at denne undersøkelsen på mange måter er en temperaturmåling på hva medarbei8

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

derne synes om NSB i februar 2006, fremholder Enger.

Færre spørsmål Etter å ha brukt samme mal for undersøkelsen i tre år, ble årets undersøkelse kuttet ned fra 32 spørsmål til 12 kjernespørsmål med muligheter til tre ekstra for hver avdeling. Dette ble gjort etter sterke innspill både fra medarbeiderne og lederne i NSB. Undersøkelsen i år omfatter konsernstab, persontog, materiell, Assistor og Arrive. Odd Eide har ledet arbeidet med undersøkelsen og forteller at man i år har konsentrert seg om færre områder. Av de områdene som er valgt kan nevnes forholdet mellom medarbeider og leder, tilbakemelding, oppfølging og støtte, samarbeid i forhold til kolleger, hvor attraktiv bedriften er og trives du med å gå på jobb/tro på fremtiden. Bedring hele veien Svarene totalt sett viser en bedring over hele linjen, og den såkalte MTI (medarbeidertilfredshetsindeksen) peker oppover. — Det er stadig flere som har en årlig medarbeidersamtale, og det tyder på at det er en sterk bedring når det gjelder tilbakemelding/oppfølging fra nærmeste leder. Når det samtidig er stadig flere som tror på fremtiden, så viser alle målinger at NSB er i positiv fremgang på alle områder, sier Eide.

05.04.2006, 11:48

Fine fremganger, sier hovedverneombudet — Det er gledelig at området tilbakemelding er i fremgang. Det er viktig at man som ansatt blir «sett» både menneskelig og faglig. Det er hovedverneombud Lise-Lotte Solum (bildet) som sier dette. — Jeg er som Hovedverneombud opptatt av god oppfølging av MTU, og her har lederne et stort ansvar. Bedre tilbakemelding er en del av dette, sier Solum. Hun mener at større tro på fremtiden følger naturlig med når det skjer mye positivt i og rundt NSB. — Uro, utrygghet og dårlig omdømme forringer det psykososiale arbeidsmiljøet. Å være ansatt i en bedrift med noe mer medvind, gjør også noe med arbeidsgleden. Vi har utfordringer, men det generelle bildet er mer positivt, og det er veldig bra, sier Solum.

Teknologi i eget hus

Einar Enger får råd for medarbeideroppfølging fra Bjørn Kristiansen og Anne-Hilde Knutsen som begge leder henholdsvis lokførere og konduktører i Drift.

Variasjoner Eide gjør oppmerksom på at det innenfor avdelinger og enheter er store variasjoner, der enkelte har lav skår og andre meget høye skår. — Dette er normalt og jobben fremover blir å forbedre seg i forhold til de tilbakemeldinger som er kommet gjennom MTU, sier Eide. Det er en forutsetning at ledere gjennomgår resultatet med sine medarbeidere og i fellesskap planlegger og iverksetter tiltak for forbedringer i enheten. Dette gjelder også lederoppfølging: — Når ledere blir målt på svarprosent og skår, er det viktig å bruke tallene med fornuft og måle den enkelte leder på de forhold som vedkommende kan gjøre noe med. Oppfølging er viktig, medarbeiderne har uttalt seg om tilstanden i bedriften og det forventes at det skjer noe der det er signalisert rom for forbedringer, sier Eide. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Knut Einar Reppen og Wenche Lundin i Arrive ved siden av MTU. Verktøyet har Arrive utviklet.

Det er Arrive som for fjerde år på rad har ansvaret for den tekniske delen av MTU. Det har gått meget greit for brukerne av intranettløsningen, og NSB reduserer kostnadene. Odd Eide er godt fornøyd med leveransene fra Arrive. Som primus motor for MTU har han kunnet komme med innspill til forbedringer fra år til år. Det er Knut Einar Reppen og Wenche Lundin i Arrive som har jobbet med undersøkelsen i NSBs dataselskap. Begge sier at de selv har flere forslag til forbedringer og at dette lett kan inngår i det verktøyet de har utarbeidet. — Vi er glade for å levere et verktøyet som letter arbeidet ved slike undersøkelser og vi vet samtidig at vi på en enkel måte kan videreutvikle dataverktøyet, sier de to. Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:49

Enkelt for deg, bra for NSB — Alle ansatte som har utlegg, som NSB skal refundere, skal selv legge opplysningene inn i oppgjørssystemet Currenttime. Dette gjelder alt fra reiseoppgjør, til andre utlegg, som man har i forbindelse med arbeidet, sier teamleder SveinTore Kristiansen (bildet) i Assistor Personal. Tanken bak dette, er at den som har hatt utleggene og som kjenner til fakta, kan best registrere inn disse selv. — Tilbakemeldingene så langt, fra de som har tatt i bruk systemet, forteller oss at det er enkelt å ta i bruk, forteller Kristiansen. Når opplysningene er registrert inn, skriver man ut regningen, og legger ved alle originalkvitteringer og fakturaer, og leverer den til nærmeste leder for anvisning. Deretter sendes regningen til Assistor Personal for oppgjør. — Det er et krav, at alle må legge ved riktig dokumentasjon. Uten den, mister NSB muligheten til å få refundert merverdiavgift, noe som blir en ekstrautgift for NSB, sier Kristiansen.

Brukes snart i hele NSB AS Dataverktøyet Currenttime er besluttet brukt i hele NSB AS. De aller fleste avdelinger har tatt i bruk systemet, men

noen gjenstår fortsatt og ytterligere opplæring vil bli gitt. De som har bedriftskreditkortet fra DnB NOR, har tilgang til egen kortbruk i systemet. Registrering av regningen blir da en enkel og arbeidsbesparende oppgave. Oppgjørssystemet finner du på Intranettet under medarbeider, nyttige verktøy på høyre side. Foreløpig er det bare ansatte som har e-postadresse i NSB som kan ta i bruk systemet. — Hvis noen har behov for ytterligere opplæring, er det bare å ta kontakt, avslutter Kristiansen. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Lærer av forsinkelser Alles bidrag er viktig for god punktlighet. Er alt i rute blir hverdagen mye enklere for de fleste. Oppstår det forsinkelser, er det viktig å melde fra på 23150888. Helge Jørgenstuen prekte punktlighet for konduktørene i Oslo i slutten av mars. Han jobber med punktlighet på heltid, og ser klart hvor skoen trykker og ønsker å bidra til en køfri hverdag for alle. — De dagene jeg sitter med bena på bordet, går trafikken som den skal. Dette skjedde en lang periode i fjor vår. I vinter har helt normale snømengder forårsaket store problemer for kundene, og mye kjeft på medarbeiderne i togene, sa Jørgenstuen. Drift i Oslo har arrangert såkalte temauker flere ganger i vinter og punktlighet er et tema der konduktørene både ser hvorfor forsinkelsen oppstår og får kjeften etterpå. Som en sa det på møtet: — Er Spikkestadlokalen forsinket èn gang en dag, så merkes det hele dagen, og vi får kjeft fra Sandvika til Moss. På møtet fikk Jørgenstuen mange innspill på hvorfor Flytog som ikke var i rute ble prioritert i Oslotrafikken. Mange lurte også på om det var mulig å gjøre noe med de stadige forsinkelsene på Göteborgtoget. Jørgenstuen understreket at det er viktig å melde fra om alle uregelmessigheter. 10

6apr-vhj06_zg.p65

Punktlighet var tema da Helge Jørgenstuen og Helge Ramseth snakket med konduktørene i Oslo. Det er Helge Ramseth som følger opp punktlighetstelefonen på 23150888.

— Gjør det til en vane å ringe 23150888, ingen navn må oppgis, men tognummer, tid og sted er viktig, sier Jørgenstuen.

Bøter Jørgenstuen fortalte at EU nå er i ferd med å innføre bøter for tog som ikke er i rute. Det har vært gjort forsøk i Sverige, og her endte det opp med at Banverket ga SJ bøter på en halv million kroner og SJ returnerte med bøter på 4,5 millioner kroner. — Dette tyder på at det vil bli jobbet videre med å finne fornuftige løsninger for bøtlegging ved forsinkelser, som sikkert også kan komme i Norge, sa Jørgenstuen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-06

05.04.2006, 11:49

Trener på å tjene penger Strekningslederne i Salg er ansvarlig for NSBs trafikkinntekter fra persontogtrafikken. Til sammen skal de 10 staute kvinner og menn sørge for at det kommer minst to milliarder kroner inn i NSB-kassen hvert år. Nå skal dette tallet høynes. De som holder seg på topp innen idrett må trene kontinuerlig, og stadig prøve nye muligheter for å bli enda bedre. Slik er det med selgere i NSB også. Strekningslederne i Salg er intet unntak. — Vi trener for å bli bedre, forteller leder for salg og strekning, Petter Helgesen. Han samler sine ledere i to omganger denne våren og får med seg Rikard Jacobsen som ekstern innpisker og motivator. Helgesen påpeker at det er laginnsatsen fra alle i NSB som møter kundene som danner grunnlaget for inntektene. — Men strekningslederne har et stort ansvar ved at de er NSBs talerør utad over hele landet. Det de gjør av ekstra innsats på sin strekning, kommer som et ekstra bidrag på trafikkinntektene, sier Helgesen. Strekningslederne er organisert i en enhet og jobber tett sammen med salg til storkunder og salg til utland. — Vi har et ønske om å være enda mer aktiv. Dette er blitt mer aktuelt nå etter at strekningslederne er ansvarlig for inntektene på sine banestrekninger. Det betyr økt innsats for å nå målene, og salgstreningen er en del av dette, sier Helgesen. — På samlingen i mars var det teori første dag. Vi praktiserte det vi lærte første dagen ved å kontakte en rekke nye og gamle kunder på dag to. Senere i vår skal alle møtes til en ny samling, der vi skal følge opp at aktivt salg er blitt en sentral del av hverdagen for alle strekningsledere. Det må vi nemlig gjøre for å nå salgsmålene som er satt, sier Helgesen.

Matnyttig — Dette har vært et meget matnyttig kurs, der vi lærer av hverandre. Totalt sett har vi kunnskaper om hele jernbanenorge, og kan dele erfaringer om salg til både små og store kunder. Det har vært fint å få

— Salg er trening og atter trening. Vi kan stadig bli bedre, sier Tove Sylte og Petter Helgesen.

muligheten til å lære av andre, sier Tove Sylte, som er strekningsleder på Dovrebanen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Lettere med rullestol Det er nå utplassert flyttbare ramper på en del stasjoner på Østlandet. Rampene gjør det mulig å trille rullestoler inn på togene. Det vil komme ramper på flere stasjoner etter hvert. Jernbaneverket har, sammen med handikap hovedorganisasjonene og NSB, mottatt ekstra og spesielt øremerkede midler til forbedringstiltak. Disse er brukt til å utvikle, og utplassere lette flyttbare ramper i aluminium. På lokaltogstrekningene går det to typer tog, - de

gamle type 69 og de nye type 72. Disse siste er med lavgulvseksjoner, og har en dør utstyrt med en utbrettbar lem/rampe spesielt tilrettelagt for rullestolbrukerne. De gamle togene av type 69, har derimot høyt gulv og trappetrinn. Disse blir nå også greit tilgjengelige ved bruk av de nye rampene. Reisende på de tilrettelagte stasjonene behøver etter dette ikke ta hensyn til hvilken togtype som brukes. Rampene låses fast i stativer på perrongen og låses opp og betjenes av personalet på toget når det er behov for dem.

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:50

Plikt til å melde fra når noe skjer Det er alles plikt å melde fra når noe skjer på jernbanen. Det er en økning i antallet rapporteringer. Det er sjefen for Jernbanetilsynet glad for. Men det kan meldes enda mer. Vær ikke redd for å rapportere feil. NSB skolen har kjørt kurs for sine instruktører. Etteropplæring og planer for høsten var blant programpostene. Det foregår en omfattende virksomhet med etteropplæring av mange hundre ansatte på NSB skolen, og alle instruktørene har vært inne til tredagers samlinger med faglig påfyll. Jernbanetilsynets sjef bidro også og understreket plikten til å melde fra om en ulykke. For en jernbaneansatt er det straffbart å ikke varsle om ulykker eller alvorlige hendelser, hvis du ikke positivt vet at det allerede er varslet. Temaet for Erik Johnsens foredrag var hendelsesrapportering og tilsynets rolle. Han understreket hvor viktig det er for alle som er ansatt i jernbanevirksomhet å melde fra hvis det skjer noe galt, uansett om det er ulykke, tilløp til ulykker eller bare en hendelse. — Alle garanteres taushetsplikt og det er det samme for oss om man rapporterer via interne systemer (som Synergi) eller sender rapporten til oss direkte. Vi får uansett Synergimeldingene inn til oss, sier Johnsen. Han understreker at taushetsplikten er absolutt fra tilsynets side. Det blir aldri kjent hvem som rapporterer, men innholdet i rapportene kan komme frem i form av statistikk i ettertid.

Erik Johnsen, som leder Jernbanetilsynet, møtte en lydhør forsamling av instruktører på NSB-skolen i Drammen.

Det er nå mer enn 25 000 rapporteringer i arkivet til Jernbanetilsynet, og denne basen vokser fra måned til måned med mellom 300 og 500 nye meldinger. — Det er bra, sier Johnsen. Han erfarer også det andre har erfart før, nemlig at det nytter å rapportere. Jo flere som rapporterer, desto større er sjansene for at problemene kan løses. Noe som igjen kan føre til færre ulykker. Først når flere har rapportert begynner det å få virkning. — Da blir vi oppmerksom på at det er et problem, og at vi kan gjøre noe med det. Hendelsesrapportering kan dermed brukes i forbedringsøyemed, sier Johnsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Ny vikarer klar til innsats Flere vikarer er nå i startgropa for å begynne å jobbe for NSB i vår og sommer. Marte Tangen og Pål Salvesen har avholdt kurs for nye sommervikarer i Salg Øst. — Fra første dag under kurset har vi fått inntrykk av at vi har med en fantastisk flott gjeng å gjøre, sier Marte og Pål. — De nye vikarene skal være klar for tjeneste etter 2. mai da det er eksamen. Mange er studenter og får denne eksamen i tillegg til andre eksamener i mai. Vikarene vil bli stasjonert i all hovedsak på Oslo S, mens noen vil være på Lillestrøm og Gardermoen. Kurset har bestått av tre ukers teori, og i april blir det praksis på gulvet og bak skranke sammen med fadder. Frem til høysesongen vil vikarene bli innkalt ved behov, mens det i sommer vil bli jobbet på faste vakter. Pål og Marte forteller om stort engasjement under opplæringen. — Vi har lagt opp til å spille hverandre god og basert mye av treningen på tilbakemeldinger fra de enkelte deltakerne. Dette har fungert meget godt, og hele gjenget er blitt trygge på hverandre og godt rustet til å møte kundene ansikt til ansikt, sier Pål og Marte. 12

6apr-vhj06_zg.p65

Her er alle vikarene klar til innsats, og mange har allerede fått uniformer: Stående bak: Fra venstre: Øystein Fjæra, Pål Salvesen, Eldbjørg Berglund og Ulvarani Gobalesooriekomar. Sittende fra venstre: Pamela Smedstad, Lars Petter Holm, Arild Jacobsen, Gine Elisabeth Høeg, Kari-Mette Ørbog, Anja Tveiterås, Marte Tangen, Marie Christensen og Adela Amundsen. FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-06

05.04.2006, 11:50

Snøproblemer og manglende beredskap

På samtlige plattformer på Oslo S lå slike snøhauger til langt ut i mars. Ofte stoppet togene med dørene rett foran snøhaugene. Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:50

13 13

Vingehjulet: Tekst: Lasse Storheil Foto: Jan Henriksen

Har sagt klart fra om dårlige leveranser Materiellmangel var også årsak til innstillinger i vinter. Dette skyldes føykesnø som legger seg i understellet. Når toget kjører inn i de varme tunnelene i Osloområdet, tiner snøen og fryser til stålis når det kommer ut i kulda igjen. Dersom vi ikke tar bort isen vil det være både ubehagelig å sitte på toget og det vil være en risiko for sikkerheten. Isen må derfor bort. Fra et tog kommer inn til tining tar det et døgn før det er tørket og klar til trafikk igjen. Medarbeidere fra flere forskjellige avdelinger i NSB bidro også i dette arbeidet. Dårlig snørydding kombinert med skjør infrastruktur har gitt innstillinger, forsinkelser og fastkjøringer som har rammet NSBs kunder denne vinteren. Det har vært møter med JBV og ledelsen i Samferdselsdepartementet. — Vi beklager overfor passasjerene at vi ikke har greid å levere bra nok i vinter, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. NSBs ledelse ba Jernbaneverket om et møte for å fremlegge selskapets bekymringer knyttet til spor og plattformer. Her tok NSB opp både Jernbaneverkets evne til å håndtere ting i forkant og bli bedre til å håndtere mer uforutsette ting.

Høynet beredskap — I mer akutte situasjoner ønsker vi styrket beredskap. Vi mener beredskapen er på et for lavt nivå. Vi må også ha planer som sikrer at situasjonen håndteres så godt som mulig mellom JBV og oss som operatør, til beste for trafikkavviklingen og kundene. — Dersom omdisponeringer er nødvendig, bidrar gjerne vi i en slik diskusjon. En skjør infrastruktur krever manuell pleie og vi er villige til å prioritere denne pleien, påpeker Roverud. NSB har også tatt opp denne saken med Samferdsels14 14

6apr-vhj06_zg.p65

departementet/politisk ledelse. — Vi kan ikke leve med slike forhold som vi har hatt i vinter, sier Roverud. Han tilføyer at han hadde håpet på flere konkrete tiltak - men erkjennelse av sakens fakta er nok første steg i denne saken.

Erkjenner dårlig beredskap — Jernbaneverket erkjenner at leveransen har vært for dårlig. De sier de vil følge opp dette. Men så langt har det ikke kommet konkrete tiltak av stor betydning, ut over at det blir etablert et samarbeidsorgan mellom Jernbaneverket og togoperatørene. Dette skal tre i kraft når spesielle situasjoner oppstår, sier Roverud. Han tilføyer at NSBs ledelse vil følge saken opp videre. — Det er vi som har ansvaret for kundene, sier Roverud. DETTE MÅ DET GJØRES NOE MED: • vegetasjon må ryddes om sommeren - i god tid før snøen kommer - etterpå er det for sent • snøen må fjernes langs skinnene og ikke bare brøytes til side - ellers oppstår nye situasjoner ved første nye snøfall • sporvekslere må holdes rene for snø - dette selv om det er en manuell og ressurskrevende jobb • plattformer må ryddes for snø og strøs- slik at kundene kommer til og fra toget på en trygg og komfortabel måte • når uforutsette hendelser oppstår, må det være tilgang på egnet utstyr og tilstrekkelig personell til å håndtere situasjonen effektivt

Vingehjulet 3-06 3-06 Vingehjulet

05.04.2006, 11:51

Vingehjulet: Tekst: Preben Colstrup Foto: Jernbanefoto/Fossum

Dette handler ikke om tog, men om brøyting Jernbanedirektør Steinar Killi vurderer å gi kjøreforbud for type 73 på ekstreme snødager: — Togtypen mangler plog, er for lite robust og for lett i møte med norsk vinter, sa han på et foredrag på Jernbaneforum i begynnelsen av mars. Visekonsernsjef og leder for NSB Persontog Rolf Roverud sier at det er Jernbaneverkets oppgave å rydde sporet og varsle NSB på forhånd om de ikke makter å holde banen åpen: — Dersom vi får grønt lys til å kjøre, må vi kunne stole på at JBV har gjort jobben sin, sier han og legger til at det var Jernbaneverket som i 1999 godkjente togtypen for å trafikkere over høyfjellet på Bergensbanen. Godkjennelsen ble gitt uten spesielle restriksjoner. I følge teknisk sjef Winfried Unger, er type 73 godt tilpasset norske vinterforhold. Det har i hvert fall ikke dårligere egenskaper enn for eksempel El 17 med vogner som trafikkerte samme strekninger fra 1982. Togsettet har også tilnærmet samme aksellast som El 17 og fordelt trekkraft på seks aksler istedenfor fire på lokomotiv. Det er en klar fordel for fremkomsten i slike forhold. — Vi er også veldig godt fornøyd med utformingen på understellet på type 73. Det er langt mindre snø og is som fester seg under toget. Og dermed er det færre isklumper som faller av på sporet og i sporveksler.

Test Vinteren 1999 ble togtypen testet på Finse for å verifisere togsettenes evne til å komme seg frem ved større mengder snø i sporet. Togsettet hadde ingen problemer med å kjøre gjennom snøfonner på 60 cm over 60 meters lengde. Det samme viste seg i møte med en skjev snøfonn med høyde 100 cm på ene siden og 0 cm på andre siden. Killi har rett i at type 73 har en mer begrenset evne til å rydde sporet. Plogen er mindre både i høyde og bredde, og kaster ikke snøen vekk fra sporet på samme måte. Type 73 er derfor ikke like velegnet til å rydde sporet for snø for tog som kommer bak som et lokomotiv. Det er JBV som skal rydde — Men dette er formelt akseptert, da det ikke er NSBs ansvar å rydde sporet, sier Unger. Unger legger ikke skjul på at det er lettere å koble fra enkle vogner om man står fast. Og El 18 er et tyngre og kraftigere lokomotiv som har sine fordeler i slike forhold.

Driftssjef Terje Løvdok sier at situasjonen ikke har forverret seg etter at type 73 ble innført. — Vi har stått fast i snøen med det store lokomotivet også, og jeg kan derfor ikke forstå jernbanedirektørens bekymring knyttet til det moderne togsettet.

Fast i snø to ganger Type 73 har siden starten i 1999 satt seg fast kun to ganger. På Finse stasjon i 2001 og på Vegårshei i år. Da toget sto fast i snøfonna på Finse, var snøen så hardt pakket at folk kunne gå oppå den uten ski eller truger. Det er neppe noe persontog som tar seg fram når hardpakket snø rekker opp til vindusrutene på vognene. — Det er klart at når Jernbaneverkets brøyteutstyr ikke kan forsere snømengdene, skal det mye til at et persontog skal ta seg fram, sier Roverud. Fordeling Ansvars- og oppgavefordelingen er klar. NSB kjører på grønt lys og stopper på rødt. — Dersom togleder gir oss rødt lys, regner vi med at banen ikke er åpen. Dersom vi får grønt lys, må vi stole på at Jernbaneverket har gjort jobben sin og sørget for at banen er åpen. Dersom banen stenges, har NSB tiltak for hvordan det skal håndteres, sier han. Han tror for øvrig at Jernbanedirektøren i ettertid har erkjent at uttalelsen om vinteregenskapene til NSBs materiell er en avsporing. — Dette handler ikke om tog, men om brøyting, sier Roverud. Fortsetter neste side

Type 73 - et godt vintertog Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:51

Vingehjulet: Tekst og foto: Preben Colstrup

Både lokomotivførere, konduktører og medarbeidere fra Trafikkservice bistår Mantena under istiden. Ja, for hva annet skal man kalle det når togene ser ut som de gjør.

Lokomotivfører Per Bråthen viser en klump med is som henger under togsettet. Inne i klumpen er det et sett med ledninger. — Det er et under at det fremdeles henger sammen, sier han.

- Her går det ledninger, et under at de sitter fast! Det er lørdag formiddag, været er strålende og skiløypene frister med blå Swix-føre, men lokomotivfører Arnfinn Eskilt er en av dem som prioriterer tog foran skiløyper. I dag er han det de kaller gårdsgutt. Han er til disposisjon for Mantena for å flytte togene fra sporet og inn i vedlikeholdshallen. Han har vært lokomotivfører i 19 år, og før det var han ansatt 11 år i NSBs banedivisjon. Han vet hva han snakker om og liker ikke det han ser. Alltid noen ute — Da stasjonene var betjent var det alltid noen som var ute for å måke og feie veksler for deretter å frese og kjøre bort snøen med hjullaster. Jeg kan ikke huske at vi hadde problemer med sporvekslerne slik vi har i dag, sier han. Per Bråthen har kjørt tog siden 1979. Han er ikke begeistret over leveransen fra Jernbaneverket. Han bruker frihelgen til å spyle og tine tog som kommer inn fulle av is i boggiene. Han vet hva det betyr, nemlig stor fare for at vitale deler på toget blir ødelagt. Dessuten; dersom han må stoppe på åpen linje er det komplett umulig å komme til under toget. Sporrensere — Dersom Jernbaneverket hadde kjørt snøfresere og sporrensere som duger, kunne vi vært spart for mye av dette. Men hvis vi ikke tar dette nå, blir togene ødelagt. Han viser en klump med is som henger under togsettet. Inne i klumpen er det et sett med ledninger. — Det er et under at det fremdeles henger sammen, sier han. 16

6apr-vhj06_zg.p65

Arnfinn Eskilt forteller at det er nesten umulig å kjøre full hastighet mellom Skien og Larvik. Snøfreseren som Jernbaneverket bruker på strekningen er for liten, slik at når toget kommer kastes snøen opp på sidene som en brøytebil med den følge at snø og isklumper legger seg tett inn til toget. — Men dette handler ikke bare om vinterberedskap. Sporet er ikke ryddet for skog og kvist slik at togene blir skrapet opp i lakken, sier han.

Skremmer kundene — Det høres ut som om vi kjører langt inni skogen og kundene flytter seg bort fra vindusplassene og inn mot midtgangen av frykt for å få en stein eller et tre i fanget. Konduktørene og lokomotivførerne i Skien er glad i jobben sin og stolt av sitt yrke. Derfor er det ikke bare med motvillighet de stiller opp i helgene. De tar ekstra tak om natten for å måke og feie sporvekslerne. — Dersom vi ikke gjør dette, har vi problemet med forsinkede og innstilte tog. Det vil vi ikke. Men vi ønsker et Jernbaneverk som leverer varene både sommer og vinter.

Vingehjulet 3-06

05.04.2006, 11:51

Jernbaneverket svarer og beklager 1 — Det har vært reist sterk kritikk fra ledelsen i NSB, fra samferdselsminister og gjennom media omkring vinterberedskapen til JBV i år. Hva må dere gjøre for å levere bedre til kundene som reiser med toget? De siste årene har vi i forkant og sammen med togselskapene gjennomgått vinterberedskapen for kommende sesong, og på bakgrunn av erfaringer fra forutgående vintre bestemt hvilket nivå dette bør være på. Dette skjedde også for inneværende sesong. Samferdselsministeren har etterspurt våre rutiner og er blitt orientert om dette. Så langt har vi ikke mottatt sterk kritikk derfra. Det er svært mange år siden vi har hatt en vinter som den vi nå har hatt på Østlandet og på Sørlandet, og den har gitt noen og enhver noe å tenke på hva angår nivået på fremtidens beredskap. Vi har hatt gjennomgang med ledelsen i NSB om erfaringene så langt, og vil snart starte samlet evaluering. Også her tar vi sikte på å involvere togselskapene i prosessen. Foran årets sesong ble det og gjort en gjennomgang av de store snøryddemaskinenes status og bruk, og en oppgradering av den ene Beihackmaskinen ble bestilt. Den er i disse dager blitt sendt til Tyskland. 2 — Jernbaneverkets budsjett er på 4,5 milliarder kroner hvert år. Kan det være snakk om å omdisponere midler og gjøre større innsats med daglig vedlikehold for å gi kundene en mer driftssikker jernbane? For Jernbaneverket er disponering og prioritering av midler mellom de daglige behov og de mer langsiktige strategiske tiltak et evig dilemma. I ettertid kan en klart se at årets innsats ikke var tilstrekkelig, og det beklager vi. Å øke antall beredskapsavtaler med eksterne leverandører er et av de tiltak som nå må vurderes opp mot mer langsiktige tiltak. Jernbaneverkets samlede budsjett, der ca 1,4 milliarder går til investeringer, kan se høyt ut på papiret. Siden 2000 har imidlertid budsjettveksten for drift og vedlikehold bare har vært på 7,8 prosent i løpende priser. I faste priser er dette en reell nedgang, samtidig som Jernbaneverket er pålagt stadig nye oppgaver. NSB har til sammenlikning oppnådd en vekst i sine overføringer fra staten på 59,8 prosent i samme periode.

Snøen fester seg til togets vitale deler. Blir den ikke fjernet, kan man ikke kontrollere og reparer togene.

Arnfinn Eskilt har vært banearbeider i 11 år før han ble lokomotivfører, han husker ikke sporveksler var noe problem i sin tid.

3 — På fem uker var det feil med 50 sporvekslere i Oslo-området. Kan vi lære noe av andre land i forhold til kontinuerlig vedlikehold av sporvekslere, som gjør at kundene våre kommer seg på jobb i tide hver dag? Når det gjelder vintervedlikehold er vi nok i internasjonal sammenheng på et høyt nivå kompetansemessig. Sporveksler er imidlertid en kritisk komponent vinterstid. Blant annet er nedfall av isklumper fra passerende tog en utfordring for vekslenes funksjonalitet. En begrensning i vekselbruk ble introdusert i vinter, og med brukbar virkning. På denne måten kan vi begrense omfang av klump- og isrydding til et overkommelig nivå på f.eks større stasjoner. At vi i Oslo-området fortsatt sliter med antatte følgekonsekvenser etter kabelbrannen på Skøyen gir oss en tilleggsutfordring når det røyner på som verst. 4 — Det har vært en styrt nedbemanning i JBV siste år. Har dette ført til omfattende tap av kompetanse i forhold til det daglige vedlikehold? Kan det være manglende kompetanse rent generelt som har ført til de omfattende problemene kundene har opplevd i vinter? Etter klare råd fra jernbanedirektøren, ble den videre nedbemanningen i Jernbaneverket stoppet i fjor vår. Dette måtte skje for å beholde nødvendig kompetanse. Vi er glade for at den nye regjeringen omgjorde forrige regjerings vedtak om fullstendig outsourcing av Jernbaneverkets driftsapparat. Men det er helt klart at vi ble svekket av å miste 250 personer i driftsapparatet når vi samtidig fikk en så vanskelig vinter som den vi forhåpentligvis er i ferd med å legge bak oss nå. Jernbaneverket har nå en gjennomgang av hvordan vi skal organisere drifts- og vedlikeholdsoppgavene våre i lys av de nye rammevilkårene. Målet for organisasjonsmodellen er best mulig produktivitet og kvalitet. Vi er dessuten nå i dialog med Samferdselsdepartementet om et opplegg for klarere målstyring av Jernbaneverket der kvalitetskrav og ressurstilgang ses i sammenheng. Svarene er gitt av etatsdirektør Svein Horrisland, Jernbaneverket Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:52

KVALITET PUNKTLIGHETEN

Høy punktlighet i Trøndelag

UKE 1-13

80 75 80 85 90 95 100

Lokaltog Trondheim har vist stabile og svært høye punktlighetstall i mars

▼ Dovrebanen

og ligger godt over tilsvarende periode for 2005 som også var et bra år.

▼ Nordlandsbanen

Togene til/fra Sverige over Storlien viser også gode tall i mars.

▲ Raumabanen

— Godt jobbet! sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen. Han peker på at punktligheten på Dovrebanen har pendlet mellom 77 og 98 prosent i mars. — Følgeforsinkelser på grunn av snøværet i Oslo-området og infrastrukturfeil på Østlandet er hovedårsaker til den ustabile punktligheten. Det pågår et punktlighetsprosjekt som behandler utfordringer på togene 45 og 46, og det vil etter hvert komme frem anbefalinger på tiltak for å bedre punktligheten på Dovrebanen via dette prosjektet, sier Jørgenstuen. Togene på Rørosbanen har etter en vanskelig periode med vinterproblemer i form av elgpåkjørsler, stabilisert seg på et svært høyt nivå.

▲ Rørosbanen ▼ Bergensbanen ▲ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT

Ujevn, men bedring Regiontogene i Salten har vist litt ujevn punktlighet i det siste, men mot slutten av mars er disse togene tilbake på normalt høyt nivå. Følgeforsinkelser fra forsinkelser på Nordlandsbanen ser ut til å være årsaker til disse svingningene. Regiontogene på resten av Nordlandsbanen har vist svakere punktlighet i mars. — Saktekjøringer, motorstopp på Jernbaneverkets arbeidsmaskiner og venting på forsinkede godstog er hovedårsaker til disse forsinkelsene. Det har også vært noen enkelttilfeller av tekniske feil på våre tog som også har bidratt til forsinkelser, sier Jørgenstuen.

▼ Oslo - Trondheim ▼ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND ▼ Oslo Halden ▼ Oslo Skien ▼ Oslo Lillehammer

Stabilt i vest På Vestlandet har togene mellom Bergen og Voss hatt en vanskelig periode tidligere i vinter på grunn av saktekjøringer etter ras og avsporing. Dette er nå utbedret og togene her er nå tilbake til et normalt høyt nivå. Togene mellom Bergen og Arna kjøres som vanlig i rute. — Regiontogene mellom Oslo og Bergen var i begynnelsen av mars også preget av svak punktlighet på grunn av snøfallet på Østlandet. Utover i måneden har togene blitt mer punktlig, men det er fortsatt noen enkelthendelser med infrastruktur som medfører forsinkelser. Togene her er også under negativ innflytelse av hendelsene på Drammenbanen, sier Jørgenstuen.

➥ Oslo Gjøvik

Stadig signalfeil på Bryne Togene på Sør-Vestlandet har i slitt med saktekjøringer på grunn av anleggsarbeider på Jæren og stadige signalfall på grunn av tekniske feil ved Bryne. Dette har gitt ustabil punktlighet både på lokaltog og regiontog. Togene mellom Oslo og Kristiansand har nå stabilisert seg på et høyt punktlighetsnivå etter at det også her har vært problemer på grunn av store snømengder både på Østlandet og Sørlandet.

LOKALTOG ➥ Kongsvingerbanen ▼ Hovedbanen

Gradvis bedring på Østlandet På Østlandet ser det endelig ut til at punktligheten er tilbake på det høye 2005-nivået. I begynnelsen av måneden snødde det fortsatt, noe som skapte store problemer på de fleste strekningene, særlig sør for Oslo, men på grunn av pendeldriften medførte dette også følgeforsinkelser nordover på Østlandet. Både lokaltog og regiontog viser i slutten av mars svært gode tall, og med regiontogene på Vestfoldbanen i «teten» med 96 prosent i uke 12! På Østfoldbanen er det fortsatt forsinkelser på grunn av saktekjøring etter avsporing tidligere i vinter syd for Vestby og utbedringer her kan ikke gjøres før det blir mildere i været.

▼ Drammenbanen ▼ Østfoldbanen ➥ Gjøvikbanen ➥ Stavanger

▲ Bergen Voss ▲ Trondheim ➥ Salten ▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

6apr-vhj06_zg.p65

KILDE: JBV

▲ Bergen - Arna

Drammenbanen er verstingen — På Drammenbanen er det svært mye infrastrukturfeil, både i februar og mars var det her i gjennomsnitt en infrastrukturfeil per dag, og dette medfører punktlighetsbrist på nesten hele jernbanenettet, sier Jørgenstuen. NSB er i stadig dialog med JBV for å få stabilisert kvaliteten på infrastrukturen på et normalt nivå på denne strekningen. I tillegg foregår det et nært samarbeid mellom JBV, NSB og andre involverte jernbaneselskaper for å forsøke å løse punktlighetsutfordringer på flere strekninger som tidvis har svak punktlighet. — I det siste samarbeidsmøte med JBV ble det lagt frem planer for hvordan beredskapen skal styrkes kommende høst og vinter slik at vi da forhåpentligvis unngår slike situasjoner som vi har hatt denne vinteren, sier Jørgenstuen. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-06

05.04.2006, 11:52

MÅNEDENS BILDE -

Morgonstund har gull i munn Foto :Martin Kyte Bildet er tatt på morgonen 16. mars kl. 07.11 omtrent ved Steinvika mot Øynaden litt vest for Ustaoset. Kameratype Canon EOS 350 D, objektiv EF-S 17-85mm f/4-5.6

GUNDER

IS USM ISO 200, lukkerhastighet 800 og blender 11.

Litt lyst til å se ditt bilde på trykk, men ikke flink nok? Ikke dyrt nok kamera? Prøv likevel. Du kan nemlig ta helt feil! Spørsmål om månedens bilde kan også sendes til adressen under.Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:52

Ganddalterminalen tar form

Det er enorm mengder masse som skal flyttes, nye spor og terminalbygninger bygges før terminalen åpnes neste høst.

Et yrende liv med gravemaskiner, dumpere og grønnkledde mennesker er godt synlige i området rundt den gamle sykkelfabrikken til Øglænd, ved Sandnes. Her skal det bli en ny godsterminal. Ganddalterminalen blir mot slutten av neste år endeholdeplass for gods på Sørlandsbanen. Det er enorme mengder masser som skal flyttes på det 340 dekar store området, og det gjøres nå klart for å bygge nye spor, terminalbygninger og løftekraner på Ganddal. CargoNet håndterer årlig 60 000 TEU containere ved dagens terminal i på Paradis i Stavanger (80 000 TEU på hele Sørlandsbanen). Det er ventet at antallet nå vil øke og at flere går over til tog fra vei når den nye terminalen er ferdig. Samtidig kan arbeide med å utvikle området ved Paradis, som karakteriseres som indrefiletene i Stavanger, komme i gang. NSB eier deler av dette området. 20

6apr-vhj06_zg.p65

Flere containere — Ganddalterminalen gir oss store muligheter, men en markert økning i trafikken vil først komme når Alnabruterminalen i Oslo er videre utbygd, sier Odd Egil Larsen i CargoNet. Som markedsmedarbeider er han allerede i full gang med å fortelle gamle og nye kunder om mulighetene som åpner seg ved den nye terminalen i Sandnes. Larsen ser også flere muligheter ved den planlagte utbyggingen av Risavikaterminalen ved Stavanger. Her anlegges et enormt område for containere i tilknytning til en stor dypvannskai. Videre utbygging av veinettet i området vil være en klar forutsetning for å kunne lykkes. Mulighetene for Risavika er store ved at her også kan komme gods inn med båt og viderebefordres med jernbane. — Risavika kan bli en viktig havn også for Østlandet, mener Larsen, som tror både togselskaper og rederier har store muligheter for vekst.

Vingehjulet 3-06

05.04.2006, 11:53

Togtr

Byggestart: Åpning: Kostnad: Størrelse:

høst.

Desember 2005 Desember 2007 412 millioner kroner 340 dekar

Terminalspor: Tre lastegater på 600 meter hver Skifteområde: Lengde 700 meter Sporvekselomr: Lengde 300 meter I tillegg til CargoNet vil Schenker Linjegods og Tollpost Globe flytte inn på terminalen

Togtrafikken vil gå saktere i perioder mens terminalen bygges.

Jevn vekst CargoNet på landsbasis har hatt en vekst på 30 prosent de to siste årene, mens antallet containere over Sørlandsbanen har en vekst på 15 prosent de tre siste årene. — Det er kapasiteten som har begrenset trafikken, og det er ventet økning i trafikken når et nytt godstog (det femte) settes inn, sier Larsen. Dette blir også enklere å håndtere når Ganddalterminalen kommer, men samtidig vil den markerte trafikkøkningen først komme når Alnabruterminalen blir utvidet. Tatt tid Det har tatt tid før arbeidet med Ganddalterminalen kom i gang. Det var først i 1989 at planene begynte å ta form, etter at ideen ble luftet tidlig på 1970-tallet. Innen terminalen er ferdig til bruk fra ruteterminskiftet 2008 har det tatt 19 år. Det er dimensjoner over utbyggingen, og vel 400 ferske millioner kroner setter staten ved Jernbaneverket

Odd Egil Larsen (t.h.) i CargoNet og utbyggingsleder Roar Johansen i Jernbaneverket.

inn i denne utbyggingen, som neppe hadde blitt realisert med private midler. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:53

Her kommer 100 leiligheter

Om vel halvannet år kommer det 100 leiligheter her på Alfheim i Asker. Den grønne villaen til venstre med tilhørende tomt er kjøpt av utbyggerne og er nå en del av prosjektet.

Det er mange år siden det var muligheter for NSB-ansatte å leie bolig ved stasjonen i Asker. Nå reises nye blokker på tomten og vel 100 leiligheter vil stå klare til innflytting høsten 2007. 220 millioner kroner er investert i utbyggingen totalt. Det er Rom Eiendomsutvikling (ROM) som sammen med Veidekke, på 50/50 basis, bygger de nye leilighetene på Alfheim i Asker. Prosjektet var meget populært. Før alle tillatelser var på plass, var 75 prosent av leilighetene solgt. I dag er det bare noen få, mindre leiligheter som ikke har fått eier. — Vi er fornøyd med hvor raskt dette har gått når vi først fikk på plass alle reguleringsplaner og formaliteter, sier Jan Arne Kragset i ROM. Han forteller at man startet planleggingen med Alfheim i 2000. — Til å begynne med vurderte man et næringsbygg på tomten. Men forholdene endret seg, og det viste seg at det var behov for flere sentrumsnære leiligheter i Asker. Den store interesse prosjektet har hatt viser at det var riktig å endre fra nærings- til boligbygg, sier Kragset.

Utvidet — Da vi så at dette tok av, fikk vi tips om at en liten naboeiendom var til salgs. Den er nå kjøpt og 16 nye leiligheter

6apr-vhj06_zg.p65

kan bygges på denne tomten, sier han. Han forteller at det også blir et garasjeanlegg under leilighetskompleksene. Det legges også opp til at småbutikker innen service kan etablere seg i underetasjen. Prisene på leilighetene varier fra 1,2 til 5,4 millioner kroner, og den dyreste leiligheten var det så stor rift om at det måtte loddtrekning til. ROM sikrer seg en gevinst på prosjektet på rundt 15 millioner kroner som inkluderer salg av tomten og utvikling og salg av leilighetene. Ut mot E18 bygges det ekstra støyskjerming. Her kommer de minste studioleilighetene. Alle leilighetene har balkong med utgang til fellesarealer som er støyskjermet.

Godt samarbeid Kragset er godt fornøyd med samarbeidet med Veidekke og kommunen, samt Tandberg Eiendom som har interesser i nabotomten. Hele kvartalet er regulert i samarbeid med Tandberg. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-06

05.04.2006, 11:54

Sola skinner og kundene fra Røyken og Spikkestad er fornøyde klokka sju om morgenen. Det er ikke så rart, toget er bare seks minutter forsinket. På vei til Spikkestad. Thor Olav Kjønstad kjører toget. På lite bilde: Rødt lys inn til Sandvika er daglig kost.

Pendelproblem eller problempendel? Er toget seks minutter forsinket til Spikkestad, er det umulig å returnere før seks minutter etter avgangstid. Snutiden er på 11 minutter og lokomotivfører Thor Olav Kjønstad har jobbet på spreng. — Her må vi vite hva vi gjør, og det vet vi, sier han med et smil. Det er ikke mulig å snu toget raskere enn dette. I dag har Jernbaneverket hatt problemer med signalene på Høvik og vi ble seks minutter forsinket. Det er ingen mulighet for å ta igjen dette før vi har passert Ski på vei til Moss, sier han.

Fortjener bedre Signalfeil på Sandvika, sporvekselfeil på Skøyen og belegg på Høvik er ofte årsak til forsinkelse på Drammenbanen. Før Kjønstad ble lokomotivfører i 2002 var han elektriker. Han forstår ikke at det ikke er mulig å finne årsaken til feilene på så kritiske punkt. — Kundene våre fortjener bedre, sier han. Kjønstad sier at type 72 er blitt svært bra. — Til å begynne med hadde vi både barnesykdommer og brukerfeil som vi forhåpentligvis har lagt bak oss. Det nye lokaltoget har heller ikke hatt samme snøproblemer som det gamle, men vi har fortsatt behov for at det er noen som rydder snø om vi ikke skal få trafikkhikke, sier han. — Egentlig har jeg tillit til både kolleger, materiell og spor, men jeg synes det tar litt lang tid å fikse feil når de først oppstår. — Åsåker holdeplass er farlig, sier han i det vi kjører inn til perrongen. Den ligger i en kurve og fra førerhuset ser han bare hjørnet av plattformen. I tillegg er det farlig for kundene å komme til og fra holdeplassen når snø og is legger seg. — Men folk er aldri sure her, sier Kjønstad. Det å bringe folk til arbeidsplassen er en del av gleden

med denne jobben, sier han. Nærmere 100 passasjerer står på Heggedal, 30 på Bondivatn og 300 i Asker. Toget passer perfekt for de som begynner kl 0800 på jobb i Oslo.

Mest trafikk Rutemessig har vi en stopp på 20 sekunder på en holdeplass som Bondivatn. Analysesjef i Drift Hans Haugland har blitt med på turen. Han sier at den største innvending mot dagens ruteplan er at den ikke lar seg gjennomføre i praksis. Toget nærmer seg Sandvika og melding 56 kommer opp på skjermen. Det betyr «Vente på kjøresignal». — Det er sannsynligvis et forsinket flytog foran oss. Vi befinner oss på den mest trafikkerte strekningen i Norge. Det kommer tog fra Kongsberg, Drammen, Vestfoldbyene, Stavanger og Bergen i tillegg til Spikkestadtoget og Flytoget. Det er fortsatt problemer på Høvik og vi må ned i 40 kilometer. Etter Høvik gikk det etter oppskriften, fortsatt seks minutter etter rutetiden. På Oslo S går de fleste av. Men lokomotivfører Kjønstad og konduktørene kjører videre. Vi kan bare håpe at han tar inn seks minutter etter Ski, og at toget er i rute til avgang fra Moss. Flere togsett Plansjef Torry Kristiansen er klar over at det er kort snutid på Spikkestad. — Det ideelle hadde vært å ha 15 minutter snutid på alle endestasjoner, men da måtte vi hatt seks til åtte togsett i tillegg. Disse har vi ikke i dag, og om vil skal anskaffe oss det, må det først gjøres en lønnsomhetsvurdering, sier han. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:55

Styrevalg i NSB 10. mai:

Du er med og bestemmer! Valg av ansattes representanter til konsernstyret og styrene i datterselskaper foregår 10. mai. Forslag på kandidater må være innkommet valgstyrene innen 19. april kl 08.00. Innen 2. mai vil de ansatte ha mottatt informasjon og stemmemateriell hjem i posten. Noter datoene og benytt sjansen! Alle ansatte fikk fyldig informasjon om valget i posten hjem til din privatadresse i uke 10. Det er viktig at alle ansatte benytter seg av retten til å stemme på den kandidaten som man ønsker skal være representert i konsernstyret og i styret i datterbedriftene i NSB.

Med på å avgjøre fremtiden — NSB-konsernet er i stadig utvikling. Selv om regjeringsskiftet har skapt en mer stabil situasjon — Bruk stemmeretten ved styrevalgene! for jernbanen, står NSB-konsernet overfor viktige veivalg for oppfordrer Øystein Aslaksen. hvordan selskapet skal utvikle seg. Spesielt innenfor godssektoren hvor CargoNet har store muligheter for ekspansjon og vekst, må det tas viktige strategiske valg, sier leder i Lokmandsforbundet, Øystein Aslaksen. Han påpeker at en av de viktigste arenaene for

personalets innflytelse er i NSBs konsernstyre og i styrene i datterselskapene. Her blir det gjort viktige veivalg som påvirker hver enkelts arbeidsplass både på kort og lang sikt. — Medlemmene våre skal ha en trygghet for at de standpunktene våre representanter fremmer i styrene, samsvarer med forbundets politikk. Styrene skal ikke være en arena for enkeltpersoner uten forpliktelser tilbake til de ansatte. Tvert imot. Alternativet til å stemme er ikke at det ikke blir valgt personalrepresentanter, men at de som blir valgt kan representere helt andre interesser enn det fagforbundene i LO står for, sier Aslaksen.

Bruk stemmeretten din! — De personalvalgtes rolle i bedrifts- og konsernstyrene er av stor betydning. Gjennom å bruke stemmeretten din kan du påvirke hva slags holdninger og politikk som blir ivaretatt av de personalvalgte de to neste årene, sier nestleder i jernbaneforbundet Jane B. Sæthre. — Laber interesse fra de ansatte vil sette søkelyset på spørsmål om systemet og behovet for valg av personalvalgte til styrene. Det er alvorlig. Lav valgdeltakelse vil også indirekte påvirke de valgtes styrke og forankring, sier Sæthre. Hun mener en slik utvikling kan slå beina under et demokratisk system som sikrer arbeidstakerne reell påvirkning og utviklingen av egen arbeidsplass. — Ikke la muligheten til å fortelle hva du ønsker gå fra deg. Stem ved styrevalget! sier Sæthre. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Hvordan foreslå kandidater til styreverv? • Både fagforeninger og ansatte har forslagsrett. Forslaget fremmes i form av en liste som inneholder like mange navn som det antall styremedlemmer og vararepresentanter som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. • Ved forholdstallsvalg må hvert listeforslag må være underskrevet av enten en fagforening eller 6 -seksstemmeberettigede. Alle seks forslagsstillerne må ha stemmerett. I praksis kan en gruppe på seks personer stille liste. • Ved flertallsvalg har enhver som har stemmerett også forslagsrett. Et forslag kan inneholde inntil det antall styremedlemmer og vararepresentanter som skal velges. De foreslåtte kandidatene som føres opp på listen må være valgbare. • Dersom begge kjønn hver for seg utgjør minst 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet, og det skal velges to eller flere styrerepresentanter, skal et forslag til liste alltid inneholde minst en kandidat av hvert kjønn. Det samme gjelder for vararepresentanter. I NSBkonsernet gjelder dette for NSB Trafikkservice AS. • Til styret i NSB AS og datterselskaper unntatt Arrive AS, skal valgene foregå som forholdstallsvalg (listevalg). I Arrive AS skal valget forgå som flertallsvalg.

6apr-vhj06_zg.p65

Spanjolene speeder opp De spanske statsbaner, Renfe, skal kjøpe nye hurtigtog. Selskapet har bestilt 30 nye tog av typen AVE S 102. Togene koster vel 5,5 milliarder kroner. Togene skal leveres mellom august 2008 og desember 2010, og Renfe får nå 46 tog av denne typen. Toppfarten er 330 kilometer i timen, og det går nå hurtigtog mellom alle de større byene i Spania. Det er Bombardier og Talgo som bygger togene. Flere AVE-tog med fart på 330 kilometer i timen kommer i Spania. (Foto: Lasse Storheil).

Vingehjulet 3-06

05.04.2006, 11:55

Hjulskifte i driftspause Tidligere måtte toget ut av drift når det skulle vedlikeholdes. I dag foretas vedlikeholdet i langt større grad mens toget har en driftspause. I Skien er det lørdag formiddag og et type 70-sett venter på å bli satt i trafikk igjen. Ventetiden blir utnyttet til vedlikehold, og nå er det et hjulsett som skal skiftes. Mekaniker Morten Lillegård sier at hjulparet må skiftes på grunn av materiellutfall. I dette tilfellet er det hakk flere steder på hjulene. — Hjulene må skiftes med jevne mellomrom, men hvis vi ser at det er mer slitasje enn vanlig, hjulslag eller at hjulene er skadet av en eller annen grunn, må vi skifte dem, sier han. Jobben som gjøres tar to timer hvis tre mann samarbeider godt. Og vips, så er toget klart til å betjene kundene igjen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Det første ble det siste Kvalitetskontrollør Massino Maffùcci fra Ansaldobreda og NSBs PTO-ansvarlig Annar Bergquist foran det siste toget fra Pistoia.

Med det siste nye lokaltoget er nå alle de 36 settene som NSB bestilte i 1997 klar for trafikk. Men det siste var egentlig det første. Etter at togsett 72000 hadde gått som prototyp og blitt testet, veid og funnet for tungt, har det i lengre tid vært på fabrikken i Italia og er nå tilbake i Norge som togsett 72036. Kvalitetskontrollør Massino Maffùcci fra Ansaldobredas fabrikk i Pistoia er glad for å levere, men må regne med å bli i Norge ennå en periode. — Jeg har fortsatt en del oppdrag knyttet til oppfølging, sier han. Ansvarlig for teknisk idriftsettelse (PTO) Annar Bergquist har flere tusen sjekkpunkter og skriver ned hver eneste detalj han ikke er fornøyd med. Men nå er det siste kontroll før alle togene er ute til tjeneste for NSB kunder. Når alle har vært i trafikk i seks måneder uten systemfeil, kan de endelig overtas av NSB, men der er det et stykke fram. Ingen av settene er formelt og endelig overtatt ennå. Prosjektet har tatt sin tid, men etter nitid oppfølging fra NSB har vi fått både fine og gode lokaltog. — Det er ingen tvil om at de er behagelig å reise med, og de går stort sett svært bra. Kunden er stort sett svært fornøyd med toget, sier Bergquist. Nærmere ni år etter at kontraktene ble undertegnet er NSB ved veis ende med prosjektet og alle tog er levert. Selv om ikke alle formalia er i orden, er i alle fall togene i trafikk. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Elektrikerlærling Kenneth Moen og mekaniker Morten Lillegård triller bort et hjulpar. Et nytt par skal på plass.

Miljøstasjonene forbedres Det nytter å melde fra om feil på materiellet. Konduktør Roger Motin (bildet) skadet seg på en miljøstasjon, nå skiftes miljøstasjonene over hele linja. Roger Motin foretok rydderenhold i Lodalen og skulle dytte en flaske godt ned i miljøstasjonen. — Jeg fikk nok hånden for langt ned i beholderen og lokket klemte seg over hånden da jeg skulle trekke den til meg, sier han. Hånden ble kuttet opp og han ble plastret etter alle kunstens regler. I dag har han ingen merker etter skaden, men han frykter at andre kan oppleve det samme. — Når jeg som konduktør kunne skade meg på de skarpe kantene, vil naturligvis en kunde kunne oppleve det samme. Hvis et barn stikker hånden for langt ned i flaskeholderen og blir redd, vil det kunne føre til fysisk skade. Det er mange som har klaget på miljøstasjonene. Det er grunnen til at alle skiftes ut. Motin sier at det er blitt en bedre løsning på låssystemet. Men han er ikke fornøyd med flaskebeholderen. — Den er fremdeles slik at en kan sette hånden fast og skade seg. Den burde hatt mer avrundede kanter for å unngå uønskede hendelser, sier han. Denne miljøstasjonen benyttes på typene 73, 73B, 72 og 70.

Sikkerhet skal ivaretas Jan Hilsen i NSB Teknikk sier at han er glad for å bli gjort oppmerksom på dette og vil gå en ny runde med leverandøren for å sikre at hensynet til kundens sikkerhet er ivaretatt. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:56

NOTERT Originalkvitteringer /faktura skal følge med utlegg Når du skriver reiseregning er det viktig at du legger ved originalbilagene for alle utlegg. Dette skyldes at det er innført merverdiavgift på transportutgifter. Dermed kan NSB føre fradrag for inngående merverdiavgift og få refusjon for den. Dette gjelder for alle utlegg, også ved reiser i utlandet, som det senere kreves betalt for av virksomheten, og gjelder for alle ansatte i NSB AS og alle datterselskapene. Dette medfører en endring av dagens praksis, hvor legitimasjonskravene i reiseregulativet i Staten er blitt fulgt. De nye kravene til legitimasjon/dokumentasjon er en innskjerping i forhold til tidligere praksis. For NSB vil dette utgjøre betydelige beløp i refusjon av utlagt merverdiavgift. For den enkelte betyr det at du må sørge for å få kvittering (der hvor det er mulig) og at originalkvitteringer og fakturaer blir sendt.

Gjelder alle utlegg Retningslinjene om vedlegg av originalkvittering og faktura ved utlegg på reiser, gjelder også andre utlegg, hvor det kreves noe tilbakebetalt av arbeidsgiver.

Kurser vektere i Stavanger Drift i Stavanger gir nå vekterne kurs i personlig sikkerhet. Det er vekterne i nattlokaltoget på lørdagene som skal på kurs. De får sikkerhetsopplæring slik at de skal kunne takle situasjoner der toget har stoppet og kontaktledningen har falt ned. De får også gjennomgang av nødutstyr i toget, slik at de skal kunne takle farlige situasjoner.

Stillinger: NSB DRIFT NSB Drift - 17/06. Lokomotivførere. Østlandet Arbeidssted: Oslo, Ski, Moss, Halden og Lillestrøm. Stillingsandel 100% Utlysning: 07.03.2006. Søknadsfrist: 27.04.2006 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokførerlederområde Oslo er det største stasjoneringsstedet for lokførere i Norge. I tillegg til Oslo S har området stasjoneringsstedene Ski, Moss, Halden, Lillestrøm og Kongsvinger. Området har variert lokførertjeneste på materielltypene BM 69, BM 70, BM 72, BM 73 samt

Hyttepriser stiger Det er besluttet å regulere utleieprisene hytter/boliger som NSB disponerer, og som ansatte kan leie, i tråd med prisene på Norsk Jernbane Turistorganisasjons (NJTs) hytter. Med bakgrunn i standard vil de nye prisene bli henholdsvis. kr 250,og kr 200,-per dag. Det blir dessuten innført et eget påsketillegg. De nye prisene gjelder fra 1. mai 2006. Prisene på følgende utleiehytter økes til kr 250,- per dag med virkning fra 1. mai i år (tidligere kr 150,- per dag): Svonå Vb, Svonå annex, Vålåsjø Vb, Kongsvoll, Bjorli, Lesjaverk Vb, Merkebekk, Morskogen og Trevatn. Et påsketillegg vil påløpe på disse hyttene fra påsken 2007 på kr 1.200,-. Prisene på følgende utleiehytter økes til kr 200,- per dag med virkning fra 1. mai: Vålåsjø hytter. Et påsketillegg vil påløpe på disse hyttene fra påsken 2007 på kr 800,-. Du finner oversikt med bilder over NSBs utleiehytter, sammen med NJTs og andre organisasjoners utleiehytter, på intranett under Medarbeidersiden/Personalgoder/ Feriesteder - hytter.

Mindre hærverk ved kamerabruk Bruk av trygghetskamera har redusert hærverk i danske lokaltog. Samtidig får politiet tilgang til bilder og dette fører til raskere oppklaring av kriminalitet. Blant annet er et mord oppklart ved hjelp av kameraene. DSB forteller at det er forbruket av reservedeler i togene som gir en 26

6apr-vhj06_zg.p65

pekepinn på nedgangen i hærverk. Tilløp til rasering av vogner ser man bare i de gamle lokaltogene der trygghetskameraene ikke er montert. DSB har fått erstatning på nærmere en halv million kroner i 11 saker etter at trygghetskamera har vært brukt som bevis.

lokomotiv type EL 18. Lokførerområde Oslo søker nå etter lokomotivførere for stasjonering Oslo S, Ski, Moss, Halden og Lillestrøm. Vi søker også etter lokomotivførere for midlertidig stasjonering Ski og Moss. Stillingene kan også søkes av lokomotivførere som i dag ikke er ansatt i NSB Persontrafikk. For mer informasjon kontakt: Per Ådne Olsen, tlf. 916 53851eller Karl Erik Karlsson, tlf. 916 54399 NSB DRIFT NSB Drift - 19/06. Lokomotivførere. Østlandet Arbeidssted: Drammen Stillingsandel 100% Utlysning: 10.03.2006. Søknadsfrist: 27.04.2006 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokførerområde Drammen søker nå etter en lokomotivfører for stasjonering i Drammen. Lokførerlederområde Drammen er det nest største stasjoneringsstedet for lokførere i Norge. Hos oss i Drammen vil du kunne tjenestegjøre på materielltypene BM 69, BM 70, BM 72, BM 73, EL 18 samt SKD 220. For mer informasjon kontakt: Ulf Glasrud, tlf. 916 75 721, Trond Aarnes, tlf. 916 75 666, Jan Andreassen, tlf. 916 75 724 NSB DRIFT NSB Drift - 25/06. Lokførerleder. Hamar Arbeidssted: Hamar stasjon Lønn: Etter avtale Stillingsandel 100% Utlysning: 31.03.2006. Søknadsfrist: 21.04.2006 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokførerlederområde Hamar har pr. dags dato 56 lokførere fordelt med 48 på Hamar og 8 på Dombås. Lokførerleder Hamar er underlagt Regionsjef i Drift Østlandet, og inngår i dennes ledergruppe. Hovedoppgaver: Faglig og sikkerhetsmessige ansvar for oppfølging av lokomotivførere. Personaloppfølging, medarbeidersamtaler og motivasjon av eget personale. Ansvar for personaldisponering innenfor rammer gitt av sentral ledelse og planavdeling, men med myndighet til lokale tilpassninger. Stillingen har Budsjett og personalansvar. Kompetansekrav: Relevant høyskoleutdanning og/eller minimum 2-5 års ledererfaring. Kunnskaper om jernbanens produksjon og/eller formell kompetanse innen logistikk og produksjonsplanlegging. God innsikt i relevante lover, regler og avtaleverk. God økonomisk forståelse. Det er ønskelig med kompetanse innen IT utover MS Office herunder planleggingsverktøy. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: Gode lederegenskaper. Strukturert arbeidsform. Gode kommunikasjonsevner muntlig så vel som skriftlig. Må kunne se helhet i togproduksjonen. Målrettet, kunde- og resultatorientert. Gode samarbeidsevner. Kontaktpersoner: Svein Svimbil, tlf. 54460/ 916 54 460 eller Erik Stenseth, tlf. 75721 / 916 52 515 NSB DRIFT NSB Drift - 26/06. Sikkerhets- og kvalitetsrådgiver Arbeidssted: Oslo.

Vingehjulet 3-06

05.04.2006, 11:56

Lønn: Etter avtale Stillingsandel 100% Utlysning: 03.04.2006. Søknadsfrist: 24.04.2006 Søknad merket ”Sikkerhets- og kvalitetsrådgiver” sendes på e-post til perhu@nsb.no, eventuelt til NSB AS v/ Assistor Personal, Att: Per Hunn, 0048 Oslo. Søknadspapirer returneres ikke. NSB Drift ved regionsjefen søker etter en dyktig Sikkerhets- og kvalitetsrådgiver. Av arbeidsoppgaver nevnes bl.a.: Bidra som Regionsjefens premissgiver og rådgiver innen trafikksikkerhet. Bidra til at regionen har oppdaterte og godkjente driftsprosedyrer, beredskapsprosedyrer og for drift av tog og skift. -Bidra til at regionen har kontroll på at sikkerhet og beredskap om bord i togene etterleves. -Følge den driftsmessige utviklingen for NSBs trafikk, og initiere tiltak ved sikkerhetsmessige avvik. -Granske uhell. Utarbeide granskningsrapporter. -Delta i beredskapsvakten. Din faglige bakgrunn: -Kjennskap og erfaring fra arbeide innen NSB Drift. Minimum 2 – 5 års relevant erfaring fra bedriften. -Hvis det blir påkrevet villighet til å gjennomføre nødvendig faglig påbygging. -Dine personlige egenskaper. -Kunne handle på eget initiativ, få ting til å skje og akseptere ansvar for resultater. -Etterleve NSBs regler og prosedyrer, utføre planer med engasjement og utholdenhet, oppnå kvalitetsmessige gode resultater. -Forstå raskt komplekse spørsmål og problemer, komme opp med sunne og rasjonelle vurderinger. -Kommunisere på en klar, presis og strukturert måte, snakke med autoritet og overbevisning, presentere på en effektiv måte. -Samarbeide godt med andre, dele kunnskap, erfaringer og informasjon. Vi kan tilby: -Profesjonelt arbeidsmiljø. -Faglige og personlige utfordringer. Lønn etter avtale. Nærmere opplysninger om stillingen får du ved å kontakte Sikkerhets- og kvalitetsrådgiver Kåre Bøklepp, tlf: 916 53 828 eller Driftsjef Erik Stenseth, tlf. 916 52 515. NSB KONSERNSTAB NSB-konsernet er Norges største transportaktør med en omsetning på ca 8 milliarder kroner og 9000 ansatte. Konsernstab Økonomi og Finans er en enhet i morselskapet NSB AS, og består av fire avdelinger: Finans og forsikring, Regnskap, Innkjøp og Controlling. Finansavdelingen har ansvaret for konsernets finansiering, likviditetsstyring og finansiell risikostyring, og er også en konsernressurs i forbindelse med verdivurderinger samt kjøp og salg av virksomhet. NSB har rating fra Standard & Poor’s (AA) og Moody’s (Aa1), og den viktigste lånekilde er det internasjonale obligasjonsmarkedet. NSB Konsernstab - 22/06. Finanssjef. Finans og forsikring Utlysning: 17.03.2006. Søknadsfrist: 18.04.2006 Søknad merket «Finanssjef» sendes på e-post til: MarikaB@nsb.no, eventuelt til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Marika Braastad, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Til Finans og forsikring søker vi etter en dyktig Finanssjef Du vil ha ansvar for: -Drift av

konsernbank inkl. utlån til datterselskaper. -Bidra til å videreutvikle konsernets strategi på finansområdet. -Cash management. -Finansiell risikostyring (renter, valuta m.m.) Ekstern finansiering og kontakt med banker, finansieringsinstitusjoner og ratingbyråer. -Vedlikehold av låneprogrammer. -Videreutvikle informasjons- og styringssystemer innen finansområdet. -Analyseoppgaver i forbindelse med verdivurderinger samt kjøp og salg av virksomhet. Dine kvalifikasjoner: -Siviløkonom eller tilsvarende høyere utdannelse, gjerne med fordypning innen finans. -3 – 5 års erfaring fra tilsvarende arbeide i en større virksomhet. Dine personlige egenskaper: Resultatorientert, initiativrik og med vilje til innsats. -Gode samarbeidsegenskaper. -Gode analytiske egenskaper. -Selvstendig. -Kommuniserer godt skriftlig og muntlig både på norsk og engelsk. Vi kan tilby: -Faglige og personlige utfordringer. -Profesjonelt, men uformelt arbeidsmiljø. -Konkurransedyktige betingelser. -Stillingen rapporterer til Finansdirektør. Nærmere opplysninger om stillingen får du ved å kontakte: Marika Braastad på tlf: 924 30 092 Det er et mål å tilstrebe begge kjønn representert i konsernstaben, og vi oppfordrer derfor kvinner til å søke. NSB PERSONTOG TEKNIKK NSB-konsernet er Norges største transportaktør med en omsetning på mer enn 8 milliarder kroner og 9000 ansatte. Teknikk er en avdeling i NSB Persontog, en enhet i NSB AS. Teknikk er fagenhet for bruk og forvaltning av alt togmateriell i NSB Persontog, og skal sikre helhetlig styring og optimalisering av togmateriellet, ha ansvaret for anskaffelser av vedlikeholdstjenester og øvrige tjenester for å opprettholde tilfredsstillende standard på materiellet. Utviklingsavdelingen består av 8 personer. Avdelingen har ansvaret for RAMS prosessen i NSB, samt utviklingsprosjekter for NSBs tog. Avdelingen har pågående utviklings -/ forskningsprosjekter i samarbeid med Sintef og NTNU innen vedlikeholdsoptimalisering. NSB Persontog - 23/06. Vedlikeholds-/ Pålitelighetsingeniør Utlysning: 30.03.2006. Søknadsfrist: 19.04.2006 Søknad merket «Vedlikeholds-/ Pålitelighetsingeniør» sendes på epost til: oler.moen@nsb.no, eventuelt til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Ole Richard Moen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Til utviklingsavdelingen i Persontog Teknikk søker vi etter en dyktig: Vedlikeholds-/ Pålitelighetsingeniør Du vil ha ansvar for: -Vedlikehold, pålitelighetsanalyse og sikkerhetsanalyse på dedikert materiell. Gjennomføring og utarbeiding av RAMS (Reliability, Availability, Maitainability, Safety) analyser og rapporter. -Gjennomføring av RCM analyser. -Gjennomføring av LCC analyse og verifisering. -Egne mål og måloppnåelse. Dine kvalifikasjoner: -Teknisk kompetanse innen vedlikehold på Ingeniør-/ sivilingeniør nivå. -1 - 5 års arbeidserfaring. -Generelt god kompetanse innen IT, kunnskap om Business Objects og/eller ERP systemer er en

fordel. Dine personlige egenskaper: Resultatorientert, initiativrik og med vilje til innsats. -Gode samarbeidsegenskaper samt kunne jobbe selvstendig. -Gode analytiske egenskaper. -Evne til å se helhet. Kommunisere godt skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. -Ønske om å utvikle deg videre. Vi kan tilby: -Faglige og personlige utfordringer. -Profesjonelt, men uformelt arbeidsmiljø. -Konkurransedyktige betingelser. -Noe reisevirksomhet kan påregnes. Stillingen rapporterer til utviklingssjef. Nærmere opplysninger om stillingen får du ved å kontakte Utviklingssjef Bård Henrik Sørensen på tlf: 916 51 957. Det er et mål at begge kjønn er likt representert i NSB Persontog, og vi oppfordrer derfor kvinner til å søke. NSB Persontog - 24/06. Utviklingsingeniør Utlysning: 30.03.2006. Søknadsfrist: 19.04.2006 Søknad merket «Utviklingsingeniør» sendes på e-post til: oler.moen@nsb.no, eventuelt til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Ole Richard Moen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Til utviklingsavdelingen i Persontog Teknikk søker vi etter en dyktig: Utviklingsingeniør Du vil ha ansvar for: -Utvikling av vedlikeholdsstyringssystemet IRMA (IFS Application). -Opplæring av brukere i IRMA samt bidra til utarbeiding av nye kurs. -Oppfølging av vedlikeholdsavtalen for IRMA. Gjennomføring og utarbeiding av RAMS(Reliability, Availability, Maintainability, Safety) analyser og rapporter. -Egne mål og måloppnåelse. Dine kvalifikasjoner: -Teknisk kompetanse innen vedlikehold på Ingeniør-/ sivilingeniør nivå. -1 - 5 års arbeidserfaring. -Generelt god kompetanse innen IT, kunnskap om Business Objects og/eller ERP systemer er en fordel. Dine personlige egenskaper: Resultatorientert, initiativrik og med vilje til innsats. -Gode samarbeidsegenskaper samt kunne jobbe selvstendig. -Gode analytiske egenskaper. -Evne til å se helhet. Kommunisere godt skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. -Ønske om å utvikle deg videre. Vi kan tilby: -Faglige og personlige utfordringer. -Profesjonelt, men uformelt arbeidsmiljø. -Konkurransedyktige betingelser. -Noe reisevirksomhet kan påregnes. Stillingen rapporterer til utviklingssjef. Nærmere opplysninger om stillingen får du ved å kontakte Utviklingssjef Bård Henrik Sørensen på tlf: 916 51 957. Det er et mål at begge kjønn er likt representert i NSB Persontog, og vi oppfordrer derfor kvinner til å søke. MANTENA AS ANNULLERING: Mantena AS - 06/06. Fagarbeider. Stavanger Utlysning: 18.01.2006. Søknadsfrist: 02.02.2006 Stilling: Mantena AS - 06/06. Fagarbeider. Stavanger er annullert Henvendelse: Roar Aasen, tlf. 916 75 973

Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:56

Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Funksjonell systemansvarlig for IRMA

Tonje Mylius Engerud 37 år Gift med Jørg Mor til Amanda og Elias

— Helt siden jeg i 1994 var konsulent og deltok i oppbyggingen av dagens Drops, ønsket jeg meg fast jobb i NSB. Etter to års masing fikk jeg det jeg drømte om. At jeg som var så ung fikk jobbe sammen med profesjonelle mennesker i et uformelt miljø tiltalte meg mye, sier Tonje.

At hun er funksjonell systemansvarlig for IRMA betyr at hun er systemeierens høyre hånd. Av utdannelse er hun markedsøkonom og har grunnfag i psykologi, men har appetitt på alle jobber som virker spennende og liker å sette seg inn i nytt.

Gresk Hun er glad språk og er en av de få i NSB, foruten Stelios hos Arrive, som snakker gresk. Nå lærer hun seg italiensk. I tillegg bruker hun mye tid til familien, trener aerobic, svømmer, går på ski og reiser ofte på turer med gode venninner. CVen hennes er lang som et vondt år sin unge alder til tross. — Jeg har alltid jobbet ved siden av studiene, sier hun i det vi skal ta bilde. — Å, det glemte jeg å si. En av mine store interesser er å fotografere. Foran kamera liker jeg meg ikke så godt, sier Tonje Mylius Engerud. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

28 Vingehjulet 3-06 28 Vingehjulet 3-06

6apr-vhj06_zg.p65

05.04.2006, 11:56