Vingehjulet 06 2006

Vingehjulet 06 05 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2006

Trygghetskameraer i tog er et viktig tiltak for å ivareta de ansattes og passasjerenes sikkerhet. Nestleder i Jernbaneforbundet Jane Sætre (t.h.) og hovedverneombud Lise Lotte-Solum gleder seg sammen med konduktør Jeanette Bjørnstad over at det nå kan monteres trygghetskamera i alle lokaltog.

6sep-vhj07_zg.p65

1

06.09.2006, 11:58

Vingehjulet 6-06

1

Foto: Lasse Storheil

Smiler til kamera

LEDER Da styret i 2001 besluttet at NSB skulle bli «kundenes favoritt» og være blant de ti bedriftene med størst tiltro i befolkningen, trodde vi kanskje ikke helt på det vi satte på trykk. Vi var enige om at det var vesentlig med et langsiktig mål som var noe å strekke seg etter, men blant de ti beste….

En kake verd Fra det store fallet på begynnelsen av 2000-tallet, hvor NSB ble rangert som 101 av 116 bedrifter i MMIs profilundersøkelse, har vi nå reist oss fra asken, om ikke som en fugl Fønix, men som en viljesterk, kostnadseffektiv og fokusert organisasjon. Igjen er det det harde og møysommelige arbeidet med basiskvalitetene som gir uttelling. NSBs tog og busser skal komme og gå til avtalt tid. Det er kontrakten vi har med kundene våre.

50 prosent av befolkningen har et godt totalinntrykk av NSB. Det gir oss 32. plass over samtlige 116 bedrifter. Det er 69 plasser fram siden 2001. Fortsetter vi å gjøre jobben vår like grundig de neste par årene, har vi innfridd styrets målsetting om å være blant de ti bedriftene med størst tiltro i befolkningen.

NSB er også i år på topp 10-listen over de som har størst framgang på MMIs måling. Bransjevis gjør vi et solid inntrykk. Blant transport- og reiselivsbedriftene er NSB på delt andreplass, bare slått av Color Line. Både når det gjelder «miljøbevissthet» og «samfunnsansvar og moral» topper vi bransjelisten. «Økonomi og lønnsomhet» gir oss en sjetteplass og «reklame og informasjon» en andreplass.

Dette er langt fra noen eksakt vitenskap. Det er publikums inntrykk av bedriftene. Og inntrykk får man ikke bare gjennom å være kunde, men kanskje først og fremst gjennom medieoppslag. Vi har hatt noen år hvor kombinasjonen av gode resultater på alle områder kombinert med langt færre negative medieoppslag, bidrar til et godt totalinntrykk. I år er vi helt ute av verstinglisten, oversikten over bedrifter som scorer negativt hos publikum.

Jeg er særdeles fornøyd med det som er gjort og gjøres i alle deler av konsernet. Vi skal innfri våre langsiktige mål og se at NSB i løpet av et par år er blant de 10 bedriftene med best totalinntrykk i befolkningen. Det betyr fortsatt hardt og møysommelig arbeid hver eneste dag, men det er ingen belastning når vi ser resultatene av arbeidet. Snarere tvert om!

Hilsen Einar Enger Konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Redaktør: Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

22

6sep-vhj07_zg.p65

Vingehjulet 6-06 6-06 Vingehjulet

2

06.09.2006, 11:58

9 10 Innhold 5 STORE ØKONOMISKE FREMGANGER 7 GLEDE OVER KAMERA 8

10

NYE STOLER I TYPE 93

10 KLART FOR TIDENES ANBUD 11

GLEMTE

IGJEN

GRESSKLIPPEREN

13 NERD FRA NSB TIL TUFTE IL 15

NÅ UTVIKLES STASJONENE

16

MER GODS PÅ SPORET

20

NETTBUSS I FREMGANG

21

IKKE BARE SKRITTMÅLER

24

FULLT PÅ FLÅMSBANA

Medarbeidere: Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no

12

16 Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

3

06.09.2006, 11:59

33

NYTT

Fornøyd selv om det ikke Det skal mye til for at kunden er fornøyd med NSB når toget ikke går dit det skal. Men dette skal det bli en forandring på. Leder for DROPS, (driftsoperativt senter), Terje Løvdok, har bestemt seg for at kundene skal bli så fornøyd at de vil lengte etter neste avvik.

— Nå er det ut med rullebilletter, det er MT som gjelder, sier konduktørene Kjell Vikerhagen, Eli Ann Borgen og Marius Hojem.

Rullebillettene er ute Etter 1. august er det ikke lenger mulig å få kjøpt rullebilletter av konduktøren. Dette er historisk da disse har eksistert så lenge gamle jernbanefolk kan huske.

De mobile terminalene (MT) har overtatt og dette ser ut til å være bra for kundene og bra for de ansatte.

Eli Ann Borgen i NSB Anbud synes det er bra først og fremst fordi MTene er letter å bruke.

— Nå slipper jeg å bedrive prosentregning i hodet, fordi alle data ligger inne. Her finner jeg student og honnør automatisk, sier hun.

Kjell Vikerhagen fra NSB påpeker at alle kunder får samme forhold og er ikke prisgitt konduktørens humør, ferdighet eller dagsform.

— Vi slipper dermed diskusjon med kunden om hva som er rett pris for reisen. Dessuten kan vi selge billetter til samtlige stasjoner i Norge, sier han.

Den eneste ulempen han kommer på er at det tar litt lenger tid å skrive ut billetter fra skriveren enn å rive av en rullebillett.

Kontakt Marius Hojem i NSB sier at det har vært litt vanskelig å få kontakt mellom MT og skriver, men dette har blitt bedre i ny versjon av programvaren.

— Ellers begynner dette å bli veldig bra, sier Hojem som er enig med sine kolleger.

Fordelene er flere enn ulempene. Man kan selge både ukes- og månedskort fra MTene som naturligvis kan ta imot kredittkort. Dette hadde ikke rullebillettsystemet mulighet til.

Salgsleder Geir Haare sier at denne historiske overgangen ikke hadde vært gjennomført så smertefritt uten god støtte fra Assistor og Oslo S ved Morten Barsrud og den gode velviljen fra konduktørene og deres ledere.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

4

6sep-vhj07_zg.p65

— Det er kanskje en umulig tanke at kundene vil takke oss for at toget ikke gikk en dag, men det er lov å ha ambisjoner, sier prosjekteieren.

— Jeg vet at dette er vanskelig, men jeg ser ikke hvordan vi skal lykkes med å bli kundens favoritt om vi ikke makter å håndtere avvikssituasjonene godt nok. Dette innebærer at kunden så raskt som overhodet mulig får riktig informasjon i den form som passer henne. Det er så stort trykk på dette arbeidet nå, at jeg forventer at vi får det til, sier han.

Hele jernbanefamilien Dette er nemlig ikke bare Drifts sak. Det handler om hele organisasjonen og prosjektet «Informasjon og kundehåndtering ved avvik» vil få betydning for alle som har med kunder å gjøre. Dette er å utvide servicestrategien og tilpasse arbeidsrutinene til både telefonsentralen, Kundesenteret, Servicesenteret og de ulike resepsjoner.

Ikke bare det. Det handler også om å utvikle felles standarder med hele jernbanefamilien inklusive Jernbaneverket og Flytoget.

Ydmyk prosjektleder Prosjektet som nå går inn i gjennomføringsfasen har fått controller John Vegar Paulsen fra Drift som prosjektleder.

Første styringsgruppemøte ble avholdt 22. august, og dermed er han i gang.

— Jeg er stolt og glad for at jeg er betrodd denne oppgaven og jeg føler ydmykhet overfor kompleksiteten i arbeidet. Jeg er likevel trygg på at prosjektgruppa som vi etablerer er en betydelig ressurs og vil møte utfordringene offensivt.

Det er klart at det vil kreve utholdenhet for å kjøre løpet helt ut, men vi har forventinger til at noen av tiltakene vil vise resultater også på kort sikt. Det er gjort så pass mye og godt forarbeid at vi er trygge på at vi setter støtet inn på de riktige stedene, sier Paulsen.

Klare meninger — Alle jeg møter er engasjert og har klare meninger om at dette ikke fungerer godt nok. Mange gjør en kjempejobb, men det mangler fremdeles en del på samhandlingen. Så lenge kunden ikke er informert, har vi en jobb å gjøre. Vi gir oss ikke før vi har informerte kunder, om vi så må gi informasjonen intravenøst, sier Paulsen med et lurt smil.

— Det er ikke tvil om at alle ansatte i NSB mener at dette er viktig. Jeg tror noen vil oppleve å få utfordringer de ikke hopper i taket av begeistring for, men jeg er overbevist om at dersom vi makter å gjøre dette litt mer uniformert, vil det føre til fornøyde kunder. Det vil også bety en bedre hverdag for alle medarbeidere, sier han.

Han presiserer at dette ikke er en ekstraoppgave, men

Vingehjulet 6-06

4

06.09.2006, 11:59

ikke går på skinner

NSB tjener mer enn i fjor

Flere reiser med toget og det betyr bedre økonomi for NSB. Her fra Voss.

Resultat før skatt for NSB-konsernet ved utgangen av juli i år er på 485 millioner kroner, og det er betydelig bedre enn i fjor.

— Prosjektleder John Vegar Paulsen presiserer for prosjekteier Terje Løvdok at kundehåndtering i avvikssituasjoner ikke må bli en ekstraoppgave, men det handler om å gjøre folk bedre i stand til å gjøre jobben slik kunden forventer.

— Her er vi, sier John Vegar Paulsen.

— Og hit skal vi, sier prosjekteier Terje Løvdok.

det handler om å gjøre folk bedre i stand til å gjøre jobben slik kunden forventer.

Kartlegging og identifisering Mens første fase gikk til å kartlegge problemområder ved hjelp av respons fra lederkonferansen på Vettre i juni, egne observasjoner, kundeklager og intervjuer, er det i fase to identifisert hvilke tiltak som skal prioriteres.

— Da har vi konsentrert oss om å finne felles standarder for hva man skal si ved de ulike situasjoner. V må ha opplæring og trening, veilederordningen må gjennomgås og vi må se om vi har nødvendige systemer og verktøy som fungerer. Til slutt må vi sørge for at alt dette svarer ut de krav NSB servicestrategi definerer, sier Paulsen.

Tar to år Det er forventet at hele prosjektet er ferdig om to år, men allerede i løpet av dette året må det være mulig å hente effekt.

— Målet er at kunden skal oppleve å få den behandling og den informasjon han har krav på, og vi har så høye ambisjoner at vi gleder oss til å overraske ham, sier Paulsen.

I tillegg til forbedring i driftsresultat er det en positiv utvikling i renteinntekter og rentekostnader som gir den gode resultatutviklingen, som også inkluderer erstatning for kreosotoppryddingen på Lillestrøm.

— Nok en gang kan vi glede oss over gode tall. De første syv månedene av året har vist at vi er på rett vei de fleste steder i konsernet. Vi sliter i Sverige når det gjelder CargoNet, men her er det satt inn omfattende tiltak, sier konsernsjef Einar Enger NSB-konsernets driftsresultat utenom salgsgevinster ved utgangen av juli 2006 var 378 millioner kroner, som er 113 millioner kroner bedre enn i fjor på samme tid.

— NSB AS, Nettbuss og NSB Eiendom har alle betydelig bedre driftsresultat enn i fjor. CargoNet kan også vise til bedring, men gode resultater i Norge trekkes ned av fortsatt svikt i Sverige, sier Enger.

Bedringen i NSB AS og Nettbuss skyldes økte driftsinntekter samt reduserte kostnader til administrasjon, drift og vedlikehold. NSB Eiendom har bedret resultat i hovedsak på grunn av effektiv drift og innbetaling av erstatninger. CargoNet har redusert driftskostnadene sammenlignet med i fjor. Mantena vedlikeholder persontog til en lavere pris og kostnad enn i fjor.

Bedringen i rentenetto skyldes i hovedsak bedret likviditet på grunn av bedret kontantstrøm fra driften, forsinkelse i investeringsutbetalinger, utbytte fra Tågkompaniet og morarenter på mottatte erstatninger.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

5

06.09.2006, 11:59

5

NYTT

NSB frem på profilundersøkelse NSB har klatret opp til delt andreplass blant norsk transportselskaper i årets profilundersøkelse fra MMI. Blant norske bedrifter rangeres NSB på 32 plass, opp fra 47.plass i 2005.

— Vi er på rett vei. Resultatene viser at vi tar kundene på alvor og klarer å levere flere tog i rute. Det jobbes hardt i hele organisasjonen for å tilfredsstille kundenes ønsker. Vi ser at flere reiser med oss, og samtidig legger vi frem gode økonomiske resultater. Da er det ekstra positivt at dette legges merke til, og at vår profil er i kraftig fremgang.

Dette sier konsernsjef Einar Enger i en kommentar til undersøkelsen.

NSB fosser frem på alle områder. Selskapet skårer høyt på miljø med en femteplass. Det er opp fra 9. plass i 2005 og 33. plass i 2004. På samfunnsansvar er NSB på 17. plass, opp fra 20 i fjor og 58. plass i 2004. For økonomi er det opp fra 86. plass i fjor til 78. plass i år. Reklame og informasjon viser en fremgang fra 35 i fjor til 31 i år.

Etter annus horribilis i 2000 var NSB helt nede på 88. plass i totalvurderingen. Det gikk verre året etter og

1 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

NSB på vei opp på MMIs kundebarometer

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

selskapet falt helt til 101. plass i 2001. Så begynte klatringen med 90. plass i 2002, til 82. plass i 2003 og 77. plass i 2004. Det ble gjort et stort byks i 2005 til 47. plass, og årets 32. plass viser at selskapet er inne i en god trend.

50 prosent av befolkningen har godt inntrykk av NSB. Fortsatt har 20 prosent av befolkningen dårlig inntrykk av NSB, men det er fortsatt mange i Norge som ikke benytter toget som transportmiddel.

TEKST: LASSE STORHEIL

Full fart for flytting til Oslo S Arbeidet med samling av NSBs virksomheter på Oslo S går sin gang. Flere innspill er kommet fra ansatte. Nå har interiørarkitekt gått gjennom arealdisponeringen basert på arealbehov og bygningsmassens muligheter.

— Vi er stort sett i rute.. Den gjennomgangen som interiørarkitekten nå gjør, vil være avgjørende for den endelige plasseringen. Arbeidet vil også danne bakgrunn for hva som er nødvendig å gjøre med eksisterende bygningsmasse for å få en fornuftig plass til alle, sier prosjektleder Eivind Moe. Det ble avholdt møte med brukerkontaktene 5. september der skisse for ombygging ble lagt frem.

Moe forteller at det nå ser ut til at hele Persontog kan få plass i DA.-bygget. Konsernledelsen og øvrige enheter vil i så fall bli plassert i Østbanebygningen der andre og tredje etasje skal brukes. Det er ennå uvisst om det er behov for å bygge et nytt påbygg over Ica. Møtesenteret i Østbanebygningen vil stort sett bli som i dag.

Resepsjon(er) Det er helt klart at det vil bli to resepsjoner, en i Østbanebygningen og en i DA-bygget. For Østbanebygningen jobbes det med flere alternativer. En idé er å benytte den gamle billetthallen..

— Her vil vi kunne få både en representativ resepsjon, samt at deler av hallen for eksempel kan benyttes som møteromsarealer eller kantine. Dette vil i så fall frigjøre møterom til kontorarealer i 2. og 3. etasje i Østbanebygningen, sier Moe. I hele sommer har Scenario interiørarkitekter arbeidet med en arealfordeling. Det er også viktig å finne fornuftig løsninger for hvordan man skal komme seg mellom de enkelte bygningene.

6

6sep-vhj07_zg.p65

Brukerkontaktene ble orientert om fremtidens Oslo S av Jeanette Bjune og Linda Steen fra Scenario.

Her sammen med Eivind Moe.

— Det er først når vi ser hvor stor plass vi trenger, at vi kan ta de endelige beslutninger på hva som må gjøres med hele Oslo S, sier Moe. Sluttresultatet må være gode arbeidsplasser som styrker samhandlingen.

Bare spør — Det er bra at det kommer spørsmål både fra brukerkontakter og de som skal sitte i de ombygde lokalene. Vi håper enda flere tar kontakt, sier Moe. — Det kan være mulig å komme i gang med ombyggingen fra mars neste år. Fremdriften er avhengig av at det tas beslutninger nå i september, sier Moe. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-06

6

06.09.2006, 12:00

Ja til trygghetskameraer Personvernnemnda vedtok 2. august å omgjøre Datatilsynets vedtak om trygghetskameraer. NSB får montere trygghetskameraer i lokaltog som dokumenterer aktiviteten også i kupeene.

Datatilsynet vedtok 2. februar 2005 at NSB ikke kunne montere kameraer i kupeene. NSB klaget på vedtaket til Personvernnemnda som er klageinstans for avgjørelser gjort av Datatilsynet. Trygghetskameraer i tog er et viktig tiltak for å ivareta de ansattes og passasjerenes sikkerhet.

I sin avgjørelse peker Personvernnemnda på at hele toget bør defineres som konduktørens arbeidsplass og at kun overvåkning av inngangspartiet og førerrom, slik Datatilsynet ønsket, gir en dårligere sikkerhet. Montering av trygghetskameraer forutsetter konsesjon fra Datatilsynet.

Personvernnemnda forutsetter i sin avgjørelse at en slik konsesjon blir gitt.

De ansattes organisasjoner har jobbet aktivt for å få på plass et vedtak som gir anledning til trygghetskamera i toget. Jane Sætre (t.h.), konduktør Jeanette Bjørnstad og hovedverneombud Lise-LotteSolum er fornøyd.

Stort engasjement i NSB Advokat Otto Sivertsen Roheim i NSB er svært godt fornøyd med avgjørelsen.

— Det er mange i NSB som har arbeidet hardt for å omgjøre Datatilsynets vedtak.

Derfor er det ekstra gledelig at Personvernnemnda omgjorde avgjørelsen. Spesielt vil jeg fremheve Kjell Lindquist og de ansattes organisasjoner som har engasjert seg sterkt i saken, sier Roheim.

Roheim vil også takke advokat Ingvild Hanssen-Bauer i advokatfirmaet Wikborg & Rein for meget god bistand i saken.

bedt om at Datatilsynets vedtak ble omgjort. Forbundene representerer til sammen ca 110 000 medlemmer.

— Det har vært et konstruktivt samarbeid mellom NSB, vernetjenesten og forbund hele veien, sier hovedvernombudet.

Fornøyd hovedvernombud Hovedvernombud i NSB, Lise-Lotte Solum, er godt fornøyd med at NSB får montere trygghetskameraer i lokaltog.

— For oss i vernetjenesten har dette vært et viktig tiltak for å gjøre hverdagen til de ansatte tryggere i togene.

Vi ser en økning i antall episoder med vold og trusler.

Erfaringer fra bussektoren og tog i Danmark viser at trygghetskameraer har en preventiv effekt, spesielt når det gjelder vold, sier Solum.

Hun er også glad for den massive drahjelpen som fagforbundene har gitt i saken. På initiativ fra Norsk jernbaneforbund, ble det i et felles brev fra fem forbund

Trygghetskamera kan nå komme i alle lokaltog.

Forholde oss til virkeligheten Visekonsernsjef og leder for NSB Persontog, Rolf Roverud er også godt fornøyd med avgjørelsen i Personvernnemnda.

— Dessverre har samfunnet utviklet seg slik at trygghetskameraer er en nødvendighet også på tog. Vi skulle gjerne ønsket oss en annen verden, men må forholde oss til den virkeligheten våre ansatte og våre kunder opplever.

Avgjørelsen er helt i tråd hva våre kunder og ansatte gir oss av tilbakemelding. Undersøkelser som er foretatt blant kundene våre sier at 83 prosent ønsker seg kameraer i lokaltogene. Jeg er glad for at verneombud og de ansattes fagforeninger har hatt et stort og viktig engasjement i denne saken, sier Roverud.

Nå skal konsesjon innhentes fra Datatilsynet. Ledelsen i NSB Persontog vil nå ta stilling til antallet trygghetskameraer som skal installeres i togene.

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

7

06.09.2006, 12:00

7

PERSONTRAFIKK

Bedre stoler i type 93

Bedre plass til bena og regulering i rygg gjør det mer attraktivt å reise med type 93 som nå får nye stoler i alle settene før jul. (Foto: Leif Johnny Olestad.)

Det første settet av type 93 med nye stoler har nå vært i drift noen uker. Kundenes tilbakemeldinger tyder på at de fornøyd med forbedringen. Sett nummer to er også satt i drift.

— Vi fremstår som mer kundevennlig, og kan nå tilby kundene langt bedre kvalitet på setene, sier Geir Olsen. Det er moderniserte flytogseter som nå er satt inn i 93-settene som trafikkerer regiontogstrekningene på Nordlandsbanen, Raumabanen og Rørosbanen.

— Det er blitt noe bedre plass ettersom vi har redusert antallet firegrupper i toget.

Sittestillingen kan justeres bedre enn før, sier Olsen, og han merker at kundene er fulle av godord om de nye setene.

Etter planen skal alle de 15 settene ha fått montert nye stoler innen utgangen av desember i år.

Tar mindre plass — Vi har valgt en stoltype som bygger mindre enn den forrige.

Dette frigjør noen centimeter plass ved hver stolrekke. Dette gir bedre beinplass. I tillegg er det regulering i rygg, slik at du kan lene deg tilbake og finne en god stilling. Vi går også bort fra 12 til syv firergrupper, slik at folk i mindre grad enn før slipper å sitte mot hverandre. Totalt skal dette gi bedre servicekvalitet for kundene i toget, forteller Olsen.

Alle stoler Olsen sier han også er glad for at stolene nå endelig er kommet på plass. Han er også fornøyd med at alle stolene i toget skiftes ut. I begynnelsen var det bare snakk om setene i de høyeste partiene i toget, men nå er alle stolene skiftet ut. Samtidig har det vært en utfordring med å flytte lys i forhold til ny stolplassering, og det er kommet nye og mindre bord som passer bedre til toget.

Bedre for kundene — Vi tror dette skal gi effekt på sikt hos kundene, og vi håper at de skal se at det nå er bedre forhold om bord og vil melde dette tilbake til oss. Vi skal i alle fall satse på økt KTI de neste månedene. Da tror vi setekvaliteten vil spille inn, sier Olsen.

Han skryter uhemmet av alle som har vært med i prosjektet, både fra marked, materiell, salg og drift, samt ansattes representanter (verneombud) for en god vilje til å finne den mest optimale løsningen.

TEKST: LASSE STORHEIL

8

6sep-vhj07_zg.p65

Klart for økt trafikk i Mo Jernbanestasjonen på Mo skal få ny plattform, i tillegg skal Jernbaneverket legge om sporene på stasjonen. Det betyr smidigere trafikkavvikling. Også andre tiltak skal øke antall passasjerer på Nordlandsbanen.

Arbeidene ved Mo stasjon er en del av utbyggingen av fjernstyringen på Nordlandsbanen og omfatter byggingen av en ny mellomplattform, forlengelse av eksisterende spor to til godsterminalen, samt omlegging av sporene inne på stasjonsområdet.

Arbeidene blir igangsatt i høst, og mye blir ferdig ut på året neste år, med effekt fra ruteendring 2008.

— Vi er fornøyd med dette, sier strekningsleder Geir Olsen i NSB i Bodø.

Mellompattform som bygges i Mo i Rana gjør det mulig å krysse to persontog, og dermed får vi større fleksibilitet, som gjør at vi kan se på rutemønster og kapasitet, sier Olsen.

Han tenker spesielt på større trafikk mellom Mo og Bodø, men fylkeshovedstad, sykehus og flyplass med direkte tilknytning til sentrale strøk av landet. Den lokal næringsforeningen i Rana ønsker økt frekvens mellom de to byene.

— Jeg tror det er viktig å lytte til lokale innspill fra næringslivet på Helgeland. Mo blir en fremtidig hovedstasjon langs Nordlandsbanen, sier Olsen.

Vingehjulet 6-06

8

06.09.2006, 12:00

Stasjonen i Mo får ny mellomplattform og kryssingsmuligheter.

På sikt kan trafikken nordover økes over Mo. (Foto: Kjell Roger Akselsen.)

i Mo Små endringer kan gi effekter Arbeidene er i gang med å bygge ut fjernstyringen som skal ferdigstilles til Mosjøen i starten av 2007 og videre til Bodø 2008/2009.

— Effekten av denne er stor, og gjør at vi kan se på det totale rutemønsteret og tilpasse trafikken langt bedre, sier Olsen.

Han er ikke helt fornøyd med manglende bevilgninger for korte kryssingsspor mellom Rognan - Bodø (Setså, Valnesfjord, Bertnes), i tillegg til ny holdeplass på Tverlandet.

— Vi mangler fortsatt noe her. Korte kryssingsspor på denne strekningen ville gitt oss muligheter til å kjøre flere tog på denne strekningen. Ruten mellom Rognan og Bodø er blitt veldig populær og med små midler kunne vi fått enda flere til å ta toget. Veiene i distriktet frister ikke til kjøring, spesielt vinterstid, sier Olsen.

Ny plattform på Tverlandet vil også kunne øke trafikken lokalt i Bodø og gi drabantbyboerne her muligheter til å komme seg til byen på 15 minutter mot nesten 25 minutter med bil.

Politikerne på banen Olsen er opptatt av at planene for kryssingsspor realiseres, og at lokale politikere bruker krefter på å sørge for at disse kan bli noe av.

Det er bare dette som kan sørge for økt frekvens på Nordlandsbanen. Spesielt mellom Bodø og Rognan der det er en større muligheter for flere lokaltogreisende. Samtidig kan godstog i større grad krysse enn før. Det gir en smidigere trafikk.

Noe nedgang Ved utgangen av juli er det vel fire prosent nedgang i antall reisende på Nordlandsbanen. Nedgang på nattogene var ventet etter at kapasiteten ble redusert. En fin økning i dagtogtrafikken klarer ikke å kompensere for dette.

— Dette er slettes ikke alarmerende, men vi vurderer nye tiltak for å skaffe oss flere kunder, forteller Geir Olsen.

Kortsiktig tror han det kan gjøres ting innenfor eksisterende ruteplan, men langsiktig vil nye kryssingsspor og plattformer både i Rana og på Eiterstrøm sør for Mosjøen gjøre sitt til at kapasiteten kan økes. Fjernstyringen vil også gi muligheter for trafikkøkninger, men det krever ny planlegging.

Olsen tror det vil bli god effekt omdømmemessig hvis lok og vogner settes inn i dagtogene begge veier mellom Trondheim og Bodø. I tillegg til de nye stolene i 93-settene vil kundene da få enda bedre komfort om bord i togene. 93settene kan da brukes mer lokalt i trafikken mellom Bodø og Rognan, og mellom Mo og Bodø.

Nye konduktører Drift forbereder også større aktivitet i nord, og seks nye konduktører, derav fire kvinner, begynner på skolen 1. november og er ferdig utdannet i 2007 med stasjoneringssted i Bodø.

— Det er fint at vi nå får inn flere damer i et mannsdominert miljø, sier Olsen.

Samtidig understreker Olsen at man setter mye inn på bli kundens favoritt, og være den strekning som har best KTI i NSB-systemet.

TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

9

06.09.2006, 12:00

9

NYTT

Savner du din gressklipper?

Du finner alt du trenger på NSB hittegods. Gitarer, krykker, rullestoler, gebiss og paraplyer. Savner du noe, bør du stikke innom kontoret på Oslo S, Bergen eller - Her er gressklipperen din, sier driftssjef Berit Urianstad

Trondheim.

Etter 1. juni har NSB Hittegods blitt mer tilgjengelig for kundene, og det merkes. Bare i Oslo mottar de over 100 telefoner daglig i tillegg til kundene som kommer innom her, sier driftssjef på Oslo S Berit Urianstad.

— Det betyr en del at vi har fått et NSB navn og finnes på nsb.no.

Hun er selv ansatt i Coor service management, tidligere Aberdeen, men gjenglemt gods på tog, perrong eller stasjonsområdet forbindes med NSB. Og da er det naturlig at hittegodskontorene har NSB både i navnet og e-mailadressen.

Det som kommer inn til oss er naturligvis sesongbetont. Om vinteren kommer det hansker, luer og ski, mens vannski og badebukser kommer om sommeren.

Gitarer og paraplyer kommer hele året.

Spent på tidenes anbud Det er en erfaren leder i NSB-systemet som nå står foran en av sine største utfordringer. Direktør for Nettbuss Vest, Øistein Døvik, leverer i høst anbud på 14 millioner kilometer årlig kjøring, mens dagens leveranse er på fem millioner kilometer.

— Dette er det største anbud som noensinne er lagt ut på en gang i Norge. I alle fall etter det jeg vet, sier 60åringen. Til påske får han vite om han skal beholde dagens status, utvikle eller avvikle. Det store anbudet legges ut i oktober i to pakker. Vinner han det ene vil han fortsette virksomheten på dagens nivå. Vinner han begge må han skaffe over 200 nye busser. Kunsten blir å levere det smarteste anbudet og å kunne leve med det etterpå.

Det blir litt av en styrkeprøve. Rogaland Kollektivtrafikk skal legge ut 75 prosent av all busstrafikk i fylket på anbud. Det blir en pakke som dekker hele Stavanger og en annen som dekker Sandnes og sørover helt til Vest-Agder grense.

Tredel på anbud Det er lett å tenke at en kan alltids tape noen penger i en periode for å være i business. Men ingen må tro at det blir noe lettere neste gang anbudet legges ut. Det er 12 år siden første anbud ble lagt ut i Norge og i dag er om lag en tredjedel av all busstrafikk anbudsutsatt.

— Jeg kjenner vel ingen som lever spesielt lykkelig med sin anbudsseier, sier Døvik. For å vinne et anbud er ikke vanskelig, men både å vinne og samtidig tjene penger - det er kunsten.

Hele livet i NSB Øistein Døvik har bodd i Stavanger i 33 år, men holder godt på Telemarksdialekten. Han har det meste av sin opplæring og utdannelse fra NSB og har vært sjef i Nettbuss Vest siden 1989. Før den tid var han knyttet til togdriften og var blant annet distriktssjef i NSB. Senere var han prosjektansvarlig for NSB Biltrafikks OL-kjøring av mediafolk på Lillehammer i 1994.

10

6sep-vhj07_zg.p65

Han har nå et stort engasjement i flere Nettbusselskaper og har lite fritid, men familie, hus, hage, fjell og sykkel får likevel det som er av fritiden.

Det er resultatet etter anbudet som avgjør hans fremtidige yrkeskarriere. Vinner han ett eller begge, så fortsetter han. Taper han begge, er han klar for å trappe ned.

Rolleendring Etter anbudsregimet har det blitt en betydelig rolleendring i kollektivtrafikken. Busselskapene blir mer og mer en driftsoperatør.

— Vi kjøper busser, fyller diesel og ansetter sjåfører mens det er fylkeskommunene som har ansvar for takster og ruter, sier Døvik.

Før hadde man sin konsesjon med flerårig avtale med fylkeskommunen. Da kunne man kjøpe noen busser hvert år, mens i dag kjøpes bussene som regel i stort antall ved oppstart av anbudskjøring.

— Da kjøper vi så mange som vi trenger til den kvalitet og kapasitet som anbudet beskriver. Når anbudstiden er over får man en stor utfordring med hva man gjør med gammelt materiell, sier Døvik.

Usikkerhet Bussjåførene merker dette nye. Det vil alltid være behov for sjåfører, og lønningene vil være godt regulert, men usikkerheten er alltid hvem som blir den nye arbeidsgiver og hvilke ruter som kjøres. Det påvirker også sjåførene i den forstand at den nye sjefen blir den som har vunnet og har dermed de travleste skiftene.

— Vi merker det klart at det er alltid flere uhell i begynnelsen av et anbud. Da er det nye busser, nye takstsystemer og kanskje nye ruter. Man er ikke så godt kjent og det er fort å rygge på en annen på holdeplassen, sier Døvik.

Vingehjulet 6-06

10

06.09.2006, 12:00

er?

Merking — Alt som kommer inn blir merket og registrert. Da kan vi sjekke hva som ligger i Bergen og Trondheim også, sier hun.

Vi har mange fornøyde kunder, men det er klart at de som har mistet noe verdifullt er ofte stresset når de kommer til oss. Dersom vi ikke finner det de savner, får vi ofte høre at vi gjør en dårlig jobb.

Dessuten er det mange som oppfatter oss som et informasjonskontor og spør oss om når toget til Eidsvoll går.

Det er serviceavdelingen fra Hafslund som betjener skrankene, og det er lett å forveksle dem med salgspersonale eller konduktører.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP - Var det denne hatten du savnet, spør Margrethe Stigen på Hittegodskontoret.

Øistein Døvik diskuterer kommende anbud med Bjarne Nuland.

Store krav — Nå står vi foran tidenes største anbud i Rogaland. 14 millioner kilometer årlig og et budsjett på anslagsvis 1, 7 til 1,8 milliarder kroner. Bommer vi med fem prosent taper vi 100 millioner kroner. Går det galt med fem prosent det ene året er det all sannsynlighet for at det går galt de neste fire også, sier Døvik.

Gjøre det enkelt Døviks oppskrift er å gjøre alt enkelt. Enkelt for kunden og enkelt for medarbeiderne.

— Jo mer jeg reiser, og jo lengre jeg reiser, desto mer opptatt er jeg av at jeg har trygghet i det jeg har kjøpt, sier

Døvik. Regularitet og ordentlighet er viktige faktorer å styre etter.

Jernbanemannen som ble bussdirektør sier at det er mye å lære av hverandre. Mens det er lettere å dekke et større område med buss, er det lettere å bringe mange mennesker raskt fra et sted til et annet over lengre avstander med tog. Det er lettere å prøve ut nye ideer med buss, men de erfaringer man her gjør kan jo bringes inn i togdriften.

Men nå er det bussanbud som gjelder. Blir det opptrapping, status quo eller nedbygging? Det vet vi mer om til påske.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

11

06.09.2006, 12:00

11

PERSONTRAFIKK

Nyrenovert type 5 på sporet Prototypen på de oppgraderte type 5 vognene ble satt i trafikk på Østfoldbanen i slutten av juli.

Lekker, ny design på utsiden og nye setetrekk og vakumtoalett er blant mange nyheter.

Det er MiTrans på Grorud som har utført arbeidet med prototypen.

Det er mellom Oslo og Skien og Oslo og Halden at vognen vil gå.

Den nye vognen har NSBs nye farger og ny logo på siden. Inni er det nye setetrekk og nytt toalett som fanger kundens skarpe blikk først.

Garderoben har fått et ansiktsløft og det er nye løsninger for dørene der stengning varsles med lyd.

Toalettet har nye signallys som varsler konduktøren om feil, slik at reparasjoner kan foretas raskt.

Anne Støren har vært prosjektleder for prototypen og er fornøyd med den jobben som er gjort.

Støren forteller at 40 vogner moderniseres innvendig for en forlengelse av levetiden på vognen på seks år. De 40 vognene er fordelt på 28 vanlige sittevogner, seks komfortvogner og seks BF (spesialvogner, oppgraderte BF14 vogner).

Innbydende — Vi tror kunden vil merke stor forskjell på den nye vognen. Det er blitt mer innbydende å komme inn i toget nå, sier Støren.

— I tillegg til den innvendige, interiørmessige oppgraderingen og utvendig lakkering i henhold til NSBs nye 12

6sep-vhj07_zg.p65

fargeprogram, har vognen nytt, lukket toalettsystem slik at toalettene kan benyttes på innerstrekningene. Det er gjort en del «usynlige» tiltak med bytte av isolasjon, maling med brannhemmende maling og bytte av vegg og gulvbelegg til moderne materialer, sier Støren.

Stolene er vasket, overhalt og trukket om Anne Støren prøvesitter de nye setene. med NSBs standard stoltrekk.

— Generelt er det positive tilbakemeldinger vedrørende de interiørmessige forandringene, sier Støren. Men evaluering av prototypen pågår ennå, både når det gjelder tekniske systemer som nytt toalettsystem, og den kundemessige komfort som stoler og klima.

— Det er ikke konkludert om det skal gjøres endringer.

Når konklusjonene er tatt og erfaringene innbakt i revidert spesifikasjon, vil forespørsel sendes ut.

Det er besluttet at jobben med lett oppgradering skal settes ut på anbud. Endelig valg av leverandør blir tatt etter at tilbudene er vurdert, det vil si rundt årsskiftet.

Det er planen at innen utgangen av 2007 skal størstedelen vognene være ferdig oppgradert.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-06

12

06.09.2006, 12:01

NSB-nerd til Heia Tufte!

Han er en bekjennende nerd. Og har aldri interessert seg for fotball. Men nå har det meldt seg en gryende interesse for lærkula etter å ha blitt lettere antastet av Tuftejegere på en modelljernbanemesse.

Konduktør Thor Andre Eråk utøver sitt yrke med glød.

Riktignok var ikke konduktøryrket førstevalget da han er ingeniør av utdannelse. Men studietidens finansieringsbehov førte han til billettøryrket og senere ble han konduktør. Dette skulle etter planen opphøre etter endt utdannelse, men 11. september 2001 førte til redusert behov for ITnerder og dermed måtte han se seg om etter et alternativ.

Han valgte NSB og tok lokomotivførerutdannelsen. Men heller ikke dette førte helt fram. Han mangler autorisasjonen da det viste seg at han ikke passet.

— Sånn er det bare, sier han med et smil.

Dermed er NSB forsynt med en konduktør med både ingeniør- og lokomotivførerutdannelse.

Utadvendt — Jeg stortrives, sier han med en stolthet det er vanskelig å skjule. Han er utadvendt og serviceorientert, ser kundene og deler av sin kunnskap.

Men den som tror han er naiv og lettlurt må tro om igjen.

Nerder er ikke det.

— Det var noen ungdommer som ga seg ut for å være barn en fredag ettermiddag. Og legitimasjonen hadde de glemt hjemme. Da var det bare å gi seg til å småprate litt med dem og høre hva de skulle i byen en fredag kveld, sier Eråk.

Det viste seg etter hvert at de skulle på et utested med aldersgrense.

— Da må dere vel dokumentere at dere er gamle nok.

Jo da, det var ikke noe problem, og jenta dro opp bankkortet som beviste at hun var gammel nok til å betale voksen billett på toget.

— Jeg skal si hun kledde den rødfargen, sier Eråk.

Thor Andrè Eråk har fått merke medienes interesse for ham etter at det ble kjent at han er Tuftenerd.

Mediekjør Nå får han det travelt. Vi møtte ham på et lokaltog til Drammen. Der var et filmteam fra TV Norge. De hadde fulgt ham i flere timer, og etter endt tjeneste skulle de bli med ham hjem.

Det blir mye mediekjør, men det er jo bare positiv reklame for yrket, sier Tuftegutten.

— I tillegg blir det trening to dager i uka, så jeg regner med at dette blir et meget hektisk år. Men hva gjør det, dette er jo kjempereklame for konduktøryrket.

Forklaring: nerd m1 (eng.) intelligent, men ensporet og usosial person han er en n- som alltid sitter med nesa i en bok / datanTEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Tydeligere ledere Drifts lederkonferanse på Vettre i juni ga klare tilbakemeldinger. Det er et sterkt ønske om tydeligere ledere som vet hva som skjer i toget og som er i stand til å videreformidle det til sine medarbeidere.

Kjøre tog, yte kundeservice og catering er den forbedringsprosessen som fikk flest tilbakemeldinger med 36 innspill på gule lapper.

— I tillegg fulgte vi med på table tops for å fange opp hva lederne er opptatt av, sier tilrettelegger Reidun Gulliksen.

— Nå har vi behandlet tilbakemeldingene og funnet at vårt bidrag er å gi lederne eksakt kunnskap om hva som foregår i toget. Det vil gjøre dem tryggere både i medarbeidersamtalen og i deres oppfølging av medarbeiderne ute i toget. Selve samtaleteknikken og kommunikasjonen med medarbeiderne, vil forbedringsprosessene Utvikle ledere og medarbeidere ta seg av.

Da Kjøre tog, yte kundeservice og catering har svært mange saker, og mye som skal kommuniseres til lederne, ønsker vi oss en time i hver ledergruppe i regionene, sier Reidun Gulliksen.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

13

06.09.2006, 12:01

13

PLANLEGGING — Hvis vi leder på grunnlag av noe vi tror, vil vi lett bruke mye ressurser på noe som ikke gir resultater. Det blir som å jage spøkelser på lys dag. Dersom vi har forvisset oss om fakta i en sak, har vi mulighet til å stille rett diagnose. Når vi har stilt diagnosen, er vi i stand til å gi rett medisin, sier Hans Haugland.

Dersom kunden skal få et bedre produkt, må vi måle. — Skal vi kunne bruke målingene til forbedringer, må vi ha en metode for å finne fram til de tiltakene som gir best resultat, sier analysesjef Hans Haugland i Drift. Han og seks andre er nå utdannet til å veilede i prosjekter ved hjelp av Faktabasert styring.

Lærer andre med bakgrunn i fakta Haugland er nå i stand til både å undervise om Faktabasert styring og veilede prosessene i viktige forbedringstiltak ved hjelp av metoden..

— Dette er kunnskap vi har fått fra konsulent Birger Kvaavik, men metoden er så viktig at driftsdirektøren vil ha kunnskapen i eget miljø, sier Haugland.

Viktigste — Enhver metode er bedre enn ingen metode, men denne metoden er spesielt bra til det NSB tradisjonelt har vært dårlig til, nemlig å stadig forbedre seg. Faktabasert styring måler de viktigste prosessene for å finne de egenlige årsakene til at vi ikke blir bedre.

En lege som behandler en forkjølet mann med kreft har ikke løst hans egentlige problem hvis han gir ham bare nesedråper. Dessuten er verktøyet lett å forstå. Du behøver ikke ha intelligens på nivå med Einstein for å ha nytte av det, sier han.

Monner Sammen med Øystein Risan, Runar Hauge, John Vegar Paulsen Jarle Johansen, Svein Ivar Johannessen og Per Kristian Flaten skal Haugland sørge for at alle forbedringsteamene har den kunnskap som skal til å få størst nytte av metoden, slik at vi setter støtet inn der hvor det monner.

Assisterende konduktørleder Pål Tindberg har brukt Faktabasert styring som verktøy både på Vestfoldbanen og Hovedbanen.

— Vi målte punktligheten på noen utvalgte avganger og 14

6sep-vhj07_zg.p65

konsentrerte oss om avgang og ankomst ved noen stasjoner underveis i tillegg til endestasjonene. På Vestfoldbanen avdekket vi en rekke infrastrukturfeil, mens på Hovedbanen var det mye feil på utvendige dører.

Det mest interessante er at Persontogs ledergruppe har fått en helt ny oppmerksomhet rundt regularitet.

Målingene våre hadde avdekket at et tog med 93 prosent punktlighet hadde innstilt ti av 23 avganger i vår.

Kundens forventning — Vår leveranse må svare til det kundens forventning, sier Haugland.

Det hjelper lite med gode gjennomsnittsmålinger mellom Skien og Lillehammer hvis det toget er forsinket underveis.

Faktabasert styring er brukt med gode resultater under oppbyggingen av den moderne industri i Japan. Tilsvarende metoder brukes i dag av store konsern som General Electric.

Bedre enn i går Prosessleder Svein Svimbil sier at den kunnskap han har fått til verktøyet Faktabasert styring får praktisk betydning og forbedringsarbeidet med Kjøre tog, yte kundeservice og catering.

— Vi tar utgangspunkt i Kundetilfredshetsindeksen for å forsikre oss at vi prioriterer de tiltakene som gir størst effekt. Dermed blir vi bedre i dag enn i går, men ikke så bra som i morgen, sier han.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 6-06

14

06.09.2006, 12:01

Bedre opplevelser på stasjonene Nå skal kundene få det enda bedre på stasjonene. De som reiser skal komme til mer «levende» stasjoner med bedre tilrettelagte og attraktive tilbud. Den reisende skal kunne få «alt» på stasjonen.

Jernbaneverket og NSB AS har nå sparket i gang samarbeidsprosjektet Stasjonsutvikling. Formålet er å blåse nytt liv i stasjonsområder rundt om i landet.

— For å gjøre stasjonene mer levende og attraktive ser vi for oss endringer både i publikumsarealer, utomhusarealer og i områder der service- og kommersielle aktiviteter er sentrale, sier Nils Vangdal i Rom Eiendom Stasjonsområdene utgjør i dag store arealer og ligger i de mest sentrale områder av byer og tettsteder. Stasjonene er også det viktigste kollektivknutepunktet. I dag fungerer de ofte ikke optimalt for de reisende, som forventer nye tilbud og stiller stadig nye krav.

Viktig del av byen — Vi synes det er viktig at stasjonsutviklingen integreres i den øvrig byutvikling og at vi som bedrift fyller en aktiv rolle som byutvikler, sier Vangdal.

Stasjonene er ofte lite utnyttet og dårlig tilrettelagt i forhold til de mulighetene de store arealene gir.

Dette gjelder både i forholdet til de reisende og i forhold til lav utnyttelse av tilgengelige arealer for annen virksomhet. Stasjonsutvikling skal også bidra til å skape en vitalisering av utviklingen i sentrum.

— Men det viktigste for oss er at vi utvikler stasjonsområdene på en måte som fremhever jernbanens fortrinn som transportmiddel, sier Vangdal.

UNIVERSELL TILGJENGELIGHET Bare legg deg på minne disse to ordene med en gang. Du vil høre dem ofte i årene fremover. Redusert funksjonsevne er mer enn fysiske handikap. Universell tilgjengelighet betyr tilgjengelighet for alle, overalt, uavhengig av funksjonsevne.

Da snakker vi om: • Parkeringsplasser og fortau • Avstigningsområder for buss og taxi • Underganger under sporene • Tilgang til perronger • Ombordstigning på tog • Handicaplasser (antall, størrelse og plassering) Det stilles en del offentlige krav. Disse gjelder betalingsautomaters plassering, antall og utforming. Det er også spesifisert hvordan forholdene på og rundt Pplassene og fortauet skal være. Her tar man hensyn til stigningsforhold, belegg, terskler, skilting og merking.

Det skal være etablert systemer for vedlikehold, rydding og feiing Såkalte bussøyer er viet spesiell oppmerksomhet, og det må etableres løsninger for hvordan man kan komme fra øyene til stasjonen og plattformene.

Stasjonene skal bli mer levende, sier Nils Vangdal i ROM Eiendom.

Må tenke penger For å skape en god økonomisk plattform for utvikling av stasjonene, er det avgjørende å ta kommersielle hensyn.

Det skal åpnes for at hele stasjonsområdet tas i bruk, fra du ankommer til du reiser videre.

— Vi ønsker å gi et mangfold og forbedre kollektivtilbudet på stasjonene. På denne måten vil det bli flere mennesker som beveger seg gjennom stasjonsområdene.

Dette vil være bra for både kollektivselskapene og forretningene som er etablert på disse viktige trafikknutepunktene, sier Vangdal.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

JBVS ANSVAR • Belysning • Belegg • Vedlikehold • Vertikal kommunikasjon • Kryssing av vei • Trygge kommunikasjonsveier • Dører, terskler; • Dørbredde, automatisk åpning • Skilting, informasjon

GENERELLE ØNSKER Det skal arbeides for gjensidig informasjon og skilting for buss og tog på stasjonsområdene. Det skal være like skilt som viser vei til tog, buss, T-bane, taxi, heis, toaletter, osv., og kanskje et kart over byens største severdigheter.

Videre skal det tas i bruk ledelinjer, kontrastfarger og blindeskrift.

Venterom skal ha tilgang til ruteinformasjon, og kanskje noe småbord som man kan stå ved. Toaletter må ha en utforming og tilgengelighet som gjør det mulig for alle å bruke dem.

Betalingssystemer må være tilgjengelig for alle. Det betyr riktig høyde på betalingsautomater, riktig bredde ved bommer. Oppvaringsbokser skal også brukes av de som sitter i rullestol. Det må tas hensyn til bredde mellom boksradene, plass til rullestol og barnevogn.

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

15

06.09.2006, 12:01

15

GODSTRANSPORT CARGONETS RESULTAT SOM FORVENTET

Frister kundene med nye vogner CargoNet i Norge leverer som forventet. Optimismen råder og 300 nye vogner kommer neste år inn i trafikk. I Sverige sliter man med å finne flyten, men resultatene andre halvår forventes å være i balanse.

I Norge viser resultatet etter syv måneder et pent pluss til tross for en vanskelig driftsituasjon i sommer med flere store feil på lokomotiver (blant annet brann i 2 El 16-lok), avsporing på Østfoldbanen og i Sverige som sperret linjen, veibro som falt ned og sperret linjen ved Loenga, kollisjon med 17 kyr i Trøndelag og avsporinger med egne tog både på Dovrebanen og Nordlandsbanen.

CargoNet har også i likhet med en rekke andre selskaper opplevd en dramatisk økning i energikostnadene i år.

— Ved utgangen av juli har vi energikostnader som er 21 millioner kroner høyere enn på samme tid i fjor.

Are Kjensli gleder seg over Derfor har vi innført en energiindeks, økning i trafik- der vi justerer prisene våre i takt med ken hittil i år svingningene i energiprisene, forteller administrerende direktør Are Kjensli.

Gradvis bedre i Sverige Resultatene i Sverige bedres gradvis, og klarer vi å holde samme gode fremdrift som nå, vil det være mulig å gå i balanse andre halvår. Målet er å komme i balanse for 2007 som helhet.

— Vi sliter i Sverige, men vi øyner fremgang og våre pendeltog fylles gradvis bedre og bedre. Etter hvert som togene fylles, får vi grunnlag for å øke frekvensen på antall daglige tog. Og det er nettopp en økning i frekvensen som er nøkkelen til bli et mer attraktivt alternativ for våre kunder, sier Kjensli.

Den nye sjefen i CargoNet AB, Kent Karlsson, skal bidra til at vi får et løft i Sverige, og vi legger nå planene for hvor fort denne opptrappingen skal skje, sier Kjensli.

Optimisme totalt sett Optimismen råder i CargoNet. Etterspørselen øker og dette er en av grunnene til at det er satt i bestilling 300 nye trailervogner som skal trille på norske (og svenske) spor fra nyttår av. Dette er en investering på rundt 300 millioner kroner.

— Vi får 20 nye vogner i måneden fra januar av, og det er forventet en klar bedring i det totale tilbudet til våre kunder. Dermed sier vi klart fra at vi skal være en stor aktør i det norske og svenske godsmarkedet, sier Kjensli.

De nye trailervognene leveres av det slovakiske selskapet Tatravagonka..

— Det har vært mangel på trailervogner, mens det er nok containervogner. Utviklingen går imidlertid mer og mer 16

6sep-vhj07_zg.p65

mot frakt av semitrailere, og i motsetning til de rene containervognene kan trailervognene håndtere både containere og semitrailere, forteller Kjensli.

Øker hele tiden Trafikken på norske godspor øker hele tiden. Hittil i år (per juli) er det en vekst på gjennomsnittlig 15 prosent i antall fraktede enheter sammenlignet med tilsvarende periode året før.

Alle banestrekningene viser fremgang, og i tet ligger Bergensbanen med en økning på 23 prosent, og ARE (OsloNarvik gjennom Sverige) med 26 prosent.

Leier lokomotiver På grunn av situasjonen som har oppstått i driften i sommer har CargoNet leid inn fire lokomotiver.

— Leiemarkedet er begrenset, og vi har leid inn de fire lokene fra Sverige, og vil sikkert leien inn noen flere i løpet av høsten, alle med egen bemanning. Vi jobber også med en langsiktig plan der vi vurderer den totale trekkraftsituasjonen i selskapet. Det drøfter vi med våre eiere, sier Kjensli.

Vingehjulet 6-06

16

06.09.2006, 12:02

FOTO: RUNE FOSSUM

En trailer løftes på en vogn på Alnabru. Neste år får CargoNet 300 nye vogner som settes i trafikk i Norge og Sverige.

Det er satt inn et tog på Raumabanen i august med containervogner. I september kommer det et containertog (med begrenset lengde på 300 meter) på Nordlandsbanen, som vil bli utvidet på nyåret når det blir nye rutetider.

— Her ser vi et klart eksempel på at hvis vi skal vokse videre er vi avhengig av god infrastruktur, ikke minst kryssingsspor og rutetider som gjør det mulig å være en pålitelig leverandør, sier Kjensli.

— Nå har vi lavt fravær i NSB-sammenheng, men målet er seks prosent, og vi ligger på 7,4 for bedriften som helhet, som er en økning fra i fjor, sier Kjensli.

— Dette jobber vi med hele tiden. Det er satt i gang en kampanje i september, «På sporet av god helse». Her vil vi jobbe med helse, fysisk trening og forskjellige aktiviteter for å ta vare på vår egen helse. Dette gjør vi både i Norge og Sverige, sier Kjensli.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Utfordring på terminalene CargoNet har en lojal og stabil arbeidsstokk. I år har imidlertid selskapet hatt spesielle utfordringer på terminalen på Alnabru. Hovedårsaken til dette ligger i at terminalen i dag er overbelastet, og en av konsekvensene er at sykefraværet har økt. Utfordringene ligger blant annet i strenge krav til både helse og opplæring. Dagens stramme arbeidsmarked har også en betydning i denne sammenheng, sier Kjensli.

Men han legger til at han opplever sterk lojalitet til CargoNet blant de ansatte, med god vilje og sterkt ønske om å lykkes.

Økning over hele linjen Trafikken på norske godspor øker hele tiden. Alle banestrekningene viser fremgang: • Bergensbanen har en økning på 23 prosent • Sørlandsbanen åtte prosent • Nordlandsbanen åtte prosent • Dovrebanen syv prosent • ARE (Oslo-Narvik gjennom Sverige) 26 prosent.

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

17

06.09.2006, 12:02

17

KVALITET PUNKTLIGHETEN

UKE 1-34

Anleggsarbeider, ras og lynnedslag

80 75 80 85 90 95 100 ▼ Dovrebanen

Anleggsarbeider har forsinket trafikken mange steder i landet

▼ Nordlandsbanen

de siste to månedene. Ras og lynnedslag har også skapt

▼ Raumabanen

krøll i trafikken.

▼ Rørosbanen

I nord har lokaltogene i Trøndelag vist stabil og god punktlighet i hele sommer med tall på godt over 90 prosent — Nabotåget viste også gode tall frem til i begynnelsen av august da vi fikk en alvorlig utrasing av skinnegangen og avsporing av et av våre tog på svensk side, forteller punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen.

Busskjøring mellom Storlien og Østersund i lang tid medførte sviktende punktlighet utover i august. I tillegg har det også vært en del banearbeider på norsk side, noe som også har medført noen forsinkelser.

Regiontogene på Nordlandsbanen har vist ustabil punktlighet i sommer.

— Det har vært mange saktekjøringer på grunn av banearbeider og noen på grunn av siktforhold ved planoverganger som har medført forsinkelser. I midten av august sporet et malmtog av i Dunderlandsdalen, noe som medførte busskjøring forbi bruddstedet og dermed ytterligere forsinkelser.

Regiontogene på Dovrebanen har også slitt med svak punktlighet på grunn av arbeider på skinnegangen samt en lang periode med busskjøring mellom Dombås og Otta/Vinstra på grunn av en omfattende avsporing med et godstog mellom Otta og Dovre.

På Vestlandet har også Vossebanen hatt svakere punktlighet enn normalt. Mange feil ved infrastrukturen både på grunn av tekniske problemer og solslyng har skapt forsinkelser. I tillegg medfører også stor turisttrafikk at togene lett blir forsinket på grunn av lengre stasjonsopphold enn forutsatt i rutene.

På Bergensbanen har det vært flere perioder med saktekjøringer på grunn av solslyng i Hallingdal. I tillegg har det vært en del tordenvær som har ødelagt signalanleggene og dermed skapt ytterligere forsinkelser.

På Flåmsbanen ligger punktligheten godt under målet, også dette som følge av stor turisttrafikk og stramt ruteopplegg.

På Jæren har lokaltogene slitt med punktligheten i hele sommer på grunn av anleggsarbeider og infrastrukturfeil. Mot slutten av august er punktligheten blitt betydelig bedre.

På Sørlandsbanen har det også vært ustabil punktlighet i sommer.

Som vanlig på denne årstiden skaper tordenvær problemer for signalanleggene, og i tillegg skaper saktekjøring på grunn av siktforhold ved planoverganger forsinkelser.

På Østlandet har det også vært svakere punktlighet enn normalt for årstiden. Store hendelser som avsporing av godstog ved Råde og veibru som falt ned ved Loenga skapte tidvis full stans i trafikken på Østfoldbanen og også følgeforsinkelser på øvrige strekninger. Roven kryssingsspor på Kongsvingerbanen har også hatt noen innkjøringsproblemer med telefonkjøring og forsinkelser som resultat. I tillegg har det vært en god del øvrige feil på infrastrukturen på Østlandet.

— Togmateriellet vårt har også slitt med materiellfeil i sommervarmen, sier Jørgenstuen.

Han understreker at det er viktig å få informasjon om hva som skjer ute i trafikken.

— Det har nå vært etablert en ordning med punktlighetstelefon i alle regioner, og vi vil oppfordre alle til å bruke denne for å melde inn uregelmessigheter i trafikken. Tilbakemeldinger gis som oftes via oppslag på ordrerommene, men vi forsøker også å gi tilbakemeldinger direkte til den enkelte innmelder ved alvorlige hendelser, sier Jørgenstuen.

➥ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▼ Oslo - Trondheim ▼ Trondheim Bodø

➥ Oslo Bergen ➥ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND ▼ Oslo Halden

➥ Oslo Skien ➥ Oslo Lillehammer ➥ Oslo Gjøvik LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▲ Gjøvikbanen ➥ Stavanger

▼ Bergen Voss ▼ Trondheim ▼ Salten ▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

18

6sep-vhj07_zg.p65

KILDE: JBV

➥ Bergen - Arna

TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-06

18

06.09.2006, 12:02

MÅNEDENS

BILDE

Høst Foto: Arvid Johansen Spesielt trivelig var det nok ikke på Grorud stasjon denne morgenen, men fotografen har i hvert fall ment at forholdene

GUNDER

var ypperlige for fotografering.

Litt lyst til å se ditt bilde på trykk, men ikke flink nok? Ikke dyrt nok kamera? Prøv likevel. Du kan nemlig ta helt feil! Spørsmål om månedens bilde kan også sendes til adressen under.Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no.

Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

19

06.09.2006, 12:02

19

NYTT

Svensk datter viser seg frem Nettbuss’ nye svenske datter har hittil vært en vellykket satsing. Säfflebussen har kjørt langturer fra Norge og Sverige til Europa i mange år, og Nettbuss vil utvikle selskapet. (Se hovedsak.)

Nik Dedaj har jobbet for Säfflebussen i 10 år og trives veldig godt på de lange rutene. Han er på vei til Stockholm med 30 passasjerer og forteller at det er fredag og søndag som er de virkelig store dagene.

— I helgene er det mest folk som reiser, og vi har merket en økning i antall reisende. Det synes vi er bra. Som ansatt er jeg meget fornøyd med NSB som eier av selskapet. De viser interesse for å satse videre, og det betyr mye for Säfflebussen har vært en god investering for Nettoss, sier Dedaj.

buss. Nik Dedaj hjelper passasjerer om bord i Oslo.

Flere på bussen Inntektsutviklingen i Nettbuss er meget god. I Drammen er det syv prosent flere reiser første tertial i år, sammenlignet med fjoråret. Nykomlingen Säfflebussen lover godt.

— Dette er fine tall, spesielt ettersom kollektivandelen i Drammen allerede er meget høy, sier Nettbussjefen Arne Veggeland.

Den gode trafikkutviklingen har medvirket til at Nettbuss hittil i år ligger foran fjorårets resultater totalt sett. Det er økning i antall reisende på de fleste steder.

— De gode tidene i samfunnet generelt gjør at flere reiser, og dermed er det flere som tar bussen. Den store aktiviteten rent generelt er positiv for oss, sier Veggeland.

Dyr vinter Vinteren var dyr for Nettbuss, spesielt på sørØstlandet. Vinteren kostet selskapet 10-20 millioner kroner. På tross av dette har Nettbuss gjort det bedre hittil i år, sammenlignet med 2005. Det har vært Nik Dedaj er glad for at mer sykefravær enn Säfflebussen er blitt en normalt i Norges største del av Nettbuss. busselskap.

Mars var den verste vintermåneden. Bare i Vestfold økte dieselforbruket denne måneden med 1 million kroner i forhold til et normalår. Lave temperaturer, mye snø og kjettingbruk er årsaken til merforbruket. I tillegg kommer flere skader enn normalt på grunn av dårlig brøyting og smale veier.

— Noe økte inntekter har Nettbuss hatt som følge av at flere valgte bussen fremfor bilen på de verste dagene i vinter. Men det høye sykefraværet i vintermånedene ga negative utslag i totalresultatet, sier Veggeland.

Nytt skudd viser muskler Han kan også fortelle om hyggelige fremganger i våre naboland. Siste skudd på Nettbusstammen var Säfflebussen, som Nettbuss kjøpte i vinter, og overtok fra 1. april.

20

6sep-vhj07_zg.p65

— Selskapet går veldig godt. De ansatte har tatt godt imot sin nye eier, og vi ser nå på en videreutvikling av selskapet, sier Veggeland.

Säfflebussen har 25 busser som hver går rundt 400 000 kilometer i året i ekspressruter. Oslo-GöteborgKøbenhavn-Berlin, Oslo-Stockholm, Göteborg-KarlstadStockholm er noen av de lange rutene som Säfflebussen dekker.

Säfflebussen kjørte også fotballentusiaster under VM i Tyskland. 12 dobbeltdekkere kjørte svensker fra Göteborg til Berlin en natt med retur neste.

Store anbud i boks Orusttrafiken går som forventet, og et nytt stort anbud kom inn i sommer. I syv år fremover skal Orust kjøre bybussen i Østersund. Disse bussene skal etter hvert gå over på etanoldrift.

— Det er hard konkurranse i Sverige, og selskapet vant ikke et anbud i Stockholm i fjor, men et nytt anbud for deler av Stockholm kommer i høst, og her skal vi være med, sier Veggeland.

Han forteller at det etter hvert også skal satses mer mot Skåne.

Handikappbussen i Göteborg kommer endelig i gang etter at saken har versert for rettsystemet i to år. 30 minibusser på gass settes i drift 1. februar neste år.

Danske fremganger I Danmark går utviklingen som planlagt. I dag kjører Partnerbuss i rute nord for Roskilde. Nettbusselskapet ble kåret til årets entreprenør i fjor, og selskapet vil også legge inn anbud på en del nye ruter. Selskapet kjører også fire turistbusser i København under navnet Nettbuss Turist.

Det er vel 60 Nettbussansatte i Danmark.

Følger med i Norge Strategien i Norge er å konsolidere stillingen.

— Vi følger godt med i utviklingen, men har ingen store vekstambisjoner i øyeblikket, sier Veggeland.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-06

20

06.09.2006, 12:02

SKRITTMÅLERKURS FOR VIDEREGÅENDE, DEL 1 Av konsernoverlege Ørn Terje Foss

Hvor mange skritt har du syklet?

SÅ MANGE SKRITT TILSVARER ANDRE AKTIVITETER Aktivitet i minutter

10 m

20 m

Litt rask gange

1.000 2.000 3.000 4.000 5.000 6.000 12.000 18.000

TV-titting og sofasliting

0

0

30 m 0

40 m 0

50 m 0

60 m 0

120 m 180 m 0

0

Svømming - rolig bryst

1.500 3.000 4.500 6.000 7.500 9.000 18.000 27.000

Svømming - rask crawl

2.250 4.500 6.750 9.000 11.250 13.500 27.000 40.500

Sykling - rolig, 15 km/t

1.350 2.700 4.000 5.500 6.800 8.000 16.000 24.000

Sykling - raskt, 25 km/t

2.325 4.650 7.000 9.300 11.600 14.000 28.000 42.000

Styrketrening

1.650 3.300 5.000 6.600 8.300 10.000 20.000 30.000

Gymnastikk

1.100 2.200 3.300 4.400 5.500 6.600 13.200 19.800

Rulleskøyter - rolig

1.350 2.700 4.000 5.500 6.800 8.000 16.000 24.000

Rulleskøyter - raskt

1.750 3.500 5.250 7.000 8.750 10.500 21.000 31.500

Ski alpint

2.100 4.200 6.300 8.400 10.500 12.600 25.200 37.800

Langrenn - rolig (4 km/t)

1.600 3.200 4.800 9.600 19.200 28.800 Skrittmåleren holder6.400 ikke 8.000 vann. 10 minutter

Langrenn - raskt (8 km/t)

rolig brystsvømming tilsvarer 1 500 skritt.

2.450 4.900 7.350 9.800 12.250 14.700 29.400 44.100

I noen artikler i Vingehjulet framover, vil jeg prøve å svare ut noen av spørsmålene fra de mange som har tatt i bruk skrittmåleren, og blitt stimulert til å øke aktiviteten. Noen enheter i NSB rapporterer om interne konkurranser mellom de ansatte, men den viktigste konkurrenten din er egentlig deg sjøl.

Blant spørsmålene som er stilt, er hvordan du kan vurdere aktivitetsnivået ved sykling til jobben og andre aktiviteter du gjerne vil fortsette med, opp mot vanlig turgåing.

Skrittmåleren registrerer ikke andre bevegelser enn markerte skritt når du går. Ved sykling, gymnastikk og tur på langrennski kan det hende at skrittmåleren gir noen tilfeldige utslag, men dette er langt fra dekkende for den fysiske aktiviteten som utøves. I nedenstående tabell kan du lett regne om hva din aktivitet over en viss tid ville tilsvare i antall skritt: Alle tallene i tabellen må betraktes som ca tall. Fra individ til individ og fra gang til gang kan det være ganske store variasjoner i kaloriforbruk avhengig av teknikk, utstyr, vær, føreforhold, kroppstyngde og terreng. Men grovt sett ser du hva en økt med en annen fysisk aktivitet tilsvarer i antall skritt for å forbrenne like mye energi (kcal). Hvis du går med staver (Nordic walking) eller med tung ryggsekk, kan du legge på 25-50 prosent av antall skritt som registreres av skrittmåleren.

Som du ser av verdiene i første tall-kolonne (10 minutters aktivitet), er noe av det mest tidseffektive du kan drive med for å øke aktivitetsnivået, å gå en langrennstur i fullt driv, men rask sykling eller svømming i motstrømsbasseng er også fysisk tunge aktiviteter.

Videre ser du i tabellen hvor mange minutter, eller hvor mange skritt, du må regne med å gå for å matche en som har drevet med styrketrening en halv time (tilsvarende 5 000 skritt, eller omtrent 50 minutter i rolig gangtempo). De som ikke er godt trent, men orker å gå 12 000 skritt på beina i rolig tempo på drøyt to timer, kan se hvor lenge en måtte ha syklet raskt for å få tilsvarende forbrenning, og i dette eksemplet blir det ca. 50 minutter.

Holder ikke vann Hvis du tar skrittmåleren med deg i vannet når du svømmer, blir du nok skuffet når du oppdager at den verken tåler vann eller registrerer hvert svømmetak som et skritt. Se heller på klokka på bassengveggen hvor lenge du svømmer aktivt, og vurder intensitetsnivået.

Har du holdt på i 25 minutter med hovedsaklig crawl og med noen lengder rolig brystsvømming innimellom, tilsvarer dette omtrent 5.000 skritt på land.

For å tilbakelegge like mange skritt på en rolig spasertur, måtte du antagelig gå i ca. 50 minutter, eller dobbelt så lenge som svømmeturen.

Har du noen andre spørsmål av allmenn interesse vedrørende bruken av skrittmåleren eller temaer rundt fysisk aktivitet, vær snill og send meg det på e-post oerntf@nsb.no

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

21

06.09.2006, 12:02

21

TRAFIKK

Sommertid er busstid i Østfold Nettbuss Østfold har en økning på 6 prosent i juli i år sammenlignet med juli i fjor på sitt busstilbud til Strømstad.

— Det er gledelig at vi har et så godt belegg om sommeren. Årsaken til økningen er et kraftig forbedret rutetilbud, sier administrerende direktør i Nettbuss Østfold, Svein Arne Bergh.

Rutetilbudet fra Svinesundparken på norsk side til Strømstad i Sverige kom i stand som et Interreg 3A prosjekt.

Prosjektet finansieres med 50 prosent via EU midler på svensk side. På norsk side er Staten inne med 50 prosent finansiering.

— Det er spesielt sommerstid at vi opplever stor tilstrømming til bussene. Det er selvsagt gledelig at vi etter et år opplever en god oppgang i juli. Oppgangen skyldes det gode rutetilbudet, der vi har avganger hver time fra Svinesundsparken til Strømstad, forteller Bergh.

Annenhver time kjører Timeekspressen til Strømstad, og annenhver time kjører Orusttrafiken «Grenspendel» mellom Halden og Strømstad.

— Vi ser at det er mange fritidsreisende som benytter vårt tilbud over grensen, men det er også mange i Haldenområdet som har sitt arbeid i Svinesundsområdet, og som benytter oss til jobbreisen, sier buss-sjefen i Østfold

Avhengig av nye avtaler Den nåværende finansieringsavtalen med rutetilbudet til Strømstad går frem til juni 2007.

— Vi er avhengige av å få en lignende finansieringsavtale for at tilbudet skal fortsette. Selv om antall reisende er tilfredsstillende om sommeren, er ikke trafikkgrunnlaget stort nok hele året, påpeker Bergh. Et annet moment som gjør rutetilbudet vanskelig å drive kommersielt er at også busser i rute må betale bompenger over SvineAdministrerende direksund. tør i Nettbuss Østfold, — Så vidt jeg vet er det Svein Arne Bergh, om bord i en av bussene som eneste stedet i Norge at betjener Timeekspressen rutegående busser må betale bompenger. Vi har godt håp om at vi i samarbeid med Statens Vegvesen skal få løst dette problemet. Også fremtidig finansiering har vi håp om å få til, ellers blir vi nødt til å legge ned tilbudet fra august 2007, sier Svein Arne Bergh.

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Dette er Nettbuss Østfold ● 105 busser ● 10 lastebiler ● 200 årsverk ● 2005: 158 millioner kr. i omsetning ● 2005: 4, 6 millioner kr. i overskudd etter finans, før skatt Flere bruker Nettbuss til Strømstad:

22

6sep-vhj07_zg.p65

Vingehjulet 6-06

22

06.09.2006, 12:03

Hotellutvidelse på Voss I samarbeid med Fleischers hotell på Voss har ROM

Har du hørt at…

eiendom bygget om deler av Voss stasjon til hotell.

«Del med andre, så blir du glad» heter det i

Det er ROM som har bygget om 2. og 3. etasje i stasjonen til 25 flotte og topp moderne rom. Hvert rom har fått navn med tilknytning til jernbanen og Jernbanemuseet har bidratt med bilder som gir hvert rom sitt spesielle preg. Stasjonen er nå koblet sammen med hotellet via en gangbro.

NSB har investert over 10 millioner kroner og inngått en langsiktig kontrakt om utleie av rommene til Fleischers.

Fleischers er fra før ikke bare en nær og god nabo gjennom mange år, men også en viktig salgskanal for billetter til jernbanen, med en omsetning på ca. 700 000 kroner per år.

— Prosjektet er et godt eksempel på at det går an å ta i bruk deler av stasjonen og skape verdier for alle berørte parter, sier forretningsutvikler Tomas Miøen i ROM. ROM får et økonomisk utbytte gjennom utleie og verdistigning og vi støtter Fleischers virksomhet gjennom et attraktivt tilskudd til deres eksisterende tilbud. Dette kan igjen gi flere reisende, enten de kommer med bane eller Nettbuss, sier Miøen.

en barnesang. Å dele erfaring og kunnskap

Salg av opplæring Mantena AS har i samarbeid med Norwegian Railconsult AS vunnet anbudet om levering av opplæring til Oslo Sporveier.

Norwegian Railconsult og Mantena vant i sommer et anbud fra Oslo Sporveier på levering av kurs og opplæringstjenester innenfor HMS, sikkerhet og tekniske fag. Omfanget dekker ordinære kurs og interaktive kurs.

— Det er veldig positivt at vi vant denne anbudsrunden og det er viktig at vi nå benytter denne muligheten til å styrke oss ekstra på opplæringssiden, og at vi finner fleksible løsninger i perioder hvor en instruktør/ressursperson må bruke litt ekstra tid på opplæring, sier Tone Sande i Mantena.

Dobbeltdekkerproblem SJ har hatt problemer med sine dobbeltdekkere. Blant annet fungerer ikke dørene som de skal. Halvparten av togene er tatt ut av drift og erstattet av andre tog.

De nye dobbeltdekkerne skulle skape bedre flyt i trafikken mellom Göteborg og Stockholm. Men i stedet har det skapt store frustrasjoner for de reisende som ikke får den sitteplassen de har betalt for på erstatningstogene.

Det er satt inn Regina motorvogner og X2000-tog. Disse togene har langt mindre kapasitet, og i følge SVTs tekst-TV var det «djungelens lag» som gjaldt i kampen om ledige plasser på togene i sommer.

Hastighetene på togene som er satt inn er lavere, slik at det oppstår en god del forsinkelser. Problemene var størst i sommermånedene i år.

med andre kan i høyeste grad spre glede og være nyttig, men er vi av og til litt vel glade?

Jeg sitter om bord i tog 62 på Bergensbanen, det er en «rolig» dag med om lag 15 personer i avdelingen. Noen er medlemmer av «jernbanefamilien», mens andre har annen familietilhørighet. Etter hvert som turen går sin gang, søker engasjerte jernbanefolk sammen. Praten går lett og høylytt om forskjellige temaer, men som regel om tingenes tilstand i jernbane-Norge. Her kommer fakta, personlige synspunkter, navngitte personer, interne utfordringer og en og annen fleip som perler på en snor.

Engasjementet og volumet når stadig nye høyder. Gruppens motto må være: «Jeg vet noe som du ikke vet, men jeg forteller deg det gjerne til deg og alle andre som måtte være i nærheten!» For her er det umulig ikke å snappe opp detaljer fra det innerste av jernbane-Norges hemmeligheter.

Jeg er stolt over å være en del av NSB og jeg er stolt over at vi er så mange engasjerte medarbeidere, men jeg kunne godt vært foruten at enkelte blir for meddelsomme i upassende situasjoner. Det er ikke engasjementet og informasjonsflyten jeg vil til livs, men jeg ønsker at du som leser dette skal tenke deg om neste gang du snakker med en kollega om interne forhold. Kanskje fetteren til den personen du omtaler sitter på setet bak deg.

Eller kanskje at en pendlende journalist med usedvanlig lange ører ikke skiller mellom fakta, fleip og personlige synspunkter i samtalen, hva da?

Mitt ønske er at du neste gang tar praten med din kollega på steder der det kun er personer som kan skille mellom fleip og fakta. På den måten unngår vi at uriktig informasjon kommer på avveie.

Jeg er for åpenhet, jeg synes det er fint at det er et stort engasjement, friske synspunkter og stor idérikdom blant oss! Fortsett med deling av informasjon og synspunkter, men del med de som gjør oss glade!

For egen regning! Åge-Christoffer Lundeby, Informasjonssjef, NSB

Årsbillett til ektefelle/samboer Personalbillettkontoret er nå i gang med å forberede årsbillettene for 2007. Dersom du er ansatt før 1. juli 1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen.

Ved utstedelse av årsbillett til ektefelle / samboer, er vedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10 klipp eller fritt antall reiser.

Dersom din ektefelle / samboer hadde en alminnelig inntekt under kr. 121.399 i ligningsåret 2005 ber vi deg sende

oss kopi av ligningsattesten (for 2005) som bekrefter inntekten.

Ligningsattesten må merkes med den ansattes navn og ansattnummer. Tidsfrist for innsendelse er 15. oktober.

Ligningsattesten sendes til:NSB AS Personalbillettkontoret Prinsensgt. 7, 0048 Oslo

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

23

06.09.2006, 12:03

23

MELLOM

OSS

Togene opp og ned dalen, som er fulle av folk om sommeren, møter hverandre på Berekvam.

Ny rekord på Flåmsbana Det står en kø av folk for å reise med Flåmsbana fra Myrdal til Flåm. Det er til tider kaotisk både på plattformen og i billettsalget på Myrdal. I toget er det digitale kameraer og videokameraer som dominerer hos turistene. Flere enn noen gang reiser med Flåmsbana og mange bruker NSB for å reise til eller fra Myrdal.

— I år vil den populære jernbanestrekningen sette ny rekord ved å passere 500 000 reisende, 90 prosent av dem er utlendinger, forteller Sivert Bakk i Flåm Utvikling.

— Vi er veldig godt fornøyd med belegget i år. Ved utgangen av august lå vi 12 prosent over fjorårets tall. Per 1. september var det 475 464 som hadde reist med Flåmsbana hittil i år. Dette er like mange som i hele fjor.

Rundt midten av september vil vi ha passert 500 000 reisende.

Bakk forteller at august ble en meget god måned med 149 000 reisende.

— Det ble satt dagsrekord den 4. august med 8 300 reisende, sier Bakk. Han sier at alt tyder på at disse tallene bare vil øke neste år.

— Det er ventet flere cruiseanløp i Flåm, og vi er klar til å ta i mot flere kunder. Fortsatt er det lenge igjen før vi når taket hva angår kapasitet, sier Bakk.

Flåmsbana var Norges femte mest besøkte attraksjon i 2005, ifølge tall fra Innovasjon Norge.

Smekkfulle tog Ikke sjelden er togene så fulle at turistene må vente på neste tog mellom Myrdal på Bergensbanen og Flåm ved Aurlandsfjorden.

— Men det er ikke noe stort problem, vi har to togsett og kjører ett tog i timen hver vei, ti turer opp og ned daglig i høysesongen, forteller Bakk.

Hvert tog har sitteplasser til 530 personer, men av og til

Nye naturopplevelser skal festes til minnebrikken.

24

6sep-vhj07_zg.p65

er det enda flere passasjerer. Hvis det haster å rekke et tog til Oslo eller Bergen, er det mulig å få ståplass med Flåmsbana.

Nøtteskall Reiseopplegget «Norge i et nøtteskall» bidrar til at Flåmsbana øker trafikken. Dette er et opplegg der turister kan ta Bergensbanen fra Oslo eller Bergen til Myrdal, Flåmsbana ned til Flåm, båt gjennom Nærøyfjorden til Gudvangen, buss til Voss og tog tilbake til Bergen eller Oslo.

— Omsetningen viser at vi har en vekst hittil på rundt 12 prosent per juli mot samme periode 2005. De viktigste årsakene til denne positive veksten er større treff på markedsføring, bedre tilgjengelighet og flere direkteflyinger til Oslo og Bergen.

Det er daglig leder av Fjord Tours, Steinar Aase som forteller dette.

— Både kundetelefon og de største agentene melder om gode tall i august, så dette går riktig vei, sier Aase.

Disse turene kan gjennomføres i løpet av en dag.

Reisen starter for eksempel med tog fra Oslo kl. 6.30 og det er mulig å være tilbake i Oslo samme kveld. Men det viser seg at stadig flere velger å ta en eller flere overnattinger langs ruten. Turistene stopper underveis, i Flåm, på Gudvangen eller på Voss.

I fjor var det 42.000 turister som tok Nøtteskallturen, et tall som blir slått med god margin i år.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

I Flåm er det første mann til båten.

Vingehjulet 6-06

24

06.09.2006, 12:03

Kjenner alle typer etter 50 år 20. august 1956 gikk Bjørn Ackenhausen inn porten på Sundland verksted som 16-åring, siden har han hatt sitt daglige virke her i over 50 år.

— Jeg har ingen planer om å gi meg ennå, sier 66-åringen som jobber med vedlikehold på type 69.

— Kona har gitt klar beskjed om at jeg må stå i jobben en stund til. Jeg trives godt og helsa er god, så det er ikke snakk om å gi seg ennå, sier Ackenhausen. Fredag 18. august ble 50-års jubileet markert med kake og kaffe i vognhallen på Sundland.

Sjef for Mantena Sundland, Per Lillegård, hadde mange godord å komme med om og til jubilanten.

— Dette er en anledning som er viktig å markere, det er stort at man opplever at en ansatt markerer 50-års jubileum på en arbeidsplass. Dette kommer til å være en sjeldenhet i fremtiden, sa Lillegård i sin tale.

98 øre i timen Han hadde gjort et dypdykk i arkivene og funnet ut at Ackenhausen som lærling hadde 98 øre timen på 50-tallet.

Men, først og fremt trakk han frem at jubilanten har en sjelden evne til å interessere seg og fordype seg i detaljer.

På den måten oppnår han forståelse for det han holder på med. Også Ackenhausens interesse for idrett ble trukket frem av Sundland-sjefen.

Gullklokke Administrerende direktør i Mantena, Ole Edvardsen, var også med på å feire jubileet.

— Det er ikke mange som oppnår 50 år i samme bedrift, og det blir sjeldnere i fremtiden. Du har vært med på en stor utvikling når det gjelder materiellet og det er gledelig at du ikke har planer om å slutte hos oss ennå, sa Edvardsen. Han overrakte en gravert gullklokke fra Mantena AS til jubilanten.

— Denne klokka hadde jeg ingen aning om, sa Ackenhausen etter overrekkelsen.

I lokalmiljøet Bjørn Ackenhausen forteller at det var spennende som 16åring å komme til en stor bedrift.

— Jeg har vært med på å skru på Vossebanens

Per Lillegård, Ole Edvardsen og Terje Waal er med og feirer Bjørn Ackenhausen.

materiell i starten som var type 64. Etter hvert har jeg vært innom type 65, 67, 68 og i dag jobber jeg med type 69 A-D, forteller Bjørn Ackenhausen. Han sier at han aldri har reflektert over tiden han har vært ansatt.

— Tiden har gått, og jeg har alltid gledet meg til å gå på arbeid. Her har jeg gode arbeidskamerater og en spennende jobb, forteller jubilanten, som er født og oppvokst på Gulskogen.

Innsikt er viktig For å gjøre en best mulig jobb, graver Ackenhausen seg ned i detaljer for å forstå hvordan ting henger sammen.

— For meg er det viktig med utfordringer. Det er spennende å lese og lære nye tegninger. Forstår man sammenhengene er det mye lettere å feilsøke og rette feilene. Jeg har laget egne tegninger over materiellet på A-4 ark som er lette å ta med seg, forteller nestoren. Han synes også det er positivt å få være med å lære opp yngre krefter i bedriften.

Aktiv innen idrett Like trofast som han har vært overfor arbeidsgiver har Ackenhausen vært overfor idretten. Det var hans far som meldte ham inn i Strømsgodset som guttunge, og der har han vært medlem siden.

— Jeg har idretten å takke for min gode helse. Bandy, fotball og innebandy er noe av det jeg har holdt på med.

Bedriftidrettslaget svært aktivt her på Sundland, men det er nede i en bølgedal, forteller Bjørn Ackenhausen.

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Blåbåndet på plass Fra 15. august var blåbåndet tilbake i lua til ombordansvarlige i NSB-tog. Lue skal alltid brukes i NSB Lokaltog og på plattformene i alle NSB Regiontog.

Innføringen av blått luebånd er nedfelt i det nye uniformsreglementet, som trådte i kraft 15. august. Det blå båndet i lua gir en god synlighet, slik at kunder og andre lett kan identifisere ombordansvarlig i en kritisk situasjon. Jernbaneverkets TXPer kan også lett se hvem som er ombordansvarlig og som dermed skal ha kjøretillatelse.

— Det er sikkert delte meninger om innføringen av

det blå luebåndet blant konduktørene.

Beslutningen er tatt og da er det ingen grunn til å bruke energi på det.

Personlig synes jeg luebåndet er fint, sier konduktør Thomas Elnæs.

Det er kun ombordansvarlig i et tog som skal bære det blå båndet i lua, derfor er båndet elastisk og lett og ta av og på. Hvis man skal assistere en kollega er det bare å ta av båndet og legge det i sekken.

— Den første turen jeg kjørte med blåbåndet var i lokaltoget til Mysen. Samtlige TXPer kommenterte båndet og synes det var fint at båndet igjen var på plass, sier Elnæs.

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

25

06.09.2006, 12:28

25

NOTERT Stillinger:

Gode fotballresultater Under USIC-kvalifiseringen i Vichy, 11.-17. juni 2006, fikk Norge andreplass i gruppe B og er klare for deltakelse i USIC fotball i Tsjekkia 2007 Norge spilte i gruppe B som besto opprinnelig av Nederland, Hviterussland, Østerrike, Frankrike og Norge. Nederland klarte ikke å stille lag, og hviterusserne ble nektet innreisevisum til Frankrike.

Frankrike stilte som vanlig med et ungt, sterkt lag av gode divisjonsspillere. Norge og Østerrike hadde lag med vanlige bedriftsspillere og utkjempet en hard kamp om andreplassen til USIC 2007.

Det norske laget trakk det lengste strået. Det er: Bak fra venstre: Helge Skårdal, Pål Hansen, Stian Kvalvågnes, Øyvind Venstad, Ivar Nystuen, Stig Hauge, Atle Hansen, Frank Borge, Roy Sundsby-Hansen (trener), foran: Dag Frode Olsen, Geir Jenshus, Kenneth Aschehoug, Kai Rudshagen, Daniel Andresen, Morten Mattson og Jon Inge Myhre. (Foto: Ingeborg Gihle).

Fem sykkelmestre JM sykkel ble arrangert under supre forhold på Støren, hvor damene syklet 20 km. tempo, og herrene 30 km. I en flott flat løype med god asfalt ble det masse gode tider. Det ble kåret fem jernbanemestere. Disse er: Klasse C 30-49 20 km.

1. Marianne A. Granheim JIL Trondheim 36.53 Klasse B 35-44 30 km.

1. Rune Aune JIL Trondheim 42.27 Klasse B 45-49 30 km.

1. Ole O. Vesteng JIL Hønefoss 47.57 Klasse B 50-59 30 km.

1. John Ivar Mogseth JIL Trondheim 49.08 Klasse B 60-74 1. Olav Kjøl JIL Marienborg 48.58 26

6sep-vhj07_zg.p65

NSB ANBUD NSB Anbud AS er et 100% eid datterselskap i NSB. Selskapet skal være en liten og effektiv organisasjon som totalt vil bestå av vel 70 medarbeidere.

Selskapet vil ha avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi har en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati.

NSB Anbud AS - 61/06. Konduktør.

Gjøvikbanen Utlyst: 25.07.2006 Søknadsfrist: Snarest Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB Anbud AS – Gjøvikbanen søker konduktør.

NSB Anbud AS har overtatt driften av Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10års periode. I denne forbindelse søker vi etter en konduktør. NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten.

I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: -Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar. -Fleksibilitet og mulighet for nye oppgaver i tillegg til hovedfunksjonen. NSB Anbud AS har ledig stilling på stasjoneringssted Gjøvik eller Jaren.

NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene!

Ved spørsmål kan du kontakte: Jan Olsson, tlf. 900 59 407 eller Roy Strandbakke, tlf. 901 74 756 eller Margareth Nordby, tlf. 916 52 507 NSB Anbud AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har. Dette betyr bl.a at: -Pensjonsordning og fribillettordning er lik. Tariffavtaler er like. -Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Anbud AS. -Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking.

ASSISTOR NSB konsernet er Norges største transportkonsern med en omsetning på ca 9 milliarder kroner og 11000 ansatte.

Assistor er et internt shared service senter i NSB AS med ansvar for administrative støtteprosesser og systemforvaltning for konsernsystemer. Assistor har i overkant av 100 ansatte.

Assistor System - 63/06. Rådgiver Utlysning: 23.08.2006.

Søknadsfrist: 11.09.2006.

Søknad merket Rådgiver Assistor System, sendes innen 11.09.2006 på epost til: marikab@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke.

Til Assistor System søker vi etter en Rådgiver innen applikasjonsforvaltning knyttet til Oracle Financials.

Du vil få oppgaver/ansvar innen: Tyngre brukerstøtte. -Vurdering av ny funksjonalitet i samarbeid med brukermiljøene. -Kvalitetssikring tilknyttet nye versjoner. -Administrasjon av grensesnitt mot andre systemer. -Problemløsning knyttet til teknisk drift av applikasjoner. -Testog prosjektledelse. –Prosessutvikling.

-Kontakten mellom teknisk drift og brukermiljø.

Vi ønsker oss en medarbeider med: 2-3 års høyere utdannelse innen økonomi/IT. Relevant erfaring kan kompensere for manglende utdanning. -Arbeidserfaring fra forvaltning av større økonomisystemer. -Erfaring fra prosjektarbeid og prosessutvikling. -Behersker engelsk skriftlig og muntlig.

Vi ser for oss at du: -Trives med å jobbe i et åpent og team-orientert miljø, hvor det er fokus på kvalitet og brukernes nytteverdi. -Er serviceinnstilt, fleksibel, ansvarsfull og initiativrik. -Evner å arbeide strukturert, systematisk og analytisk. -Har gode kommunikasjonsevner og trives i et aktivt og utadrettet miljø.

Vi kan tilby en spennende og utfordrende stilling i et profesjonelt, men uformelt arbeidsmiljø, med konkurransedyktige betingelser.

Assistor Personal - 68/06. Teamleder/HR-rådgiver Utlysning: 01.09.2006.

Søknadsfrist: 11.09.2006.

Søknad med cv merket Teamleder/ HR-rådgiver sendes på e-post til: marikab@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke.

Til vårt rådgiverteam i Assistor Personal søker vi etter en dyktig Teamleder/HR-rådgiver.

Rådgiverteamet bistår ledere i konsernet med rekruttering, bemanningsplanlegging, medarbeideroppfølging, avslutning av arbeidsforhold, omstilling/nedbemanning, coaching, samt rådgivning i forhold til lov- og avtaleverk.

Du vil blant annet ha ansvar for å: Lede, utvikle og koordinere konsulenttjenestene i personalavdelingens rådgiverteam. Være en pådriver i videreutvikling og markedsføring av tjenestene. -Bistå ledere i planlegging og gjennomføring av rekrutterings- og utvelgelsesprosesser. -Bistå og gi ledere råd i forbindelse med utvikling, omstilling og nedbemanninger. -Bistå ledere i vanskelige personalsaker.

Vi ønsker oss en teamleder som har: -2-5 årig høgskole/universitetsutdannelse, helst med spesialisering innen Human Resources. -Minimum 3 års relevant erfaring fra HR- arbeid med spesielt vekt på rekruttering og utvelgelse, eller som konsulent innen fagområdet. –Ledererfaring. -Det er en fordel med kjennskap til bruk av psykologiske tester/verktøy i

Vingehjulet 6-06

26

06.09.2006, 12:28

rekrutteringsprosessen.

Vi ser for oss at du er: -Inspirerende, motiverende og evner å utvikle og koordinere dine medarbeidere. -Resultatorientert og holder teamet fokusert på mål og retning. Relasjons- og nettverksbygger med gode kommunikasjonsevner. Ansvarlig og offensiv. -Glad i å jobbe selvstendig så vel som i team.

Vi kan tilby en spennende og utfordrende stilling i et profesjonelt, men uformelt arbeidsmiljø, med konkurransedyktige betingelser.

Stillingen rapporterer til Avdelingssjef i Assistor Personal, og inngår i avdelingens ledergruppe.

Nærmere opplysninger om stillingen får du ved å kontakte: Avdelingssjef Marika Braastad på tlf. 924 30 092

NSB DRIFT NSB Drift - 64/06. Konduktør heltid/ Billettør deltid Utlysning: 24.08.2006.

Søknadsfrist: Snarest Søknader med CV, attester og vitnemål merkes ”konduktører” og sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari M. Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevisst - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillings evne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsevner. -Pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, og gruppelivs- og personalbillettordninger.

Konduktør heltid Oslo S Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo/Drammen. Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Billettør deltid Oslo S Deltidsarbeidende må regne med å arbeide: -annenhver helg. -en/to dager i uka i tidsrommet 05.00-09.00 - 14.00-18.00. -turnus med tilpasset stillingsprosent.

Deltidsarbeidende får: -Opplæring ettermiddag/kveld på Oslo S. Varighet ca 3 mnd. med teori og praksis. -Full lønn i opplæringstiden.

Kontaktperson: Geir Morten Haugen, tlf. 23 15 38 65

NSB Drift -65/06. Konduktører/ Kond.aspiranter. Stavanger Utlysning: 25.08.2006.

Søknadsfrist: 10.09.2006 Søknader sendes til: NSB AS v/ Assistor Personal. Att: Kari M. Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Ledig stillinger som Konduktør/ Konduktøraspiranter. I Stavanger skal det ansettes Konduktører eller konduktøraspiranter snarest.

Vi ønsker personer som har følgende kvalifikasjoner: -Ryddig og godt humør.

–Ansvarsbevisst. -Blid og omgjengelig.

–Serviceinnstilt. -Høy arbeidsmoral og arbeidsglede. -Evne til samarbeid i team. -Har utdannelse utover videregående skole. Praksis kan kompensere for manglende utdannelse.

Vi kan tilby: -Interessant og utfordrende stilling. -Kontakt med fornøyde kunder. -Hyggelige kolleger. -Positivt hektisk miljø.

Mener du dette er noe for deg så send en søknad. Opplæringstiden er ca 7 måneder og kombineres med teori og praksis.

Etter endt opplæring blir arbeidsoppgavene som konduktør i hovedsak på lokaltog mellom Stavanger og Egersund eller Regiontog mellom Stavanger og Kristiansand. Som konduktør har du ansvar for kundene sin sikkerhet ved på- og avstigning og om bord i toget.

Arbeidet som Konduktør består i skiftarbeid med arbeid annen hver helg.

Har du spørsmål ta kontakt med: Konduktørleder Jan T Øglend, tlf. 916 69 651 eller Ass. Konduktørleder Leif M Eriksen, tlf. 916 69 037 Søknader med CV, attester og vitnemål merkes ”konduktører” og sendes til: NSB AS v/ Assistor Personal. Att: Kari M. Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo NSB DRIFT NSB Drift - 66/06. Konduktører.

Stavanger.

Utlysning: 25.08.2006.

Søknadsfrist: 10.09.2006 Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari M. Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB i Stavanger søker Konduktører ansvarsbevisst - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsopgaver: -Bidra til å ivereta kundens sikkerhet ombord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. -Inntektssikring. -Rapportering.

-Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktighet og lønnsomhetsorientert. Gode samarbeidsevner. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og personalbillettordninger.

-Opplæring bestående av både teori og praksis med en varihet på ca 7 mnd. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktpersoner: Kond.leder i Stavanger Jan terje Øglend, tlf. 916 69 651 eller Ass.kond.leder Leiof Magne Eriksen, tlf. 916 69 037 for en uforpliktende samtale og nærmere informasjon om konduktørutdannelsen.

NSB BEDRIFTSHELSETJENESTEN NSB Bedriftshelsetjenesten - 67/06.

Ergonom/Fysioterapeut Utlysning: 25.08.2006.

Søknadsfrist: 12.09.2006 Søknad merket ”Ergonom/fysioterapeut” sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Ønsker du deg spennende og allsidige oppgaver i virksomheter i kontinuerlig endring.?

Da kan NSB Bedriftshelsetjenesten, avdeling Trondheim være arbeidsplassen for deg. Avdelingen er en del av NSB Bedriftshelsetjenesten, en landsdekkende bedriftshelsetjeneste tilknyttet NSB AS. NSB Bedriftshelsetjenesten har 24 årsverk (30 stillinger) på landsbasis og tilbyr tjenester til ulike virksomheter innen transportbransjen, hovedsakelig innenfor jernbanedrift.

NSB Bedriftshelsetjenesten, avdeling Trondheim betjener 1.600 ansatte i Midt-Norge og Nord-Norge. Avdelingen har for tiden 1 lege, 3 sykepleiere, 1 yrkeshygieniker og 1 ergonom. I tillegg samarbeider avdelingen med de andre avdelingene i NSB Bedriftshelsetjenesten. Søkeren må være offentlig godkjent fysioterapeut, helst ha spesialitet i helse- og miljøarbeid eller ha annen relevant utdanning, samt god praktisk erfaring fra HMS-arbeid.

Kunnskap innen organisasjonsteori og organisasjonspsykologi vil være en fordel. Avdelingen søker etter en medarbeider som kan ta initiativ, jobbe selvstendig og fungere godt i team.

Arbeidsoppgavene skal i første rekke være av forebyggende art rettet mot både organisasjon og individ. Sentrale oppgaver vil være arbeid med ergonomiske, organisatoriske og psykososiale problemstillinger. Søkeren må ha god muntlig og skriftlig framstillingsevne, kunne kommunisere og samarbeide godt. Stillingen vil medføre reising. Vi tilbyr et tverrfaglig miljø i rask utvikling og omstilling, utfordrende arbeidsoppgaver, gode muligheter for opplæring/kurs og fleksitid. Stillingsomfang: Fortrinnsvis 100 % Ytterligere opplysninger fås ved henvendelse til: Avdelingsleder Jan Stokdahl, tlf. 72 57 29 30 / 916 72 930.

For informasjon om NSB BHT se vår hjemmeside www.bhtnsb.no

NSB DRIFT

6sep-vhj07_zg.p65

Vingehjulet 6-06

27

06.09.2006, 12:28

27

Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Mange kunder gir trivsel

Kjerstin Skavhellen 46 år Bosatt i Fana i Bergen Servicemedarbeider i NSB Jobbet i NSB siden 1977 Single 2 barn, Thomas (24) Cesilie (19)

— Jeg liker meg best når det er mye å gjøre og mange kunder besøker oss i NSB Meny Kafè. Da går turen fort og jeg stortrives på jobben, sier servicemedarbeider Kjerstin Skavhellen.

I 1977 begynte Kjersti Skavhellen å arbeide på Jernbanekafèen i Bergen. 29 år etter er hun fortsatt i NSB, men nå som blid servicemedarbeider på togene på Bergensbanen. Nå står hun overfor et veivalg.

— Jeg har fått tilbud om å få konduktøropplæring, men er fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre. I utgangspunktet er jeg skeptisk. Å sette seg til med bøker og lære noe helt nytt er litt skremmende. Jeg vil hive meg uti det, sier Skavhellen.

Hun forteller at flere kolleger koser seg med konduktøropplæringen.

Kjerstin Skavhellen trives best på jobb når det er mye å gjøre.

— Dagen går fortere og kundene er trivelige. På stille dager er det mer anledning til å nyte naturen. Jeg liker å ta

bilder. Bildene laster jeg inn i datamaskinen min og lager ulike applikasjoner, forteller 46-åringen.

Turer, nett og kakebaking Hun har heller ingen problemer med å fylle fritiden.

— Jeg går en times tur hver dag og på søndagene blir turen lenger. Mange av turene gjøres i nærområdet Krokeide i Fana. Internett har også blitt en hobby for meg, og det går med en del tid til surfing, sier Skavhellen. Å lage morsomme kaker har også blitt en hobby. Fotball og Spiderman er gjenskapt i søtt bakverk.

— En av de morsomste kakene jeg har laget var skilpadden som jeg laget til en venninne når hun hadde bursdag. Den ble fin, smiler Kjerstin Skavhellen.

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28 Vingehjulet 6-06 28 Vingehjulet 6-06

6sep-vhj07_zg.p65

28

06.09.2006, 12:28