Vingehjulet 05 2003 by NSB-konsernet

Internavis for NSB-konsernet - Nr 5 mai 2003

Vingehjulet Samling om NSB Per Svensen håndsprøyter bremsestell. Side 11

LES MER OM: Under konstant endring 6 Mye skjer i Trondheim

Mer for pengene i JBV

Treningsnarkoman

Om noen måneder er Signatur og Agenda en saga blott. Puls blir aldri lansert. Dermed er NSB tilbake som NSB. — Dette synes vi er meget positivt, samstemmer lokleder Øyvind Berge (t.v.) og ombordansvarlig Per Erik Sørlie. Vi vet også at dette vil kundene like, og vi tror nå det kan bli enkelt og greit å være kunde hos oss i NSB. Side 4 og 5 Foto: Rune Fossum

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:14

Vingehjulet Internavis for NSB-konsernet

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03

NSB - enkelt og greit

Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby

Slik sa Lisbeth Schei det på Dagsrevyen, etter intervjuet hvor vi fortalte at vi nå skal fase ut merkene Agenda og Signatur for å konsentrere oss om vårt opprinnelige navn: NSB. Verken våre kunder eller vi behøver å dele oppmerksomhet og ressurser om flere merker med forskjellig identitet. Nei, la det være ett varemerke med en, gjennomgående NSB-identitet. Det er enkelt og greit.

Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no

Det er nøyaktig slik vi ønsker at kundene skal oppfatte oss. Det skal være enkelt å greit å være våre kunder; vi skal være enkle og greie overfor våre kunder.

Medarbeidere:

I tråd med dette åpner vi dørene på togene; vi skal ikke lenger kreve plassbestilling. Slik vil vi at det skal bli enklere å være kunde hos oss: Dukker det opp et ønske eller et behov for å ta toget, - vel, så er det bare å gå om bord.

Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. Distribusjon

Tidene forandres, og vi forandres med dem. Ingen kunne vite i 1999 hvor raskt andre operatører kunne komme på norske skinner og innføre nye, mer eksotiske navn på sine togselskaper og sine tjenester. Ett navn vet vi at vi vil være alene om. Det er NSB. Hele det norske folk kjenner NSB og vet at det står for det norske togselskapet. Under det navnet ble jernbanen bygget her i landet, langs våre lange dalfører og over våre værharde høyfjell til og fra våre byer. NSB var med på å bygge landet. Nå skal vi være med på å bygge framtiden for toget i Norge. Men vi er ikke lenger et statsmonopol. Vi må konkurrere med andre togselskaper om fortsatt å være den ledende togoperatør i Norge. Samtidig konkurrerer ekspressbusser og lavprisfly mot oss på alle fronter. Vår historiske kjernekompetanse er å kjøre tog i Norge; der er det ingen som slår oss. Samtidig har vårt busselskap Nettbuss utviklet seg til å bli landets største med virksomhet over hele landet. Sammen med de øvrige selskapene i konsernet utgjør vi en slagkraftig organisasjon for landbasert transport av passasjerer og gods. Nå trenger vi å utnytte mangfoldet og styrken i konsernet, både for å videreutvikle et førsteklasses transporttilbud på skinner og på vei over hele landet, og for å møte mektige, internasjonale konkurrenter som driver både tog og buss.

Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 Layout Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Samtidig må vi innstille oss på de økonomiske krav og begrensninger den nye tid innebærer. Heldigvis koster det ikke noe å være enkle og greie, ofte koster det faktisk mindre. Og det betyr mye for kundene våre. Med vennlig hilsen Einar Enger

Trykk Zoom Grafisk 2

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 mainr2003 Vingehjulet 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:14

Type 69 E på Dale stasjon, Vossebanen. Bergen-Voss-Myrdal er en av strekningene som legges ut på anbud. (Foto: Njål Svingheim)

Hva om vi taper anbud? NSB forhandler med staten om overgangsordninger i forbindelse med konkurranseutsetting. Det er ønskelig å finne løsninger for hva som vil skje hvis NSB eventuelt vil tape anbud på Gjøvikbanen eller strekningen Bergen-Voss-Myrdal som legges ut på anbud. I de viktige forhandlingene som pågår, ønsker NSB å finne overgangsordninger i forbindelse med materiell, vedlikehold, billettløsninger og personale. Konsernet ønsker å få svar på om hele eller deler av virksomheten kan overdras ved tap av anbud. NSB ønsker også avklaringer rundt ny operatørs frihet på NSBs baser rundt om i landet. Et annet viktig moment er at NSB ikke skal ha ulemper som gjør selskapet mindre konkurransedyktig ved at konsernet taper et anbud. — Vi er selvsagt innstilt på å leie ut det materiellet som trenges, men vi kan ikke ta risikoen på vegne av ny operatør med tanke på for eksempel vedlikehold og sikkerhet, sier Arne Fosen i pesontog.

80 prosent til staten — For oss er det viktig å få svar på hvilke løsninger vi skal ha for salg av materiell. For det første kan NSB ikke selge materiell uten godkjennelse fra eieren, i følge konsernets egne vedtekter, påpeker Fosen.

Det heter også at staten skal ha på 80 prosent av fortjenesten ved salg (eventuelt utleie) av eiendeler. Men dette er kun materiell som omfattes av offentlig kjøpavtalen og som blir overflødig etter tapt anbud på persontogstrekninger. — Staten tar den økonomiske risikoen for dette overflødige materiellet, og det er derfor rimelig at de også får en vesentlig andel av gevinsten dersom materiellet kan selges , sier Fosen. Han forteller også at det nå forhandles om å få til en reell leieavtale med staten, basert på ordinære forretningsmessige prinsipper, der NSB leier ut materiellet til selvkost, påplusset risikokostnader og krav til avkastning. — Ved en slik avtale ville det være urimelig om staten forlanger 80 prosent av inntekten, etter selv å ha satt kravet til avkastning, sier Fosen. Det er i hovedsak type 69 det er snakk om til de to strekningene (Oslo-Gjøvik og Bergen-Myrda)l som legges ut på anbud.

Ingen kommentar Vingehjulet har forsøkt å få kommentar til arbeidet med konkurranseutsetting. Det er først og fremst seniorrådgiver Fredrik Arnesen i Samferdselsdepartementet som jobber med denne saken. I en epost svarer han slik på henvendelse fra Vingehjulet: «Prosessen vi er inne i akkurat nå (i disse dager), tilsier at det ikke er ønskelig fra departementets side at jeg eller andre orienterer om forhold som berører konkurranseutsetting på dette tidspunktet/gjennomfører en samtale som det bes om. Dette betyr ikke at vi på generelt grunnlag ikke ønsker å uttale oss til Vingehjulet ifm konkurranseutsettingen. Selv er jeg åpen for en samtale, dog ikke på dette tidspunktet. Håper dere har forståelse for det svar som er gitt.»

Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:14

Nå heter det

Lyttet til kunder og ansatte:

Nå skal det bli enkelt og greit for kundene. Fra ruteendring i juni profileres alle tog som NSB . Signatur og Agenda forsvinner som selvstendige produktmerker Samtidig kan du også gå rett om bord på togene på lengre strekninger og kjøpe billett av konduktøren. — Vi tar inn over oss at kundene våre først og fremst er opptatt av å få en sikker, forutsigbar og komfortabel reise, og at det skal være enkelt og greit å være kunde hos NSB. Det gjør vi noe med gjennom ett selskap og ett merke, nemlig NSB, sier konsernsjef Einar Enger.

Tilbake til det enkle Innføringen av Signatur-konseptet i 1999 førte til at mange opplevde det som vanskeligere å være kunde hos NSB. Selvpålagte krav om obligatorisk plassreservering og at det ikke var tillatt med ståplasser på de lange strekningene er eksempler på dette. — Vi tar kundenes og ansattes tilbakemeldinger på alvor, sier Enger. Derfor åpner NSB nå for å kunne

Forb edr inger kkomm omm orbedr edringer 19. juni starter jobben med å erstatte Agendaog Signaturfolieringen med NSB, forteller persontogsjef Rolf Roverud. (Foto: Audun Tjomsland)

Snarlige tiltak * Grunnfarge på alle tog skal være avklart i løpet av sommeren 2003. Fargen vil deretter bli tatt i bruk i forbindelse med oppgradering av type 69 c. * Utvikle designprogram for oppgradering og vedlikehold av alt materiell, samt markedsorientert prosess for valg av interiørelementer * Oppgradering av type 92 * Sikre enhetlig fremstilling av NSB Persontogs visuelle profil i markedet * Fjerning av Agenda og Signatur på togene utvendig i starter opp 19. juni * Fjerning av den mest synlige merkingen inne i togene * Avvikling av ombordkonseptene Pluss, Aktiv samt Signatur som sitteavdeling på Signatur-togene * Avvikling av Blekkulf i lekerommene. Lekerom opprettholdes og barnas behov skal fortsatt ivaretas 44

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Det er registrert 33 forbedringsaktiviteter i NSB som samlet kan gi betydelige lønnsomhetsforbedringer og økt konkurransekraft innen 2006. En rekke av tiltakene vil også isolert sett bedre kundetilfredsheten. Det skal igangsettes en rekke kunde- og markedstiltak i NSB Persontog. Samtidig registreres det at punktligheten er kraftig forbedret, og NSB er mer forutsigbar for kundene. Responstid på kundetelefonen er også kraftig forbedret. — Vi er mer tilgjengelige for kundene, og rutetilbudet forbedres samlet sett i forbindelse med. ny ruteplan. Blant annet får vi økt frekvens Drammen, Ski (helger), Lillehammer / Hamar, forteller persontogsjef Rolf Roverud.

På toget uten billett Kravet om forhåndskjøpt billett til fjerntog opphører i juni. Kunder kan gå rett på toget, og toget blir lettere tilgjengelig. Men reservering anbefales. — Dette gir størst effekt på mindre steder og i underveismarkedet, understreker Roverud. Kunder som går på toget uten forhåndskjøpt billett, får ikke tilgang til billettgrupper som er antallsbegrenset. Ordinære billetter med rabatt, f.eks. honnør og student, kan kjøpes av kunden på toget.

Vingehjulet nr nr 5 mai 2003 Vingehjulet 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:15

det NSB (igjen) gå på toget uten forhåndskjøpt billett. Kundene kan kjøpe billett hos konduktøren. Endringen er særlig viktig på delstrekninger med ubetjente stasjoner. — Men det er fortsatt slik at vi anbefaler de fleste å forhåndsbestille en billett på de lange strekningene – særlig dersom man vil vær sikker på å få sitteplass på hele veien, sier Enger. Selv om Signatur og Agenda forsvinner som selvstendige merkenavn, skal innholdet i tilbudene videreutvikles og forbedres. — Vi får gode tilbakemeldinger fra kundene når det gjelder togenes kvalitet og tilbudene om bord, men det er også avdekket svakheter. Oppsplittingen av tilbudene i ulike produktmerker har skapt mer forvirring enn avklaring for kundene, sier Enger. — Vi føler oss trygge på at forenklingen blir en forbedring for kundene våre. Sammen med en svært gledelig bedring i punktligheten og regulariteten de siste månedene satser vi på at dette vil bidra til å gjenreise tilliten til NSB og toget som det foretrukne transportmiddel. sier konsernsjef Einar Enger. Tekst: Lasse Storheil

kommer Økt tilbud av grønne seter i mai Det skal bli lettere å forstå for kunden når rabatt kan innfris. Dette skal gå klart frem av togtabellen. Det er kunder som har kundekort eller studenter som har mulighet til å få rabatterte billetter på grønne avganger. - Kunder, salgspersonale og ombordpersonale har kritisert løsningen med hvite og grønne seter. Det har vært vanskelig å forholde seg til ordningen og mange kunder har øst ut sin frustrasjon over våre ansatte. Dette slipper vi nå med en praktisering av hvite og grønne avganger på alle strekninger (unntatt i lokaltrafikken), sier Rolf Roverud i persontog. - Det blir mer forutsigbart når du allerede fra rutetabellen kan finne ut om toget gir rabatt eller ikke, påpeker Roverud. Omlegging av praksis gir mer kundevennlig system, og det er samtidig foretatt forenkling av refusjonsregler. Billetten på ikke-plassreserverte tog refunderes til og med reisedagen.

Ny profil på togene Man setter i gang med å fjerne Signaturmerker og Agendamerket i løpet av juni. Vi skal markere at det er NSB-merket som nå gjelder. — Vi gjør dette for å sikre konsistent kommunikasjon, og sørge for at NSB profileres.

Klager mindre enn før Antall kundeklager går ned. April er en god måned. Færre klager er ensbetydende med mer kontinuitet i drift og bedre punktlighet enn på lenge. Tendensen i mai har også vært god. NSB noterer det laveste antall kundeklager på over ett år. I april mottok NSB færre klager og reklamasjoner enn virksomheten har gjort på lang tid. — 378 klager og reklamasjoner ble registrert i perioden. Dette er 70 prosent mindre enn den store «klagemåneden» januar i å, forteller Torbjørn Hundere i kundesenteret. Punktlighet er fortsatt det som det klages og reklameres mest på, men nedgangen er markant. Antall klager på dette har gått ned spesielt for lokaltog i Østlandsområdet. Det er også færre klager på intercity- og fjerntog. Antall klager er også under det som ble mottatt på samme tid i fjor. Nedgangen er på 20 prosent. Totalt hittil i år er det ca 10 prosent færre klager enn året før. 40 prosent av henvendelsene NSB Servicesenter mottok i april var klager. I januar var tilsvarende tall 70 prosent. — Når antall henvendelser har gått ned med ca.1000 fra januar til april (1832 / 884), ser vi at tendensen går klart mot færre kundeklager, sier Hundere. Kunden klager mindre på forsinkelser og innstillinger. Det eneste området som får en økning av klager i denne perioden, er NSBs rutetilbud. Årsaken til dette er misnøye med de forestående ruteendringene på Vestfoldbanen. 57 skriftlige klager ble registrert på dette i april.

Dette går bra! — Dette skal gå helt bra. Vi har hatt for stivbeinte regler så langt, sier togsjef Morten Skår på Bergensbanen foran åpningen av våre togdører for passasjerer selv om de hverken har kjøpt billett eller bestilt plass. Bergensbanen er en av de strekningene hvor dette Morten Skår vil være mest aktuelt, f.eks. når de som bor oppover i Hallingdal bruker toget som lokaltransport mellom tettstedene. Da er det greit ikke å behøve å gå gjennom en bestillingsprosess på forhånd. Tanken om en kvikk tur til nabobygda kan komme like før avgang. — Vi har jo alltid opplevd at noen har gått om bord uten å ha kjøpt billett, legger konduktør Thor Magne Strand til. Han har vært konduktør siden 1996, før det var han lokfører på Bergensbanen i 17 Thor Magne Strand år. — Vi har jo ikke bare kastet dem av, så de har gjerne fått bli med mot å betale for reisebilletten og plassbilletten. Men de er avhengig av at det ledig plass. Det meste går bra, bare du behandler alle likt og samtidig er høflig og bestemt, sier Strand med et smil. Tekst og foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nrnr 5 mai 2003 Vingehjulet 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:15

5 5

Et bedre NSB

Endringer satt i system gir resultater NSB står foran avgjørende måneder. Konkurranseutsetting betyr at vi må være klar for å jobbe side om side med en konkurrent om få måneder. Dette betyr at hele organisasjonen må skjerpe alle sanser for å kunne yte en enda bedre jobb som gjør at kundene velger oss i NSB. Det er satt i gang en rekke prosjekter som til sammen skal gjøre NSB enda bedre. Mange ansatte er involvert i dette arbeidet, og flere innser at vi har jobbet med de samme tingene før. Derfor handler det nå om å være mer konkret på hva vi skal gjøre, og gjøre det.

Hva er nytt denne gangen?

— Vi må være sikre på at hver enkelt vet hva han skal gjøre for at andre skal gjøre en bedre jobb. Når alle blir litt bedre, gir summen av dette store resultater, sier Øystein Risan. Når driftsdirektøren besøker alle sine mellomledere, møter han mange som føler seg lurt av tidligere endringsprogram i NSB. Men med utangspunkt i tidligere lokale suksesser spør han ledergruppen i Nord: Hvorfor ble punktligheten på Nordlandsbanen bedre? Svaret var at noen tok et ansvar og kalte sammen alle andre som hadde et ansvar. Det var representanter fra alle enheter i NSB, Mantena og Jernbaneverket. Alle ble involvert da oppgavene ble beskrevet. — Vi oppdaget at de andre ikke var så dumme og så gikk vi løs på implementering. Hver medarbeider ble deretter fulgt opp av nærmeste leder. Dette forteller flere av dem som tok initiativet til å forbedre punktligheten på Nordlandsbanen. — Dette er måten vi skal jobbe på nå. Vi skal lære av det gode eksempelet fra Nordlandsbanen og bruke det for å gjøre forbedringer på en rekke andre områder, sier lederen for Drift, Øystein Risan. — Vi skal definere alle oppgaver vi gjør i Drift. Når forskjellen mellom dagens og morgendagens situasjon er beskrevet, vil opplæringen starte. Det er dere som skal gjøre jobben. Innleide konsulenter skal brukes minimalt, sa Risan til lederne i Nord. 6

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Følge prosedyrene Alle lokomotivførere skal vite hva som er tilgjengelig av ressurser, hva som skal gjøres og hva som skal leveres til neste mann. Det samme gjelder konduktørene, servicepersonalet, salgspersonalet og markedsfolkene. Forutsetningen for å lykkes er at alle gjør sin jobb og stoler på at de andre gjør sin. — Så enkelt skal det være, påpeker Risan. NSB arbeider med å beskrive måten organisasjonen jobber på. Samling av arbeidsoppgaver eller prosesser blir gjennomgått. — VI vet at diskusjon rundt ruteplanen tar tid, men å lage streklister (ruteplan i detaljer) er fort gjort når alle er enige. Bill Gates har sagt at en dårlig prosess bruker 10 ganger mer tid enn nødvendig, mens en god prosess fjerner tapt tid. Dette må vi ha med oss i planleggingen av arbeidet. Det er den gode prosess vi skal ha, sier Risan.

NSBs prosesser NSB har definert fem hovedprosesser, eller områder det skal jobbes ekstra med i tiden fremover. I tillegg til Ledelse og styring er NSBs hovedprosesser: 1. Beholde og skaffe nye kunder, 2. Planlegge rutetider, 3. Forvalte materiell, 4. Selge reiser og 5. Transportere kunder.

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:15

Flink er e til å lytt e linker ere lytte Ledelsen i NSB er blitt betydelig flinkere til å lytte til medarbeiderne, sier lokleder Geir Enmo i Trondheim. — Det er ikke alltid vi får det som vi vil, men vi blir hørt og får forklaring på hvorfor vi eventuelt ikke får det som vi ønsker. Geir Enmo har vært i NSB i 27 år, de siste ti årene har han vært knyttet til Drops i Trondheim. Han mener ledelsens evne og vilje til å lytte til medarbeiderne har forbedret seg betydelig i løpet av de siste tre, fire årene. Kommunikasjon er ikke bare å presentere et budskap, men det er også å motta respons på det budskapet som er presentert. Dermed gis operative medarbeidere en større opplevelse av å bli verdsatt. Derfor tror han også at det er mulig å lykkes med endringsprogrammet denne gangen dersom ledelsen viser samme vilje og evne til å lytte til medarbeidere. — Da vil det også gi en enorm motivasjon til å gjennomføre det. For det er noe vi er blitt enige om, og ikke bare blitt presentert for oss, sier Enmo. Tekst og foto: Preben Colstrup

Selv om Drift er involvert i flere av disse hovedprosessene, er det i hovedsak Transportere kunder som er Drifts oppgave. Drifts viktigste oppgaver kan dermed deles i fire hoveddeler, nemlig: 1. Kjøre tog og yte kundeservice, 2. Lede og utvikle personell, 3. Overvåking og styring og 4. Endre ruteplan. Alle ansatte i drift vil finne igjen sine arbeidsoppgaver i en eller flere av disse prosessene.

naturligvis de som har gjort jobben skikkelig. Å kunne arbeide slik at vi sammen vil lykkes, vil være en fordel enten vi skal jobbe i eller utenfor NSB og med eller uten tog, tror Risan. Det viktigste bidraget fra Drift til å bli konkurransedyktige ved å redusere kostnader og øke inntekter, er å levere tog i rute. Det reduserer avvikskostnadene og det øker tilliten til NSB og bidrar dermed til økt billettsalg.

Utfordring

Tror på det

Når driftsdirektøren nå besøker alle ledergruppene sine og fagforbundene for å motivere til endring, har han en klar kommunikasjonsutfordring. Han møter ledere som har lang erfaring i å lytte til direktører som kommer med gamle planer innpakket i nye ord. Og selv om troen på innholdet i endringsprogrammet er på plass, har de aller fleste opplevd at store endringsplaner er avsluttet før endelig gjennomføring. Hva skal til for at disse lederne ikke blir skuffet igjen? Risan tror at folk skjønner alvoret denne gangen. — Vi har ikke noe valg. Enten gjør vi denne jobben skikkelig og får NSB lønnsom, eller så gjør andre det for oss. Det kan sammenlignes med de to som konkurrerte om hvem som kunne lene seg lengst ut av vinduet i toppetasjen på et hotell. Plutselig vant den ene.

Selv om noen er skeptiske og stiller kritiske spørsmål til muligheten for å gjennomføre planen, sier regionsjef i Nord Asle Nordbotten at han tror på programmet. Han mener at NSB aldri tidligere har beskrevet hver arbeidsprosess så grundig. — Et organisasjonskart sier oss ingenting om hva vi skal gjøre, hvordan eller når vi skal gjøre det. Det sier bare hvem som er sjef. Det er først når alle medarbeiderne har sikkelig svar på hva, hvem, når, hvor, hvordan og hvorfor at det vil være mulig å få kraft bak en operasjonen, sier Nordbotten. — Uten at alle ansatte selv og lederne vet hva som er oppgaven, hvilke ressurser som er tilgjengelig og hva som skal leveres innen gitte tidsfrister, vil det også være vanskelig å gi skikkelige tilbakemeldinger. En generell ros eller kritikk gir liten stimulans til å arbeide i rett retning. Det er også begrenset hvor lenge vi kan leve på et «kjekk-kar-komplement», sier Nordbotten.

Forbedre innholdet — Men når kommer neste endring? Kommer den før vi er ferdig med denne? — Når vi nå beskriver hvordan huset er bygget, vil vi se at bærebjelker og grunnmur er den samme over tid. Når dette er gjort skikkelig vil vi kunne gjøre mange små endringer som skifte av tapet i et rom eller to uten at huset faller sammen. Det er arbeidet vårt som skal beskrives og det vil tåle organisasjonsendringer, sier Risan.

Best for deg Å lykkes med dette vil være viktig enten vi blir i NSB eller ikke. — Hvis vi taper Vossebanen, er det ikke urimelig om det er denne gruppen som skal gjøre jobben, sa Risan til lederne i SørVest. De som da blir valgt ut til å arbeide i nytt selskap, er

Kritikk er viktig Øystein Risan mener at kritiske kommentarer i denne fasen er gull verd. Det er umulig å gjennomføre dette uten motstand. Motstanden setter oss all i stand til å svare ut utfordringene skikkelig. Jeg har sett mange medarbeidere sette kraft bak program som de tidligere var skeptiske til. Men det ser ut til at mange tror det begynner å bli alvor nå. Folk forstår at det ikke er en selvfølge at NSB er den største trafikkutøver om ti år, og kanskje er det ikke bare NSB, men selve jernbanevirksomheten som taper om vi ikke lykkes, sier Risan. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:15

Et bedre NSB

- Jeg har gitt feil svar i 25 år! avgangs– Det er ikke uvanlig at en kunde kommer til meg og spør tiden til neste tog, sier Harald Sjødalstrand.

rre ikke tid, og det Hvis jeg har det travelt, har jeg svart på en pen måte at jeg dessve opp i hallen. går 1400 tog i døgnet, og det har jeg ikke i hodet. Du må gå som for tiden er midlertidig eren otivfør lokom sier svar, galt helt gelig selvføl – Det er e bidrar han til å styrke ngsfas ansatt som assisterende lokomotivførerleder. I en overga lokomotivførerutdannelsen. selvfølgelig hatt – Jeg har vært blottet for kundefokus i 25 år, sier han. Jeg skulle lokomotiv, men her et avløse må Jeg ! denne ta med meg en lommerute og sagt: Se her, finner det du det du trenger. ldsrom, alle ordrerom Sjødalstrand mener at det bør ligge lommeruter i alle oppho lokomotivførere. og i alle førerrom for å være tilgjengelig for konduktører og enhver tid kan gi fra – Alle uniformerte bør ha med seg minst en lommerute de til utad. Vår ansikt NSBs er seg i møte med kunden. Framtiden gir konkurranse og vi en lenger ikke er NSB ne. opptreden er avgjørende når vi skal ut og vinne kunde må vi alle Her ne. penge tjene å ut gå må forvaltningsorganisasjon, men en bedrift som at det er men toget, på t merke mister som NSB er bidra. Og risikoen er ikke bare at det sier smil, et med vår jobben gjør ikke vi om ilen privatb toget som taper for bussen og Harald Sjødalstrand.

Må gi bedre tilbakemeldinger Høy score på en medarbeiderundersøkelse (MU) behøver ikke nødvendigvis å bety at du er en god leder. Gode ledere må også kunne ta upopulære beslutninger. Men dersom det er sammenheng mellom godt MU-resultat, lavt sykefravær, godt økonomisk resultat og at du jobber i samme retning som ledelsen har bestemt, er det mye som tyder på at du har gode lederevner. Alle ledere i Drift er nå pålagt å avholde medarbeidersamtaler minst en gang i året. Dette er ikke valgfritt verken hos leder eller medarbeider. — Når under femti prosent av medarbeiderne har vært til medarbeidersamtale det siste året, er det for dårlig, påpeker personalsjef i Drift Elin Høgås. Drifts ledergruppe behandlet medarbeiderundersøkelsen samme dag som resultatet forelå. Dette ble ansett som så viktig at det ble berammet et ekstra ledermøte som fullt og helt ble viet til dette temaet.

Tilbakemeldinger

Personalsjef Elin Høgås forteller lederne at de må sørge for å gjennomføre medarbeidersamtaler med alle sine ansatte. Hans Haugland tar utfordringen. Han har to ansatte.

Det jobbes på en rekke områder for å forbedre arbeidsmiljøet. Klare tilbakemeldinger fra leder er ett av dem. Trivsel på jobben er et annet. Elin Høgås sier at det er mange grunner til å forbedre seg og gi klare tilbakemeldinger. — Det er et stort behov hos alle ansatte til å få vite om vi gjøre en god jobb eller ei. Derfor passer også dette godt inn i endringsprogrammet som har til hensikt å beskrive alle oppgaver i detalj. Her får vi muligheter til å gi klare tilbakemeldinger. — Når både medarbeideren og lederen har samme oppfatning av hva som skal gjøres, er det mulig å si noe fornuftig om hvordan jobben utføres, sier Høgås. — Det er viktig at vi som er ledere gjør det som blir besluttet og fremstår som eksempel til etterfølgelse. Derfor vil også lederne bli fulgt opp på hvordan de er som ledere. Dette blir fanget opp i endringsprogrammets Lede- og utvikle personellprosess, sier personalsjefen. Tekst og foto: Preben Colstrup

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:15

Her jobber vi å gjøre hverandre bedre! Fv. Lokomotivførerleder i Oslo Roger Nygård, kundebehandler Oslo S Bjørn Øistein Borlaug, lokomotivfører Cathrine Sneve, driftsdirektør Øystein Risan, servicemedarbeider Anne-Britt Stakston, overkonduktør i Oslo Ole Leirtrø og trafikkplanlegger i Drops Morten Løvgren.

Jobbe sammen for bedring Prosessorganisering er det nye ordet. Men hva i all verden er det, og hva er det som er nytt med denne måte å arbeide på i NSB. Det vi snakker om er å arbeide slik at vi sammen lykkes. Et fotballag vinner ikke kamper ved at bare en spiller er god. Det vinner heller ikke ved at alle er gode hvis de ikke er gode til å spille sammen som lag. De vinner heller ikke kamper om det er uenighet om spillestilen. Hvis noen spiller 4-4-2 mens andre spiller 4-5-1 vil det bli kaos. I alle fall må alle spille det treneren har bestemt. Prosesser i NSB er ikke noe nytt. Det har vi holdt på med så lenge vi har kjørt tog. Vi har alltid vært avhengige av hverandre. For å kunne kjøre tog må noen ha orden på infrastrukturen, det må legges en ruteplan og det må selges billetter. Disse detaljene er beskrevet i forskrifter og prosedyrer. Men hva er det nye i dette endringsprogrammet som er delt opp i fem hovedprosesser? Det nye er at alle oppgaver blir beskrevet, og at vi er enige om hvordan vi skal utføre jobben. Det er ingen tvil om det finnes mye jernbanekunnskap i NSB, men uenighet og «sin egen måte å gjøre det på» hindrer NSB i å fremstå som et godt lag.

Felles forståelse Den store endringen går ut på at det er en rød tråd fra konsernsjefen og helt ut til det ytterste ledd i organisasjonen. Alle oppgaver er beskrevet med hvilke ressurser som er tilgjengelig, hvilke oppgaver som skal gjøres og hvordan de skal gjøres og hva som er leveransen. I tillegg skal vi vite når det skal være levert.

Det er ikke nok at Drifts organisasjon er beskrevet. For Drift utfører arbeidsoppgaver som Salg er ansvarlig for. Når arbeidet er beskrevet i detalj, vil mindre endringer kunne bli gjennomført uten problemer. Det vil garantert spare penger og kvaliteten blir bedre.

Må kommunisere Vi skal ikke finne opp hjulet på nytt, men alt vi gjør skal beskrives, og endringen skal kommuniseres og læres og kanskje også trenes på. Eksempel på endringer nå er ny avgangsprosedyre for type 72 og informasjon i toget. Det viktigste som skjer i denne endringen er at en del rutiner forenkles. Deretter må alle være lojale mot det som blir bestemt og følge opp dette i praksis. De som da vil fortsette å gjøre det på «sin måte» vil bidra til økte kostnader og risikere egen og andres arbeidsplasser. Det er liten tvil om at dem som her er på offensiven for å lykkes, også vil stå fremst i køen når eventuelle nye togselskaper trenger mannskap for å ta opp konkurransen med NSB. Vi har alt å vinne på å lykkes med endringsprogrammet. Kall det prosessene eller arbeidet vårt. Jobben skal gjøres, og gjør vi den likt og stoler på hverandre er vi sterke. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Mange venter på nye lokaltog 26.05.2003, 18:15

Det naturlige valget Team-konsernet er det nyeste skuddet på Nettbussstammen. Med sine 1100 ansatte og 550 vogner snakker vi om en transportgigant i Midt-Norge. Vingehjulet har tatt en titt på nykommmeren. Adressen er Sorgenfriveien 7 på Sluppen i Trondheim der Team Trafikk AS har sin høyborg. – Hvis vi skulle valgt plassering av anlegg fra øverste hylle, hadde vi valgt denne igjen, sier en fornøyd administrerende direktør i Team Trafikk AS, Arne J. Nymo. Han understreker at optimal lokalisering er meget viktig for å operere bytrafikken rasjonelt med lite posisjonskjøring. Team-konsernet er en relativt ny historie. Konsernet ble

Team er, med 550 vogner og 1100 ansatte, Midt-Norges største landbaserte aktør innenfor passasjer- og godstransport. Team befordrer 22 millioner passasjerer årlig, og kjører totalt 25 millioner vognkilometer. Omsetningen i 2002 var på 690 millioner kroner.

Flere virksomhetsområder Team-konsernet opererer innen mange bransjer, men kollektivtrafikk vil fortsatt være hovedaktivitetsområdet. Team driver også godstransport, verkstedvirksomhet, reiselivsvirksomhet og lokalt reklamesalg. Dessuten er Team medeier i flere andre selskaper, blant annet Norgesbuss AS som de eier 39 prosent av. I det konsoliderte konsernregnskapet for 2002 inngår 16 selskaper som datter- og tilsluttede selskaper. Av busstrafikken kan nevnes at konsernet driver bytrafikken i Trondheim, Kristiansund N og Molde. Team driver også forstadstransport fra Klæbu, Melhus og Orkanger til Trondheim samt ekspressbuss mellom Trondheim og Oslo. Team Gods AS er godstransport-selskapet i Team-konsernet. I tillegg tilbyr Team godstransport gjennom selskapene Team Møre AS og Gas Trans Hemne AS (50% eierandel). Team Verkstedsenter AS er et autorisert bilverksted for lastebiler, busser og personbiler, og har avdelinger i Meldal, Kyrksæterøra, Orkanger, Melhus og Trondheim. Selskapet driver også bilberging for Viking. Team Reiser AS er både turarrangør og reisebyrå. Dette gir ekstra spennvidde når reiser skal planlegges. Selskapet har kontorer på Orkanger, i Trondheim og Kristiansund. Nettbuss AS eier nå 100 prosent av Team-konsernet. Halvparten av konsernet ble kjøpt fra Hemne Orkladal Billag AS og Forenede Buss AS (37 % + 13%) 30.9. 2002. De resterende 50 prosent av aksjene kjøpte Nettbuss AS av Trondheim kommune 17. desember 2002. Total kjøpesum var 320 millioner kroner. Du kan lese mer om selskapet på: www.team-trafikk.no

8-vhj-mai-02_ZG.p65

dannet 1. juli 2001, da konsernene Trondheim Trafikkselskap og Hemne Orkladal Billag (HOB) ble slått sammen. AS Trondheim Trafikkselskap skiftet navn til Team Trafikk AS og ble morselskap i det nye konsernet. Team er den største aktøren på busstransport i hele Midt-Norge. I tillegg er konsernet engasjert i en rekke andre bransjer, men om lag 60 prosent av aktiviteten er buss. I Sør-Trøndelag har Team ansvaret for kollektivtilbudet til ca 70 % av innbyggerne og ca 40 % i Møre og Romsdal. – På grunn av at vi selv har et behov for vedlikehold store deler av døgnet, kan vi tilby verkstedtjenester også til andre mellom 07.00 og 02.00 5 dager i uken og har åpent også lørdager og søndager. Dette er en tjeneste som vi tilbyr andre selskaper og privatpersoner. Vi ser hele tiden på hvordan vi kan benytte ressursene best mulig, sier Nymo. Da Team-konsernet meislet ut den videre strategien i 2001, ble følgende forretningsidè valgt: Team skal være Arne Nymo er adminisen attraktiv og ledende aktør som trerende direktør i Team dekker markedets behov innen Trafikk. person- og godstransport, reiseliv, reklame og ettermarked for kjøretøy.

Naturlig valg – Vi har som mål at vi dukker opp i folks bevissthet med en gang de tenker på våre forretningsområder. Skal du reparere bilen din eller reise på korpstur, ja da tenker du Team med en gang. Derfor er vår visjon: Team – det naturlige valg ! sier Arne J.Nymo. Ikke vet vi om det var slik Arne Veggeland og Nettbuss-styret tenkte da de besluttet å kjøpe Team-konsernet, men handel ble det. – Vi har hele tiden jobbet med å utvikle Team-konsernet. Nå skal vi videreutvikle oss som del av et enda større konsern, sier Nymo. Han er opptatt av at Team skal utvikle seg videre med Nettbuss som en profesjonell eier. – Nettbuss er en stor aktør og medregnet Team har nå konsernet ca 23 prosent av personrutetrafikken med buss i Norge, forteller Nymo. Bussdirektøren gleder seg til fremtiden, og til å dele av sin spisskompetanse på blant annet å drive kollektivtransport i byer med nye kolleger. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:15

Akselkasser på 70sett blir påført et slitebelegg gjennom termisk sprøyting. Dette forlenger levetiden flere ganger. Fra venstre Per Svensen, Trond Momkvist og Roy Hammer.

Fornyer slitedeler Termisk sprøyting forlenger levetiden på materiell opp til fire ganger. Dette betyr reduserte vedlikeholdskostnader. Teknikken ble først lansert i 1911 i USA. Den er fortsatt aktuell i NSB, og Mantena videreutvikler fagkompetansen sammen med teknisk avdeling på Grorud. — Vi synes det er viktig at vi kan bidra til at NSB reduserer sine vedlikeholdskostnader. Derfor tar vi vare på og reparerer deler som normalt hadde vært skiftet ut med nye deler. Trond Momkvist på Mantena Grorud har jobbet med termisk sprøyting i 18 år og ser at metoden daglig er med på å holde lave kostnader på bevegelige deler i NSBs materiell. Sammen med Per Svensen, Cato Nordby og Roy

Hammer utgjør han kjernen av kompetanse innen termisk sprøyting i NSB. I disse dager er man i full gang med en omfattende jobb på Type 70. Her skal 576 akselkasser få nytt belegg. Det skjer ved at man dreier bort 1 mm på diameteren, før man sprøyter på 2 mm. Så har man 1 mm til maskinering. Akselkassene på Type 73 og 73 B gjennomgår også denne operasjonen. — Vi gjør dette på andre bevegelige deler og vi klarer å øke levetiden på delen opp til fire ganger, forteller Momkvist.

Fagbrev I 1997 var han, Svensen og Nordby de eneste i Norge som hadde fagbrev for termisk sprøyting. Dette har gjort at Mantena Grorud har fått et godt rykte på seg for denne type jobb også eksternt. — Vi hadde tidligere nesten ett årsverk som jobbet med eksterne kunder. Nå er dette redusert til et par hundre timer i året. Dette skyldes først og fremst at vi jobber mest mot interne kunder i NSB og CargoNet. Det meste av dette arbeidet gjøres maskinelt, men noe slitebelegg påføres for hånd. Eksempel på dette er bremsestell som varmesprøytes med temperaturer opp til + 900 grader. Tekst og foto: Lasse Storheil

Forlenget levetid på utstyr

Per Svensen håndsprøyter bremsestell.

Utstyr som er påført stor slitasje påføres slitefast belegg Termisk sprøyting reduserer vedlikeholdskostnader Plastisk oppvarmede partikler påsprøytes materialet Kaldsprøyting under + 250 grader Varmsprøyting inntil + 900 grader Gjøres på de fleste togtyper Brukes på bevegelige deler Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:15

Stor aktivitet på Asker stasjon

Byggeleder Øyvind Junek Solberg foran tunnelen som bygges like nord for Asker stasjon.

Det er PEAB som er leid inn som hovedentrepenør på Asker stasjon, en kontrakt som er verdt 211 millioner kroner. I tillegg kommer kostnadene for det jernbanetekniske. Byggevirksomheten på Asker stasjon er en del av byggingen av nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Asker. En ny trasè sprenges inn på stasjonen, samtidig som det skal bygges et nytt spor med tilhørende plattform. Byggingen inne på selve stasjonsområdet er delt opp i tre faser for at byggingen ikke skal hindre togtrafikken. Akkurat nå gjennomføres fase 00, der grunnarbeidene skal avsluttes i starten av september. Her bygges to nye spor og en plattform som går langs hele Lensmannslisiden av stasjonen. Dermed lettes også adkomsten til stasjonen fra blant annet de store parkeringsplassene. I neste fase skal man renovere de to midtre sporene og plattformene. Siste byggetrinn er de to sporene nærmest Asker stasjon. Når grunnarbeidene står ferdig 15. mars 2005 skal det være seks spor med plattform tilgjengelig for publikum.

Sprengningsarbeidene forbi «Galleri trafo» ga store utfordringer. Bygget inneholder sikringsanlegget, og det skal ikke store feiltrinn till ved sprengningen for at det kunne medført ødelagt sikringsanlegg. Arbeidene gikk uten problemer. 12

8-vhj-mai-02_ZG.p65

– Det er klart det er en utfordring for oss å drive så omfattende grunnarbeid så tett inntil en stasjon i full drift. Sprengnings- og byggearbeid på og ved en stasjon som har mange togbevegelser og som ligger i et tett befolket område gir ekstra krav til sikkerhet og nøyaktighet, sier byggeleder for Jernbaneverket på Asker stasjon, Øyvind Junek Solberg.

Presisjonsarbeid – Da vi skulle sprenge på stasjonsområdet måtte det skje i perioder på fem – seks minutter mellom togavganger. Plattformene ble evakuert og salvene fyrt av. Det gjorde ikke arbeidet lettere at hele sikringsanlegget er plassert inne i bygget få meter fra. Vi brukte 10 – 12 små salver for å passere «Galleri trafo» og ingen ting ble ødelagt, smiler Solberg fornøyd. Det er klart at store maskiner og et 60-tall arbeidere som utfører grunnarbeid bare meter fra passerende tog gir sikkerhetsutfordringer. – Vi har tre sikkerhetsmenn på vakt når vi arbeider for å sikre at sikkerheten blir ivaretatt. Det foregår arbeider mellom klokken 07.00 om morgenen og 19.00 om kvelden. Nattarbeid forsøker vi å unngå så langt det er mulig fordi dette er et tett befolket område, og vi må ta hensyn til naboer. Vi har et tett samarbeid om støyforskrifter med kommunelegen i Asker, forteller Øyvind Solberg. Kabelgatene på stasjonen er lagt om, slik at de går utenom stasjonen, og dermed ikke blir til hinder for det videre utbyggingsarbeidet.

Lokket over dagens jernbanespor og en tredjedel av Vektergården (den delen som er med på bildet) skal rives. Her bygges en kulvert for innføringen av det nye dobbeltsporet, samt en trapp for letter publikumsadkomst til stasjonen.

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:16

Byggefase 00 innbefatter byggingen av to nye spor og plattformer på Lensmannslisiden. Det er en ekstra utfordring med så store byggeprosjekter nær en jernbanelinje i full drift.

– Vi har kjørt bort mellom 80 og 100 tonn med gamle kabler, det viser litt av størrelsen på prosjektet, sier byggelederen. I «midtre byggegrop» om lag rett nord for stasjonsbygningen sprenger man nå en ny tunnel, her skal det nye dobbeltsporet komme inn på stasjonsområdet. I tillegg skal det støpes en kulvert, og Knud Askers vei skal legges om i byggeperioden. – Tanken er at etter at vi har støpt kulverten skal vi tilbakeføre området til den stand den var i før vi begynte. Det betyr blant annet at vi fyller over kulverten. I byggeperioden har vi flyttet til side det vakre bygget «Hasselbakken». Det skal flyttes tilbake

etter endt arbeid, forklarer Øyvind Solberg. Også sprengningen av det nye tunnelen byr på spesielle utfordringer. Salvene må settes av i «hvite» perioder uten tog i nærheten, fordi den gamle tunnelen ligger så nært. Etter hver sprengning må linjen inspiseres for å sikre at det ikke har falt ned noe på sporene. For å sikre området der det foregår sprengning er det satt opp to overvåkningskameraer, med monitorer hos TXP. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

«N ye A sk er «Ny Ask sker stasjon» PEAB er hovedetrepenør for grunnarbeidene. Kontrakten er verdt 211 millioner kroner. Arbeidene pågår parallelt med togfremføringen. 60 mann er sysselsatt med grunnarbeidene 8 mann fra Jernbaneverket er i byggeprosjektet, samt sikkerhetsmannskaper. Praktbygget Hasselbakken er flyttet til side og skal flyttes tilbake etter endt bygging.

Arbeidet inne på stasjonen skjer i tre etapper. Grunnarbeidene er ferdig i mars 2005.

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:16

Finn Asle Christiansen har samlet egne bilder og laget tekst om «verstingsignaler» i et hefte Dette distribueres til alle lokførere. Nytt opplag med oppdatert informasjon sendes ut i august. Det er viktig at lokførere leser dette heftet. Opplysningene gjelder fortsatt. Alle tilfeller er tatt opp med Jernbaneverket.Her fra Etterstad. Hovedsignalene er vanskelig å se i begge retninger på grunn av kontaktledningsmaster. Bildet av innkjørhovedsignal 202 er tatt på venstre side av førerrommet.

Null rødlyspasseringer Styret i NSB ønsker at NSB skal ha null rødlyspasseringer forårsaket av NSB som mål. I forhold til i fjor er man på rett vei med syv tilfeller i årets første tre måneder mot 45 tilfeller i hele fjor. — Vi er glad for at NSB-styret engasjerer seg så kraftig i dette problemet og at nullvisjonen ble bestemt på styremøtet i mars. Vi vil sette i verk flere tiltak som skal føre oss nærmere målet allerede i år, forteller trafikksikkerhetssjef Liv Bjørnå. Det er to typer rødlyspasseringer som NSB kan kontrollere. I det ene tilfellet er muligheten for ulykke til stede. På jernbanespråk heter det at man «passerer middel», eller kommer i konflikt med nabosporet (sammenstøt dersom det kommer tog i nabosporet.). I det andre tilfellet kan man skli over signalet uten at det umiddelbart vil føre til farlige situasjoner. Av forskjellige grunner kan bremsene være slått på for sent. I fjor var det to tilfeller i første kategori og 45 tilfeller i andre. Grunnen til feilene kan skyldes uoppmerksomhet hos kjørende personale eller det kan være feil på materiellet. Indirekte årsaker kan også forekomme. Eksempel på dette kan være ugunstige arbeidsforhold i førerrom. — Det er en kjempeutfordring å komme ned i null, men vi skal klare å redusere antallet på sikt. Det er en svak positiv trend de siste månedene, men det er alt for tidlig å si hva det blir på årsbasis, sier Bjørnå.

Eksterne årsaker Men det er også rødlyspasseringer som er påvirket fra infrastrukturen (les: Jernbaneverket). Det ble notert 147 slike tilfeller første halvår i fjor. Av disse skyldes 112 at lokfører får rødt lys av togledelsen så sent at det er umulig å bremse i tide. — Nullvisjonen gjelder selvsagt ikke for disse tilfellene, men det er viktig at vi jobber med Jernbaneverket for å unngå slike hendelser, sier Bjørnå. 17 av de 147 gjaldt manglende oppmerksomhet fra lokfører, i følge Jernbaneverkets egne tall.

8-vhj-mai-02_ZG.p65

— Vi jobber mye i samarbeid med Jernbaneverket for å legge forholdene bedre til rette. Vi ønsker å fjerne vegetasjon flere steder, som ofte kan føre til uønskede hendelser. Videre er det mange signaler som er dårlig plassert, slik at solen kan blende i perioder. Dette tar vi bilder av og distribuerer til våre lokførere., sier Bjørnå. I tillegg tar vi dette opp med JBV.

Endrer bremser På type 69 var det ikke samsvar mellom materiellets ATCinnstilling og bremseegenskaper. Dette er nå endret. ATC er nå tilpasset slik at den begynner å bremse tidligere. Dette vil medvirke til reduksjon i antall rødlyspasseringer.

Forbedret kunnskap En rekke studier viser hvordan konsentrasjonen til lokførere kan endre seg i løpet av en dag eller en turnusperiode. Oppmerksomhet og konsentrasjon kan ikke være 100 prosent på topp gjennom et helt skift. Fra et sikkerhetssynspunkt er det viktig at lokfører har kunnskap om hvordan konsentrasjonen kan variere. Dette kan virke skjerpende på hver enkelt, og kan motvirke uønskede hendelser. — Vi ønsker å gjøre oppmerksom på hvordan alle lokførere kan oppleve forandringer i løpet av et skift. Vi vil invitere til samarbeid for å komme frem til tiltak for å synliggjøre at oppmerksomhet og konsentrasjon spiller inn i hverdagen, og at dette kan være en årsak til at feil kan oppstå. Er man oppmerksom på slike forhold, kan vi lage tiltak som kan motvirke dem, sier Bjørnå. Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:16

Saltfjellet frister med eget polarsirkelsenter. Lokfører og verneombud Jan Even Nystad kjører ikke type 73. Han kjører lokaltog i Oslo-området og understreker at lokfør får mange inntrykk som kan påvirke konsentrasjonen i løpet av arbeidsdagen.

Utsatt for mange inntrykk Lokfører og verneombud på Ski, Jan Even Nystad, sier det er mange forhold som påvirker lokføreren, særlig i lokaltrafikken. Han tror antall rødlyspasseringer går ned hvis man reduserer mulighetene for å bli distrahert. — Vi vet at konsentrasjonen ikke kan være på topp gjennom en hel dag. Spesielt merker vi det i lokaltrafikken hvor det er mange signaler å ta hensyn til i tillegg til flere forskjellige kommunikasjonssystemer i førerrommet, sier Nystad. Han er glad for at man nå drøfter muligheten av å samle kommunikasjonssystemer i en enhet, og at man ser på handsfree-løsninger. — Dessuten tror jeg at vi vil oppnå gode resultater i forhold til passhendelser hvis vi øker simulatortreningen. Dette vil komme når vi får nytt utstyr.

Ikke helt fornøyd Nystad påpeker at Jernbaneverket er blitt bedre til å rydde langs linjen. Vegetasjon som dekker signaler er stadig et problem og kan føre til rødlyspasseringer. — Dette melder vi i Synergi, og vi merker en bedring, men vi er nå inne i den verste tiden på året i forhold til vegetasjon, så vi håper JBV gjør en ekstra innsats på dette området. Videre ønsker vi at JBV sjekker signaler og rengjør dem oftere, samt tar en gjennomgang av merkingen som ofte er feil.

God oppfølging Ved passering av rødt lys blir lokfører tatt ut av tjeneste. Leder varsles og det blir et møte der man klarlegger årsaksforhold før det lages en rapport. — Dette er fast rutine og det er meget bra at dette systemet praktiseres likt for alle. Det som skjer etter rapporten er selvsagt individuelt, sier Nystad. Tekst og foto: Lasse Storheil

Når reisen også blir ferie NSBs dagtog på Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø i sommer bli kjørt med lok og vogn fra 15. juni til 18 august. Dette gir økte kapasitet for både turister og lokalreisende. Den tradisjonelle, gode togfølelsen vil være tilbake på den lange strekningen.

Toget har vært etterspurt av publikum, og vi tror det kan virke spesielt attraktivt på turister som vil oppfatte NSBs tog på Nordlandsbanen som den norske polarekspressen – og vil gjøre selve reisen til en del av ferien. Samtidig fortsetter de små, kvikke og moderne Type 93 togsettene å trafikkere de kortere distansene på Nordlandsbanen med større tempo, flere avganger og høyere puls. Den store interessen fra internasjonale medier tyder på økende interesse for Norge som reisemål for turister. Mediafolk fra nye markeder melder seg på, som Brasil og Filippinene i tillegg til de mer nærliggende markeder som Storbritannia, Nederland og Frankrike. Av NSBs tilbud er det først og fremst Flåmsbana og Bergensbanen som er ettertraktet, men også Raumabanen og Nordlandsbanen skaper interesse.

Lovende fremtid NSB tror Nordlandsbanen har en lovende framtid som turistbane. For det er stil over reisen når det tradisjonsrike dagtogets lokomotiv og vogner passerer de brede trønderbygder, slynger seg langs de dype fjorder på Helgeland og langer ut over Saltfjellet. Utenlandske turister fotograferer tett når de passerer krysser Polarsirkelen på snaufjellet og begir seg videre nordover inn i midnattsolens rike. Dette er komfort og romslighet som tilhører de dager da tiden kanskje ikke gikk BC-vognen gjør reisen til en opplevelse. langsommere, det bare virket slik. BCvogna med hvilestoler minner om klassiske togreiser fra sørligere breddegrader. Vårt svar på konkurransen fra andre transportformer med andre fortrinn på en så lang reise, er å formidle den gode togfølelsen.

Det koster Vi vet at våre kunder gjerne kan ønske seg litt tilbake i tid og helst vil ha dagtoget mellom Trondheim og Bodø med lokomotiv og vogner. Men det er betydelig mer kostbart å drive et slikt tog enn de moderne Type 93-settene. Så fra 18. august vender vi tilbake til Type 93 også på hel-strekningen. Det avhenger av flere passasjerer og politisk godvilje om vi kan ta oss råd til satse på tradisjoner, eller om vi må være rasjonelle, effektive og spare kostnader med et mer moderne tilbud. Det er på den sammenhengende strekningen Trondheim – Oslo vår største utfordring ligger. Men samtidig selger vi NSBs tilbud på Nordlandsbanen for øvrig. For nå skal vi for alvor styrke trafikkgrunnlaget på hele strekningen ved å kombinere de behov pendlerne, de forretningsreisende og turistene har på Nordlandsbanen. Vårt tilbud er differensiert, som våre kunders behov er det. Tekst og foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:16

To prosjekter rundt Psykisk helse:

Hva skjer etter uhell? Konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren er glad for at NSB på denne måten bruker pengene til to prosjekter som både kan føre til interne forbedringer i NSB og som andre også kan lære av. — Vi vil sikkert kunne åpne for at resultatene fra undersøkelsene kan benyttes av Rådet for psykisk helse i deres videre arbeid, sier Hommeren. — Vi skal evaluere effekten av den innsatsen som Bedriftshelsetjenesten gjør med oppfølging overfor lokførere og konduktører som utsettes for uhell. Vi ser også på hva som er gjort i andre bedrifter, før vi sender ut spørreskjema til de personer som har vært utsatt for uhell i NSB i løpet av de siste 7-8 år. Eksempel på uhell er påkjørsel av person, sier Hommeren. Totalt vil det nok omfatte vel 120 personer.

Ta med ikke registrerte

Psykisk helse handler om å kunne snakke med folk, sier avtroppende konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren.

To prosjekter er etablert i kjølvannet av bevilgninger på to ganger 50 000 kroner fra Rådet for psykisk helse som NSB mottok i fjor høst. Lokførere og konduktører inngår i det ene prosjektet, mens i det andre bruker man kunnskaper fra psykiatrien til lederopplæring.

Spørreskjema sendes til alle som er registrert og som har fått oppfølging. I tillegg skal man fange opp dem som eventuelt har vært utsatt for slike uhell, men som ikke er registrert. — Vi tror det finnes noen som ikke er registrert, men håper at det ikke er mange. Hvis det er mange som ikke er registrert, kan disse sammenlignes med dem som har fått oppfølging, sier Hommeren. I spørreundersøkelsen vil det bli gitt enkle spørsmål omkring oppfølgingen og hvordan den enkelte ansatte har opplevd dette. Videre vil det bli sett på sykefraværsmønsteret de siste to årene før et uhell og de to påfølgende år etter uhellet. — En slik undersøkelse har ikke vært gjort i NSB tidligere. SJ i Sverige gjorde noe lignende for over 10 år siden, og her kan vi kanskje lære noe omkring spørsmålsstillinger ved undersøkelsen. Vi har valgt å ta med oss både lokførere og konduktører. Det er lokfører som ser hva som er i ferd med å skje, men konduktøren som oftest er den som går ut for å se og vurdere eventuell redningsinnsats, sier Hommeren. Skjemaene sendes ut like over sommerferien.

Lære mer om seg selv — Det andre prosjektet kan vi kalle kurs i depresjons- eller problemmestring. Kurset gir opplæring i hvordan grunnleggende psykologiske mekanismer – hvordan følelser styrer egen atferd. Ledere må kunne forstå hvordan følelser virker inn på medarbeidere. Vi får hjelp fra helsepersonell som snart har doktorgrad innen mestring av livskriser og slitenhet. Vi skal lære mellomledere lederskap på en annerledes måte, der man tar hensyn til og får innsikt i seg selv. Vi tror det er mulig å forstå andre lettere ved at kan mer om seg selv, eller «å kjenne andre på seg selv». Ledelse innebærer både teknisk og administrativ mestring, samt det å håndtere mennesker. Det siste vi tar sikte på å utvikle, sier Hommeren.

Brekkstang Bevilgningene fra Rådet for psykisk helse har vært avgjørende for at vi kom i gang med disse prosjektene. Uten disse pengene hadde vi neppe kunnet realisere dette så raskt, sier Hommeren. Han legger vekt på at begge prosjektene skal evalueres grundig. Samtidig vil de involverte ledere få mer innsikt i hva psykisk helse er og betyr. — Jeg tror vi skal kunne vise at utvikling av ledere også kan gjøres på denne måten og ikke bare ved hjelp av eksterne (og dyre) konsulentselskaper. Det dreier seg i større grad om å lære seg til å snakke med folk, sier Hommeren. Tekst og foto: Lasse Storheil

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:16

Akan kan være redningen — Vi har eksempler på medarbeidere som har blitt hjulpet ut av rusmisbruket. De beholdt jobben og familien ble reddet, sier en av deltakerne på akanseminaret i Oslo i forrige måned.

Ingen kollegaer blir sjokkert når en medarbeider går inn i en akankontrakt. Da har som regel problemet vært synlig for dem over lengre tid. Og det er så pass stort at man har funnet det riktig å informere akankontakten. For en medarbeider som kommer ruspåvirket på jobb, er alternativet til akanavtale en personalsak. NSB har selv valgt å bli en akanbedrift. Personalrådgiver Gunn-Elin Forsell er leder for de 19 akankontaktene Drift har fordelt over hele landet. — Vi stiller opp for deg, men vi syr ikke puter under armene på folk. Misbrukes tilliten havner en fort utenfor.

Hva er en akanavtale? En akanavtale er en individuell kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som innebærer tett oppfølging over en gitt periode. Både verneombudet og BHT spiller i viktig rolle i denne tiden. Hensikten er å bringe rusmisbruket til opphør og at arbeidstakeren får beholde jobben. Målet er å redde mennesker, derfor vil både medarbeideren selv og familien bli kontaktet ved mistanke. Den som blir utsatt for mistanke, skal vite at både akanmedarbeiderne og lederne har taushetsplikt, og vil derfor ikke være noe tema ved lunsjbordet. Derson NSB ikke hadde vært en akanbedrift kunne en ikke kommet inn på et slikt opplegg. Da ville en god personalpolitikk sannsynligvis ført til at misbrukeren hadde mistet jobben, og en dårlig personalpolitikk ville ført til at det ville bare skure og gå med fare for svekket sikkerhet og presisjonskultur i bedriften.

Støttespiller Forsell sier at akankontaktene er ikke noe politi, men støttespillere.

— Dersom vi får melding fra kollegaer om mistanke om at medarbeidere kommer beruset på jobben, vil ledere bli varslet. Det er viktig at alle føler et ansvar for hverandre. Det er ikke bare akankontaktene som skal melde fra om dette. Alle har en plikt til å melde i fra dersom det forligger mistanke om forhold som får følger for arbeidet. Det motsatte er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Det spesielle for akankontaktene er at de er skolert til å håndtere slike saker, sier hun. Forsell synes det er bra at ledelsen tar dette så alvorlig at man setter av tid til dette. NSB er en så stor bedrift at det ville være å stikke hodet i sanden hvis man trodde at dette ikke var noe problem for oss.

Positive signaler Akankontaktene har hatt et to dagers seminar i Oslo. Både BHT og Akan sentralt har deltatt for å gi opplæring om hva akan stå for, det ble informert om annet rusmiddel og det har vært gruppeoppgaver med diskusjon og sunn uenighet. akankontaktene føler seg bedre rustet til oppgaven etter seminaret og vil nå gi informasjon til de ansatte om hva Akan står for. Akan (Arbeidslivets komitè mot alkohol og narkotika) ble nedsatt i 1963 og er en sammenslutning mellom LO, NHO og Staten. Alle statsbedrifter med over 50 ansatte skal ha en akankontakt. Mindre bedrifter kan klare seg med verneombud til å håndtere rusmiddelproblematikk på jobben. Akankontaktene i Drift skal fortsette arbeidet med flere samlinger og i løpet av høsten skal de gjennomføre opplæring av ledere for de skal være bedre rustet til å håndtere medarbeidere som har rusproblemer på jobben. Tekst og foto: Preben Colstrup

Bildet: Leder og deltakere på akanseminaret presiserer at de ikke er politi, men støttende medarbeidere. Fra venstre: Inger Marit Amundsen, Ingrid Kalstad Sjødalstrand, Paul M. Wollstadmo og leder for akankontaktene i drift Gunn Elin Forsell. Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:16

Ansattes røst Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

Konsulenter, prosesser og beslutninger For den som har arbeidet en stund i NSB er eksternkonsulenter ikke noe nytt. De har jevnlig vært inne i bedriften på ulike nivåer og oppdrag. Selv har jeg alltid vært tilhenger av en begrenset konsulentbruk. Det er nyttig at bedriften stadig sees på med «friske øyne», selv om resultatene konsulentene har skapt har vært variable. Men aldri har jeg opplevd så mange, og så styrende konsulenter som nå! Bare på mitt nivå i organisasjonen er tre konsulentbyråer inne. Dilemmaet i forhold til dette er at mens utfordringene for NSBs ansatte er større enn noen gang, signaliserer styre og ledelse sterkere enn noen gang at de tror de ansatte ikke er i stand til å bringe bedriften vår til målet. Hvis vi må ha konsulenter til å fortelle oss hvordan vi skal drive forretningene våre, hvordan skal vi da klare oss i den fremtidige konkurransen? Likeledes er signalet til de ansatte at lederne må ha konsulenter til å hjelpe til med å gjøre den jobben de egentlig er satt til selv. Dette er med på å skape mistillit og avstand mellom ansatte og ledere i NSB. Konsulentene skal i utgangspunktet «bare» styre forbedringsprosessene. Jeg opplever det ikke slik. Mer enn tidligere begir konsulentene seg også inn på fagområder. Dette må vi stille spørsmålstegn ved. Det må da være en leders oppgave å identifisere og styre forbedringsprosessene, og å se disse i sammenheng, ikke en ekstern konsulents? Hvilken rolle har vi som ledere ellers i forhold til de vi er satt til å lede? Og tilsvarende må det da være de ansattes fagkompetanse og kundekunnskap som skal være avgjørende ved konklusjon og beslutning, ikke en ekstern konsulents. NSB har hastverk i det nødvendige omstillingsarbeidet. Prosessene konsulentene kjører i de mange prosjektene som pågår gir lite nytt. Jeg er selv med i flere av disse, og opplever at vi bruker masse tid på å sette selvfølgeligheter og unødvendige detaljer ned på papiret i stedet for å beslutte og gjennomføre. Samtidig kaster vi bort kritisk tid vi kunne brukt på kunder og ansatte, det vil si det viktigste i forretningen vår. Vi som ledere må lære å stole på de ansattes kreativitet, kunnskap og kundefokus. La oss bruke dette som underlag for rask beslutning og gjennomføring, ikke kaste bort masse tid og penger på konsulenter. Stein Jensen, Salgssjef NSB Kundesenter

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Fremtidens Marienborg Verkstedet på Marienborg i Trondheim har ansvaret for vedlikehold på NSBs dieselmateriell, også i fremtiden skal det være slik, lover konsernsjef Einar Enger. Verkstedområdet er stort, og derfor har ROM Eiendomsutvikling AS som mål å eiendomsutvikle deler av verkstedtomten. En utfordring er at de to viktigste bygningene i verksteddriften ligger i hver sin ende av eiendommen. I sørenden ligger verkstedet der det tyngre vedlikeholdet utføres. I nordenden er lokstallen plassert der det utføres lettere vedlikehold. Planen er at all vedlikeholdsaktivitet skal flyttes til nordenden, og at det skal bygges nytt verksted der. Kostnadene ved nybygg og inntekter fra eiendomsutvikling av tomten er ikke endelig beregnet.

I dette området er det tenkt at alt togvedlikeholdet skal utføres.

En effektiv vedlik Målet er at Marienborg fortsatt skal være en effektiv vedlikeholdsbase og at eiendommen skal gi NSB som eier best mulig avkastning. Det er veien dit det kan være uenighet om…

– Jeg er opptatt av at Mantena på Marienborg leverer tilgjengelige tog til konkuransedyktige priser. I dag utgjør vedlikeholdskostnadene om lag 30 prosent, og det er en kostnad som må ned for at vi skal takle en konkurransesituasjon. Det er han som leder for togvirksomheten som til syvende og sist må betale for togvedlikeholdet. – Våre tall for fremtiden viser at vi ikke kan vente oss stor inntektsvekst de neste årene, samtidig som vi vet at konkurranseutsetting kan redusere de statlige overføringene med om lag 30 prosent. Dette betyr at kostnadene må ned, og vedlikeholdskostnadene må være med å bidra, sier Hesjedal. Det er derfor han mener at det er viktig at vedlikeholdsbasen på Marienborg ikke blir større enn nødvendig og det som bygges nytt bidrar til økt lønnsomhet for NSB. – Det er viktig at vi ikke bygger noe vi ikke trenger. NSB har for mange eksempler på at anlegg blir bygget og ikke stemmer med behovet. Men Marienborg er kjent for kompetanse og høy kvalitet, så kanskje Mantena kan sentralisere flere oppgaver til Marienborg?

Fleksibelt anlegg Leder for Mantena på Marienborg, Torild Amundsen er helt klar i sin prioritering. – Det viktigste er at Mantena har et anlegg som fungerer hensiktsmessig og som gir tilstrekkelig fleksibilitet. Slik at vi også blir i stand til å vedlikeholde nytt materiell i fremtiden. Derfor er det viktig at vi har en grundig prosess som gjør at vi får et godt anlegg, sier Amundsen. Like før påske etablerte ROM Eiendomsutvikling og Mantena et prosjekt som skal se på behov og hensiktsmessige løsninger for en ny vedlikeholdsbase. «Studie Marienborg» skal gi svarene

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:16

Fortsatt vedlikehold

dlikeholdsbase på arealbehov, plassering på tomta og selvsagt pris. Prosjektet skal ha disse viktige svarene klare rett etter fellesferien. Mantena klarer ikke å bære kostnadene av et nytt vedlikeholdsanlegg alene, derfor skal ROM Eiendomsutvikling tilbakeføre noe av overskuddet fra eiendomsutviklingen av sørdelen av Marienborg. – Vi er nødt til å foreta tyngre vedlikehold på Marienborg i fremtiden, derfor er vi avhengig av et anlegg der vi blant annet har mulighet til å løfte togene. Slik det ser ut nå etter en grov vurdering vil det være plass i nordenden, men dette er blant annet avhengig av at Jernbaneverket selger sin del av eiendommen til NSB, sier Mantenasjefen på Marienborg.

Jomar Kvitland leder Statsbanenes Verkstedforening i Trondheim.

Spent fagforening – Vi er selvsagt ikke mot at det bygges et nytt vedlikeholdsanlegg, men vi frykter at vi ikke får stort nok areal. Det verste som kan skje er at reguleringen av området gjør at vi ikke er i stand til å gjøre den jobben vi skal gjøre, sier hovedtillitsvalgt Jomar Kvitland ved Marienborg verksted. Statsbanenes Verkstedforening i Trondheim har engasjert seg sterkt i saken. De er livredd for at kommunens regulering av Marienborg skal sette en stopper for verksteddriften i fremtiden. – Vi ønsker at verkstedets behov blir kartlagt og ivaretatt. Vi er Norges beste på å drive togvedlikehold. Får vi gode nye lokaler kan vi bli enda bedre, lover Kvitland.

Torild Amundsen leder Mantenas virksomhet.

11. april ga konsernsjef Einar Enger de ansatte ved Marienborg verksted en garanti: «NSB har ingen planer om å redusere vedlikeholdsaktivitetene på Marienborg. Utviklingen av deler av arealene på Marienborg til bolig- og byutviklingsformål vil ikke gå på bekostning av fremtidig verksteddrift. Tvert imot vil utviklingen av ledig areal bidra til en inntektsstrøm som kan sikre en modernisering og videreutvikling av NSBs verkstedvirksomhet på Marienborg. Det vil i seg selv bidra til å sikre framtidige arbeidsplasser.» Tillitsvalgt Jomar Kvitland setter pris på Engers garanti. – Det er klart at det er godt å høre at konsernsjefen i NSB har langsiktige planer. Men heller ikke Enger rår over alle faktorer. Hvis ikke Jernbaneverket ønsker å selge sitt areal på Marienborg er det heller ikke plass nok til et hensiktsmessig vedlikeholdsanlegg, forklarer Kvitland. Også leder for Mantena på Marienborg, Torild Amundsen er glad for Engers garanti. – Det viktigste for oss er at Mantena har et anlegg i Trondheim som gjør oss i stand til å gjøre den jobben vi skal utføre. NSB er også avhengig av at løfting og tyngre vedliekholds av dieselmateriell kan utføres i Trondheim. Basert på dagens rutemodeller og krav til tilgjengelighet er det ikke noe annet alternativ enn å etablere dette på Marienborg, sier Torild Amundsen

Stemning snudd Etter en rekke nedbemanninger ved verkstedet de siste årene har preget stemningen ved verkstedet. – Det har vært laber stemning de siste årene, men nå virker det som stemningen har snudd. Jeg tror at Mantena skal ha mye av æren for at smilet og glimtet i øyet nå har kommet tilbake. Derfor er det viktig at detaljene om Marienborg kommer på plass. Frykten for at kostnadene til nybygg blir for store er til stede, og da er det bedre å drive slik vi gjør i dag. Vi vil ha juridisk bindende kontrakter som garanterer oss nye lokaler, tilsvarende det vi mister, før vi slår oss til ro med omreguleringsplanene, sier Jomar Kvitland Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Marienborgs sydende skal reguleres til bolig og næring. Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:16

Mer kundeoppmerksomhet gjennom ett Jernbaneverk:

Omorganisering skal gi mer igjen Det er ett år siden Jernbaneverket startet arbeidet med å finne ny organisasjonsform for å effektivisere driften. Målet var å få mer ut av de statlige bevilgningene og opptre utad som ett Jernbaneverk. Samtidig skulle lokal tilhørighet bevares. Hensikten var å utvikle en organisasjons og samarbeidsmodell som skal øke lokal tilstedværelse og gjøre Jernbaneverket tilgjengelig for kunder, brukere og interessenter på flere jernbaneknutepunkter enn i dag. JBV ønsker også å redusere de administrative kostnader med 25 prosent i løpet av tre år, eller 75 millioner kroner i året, ved å forenkle arbeidsprosesser, organisere på en annen måte og samle fagkompetansen. Alle deler av virksomheten er gjennomgått gjennom ti delprosjekter. I utgangspunktet var det kun forvaltning som inngikk i prosjektet. I vinter ble forretningsenhetene Baneproduksjon, Banepartner og Baneenergi involvert. Jernbaneverket har foreslått for Samferdselsdepartementet at Baneservice omgjøres til aksjeselskap. Baneservice utfører vedlikehold med de største maskinene og har 350 ansatte.

Papirtiger — En viktig årsak til at den tidligere forretningsenhetene Baneproduksjon blir lagt inn i drift og vedlikeholdsforvaltningen er at vi så at organisasjonsformen generete mye papirer. Blant annet opererte vi med 60 000 interne fakturaer. Det var mange småkontrakter og liten effekt, forteller Stein O Nes som er etatscontroller i JBVs ledelse. Han har vært prosjektansvarlig i arbeidet med den nye organisasjonen i JBV. — Vi satt med til dels stor overkapasitet i disse enhetene, særlig i produksjon og energi. Det ligger et omfat- Vi betalte lønninger, men samtidig fikk vi ikke utført oppgaver som skulle vært gjort fordi tende arbeid bak omorganisering av oppdragene ikke var bestilt. Folk gikk til tider og sparket i grusen på grunn av dårlig Jernbaneverket forteller Stein O Nes. kontrakt- og samarbeidsformer, forteller Nes. De tidligere forretningsenhetene legges inn i forvaltningen for på den måten å gjennomføre felles planlegging og bidra til full utnyttelse av ressursene. Enhetene opprettholdes som resultatenheter og skal levere til ulike deler av resten av forvaltningen. Erkjennelsen av egen ineffektivitet var også en årsak til at prosjektet med omorganiseringen ble satt i verk i fjor. — Isolert sett og hver for oss var vi effektive nok, men samhandlingen og evnen til å utnytte ressursene effektivt fungerte ikke, påpeker Nes.

Ett Jernbaneverk Som en god illustrasjon ble det under en nylig avholdt ledersamling fra en av arbeidsgruppene fremholdt at Jernbaneverket kunne sammenlignes med Norge i vikingtiden med mange småkonger som skulle samles under en konge. 20

8-vhj-mai-02_ZG.p65

— Tydeliggjøring og lokal tilstedværelse var viktig. Samtidig innså vi at for å få mer penger til modernisering av infrastrukturen, var vi nødt til å kutte i administrative kostnader og bli mer effektive, sier Nes.

Kutte doble funksjoner Gjennom hele prosessen er det lagt vekt på samarbeid. — Vi legger ned regionene. Årsaken er at regionene på mange måter har fungert som et hovedkontor i miniatyr, med mange av de samme funksjonene. Dermed har vi opplevd at funksjoner som kunne vært på ett sted i virkeligheten var på fem forskjellige steder. I stedet for dette etableres det tre regionale forvaltningsområder som får noe andre oppgaver, sier Nes.

Kundekontakt ett sted Kontakt med kunder under prosessen har vist at JBV må etablere ett kontaktpunkt mot kunden. Dette skal nå skje gjennom enhet for marked og kommunikasjon (MK). — Vi ønsker å være tydeligere på at det er transportselskapene som er JBVs kunder, påpeker Nes. MK har også ansvaret for ruteplan. — Våre kunder opplevde oss som utydelig. Det har vært vanskelig å finne ut hvor man skal henvende seg, og det var forskjell fra region til region. Nå får den nye enheten (MK) det totale ansvaret for kundekontakt, på alle områder, sier Nes. MK skal også legge premisser for arbeidet med stasjons- og knutepunktutviking samt informasjon. Så lenge passasjerene er på stasjonen er de også JBVs kunder. Det vil i fremtiden bli en betydelig oppgave for Jernbaneverket å utvikle knutepunktene i samarbeid med andre. Vi håper selvsagt at vi får tilslutning til å overta eierskapet til stasjonene slik NSB og JBV er blitt enige om, sier Nes.

Ledelsen I sin ledergruppe får Jernbanedirektør Steinar Killi følgende medarbeidere. Leder stab (omfatter også juridisk og utenlandskontakt), Ole Drangsholt. Ellers finner vi utredning som ledes av Anita Skauge, marked og kommunikasjon ledes av Svein Horrisland, sikkerhet- og virksomhetsutvikling ledes av Ove Skovdahl, etatskontrollere (regnskap, budsjett og økonomi, oppfølging av systemer samt eierkontakt mot departementet) ledes av Stein O Nes. I ledergruppen sitter også leder for infrastruktur Jon Frøisland og leder for trafikk Arne Habberstad.

Nye funksjoner En ny enhet blir fellestjenester som skal levere tjenester til alle enheter i Jernbaneverket i hele Norge. Denne enheten skal etter hvert samle sine tropper på Hamar. Utredning er ny enhet med Anita Skauge som leder. Utredning skal blant annet lage planprogrammene for JBV. De skal fastsatte hva som skal planlegges i jernbanenorge. Det skal ikke lenger være slik at de lokale forvaltningene skal drive med utredning og planlegging på egen hånd. Det skal samordnes sentralt. Utredning har også ansvar for NTP og analyser. — Vi skal vise at vi bruker ressursene fornuftig, og ikke planlegger prosjekter med bevilgninger som aldri vil komme.

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:16

gjen for pengene

Tekst og foto: Lasse Storheil

Det skal ikke lenger bygges luftslott i regionene. Det skal ikke brukes så mye unødig tid på planlegging lokalt, sier Nes. JBV har valgt å slå sammen sikkerhet og organisasjonsavdelingen. — Vi mener at vi nå sikkerhetsoppfølgingssystemene på plass. Utfordringene i forbedringsarbeidet for sikkerhet ligger nå i kultur og kompetanseoppbygging. Vi har valgt å slå sammen disse avdelingene under ledelse av Ove Skovdahl. Han får ansvaret for kulturbygging og kompetansebygging innen sikkerhet. Her ligger også organisasjon- og personalavdeling.

Trafikk skilt fra kommunikasjon Det blir få endringer i Trafikk. Baneenergi legges til denne enheten som egen resultatenhet. Dette er mest naturlig ettersom strømforsyning er nært knyttet til trafikkstyring. Det er fire lokale trafikksjefer som i dag og de rapporterer til trafikkdirektøren. Ansvar vedrørende fremføringssikkerhet vil ligge i trafikkdivisjonen. Utførende sikkerhet ligger også i trafikk. Tidligere Baneproduksjon (BP) skal ligge under enheten Infrastruktur som egen produksjonsenhet. Ved siden av bedre ressursutnyttelse er et viktig hovedsiktemål å bli kvitt de 60 000 fakturaene som er i systemet i dag. Jernbaneverkets produksjon skal levere til banesjefene og forvaltningsnivåene. Jernbaneverkets produksjon skal ikke konkurrere om eksterne oppdrag, eller delta i konkurranse med eksterne om interne oppdrag. Gjennom utvikling av funksjonskontrakter ønsker vi å få til en økt eierskapsfølelse i Jernbaneverket produksjon som får ansvaret for at eksisterende infrastruktur er i orden til en hver tid. Formelt ansvar har banesjefene, men Jernbaneverkets produksjon skal gjøre jobben etter nærmere avtale med banesjefene om hva som skal prioriteres.

lokale områder. De får oppgaven med samfunnskontakt lokalt og skal følge fylkesordfører, ordførere og være med i NTParbeidet. Disse områdene rapporterer til utredning, samt noe til MK. Lokale informasjonsmedarbeidere samles organisatorisk under informasjonsdirektør som rapporterer til etatsdirektør MK.

Banesjefer med nærhet Banesjefer får ansvaret for drift og vedlikehold og skal rapportere til de tre forvaltningsdirektørene som får enheter i Oslo, Bergen og Trondheim. Drammen legges ned som regionsete, men JBV vil fortsatt ha en betydelig aktivitet i Drammen. Blant annet flyttes Jernbanverkets Produksjon fra Oslo til Drammen. Det blir banesjef på Røros og i Hamar, samt i Oslo, Trondheim, Drammen, Kristiansand og Bergen. For banesjefene har det i omorganiseringsarbeidet blitt lagt vekt på at disse skal ha større nærhet til banen enn hva har vært tilfelle tidligere. Det er etablert banesjef på Hamar som skal ha ansvaret for Dovrebanen og Raumabanen. Jernbanedirektør Steinar Killi Stab Ole Drangsholt EtatsController Stein O. Nes

Sikkerhet og virksomhetsutvikling Ove Skovdahl

Marked og kommunikasjon Svein Horrisland

Utredning Anita Skauge

Fellestjenester

Samle ressurser Det etableres en planleggings- og prosjekteringspool INFRASTRUKTUR som prosjektgruppe der dagens utbygging vil utgjøre Jon Frøisland en viktig del. De regionale planressursene samles også her. Her ligger også tekniske ressurser samt Banepartner (150 mennesker). Plan og Vedlikehold Forsyning prosjekteringspoolen blir en leverandørenhet som skal utføre oppdrag for stort sett alle enheter i JBV. Den legges organisatorisk Teknikk Personal under dagens utbygging, som største bruker. regelverk/støtte Den endrer navn til Prosjekt. De tre forvaltningsområdene, Sør/vest, Sikkerhet/kvalitet Økonomi øst og nord blir ambassadører for JBV i sine

TRAFIKK Arne Habberstad Funksjonell godkjenning IKT

Framføringssikkerhet Sikkerhet/kvalitet

Økonomi

Personal

Bane Energi Produksjon

Forvaltning Nord

Forvaltning Sør/Vest

Banesjef Banesjef

Produksjonsenheter

Forvaltning Øst

Banesjef

Prosjekter

Prosjekt

Prosjekter

Planleggings- og prosjekteringspool

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:16

Kunder på løpende bånd «Årets viktigste begivenhet innen norsk reiseliv» blir det kalt. Norwegian Travel Workshop ble arrangert 8. - 9. april på Lillestrøm. Og NSB hadde samtaler med mange viktige turoperatører som kan tenke seg å selge NSB reiser. Wenche Berger og Ingrid Nernæs representerte også i år NSB på Norwegian Travel Workshop som hvert år arrangeres et sted i Norge i løpet av april måned. Dette er et arrangement i regi av Norges Turistråd, som inviterer turoperatører fra hele Europa, samt USA og Australia, til å møte leverandører av norske reiselivstjenester. Hovedformålet med workshopen er innsalg og mersalg, til nye eller gamle agenter, gjennom organiserte salgssamtaler. Disse legger grunnlaget for våre agenters planlegging av sommer og vinterprogrammer for 2004. – Dette er den viktigste enkelt aktiviteten vi gjennomfører i løpet av året, sier Wenche og Ingrid. Her treffer vi nesten alle de viktige turoperatørene som har til hensikt å satse på Norge som reisemål. Mange av dem har vi samarbeidet med i flere år, i tillegg kommer det også mange nye som ønsker å inkludere tog i sine program

Vel forberedt Det var to lange dager med samtaler/forhandlinger med mange operatører og sosialt samvær på kvelden. Samtalene er «forhåndsbestilt» til dels etter ønske fra turoperatørene og til dels etter ønsker fra leverandørene. Dette betyr at det ikke er noen av møtene som ikke er kommet i stand uten at minst én av partene har ønske om dette og det foreligger dermed et konkret ønske om å gjøre business med den andre parten.

Mange møter I løpet av disse to hektiske dagene gjennomførte Wenche og Ingrid 72 salgssamtaler, hver på 20 minutter, og nå skal disse kundene følges opp med tilbakemeldinger, informasjon og konkrete tilbud med produkter og priser. Oppfølgingen i etterkant er avgjørende for at det blir resultater av det grunnlaget som legges i løpet av salgssamtalene. Flere av operatørene deltok enten på visningsturer i forkant eller i etterkant av arrangementet og NSB var leverandør til en av turene som gikk i Fjord Norge sin regi

Det går unna i svingene når salgssamtalene blir gjennomført. der Bergensbanen og Norge i et nøtteskall var våre bidrag inn i turen. Årets workshop samlet 250 turoperatører fra 20 land. Dette er noen færre enn vanlig, da en del turoperatører i år ikke kunne reise p.g.a. Irak-krigen, sars og økonomiske /praktiske problemer i kjølevannet av disse. Det er stor interesse for Norge som destinasjon og for å bruke tog blant mange turoperatører. De vil gjerne ha Opplevelsesturer som «Norge i et nøtteskall» inn i programmene sine. Også interessen for Dovre- og Raumabanen samt Nordlandsbanen er absolutt til stede. Det er flere operatører som for første gang i år har tatt med Nordlandsbanen i sine programmer eller som har planer om dette fra 2004.

Sars-effekten Av markeder der vi spesielt merker økt interesse for Norge, er Russland. Irak-krigen, økonomiske tøffere tider og ikke minst sarsepidemien vil få konsekvenser for reisestrømmene. Dette kan være både negativ – og positiv, der en fra de oversjøiske markedene vil ha en merkbar negativ effekt, mens flere europeere trolig velger å reise nordover i år. Både fra Tyskland, England, Nederland, Sveits, Frankrike, Spania og Italia merker vi en økt interesse, og vi håper å kunne erstatte de oversjøiske kundene med europeere i år slik at andelen turister og antall reisende på våre tog i sommer totalt sett ikke går ned. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Billetter i Ålesund Torsdag 8. mai startet Narvesen på Moa Rutebilstasjon i Ålesund billettsalg for NSB. – Det er spennende at NSB gjennom dette er fysisk tilstede i et miljø uten togstasjon, sier Geir Haare i NSB. Butikken på Moa er nyrenovert og ligger i tilknytning til venterommet på rutebilstasjonen og har i så måte ideel beliggenhet. Dette er Narvesenbutikk nummer 20 som nå selger reisebilletter for oss, samtidig som denne er noe spesiell fordi den ikke er tilknyttet en stasjon eller banenettet og blir dermed en form for pilot.

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:17

Reiseinfo i stadig nye medier Å videreutvikle reiseinformasjon fra den tradisjonelle ruteboka og over i nye medier, på internett og gjennom mobiltelefon er en svært interessant utfordring, sier Terje Sundfjord.

Arild Kirkerud hos Narvesen og NSBs Terje Andersen er glad for at det nå selges alle typer billetter i Fredrikstad.

Utenlandsbilletter på Fredrikstad stasjon Etter en tid med overgangsordninger kan NSB nå selge billetter til alle destinasjoner. Personalet hos Narvesen på Fredrikstad stasjon har fått opplæring og en fullverdig billettmaskin er installert. — Nå unngår vi episoder der togkunder må dra til andre stasjoner for å kjøpe billetter til utlandet, sier en fornøyd områdeansvarlig for Østfold i NSB, Terje Andersen. — Det har ikke vært fritt for at vi har fått sinte bemerkninger, men stort sett har det gått greit, sier Tone Jøregensen, som jobber ved Narvesen i Fredrikstad. Arild Kirkerud driver Narvesenkioskene på stasjonene i Fredrikstad og Sarpsborg. Tidligere jobbet han i NSB, og er nå glad for at kundene kan kjøpe alle typer togbilletter hos ham i Fredrikstad. Kona Berit har fått opplæring på Lisa og skal betjene reiseskranken. — Vi har en egen krok i kiosken som skal være et reisesenter. Selvsagt kan vi også selge kioskvarer ved denne skranken, slik at kundene ikke må stå i to køer, sier Kirkerud.

Manglende kjeft verst På spørsmål om det har vært mye kjeft å få det siste året svarer han: — De som gir utrykk for sin mening er ikke så farlig. De som bare kutter ut å reise med tog og som finner andre transportløsninger, det er de som bør vies oppmerksomhet. Nå starter arbeidet for å få disse kundene tilbake til toget, sier Kirkerud. Områdeansvarlig for Østfold i NSB, Terje Andersen, er glad for at kundene nå kan kjøpe alle typer togbilletter på Fredrikstad stasjon. — Nå må vi få tilbake de kundene som har vendt oss ryggen. Da er det godt å vite at folk her i Østfold ser positivt på endringen vi nå har gjort, sier Andersen. Han forteller at han har fått telefoner fra kunder som har kommet med lykkeønskninger etter at lokalavisen skrev at utenlandsbillettene igjen kunne kjøpes på stasjonen. — Vi har et stort marked av reisende som reiser fra Østfold til stasjoner i Europa. Dette markedet kan vi nå betjene, smiler Andersen. Åpningstiden for tilbudet med direktesalg av utenlandsbilletter og kombinasjonsturer blir: Mandag til fredag klokken 09.00 - 15.00.

1. mai gikk Sundfjord fra jobben som forhandlings- og analysesjef i NSB til adm. direktør i Norsk Reiseinformasjon AS for å drive reiseinfo i stadig nye medier. Rutebok for Norge er en 135 år gammel institusjon i Norge. Den lever ennå i beste velgående, og nå ligger den også på internett. Bak denne og en stor mengde publikasjoner og elektronisk reiseinformasjon står Norsk Reiseinformasjon A/S. — Tenk deg å få det til slik at du kan stå hvor som helst her i landet og få ruteinformasjon på SMS-melding når alle operatørene er med. NSB har allerede denne tjenesten, 2177 NSB gir deg de togtidene du ber om, fortsetter Terje. — Var dette viktig nok til å forlate analysejobben NSB? Jeg ser fram til den utfordring det er å være leder for en virksomhet med stor aktivitet og 20 ansatte, sette mål for selskapet og utforme strategier for å nå disse målene, sier Terje Sundfjord. Norsk Reiseinformasjon A/S (www.reiseinfo.no) ble stiftet i 1990, og har siden starten jobbet for å få etablert en så omfattende database som mulig innen kollektivtransport og reiselivsinformasjon. I dag har NRI en informasjonsdatabase som inneholder en nesten komplett oversikt over alle kollektive avganger i Norge. Databasen inneholder også 75 prosent av alle overnattingssteder i Norge, samt rundt 300 Svenske hoteller. Der finnes severdigheter og aktiviteter, samt informasjon om takster, regler, ambassader, flyselskaper, turbusser, osv.

To kundegrupper Reiseinformasjon har i hovedsak to kundegrupper: De som trenger informasjon om kollektivtrafikk, overnatting, severdigheter etc for å formidle dette videre til sine kunder, og de som trenger å gjøre kjent egen informasjon gjennom rutehefter, internettsider, annonser og andre kanaler. Selv om Terje Sundfjord nå er ute av NSB, beholder han kontakten med NSB, som er en av selskapets hovedeiere og kunder. De øvrige eierne er Transportbedriftenes Landsforening (TL), NOR-WAY Bussekspress AS, Oslo Sporveier, Rederienes Landsforening, SAS og Widerøe. Disse er samtidig blant Norsk Reiseinformasjons beste kunder og samarbeidspartnere. — Gjennom stadig nye kanaler ønsker vi å kunne tilby en komplett oversikt over alle reisemåter og rutetider i hele landet, sier Terje Sundfjord. Hovedoppgavene for ham og hans kolleger er å oppdatere kontinuerlig basen av reiseinformasjon, produsere ruteinformasjon for et omfattende marked og selge annonser i egne og kundenes publikasjoner. Og de vil videreutvikle tjenestene og informasjonen slik moderne teknologi og kommunikasjon gjør det mulig.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Tekst og foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:17

Pris til nøtteskall Norge i et Nøtteskall er blitt tildelt Reiselivets Hederpris 2002 fra Bergen Reiselivslag. Gratulasjoner til Bergen! I statuttene for prisen heter det: Bergen Reiselivslag ønsker å hedre en person, bedrift eller institusjon som hvert år har bidratt sterkt til å utvikle reiselivet i Bergen, enten på markedssiden eller ved god produktutvikling. Bidragene må også bidra til den felles merkevarebygging av Bergen. Juryen i 2002 har bestått av styret i Bergen reiselivslag som består av både politikere og reiselivsfolk. Bakgrunn for at produktet «Norge i et nøtteskall» ble valgt: Årets vinner har lange tradisjoner i forbindelse med produktutvikling, markedsføring, pakking og distribusjon og er blitt et viktig produkt for Bergen som innfallport til fjordene. Så tidlig som i 1960 startet NSB i samarbeid med FSF (Fjord 1) og BHV (HSD) rundreisen «Norge i et nøtteskall». Rundturen NIN var og er fremdeles en kombinasjonstur der transportmiddel Tog (Bergen Myrdal - Flåm) Båt (Flåm - Gudvangen) Buss (Gudvangen - Voss) og retur til Bergen fra Voss med tog. Produktet NIN ble registrert som varemerke i 1995 av NSB, Bergen. Turen NIN er meget populær i utlandet og ca 75 prosent av de reisende er internasjonale turister. Sikre tall fra oppstarten kan ikke fremskaffes, men rundturen NIN har hatt en fin utvikling fra 1994 da med 12806 reisende til dagen nivå på tett oppunder 40000 reisende. Selskapet Fjord Tours AS i Bergen overtok ansvaret for salg og markedsføring av NIN og andre opplevelsesturer som NSB hadde i samarbeid med andre i juni 2001. Selskapet selger og markedsfører « Norge i et Nøtteskall» i inn og utland og forventer en økning selv i et ustabilt marked.

Arrivas togsjef gikk Administrerende direktør i Arriva Tog A/S, Ernst Frendesen, har fratrådt sin stilling med øyeblikkelig virkning. Arriva har fått sterk kritikk etter manglende leveranser på Jylland. Arriva måtte i slutten av nok en gang overlate driften av den jyske jernbanestrekningern til DSB. Ingen vil kommentere Frendesens avgang. I en pressemelding sier Frendesen selv at han har lært mye av togprosjektet, men at han ikke ønsker å tilbringe sin fremtid innen servicebransjen. Karsten Røn Andersen overtar som ny direktør i Arriva. Han har blant annet 15 års erfaring fra togdriften i DSB og DSB-gods.

På flyttefot 40 NSBere er på flyttefot fra Trondheim stasjon til Marienborg. Der skal de inn i nyrenoverte lokaler i den gamle malersalen. Ansatte får triveligere arbeidsmiljø, NSB sparer penger. Med unntak av konduktørenheten og billettsalget flytter alle enheter innen NSB AS til lokaler på Marienborg. Det betyr at fra sommeren er administrasjon, ansatte i fellestjenester og Agentservice å finne på Marienborg. Ved å flytte inn i felles kontorlandskap er det store penger å spare. Arealet som må til blir betydelig redusert, og kostnaden per kontorplass blir halvert. Regionsjefen i Trondheim, Arne Vidar Hesjedal, tok initiativ til å samle administrasjon og ledelse da det viste seg at det var ledig plass i det renoverte bygget som ROM setter i stand på Marienborg. Fra før hadde Drift funnet rimeligere løsninger med å stasjonere lokførerne i dette bygget, som for øvrig vil romme ny driftssentral og administrasjon for Jernbaneverket.

Samhandling Hensikten med å flytte er å samle alle enhetslederne og administrasjon på ett sted for å sikre god samhandling. Dagens lokaler er spredt på flere etasjer og fløyer på stasjonen, og lokalene er gammeldags med lange korridorer og cellekontorer. Inneklima er dårlig og det ville koste mye å ruste opp de gamle lokalene og gjøre de arbeidseffektive. Nå blir alle sittende i samme område og ledelsen vil framstå enhetlig og synlig. Ledelsen i Nord samhandler også mye med Jernbaneverket, og når begge virksomhetene flytter inn i de samme lokalene, vil vi få ennå bedre mulighet til å følge opp, samhandle og finne gode løsninger. Det samme gjelder større nærhet til lokførerne , Materiell og Mantena. — Selvsagt kunne vi ønske oss å sitte i tilsvarende Rita Lund i lokaler på stasjonen midt blant kundene våre, men det er ikke mulig å få til med så rasjonell arealutnyttelse som Agentservice vi får nå, forteller Hesjedal. Derfor må vi kompensere dette med hyppig besøk på stasjonen til konduktørene og stasjonssalget, og ikke minst i togene.

Forbedret Damene hos agentservice gleder seg til å flytte. De har dårlig inneklima der de er nå, og ser lysere tider i møte. Luftmålinger som er foretatt av Bedriftshelsetjenesten i mars i år viser nettopp det. Konklusjonen på rapporten sier nemlig at hvis ikke friskluftanlegg monteres, egner lokalet seg best til lagerlokaler. — Det blir veldig varmt her inne og dårlig luft. Vi ser positivt på å flytte inn i nye lokaler. I tillegg til bedre arbeidsmiljø får samtlige av oss seks ved avdelingen kortere arbeidsvei, forteller Rita Lund. Samtlige som nå arbeider i Agentservice er bosatt sør for Trondheim. — Ikke nok med at NSB sparer penger, vi sparer penger vi også. Nå kan det hende at lunsjpausen blir brukt til handleturer. På Marienborg blir det ingen handleturer, smiler Rita Lund. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:17

Hva med snøen som faller neste år?

JB V lo ver b edr e JBV lov bedr edre vinterberedskap Det var stor uenighet mellom Jernbaneverket og NSB om behovet for brøyting sist vinter. — Dette blir det slutt på fra nå av, sier trafikkdirektør Arne Habberstad i Jernbaneverket.

Treningsnarkoman på Oslo S – Jeg tror at ved å investere noen tusenlapper i treningsutstyr på Oslo S kan redusere sykefravær og øke trivselen på jobb, sier Kristina S. Francke. Hun er konduktøraspirant og lidenskapelig treningsentusiast, nå vil hun få andre NSBere med seg og saumfarer NSB systemet etter penger. – Det finnes et rom på Oslo S som står tomt, men vi trenger om lag 50 000 kroner til utstyr. Jeg er overbevist om at hvis vi får til dette vil det føre til at mange klarer hverdagen bedre. Trening gjør at mennesker føler seg vel, og kan også føre til større arbeidsglede, sier Francke. Selv er hun instruktør i spinning (sykling på ergometersykkel) og roing. I tillegg er hun også styrkeinstruktør, og hvis treningsrommet blir en realitet er hun ikke fremmed for å sette opp individuelle styrkeprogrammer for NSB ansatte. Den aktive damen trener selv 7 dager i uka og er instruktør på ikke mindre enn fire forskjellige treningssentre. Allikevel synes hun det hadde vært morsomt å trene sammen med kolleger i NSB, men det mangler litt midler for å komme i gang. I sommer skal Kristina S. Francke være billettør i nærtrafikken rundt Oslo, før hun setter seg på skolebenken igjen i august for å gjennomføre konduktørkurset. – Jeg stortrives i NSB og det er mange flotte mennesker her, sier Francke. Kristina S. Francke bedriver den sjeldne idretten innendørsroing. Roingen skjer da på en romaskin, og NM og VM distansen er 2000 meter. – Jeg startet med dette 1. mars i år, men mange års grunntrening gjør at jeg henger godt med. Allerede nå er jeg rangert som nummer 37. i verden og har som mål å delta i VM i Boston i februar neste år, forteller Kristina S. Francke. Til tross for at denne idretten ikke er enorm har både USA og England eget landslag for innendørsroing. – Tanken er å satse på innendørsaktiviteten i ett år til, men målet er å få vann under kjølen etter hvert. I mellomtiden skal jeg forbedre og perfeksjonere teknikken, ja også finne en sponsor som tror på meg, legger Francke til. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Mens det var stor uenighet mellom Jernbaneverket og trafikkutøverne om snømengder og brøytebehov sist vinter, vil vinterproblemene bli møtt på en helt annen måte i år. Det er nedsatt et trafikkforum der trafikkutøverne sammen med Jernbaneverket beslutter hvilke kriterier som legges til grunn for de ulike tiltak. Det er trafikkdirektør Arne Habberstad som leder dette forumet hvor driftsdirektør Øystein Risan deltar fra NSB. — Vi regner med at det første snømøtet blir avholdt i august, sier Habberstad. — Der bør vi bli enige om noen prinsipper og prioriteringer som vil bli tatt opp med banesjefene for lokal planlegging og prioritering i sikkerhets-og punktlighetsmøtene. Jernbaneverket har ikke ubegrensede Arne Habberstad ressurser, derfor er det viktig at vi er enige om lover bedring prioriteringene. Dette bør uansett gi forbedringer.

Verst for lokaltog Typesjef Terje Green i NSB, som har ansvaret for lokaltogene, fikk de største problemene i fanget sist vinter. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som består av vedlikeholdssjefer, typesjefer og representanter fra Driftsoperativt senter (Drops) som skal legge fram en plan for å møte en lignende vinter. Green har tro på at planen kan være ferdig før sommerferien slik at det blir tid til å gjøre aktuelle tiltak.

Effekt fra tiltak — Selv om det er for tidlig å si noe om resultatet av dette arbeidet, så vet vi likevel at en del aktuelle tiltak tar lang tid og koster mye penger. Det koster naturligvis også mye å la være å iverksette tiltak. Det ser blant annet ut til å være riktig å fortsette med spesialbehandlingen (VPI-behandling) av traksjonsmotorer. Dette er et omfattende arbeid som går ut på å vakumimpregnere traksjonsmotorene. Ingen av de «nyimpregnerte» motorene fikk problemer under «istiden» i vinter, sier Terje Green. Tekst: Preben Colstrup Foto: Øyvind Bardalen og Preben Colstrup

Årsberetningen NSBs årsberetning for 2002 foreligger nå. Ved å gå in på nsb.no Om NSB finner du frem til årsrapporter. Her kan du lese smått og stort om alle offisielle tall for året som gikk. Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:17

Bergensbanen i søkelyset

Humor på veggene på Oslo S i sommer.

Tegneserier på Oslo Sentralstasjon Torsdag 8 mai åpnet Norges største tegneserie på fasadene til Oslo Sentralstasjon. 250 kvadratmeter av fasadene er dekket med nyskrevne tegneserier. Seks norske serieskapere, som representerer ulike sjangere og uttrykk, er invitert til en temporær utsmykking av fasadene på Oslo S. De nyskrevne seriene er tilgjengelig for publikum frem til 1. september 2003. De store glassfasadene til Oslo Sentralstasjon er to av flere områder som NSB ønsker å benytte til formidling av ulike midlertidige kunstprosjekter. Med satsningen «Rom for kunst» håper NSB å bidra til spennende møter mellom kunst og publikum, og å gi de 80 000 daglige besøkende på Oslo S tid og rom for kunstopplevelser. Målsettingen for prosjektet med tegneserier er å formidle og synliggjøre nye bestillingsverk fra serieskapere og gi publikum på Oslo S spennende litterære opplevelser. For serieskaperne er dette en ny og interessant måte å kommunisere til en ny og større sammensatt publikumgruppe.

Koster ikke skjorta — Rom for kunst-prosjektet gir oss faktisk mer positiv omtale enn svært mye annet vi holder på med. Tilbakemeldingene fra de reisende og mediene er utvetydig positive, sier kommunikasjonsdirektør Arne Wam i NSB. — Oslo S er landets største knutepunkt med 80 000 daglige reisende. Vi legger vekt på å gi kundene våre hyggelige og av og til kanskje overraskende kunstopplevelser. Her treffer kunstnerne svært mange tilskuere som vanligvis ikke besøker et galleri eller et kunstmuseum. I tillegg gir vi kunstnerne utfordringer i å presentere seg i et rom som er veldig ulikt det de er vant til. Dette er i ferd med å bli en vesentlig kunstarena i Oslo, sier Wam, som understreker at prosjektet faktisk ikke koster mye. Prosjektet støttes også av Norges kulturråd. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

8-vhj-mai-02_ZG.p65

En av det britiske medieselskapet BBCs produsenter for reiseprogrammer, John Lonsdale, forbereder reisereportsaje fra Norge. 18. mai tok han med seg sitt filmteam med tog nr. 601 fra Oslo og gjorde opptakene.

John Lonsdale og Øyvind Leonardsen

BBCs reiseserie Holidays er blitt en institusjon i britisk og internasjonalt fjernsyn, etter at det har dekket store deler av verden gjennom reportasjer siden 1969. Programmene blir vanligvis først sendt på BBC1 i Storbritannia og blir deretter gjentatt internasjonalt på BBC World. Lonsdale laget nylig et tilsvarende programinnslag fra Kambodsja. I Norge gjorde TV-teamet opptak fra Oslo 17. mai, fra toget på Bergensbanen og på Flåmsbana.

Brasil og Japan Totalt skal innslaget fra Norge bli ca. 10 minutter. Det er ikke bestemt når det skal sendes, annet enn at det blir i TV-sesongen høst/vinter 2003-04. Også brasiliansk TV er interessert i hva Norge kan tilby turistene. De prøvde «Norge i et nøtteskall» og besøkte Bergen. Et team fra Japan har bebudet sin ankomst i begynnelsen av juni, et nederlandsk TV-team har nettopp filmet på Bergensbanen. Samtidig har vi hyppige besøk av andre reiselivsjournalister. Dette bekrefter at rolige Norge kan være et attraktivt reisemål når det er uro og usikkerhet knyttet til konflikter eller sykdommer i andre deler av verden. Tekst og foto: Audun Tjomsland

Kollega i 210 NSB-kollega Flytoget vil fra 15. juni kjøre i 210 kilometer i timen. Det gir to minutter kortere reisetid fra Oslo S. For tre år siden ble det oppdaget sprekker på akslingene på Signatur-togene. Flytoget hadde samme type aksling, og fikk derfor ikke lov til å kjøre i mer enn 160 kilometer i timen. Arbeidet med å bytte ut akslingene på de 16 togsettene begynte i januar i år. Høyere fart innebærer at reisetiden fra Oslo S til Gardermoen forkortes med to minutter. — Det er et konkurransefortrinn at vi bryter 20-minutters grensen. I dag bruker vi Morten Fosterud hos Bombar21 minutter. Vi klarer å komme ned i 19 dier på Strømmen foran et minutter fra Oslo S, forteller Thomas HavneFlytog som snart går i 210 med gjerde i Flytoget. Tekst og foto: Lasse Storheil nye boggier.

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:17

KLASSISKE JERNBANESTREKNINGER

Orientekspressen Det er vel ingen som protesterer hvis man kaller Orientekspressen verdens mest berømte togstrekning. Det fulle navnet er the Venice SimplonOrient-Express, og historien går tilbake til 1883.

Første tur med orientekspressen ble foretatt 4. oktober 1883, og den opprinnelige ruten gikk mellom Paris og Giurgi i gamle Romania. Ruten var da via Strasbourg, Wien, Budapest og Bukarest. I 1921 ble det startet opp en endret rute til Istanbul. 1920 og 30 årene var storhetstiden for dette legendariske toget. Flotte måltider, kongelige, kjendiser og spioner er alle ingredienser i denne perioden av Orientekspressens historie fra denne tiden. Kanskje ikke så rart at Agatha Christie lot seg inspirere til å skrive «Mordet på Orientekspressen». Andre verdenskrig satte en stopper for Orientekspressen. Det var rett og slett ikke mulig å foreta reiser over så mange landegrenser. I etterkrigstiden var det ikke marked for dette luksuriøse tilbudet, samtidig som flyet gjorde sitt inntog som

fremkomstmiddel for vanlige reisende. 25. mai 1982 ble Orientekspressen igjen åpnet som en rute mellom London og Venezia etter flere år med hardt arbeid for å finne og restaurere flest mulig av de gamle vognene. Du kan lese mer om Orientekspressen på: http://www.orient-express.com/web/ oe/c3a_trains.jsp Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Sparer tid og penger – Dette er en klassisk vinn/vinn situasjon. Konduktørene sparer tid og får mer søvn, NSB sparer utgifter til Hotellovernatning, forteller lederkandidat Lars Haagenrud. Han er fornøyd med at overnattingsrommet for konduktører på Spikkestad stasjon nå er i bruk. Tidligere måtte konduktøren på sisteturen til Spikkestad kjøre pass til Asker for så å ligge på hotell, før de kjørte pass tilbake til Spikkestad. Turen er nemlig bygd opp slik at konduktøren på sisteturen skal også ha førsteturen neste dag. – Det nye overnattingsrommet gjør at konduktørene får mer enn en time mer søvn. Det har vært mange konduktører som har sagt at denne turen er tøff på grunn av kort sovetid, derfor er dette ekstra hyggelig, sier Haagenrud. Nå skal prosjektet evalueres og er det vellykket kan dette bli en realitet også på andre endestasjoner. Fra før er det overnattingsrom på blant annet Lillestrøm, Gulskogen og

Eidsvoll, men dette er rom med hotellstandard. På Spikkestad er det ikke dusj, men god seng, vask, toalett og trivelig interiør.

På dugnad Tre dager før overnattingsrommet skulle tas i bruk finner vi de to assisterende konduktørleder Pål Tindberg og Lars K. Selnes i gang med oppussingen. – For totalt ti tusen kroner får vi et fint overnattingsrom inklusive møbler, det er ikke lang tid før det er spart inn på hotellutgiftene. Arbeidet gjør vi selv for å gjøre det så billig som mulig for NSB, forteller Selnes. – Et annet aspekt er at dette kan virke positivt inn på sykefraværet. Jeg vet om mange som ikke har likt å gå gjennom Asker med veskebeholdningen på natta på vei til hotellet. Det slipper de nå, i tillegg får de en time ekstra søvn, sier Pål Tindberg. – Det eneste negative med dette prosjektet er at vi frykter mange maleoppdrag etter dette, fleiper de to. NSB har inngått avtale med ISS om renhold av rommet. Sengetøy bytter konduktørene selv.

– Vi har utgifter til leie og rengjøring, men sparer utgifter til hotell og taxi. Overnattingsrommet betyr en årlig besparelse på 190 000 kroner, forteller Lars Haagenrud. Ekstra gledelig er det selvsagt at konduktørene er godt fornøyd med tilbudet.

Del av en oppryddingsjobb – Dette er et av resultatene som har kommet i forbindelse med en større oppryddingsjobb som Lars Haagenrud gjør for Drift, forteller konduktørleder Heidi Renolen. Det er kontrakter innen renhold og eiendomssiden som får en gjennomgang. – Vi har reforhandlet og sagt opp flere kontrakter, hittil har vi fått til en årlig besparelse for NSB på nærmere en million kroner. Eksempelet på Spikkestad viser at det skal lite til for å gjøre ting bedre både for ansatte og NSB, sier Haagenrud. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:17

Månedens bilde

”Søndagsturen” Foto:Øyvind Bardalen Bildet er tatt for noen år tilbake,ved Lesjaverk på Raumabanen. Utfordringen ligger i å sørge for å være akkurat der akkurat da. Lukkertden må ikke være for lang(her 1/60sek), da toget passerer i 100km/t Objektiv:28mm. Kamera: Nikon FM-2

JM Foto 2003 Alle kan sende bidrag til

JM i foto ble i år arrangert av Narvik fotoklubb der Hans Chr. Forsaa har tatt seg av det tekniske, Juryeringen ble utført av Ibestad fotoklubb Hamnvik der leder Trond A. Isaksen og medlemmer syntes det var høy kvalitet på mange bilder og fremhever spesielt diasklassene som meget bra, men de mente at vi burde kunne stille med mer enn bare 12 deltagere, og det skulle vi så gjerne, vi håper på skjerping til neste dyst. Av resultatene nevnes; 1 pr. sort/hv fritt motiv Robert Lund Oslo bilde «Ludmila 3» 1 pr. og JM sort/hv jernb. motiv Arvid Johansen Oslo bilde «Klart for skifting» 1 pr. farge papir fritt motiv Rune Fossum Oslo bilde «Skråblikk» 1 pr. « jernb. motiv Hans Chr. Forsaa Narvik «Rødt hjul» 1 pr. dias fritt motiv Robert Lund Oslo bilde «Kyst»

28 28

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 - mai 2003 Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:18

”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. Øyvind.Bardalen@nsb.no

Stor forbedring i punktlighet L = Langdistanse P = Persontog M = Mellomdistanse

Den siste tiden har NSB oppnådd ekstremt god punktlighet. Direktør i NSB Persontog, Rolf Roverud, mener dette skyldes god og målbevisst jobbing fra mange dyktige medarbeidere i alle ledd.

= målet

Punktlighet til endestasjon tom uke 21

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 100 60 80 90 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nordlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Raumabanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Rørosbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Bergensbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Sørlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 K 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345

Kilde: Jbv

– Den vedvarende gode punktligheten de siste månedene er utslag av hardt arbeid. Vi skal glede oss over suksessen, men ikke hvile på våre laurbær, sier Roverud. Uke 20 (12. – 18. mai) var et godt eksempel på NSBs gode punktlighet. En lang rekke banestrekninger oppnådde målet om 90 prosent punktlighet til endestasjon. Nattogene oppnådde en punktlighet på 96 prosent, i tillegg noterte Signaturavgangene til Kristiansand 92 prosent, Stavanger 96 prosent og Trondheim 92 prosent punktlighet til endestasjon innenfor fem minutters avvik. Ekspressdagtogene og Signatur på Bergensbanen nådde neste målet med henholdsvis 89 og 86 prosent punktlighet. Innen intercitytrafikken slo Dovrebanen til med en punktlighet på 95 prosent og Østfoldbanen 90 prosent. Vestfoldbanen hadde 88 prosent og Gjøvikbanen med 85 prosent punktlighet. I kortdistansetrafikken oppnådde Østfoldbanen 90 prosent punktlighet til endestasjon utenfor rush, i rushen var tilsvarende tall 89 prosent. Bergen – Arna og Trønderbanen har de beste tallene med 99 prosent punktlighet til endestasjon, mens Flåmsbana med 98 prosent og Jærbanen med 93 prosent punktlighet er også godt over målet. – Vi gjør en god jobb for tiden, og Jernbaneverket gjør en bedre jobb. Dessuten har vi hatt gunstige værforhold. Flaksen følger den som er godt forberedt, avslutter Rolf Roverud.

Gunder

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:18

JM bordtennis 2003 Årets JM i bordtennis ble avviklet av JIL Oslo S. Det var kun 29 påmeldte, og for første gang i historien ble yngste klasse slått sammen med 40-års klassen grunnet for få deltakere. Årets mesterskap var det 43. i rekken i bordtennis. Single kl. 16-49 år 1 Leif Olafsen, JIL. Lillestrøm (NJIF pokal) 2 Terje Ekrann, HIL/NSB 3 Knut Sigve Stene, JIL. Stavanger

Single kl. 50-59 år 1 Reidar Hæhre, JIL. Drammen 2 Tore Nilsen, JIL Oslo S 3 Tom Hagengen, JIL. Lillestrøm

Single kl 60-69 år 1 Reidar Reksten, JIL, Drammen 2 Harald Skifterud, JIL. Oslo S 3 Bjørnar Mellum, JIL, Oslo S 3 Paul Slettemoen. JIL, Lillestrøm

Single kl. 70+ 1 Leiv Stalsberg, JIL. Oslo S (NJIF pokal) 2 Hroar Sanderengen JIL. Oslo S 3 Gunnar Bråthen, JIL. Oslo S.

Kl. Double 1 Leif Olafsen/Arne Westbye, JIL. Lillestrøm (NJIF pokal) 2 Reidar Reksten/ReidarHæhre, JIL. Drammen 3 Terje Ekrann/Jon W. Særvoll, HIL/NSB 3 Espen Narum/Jon Widgren, JIL. Grorud

Lagkamp 1 JIL. Lillestrøm I - Leif Olafsen, Arne Westby, Tom Hagengen 2 HIL/NSB I 3JIL. Lillestrøm II

Vandrepokaler JIL Lillestrøm I vinner av vandrepokal lag til odel og eie. JIL Oslo S tok napp i vandre pokal beste tremannslag uansett klasse 30

8-vhj-mai-02_ZG.p65

JM i håndball Stasjonskameratene i Drammen og Lokdriften i Trondheim vant henholdsvis dame og herreklassen under årets JM i håndball som Jernbanens idrettslag Oslo S arrangerte. Kampene ble spilt i Skedsmohallen på Lillestrøm. Deltakelsen i håndballmesterskapene blir bare mindre og mindre. I år var det bare syv herrelag og syv damelag med. Det ble puljeseiere til Stas.kam. Drammen og JIL Trondheim i dameklassen med JIL Kr.sand og JIL Ski på hver sin andreplass. I finalen ble det seier til Stas.kam med 12- 10 over JIL Ski. I herreklassen ble det puljeseiere til Lok.driften Trondheim og Stas.kam. De fikk følge av JIL Trondheim og JIL Hamar til semifinalene. Lok.driften vant 11-6 over

Lok.driftens seirende lag i håndball og personene er. Fra venstre stående: Å. Jacobsen, Jan O. Tverrvåg, Stig Kristiansen, Roger Andersen, Håvard Voll, Viktor Pedersen, Stig Heggvold. Sittende fra venstre: Erlend Solem, Børge Nilsen, Jan A. Tetli. JIL Trondheim i sin semifinale og Stas.kam vant 13- 4 over JIL Hamar i den andre semifinalen. I finalen vant Lok.driften 8- 4 over Stas.kam. De fikk dermed sitt andre. JM i håndball. Det første vant de i 1971. Ivar Fosseli, NJIFs repr.

JM i terrengløp JM i terrengløp ble arrangert på Linderud. Arne Bujordet var ganske suveren i tet, noe som bidro til at JIL Kristiansand stakk av med premien i lagkonkurransen for beste 3mannslag. Det var lang og spent ventetid før resultatet ble kjent, da det her skilte bare 39 sekunder mellom første og tredje plass. NJIF’s pokal i herre og dameklassen ble tildelt hhv. Arne Bujordet og Sigrunn Nygård (BRØBIL). Selv om JIL Trondheim stilte med åtte deltakere var det ingen tvil om hvem som fikk de gjeve 14 BRØBIL-ere kom seg mer eller mindre premiene til ”laget med flest deltakere”, da hele tørrskodd gjennom den flotte løypa.

JM i Maraton BRØBIL (Bedriftsidrettslaget for Jernbaneverket i Oslo-området ) oppfordrer herved alle sporty jernbaneansatte som tør å ta en utfordring til å sette av datoene 28. juni allerede nå; Få med kollegaer og meld dere på!

Sommeropphold på Rondeslottet Det arrangeres igjen sommeropphold for jernbanetilsattes (NSB, JBV og Cargonett) funksjonshemmede barn. Oppholdet i år avvikles i tidsrommet mandag 30. juni til lørdag 5. juli på Rondeslottet. Her vil det bli arrangert natursti, turer med kaffekoking og grilling, lek og aktiviteter i badebassenget og i arbeidsstua. Det er med hjelpere alle dagene. Dobbeltrom stilles til disposisjon for den funksjonshemmede og ledsager. Hver funksjonshemmet betaler en egenandel på kr 1 000,-. Den som ivaretar funksjonen som ledsager har fritt opphold. Ved henvendelse til Jernbaneverket Hovedkontoret v/Laila Grønbakken (e-post lag@jbv.no), vil dere få tilsendt et opplysningsskjema som må sendes inn ved påmelding. Skjemaet benyttes av hjelperne for å tilrettelegge oppholdet. Skriftlig påmelding sendes innen 30. mai 2003 pr. e-post (lag@jbv.no) eller post til Jernbaneverket Hovedkontoret v/Laila Grønbakken Postboks 1162 Sentrum0107 Oslo

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:18

Post på rett vei?

"Kort" Skarverenn

– Det er ikke så mange som tenker på at hvis de ikke er nøye med å påføre adresse, så kan det ta unødig lang tid før posten kommer frem.

Uvær stoppet Skarverennet. Mat og drikke som til deltakerne ble delt ut til Frelsesarmeen i Bergen og narkomane på Oslo S.

Vi har mange eksempler hver eneste dag på at posten blir forsinket fordi avsender er unøyaktig, sier Kjetil Kolverud. Sammen med Pål-Arne Kristiansen er han ansvarlig for at posten kommer til rett sted i NSB og Jernbaneverket. På postekspedisjonen i Ekspressgods på Tomtekaia er det hektisk aktivitet. Det er ikke få kilo post, både intern og ekstern, som passerer innom disse lokalene hver dag. Post kommer inn med containere eller med Ekspressgods sine egne budbiler og skal ut igjen. – Vi har mange tidsfrister hele dagen for at sjåførene skal holde sine oppsatte ruter, derfor har vi ikke mye tid til å spore opp hvor et brev skal hvis det er manglende adresse, forteller Pål-Arne Kristiansen. – Dette er ikke ment som noen pekefinger, men for at posten skal komme frem så fort som mulig, er det nødvendig med rett og presis adressering. Hvis det ikke er presis nok adresse hender det stadig vekk at brevet blir gående på rundgang i systemet, forteller Kolverud. Han legger til at brev til Sykekassa veldig ofte er helt riktig adressert. – Det har nok sammenheng med at det er penger å hente på Sykekassa, smiler Kjetil Kolverud.

De som skulle gått rennet vil få igjen kr 160 pr. person. De som ikke allerede har fått caps, armbind og pins, vil få det tilsendt. Skarverennet hadde 30 årsjubileum i år, og det var femte året NSB hadde eget arrangement for sine tilsatte. Det gjensto bare å ta imot de som skulle være med da NSB Klubbens leder, Inger Johnsen fikk telefon fra Harald Berge kl. 07.30 om at rennet var stoppet. — Nå gjaldt det å handle raskt, og prioritere riktig. Vi fikk gitt beskjed slik at NSB kunne omdisponere personale og frigjøre materiellet. Dernest måtte vi sørge for at det ble gitt beskjed på de stasjonene hvor vi hadde påstigning av forventningsfulle deltakere, sier Inger. Mat som ble til overs på grunn av avlysningen ble gitt til Frelsesarmeen i Bergen og ble delt ut til trengende på Plata i Oslo. På vegne av NSB og NSB Klubben vil Inger takke alle medhjelperne for utrolig god hjelp. Uten dem hadde det vært umulig for NSB Klubben å ta på seg dette arrangementet. Hun vil også takke sponsorene Coca Cola og BAMA som har sponset oss for fjerde gang og Fellesmeieriet i Oslo som har sponset oss for andre gang. Da jeg ringte og fortalte at rennet ble avlyst ga de beskjed om at de ønsket å sponse også til neste år. Det er helt fantastisk, sier Inger videre. Hun vil også på vegne av NSB Klubben takke ledelsen i NSB samt alle de hyggelige kollegaene hun har vært i kontakt med. Alle de påmeldte tok det sporty, og alle satte pris på at arrangørene var ansvarsbevisste.

Arkivet overtar Brev som postekspedisjonen ikke finner noen mottager til sendes til arkivet i Prinsensgate. – Vi har ikke tid til å lete etter rett mottager hvis adresseringen er mangelfull. På arkivet har de lov til å åpne brevene, slik at de kan finne ut hvem som er mottager, forklarer postmesterne i Ekspressgods. HUSK: Merk alltid brev med: – Fullt navn – Rett adresse – Etasje/ avdeling - Avsender Tekst Åge-Christoffer Lundeby

Stillinger KONSERN Konsern - 41/03. Bedriftslege Utlysning: 09.05.2003 Søknadsfrist: 10.06.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, personal v/Hilde M.Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Søknadspapirer returneres ikke.

Erfaring fra billettsalg, kjennskap til utenlandstrafikk og gode språkkunnskaper vil være en fordel. Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til: Salgsleder Frank Wamstad, tlf. 75582 / 916 32 470

NSB AS søker Bedriftslege i Oslo. Bedriftshelsetjenesten i NSB er en landsdekkende forebyggende helsetjeneste med fire avdelingskontorer. Tjenesten ledes faglig og administrativt av konsernoverlegen. NSB AS har inngått IA-avtale. Det er ledig stilling som bedriftslege ved avdelingen i Oslo. Avdelingen har 11 medarbeidere og betjener ca. 6.000 ansatte i NSB AS med datterselskaper og Jernbaneverket. Tjenesten drives i samsvar med Arbeidsmiljøloven. Daglige oppgaver er arbeidsmiljøkartlegging og risikovurdering, målrettede helseundersøkelser herunder godkjenning av personell til sikkerhetstjeneste, attførings- og AKANarbeid, kriseberedskap, arbeidsrelaterte konsultasjoner og undervisning. Deltakelse i prosjekter må påregnes. Vi søker fortrinnsvis etter lege med interesse for fagområdet arbeid og helse. Den som ansettes må kunne kommunisere og knytte relasjoner til mange arbeidsmiljøer. Personlig egnethet vektlegges. Vi tilbyr lønn etter avtale, et tverrfaglig miljø i utvikling og utfordrende arbeidsoppgaver. Nærmere opplysninger ved: Avdelingsleder Ester Iden Tveit, tlf. 23 15 37 45 eller bedriftslege Hilde Johannessen, tlf. 23 15 37 47

DRIFT Drift - 43/03. Lokomotivleder DROPS Lokomotivleder DROPS, 1 stilling. St.kode: 0532 Lokomotivleder 100% stilling. I turnus. Stasjoneringssted: P.t. Oslo S Utlysning: 23.05.2003 Søknadsfrist: 10.06.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0049 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

SALG OG DISTRIBUSJON Salg og Distribusjon - 42/03. Kundebehandler Kundebehandler St.kode: 1327. LR 54. 100% stilling Arbeidssted: Sandvika stasjon. Ledig fra: 16.06.2003 Utlysning: 20.05.2003 Søknadsfrist: 06.06.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0049 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Vi søker etter kundebehandler til billettsalget ved Sandvika stasjon. Det vil bli lagt stor vekt på interesse for salgsarbeid, gode produktkunnskaper, selvstendighet og gode samarbeidsevner.

Arbeidsoppgaver: Lokomotivleder er ansvarlig for brukerstøtte og opplæring/ instruksjon til kjørende personale angående elektrisk trekkraftmateriell og vogner for persontog. Ansvarlig for bemanningen av beredskapstog, prøvekjøring av materiell samt mottak av feilmeldinger. Er ansvarlig for å organisere / skaffe til veie erstatningsmateriell i samarbeid med materiellstyrer. Lokomotivledelse vil bestå av to team 1 for langdistanse/ mellomdistansemateriell og ett team for kortdistansemateriell. Lokomotivledere ansettes direkte i et av teamene. Stillingskrav: Lokomotivførerutdanning. Instruktørkompetanse vil vektlegges. Bred driftserfaring/ kunnskap forutsettes. Gode materiellkunnskaper. Personlig egenskaper som vil bli tillagt vekt: Den som tilsettes må ha evne til å lede og motivere. Må også kunne arbeide strukturert og se helhet i togproduksjonen, Må raskt kunne tilegne seg kompetanse på de IT verktøy som skal benyttes. Det vil bli lagt avgjørende vekt på gode kommunikasjon- og samarbeidsevner og evner til å arbeide selvstendig og ta beslutninger. Stillingen rapporterer operativt til vaktleder DROPS og administrativt til seksjonsleder DROPS. Kontaktperson: Jan Olsson, tlf. 50803 / 916 50803

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

8-vhj-mai-02_ZG.p65

26.05.2003, 18:18

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

B-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Navn: Harald Berge Bosted: Os ved Bergen Sivil status: Gift, tre barn Stilling: Kvalitetsrådgiver, Drift sørvest, Bergen

Harald Berge har snart 30 års fartstid i NSB. Han trives i jobben som kvalitetsrådgiver i Bergen, eller Drift sørvest som dekker både Bergen og Stavanger. Spranget fra konduktør er stort, men ansvaret for kunden er like stort som før.

Kunden alltid først Det var i 1974 Harald begynte som konduktør og konduktøraspirant. Født i Fana var det ikke uvanlig at han valgte NSB som arbeidsgiver. Det fulgte over 20 år med veldig nær kundekontakt, noe Berge satte stor pris på. — Vi hadde hele tiden nær kontakt med kundene og visste alltid hva det var kundene ville ha. Jeg ser det samme i dag. Som kvalitetsrådgiver er det min jobb å følge opp punktligheten og vårt eget togmateriell, sørge for at togene går når de skal, og i en slik stand kundene liker det. Først da gjør vi jobben vår, sier Berge. Det var i 1995 at Berge fikk en noe endret hverdag i forhold til konduktørlivet han hadde hatt i 20 år. Først ble han assisterende driftsleder og senere driftskoordinator. Senere oppstod enheten Kortdistanse for en stakket stund, og der var Berge produktoppfølger. — Det er vanskelig å si hvor jeg har likt meg best. Som konduktør var det nær kundekontakt. I dag er jeg litt lenger unna, selv om det er kunden som føler det på kroppen hvis jeg ikke gjør jobben min. Men jeg føler at jeg blir hørt, og at jeg har et godt samarbeid med både

Jernbaneverket når det gjelder punktlighet og infrastruktur og Mantena når det gjelder materiell, sier Berge.

Tilgjengelig — Punktlighet og materiell er i tillegg til sikkerhet basiskvaliteter i NSB. Dette må bare fungere godt. Videre må vi være mer tilgjengelig overfor de som reiser. Jeg har alt for mange tilbakemeldinger der folk forteller om hvor vanskelig det kan være å skaffe seg en billett til toget... Når flyet koster bare 600 kroner Bergen-Oslo er det fort gjort å velge bort toget, sier Berge. — Men jeg vet at vi med full oppmerksomhet rundt vår drift kan klare å holde på kundene. Et eksempel er Jærbanen der vi i to dager, torsdag og fredag i slutten av mars hadde 99 prosent punktlighet. Det viser at det går an, sier Berge. For uten jobben trives han best i båten som han har ved hjemstedet i Os. Der er han fra tidlig om våren til sent på høsten. Og det vanker fisk hvis du besøker Berge. Selvfisket. Tekst og foto: Lasse Storheil

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

8-vhj-mai-02_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 - mai 2003

26.05.2003, 18:18