Vingehjulet 07 2001

Internavis for NSB BA - Nr 7, august 2001

Vingehjulet

Tettere samarbeid buss/tog side 3 og 7

Flytoget fri som fuglen

9

Vedlikehold AS

18

Gods på brattøra

20

Stresser og glemmer

26

Erik Johannesson har kjørt lok i 25 år i SJ. Han er meget fornøyd med å få være med på den nye utviklingen innen nordisk jernbanedrift. Det SJ/ NSB eide selskapet Linx har overtatt utenlandstrafikken fra Oslo.

Side 14

Linx overtok utenlandstrafikken Vingehjulet nr 7 - august 2001

1

Ny vei fra Drammen og sørover gir økt konkurranse for togene.

Framtiden er opp til oss selv

Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet Internblad for NSB BA Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør lasse.storheil@nsb.no, tlf: 231 53071 Åge-Christoffer Lundeby journalist age-christoffer.lundeby@nsb.no tlf: 23 15 34 49 Arvid Bårdstu informasjonssjef langdistanse Arvid Bårdstu@nsb.no, tlf: 23 15 35 38 Sigrun Dancke Skaare rådgiver, Kortdistanse SigrunD@nsb.no, tlf: 23 15 25 09 Jan Erik Kregnes info.sjef Persontrafikk Nord JanErik.Kregnes@nsb.no, tlf: 72 57 21 17 Marit Thorsen informasjonssjef i NSB Gods Marit.Thorsen@nsb.no, tlf: 23 15 42 83 Judy Velle Hafredal informasjonssjef NSB Eiendom JudyVelle.Hafredal@nsb.no, tlf: 23 15 35 31 Birgitte Langballe informasjonssjef Mellomdistanse Birgitte.Langballe@nsb.no, tlf: 23 15 11 78 Preben Colstrup informasjonssjef, Drift og teknikk Preben Colstrup@nsb.no, tlf: 23 15 35 00 Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62 Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

22

Igjen har jeg tatt Vestfoldbanen ned til mitt Sandefjord. Presis avgang fra Oslo S fredag ettermiddag kl. 1739 og like presis ankomst til Sandefjord stasjon kl. 1930.

Nesten fullt tog ved avgang, men det ble færre av oss lengre sør i Vestfold. Jeg slumret meg gjennom flate vestfoldbygder inntil jeg fikk en gemyttlig dult i skulderen av konduktøren idet vi passerte Stokke - bare et par minutter før jeg var framme.

Denne reisen og mange andre langs en av våre problembaner slår meg som noe av det mest undervurderte i hele NSBs system. Det er en hyggelig, avslappende og fin tur. Det er en tid du kan bruke slik du vil; til å lese, tenke - slumre. Hva var det vi sa i tidligere tider; «Ta toget - og la tankene fly!» Det var intet moderne Agenda-tog som tok meg sørover, tvert i mot et litt slitt togmateriell. Vi kjørte ikke på noen moderne, rettlinjet skinnegang som fristet til fartsrekorder over Sandesletta. Tvert i mot, dette er en jernbanetrase som har ligget stort sett urørt siden den ble åpnet i 1881.

Normalt er dette en av de banestrekningene som har flest og størst forsinkelser.

Vestfold-avisene har konstatert at ett av tre tog er forsinket, selv om vi forsøker å si at to av tre tog er i rute. Og en gruppe meget verbale pendlere fra Tønsberg har fortalt oss i klare ordelag at dette ikke er godt nok. Naturligvis har de rett. En punktlighet på Vestfoldbanen på 65 prosent er ikke godt nok når målet vårt er minst 90 prosent.

Utfordringene våre blir ikke mindre når Norges dyreste enkeltstående veiprosjekt, E18 gjennom nordre Vestfold til 3,1 milliarder kroner, taes i bruk første uke av oktober og ekspressbusser starter opp på nye direkteruter fra Vestfold-byene til Oslo.

I dag tar togreisen gjennom Vestfold nesten like lang tid som i 1975. Men vi som har levd en stund og husker nesten like lenge, vi husker da det var snakk om «morgentoget» og «aftentoget» til Oslo - mens det i dag er 22 daglige avganger hver vei. Det er åpenbart et mye bedre tilbud på Vestfoldbanen i dag enn tidligere.

Punktligheten er viktig, men ikke det eneste som teller.

Poenget mitt denne gang er ikke at traseen er for gammel, at vi trenger dobbeltspor til Tønsberg og at alt blir bedre når den nye Sande-parsellen taes i bruk i oktober. Denne gangen skal vi ikke skifte vær og vind med Jernbaneverket om hva som er årsaken til forsinkelsene.

Mitt poeng denne gangen er at det er opp til hver enkelt av oss å gjøre det bedre å reise med Vestfoldbanen. Hva vi kan gjøre? Hver enkelt av oss påvirker våre omgivelser med hva vi sier og hva vi gjør. Vi møter venner og bekjente, kunder og ikke kunder, i og utenfor jobben. Det er viktig hvordan vi ordlegger oss om NSB som transportselskap og som arbeidsplass, om hvordan vi ser på våre kunder og våre konkurrenter. Vi påvirker våre omgivelser. De som jobber direkte med kundene er aller viktigst; de påvirker kundene mest. Det avgjørende kan være et friskt smil til en svett passasjerer i en sommervarm jernbanevogn; kanskje han endog måtte stå til Drammen. For meg skulle det ikke mer til enn et gemyttlig signal slik at jeg ikke sov meg forbi Sandefjord. Det bidro til å gjøre turen til en god opplevelse.

Stortinget, styret og selskapet kan bare legge forholdene til rette. Framtiden er i høyeste grad opp til oss selv.

Vingehjulet Vingehjuletnr nr77--august august2001 2001

Audun Tjomsland kommunikasjonsdirektør

Tog og buss i fellesskap - Nettbuss skal fortsatt være størst, best og ha fornøyde kunder også i fremtiden, det er vårt bidrag til NSB fellesskapet, slår direktør i Nettbuss, Arne Veggeland fast. Nettbuss har vingehjulet på alle sine busser, og når vi gjør en god jobb vil dette også være positivt for NSB fortsetter bussdirektøren.

– Vi har et godt forhold til NSB som eiere, sier Veggeland. I dag er det tett samarbeid mellom tog- og bussvirksomheten i selskapet. Blant annet er det felles billettering flere steder, og det finnes et omfattende samarbeid når det gjelder avvikshåndtering. Men det er også enkelte skjær i sjøen, blant annet når det gjelder konkurranse mellom tog og buss.

– Jeg føler at samarbeidet er bra, men vi kunne ønske oss en situasjon der kundene fikk bestemme hvilken måte de vil reise på, sier Veggeland. Han ser gode muligheter for at Nettbuss skal utvikle seg innen NSB, og han mener at det er det som er årsaken til at NSBs styre valgte å la bussvirksomheten være en del av selskapets kjernevirksomhet.

Integrerte tilbud – Nye undersøkelser viser at det kan både være samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt å satse på integrerte tilbud mellom buss og tog, sier bussdirektøren. Han forteller at Nettbuss i samarbeide med NSB Mellomdistanse ser på mulighetene om et felles tilbud mellom Vestfold og Oslo. En mulighet er å bruke buss i supplerende ruter i Vestfold blant annet som en avlasting i rushtrafikken.

– Her kan NSB som konsern spare store summer, samtidig som kundene får et like bra eller bedre tilbud, sier Veggeland. Men selvsagt

er dette avhengig av politisk godkjenning.

Tøft marked Det er store utviklingsmuligheter innen bussmarkedet i Europa, og en liberalisering innen offentlig transport er på trappene. I konkurranse med NSB og Nettbuss har nylig Busslink fått seks konsesjoner på ruter i Vestfold, noe bussdirektøren mener blir en stor utfordring.

Dette busselskapet er delvis eiet av Nor-way bussekspress, der Nettbuss har eierinteresser.

Dermed konkurrerer av Nor-way bussekspress med sine eiere.

– Dette forholdet skal vi ta opp med av Nor-way bussekspress, lover Arne Veggeland.

Men det viktigste bussmarkedet er likevel andre steder. – Det er knallhard konkurranse og små marginer, og vår viktigste jobb som Norges største busselskap er å samarbeide med fylkeskommunene rundt om i landet, forklarer Veggeland. I dag er over 70 prosent av aktiviteten knyttet til oppdrag fra de ulike fylkeskommunene.

– Vi må være flinke til å konkurrere på pris, og best på produktutvikling og service for å fortsatt være største og best, lyder suksessoppskriften til Veggeland.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Sofie Brun

Fornøyde passasjerer er Nettbuss sitt bidrag til NSB som konsern.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

3

Planer

KUNDENES FAVORITT OG NORDENS MEST NYSKAPENDE TRANSPORTSELSKAP

Vil ha mer helhetstenking i N -Vi er til for kundene – ikke omvendt, påpeker konsernsjef Einar Enger.

Einar Enger har skissene klare for hvordan en ny organisasjon i NSB skal se ut.

Skal vi få til endring i NSB må vi få til helhetstenking når beslutninger skal fattes.

Kunden - alltid midtpunktet for NSB

Tekst og foto: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby 44

Vingehjulet Vingehjuletnr nr77--august august2001 2001

NSBs organisasjon – Vi må lage en organisasjon som er attraktiv og spennende for de ansatte å jobbe i. Vi må legge opp til at ansatte skal bli hørt og får muligheten til å påvirke. Vi verken vil eller skal ha en hierarkisk modell der alle beslutninger tas på toppen. De tusen blomster skal blomstre under styring og kontroll. Det er en stor utfordring for alle, understreker konsernsjefen.

Gjennom arbeidet med konsernplanen er det utviklet en visjon for NSB. Denne forklarer i korttekst hvordan NSB skal oppfattes av omverdenen og de ansatte. Einar Enger har styrets fulle støtte i sin visjon: Kundenes favoritt og Nordens mest nyskapende transportselskap.

– Det viktige for meg er at den nye organiseringen kan bidra til at visjonen nås. Vi skal bli kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportselskap innen 2004. Vi må jobbe hardt for å nå denne visjonen. Dette krever full oppslutning fra absolutt alle medarbeiderne, sier konsernsjefen.

22. august Ledelseskabalen i NSB er ennå ikke lagt. Men den 22. august vil Enger presentere organisasjonsmodellen og den nye ledergruppen.

Enger har fått hjelp fra selskapet Mercuri Urval for å finne sterke og svake sider ved dagens ledelse i NSB. – Etter bare tre-fire måneder i sjefsstolen har jeg ikke rukket å bli så godt kjent med alle i ledelsen. Derfor ville det være uansvarlig av meg etter så kort tid å velge det nye lederlaget. Derfor er det betryggende at Mercuri har kunnet delta i dette arbeidet med sin fagkompetanse og gode kjennskap til NSB. Jeg er interessert i å sette sammen et lag som utfyller hverandre. Vi skal ikke ha en ledelse med bare like mennesker, sier Enger.

Ledelse dreier seg om å frigjøre tid til å se fremover og ikke bare grave seg ned i dagens problemer. Men du må se mulighetene og kunne tenke flere trekk fremover.

Time til time ledelse er ikke god ledelse.

Den som sitter i tunge lederstillinger må være mer planlegger og rammesetter enn stasjonsmester som bare ser det som skjer i det daglige. Jeg er avhengig av en handlekraftig ledelse rundt meg som tør å ta beslutninger selv, understreker Enger.

uansett om det er Puls, Agenda eller Signatur. Derfor må dette arbeidet drives fra ett ståsted, og finne lokale tilpasninger. Jeg tror ikke på oppsplitting. Kunden er opptatt av at toget går dit kunden skal, uansett om det er langt eller kort, påpeker Enger.

Basiskvalitet Konsernsjefen understreker at det er markedet vi lever av. Derfor er det viktig at basiskvalitet hele tiden er på plass hva angår sikkerhet, regularitet, punktlighet og kundeinformasjon. Her skal det ikke være improvisasjon.

– Vår fremtid står og faller med den evnen vi har til å drive selskapet videre sammen. Vi kan ikke spørre eieren om mer penger annethvert år. Vi løser heller ingen problemer med uro i organisasjonen og skifte av konsernsjef annethvert år. Her er det menneskene som blir avgjørende. Togene går ikke uten at folk trykker på de riktige knappene. Vi må klare å etablere en robust organisasjon som tåler at rammebetingelsene endres underveis.

Vi må lykkes denne gangen. Vi kan ikke tro halvhjertet på dette. Det er denne muligheten vi får, og den skal vi bruke. Eieren vil ikke akseptere nye store underskudd.

Det å jobbe mot felles mål er et kontinuerlig arbeid.

Organisering løser ikke problemene for vår virksomhet.

Den er bare et verktøy til å nå målene, sier konsernsjefen.

Rette seg etter kunde Du kan ikke forvente 100 prosent oppslutning om alle beslutninger i en organisasjon. Men det er viktig at vi har lokførere, konduktører og frontpersonale på plass til riktig tid og i riktig antall. Men samtidig må vi forstå hva kundene vil ha. Vi skal ikke kjøre tog som kunden ikke vil bruke. Vi har gjort det før, men jeg kan ikke forstå at vi kan fortsette med det. Hvis vi ikke fyller opp kapasiteten i helgene fordi vi har brukt ressurser på å få folk til å reise til andre tidspunkter, har vi oss selv å takke. Vil du på tur i helga, reiser du da, og ikke på et tidspunkt som kan være mer gunstig for NSB. Ønsker du å reise på lørdag kan ikke vi tilby onsdag fordi det da er bedre plass i toget og at det da er billigere å kjøre.

Dette provoserer kunden. Neste gang kjører kunden bil, sier Enger.

Slutt på suboptimalisering Enger er opptatt av at samme jobben ikke gjøres av flere.

Dette er kostnadsdrivende.

– Vi må tenke helhet, og ikke suboptimalisere i de ulike virksomhetsområdene. Slik vi har det i dag med kort-, mellom-, langdistanse og gods, er det mye som er felles for alle disse enhetene. Tenker vi oss informasjon som et eksempel ser jeg helt klart at det er mye som er likt og må være sentralt organisert, selv om noe selvsagt også kan skje lokalt.

Skal vi få til en beslutnings- og kostnadseffektiv organisasjon må vi tenke slik. Vi kan ikke fortsette å suboptimalisere alle fagområdene.

Salg/marked er et annet og innlysende eksempel. Skal du drive merkevarebygging er det mye som er felles,

Lojal til beslutninger Konsernsjefen er opptatt av de ansatte som hver dag møter kunden.

Det er viktig at alle i front tenker kundetilfredshet hele tiden. Her synes jeg våre folk gjør en god jobb og jeg har opplevd mange situasjoner der det jobbes veldig bra ved avvik. Jeg må bare oppfordre til at alle fortsetter å gjøre en god jobb. Jeg synes også det er viktig at ansatte på alle nivå kommer med tilbakemeldinger på ting som skal besluttes og kommer med sine innspill på et tidlig tidspunkt. Vi skal lytte til det som erfarne ansatte sier. Men det er viktig at man er lojal når beslutningen er tatt, sier Enger.

Vingehjulet Vingehjuletnr nr77--august august2001 2001

55

kvalitet = målet

PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON TOM UKE 30

60

70

80

90

100

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Systemtog

- Punktlighet og et forutsigbart tilbud er de viktigste faktorene for at NSB Mellomdistanse skal kapre flere kunder, tror direktør i Mellomdistanse, Arne Fosen.

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

Punktlighet er nøkkelen Det har vært en stri tørn for mange i NSB dette første halvåret av 2001. I NSB Mellomdistanse har antall passasjerer gått ned med om lag fem prosent.

– Vi har budsjettert med noe nedgang i antall passasjerer på grunn av muligheten for dårlig punktlighet i år, forklarer Arne Fosen. I tillegg har det vært en rekke forsinkelser og negative presseoppslag. Spesielt er det Vestfoldbanen som har vært utsatt. Stor togtetthet mellom Drammen og Oslo, saktekjøring på flere strekninger mellom Hamar og Oslo og arbeider på og langs skinnene i Vestfold er hovedårsakene til de fleste forsinkelsene på strekningen Hamar - Skien. Likevel er direktør i Mellomdistanse, Arne Fosen, optimist.

– Vi jobber hardt alle sammen og skal gjennom bedret punktlighet få flere til å reise med tog, sier Fosen. Og inntil punktligheten er god nok vil Fosen gjenta og terpe på viktigheten av god punktlighet. – Punktlighet er valgkriterium nummer en for våre kunder, utdyper Fosen. Samtidig er forutsigbarhet viktig, i den forbindelse er det innført faste rutetider mellom Skien og Lillehammer, slik at togene kommer til faste tider på stasjonene. – Vi har veldig tro på at våre faste rutetider, kundene våre får dermed en god forutsigbarhet, sier Arne Fosen.

Kredittkort En ting som har vært mangelvare om bord i tog er muligheten for å betale med kredittkort, men nå er det slutt på den

6

Vingehjulet nr 7 - august 2001

mangelen. Konduktørene har nå mobile betalingsterminaler som gir kundene mulighet til å bruke sine ”elektroniske” penger.

– Det er nesten rart at vi som en moderne transportbedrift ikke har hatt det tilbudet tidligere, men nå er det på plass, smiler mellomdistansesjefen.

Mye positivt i vente Ombyggingen av type 70 settene går sin gang og 7 sett er nå ferdige og ute i trafikk. Og ikke minst er det knyttet store forventninger til type 73 B som skal settes inn på Østfoldbanen de nærmeste årene. – Med Narvesen som billettagenter på stasjonene blir også tilgjengeligheten bedre, fortsetter Fosen.

Han tror at lengre åpningstider i kioskene enn hva det hittil har vært i våre egne billettsalg kommer til å gi en positiv effekt.

Videre tror Fosen at de fleksible månedskortene kommer til å gi større inntekter og inntjening i tiden som kommer.

En helhet Selvsagt er vi avhengige av hva som skjer i Kort- og Langdistanse og PN også, vi er gjensidig avhengige av at alle gjør det bra. – Vi må se på jernbanen som et system, alt henger sammen, understreker Fosen. Nå gjenstår det knallhard jobbing med å kapre flere kunder, og sørge for at de vi har er fornøyde.

Tekst: Åge Christoffer Lundeby

To ex-lærlinger med stø kurs Persontrafikk Nords to lærlinger innen reiseservicefaget klarte seg med glans. De uteksaminerte sier begge at de tenker videreutdanning, og for Monikas vedkommende betyr det noen år i USA, mens Line velger Lillehammer som utdanningssted. Felles for begge er at de er takknemlige for tiden i PN og har ingen vanskeligheter med å fremheve det gode miljøet i Reisesenteret og PN for øvrig.

Fire år har utdannelsen tatt, med både allmenn- og yrkesrelaterte fag. Tiden de har tilbrakt i PN har gått med til billettsalg og kundebehandling. De har også fått prøve seg som konduktører, og ble nærmest kastet inn i det i forbindelse med innkjøringsfasen av Agenda. Ellers legger de til at tiden i PN har vært full av utfordringer, og at Trondheim S derfor har vært en spennende arbeidsplass.

Avgiftsdebatt på andres bekostning På mange områder betaler NSB høyere og flere avgifter enn flyselskapene.

Påstanden fremsatt av flyselskapet Braathens i sitt internmagasin om at «NSB har ingen avgifter» bør derfor kjennes dødt og maktesløst.

Braathens utspill om transportselskapenes rammebetingelser fikk store oppslag i VG og Dagbladet, men særlig Dagbladet presenterte utspillet med et sterkt innslag av skepsis til det kalte «Desperat utspill fra Braathens». Debatten døde like raskt som den blusset opp, men jeg vil gjerne supplere med noen faktiske opplysninger om transportselskapenes avgiftsbelastning.

Når Braathens forsøker å skape debatt på andres bekostning, er det fristende for andre å gjøre det samme. Ett tema kunne være miljø: Flyselskapene betaler ikke CO2 avgift på flydrivstoff, mens NSB betaler 47 øre per liter i CO2 avgift på diesel som brukes til framføring av dieseltog. Til framføring av elektrisk drevne tog, betaler NSB en forbrukeravgift på 11,30 øre per. kWh. Også på mange andre områder har jernbanen flere og høyere avgifter enn luftfarten. På fly og flymateriell har flyselskapene full fradragsrett for inngående moms. Det har ikke NSB. Dette betyr at flyselskapene ikke betaler moms ved kjøp av nye fly, mens NSB betaler moms på nye tog. På sine innkjøp av nye tog i perioden 1988 til 2002, betaler NSB 900 millioner kroner i moms i tillegg til de 4,8 milliarder kroner togene koster. Også på togvedlikehold betaler NSB moms, mens flyselskapene ikke betaler moms på vedlikehold av fly.

Når Braathens snakker om at de ikke får «støtte» av staten, glemmer de at staten kjøper tjenester fra flere flyselskap i Nord-Norge og på Vestlandet, primært Widerøe og Coat Air, for ca. 400 millioner kroner pr år. Derfor kan flyselskapene betjene små flyplasser på finnmarkskysten og i Lofoten, hvilket det ikke hadde vært kommersielt grunnlag for uten at Staten kjøper tjenester.

Kjøpsordningen for jernbanetjenester gjelder i hovedsak pendlertogene til og fra Oslo på Østfoldbanen, på Vestfoldbanen og til/fra mjøsbyene. Uten slike ordninger, hadde det for eksempel vært umulig å kjøre flere enn 20 tog hver vei mellom Tønsberg og Oslo hver dag. Det er i hovedsak Oslo-området, Jærbanen og Bergen-Arna som får investeringene. Vi hører sjelden at publikum mener det satses for mye penger på å styrke kollektiv- og pendlertilbudet til og fra de største byene i Norge.

Offentlig kjøp er en del av kollektivtrafikken og samferdselsens infrastruktur i de aller fleste land. Når det gjelder jernbane, utgjør offentlig kjøp ca. 30 prosent av de totale inntektene for NSBs togvirksomhet. I Tyskland utgjør offentlig kjøp ca. 65 prosent av inntektene til den statlige jernbanen.

At Braathens aldri har trafikkert ruter som kvalifiserer til offentlig kjøp, er selskapets eget valg. Selskapet har imidlertid siden 1957 (med opphold 58-63) betjent Røros og mottatt lettelser i avgiftene fra Røros kommune. Men på samme måte som NSB ikke i lang tid kan betjene ulønnsomme ruter uten at samfunnet kjøper tjenester, har Braathens nå stanset betjeningen av Røros og la inn bud for å få offentlig støtte. Braathens fikk imidlertid ikke tilslaget og betjeningen av Røros er i dag overtatt av Widerøe som la inn et lavere bud.

Både Luftfartsverket og Jernbaneverket er statlige institusjoner.

Jernbaneverket får sine inntekter fra Staten, mens Luftfartsverket i hovedsak får sine inntekter fra flyselskapenes avgifter.

Staten bidrar imidlertid med 100 millioner kroner i året til de regionale flyplassene. Det burde vært inne i Braathens «regnestykke».

Det er riktig at Staten kjøper flere tjenester fra NSB enn fra flyselskapene, 1200 mill. mot 400 mill. Men samtidig har NSB langt flere passasjerer enn flyselskapene i Norge. I 2001 reiste 54,9 millioner passasjerer med tog og 10,5 millioner med fly.

Fly og tog er to vidt forskjellige framkomstmidler med hver sine oppgaver, hver sine fordeler og ulemper. De har vidt forskjellige infrastruktur, økonomisk grunnlag og historisk forankring. En sammenligning som Braathens forsøker seg på er umulig, og vi skal ikke forsøke å «korrigere» regnestykket.

Braathens har behov for igjen og igjen å minne om at luftfartsavgiftene er høye her i landet. Det forstår vi godt. Men de må ikke forsøke å få folk til å tro at de er de eneste som betaler avgifter her i landet.

Vi får feie for hver vår dør.

Audun Tjomsland Kommunikasjonsdirektør Vingehjulet nr 7 - august 2001

7

Arild Kirkerud trener på nye oppgaver i Narvesen på Fredrikstad stasjon.

Fra jernbanemann til kioskeier Narvesenkioskene som skal overta billettsalget på mellomdistansestasjonene er mange steder under oppbygging. Møt Arild Kirkerud som tok skrittet fult ut, og som går fra jernbanemann som salgsleder på Østfoldbanen til kioskeier på Sarpsborg og Halden stasjon.

Det er klart det er rart å forlate jernbanen etter 23 år, men jeg beveger meg ikke langt fra skinnegangen da, sier Arild Kirkerud, mannen som har valgt å satse på å bygge to nye Narvesen butikker. Gjennom sitt arbeid som salgsleder på Østfoldbanen har han jobbet mye med Narvesenprosjektet.

– Narvesen er veldig profesjonelle, og jeg valgte å satse etter at jeg har fått innblikk i hvordan denne organisasjonen tenker, forteller Kirkerud.

Kjenner kundene

Tekst: Åge Christoffer Lundeby 8

Gjennom sitt arbeid som salgsleder har Arild Kirkerud kommet under skjorta på kundene i Sarpsborg og Halden, og kjenner markedet godt.

Likevel er det en viss spenning som knytter seg til å åpne to splitter nye kiosker på stasjoner som ikke har hatt kiosktilbud tidligere.

– Vi har ikke gjort noe markedsundersøkelse på forhånd, men kundegrunnlaget er absolutt tilstede på de to stasjonene, sier Kirkerud. Han er også innstilt på et tett og godt samarbeid med NSB, DROPS, konduktører, kundetelefonen og Jernbaneverket.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Rette tidspunkt Butikken i Halden var ferdig innredet da Vingehjulet var på besøk midt i juni, og siden den gang har butikken åpnet. I Sarpsborg starter byggingen av kiosk i månedsskifte august/september. Det er først når denne butikken er ferdig at Arild Kirkerud forlater NSB, og starter opp på egen hånd.

– Hvis jeg skulle flytte på meg var dette tidspunktet, forklarer den vordende kioskeieren. Han setter også stor pris på at dagens skrankepersonale har forstått hans valg.

–Salgspersonalet er veldig opptatt av at kundene skal få et godt tilbud, selv etter at de har sluttet, de er veldig lojale overfor kunden, sier Arild Kirkerud. Han tror at det er betryggende at en jernbanemann skal drive billettsalget videre.

De to nye kioskene i Halden og Sarpsborg gir i alt seks årsverk. To stillinger i Halden er allerede besatt av personer som tidligere jobbet i togservice.

– Den kunnskapen de har om kundene er viktig, konkluderer Kirkerud. Nå har det viktige arbeidet startet i Halden med å bygge opp en kundekrets, og i høst må Kirkerud og hans personale gjøre det samme i Sarpsborg.

Flytoget skal fortsatt være et 100 prosent eiet selskap av NSB med en særskilt fri stilling. Dette besluttet Stortinget i 2000 og ble gjentatt i behandlingen av NSB BAs melding i juni 2001. Gjeldssituasjonen er avklart, og infrastrukturen er flyttet over til Jernbaneverket.

Endelig eierstruktur for Flytoget skal behandles våren 2002.

Fri som fuglen, men Alltid på banen for toget – Vi er sikret prioritet på Gardermobanen og har fått enda ett år på å drive i en fri og uavhengig stilling som 100 prosent datter av NSB. Samferdselsdepartementet og Storting ønsket ikke å gjøre noen endringer rundt Flytogets eierstruktur nå, og da er det ryddig at vi har klare linjer å forholde oss til inntil endelig avklaring finner sted i juni 2002.

Vingehjulet 7 - august 2001 Vingehjulet nr 7nr- august 2001

9 9

Framtid

Sommerkampanje ga ekstra pengeri kassen til Flytoget.

Fri som fuglen, men

Alltid på bane Billettløs fremtid Flytogsjefen ønsker ikke billetter i Flytoget i fremtiden.

– Billettløse reiser har hittil vært en suksess. Åtte prosent av alle som reiser med Flytoget bruker WingCard som ble lansert tidligere i vinter.Vi lanserte i sommer samarbeid med SAS for deres kortkunder, et såkalt TPC (travel pass corporate), slik at både SAS og Braathens kunder nå kan reise billettløst med Flytoget.

– Det er viktig i relasjonen til våre kunder at vi gjør dette, og vi ser nå på løsninger for at alle kredittkortbrukere skal kunne betale med kort og slipper å løse separate billetter for Flytoget.

Overføring av infrastruktur

erit Kjøll sprudler av arbeidslyst og er glad for at hun kan, i samarbeid med ca.240 i flytogteamet, få lov til å bevise hvor godt Flytoget kan drives.

Vi skal drive så markedsmessig og økonomisk godt som mulig. Vi har ingen avtaler noen steder som hindrer oss i å vise de best mulige resultater.

Det er en god følelse å vite at vi ikke kan «skylde på» noen hvis dette ikke går, sier Kjøll. Det er oss selv det kommer an på!

Hun er klar over at det er sårt for mange at Flytoget ikke identifiserer seg sterkere med NSB. – Dette skyldes det omdømmet NSB dessverre har og Flytogets streben etter å fremstå som moderne og attraktivt ovenfor et svært kresent og betalingsvillig marked. Vi må verne om dette, men jeg er førstemann til å ønske at NSBs øvrige produkter fremstår som sterke og attraktive, noe Signatur er et godt eksempel på, fremholder Kjøll.

Vår suksess står og faller med utviklingen i luftfarten.

Sterkest mulig integrasjon også på eiersiden kan være et suksesskriterium for Flytogets fremtid. Dette skal utredes i høst.

B

10 10

Vingehjulet Vingehjuletnr nr77--august august2001 2001

I juli overtok Jernbaneverket (JBV) infrastrukturen på Gardermobanen.

– Jeg legger ikke skjul på at vi har vært skeptiske til å overlate drift av infrastrukturen til JBV. Men etter at beslutningen ble fattet, har vi gått sammen med JBV for å finne en best mulig løsning. Det er godt klima mellom oss og JBV. Våre egne folk som jobbet med Gardermobanen jobber nå i JBV. Jeg er trygg på at kvaliteten på Gardermobanen blir opprettholdt også i fremtiden. Vi er kommet frem til en løsning der vi premierer god jobb og der det betales bøter for dårlig jobb begge veier (teknisk feil/avvik). Dette er uvanlig, og vi ser frem til å jobbe på en ny måte. JBV får en krevende kunde som de må forholde seg til. Vi betaler 5060 millioner kroner for å trafikkere banen, og da må vi kunne stille krav til JBV. Vår «merverdi» til Gardermobanen på 412 millioner kroner skal nedskrives over 30 år, og det er knyttet prioritet til bruk av Gardermobanen i dette, sier Kjøll videre.

Vestkorridoren.

– Jeg er sterkt bekymret for den jobben som skal utføres mellom Skøyen og Asker i årene fremover. Det halter allerede i dag og går ut over vår punktlighet. Vi har en kundetilfredshet på 91 prosent. Det er ekstremt høyt. Men etter at arbeidene i Vestkorridoren er kommet i gang, har vi fått flere negative kundehenvendelser fordi folk ikke har nådd flyet sitt som følge av dette.

Det går ut over vårt omdømme. Folk begynner å bruke bilen hvis vi ikke leverer i rett tid. Det er viktig at JBV kvalitetssikrer at man holder det man lover og at det går

Tekst og foto: Lasse Storheil

n

en for toget Marianne Rønning og Berit Kjøll øyner flere reisende på flytoget. minst mulig ut over kundene. Dette stiller store krav til presisjon og informasjon, og ikke minst et godt samarbeid mellom oss som operatør og JBV som infrastruktureier.

Lang tid – Men det verste i denne saken er man ikke trenger å bruke 10 år på det nye dobbeltsporet i Vestkorridoren. Man kan være ferdig i 2007. Da spør jeg meg selv: Hvorfor gjør man ikke det, da? Svaret er at pengene bevilges over denne perioden. Hvor er helhetstenkningen, sikkerhetstenkningen og hvor er det forretningsmessige? Dette går bare ut over kunden, og vi gjør det vanskelig for oss selv å hevde at toget er den beste transportmåten.

Jeg har tatt dette opp konkret med Steinar Killi – men det ser ut som det er lite JBV kan gjøre på dette området.

Det står tydeligvis ikke på deres villighet til å bli ferdig i 2007, men mer på «kronetilgangen». Uansett: Dette er dårlig butikk både for oss og de reisende, understreker Kjøll.

Ikke for pendlere Det er foretatt en ny utredning om hvorvidt pendlere skal få anledning til å bruke Flytoget eller ikke. I en presentasjon overfor departementet og Flytogets styre er det etter denne utredningen konkludert med at Flytoget ikke er beregnet for ordinære togpassasjerer.

– Flytoget er for de som skal reise med flyet. Dette er det full enighet om. Da vi undersøkte om pendlere ville betale mer på Flytoget og om flytogreisende ville ha pendlere om bord i rushtiden var begge svar negative, påpeker Kjøll.

Når NSB får sine nye lokaltog i drift, vil kapasiteten øke.

Dessuten er ikke Flytoget konstruert for så store menger passasjerer, og i tillegg dimensjonert for 2 personer/ m2.

Stasjonsoppholdene ville være forsinkende, da det tar lang tid å åpne dørene og det er vanskelig å komme ut i forhold til et mer åpent lokaltog. I tillegg er det svært få togavganger Flytoget faktisk kan avhjelpe NSBs øvrige tog i de mest trafikkerte perioder.

Sikkerhet Nullvisjonen innen Sikkerhet er absolutt og ufravikelig hos alle som jobber i Flytoget, og det handler om å etablere sterke tilstander hos alle rundt sikkerhetstenkning. Alle møter har sin sikkerhetsbolk, også styremøter. Sikkerheten i Romeriksporten har det vært stilt spørsmålstegn ved. En revisjon ble derfor gjennomført, og det er klart at denne jernbane-

tunnelen er den sikreste i hele landet.

– Dette ble gjennomgått på en lukket fagkonferanse i juni, der noen av de sterkeste kritikerne til Romeriksporten deltok. Jeg er sikker på at JBV som ny eier av infrastrukturen vil opprettholde det sikkerhetsnivået vi har etablert. Ikke minst viktig er det at det heller ikke i fremtiden blir tillatt med godstog gjennom Romeriksporten og på Gardermobanen, sier Kjøll.

Entusiastiske medarbeidere – For oss er det viktig at vi har en samlet, kvalitetstenkende og serviceorientert organisasjon. Som leder opplever jeg at det er et godt klima i Flytoget, og på alle nivåer bestrebes det på å levere topp kvalitet. Vi har nå etablert bonusordninger, som betyr 20 000 kroner i bonus til alle hvis budsjettmål og kundetilfredshetsmål innfris i løpet av året.

Det er viktig at alle som jobber for oss skal være ansatt i selskapet og føle 100 prosent eierskap til alt som det innebærer. Det var bakgrunnen for at det ble etablert egen tariffavtale med sikte på å tilby fast ansettelse av Flytogførere. Vel 60 er positive så langt av 75 innleide fra NSB. Det synes vi er gledelig, og jeg må fremheve det gode samarbeidet med Øystein Aslaksen i Lokmandsforbundet i denne saken påpeker Kjøll.

Økonomi – Per 30 juni er Flytoget langt foran planlagt mål i året og foran fjoråret. Men det bekymrer at totalmarkedet går ned.

Den planlagte veksten på fire prosent i fjor uteble, og vi så en nedgang på to prosent. Heller ikke i år ser det ut til at passasjertallet skal øke. Det stiller store krav til oss på kostnadssiden.

Men vi skal klare å kutte i budsjettet, og har allerede redusert kostnadsnivået på vel 10 prosent (35 mill.) for neste år. Men vi er fornøyd med at 47 prosent av alle forretningsreisende som går ut og inn av dørene på flyplassen (uansett om de bor på Lillehammer eller i Fredrikstad) bruker Flytoget. Det er verdensrekord, og vi må være fornøyd med det, selv om våre mål er høyere enn nådd så langt.

– Videre har vi 28 prosent av alle feriereisende. Dette markedet skal vi ta en større del av, lover Kjøll, som avslutter med å si at vi er godt i gang – men langt fra i mål i forhold til Flytogets visjon om å være ledende i service innen transport!

Vingehjulet nr 7 - august 2001 Vingehjulet nr 7 - august 2001

11 11

NSB kutter kostnader og øker inntekter Finansielle forutsetninger Det har vært viktig å sikre en finansiell situasjon som innebærer at NSB står på trygg grunn. Konsernet har fått innbetalt kapitalinnskuddet fra Staten på 2135 millioner kroner. Disse pengene er plassert og lånet NSB har i staten innbetales i desember.

Salg av eiendomsvirksomheten og ROM som ligger i planen for neste år er ikke helt avklart på grunn av Bjørvika-området i Oslo som er det vesentlige av verdigrunnlaget i ROM. Regjeringen vil at eiendomsaktørene i området er med på å finansiere tunnelen i Bjørvika. NSB har sagt ja til noe, men ikke med mer enn verdistigningen for å gjennomføre en slik struktursatsning. Derfor er salg av ROM avblåst, fordi man ikke nå kan få ut verdier som planlagt. Det jobbes derfor med andre løsninger.

Resultatforb Resultatene i NSB skal bedres både ved inntektsøkning og kostnadskutt. Gjennom forbedret basiskvalitet og mer kundetilpassede produkter skal vi få aksept fra kunden for å ta ut høyere priser. Alle ansatte må akseptere at vi trenger omstilling. Vi går til oppgaven med åpent sinn.

Kjell Haukeli sitter på pengesekken i NSB. Han forteller her hva som skal til for at NSB skal nå målsettingen om resultatforbedring på en halv milliard kroner i løpet av to år.

–Alle ansatte kan bidra, og må være villig til å tenke langsiktig for at vi skal kunne nå målene. Vi må åpne øynene og finne ut hva som skal til for å lykkes overfor kunder og eier.Vi kan ikke være låst til tradisjonelle måter å gjøre oppgavene på. Vi må tenke nytt og rimeligere, og ikke minst være rustet til den åpne konkurransen som etter hvert kommer i Norge.

NSB står foran to tøffe år. Spesielt høsten med en ny omorganisering og en vanskelig budsjettprosess blir hard.

NSB skal gjennomføre kostnadsreduksjoner tilsvarende 300 millioner kroner (morselskap og vedlikehold). I tillegg skal det tas ut kostnadsforbedringer i Gods og Flytoget.

Ny rutemodell – Konkurranseutsetting står for en vesentlig del av kostnadsreduksjonen. Produksjonen skal under lupen. Det skal vurderes en helt ny grunnrutemodell for Østlandsområdet som skal gi en rimeligere produksjon. Modellen skal sikre bedre robusthet ved at vi får samme hastighet for togene i Oslo-området, og finner måter å turnere togene på som kan lette trykket på materiellet, men samtidig gi et godt tilbud til kundene.

Vi kan også tenke oss å inngå en rammeavtale med staten som gir mulighet for å øke antall seter i rush med opptil 30 prosent ved å øke antall plasser i innsatstog. Men dette betyr at staten må legge mer penger på bordet, understreker Haukeli. Det blir et politisk spørsmål som vi i dag ikke vet utfallet av.

Kjell Haukeli (t.v.) er avhengig av et økt salg av billetter for å tilfredsstille kravene om økte inntekter for NSB. Kundebehandler Harald Østnor på Oslo S vil gjøre sitt ytterste for å hjelpe til med dette.

12

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Vedlikeholdet rimeligere Effektivisering av vedlikehold skal gi minst 130 millioner i resultatforbedring frem til 2003. Noe av dette skjer gjennom konkurranseutsetting og noe ved nytt materiell. Det mest

Tekst og foto: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Bare i Lodalen er det flere prosjekter som separat kan gjøre at vi klarer å kutte mer enn forutsatt i planen.

bedring med åpent sinn vedlikeholdskrevende materiellet blir skiftet ut. Bare i Lodalen er det flere prosjekter som separat kan gjøre at vi klarer å kutte mer enn forutsatt i planen.

Reduksjon av kostnader i stab og støtte i hele NSB vil tilsvare ca 40 millioner kroner årlig. Når Gods blir eget selskap, blir ikke Gods med på å finansiere de sentrale funksjoner på samme måte som før.

Forbundene på banen – I NSB har vi sterke forbund både på godt og vondt.

Sterke forbund kan virke konserverende, men vi trenger personalorganisasjoner som bidrar til å skape et sterkt NSB. Vi har sett at ansattes representanter har jobbet hardt for å få ett vedlikeholdsselskap. Det er bra. Vi skal ikke bygge ned arbeidsplasser, men vi skal sikre bedre og billigere leveranser inn til NSB. Det er viktig at vi kommer ut og måler oss med konkurrentene. Våre verksteder må slåss om anbud. De som jobber med vedlikehold i NSB må vise seg konkurransedyktig og vinne anbud, også utenom NSB-systemet, understreker Haukeli.

Må følge planen Konsernplanen blir fra styrets side sett på som en marsjordre for administrasjonen. Det gis ikke rom for at vi nå legger frem budsjetter som ikke viser den utviklingen vi har lovet. Vi må gjennomføre det vi sier, i større grad en før. Historien taler imidlertid imot oss. Konsernplanene har tidligere gått ut på dato før den har blitt trykket. Vi har hatt en tendens til å løpe videre og gjøre andre ting enn det som står i planen. Det kan vi ikke fortsette med.

Hva får deg til å tro at vi skal få dette til denne gangen?

– Det er ledelse og styring av kostnader og mennesker.

Ledelsen må stå sammen og følge opp planene som foreligger. Ambisjonen må innfris. Jeg er glad for at vi har et styre som er langt mer prinsipiell og følger opp at vi holder det vi lover. Er det avvik ett sted må vi gjøre tiltak

et annet sted som gjør at vi samlet holder det vi lover.

Skal vi oppnå tillit må det være siste gang vi får til en refinansiering av NSB. Klarer ikke vi å drive som et selskap, unngår vi ikke overstyring i fremtiden heller som vi så siste høst omkring prissettingen. Det kan virke ødeleggende for bedriften.

NSBs medisin tidligere har vært knyttet til at fornying skulle bidra til å dra oss ut av utføret. Fornyingen har bare vært tog og ikke infrastruktur. Vi får etterhvert mange fine tog men disse kan ikke utnyttes optimalt på grunn av gammel infrastruktur. Det er den store utfordringen. Satsingen på jernbanen er ikke komplett i så måte.

Effekt på tvers Effektivisering er nært knyttet til alle arbeidsprosesser i NSB. Vi må forbedre måten vi jobber på til en bedre samhandling, spesielt innen persontogmarkedet. Det siste året har det blitt for fragmentert. Vi ser nå mot felles løsninger. Å samle vedlikeholdet er en fordel i så måte. Men vi ser også behovet innenfor marked, salg og distribusjon.Vi kan ikke gå forskjellige veier. Kunden skal møte ett NSB. Vi skal legge større fokus på NSB enn på produktene. NSB skal igjen vises i landskapet, sier Haukeli.

Dette bør også være med på å øke effektiviteten.

Spesielt viser kundereaksjoner dette, og våre egne ansatte fremholder også at fragmentering er et problem overfor kunden. Vi ser dette innenfor systemløsninger der vi kan sikre gjenbruk i stedet for at hver enkelt enhet utvikler sine egne løsninger.

For å lykkes må vi være kundeorientert, og gjøre det stadig bedre og enklere for togbrukerne å bruke oss. Vi må ikke irritere kundene og sette deres tålmodighet på prøve. Det må kunne gå an på en enkel måte å finne ut av NSB-systemet, understreker Haukeli.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

13

Øyvind Rørslett, markedssjef i Linx som spiller på flere strenger.

Meget variert jobb i Linx, fastslår Annelie Hansson.

Det svensk-norske samarbeidet i Linx har hittil vist seg å være vellykket. Etter at trafikken kom i gang fra Oslo i juni, har det vært en jevn økning. Noe kan riktignok tilskrives sommertrafikken. Men folk er fornøyde om bord i Linx.

En god start for

Linx Linx Linx Linx Linx LinxLinx

Fakta om Linx: Eies 50/50 av NSB og SJ Ansvarlig for all utenlandstrafikk fra Oslo Kjører tog mellom hovedstedene i Norge, Danmark og Sverige 160 ansatte (30 i Norge) Liten administrasjon Lokførere som kjører i tre land Kontorer i Göteborg, Oslo, Stockholm, København og Karlstad Bygger om tog for 120 millioner kroner Københavntogene bygges om for 90 millioner kroner Alle ansatte har egen epost PC skal brukes til all kommunikasjon Tekst og foto:Lasse Storheil

14

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Billettinntektene de første ukene etter starten i juni har vært høyere enn prognosene.

– Det er vi svært glade for, sier Markedssjef Øyvind Rørslett i Linx. Klarer vi å holde på passasjerne våre til januar neste år, så kan vi tilby ombygde X2 tog med fasiliteter om bord som godt kan sammenlignes med Signatur. Men, understreker Rørslett: Linx er et helt spesielt konsept.

Ombygd X2 Den 17. juni gikk de første togene fra Oslo til Gøteborg/København og til Stockholm. Det er svenske intercity tog som brukes mellom Oslo og Göteborg og Oslo Stockholm i Linx-regi. Fra Göteborg til København kjøres det med innleide X2000 tog fra Statens Järnvägar. (SJ). Det er disse togene (litra X2) som skal bygges om. I alt skal 11 tog betjene all trafikken. De første syv er på plass den 7. januar neste år. De siste fire kommer året etter.

Det faktum at organisasjonen er liten gjør at de fleste er i produktivt arbeid. Det vil si at markedssjefen deltar selv i markedsundersøkelser med god hjelp fra ombordansvarlig.

På turen der Vingehjulet var med, var Øyvind Rørslett i full sving med å undersøke samtlige billetter i toget for å få en formening om hvilke typer billetter folk reiste med.

– Dette er viktig for å kunne finne riktige måter å avregne billettene på mellom eierne og Linx.

Conny Andersson har 20 år bak spakene i SJlokene og jobber nå sammen med Audun Flatin i Linx (t.v.).

Erik Johannesson er glad for at det skjer utvikling i jernbanen.

Glad for ny utvikling

Bevisste eiere – Vi er fornøyd med at NSB og SJ har en bevisst strategi og har valgt Linx som selskap for utenlandstrafikken. Det gikk greit å få ordnet med alle formaliteter i forbindelse med opprettelsen av selskapet, og det har ikke vært noe problem å rekruttere folk til stillinger i Linx. SJ og NSB vil at dette skal gå bra, påpeker Rørslett.

Hans selskap vil gå med underskudd i år, men fra neste år skal han presentere positive regnskapstall.

Står på – Det er en stå-på-holdning i hele organisasjonen som gjør det skikkelig artig å jobbe. Alle vil lykkes.

Med den drahjelp vi får neste år med nye tog, er jeg overbevist om at vi skal klare det. Vi har oss selv å stole på, og føler at vi får skikkelig oppfølging fra våre eiere som stiller oss meget fritt til å jobbe på en måte som gavner selskapet best mulig.

Ombyggingen av togene er kostbar. Det er også ekstra kostnader forbundet med strøm, kommunikasjon og signaler på de fem togene som skal brukes i trafikken til København.

Det har vært en stor jobb å få all logistikk på plass i oppstartingsfasen. Vi har hatt folk på kurs og lokførere har fått opplæring i Norge og Danmark i tillegg til i Sverige . Våre lokførere skal kunne kjøre gjennomgående fra Oslo til København. Vi bruker året i år på å kjøre inn selskapet, slik at vi er forberedt når de nye togene kommer neste år, sier Rørslett.

Erik Johannesson har kjørt lok i 25 år i SJ. Han er meget fornøyd med å få være med på ny utvikling.

– Det er gledelig at det skjer noe nytt i jernbanen. Linx er et nytt konsept som jeg har tro på. Nå kan vi virkelig få vise publikum at vi kan kjøre tog over grensene.

Det svensk-norske samarbeidet som også innebærer at vi kjører helt til København, er en utfordring for oss. Det er flott at vi kan være grensesprengende ved at vi gjennom fem ukers kurs i henholdsvis Norge og Danmark kan kjøre strekningen OsloKøbenhavn.

Det må skje noe innen jernbanen i Norden. Linx går foran med et godt eksempel, sier Johannesson.

Mye jobb, mer ansvar Audun Flatin (27) har jobbet i NSB siden 1994, som overkonduktør de tre siste årene. Han er fersk i Linx og ser klare forskjeller i måten det jobbes på.

– Her er det mye å gjøre, men samtidig får vi mer ansvar. Det er både spennende og slitsomt. I tillegg har vi vært igjennom kurs med tanke på jobbing både i Norge og Sverige. Dette er med på å gjøre Linx til en enda mer interessant arbeidsplass, sier Flatin.

Spennende og variert – Jobben er variert. Jeg møter kundene, og jeg får være med på å administrere trafikken.

Annelie Hansson er både togsjef ombord i togene, og trafikkleder i det som er Linx’ svar på vårt Drops.

– Det er fint å kunne variere på jobben. Når vi er ute i toget ser vi hvor skoen trykker og forstår problemene som dukker opp når vi neste gang sitter og administrerer trafikken fra kontoret.

Hun skryter av samarbeidet internt i Linx.

– Vi er som en stor familie, og må stå på for hverandre. Dette er inspirerende, og jeg gleder meg til de nye togene er på plass neste år. Da skal vi virkelig vise hva vi står for. Annelie Hansson har vært ansatt i SJ siden 1988 og har erfaring som togekspeditør.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

15

Togkino På nattoget mellom Gøteborg og Storlien tilbyr nå SJ kino til sine reisende, mens toget ruller mot bestemmelsesstedet kan du la deg fascinere av fengslende scener som ruller over filmlerretet.

Kinoen om bord på Nordpilen mellom Gøteborg og norskegrensen ved Storlien har henholdsvis 21 og 31 plasser ordnet i amfi, for å virkelig få understreket kinofølelsen. Hver kveld vises en familiefilm og en film for voksne. Filmene byttes ut hver måned, og barna kan i tillegg se tegnede kortfilmer helt gratis. Inngangsbilletten på filmene koster en femtilapp, men da lover SJ deg kvalitetsfilmer. Og i tillegg er bistrovognen like utenfor, slik at du kan gjøre det til en helaften. Også Tågkompaniets nattoget fra Gøteborg til Narvik tilbyr kino som underholdning til kundene.

Ny i styret Generalforsamlingen i NSB BA valgte fredag advokat Ingeborg Moen Borgerud som ny nestleder i selskapets styre.

Borgerud ble oppnevnt som vararepresentant i styret i fjor høst, men trakk seg av habilitetsgrunner.(Hennes arbeidsgiver var sekretariat for Groth-kommisjonen). Hun overtar nå etter administrerende direktør Gunn Wærsted som går ut av styret.

Grafitti Målbevisst innsats gjør at DSB nå opplever en nedgang i antall hærverk med grafitti.

Et tett samarbeid med dansk politi, og en stor innsats blant egne ansatte gjør at DSB nå har det laveste antall med tilfeller av grafitti siden 1994. Danskene har også inngått en samarbeidsavtale med svensk politi for å bekjempe grafitti på begge sider av grensen.

16

Arrive i gang

Eivind Ranvig (t.h.) og Kai Rud tar nå av med Arrive.

NSB Data har endret navn til Arrive AS og blitt et eget selskap, fellesregistrert med NSB. Dermed slipper selskapene å betale moms og Arrive kan levere rimeligere (les: momsfrie) tjenester til NSB. – NSB har besluttet å sette ut it-tjenestene sine, og forplikter seg til å kjøpe it og infrastruktur, nettverkstjenester og drift av systemer. Det skal NSB kjøpe av det nye selskapet Arrive AS. En glad leder av selskapet Eivind Ranvig forteller om store fordeler.

– Det har vært foretatt en sammenligning (bench marking) av verdens største IT analytikker firma Gartner Group, som viser hva det koster NSB å holde liv i sitt nettverk i forhold til tilsvarende organisasjoner. Dette viser at Arrive drifter nettverket 35 prosent billigere enn gjennomsnittet for tilsvarende organisasjon. Dette er vi veldig fornøyd med, sier Ranvig.

Han har også sammenlignet timepriser med andre, eksterne konsulenter.

En ekstern konsulent vil koste ca. 1. 7 millioner kroner i året inklusive moms, mens kostnader ved interne årsverk beløper seg til knapt millionen. Dette betyr en besparelse på nærmere 750 000 kroner per årsverk når du kjøper tjenesten fra Arrive. Hvis NSB hadde bestemt seg for utsetting av alle datatjenestene ville dette kostet 60-70 millioner kroner ekstra i året.

Datterdatter Det nye selskapet kan ikke selge tjenester ut av huset dersom de skal levere moms frie tjenester til NSB. Arrive har imidlertid etablert et datterselskap som heter Arrive Systems.

Dette selger sine tjenester i det eksterne markedet med merverdiavgift til blant annet Jernbaneverket, Linx og Celexa.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Det jobbes også med å få flere eiere inn i Arrive AS. – Vi jobber mot flere transportselskaper, Oslo Sporveier, SL, Kystverket, Jernbaneverket og Luftfartsverket. Det betyr at vi får flere eiere inn. Vi ønsker et tettere samarbeide med ITmiljøene fra disse selskapene, fordi vi er sikre på at det er betydelige synergier som kan hentes ut ved å etablere et slik modell, sier Ranvig.

Vi mener for eksempel at grunnprosessene i produksjon av T-bane drift mellom Oslo og Grorud bør ha mange fellestrekk med grunnprosessene i produksjonen av lokal togtrafikk mellom Oslo og Lillestrøm. IT-støtten som trengs for å støtte opp om prosessene bør således ha mange felles elementer. Hvorfor da ikke dele på kostnadene?

Videre har regjeringen i nasjonal transportplan uttalt at de ser det som en hovedutfordring å knytte nettverkene for veg, jernbane, luft og sjø sammen i et nasjonalt transportnettverk.

Gjennom å knytte IT-miljøene i Jernbaneverket, Luftfartsverket og Kystverket nærmere sammen, vil dette kunne bidra til en enklere samhandling mellom disse miljøene.

Vi ser flere muligheter til å overta nettverkog applikasjonsdrifting for andre bedrifter, sier Ranvig.

Arrive har i dag 55-60 ansatte totalt, men planlegger å vokse til rundt 80 årsverk. Omsetningen til selskapet lå i fjor på 150 millioner kroner med et positivt resultat.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Kunden har krav på

god informasjon

Jernbaneverket (JBV) forplikter seg gjennom en serviceerklæring til publikum å informere kundene på stasjonene om forsinkede tog, endringer i toggang, informasjon over høyttaler og oppdatert ruteoversikt.

– Oppløftende, sier Einar Enger.

Serviceerklæringen ble synliggjort på fire banestrekninger fra 1. juli.

– Vi stikker hodet ut og forplikter oss overfor kundene. Vi tror at vi gjennom dette lettere vil få kunden i tale. Serviceerklæringen er også en bevisttgjøring for alle ansatte i JBV om at informasjon til kunden er viktig for vår virksomhet, sier etatsdirektør og ansvarlig for trafikk og kommunikasjon i JBV, Svein Horrisland.

Prosjektet skal i første omgang testes ut på fire banestrekninger. Først ute er Bergensbanen,Trønderbanen og Vestfold- og Østfoldbanen.

Offentlige etater er oppfordret fra departementalt hold til å utarbeide serviceerklæringer for de områder som etaten har ansvaret for.

– Vi har gjort det på to områder; overfor media tidligere i år og nå gjennom informasjon til kunden på stasjonene. Gjennom direkte tilbakemeldinger fra kunden håper vi å forbedre oss.

Midt i blinken

Tekst og foto: Lasse Storheil

– Dette var oppløftende og absolutt et eksempel til etterfølgelse. Vi er glad for at JBV nå forplikter seg på dette området. Det er en innertier i forbindelse med vårt eget Putinprosjekt, og vi hilser dette velkommen, sier konsernsjef Einar Enger i en kommentar.

Horrisland understreker videre at det kan være et viktig poeng at folk er klar over at det er Jernbaneverket som er ansvarlig for informasjon på stasjonen.

– Kundene skal klart og tydelig kunne forstå at det er JBV som er direkte ansvarlig for å informere når toget ikke kommer og hvorfor. Når pilotperioden på fire måneder er over, skal serviceerklæringen gjennomføres over hele landet, sier han.

Plakatene som nå settes ut på stasjonene på de

– JBV forplikter seg, sier Svein Horrisland. aktuelle banestrekningene oppfordrer kundene til å fylle ut postkort og levere inn sine konkrete klager. Når disse er mottatt får kunden et postkort fra oss som viser at klagen er under behandling. Du kan også registrere dine spørsmål direkte på et 800- nummer som automatisk mottar din henvendelse.

– Vi håper at vi får plassert ut postkort i forbindelse med billettsalg på stasjonene rundt om i landet, sier Horrisland.

Synergi –Vi er usikre på hvor stor responsen blir alle henvendelser registrert i Synergi og fulgt direkte opp av den ansvarlige region i JBV. Det skal kunne være mulig å sjekke ut at henvendelsen er tatt seriøst og arbeidet eventuelt utført.

Vi tar et felles løft og er villig til å synliggjøre at vi tar vår del av ansvaret og får en besvisstgjøring internt i hele vår organisasjon, sier Horrisland.

Hva ønsker man å oppnå internt ved denne erklæringen?

– Det at kunden henvender seg direkte til ansvarlige i JBV fører til økt bevisstgjøring. Vi mener at dette angår hele JBV.Vår virksomhet er ikke bare pukk og sviller.

Informasjon til kunden er det største forbedringsområdet vi har på jernbanen. Ofte får NSB skylden for alt. I slike tilfeller har vi fått henvendelser via NSB. Det er bedre å få kunden direkte i tale, sier Horrisland.

Poenget med denne erklæringen er at den skal bidra til å bedre informasjonen. Du skal få beskjed når toget ditt er forsinket, endring av plattform og endring i toggangen generelt. Dette avstemmes mot NSB i tilfeller der det settes opp annen transport. Vi håper at NSB også føler at dette er med å forbedre informasjonen til kundene, sier Horrisland.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

17

Aksepterer ikke at produksjons

NSB Vedlikehold etableres Styret i NSB gir sin tilslutning til at et nytt selskap for vedlikehold av tog, NSB Vedlikehold AS, etableres. Nå skal NSBs egne vedlikeholdsenheter settes i stand til å konkurrere på mest mulig like vilkår med alternative leverandører. Selskapet etableres fra 1. januar neste år.

Bakgrunnen for at det etableres et eget Vedlikehold AS er tidligere beslutninger om at nødvendige støttefunksjoner for kjernevirksomheten i NSB skal konkurranseutsettes for å oppnå lavest mulig kostnader.

– Vi er opptatt av at våre egne vedlikeholdsenheter skal få samme rammevilkår som konkurrentene. Organiseringen i et aksjeselskap reduserer også risikoen for beskyldninger om kryssubsidiering, sier visekonsernsjef Vidar Østreng. Han har ledet arbeidet som nå resulterer i at det opprettes et eget Vedlikehold AS. Prosjektleder har vært Svein Ringøen.

Styret i NSB forutsetter at det legges frem en forretningsplan for det nye selskapet, før det fattes endelig beslutning.

Det er enighet med de ansattes representanter om at det etableres et nytt selskap for hele vedlikeholdsområdet, bortsett fra Gods. MiTrans fortsetter som eget selskap. Dette selskapet er et positivt korrektiv til de andre vedlikeholdsenhetene i NSB.

Flere gjør det Det foregår omfattende strukturelle endringer innen leverandørindustrien for togmateriell. Flere selskaper går sammen, og det tilbys vedlikeholdskonsepter for eget materiell, i konkurranse med jernbaneselskapenes eget vedlikehold. For å møte denne utviklingen har flere selskaper skilt ut vedlikeholdet i egne selskaper. Denne utviklingen har kommet lengst i England og Sverige.

– Det er også behov for både prosessmessige og organisasjonsmessige endringer ettersom sammensetningen av materiell vil endre seg i tiden fremover. Antallet personvogner og lokomotiver i NSB reduseres betydelig de nærmest par årene, mens antallet motorvognsett økes med nærmere 40 prosent, påpeker Østreng.

NSB eier Eiendommer, anlegg og faste innredninger vil fortsatt være eiet av NSB, og planlegges leiet ut til leverandørene av vedlikeholdstjenester basert på markedsleie.

– Dette planlegges for å få til reell konkurranse om vedlikehold.

Hvis ikke måtte nye aktører ellers investert i helt nye verkstedanlegg, sier Østreng.

De ansattes representanter i arbeidsgruppen er ikke enig i dette og ønsker at anlegg ikke skal kunne leies ut til alternative konkurrenter, men eies av NSB Verksted og utgjøre aksjekapitalen i selskapet.

Styret forutsetter imidlertid at alle forhold knyttet til eierskap/ disposisjonsrett over eiendommer og anlegg utredes ytterligere.

En endelig forretningsplan og vedtekter for selskapet skal legges frem for styret i oktober.

18

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Positive til Ved Vi er positive til et Vedlikehold AS. Men på visse forutsetninger. Vi aksepterer ikke at produksjonsmidlene forsvinner ved tap av kontrakt/anbud.

Håvard Libæk, landsrådsleder og forbundsstyremedlem i NJF, er ganske klar i sitt standpunkt til Vedlikehold AS. Han mener selv at NJF har vært pådrivere i denne saken.

– Vi fant ut at vedlikeholdssektoren kunne gå dårlige kår i møte slik det har vært drevet de siste par årene. For å ha muligheten til å bygge en levedyktig enhet, går vi inn for dette nå. Videre ser vi at vi må tenke mer langsiktig. Først når eget selskap er etablert får vi mulighet til å drive i en virksomhet som har hovedfokus på vedlikehold og teknisk prestasjon. Det vil gi bedre vilkår for å utvikle virksomheten.

– Skulle vi konkurrere i det gamle regimet, er det grunn til å frykte at enkelte produktområder ikke hadde penger til å satse på utvikling. Merkevareprosjektet som førte til at verkstedene ble lagt under de forskjellige produktområdene har vist dette. Vi tror vi kan høste gevinster av stordrift, sier Libæk.

Penger å tjene – Det er penger å tjene på vedlikehold. Vi ser at selskaper som bygger tog, også ønsker å overta vedlikehold. Bombardier er et godt eksempel. De vil bygge seg opp innen vedlikehold i Europa.

Dermed må vi få ett stort selskap som gir oss muligheten til å konkurrere med utenlandske selskaper.

Med mange små enheter ville vi vært kjøpt opp innen kort tid.

NSB har tidligere sagt at vedlikehold ikke er en del av kjernevirksomheten.

Vi mener at dette ikke er riktig. Vi tror at teknikkens funksjon er så viktig at vi ikke kommer utenom vedlikehold som kjerne. Vi må ha kontroll. Det betyr at NSB må sikre seg gode kontrakter. Det vil NSB få gjennom et Vedlikehold AS som får en kjerneoppgave, nemlig vedlikehold av NSBs togpark, sier Libæk.

Levere som lovet Under arbeidet med Vedlikehold AS har vi jobbet mye med konsekvenskostnader. Hva koster det når toget ikke går? Det er ikke få millioner som brukes på taxi og

smidlene forsvinner

dlikehold AS buss. Kan vi levere det vi lover, så betyr det store innsparinger for de ulike produktområdene.

Jeg tror flere vil innse at det å ha pålitelig materiell er en forutsetning for suksess. Utfall vil koste mer og mer. Tapt renommé er kostbart, understreker forbundsstyremedlemmet.

Driftsvedlikehold uten konkurranse I realiteten er det ingen konkurrenter på driftsvedlikehold.

– Jeg mener det er viktig å se forskjell på driftsvedlikehold og tungt vedlikehold, ombygginger og modifikasjoner. Innen de siste områdene kan konkurranse utvikles med en gang. For eksempel kan boggier revideres hvor som helst. Det er bare å investere i maskiner og utstyr. Ombygging av lok og vogner kan også gjøres i utlandet.

De forskjellige områdene i NSB må avtale driftsvedlikeholdet med Vedlikehold AS direkte.

Konkurranse om driftsvedlikehold vil du ikke få på tradisjonelt vis. Jeg tror ikke andre selskaper vil gå inn og by på en kontakt som bare varer i fem år. Jeg mener at kontrakter bør være fra 12-20 år, sier Libæk.

Tåle å tape Ledelsen mener at NSB skal leie ut anlegget til den som gir det beste tilbud.

– Hvis det blir gjort på den måten at den som vinner kontraktene rykker inn i verkstedlokalene og overtar driftsmidlene uten å investere noe, vil vi kjempe imot. Jeg oppfatter at det vi tilbys da er avvikling. Styret har bedt om at ledelsen ser på dette en gang til. Vi mener det må lages et konsept som gir selskapet mulighet til å bygge seg opp. Vi må bli konkurransedyktig og tåle å tape en kontrakt eller to uten å gå konkurs.

Har du tapt en kontrakt har du samtidig tapt muligheter til å vinne noe nytt fordi du ikke har noe sted å gjøre av deg. Med slike vilkår betyr det at når du taper er du ferdig. Det kan vi ikke godta, sier Libæk.

Tekst og foto: Lasse Storheil Håvard Libæk er selv spesialarbeider på boggier og hjul. Han er positiv til et Vedlikehold AS, under visse forutsetninger.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

19

NSB Gods på Brattøra Det har de siste årene vært politisk drakamp om hvor en ny godsterminal skal plasseres i Trondheim, og Leangen er valgt. Nå brygger det opp til omkamp, men NSB Gods forholder seg til dagens realiteter, og gjør det beste ut av de små arealene de har på Brattøra.

Det er trangt mellom sporene på Brattøra.

Terminalen ligger i et svært attraktivt område, og svært mange ønsker å få kloa i den. Politikere i Trønderhovedstaden vil bygge vei og/eller boliger på tomten.

– Vi er ikke på kort sikt avhengige av en ny terminal på Leangen, vi kan leve med dagens terminal til minimum 2008, sier leder for NSB Gods i Trondheim Bengt Arvid Berg. Terminalen en maksimal kapasitet på 500 containere per dag, mens i dag håndterer man mellom 250 og 320 containere på Brattøra.

– Vi er i vekst, og skal fortsatt ha vekst, det er derfor vi ikke vet om vi kan leve med dagens terminal lenger enn til 2008, forklarer Berg.

Nordre avlastingssvei

Trange kår gir ekstremt gode truckførere.

Et politisk vedtak som kan sette en stopper for godsterminalen på Brattøra er hvis bystyret i Trondheim vedtar å bygge nordre avlastingssvei. Blir Nordre avlastingsvei bygd over terminalen vil fremtidig kapasitet bli redusert til om lag 400 containere per dag, noe som betyr at kapasitetstaket nås rundt år 2008.

– Vår langsiktige eksistens på Brattøra, utover år 2008 vil da være avhengig av at Nordre avlastingsvei ikke blir bygd, sier Bengt Arvid Berg.

Trangt I skifteanlegget er det trangt om saligheten. Her står vognene tett i tett og sporene er også lagt slik at det ikke sløses med plassen.

– Siden 1991 har vi tredoblet mengden med gods vi håndterer her, forteller Berg stolt. Han peker på en av de store truckene som kommer susende forbi med en ny container, og forteller at gutta blir ekstremt gode når de må operere på så små områder som de har til rådighet. Her sløses det ikke med plassen når vi stabler, understreker Berg.

Det verste som kan skje er at den politiske prosessen trekker i langdrag, noe det absolutt er grunn til å frykte, sier godslederen. De ansatte og ledelsen er psykisk forberedt på å leve med forholdene på Brattøra vesentlig lenger enn til 2008.

– Vi er rimelig godt fornøyd med situasjonen i dag, men ønsker en avklaring slik at vi kan legge sikre, langsiktige planer, avslutter Bengt Arvid Berg.

20

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Tekst og foto: ÅgeChristoffer Lundeby

NSB sponser sørlandsjubileet

Kritisk kompetanse innenfor brann/ beredskap er ett av mange områder som nå er registrert i PILK.

Kartlegger kritisk

kompetanse NSB har kartlagt funksjoner, stillinger og arbeidsoppgaver som er spesielt kritiske for virksomheten som konsernet driver. PILK brukes i dette arbeidet.

NSB BA satte sommeren 1999 i drift et nytt Personal-, Informasjons-, Lønns- og Kompetansesystem kalt PILK. Dette systemet har en egen programmodul for registrering av kompetanse og vi har i første omgang valgt å ta i bruk en liten del av funksjonaliteten.

– NSB BA har valgt å definere de funksjoner, stillinger og arbeidsoppgaver, som anses spesielt «kritiske» i virksomheten. Her er krav til riktig kompetanse avgjørende for å kunne utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med eksterne krav fra myndigheter, leverandører og kunder samt interne krav gjennom NSB BAs ledelsessystem (LOS), sier Bent Hansen i PILK. Grunnstammen innenfor togfremføring i NSB BA er knyttet til trafikksikkerhet og teknisk vedlikehold og det er kompetansen til de som innehar disse funksjonene som NSB BA har valgt å starte registreringen av. Eksempler på registrert kompetanse; *Sikkerhetstjeneste *Helseattest *Grunnleggende lokførerutdannelse *Typegodkjenning på forskjellige togtyper *Strekningskjennskap *Sertifisering for tunneler *Grunnleggende utdannelse for togfører, overkonduktør og konduktør *Brann/beredskap *Nødprosesdyrer – Det har vært en utfordrende jobb å utarbeide en felles kompetansekodestruktur for hele NSB BA, sier Hansen videre.

– Arbeidet har vært tidkrevende i og med at alle kritiske funksjoner og oppgaver måtte ivaretas. Det verserte 24 forskjellige kompetansebaser i NSB BA før prosjektet ble iverksatt. Nå har man koordinert og konvertert disse basene inn i en felles kompetansebase med en felles struktur. Det betyr at man uavhengig av organisasjonsendringer har tilgang til og kan søke etter alt «kjørende- og vedlikeholdspersonell» på tvers av organisasjonen, sier Hansen.

NSB Signatur har inngått en hovedsponsoravtale med Sørlandet i 100, og er dermed offisiell hovedsamarbeidspartner til alle aktiviteter knyttet til jubileet neste år.

– Vi er meget stolte av å ha NSB signatur som en av våre hovedsamarbeidspartnere, sier Jan A. Erichsen, direktør for Sørlandet i 100. Han mener det er positivt at et nasjonalt konsern ser betydningen av landsdelen og av et samarbeid på denne måten. - Det vil gi sørlandsjubileet styrke og krefter til å gjennomføre jubileet på en god måte, konkluderte Erichsen.

- NSB Signatur vil med denne avtalen dokumentere sin satsing på Sørlandet som marked for toget, forklarer Konsernsjef i NSB, Einar Enger. Sørlandet er kanskje det markedet hvor tog har størst potensiale i konkuranse med fly og bil. Sammenlikner vi den totale reisetiden med fly og tog, er det klart at Signatur er meget konkuransedyktig. Tar man også med utnyttelse av reisetid, pris og komfort så er toget den klare vinneren. - Samarbeidsavtalen med Sørlandet i 100 er et av flere virkemidler på en offensiv satsing i landsdelen, sier Enger.

Celexa-avtalen underskrevet Onsdag 27. juni skrev administrerende direktør i Celexa, Rickard Backlund og konsernsjef Einar Enger under kontrakten om å danne et forvaltningsselskap.

På styremøtet 23. mai ble det vedtatt at selskapet skulle dannes.

– Det er godt å få effektuert dette vedtaket så fort, det er viktig at vedtak blir fulgt opp raskest mulig, sa konsernsjef Einar Enger. Han er opptatt av at NSB skal konsentrere seg mest mulig om kjernevirksomheten med transport av gods og personer. - Det er greit at de som er profesjonister på eiendomsforvaltning skal drive med det, vi er profesjonister på transport, slo Enger fast.

Selskapets navn blir Celexa Eiendomsforvaltning, og blir operativt fra 1. oktober. Selskapet eies 35% av NSB og 65% av Celexa. Nå starter arbeidet med å gjennomføre alle de praktiske tiltakene som gjøres før selskapet etableres i oktober.

Ventelønn til 2005 Endringer i personalbestemmelsene i særloven om NSB BA trer som kjent i kraft 1. juli 2001. Paragraf 63 i loven som omhandler retten til ventelønn og fortrinnsrett til andre stillinger i staten vil imidlertid gjelde fram til 1. januar 2005.

Det er forhandlingssjef Roald Mikelsen som sier dette.

– Retten til ventelønn og fortrinnsrett til andre stillinger i staten er for samme tidsperiode også gjort gjeldende for arbeidstakere som per. 1. juli er ansatt i NSB BA, og som overføres til nytt selskap i forbindelse med eventuelle utskillelser av deler av NSB BAs virksomhet.

Dette innebærer at arbeidstakere som i dag er ansatt i NSB BA, og som blir overført til våre nye aksjeselskaper, ved eventuell overtallighet i de nye selskapene før 1. januar 2005 beholder retten til ventelønn og fortrinnsrett, sier Mikkelsen.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 7 - august 2001

21

Bra beleggstall

under Quart informasjon og for å delta på quartkonkurransen.

Mange besøkende var positivt overrasket over hvordan NSB profilerte seg under Quartfestivalen. – Vi hadde en stilren og rolig sone med tilbud om kaffe og aviser til de besøkende, forklarer prosjektleder Mona Litschi. Sonen var ment å gjenspeile basiskvaliteter ved en togreise: «Tiden er din».

Quartfestivalen i Kristiansand var en viktig årsak til rekordhøye beleggstall på Sørlandsbanen.

– Ombordpersonalet gjorde en fantastisk innsats sier leder for Sørlandsbanen Ba Søreide.

Fulle tog NSB Signatur var en av årets hovedsponsorer til Quartfestivalen. Målet var å skape positive assosiasjoner til NSB Signatur gjennom egen stand på festivalområdet og et eget chartertog, Silent Train, tilbake til Oslo.

I alt 200 billetter var til salgs til Silent Train.

Billettene ble solgt som minipris og på kjøpet fikk kundene høretelefoner hvor de kunne lytte til en spesiallaget konsert av DJ Friendly. Visstnok var dette tilbudet så populært at billetter til Silent Train-avgangen ble solgt på svartebørs i hovedgaten i Kristiansand.

Humørfylt presentasjon

Mange Quartere benyttet tog som transportmiddel til og fra festivalen.

– Vi beregnet fulle tog i Quartuka og ble selvfølgelig veldig lettet over at det slo til. Vi hadde dessverre problemer med aircondition-anlegget, men dette ble håndtert svært profesjonelt av personalet, skryter Søreide.

I Quartuka 2.7 - 8.7 reiste det 12705 mennesker med Langdistanstog over Lunde. Det tilsier en gjennomsnittlig beleggsprosent på 81 prosent Det var kun togene med lite gunstige avgangstider for festglade Quartere som hadde lavere belegg enn 75 prosent denne uken. I forhold til en normaluke på sommeren er dette en økning på omlag 2500 reisende.

På NSB Signaturs stand kunne man i tillegg til å kjøpe togbillett hjem, delta på konkurranser. – Svært mange var innom for å få

Tekst og foto: Mari Øvrebø

Er du et miljøsvin?

Ved hjelp av en ny Miljøweb kan du blant annet regne ut hvor mange arbeidsreiser du må foreta med tog for å betale tilbake «miljøgjelden» etter en flytur.

Karl Georg Høyer er forsker i Vestlandsforskning

De negative miljøkonsekvensene ved valg er fly er markante i sammenligning med tog.

– Dette er spesielt urovekkende når vi ser på de unges reisevaner. Luftloffing har blitt et svært populært alternativ til togloffing. Det kan se ut til at miljøspørsmål er mindre i fokus når ulike reisealternativer velges.

Prosjektleder for Miljøweben, Karl Georg Høyer, mener dette blant annet henger sammen med generelt synkende interesse for miljøspørsmål.

– Det er derfor svært viktig å bruke miljøweben aktivt for å vise de enorme forskjellene når det gjelder belastning på miljøet mellom for eksempel fly og tog.

Internasjonal interesse Vestlandsforsking har laget et verktøy som regner ut de miljømessige konsekvensene av ulike

22

Vingehjulet nr 7 - august 2001

transportvalg. Weben har vakt stor interesse og er enestående både nasjonalt og internasjonalt. Ved å skrive inn reisemåte kan du sjekke hvordan valget ditt kommer ut i forhold til energibruk og miljøkonsekvenser i tillegg til ulykkesrisiko. De samfunnsøkonomiske kostnadene er også mulig å sjekke ved hjelp av miljøweben.

Beregningene baserer seg på data fra trafikkforskere i inn- og utland, foretatt av Vestlandsforsking. Utviklingen av programmet er finansiert av NSB i samarbeid med Jernbaneverket. Bakgrunnsdokumentasjonen er utarbeidet og godkjent av transportøkonomisk institutt (TØI), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Vestlandsforskning.

Det er et mål at weben skal bli et viktig verktøy for bedrifters miljøregnskap. Høyer påpeker at et sentralt punkt i disse regnskapene bør være ansattes transportvalg ved tjenestereiser. – Svært mye reisevirksomhet er betalt av ulike firma. Det er derfor viktig at bedriftene har en gjennomtenkt miljøstrategi også når det gjelder dette punktet, sier Høyer.

Ta en titt på Miljøweben på: http:// proto.gazette.no/miljo/

Tekst og foto: Mari Øvrebø

Gode ledere betyr tilfredse medarbeidere

Arendalsbanen gjenåpnet

Over all forventning

Det er en klar sammenheng mellom lederadferd og medarbeidertilfredshet. Lederne i NSB Eiendom skårer høyere i medarbeidertilfredshetsundersøkelsen enn lederne i de øvrige enhetene i NSB. Dette viser en fersk diplomoppgave som tre studenter på BI står bak.

– Internt ønsket vi denne vinklingen på oppgaven fordi vi ønsket fokus på det positive og finne ut hva det var som var bra - slik at vi kan gjøre mer av det - og lære av hverandre på tvers i organisasjonen, sier Tone Sande i stab for kunnskap og organisasjonsutvikling i NSB. – Lederne i NSB Eiendom har klart å motivere i større grad gjennom sosiale tiltak., med oppfølging tilpasset de enkelte medarbeidere. De har vektlagt tilbakemelding i form av ros og ris, sier Sande.

Med støtte i ledelsesteorier har studentene sett på ledelse i forhold til: -motivering av medarbeiderne -oppfølging av medarbeiderne -betydningen av ros i lederskapet -betydningen av ris i lederskapet -NSBs tre verdier; ansvarlig, modig og gjensidig respekt -medarbeidernes betydning for lederen -hva lederne selv tror er grunnen til at de kommer bedre ut i mtu for 2000

Fylkesordfører Torbjørn Skaiaa passer på NSBs punktlighet, mens konsernsjef Einar Enger kan konstatere at første avgang fra Arendal gikk presis..

Fylle lederrollen – Gjennom å ha intervjuet flere ledere i NSB Eiendom sier de at lederne i Eiendom ser verdien av MTU’en og de bruker resultatene aktivt, og de er i stor grad menneskeog resultatorienterte, sier Sande videre. Av andre områder som er trukket frem om lederne i Eiendom kan nevnes:de fyller ulike typer lederroller; de vektlegger motivasjon av medarbeiderne; de vektlegger oppfølging av medarbeiderne; de vektlegger tilbakemelding til medarbeiderne; de synliggjør verdiene til NSB gjennom ord og handling.

Bruker mtu Rådet til øvrige ledere i NSB er: Det er nødvendig at lederne ser verdien av mtu og bruker resultatet aktivt. Deretter må også medarbeiderne se nytteverdien av undersøkelsen. Økt forståelse gir økt svarprosent og bedre underlag for bruk av undersøkelsen.

– Ved å kombinere menneske- og resultatorientering kan man oppnå gode resultater både økonomisk og trivselsmessig. Det er viktig at en organisasjon består av ledere som fyller ulike lederroller. Lederne skal ikke bare være produsenter og administratorer -men også entreprenører og integratorer, sier Sande. Eiendom har greid å rekruttere ledere i ulike lederroller, og hatt fokus på motivasjon, oppfølging og tilbakemelding. Du kan få tilgang til rapporten fra BI ved å henvende deg til Tone Sande.

Konduktør Alf Tore Haugen vinker klarsignal for første avgang fra Arendal, etter åtte måneders stillstand på banen.

– Første uken hadde vi 2000 passasjerer, og hvis vi ganger dette ut over hele året blir det svært hyggelige tall, sier NSBs stasjonsmester i Arendal, Kjell Asbjørn Straum.

Den 24 juni var han regissør for en meget vellykket åpningsdag med mange hundre mennesker inne på stasjonsområdet, da toget for første gang rullet inn til stasjonen etter at banen har stått uvirksom siden 19. oktober i fjor.

Gjenåpningen av trafikken på Arendalsbanen er flittig kommentert og har vakt stor oppmerksomhet i Arendal, hvor «alle kommentarer jeg har hørt har vært positive» – sier Straum.

Samtidig viser statistikken siden april en markert oppgang i antall passasjerer på Sørlandsbanen, mens flyselskapet Braathens har hatt en kraftig tilbakegang på Kjevik. Dette bekrefter det Einar Enger sa i Arendal, at Sørlandet er kanskje det markedet hvor tog har størst potensial i konkurranse med fly og bil.

For, som arendalsavisen Agderposten skrev etter åpningen: «Det er moro med underholdning på stasjonen, men mye morsommere er det for NSB med fulle tog.»

Tekst og foto: Audun Tjomsland Tekst: Lasse Storheil Vingehjulet nr 7 - august 2001

23

Miljøsynder Diesellukta slår i mot oss fra hullene på industritomta, og olje ligger tjukt på vannet, likevel er dette en positiv miljønyhet. Hvorfor? Fordi nå er forurensningen sanert, og problemet ute av verden.

En dramatisk brann i 1976 la rundstallen på Sundland i Drammen i ruiner. De sørgelige restene ble jevnet med jorden, og kjemikalier og diesel kom ned i grunnen. I tillegg hadde årelang drift med dieselsøl og bruk av kjemikalier i forbindelse med rengjøring satt sine spor. Nå er det gjort bot for gamle synder, og forurensningen er ryddet opp. Det er firmaet Promitek A/S som har gjort arbeidet. I vinter ble det boret en rekke hull, og forurensningen ble systematisk kartlagt. Og nå i starten av august er arbeidet ferdig.

– Det er et stort område, og god planlegging kan føre til store besparelser, sier Jon Atle Eie i Promitek. I tillegg til egne analyser og prøver tatt av grunnen har han også snakket med tidligere ansatte som husker hvordan området så ut. Kunnskapen har resultert i en rapport som danner grunnlaget for opprenskningen.

Billig penge Opprenskningen på området er budsjettert med 1,8 millioner kroner.

– Det er en rimelig forsikring for fremtiden, forteller Gunnar Valle i NSB Eiendom. Han forteller at den dokumenterte forurensningsfrie grunnen er gull verd hvis eiendommen skal selges. – Vi har et attraktivt område, og ved å rydde opp nå kan vi forhindre at vi blir presentert for overraskende regninger etter et eventuelt salg, forklarer Valle.

Nede i et hull ser vi ennå fundamentene til den gamle rundstallen. Betongmurene har dannet sjakter eller tanker, og det flyter en tjukk illeluktende graut av diesel, grunnvann og forkullede brannrester. Denne væsken blir hentet av tankbiler og transportert bort for rensing.

Gunnar Valle fra NSB Eiendom, miljødirektør i NSB Britt Stene og miljørådgiver i Promitek Jon Atle Eie i aktiv miljøprat på tomta.

Miljøavdelingen i NSB arbeider med å få en totaloversikt over grunnforurensning.

40 steder må undersøkes nærmere Eiendommer som er aktuelle for salg prioriteres først Hovedmålet er å ”friskmelde” område etter område Arbeidet er forankret i NSBs strategiske miljøplan

24

Vingehjulet nr 7 - august 2001

og forlatelse – Faren hvis dette hadde blitt liggende er at det lekker ut i grunnvannet litt etter litt, og dermed forurenser grunnvannet over tid, forklarer Jon Atle Eie.

Systematisk til verks Rundt om på det 10 mål store området ligger det jordhauger som er sortert etter forurensningsgrad. Massen blir analysert på stedet, slik at man er sikker på hva som er forurenset og ikke.

– På denne måten har vi kontroll på forurensningen, og vi renser ikke mer enn nødvendig, forteller Jon Atle Eie. Eie er godt fornøyd med samarbeidet han har med gravemaskinføreren.

– Han har god miljøforståelse, og styrer maskinen med nennsom hånd, noe som gjør sorteringen mer nøyaktig, skryter Eie. Massen blir kjørt til et spesialanlegg på Brevik. Etter at rensing er gjennomført, og kommet under SFTs verdier kan den igjen bli brukt som fyllmasse.

Jord med ulik forurensningsgrad blir sortert på tomta.

Fornøyd miljødirektør – Dette prosjektet er et strålende eksempel på godt miljøarbeid i praksis, sier miljødirektør Britt Stene. Hun er opptatt av at opprenskningen har kvalitetskontroll i alle ledd.

– Her har entreprenøren god kostnadskontroll, og gjør en kjempejobb med sine underleverandører, fortsetter Stene. I miljøavdelingen er grunnforurensning et hovedfokus, og miljødirektøren er glad for at opprenskningen på Sundland går etter planen. – Her blir til enhver tid den strengeste miljønormen fulgt, og vi får et friskmeldt område tilbake, avslutter Stene.

Tekst og foto: Åge Christoffer Lundeby

Diesellukta slår imot oss, og forurensningen er tydelig å se på vannet.

Den gamle rundstallen på Sundland ser du til venstre på bildet. Foto: Drammen museum.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

25

Pikante oppbevaringsbokser

Stresset og glemsk - Jeg tror folk er litt for stresset, derfor glemmer de også så mye i en reisesituasjon, sier Marianne Enger ved Hittegodskontoret på Oslo S. Nå i sommer har lageret vært fullt av kofferter, paraplyer, og andre ting som kundene har glemt igjen. I juni ble det levert inn nesten 600 forskjellige gjenstander.

Det er mange pussige historier som ligger bak en del av tingene som er lagret på hittegodskontoret. Berit Urianstad og Marianne Enger har hørt utallige historier og unnskyldninger for hvordan ting henger sammen.

– Til slutt kutter vi ut å høre på hele historien, vi bare nikker og smiler for deretter å levere ut tingene, sier Marianne Enger.

– Vi må kutte ut, det er mange rare skjebner som kommer frem, istemmer Berit Urianstad som er avdelingsleder for hittegodskontoret. Akkurat nå er det sesong for soveposer og fiskestenger, men vinteren har ikke helt sluppet taket på lageret, og vi finner kasse på kasse med skjerf, hansker og luer.

Som regel er det eierne som tar kontakt på telefon, og beskriver den gjenglemte gjenstanden, deretter kommer den glemske kunden og får sakene sine tilbake.

– En gang ringte det en musiker som hadde glemt igjen gitaren sin til 30.000 kroner, han var lykkelig da han fikk igjen den, forteller Urianstad.

Hvis det gjelder klær som er vanskelig å beskrive kan det bli nødvendig med en liten visning på lageret.

26

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Mest spesielle ting dukker ofte opp i oppbevaringsboksene.

– Etter en uke låser vi opp boksene, og tømmer dem for innhold, da kan det dukke opp overraskelser, forteller Urianstad. Alt fra våpen og narkotika til lakk og lær og sexhjelpemidler har åpenbart seg når boksene har blitt åpnet. Men som regel er det helt vanlig bagasje.

Mobiltelefoner som havner på hittegodskontoret blir undersøkt med en gang.

– Vi går igjennom adresselisten for å se om vi finner noen nummer som kan hjelpe oss å finne eieren, sier Marianne Enger.Telefoner og andre verdisaker blir etter kort tid overlevert politiet, slik at de kan forsøke å finne den rettmessige eier.

Oppbevares i 3 måneder – Vi beholder tingene i 3 måneder, har ikke eieren meldt seg da gir vi bort tingene, forklarer Berit Urianstad. Frelsesarmeen får klærne, en gullsmed tar hånd om alle skinnhanskene, de blir brukt i produksjonen, og politiet auksjonerer ut verdigjenstandene.

Det eneste som blir solgt er paraplyene, uavhentet paraplyer blir solgt til reisende og ansatte for en tier. Da en avis skrev om dette lille utsalget ble det stor rift om paraplyene. En nedbørfattig vinter har også gjort sitt til at det er lite utvalg, men du kan ha flaks å få en kvalitetsparaply for en tier.

Tekst og foto:Åge-Christoffer Lundeby

Marianne Enger og Berit Urianstad foran rikholdige reoler med gjenglemte ting.

Kortdistanse merker mest:

Mer vold i togene Henning Lode bor langs en av de mest utsatte strekningene for vold i tog.

Michele Antonio Bonafede, Falken og instruktør Tor Halvorsen fra politiet har undervist kontrollører i Kortdistanse.

I følge innrapporteringer i Synergi første kvartal 2001, er det registrert 49 uønskede hendelser i tog i form av vold/-trusler mot togpersonalet. Bak disse tallene ligger alt fra betalingsnekt, stygg munnbruk, dytting/ knuffing, slåssing, trusler om voldsbruk og direkte vold.

gjør dette ofte fordi de ønsker å yte service. Volds- og konflikthåndtering er imidlertid også blitt en del av ombordpersonalets virkelighet som de nå må være forberedt på å møte.

NSB vil sette klare grenser for hva vi tolererer av atferd. Åpenbart berusede vil bli nektet adgang ombord i toget. Om det betyr at enkelte vil bli stående igjen på perrongen på natta, kan vi ikke ta ansvar for, sier Henning Lode.

Trusler og vold rettes både mot andre kunder og mot ombordpersonalet. I NSB Kortdistanse er vold/-trusler i tog definert som et av fire sentrale områder innen Synergi. På hvilken måte møter NSB som organisasjon voldsproblematikken?

På Jærbanen i Stavanger er det registrert fem hendelser i første kvartal i år. Problemet der har særlig vært konsentrert rundt kvelds/nattestid i helgene med beruset ungdom som hovedaktører. Volden har blitt mer uforutsigbar.

Allerede i februar 2000 etablerte NSB Kortdistanse i Stavanger en gruppe kalt Nattlokalgruppen. Gruppen består av verneombud lok og kond, to representanter oppnevnt av konduktørpersonalet, konduktørleder og sjef for Kortdistanse Stavanger Henning Lode. Disse arbeider med voldsproblematikk og bråk generelt på toget.

Gruppen i Stavanger har siden etableringen satt i gang tiltak av forebyggende art, men også oppfølging av egne ansatte som har vært utsatt for vold eller bråk i toget. Av forebyggende tiltak kan nevnes vektere i toget på utsatte avganger, tett samarbeid med kommuner, politi, foreldre og Natteravner.

Kurs

Skolering – Det har vært viktig for oss å skolere egne ansatte i å skulle kunne takle den type situasjoner en ofte møter ombord i helgene. Vi har hatt en kveldssamling med en person som jobbet innenfor psykisk helsevern, og som har hatt flere kurs for dørvakter i Stavanger om vold og vanskelige kunder. Folk som velger konduktøryrket

Instruktør Tor Halvorsen, som har sin bakgrunn fra politiet, kan fortelle at kurs i konflikthåndtering skal gi kontrollørene et grunnlag for vurdering av potensiell fare. Målet med kurset var å påvirke den enkelte kontrollørs handlemåte og atferd i forbindelse med truende situasjoner slik at skade på eget eller andres liv og helse unngås.

Profesjonell mestring av vold er et kurs som tilbys NSBs medarbeidere fra NSB-skolen. Kurset tar for seg temaer som felles forståelse av vold, hvordan forebygger vi vold, ikke-verbal håndtering av vold og håndtering av verbal vold. Kurset er lagt opp som en blanding av teori og praktiske øvelser. Profesjonell mestring av vold har vært en del av opplæringen for nye konduktører fra 1999. Erfaringene og tilbakemeldingene har vært så vidt positive at en nå ønsker å tilby dette til alle konduktører i NSB Kortdistanse.

Den nye konduktørradioen som er til vurdering, antas også å kunne være til hjelp i vanskelig situasjoner for ombordpersonalet. Den skal ha en alarmknapp i tillegg til andre funksjoner som muligheter for internog ekstern kommunikasjon.

– Vold og trusler i toget er ikke alene en trussel mot eget personal, men vel så mye en trussel overfor andre kunder og deres trygghet og sikkerhet, sier Geir Fuglehaug, sjef for ombordservice i Oslo-området.

Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare Foto: Lasse Storheil Vingehjulet nr 7 - august 2001

27

Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

«Krabbefiske»

jm

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk sommerferien til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: lasse.storheil@nsb.no

28

Dette bildet er tatt i Stavern i juni. Det varme og myke lyset kommer av at det er tatt ved nitiden på kvelden. Bruk av vidvinkel på 20mm skaper en viss nærhet. Kameraet ble holdt ca en meter over krabbebøtta.

Guttene var selvfølgelig altfor opptatt til å bry seg om fotografen.

Kamera: Nikon F90.film: Fuji Velvia ISO 50.

Fotograf er Øyvind Bardalen som er lokfører på Flytoget. Årets JM ble arrangert av JIL Narvik og denne gang var det svensk jury som fikk i oppdrag å sile ut de beste bildene av en samling på 112 bilder. En sammensatt jury ved Sven Hørnells velkjente bildesenter ved riksgrensen kom fram til følgende resultat: Jernbanemester Sort/hvitt: Hans Jørgen Rasmussen, Narvik Jernbanemester Farge papir: Rune Fossum, Oslo Jernbanemester Dias: Jørn Rindahl, Grong Men vandrepokalen havnet hos den store poengplukker Hans Chr. Forsaa, Narvik som imponerte med å ta 1. premie i alle tre klasser innen jernbanemotiv og sanket til sammen 17 poeng, . Her har vi andre amatørfotografer innen NSB god grunn til å skjerpe oss til neste JM i 2002.

Arvid Johansen

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Notert Landsmøte i N.J.A. Norsk Jernbane Avholdsforbund har avholdt sitt 108. ordinære landsmøte.

Forbundsleder Rolf Andreassen ønsket delegater, æresmedlemmer og gjester hjertelig velkommen. Gen.sekr. i Avholdsfolkets Landsråd Bernt Bull hilste landsmøtet i en tale der han pekte på at det var grunn til bekymring over alkoholproblemene i dag, som han mente var voksende. Han roste NJA, som hadde gitt åpning for og allerede mottatt en rekke støttemedlemmer. En ordning han mente NJA i framtida måtte utvikle og vise enda større bredde.

Forretningsorden og fullmakter ble godkjent og landsmøtet valgte sine tillitsmenn før en gikk over til å behandle de innsendte forslag. Fra avdeling Drammen og fra enkeltmedlemmer i denne avdeling forelå ikke mindre enn seks forslag.

Ett av forslagene gikk bl.a. ut på å nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe av medlemmer og støttemedlemmer med oppgave «å gå gjennom og se på hele NJA,s virksomhet». Resultatet skal legges fram for landsmøtet i 2002. Hele åtte personer meldte sin interesse for å delta i dette arbeidet.

Fra Sigmund Bell Rysst, støttemedlem i avdeling Drammen, forelå forslag om å endre støttemedlemmenes status i NJA,s virksomhet. Rysst begrunnet sitt forslag med «Hva er intensjonen med NJA i de kommende år»- og det provoserende: «Er NJA tenkt som en kameratklubb»? Jo, det ble friske, men saklige diskusjoner der forslagene fikk sin demokratiske behandling.

I et forslag til Handlingsplan i 3 punkter fikk forbundsstyret i oppdrag å foreta en grundig gjennomgang av forbundets medlemsregister – gjennomføre et kurs for tillitsvalgte og endelig - arbeide for at avdelingene får nødvendige møtelokaler for å drive sin virksomhet.

Budsjettet ble gjort opp med balanse og valgene gikk greit etter valgkomiteens aktive forhåndsarbeid. Forbundsleder Rolf Andreassen fortsetter for en ny periode.

Forbundet arbeider med å utarbeide en ny sangbok for møter og fest. På det sosiale samvær lørdag kveld ble mangeårig og aktive medlem av avdeling Bergen, Asbjørn Solberg utnevnt til æresmedlem av forbundet. Lørdag var deltagerne på «Ut i det blå»- tur til Drøbak, der værgudene var på landsmøtets side Brynhild M. Solberg Kåre Fossum, referenter

Jernbanekor fra mange land

Østerrikerne stilte i fargerike nasjonaldrakter.

Jernbanebetjeningens Sangforening Trondheim har arrangert Internasjonal festival for Jernbanekor. For første gang gikk festivalen i Norge.

Tyskland, Belgia, Frankrike, Sveits, Østerrike, Slovenia og Polen var representert med i alt et par hundre jernbanesangere. Festivalens høydepunkt var konserten i Olavshallen.

Korene hadde lagt opp et variert

Esperantoforbundet Jernbanepersonalets Internasjonale Esperantoforbund holdt sin årlige kongress i Tsjekkia i byen Tabor.

Kongressen – den 53. i rekken - samlet 195 deltakere fra 18 land.

Offisiell representant fra det norske forbund var Rolf Bergh. Dessuten deltok Per Engen, Egil O. Larsen, Aase Larsen og Miriam Bergh.

Valg på forbundets styre for tre år, resulterte i: President: Dr. Romano Bolognese, Italia, visepresident: Dr. Istvan Gulyas, Ungarn, redaktør: Jean Ripoche. Frankrike, og kasserer: Henning Hauge, Danmark (alle gjenvalgt). Som ny sekretær ble valgt Marica Brletic, Kroatia.

Det jernbanefaglige programmet var meget omfattende – i alt ni foredrag med foredragsholdere fra Danmark. Tyskland, Østerrike, Jugoslavia og Tsjekkia. Hovedforedraget: Moderne sikrings- og kommunikasjonsteknikk ved de tsjekkiske baner, ble holdt av Dr. Ladislav Kovar.

Det rikholdige programmet for øvrig bød på bl. a. klassisk konsertaften, en aften med sydtsjekkisk folklore, interessante utferder og en obligatorisk bankett. Kongressen neste år ble besluttet lagt til Plovdiv i Bulgaria.

program av høy kvalitet. Flere skandinaviske sanger vakte begeistring. Hvem har vel hørt et belgisk kor synge «Kjerringa med staven»?

Til glede for byens befolkning sang korene fra de ulike land også utendørs rundt om byen Trønderne gjennomførte et prikkfritt arrangement i et herlig sommervær.

Svein Graadal

Søknad om stønad fra sykekassens stønadsfond Renteavkastningen av sykekassens stønadsfond kan anvendes til hjelp for sykekassens medlemmer som har vært særlig hardt rammet av sykdom, og hvor sykekassens ordinære refusjoner eller folketrygdens ytelser ikke gir tilstrekkelig dekning av utgiftene.

Når det søkes stønad fra sykekassens stønadsfond må det vedlegges kvittering(er) for utgiftene som søkes dekket, og søknaden sendes innen 15. november til Jernbanens Sykekasse, Sykekassens Stønadsfond, 0048 Oslo. Tildelte stønader utbetales i januar 2002.

Flytoget feirer og inviterer Treårsjubilanten Flytoget inviterer sin nærmeste «familie» til treff på Tusenfryd der man gratis kan benytte seg av alle fasilitetene. Alle ansatte i NSB er invitert til å feire bursdagsbarnet mellom klokken 1600 og 2000 den 6. september. Det er sendt invitasjon til alle som bor i Østlandsområdet.

Folk som er i Oslo den dagen kan henvende seg enten til oppmøtekontor for konduktører, oppmøtekontor for lokførere eller resepsjonen i Prinsensgate for å få utdelt adgangskort. Alle ansatte får anledning til å ta med seg familien, inntil fem personer til sammen.

Manus til Debatt Notert og Fritid sendes Lasse.Storheil@NSB.no Vingehjulet nr 7 - august 2001

29

Stillinger

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

NSB KONSERN 14. IT-stillinger Utlysning: 14.05.2001.

Søknadsfrist: 15.09.2001.

Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Ønsker du å jobbe midt i kollektivknutepunktene på Oslo S uten å kaste bort verdifull fritid på unødvendig lang reisevei? NSBData tilbyr spennende oppgaver i et faglig sterkt IT-miljø. Våre kunder har fokus på å automatisere sine arbeidsprosesser og oppdragsmengden for NSB-Data som totalleverandør er økende. Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har erfaring enten innen rådgiving/utvikling av IT-løsninger eller markedsføring av ITtjenester. Vi ønsker følgende kompetanse innenfor de respektive fagområdene: Teamledelse: -resultatansvar, personalansvar.

Rådgiving/utvikling: -datavarehusløsninger (Powercenter, Powermart, Business Object), virksomhetsanalyse og prosessdesign, -prosjektledelse.

Drift av nettverk: -router og switsje-teknologi.

Dine viktigste egenskaper foruten erfaring innen et eller flere av de nevnte fagområder er: -evne til å skape relasjoner, -evne til å se verdiskapende løsninger for våre oppdragsgivere, -selvstendighet med også evne til å arbeide i team, -resultatorientering.

Ta en uformell kontakt med oss på telefon eller mail så kan vi fortelle deg mer om en virksomhet som tilbyr sine medarbeidere faglig utvikling, utfordrende oppgaver, nyoppussede lokaliteter, moderne utstyr og verktøy samt 50 trivelige medarbeidere. Betingelsene blir vi sikkert enige om.

For stillingene er det ingen formell søknadsfrist. Ansettelser vil gjennomføres løpende.

Kontaktpersoner: -Rådgiving/ utvikling: rune.carlsson@nsb.no eller telefon 231 51084, -Drift av nettverk: bjørn.bale@nsb.no eller telefon 231 51345

NSB KONSERN 144. Kundebehandler Kundetelefon Lillehammer (st.kode 1327, LR 54, L.tr. 14-25) Utlysning: 20.07.2001 Forlenget søknadsfrist: 20.08.2001 Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo.

NSB BA søker Kundebehandlere 85% stilling til Kundetelefon Lillehammer.

Arbeidet består i å besvare inngående telefon- og internetthenvendelser fra Kundetelefonens oppdragsgivere, samt til enhver tid følge den salgsstrategi som det enkelte produkt og Kundetelefonen i samarbeid har fastlagt. Kundetelefonens oppdragsgivere er for tiden Fjord Tours AS, Flytoget og LINX i tillegg til NSB BAs persontrafikkprodukter.

Kundebehandler rapporterer til sin teamleder og svarer for kraveve til salg og service.

30

Stillingen er turnusbasert innenfor Kundetelefonens åpningstid, pt kl 07.00 - 23.30, alle dager hele året. Ønskede kvalifikasjoner: -3-årig videregående skole, gjerne reiselivslinje. -God muntlig norsk og engelsk fremstillingsevne på telefon. -Kunnskaper i et ekstra fremmedspråk er en fordel. Kjennskap til NSB BAs produkter, og salgsstrategier.

Vi krever at den som ansettes: -Er godt fortrolig med bruk av PC med Windowsbaserte programmer. -Har gode forutsetninger for salg. -Kan arbeide nøyaktig og selvstendig. -Kan bidra til et godt og effektivt samarbeid. -Er fleksibel, og fortrolig med hurtige endringer.

Tidligere erfaring fra salg og service kan til en viss grad kompensere for manglende formell utdanning.

Spørsmål om stillingen kan rettes til: Senterleder Bo Thomas Sveistrup, tlf. 612 79079 / 908 56 017 eller bothomass@nsb.no

NSB GODS 131. Selger Ekspressgods (st.kode: 1328 Selger. Lønn: ltr 35-42. Evt. høyere for godt kvalifiserte søkere) Salgsområde: Oslo/ Østlandet Utlysning: 05.06.2001.

Forlenget søknadsfrist: 31.08.2001 Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo NSB Ekspressgods er en av Norges største hurtigfrakttransportører. Omsetningen ligger på ca. 140 mill.kr pr. år.

Vi søker en selger som liker oppsøkende salg med mye reising og som vil ha Oslo og Østlandet som sitt primære salgsområde. Selgerne har store krav til effektivitet og resultater i sitt område. Selgeren skal samarbeide tett med lederne på våre betjeningspunkter når det gjelder lokale salgsaktiviteter og salgskampanjer.

Vi vektlegger dokumenterte resultater innen salg samt dine evner til å samarbeide og kommunisere på alle nivåer i og utenfor bedriften. I tillegg forutsetter vi at du har god økonomiforståelse og gode kunnskaper i bruk av dataverktøy.

Det er en fordel om du har formell utdanning innen salg/ økonomi/logistikk, men relevant erfaring og dokumenterte resultater kan kompensere for manglende utdanning.

Kontaktpersoner for stillingen: fung. Salgs- & Markedssjef Mads Skeie, tlf 231 54818, -Produktdirektør Eivind Stangebye, tlf 231 53288

NSB GODS 139. Personellplanlegger Lokførerenheten Gods Produksjon (sjefsinspektør) (ltr. 50-60) Stasjonering: Oslo / Grorudområdet.

Utlysning: 26.06.2001.

Vingehjulet nr 7 - august 2001

Søknadsfrist: 15.08.2001.

Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt.7-9, Oslo NSB Gods vil være operativt som aksjeselskap fra 1.1.2001 og ønsker lokførere i egne turnuser fra R02/1.

I den forbindelse søker vi etter personellplanlegger som skal ha ansvar for korttids- og langtidsplanlegging i Lokførerenheten i Gods Produksjon.

Arbeidsoppgaver: Lede all personellplanlegging i Lokførerenheten i Gods, herunder ansvaret for turnusplanlegging og ansvaret for oppfølging og rapportering av personalmessige konsekvenser av endringer i togproduksjon. Du vil delta i et team som skal settes sammen innen områdene planlegging og oppgjørsfunksjon for lokførerne i Gods. Det vurderes å gi stillingen lederansvar for teamet. Du vil være en del av lederteamet i lokførerenheten og må påregne å delta i drøftinger/ forhandlinger med personalorganisasjonene.

Krav til kompetanse: Svært gode kunnskaper om jernbanens produksjon og logistikk, samt god kompetanse innen personalplanlegging for kjørende personale. Det er også ønskelig med erfaring fra arbeid innenfor det personaladministrative området med hovedvekt på gjeldende avtaleverk, spesielt NSBs arbeidstidsavtale og tilhørende særavtaler. I tillegg vektlegges formell kompetanse innen økonomi og ledelse.

Personlige egenskaper som vektlegges: Helhetsforståelse og strukturert arbeidsform, god innsikt i markedets behov og god forståelse for Gods´forretningside og rammebetingelser. Evne til å lede og motivere medarbeidere, herunder evne til å gi klare tilbakemeldinger på utført arbeid.

Kontaktperson: Arne Dalen tlf.

54810 / 916 54 810.

NSB GODS 140. Driftskoordinator Gods Produksjon Region Nord (st.kode 1291 - godssjef ) (ltr. 44-55. For godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes) Stasjonering: Trondheim Utlysning: 26.06.2001.

Søknadsfrist: 15.08.2001.

Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt.7-9, Oslo NSB Gods Produksjon søker etter Driftskoordinator i Region Nord. Du vil inngå i regionens ledergruppe og ha arbeidsoppgaver innenfor regionens geografiske nedslagsfelt som omfatter Møre, Trøndelag, Helgeland & Salten.

Arbeidsoppgaver: -Samordning av driftsaktivitetene samt vedlikeholdet på terminaler og strekninger innen regionen, -Koordinere sikkerhetsarbeidet i regionen, Initiere og lede utviklingsprosjekter av mer effektive driftsopplegg, -Regionens samarbeidspartner mot Fremføring mht lokturnering, -Regionens samarbeidspartner mot lokførerenhet mht

lokføredisponering mv., -Lede regionens ruteplanlegging samt utarbeide nødvendige driftsrutiner for hovedtog og lokale opplegg, -Ansvar for koordinering og oppfølging av trafikksikkerhet i regionen, -Ansvar for oppfølging av punktlighet og kapasitet. Koordinering av bruk av driftsmidlene i regionen, Synergikoordinator.

Krav til kompetanse: -Gode kunnskaper om jernbanens produksjon og logistikk, samt god kompetanse innen personalplanlegging for kjørende personale, -Erfaring fra endringsprosesser / organisasjonsutvikling m.v., -I tillegg vektlegges formell kompetanse innen økonomi og ledelse, fortrinnsvis fra høyskolenivå, -(lang relevant erfaring kan kompensere for manglende utdanning), -Ledererfaring fra transportbransjen og konkrete resultater fra slike oppgaver vil bli vektlagt, -Evne til å samarbeide og kommunisere med forskjellige nivåer i bedriften, -God skriftlig og muntlig framstillingsevne, Helhetsforståelse og evnen til å se nye løsninger, -Målrettet, kundeog resultatorientert. -Omstillingsdyktig og lojal, -God relasjonsbygger / evne til å arbeide i team.

Kontaktperson: Bengt Arvid Berg tlf. 72201 / 916 72 201

NSB GODS 142. Økonomileder, NSB Ekspressgods (st.kode 1324 ltr. 43 - 57) Utlysning: 06.07.2001.

Søknadsfrist: 31.08.2001.

Søknad sendes: NSB BA Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo. Økonomileder NSB Ekspressgods er en selvstendig enhet i NSB som bedriver hurtigfrakt av pakker over hele Norge og til/fra utenland. NSB Ekspressgods er en av Norges fremste aktører innenfor hurtigfrakt. Enheten omsetter for ca 120 mill.kr og har for tiden 95 medarbeidere. Vi har totalt 57 stasjoner/terminaler, og et distribusjonsnett som dekker over 1100 steder i Norge. Vår nåværende økonomileder går over i ny stilling utenfor NSB og vi søker derfor en erstatter for ham.

Arbeidsoppgaver: Økonomileder skal på vegne av Produktdirektør lede NSB Ekspressgods økonomifunksjon, og følge opp at mål i vedtatte budsjetter, strategi- og virksomhetsplaner blir oppfylt.

Arbeidsområdet innbefatter: Controllervirksomhet, Budsjettering og rapportering, Analyser og kalkyler, –IT, -Administrative rutiner, –Regnskap, Ledelse av 4 personer som arbeider med; administrasjon, reklamasjoner, fakturering og systemkontroll. Økonomileder rapporterer til Produktdirektør og er medlem av ledergruppen i NSB Ekspressgods.

Krav til kompetanse: Økonomilederen skal ha god kompetanse innenfor; ledelse, økonomi/ regnskap, administrasjon, IT (databaser). Kjennskap til transportvirksomhet er en fordel.

stillinger Det stilles krav til høyere utdannelse på høyskole-/universitetsnivå innenfor flere av ovenstående områder. Erfaring og tidligere oppnådde resultater kan kompensere for manglende formell utdanning.

Personlige egenskaper: Det stilles krav til personlig egnethet, god regnskapsforståelse, løsningsorientering og samarbeidsevne. I tillegg må vår økonomileder ha evne til å arbeide selvstendig.

Arbeidssted er Skippergata 31, Oslo.

Henvendelse gjøres til: Økonomileder, Martin Halvarsson, tlf. 231 53138 eller til Produktdirektør, Eivind B. Stangebye, tlf. 231 53288.

NSB DRIFT OG TEKNIKK / KORTDISTANSE 106. Togelektrikerlærlinger Utlysning: 14.05.2001.

Søknadsfrist: Ingen.

Søknader sendes snarest: NSB Kortdistanse verksted Sundland v/ Roar Aasen, 0048 Oslo eller NSB Drift og Teknikk verksted Grorud v/Ørnulf Martinsen, 0048 Oslo Vil du bli togelektrikerlærling i NSB? NSB trenger togelektrikerlærlinger til våre verksteder på Grorud i Oslo og på Sundland i Drammen.

Arbeidet er knyttet til reparasjon og feilsøking og gir deg variasjon og nye utfordringer hver dag.

Togelektrikere i NSB jobber både på sterk- og svakstrømsanlegg.

Kompetanse innen ny teknologi står sentralt - særlig ved arbeid på våre nyeste togsett.

Arbeidet foregår ofte i team der elektrikeren jobber sammen med mekanikere og andre vedlikeholdsarbeidere. Ønsket utdanningsbakgrunn er grunnkurs og VK1 elektrofag i videregående skole, enten det er gjennomført nå eller for noen år siden.

Du kan få flere opplysninger ved å ringe til: Roar Aasen 32 27 59 73, eller Ørnulf Martinsen 23 15 46 12.

Lønn for lærlinger er bestemt i tariffavtale for staten. Du kan lese mer om hvordan det er å være lærling i NSB, og om togelektrikerfaget på NSB skolens sider på intranett.

NSB DRIFT OG TEKNIKK 143. Sivilingeniør (st.kode 1087 o.ing. Ltr. 44 - 54)(For særlig kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes.) Stasjonering: Grorud Utlysning: 11.07.2001.

Forlenget søknadsfrist: 20.08.2001.

Søknad sendes: NSB Drift og teknikk, Personal, v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo Vi søker Sivilingeniør, fortrinnsvis innenfor mekaniske fag, til Teknisk avdeling ved Komponent Grorud.

Den som tilsettes bør ha: -Minst 10 års praktisk yrkeserfaring innen prosjekt, estimering, oppfølging, -

Erfaring med DAK (Autocad) 2D og 3D, konstruksjonsberegninger, Språklige kunnskaper: Norsk, tysk og engelsk.

Vi ønsker oss en medarbeider som er selvstendig, ryddig, utadvendt og serviceinnstilt og som har praktisk sans med fokus på kreative, kostnadsbesparende løsninger.

For nærmere informasjon om stillingen kontakt: Teknisk sjef Randi Gundersen, tlf. 54583 el. mobiltlf. 916 54 583.

NSB DRIFT OG TEKNIKK 145. Tjenestefordeler (st.kode 1322, Ltr. A.tr.34-39). Lokomotivførerenheten Oslo. Arbeidssted: Oslo Utlysning: 27.07.2001.

Søknadsfrist: 24.08.2001.

Søknad sendes: NSB Drift og teknikk, Personal, v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo Drift og teknikk Framføring, Oslo har ansvaret for tjenestefordeling til ca. 300 lokomotivførere.

Hovedarbeidsoppgaver: Tjenestefordeling og utarbeidelse av dagsordre, kontakt med lokomotivfører.

Krav til stillingsinnehaver: Kjennskap til gjeldende lov- og avtaleverk som gjelder for saksområdet: herunder særavtaler, arb.miljøloven, ferielov, arbeidstidsbestemmelsene m.m.

Søkeren må ha god kjennskap til PC - verktøy. Evt. søkere som mangler denne type erfaring må gjennomgå opplæring iht krav for stillingen. God kjennskap til tjenestefordeling er foretrukket.

Personlige egenskaper som tillegges vekt ved ansettelse: Evne til å lytte, samt evne til å ta beslutninger. Du må ha god selvregulering, høy stressterskel, og må kunne håndtere flere oppgaver på samme tid. Vi legger vekt på at du har gode kommunikasjonsevner, serviceinnstilling, pågangsmot, og at du er initiativrik. Funksjonen rapporterer til Leder/ass.leder DT Fremføring lokomotivførerenheten Oslo.

Kontaktpersoner: -Co Eling, tlf 53966 / 916 20948. -Svein Svimbil, tlf 54460 / 916 54460

NSB DRIFT OG TEKNIKK 146. Lokomotivfører, 1 stilling (st.kode: 0532 Lokomotivfører Lr 56) Arbeidssted: Drammen Utlysning: 31.07.2001.

Søknadsfrist: 28.08.2001.

Søknad sendes: NSB Drift og teknikk, Personal, v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo Hovedarbeidsoppgaver: Fremføring av tog.

Krav til stillingsinnehaver: Søkere må ha godkjent lokomotivførerutdanning.

Funksjonen rapporterer til: Lokomotivførerleder Drammen.

Kontaktpersoner: Drammen: -Erik Stenseth, tlf (916) 75721, -Ulf Glasrud tlf (916) 75666

NSB LANGDISTANSE KUNDETELEFON FAUSKE 147. Salgsleder Kundetelefon (st.kode 1329 L.tr. 43 - 52) Ledig fra: Snarest Utlysning: 06.08.2001.

Søknadsfrist: 24.08.2001.

Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo NSB Langdistanse Kundetelefon søker Senterleder (Salgsleder) til NSB Kundelelefon Fauske.

Salgsleder Senterleder har det totale ansvaret for servicesystemene, salgsytelsene- og kostnadene, samt den daglige driften ved Kundetelefon Fauske, og rapporterer på dette til Leder Kundetelefon. Senterleder skal gjennom sine teamledere fokusere på salg og oppnåelse av salgsmål, tilgjengelighet på telefon, pålitelighet og kvalitet, samt effektivitet og ressursutnyttelse. Senterleder har ansvar for oppfølging og coaching av teamlederne ved senteret ihht.

Kundetelefonens overordnede salgsstrategier, og skal sørge for at teamledere og kundebehandlere- og Kundetelefon oppfyller sine forpliktelser overfor hverandre. Senterleder er videre ansvarlig for at Kundetelefon Fauske drives enhetlig med Kundetelefon Lillehammer i tråd med overordnede retningslinjer fra Langdistanse/Kundetelefonens ledelse.

Rekruttering og opplæring av personale til eget senter inngår også i ansvarsområdet. Senterleder skal på vegne av NSB Kundetelefon ta seg av nødvendig kontakt med lokale myndigheter og forretningsforbindelser både internt og i NSB og i lokalsamfunnet for øvrig.

Egenskaper: Søker må ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, evne til se helhetlig, og være inspirerende, motiverende, nytenkende og salgsrettet. Ønsket kompetanse: Ledererfaring/Lederutdanning, gode PC-kunnskaper, kunnskaper om NSB“s salgssystemer og organisasjon. Det er ønskelig med kunnskaper i Arbeidsmiljøloven, Fellesbestemmelser og Statens Personalhåndbok.

Senterleder Fauske er medlem av ledergruppen i NSB Kundetelefon, og er ansvarlig for handlingsplanlegging og budsjettering for eget senter.

Spørsmål om stillingen kan rettes til: Leder Kundetelfon Stein Jensen tlf. (612) 79080 / 995 72 546 eller SteinErikJ@nsb.no

Flytoget AS skal bli Norges ledende servicebedrift innen transportnæringen. Flytoget har nådd en sterk posisjon i markedet, men har store utfordringer og en spennende tid foran seg. Flytoget skal gjennom sin sterke vekt på trafikksikkerhet, kvalitet og miljø bidra til å sikre en sjelden høy kollektivandel til Oslos nye hovedflyplass, og derigjennom sikre god avkastning på investert kapital.

Flytoget AS 134. Flytogførere Utlysning: 19.06.2001.

Søknadsfrist: 20.08.2001.

Søknad sendes: bente.sund@flytoget.no eller pr post til Bente Sund, Flytoget AS, 0048 Oslo Fast ansettelse av Flytogførere.

Er du lokomotivfører og har lyst på nytt miljø? Nå har du sjansen til å søke fast ansettelse i Flytoget. Vi kan tilby gode lønnsbetingelser og godt arbeidsmiljø, bonusordninger og billige flyreiser. Som Flytogfører har du det sikkerhetsmessige ansvaret for fremføring av Flytoget og har det overordnede ansvaret ombord.

Viktige oppgaver er også deltagelse i klargjøring av Flytoget og teknisk sikkerhetskontroll. Du må kunne gi god informasjon til våre passasjerer på både norsk og engelsk. God intern opplæring. Jobben som Flytogfører inngår i en 4 ukers turnus med jobb annenhver helg.

Har du gode samarbeidsevner, er serviceinnstilt, ansvarsbevisst og fleksibel? Hvorfor ikke sende inn en liten søknad til oss? Har du spørsmål?

Bare ta kontakt med: driftssjef Jarle Røssland tlf. 911 02 279 eller Hans Kristensen tlf. 23 15 90 35.

NSB TRAFIKKSERVICE AS 148. Personalleder Utlysning: 06.08.2001.

Søknadsfrist: 01.09.2001.

Søknad sendes: NSB Mellomdistanse Personal, att Knud Thiesen, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo NSB Trafikkservice er et nyetablert selskap som eies av NSB og ISS Norge AS. Selskapet skal levere renhold og tilknyttede tjenster til NSB og starter sin virksomhet med virkning fra 01.010.2001. Det blir ved oppstarten 150 ansatte og hovedkontoret ligger i Lodalen i Oslo.

NSB Trafikkservice AS søker med dette PERSONALLEDER Hovedansvarsområdet er: Tilretteleggelse av bedriftens personalpolitikk og personaladministrative rutiner samt veiledning/oppfølging av personalspørsmål i drift og stab. -Ansvarlig for forhandlinger og overenskomster med bedriftens organisasjoner. Pedgogisk ansvarlig for all opplæring i bedriften samt selv aktivt delta i opplæringen.

Stillingen inngår i selskapets lederteam og rapporterer til adm dir.

Her er virkelig mulighet for en aktiv person med de riktige holdninger til å bidra i utviklingen av et nytt serviceselskap. Vi ønsker en velkvalifisert medarbeider med erfaring innen: -Lover, avtaler og forhandlinger. -Kjennskap til opplæringssystemer. -Gode samarbeidsrelasjoner. -Kjennskap til personaladministrative rutiner.

I tillegg at du er motivert og brenner for å prøve krefter i et nytt selskap hvor det er store muligheter for personlig vekst og utvikling.

Hvis du er interessert er du velkommen til å kontakte: driftssjef Thore Nilsen på tlf. 909 36 096 eller adm. dir.

Knud Thiesen på tlf. 900 64 601

Vingehjulet nr 7 - august 2001

31

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Type 72 sommeren 2002

Du vil se mer og mer til dette toget ut over høsten.

Tidspspunktet for lansering av Type 72 (de nye lokaltogene) er foreløpig satt til sommeren 2002. Det presiseres imidlertid at det vil være riktig å utsette lanseringen hvis en er i tvil om at alt er på plass.

Direktør Øystein Svendsen sier at Puls med all sannsynlighet vil bli mer og mer merkbar og virkelig for alle i NSB Kortdistanse utover høsten i og med at opplæring på Type 72 tar til. Det er lettere å forholde seg til merkevaren når en selv blir en viktig del av den.

I sommer fikk alle medarbeidere i NSB Kortdistanse tilsendt et Pulshefte med status på Puls så langt. Puls som prosjekt er delt inn i mange mindre prosjekter som alle tar for seg ulike deler av konseptet. Det dreier seg om rutetilbud, tilgjengelighet, stabil drift, organisasjonsutvikling, salg og distribusjon, kundeservice og symboler og kommunikasjon.

Innfasing av Type72 Så langt i prosjektarbeidet har det vært gjennomført omfattende testing på togtypen både i Italia og i Norge. Det er foretatt bremsedistansetester, hastighetsopptrappingstester, traksjonstester, sporkraftmålinger og vintertesting på Finse. Tre nye togsett forventes å komme i løpet av sommeren for videre testing, og så

32

Vingehjulet nr 7 - august 2001

snart disse tilfredsstiller de kvalitetskrav som er satt, vil leveransene fortsette – totalt 36 sett.

Opplæring på Type 72 for lok, kond og vedlikehold vil komme i gang til høsten. Prosjektet har som mål og gradvis innføre Type 72 i lokaltrafikken i november/ desember 2001. Fullstendig innfasing av 72 i planlagte pendler vil bli gjort når en er sikre på kvaliteten på materiell og ruteplaner.

Elektronisk billett Ebba - elektronisk billett og betalingssystem, automatisering er et prosjektet som har som mål å etablere automatisert salg av billetter. Det innebærer bl.a. anskaffelse av automater, maskiner og utstyr, utplassering på stasjoner, omorganisering og opplæring av involvert personell.

Status på prosjektet så langt er inngåelse av kontrakter med et utvalg leverandører av automater og annet utstyr for å ferdigstille en komplett kravspesifikasjon og systembeskrivelse. Denne jobben vil inngå i evalueringsgrunnlaget for en endelig leveransekontrakt ut på høsten. Tidsperspektivet for Ebbaprosjektet følger et lengre løp enn Puls da automatisert salg beregnes å være etablert første halvår 2003.

Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare