Vingehjulet 06 2004

Vingehjulet

Internavis for NSB-konsernet - Nr 11 november 2003

Internblad for NSB-konsernet - Nr 6 september 2004

150 år Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Caroline har tjent jernbanen i mange år. Hun dugde også da Dronning Sonja med følge skulle reise fra Oslo til Eidsvoll for å feire jubileet den 1. september. Det ble en verdig markering, og den ble fulgt opp med en fest i Spektrum for medarbeiderne den 4. september. Det norske folk kunne også nyte godt av festen direkte i fjernsynet.

Mer om jubileet på sidene 4-7

Her er konkurrentene

LES MER OM:

Arriva Tog Norge AS, Connex Tog AS, DSB Gjøvikbanen AS, Keolis Gjøvikbanen AS og Ofotbanen AS. Dette er våre konkurrenter på Gjøvikbanen. I løpet av første halvår 2005 blir det avgjort hvem som får kjøre banestrekningen.

Mer om konkurranse

Sidene 12-18

Halvere stoppende feil

Side 10 og 11

Bussen gjorde jobben

Side 22 og 23

8-vhj-sep-04.p65

1

Endringer i togrenhold Side 27 Vingehjulet nr 6 september 2004

08.09.2004, 12:36

1

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet UTGITT AV NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam

Foran de neste 150 år

(231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03

REDAKSJON Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no

MEDARBEIDERE: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

DISTRIBUSJON: NSB AS Postekspedisjon, (231) 54936 postekspedisjon@nsb.no LAYOUT: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Det er moro å feire jubileer. Det er spesielt moro når jubilanten er så oppegående og åndsfrisk som jernbanen i Norge. For da er det mulig å snakke om framtiden for jubilanten.

Det er neimen ikke dårlig når jubilanten fyller hele 150 år.

Vi har bak oss noen fine dager hvor jernbanen har hatt stor oppmerksomhet. Jeg tror vi greit kan slå fast at arrangementene har være meget vellykkede, med Eidsvoll den 1. og Spektrum den 4. september som de absolutte topp-punktene. Med H.M. Dronningen til stede på Eidsvoll og H.M. Kongen i Spektrum viser også kongefamilien at jernbanens jubileum er verd en markering. Og med flere enn en halv million reiser solgt for 150 kroner hittil i jubileumsåret, har også våre kunder fått nyte godt av jubileet.

Et jubileum som vårt har imidlertid lite for seg hvis vi bare skal se bakover. Det som teller mest er hva vi gjør i dag, - og hva vi gjør framover. Vi har hørt mye om hvilken betydning jernbanen har hatt for å bygge og utvikle landet vårt. Nå konsentrerer vi oss om hvordan vi skal skape en enda viktigere framtid og rolle for jernbanen.

Min holdning er klar: Intet avansert samfunn med rimelig store menneskemengder i bysamfunn og tettsteder spredt over store landarealer vil kunne klare å avvikle verken dagens eller morgendagens transport uten et eller flere skinnegående transporttilbud.

Dagens mennesker krever mobilitet. De vil selv kunne velge om de skal bo i bykjernene eller utenfor, eller om de kan tenke seg å bo i ett tettsted og arbeide i et annet. Framtiden vil utvilsomt stille enda større krav til fleksible bo- og arbeidsforhold.

Et åpenbart eksempel er østlandsområdet med distriktet rundt Oslofjorden og mjøsregionen. Dette er nå tett knyttet opp til Oslo som et felles område for forretnings- og arbeidsliv. Det vil aldri bli mange nok og brede nok veier til de tusener av mennesker som hver dag kjører tog til og fra jobb hvis jernbanen skulle bli borte. Og bare bane tilfredsstiller dagens krav til miljøvennlig transport. Tendensen er helt klar: Samfunnet ønsker mer på bane; mindre på vei.

Forutsetningen for å lykkes også i inngangen til de neste 150 år, er først og fremst at hver enkelt av oss gjør jobben vår så godt vi bare kan innenfor de rammebetingelsene vi har. Men for at jernbanen virkelig skal få vist hva den duger til i dag og i de kommende år, trenger den tidsmessige anlegg og utstyr – på linje med hva kundene møter i andre transportformer.

I det vi feiret vårt jubileum som en del av jernbanen i Norge, ble vi i NSB minnet om den første store forandringen vi står foran. Vi fikk melding om at vi er forhåndskvalifisert for å legge inn anbud på å kjøre persontog på Gjøvikbanen. Det skulle da også bare mangle, etter at vi har kjørt persontog der siden banen åpnet.

Selv om jernbanen kommer til å leve i beste velgående også de neste 150 år, er det opp til oss å sørge for at NSB kommer til å leve videre som en del av denne jernbanen. Vi må gjøre vår jobb så godt at kundene ønsker å beholde oss, og vi må vise at vi er konkurransedyktige både på pris og kvalitet sammenlignet med andre transportselskaper fra inn- og utland.

Dette er vår store utfordring for de neste 150 år. Den står vi overfor allerede i dag, endog før siste rest av jubelbruset er tonet bort.

Takk for et flott jubileum, så skal vi i fellesskap sørge for en god start på de neste 150 år.

TRYKK: Zoom Grafisk

2

8-vhj-sep-04.p65

Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet nr 6 september 2004

2

08.09.2004, 11:52

Informasjon en nøkkel til tilfredshet — Jeg er overbevist om at monitorene med avgangsinformasjon på plattformene mellom Ski og Oslo S på Østfoldbanen vil gi mer fornøyde kunder, sier Kari Aasebø i NSB Marked. Hun er prosjektleder for Informasjon til de reisende, og er svært godt fornøyd med at Jernbaneverket nå har satt opp monitorer på strekningen.

— Bakgrunnen for pilotprosjektet med monitorer er at de reisende ga tydelig beskjed om at informasjonen ikke var god nok, og lokaltogstrekningen mellom Ski og Oslo S har ekstremt dårlig tilfredshet, forteller Aasebø.

I sommer kom monitorene på plass på alle stasjoner unntatt på Oppegård der det skjer store ombyggingsarbeider på stasjonsområdet i regi av Statens Vegvesen.

Det er fortsatt anvisere som er standard fra JBVs side, men de er svært kostbare i forhold til monitorer. JBV hadde ikke midler til anvisere, men de kunne få til et prøveprosjekt med monitorer.

Monitorene har mindre skrift, men en fordel er at NSBs kunder kan få opplysninger om flere avganger.

— Jeg vil berømme Jernbaneverket som har satt i gang dette prosjektet. Banesjef for Østfoldbanen, Henning Bråtebekk, fant midler og satte i gang. Jeg tror at fakta fra våre kundetilfredshetsundersøkelser ga jbv noen aha-opplevelser, sier Kari Aasebø.

Hun er spent på hvordan monitorene vil slå ut på kundenes bedømming av informasjonen. Svaret kommer med høstens undersøkelse…

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Dørene åpnes for type 72 mellom Spikkestad og Moss NSB har nå overtatt 26 av de nye lokaltogene og er klare for å sette type 72 i trafikk til kundene som reiser mellom Spikkestad og Moss.

Etter å ha kjørt type 72 på strekningene Stavanger – Egersund og Kongsberg - Eidsvoll er nå Spikkestad – Moss er den tredje strekningen som får det nye lokaltoget. Den 18. oktober er det slutt på det gamle 69-settet i ordinær trafikk. Det betyr en ny hverdag for kundene å sette seg inn i et romslig tog med klimaanlegg og nye seter. For personalet blir det en ny og bedre arbeidsplass.

Tatt tid Når det har tatt lang tid å implementere type 72, har årsakene til dette vært mange og sammensatte. Men for NSB har det vært ekstremt viktig at togene fungerer som forventet før de presenteres for kundene.

Likevel har det dukket opp problemer etter at de har kommet i trafikk. Ett av dem har vært tap av trekkraft på strekningen Stavanger – Egersund. Dette skjer på strekninger med ujevn spenningsleveranse og toget har ikke taklet dette.

— Ved å gjøre endringer i togets software, er toget nå i stand til å takle det meste av disse problemene, sier typesjef Terje Green.

Dørene åpnes for kundene med type 72 på strekningen Moss – Spikkestad den 18. oktober.

I løpet av vinteren regner NSB å ha overtatt alle de 36 nye lokaltogene. NSB har svært gode kontrakter som hindrer økonomisk tap ved sen og mangelfull leveranse.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

3

08.09.2004, 11:52

3

1854

Fin markering på Eids

16:27 presis gikk vetarantoget fra Oslo S. til Eidsvoll, med om lag 200 innbudte gjester.

En gnistrende fin forestilling på Eidsvoll 1. september

Roar Stenersen (t. h.) og lokfører Einar Eide betjente Caroline.

Vel 200 inviterte gjester med dronningen i spissen markerte 1. september 150-års jubileet for jernbanen i Norge.

Gjestene fikk være med på en feiende flott forestilling der jernbanens historie ble presentert gjennom sang og dans. Øystein Wiik og hans utrolige ensemble fremførte jernbanens historie som musikal på gamle Eidsvoll stasjon (bildet over).

Markeringen på Eidsvoll dannet opptakten til den store feiringen med kong Harald og jernbanens ansatte i Oslo Spektrum 4. september. Da stod en rekke artister på scenen med Dan Børge Akerø som programleder i et direkte sendt TV-show.

Konsernsjef Einar Enger og styreleder i NSB Ingeborg Moen Borgerud.

44

8-vhj-sep-04.p65

Mens det 1. september var inviterte fra eiere, ledelse og eiere og ledelse fra andre selskaper til stede, var showet i Spektrum de ansattes mulighet til å være med på å markere at jernbanen har vært tilstede i Norge i 150 år.

Vingehjuletnr nr66september september2004 2004 Vingehjulet

4

08.09.2004, 13:50

Eidsvoll og i Spektrum

2004

Tom Wenger (JBV) og konduktør Kåre Mehren ved siden av Karettoget.

Einar Enger, statssekretær i Samferdselsdepartementet Arnfinn Ellingsen, fylkesmann Hans J. Røsjorde, politimester i Oslo politidistrikt Anstein Gjengedal og sekretær i jubileumskomiteen Yngve Pedersen hilser på H. M. Dronningen.

Jernbanedirektør Steinar Killi er leder av jubileumskomiteen.

H. M. Dronningen koste seg i Karettoget. - En fin markering, sa Dronningen om arrangementet 1. september.

- Jeg kjører svært gjerne tog. Da kan du gjøre flere ting samtidig. For eksempel lese en bok, sa dronning Sonja, som håpet på flere togturer i fremtiden.

Vingehjulet Vingehjuletnrnr6 6september september2004 2004

8-vhj-sep-04.p65

5

08.09.2004, 13:50

55

1854

150

Samferdselsminister Torild Skogsholm lovte de jubilerende mer penger til jernbanen, hvis hun fikk det som hun ville. Det likte Einar Enger godt.

Henning Lode fra Nærbø samen med fru Wenche Elise.

Nestkommanderende i jernbaneforbundet, Jane Sæthre sammen med mannen Bjørn.

Jernbanemusikken gjør seg klar i Spektrum.

De jubilerte og NJF-sjefen Ove Dalsheim

Formannen i Naturvernforbundet, Tore Killingland med frue overvar forestillingen i Spektrum.

66

8-vhj-sep-04.p65

Fem jernbanemusikanter som var med da jernbanen feiret sitt 100-års jubileum, deltok også under feiringen av 150-års jubileet.

Jernbanens musikkorps var selvsagt et førstevalg under den store feiringen både på Eidsvoll og i Spektrum. Men det har vært spilling over hele landet og vi vil helt sikkert få høre muntre toner fra flere av musikkorpsene rundt om i landet også resten av jubileumsåret.

Men de fem musikantene fra musikken i Oslo har opplevd litt mer enn oss andre. De har alle en fortid i jernbanen, og kan berette om andre tilstander under jubileet i 1954.

Den gang var det jubileumstog fra rådhusplassen i Oslo til Sjølyst der det var jubileumsutstilling. Korpset spilte under den høytidelig markeringen, og gikk foran toget med kongen på åpningsdagen.

Vingehjuletnr nr66september september2004 2004 Vingehjulet

6

08.09.2004, 13:51

50 år

Mangeårig informasjonssjef i NSB, Odd Kjell Skjegstad med fru Solveig inntok Spektrum.

2004

Vedlikehold må til, også på jubileum. Tone Sande (t.v.) og Ole Edvardsen til høyre med sine respektive.

Jubileumsgeneral Yngve Pedersen og fru Inger.

rte også i 1954 Samferdselsdepartementets Per Sanderud ,var gjest under forestillingen 4. september.

Torunn Sand i Assistor tok med datteren Jeanette på feiring

Fra venstre: Fillip Grønli, Per Lundberg, Knut Knutzen, Sverre Asper og Egil Kjellbrott.

Vingehjulet nr 6 september 2004 Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

7

08.09.2004, 11:54

7 7

endring

konkurransekraft

DeltaDeltaDeltaDeltaDeltaDtlaDeltaDeltaDeltaDeltaDe

Delta skal sikre helhetlig overb Det er ambisiøse mål som venter de som er involvert i prosjekt Delta. Meningen er å gi NSB Persontog bedre tog og lavere drifts- og vedlikeholdskostnader.

— I arbeidet har vi med oss Einar Engers krav om partnerskap, åpenhet, samhandling og nytenkning. Ved å se på hele materiell- og vedlikeholdsprosessene skal vi finne helhetlige løsninger til beste for NSB, sier prosjektleder Margareth Nordby.

Første samling for strategisk forbedringsteam i Delta ble holdt 18. og 19. august, med oppfølging 1. og 2. september. I høst skal denne gruppen i alt samles fire ganger for å kunne komme frem til prosjekter som skal gjøre det mulig å nå målet i Delta.

— I starten brukte vi tid på å bli enige om hvordan prosessene innen materiell og vedlikehold fungerer i dag. På den andre samlingen startet vi arbeidet med å finne ut hvordan det bør bli i fremtiden, forteller Nordby. For at resultatet skal bli best mulig har Delta fått deltagere fra alle deler av NSB som er involvert. Prosjektet har deltagelse fra Mantena, Materiell og NSB Persontog gjennom Plan og Drift.

— Dette arbeidet er noe av det viktigste som skjer for at NSB skal bli konkurransedyktige, sier Margareth Nordby.

Prosjekt Delta har som mål å gi NSB Persontog bedre tog og lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. Delta er et prosjekt i Endringsprogrammet Konkurransekraft. Prosjektet har deltagelse fra Mantena, Materiell og NSB Persontog gjennom Plan og Drift.

Strategisk forbedringsteam i Delta består av: Margareth Nordby (prosjektleder ) Hans Sørum Svein Erik Martinsen Randi K. Gundersen Ole Morten Wiger Håvard Libæk Per Arne Graabræk Rolv Sverre Møll Terje Green Winfried Unger Anders Venbakken Terje Løvdok Rune Moe Jan Olsson Knut Hauglund Tore Tomasgard Johan Selmer (prosjektkoordinator) 8 8

8-vhj-sep-04.p65

Fire i Delta

Delta

Delta Hans Sørum

Terje Løvdok

Hans Sørum leder Mantenas virksomhet i Lodalen og sitter i strategisk forbedringsteam i Delta.

— Vi bruker nå tiden på å få til en felles forståelse av situasjonen og hva som må gjøres. Mantena har en sentral rolle i dette arbeidet. I alt har Mantena 50 prosent av den totale kostnadsmassen knyttet til materiellet, sier Sørum. Han frykter ikke at de ulike fagmiljøene vil jobbe i motsatt retning når gevinstene skal tas ut i Delta.

— Diskusjonen om materiell og vedlikehold er allerede tatt på toppnivå i NSB og Mantena, derfor blir det ikke noe problem med «tue-tenkning», sier Hans Sørum.

Terje Løvdok sitter i strategisk forbedringsteam for Delta og er leder for Drops i NSB Drift. Han er svært positiv til at Delta drives på tvers av ulike fagmiljøer.

— Utfordringen blir å få til kostnadsreduksjoner, samtidig som vi skal ta vare på den gode trenden, sier Løvdok. Han mener Drops kan bidra med mye kompetanse inn i Delta.

— Vi sitter sentralt i mange grensesnitt når det gjelder materiell og vedlikehold, påpeker Terje Løvdok.

Randi Gundersen er teknisk leder for Grorud og fungerende teknikk- og kvalitetssjef i Mantena. Hun er eneste kvinnen i forsamlingen ved siden av prosjektleder Margareth Nordby.

— Jeg opplever at vi er litt avventende, dette er et stort prosjekt med et gigantisk mål, derfor er det bra vi tar oss tid til

Vingehjulet nr 6 september 2004 Vingehjulet nr 6 september 2004

8

08.09.2004, 11:54

DeltaDeltaDeltaDeltaDeltaDtlaDeltaDeltaDeltaDeltaDelta

verblikk Lederne skal ut i toget Delta

Delta Randi Gundersen

Rolv Sverre Møll

å være grundige. Det er positivt å se at alle har en vilje til at NSB skal lykkes. Målet er at NSB skal bli konkurransedyktige, sier Gundersen. Hun tror at utfordringen totalt sett blir å se helheten.

— I denne prosessen synes jeg det er bra at man tar ordentlig grep med en gang, og ikke forsøker å kutte kostnader etter «ostehøvelprinsippet». Vi må identifisere nye områder der vi kan spare, men må også ta ut effektene av de prosjektene som allerede er i gang, forklarer Randi Gundersen.

Rolv Sverre Møll er typesjef Regioner i Materiell og har lenge vært involvert i å forbedre materiell- og vedlikeholdsleveranser.

— Jeg synes det er bra at ledelsen har gitt oss klare signaler.

Vi har fått ambisiøse krav som må føre til omfattende endringer på hvordan arbeidet gjøres i fremtiden. Dette kommer til å bety noe for mange, sier Møll. Han mener at arbeidet i strategisk forbedringsteam foregår på en strukturert og inkluderende måte.

— Arbeidet foregår nå i fugleperspektiv, da unngår vi båstenkning. Fakta, kunnskap og åpne sinn er grunnleggende for at vi skal nå målet og et nødvendig virkemiddel vil være at vi forenkler og reduserer avhengigheter i forhold til dagens prosesser, systemer og organisasjon avslutter Rolv Sverre Møll.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Lederne i Drift skal bruke 30 prosent av tiden sin i toget for å gi bedre lederstøtte til sine medarbeidere. Lokomotivførerleder Roald Gundersen synes dette er innlysende, og har oppfylt dette fra første time.

En PC kan ikke smile og et sirkulære i en posthylle kan ikke rekke fram en varm liten hånd.

- Det er umulig å være en god leder dersom du ikke møter de ansatte ansikt til ansikt regelmessig, sier Gundersen som er leder for lokomotivførerne i Kristiansand.

Ved å besøke lokomotivførerne i toget, er det mulig å ta opp spørsmål som de bærer på og unngå rykter. Faktainformasjon og tilbakemeldinger er en vesentlig del at lederjobben, sier Gundersen.

Regionsjef i Drift sør/vest Harald Skaarnes sier at alle lederne hans har tatt dette positivt og at de har en god plan for hvordan de skal nå målet.

- Nå har ikke målet om 30 prosent av ledertiden i toget noen verdi i seg selv, men det gir mulighet til å samordne alt personalet til å nå felles mål om punktlighet, service, informasjon i toget og å øke salget om bord, sier Skaarnes.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Mange forslag og spørsmål Det siste året har NSB Drift gjennomført en-dags kurs i arbeidsprosesser for kjørende personale. I løpet av perioden har det kommet inn 500 spørsmål, kommentarer og forslag til forbedringer som nå er besvart av prosesseierne.

Med unntak av spørsmål om materiellet, er alle kommentarer og svar fra prosesseierne lagt ut på Elektronisk kjøreordre (EKO) og på: <file:/M:\Endringsprogrammet_Transportere_Kunde>.

Svarene fra Materiell vil foreligge i løpet av august måned.

Driftsdirektør Øystein Risan takker for stort engasjement fra kursdeltakerne.

- Dette vil øke NSBs mulighet til å vinne konkurransen. Det er nemlig få som har bedre følelse med driften enn de som arbeider i toget til daglig, sier han.

Personalsjef og eier av prosessen Lede og utvikle personell, Elin Høgås, er glad for at opplæringen er gjennomført og at så mange har gitt klare tilbakemeldinger. Deltakerne har utvist stort engasjement og har kommet med mange nyttige og kreative innspill.

Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 6 september 2004 Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

9

08.09.2004, 11:54

9 9

Fortsetter neste side

endring

konkurransekraft Nå kan lokføreren få i gang tog

Elektriker Bente Trøsthorn og vaktleder og mekaniker Morten Gurholt viser hvordan de nye styringsindikatorene kobles til.

Ved enkle grep kan lokomotivføreren selv heretter sette i gang type 70 etter motorstopp.

Alternativet er stopp på åpen linje, sperring av andre tog, forsinkelser og irritasjoner.

Etter at Materielldirektør Jan Runesson ville til bunns i hva som fører til at toget, på grunn av teknisk feil, er mer enn tre minutter forsinket, har Mantena Skien startet med flere forbedringstiltak. Ett av dem er knyttet til trekkraft.

Det er nemlig en styringsindikator for synkronisering av turtallet knyttet til hver motor i type 70. Hvis en av disse svikter, vil motoren miste trekkraft og forsinke toget. I verste fall vil de føre til forsinkelser også for andre tog.

Bryter Ved hjelp av dette bryterpanelet, som er plassert inne i motorrommet, kan lokomotivføreren koble til alternativt styringsindikatorer.

10 10

8-vhj-sep-04.p65

Det viser seg at et ekstra sett med styringsindikatorer ligger latente, men uten tilkopling til motorene. I disse dager knyttes disse til motorene slik at det er mulig å ta disse i bruk om det første settet svikter. Det blir nå satt inn en

Vingehjulet nr nr 66 september september 2004 2004 Vingehjulet

10

08.09.2004, 11:54

toget selv bryter som lokomotivføreren selv kan benytte seg av for å kople inn det andre settet styringsindikatorer dersom toget stopper. Etter å ha restartet motoren, vil da toget kunne kjøre videre.

— Hvorfor er ikke dette gjort for lenge siden?

— Alt forbedringsarbeid koster penger. Selv om ikke det koster så mye å koble til en styringsindikator, så må du huske på at det er fire motorer i hvert av de 16 togsettene. Alle priser som skal ganges først med fire og senere med 16 blir det fort penger av, sier vedlikeholdssjef Jan Rune Nordgård.

Han mener likevel at det vil lønne seg for NSB å gjøre dette.

Alle uregelmessige stopp irriterer kundene, og det koster penger å evakuere, berge tog og transportere med buss, sier han.

Av alle forsinkelser som NSB kan gjøre noe med, er tekniske feil på toget den største andelen. Av alle tekniske feil på toget, er tap av trekkraft ett av de store problemene.

Bort med dørfeil I tillegg sliter type 70 sliter med dørene. Det er til sammen 320 innvendige dører som kan skape trøbbel for kunder og ombordpersonalet. Dette styres av 12 år gamle databrikker som lett faller ut. Disse skal nå oppdateres og oppgraderes.

— Det var en forutsetning at ruteplanen skulle opprettholdes mens arbeidet pågikk. Derfor har det vært en stor utfordring for Skien å koordinere disse jobbene mens toget er ute av drift. Det innebærer at jobbene hovedsakelig blir utført i helgene, sier Nordgård.

— Alt som kan gjøre materiellet vårt bedre og mer driftssikkert, hilser vi med glede velkommen, sier lokomotivfører Steinar Limi (bildet).

Tekst og foto: Preben Colstrup og Hans Petter Teigen

Færre feil på toget Materielldirektør Jan Runesson har gitt klar melding til sine medarbeidere: — Jeg vil ha halvert antall stoppende feil innen utgangen av 2005. Vel og merke feil som Materiell kan gjøre noe med.

Stoppende feil er alt som forsinker NSB med mer enn tre minutter i lokaltrafikk og fem minutter på lengre strekninger. I 2002 var hadde NSB over 3.500 stoppende feil. Å redusere disse feilene er det beste Materiell kan gjøre for NSBs konkurranseevne.

Ved hjelp av RAMS-metodikken (se egen sak) har nå NSB informasjon om svakhetene ved materiellet, ikke bare den enkelte type, men faktisk hvert individ. Dette gir oss mulighet til å prioritere de tiltakene som bidrar mest til å nå målet. Generelt er det ATC og dørfeil som er verstingene. Selv om det er luket ut mange ATC-feil, gjenstår det ennå så mange at det utgjør majoriteten.

Det er viktig med full oppmerksomhet og åpenhet rundt arbeidet med å redusere stoppende feil. Derfor har NSB Materiell plassert skjermer på Oslo S som til enhver tid viser hvor vi er i forhold til målet. Denne informasjon er tilgjengelig for NSBs PCbrukere under: http://rams.nsb.no/Stoppende%20feil_antall/.

Egne grupper Det er etablert «Stoppende feil»-grupper med deltakere fra typegruppene, systemingeniører, vedlikeholdsleverandør, Drift og RAMS-ingeniørene. Typesjefene har fått et måltall for hver materielltype som skal svares ut innen utgangen av neste år. Hver togtype har en materielloppfølger som skal se til at planen etterfølges og rapportere til typesjefene. Materielloppfølgeren får også tilført eksterne ressurser for å lykkes.

— Selv om vi har kommet godt i gang, har vi dårlig tid. NSB har god tradisjon i å finne problemene og definere løsningene, men det tar tid å utbedre materiellet. Derfor er det etablert et oppfølgingsprogram som skal bidra til at vi når målet, sier Runesson.

Kjørende personale må bidra Runesson understreker at det blir gjort mye riktig nå, men for å komme helt i mål er vi avhengig av at ombordpersonalet melder inn hver eneste feil.

I dag melder Jernbaneverket inn flere feil enn de som blir meldt inn i vedlikeholdssystemet IRMA. Jernbaneverket melder bare om at det har vært en hendelse, men i IRMA får vi informasjon om hva som skjedde og hva som ble gjort.

Ombordpersonalet vil selv ha fordel av at dette gjøres, for resultatet på sikt blir at de får bedre materiell. Etter at feilene er rapportert inn, vil Materiell definere og prioritere løsningene og vedlikeholdsleverandør vil til slutt kvittere ut at jobben er gjort, sier Runesson.

Hva er RAMS? Dette er en av flere metodikker som gir informasjon om materiellets styrke og svakheter. Det er en internasjonal og anerkjent metodikk og står for Pålitelighet, Tilgjengelighet, Vedlikeholdsvennlighet og Sikkerhet.

Motor i drivboggi.

Vingehjulet nr nr 66 september september 2004 2004 Vingehjulet

8-vhj-sep-04.p65

11

08.09.2004, 11:55

11 11

NSB og konkurransen Dette er konkurransen Seks aktører meldte sin interesse for å kjøre Gjøvikbanen da fristen for å søke om prekvalifisering til deltakelse i konkurranse gikk ut mandag 2. august.

Samferdselsdepartementet fikk søknader om prekvalifisering fra følgende norske og utenlandske togoperatørselskaper: ◆ Arriva Tog Norge AS ◆ Connex Tog AS ◆ DSB Norge AS ◆ Keolis Gjøviksbanen (søkt på vegne av Keolis Nordic AB) ◆ Ofotbanen AS i samarbeid med First plc ◆ NSB AS ◆ NSB Anbud AS (søkt på vegne av NSB AS)

Framtiden Anbudet på Gjøvikbanen gjelder regiontog mellom Oslo S og Gjøvik, samt lokaltog fra Skøyen/Oslo S til Hakadal, Roa og Jaren ■ Den som vinner anbudskonkurransen vil få enerett til å drive persontransport på denne strekningen i 10 år.

■ Konkurranse på andre strekninger skal innføres gradvis. Det planlegges nye anbudskonkurranser om flere strekninger de kommende år.

■ Regjeringens hensikt med konkurransen er å få flere til å reise med tog.

■ Eventuelle gevinster skal brukes til å gi enda bedre togtilbud.

■ Neste konkurranse er om persontrafikken på Bergensbanen (inkludert på Bergen-Voss) og Sørlandsbanen (inkludert ArendalNelaug og Egersund-Stavanger). Det er foreløpig ikke satt noe tidspunkt for dette.

SISTE: NSB er prekvalifisert Samferdselsdepartementet inviterer NSB AS til å delta i konkurransen angående avtale om persontransport på Gjøvikbanen. Dette gjelder både NSB AS og NSB Anbud AS. Direktør for Strategi og forretningsututvikling Arne Fosen sier at med godkjennelsen av begge søknadene har NSB dokumenter hvordan selskapet kan unngå kryssubsidiering.

De andre som er prekvalifisert er: Arriva Tog Norge AS, Connex Tog AS, DSB Gjøvikbanen AS, Keolis Gjøvikbanen AS og Ofotbanen AS (sammen med First).

Sikkerheten i førersetet

Tenker på materiell og verksteder

NSB mener at innføring av et nytt regelverk for jernbanedrift må baseres på grundige, helhetlige konsekvensanalyser. Dette er spesielt viktig når det gjelder sikkerhet.

Forvaltning av rullende materiell er en sikkerhetskritisk prosess. Både eier, operatør og vedlikeholdsutøver har viktige funksjoner i denne prosessen. Pålegg om å leie rullende materiell fra en annen operatør har aldri vært prøvd. Det samme gjelder «tvangservervet» adgang til verksteder.

— Dersom hver enkelt operatør kun oppfyller minstekravene, kan resultatet bli at den totale sikkerheten svekkes i forhold til dagens nivå.

Dette sier direktør for trafikksikkerhet og operatørforvaltning Tom Ingulstad i NSB. — Det at alle togoperatører må ha tillatelse, gir nødvendigvis ikke garanti for at sikkerheten ivaretas. Konkurranse om sporet behøver ikke svekke sikkerheten, men vi vet at store endringer i organisasjon eller driftsform krever en løpende sikkerhetsvurdering gjennom hele endringsprosessen.

Dette er særlig viktig når nye aktører kommer inn i bildet.

Foreløpig er det ikke klart for oss hvordan myndighetene ser for seg en slik overordnet sikkerhetsvurdering. Vi må ikke komme i en situasjon hvor alle og ingen har ansvaret for summen av det som foregår på sporet, mener Ingulstad.

12 12

8-vhj-sep-04.p65

NSB tror en annen operatør som eventuelt får trafikkere enkeltstrekninger i Norge neppe kan drive verkstedsvirksomhet i et omfang som vil opparbeide og opprettholde den nødvendige kompetanse og kapasitet.

NSB ønsker ikke at operatører skal kunne konkurrere om å tilby togmateriell til lavest mulig pris uten at det er analysert nærmere hvordan kravet til sikkerhet skal ivaretas. En slik form for konkurranse kan rokke ved det sikkerhetsnivået som er bygget opp gjennom årene.

Eldre, billig materiell som i dag er godkjent, kan ha en rekke sikkerhetsmessige svakheter som ikke lar seg utbedre uten store kostnader.

Vingehjulet nr 6 september 2004 Vingehjulet nr 6 september 2004

12

08.09.2004, 11:55

NSB er positiv til konkurranse om sporet, men forutsetter at konkurranse innføres uten at det går på bekostning av sikkerhet og kvalitet. Foreløpig er det bare noen få land i Europa som har valgt å konkurranseutsette offentlig kjøp av transport på jernbanen.

NSB er konkurranseutsatt. Men nå må også jernbanedirektør Steinar Killi belage seg på en viss konkurranse i likhet med Einar Enger.

NSB er positiv til konkurranse:

Kundene skal få det bedre NSB påpeker at konkurransen innen transportsektoren må bli rettferdig og lik for alle, og at NSB kan delta på like vilkår med andre deltakere i de kommende anbudskonkurransene.

— Konkurransen må bidra til at kundene oppnår reelle fordeler i form av like sikker transport, minst like god kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Disse fordelene må være større enn risikoen, kostnaden og ulempene ved konkurranseutsetting. Mål for konkurransen må være tydelige for alle, slik at det skapes grunnlag for fortløpende evaluering av konkurranseforholdene i norsk jernbane, sier konsernsjef Einar Enger.

Samme frihet som konkurrentene NSB er ikke helt fornøyd med et forslag til konkurranseregler som gjør NSB til et statlig redskap eller virkemiddelselskap.

— Det betyr at NSB ikke vil kunne konkurrere med samme frihet og på de samme vilkår som andre operatører og dermed heller ikke kunne ivareta sine forpliktelser overfor sin eier på beste måte, påpeker Enger.

I likhet med kom-

mende konkurrenter innen transport i Norge, vil NSB utvikle tilbud om transport også med buss der buss er bedre og mer effektivt transport enn tog. Vi vil derved utnytte stordriftfordelene av å ha tog og buss i det samme konsernet.

— Våre konkurrenter er selskaper som vil utnytte disse fordelene, sier Enger.

Togkonkurransen i EU EU forbereder konkurransen basert på en trinnvis utvikling mot et indre marked for jernbanetjenester. EU har først og fremst konsentrert seg om utvikling av konkurransen på sporet (flere konkurrenter på den samme sporstrekning) for godstransport samt internasjonal persontransport (tog over landegrenser). Det tas sikte på full liberalisering av internasjonal persontransport med tog innen 2010.

Ikke raskere enn Europa — NSB anbefaler at tempoet i konkurranseutsettingen i Norge tilpasses utviklingen i Europa og tar hensyn til erfaringene fra andre land. NSB anbefaler derfor at Norge ikke etablerer mer gjennomgripende endringer enn det som gjøres i Europa for øvrig, understreker Enger.

Når det gjelder konkurranse om innenlands persontransport i EØS-landene, foreligger det ikke noe EU krav om å gjennomføre dette, verken på eller om sporet. Det foreligger imidlertid et forslag i EU om offentlig kjøp av kollektivtjenester på jernbane, vei og innenlands vannvei, hvor offentlig kjøp som hovedregel bør skje etter anbud. Forslaget er omstridt og har møtt sterk politisk motstand.

Tekst og foto: Lasse Storheil Foto Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 6 september 2004 Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

13

08.09.2004, 11:55

13 13

NSB og konkurransen Andre meninger om konkurranse

Storbritannia åpnet tidlig for konkurransen. Nå tas til orde for sterkere offentlig styring av jernbanene der.

Det er nasjonalstaten som bestemmer om jernbanen skal konkurranseutsettes. Norge har besluttet å gjøre dette. Da konkurransen kom i Danmark, la DSB inn anbud på hvordan de kunne tenke seg å drive togene.

— Men vi leste ikke markedet godt nok, og da tilbudet vårt ble kjent, var vi alt for billig. Vi trodde vi skulle vinne, men ble dømt ut.

Tilbudet vårt var alt for godt, sier salgsdirektør Bjørn Wahlsten.

Det ble en periode med skarpere tone mellom eier og selskap.

— Vi hadde dokumentert våre tall. Vi var uenige med våre eiere om hvor stor passasjerøkningen ville bli frem mot 2010.

Den effektiviseringen som er gjort i hele DSB de siste 4-5 år innebærer at DSB kjører 40 prosent flere togkilometer per medarbeider, eller 60 prosent flere passasjerkilometer. DSB ønsker å kjøre Gjøvikbanen.

Frankrike har vært det beste landet til å sende franske selskaper ut i verden for å konkurrere, samtidig som de selv ikke har åpnet sitt eget marked. Dette har DSB protestert på.

— Franske anbud er laget slik at det er kun anbyder som bor i landet som kan by. Det er ikke rettferdig, mener DSB. Det er mange eksempler i Europa på hvordan man lager anbud, og anbudsdokumentene er så forskjellige at man må sette seg grundig inn i alle.

Finnene bak i konkurransekøen Det lønner seg ikke for finnene å stå fremst i køen når konkurransen på sporet nærmer seg for alvor. Det er konklusjonen i en rapport fra VR, de statlige finske jernbaner.

— De erfaringer vi har fra Frankrike, Storbritannia og Sverige 14 14

8-vhj-sep-04.p65

tilsier at vi nøye må overveie hvordan vi skal gå frem, sier Taipo Karjalainen som har ledet et utvalg som har utredet saken i VR.

Skandinavia prøveklut Ved siden av England er Skandinavia stedet for anbudsutsetting av persontransport med jernbane. I Norge skjer det med hurtigtogfart. På kontinentet er det liten bevegelse i retning av konkurranseutsetting, og de nasjonale, statlige selskapene har en sterk stilling. De skjermer hjemmemarkedene og er aggressive i de konkurranseutsatte markedene.

Mange tror at anbudsutsetting skjer i sterk grad og over hele Europa og at EU har besluttet dette. Det er ikke riktig. I sine jernbanepakker har EU anbefalt tiltak for å få trafikk fra vei til bane og samtidig gitt en generell føring mot videre liberalisering av jernbanemarkedet for både person- og godstransport.

Erfaringene fra England, Sverige og Danmark tilsier at tempoet må reduseres for å lykkes i konkurranseutsettingen dersom målet er et bedre kollektivtilbud til kundene, og ikke bare lavere kostnader for staten.

I Sverige kommer det nye togstrekninger ut på anbud neste år for til sammen 1 milliard kroner. SJ sier rett ut at det spøker for selskapet hvis de ikke vinner de aller fleste anbudene.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 6 september 2004 Vingehjulet nr 6 september 2004

14

08.09.2004, 11:55

Britene var tidlig ute med konkurranse på sporet. Sverige fulgte etter, og privateide Tågkompaniet slo ut statlige SJ og kjørte nattog gjennom hele Sverige halvannet år, men ble utkonkurrert av franske Connex i fjor.

Fra sidelinjen:

First samarbeider med Ofotbanen om anbud på Gjøvikbanen.

Konkurransen så langt Visste du at Keolis, som søker om å få kjøre Gjøvikbanen, har sterke eierinteresser fra den franske stat? Selskapet er i følge egne hjemmeside eid 44 prosent av SNCF, som er de franske statsbaner. Den andre store eieren er Paribas (eller BNP-Paribas som banken heter nå) med 47 prosent. I denne banken er også den franske stat en stor eier. De resterende aksjene i Keolis er eid av Vivendi. Dette selskapet har skiftet navn og heter nå Veolia.

Veolia er eier av franske Connex, som også vil kjøre på Gjøvikbanen.

Grovt sett er det den franske stat som gjennom Keolis byr på jernbanedrift i Norge. Frankrike tillater kun selskaper som er etablert i Frankrike på landets eget jernbanenett.

Hos våre naboer i sør bestemte det danske samferdselsdepartementet at til tross for at DSB var 25 prosent billigere, så skulle togtrafikken i de nordvestlige deler av landet (Jylland) settes ut til det engelske selskapet Arriva. De kom i gang 2003 med halvparten av lokførerne innleid fra DSB.

Storsatsing i Europa Svenskene satser 100 milliarder på jernbanen frem til 2011. I Storbritannia legges opp til utbygging av jernbanen på 800 milliarder kroner de neste 10 år. Der gjør man også nye grep innen jernbanepolitikk. Railtrack (jernbaneverket) på de britiske øyer ble overlatt på private hender for få år siden. Etter en rekke katastrofer som i mange tilfeller skyldes manglende vedlikehold og redusert utbygging av infrastrukturen, er nå det britiske jernbaneverket igjen et offentlig eid selskap og heter Network Rail. Alt overskuddet som selskapet genererer skal pløyes tilbake i den daglige drift.

Staten er med Hva lærte engelskmennene? Da private overtok infrastrukturen og fikk statlige midler med på kjøpet, klarte Railtrack etter to års drift å få ut store utbytter til aksjonærene. I samme perioden var det flere alvorlige ulykker på britiske spor. Den siste ulykken var i mai 2003. Der konkluderes det med slurv i vedlikeholdet og dårlige festede bolter i en sporveksel som ulykkesårsak. Dyrekjøpt lærdom, javel.

Men i England har staten med sine nye bevilgninger bestemt

seg for at den vil bidra aktivt til en tryggere trafikk på jernbanen og til en kraftig utbygging, med sterkere offentlig styring.

Det tas også til orde for at offentlige reguleringsmyndigheter i samarbeid med Network Rail i sterkere grad skal regulere hvordan de enkelte togselskapene driver, blant annet ruteplanlegging. Det er kundenes totale oppfatning av jernbanen som bedre skal ivaretas.

Tungt å endre Hva gjør de andre store landene Europa? I teorien er det besluttet deregulering (konkurranse på sporet) i EU med effekt fra neste i år. Men i praksis er det de store, nasjonale selskapene som rår. I Frankrike er det tette bånd mellom landets jernbaneverk og den store operatøren SNCF, begge heleid av staten.

Privateide Connex er på banen i enkelte ruter, men analytikere tror ikke store endringer i disse landene vil komme på mange år ennå. Jernbanen er tung, for ikke å si umulig å endre raskt, fastslår de samme analytikere.

I Tyskland har det vært konkurranse siden 1994, men DB er fortsatt det desidert største selskapet uten noen konkurranse som merkes for de 214 000 ansatte.

I Europa diskuteres det også hardt for å få mer gods fra vei til bane. Bare åtte prosent av godset i Europa fraktes i dag i tog mot 40 prosent i USA. Den gjennomsnittlige hastigheten på europeiske godstog er 18 kilometer i timen. Dessuten er det nasjonale hindringer (bokstavelig talt) på sporene mellom landene i Europa. Ett eksempel er forskjellig sporvidde mellom Spania og Frankrike.

Ord og handling Hva lærer dette norske politikere som skal beslutte jernbanens fremtid i Norge?

Foreløpig ikke annet enn at det er åpnet for konkurranse.

Bevilgningene til infrastrukturutbygging har de siste årene stagnert. Intensjonene gjennom NTP er til stede, men det blir ikke nye og bedre spor av intensjoner.

Det hadde vært på sin plass og gjøre mer som i England og Sverige: Åpne gjerne for mer konkurranse, men sørg for et jernbanenett som tåler økt trafikk!

Lasse Storheil, redaktør

Vingehjulet nr 6 september 2004 Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

15

08.09.2004, 11:55

15 15

NSB og konkurransen

Ved konkurranse kan kundene risikere at 73 og 73 B kan bli valgt bort til fordel for gamle utenlandske tog.

Toginvesteringer kan gå tapt NSBs moderne tog har høy bokført verdi. Dette gjelder type 73 og 73 B som vil kunne risikere å bli valgt bort til fordel for eldre materiell fra andre land med lavere bokført verdi og dermed lavere krav til avkastning. Dette gir tap for staten, som eier NSB. — Det norske samfunnet vil kunne lide et betydelig økonomisk tap dersom en ny operatør ikke har plikt på seg til å benytte det moderne togmateriellet som NSB i dag har, sier konsernsjef Einar Enger.

NSB mener at det norske togmateriellet som samfunnet allerede har investert i, fortsatt bør bli utnyttet selv om andre operatører skulle bli valgt til å trafikkere enkelte strekninger. Å innføre billigere togmateriell kan medføre et dårligere tilbud til kundene i form av redusert komfort, driftssikkerhet og personsikkerhet. Dermed kan jernbanen tape markedsandeler i forhold til andre transportmidler, noe som vil være i strid med konkurranseutsettingens formål.

— NSB har de siste 10 år gjennomført en betydelig fornyelse av sitt persontogmateriell og har i dag en togpark som er blant Europas nyeste. Når alle de bestilte togene er mottatt på nyåret, vil NSB kunne fase ut hovedtyngden av sitt gamle togmateriell. Kapitalbindingen i togmateriell er i dag på ca 5,3 milliarder kroner, sier Enger.

Togmateriell har en teknisk levetid på ca 30 år som kan forsvares økonomisk dersom det vedlikeholdes etter en fastsatt plan med nødvendige oppgraderinger. Et togsett koster normalt mellom 50 og 100 millioner kroner. Leveringstid på nytt togmateriell er tre til fire år.

16 16

8-vhj-sep-04.p65

Tilpasset norske forhold Store deler av NSBs togmateriell er spesielt tilpasset det norske jernbanenettet. Norske tog er tradisjonelt bredere enn tog i de fleste andre land og kan derfor ikke brukes der. Andre ulikheter finnes i strømforsyning og sporvidde, samtidig som tog i Norge er bygget i små serier med få tog av hver type. Eksempler på ulikheter mellom landene er: Danmark og en rekke andre land i Europa har annen strømforsyning. Finland, Spania og hele det østlige Europa har større sporvidde. Tyskland og Sveits har samme strømforsyning som i Norge, men smalere breddeprofil (totalbredde for togmateriell).

Det er vanskelig for NSB å få solgt eller leid bort overskuddsmateriell utenfor Norge.

— Vi har til vurdering om alt eller deler av det norske togmateriellet bør skilles ut i et eget aksjeselskap med formål å eie, forvalte og leie ut togmateriell til operatører i Norge, inkludert NSB. Konkurransereglene som etableres vil i vesentlig grad påvirke mulighetene for å skape et økonomisk grunnlag for en slik virksomhet, påpeker Enger.

Må være avklart Forslaget om at nye operatører skal kunne velge om de vil

Vingehjuletnr nr66september september2004 2004 Vingehjulet

16

08.09.2004, 11:55

Enkle billettog infoløsninger

Enkle løsninger må lages for salg av billetter når det blir konkurranse på sporet. bruke eksisterende togmateriell eller ikke, vil etter NSBs mening skade utviklingen på lang sikt.

— Hvis NSB ikke lenger skal kunne vite om det blir behov for selskapets materiell, anlegg og systemer i årene framover, vil konsekvensen bli at NSB ikke lenger ønsker å investere i slikt materiell og i praksis bygger ned sin virksomhet over tid, understreker Enger.

Dersom staten overtar NSB-ressurser som det ikke lenger er behov for, må NSB få full kompensasjon i henhold til bestemmelser om hvordan kompensasjonen skal fastsettes. NSB vil understreke at intet annet land i Europa har tatt en så stor risiko som det departementets forslag innebærer.

Mer enn bare tro — Det er ikke nok å tro at konkurranse vil være til fordel for det norske samfunn. Konkurransen må legges til rette for at den skal føre fram til de vinnerne som vil skape de ønskede verdiene for kundene og for det norske samfunnet.

NSB vil sette hele sin energi og kompetanse inn på å vinne de anbudskonkurransene som nå kommer. Og NSB ønsker å bruke de mulighetene den nye konkurransen gir til å vise hvem som er best egnet til å kjøre tog under norske forhold, til å ivareta kundenes interesser og skape verdier for Norge, sier Enger.

Det vil være en fordel for kundene at det eksisterer en nasjonal løsning for ruteinformasjon og kjøp av billetter.

— Det er naturligvis kun en togoperatør som har et nasjonalt informasjons- og salgssystem siden det kun er ett togselskap som så langt har operert på nasjonalt nivå, sier salgsdirektør Karen Hancke.

NSB selger i dag billetter for alle togoperatører av en viss betydning, som for eksempel Flytoget og Flåmsbana. Det er en fordel for kunden at det finnes ett salgssystem som kan selge reiser med tog mellom alle operatører.

— Hvis vi får flere operatører i den bebudede konkurransutsettingen, vil NSB Salg tilby å selge billetter for nye operatører. Dette er også i samsvar med de krav og forventninger som myndighetene har, sier Hancke.

NSB ønsker å bidra med informasjon som kan lette overgangen til en fungerende konkurranse, men mener at den foreslåtte plikten til å utlevere informasjon er for vid.

— Denne bør begrenses til det som er nødvendig for å sikre de reisende en helhetlig informasjon og at sensitive forretningsmessige opplysninger om selskapets utgifter og inntekter ikke omfattes av informasjonsplikten, sier Hancke.

Tekst og foto: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby Kilde: NSBs høringsnotat om konkurransen Vingehjulet nr nr 66 september september 2004 2004 Vingehjulet

8-vhj-sep-04.p65

17

08.09.2004, 11:55

17 17

NSB og konkurransen Vedlikehold blir også konkurranseutsatt:

- Sporkvaliteten viktigere enn mer konkurranse — Få opp kvaliteten på sporet på hele jernbanenettet. Det er viktigere for å redusere kostnadene til drift og vedlikehold sammenlignet med hva som kan oppnås gjennom en videre fornuftig konkurranseutsetting.

Det sier vedlikeholdsdirektør John Ole Grinde i til Jernbaneverkets blad, Jernbanemagasinet.

Grinde bygger sine konklusjoner på en analyse hans avdeling har utført og på dokumenterte erfaringer fra andre land i Europa. Han er medlem av en gruppe innen den internasjonale jernbaneorganisasjonen, UIC, som har vurdert konsekvensene av å konkurranseutsette vedlikeholdet.

— All erfaring både fra Europa og hos oss viser at betydningen av å ha en høy kvalitet i anleggene er for lite påaktet. Høy kvalitet på jernbanenettet bør og vil komme mer i fokus i tiden framover. Det er derfor viktig å være klar over at det ikke bare er konkurranseutsetting som kan gi effektivitetsog produktivitetsøkninger, understreker Grinde.

Det er to ting som regulerer kostnadene. Det ene er hvor dyrt det er å vedlikeholde og det andre er hvor stort omfang som trengs på vedlikeholdet. Den første delen omfatter alt som går på konkurranseutsetting.

— Den andre delen, som går på omfang, føler jeg har vært lite i fokus. Dette til tross for at det historisk sett har betydd mye.

Økt mulighet Undersøkelsen som Grindes folk har gjort, tar utgangspunkt i kostnadsstrukturen på de forskjellige banene innen drift, feilretting og forebyggende vedlikehold.

Hovedkonklusjonen er at dersom sporkvaliteten på resten av banenettet blir like god som for eksempel det Bergensbanen og Sørlandsbanen har i dag, vil kostnadene til drift og vedlikehold på lengre sikt teoretisk bli redusert med rundt 320 millioner kroner.

— Undersøkelsen viser at over en fem til ti års periode kan det være mulig å spare 200-300 millioner koner innen drift og vedlikehold. Disse pengene kan brukes til å styrke fornyelsen av anleggene. Potensialet som ligger i å få opp kvaliteten på sporet er dermed enda større enn det som kan oppnås ved en fornuftig utsetting av drift og vedlikehold på anbud.

Vel 40 prosent Her hjemme har den maskinelle delen av det forebyggende vedlikeholdet av sporet vært satt ut på anbud de ti siste årene.

I tillegg er en stor del av fornyelsene konkurranseutsatt.

— Dette er det viktig å være klar over, tilføyer Grinde. Med 18 18

8-vhj-sep-04.p65

God kvalitet i sporet er bedre enn mer konkurranseutsetting, sier John Ole Grinde i Jernbaneverket.

et vanlig vedlikeholdsbudsjett på 1,3 til 1,4 milliarder kroner er om lag halvparten satt ut på anbud. Av dette er om lag 45 prosent innen fornyelser og om lag fem prosent innen drift, feilretting og forebyggende vedlikehold.

Endringer — Det har hatt en veldig god virkning i den forstand at vi har fått ned kostnadsnivået på pakking, ballastrens, sliping osv.

Utenlandske selskaper, særlig tyske, har vunnet mange anbud. Det har gjort at vår egen jernbaneentreprenør, Baneservise, har skjerpet seg både på kostnader og kvalitet.

- Vi har ikke gjort nøyaktige beregninger på gevinstene, men jeg er ikke i tvil om at prisene per meter på det maskinelle vedlikeholdet fikk en knekk etter at vi begynte å konkurranseutsatte oppdragene, sier Grinde.

Tekst: Svein Erik Bakken Foto: Øystein Grue

Vingehjuletnr nr66september september2004 2004 Vingehjulet

18

08.09.2004, 11:56

God NSB-sommer Med god ferieavvikling, reduserte kostnader og økte inntekter er NSB på rett vei i jubileumsmåneden.

Det er fire år siden NSB hadde lokomotivførerkrise. I dag har vi færre lokomotivførere, men problemer med å avvikle ferien er historie.

— Til tross for ekstra utfordringer med avviklingen av trafikken på Drammenbanen har Region Øst aldri hatt lavere overtidsbruk, sier regionsjef Svein Svimbil.

— I juni hadde vi ingen innstillinger som følge av personellmangel, i juli hadde vi tre hvorav to var medarbeidere på annet, forsinket tog, sier han.

Salget går godt Salgsdirektør Karen Hancke synes det er veldig moro å være i NSB for tiden.

— Med unntak av juli måned, har sommeren vært utrolig bra. Det er nok avviket i Vestkorridoren som er årsaken til et dårligere resultat i juli, men både juni og august viser oss at turistene er tilbake og NSB tjener penger, sier Hancke.

Tekst: Preben Colstrup

GSM-R-ombordutstyr godkjent Statens Jernbanetilsyn har godkjent Siemens CAB radio til bruk i førerrommene på NSBs dieselmateriell fram til 1. oktober. Dette utstyret er lånt fra Jernbaneverket og ikke NSBs endelige ombordutstyr.

Med dette kan også NSB gjøre bruk av det nødkommunikasjonsutstyret som Jernbaneverket bygde ut på strekningen Rognan – Bodø 15. mai.

Dette er første fase i å få innført full funksjonalitet på GSM-R. Det er i første omgang bare nødkommunikasjonsutstyret som er tatt i bruk. I neste omgang skal en kunne bruke utstyret som togradio med blant annet mulighet til å motta ordre fra togleder om kjøring forbi signal i stopp. NSB må nå søke om permanent godkjenning for ombordutstyret innen 1. oktober.

— Vi er glad for at dette nå er på plass, og vi opplever at vi har kommet et godt stykke lenger etter at trafikkutøverne og Jernbaneverket har ett felles nødkommunikasjonsutstyr på banestrekningen, sier prosjektleder for GSM-R ombordutstyr Tor Egil Sæve i NSB Materiell.

Neste skritt er at Jernbaneverket får utbygd GSM-R på resten av strekningene som går med dieseltrafikk innen 1. desember. Når ombordutstyr er montert i alle togsettene, er de klare til å gå på hvilken som helst strekning hvor infrastrukturen er utbygd for GSM-R. Forutsetningen er at alle lokomotivførere har fått nødvendig opplæring.

Tom Roger Berg og Ann-Mari Amundsen er glad for rosen fra Nettavisen og lover enda bedre nsb.no (foto: Lasse Storheil)

Hyggelig å være best «Norges Statsbaner har laget en nett-tjeneste det virkelig står respekt av. Enkelt å bruke, rask og ikke med mer informasjon enn du trenger samtidig som du får alt du trenger. nsb.no er Norges beste nettside.»

Dette er skussmålet som gis etter at nsb.no av TV2 Nettavisen er kåret til Norges beste nettside. Norges Statsbaner har laget en nett-tjeneste det virkelig står respekt av, heter det i Nettavisens omtale.

NSB takker for tilliten, og jobber med å bli enda bedre!

NSB på beredskapskonferanse NSB Drift var representert med sju deltakere på Nordisk Beredskaps konferanse i Steinkjer i slutten av august. NSB bidro i programmet med presentasjon av Driftsdirektør Øystein Risan og CrisisManager. driftssjef Svein Svimbil på Steinkjerkonferansen.

Driftsjef i region Øst Svein Svimbil er fornøyd med kurset.

— Enkelte av foredragene var meget engasjerende. Jeg tror det har en egen verdi at det var flere fra samme organisasjon som deltok. Da går det an å benytte både reisetid og pauser til å få fram ideer relatert til eget arbeid, sier Svimbil.

Tidligere konsernoverlege i NSB Ole Jørgen Hommeren holdt et engasjerende foredrag om Organisasjon i krise.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

19

08.09.2004, 11:56

19

Jernbaneverket skal utdanne lokførere

Skolen legges til Grorud Jernbaneverket skal utdanne lokførere med Grorud som base.

NSB bør ikke lenger ha ansvaret for utdanning av lokomotivførere når driften av både person- og godstransport blir konkurranseutsatt har Samferdselsdepartementet bestemt Jernbaneverket får ansvaret, og opplæringen starter i januar neste år.

— Vi er klar til å gå i gang. Grorud er valgt som lokaliseringssted, sier jernbanedirektør Steinar Killi i Jernbaneverket. Grorud var ett av tre alternativer som tidligere ble vurdert sammen med Hamar og Drammen. Den gang valgte man å lokalisere skolen på Sundland ved Drammen dersom tilfredsstillende lokaler til en akseptabel pris kunne oppdrives.

— Vi tror en etablering på Grorud er bra. Her har vi nærhet til verkstedmiljø og lokomotiver og nærhet til hovedstaden. Drammen har simulator som vi også skal bruke, men det er snakk om bare noen få timer i semesteret med simulatortrening, sier Killi.

Norsk jernbaneskole er en nasjonal utdanningsinstitusjon med fagskoleutdanning for lokomotivførere og annen jernbanefaglig utdanning. Skolen baserer seg på et nært samarbeid med alle aktører i jernbanesektoren. Instruktørene kommer fra det aktive fagmiljøet hos jernbaneselskapene.

Skolen er planlagt etablert som et felles utdanningssenter for jernbanefag, der grunnutdanningen for lokomotivførere er første trinn. Departementet ønsker at kompetanse innen togstyring også blir et tilbud.

Arbeidet med å etablere skolen gjennomføres som et prosjekt i Jernbaneverket. For 2004 regnes det med utgifter på drøyt ni millioner kroner til å investere i materiell, utarbeide undervisningsplaner og ansette kompetent personale.

Fulltid Lokomotivførerutdannelsen er et fulltidsstudium som strekker seg over to semestre (effektiv studietid er 41 uker), hvor deltagerne etter gjennomført utdanning har det nødvendige grunnlag for å søke arbeid hos en trafikkutøver - for endelig autorisering som lokomotivfører.

For å starte på utdanningen til lokomotivfører må man ha fylt 20 år. Videre kreves det at relevant videregående opplæring er gjennomført og bestått, gjerne med fagbrev innen studieretning for elektrofag eller mekaniske fag. Alternativt inntakskrav er tilsvarende realkompetanse. Da kreves minst fem års yrkeserfaring, eller kombinasjon av utdanning og yrkeserfaring.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

20

8-vhj-sep-04.p65

Gammelt tog b Når kunden går inn i kupeen vil han oppleve å komme inn i et nytt tog. Kunden ser da nye elektriske dører. Om sommeren kommer han til et svalere rom med kjøleanlegg.

Ser han seg rundt vil han oppdage at gulvbelegg, stoler, vegger og himling er nytt.

Et eksemplar av Type 69C er kjørt til MiTrans på Grorud for å oppgraderes. Dette er en prototyp som vil danne grunnlaget for oppgradering av hele 69C-parken som består av i alt 14 togsett.

Bakgrunnen for oppgraderingen er at togenes levetid skal forlenges med minst 15 år. Og løsningene skal føre til økt driftsstabilitet og lavere vedlikeholdskostnader.

Nytt utseende Når kunden møter det nye toget på plattformen vil han først merke at toget har fått nytt utseende. Fargen blir tilnærmet lik det nye 92-settet som oppgraderes i øyeblikket. Kunden vil oppdage at det sitter en kalott foran på taket hvor det sitter nye hovedlys og skilt for destinasjon.

Kanskje vil han også oppdage at det er kommet en ny plog foran på toget. Om ikke kunden merker det, så vil i alle fall vedlikeholderne på Sundland merke dette vinterstid.

Nye stoler Når kunden kommer inn i kupeen vil hun oppdage at stolene er nye.

— Det er av typen Eknes, og en nyere utgave av de vi har i mellomvogna på 69C i dag. Det er klappseter slik at det også blir lettere for renholderne å gjøre jobben sin, sier typesjef Terje Green.

— Noen har gitt uttrykk for at setene på Type 72 er noe bratte. Det vil de neppe oppleve med denne stolen som heller mer bakover. Fargen er på setene blir rød som på de nye stolene i type 92, sier Green.

Stolen i mellomvogna blir den samme som i dag, men med en oppgradering med ny gassdemper og ny stopping. I de andre vognene blir det helt nye stoler. Himlingen i kupeen blir senket og vognene får ny belysning og nytt brannvarslingsutstyr.

Nye dører Green har svært store forventninger til de elektriske dørene.

— Utvendige dører har vi hatt store problemer med og ført til mange stoppende feil, sier han. 69c består av tre

Vingehjulet nr 6 september 2004

20

08.09.2004, 11:56

g blir som nytt

En skisse av hvordan utseendet på type 69C kan bli.

vogner. Det er motorvogn, styrevogn og mellomvogn hvorav mellomvogna ble satt inn i 1992-93 og har en annen utforming enn motor- og styrevognene fra 1975. Det er disse som får de største endringene.

Andre forbedringer Det kommer også et nytt informasjonssystem slik vi har det på type 72 i dag. Dette gjør det enklere å endre software i hele parken når det er aktuelt.

Det kommer et nytt ATC-system slik vi har på type 72 i dag.

Dette er levert fra ATSS og har en mulighet til å registrere signalbildet ved passering og dokumentere dette overfor Jernbaneverket ved uenighet om hvor feilen eventuelt ligger. Er det feil i infrastrukturens balliser eller er det feil på toget? Vi får også ny digital hastighetsgiver som fjerner tikkingen fra dagens løsning.

I dag har vi en roterende omformer som skal skiftes ut til fordel for en ny statisk omformer som vil innebære større pålitelighet med færre stoppende feil.

Det har vært et problem med sikringene i sommertiden på grunn av for høy temperatur i skapene. Nå vil leverandøren sørge for bedre ventilasjon, eller kjøling i skapene.

Før lakkering tar til blir vognkassene utbedret for rust og

skader. Når man bytter gulvbelegg vil man vurdere om hele eller deler av gulvet må byttes. Nye vinduer vil også bli montert. Det kommer en ny tyfon i tillegg til den vi har i dag. Og den gamle blir flyttet for å redusere støy. I tillegg kan det komme på tale å bytte ut andre komponenter som viser seg å ikke holde mål. I tillegg får lokomotivfører nytt støysvakt klimaanlegg i førerrommet.

Ferdig I midten av januar kommer settet uten at alt er helt ferdig.

— Først må dørene vintertestes i noen uker for at vi skal få erfaring med hvordan disse oppfører seg under vinterforhold sier Terje Green.

Etter testen vil togsettet bli satt på Grorud igjen for å ferdigstille oppgraderingen. I begynnelsen av mai vil vi ha togsettet levert til drift med alle nye tekniske løsninger ferdig ombygget.

— Det vil da være grunnlag for å vurdere hva som skal gjøres med de resterende togsettene i C-serien. I beste fall kan hele C-serien være ferdig i løpet av 2006 – 07. Det er totalt 14 togsett i C-serien, sier Terje Green i NSB Materiell.

Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

21

08.09.2004, 11:56

21

OG T R O F BUSS

NSB var gode busser me

16 dager uten tog hørtes mye ut. I ettertid vet vi at det gikk bra. Noen klaget, de langt fleste var fornøyd. Noen la ferien til de to ukene NSB kjørte buss for tog for å slippe å ta bussen. Nå er vi på sporet igjen. Men bussene gjorde en god innstas.

— Kundene har vist stor forståelse for at vi måtte kjøre buss for tog i 16 dager. Alt i alt fungerte det nærmest knirkefritt. Vi takker kundene for utvist tålmodighet og vi takker alle involverte for en meget vel utført jobb, sier konsernsjef Einar Enger.

— Vi gjorde et bevisst valg da vi la den store togstansen til uke 30 og 31. Vanligvis er det den stilleste perioden i året, og det viste seg å være riktig dette året også, sier Kjetil Bragstad som var sentral i planlegging og avvikling av togstansen.

Over 200 busser var involvert i arbeidet med å forflytte kundene mellom Drammen og Oslo og mellom Skøyen/ Lysaker og Drammen og på Spikkestadlinjen.

Noen kunder reagerte og syntes det var råflott med en stor buss og bare en håndfull passasjerer. Men i de mest hektiske periodene var det mange av bussene som gikk fulle.

— Vi tok høyde for at vi skulle unngå klager på for lite busser. Det klarte vi. Men noen klager fikk vi, spesielt på Høn og Vakås i Asker der folk mente vi burde kjørt nedom stasjonene. For å få ruten til å klaffe, valgte vi å kjøre Kirkeveien og noen måtte derfor gå et kvarters tid ekstra.

Lokalavisen Asker og Bærums Budstikke kommenterte klagene på lederplass og skrev at kundene måtte finne seg i dette, da resultatet av togstansen blir at vi får bedre jernbane på sikt. Såpass må man tåle, mente avisen.

Nok veiledere I tillegg til eget mannskap var det leid inn folk fra vaktselskaper for å kunne veilede kundene slik at de kom seg på riktig buss.

Inge Øystein Halvorsen i Nettbuss var nøye med å ta billetter fra kundene.

22

8-vhj-sep-04.p65

Vingehjulet nr 6 september 2004

22

08.09.2004, 11:56

r med kunden i sommer — Dette fungerte også godt, og jeg synes veilederne gjorde en utmerket jobb for å fortelle kundene hvordan de enklest mulig kunne komme frem til bestemmelsesstedet, påpeker Bragstad.

Veilederne Vingehjulet snakket med var fornøyd med jobben de dagene det stod på. Mange benyttet anledningen til å jobbe litt ekstra for å få seg en fridag eller to.

Ikke alle betalte Noe malurt må man helle i begeret etter togstansen. Det viste seg at det var vanskelig å få alle sjåførene på bussene til å ta billetter fra kundene, spesielt underleverandørene til Nettbuss. Dette ble tidlig påpekt, blant annet fra konsernsjefen.

— Vi var klar over dette og hadde på forhånd kjøpt inn ekstra stempler for å stemple ukeskort. Men mange gadd ikke dette, og mange gadd ikke engang å ta frem pengevesken som stod på gulvet under sjåførstolen. Slik vil vi ikke ha det, og hvis vi får en lignende stans neste år skal vi sørge for mer vanntette systemer. Vi ønsker ikke å oppleve en ekstra inntektsvikt i forbindelse med slik periode, sier Bragstad.

Derfor vil det bli satt i verk tiltak både fra persontogs side og fra Nettbuss.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Roser opplegget Det fleste som kontakter servicesenteret i NSB fremfører en klage. Men noen er fornøyd. Et eksempel på dette er nedenstående som kom inn etter at togene hadde begynt å gå igjen.

«Denne perioden gikk helt smertefritt for meg som bruker å ta toget fra Oslo til Asker hver mandag til fredag.

Det var kort ventetid og reisen gikk raskt. Det var alltid god plass på bussene og de var presise. Reisetiden i forhold til togene var så godt som uendret. All honnør til dere! » Arve Skistad utveksler erfaringer med Kjetil Bragstad i Asker.

Truls Gulbrandsen er vanligvis togkontrollør. I juli var han kundeveileder og trivdes godt med å veilede kundene. Her sammen med Kjell Ranheim fra Nettbuss som koordinerte bussene og veiledet kundene på Skøyen.

8-vhj-sep-04.p65

23

Vingehjulet nr 6 september 2004

08.09.2004, 11:56

23

Flere og flere velg «En av de mer spektakulære sykkelturer i Norge.»

Denne karakteristikken av Rallarvegen kan vi skrive under på. Vill og vakker natur møter deg på din ferd fra Haugastøl og vestover. Om du velger Flåm eller Voss som endestasjon spiller ingen rolle. Det må bare prøves.

Som jernbaneansatt kan du også benytte deg av fine overnattingsmuligheter på Ustaoset. Her er jernbanens hytter tilgjengelig. Hyttetunet Turheim består av seks hytter med et felles sanitæranlegg. Dette kan også anbefales. (Kontakt NJTreiser.)

Skal du sykle Rallarvegen må du være forberedt på å

24 24

8-vhj-sep-04.p65

møte alle typer vær. Det er ikke gitt at du er like heldig som oss og får sol fra skyfri himmel og vind i ryggen.

Strekningen kan anbefales for alle. Vi tror at en 10-åring som er vant til å sykle også vil ha glede av turen. Men beregn gjerne god tid når du reiser med barn og legg eventuelt inn en overnatting på Finse. Du kan kjøpe en pakketur med NSB også.

Dette gjorde vi: Det er mange måter å oppleve Rallarvegen på. På Haugastøl er det sykkelutleie og det er robuste sykler som leies ut. Leier du sykkel behøver du ikke tenke på at du skal frakte sykkelen frem og tilbake. Hvis du bruker egen sykkel er det lurt å bestille i god tid hvis du skal være garantert plass på toget.

Følgende alternativ for å oppleve Rallarvegen anbefales: Bestill hytte på Turheim via NJT-reiser i god tid. Bestill sykkel på Haugastøl sykkelutleie. Kom deg til Ustaoset og Turheim i løpet av ettermiddagen. Nyt mat og drikke med pen utsikt og velutstyrte hytter. Kom deg til Haugastøl tidlig morgenen etter. Sett av hele dagen og ta deg god tid fram til Vatnahalsen

Vingehjuletnr nr66september september2004 2004 Vingehjulet

24

08.09.2004, 11:56

elger Rallarvegen (ved Myrdal) hvor du selvsagt har bestilt rom i god tid i forveien.

Her serveres fast middagsmeny og en lekker frokost. Ta turen videre dagen etter til Flåm eller Voss. Fra Flåm får du en fin reise tilbake med Flåmsbana og NSB. Reiser du til Voss er det NSB Regiontog som er naturlig transport tilbake til Haugastøl eller Ustaoset. Nyt resten av dagen på Ustaoset.

Litt om turen Det er stadig flere som sykler Rallavegen. Rallarvegen starter på Haugastøl og det er jevn stigning opp til Finse. Det er 27 kilometer mellom Haugastøl og Finse. På Finse, 1222 m over havet, anbefales et besøk i Rallarmuseet. Her kan man se hvordan arbeidsfolket som bygde Bergensbanen levde. Har du god tid, kan du ta en overnatting på Finse. Neste naturlige stopp på Rallarvegen er Fagernut Vokterbolig. Boligen fra 1904 er den høystliggende vokterboligen i landet (1310 m.o.h). Her er det Rallarkafé samt en utstilling som viser hvordan man levde som banevokter på høyfjellet. Avstand Finse- Fagernut er 10 km.

Veien videre er mye nedoverbakke. Strekningen Fagernut Hallingskeid er ofte det partiet med grovest veidekke etter vinterens snøsmelting. Hallingskeid er neste stopp, med overnattings-

muligheter. Avstand Fagernut – Hallingskeid er 11 km. Turen fra Hallingskeid til Vatnahalsen betegnes gjerne som den mest spektakulære etappen på Rallarvegen med bratt nedstigning og ville fosser.

Klevagjelet med Kleven Bru er vakkert. Det anbefales å trille sykkelen. Det er overnattingsmuligheter både på Vatnahalsen og på Myrdal. Avstand Hallingskeid – Vatnahalsen er 15 km.

Deretter har du to valg. Et alternativ er å sykle de 21 svingene fra Vatnahalsen gjennom vakre Flåmsdalen til Flåm. På denne strekningen går Nord- Europas bratteste jernbanestrekning til høyre for deg. I Flåm har man alle fasiliteter og et opphold her kan absolutt anbefales. Et annet alternativ er å ta toget videre fra Myrdal gjennom Gravahalstunnelen til Upsete, og deretter sykle mot Voss. Fra Mjølfjell til Voss vil man møte biltrafikk. Avstand Vatnahalsen – Flåm 17 km, avstand Vatnahalsen – Myrdal stasjon 2 km, avstand Upsete – Voss 36 km.

God tur!

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr nr 66 september september 2004 2004 Vingehjulet

8-vhj-sep-04.p65

25

08.09.2004, 11:57

25 25

Ina Werdal Tveit og Birgitt Lille-Mælum rekker en rask kaffekopp rett før togturen starter.

Sprer matglede - Kontakten med kundene og gode kolleger er det absolutt beste med denne jobben, sier Birgitt Lille-Mælum. Hun er servicemedarbeider og i 18 år har hun vært med på å servere NSBs kunder, først med trillevogn, deretter fra bistrovogna.

Klokken er 07.41 og det er oppmøte på Oslo S. for Lille-Mælum og den øvrige besetningen på tog 61 til Bergen. I 4. etasje møtes besetningen for en kort prat før turen går ned på perrongen. Før togavgang fylles hyllene i salgsdisken opp, kaffekanner stues bort og pølsegrillen og ovner settes i gang. Det er noen hektiske minutter for Birgitt Lille-Mælum og kollega Ina Werdal Tveit. To minutter før togavgang 08.11 er alt klart, de rekker en liten kaffekopp og en kort prat med Vingehjulets utsendte før åpning.

- 3. februar 1986 startet jeg i Togservice på Hamar med trillevognservering på Dovrebanen. Det var en venninne som jobbet der, og anbefalte jobben. Dette er en kjempekoselig jobb, ellers hadde jeg ikke hatt jobben i 18 år allerede. Vi har et bra arbeidsmiljø og stor variasjon, ikke en dag er lik, forteller Birgitt LilleMælum.

Lunch-rush Tog 61 har passert Oslo tunnelen og salget i bistrovogna åpner.

- Siden vi er to stykker har vi også salg fra trillevogn. Det kan være hektisk, sier de to servicemedarbeiderne. På morgenavgangene er det kaffetørste passasjerer som finner vei til disken, men det store rushet starter rundt klokken 11.00. Som ved et trylleslag fylles bordene opp og køen vokser.

26

8-vhj-sep-04.p65

- Det kan bli litt hektisk i middagsserveringen når vi skal bytte tog på Ål og stå for serveringen i toget tilbake til Oslo. Det krever litt planlegging, sier Lille-Mælum.

Ingen overgangstid Da Birgitt Lille-Mælum og tog 61 ankommer Ål stasjon denne mandagen er toget noen minutter forsinket på grunn av lange stasjonsopphold. (Det var mange som ville reise med Bergensbanen denne dagen). Her bytter servicepersonellet tog, slik at de kommer tilbake til utgangspunktet. På den måten sparer NSB og personell overnatting. Tog 61 kjøres med lokomotiv og type 7 vogner, nå går vi over i motorvognsett av type 73.

- Som servicemedarbeider trives jeg best om bord i de gamle vognene, i et større tog er det mer å gjøre, forklarer Birgitt Lille-Mælum. Grunnet sykdom har det ikke vært servering i dette togsettet før Ål, men det fikser Birgitt nå. Pølser, bagetter og spinatpaier går unna, og tiden mot Oslo går fort.

Toget kommer til Oslo klokken 14.50, så venter en ryddejobb for servicepersonellet før arbeidet avsluttes klokken 15.12 for servicemedarbeideren.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 6 september 2004

26

08.09.2004, 11:57

Endringer i togrenholdet NSB Trafikkservice beholder 11 renholdsbaser av i alt 28. Det er ISS som er den største konkurrenten og har fått tilslag på 10 baser, mens Elite har fått fem. I tillegg utfører kjørende personale selv renholdet i Åndalsnes og Arendal.

Dette er resultatet av konkurranseutsettingen innen togrenholdet. Det er Samferdselsdepartementets krav til NSB om konkurransedyktighet i fremtiden, som er årsaken til denne endringen innen togrenholdet.

— Når NSB selv konkurranseutsettes, må også underleveransen være konkurransedyktige, sier materielldirektør Jan Runesson.

Likevel ble ikke hele renholdsvirksomheten reelt konkurranseutsatt. NSB Trafikkservice AS hadde redusert sine kostnader betydelig, men det var klart at de ikke ville kunne komme helt ned på markedets kostnadsnivå. Forhandlingene mellom Norsk Jernbaneforbund og NSB førte til enighet om å beholde kompetansen.

Konsernsjef Einar Enger sier at det kom til et punkt hvor vi måtte gjøre en helhetsvurdering, og fant at det var mest hensiktsmessig å inngå en ny avtale med NSB Trafikkservice AS på de største renholdsbasene.

— Dermed beholder vi den kompetanse som NSB Trafikkservice har opparbeidet seg. De er den desidert største leverandøren, sier Enger.

Jainaba Jallow gjør rent for Trafikkservice i Lodalen.

40 millioner kroner mindre Renholdet er delt inn i tre områder. Rydderenhold, daglig renhold og hovedrenhold (vaske ned). NSB Trafikkservice har ansvar for alt hovedrenhold til NSBs tog.

NSB har redusert renholdskostnadene med ca 40 millioner kroner.

Kvaliteten på renholdet skal holde samme nivå som før, men til en lavere kostnad. Materiell har dedikerte personer som skal følge opp renholdsleverandørene for å sikre kvalitetsnivået.

Trenger tilbakemeldinger — Det er sendt ut egen informasjon til alt kjørende personale. Der kommer det klart fram hvor de skal henvende seg ved reklamasjon. Det er svært viktig å få konkrete tilbakemeldinger, slik at det er mulig å forbedre eventuelle svakheter i leveransen, sier leveranseoppfølger Thore Nilsen.

Tekst og foto: Preben Colstrup

RENHOLDSLEVERANDØRENE Her finner du oversikt over renholdsleverandørene ved de ulike renholdsbasene og tidspunktet for oppstart.

Sted Renholds-leverandør Dato for oppstart Mo i Rana ISS Har startet Mosjøen ISS Har startet Voss ISS Har startet Røros ISS Har startet Mysen Elite Service Partner Har startet Gjøvik ISS Har startet Lillestrøm ISS Har startet Steinkjer ISS Har startet Eidsvoll ISS Har startet Kongsvinger ISS Har startet Kongsberg Elite Service Partner 28.9.2004 Jaren ISS 30.9.2004 Ski Elite Service Partner 22.10.2004 Moss Elite Service Partner 27.10.2004 Hamar Elite Service Partner 25.10.2004

Sted Skien Filipstad Bergen Drammen Stavanger Lillehammer Kristiansand Trondheim Bodø Halden Lodalen Arendal Åndalsnes

Renholds-leverandør Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Trafikkservice Lokførere Lokførere

Dato for oppstart ny kontrakt Har startet Har startet Har startet Har startet 1.10.2004 1.10.2004 1.10.2004 1.10.2004 1.11.2004 1.11.2004 1.11.2004 Har startet Har startet

Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

27

08.09.2004, 11:57

27

Onsdag 21. juli kjørte det nyoppussede lokaltogsettet (9205) sin aller første tur mellom Lerkendal og Steinkjer. Om bord var millioner av passasjerer, de fleste av dem med hale, på vei fra Nordsvin til ulike purker i NordTrøndelag.

Millioner på jomfrutur Men oppussingen av Type 92 handler om de tobeinte passasjerene. Ny skinnende lakk utvendig, lyse fine vogner innvendig, ny kaffeautomat og ikke minst nye komfortable stoler venter de reisende. Siden midten på 80-tallet, da togene var nye, har utallige passasjerer gradvis slitt ned togene, dermed var det nå på tide med en ansiktsløftning.

«God dag og velkommen om bord i NSB lokaltog som skal ta oss til Steinkjer. Det er en spesiell tur i dag, dette er første gang at vi kjører med dette ombygde toget. Vi har blant annet nye seter.»

Det er konduktør Karl Oskar Hovde som over høytaleranlegget ønsker kundene velkommen like atter avgang fra Trondheim sentralstasjon. Hovde er nok ikke preget av tungsinn til vanlig heller, men i dag smiler han ekstra bredt.

— Jeg synes toget har blitt kjempefint, og setene er gode å sitte i, sier Hovde som rekker å smyge ned i setet og slå av en kort prat mellom de faste arbeidsoppgavene.

Fornøyde kunder Første kunde inn på 9205 er Hans Skotte. Han benytter toget fra 28

8-vhj-sep-04.p65

arbeidsplassen ved NTNU til flyplassen.

— For meg er det fint å reise med toget i stedet for flybussen. På toget kan jeg forberede meg til møter og foredrag, sier Skotte. Denne gangen var han på vei til åpning av «fredsbroen» i Mostar i Bosnia.

— For meg så betyr det ikke så mye hvilken farge interiøret har, men det viser at NSB satser på toget i Trøndelag, og det er et godt signal, sier Skotte. Blant medpassasjerene hans var det også bare lovord og høste om det nye interiøret og komforten.

Stig Erik Rolfsen er typesjef for Type 92 i NSB Materiell og er godt fornøyd med resultatet av ombyggingen.

— Med det lyse interiøret får du en helt annen romfølelse. De nye setene er komfortable og før ombyggingen startet ble disse setene testet ut av kundene. Over 70 prosent av de spurte mente at disse setene var best. Bare to prosent sverget til de eksisterende stolene, forteller Rolfsen. Det meste av endringene på Type 92 har skjedd inne hos kundene, men det har blitt foretatt justeringer også inne i førerrommene.

— For å oppnå en bedre ergonomisk utforming av

Vingehjulet nr 6 september 2004

28

08.09.2004, 11:57

Kate Fornstedt og Steinar Haugen samler grunnopplæringen for konduktører i en håndbok.

Samler all grunnopplæring To erfarne konduktører jobber som rådgivere ved jernbaneskolen. De har til oppgave å lære opp nye konduktører. Mye har forandret seg de siste årene.

Kate Fornstedt og Steinar Haugen fant ut at grunnopplæringen trengte en helhetlig fornyelse.

Konduktør Karl Oskar Hovde fikk æren av å gjøre unna jomfruturen.

lokomotivførernes arbeidsplass er blant annet enkelte brytere/ hendler flyttet, i tillegg er det gjort en tilpasning av SIFA-brettet , forteller typesjefen. I løpet av 2004 er det planlagt at fem togsett skal være ferdig ombygd, og alle 14 togsettene skal etter planen være i ombygd stand innen utgangen av 2005.

God komfort Strekningsansvarlig for NSB Lokaltog i Trøndelag, Børge Nilsen, smiler om kapp med kundene denne dagen.

— Toget har blitt fantastisk fint og sittekomforten er ekstremt bra, jeg har ikke så gode stoler i stua engang. Det er utrolig positivt å tilby kundene et enda bedre produkt, med så flotte tog, høy punktlighet, god service og trykk i markedet skal vi vinne kampen om kundene, sier Nilsen.

Fremtiden vil vise om de oppgraderte togene gir ytterligere reiselyst med toget i Trøndelag etter historisk gode tall første halvår.

Som en del av sin egen videreutdanning, jobber de to med et prosjekt som skal gi NSBs kommende konduktører bedre grunnopplæring. De tar trinn I og II i yrkespedagogikk på Høyskolen, og skal som en del av trinn II levere en større oppgave om opplæring i faget togtjeneste.

— Togtjeneste er et omfattende fagområde der du blant annet må lære om alt fra geografi, billetter, høyttalertjeneste, til hvordan du skal behandle vanskelige kunder, sier Haugen og Fornstedt.

De to rådgiverne har sett at grunnopplæringen de siste årene har forandret seg, og ønsket å lage en opplæringsmodul som skal inneholde det som er nødvendig for alle å lære over hele landet.

— I mange tilfeller ble grunnopplæringen avhengig av hvem som var lærer, og dette ønsket vi ikke. Derfor ser vi nå muligheter til en helhetlig modul som gir enhetlig kunnskap til alle. Dermed slår vi to fluer i en smekk, og vi får samtidig viktige vekttall i vår utdannelse, sier Haugen og Fornstedt.

Oppgaven skal forsvares i slutten av november. I sitt arbeid har de to hatt god hjelp fra forskjellige ressurspersoner i NSB rundt om i landet. I Trondheim jobber konduktør Steinar Langørgen med et delprosjekt som handler om kundeservice.

Dette omfatter også hvordan man skal jobbe med vanskelig kunder.

— Dette er viktige bidragsytere for oss, og på denne måten får vi kvalitetssikret den jobben vi gjør, og en høringsgruppe vil til slutt komme med innspill til oss. Når vi er ferdig med vår oppgave, har NSB fått en ny «lærebok i grunnutdanning for konduktører», sier Haugen og Fornstedt.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

29

08.09.2004, 11:57

29

MÅNEDENS BILDE

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å

Skuffer på mer kull Foto: Hans Schaefer

sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis

Bildet er tatt på vei til Haoluku i Kina. Fyrbøteren er i gang med å skuffe kull inn i fyren. Motlyset skinner gjennom støvet og gjør dette til et dramatisk og livlig bilde.

30 30

8-vhj-sep-04.p65

Gunder

mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

Vingehjulet nr 10 november 2003

Vingehjulet nr 6 september 2004

30

08.09.2004, 11:57

➥

➥

➥

PUNKTLIGHET

Stabil og god sommer

➥

➥

31

➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥

➥ ➥

➥ ➥ ➥

➥

➥

➥ ➥ ➥

= Tendens siden forrige måling

tog nord for Mo i Rana medførte også stengt bane i en kort periode i juli, sier Jørgenstuen.

Østlandet bak Regiontog Østlandet ligger under punktlighetsmålet. Østfoldbanen som normalt har svært høy punktlighet hadde en nedgang i august, noe som i hovedsak skyldes problemer i forbindelse med flere lynnedslag ved Sarpsborg. Pendeltogene mellom Vestfold og Lillehammer viser bedring. Ruteendringen i juni med økt oppholdstid i Oslo for togene mot Vestfold og robuste ruter nedover mot Larvik viser nå positiv utvikling på punktligheten.

Stadige feil på infrastrukturen på Drammenbanen medfører dessverre ofte forsinkelse på togene ved ankomst Oslo.

— JBV jobber kontinuerlig med å søke etter feilene som har oppstått i Lieråsen, og meddelte i månedsskiftet august/september at man nå regnet med å ha funnet og utbedret feilen her, sier Jørgenstuen.

Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

➥

➥

Problemene med infrastrukturfeil på Drammenbanen, og 16 dagers sporbrudd for anleggsarbeider Sandvika-Asker medførte også redusert punktlighet da togene mot Sørlandet ventet på busser fra Oslo i Drammen. Forsinkelser på lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll smitter ofte over på regiontogene på Sørlandsbanen. Også på strekningen Kristiansand – Stavanger er det hendelser med infrastruktur og togmateriell som er punktlighetsdrepere.

— Togene på Bergensbanen har ligget over 90 prosent i punktlighet i hele sommer.

På Nordlandsbanen har punktligheten væt svært bra i sommer, men viser litt svakere tall nå, noe som skyldes toginnstillinger og busskjøring mellom Steinkjer og Lassemoen pga planlagte banearbeider. Avsporing av et malm-

100

➥

Drammenbanen flaskehals

90

Kilde: Jbv

➥

Innfasing av type 72 på strekningen Kongsberg – Eidsvoll skaper fortsatt punktlighetsutfordringer. Stadige feil på materiellet blandet sammen med infrastrukturfeil, særlig på strekningen Drammen – Oslo gir nedgang i punktligheten.

Korte snutider både på Kongsberg og Eidsvoll har forsterket denne utfordringen.

— Fra 6. september ble det satt inn mer ressurser på denne strekningen slik at togsettene får ca 70 minutters snutid i Kongsberg i stedet for 10-12 minutter, noe som forhåpentligvis vil bedre punktligheten, sier Jørgenstuen.

Punktligheten på regiontogene mellom Oslo og Sørlandet, Bergen og Trondheim lå på 88 prosent i gjennomsnitt i sommer. Signalfeil etter lynnedslag på Sørlandsbanen og solslyng på Dovrefjell er medvirkende årsaker til at punktlighetsmålet på 90 ikke nås helt.

80

➥

72 gir utfordringer

70

60

NSB REGIONTOG Dovrebanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen Bergensbanen Sørlandsbanen NSB REGIONTOG NATT Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Stavanger NSB REGIONTOG ØSTLANDET Oslo-Halden Oslo-Skien Oslo-Lillehammer Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll Oslo-Gjøvik NSB LOKALTOG Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Stavanger Bergen-Arna Bergen-Voss Trondheim

➥

Det er Helge Jørgenstuen i Drift som sier dette. Han har ansvaret for å følge opp punktligheten.

— Hovedutfordringer for lokaltogene Oslo er stadige signalfeil i Lieråsen og på Asker stasjon samt en del feil på togmateriellet. Vi har også registrert en del infrastrukturfeil mellom Oslo og Gardermoen, særlig i Romeriksporten, sier Jørgenstuen.

Punktligheten i rushtrafikken omkring Oslo er på ca 85 prosent, noe som skyldes tett toggang og fulle tog.

Trafikkforstyrrelser i form av feil på materiell eller infrastruktur forplanter seg fort til mange tog.

Punktlighet til endestasjon tom uke 25 2004

➥

Lokaltog har nådd målet både i juli og august.

Lokaltog Stavanger, Bergen og Trondheim er som vanlig helt opp mot 100 prosent, og i Oslo nådde vi 91 prosent punktlighet både i juli og august – BRA JOBBET!

08.09.2004, 11:57

31

JUBILEUMSKONKURRANSE:

Send inn ditt beste skiltfoto Vingehjulet arrangerer fotokonkurranse på tampen av jubileumsåret. Vi ønsker flest mulig bilder av rare skilter på vegger, stolper, langs jernbanen, utenpå toget, i toget: kort sagt skilt hvor som helst fra i Norge, bare de kan settes i jernbanesammenheng.

Fra Asker Bildene til denne saken gir en pekepinn på type skilt vi er på jakt etter. Det vil bli trukket ut fem vinnere. De to beste bildene kommer som månedens foto i Vingehjulet. Alle kan delta! Frist: 15. oktober.

Fra Haugastøl Bildene kan sendes inn enten som papir, dias eller elektronisk (gjerne cd). Husk fullt navn og adresse. Bildene sendes til: Vingehjulet, Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo.

Merk konvolutten: «Skiltfoto» Foto: Lasse Storheil

Toget til sentrum Med åpningen av det nye sporet fra stasjonen frem til kollektivtrafikkterminalen på Notodden er toget mer enn noen gang i sentrum. Lett og smidig overgang til buss gjør det enklere for publikum å reise i Telemark.

Siste mandag i august var det stor markering av et nytt spor i Notodden som knytter kollektivtrafikken mer sammen og gjør toget enda mer attraktiv som transportmiddel mellom Skien/Porsgrunn og Notodden. Lokaltoget i Telemark kjøres av NSB på kontrakt med fylkeskommunen.

Einar Enger hilste fra NSB — Vi må få enda flere til på ta toget. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for kundene, slik at det blir enkel overgang mellom tog og buss, sa fylkesordfører Gunn Marit Helgesen i Telemark før hun klippet snoren som markerte den offisielle åpningen sammen med jernbanedirektør og ordfører Bakken i Notodden. Hun la til at hun er stolt av det fylkeskommunen har fått til.

Frem til november vil det være gratis å kjøre toget.

Da vil NSB sette inn billettBarnehagebarn kom på på Nordagutu og var automater i togene. med på åpningen. Fremtidens kollektivbrukere Jernbanemåtte selvsagt være med.

Sølv til Arne 22. juni ble Arne Langlie Andersen tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv i Drammen rådhus for lang og tro tjeneste i NSB.

Arne Langli Andersen omkranset av ordfører Tore Oppdal Hansen og Einar Enger th. og Terje Løvdok og Kjetil Bragstad tv.

32

8-vhj-sep-04.p65

Det var ordfører Tore Opdal Hansen som sto for utdelingen, og Arne fikk dermed også audiens hos Kongen ved en senere anledning.

Arne Langlie Andersen begynte som visergutt i 1953 e Kr og ble senere konduktør, en tittel han hadde fram til 1985 da han gikk over i NSB“s administrative tjeneste. Til tross for at han har hatt en rekke stillinger, sist som trafikkplanlegger med spesielt ansvar for planlagte avvik, er det konduktør han er i sitt

Vingehjulet nr 6 september 2004

32

08.09.2004, 13:51

um av Notodden

Det er Y1 som kjører Lokaltog Telemark verket har tatt halvparten av spleiselaget på vel seks millioner kroner for de vel 800 meterne med nytt spor. Den ande halvparten deler fylkeskommunen og Notodden kommune seg i mellom.

— Jernbaneverket er glad for å ha levert vårt bidrag i arbeidet med å utvikle en konkurransedyktig jernbaneforbindelse mellom Notodden og Grenland, sa jernbanedirektør Steinar Killi.

- Jeg vil gratulere Notodden kommune og dere som bor

hjerte. Han er fortsatt medlem av Drammen konduktørforening.

Med 50 års fartstid i NSB, har han vært med på mange omorganiseringer og endringer.

- Den største endringen var nok utfasingen av damplokomotivet, mener han.

Konsernsjef Einar Enger, driftssjef Terje Løvdok og seksjonsleder på Driftsoperativt senter var til stede ved overrekkelsen i Drammen rådhus. Også Arnes eldre bror, som tidligere har fått Kongens fortjenestemedalje i sølv, var til stede.

Arne har også vært en ildsjel i NMK Drammen, og hatt bilsport som hovedinteresse like lenge. Han var en av dem som planla Lyngåsbanen, før den ble åpnet i oktober 1972.

her med et fint tiltak for brukerne av kollektivtrafikken. Vi gleder oss til å ta i bruk den nye terminalen, og vi i NSB skulle gjerne sett at flere bygget nye jernbanespor i våre dager, sa NSBs konsernsjef Einar Enger.

— For oss er lokaltogtrafikken på Bratsbergbanen veldig spesiell, fordi dette er den første strekningen det har vært konkurranse om i norsk jernbaneFornøyde snorklippere, fra venstre Gunn Marit historie. Vi vil Helgesen, Steinar Killi og ordfører Bjarne Bakken gjerne at i Notodden. resultatet av denne konkurransen skal bære bud om hvordan resultatet kommer til å bli når det blir konkurranse om også flere jernbanestrekninger her i landet, sa Enger.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

33

08.09.2004, 11:58

33

Folie mot tagging DSB tar i bruk et nytt middel mot tagging.

Når et tog blir tagget, settes det over en folie der det står at toget blir rengjort så fort som over hodet mulig.

Det er mange måter å bekjempe tagging på, og i Danmark har man også utviklet et betydelig arkiv med bilder av alle tagginger som er gjort. På denne måten finner man mønster i hærverket, og kan lettere finne passende straffer hvis taggerne blir tatt. Arkivbildene brukes som bevis i rettssaker. Taggerne bruker alltid sin egen signatur hver gang.

Ved hjelp av de nye foliene skal DSB signalisere overfor kundene at de er klar over at hærverket er utført, men at det ikke har vært mulig å rengjøre toget. På foliene vil det stå ”Ren reise – vi er på vei, hilsen DSB”.

Foliene vil også sørge for at effekten av taggingene blir dempet. Mange kunder føler ubehag ved tagging, og ved hjelp av foliene håper man å dempe noe av denne frykten.

Bøter til togselskap Togselskapet Thames Trains i England vil få store bøter etter at selskapet er blitt kjent skyldig i en rekke brudd på helse og sikkerhetslover etter ulykken i oktober 1999 som krevde 31 menneskeliv.

Et Thamestog kolliderte med et Great Western-tog nær Paddington-stasjonen i London, etter at Thamestoget hadde passert et rødt signal. Mer enn 400 mennesker ble skadet.

Thames vil miste retten til å kjøre tog på det britiske jernbanenettet i april.

Selskapet medgir at det har begått en rekke lovbrudd og er forberedt på store bøter.

Syngespill om jernbanen I forbindelse med jernbanens 150 års jubileum har konduktør Inga Robøle Hegge (bildet) satt sammen et musikalsk drama. Musikkstykket har fått tittelen «De navnløse menn» og oppføres i Moss, på jernbanemuseet på Hamar og ved NSBs hovedkontor.

Robøle Hegge har brukt sin musikkutdannelse til å lage en jernbanehistorisk gjennomgang der hun i tekst, toner og med amatørskuespillere forteller sin historie om jernbanens utvikling og betydning. Det er hun som både har skrevet tekst og musikk og iscenesatt syngespillet.

Det blir en halvannens time forestilling der også andre NSB-ansatte deltar.

Totalt er det 14 stykker som deltar i dette musikalske dramaet. Det er helt sikkert muligheter for at det kan bli oppført også andre steder enn de fire planlagte forestillingene.

Den 2. oktober er det premiere i Moss.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Sven Hjorth-Johansen

Punktlighet på en ny måte

Bråk om bonus

I England foreslås det å benytte en annen måte å måle punktlighet på. Hensikten er å finne ut hva kunden opplever når togene er forsinket. 1 prosent forbedring i punktlighet betyr ingen ting for kunden.

Det er organiserte pendlere som foreslår at jernbaneselskapene forlater den meningsløse tallmassasjen som kundene bare opplever som et forsøk på å snakke seg bort fra problemene.

Det er nå presentert tall i England som viser at togene totalt sett er 76,3 prosent i rute mot 72,3 prosent året før. Årlig gir dette millioner av timer i forsinkelser for togpassasjerene.

Network Rail (Jernbaneverket i England) skal se på muligheter for å beskrive den følelsen det faktisk er å stadig være forsinket. Derfor skal en nå prøve å måle gjennomsnittlig forsinkesler på et bestemt tog på en bestemt linje på bestemte dager.

Hensikten er å finne frem til hvilken reiseopplevelse kunden har ved forsinkesler. Noe for oss også?

Ledelsen i Network Rail (det britiske Jernbaneverket) har bevilget seg selv bonus i millionklassen. Underskuddet i selskapet er 13 milliarder kroner og bare ett av fem tog er i rute. Mange reagerer.

De fem i ledelsen får bonuser på over fem millioner kroner som er 24 prosent av lønnen. Det er administrerende-, viseadministrerende-, finans, drifts- og sikkerhetsdirektøren som får disse bonusene.

Mange reagerer på at det utbetales bonus i et statlig eid selskap med så store underskudd, samtidig som punktligheten på jernbanen i Storbritannia ikke er blitt bedre.

Fagforeningene reagerer, spesielt etter at selskapet besluttet å kutte pensjoner til nye ansatte, samtidig som de bevilger millionbonuser til ledelsen.

Men det blir bonus til øvrige ansatte også. Mellomledere får fra syv til 15 prosent av lønna, mens de øvrige 13 500 ansatte får om lag 8 000 kroner.

34

8-vhj-sep-04.p65

Vingehjulet nr 6 september 2004

34

08.09.2004, 11:58

Esperantister fra 20 land 195 jernbaneesperantister fra 20 land deltok i årets kongress i Ûopron, Ungarn.

Norge (NEFA) var representert ved leder, Rolf Bergh og sekretær, Per Engen.

Generalforsamlingen gjenvalgte president Romano Bolognese, Italia, visepresident: Istvan Gulyas, Ungarn og sekretær, Marica Brletiâ, Kroatia.

Det var omfattende faglige program.

Hovedforedraget var grenseoverskridende trafikk ved jernbaneselskapet Gyør-Sopron-Ebenfurth, ble holdt av dipl.ing. Friedrich Tschom. Banenettet er 273 km, med en fjerdedel på østerrisk side og resten i Ungarn. Eier er staten i de to land, en mindre andel av Hamburg Havn.

Godstrafikken er betydelig. Det drives også person-trafikk i samarbeid med ØBB. Øvrige jernbanefaglige foredragene ble presentert av danske, tsjekkiske, østerrikske, ungarske og romanske kolleger.

Det kulturelle og sosiale programmet bød på folkloreaften fra Østerrike og Ungarn. Det var også en meget imponerende musikkaften, der lærere og elever fra MAV- Ungarske Jernbaners Musikkskole, presenterte ballett- og operetteopptreden og høyverdig klassisk musikkr.

Per Engen (sekr.)

Fribillett til samboere Reglementet er nå endret slik at samboere til ansatte har rett til FIP – moderasjonsbevis, på lik linje med ektefeller.

Samboere som har rett til personalbillett på NSBs tog kan få utstedt FIP moderasjonsbevis i utlandet.

Moderasjonsbeviset gir 50 prosent rabatt på alle baner som er tilsluttet FIP.

Stønad fra sykekassen Renteavkastningen av Sykekassens stønadsfond kan anvendes til hjelp for medlemmer i Jernbanens Sykekasse som har vært særlig hardt rammet av sykdom, og hvor sykekassens ordinære refusjoner eller Folketrygdens ytelser ikke gir tilstrekkelig dekning av utgiftene.

Du kan nå søke stønad fra sykekassens stønadsfond. Da må det vedlegges kvitteringer for utgiftene som søkes dekket. Søknaden må være sendt innen 15. november i år. Søknaden sendes til: Sykekassens stønadsfond, Jernbanens Sykekasse, 0048 Oslo.

Stillinger NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 05/04. Konduktører Utlysning: 29.08.2004 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB AS v/ Assistor Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. – Inntektssikring. –Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivsog personalbillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf.

231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873

MANTENA AS Mantena AS - 55/04. Ingeniør Utlysning: 25.05.2004.

Forlenget søknadsfrist: 17.09.2004 Lønn etter avtale Skriftlig søknad merket «ingeniør» sendes til: NSB AS v/Assistor Personal Marienborg, 7491 TRONDHEIM Søknadspapirer returneres ikke.

NSB DRIFT Kongsberg NSB Drift - 78/04. Overkonduktør/Konduktør. Kongsberg Utlysning: 03.09.2004 Søknadsfrist: 23.09.2004 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Overkonduktør/Konduktør. Kongsberg Overkonduktør/Konduktør søkes til 100% fast stilling ved Kongsberg med tiltredelse snarest Kontaktpersoner: Torgeir Lind, tlf. 916 75 998 og Pål Tindberg, tlf. 970 93 880.

NSB MATERIELL Annulert: NSB Materiell - 60/04. Leveranseoppfølger Renhold Utlysning: 06.08.2004 Erstattes av NSB Materiell - 71/04.

Leveranseoppfølger Renhold/Komfort

NSB MATERIELL NSB Materiell - 71/04. Leveranseoppfølger Renhold/Komfort Arbeidssted: Østlandsområdet.

Tjenestested: Oslo S. Utlysning: 06.08.2004 Forlenget søknadsfrist: 15.09.2004 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal Att: Hilde M. Vangen, 0048 Oslo e-post: hildemv@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke

NSB Materiell søker Leveranseoppfølger Renhold/Komfort.

Krav til kompetanse: -kunnskap om kundekomfort. -gode kunnskaper om turnering av tog. -kunne bruke MS Outlook, Word og Excel. fordel om du har erfaring fra renholdsbransjen og/eller kunderelatert drift.

Personlige egenskaper: -kunne jobbe selvstendig. -strukturert og systematisk arbeidsform. evne til å kommunisere skriftlig som muntlig. motivert med pågangsmot og uredd.

Oppgaver: -generell oppfølging av komfortkvalitet i lokaltogene. -oppfølging av renholdsleveransene på Østlandet, både daglig renhold og hovedrenhold. -sikre at kommunikasjon mellom Plan/Drops og renholdsleverandører fungerer. -sikre at kommunikasjon mellom renholdsleverandører og vedlikeholdsutøver fungerer. -ivareta kommunikasjon med Persontog. -følge opp avvik i leveransene (manglende og/eller forsinket leveranse). -ha spesielt fokus på kvaliteten på leveransene. følge opp endringsordrer. -kontinuerlig jobbe med å redusere kostnader knyttet til innkjøp og forbruk. -oppfølgingsmøter med leverandørene.

Det må påregnes noe reising og oppfølging i lokaltogene. I tillegg må en være villig til å jobbe noe fleksibelt da mye av renholdet foregår på kveld/natt. Dette vil i stor grad være mulig å styre selv. Det kreves et nært samarbeid med øvrige medarbeidere i typegruppen for lokaltog og med leveranse-oppfølger for Regiontog. Stillingen vil rapportere til Typesjef for Lokaltog.

Kontaktperson: Typesjef Terje Green, tlf. 231 53278 / 916 53 278.

Ingeniør teknisk avdeling søkes til utfordrende oppgaver i forbindelse med vedlikehold av jernbanemateriell, ved Mantena AS Skien.

Stillingen vil inngå i teknisk avdeling.

Funksjonen skal fungere i et team i samarbeid med vedlikeholdssjefen, deleforsyning, produksjonsplan og mot produksjon.

Til stillingen ligger følgende oppgaver: Ingeniør skal videre utvikle og optimalisere vedlikeholdsplaner for type 70 og Y1. Analysere feilhistorikk og iverksette tiltak og ha løende kontroll på utestående feil. -Vedkommende skal tilrettelegge vedlikeholdsoppdrag/ modifikasjoner fra/ til Materielleier. -Delta aktivt i MT RAMS prosess for de materielltyper , som til enhver tid vedlikeholdes ved verkstedet. Motta og registrere ny/ endre dokumentasjons fra MT/ NSB og distribuere disse til brukere. Skal påse at det blir implementert og følge opp tiltakene i hht. RAMS prosessen.

Kompetansekrav: -Utdanning som ingeniør. Initiativ, pågangsmot og evne til å jobbe selvstendig. -Gode samarbeidsrelasjoner. Kunnskap om dataverktøy og bruk av PC vektlegges. -Erfaring fra prosjektarbeid. -Det er en forutsetting at vedkommende forstår og kan håndtere IRMA. Rapport.

Henvendelse til: Vedlikeholdsleder Jan Rune Nordgård, tlf. 71609 / 916 71 609 Kvinner oppfordres til å søke

Vingehjulet nr 6 september 2004

8-vhj-sep-04.p65

35

08.09.2004, 11:58

35

B-post

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Tar alltid toget ■ Tone Rinden, bor i Sandvika og kjører tog hver dag ■ 30 år ■ Controller i persontog ■ Begynte i NSB i februar 1999.

■ Singel

Da mor og far dro fra Bærum til Kongsvinger for å besøke slekta, kjørte de bil. Tone tok toget. Hun har alltid vært litt tog-gal og sørger for å ta toget i alle ferier, enten i Norge eller utlandet.

Tone Rinden er controller i persontog. Hun sjekker om de økonomiske målene blir nådd, og vet hele tiden hvorfor (hvis målene eventuelt ikke blir nådd). Tone har arbeidet i NSB siden tidlig i 1999, og har hatt fem forskjellige jobber i konsernet.

— Jeg har vært heldig som har fått prøve forskjellige deler av NSB. Jeg kom inn i den interne revisjonen og fikk knapt et halvår der. Det innebar at jeg måtte sette meg inn i alt det overordnede i NSB. Vi rapporterte til konsernsjef, og det var en meget spennende start. Jeg måtte sette meg inn i hele bedriften på kort tid. Kjekk kunnskap i ettertid, sier Tone.

Før hun via siviløkonomstudiet på BI kom til NSB, var Tone innom ekstern revisjon i det som den gang het Arthur Andersen.

— Omorganiseringene startet sommeren etter jeg begynte, og jeg havnet som controller i Kortdistanse. Plutselig var jeg meget nær den daglige drift fra mitt kontor i Østbanehallen. En helt annen virkelighet enn internrevisjonen. De daglige gjøremål i togtrafikken kom plutselig helt innpå livet. En meget spennende periode, understreker Tone.

Senere kom hun tilbake til konsernstaben som konserncontroller.

— Nå er jeg controller i persontog. Tog er mest moro, og jeg trives så godt på jobb at jeg av og til har problemer med å gå hjem. Jeg arbeider også mye med Endringsprogrammet Konkurransekraft og har ansvart for å følge opp at alle prosjektene leverer gevinster til NSB persontog, sier Tone. Dette er et kjempe viktig og spennende arbeid — En controller skal følge opp og forklare tallene. Derfor er det viktig at du som økonom forstår hva det egentlig er som gir oss inntekter og kostnader og hvordan driften fungerer. Det lærer jeg mye om når jeg tar toget. Jeg er glad i tog og valgte egentlig NSB bevisst.

Dessuten. Det er mange hyggelig mennesker i NSB og arbeidsmiljøet er meget godt. Jeg kjenner folk i mange enheter i konsernet og jeg synes at det er et trivelig miljø overalt, sier Tone.

Når Tone ikke jobber er hun glad i å trene og liker også å reise. Hun er også kjent for å ha utpreget sosial sans og sørger for at ansatte skal komme sammen også utenom jobben.

36 36

8-vhj-sep-04.p65

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 6 september 2004 2004 Vingehjulet nr 6 september

36

08.09.2004, 11:58

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.