Vingehjulet 07 2004

Vingehjulet

Internavis for NSB-konsernet - Nr 11 november 2003

Internblad for NSB-konsernet - Nr 7 oktober 2004

Sykefraværet gikk ned

Foto: Lasse Storheil

Hilde Pedersen (foran) og tillitsvalgt Kristin Sørensen mener at involvering gjør noe med sykefraværet. Ved kundesenteret i Fauske er det en eventyrlig nedgang i sykefraværet.

Mens det var rekordhøye 34 prosent i februar 2002 var det 4,5 prosent i august i år.

Mer om sykefravær i NSB på sidene 2 og 5-10

Forbedret informasjon til kundene Side 14

Rekord for lokaltog Side 16

Historisk i gods Side 18

Nettbuss foran budsjett Side 22

Smartere på Grorud Side 26

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

1

06.10.2004, 13:03

1

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet UTGITT AV NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam

Trivsel på jobben

(231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03

REDAKSJON Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no

MEDARBEIDERE: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

DISTRIBUSJON: NSB AS Postekspedisjon, (231) 54936 postekspedisjon@nsb.no LAYOUT: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Med fare for å utelukke andre som også gjør en god jobb overfor medarbeidere som er blitt syke, har jeg lyst til å gratulere Mantena Sundland og kundesenteret på Fauske. Som vi kan lese annet sted i Vingehjulet i dag, har så ulike virksomheter i så ulike deler av landet funnet sine egne veier til å få ned sykefraværet.

Felles er imidlertid økt engasjement og medmenneskelighet satt i system fra ledelsens og fra de tillitsvalgtes side, med god støtte og oppfølging fra trygdeetaten. Og kanskje har de funnet den viktigste fellesnevneren av dem alle, at vi må trives på jobben for at vi skal holde oss motiverte, friske og dermed arbeidsføre.

Godt humør er det vanskelig å bestille, og det er heller ikke noe du beslutter på et møte i arbeidsmiljøutvalget. Likevel er det lille glimtet i øyet, den oppmuntrende bemerkningen i forbifarten og den lille støtten vi kan gi hverandre i hverdagen kanskje den viktigste motivasjonen vi kan få. Dessuten er den helt gratis.

Det viktigste for oss alle er at vi holder oss friske slik at vi kan fungere normalt i jobb og privatliv. I tillegg er det viktig for bedriften at alle er friske og kan gjøre normal arbeidsinnsats. Ingen av virksomhetene i konsernet vårt har så romslig bemanning at vi har noen å unnvære. Når noen plutselig blir borte for kortere eller lengre tid, blir det større belastninger på dem som er igjen. Derfor har vi gått inn i et samarbeid med staten og partene i arbeidslivet om tiltak gjennom et mer inkluderende arbeidsliv (IA).

Målet med IA-programmet er å redusere sykefraværet og gjøre arbeidslivet tilgjengelig også for eldre arbeidstakere og personer med behov for tilpassert arbeidssituasjon, samtidig som arbeidsgiveren fortsatt skal kunne dra nytte av disse menneskenes kompetanse.

Sagt på en annen måte, gjennom et inkluderende arbeidsliv skal vi ha det slik på jobben at vi holder oss friske – til glede for oss selv og vår arbeidsgiver. Dessuten, hvis vi ønsker å jobbe videre på redusert tid, med reduserte arbeidsoppgaver eller en annen form for spesialordning, skal arbeidsgiver, tillitsmannsapparatet og trygdeetat legge forholdene til rette. Resultatet skal være bedre effektivitet for virksomhetene og økt trivsel for medarbeiderne.

Det er en glede å se de gode resultater som er oppnådd. Mantena Sundland og NSBs kundesenter på Fauske er nevnt, og Mantena totalt sett har per august redusert sitt sykefravær fra 9,7 til 7,7 prosent. CargoNet nådde i august målet på 7,7 prosent.

Snittet i norske bedrifter totalt var i annet kvartal i år 7,2 prosent. Sykefraværet i NSBkonsernet samlet er hittil i år på 9,3 prosent, med en nedgang på 0,3 prosentpoeng i samme periode i fjor. Vi i NSB-konsernet ligger dermed fortsatt høyt i nasjonal sammenheng, men det forteller oss bare at vi må fortsette med det vi har lykkes med så langt.

Jeg er stolt over hva vi har oppnådd, men jeg skulle ønske at vi kunne blitt enda litt friskere. Det er naturligvis bedriftsøkonomisk nyttig å få redusert sykefraværet, men den viktigste drivkraften er likevel at flest mulig av oss skal kunne ha gleden av å være friske og kunne bidra på jobben.

Med vennlig hilsen Einar Enger Konsernsjef

TRYKK: Zoom Grafisk

2

8-vhj-okt-04.p65

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

2

06.10.2004, 13:03

Når er det bare å levere det beste anbudet for Gjøvikbanen. Fristen er 24. januar 2005.

Konkurransen betyr andre måter å jobbe på Tirsdag 21. september sendte Samferdselsdepartementet ut konkurransegrunnlaget til de sju selskapene som er prekvalifisert for å delta i konkurransen om rett til å drive persontransport med tog på Gjøvikbanen.

— Konkurransen om Gjøvikbanen har nådd en ny milepæl idet den detaljerte forespørselen fra Samferdselsdepartementet nå er sendt ut. Denne milepælen setter nye krav til måten vi arbeider på. Selve underlaget i forespørselen pålegger Samferdselsdepartementet at vi holder konfidensielt. Men det er like naturlig at vi holder selve tilbudsarbeidet vårt fortrolig.

— Vi håper alle i organisasjonen har forståelse for at det må være slik. Når jeg sier det slik er det fordi vi normalt har lang tradisjon for å være åpne i vår dialog med kolleger og utenforstående interesserte i virksomheten vår. Slik kan det ikke lenger være når vi skal konkurrere med profesjonelle utenlandske operatører, sier Arne Vidar Hesjedal, som leder NSBs arbeid med å gi anbud på Gjøvikbanen.

Frist 24. januar Svarfristen fra Samferdselsdepartementet er satt til 24. januar.

— Vi er nå inne i en periode der vi analyserer forespørselen. Det er avgjørende at vi har forstått hva departementet etterspør, for å kunne løse oppgaven. I den nærmeste fremtid går vi i gang med å skissere løsningene.

Like før jul regner vi med at tilbudet er konkretisert, forteller Hesjedal. Han sier at det i anbudspapirene er tett sammenheng mellom regjeringens mål med konkurranseutsettingen og utformingen av anbudet. Blant annet er det et uttalt ønske om at antall reisende på Gjøvikbanen skal stige.

Trafikkutøveren vil få frihet til å fastsette sine takster.

Friheten til å foreta takstøkninger vil være bundet av fastsatte rammer som knytter seg til utviklingen i konsumprisindeksen.

Kontraktsperioden for drift av trafikktilbudet vil være på 10 år.

Virksomhetsoverdragelse For å skape forutsigbarhet for alle parter er det lagt opp til at arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse skal gjelde. Dette betyr at de medarbeidere som har sin hovedtilknytning til Gjøvikbanen vil ha rett til overføring til det selskap som vinner konkurransen og til å få sine individuelle lønns- og arbeidsvilkår overført i samsvar med reglene i arbeidsmiljøloven.

Det gjøres oppmerksom på at trafikkutøveren må være forberedt på at det kan bli innført lovpålagt tjenestepensjonsordning for de ansatte.

For å senke etableringstersklene for trafikkutøvere som ikke driver persontogtransport i Norge, har Samferdselsdepartementet og NSB AS utarbeidet avtaler som innebærer at trafikkutøveren kan leie produksjonsfaktorer fra NSB AS. Dette gjelder rullende materiell, verkstedfasiliteter og salgs- og distribusjonsløsninger. Trafikkutøveren kan selv velge om man vil benytte seg av leiemulighetene eller anvende andre produksjonsfaktorer som blir framskaffet på egen hånd.

Kilde: Pressemelding fra Samferdselsdepartementet

Trafikkavtalen

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Trafikkavtalen for Gjøvikbanen vil være basert på en kontraktsmodell hvor trafikkutøveren beholder billettinntektene selv. Trafikkutøveren vil få et årlig tilskudd for å utføre avtalt transporttilbud til de reisende. For å anspore ytterligere til å få flere til å reise med toget, vil trafikkutøveren også få et passasjeravhengig tilskudd.

fakta ■ De prekvalifiserte selskapene er Arriva Tog Norge AS, Connex Tog AS, DSB Gjøvikbanen AS, Keolis Gjøviksbanen AS, NSB AS, NSB Anbud AS og Ofotbanen AS. Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

3

06.10.2004, 13:03

3

ØKONOMI

Regnskapstallene for årets første åtte måneder viser fremgang for NSB-konsernet.

— Alle ansatte står på og gjør en meget god innsats. Dette bærer frukter og vi leverer en resultatforbedring som vi kan være fornøyde med, sier konsernsjef Einar Enger.

Det jobbes godt over hele linjen, sier konsernsjef Einar Enger. Her i samtale med lokfører Arild Fjeldstad

Det går rette veien Driftsresultat er på 222 millioner kroner etter to tertialer, mot 61 mill. kroner på samme tid i fjor, en forbedring på 161 millioner kroner fra forrige år. Endringen kommer dels som et resultat av forbedringsarbeid i virksomheten og dels fra gevinster ved salg av driftsmateriell og eiendommer. Inntektene, unntatt gevinster, har økt med 3 prosent fra forrige år, mens driftskostnadene er økt med 1 prosent fra forrige år.

Dette viser at målbevisst arbeid nytter. Styret i NSB har også uttrykt glede over de fremgangene som er registrert.

— Men vi kan ikke lene oss tilbake. Det er ennå mye hardt arbeid og forbedringer som skal til før vi er et konsern med en solid økonomisk inntjening, sier konsernsjefen. I sum må NSB levere en avkastning i tråd med eiers krav. Først da kan vi være fornøyd.

Men konsernsjefen benytter gjerne anledningen til å skryte av den innsatsen som er gjort så langt, særlig berømmer han innsatsen som har gjort at togene er mer punktlige enn de har vært noen gang før.

NSB-konsernet går bedre. Persontog viser fremgang måned for måned. Flere reiser med oss og inntektene er foran budsjett. Samtidig har vi greid å holde kostnadsnivået, og da får vi resultatfremgang i forhold til fjoråret.

— Persontog har hatt mange utfordringer i forhold til konkurransen. Flypriser er dumpet, kjøpekraften er økt, samt at bedre veistandard i sentrale strøk gjør det enklere å bruke bilen, sier Enger.

Gods NSBs godsselskap, CargoNet, viser god fremgang i Norge.

Vedtaket om å legge ned vognlast har vist seg å være riktig.

Det ser vi i dag. Virksomheten i Sverige er i dag den største utfordringen lønnsomhetsmessig.

— Men vi må kanskje skrive om vårt gamle slagord om at godstrafikken skal gå over fra vei til bane. CargoNet har lykkes 4

8-vhj-okt-04.p65

fordi vi kombinerer vei og bane, i tillegg til sjø, og vi må tilby det kunden vil ha. Vi tjener neppe penger på å drive politikk, sier Enger.

Nettbuss er i godt sig — Jeg synes det har vært jobbet godt med å strømlinjeforme konseptet rundt ekspressbusser. Lønnsomheten er blitt bedre.

Det er forbedringer både i Norge og Sverige. Vi jobber hardt for at buss og tog skal fremstå som et helhetlig kollektivtilbud gjennom fortsatt eierskap til Nettbuss.

Vi håper å få politisk gjennomslag for dette. Alle våre store konkurrenter i Europa er kombinerte transportselskaper med buss og tog i porteføljen, sier Enger.

Støtte NSBs støttefunksjoner (Mantena, Arrive) utvikler seg i forhold til budsjettet eller bedre.

— Dette viser at det jobbes godt i de enkelte selskaper, men samtidig viser dette at persontog klarer å spesifisere sine krav og være mer presise ved bestilling, sier Enger.

Fornøyd — Året som helhet har utviklet seg i overkant av det jeg forventet, men vi må være forberedt på mange utfordringer fremover.

Vi ser også at det er bedring i sykefraværet i mange av enhetene. Det er klart at en forbedring av resultatene er påvirket av at folk er friskere og mer på jobben. Vi håper denne utviklingen kan fortsette, sier Enger.

Som eksempel nevner han Mantena som etter åtte måneder har sykefravær på 7,5 prosent mot 9,9 i tilsvarende periode i fjor.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

4

06.10.2004, 13:03

TEMA

sykefravær

Reduserte sykefraværet — Vi merker et større engasjement hos folk. Det å være frisk og få gå på jobb gir en ekstra bonus.

Leder for kundesenteret på Fauske Tove Nilsson er ikke i tvil om involvering er årsaken til at sykefraværet har gått betydelig ned på to år.

Tidlig i 2002 ble det registrert over 34 prosent sykefravær i en enkeltmåned.

— Det var ikke tvil om at noe burde gjøres, og vi satte i gang et lokalt initiativ for å redusere sykefraværet. I løpet av året klarte vi å komme ned på 29,6 prosent for året som helhet, sier Nilsson Hun syntes egentlig at dette var rart, fordi nesten alle medarbeiderundersøkelsene viste at de ansatte var veldig fornøyd. Hvorfor var de så mye borte da?

Mange tiltak Høsten 2002 ble det satt i verk en tiltaksplan.

— Vi kom opp med 50 forslag til endringer og BHT ble koblet inn. Dessuten var de tillitsvalgte aktivt med. Avtale om inkluderende arbeidsliv ble undertegnet, og ut over i 2003 begynte det å bli resultater av tiltak. Året som helhet endte med sykefravær på 14 prosent. En halvering fra 2002, sier Nilsson.

Målet for inneværende år er å komme under 10 prosent.

Vi har 40 ansatte, og 4-5000 kunder hver dag, sier Tove Nilsson.

Hva er gjort?

Åpen linje

Hva har de gjort på Fauske som er så spesielt? Mange stiller dette spørsmålet, og involvering er nevnt som et stikkord.

Tove Nilsson har ingen entydig forklaring.

— Men vi har hatt en systematisk oppfølging av sykefraværet de siste par årene. Hver gang noen ringer og sier de er syk, er det nærmeste leders oppgave å ta kontakt med vedkommende i løpet av dagen. Da mener vi også i løpet av dagen og ikke dagen etter eller uka etter.

fakta 34 % Ved kundesenteret på Fauske syke kom det opp over 50 tiltak det skulle jobbes med. Men arbeidet med dette har vært konsentrert 66 % om seks hovedområder: på ■ Motivasjon jobb ■ Ansvar og bevisstgjøring ■ Utvikling ■ Jobb og fritid (personlige forhold) ■ Forventninger Februar ■ Ledelsesstruktur

2002

Nilsson understreker også nødvendigheten av å være åpen i forhold til informasjon.

— Vi har lagt oss på en åpen linje der vi involverer tidlig og forklarer tankene bak foreslåtte tiltak. Gjennom en åpen tone og samtaler tror vi at medarbeiderne blir mer engasjert og opptatt av egen arbeidsplass.

Ved kundesenteret på Fauske har motivasjon vært ett av seks hovedtiltak som det har vært jobbet med de siste to årene.

— Motivasjon betyr også personlig oppfølging og tilbakemeldingene så langt tyder på at dette har vært godt mottatt og fulgt opp, sier Nilsson.

Gjøre det enkelt 95 % på jobb

August 2004

— Det er med andre ord enkle virkemidler som har vært tatt i bruk og hovedsaken har vært å holde i gang en god dialog i bedriften slik at alle vet hvilke mål vi skal jobbe etter, sier Nilsson.

Hun forteller at arbeidsoppgavene og det normale arbeidspresset ikke har endret seg vesentlig.

— Vi har kanskje et større press på oss nå enn før, men kunnskapen om egen arbeidsplass er større enn før. Det gjør hverdagen enklere, og det er flere friske folk som synes det er ok å jobbe, sier Nilsson.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

5

06.10.2004, 13:03

5

TEMA

sykefravær

Hilde Pedersen (sittende) fikk god hjelp til å komme tilbake i arbeid. Tillitsvalgt Kristin Sørensen sier at mer involvering innvirker på sykefraværet.

Bevisstgjøring og involvering Det har vært en bevisstgjøring. Jeg tror alle ansatte er blitt klar over at v må bidra med vårt for å berge arbeidsplassene våre. Vi har kjørt jevnlige allmøter og det har vært orientert åpent om situasjonen, sier hovedtillitsvalgt Kristin Sørensen.

Hun prøver å forklare hvorfor sykefraværet har gått så mye ned de siste to årene.

— Tiltaksplanen som vi utarbeidet hadde sin betydning og det er kanskje vanskelig å peke på et konkret forslag som har vært avgjørende for at vi har klart å redusere sykefraværet så mye.

Men jeg tror at det viktigste er at vi har hatt fullstendig oppmerksomhet rundt de utfordringer vi har. Alle er klar over situasjonen og at det er behov for å gjøre noe. Det har gitt resultater, sier Kristin.

— Videre har bedriften vist seg villig til å sette i verk tiltak og prøve ut nye muligheter. Vi reduserer antall parameter for måling av hva vi presterer. Nå får vi oversikt over alle på eget team og snittet for de andre teamene.

66

8-vhj-okt-04.p65

Innad i teamene er det viktig å holde fokus. Vi er her for å selge og det er ikke uvanlig å bli målt i en slik jobb. Men det er gjort tilpasninger slik at alle er mer komfortable med målingene. Mange synes det er en motivasjonsfaktor og du kan få en positiv intern konkurranse og strekke deg etter de som jobber godt, sier Kristin.

Personlig oppfølging Videre følges hver enkelt medarbeider opp av teamleder, og det er med på å vise hvordan du jobber. Dette gjør at hver enkelt blir mer ivaretatt, og resultatet totalt sett blir bedre.

Egenmeldingen er også endret slik at du kan være borte fra jobben inntil åtte dager uten å gå til lege. Ofte kan det være slik at du blir frisk i løpet av fem dager.

Vingehjulet nr nr 77 oktober oktober 2004 2004 Vingehjulet

6

06.10.2004, 13:03

Etter ti måneders sykemelding:

Ble kjøpt frem i køen Hilde Pedersen ved Kundesenteret på Fauske ble virkelig overrasket da Trygdekontoret kjøpte henne plass lenger frem i helsekøen slik at hun kunne få raskere behandling ved Nordlandssykehuset.

— Jeg trodde det ikke med et samme. Etter 10 måneder med sykemelding følte jeg meg oppgitt og så ikke noe håp for rask behandling. Jeg ville nemlig tilbake i jobb. Da jeg fikk den hyggelige meldingen, øynet jeg muligheten for en avslutning på en situasjon som begynte å slite på meg, sier Hilde Pedersen.

Hilde var langtidssykemeldt før IA-avtalene ble underskrevet i 2002, og hun opplevde at ingen tenkte på henne i den perioden hun var borte. Før sykemeldingsperioden var gått ut, ringte Trygdekontoret og fortalte at hun var kjøpt frem i køen etter at NSB var blitt med i IA. — I ettertid har jeg reflektert over hvorfor jeg hadde gått hjemme i 10 måneder. Jeg var interessert i å komme i arbeid, men ingen ting skjedde. Jeg fikk til og med brev fra Trygdekontoret om muligheten for attføringspenger og holdt på å bli en del av trygdesystemet, sier Hilde.

Men da avtalen var på plass ble det raskt endringer.

— Jeg kom etter hvert over på aktiv sykemelding, og

kom i mer normal gjenge. Jeg avtalte med jobben om hvor lenge jeg skulle være på jobb hver dag, og styrte selv utviklingen. Jeg valgte tre timer hver dag, og det gikk veldig bra og jeg kunne holde kontakt med mine kolleger.

IA-avtalen medvirket til at Hilde kunne få tilpasset behandling slik at hun også ble bra av betennelsen i skulder og nakke.

— Behandlingen var dyr og jeg hadde selv ikke råd til det. Men det var vilje til at jeg skulle komme tilbake og jeg var positiv til løsningen.

Bedriften fulgte også opp og la tilrette for at arbeidsforholdene i hverdagen skulle bli så gode som mulig.

Etter IA-avtalen fungerer det slik at teamleder tar kontakt med en gang jeg er borte fra jobben. Dette er en fin oppfølging, sier Hilde som trives og er glad for å jobbe som normalt igjen.

Tekst og foto: Lasse Storheil

ring reduserte sykefraværet — Med den gamle løsningen måtte du gå til lege etter tre dager. Da ble du som oftest sykemeldt en uke eller mer. Den nye løsningen har klare fordeler både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Egenmeldingen har helt sikkert forkortet korttidsfraværet, tror tillitsvalgt Kristin.

Med egenmelding går du før på jobb en ellers ved en sykemelding.

opplegg. Du må undertegne avtale og forplikte deg til å trene minst to ganger i uka for at avtalen skal få effekt og treningen må pågå minst ett år. Hvis du ikke klarer din del av avtalen, må du betale hele kalaset selv. Det er veldig allsidig trening, og det er de langt fleste ved Kundesenteret på Fauske som er med på denne avtalen.

Opp til deg selv Mer involvering Det er mye mer involvering i dag enn før og folk føler seg verdsatt. Det er godt arbeidsmiljø på Fauske. Det viser også medarbeiderundersøkelsene.

— Jeg tror det er viktig at vi registrerer problemer på et tidligere stadium. Det er mye opp til oss selv. Det er lettere å få gjort noe hvis man søker hjelp tidligere.

For oss er det viktig å kunne holde denne gode trenden og vise at vi klarer å holde sykefraværet så lavt som vi har det i dag, påpeker Kristin.

Det er en veldig ensidig jobb og du stivner hvis du ikke sørger for å være aktiv selv. Det er viktig å kunne være i bevegelse minst en gang i timen. Men det er gjort mye for å tilrettelegge forholdene — Både stoler og bord er regulerbare, og det er mye opp til deg selv om du vil benytte deg av de mulighetene som finnes for å lette hverdagen. Det er også tilgang på ergoterapeut. Vi vet også at det går an å bruke mus mindre og heller sørge for å bruke tastaturet og endre rutiner i hverdagen. Nye stoler er også innkjøpt for dem som sliter med ryggplager, sier Kristin.

Konkrete tiltak Bedriften er med på å betale deler av utgiftene tilet trenings-

Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr nr 77 oktober oktober 2004 2004 Vingehjulet

8-vhj-okt-04.p65

7

06.10.2004, 13:03

77

TEMA

sykefravær

Fauske et eksempel i IA-arbeidet

Kundesenteret på Fauske går foran i IA-arbeidet i Norge. Eksemplene på hvordan det jobbes trekkes frem i flere sammenhenger gjennom IA-nettverket. Det er gode rutiner og god oppfølging i IA-arbeidet.

Ann-Katrin Åseng og de ansatte på Fauske blir brukt som gode eksempler på at IA-arbeidet fungerer.

Bemanningsplanlegger Ann-Katrin Åseng har jobbet med sykefraværet flere år. Hun har vært ved Kundesenteret i seks år og fulgt utviklingen på nært hold.

Det er veldig sammensatt årsak til sykefravær, men Åseng tror at involvering har medvirket til bedre resultater.

— Vi har jobbet med å øke fleksibiliteten i det daglige.

Hvis det er snakk om fri eller feriebytte, forsøker vi å finne individuelle løsninger, og ansatte føler økt fleksibilitet på kortidsplanlegging. Det er viktig i det daglige arbeidet. Bytte mellom hver enkelt ansatt er selvsagt også mulig.

initiativ til å finne alternative hjelpemidler når de føler at problemer er i ferd med å oppstå.

Vi har ikke alternative jobber for folk, så det er redusert arbeidstid eller reduserte målinger for å minske presset som skal til i overgangsperioder. Vi leter hele tiden etter kreative løsninger og vi holder tett kontakt med sikte på å finne løsninger som hjelper den enkelte. Det har ikke vært langtidssykemeldte siden juli. Vi holder også god kontakt med IAsenteret sentralt, og de følger veldig godt opp, sier Åseng.

Åseng jobber mye med enkeltsaker.

Antall henvendelser til Kundesenteret totalt sett har økt, inkludert automatisk ruteopplysning. Men isolert sett er det flere henvendelser som nå må takles av den enkelte.

— Ser man nye utfordringer for Kundesenteret?

— Kundesenteret besitter stor kompetanse i behandling av kunder, og vi må hele tiden ha øynene oppe for nye utfordringer der vi videreutvikler vår kompetanse, sier Åseng.

Vårt verktøy er bygd opp over flere år og har helt sikkert muligheter i seg til å kunne brukes til andre oppgaver.

— Etter IA-avtalen er det enklere å få kontakt med den enkeltes lege. Det er viktig i den personlige tilpassingen som vi søker å gjennomføre.

Vi har også ordninger der bedriften dekker forskjellige typer behandling. Men dette må forhåndsgodkjennes. Vi oppfordrer gjerne dem som har behov til gjør dette før de må sykemelde seg.

Den statiske arbeidssituasjon kan skape problemer med skuldre rygg og armer. Derfor er det viktig at ansatte selv tar 8

8-vhj-okt-04.p65

Nye muligheter

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8

06.10.2004, 13:03

Liselotte Holmene og Oda Schjøll reiser rundt og skaper engasjement rundt arbeidsmiljø og sykefravær

Står opp for helsa De ansatte på Mantena Sundland har reist seg for helsa. På bildet er de deltakere i et teaterstykke om inkluderende arbeidsliv som ble vist i verkstedet i september. Teaterforestillingen markerte avslutningen på en hel uke der helse og arbeidsmiljø stod øverst på dagsorden.

På Sundland er det god grunn til å være stolt av arbeidsmiljøet.

I følge vedlikeholdsleder Roar Aasen og hovedtillitsvalgt Terje Waal er det meget godt arbeidsmiljø i verkstedet, og dette har resultert i nedgang i sykefraværet fra 14 til 7 prosent på knappe tre år.

Marjateateret har i mange år reist rundt på arbeidsplasser med et stykke om arbeidsmiljø og sykefravær. I dette stykket blir også publikum invitert til å delta. Teaterets hovedoppgave er å skape åpenhet om sykefravær. Det settes ord på vanskelig problemstilinger.

Hvordan sørger man for å komme i dialog med den sykemeldte så snart som mulig?

Dette er et vanskelig tema som ansatte og ledere på Sundland ofte har diskutert.

Nå er det blitt naturlig at nærmeste leder tar kontakt ved sykefravær, og ansatte føler at det følges opp.

Roar Aasen og hovedtillitsvalgt Terje Waal er alvorlig, men fornøyd med reduksjonen i Selvsagt er godt arbeidsmiljø med på å sykefraværet på Sundland.

redusere fraværet, og fraværet går ned hvis folk blir verdsatt på jobben.

I løpet av uka ble det servert sunn mat og folk fikk gjennomgå en kondistest og fikk lov til å prøve seg med skyting og golf. Alt for å sette fokus på helse og velvære.

Aktiv sykemelding og inkluderende arbeidsliv betyr at ansatte blir satt mer i fokus enn før. I Drammen har det hjulpet, og Roar Aasen forteller om at godt samarbeid med ansatte gjennom tillitsvalgte har ført til at alle ledere nå tar kontakt ved sykefravær.

— Dette er blitt rutine for oss, og det viser seg å gi resultater. Målet i 2003 var å komme ned på 11 prosent sykefravær. Vi greide 10,6. Målet for 2004 var 10 og vi er allerede nede i litt over syv prosent. Årsaken til forbedringen er bedre samarbeid i alle ledd, og det følges opp fra førstelinjeledere samt at ansatte inkluderes i større grad.

Hovedtillitsvalgt Terje Waal understreker dette og er fornøyd med at bedriften tar folk på alvor.

— Resultatene vi ser nå kommer som følge av et målbevisst arbeid. Vi ser at ledelsen følger opp på en god måte.

Derfor får vi stadig forbedringer i sykefraværet, sier Waal.

Det er større interesse for arbeidsmiljø enn noen gang i Drammen. Meningen er at helseuka skal følges opp med jevnlig drypp der helse og arbeidsmiljø blir hovedtema på bestemte dager i året.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

9

06.10.2004, 13:03

9

sykefravær

Masserer lokførerne Sykefraværet blant lokførerne i nord var oppe i 6-7 prosent i fjor. Flere tiltak har fått det ned mot 1,5 prosent hittil i år. En massasjestol på Marienborg skal sørge for stabilt lavt sykefravær.

Lokførerne sitter i en statisk stilling hver dag, spesielt de som jobber på 92-settene. I pausene på Marienborg er det nå mulig å løse opp stive skuldre i en massasjestol.

Stolen er også tilgjengelig for øvrige ansatte på Marienborg.

Hans Ola Valstad sliter med litt ryggproblemer — I første omgang har vi lånt av og til og er storfornøyd stolen til testing, sier Steinar Olsen. med den nye massasjeHvis det viser seg vellykket, vil vi stolen på Marienborg. beholde den. Vi prøver nå å beholde det lave sykefraværet, og vi ser at andre tiltak med mer involvering og lettere kontakt mellom ledere og lokførere har medvirket til lavere sykefravær. Trivsel på jobben er en klar medvirkende årsak til at ansatte sykemelder seg, sier Olsen

endring

TEMA

konkurransekr

Tekst og foto: Lasse Storheil

Utdrag fra IA-avtalen Endringer fra 1. juli gir økt ansvar til arbeidstaker, ansatt og lege)

Som arbeidsgiver skal NSB: • Ta initiativ til og bidra positivt til dialog og samarbeid med arbeidstakeren • Etablere rutiner for oppfølging av sykmeldte i samarbeid med de ansattes representanter • Utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte • Bidra til omskolering, etter- og videreutdanning for å kvalifisere den sykmeldte til nytt arbeid/stilling innen virksomheten i samarbeid med myndighetene •Legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne •Legge til rette for å kunne rekruttere og beholde eldre arbeidstakere •Føre sykefraværsstatistikk

Som arbeidstaker skal du: • Bidra til positiv dialog med nærmeste leder om egen funksjonsevne og nødvendige tiltak for å være i eller komme tilbake til arbeid •Ved fravær melde fra straks til nærmeste leder om forventet fraværslengde •Levere egenmelding eller sykmelding • Opplyse om fraværet er relatert til arbeidssituasjonen • Opplyse om egen funksjonsevne og mulige tiltak for å være i eller komme tilbake til hel- eller deltidsarbeid • Være aktivt med i utarbeidelsen av egen oppfølgingsplan og bidra aktivt i oppfølgingsarbeidet 10

8-vhj-okt-04.p65

Flere ledere – lav Drift har økt lederressursene. Samtidig reduseres kostnadene. Dette løses blant annet ved at flere ledere er ansatt i deltidsstillinger og er ute i toget når det er prekært.

I løpet av det siste har NSB Drift ansatt flere ledere. Dette skjer for å kunne gi de assisterende lederne bedre oppfølging og støtte. Planen er å få bedre medarbeidere som får konkret oppfølging og støtte. Gode ledere fører til gode medarbeidere.

I NSBs samlede lederstall, er det betydelig flere som stiller krav til Drift i forhold til de som kan svare ut kravene. Dette innebærer et stort press på lederne i Drift. I tillegg kommer kjørende personale med forslag til en rekke forbedringer.

Dette skal det også lederressurser til å håndtere. Skal medarbeiderne tas på alvor, må de nemlig få tilbakemeldinger på innspillene. For det er de mange små forbedringene som gi resultater.

I Oslo øker man lederkapasiteten på konduktørsiden.

Dette skjer idet konduktørleder Anne Magnus kommer tilbake fra permisjon og vikar Heidi Renolen fortsetter.

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

10

06.10.2004, 13:04

sekraft

Rett kvalitet og pris For at NSB Persontog skal få bedre tog med lavere drifts- og vedlikeholdskostnader, pågår det nå et hektisk arbeide. De siste ukene har et bredt sammensatt, strategisk forbedringsteam i Delta hatt fire samlinger.

— I midten av oktober vil vi begynne å se på hvordan organiseringen av arbeidet og oppgavefordelingen materiell- og vedlikeholdsprosessene skal være. Noen konkrete prosjekter som skal gi oss effekter knyttet til kvalitet og kostnadseffektivisering er allerede identifisert.

I starten brukte vi tiden til å få en omforent forståelse av hvordan tingene henger sammen i dag. Nå har vi kommet så langt at vi på et overordnet nivå vet hvordan vi bør jobbe i fremtiden for å få det beste resultatet, sier prosjektleder Margareth Nordby.

To ledere med nærhet til medarbeiderne. Heidi Renolen (til høyre) og Anne Magnus.

– lavere kostnader Rett og slett fordi oppgavene er så mange og grundige at man trenger to til å utføre denne jobben.

Ikke i havn — Vi er ikke kommet helt i havn med fordelingen av lederoppgavene, men det begynner å ta form, sier Anne Magnus som kom tilbake etter sommerferien i høst.

Heidi Renolen mener at NSBs kjørende personale har så mange gode forslag til forbedringer at dette krever tid fra lederne.

— Dessuten fortjener de assisterende konduktørlederne god oppfølging for å bli enda dyktigere og vi kan jobbe enda mer målrettet med å oppnå de krav og resultater ledelsen setter til oss, sier hun.

Deltidsledere Lederkapasiteten er økt både i Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo ved at flere ledere er ansatt på deltid. Ved behov er disse ute i toget og løser et bemanningsproblem samtidig.

På den måten øker NSB lederkapasiteten og konduktør- og lokomotivførerkompetansen i en og samme operasjon.

— Sånn ivaretar vi både medarbeidernes ønsker, NSBs behov og reduserer kostnadene i en og samme operasjon.

Nærmere NSBs kinderegg kommer vi neppe, sier driftsdirektør Øystein Risan.

Tekst Preben Colstrup. Foto: Lasse Storheil

Margareth Nordby på en av Deltasamlingene i høst.

Bidra til anbudsseier Prosjekt Delta er i realiteten et hovedprosjekt som i fremtiden vil få mange underprosjekter. Fordi Delta er et konsernprosjekt, har det en egen styringsgruppe. Fra styringsgruppen har prosjektet fått to overordnede føringer: • Delta skal bidra til at NSB Persontog vinner konkurransen • Mantena skal være en konkurransedyktig vedlikeholdsleverandør

Regner på besparelser Jobben videre blir å finne ut hvilke prosjekter som er nødvendige for å få de ønskede resultatene.

— Videre må vi jobbe frem gode kalkyler på hvor mye vi kan spare på å gjennomføre disse prosjektene. Først satte vi et økonomisk mål som kom frem ved å sammenligne vårt utgiftsnivå mot andre transportselskaper. Nå skal vi bli mer konkrete på delprosjektene for å få frem mer detaljerte og riktigere tall på mulige besparelser, forteller Nordby.

I fremtiden regner de involverte i Delta med at det blir en forenklet struktur med hensyn til materiell og vedlikehold i NSB. Høyst sannsynlig får man en bestiller/kjøperfunksjon av vedlikehold i NSB Persontog, mens Mantena fortsatt kommer til å utføre vedlikeholdet. Hvem som i fremtiden skal eie togmateriellet er en avklaring som snart må gjøres med tanke på fremtidens anbudskonkurranser.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

fakta ■ Prosjekt Delta har som mål å gi NSB Persontog bedre tog og lavere drifts- og vedlikeholdskostnader.

■ Delta er en viktig bidragsyter til Endringsprogrammet Konkurransekraft.

■ Prosjektet har deltagelse fra Mantena, Materiell og NSB Persontog gjennom Plan og Drift.

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

11

06.10.2004, 13:04

11

endring

konkurransekraft NSB har nå inngått endelig avtale med Ascom Autelca AG om levering av billettautomater.

— Vi har virkelig sett fram til dette, sier prosjektleder Emil Eike.

Ascom leverer utstyret til NSB:

Klart for det store automatløftet Ascom er et selskap som hører til både i Frankrike og Sveits. NSB har gjort avtale med den sveitsiske delen.

— Ascom var like god på pris som de andre tilbyderne, de leverer systemet på den tiden vi stiller krav om (01.09.05) og de hadde den beste tekniske løsningen for NSB, sier Eike.

Han sier NSB fikk inn fire tilbud fra godt kvalifiserte leverandører.

— Vi er ikke i tvil om at prosessen har vært meget god og at beslutninEmil Eike og resten av gen er den riktige for oss. Det som er automatgjengen har hatt strie dager før de viktig for NSB nå er at prosjektet kom i havn med virkelig er i gang. Vi har allerede kontrakten. Foto: Ågelevert nødvendig dokumentasjon om Christoffer Lundeby for eksempel LISA til Ascom og de har startet på design-arbeidet.

— Det er 152 stasjoner og stoppesteder i hele landet som får dette elektroniske billettsystemet og det er meningen at det skal være i drift innen 1. september neste år, sier Eike.

Leveransen vil bestå blant annet av billettautomater, validatorer, deponeringsmaskiner, vekslingsautomater og videokameraer.

11 22

8-vhj-okt-04.p65

Installasjon Opplæring instruktører Opplæring Salg og serviceverter PILOT System i drift

Start 18.05.05 januar 05 20.04.05 01.06.05 01.09.05

Slutt 19.08.05 15.04. 05 25.08.05 09.08.05

Installasjonsarbeidet skal gjøres av Ascom og underleverandører. Bravida vil stå for klargjøringen av stasjonene før installasjon.

Det blir foretatt opplæring av ca 12 instruktører til sammen. Deretter skal de interne instruktørene drive opplæring av salgs- og serviceverter. Denne opplæringen vil inneholde servicetrening og opplæring i bruk av automatene.

Alle selgere får mulighet til å få denne opplæringen og fungere som salgs- og servicevert i en overgangsperiode.

Starter sentralt Forsøksdriften vil bli gjennomført på Hovedbanen mellom Lillestrøm og Oslo S. Et antall kunder vil bli plukket ut til å delta i dette arbeidet, sammen med selgere og konduktører på denne strekningen. Dette gjøres fordi en test krever dedikerte deltakere som kan følges opp spesielt og som ikke forstyrrer den daglige driften når arbeidet pågår.

Tidsplan

Gjennomføring av prosjektet

Tidsplanen og installasjons/oppstartsdatoen, 1. september 2005, er av stor betydning for NSB. Grunnen til dette er de gjensidige avhengighetene og forpliktelsene vi har til våre felles operatører i Oslo, OS og SL. I tillegg har det vært viktig å opprettholde denne datoen av interne hensyn. Organisasjonen, og i særdeleshet Salg, ble på mange måter fullt mobilisert i vår, for så å bli demobilisert på grunn av bruddet med Q-Free.

— Nå kan vi børste støv av det grunnlaget vi la den gang og ta opp tråden der vi slapp den, sier Eike. Følgende milepæler er verd å merke seg:

Salgslederne skal være «gjennomførere» lokalt, med et spesielt ansvar for å følge opp egen organisasjonsutvikling og stasjonsutforming. Dette arbeidet vil bli startet opp igjen i høst. Tom Andreassen er ansatt som leder for avdelingen «Automatdrift». Han skal utvikle denne avdelingen og sette den i operasjonell drift i tillegg til å lede forsøksdriften.

Stasjonsutvikling/salgsmiljø Når NSB inviterer kunden inn i et salgsmiljø på stasjonene som i hovedsak er basert på selvbetjening, er det viktig at de fysiske forholdene legges godt til rette for at det skal fungere.

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 77 oktober oktober 2004 2004

12

06.10.2004, 13:04

Bedre Intranett på trappene — Alle ansatte skal finne det fornuftig å bruke NSBs Intranett. Vårt hovedmål er at nettet skal brukes, derfor tar vi nå en total gjennomgang for at Intranettet skal bli best mulig. I begynnelsen av 2005 skal et helt nytt Intranett være klart, håper Lasse Storheil, redaktør for NSBs Intranett.

I store deler av Europa er automater et mer og mer vanlig syn på stasjonene. Her fra Manchester i England. Foto: Lasse Storheil Når du og jeg går i banken eller skal sjekke inn bagasjen på en flyplass, har vi erfart at vi stort sett er fornøyd når alt går på skinner. Ved avvik eller når behovet for hjelp oppstår, stiller vi enda strengere krav til rask og personlig service enn det vi gjør i dag.

Bygges om Ved innføring av e-billettering på de betjente stasjonene må Salgs- og servicevertene derfor lett kunne bevege seg mellom automat og skranke, og flere av dagens billettsalg må derfor bygges om til mer åpne løsninger.

Det er også andre vesentlige forhold som taler for en slik ombygging. Vi kan redusere leiekostnader på stasjonen ved å arealeffektivisere billettsalget. Ved å la NSBs nye visuelle profil legge føringer for hvordan det nye billettsalget skal utformes, forsterker vi også merkevaren NSB og skaper en gjenkjenningseffekt overfor kunden.

Alt dette er selvfølgelig ikke noe vi gjør over natten. Siden testen for e-billettering vil finne sted på strekningen mellom Oslo S og Lillestrøm, har vi valgt å starte med å bygge om disse stasjonene først. Beregninger viser også at vi her har mye å hente på arealeffektivisering.

Før selve ombyggingen kan finne sted, må imidlertid det overordnede visuelle konseptet for billettsalget være på plass, og denne høsten vil vi være på utvikling av et slikt konsept.

Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med Marked.

Hvilke stasjoner som skal bygges om etter Oslo S og Lillestrøm, avhenger i stor grad av potensialet for gevinstrealisering gjennom arealeffektivisering og muligheter for andre eksterne leietakere på stasjonen.

Salgslederne og deres medarbeidere oppfordres derfor til å se nærmere på dette og komme med dokumenterte innspill til prosjektet. Beslutning om den enkelte stasjon vil bli tatt som en del av den øvrige budsjettprosessen i Salg.

NSB Salg

— I dag er det to årsaker til at Intranett bør fornyes.

Ny teknologi kan gi Intranett bedret brukervennlighet og flere muligheter. Den andre grunnen er at dagens nett har eksistert siden 1999, og en del av innholdet er utdatert, sier IT-direktør, Jan Christiansen.

I forbindelse med salgsportalen anskaffet NSB et verktøy som gir muligheter for såkalt portalfunksjonalitet. Meningen er at Intranettet i fremtiden skal være der NSB ansatte skal finne alt de trenger til sin arbeidsdag, inklusive dataverktøyer. Dette vil foregå i flere faser, og i første rekke er det å få dagens intranett over på ny plattform, men med noe mer funksjonalitet og bedret og mer forståelig oppbygging av sidene.

— CoreTrek, som det nye programmet heter, skal gi NSB muligheten til å speile bedriftens liv på en bedre måte. Nå kan vi sørge for at hver enkelt bruker av Intranett får den informasjonen de trenger, og ikke alt mulig annet, sier Christiansen. Fortsatt vil det være slik at NSB-konsernet har en hovedside, mens datterselskapene har sine egne førstesider.

Mange fordeler Det nye Intranettet får oppjustert design og et innhold som er tilpasset dagens virkelighet. Portalteknologien gjør også at det blir flere funksjoner som også er tilgjengelige rett fra førstesiden. En annen fordel er at også underliggende sider skal bli hyppigere oppdatert av den som eier sidene, slik at alle kan stole 100 prosent på den informasjonen som ligger der.

— I dag er Intranettet på mange måter en ren nyhetsformidler, men nå blir det mye mer, sier Lasse Storheil. I dag koster publiseringsløsningen mye å vedlikeholde.

— Med den nye løsningen får vi et nett som er billigere å vedlikeholde, samtidig som det gir oss bedret funksjonalitet, avslutter Jan Christiansen.

Tekst : Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 77 oktober oktober 2004 2004

8-vhj-okt-04.p65

13

Fortsetter neste side

06.10.2004, 14:43

13 13

endring

konkurransekraft Optisk fenomen på Jessheim oppklart Fredag 3. september observerte lokomotivfører noe som kunne være et unormalt signalbilde i utkjørhovedsignal M 674 på Jessheim. Han fikk tilsynelatende «kjør» til tross for at signalet sto i «stopp». Dette førte til at stasjonen ble stengt for kryssing til saken var oppklart.

— Det er gledelig at dette nå er oppklart, sier trafikksikkerhetssjef Svein Ivar Johannessen.

Det viser seg at under helt bestemte lysforhold, kan det se ut som om man får grønt lys til trass for at signalet står i stopp. Dette er noe av det verste NSB kan oppleve, og det ble avgjørende viktig å få dette avklart.

Da forholdene ble rekonstruert dagen etter, viste det seg å være nøyaktig samme lysforhold. Ved dette spesielle lysforholdet ser ut som om utkjørhovedsignal M 674 viser signal «kjør» når man kommer kjørende inn mot Jessheim stasjon nordfra. Dette skjer mens en befinner seg mellom innkjørhovedsignal B og ytterste sporveksel selv om signalet står i «stopp». Årsaken er at to skilt som står på plattformen til spor to skygger for det røde lyset i utkjørhovedsignal M 674. I tillegg er de plassert slik at de står i høyde med de to grønne linsene på signalet.

Søndag ble samme operasjon gjentatt med samme resultat. Skiltene er nå flyttet og stasjonen er gjenåpnet for normal kryssing. NSB verneombud, Jernbaneverkets uhellkommisjon og HSLB har deltatt i disse observasjonene.

Tekst: Preben Colstrup Foto: Njål Svingheim

Stadig mer effektivt kundesenter

Tester fortsatt kamera i tog

Prosjektet «Effektivisering av NSB Kundesenter» startet opp i juni 2004. Målsettingen for prosjektet var å sikre en konkurransedyktig informasjon og billettsalgtjeneste på NSB Kundesenter. Tiltakene prosjektet foreslo skulle øke kundenytten og forbedre kostnadseffektiviteten.

I desember 2003 installerte NSB videokamera i to togsett i lokaltrafikken i Oslo. Dette har vært en test for å legge grunnlag for en beslutning om trygghetsovervåking i alle tog.

Per 1. september er det realisert en gevinst på om lag seks millioner kroner – helt i tråd med målsettingen.

I tillegg har NSB Kundesenter foretatt en løpende hverdagsrasjonalisering med tilpasning av bemanning i forhold til trafikk, tilpasning av tjenestelister, og generell fokus på kostnader. Dette har per september har det gitt en ytterligere kostnadsbesparelse i forhold til 2004budsjettet på om lag seks millioner kroner.

Totalomsetningen via kundesentrene ser ut til å havne på 320 millioner kroner, en nedgang på om lag. 40 millioner kroner i forhold til i 2003. Med den kraftige nedgangen i kostnader betyr dette en betydelig økning av kostnadseffektiviteten.

Hensikten er å redusere uønskede hendelser som vold i tog, uhell ved av- og påstiging og hærverk. Det foreligger nå en foreløpig rapport fra Datatilsynet som NSB skal svare på innen 10. oktober. Rapporten viser at NSB har gjort alt riktig. Men som permanent løsning foreslår Datatilsynet at kamerabruken begrenses til 20 prosent av togsettets brukstid.

— Da trygghetsovervåking i tog er nytt i Norge, er det helt naturlig at Datatilsynet engasjerer seg i dette.

NSB er opptatt ev en ting: Vi må sørge for best mulig trygghet for passasjerene og for våre medarbeidere. Da er kamera som kontinuerlig tar bilder i en kupe et helt sentralt element, sier trafikksikkerhetsdirektør Tom Ingulstad.

— Vi må naturligvis ta hensyn til Datatilsynets begrensninger og vurdere om trygghetskameraet har den nødvendige effekt om det ikke er i drift hele tiden.

Tekst: Preben Colstrup

Tekst: Stein Erik Jensen

14 14

8-vhj-okt-04.p65

Vingehjulet nr 7 oktober 2004 Vingehjulet nr 7 oktober 2004

14

06.10.2004, 13:04

Informasjon i tog er bedre og skal bli betydelig bedre Det er ingen tvil om at informasjonen i lokaltogene er blitt bedre. Kundene merker det og gir sine tilbakemeldinger på dette.

— Fortell oss hva vi skal si, så skal vi si det, sa formannen i Lokomotivmandsforbundet Øystein Aslaksen til Vingehjulet for en tid tilbake.

— Hvis våre medlemmer ikke gjør som det forventes, må de tas ut av tjeneste til de behersker det.

Mandag 4. oktober startet Region Øst med kurs for lokomotivførere.

— Målet er å få alle, som av ulike grunner ikke følger høytalerguiden, opp på samme nivå, sier lokomotivførerleder Roger Nygård i Oslo.

— I løpet av dagen skal de ha lært seg formuleringene utenat og kunne informere på norsk og noe på engelsk.

Kursene er et resultat av den oppfølging som foregår ute i toget, sier han.

Sikkerhet Et av de områdene som har vært vanskelig å implementere, er henvisning til sikkerhetsoppslag i toget. Men dette er viktig for NSBs omdømme. Å gjøre kundene oppmerksom på sikkerhetsoppslaget, bidrar til kundens oppfatning av NSBs holdninger til sikkerhet og øker tilliten til oss.

— Det er få områder lokomotivførerne lettere kan øke kundetilfredsheten på enn ved å informere riktig om bord i toget, sier Nygård.

En lokomotivfører sa til Vingehjulet i vår at han regnet med at NSBs ledelse hadde tenkt igjennom hva som var riktig å informere om.

— Da er jobben min å informere etter beskrivelsen.

Nygård tror at det ikke er like enkelt for alle å sette innholdet i et sirkulære ut i praksis. Derfor må ingen oppfatte det som noen nedtur å sette seg på kurs.

— Men når NSB krever at medarbeiderne skal informere riktig, må vi også gi dem den nødvendige støtte for at de kan oppfylle dette kravet, sier Nygård.

Stopp ved behov Det er sjelden NSB unngår støy fra kundene ved ruteendring. I høst har det kommet reaksjoner fra kundene på ved Hallenskog og Åsåker stasjoner om dårlig informasjon ved stopp ved behov.

Stopp ved behov er innført på noen strekninger der en ser det er mulig å kjøre inn tid om en er forsinket. Det gjelder særlig ved stasjoner som en vet det sjelden er kunder som skal av eller på. Toget passerer aldri stasjonene før avgangstid, men ved forsinkelser kan man altså passere uten å stoppe. Da er det er mulighet til å kjøre inn noen få minutter.

For enkelte kunder er dette nytt. Men dersom det står kunder på plattformen, er det et tydelig signal til lokomotiv-

Det er den naturligste ting av verden å informere kundene, sier Rune Berge. Her sammen med lokførerleder og kollega Roger Nygård

føreren om at det er behov for stopp. Dette er ikke annerledes enn når du skal ta en buss.

I toget Men når kundene er om bord i toget og vil av, kan de ikke gjøre som i bussen og dra i snora. De må gi beskjed til konduktøren hvor de skal av. Det gjøres enten på stasjonen før avgang eller i den betjente vogna der konduktøren befinner seg. De som har periodebillett må eventuelt gå innom betjent vogn for å få gitt beskjed før de kan sette seg i ubetjent vogn.

— Dette skal vi legge inn i høyttalerguiden, slik at kunder får beskjed om dette på aktuelle stasjoner, sier lokomotivførerleder Roger Nygård i Oslo.

Dersom en kunde har gitt beskjed til konduktøren og toget likevel ikke har stoppet, har NSB gjort en feil og har ansvar for å bringe kunden til bestemmelsesstedet med alternativ transport.

Tekst: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 7 oktober 2004 Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

15

06.10.2004, 13:04

15 15

endring

konkurransekraft Rekord for lokaltogene i Trønd

Kundetilstrømningen til lokaltogene i Trøndelag viser ny økning. Det er 8,5 prosent bedring i forhold til fjoråret, og det er de beste resultatene som er levert noen gang. Dette er ekstra bra når man sammenligner med fjoråret som var meget godt. Ikke rart at det er gode glis på Trondheim S. Beste resultat noen gang for lokaltog i Trøndelag. Ikke rart de er fornøyd med utviklingen.

Arne Jakobsen, Arne Folde, Børge Nilsen og Asle Nordbotten på Trondheim S. Regiontogene mellom Trondheim og Bodø har også hatt en fin utviking, og etter en treg start vises det nå gode resultater også på regiontogene Trondheim-Oslo med økning i juli og august i forhold til samme tid i fjor.

— Men vel så interessant er målingene av belegget. Det er våre teams ansvar å produsere mest mulig effektivt. Når vi ser på økningen i belegget, viser tallene så langt i år at vi er på god vei. Nå er vi oppe i ca 65 prosent belegg på Trondheim Oslo, men belegget øker på alle strekningene, og vi er fornøyd med utviklingen, sier regionsjef i Nord Arne Jakobsen.

Nabotåget til Sverige og togene på Raumabanen har ikke vesentlige endringer i forhold til fjoråret.

gang og hadde 27 prosents økning bare i august. Augusttallene mellom Trondheim og Bodø viser en økning på fire prosent.

— Det er gledelig at vi kan leverer slik gode tall, og at folket kommer tilbake til toget.

Trondheim - Oslo At vi har klart å snu den negative trenden er ekstra gledelig, da dette skjer samtidig som det går flere ekspressbusser i Gudbrandsdalen enn noe gang. Bare på Otta skysstasjon er det 28 ekspressbusser innom hver dag. Disse slåss vi mot. Det virker som det blåser mer i togets retning, sier Jakobsen.

Mer tilgjengelig Med hjelp fra jubileum Men strekningen Trondheim-Røros og videre Røros-HamarOslo viser enorme fremganger. Trondheim-Røros har 24 prosent økning.

— Dette har sammenheng med 150-kronersbilletten og markeringene i forbindelse med jubileet. Mange har oppdaget muligheten til å reise over Røros til Oslo. Spesielt har vi sett det på den tidlige morgenavgangen, sier Jakobsen.

NSB er tilgjengelig, og vi selger billetter både på toget, stasjonen, internett og per telefon. Det nye blir automater som kommer fra og med neste år.

— For oss er det viktige å være tilgjengelig for kunden og gjøre det enklere å bruke oss. Når vi snakker om automater er det viktig at vi klarer å lære kundene å bruke automatene. Automater i Nord kommer i Oppdal, Trondheim, Stjørdal.

Verdal, Levanger, Steinkjer, Mosjøen, Mo i Rana og Bodø, sier Jakobsen.

Trondheim-Bodø

Tekst og foto: Lasse Storheil

Pendelen mellom Rognan og Bodø viser fortsatt stor frem11 66

8-vhj-okt-04.p65

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 77 oktober oktober 2004 2004

16

06.10.2004, 13:04

øndelag Lokal hånd på endringer Samspillet etter omorganiseringen sist vinter begynner å fungere. Det synes salgsansvarlig i Nord Arne Jakobsen.

— Noen synes kanskje det har gått sakte, men hos oss synes jeg vi fikk på plass teamene raskt og jobber godt sammen.

— Vi styrket de lokale båndene, men fikk kjeft eksternt for at vi ble mer sentralisert. Men det motsatte har skjedd, og vi ser en styrking av lokal tilhørighet og har nær tilgang til sentrale beslutninger, sier Jakobsen.

Vår oppgave er også å få de sentrale aktørene internt i NSB til å delta mer aktivt på det som skjer ute i distriktene.

Dette lærer vi alle av. Det er nok flere i sentrale stillinger som burde vært ute hos kundene oftere.

Men vi sliter litt med å få hele organisasjonen med på dette, og vi må nok jobbe enda hardere for å få alle til å ta inn over seg den organisasjonsformen som er etablert, sier Jakobsen.

Dele på ansvaret Delt ansvar mellom salg drift regionalt er grunnlaget for den organisasjonsformen som ble etablert.

— Andre enheter har kanskje ikke helt forstått hvorfor vi er organisert slik, og det har vært noen uklarheter om ansvar og myndighet til det lokale teamet. Både marked og plan har vært involvert, sier Jakobsen.

— Vi må jobbe godt i samspill med de øvrige enhetene.

Vi som ser kunden i hvitøyet, og vet hvor skoen trykker, plikter å komme med innspill. Dermed kan vi ta beslutninger raskere og forhindre at omdømmet blir berørt, understreker Jakobsen.

Det er tre team i Nord; Trondheim-Bodø og TrondheimOslo inklusive Åndalsnes og lokaltog i Trøndelag.

— Vi jobber forskjellig, men vi synes organiseringen fungerer utmerket. Vi ser at teamene jobber godt sammen og at de har myndighet til å beslutte lokale aktiviteter. Men det er viktig at det fortsatt jobbes med dette i forståelse med plan og marked, sier Jakobsen.

Teamene rapporterer nå strekningsvis gjennom produktregnskap.

— Det betyr at vi får ansvar for både inntekter og kostnader totalt for produktet. Dermed ser vi helheten bedre, og ansvaret ligger hos oss for å påvirke tallene, understreker Jakobsen.

Små sjokolader lokket mange studenter til NSB, sier Børge Nilsen.

(Foto: Arne Jakobsen).

Vellykket studentkampanje Studentene er framtidens togkunder, og det er viktig at disse tidlig får et godt og bevist forhold til NSB. Er de fornøyd med NSB under studietiden vil det være lettere å beholde disse som kunder når de går over i arbeidslivet og ved kommende ferie og fritidsreiser.

— Student er en kundegruppe som er meget prisbevist, og har ofte muligheten til fleksibilitet når det gjelder valg av reisetidspunkter. Dette gjør at vi kan selge «ledig kapasitet» til denne kundegruppen, sier Børge Nilsen i Trondheim.

Han har ledet en landsdekkende kampanje som ble tilrettelagt av salg og marked.

Nilsen forteller at det ble holdt stand på 48 studiesteder i hele landet og delt ut 17 000 – 19 000 brosjyrer. Av disse ble 3 000 utlevert direkte i postkassene til studenter i Trondheim.

— På konkurransesiden nsb.no/student hadde vi 3 099 treff og 2 394 svarte på konkurransen. Vinner av konkurransen ble Tina Geilo fra høyskolen på Hamar. Hele 15 prosent av dem som fikk brosjyrer gikk inn på siden. Det er bra respons, sier Nilsen.

Det ble også laget en mailspot til ca 300 studenter i Trondheim, og det var annonse i Under Dusken, UT magasinet (Adressa), Universitas (Oslo) og DNStudent.

— Tilbakemeldingene fra folk som har vært på stand er gode, miksen av konkurranse, enkel give-away (sjokolade) og roll-up gjør at man lett fanger studentens interesse og kommer i dialog. Faktisk så er det mange studenter som ikke kjenner vårt studentilbud, sier Nilsen.

Han sier det er nedlagt en stor og viktig innsats som alle kan være stolte og fornøyde av.

— Vi har på en profesjonell måte gjort oss synlig ute hos studentene og gjort dem oppmerksomme på toget som et reelt reisealternativ. Dette vil helt klart være med å bidra til at vi vil få flere reisende og tjener mer gryn, sier Nilsen.

Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 77 oktober oktober 2004 2004

8-vhj-okt-04.p65

17

06.10.2004, 13:05

17 17

Godsmengdene øker og inntektene følger med i CargoNet. Her fra Alanabru.

Historisk pluss for CargoNet CargoNet i Norge leverer for første gang et resultat i pluss etter årets første åtte måneder. 12 millioner kroner er notert i bøkene. Men gode resultater her til lands oppveies delvis av ditto dårlige resultater i Sverige. Nå blir Railcombi i Sverige CargoNet. Totalt i Norge ligger CargoNet 32 millioner kroner foran budsjett. Utviklingen her har vært bra både på kombinerte transporter og innen Systemtog (flis, tømmer, gruveprodukter).

— Det er spesielt bra at vi klarer så gode resultater tatt i betraktning av at vognlast ble lagt ned bare for et år siden. Vi tror dette speiler utviklingen generelt i Norge, og vi ser at de store kundene øker mest, men det kommer også nye kunder til, sier administrerende direktør Kjell Frøyslid i CargoNet. CargoNets største utfordring i Norge er å holde kvaliteten på leveransene vedlike. De to siste årene er det blitt merkbart bedre innenfor punktlighet, skader, fakturaer og ikke minst til å varsle avvik.

— Vi må være raske til å improvisere ved avvik, sier han.

Forbedringskultur CargoNet jobber med å utvikle en kultur der selskapet skal være i kontinuerlig forbedring. — Denne kulturen tar det litt tid å etablere, men vi er på riktig spor, sier Frøyslid. Samtidig er tallene for sykefravær i selskapet for nedadgående.

— Målet er 7,7 prosent i 2004 og vi er der vi skal være per august. I Sverige er det enda et par prosent lavere. Det er dit vi må på sikt, tror Frøyslid. Det er klart at gode økonomiske resultater for selskapet også henger sammen med lavere sykefravær.

I Sverige har vi dessverre ikke den samme gode utviklingen som i Norge. Det er mange årsaker til at det er blitt slik. Vi budsjetterte med en omsetningsøkning, men den er den samme som i fjor. Det er en økning i kostnadene for trekking av tog, og andre enkeltfaktorer har bidratt i negativ retning på kostnadssiden.

Det er derfor etablert en gruppe personer bestående av ledelsen i CargoNet og Railcombi som skal sikre seg bedre kunnskap med sikte på å finne nye løsninger. Arbeidet ledes av Trond Williksen.

— Vi har god vekst på de lange strekninger, mens utviklingen på de korte strekninger er dårligere. Vi blir nødt til å omstrukturere vårt produkt i Sverige, med sannsynlig nedleggelse av noen tog og forsterking av enkelte andre, sier Frøyslid.

Den synlige endringen skjer ved at Railcombi blir borte og CargoNet blir navnet både i Norge og Sverige. Selskapet endrer dermed sin organisasjon i hele Skandinavia fra 2004. Kunden etterspør et komplett produkt, og CargoNet må kunne levere sin del av dette.

18

8-vhj-okt-04.p65

— Vi må se på muligheten til å få flere kunder ved å skape nye produkter, der vi også ser sammenheng mellom tog, bil og båt, sier Frøyslid. Men vi må sikre oss en kontrollert volumvekst der vi klarer å tjene penger. For å overleve, er det klinkende klart at vi må tjene våre egne penger. Vi kan ikke leve av at noen subsidierer oss, understreker Frøyslid.

Han mener det ikke er så enkelt at man bare kan legge ned og si opp folk for å få god økonomi.

— Det er like viktig å slåss for å få de riktige kundene og levere de riktige produktene. Vi må forstå hva kunden vil ha. Vi ser helheten og skal hjelpe kunden til å få sitt produkt levert fra A-Å. Da må vi samarbeide med bil og båt.

Fra bil til bane er det gamle slagordet for å få flere til å benytte toget. Men logistikken må stemme og kundene ser fordelene av å kombinere transportene, uavhengig av hva vi som transportør måtte mene, påpeker godsdirektøren.

Terminalstruktur CargoNet jobber med å utvikle en struktur der selskapet tar sikte på å levere et bredere produkt til kundene.

— Spesielt er det mye arbeid som skal gjøres på terminalene, der vi ser på hvilke tjenester vi skal tilby våre kunder og hvordan vi skal prissette disse tjenestene.

Hele terminalstrukturen blir nå vurdert, og denne jobben gjør vi i samarbeid med Jernbaneverket. Vi skal sikre et indre liv på de fremtidige terminalene som gagner både oss selv og våre konkurrenter, sier Frøyslid.

Han legger til at det nå jobbes med sikkerhet rundt terminaler i fortsettelsen av det som har skjedd med havneanlegg rundt om i landet.

— Vi vet at vi kan bli utsatt for terror på linje med andre store aktører innen transportbransjen. I tillegg må vi jobbe med sikkerhet underveis mellom terminaler.

Tekst og foto: Lasse Storheil

fakta ■ Fra Tyskland til Moskva tok det tre uker med godstog for tre år siden. Toget bruker i dag tre dager.

■ 57 prosent av godstrafikken i Sveits er transitt. Det en økning på 13 prosent fra i fjor ■ Det blir veiprising i Tyskland fra 1. 1. 2005. Det koste et par tusen kroner ekstra å kjøre lastebil gjennom Tyskland.

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

18

06.10.2004, 13:05

De holder oss virusfrie Disse tre karene jobber hver dag for at du og jeg skal ha en vaksinert og virusfri arbeidsdag ved våre pc-er. Gode systemer tar de fleste virus, men det er også viktig at du og jeg er påpasselig og gjør vårt til at vi ikke smitter oss selv og andre med virus. Hittil har det meste vært stoppet.

Ole-Martin Bækkeli i Arrive leder arbeidet med datasikkerhet i Arrive. Han forteller om enorme mengder med virusangrep hver dag.

— Vi er spesielt sårbare i den perioden det tar fra et helt nytt virus kommer på en maskin i nettverket vårt til det er mulig å oppdage. Det kan ha spredd seg på noen maskiner, og vi må renske opp.

Vi har en rekke barrierer som stopper uønskede elementer, ormer eller virus. Vi beskytter oss på mange måter. Vi skanner all e-post ut og inn av nettverket vårt. Er det virus, stoppes det automatisk. Vi stopper flere tusen per dag. Når det gjelder virus som stoppes fra web, er Hotmail og andre gratistjenester for e-post helt klart dominerende, sier Bækkeli.

Ikke bare virus For oss vanlige pcbrukere er det virus som kan forårsake de største problemer. Men for dem som jobber med datasikkerhet dreier det seg også om brannmurer og andre systemer som skal forhindre spredning av uønskede elementer i et stort datanettverk og på pc-ene.

Når det gjelder tidsbruk går det med mellom tre og fire årsverk på sikkerhetsarbeid i Arrive. Antivirusarbeid er en stor del av dette i tillegg til oppdatering av sikkerhetsnivå på maskinene i miljøet, brannmurer og alt annet arbeid omkring datasikkerhet.

Skanner weben — Alle websider du besøker skannes også, men her er det begrensninger ved krypterte sider, for eksempel nettbanken din, sier Bækkeli.

Det stoppes også pornosider som ofte inneholder viruslignende program og som skaper store problemer. Det er en sikkerhetsmessig gevinst å holde slike sider unna pc-en din.

Virus og spam (uønsket e-post) er i hovedsak det som stoppes hos Arrive. Uønsket programvare (malware) er også et problem. Si alltid nei til det.

Dette er småprogrammer som «følger med på kjøpet» når du installerer gratisprogrammer som lover at de skal «forbedre hverdagen din», og som gjør at du blant annet får masse nye og uønskede popup-annonser levert av virusliknende programmer på pc-en din i stedet. Spesielt fildelingsprogrammer (f.eks. KaZaA) må man være veldig varsom med - slikt skal ikke under noen omstendighet installeres på maskiner som brukes i NSBs nettverk — Våre verktøy har metoder som sjekker lokal maskin og det sjekkes hver dag du starter et program. Er det virus,

Fra høyre: Ole-Martin Bækkeli, Jon Angeid og Bjørn Ivar Halle i Arrive sørger for at virus ikke spres på din datamaskin og på NSBs nettverk. renskes det bort. Dette skjer også via serverne i Arrive.

Hjemmekatalogen din skannes også. Får vi virus via e-post, sjekkes det automatisk. Det kan hende ting kommer igjennom, hvis vi er de første som blir angrepet. Da er vi veldig sårbare, og da kan vi få virus på noen maskiner, sier Bækkeli.

Ansatte som kobler opp sin bærbare pc direkte på nett hjemme, er en utfordring for Arrive. — Da kan det hende at uønskede elementer kommer inn, spesielt hvis maskinen lånes bort til barna. Regelen må være at skal du bruke maskinen din hjemme er det en stor fordel å bruke det lille minuttet det tar å koble deg opp via vpn til Arrives nett. Da er du på den sikre siden, understreker Bækkeli.

Slett hvis du er usikker Når det gjelder e-post er det lurt å la være å åpne den hvis du er usikker. Det behøver ikke å være den du tror som har sendt e-post til deg. Ta en dobbeltsjekk.

Vi opplever stadig vekk forsøk på «fisking». Dette skjer for eksempel ved at du får e-post om at du kan få lavere rente på boliglånet ditt hvis du går på en webside som gir seg ut for å være banken din. Du vil da i god tro enten legge inn personlige opplysninger om deg selv, eller logge deg inn med brukernavn og passord på en side som ser helt lik ut som websiden til banken.

I virkeligheten sitter noen et helt annet sted i verden og har dermed fått tak i dine personlige opplysninger og kan tappe kontoen din.

Spør først Du skal aldri selv legge inn programvare i maskiner som tilhører NSB. — All programvare som er nødvendig kan vi hjelpe til med å legge inn. Vi oppnår dermed bedre kontroll. Vi overvåker nettet hele tiden, og oppdager fort hvis det er feil noe sted. En annen ting som du overhodet ikke må gjøre er å ta med en personlig pc og koble den til i nettverket. Da kan store problemer oppstå.

Vi har lagt begrensinger på mange websider for å forhindre at vi åpner for usikkerhet. Er det spesielle sider du skal ha tilgang til, åpner vi selvsagt for det i jobbøyemed, påpeker Bækkeli.

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

19

06.10.2004, 14:43

19

MÅNEDENS BILDE

Kanon lokfører

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først!

Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

20 20

8-vhj-okt-04.p65

Gunder

Foto: Robert Lund Mannen på bildet er lokleder i CargoNet Rune Fossum.

Bildet er tatt på Oscarsborg i Oslofjorden. Det skinnegående er til å frakte granater til kanonene. Det var en skinnestump på fem meter, og trallen stod stille.

Fotografen har manipulert bildet i Photoshop, lagt på fartsvirkning og laget en tunnel med skinnegang. Bra utført.

Vingehjulet nr 10 november 2003

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

20

06.10.2004, 13:05

➥

➥

➥

PUNKTLIGHET

Vi ligger foran Punktligheten ligger fortsatt over tilsvarende perioder for de foregående årene på de fleste strekninger. Spesielt verdt å nevne er lokaltogene omkring Stavanger, Bergen og Trondheim som ligger langt opp på 90-tallet og har stabil og god drift.

Punktlighet til endestasjon tom uke 40 2004 90

➥

➥ ➥ ➥

➥ ➥ ➥

21

➥ ➥ ➥ ➥ ➥

➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥

➥

Kilde: Jbv

➥

= Tendens siden forrige måling

nen måloppnåelse, mens Dovre- og Sørlandsbanen ligger noe under målet.

— Uvær, solslyng og enkelthendelser med togsett og infrastruktur er årsaker til dette, sier Jørgenstuen.

På Nordlandsbanen har det vært perioder med stenging av banen i Nord-Trøndelag og busskjøring på grunn av planlagte arbeider med infrastrukturen.

— Dette har medført svakere punktlighet enn normalt i september, men disse arbeidene er i ferd med å bli avsluttet, og vi forventer en normal god punktlighet igjen her i løpet av kort tid, sier Jørgenstuen.

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

100

➥

80

➥

70

60

NSB REGIONTOG Dovrebanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen Bergensbanen Sørlandsbanen NSB REGIONTOG NATT Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Stavanger NSB REGIONTOG ØSTLANDET Oslo-Halden Oslo-Skien Oslo-Lillehammer Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll Oslo-Gjøvik NSB LOKALTOG Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Stavanger Bergen-Arna Bergen-Voss Trondheim ➥

— Lokaltog Oslo falt i september under målet for første gang siden juni i år, men 89 prosent er tross alt svært nær måloppnåelse, sier Helge Jørgenstuen som er ansvarlig for punktlighetsoppfølgingen i NSB. — Det har vært flere hendelser med infrastrukturen omkring Oslo i september, og noen av disse har medført tilnærmet full stans i lokaltrafikken i lengre perioder.

Både på Drammenbanen og i Romerriksporten har det vært hendelser med infrastrukturen som har skapt til dels store problemer i lokaltrafikken, og med følgeforsinkelser også på regiontogene, påpeker Jørgenstuen.

I tillegg har det også vært tilfeller av motorstopp på noen av togsettene som dermed har blokkert sporene for øvrig toggang.

— Det skal lite til før vi får opphopning av tog og punktlighetsbrist, særlig i rushtrafikken. Det gjør oss svært sårbare både i forhold til infrastrukturfeil og materiellfeil, sier Jørgenstuen.

Type 72 er fortsatt noe ustabil på Østlandet, mens situasjonen for lokaltog Stavanger er tilbake på et svært stabilt og høyt nivå. I forbindelse med innfasing av type 72 på strekningen Moss – Spikkestad fra 18. oktober er det planlagt en rekke tiltak som forhåpentligvis vil sikre fortsatt bra drift her.

— På strekningen Kongsberg-Eidsvoll som nå har hatt type 72 i full drift i en lengre periode, ble det satt inn ekstraressurser både på personell- og materiellsiden fra 6. september for å sikre bedret punktlighet. Dette resulterte i umiddelbar bedring her, sier Jørgenstuen. Det er bestemt at de ekstraressursene som ble satt inn her opprettholdes også inn i 2005.

Regiontog Østlandet er noe variable, men det har vært en gledelig utvikling på Vestfoldbanen med punktlighet helt opp mot 97 prosent i en uke i september.

— Vi ligger an til måloppnåelse her denne måneden selv om banen er utsatt for følgeforsinkelser fra hendelser på strekningen Oslo-Drammen, sier Jørgenstuen.

Togene mellom Oslo og Halden har hatt en liten nedgang på grunn av enkelthendelser med infrastrukturen og det samme har skjedd på sterkningen OsloLillehammer som i tillegg også har hatt noen tilfeller av motorstopp på togene, noe som også medfører punktlighetsbrist.

For regiontog på lange strekninger har Bergensba-

06.10.2004, 13:05

21

Nettbuss bedre enn budsjett: I år går det mot det beste resultatet Nettbuss noen gang har hatt. Hittil i 2004 er Nettbuss foran budsjett, rent driftsmessige. I tillegg er det ekstraordinære forhold som gir resultatet et løft.

Blant annet er det solgt godsanlegg i Kristiansund og det er innebygde momsrefusjoner som betyr ekstra kroner i kassa.

Tre damplok under fyr samtidig er et sjeldent syn. (Foto: Njål Svingheim)

Yrende liv på Vikersund stasjon Svært mange hadde tatt turen til Vikersund stasjon søndag 12.september for å være med på å markere jernbanens 150-årsjubileum. Tre driftsklare damplok, motorvogner og nyere togmateriell ble vist fram.

Det var Norsk Jernbaneklubb som på denne måten arrangerte sin hovedmarkering av jernbanens 150-årsjubileum. Stasjonsområdet på Vikersund var omgjort til et stort utstillingsområde for togmateriell helt fra 1890-tallet og fram til i dag.

Tre damplokomotiver under fyr er ikke dagligdags på samme sted, men søndag kunne man se og oppleve både det lille skifteloket type 7 nr. 11 fra 1892, type 24b nr 236 fra 1912 og type 30a nr 271 fra 1914. Alle med mannskap som villig kunne fortelle lokenes historie og om hvordan et damplok fungerer.

Det ble også vist fram elektriske lok og motorvogner, fra el 11 til el 18 og type 72 og 73. Togtur ble det også anledning til, både med veteranmotorvogn (type 87) og med nytt lokaltog type 72.

Test av nye mobile terminaler De mobile terminalene er så å si ferdige. Vi har en salgsapplikasjon som fungerer, og vi selger billetter på den.

Siden prosjektet startet opp har det vært en utrolig utvikling på hardwaresiden - altså på selve boksene og skriverne som salget skal foregå på. Derfor har vi besluttet å gjennomføre et forsøk der vi tester ut flere typer hardware ute i toget hos konduktørene istedenfor å lansere med den type utstyr vi opprinnelig valgte.

Denne testen vil foregå i oktober/november. Dermed blir utrullingen i januar og ikke i oktober som først planlagt. Men denne utsettelsen betyr at vi vil bli helt sikre på at vi velger riktig utstyr til konduktørene. Det er i første rekke ombordpersonalet i lange regiontog som får MTer i januar.

Resten vil bli utstyrt med MTer når vi får elektronisk billettering 1. september 2005.

Fremgang for ek Arne Veggeland og Nettbuss ligger foran de budsjetterte tall som skal vise et resultat på 60 millioner kroner i 2004.

Dette skyldes i første rekke en bedring for ekspressbussene. Han opplever at trafikktallene på lokalruter, særlig i byer som Trondheim ikke er så gode som ønskelig. Her utgjør 1-2 prosent nedgang mye.

— Det har vært jobbet hardt for å bedre resultatene for ekspressbusser. Det ble etablert ruter i 2002 som var dårlige i starten, men som nå gir gode resultater. Jeg tenker på TimeEkspressen Tønsberg/Tjøme-Oslo og TimeEkspressen i Østfold. Ruter til utlandet er lagt ned. Dette gjelder til Stockholm, København, Hamburg og Berlin. Vi har bare beholdt ruten til Göteborg, sier Veggeland. Alt dette har medvirket til resultatforbedringen så langt i år.

Det er også gjort kutt i Dovreekspressen (nå bare torsdag-mandag), og Hallingekspressen er kuttet helt ut.

Det har vært takstøkninger på mange strekninger som har gitt uttelling. Spesielt månedsbillettene har fått et påslag i prisen.

I tillegg til dette er det bedre resultat på den ordinære rutetrafikken, særlig i Oppland, Hedmark og Aust Agder og Rogaland.

— Her er det meget bra drift som gjør resultatene bedre enn før. Vi tar kjapt tak i problemene, og det viser seg raskt i bedre resultater, sier Veggeland.

Sverige på budsjett I Sverige er noe bra og noe ikke fullt så bra.

— I Skåne har vi solgt til Arriva, fordi vi ble for små for å lage god drift. Vi har vunnet anbud i Tanum og Kungälv

Tekst: Jorunn Brunstad, prosjektleder

22

8-vhj-okt-04.p65

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

22

06.10.2004, 13:05

Nettbuss er bedre enn budsjett, og flere ekspressbusser går nå bedre, blant annet i Østfold.

r ekspressbussene som begge ser ut til å bli gode. Totalt sett går Sverige som planlagt. Vi har godt fotfeste i Stenungsund-området og håper å befeste oss i Karlstad. Her har vi inne anbud på nytt etter at anbudet vi vant i fjor ble anket. Dette er på 75 millioner kroner per år over 10 år og betyr mye for oss. Vi skal også levere anbud til Bohus-ekspressene mot Göteborg som også er en stor kontrakt, sier Veggeland.

Noe ned i Trondheim TeamTrafikk i Trondheim går i forhold til budsjett, men inntektsutviklingen i byen er bekymringsfull. Omsetningen totalt i Team er på 280 millioner kroner.

— Vi er avhengig av en jevn strøm med reisende, fordi 90 prosent av inntektene er billettinntekter fra kundene. Derfor følger vi passasjerutviklingen nøye. Riktignok er det snakk om knapt et par prosent nedgang, men det blir kroner ut av det. Vi kompenserer på kostnadssiden, men fortsatt synes vi utviklingen ikke er god nok, sier Veggeland.

Men Trondheim kommune senker prisen fra 25 til 22 kroner.

— Det er vi spent på hvordan slår ut. Det kan bli trafikkvekst, som er bra for oss. Men kommer det en vekst på de tider på døgnet der vi allerede er presset, vil ikke effekten komme i form av økte inntekter. Da må vi kompensere med ekstra mannskap og materiell. Et utfordrende dilemma, sier Veggeland.

Han sier at en stor konkurrent i byen er sykkel, mens dårlig vær er med å heve inntektene for Nettbuss.

I Trøndelag for øvrig går virksomheten godt, mens det er litt knappe marginer på Møre.

God motivasjon Veggeland er fornøyd med motiverte medarbeidere i hele Nettbuss-systemet.

— Vi jobber aktivt med lederutvikling og tar tak i problemer raskt. Organisatoriske grep hjelper også og vi kan yte direkte hjelp til våre ledere. Dette oppfattes som positivt blant medarbeiderne og vi føler at motivasjonen for å gjøre en god jobb absolutt er til stede.

Sykefraværet gikk ned i sommer, men vi tar ikke det direkte til inntekt for motiverte medarbeidere. Sykefraværet har en tendens til å variere sterkt, og det viser seg ofte at det er vanskelig å finne entydige årsaker til høyt sykefravær, sier Veggeland.

Buss for tog Veggeland er godt fornøyd med innsatsen som ble gjort i sommer da bussen erstattet toget i en 16-dagers periode i juli.

— Vi er klar til å gjøre en lignende jobb neste år hvis vi får forespørsel. Det vil helt sikkert gi et enda bedre resultat for konsernet som helhet hvis vi bestemmer oss for dette tidlig.

Da kan vi forberede oss bedre og få en mer effektiv drift, samtidig som vi sikrer inntektene for NSB. Anbud Nettbuss har jobbet med anbud og konkurranse i mange år, og det vil komme flere i høst, blant annet i Grenland og Drøbak. Grenland kan bli fornyet og Drøbak blir i tilfelle nytt.

Haugesund kommer også i høst, samtidig som bybussene i sentrum av Oslo skal ut på anbud.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

23

06.10.2004, 13:05

23

Henvis alltid til Servicesenteret Det er i Servicesenteret i NSB alle klagene skal behandles. Her er ambisjonene å gjøre kundene fornøyde igjen. Nye skjema for ris og ros er nå lagt ut på samtlige stasjoner i hele landet.

Den siste KTI målingen viser at NSB, inkludert Servicesenteret, må bli bedre på klagehåndtering.

— Servicesenteret har derfor spesialisert seg på å ta alle reklamasjoner og klager i NSB. Vår ambisjon er å gjøre kunden fornøyd igjen, sier leder av Servicesenteret Torbjørn Hundere. — Vi er nødt til å prestere bedre kundetilfredshet.

Søkelyset rettes nå spesielt på hvordan vi behandler den enkelte kunde. Fru Johansen på Hamar som ble sterkt forsinket på togreisen til Skien, skal etter å ha lest vårt svar føle at NSB er OK tross alt.

Da vi kartla arbeidsprosessen med kundeklager i NSB, så vi at klager ble behandlet på mange steder i bedriften. Alle med kundekontakt i drift eller salg vil helt naturlig komme i situasjoner der de må ta hånd om misfornøyde kunder.

Servicejobben som da utføres kan være avgjørende for om det blir en kundehenvendelse ut av det. Ønsker kunden å klage/reklamere, må vi gjøre det så enkelt som mulig å komme i kontakt med NSB, sier Hundere.

Benytte skjema For å gjøre det enkelt for kundene er det laget et nytt ferdigfrankert Ros & Risskjema som skal ligge ute på alle stasjoner. Vi bestreber oss på å gi svar i løpet av to uker.

På nsb.no er det lagt ut kontaktinformasjon og et elektronisk klageskjema. Siden er også knyttet til vår «oftestilte-spørsmål»-base. Svar loves i løpet av arbeidsdagen.

Være støtte ved klage — Problemet er nok ikke stort, men jeg vet at det eksisterer et inntrykk av at Servicesenteret overprøver og endrer NSB ansattes beslutninger overfor kunder i klagesaker. Mer kunnskap om hvordan og hvorfor vi jobber med klager håper jeg kan bidra til at vi endrer denne holdningen.

Vi må være klar over at fru Johansen ønsker vår oppmerksomhet og en unnskyldning. Hun vil også få forklart hvorfor ting gikk galt. Kanskje ønsker hun også en forsikring på at det ikke vil skje igjen. På toppen av det hele forventer hun en kompensasjon. Dette er servicesenterets oppgave å løse.

Paradokset er at en kunde som har opplevd å bli tatt godt vare på i en avvikssituasjon, kan bli mer lojal til NSB enn en kunde som aldri har opplevd avvik i det hele tatt, sier Hundere..

Være støtte Han ønsker at Servicesenteret skal oppfattes som en støtte for ansatte i klagesituasjoner.

— Vi må alle bli trygge på hvordan en klage behandles i NSB, og at kunden blir behandlet på en profesjonell måte.

Det er vi som systematiserer klagene og skal sørge for at selv om det klages på oss, så skal vi komme ut av det på en positiv måte, sier Hundere.

Derfor er det viktig å lose kundene til Servicesenteret 24

8-vhj-okt-04.p65

Det er i Servicesenteret at innkomne klager skal behandles. Slike Ros & Risskjema skal nå finnes på alle stasjoner. Be kundene bruke disse hvis de ønsker å klage, sier f.v. Tor bjørn Hundere, Nina Svendsen, Cathrine Forsberg, Line Berg, Jo Husby og Gerd Nysveen (foran) i Servicesenteret. hvis det kommer inn klager andre steder i NSB. Det er viktig at kundene også får et inntrykk av at vi tar dette seriøst og har et felles system ved klager.

Får vi en klage på en NSB-ansatt så tar vi alltid dette til nærmeste leder. Vi verken vil eller skal ta stilling til saken, vår plikt er å rapportere i linje. Kundens misnøye derimot må vi dempe så godt det lar seg gjøre, påpeker Hundere.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Stadig færre klager NSB mottar færre klager fra kundene. Det er 27 prosent færre som er misfornøyd med oss i årets første seks måneder, i forhold til samme periode i fjor. I Danmark merker DSB en kraftig økning av henvendelser/klager.

— Generelt ønsker vi at flest mulig henvender seg til oss.

Det er viktig med kontakt med kundene. At antallet klager går ned er positivt. Det tyder på at det generelle inntrykket som er i ferd med å feste seg er riktig: Nemlig at det går bedre i driften for NSB, sier Torbjørn Hundere ved servicesenteret.

Tallene for august bekrefter utviklingen. Det er færre som klager på NSB. I forhold til august i fjor viser tallene: 17 prosent færre brev mottatt, 23 prosent færre e-post er mottatt og 13 prosent færre klager er mottatt.

Reduksjon i klager er størst på punktlighet og reiseplanleggeren, mens det er en økning i antall klager på rutetilbudet.

Det ble mottatt åtte klager på 16-dagersbruddet i august.

Totalt er det registrert 53 klager på dette.

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

24

06.10.2004, 13:05

Salg og jubileum ga suksess — Hovedhensikten var å gjøre hele NSB mer opptatt av salg; det er tross alt salget vi lever av, sier koordinatoren av salgsuka 2004, Geir Haare. Det lyktes vi med, og vi har allerede besluttet at dette skal vi gjenta neste år! Årets salgsuke ble knyttet opp til Togets Dag som en del av Jernbanens 150 års jubileum, og det er tanken å knytte opp også neste års salgsuke til en begivenhet.

Det var stor aktivitet og stort engasjement over hele landet i salgsuka fra 13. til 18. september. Hele NSB var engasjert, vi hadde salgsaktiviteter på gater, torv og i shoppingsentre, og vi plasserte oss hos storkunder. Vi stilte opp ved parkeringshus i Oslo og vi banket på dører til forretninger og virksomheter, - bare for å nevne noe. Hele NSB var engasjert, i spissen for oss alle gikk Einar Enger i rød kampanjegenser til en av våre viktigste storkunder, Telenor.

Resultat lot da heller ikke vente på seg. I løpet av dagene i salgsuka økte salget sterkt og vi har registrert salgsrekorder både på dags- og ukebasis siden salgsuka. Etter at Kundesenteret over tid hadde fått redusert ventetid for kundene ned til et minimum, økte pågangen og dermed ventetiden i salgsuken.

Også driftsavdelingen engasjerte seg i den kommersielle delen av virksomheten, og utover i organisasjon jobber nå drift og salg tett sammen overfor kundene. Dette er en samarbeidsform som ble utnyttet i salgsuka, hvor vi alle ble selgere for NSB. Totalt var nær 300 mennesker fra NSB engasjert i salgsuka, hvorav nær halvparten fra Oslo S og hovedkontoret i Prinsensgate.

Geir Haare forteller at det hele begynte for to år siden, da salg- og distribusjonsavdelingen ble omorganisert til en ren salgsavdeling og vi ble opptatt av en sterkere salgsorientering

fakta Tallene for august fordeler seg slik: ■ NSB Lokaltog/Østlandet har 9 prosent færre klager.

Klager på punktlighet reduseres mest, mens klager på rutetilbud øker mest.

■ NSB Lokaltog/Bergen/Stavanger/Trondheim har henholdsvis tre, fem og tre klager i august. NSB Regiontog (lange strekninger) har en økning på 63 prosent i august i forhold til måneden før: Klager på mangler på materiell og servicetilbud øker mest.

■ NSB Regiontog/Østlandet har 11 prosent færre klager i forhold til juli i forhold til måneden før. Klager på punktlighet reduseres mest.

■ NSB Regiontog/diesel er uforandret.

■ NSB salg/øvrig har 12 prosent færre klager. Det er storreduksjon i antall klager på reiseplanleggeren og trafikkinformasjonen som ligger på internett, mens det er noe mer klager på kundesenter.

Alle var i virksomhet under salgsuka. Her fra Oppdal. Tove Sylte og Harald Eggen med kunde på Domus. i hele selskapet. Salgsavdelingen inviterte til to stormøter med NSB-folk fra hele landet for å diskutere hva et omfattende salgsframstøt skulle innebære. Vi ville pleie eksisterende kunder, og vi ville finne nye kunder. Vi skulle møte studentene på deres høyskoler og bilistene i deres parkeringshus. Der skulle vi fortelle dem om våre tilbud dersom de skulle få lyst til å la bilen stå hjemme.

Vi skulle fortelle dem fakta om NSBs at punktlighet og regularitet, som det siste året er betydelig forbedret - og nå er langt bedre enn hva vårt omdømme skulle tilsi. Derfor ble det laget en egen brosjyre som fortalte om et «bedre og mer effektivt NSB» med en spesiell hilsen fra konsernsjefen.

Alt dette - og mer til ble gjennomført. Vi delte ut 160.000 flyveblader om miniprisbilletten til 150 kroner, og vi ga bort 40.000 enveis prøvebilletter. Faktabrosjyren «NSB på sporet» ble trykket opp i 70.000 eksemplarer, hvorav de aller fleste ble lagt i postkasser og delt ut til naboer i hver enkelt NSBansattes nærmiljø. Resten ble delt ut til folk vi møtte i løpet av aktivitetene.

Slik bygget det seg opp til Togets dag på 10 utvalgte stasjoner over hele landet den 18. september, med bløtekaker, boller og brus og underholdning - og demonstrasjoner og ekstraturer med nye og gamle tog - og fortsatt salgsframstøt overfor dem som lot seg lokke til stasjonene. Men det har vi fortalt om på intranettet tidligere.

Gratulerer til salgsavdelingen og til alle dem som engasjere seg over hele landet. Det var vellykket, og vi hadde det moro sammen!

Tekst: Audun Tjomsland

Mo i Rana topper Kjell Roger Akselsen og hans mannskap i Mo i Rana er kåret til det beste teamet etter salgsuka. De har i likhet med alle de andre gjort en flott jobb og bidratt til mye oppmerksomhet i markedet og ikke minst i media.

Vinneren får 5 000 kroner til sosiale aktiviteter.

— Aktivitetene var så mange og så gode at dugnadskomiteen fant det mest rettferdig å bruke loddtrekning, forteller Geir Haare.

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

25

06.10.2004, 13:05

25

Ny sjef på Grorud vil jobbe smartere 2:

Han er avhengig av at medarbeiderne gjør jobben sin, og han ser det som sin viktigste oppgave å stimulere og legge til rette for nettopp dette. I øyeblikket venter han på svar fra Sverige der Mantena sammen med MiTrans og CargoNet har gitt tilbud på en vedlikeholdstjeneste. Selv om NSB er den største kunden, må Mantena Grorud også utenfor både jernbane og landegrenser for å skaffe jobb til bedriften.

— Vi hører til og er til for noen, sier han og erkjenner at han har arvet mottoet fra sin forgjenger Stein Erik Haslestad.

— Jeg har lært mye av Stein Erik, sier han, men det ville være helt galt av meg å forsøke å etterlikne ham.

Boggi

Mantena AS ledelse, CargoNet og MiTrans holder også til på Grorud verksted. Til sammen har vel 400 mennesker i jobb ved verkstedet Grorud.

I løpet av sommeren har MiTrans flyttet fra Drammen og Hamar for å konsentrere all aktivitet på Grorud. Med ett unntak. MiTrans har 10-15 mann igjen for å utøve vedlikehold av Jernbaneverkets rullende materiell, på Hamar.

Togelektriker Stein Tore begynte på Grorud i 1972 som læregutt i togelektriske fag. 50-åringen er altså togelektriker, men har vært produksjonssjef og jobbet i salg og marked før han tok over roret. Som sjef føler han seg hjemme i rollen som lagleder. Fotballinteressen kan komme godt med når han nå tar over ansvaret for bedriften.

Selve Grorud Mantena består av 150 mann i dag, og skulle de få tilslag på anbudet fra Sverige trenger han hjelp fra både CargoNet og MiTrans. Han håper at han vil lykkes bedre med dette teamarbeidet enn favorittlaget Lillestrøm har gjort i det aller siste.

Han kjenner konkurrentene puste ham i Nysjefen snakker helst om jobben på Grorud og da nakken, men den nye vedlikeholdssjefen kommer komponenter ikke bekymret. vedlikehold, boggi, hjul og — Når vi lever i et høykostland må vi bare termisk sprøyting som selvfølgelige ord. jobbe smartere, sier Stein Tore Skarsbø.

Hvis vi våger å spørre om Rælingen og fotballtilhengeren Stein Tore noen av disse begrepene får vi er lagspiller også på jobben. fort en enkel innføring, for dette snakker han gjerne om.

Ingen trenger forklaring på hva Forandringer hjulet er, siden det både er oppfunnet og oppdaget.

Verksted Grorud har vært i stor forandring de senere årene.

Men boggi er en gruppe deler i samlet formasjon og NSBs behov for vedlikehold har endret seg, og derfor må utgjør det som får en vogn til å bevege seg. Og da er hjulet også verkstedet endre fokus. innbefattet. En togvogn har som regel — Vi har blitt betydelig bedre, sier to boggier og motorvogna har også Stein Tore. drivmotorene plassert i disse boggiene.

Mens Grorud tidligere tok tunge Termisk sprøyting er å forsterke revisjoner, er konsentrasjonen rettet mot komponentene med metallbelegg slik at komponenter som boggi, hjul, motorer, vi forlenger levetiden på komponenkompressorer og elektriske og mekaniske tene. komponenter.

Store arealer — En revisjon av en komponent skal Dette viser han oss i verkstedet på ikke koste mer enn 60 prosent av det du Grorud som består av femti mål innenmå betale for en ny. Og levetiden skal være dørs arealer. I tillegg til vedlikeholdssjef, Øverst: Skarsbø viser oss hjul og akslinger like lang, sier Stein Tore Skarsbø med et til type 72 som skal behandles. Nederst: er Stein Tore også plassjef. Oppgaven glimt i øyet.

Tekst og foto: Preben Colstrup her er å utnytte arealet til flest mulig for Bremseklossholder som har vært behandlet med termisk sprøyting å redusere kostnadene.

26

8-vhj-okt-04.p65

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

26

06.10.2004, 13:06

Stillinger NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 05/04. Konduktører Utlysning: 29.08.2004 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB AS v/Assistor Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Dag Haugdal og Ottar Remman i ROM Eiendomsutvikling er glad for at det nå pyntes opp i området rundt Marienborg.

Gjør det lekkert på Marienborg Det er Rom Eiendomsutvikling som står bak oppyntingen av uteområdet rundt Marienborg i Trondheim. Det skal nå plantes og legges plen og ny asfalt er lagt ut. Området skal bli mer tilgjengelig og åpent.

— Dette gjøres som en del av en total renovering, forteller Ottar Remman. Han sier at enkelte bygninger nå er pusset opp og området som helhet skal bli penere. Alt legges til rette for fremtidig utvikling av sørlige deler av Marienborg.

Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST) har meldt sin interesse for å samle hele sin virksomhet på Marienborg. Da er området i sør interessant. ROM Eiendomsutvikling har lagt frem en løsning for hvordan de tenker seg en utbygging kan foretas.

— Dette må også ses i sammenheng med prosjektering av nytt verksted i nordenden av området. Men vi er nødt til å avvente hva HIST endelig bestemmer seg for. Denne avgjørelsen vil komme før jul, sier Remman.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Årsbillett og inntekt Personalbillettkontoret er nå i gang med å forberede årsbillettene for 2005. Ved utstedelse av årsbillett til ektefelle / samboer, er vedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10 klipp eller fritt antall reiser.

Dersom du er ansatt før 1. juli 1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen.

Dersom din ektefelle / samboer hadde en alminnelig inntekt under 113.722 kroner i ligningsåret 2003 ber vi deg sende oss ligningsattesten (for 2003) som bekrefter inntekten.

Ligningsattesten MÅ merkes med den ansattes navn og rullenummer/ressursnummer.

Tidsfrist for innsendelse er 15. oktober.

Ligningsattesten sendes til: NSB AS Personalbillettkontoret, Prinsensgt. 7, 0048 Oslo

ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. – Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og personalbillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873

NSB DRIFT NSB Drift - 82/04. Lokfører Drammen Utlysning: 27.09.2004 Søknadsfrist: 25.10.2004 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Lokførere Drammen og Kongsberg Det søkes etter 8 lokomotivførere for stasjonering i Drammen og 2 lokomotivførere til Kongsberg fra og med 10.01.2005.

Kontaktperson: lokførerleder Erik Stenseth tlf. 916 75 721 eller 322 75721.

NSB DRIFT NSB Drift - 83/04. Planlegger Avdeling: Tjenestesentral Østlandet.

Ledig fra: Snarest. Lønn etter avtale.

Utlysning: 30.09.2004 Søknadsfrist: 10.10.2004 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Stillingsinnhold: Funksjonen skal sikre utarbeidelse av arbeidsplaner for kjørende personell i Region Øst, og samordne personalbruk mot de øvrige regioner for fremføring av tog.

-Vurdering av personellplaner ift. sikkerhet, økonomi, punktlighet, regularitet, kundetilfredshet, medarbeidertilfredshet og miljø. Omlegging av tjenester og omdisponere personell ved driftsavvik i samarbeid med Drops. -Bistå linjeleder i drøfting av arbeidsplaner. Oppdatere kart og dagslister.

Krav til faglige kompetanse: -Beherske toglogistikk. -Beherske planlegging. -Beherske avtaleverk og regelverk. -Kjennskap til trafikksikkerhet. -Beherske bruk av dataverktøy. -Beherske ressursstyring. -Videregående utdannelse eller relevant erfaring. -God erfaring fra drøftinger av arbeidsplaner.

Administrativ kompetanse: -Kundeforståelse. -Økonomi/forretningsforståelse.

Personlige og sosiale egenskaper som vil bli tillagt avgjørende vekt: Strukturert/nøyaktig. -Resultatorientert. -Gode samarbeidsevner/ lagspiller /kompetansedeling.

Kontaktperson: Harald Teigen tlf. 916 50 804

Vingehjulet nr 7 oktober 2004

8-vhj-okt-04.p65

27

06.10.2004, 13:06

27

B-post

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

28

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

28

8-vhj-okt-04.p65

Min jobb

I hjertet av NSB

Frode Lillehovde 50 år Brumunddal Gift, tre barn Hobby: lafting

Som liten hadde han telefonskrekk. I dag jobber han som vaktsjef på Driftoperativt senter (Drops) der oppgaven i stor grad går ut på å løse problemer over telefon.

Frode Lillehovde har vært vaktsjef på Drops siden 1998 da senteret ble etablert. Før den tid var han konduktør på Hamar, en stilling han hadde i 21 år.

Vi ringte ham på mobiltelefon på fridagen hans og tar han på fersken i hyttelafting i hagen. Det er hans nye fritidsinteresse.

— Det er fin avkopling, sier vaktsjefen som til daglig er opptatt av å få bitene til å falle på plass slik at trafikken glir.

— Selv om dette er dødt materiale, kan det være vanskelig nok å få alle stokkene til å ligge der de skal.

Kritisk Frode Lillehovdes arbeid foregår i hjertet av NSB. Hvis det skjer noe, er vaktsjefen en av de første som få vite det. Han var på jobb 4. januar 2000 da to tog støtte sammen på Åsta.

— Det vanskeligste var å få kontakt med ulykkesstedet og innhente status. Det var en svært kritisk periode for NSB, vi hadde mistet kolleger og passasjer.

Under Lillestrømulykken var det mye større jobb for oss for å avvikle trafikken. I tillegg til den kritiske fasen før flammene var slukket, var jobben å håndtere et avvik der 60 prosent av togtrafikken i NSB ble berørt.

Katter Av mer småhyggelige opplevelser fra Drops nevner han at de i flere dager matet katter som var glemt igjen på toget.

— Disse holdt til på dametoalettet med den følge at våre kvinnelige kolleger sendte inn klage på unormal lukt fra «hjørnet».

Vaktsjefen sier at de ansatte i Drops ønsker å bli involvert tidlig i alle hendelser, slik at de kan bidra til at trafikken går og kundene kommer fram dit de skal til rett tid.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 7 oktober 2004 Vingehjulet nr 7 oktober 2004

28

06.10.2004, 13:06

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.