Vingehjulet 04 2005

Vingehjulet 04 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2005

Foto: Lasse Storheil

Kollektivparadiset I sentrum av hovedstaden Bern i Sveits dominerer trikk og buss. Folk trives og det er behagelig å gå gatelangs uten å måtte passe på bilene hele tiden. Inni bladet kan du lese mer om hvordan Europas kollektivlokomotiv, Sveits, tenker om fremtiden og hvordan landet har et helhetlig

Vingehjulet 4-05 1

system for kollektiv transport.

VHJ_4-05.p65

1

24.05.2005, 08:29

LEDER Det synes ikke som om det er satt av midler til utbygging av sikkerhetssoner på stasjonene i Jernbaneverkets handlingsprogram, og det beklager NSB sterkt.

Bygg ut sikkerhetssoner!

Jernbaneverkets handlingsplan 2006-2015 er ute til høring. NSB har levert sine kommentarer til planen, og det er ikke stor uenighet mellom NSB og JBV når det gjelder prioritering av investeringsmidler til ny skinnegang innenfor de trange rammene. Men hovedproblemet er at det totalt sett er for få midler.

Vi får ikke fullført hardt tiltrengte dobbeltspor i de mest sentrale strøk på Østlandet for å få ut gevinsten av milliardinvesteringer over mange år. Vi flytter på flaskehalsene, og kundene våre forstår ikke at det ikke blir synlige resultater i form av kortere kjøretider. Mens vi venter på dobbeltsporene kommer det firefelts motorveier som bidrar til betydelig konkurransevridning mellom privatbilen og toget. Med tanke på miljøet er dette særdeles dårlig samfunnsøkonomi.

NSB er svært opptatt av sikkerhetstiltakene i den nye handlingsplanen. Det må bygges inn fullgode barrierer som hindrer at enkeltfeil kan få alvorlige konsekvenser. Det gjelder utbygging av fjernstyring og ATC på de gjenstående strekningene, samt sluttføringen av utbyggingen av GSM-R. NSB er spesielt opptatt av at ATC-systemet utbygges slik at det blir etablert tilstrekkelige sikkerhetssoner til å hindre at tog som utilsiktet passerer utkjørssignal i stopp kommer ut i en kryssende togvei.

Som kjent kan disse signalene teknisk sett passeres i inntil 40km/t og togets bremser først utløses ved passering av signalet. I denne hastigheten vil man på mange stasjoner kunne komme ut i en kryssende togvei før toget har blitt stanset av ATC-systemet. Dette vil kunne føre til kollisjonsfare dersom et annet tog samtidig er på vei inn på stasjonen.

Det synes ikke som om det er satt av midler til utbygging av sikkerhetssoner på stasjonene i Jernbaneverkets handlingsprogram, og det beklager NSB sterkt. I Sverige er dette løst, mens vi her i landet har gjennomført endringer på et fåtall stasjoner.

Endringer i trafikkmønsteret og skjerpede krav til trafikksikkerhet medfører at løsninger som tidligere ble ansett som gode nok, ikke lenger er tilstrekkelige. Antall farlige hendelser hvor en enkelt feilhandling har vært nær ved å forårsake en ulykke, gir grunn til bekymring.

NSB ber Jernbaneverket prioritere utbygging av sikkerhetssoner på sikker plass i alle rammealternativene slik at utbyggingen skjer i første del av planperioden. Dette er et viktig tiltak for å redusere risikoen for sammenstøt mellom tog som vil kunne ha storulykkepotensial. Her er NSBs ledelse og fagforeningene helt på linje.

NSB savner også en strategi og mulige tiltak når det gjelder sikkerhets- og antiterrortiltak på godsterminaler og eventuelt på stasjoner i JBVs handlingsplan.

Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153439, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 4-05

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

2

VHJ_4-05.p65

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 4-05

2

23.05.2005, 16:01

● ● ● ● ● ● ● ● ●

4

Johan Selmer i planavdelingen i NSB fant det vel verdt å tilbringe halvannen dag i Sveits for å se nærmere på kollektivsystemene i landet.

13

Innhold 4

FORBEDRINGER I VESTKORRIDOREN

7

KOLLEKTIVPARADISET SVEITS

14 HELSEBUSSEN GIR LAVERE KOSTNADER FOR HELSE SØR 16 MÅ TENKE I NYE BANER 18 BERGING OG BEREDSKAP 20 BYGGER PÅ PERRONGEN I DRAMMEN 22 PUNKTLIGHET 24 BEREDSKAPSØVELSE ØKTE TRYKKET 28 GÅRDERHAGEN DOKUMENTERER

4

14

16

Vingehjulet 4-05 3

VHJ_4-05.p65

3

24.05.2005, 08:30

NYE SPOR

Flere stopp der det bor mye folk:

Forbedringe Tre stopp i Sandvika i hver retning og ett ekstra tog i timen er forbedringen Bærum kommune kan vente seg fra årsskiftet. Det har vært stort politisk engasjement for å ta ut effekten av det nye dobbeltsporet mellom Asker og Sandvika.

Ordføreren i Bærum kommune, Odd Reinsfelt, er svært godt fornøyd med NSBs tilbud for Sandvika stasjon. Han forteller at han hadde en liten baktanke med å søke om bystatus for Sandvika.

— Med bystatus ble det vanskeligere for NSB å passere uten stopp, sier han med et lurt glimt i øyet.

— Jeg forstår at det er umulig å forvente full effekt av et dobbeltspor som fortsatt er under arbeid, men desto mer gledelig er det at vi kan ta ut litt effekt i form av flere stopp.

Både Morten Strand i Asker og fylkesordfører Hildur Horn Øien ønsket seg flere stopp i stedet for kortere reisetid, sier han.

Det er spesielt to forhold som ligger til grunn for NSBs tilbud vest for Oslo fra årsskiftet. For det første vil arbeidet med dobbelspor i Vestkorridoren fortsette og begrense tilbudet. For det andre vil arbeidene i Lieråstunnelen bli mindre omfattende enn først antatt og dermed gi NSB noen muligheter.

Selv om dobbeltsporet mellom Asker og Sandvika tas i bruk fra høsten 2005, vil man ikke kunne ta ut full effekt ennå.

Større endringer etter 2011 — Så lenge anleggsarbeidene vil pågå på Lysaker stasjon, vil kapasiteten i Vestkorridoren være begrenset, sier plansjef Torry Kristiansen. – Dette vil egentlig pågå fram til 2011, men vi vil arbeide for å ta ut forbedringer før den tid, sier han.

Vestkorridoren, og i særlig grad Lysaker stasjon har vært en gedigen flaskehals for all trafikk mot Drammen, Vestfold, Bergen og Stavanger.

Finne smarte løsninger — Det er først når Jernbaneverket kan ferdigstille nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Asker i 2011 vi kan ta ut vesentlig større effekt. I mellomtiden vil vi arbeide for å finne smarte løsninger, men det må sees i sammenheng med kapasiteten på den andre siden av Oslotunnelen, sier Kristiansen.

Ny grunnrutemodell

ikke gjøres hvert år. Det er også avhengig av andre operatører som må ta de samme hensyn til sporets begrensninger.

Derfor er det NSBs valg å vente med å foreslå så store endringer til infrastrukturen tillater det.

Lieråstunnelen mindre omfattende NSB var forberedt på at det også ville vært en betydelig hindring gjennom Lieråstunnelen, men nå sier Jernbaneverket at de tidligere planlagte arbeidene ikke blir så omfattende som først antatt. Dermed er det mulig å ta ut noe effekt av dette allerede fra ruteendring i januar.

Hva gjør vi på kort sikt?

NSB Persontog vil derfor arbeide for å gjøre noen endringer i rutetilbudet fra årsskiftet. Dette innebærer stopp for de spesielle rushtogene på strekningen Skien/Larvik – Oslo S og ett ekstra tog i timen på strekningen Drammen – Dal.

Lokaltog Oslo NSB Lokaltog på streningen Lillestrøm – Drammen vil fra årsskiftet snu i Asker, mens NSB Lokaltog på strekningen Dal – Skøyen forlenges til Drammen.

Dette betyr at Drammen vil få ett tog mindre per time. Fra fire til tre avganger, men en bedre spredning enn i dag. Asker – Skøyen vil få ett tog mer hver time, noe som innebærer en fortetting av togtilbudet på Lysaker, Sandvika og Asker.

Dermed er infrastrukturkapasiteten forbi Lysaker er maksimalt utnyttet i rushtiden.

Regiontog Østlandet De spesielle rushtogene mellom Skien/Larvik og Oslo S får stopp i Sandvika, noe som gir et bedre tilbud til og fra Sandvika.

— I etterkant vil kunne vurdere hvordan alle kundene vil motta dette tilbudet, sier Torry Kristiansen.

— Den 8. januar, skal jeg love å stå på barrikadene for å få folk til å la bilen stå hjemme til fordel for toget. Vestfoldinger som jobber i Sandvika har ingen unnskyldning lengre, sier ordføreren i Bærum Odd Reinsfelt.

Det har lenge vært ytret ønske om en ny grunnrutemodell for Østlandet, men så store og grunnleggende forandringer kan

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

4 Vingehjulet 4-05 4 Vingehjulet 4-05

VHJ_4-05.p65

4

23.05.2005, 16:01

folk:

inger i Vestkorridoren Ordføreren i Bærum, Odd Reinsfelt, er svært glad for at søknaden til NSB om stopp i Sandvika for NSB Regiontog har gitt positivt resultat.

Vingehjulet 4-05 5 Vingehjulet 4-05 5

VHJ_4-05.p65

5

23.05.2005, 16:01

Strakstiltak mot tyveri fra nattog

Ny rutiner når du går om bord i nattogene skal forhindre tyverier. Her fra Bergen. (Foto: Rune Fossum)

Rutinene for innsjekking i sovekupéer er endret etter at profesjonelle tyver har vært på ferde på Dovrebanen. Det er ikke noe nytt med tyveri på toget. Det skjer hvert år, men det skal bli vanskeligere for tyvene å gjøre ugagn mens kunden sover i sengen.

Leder av «Kjøre tog og yte kundeservice», Svein Svimbil, sier at rutinene for innsjekking på sovekupéer er endret av hensynet til kundens sikkerhet.

— Tidligere kunne du gå inn i kupéen og ta med deg nøkkelkortet før du sjekket inn. Dette er ikke lenger mulig.

Heretter skal alle kupédører være lukket før innsjekking og kunden vil få utdelt riktig antall nøkler til sin kupé, sier han.

Bokser Når nøkkelkortene ikke er i bruk, vil de bli oppbevart i en boks som plasseres i et skap i hver sovevogn. Nattogskonduktøren vil samle sammen alle boksene og sjekke at det er nøkkelkort til alle kupéene ved visitasjon om kvelden.

Boksene samles sammen og legges i en koffert som følger hvert togsett. For togene 405, 605 og 705 vil konduktør som har visitasjonen i Lodalen ha ansvar for å lukke alle kupédører, sjekke nøkkelkort og legge alle boksene klar i koffert i skapet i sovevogn WL5 før toget kjøres ned i plattform på Oslo S. Når kundene har forlatt toget, samles alle nøkkelkortene inn og legges på plass. Dersom det mangler nøkkelkort til en kupé, skal dette meldes inn som feil til Driftsoperativt senter. Låsen vil da bli omprogrammert og nye kort bli lagt på plass.

— Det vil bli satt opp nye plakater som forteller kundene at de må sjekke inn før de går til kupeen, sier Svein Svimbil.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

Samarbeid til beste for kundene — Vi skal sammen finne gode løsninger for innbyg-

Seks ordførere

Representanter for Oppegård, Ringerike, Ås, Skedsmo, Nes, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Ullensaker, deriblant seks ordførere stilte opp på orienteringsmøtet. terte om sine planer om nye billettløsninger.

— Automatene gir kunden tilgang til å kjøpe billetter hele døgnet.

Vi lanserer ikke noe som vi ikke vet virker som det skal, Midt i mai. mai var representanter for åtte kommuner, Jernbanesier prosjektleder Emil Eike. verket, Aberdeen, NSB Eiendom og NSB Persontog samlet for å Kommunenes representanter var opptatt av at det totale finne gode løsninger for innbyggere og togkunder. Bakgrunnen for tilbudet til innbyggerne ikke svekkes. Venterom og levende møtet er at NSB legger ned sine billettsalg i kommunene og i stasjoner er de brennende opptatt av. stedet distribuerer billetter via automater.

På møtet ble det også etablert arbeidsgrupper med repreDe bemannede billettsalgene på Jessheim, Årnes, Strømmen, sentanter fra kommunene, Aberdeen, Jernbaneverket og NSB for Kolbotn, Ås, Hokksund og Mjøndalen blir faset ut og billetthver av de åtte stasjonene. Gruppen har til oppgave å finne gode automater vil i fremtiden betjene kundene døgnet rundt. løsninger til beste for kunden, blant annet når det gjelder Kundene på Hønefoss har allerede i stor grad tatt i bruk internett, NSB Kundesenter eller åpne tog for å skaffe seg billetter. venterom og informasjon til de reisende.

TEKST : ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY NSB skal vurdere om det også her skal settes opp billettautomat.

gere og togkunder var fellesparolen, da NSB orien-

6

VHJ_4-05.p65

Vingehjulet 4-05

6

23.05.2005, 16:01

Kun kollektivt i sentrum Side 7-13: Europas kollektivlokomotiv, Sveits, fremtidsplaner og det enhetlige systemet for kollektiv transport

I sentrum av hovedstaden Bern i Sveits ser du sjelden biler. En og annen drosje kan driste seg inn på enemerkene til trikk og buss. Folk trives med dette, og det er behagelig å gå gatelangs uten å måtte passe på bilene hele tiden.

Trikken og bussene går i faste ruter med meget hyppige avganger.

Det er et myldrende folkeliv mellom klemtende trikker Vingehjulet4-05 4-05 77 Vingehjulet

i Berns hovedgater.

VHJ_4-05.p65

7

23.05.2005, 16:02

Kollektivparadiset Sveits satser h Privatbilismen står høyt i kurs i Sveits. Men det er toget som velges når sveitsere reiser på jobben. I mange av byene ser du ikke biler i sentrum. Tbaner og busser som samarbeider, forflytter menneskene rundt om. Ligg unna sporene når du vandrer i gatene i hovedstaden Bern!

I Sveits er kollektivtrafikk langt mer integrert i forhold til i Norge der buss og tog ofte kjører parallelt. Landet har satt en buss- og togstrategi ut i livet. I tillegg til det statlig eide SBB er det en rekke buss-, båt- og togselskaper som konkurrerer, og felles for dem alle er at de er private og eid av kantonene. Den private eierandelen er ofte fem til ti prosent.

Det er en villet utvikling for kollektivtrafikken der alle aktørene samarbeider. Kannibalisme i form av forskjellige typer kollektivtransport på samme strekning forekommer ikke. Her venter alltid bussen på toget og toget på bussen.

Det er konkurranse om oppdragene som kantonene legger ut på anbud, men det kan være vanskelig å overbevise anbudsgiver om at et nytt selskap kan gjøre jobben bedre enn selskapet som kjører ruten i dag. Det er viktig å holde kvaliteten på jobben som gjøres så høy at kundene fortsetter å bruke den kollektive transporten.

Knapt noe land i Europa har større andel kollektivtrafikkbrukere enn Sveits. Men det er nettopp fordi det er et rutetilbud over hele landet som er basert på èn felles billettløsning og glidende overganger.

Over lang tid Ruteplanlegging starter allerede når man bestemmer seg for å bygge ut en ny strekning. Da er man også enig om hvilken

hensikt en eventuell utbygging skal ha. Viktige beslutninger tas ofte i folkeavstemninger.

Man bygger aldri ut en strekning over noen få kilometer der man kan oppnå høy hastighet, hvis det virkelig ikke er muligheter for at kundene skal få kortere reisetid på hele strekningen.

(Sandeparsellen).

I Sveits er en helhetsvurdering avgjørende og de ellers så autonome kantonene samarbeider med SBB som sentral enhet i kollektivnavet. Til syvende og sist er det kundene som bestemmer, og de er også med på å betale gildet.

Øremerket finansiering

Bussen jobber sammen med trikken i sentrum. Merk: lystavler (t.h.) angir neste buss.

Finansiering av større prosjekter er nøye gjennomtenkt med øremerkede avgifter på lastebiler over 3,5 tonn som går rett til jernbanebygging. I tillegg innkreves det skatt på drivstoff til privatbiler som også brukes til kollektivtrafikk.

Av pågående prosjekter til 150 milliarder kroner er det kalkulert med at lastebilavgiftene skal dekke det halve, mens bensinavgiftene skal dekke 10 prosent. Resten er kundebetaling og dekning via kantonene. Halvparten av disse prosjektene er nå gjennomført.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

8 Vingehjulet 4-05 8 Vingehjulet 4-05

llll VHJ_4-05.p65

8

23.05.2005, 16:02

ser helhetlig Raske tog tar deg mellom de store byene.

FAKTA Kollektivnettet i Sveits ● 3 000 km spor eid av SBB ● 2 000 km private spor eid av kantoner med 5-10 prosent private ● 1 000 km fjellbaner ● 1 500 km lokale T-baner i byene eid av byen ● 1 000 km vannveier ● 13 500 km som trafikkeres med buss ● Enkelt og greit for kunden Sømløse billettløsninger ● Utbygd kollektivsystem som dekker hele landet ● Togene går innen ti minutter over hver hele eller halve time ● Togene ankommer ti minutter før hver hele eller halve time ● Ventetiden på stasjonene blir forutsigbar ● Fast rutesystem i hele Sveits som ble innført 12.desember 2004 ● Det er alltid korrespondanse i alle retninger ● Hver sveitser bruker toget 42 ganger per år, mot 15 i Tyskland og 8 i Italia ● Bedriftseiere kjøper helårskort til sine ansatte ● Dekker ikke kjøregodtgjørelse for bil hvis toget kan brukes Dette er SBB RailCity er navnet på hovedjernbanestasjonene i de sveitiske byer.

Walter Moser har ansvaret for SBBs internasjonale kontakter.

● De sveitsiske statsbaner (SBB) ble etablert i 1902 ● Utgangspunktet var fem private selskaper som slo seg sammen til et statlig. ● SBB driver persontransport med tog og buss, samt godstransport ● SBB har selv kontroll over infrastruktur og eiendommer ● 1999 ble SBB et aksjeselskap eid av staten i likhet med NSB i Norge ● SBB har årlige avtaler med staten om trafikk. Når selskapet leverer som avtalt, utløses bevilgninger til nyanskaffelser innen infrastruktur eller materiell ● Uavhengig kommisjon i departementet overvåker den frie konkurransen (Denne kommisjonen har ikke mye å gjøre, sier kilder i SBB)

Det er mange private togselskaper i Sveits.

Vingehjulet 4-05 9 Vingehjulet 4-05 9

VHJ_4-05.p65

9

23.05.2005, 16:02

Kollektivparadiset Sveits satser

Deler på inntektene

Bruker samme billett

Solothurn, tre kvarter med tog nord for

I Sveits kan du reise med samme billett på tog, buss, trikk,

Bern, brukes som utstillingsvindu i Sveits.

taubane eller båt. All trafikk er tilknyttet et felles nett som

Her kan du se kollektivtrafikk der alle

gjør dette mulig.

aktørene samarbeider og fordeler inntektene på en enkel måte mellom de respektive selskaper.

Salgsleder Rainer Gehring (bildet over) selger billetter på stasjonen for alle fem tog- og trikkeoperatørene og det ene busselskapet som kjører gjennom knutepunktet Solothurn. Gjennomgående billettering gjør at kunden selv velger hvilken rute han skal benytte og hvor mange selskaper som er involvert. Når billetten er solgt, er samtidig inntektene fordelt mellom selskapene. Dette skjer automatisk.

— Et enkelt system for fordeling gjør dette mulig.

Dermed er det kollektivmuligheten som selges til den togreisende, ikke det enkelte selskapets reise.

Samtidig stiller alle selskaper likt og kan gjennom sin personlige service knytte til seg trofaste kunder og dermed gjøre noe for sin egen bunnlinje, sier Gehring.

Selskapene betaler for sin tilstedeværelse på stasjonsområde og for felles billettsalg.

— Det er tradisjon for dette i Sveits, forteller Erich Wenzinger. Han jobber i et selskap som koordinerer kjøp og salg av billetter til offentlig transport i Sveits.

Dette selskapet er eid av alle kollektivselskaper.

Han sier det er blitt en utfordring å få til felles billettering ettersom det er blitt mer konkurranse i kollektivtransporten, men selskapene viser stor vilje til å få dette til så kundene ikke skal merke forskjell.

Mer enn 25 prosent av befolkningen i alpelandet har et såkalt halvpriskort, som gir halv pris på alle avganger over hele landet.

Prisen på kollektivtransport er lav, for å få så mange som mulig til å reise. Kapasiteten skal holdes på et nivå slik at tog alltid skal være et alternativ.

Etter ruteomleggingen i desember i fjor er det 12 prosent flere tog på sporene. Mellom de største byene har kapasiteten økt med inntil 40 prosent.

Samtidig er togene mye raskere enn bilen. Uansett så kommer toget først mellom de største byene. Hvis du er heldig å kjøre raskere med bil enn med toget, så finner du som regel ikke parkeringsplass når du kommer frem, sier internasjonal leder Walter Moser. Parkering er også meget dyrt i byene.

10 Vingehjulet 4-05 10 Vingehjulet 4-05

VHJ_4-05.p65

10

24.05.2005, 08:30

ser helhetlig

Buss og tog i samarbeid – ikke konkurranse.

Tog og buss jobber sammen Michael Wieser jobber med koordinering av buss- og togvirksomheten i SBB. Han mener at et togselskap må ha en buss/togstrategi. Wieser mener det er seks årsaker til dette.

• Bedre totaltilbud • Bedre for kundene, kan velge selv via èn billett • Kostnadsbesparende. Anbudsgiver se helhet i anbudet • Økt konkurranse, mer attraktivt å være tilbyder • Større muligheter for å gjøre endringer i perioder med liten trafikk • Sikre markedskontroll for kollektivandelen, strategiske allianser buss og tog.

Regionene (kantonene) produserer 48 millioner togkilometer og har ca 20 prosent markedsandel i kollektivtrafikken i Sveits. Det er mange private jernbaner og busselskaper. Felles for dem alle er sterk regiontilknytning og et eierskap knyttet til kantoner og private aksjonærer.

SBB og private De sveitiske statsbanene, SBB, ønsker tette forbindelser med de private selskapene, til beste for kundene. Det er kantonene som har best oversikt over sine lokale markeder. SBB samarbeider med private selskaper og oppretter også nye kollektivselskaper sammen med private selskaper.

Disse selskapene driver også grenseoverskridende trafikk for eksempel til Italia. Der ble nytt selskap, eid 50 prosent av private og 50 prosent av SBB, opprettet i fjor og startet med tog mellom Biasca i Sveits og Milano i Italia, en strekning på 125 kilometer med til sammen 34 togpar.

Vingehjulet 4-05 11 Vingehjulet 4-05 11

VHJ_4-05.p65

11

23.05.2005, 16:02

Kollektivparadiset Sveits satser Vet når toget går i 2025 Allerede nå er man i gang med ruteplanlegging i forbindelse toglinjen gjennom St Gottard-tunnelen som åpnes i sin helhet i 2015. Det er Michael Schürch i SBB (bildet) som forteller dette. Han jobber med ruteplaner og infrastruktur.

Materiellet som skal kjøre på den nye linjen er ennå ikke bestilt, men det er vanlig at man tidlig i prosessen starter med bestemme når togene skal kjøre.

— Det er faktisk ikke uvanlig at vi tenker 20 år fremover i tid. Vi har også planer for hvordan vi skal kjøre togene i 2025, forteller Schürch.

Det er planavdelingen og drift som jobber sammen om de nye ruteplanene i SBB. Det er mange hensyn å ta, ikke minst med tanke på grenseoverskridende trafikk, spesielt godstrafikk. For godstrafikken planlegges det fire år fremover i tid, også i samarbeid med landene rundt Sveits.

Ekstra materiell I Sveits tar man også hensyn til at uforutsette situasjoner skal oppstå, og det er alltid reservemateriell på de større stasjoner som kan settes inn hvis en avvikssituasjon inntreffer.

— Kunden skal ikke lide når materiellet streiker, og det er viktig å kunne sette inn nytt materiell så snart som mulig. Vi lever av å gi kunden et best mulig tilbud, og har erfart at klagene blir færre hvis vi reagerer raskt ved avvik, sier Walter Moser som er internasjonal leder i SBB.

Automater og betjente luker i skjønn forening på stasjonene. Merk infotavle i hodehøyde.

12 Vingehjulet 4-05 12 Vingehjulet 4-05

VHJ_4-05.p65

12

23.05.2005, 16:02

ser helhetlig Lytter til andres erfaringer Johan Selmer i planavdelingen i NSB fant det vel verdt å tilbringe halvannen dag i Sveits for å se nærmere på kollektivsystemene i landet.

— Med de planer for utbygging av ny infrastruktur frem mot 2015 som ligger i Nasjonal Transportplan og Jernbaneverkets handlingsprogram, har vi store utfordringer foran oss når det gjelder å utforme nye rutetilbud. Den rutemodellen vi har i dag er mer eller mindre sprengt når det gjelder kapasitet. Spesielt gjelder dette det sentrale Østlandsområdet. Vi må tenke nytt, og det er viktig at vi ser hvordan andre land løser sine kollektivutfordringer, sier Selmer.

Sveits skårer høyt blant innbyggerne når det gjelder kollektivsatsing.

— Selv om mange forhold som gjelder forutsetningene for jernbanedrift er forskjellige mellom Norge og Sveits, er det mange løsninger vi gjerne ser nærmere på, sier Selmer. Samarbeidet mellom sentrale aktører og regionale aktører og mellom buss og tog kan gi oss mange tips.

Innenfor Oslopakke 2/3 og samarbeid mellom fylkene på Østlandet om utvikling av kollektivtilbudet snakkes det mer og mer om toget som ryggrad i det fremtidige kollektivsystemet.

— Her har vi mye å lære av sveitserne, sier Selmer. Vi fikk se hvordan tog og busstilbudet planlegges samlet og hvordan man i praksis har etablert trafikk-knutepunkter med mating fra regionale tog og busser til hurtigtogene mellom de største byene.

Johan Selmer i planavdelingen fikk mange nyttige tips i Sveits.

Selmer lyttet også intenst når representanter fra planavdelingen fortalte om hvordan SBB tenker langsiktig med tanke på ruteplanlegging, og at de allerede nå har planer for hvordan rutene skal være i 2025.

— Nytt dobbeltspor i Vestkorridoren og planer om flere dobbeltspor gjør at vi i NSB Persontog opplever et betydelig trykk fra regionale myndigheter, kommune- og fylkespolitikere om bedre togtilbud. Det må vi ta på alvor.

Sveitsernes utfordring nr. 1 var hvordan man kan legge en ruteplan som utnytter kapasiteten på infrastrukturen maksimalt.

Det blir også vår utfordring fremover. Derfor er deres planleggingsprinsipper interessante for oss, sier Selmer.

Vingehjulet 4-05 13 Vingehjulet 4-05 13

VHJ_4-05.p65

13

24.05.2005, 08:30

Øyvind Kristian Vaksås (bildet i midten) synes bekvemmeligheten i bussen er god fra sin plass på båren.

Roar Langøy og Ruth Lyngestad jobber med å kjøre pasienter mellom Skien og Oslo, nesten 37 mil hver dag.

14 Vingehjulet Vingehjulet 4-05 4-05 14

VHJ_4-05.p65

14

23.05.2005, 16:03

Sparer på transport ●

Nettbuss kjører helsebuss i Helse Sør

●

Planlegger flere ruter

●

Sykehusene i Telemark og Vestfold kutter transportkostnader

●

Pengene brukes til pasientbehandling

●

Meget fornøyde kunder

●

Kamp om plassene Anneli Tungard (t.v.) og Hilde Heimdal vil ikke bytte tilbake til drosje. — Dette tilbudet vil vi beholde!

Nytt busskonsept sparer transportkostnader for Helse Sør

Nettbuss kjører helsebuss Roar Langøy har fornøyde passasjerer hver dag. Han angrer ikke på at han skiftet fra å kjøre turbuss til å kjøre helsebuss. Samtidig vet han at han deltar i et prosjekt som er med på å kutte transportkostnader for Helse Sør (Vestfold og Telemark), penger som kan gå direkte til pasientbehandling.

Helseekspressen er en spesialinnredet buss som fra 3. januar i år har kjørt daglig i rute mellom Sykehuset i Telemark og Radiumhospitalet i Oslo med påstigning av pasienter på åtte påstigningssteder underveis. Bussen kjører fra Sykehuset i Telemark klokken 0745 med ankomst Radiumhospitalet klokken 1055 og med retur fra Radiumhospitalet klokken 1245 og med ankomst sykehuset i Telemark klokken 1530.

For uten Roar Langøy er det sykepleier om bord. Ruth Lyngestad har bred erfaring blant annet fra akuttmottak på sykehus. Begge er ansatt i Nettbuss Sør. Roar har jobbet med busskjøring i 14 år, mens Ruth har permisjon fra sin jobb ved sykehuset for å bemanne Helseekspressen som fagpersonale.

God komfort Bussen har 26 fine skinnseter og rullestolplasser og båreplasser med båre og rullestolheis og et stort handikaptoalett Det er medisinsk utrustning om bord, og bussen har TV/radio og DVD. Det er førsteklasses komfort med god benplass.

På turen serveres det kaffe, te eller mineralvann med bagetter. Det er også aviser om bord.

De som har behov for tilbringertjeneste til stoppestedet må ha rekvisisjon fra behandler eller trygdekontor.

— Drosjene står klar på stoppestedene når vi kommer, så dette er godt organisert, sier Roar Langøy. Han har gjennomgått helserelaterte kurs for å kunne være fast sjåfør på bussen.

— Vi jobber dagtid fem dager i uka i fem uker og har sjette uke fri. Dette er en fin turnus, og det er faste vikarer som ivaretar vår jobb i friuka, sier Langøy

Fornøyde kunder Anneli Tungard fra Larvik og Hilde Heimdal fra Skien er meget fornøyd med det nye tilbudet.

— Før tok vi drosje, men dette er mye mer behagelig. Vi sitter høyt og godt med god utsikt, og vi treffer kjente hver gang, slik at dette er mye mer sosialt enn å kjøre drosje. Det er fin servering om bord og vi kan lese aviser eller slappe av, sier de to. Øyvind Kristian Vaksås som benytter den ene av de tre bårene samstemmer i at det er en behagelig kjøretur med bussen.

Alt dette får kundene til en egenandel på 115 kroner.

Kamp om plassen Knut Broby er sjef for syketransportene på sykehusene i Vestfold og Telemark. Han er veldig positiv så langt.

— Etter snart fem måneders drift er det ofte kamp om plassene for å være med. Folk bestiller tidlig for å være sikre på å få plass. Per 10. mai har det vært 2000 reisende med bussen.

Broby sier at det er håndplukkede folk som driver bussen og at de er med på å forme tilbudet, og tilbakemeldingene så langt er meget hyggelige.

— Vi gir våre pasienter et bedre tilbud til en rimeligere penge. Det vi kutter i kostnader på transport, kan vi føre direkte tilbake til pasientbehandling i våre egne sykehus i Telemark og Vestfold. Det kan dreie seg om mellom en og to millioner kroner på årsbasis, sier Broby.

Han forteller at det var litt skepsis til ordningen til å begynne med, men at denne nå er borte.

— Dette har vært så vellykket at det vil bli satt opp to nye helsebusser i fylkene våre. En fra Kragerø til Skien og en fra Kysthospitalet til Tønsberg (ytre vei). Disse bussene leveres fra Finland i november, sier Broby.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-05 4-05 15 15 Vingehjulet

VHJ_4-05.p65

15

23.05.2005, 16:03

Bare helhetlig satsing nytter NSB hadde en økning i NSB Regiontog på strekningen Oslo-Halden på hele 23 prosent i 2004. Dette viser at målrettet satsing på jernbane over tid gir resultater. På Råde stasjon er det fullt tidlig på morgenen.

NSB mener det er mulig å redusere reisetiden fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad til om lag 50 minutter ved å satse skikkelig på ny infrastruktur. Det vil revolusjonere både bosettingsmønster og næringsutvikling i hele Østlandsområdet og gi toget en uslåelig konkurransekraft. Dette går frem av NSBs høringsuttalelse til Jernbanverkets langtidsplan 2006-2015.

NSB er opptatt av at det gjøres helhetlige vurderinger av de enkelte jernbanestrekningene og at utbyggingsrekkefølgen optimaliseres slik at man raskest mulig kan ta ut effektene av en investering.

På Vestfoldbanen er det gjort store investeringer gjennom mange år, men klattvis utbygging uten å fjerne alle flaskehalser gir ikke redusert kjøretid. Derfor bør nye tiltak organiseres som prosjekter a la Gardermobanen for å sikre forutsigbare budsjetter og en mye mer effektiv utbygging.

Politikere må forstå — Vi må vise både kunder og politikere effekten av våre investeringer, sier konsernsjef Einar Enger.

Konsernsjefen i NSB er imidlertid bekymret over det store etterslepet i vedlikehold av jernbanen.

— Det fører til at vi i Norge bruker to tredeler av jernbanebudsjettet til vedlikehold og bare en tredel til investeringer i nye spor. I Sverige er situasjonen den motsatte. Nå må også vi ta et krafttak for jernbanen, sier han, og håper de politiske partiene vil sette jernbanen på dagsorden i årets valgkamp.

16

VHJ_4-05.p65

Avlaste veinettet og bedre miljø Allerede i dag erstatter persontogene til hovedstaden daglig 2 500 busser. NSB er tilfreds med Stortingets beslutning om ekstra satsing på jernbaneutbygging på en milliard kroner i året i den kommende planperioden, men understreker at dette er helt nødvendig for å sikre togets konkurransekraft og et bedre kollektivtilbud.

I høringsuttalelsen sier NSB videre at dersom ekstrasatsingen ikke blir fulgt opp, tvinger det seg fram en ny strategi der man går fra modernisering av jernbanenettet til vedlikehold. Med dagens investeringsnivå vil det ta over 100 år å fornye jernbanenettet i Norge.

Konsentrert satsing på infrastruktur NSB vil sterkt fraråde en utvikling som innebærer forvitring av jernbanen som vil føre til økt person- og godstrafikk på vei. I en slik situasjon må hardt tiltrengte infrastrukturmidler konsentreres til de strekninger som har størst mulighet både innenfor person- og godstransporten. Det vil innebære ubehaglige politiske prioriteringer av hvor det skal gå jernbane i Norge.

NSB prioriterer trafikksikkerhet foran alle andre tiltak.

Deretter følger vedlikehold av eksisterende jernbanenett, kundeinformasjon og modernisering og økt kapasitet.

TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 4-05

16

23.05.2005, 16:03

Her på Østfoldbanen har det vært satset helhetlig, og det har gitt resultater i form av nesten 25 prosents økning i antallet kunder for NSB. Glade togpendlere klar for å gå på toget klokken 06.15 på Råde stasjon.

Dette mener NSB I NSBs høringsuttalelse til Jernbaneverkets handlingsplan er det en rekke forslag til endringer på enkeltstrekninger.

DOBBELTSPOR GIR MULIGHETER I BERGEN Med to togspor mellom Bergen og Fløyen er det mulig å øke lokaltogkapasiteten mellom Bergen og Arna. Utbygging av Ulrikstunnelen gir økt kapasitet på Vossebanen og er også en nøkkel til eventuell utvikling av Flybaneprosjektet i Bergen.

Modernisering av godsterminalen i Bergen og forbedret strømforsyning vil kunne gi ytterligere overføring av gods fra vei til bane

ØSTFOLDBANEN Det langsiktige målet må være dobbeltsporutbygging til Halden og fire spor Oslo - Ski. Da er det mulig å tilby kundene en reisetid til f.eks. Fredrikstad på 45 minutter. Østfoldbanen er viktig for godstrafikken. Potensialet på banen er stort, og det er viktig at flaskehalser blir fjernet slik at raske forbedringer oppnås.

OSLO – HAMAR 50 MIN NSB er enig i behovet for kapasitetsøkende tiltak mellom Eidsvoll og Lillehammer. Men det er først med dobbeltspor til Lillehammer det er mulig å knytte Mjøsbyene tettere til Oslo. En reisetid på 50 minutter mellom Hamar og Oslo er da innen rekkevidde.

ALNABRU NSB AS og CargoNet AS er tilfreds med at moderniseringen av Alnabru godsterminal har fått høy prioritet i høringsutkastet til Jernbaneverkets handlingsprogram, men fremholder at den økte trafikken gjør det påkrevet med raskere ferdigstilling av moderniseringen av terminalen.

VESTFOLD OG GRENLAND MÅ PRIORITERES På strekningen Oslo S – Skien ligger NSBs største muligheter.

NSB anbefaler at hele strekningen realiseres som et prosjekt med fire dobbeltspor Oslo – Drammen og dobbeltspor til Skien.

Det ville knytte Vestfold og Grenland tettere til Oslo.

Toget bør så raskt som mulig kunne tilby reisetider på: Oslo - Drammen 20 - 25 minutter Oslo - Tønsberg 50 - 60 minutter Oslo - Larvik 1:15 - 1:25 Oslo - Skien 1:35 - 1:50

NYTT DOBBELTSPOR SANDNES - STAVANGER NSB støtter prioriteringen av dobbeltspor Sandnes - Stavanger og Ganddal godsterminal i Jernbaneverkets handlingsplan 2006-2015.

Vingehjulet 4-05 17

VHJ_4-05.p65

17

23.05.2005, 16:03

NYTT Både redskapstog og beredskapstog står klare:

TALLENE FOR FØRSTE KVARTAL 2004 OG 2005 2004

2005

NSB AS

10,2

8,7

Berging og beredskapstjen

Mantena (inkl Mitrans)

9,2

7,9

Mens berging og beredskapstjenester tidligere har

CargoNet AS

8,7

4,4

falt mellom flere stoler, er det nå opprettet en

Nettbuss

12,1

9,9

egen enhet som rapporterer til det nye NSB Mate-

NSB-konsernet

11,1

8,9

riell. Denne enheten skal levere berging og beredskapstjenester til alle som trafikkerer på

Fortsatt nedgang i sykefraværet Sammenlignet med første kvartal 2004 er det en markert bedring første kvartal 2005 med fortsatt reduksjon i sykefraværet på linje med tredje og fjerde kvartal 2004. Nedgangen i NSB er på over to prosentpoeng fra 1. kvartal 04 til første kvartal 05.

— I hovedsak kom denne nedgangen som en følge av innstramming i sykefraværsreglene fra 1. juli 2004. For alle de største selskapene er det over ett prosentpoeng nedgang i sykefravær.

Vi tror at bedre oppfølging ved lengre sykefravær er den viktigste årsaken til dette, sier konsernoverlege Ørn Terje Foss i NSB. Mantena har mistet litt av forspranget sitt på de øvrige selskapene i konsernet fra i fjor, men ligger fortsatt godt an.

CargoNets tall er svært gode, men må antagelig justeres for å være sammenlignbare med fjorårets, da det ser ut til at også den svenske delen er tatt med i år.

Halvering for noen NSB AS med Drift har god utvikling med jevn nedgang over tid.

Trafikkservice har halvert sykefravær i mars i år sammenlignet med mars 2004. Internt i NSB AS kan også Assistor vise til halvering av marstallene i forhold til i fjor.

— Det er viktig å huske på at regelendringer har påvirket sykefraværet uten at det nødvendigvis må tas til inntekt for godt/dårlig sykefraværsarbeid eller arbeidsmiljø, sier Foss.

For eksempel ga endrete regler i folketrygdloven og opplæring og innstramminger i sykmeldingspraksis overfor fastlegene fra 1. juli 2004 en markert nedgang i sykefraværet over hele landet og i alle slags virksomheter i tredje og fjerde kvartal i fjor.

— Effekten av disse endringene må antas å ha effekt også i begynnelsen av 2005 og en stund framover. Fra tredje kvartal 2005 vil vi kunne se om det også har medført ytterligere nedgang i sykefraværet, sier Foss.

TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

norske skinner.

I beredskapstjenesten er det både beredskapstog og redskapstog, hvorav de siste er plassert i Lodalen.

Daglig leder for den nye enheten er Knut Hauglund, som har betydelig driftskompetanse i NSB, blant annet som daglig leder for DROPS, typesjef i Materiell og plansjef.

Enheten skal levere beredskap både for evakuering av personer og berging av materielle verdier. Den gamle ordningen oppløses ikke på grunn av manglende kompetanse, men for å ivareta nødvendig nøytralitet i ny konkurransesituasjon.

I dag har NSB ett beredskapstog for evakuering stående på Oslo S og ett på Ål. Disse vil bli overført den nye enheten.

For å utøve berging og bergingsberedskap vil enheten opprettholde en vaktordning for å rykke ut ved behov. Hensikten er å berge materielle verdier og rydde spor etter en hendelse. I dag har NSB Materiell tre redskapstog som krever vedlikehold.

— Skal vi fortsette med dette, kreves det så tunge investeringer at det er mer fristende å benytte seg av materiell som går på gummihjul, sier Hauglund.

— I de fleste tilfeller kommer vi til med lastebiler som har tilstrekkelig bergingsutstyr, men noe skinnemateriell må vi beholde for å håndtere store hendelser eller i situasjoner der det er umulig å komme til med gummihjul, sier han.

Strategisk Han er ikke redd for at dette vil medføre for sen reaksjonstid da jernbanebasert utstyr vil bli utplassert geografisk strategisk.

— Ved store hendelser vil dessuten hendelsesområdet tradisjonelt sett bli sperret i forbindelse med undersøkelser fra politi og havarikommisjon. Dette vil — Vi skal levere bergings- og beredskapsgi oss tilstrekklig tid tjenester til alle aktører på sporet, sier Knut til å forflytte Hauglund. Redskapstogene er et av redskapstog over verktøyene til den nye enheten. lengre avstander, sier Hauglund. Den umiddelbare innsatsen vil bli ivaretatt ved hjelp av lastebiler.

Utstyr Mens det er Materiell som i dag eier det rullende beredskapsmateriellet, er det Drift som er innehaver av beredskapsutstyr som jekker, hydraulisk løfteutstyr, skjærebrenner og kraner. I ny organisasjon blir både rullende materiell og nødvendig utstyr overført til den nye enheten.

18

VHJ_4-05.p65

Vingehjulet 4-05

18

23.05.2005, 16:03

pstjenester for alle

— Dette er redskapstoget for å berge materiell og som rykker ut ved større hendelser, sier Knut Hauglund. Her sammen med Kjell Pedersen.

I dag er det NSB Persontog som bærer hele kostnaden med berging og beredskap.

— Dette er feil i en ny konkurransesituasjon hvor det er behov for nøytralitet overfor de ulike selskaper. Derfor vil vi tilby tjenester til alle jernbaneselskaper som trenger berging eller beredskap, sier han.

Kjernetropper For å lykkes med oppgaven, trenger han mer enn materielt utstyr. Han er derfor på jakt etter en gruppe ansatte som til sammen har den kompetansen som skal til. I dag når man er ute og gjør et arbeid, lånes ansvar og kompetanse i ulike deler i organisasjonen.

Selskapet må ha kompetanse nok til å ta totalansvaret fra vi setter i gang til vogna er trygt og sikkert i verksted.

— Mens vi til nå har kjøpt tjenester her og der, skal all kompetansen være innomhus, sier bergingssjefen og legger til at han regner med å måtte søke om en spesialtilpasset fremføringslisens for å kunne utføre oppdraget.

Enheten ble opprettet 1. mai, men virksomheten vil foregå i

overensstemmelse med eksisterende avtaler ut året. Fra 2006 vil enheten stå som en selvstendig enhet.

Kompetanse Hauglund er glad for at Kjell Pedersen blir med over i selskapet, og i tillegg ønsker han seg ytterligere tre personer.

— Kjell Pedersen er en mann med enorm kompetanse på dette området og kjenner bergingsvirksomheten ut og inn. I tilegg han en teknisk kompetanse som selskapet er avhengig av.

Hauglund er ute etter personer med bred jernbanefaglig kompetanse innen vedlikehold og drift, men vel så viktig er imidlertid de personlige egenskapene. Dette blir en liten enhet hvor tradisjonell hierarkisk organisering ikke passer.

— Nøkkelen til suksess ligger i å få dette til å fungere som et team hvor alle har dedikerte ansvarsområder samtidig som alle tar sin del i de daglige arbeidsoppgavene. Vi trenger derfor personer med lederegenskaper, som ikke er redd for utfordringer, som takler å ta imot og gi klare tilbakemeldinger og som trives med varierende arbeidsoppgaver, understreker Hauglund.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 4-05 19

VHJ_4-05.p65

19

23.05.2005, 16:03

FORRETNING

Boliger på perrongen i Drammen I Drammen bygger NSB-eide ROM eiendomsutvikling as (ROM) boliger så å si på perrongen.

Bare et steinkast fra Drammen stasjon settes det opp fire lavblokker mellom busstasjonen og togsporet.

På stasjonen i Drammen skal det bygges 164 leiligheter. Det er etablert et eget selskap, Lenken og Bueslaget Utvikling AS (L&BU), som står for utbyggingen. Selskapet er eid med 50 prosent av PEAB entreprenør og 50 prosent av ROM i et såkalt singlepurpose-selskap. Slike selskapers rolle e å bygge og selge boliger med fortjeneste. ROM har i tillegg etablert fire andre SP-selskaper på andre utviklingsområder.

I de to første av blokkene blir det opprettet sameierskap, mens Drammen Og Omegn Boligbyggelag (DOBBL) er engasjert for å etablere borettslag for blokk nummer tre. Den fjerde og siste blokken er ikke lagt ut for salg ennå. ROM/NSB eier store tomtearealer i Drammen, og på vestsiden av stasjonen kan de første flytte inn i nye leiligheter i Bueslaget høsten 2006.

Gammel og ung Steffen Markussen er prosjektsjef i ROM i Drammen og fortelle at de første to blokkene er i gangsatt som planlagt.

— Styret i L&BU vil ta formell beslutning om byggestart på de to neste blokkene til sommeren. Det meste av leilighetene i de tre første blokkene er solgt, sier Markussen.

Han forteller at det i begynnelsen var flest seniorer som kjøpte, men at det nå er en fin blanding av ung og gammel som har inngått kontrakter.

Leilighetene er fra 28 til 130 kvadratmeter store. De fleste leilighetene er treroms på mellom 50 og 80 kvadratmeter. Prisen per kvadratmeter ligger på ca. 30 000 kr. for de leilighetene som til nå er solgt. Neste blokk som legges ut for salg vil få høyere pris.

Mer utbygging Markussen forteller at det er på Strømsøsiden i Drammen det er størst muligheter for utvikling. Store tidligere industriarealer konverteres nå til byutvikling som næring, forretning og boliger.

— Drammen kommune har satt av store beløp i sine langsiktige planer for utvikling av Strømsø. Det nærmeste tiltaket er ny elvefront (tilsvarende den som allerede er fullført på Bragernessiden). Drammen er bare i startfasen i en spennende utvikling, sier Markussen.

Til sammen eier ROM/NSB mellom 500 og 600 dekar eiendommer i Drammen. Rett på sørsiden av Bueslaget eier Nettbuss et område med store muligheter. Grensende til dette området igjen ligger godsterminalen som er foreslått flyttet til Lier. Men hvor den nye godsterminalen skal relokaliseres er ikke endelig bestemt. Øst for jernbanestasjonen, i forlengelsen av Jernbaneverkets kontorer, er det også store områder som i dag benyttes til flateparkering for de togreisende. Vedtatt reguleringsplan gir føringer på at parkeringen skal reetableres i P-hus og at de fristilte områdene skal utvikles til næring, forretning og boliger.

Denne utviklingen vil igjen bygge opp om grunnlaget for flere togreisende.

I tillegg til dette er det store områder for videre utvikling på Sundland. Dette kan du lese mer om i neste nummer av Vingehjulet.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

FAKTA Bueslaget (www.bueslaget.no) ● 164 leiligheter på stasjonen i Drammen ● De første flytter inn høsten 2006 ● Lenken og Bueslaget Utvikling AS eies med 50 prosent hver av ROM og PEAB ● Leiligheter på fra 28 til 130 kvadratmeter ● I overkant av 30 000 kroner per kvadratmeter

Færre bruker fasttelefon Det er foretatt en betydelig opprydding og sanering av telefonabonnementer i NSB. Dette har så langt resultert i at om lag 30 prosent av NSBs abonne-

Aud Jørgensen er sekretær for konsernledelsen i NSB og bruker mye fasttelefon eller trådløs. Her sammen med Bjørn Nesteby i Assistor.

20

VHJ_4-05.p65

— Dette gir selvsagt betydelige kostnadsbesparelse på telefonisiden. Vi tror at det er enda mer å hente. Det er gjort en god jobb for å kutte abonnementer, men vi håper enhetene vil jobbe videre med dette, sier Bjørn Nesteby i Assistor.

Han sier at fjerning av ubrukte og unødvendige abonnementer sparer NSB for minst halvannen million kroner årlig, og er sikker på at det er mer å hente ved en grundigere gjennomgang av listene. Derfor vil det nå bli kjørt ut lister over alle, slik at avdelingene kan få tatt en sjekk på hvilke abonnementer som er nødvendig å ha.

— I en mobil hverdag er fasttelefon en dyr tilleggsløsning.

Men for mange ansatte vil fasttelefon/trådløs fortsatt være det beste alternativet, sier Nesteby.

menter er avviklet

Ditt ansvar å oppdatere

og sagt opp. Flere

NSBs telefonkatalog på intranett har nå fått et oppdatert og betydelig forbedret informasjonsinnhold. Person- og telefonidata overføres nå automatisk fra NSBs personalsystem Formula til katalogen.

bruker bare mobiltelefon.

Vingehjulet 4-05

20

23.05.2005, 16:04

Første del av Bueslaget, to lavblokker på fem etasjer, begynner å ta form, konstaterer Steffen Markussen i ROM.

Hjalp til ved ulykke For at telefonkatalogen til enhver tid skal være oppdatert, er det viktig at den enkelte ansatte selv oppdaterer sine telefonnummer via «elektronisk lønningskonvolutt». Den finner du på intranett ved å klikke deg inn via Medarbeider i toppen av siden.

— Alle ansatte, også de som ikke har telefon, blir nå registrert i BaneTeles telefonkatalog, og dette registeret fungerer nå også som et personalregister.

Endringer som gjelder bestilling eller oppsigelse av abonnementer må nå som tidligere gjøres med skjema til BaneTele.

For hele NSB — Denne løsningen gjelder i første omgang for abonnenter i NSB AS. Men vi regner med at dette vil være interessant også for datterselskaper som bruker Formula som personalsystem, sier Nesteby. Han understreker at det er fortsatt mange kroner å spare hvis man kutter telefonabonnementer som nesten ikke blir brukt.

— Vi tror at også datterselskaper ser muligheter for å kutte kostnader på telefoner, sier Nesteby.

NSB-ansatte var de første som kom til stedet ved en bussulykke på Saltfjellet tidligere i mai.

En buss kjørte av veien og tok fyr.

Nordgående nattog fra Trondheim til Bodø ankom ulykkesstedet like etter at bussen hadde kjørt av veien. Årsaken til ulykken skyldes glatt kjørebane og sterk vind.

Ingen av de 17 passasjerene i bussen ble alvorlig skadet, men det var mange kuttskader og små bruddskader.

Det var Bodø Glimts fotballag i den lokale serien som var på vei til Brønnøysund som var i bussen da uhellet skjedde.

NSB-ansatte i toget tok vare på de skadete fra bussen og fikk ordnet plass i sovevognen for de som var mest skadet. Det var kaldt og dårlig vær og innsatsen fra NSBansatte ble satt stor pris på av passasjerene i bussen. Toget ble vel to timer forsinket inn til Bodø.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-05 21

VHJ_4-05.p65

21

23.05.2005, 16:04

KVALITET

Fortsatt utfordringer

PUNKTLIGHETEN UKE 1-20 80 75 80 85 90 95 100

Punktligheten er fortsatt svært bra på de fleste strekningene, men

➥ Dovrebanen

det er fortsatt utfordringer. Alvorlige infrastrukturfeil har den siste

▲ Nordlandsbanen

måneden ført til omfattende punktlighets- og regularitetsbrist for

▲ Raumabanen

NSBs tog.

▲ Sørlandsbanen

Det er Helge Jørgenstuen i Drift som følger opp punktligheten i NSB. Han er ikke glad for det som har skjedd. Samtidig understreker han at det er viktig å tenke punktlighet også i perioder det går bra.

— Skal vi klare å forbedre oss fra i fjor, må vi jobbe hardt i perioden som kommer, sier Jørgenstuen. De to nevnte tilfellene tok store jafs i punktligheten, spesielt for regiontogene.

REGIONTOG NATT

Feil med strøm

➥ Rørosbanen ➥ Bergensbanen

▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Berghen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLANDET ▲ Oslo Halden ➥ Oslo Skien ➥ Oslo Lillehammer ▲ Oslo Gjøvik

➥ Kongsvingerbanen ➥ Hovedbanen ➥ Drammenbanen

Regiontogene på Nordlandsbanen har vist en svært god utvikling, med en betydelig punktlighetsbedring hver måned hittil i år.

— I uke 19 var det 100 prosent punktlighet på denne strekningen, og «verbale roser» er herved overbrakt personalet, sier Jørgenstuen.

Alle lokaltogstrekningene ligger godt over målet på 90 prosent, noe som er svært tilfredsstillende. Rørosbanen har hatt noen tilfeller av signalfeil, både ved Elverum og på strekningen Hanestad-Alvdal, noe som resulterte i kortvarige punktlighetsbrister.

➥ Bergen Voss

Dovrebanen har også slitt med en del signalfeil, særlig på strekningen EidsvollLillehammer, noe som ifølge JBV skyldes teleløsning og gamle signalkabler. Raumabanen rammes dermed også da togene her som oftest venter på korresponderende tog på Dombås.

Bergensbanen og Sørlandsbanen har bare hatt noen enkelthendelser uten alt for store konsekvenser.

— Til tross for overnevnte utfordringer, er punktligheten god, og månedstallene for april ligger omtrent på samme nivå som i 2004 som også var et svært bra år.

Utfordringen fremover er å beholde disse gode tallene, og helst også forbedre disse ytterligere noen prosent, sier Jørgenstuen.

▲ Trondheim

Nye mål

▼ Gjøvikbanen ➥ Stavanger

▲ Salten

KILDE: JBV

➥ Bergen - Arna

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET

VHJ_4-05.p65

Mandag 9. mai oppstod de signalfeil mellom Kløfta og Eidsvoll på Gardermobanen.

Nesten fire timer total stans medførte også her store punktlighets- og regularitetsbrist og hele ettermiddagstrafikken på strekningen Oslo-Lillehammer, KongsbergEidsvoll og Skøyen-Dal ble direkte eller indirekte rammet.

— Det er fortsatt en god del signalfeil i Oslo-området, særlig på Drammenbanen og Spikkestadlinja. Feil på Drammenbanen rammer nesten hele Sør-Norge direkte eller indirekte, og medfører derfor store punktlighetsproblemer.

Langstrekninger

➥ Østfoldbanen

22

Feil med signal

Bedre i nord

LOKALTOG

GODKJENT

Onsdag 4. mai oppstod det jordfeil på Skøyen, noe som resulterte i full stans i togtrafikken forbi Skøyen i tre timer fra ca 13.30. Denne dagen var det ekstra stor trafikk i regiontogene da dette var begynnelsen på ei «langhelg» og rammet derfor mange kunder. Togene både på Bergensbanen, Sørlandsbanen og de gjennomgående regiontogene Vestfoldbanen – Dovrebanen ble svært forsinket. I tillegg ble også mange lokaltog helt eller delvis innstilt. Ut fra erfaringene med kabelbrannen samme sted en måned før, ble avviksplanene fra den gang benyttet og lokaltogene ble snudd på begge sider avbruddstedet, noe som begrenset skadene for disse togene.

IKKE GODKJENT

Jørgenstuen forteller at det etter ønske fra NSB-ledelsen nå blir laget en felles punktlighetsindikator for alle NSBs tog, med vekting mot antall tog og strekninger.

For april i år er denne indikatoren på 93,5 prosent. Tallet for 2004 var på 89,9 prosent målt i gjennomsnitt over hele året, og gjennomsnitt hittil i 2005 er på 92,9 prosent.

TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-05

22

23.05.2005, 16:04

MÅNEDENS BILDE -Vårstemning på Jæren

Foto :Morten Pelle Korsmo, Drammen Få steder i Norge kan man ta lokaltog og oppleve et trollbindende landskap mellom to holdeplasser som mellom Sirevåg og Hellevik på Jærbanen! Start hos bakeren på Sirevåg og du er garantert en fortryllende dag! Bildet er tatt den 10. februar 2005 med et Canon EOS 300D digitalt speilreflekskamera. Blender 3,5, lukketid 1/500 sek. ISO

Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no.

Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Bonus til britisk jernbaneverk Alle ansatte i Network Rail, det britiske jernbaneverket, får store bonuser utbetalt etter at de har forbedret mål for tog i rute. Sjefen selv får 3,2 millioner kroner.

GUNDER

Det er lettere oppstandelse i Storbritannia over at selv med så lav punktlighet som 83,6 prosent, så utbetales det til sammen

630 millioner kroner i bonuser til infrastrukturselskapet Network Rail (NR). Målet var 82.8 prosent. NR leverte også resultater bedre enn mål for kvalitet på spor og økonomisk effektivitet.

De fire i ledelsen av NR får alle bonuser på til sammen 11 millioner kroner. Vel 2 200 mellomledere får alle bonuser på gjennomsnitt 130 000 kroner. De resterende 27 000 ansatte får bonuser i gjennomsnitt på 13 000 kroner.

NR har satt seg som mål en punktlighet på 90 prosent i 2008/ 09. Den er nå 84, og var 78, 6 prosent for to år siden.

Vingehjulet 4-05 23

VHJ_4-05.p65

23

23.05.2005, 16:04

Petter Nome, kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen kommenterer aktuelle saker for Vingehjulet. Meningene står for forfatterens egen regning.

Tanker rundt et 100 års jubileum:

Om å dø for nynorsk og olje

Mandag 2. mai klokken 07.30 går alarmen på Oppdal: Et regiontog på vei fra Trondheim til Oslo har støtt sammen med en tankbil med diesel, vel en kilometer nord for Oppdal. Lokal

Det handler om året 2005, hundre år på egenhånd.

redningsinnsats blir mobilisert. Toget har nær

Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der.

hundre passasjerer og minst 20 er skadd.

Frihet er dyrebart og skal ikke vitses med. Samtidig har viktige deler av historien en tendens til å bli borte i støyen fra de høystemte talene. Det var nemlig ingen selvfølge at Norge skiltes fra Sverige uten håndgemeng og blod. For hva ble egentlig sagt og gjort i 1905?

Alarmen går i NSBs organisasjon kl 07.40. Ulykkens omfang er ennå ikke klart, men media er allerede på telefonen og vil vite hva som har hendt. Medarbeidere fra GCI Monsen simulerer journalister og presser på NSB for informasjon om ulykken.

To «journalister» er dessuten på plass på Oppdal og rapporterer om skadde passasjerer og en tankbil som lekker drivstoff. Bildene av skadde passasjerer som reddes ut av et avsporet tog, publiseres på en egen webside som simulerer mediedekningen.

NSB mobiliserer hele sin beredskapsorganisasjon og bemanner kundetelefonens eget krisenummer for å håndtere henvendelser fra pårørende. Taktisk beredskapsledelse tar kontroll med situasjonen. Snart blir det avklart at tankbilen har falt ned på linjen etter en kollisjon med en personbil, og at toget har kjørt inn i denne.

Vår landshøvding, Fridjof Nansen, holdt flammene appell på Akershus festingsplass, 17. mai 1905. ”Veien til underkuelse går over våre liv ...

For oss er idéene ennu livet, for oss er de kjøtt og blod, og vi er rede til når som helst å ofre kjøtt og blod for dem”.

Det Norske Storting hadde de foregående ti årene bevilget store summer til militær opprustning. Langs grensen mot Sverige var styrker mobilisert dersom det utenkelige skulle skje – at svenskene ikke godtok våre krav.

Hva hvis…?

Svenskene bøyde av. Men hva hadde skjedd om de ikke hadde gjort det? Hvor mange liv ville Norge være villige til å ofre for å få en konge og en egen utenrikspolitikk? Hva om svenskene hadde vært steile og slått ned motstanden med makt? Ville vi slått oss til ro med at vi fortsatt var en del av Sverige?

Neppe. All erfaring tilsier det motsatte. Når voldsspiralen først er i gang, er den vanskelig å stoppe. Etter noen år husker man knapt hva man gikk til krig for. Krigen får sin egen dynamikk.

Fritt Rogaland Den gang var det kanskje ikke noe tap, verken for Sverige eller Danmark, å gi fra seg ei steinrøys mot havet i vest. Riktignok hadde vi seilskuter og fisk, men ellers var det skralt. Men tenk om de hadde visst at det lå olje for flere titalls nasjonalbudsjett utenfor norskekysten? Fredelig løsriving?

Og hva hadde skjedd i dag, om Rogalandsbenken på Stortinget hadde fremmet krav om selvstendighet for Republikken Rogaland, begrunnet med at rogalendingene fant det urimelig at rikdommer utenfor deres kyst skulle tilfalle bønder på Østlandet? Frihet for Rogaland klappet gjennom i Stortinget? Neppe.

Vi hadde flaks Heldigvis sto ikke olje på dagsorden i 1905, da våre oldefedre var villige til å dø for konsulatsaken. Og heldigvis var det ikke større ideologiske motsetninger mellom Sverige og Norge.

Like heldig er ikke befolkningene i Eritrea, Kosovo, Somaliland, Sudan, Kurdistan, Palestina… lista kan forlenges i det uendelige.

Kanskje fredsnasjonen Norge bør vise ydmykhet i jubileumsåret. Være takknemmelige over vår lange fredelige historie, som kanskje ikke bare er vår egen ære. Og dele vår velstand med de som har mindre idyllisk forhold til store og sterke naboer.

VHJ_4-05.p65

Sammenstøt tog

Jan Erik Vold har brukt uttrykket Det Store Svadaåret.

Kjøtt og blod

24

Stor beredskapsøvelse i NSB:

Pressekonferanse Situasjonen avklares etter hvert. På Oppdal henter redningsmannskapene ut de siste skadde passasjerene fra toget.

Klokken 11.00 holder NSB pressekonferanse i Oslo. NSBs panel med Arne Wam, Einar Enger og Tom Ingulstad besvarer spørsmålene rolig og greit, før øvelsen avsluttes klokken 12:00.

— Vi har etter hvert blitt godt drillet i krisehåndtering, og har benyttet øvelsesmodulen i Crisis Manager flittig. Likevel var dette en øvelse som satte oss på plass. Vi har fortsatt en del å forbedre, forteller informasjonssjef Preben Colstrup.

Medietrykk Et av aspektene som gjorde oppgaven vanskelig for informasjonsavdelingen, var at medietrykket startet før organisasjonen var informert og på plass.

— Akkurat slik er det i det virkelige liv også. Media har ofte informasjonen raskere enn det vi har, og utfordringen da er å gjøre tingene i riktig rekkefølge. Vi må ikke svare media før vi har informert alle internt og fått bekreftet et budskap vi kan gå ut med. Øvelsen ga oss bekreftelsen Arne Wam (nærmest) ledet på at vi gjør mye riktig, samti«pressekonferansen». Her sammen med Einar Enger og dig som vi også avdekket en del Tom Ingulstad. (Fotos: Bjørn punkter som må forbedres.

Stuedal).

Dette tar vi umiddelbart tak i, og justerer før neste øvelse, forteller Colstrup, som er på kontinuerlig jakt etter detaljer som kan forbedres i krisearbeidet.

Vingehjulet 4-05

24

23.05.2005, 16:04

tog-tankbil på Oppdal

Terje Løvdok leder kriseteamet. Her sammen med Knut Hauglund og Torry Kristiansen.

Beredskap i Sør/vest Det er NSB som er ansvarlig for den sikkerhetsmessige fremføring av toget på Flåmsbanen.

— Dersom det skulle oppstå en kritisk situasjon på Flåmsbana, ville vi være helt avhengig de ressursene som NSB sitter på, sier administrerende direktør Olav Lühr.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at en ulykke på Flåmsbana midt i sommertrafikken ville by på store kommunikasjonsmessige utfordringer. Med det mangfold av utenlandske turister som trafikkerer strekningen hver sommer, ville det være behov for en stor stab som er i stand til å håndtere både kommunikasjon og psykososial støtte på flere språk.

Konsernoverlege Ørn Terje Foss og informasjonssjef Preben Colstrup har vært i Flåm for å gi opplæring i NSB beredskapsplaner, faglig innføring i psykososial støtte og opplæring av krisehåndteringsverktøyet Crisis Manager.

I en katastrofe vil administrerende direktør Olav Lühr bli medlem av Taktisk beredskapsledelse, mens flere av hans medarbeidere vil utgjøre Passasjer- og pårørendegruppe (PPG) som skal rykke ut til det offentlige Informasjons- og støttesenteret. På samme måte vil NSB kunne trekke veksler på Flåm utviklings ressurser ved en hendelse på Bergensbanen.

Kjørende personale Informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby har holdt seminar for nye instruktører innen brann og beredskap i Bergen.

— Dette var utrolig nyttig, sier hovedverneombud Sjur Krog.

Jeg er sikker på at det er svært mange som ikke var klar over hvilke ressurser en ulykke utløser i NSB systemet. Bare å være kjent med telefonnummer til kommunikasjonsvakten 88001000, var ny og svært nyttig informasjon for instruktørene, sier han.

Instruktørene har som oppgave å videreformidle denne informasjonen til den enkelte på kursene som er planlagt på Sundland fra og med uke 34.

— Det er også viktig at vi understreker for våre ansatte at vi ikke skal uttale oss til pressen i forbindelse med uhell. Dette ansvaret har kommunikasjonsvakten. Dermed blir presset på oss mindre, sier Krog.

Vingehjulet 4-05 25

VHJ_4-05.p65

25

23.05.2005, 16:05

MELLOM OSS

Nye dag- og nattog Norge - Sverige

JM i terrengløp.

JIL Trondheim arrangerte JM i terrengløp, tre km, lørdag 30. april i et fantastisk vær og gode forhold.

Totalt var det 39 deltakere, yngste i gjesteklassen var 8 mnd. Premieutdeling og lunsj ble holdt på Marienborg.

Det var premier til samtlige som deltok.

For bilder og resultater, se JILs hjemmeside: http:// home.no.net/jernbil/Jernbanestaf.htm.

Fra og med 12. juni til og med 14. august går det et tog på dagen hver vei mellom Oslo og Stockholm. Samtidig introduseres et helt nytt tilbud med nattog til Sverige.

Toget kjører etter følgende rute:

▲ Tog 625 08.50 avg 11.53 ank 12.03 avg 14.54 ank

Stockholm C Karlstad C Karlstad C Oslo S

▲ Tog 634 ank 15.00 avg 12.00 ank 11.50 avg 08.54

Toget har 1. og 2. klassevogner og kioskservering.

Nytt nattog 12. juni introduseres et helt nytt tilbud med nattog til Sverige.

Nattoget Stockholm-Malmö går via Göteborg og har vogner direkte til Stockholm/Oslo via Göteborg.

Dessuten blir det direktevogner mellom Malmö-GöteborgOslo. Togene går mandager-fredager og søndager i perioden 12. juni til 23. desember i år, og 8. januar til 16. juni 2006. Sjekk togtidene på www.resplus.se.

Toget Stockholm-Oslo-Stockholm har direkte sittvogner i 2. klasse, liggevogner og sovevogner mens togene Malmö-OsloMalmö har direkte liggevogner og sovevogner. De som reiser i sittevogn må bytte i Göteborg.

Tog 3 21.33* avg 01.37** ank 02.44** avg 06.55 ank

Oslo S Göteborg C Göteborg C Stockholm C

Tog 3 21.33* avg 01.37** ank 02.40** avg 05.56 ank

Oslo S Göteborg C Göteborg C Malmö C

▲ ▲

Tog 1 ank 07.00 avg 03.05** ank 02.08** avg 22.20 Tog 2 ank 07.00 avg 03.05** ank 02.15** avg 23.08

▲ ▲

* På grunn av banearbeider går toget fra Oslo S ca 10 minutter tidigere i perioden 3.-29. juli 2005 (tågnummer 10003). ** På grunn av banearbeider går toget ikke inn til Göteborg C i perioden 4.-31. juli 2005.

26

VHJ_4-05.p65

MENINGER

!

HVA SYNES DU - EGENTLIG?

DIN MENING OM NSB ER VERDIFULL. SEND DEN TIL VINGEHJULET

Her bygges billettautomatene Noen kilometer utenfor Bern i Sveits monteres NSBs billettautomater. Stoppani har ansvaret for at alt virker som det skal.

NSB inngikk kontrakt med Ascom som billettautomatleverandør, en bedrift som har over 30 års erfaring med automater. Men jobben med å skru sammen de ulike komponentene i automatene er overlatt til Stoppani.

Denne bedriften kan vise til 90 års erfaring med mekaniske maskiner og medisinsk utstyr.

Produksjon av automater stiller høye krav til nøyaktighet, presisjon og ikke minst renslighet. I den tre år gamle fabrikken er renholdet en studie verdig. Stoppani har spesialisert seg på produksjon og montering av ferdigutviklede produkter. Dermed har de ikke noen egenutvikling av nye produkter.

160 til Norge Automatproduksjonen utgjør bare en liten del av det Stoppani steller med. Hittil har 800 automater blitt

Vingehjulet 4-05

26

23.05.2005, 16:05

Sommer på Rondeslottet Det arrangeres igjen sommeropphold på Rondeslottet for jernbanetilsattes funksjonshemmede barn. Oppholdet i år avvikles i tidsrommet mandag 20. til lørdag 25. juni.

På Rondeslottet vil det bli arrangert natursti, turer med kaffekoking og grilling, lek og aktiviteter i badebassenget og i arbeidsstua. Det er med hjelpere alle dagene.

Dobbeltrom stilles til disposisjon for den funksjonshemmede og ledsager. Hver funksjonshemmet betaler en egenandel på kr 1 000,-. Den som ivaretar funksjonen som ledsager har fritt opphold.

Ved henvendelse til Jernbaneverket Hovedkontoret v/Laila Grønbakken (e-post lag@jbv.no), vil dere få tilsendt et opplysningsskjema som må sendes inn ved påmelding. Skjemaet benyttes av hjelperne for å tilrettelegge oppholdet.

Skriftlig påmelding sendes innen 30. mai 2005 pr. e-post (lag@jbv.no) eller post til Jernbaneverket Hovedkontoret v/Laila Grønbakken Postboks 1162 Sentrum 0107 Oslo

STILLINGER NSB DRIFT NSB Drift - 28/05. Lokomotivleder, avløser. Oslo Arbeidssted: Drops Oslo Lønn etter avtale.

Ledig fra 20.06.2005 Utlysning: 25.04.2005 Forlenget søknadsfrist: 06.06.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal.

Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Lokomotivlederne er i hht. krav pålagt å utføre minimum 10 ordinære lokomotivførertjenester pr år. Som følge av dette søkes det etter 2 lokomotivførere som kan tjenestegjøre som avløsere i Lokledelsen når lokomotivlederne utfører lokomotivførertjeneste. Avløsertjenesten vil i sin helhet utføres i DROPS, med vakter som operativ lokomotivleder. Avløserne vil tjenestegjøre i turnus i 70% stilling fra medio august til medio juni hvert år. Ut over dette vil vedkommende avløsere tjenestegjøre som ordinær lokomotivfører i egen turnus ved sitt faste stasjoneringssted. Avløserne vil rapportere til seksjonsleder Lokledelsen i Drops ved tjenestgjøring som lokomotivleder, og til vedkommendes lokførerleder ved tjenestegjøring som lokomotivfører. Lokledelsen har ansvaret for teknisk brukerstøtte til kjørende personale, registrering av feil på materiell samt gjennomføring av tekniske kurs på trekkraftmateriell og vogner. I tillegg å forestå test og prøvekjøringer, oppfølging i drift og fremføring av beredskapstog. Samhandling med andre enheter i NSB i forhold til teknisk og sikkerhetsmessig oppfølging av materiell tilligger avdelingen. Lokledelsen skal utvikle og holde oppdatert kursmoduler, instruktørmateriell og dokumentasjon for rullende materiell.

Kompetansekrav: -Godt kjennskap til elektrisk trekkraftmateriell og vogner. -Bred erfaring og

e ferdigstilt. I 2005 regner bedriften med at de setter sammen mellom 300 og 600 billettautomater for Ascom, medregnet de 160 automatene som skal til Norge.

Produksjonen av billettautomatene til Norge startet i uke 15. Hver eneste uke skal fabrikken nå ferdigstille 20 automater og 30 validatorer (billettlesere for elektroniske billetter). Administrerende direktør Guido Pinna viser Vingehjulet stolt rundt på anlegget. Da vi besøkte Sveits var det en serie på 40 automater som ble bygget til Austrian Railway.

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Stoppani ● Grunnlagt i 1913 ● Fabrikken ligger i Neuenegg, utenfor Bern ● Den tre år gamle fabrikken er på 15 000 kvm ● 130 ansatte i Sveits ● Fabrikker også i Kina, Polen og Tsjekkia

Det var tydelig tegn på at oppstarten av NSBs automater var like rundt hjørnet når Vingehjulet besøkte Stoppani i mars.

kompetanse innenfor lokomotivføreryrket. Forståelse for toglogistikk. -Instruktørkompetanse er ønskelig. -Sikkerhetstjeneste. God innsikt i relevante regler og avtaleverk. Det er ønskelig med kompetanse innen IT. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: Besluttningsevne. -Strukturert arbeidsform. God kommunikasjonsevne muntlig så vel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjon. Service og kundeinnstilling. -Gode samarbeidsevner.

Kontaktpersoner: Seksjonsleder Lokledelsen, Jan Olsson, tlf. 916 50803 .Teamleder Lokledelsen, Ove-Johnny Velle, tlf. 916 50314 NSB DRIFT NSB Drift - 32/05. Rådgiver. NSB skolen Arb.sted: NSB skolen Sundland, Drammen Ledig fra: 01.08.2005 Utlysning: 12.05.2005 Søknadsfrist: 10.06.2005 Skriftlig søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB skolen leverer opplæring i henhold til de krav som stilles til operatør og sørger for praktisk gjennomføring i samarbeid med enhetene og skoleverk. Stillingen vil rapportere til opplæringssjef.

Hovedarbeidsoppgaver: Undervise innenfor fagområder som NSB selv har ansvar for spesielt innenfor faget trafikksikkerhet, samt tilrettelegge og planlegge læringstiltak.

Planlegge opplæringen i samarbeid med enheter og avstemme dette mot leder og ressurser. Organisere, avtale bruk av eksterne og interne instruktører etter samråd med Opplæringssjef. Gjennomføre opplæringstiltak.

Undervise i teori og praksis iht. opplæringsplaner. Følge opp og gjennomføre tiltak rettet mot instruktører. Være prosjektleder for definerte prosjekt. Koordinere ressurser mht praktisk opplæring mellom linje, skole, og øvrig organisasjon. Rapportere status på gjennomført opplæring og evaluere tiltak. Utvikle og vedlikeholde opplæringsplaner, etteropplæring, eksamener og moduler i samarbeid med linjen og med TO-T. Kompetansekrav: God kunnskap om NSBs trafikksikkerhetsbestemmelser og erfaring fra de fagområder rådgiver underviser i. Godkjent for sikkerhetstjeneste innen fagområde. Bred driftserfaring. Yrkespedagogisk kompetanse tilsvarende15 studiepoeng i høgskolesystemet eller annen tilsvarende kompetanse. Det stilles krav til å utføre praktisk sikkerhetstjeneste periodisk for å oppdatere egne kunnskaper.

Rådgiver må i tillegg kunne sette opp ”produksjonsplan” for gjennomføring av opplæringen, bruke dataverktøy innen fagområde, bruke, finne frem, og kjenne beslutningsvei for styringssystemet.

Personlige egenskaper: Strukturert person med god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Vi legger vekt på evne til gjennomføre oppgaver selvstendig, skape engasjement, motivasjon, kommunikasjon og samarbeid.

Kontaktpersoner: Per Ådne Olsen tlf. 916 53851 eller Roger Nygård tlf. 916 54120

Vingehjulet 4-05 27

VHJ_4-05.p65

27

23.05.2005, 16:05

Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseenfring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Gårderhagen dokumenterer

Jan Leonard Gårderhagen (46) Bosted: Vollen i Asker Sivil status: Gift, to voksne barn Utdannelse: IT-kandidat Jobb: Seksjonsleder Teknisk dokumentasjon

Jan Gårderhagen er oppvokst på Toten, men allerede som 18åring begynte han i NSB stasjonert på Grorud. Jobben var å holde styr på reservedeler til rullende materiell. Spesielt trykkluft bremseutstyr. Senere kom han til materialadministrasjon hos Forsyningsleder og jobbet med materialstyring og hadde controllerfunksjon mot lageret.

— Der fulgte jeg opp alt fra lagertelling til oppfølging av bestillinger. Noen måtte sørge for at det ble bestilt varer i tide slik at lageret til enhver tid hadde deler nok.

Teknisk dokumentasjon I dag er Jan leder for Teknisk dokumentasjon i NSB Materiell. Han skal sørge for at både tekniske tegninger, reservedelskataloger og dokumentasjon om hvordan toget skal vedlikeholdes og betjenes er oppdatert og lett tilgjengelig. Samtidig er han systemadministrator for ProArc-dokumentsystem.

— All teknisk dokumentasjon er nå på elektronisk format.

Mens man før hadde dette i ringpermer og arkivskap som ikke befant seg der en hadde bruk for dem, er nå oppdatert doku-

mentasjonen lett tilgjengelig i ProArc og IRMA. En vedlikeholder kan spare mye verdifull tid på å finne fram til rett dokumentasjon for en vedlikeholdsoperasjon.

Har med seg sju dyktige medarbeidere som han er svært godt fornøyd med.

Fritid Når man bor i nytt hus, har man ikke fritidsproblemer.

— Huset i Vollen i Asker sto ferdig for tre år siden, og det betyr mye tid til ferdiggjøring av hus og hage. Men jeg driver ikke bare som snekker og gartner. Den gamle interessen for skog og mark og innlandsfiske som jeg fikk i oppvekstgave fra Toten er der fremdeles, sier Jan Gårderhagen.

I tillegg til at ørret og røye får noe mer usikker framtid når Jan har fri, legger han ikke skjul på sin interesse for å reise. Da er det Italia som er favorittlandet. AnsaldoBreda og type 72 har litt av skylden for dette.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

28 Vingehjulet Vingehjulet 4-05 4-05 28

VHJ_4-05.p65

28

24.05.2005, 08:30