Vingehjulet 08 2000

Vingehjulet 13. juni 2000

Vingehjulet

Internblad for NSB Nr 8, 13. juni 2000

Vil vi ha det slik?

Vingehjulets redaktør opplevde sure og fortvilte kunder, og et uprofesjonelt NSB da han reiste med toget til Trondheim. Det handlet i stor grad om busser, som

Tilliten til toget er svekket

Sikkerheten først

togselskapet NSB har brukt 1000 stykker av så langt i år for å rette opp ulike avviksituasjoner. Vil vi ha det slik, spør Vingehjulet og inviterer til debatt.

SIDE4

Fjerner møkk NSB og Norske Shell rydder opp ett etter gamle miljøsynder på Åndalsnes etter å ha kjørt diesellok på Raumabanen siden 1960. Skulle bare mangle, sier produktsjef Thore Nilsen.

SIDE3

Foto. Per Rathe

Utfordrende ruteendring Ruteendringen blir tøff på grunn av innfasing av nytt materiell og byggearbeider, spår assisterende direktør Øystein Risan, som ikke vil love bedre punktlighet.

SIDE6

Usikkerhet Terje Villmones sitter i billettsalget ved Mosjøen stasjon og har opplevd omstillingen i NSB på nært hold. Kolleger har måttet slutte, og noen har sluttet frivillig. Han gleder seg til å gå på jobb hver dag, men føler en generell usikkerhet.

SIDE12

-Våre kunder opplever ikke lenger toget som det tryggeste transportmiddelet, selv om vi mener det er det. Det er et problem vi ikke kan leve med. Tilliten til jernbanen og til NSB må gjenreises, sier konsernsjef Osmund Ueland. Med hjelp fra blant andre Statoil og Brathens skal NSBs Handlingsplan for trafikksikkerhet gjøre togtransport i Norge enda sikrere. Tom Ingulstad, som har prosjektansvar for handlingsplanen, understreker at arbeidet med sikkerheten må flyttes ut av kontorene. Faren er at (for eksempel) lokførerne aldri ser så lite til lederne sine som når den samme ledelsen skal rette fokus mot lokførerne, sier han.

SIDE7

Elendig valgdeltakelse Jeg vil karakterisere valgdeltakelsen som katastrofalt lav. Det er ufattelig at så mange ansatte ikke Side5 gidder å vise interesse for sin egen arbeidsplass, sier konsernets personaldirektør Morten Buan, og sender ballen over til fagforbundene. Dette er bekymringsfullt, sier Ove Dalsheim mens Øystein Aslaksen tror at folk ikke forstår hvor viktig slike styreverv er i en bedrift.

SIDE 2 og 14

1

Vingehjulet 13. juni 2000

Elendig valgdeltakelse Bare 3 184 av 9 922 ansatte med stemmerett deltok i valgene til konsernstyret og styrene i konsernets datterselskaper. Både ledelsen og de tillitsvalgte er sterkt bekymret.

Skuffende og bekymringsfullt

Skuffet 1: Morten Buan

J

eg vil karakterisere valgdeltakelsen som katastrofalt lav. Det er ufattelig at så mange ansatte ikke gidder å vise interesse for sin egen arbeidsplass. Styrene i NSB-systemet er den viktigste arenaen for beslutninger som tas om vår egen fremtid, sier konsernets personaldirektør Morten Buan.

– 32 prosent valgdeltakelse er alt for lavt. Ved forrige valg var det over 41 prosent som deltok, og vi håpet på over 50 prosent denne gang.

– Er valgene for forutsigbare til å skape engasjement?

– Til en viss grad kan man si det, men denne gang satt tredjeplassen (Øystein Aslaksen) langt inne. Det manglet bare ca. 200 stemmer på at ikke felleslisten fra Stafo, Nito og Nif fikk inn sin kandidat. Mobilisering fra de mindre forbundene kunne gitt et annet utfall. Det er et stort nederlag når man ikke klarer å skape større engasjement rundt styrevalgene, sier Buan, som synes mye av ansvaret for valgdeltakelsen ligger hos forbundene.

Skuffede forbundsledere – Jeg er meget skuffet og dette er bekymringsfullt. Endringene i NSB er omfattende, og de styrende organer er avgjørende og legger premissene for den retningen konsernet skal gå fremover, sier forbundsleder Ove Dalsheim.

2

Skuffet 2: Ove Dalsheim

Skuffet 3: Øystein Aslaksen

– Jeg tror vi må få en felles forståelse i konsernledelse, bedriftsledelse og ledelsen i forbundet for at vi må engasjere oss mer for å få opp valgdeltakelsen til styrene i NSB. Slik det er i dag er det mye som tyder på stor likegyldighet hos våre medlemmer. Det er vårt ansvar å understreke at styrene er viktige organer som både på kort og lang sikt vil få betydning for den enkeltes jobbforhold.

Lokmannsforbundets Øystein Aslaksen tror rett og slett at folk ikke forstår hvor viktig slike styreverv er i en bedrift.

– Det er tydelig at man undervurderer betydningen av konsernstyrets rolle, samt bedriftsstyrenes roller. I en så viktig periode for NSB burde det være enda mer avgjørende enn tidligere å være med på å påvirke. Det er i styrene ting skjer. For oss betyr dette at vi må sette oss sammen og diskutere løsninger for å heve engasjementet blant de ansatte, sier han, og tilføyer at han føler seg komfortabel i rollen som styrevalgt, og føler han har aksept som styrerepresentant i sitt eget forbund.

Valgordning fastlagt – Valgordningen er etablert og bestemt ut fra aksjeloven med forskrifter. Derfor må vi beholde ordningen slik den er nedfelt i norsk lov. Men det er fullt mulig for andre enn organisasjonene å samle seg om og få godkjent en kandidat til styret. I et slikt tilfelle ville det blitt mer personvalg, sier Buan.

Også Dalsheim og Aslaksen ser på forutsigbarhet som en mulig årsak, og ser ikke bort fra at kumulering og stemming på personer i stedet for lister kunne ha bedret deltakelsen.

– I hvert fall er det klart at dagens situasjon er lite holdbar. Vi må skape mer engasjement, slik at våre medlemmer finner det formålstjenlig å stemme ved valgene, sier Dalsheim.

– Hvordan føles det å være valgt på et så spinkelt grunnlag?

– Jeg føler ikke noe spesielt ved det, men jeg er ikke komfortabel med utviklingen og vi må jobbe hardt for å vinne medlemmenes interesse for sin egen arbeidsplass, sier Dalsheim.

LASSE STORHEIL

Ansattes representanter til konsernstyret: 1.styremedlem: Ove Dalsheim, NSB Gods, Trondheim 2.styremedlem: Roar Aasen, NSB Kortdistanse, Vst. Sundland 3.styremedlem: Øystein Aslaksen, NSB Drift og Teknikk, Lokpersonalet Oslo Øvrige valgresultater finner du på side 14

Vingehjulet 13. juni 2000

Samarbeider om opprydding NSB og Norske Shell har felles interesser i Åndalsnes.

Begge vil rydde opp etter seg etter gamle miljøsynder.

Fra møkk til rent vann

S

kulle bare mangle, sier produktsjef i NSB Mellomdistanse i Hamar, Thore Nilsen.

Etter å ha kjørt diesellok på Raumabanen siden 1960, er det nå stort behov for opprenskning i Åndalsnes.

NSB har fått «hjelp» til å forurense fra Norske Shell som har et tankanlegg bare noen meter ovenfor NSBs fyllingsplass. De hadde en lekkasje i desember 1992 som forurenset grunnen ytterligere og som førte til at dieseloljen kom til syne på fjorden. Det ble lenset opp 4-5 000 liter diesel, men grunnen ble ikke renset den gang.

– Shell har felles interesse med NSB i den jobben som nå blir gjort, og har sagt seg villig til å dekke sin del av kostnadene, sier Thore Nilsen.

Hestemøkk Etter en analyse foretatt av NGI (Norsk geoteknisk institutt) som indikerte at 8-900 kubikkmeter masse måtte graves opp, startet arbeidet i begynnelsen av mai. Nå er det gravd opp over 1 000 kubikkmeter, men likevel er det ikke nok. Diesel som kommer til overflaten skal forsøkes sugd opp.

På kommunens søppelplass har NSB for egen regning laget et depot som kommunen skal overta og drifte når NSB er ferdig. Både NSB og Rauma kommune vil spare penger på dette.

Den forurensede massen blandes med hestemøkk og fullgjødsel B for å få i gang nedbrytingsprosessen. Massen

Det lukter olje, konstaterer Thore Nilsen

vendes månedlig for å holde prosessen gående. Fra det laveste punktet i plastduken går det et rør ned til en vannog oljeutskiller. Derfra kan en tappe

vann som kan slås ut i naturen og dieselolje om kan leveres til et depot for spillolje.

PREBEN COLSTRUP

Først med fagbrev

Åsta-rapport i juni

Tre NSB-medarbeidere har, som de første i Norge, tatt fagbrev i reiseservicefaget, forteller Ivar Mykland, som er NSB representant i prøvenemnda for Vest-Agder. To av kandidatene har vært lærlinger ved NSB, den tredje kandidaten er praksiskandidat (privatist).

Heidi Strædet avla sin praktiske prøve i billettsalget på Kristiansand stasjon. 29. mai. Hun var praksiskandidat og jobber ved BLX Kr.sand. June Flateland avla sin praktiske prøve i tog 702 den 30. mai. Hun har vært lærling i NSB. Lise Gunn Byremo avla sin praktiske prøve i billettsalget på Kristiansand stasjon 2. juni. Også hun har vært lærling i NSB. I tillegg har en lærling ved Destinasjon Sør også avlagt sin prøve og bestått.

NSBs egen ulykkeskommisjon er inne i den siste fasen av granskingen etter Åsta-ulykken. De fire faggruppene i kommisjonen arbeider nå med å avslutte det omfattende arbeidet.

– Vi er ferdige med det første utkastet, men dette er bare et råutkast og det gjenstår en del arbeid. Foreløpig har vi sagt at midten av juni skal vi levere rapporten til NSBs konsernledelse som skal oversende rapporten til den regjeringsoppnevnte granskingskommisjonen, sier sikkerhetssjef og leder for ulykkeskommisjonen Svein Ivar Johannessen.

Det er ikke avklart hvorvidt NSBs rapport blir offentlig tilgjengelig. Blant annet skal den regjeringsoppnevnte granskingskommisjonen ta stilling til spørsmål om offentliggjøring.

3

Vingehjulet 13. juni 2000

Tømmer fra Russland på toget Moelven Treindustrier AS og NSB Gods har inngått en kontrakt på transport av ca. 75.000 kubikkmeter tømmer på toget. Dette vil spare veinettet i Østlandsområdet for 2500 tømmerbiler. Kontrakten er verdt ca. 4 millioner kroner.

Moelven og NSB Gods har i lengre tid samarbeidet for å få sagtømmeret fra Russland over Drammen og Halden havn på toget til Moelv, Braskereidfoss, Sørli, Sokna og Koppang. Ved denne avtalen har partene fått til en effektiv og miljøvennlig transport.

– For NSB Gods Systemtog som håndterer transportene, har dette vært et spennende prosjekt hvor både havnevesenet, kunden og vi som transportør har hatt et utbytterikt samarbeid. Togets fortrinn kommer best til sin rett på lengre avstander, men denne gangen har vi kommet fram til en god togløsning også på et begrenset geografisk område, sier Arild Drageset, produktdirektør i NSB Gods.

– Denne kontrakten er et interessant samarbeid med NSB Gods hvor utfordringen har vært å få store mengder tømmer transportert over kort tid. Transportene startet 11. mai og skal vare i ca. 10 uker.

Vi har møtt kreative mennesker med pågangsmot i NSB Gods som kan levere en rasjonell togtransport i konkurranse med bil, sier logistikkdirektør Per Børke i Moelven Treindustrier.

Tre materiellsjefer jobber for fire Materiellsjef for NSB Langdistanses materiell Per Lillegård slutter 1. juni i Drift og teknikk. Han begynner som driftssjef ved NSB Kortdistanses verksteder på Sundland og Fillipstad. Han blir ikke erstattet foreløpig, men oppgavene vil bli ivaretatt av materiellsjefene Terje Odden og Per Arne Johansen.

Johansen får heretter ansvaret for NSB Langdistanses El-lok i tillegg til Gods-lok. Dermed er ansvaret for alle ellok lagt på ett sted. Odden, som i dag har Mellomdistanses materiell som sitt ansvarsområde, får nå Signatur og Langdistanses vogner i tillegg.

Materiellsjef for NSB Kortdistanses materiell er Terje Green.

4

Vingehjulets redaktør i nærkontakt med dårlig service

Vil vi ha det slik?

Sure kunder. Oppgitte mennesker i kø, fortvilet over NSBs uprofesjonalitet når avvik oppstår. Det er en av de siste dagene i mai, like før Lillehammer, og regnet pøser ned. Jeg er en av mange på toget til Trondheim der jeg har en avtale for å dra videre med tog nordover.

D

ette er en personlig oppfatning av det som skjedde på turen.

Kunders reaksjoner er med på å farge historien. En av mine kolleger oppfordret meg til å skrive ned det følgende. Jeg var lenge i tvil, men jeg er enig med ham i at den eneste måten NSB kan bli bedre på er å høre på kundene og ta lærdom når åpenbare feil gjøres.

Det som står er slik det ble oppfattet av en som jobber på innsiden i NSB, og som har tilgang til de personsøkere som brukes som en viktig del av kommunikasjonen mellom de som leder trafikken og de som gjør jobben ansikt til ansikt med kunden.

Jeg forsøker ikke å svartmale noe, og de som føler seg uthengt får ha meg unnskyldt. Det er ikke enkeltpersonen jeg (som kunde) er ute etter. Det er kvaliteten på det vi gjør som må bli bedre.

Strømbrudd Turen startet fra Oslo med tog 41 klokken 0819. Som vanlig på mandagsmorgener har informasjonsfolkene i NSB telefonkonferanse klokken 0830.

Midt under denne, kl 0845, kommer meldingen om strømbrudd sør for Lillehammer og derpå følgende signalutfall.

– Ta heller Rørosbanen, fleiper en av mine kolleger. Jeg er med på telefonkonferansen så lenge mobilen tar inn signaler og går deretter i spisevognen for å spise en utmerket frokost. Etter frokost møter jeg togsjefen og antyder at det ser ut som om det vil bli busskjøring videre fra Lillehammer til Dombås. Han bekrefter dette, og jeg spør når de andre passasjerene får vite det. Svaret er: Etter Hamar. Togsjefen sier samtidig at det står et Signaturtog

på Dombås som skal ta oss videre til Trondheim slik at vi skal rekke toget videre til Mosjøen som planlagt.

Når denne beskjeden kommer over høyttaleren er det mye buing og stygge kommentarer fra kundene om bord i toget. Mange sier at de har vært med på dette før og at videre korrespondanse ofte har vært mistet.

Toget nærmer seg Lillehammer og saktekjøring gjør at mange begynner å se på klokken. Humøret til passasjerene stiger ikke vesentlig når det på innkjør til Lillehammer blir gitt beskjed om at det blir busskjøring helt til Trondheim.

Det ble samtidig gitt beskjed om hvilke busser som gikk direkte og hvilke som stoppet underveis. Bussen som kjørte direkte sto først, og ennå fikk vi forståelsen av at vi ville rekke korresponderende tog i Trondheim.

Men da vi gikk av toget i Lillehammer var beskjeden om bussene gjort om. Det var de to bussene som stod sist som skulle kjøre først, mens den første skulle stoppe lokalt oppover dalen.

Regnet pøste ned

En buss for lite Forvirringen var enorm. Flere hundre mennesker virret frem og tilbake mellom enda mer forvirrede NSBmedarbeidere som kom med ulike meldinger om hvilken buss som kjørte først og hvilken som kjørte sist.

Jeg trakk meg litt tilbake da jeg etter hvert skjønte at det ville være umulig å vente på oss en time i Trondheim. Jeg forstod også at det var en buss for lite på Lillehammer. Sammen med 25 andre gikk jeg i skjul for regnet og etter nærmere tre kvarters tid kom bussene seg av gårde. Vi måtte vente ytterligere nesten en halv time på vår transport.

Vingehjulet 13. juni 2000

Dette sier DROPS

Hvor går bussen mon tro, undret fortvilte NSB-kunder. Illustrasjonsfoto NSB Media

Det ble gitt kommentarer fra NSBansatte underveis om at det ikke var uvanlig at DROPS ikke klarte å skaffe busser så langt ute i periferien. Les: Utkantene prioriteres ned. Jeg fikk i ettertid vite at DROPS fikk beskjed om at det var halvparten så mange med toget som det virkelig var. Med andre ord sviktet kommunikasjonen totalt underveis.

... uten mat og drikke Når man reiste med tog før, var det vanlig at man hadde med seg niste. I det moderne samfunn er vi blitt opplært til at det finnes bistrovogner eller trillevogner i toget som tryller frem de lekreste retter underveis. Men vi hadde jo skiftet til buss…

Det skulle vise seg at vi måtte skifte til enda en buss, på Vinstra. Sjåføren på den trodde han skulle kjøre oss helt frem til Trondheim.

Det var etter det andre busskiftet at folk begynte å nevne ordet dehydrering.

Vi ble lovet væsketilførsel på Dombås.

Da jeg hjalp togsjefen med å bære den ene av bruskassene om bord, spurte jeg forsiktig om vi ikke skulle få noe å bite i.

Klokken var nærmere to og det var lenge siden vi hadde spist frokost. Jeg antydet lefseinnkjøp på Samvirkelaget, men togsjefen sa han skulle ringe til Oppdal og be dem ordne med mat til oss som vi skulle få om bord der. Vi trøstet oss med Soloen imens. Vi registrerte også hektisk

aktivitet blant dem som skulle videre fra vår buss. Det var faktisk de fleste som skulle det, og de havnet i den siste bussen. Hvorfor kunne ikke det vært organisert slik på Lillehammer at alle som hadde billett videre ble prioritert og sendt avgårde i først buss?

Svar meg!

Mine medpassasjerer ville gjerne fort frem og de antydet fly fra Trondheim til Mosjøen og Mo. Det var noe nøling hos våre folk, og da jeg forlot bussen i Trondheim to timer og ett kvarter etter planlagt ankomst var dette fremdeles uklart. Vi fikk også beskjed om at de som skulle videre med nattog, ville bli bespist på Caroline i Trondheim.

Jeg hadde underveis vært i kontakt med min kollega i Trondheim som skjønte at vi ikke rakk vår avtale i Mosjøen med tog, og han ordnet med flybillett videre. På Værnes så jeg at noen av mine medpassasjerer var booket om og rakk flyet til Mo i Rana/ Mosjøen. Noen fikk tilbud om sovevogn på nattoget og tok det.

Mange spørsmål reiser seg etter så mange opplevelser. Jeg tar tre og åpner spaltene for innspill i neste nummer av Vingehjulet.

1 Hvorfor er det så dårlig kommunikasjon mellom DROPS og togsjef/ stasjoner?

2 Hvorfor er det så vanskelig å gi kundene beskjed om å vise billett og

Kjetil Bragstad i DROPS har fått denne forklaringen fra trafikkplanlegger: Vi fikk først beskjed om at toget skulle vente på Lillehammer til fjernstyringen var i orden, men da dette ville dra ut i tid, ble det bestemt at de skulle innstilles. Først skulle vi snu tog 42 på Dombås til tog 41, men da vi ikke hadde noen Signaturfører var dette ikke mulig.

Det ble da bestemt at vi skulle kjøre busser. Det ble bestilt 3 busser, (dette ut fra tall vi fikk fra togfører). Da toget kom til Lillehammer viste det seg å være 1 buss for lite. Bestilte nok 1 buss, og denne ble ca 30 min senere enn de andre bussene.

Kjøremønster var bestemt av trafikkplanlegger, men dette ble ikke brukt av togføreren, han hadde ikke mulighet til å ordne dette da han hadde 200 reisende. Derfor stemte ikke mobilnr eller kjøretraseer. Tok opp dette med togføreren, og sa at han burde gå innom stasjonen for å ta med seg tiltaksmeldingen, det kunne han ikke.

Dette skapte noe problemer, da en del stasjoner ikke ble dekket av bussene, og taxier ble kjørt i tillegg (unødvendig).

1000 busser 15 millioner kroner har de ikke planlagte driftsavvikene kostet så langt i år. Nesten 1000 busser har vært benyttet. Verst var det i mai da det fordelt på 123 episoder ble brukt 306 busser.

Ca. 60 busser per dag som ble brukt i forbindelse med ulykken på Lillestrøm, og 214 bussturer i forbindelse med togfrihelgen på Dovrebanen 27.28. mai kommer i tillegg. (kilde: DROPS) sjekke den før de går fra toget om bord i bussen, slik at de som skal lengst kommer seg først av gårde?

3 Hvorfor kan man ikke lage en enkel eske med litt «flymat» som man kan ha i beredskap i slike situasjoner, som ifølge mine medkunder skjer relativt ofte. Uten mat fra klokken 1000 til 1700 er lang tid.

Nok en gang: Vil vi ha det slik?

LASSE STORHEIL

Fotnote. Passasjeren ble gjort oppmerksom på at det ikke var NSB som drev gravearbeid og som kuttet strømmen sør for Lillehammer.

5

Vingehjulet 13. juni 2000

R.00.2 trer i kraft 11. juni Ruteendringen blir tøff til tross for få endringer. Det er få tog som er berørt, men det blir store utfordringer på grunn av innfasing av nytt materiell og byggearbeider.

Små endringer, store utfordringer

A

ssisterende direktør Øystein Risan vil ikke love bedre punktlighet etter ruteendringen 11. juni. Til det er utfordringene i forbindelse med ruteendringen for store. Aldri har punktligheten vært så god som i 1999. Og den har også vært svært god de første månedene i 2000.

Nå kan det bli vanskelig å holde koken.

– Men selvsagt skal vi ta den utfordringen, for det er nå Det Nye NSB skal fødes. Selv om dette blir hardt, er det viktig å se for seg hvor bra dette vil bli når alt nytt materiell er på plass, sier Risan.

Alle må bidra Det er altså ikke store endringene i ruteplanen. Det er turneringsplanen som er utfordringen. En svært komplisert turneringsplan med innfasing av nytt materiell og all den nødvendige kompetanse som må på plass. Det er den store oppgaven NSB står foran akkurat nå.

– Vi vet hvilke utfordringer som har vært knyttet til Signatur. Og vi må være forberedt på å møte lignende situasjoner framover, sier Risan.

At endringene er såpass spredt i tid, gjør det ikke lettere. For hver endring

påvirker også lokførerturnering, vedlikeholdsstyring, tilsyn av hensatt materiell, ombordpersonell, sporbruk og opplæring av alt berørt personale. I tillegg kommer byggearbeidene for tilpassing til krengetog i infrastrukturen som betyr planlagte endringer i rutene, men efaringsmessig også uforutsette avvik.

– Alt virker inn på alt. Dette utfordrer oss alle til å bidra slik at vi lykkes denne sommeren og høsten, sier Øystein Risan.

Ruteplanprosessen I tillegg til å ferdigstille R.00.2, har Risans organisasjon også tatt fatt i selve ruteplanprosessen.

– Det er en svært omfattende prosess som trenger langt bedre samhandling mellom planleggingen av ruter, materiell, personell, vedlikehold og hensetting. Vi skal også legge inn en risikovurdering som tydeligere vil vise sammenhengen mellom ruteplanens pålitelighet og forutsigbarhet og markedets behov. Neste år skal vi også samordne bedre med budsjettprosessen, sier Risan.

Det har vist seg å være behov for å få ferdigstilt ruteplanen noe tidligere.

Punktlighet til endestasjon til og med uke 22 60 70 80 90

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

6

– Det er også av de tingene vi må se nærmere på, sier Risan og viser til at hele ruteplanen har ligget på NSBs internettsider en stund. Det kan dessuten være en motsetning mellom ønsket fra salgssiden om å ha ruteplanen klar tidlig, og ønsket om å kunne gjøre tilpasninger i forhold til markedsendringer eller til innfasing av nytt materiell.

PREBEN COLSTRUP

De viktigste endringene Signatur får nå avganger fra Arendal, slik det opprinnelig var planlagt fra januar.

Videre vil vi fra 10. juli få en Signaturvending i tillegg mellom Oslo-Trondheim.

På Nordlandsbanen blir det ikke endringer i rutene, men det nye dieselkrengetoget, Type 93 skal gradvis innfases på strekningen Trondheim - Mo i Rana fra 20. august. Og fra 1. oktober settes Type 93 opp på Dovrebanen (Trondheim – Dombås) og på Raumabanen.

Bergensbanen vil få noen Signaturavganger fra 1. oktober.

Dobbeltsporparsellen Rygge-Haug på Østfoldbanen er nå ferdig, og kjøretiden for alle tog mellom Oslo og Halden vil bli redusert med 5-7 minutter.

De fleste av Gjøvikbanens lokaltog som har gått til og fra Oslo S forlenges til Skøyen.

Ellers er framtiden til Vøgni på Bergensbanen noe usikker. Den vil i alle fall ikke gå i trafikk mellom pinse og 31. august.

Det svenske materiellet som har gått på lokalstrekninger skal tilbake til eierne og erstattes med norsk materiell (lok og vogner).

Blir ikke ferdig Den nye dobbeltparsellen ved Sande blir ikke ferdig som planlagt. Under større sprengningsarbeider vil toget bli erstattet med buss mellom Drammen og Tønsberg. Dessuten vil arbeidet med nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker starte og føre til ekstra kjøretid.

Arbeidet starter med bygging av ny bro over Sandvikselva.

Vingehjulet 13. juni 2000

Handlingsplan for trafikksikkerhet skal rette opp

Svekket tillit til toget NSB lager en handlingsplan for bedret trafikksikkerhet på jernbanen i Norge. Planen er en konsekvens av de store ulykkene som har rammet jernbanen den siste tiden.

Noe er galt når kunder vender toget ryggen fordi de tror bilen er tryggere, påpeker Osmund Ueland.

Foto: Per Rathe

F

or å styrke arbeidet med trafikksikkerhet ytterligere, har vi trukket med oss både Statoil, Braathens og andre eksterne krefter. Offshorenæringen og flybransjen har spisskompetanse og erfaringer på områder som er viktige for NSB og hvor vi kan ha noe å lære, sier konsernsjef Osmund Ueland – Ingenting skal være uprøvd i arbeidet med å gjenreise tilliten til toget som sikker transportform. Arbeidet skal styres fra konsernledelsen og hele konsernet skal involveres i handlingsplanen, understreker konsernsjefen.

– Resultatet av målinger de siste månedene viser at tilliten til jernbanen er svekket.

Toget er rent faktisk det tryggeste transportmiddelet, men når kundenes opplevelse er det motsatte, har vi et problem vi ikke kan leve med. Tilliten til jernbanen og til NSB må gjenreises, sier han.

Målinger MMI har utført for NSB viser at et flertall anser det som sikrere for eget liv og helse å reise med personbil enn med tog.

I tillegg viser undersøkelsen at fire av ti ikke tror NSB er tilstrekkelig opptatt av passasjerenes liv og helse.

Målinger viser at de som bruker tog mye har et bedre inntrykk av sikkerheten enn de som bruker tog lite. Undersøkelsen forteller videre at bare 23 prosent tror NSB legger meget stor vekt på sikkerhet. Tilsvarende tall for flyselskapene er 51 prosent.

–Tallene viser at vi også må bli flinkere til å vise hvordan NSB arbeider med sikkerheten, sier Ueland.

– Vi skal styrke tilliten til jernbanen og NSB. Vi skal selv bli bedre gjennom et personlig engasjement fra alle oss som arbeider i NSB. Samtidig må vi være en pådriver for at viktige forhold utenfor NSB som påvirker jernbanens sikkerhet blir prioritert. Derfor er våre relasjoner, i første rekke til Jernbaneverket og Jernbanetilsynet, en viktig del av planen, sier Ueland.

Konsernsjefen tror på åpenhet rundt resultatene.

– Vi tror det er viktig at folk er kjent med de tørre tall når det gjelder samferdsel og hvilken risiko som er forbundet med ulike transportmidler. Vi har i alle år hatt sikkerhet i fokus. Det er viktig at resultatene av handlingsplanen formidles til samfunn og kunder, slik at de både får et realistisk bilde av sikkerheten og kan følge med på om vi gjør de riktige veivalgene.

LASSE STORHEIL

7

Vingehjulet 13. juni 2000 Også Statoil lever under et stadig press fra kundene.

– Det er en meget god kultur i Statoil på rapportering og oppfølging, forteller Olav Fjell.

Statoil er ett av selskapene NSB søker samarbeid med om sikkerhet. Statoilsjef Olav Fjell er overbevist om at man kan lære av hverandre og, ikke minst, inspirere hverandre omkring sikkerhetsarbeid.

Statoils konsernsjef har tro på samarbeid

Målet er null skader

J

eg synes det er viktig å understreke at denne prosessen skal være til gjensidig inspirasjon.

Statoil kan ikke gi NSB et sertifikat på sikkerhet, men vi tror at gjennom utveksling av erfaring kan begge selskaper lære mye, sier Olav Fjell.

Han var bare positiv til problemstillingen da Osmund Ueland ringte og spurte om Statoil ville være med som partner i utviklingen av handlingsplan for sikkerhet i NSB. – Jeg tror også andre selskaper kan lære av hverandre innen dette området. I Statoil håndterer vi enorme mengder olje og gass hver dag. Det er snakk om høyt trykk og mulig eksplosjonsfare, og vi er utsatt værmessig. Derfor er det en konstant fokus på sikkerhet i hele organisasjonen, sier Fjell.

8

Regularitet Statoil har i likhet med NSB forpliktelser når det gjelder regularitet.

– Vi skal levere gass til våre kunder i hele Europa, og har dermed et stort press på de ansatte. Men vi jobber etter en nullfilosofi. Vårt mål er null skader. Da snakker vi både skader på personer og på miljøet rundt oss. Denne holdningen ligger rotfestet i virksomheten, understreker Fjell.

Statoil har en egen HMS-plakat (helse, miljø og sikkerhet) som henger på alle kontorer overalt i organisasjonen. I alle viktige møter henvises det til denne plakaten.

– Her står det at vi skal ta hensyn til og verne om miljøet, våre verdier og hverandre. På mange måter er HMSplakaten blitt en «religion» som alle ansatte i Statoil må bekjenne seg til, sier Fjell.

Rapporteres det?

I Statoil skulle det rapporteres når det var tilløp til farlige hendelser; for eksempel fallende gjenstander (skiftenøkler o.l) fra kraner eller stillaser.

– Vi stilte oss selv spørsmålet om det virkelig ble rapportert på disse hendelsene i organisasjonen. Det ble det, og det er en meget god kultur i hele bedriften på rapportering og oppfølging. Tillitsvalgte følger opp dette arbeidet, og alle områder er involvert. Denne form for oppmerksomhet rundt sikkerhet tror vi på. Det virker skjerpende på den enkelte i det daglige arbeidet og betyr at hver enkelt tenker på hvordan mulige farlige hendelser kan unngås, sier Fjell.

Fortjeneste – Jeg tror sikkerhetsarbeid i seg selv er positivt også økonomisk. Bedriftene vil tjene på høy oppmerksomhet rundt

Vingehjulet 13. juni 2000

Handlingsplanen I forbindelse med den nye handlingsplanen for økt trafikksikkerhet for jernbanen er det en rekke tiltak som skal settes i verk og som vil involvere alle ansatte i NSB, myndigheter, samarbeidspartnere, kunder og eksterne målgrupper.

Ledere og medarbeidere i NSB vil oppleve en mobilisering for bedret trafikksikkerhet når det gjelder holdninger, kompetanse og ansvarsforhold. Det skal bli bedre rapporteringsrutiner.

NSB vil involvere en ekspertgruppe fra Statoil for en sikkerhetsgjennomgang. Videre skal NSB samarbeide med Braathens for gjennomgang av overleveringsprosedyrer for fly fra vedlikehold til flykaptein. (Tog fra vedlikeholdsverksted til lokfører og ombordpersonale).

Det vil bli satt i verk ytterligere risikoanalyser, og det skal gjennomføres en risikoanalyse av avgangsprosedyren av 1.9.97. Det skal også arbeides med en forsert gjennomføring av etablerte tiltaksplaner

Foto Statoil

sikkerhet. Det er også viktig at våre eiere og myndighetene har tillit til at selskapene tar sikkerhet alvorlig, og at det er en prioritert oppgave i bedriften, mener Fjell.

I likhet med NSB er Statoil inne i en periode med store omstillinger hvor det er ekstra viktig å fokusere på sikkerhet.

– Vi er sårbare i en slik periode og skjer det noe, vil mange komme tilbake og kritisere oss for at vi ikke tar sikkerhet nok alvorlig og for at det er blitt færre medarbeidere og dermed redusert sikkerhet. Men utviklingen må gå videre og vi har i dag ikke alle svar.

Men vi er sterkt opptatt av sikkerhet og jobber med problemstillingen kontinuerlig. Jeg ser frem til å jobbe sammen med NSB, og tror at vi også har mye å lære, sier Fjell.

LASSE STORHEIL

Myndigheter NSB skal styrke samarbeidet med Jernbanetilsynet, Direktoratet for Brann- og Eksplosjonsvern og Jernbaneverket. NSB understreker behovet for gjensidig åpenhet og entydig kommunikasjon. Det vil bli en effektivisering av samordningen med Jernbaneverket.

Trafikksikkerhet vil bli fast tema på møter i Samordningsorganet mellom JBV og NSB. Det vil bli tatt et initiativ overfor JBV om etablering av samarbeidsråd med representanter for operativt personell, lokførere og ledelse for oppfølging av trafikksikkerhetsspørsmål etter modell fra Finland Det skal etableres bedre rutiner i NSB for å sikre effektiv oppfølging av status for JBVs håndtering av trafikksikkerhetstiltak identifisert av NSB, for eksempel vedlikehold. Dette skal sikre at NSB som transportør til enhver tid får tilbakemelding på risikonivå og kan iverksette relevante tiltak i egen regi Det skal opprettes en gjensidig forpliktende sportilgangsavtale, som sikrer at JBV som leverandør forplikter seg til å levere en driftssikker og trygg bane til NSB som kunde i henhold til definerte krav til standard og kapasitet, og tilsvarende forpliktelser for NSB når det gjelder materiell og driftsrutiner NSB tar initiativ overfor JBV med tanke på felles kommunikasjonstiltak om trafikksikkerhet på jernbanen.

Kunder og eksterne målgrupper Informasjon om NSBs arbeid for bedret trafikksikkerhet vil bli tilgjengelig om bord i tog og på stasjoner/knutepunkter. Informasjon om trafikksikkerhet for passasjerer skal være tilgjengelig om bord i tog, med oppfordring fra togpersonale om å lese informasjonen.

Oppfølging av meningsmålinger vil også bety en mer systematisk informasjon om NSBs trafikksikkerhetstiltak. Utviklingen og resultatene skal kunne presenteres til ansatte og eksterne målgrupper for å vise åpenhet og gradvis gjenreise tilliten.

Infrastruktur Nasjonal Transportplan, som Regjeringen legger frem til høsten, vil gi svar på når Staten v/Jernbaneverket vil gjøre ferdig de viktigste infrastrukturtiltak.

Disse omfatter: Sanering/sikring av planoverganger. Automatisk togstopp på alle strekninger. Togradio. Rassikring. Brannsikring i tunneller. Kommunikasjonssystem mellom togleder og lokfører. Tiltak for å hindre utglidning av fyllinger.

9

Vingehjulet 13. juni 2000

Å gå fra papir til praksis er handlingsplanens største utfordring. – Suksess eller fiasko

– Vi må ut og snakke med folk, sier driftsdirektør Tom Ingulstad.

avhenger av hvorvidt det skjer noe ute, sier driftsdirektør Tom Ingulstad.

Fra snakk til handling

Vi må ut av kontorene

V

i må sørge for at ledelsen klarer å ha fokus på situasjonen til de som utfører sikkerhetskritiske arbeidsoperasjoner. Det er derfor mobilisering står først i planen.

Vi forsøker å utvikle tiltak som betyr at vi må rette oss ut mot dem, sier Ingulstad.

– Vi må få fanget opp faktiske opplevelser av situasjonen, og gjøre noe med dem. Det er utfordringen for lederne. Når vi bestemmer oss for å rette søkelyset mot et spesielt forhold, erfarer jeg ofte at jeg blir sittende i styrerommet og holde møter i stedet for å reise ut og snakke med folk.

Faren er at lokførerne aldri ser så lite til lederne sine som når den samme ledelsen skal rette fokus mot lokførerne, sier han.

Sammen med trafikksikkerhetsdirektør Helge Holtebekk er Tom Ingulstad prosjektleder og prosjektansvarlig for hoveddelen av de ulike prosjektene i den handlingsplanen som omfatter et bredt spekter av tiltak.

Handlingsplanen for bedret trafikksikkerhet innebærer en betydelig mobilisering på alle nivåer i linjen for å øke oppmerksomheten rundt trafikksikkerhet.

– Jeg ser at når vi går så bredt ut som vi gjør her, så betyr det at behov

10

for prioritering blir større. Det er mulig å gjennomføre handlingsplanen fordi arbeidet allerede er i gang, sier Ingulstad og viser til tiltakspakken etter samarbeidskonferansen og handlingsplanen i Drift og teknikk.

– Når vi sier mobilisering, så er vi inspirert av arbeidet med de store ruteendringene. Det at man setter noe på dagsordenen og diskuterer i bredere fora, har i seg selv god effekt. Vi må fremfor alt få legitimert å sette sikkerhet foran punktlighet.

Avgangsprosedyren Ingulstad er også ansvarlig for å se på mulighetene for å etablere et samarbeidsråd mellom NSB og Jernbaneverket etter modell av den finske jernbanen.

– Jeg har ikke rukket å tenke gjennom hvordan vi skal få et samarbeidsråd som ikke blir et supperåd. Jernbanen i Finland er organisert på en annen måte enn oss slik at modellen ikke kan overføres uten videre. Jeg mener et slikt råd må ha rapporteringsrutiner og være en del av styringssystemet. Vi vet at veldig mye som har innflytelse på sikkerheten skjer på regionalt og lokalt nivå mellom infrastruktur og driften, så det er et poeng å etablere en samarbeids-

form som kan håndtere ting, sier han.

Avgangsprosedyren det har vært snakket om etter Åsta-ulykken skal gjennomgåes.

– Vi ser at dokumentasjon og systematikk av de vurderingene vi foretok i 1996 ikke fyller dagens krav til risikoanalyser. Nå går vi gjennom prosedyren i lys av at vi har forskjellige system for fremføring av tog på forskjellige strekninger.

Mobilisering og fokus er ord som ofte brukes i NSB. Tom Ingulstad lover at personalet skal merke forskjell ettersom punktene i handlingsplanen gjennomføres.

– Personalet vil være med i ulike fora for å diskutere trafikksikkerhetsspørsmål. Prosedyrer og regler som personalet forholder seg til skal få en høyere kvalitet. Vi legger vekt på å gjøre det mer leselig og forståelig.

Personalet skal merke at vi har søkelys på sikkerhet ved at for eksempel lokførerhåndboken blir trykt opp og distribuert, og at det blir gitt tilbakemeldinger på synergimeldinger. Det skal finnes skriftlige beskrivelser på hvordan ting skal gjøres. Personalet skal ikke få kjeft for å sette sikkerhet foran punktlighet, sier Tom Ingulstad.

SOFIE BRUUN

Vingehjulet 13. juni 2000

Meld fra - få premie Flytoget satser sterkt på å få innrapportert uønskede hendelser i Synergi. Oppfølging av medarbeidere ute på arbeidsplassen, tilbakemelding og muligheter for å vinne en kikkert, er noen av tiltakene.

Økt bevissthet og involvering Jernbaneforbundet håper på ytterligere skjerping av bevisstheten rundt sikkerhetstenkingen i NSB. – I forbundet har flere grupper jobbet med trafikksikkerhet siden i februar. Arbeidet ble satt i gang vel en måned etter Åsta-ulykken. Det er laget i to rapporter som har munnet ut i brev til ledelsen i NSB og Jernbaneverket. I disse brevene stiller vi en rekke spørsmål. Det er gått vel en måned siden nå og foreløpig har vi ikke fått svar fra verken JBV eller NSB. Vi tar trafikksikkerhet veldig alvorlig og håper at vi kan bidra til ytterligere å øke oppmerksomheten rundt dette, sier Dalsheim Involvering og aktiv deltakelse fra folk i driften må til skal NSB klare å heve oppmerksomheten rundt trafikksikkerhet, mener lederen i Lokmannsforbundet, Øystein Aslaksen, som synes det er bra at NSB bryr seg enda mer om trafikksikkerheten.

– Som forbund er vi aktivt med i utviklingen av handlingsplanen. Vårt bidrag er avhengig av hvor synlige resultater man kan vise til, sier Aslaksen.

Han mener at vi ser mye til fine planer og fine ord i NSB, men at det er viktig at dette følges opp med handling.

– Folk ute i driften blir ikke fornøyd bare med fine ord. Vi må få gjennomslag ute for satsingen på økt trafikksikkerhet. Folk må føle at de tiltak som foreslås er troverdige, og at det ligger realiteter bak. Bare gjennom synlige resultater og involvering kan vi bli bedre, sier Aslaksen.

LASSE STORHEIL

– Vi har satt som mål å ha 60 innrapporteringer om uønskede hendelser i måneden, forteller Asle Martinsen, sikkerhetssjef i Flytoget.

– Vi trekker en kikkert i måneden blant de som har levert inn meldinger. Alle navngitte får tilbakemelding i form av et personlig brev der vi takker for innrapportering, informerer om saksbehandler og saksgangen slik at folk får vite hva som skjer, sier han.

Synergipostkassa på oppholdsrommet tømmes hver dag. Det er fullt mulig å være anonym.

– I de tilfellene der vi sender saken videre til Jernbaneverket eller andre offentlige instanser, er vi nøye på å sladde tognummer eller andre detaljer som kan spores til bake til enkeltpersoner, sier Terje Sandhalla, sikkerhetskoordinator i Flytoget.

Driftsdirektøren eller sikkerhetssjefen møter opp på oppholdsrommet til servicepersonalet en gang i uken til den såkalte sikkerhetstimen.

– Vi ønsker ikke å ta fra folk pausen, men vi vil ikke ha terskler mellom oss som sitter inne og jobber systematisk med sikkerhet, og de som jobber ute, sier Martinsen.

– VI har hatt tilfeller av vold og trusler mot servicemedarbeiderne. Mange tenker at dette ikke er noe å bry systemet med, men vi bruker de data vi samler inn til å se trender og planlegge hvor det lønner seg å sette inn tiltak, sier Sandhalla.

Tilgjengelig hele døgnet Flytogførerne følges opp ved en sikkerhetssamtale der mindre grupper flytogførere får møte sine linjeledere og synergiansvarlig.

– Vi har for eksempel hatt problemer med uklare frontruter på grunn av varmetrådene. Dette har leverandøren lovet å gjøre noe med, sier Terje Sandhalla.

Operativ leder er tilgjengelig hele døgnet, og ansatte kan ringe og melde om strakstiltak. Hvert døgn produseres det en rapport som går til driftsgruppen. Alle innrapporteringer samles i en Synergirapport som driftsgruppa går gjennom sammen med avvikspporten. Det er også opprettet en gruppe som systematisk ser på saker i Synergi og databasen til vedlikehold.

Hver uke samles sikkerhetssjef og to Synergiansvarlige til et Synergiforum for å kvalitetssikre at innrapporterte hendelser er registrert på korrekt måte og at tiltakene retter seg mot årsaken. I 1999 registerte de 290 tiltak basert på tilløp og 96 basert på uhell og ulykker. Hittil i år er det registrert 91 tiltak for både tilløp og uhell.

SOFIE BRUUN.

11

Vingehjulet 13. juni 2000

Omstillingen i NSB

Føler usikkerhet Terje Villmones sitter i billettsalget ved Mosjøen stasjon og har opplevd omstillingen i NSB på nært hold. Kolleger har måttet slutte, og noen har sluttet frivillig. Han føler en generell usikkerhet, men gleder seg til å gå på jobb hver dag!

D

et høres kanskje rart ut at jeg ikke har noen godfølelse for jobben og samtidig gleder meg til å gå på jobb, men det kan forklares med det gode miljøet vi har her i Mosjøen, sier Villmones.

Han har vært ved jernbanen siden 1985, og vært innom de fleste jobber ved Mosjøen stasjon. Siden han alltid har vært yngstemann har han flere ganger vært på nippet til å miste jobben, men han har alltid «bitt seg fast», som han selv sier. Han er også verneombud og aktiv innen prosjektet Medarbeiderkontakt.

– Jeg trives veldig godt og jeg har vært i situasjoner tidligere der jeg har sagt ja til andre jobber, men kommet tilbake, sier Villmones.

Men det siste halve året har situasjonen vært annerledes.

– Ingen vet riktig hva som skjer.

Skal alle i lukene erstattes med en telefonsvarer?

Jeg har stor tro på NSB som organisasjon. Det som skjer med nye tog og nye utfordringer virker meget positivt.

Men årsaken til usikkerheten er at vi

– Det føles vondt å sitte ved siden av en kollega som gråter, sier Terje Villmones.

ikke helt vet hvilken retning organisasjonen går. Vi trives godt på jobben, men uklare signaler gjør mange usikre. I det siste har jeg hatt kolleger som har vært nødt til å gå, og det føles vondt å sitte ved siden av en kollega som gråter fordi vedkommende ikke har jobb lenger, påpeker Villmones.

Mange går Heldigvis har arbeidsmarkedet gitt muligheter til å skaffe seg andre jobber.

– Men vi vil ha sterkere signaler om hva de gode ressursene som finnes i NSB skal brukes til. Jeg tror ikke at en kundetelefon kan erstatte alle menneskene i lukene ved stasjonene. Vi kan heller ikke selge alle billetter på Internett. Kundene som ikke er så teknisk kyndige trenger personlig hjelp

og oppfølging. Skal vi erstattes med maskiner tror jeg kundene vil falle fra.

Noen mennesker må det være som rettleder og veileder dem, og det er viktig at våre kunder møter et ansikt som de kan forholde seg til, sier Villmones.

Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen ga lav score i Mosjøen.

– Men vi hadde full score på spørsmålet om du ser frem til å gå på jobben hver dag. Dette viser at miljøet og samholdet er godt. Derfor er det viktig at vi tenker på kompetansen og lojaliteten vi har i eget hus og beholder menneskene som har kunnskaper om jernbane, en kunnskap som det er verdifullt å bringe videre, sier Villmones.

LASSE STORHEIL

Lokførermangel også i sommer Til tross for økt kapasitet på 32 nye lokførere siden november, er det bemanningsmangel også denne sommeren. Sommerferieavvikling kombinert med stor opplæringsvirksomhet med bl.a. beredskapskurs og typekurs er hovedgrunnen.

Ifølge samarbeidsavtalen mellom NLF og NSB skal ferietiden avvikles i tre puljer mot at hver lokfører forplikter seg til å jobbe minst tre fridager i løpet av sommeren. I tillegg er det gjort avtale med et antall lokførere som avvikler sin ferie på andre tider av året.

– Vi hadde forventet at situasjonen skulle bli bedre i år. Men vi har mistet

12

en del lokførere i perioden. Normalt har vi en gjennomtrekk på ca 30 årsverk.

Men uventede dødsfall og overganger til andre stillinger internt og eksternt er høyere. Det er også en økende trend at lokførere med omsorg for små barn, tar deltidsstilling i en periode, sier leder for lokførerenheten Eli Lexander.

– De nye lokførerne har i utgangspunktet bare kompetanse på BM69 og trenger andre typekurs. Dessuten har den trange bemanningssituasjonen de siste årene gjort at vi har måttet skyve en del generell opplæring foran oss. Beredskapskursene har høy prioritet og må i noen grad pågå også i sommermånedene.

Hun håper å unngå innstilte tog, men påpeker at en planlagt innstilling er bedre enn en spontan. NSB Drift og teknikk har i sitt internstyre vedtatt følgende prioritering for disponering av

lokførerressurser: Sikkerhets- og beredskapsopplæring, ferieavvikling, drift ifølge ruteplan, innfasing av nytt materiell og annen nødvendig opplæring, ekstratog for BA, andre tog.

Virkningene av driftsavvik som Lillestrømulykken har forplanter seg til sommeravviklingen. I tillegg er det tegn som tyder på at sykefraværet blant lokførerne har økt.

Sommerferieavviklingen er først og fremst et østlandsproblem og den første feriepuljen som starter 18. juni er den vanskeligste.

– Vi hadde en til dels verre situasjon i fjor sommer, som ble håndtert på en utmerket måte både av lokførerne og resten av apparatet rundt dem, men vi er sårbare for alle uforutsette ting, sier Eli Lexander.

PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 13. juni 2000

DROPS fant feilen «Jernbaneverket har funnet feilen» og «Jernbaneverket har kjørt målelok», kunne vi lese og høre i pressen.

- Javel, tenkte nok de fleste.

Her har Jernbaneverket gjort jobben sin.

Dette er nok en sannhet med ganske store modifikasjoner.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gjøre noe mer ut av det, men når det gjentas av diverse infosjefer i Jernbaneverket til stadighet i diverse media, så synes jeg det er på plass med en liten korrigering.

Som sikkert de fleste har lest, så har det vært problemer med hjulene på diverse materiell som har trafikkert Bergensbanen.

Jernbaneverket ble varslet om at det måtte være en feil på infrastrukturen mellom Hønefoss og Finse.

Dette kunne vi finne ut på grunnlag av materiellturneringene.

Strekningen ble visitert av Jernbaneverket uten at det ble funnet noen feil.

Tirsdag 23. mai hadde Jernbaneverket fortsatt ikke funnet feilen, derfor ble det besluttet av DROPS å montere måleutstyr på EL 18-2260 for så å kjøre målinger på nevnte banestrekning for om mulig å lokalisere hvor skadene hadde oppstått.

Undertegnede og lokleder Thor Haugland samt en person fra Laben deltok på måleturen 23. mai.

Hjulene ble nøye sjekket visuelt for hver stasjon for på denne måten å kunne eliminere de forskjellige deler av strekningen.

Da vi nærmet oss Gulsvik stasjon kunne vi med det

Togfører - igjen Jeg har med interesse fulgt med på debatten som har foregått den senere tid når det gjelder funksjonstittelen «Togfører», som brukes både for lokpersonale og konduktørpersonale.

Jeg for min del kommer fra konduktørgruppen og bryr meg i liten utstrekning om det brukes «Togfører» eller ombordansvarlig eller en annen tittel som indikerer at man har ansvaret i toget.

Det som imidlertid irriterer meg er at de som ønsker funksjonstittelen forandret, ikke har funnet løsninger som berører egen gruppe, man ser kun til andre. Så vidt jeg kan se blir det hevdet at problemet er at aviser og lignende bruker feil tittel. Det blir da nevnt at togfører blir brukt i stedet for lokfører. Etter min mening blir det da indirekte sagt at lokførertittelen er feil, i og med at det er denne tittelen pressen ikke klarer å forholde seg til.

Hadde det da kanskje

vært en ide å forandre på lokførertittelen i stedet?

I toget er det ofte man hører både barn og voksne si «togsjåføren» eller lignende om lokføreren, etter min mening hadde den mest riktige tittelen allikevel vært «togkjøreren» eller «lokkjøreren». Det er jo det stillingen innebærer.

I alle fall er det ikke så sikkert etter min mening at det bare er funksjonstittelen «togfører» som behøver en forandring, kanskje skulle man se på stillingstittelen lokfører i samme omgang, det er ikke sikkert at den er mer riktig å bruke enn funksjonstittelen togfører. Øystein Lillegaard

blotte øye observere et mulig skadested ved en isolasjonsskjøt. Etter å ha stoppet på Gulsvik stasjon var det tydelige sår på hjulbanen til alle 4 hjulene på den ene skinnestrengen hvor det var lagt inn en ny isolasjons skjøt. Hjulene på den andre siden var ikke skadet.

Dette var en isolasjonsskjøt som var avmeldt av Lokpersersonalet som kjører fast i Hallingdalen! På Gulsvik møtte vi også en fra Jernbaneverket som kunne konstatere det samme vi hadde sett. Han ble med oss videre. Samme prosedyre fulgte vi videre oppover Hallingdalen med sjekking av hjulene for hvert stasjonsskift.

Før Torpo hadde vi fortsatt ikke funnet flere steder hvor hjulene ble skadet, men da vi stoppet inne på Torpo stasjon og kontrollerte hjulene, oppdaget vi fire til fem nye skader på samtlige hjul. Derfor kunne vi med stor sannsynlighet peke ut området ved Torpo stasjon og ved Gulsvik som det stedet på Bergensbanen hvor hjulene fikk disse nevnte skadene.

Totalt fikk vi skader på cirka 100 personvogner og cirka 10 lokomotiver, samt at det måtte innstilles mange tog p.g.a. materiellmangel.

Derfor synes jeg det er temmelig arrogant av Jernbaneverket å gå ut offentlig og påstå at de har funnet feilen, kjørt målelok osv. I tillegg til at Jernbaneverket i begynnelsen ikke syntes og ta problemet seriøst nok. Øyvind Sørlie Lokleder, DROPS

Norsk Jernbanemuseum Bøker og tidsskrifter selges billig Loppemarked fra museets bibliotek Søndag 18. juni kl 10.00 - 16.00 jernbane, reiseleiv, historie, geografi, med mer.

«Tertitten» kjører hver time fra 10.30 - 15.30.

Enkel servering i spisevogna Gratis inngang.

Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum Strandveien 132, 2316 Hamar Tlf: Biblioteket 62 51 32 60

Mister fribilletten Undertegnede har et spørsmål til konsernledelsen i NSB om det virkelig er så enkelt å ta fra oss de rettighetene vi har opparbeidet oss gjennom en årrekke.

Selv har jeg vært ansatt i NSB siden 1961, altså 39 år , og har sett frem til en pensjonisttilværelse hvor bl.a. fribilletten skulle være et «gode» for meg og min hustru. Nå er vi med et pennestrøk fjernet fra NSB og mister både fribillett og sykekasse.

Jeg har ikke sagt opp min stilling i NSB og ville gjerne fortsatt i konsernet , men det «toget» gikk da vi ble med inn i NSB Reisebyrå AS. Den lille kompensasjonen vi får av de nye eierene dekker knapt nok halve månedsbilletten.

Kjell Haga

NSB svarer NSB Reisebyrå ble omdannet til aksjeselskap 1.1.1996. I denne forbindelse fikk alle ansatte tilbud om å bli med i det nye selskapet. De som eventuelt ikke ville bli med ville bli sagt opp, og få fortrinnsrett til andre stillinger i staten.

Det er eieren av NSB Reisebyrå, NSB BA, som har besluttet dette salget.

Begrunnelsen for salget har bl.a. vært bedre sikring av arbeidsplassene. Fribilletten og Sykekassen er spesielle ordninger for ansatte i NSB, som ikke uten videre kan videreføres når NSB-enheten selges. Den nye eieren har gitt økonomisk kompensasjon for bortfall av fribilletten og Sykekassen. Da verdien av fribilletten og Sykekassen er forskjellig for den enkelte ansatte, kan kompensasjonen i noen grad virke urettferdig.

Roald Mikkelsen Personal og forhandlingssjef

13

Vingehjulet 13. juni 2000

Resultater, styrevalgene i NSB

1. NSB BA (Konsernstyret) Valget av de ansattes representanter og vararepresentanter til styret i NSB BA (konsernstyret) er nå avviklet. Valgdagen var 04.05.2000.

Stemmeseddel 1 var listeforslag fra NJF, NLF og NTF (Norsk Transportarbeiderforbund).

Stemmeseddel 2 bygget på fellesliste fra STAFO, NITO og NIF. Det var 9922 ansatte med stemmerett i NSB-konsernet valgdagen. 3184 avga stemme.

Dette ga en valgdeltakelse på 32 %. I alt 55 stemmer måtte forkastes, de fleste fordi det var gjort tilføyelser på dem.

Liste 1 Liste 2 NSB BA 1672 326 NSB REISEBYRÅ AS 83 33 NSB BILTRAFIKK AS 661 176 MiTRANS AS 79 21 NSB GARDERMOBANEN AS 30 19 Totalt NSB-konsernet 2525 575 Ut fra forskrifter gitt ved kongelig resolusjon om beregningsmåte for hvem som skal anses valgt, ga denne stemmegivningen følgende resultat: Styrerepresentanter: 1.styremedlem: Ove Dahlsheim, NSB Gods, Trondheim 2.styremedlem: Roar Aasen, NSB Kortdistanse, Vst. Sundland 3.styremedlem: Øystein Aslaksen, NSB Drift og Teknikk, Lokpersonalet Oslo Vararepresentanter: 1.vararepresentant: Jane B. Sæthre, NSB Gods, Oslo S 2.vararepresentant: Lise Lotte Solum, NSB Nord, Mosjøen 3.vararepresentant: Roald Nyheim, NSB Drift og Teknikk, Lokpersonalet Hamar 4.vararepresentant: Magne Dyngeland, NSB Gods, Bergen 5.vararepresentant: Rolf Jørgensen, Drift og Teknikk, Lokpersonalet Oslo Valgstyret i NSB BA har i møte 12.05.2000 godkjent valgresultatet.

2. Den 04.05.2000 ble det også gjennomført valg av ansatterepresentanter til styret i hhv. NSB Biltrafikk AS, NSB Reisebyrå AS, MiTrans AS og NSB Gardermobanen AS. Resultatet av disse valgene ble: NSB Biltrafikk AS Til styrevalget i NSB Biltrafikk AS ble det avgitt i alt 881 stemmer. 20 stemmer måtte forkastes. Det ble avgitt 590 godkjente stemmer på listeforslaget fra NJF og NTF, og 271 stemmer på listeforslaget fra YTF. Styrerepresentanter: 1.styremedlem: Øystein Sneisen, Nettbuss, Trondheim 2.styremedlem: Yngvar Venemyr, Nettbuss, Sør 3.styremedlem: Per Kåre Sortevik, Nettbuss, Grenland Vararepresentanter: Liste 1 tildeles 4 vararepresentanter: 1.vara: Kjell Erik Hvål, Nettbuss Buskerud/Vestfold. 2. Geir Hatlem, Nettlast Bergen 3. Kåre D. Berg, Nettbuss Ringerike 4. Børge Stangeland, Nettbuss Vest Liste 2 tildeles 3 vararepresentanter: 1.vara: Bjørnar Herringbotn, Nettbuss Helgeland 2. Stig Edvardsen, Nettbuss Helgeland 3.

Kjell A. Engeshaug, Nettbuss Ringerike Valgstyret i NSB Biltrafikk AS har i møte 08.05.2000 godkjent valgresultatet.

NSB Reisebyrå AS Til styrevalget i NSB Reisebyrå AS ble det avgitt i alt 124 stemmer, herav 3 tomme. Seks stemmer måtte forkastes. Det ble avgitt 115 godkjente stemmer på listeforslaget fra NJF. Styrerepresentanter: 1.styremedlem: Mona Granås Holt, Rbr Lillestrøm 2.styremedlem: Claus Perlt, Adm. Økonomi Storgaten 3.styremedlem: Ragnhild Sire, Rbr Stavanger Vararepresentanter: 1.vararepresentant: Truls Kjøniksen, Adm IT avd. Storgaten 2.vararepresentant: Torill Dalsbotten, Rbr NRK 3.vararepresentant: Per Erik Nielssen, Rbr Stortingsgaten 4.vararepresentant: Ragnhild Berglund, Rbr Stortingsgaten 5.vararepresentant: Sissel Andersen, Rbr Bergen Valgstyret i NSB Reisebyrå AS har i møte 08.05.2000 godkjent valgresultatet.

MiTrans AS Til styrevalget i Mitrans AS ble det avgitt i alt 103 stemmer. 1 stemme måtte forkastes.

Det ble avgitt 79 godkjente stemmer på listeforslaget fra NJF, og 23 stemmer på listeforslaget fra NITO og STAFO. Styrerepresentanter: 1.styremedlem: Aage Frydenberg, Drammen 2.styremedlem: Ole Kristian Dæmroen, Hamar 3.styremedlem: Jorunn Tveten, Drammen Vararepresentanter: Liste 1 tildeles 4 vararepresentanter: 1.vara: Terje Borgersen, Drammen 2. Roar Guldbrandsen, Drammen 3. Gunnar Simensen, Hamar 4. Kjell Arne Olsen, Drammen Liste 2 tildeles 3 vararepresentanter: 1.vara: Kjell Erik Andersen, Hamar 2. Lars Emil Erichsen, Drammen 3. Elin Pedersen, Drammen Valgstyret i MiTrans AS har i møte 09.05.2000 godkjent valgresultatet.

NSB Gardermobanen AS Til styrevalget i NSB Gardermobanen AS ble det avgitt i alt 54 stemmer. 1 stemme måtte forkastes. Det ble avgitt 31 godkjente stemmer på listeforslaget fra NJF, og 22 stemmer på listeforslaget fra Kelly Källstrøm, Dag Wilhelmsen, Wenche Roos, Tore Myhrvold, Jon Bottheim, Liv Rognskaug, Martin Sand og Terje Sandhalla.

Styrerepresentanter: 1.styremedlem: Marianne Vangdal, Kommersiell enhet/Service 2.styremedlem: Kelly Källstrøm, Kommersiell enhet/Forretningsutvikling 3.styremedlem: Bjørn Andresen, Teknisk enhet/IT Vararepresentanter: Liste 1 tildeles 4 vararepresentanter: 1.vara: Kjetil Dyrkorn, Kommersiell enhet/Service 2. Anette Wallmann, Kommersiell enhet/ Service 3. Nicolai Christie, Kommersiell enhet/Service 4. Jan Andreassen, Kommersiell enhet/ Service Liste 2 tildeles 3 vararepresentanter: 1.vara: Dag Wilhelmsen, SKM-enheten 2. Wenche Roos, Kommersiell enhet/Eget salg 3.

Tore Myhrvold, Teknisk enhet/Banedrift Valgstyret i NSB Gardermobanen AS har i møte 09.05.2000 godkjent valgresultatet. /Valgstyret

14

ledige stillinger NSB SERVICE 138. Rådgiver fører-opplæring (2 stillinger) (1277/1364 Rådgiver/ Seniorrådgiver), NSB skolen Ltr. 45 56 Stasjonering: Oslo Kontaktpersoner: Mette Mjelstad tlf: 53393 evt. Bjørn Nesteby 53398 NSB skolen har ansvar for gjennomføring av sentrale, obligatoriske kurs og eksamener for personale som skal utføre sikkerhetstjeneste, og instruktør- og kjørelæreropplæring. NSB skolen tilbyr konsulenttjenester til enhetene i NSB konsernet innenfor opplæring/ kompetanseutvikling.

Vi søker en person med lokomotivfaglig kompetanse og erfaring som lokomotivfører/instruktør.

Vi kan tilby deg spennende arbeidsoppgaver og personlig utvikling.

Arbeidsoppgavene er i hovedsak utvikling av opplæringsplaner og undervisning/ veiledning og rådgivning innenfor trafikksikkerhetsbestemmelser og prosedyrer, bremser, kjøreteknikk, lokomotivlære, ATC og togradio. Stillingen innebærer et spesielt fagansvar for bremser/ lokomotivfag. Utvikling av læremidler, opplæringsmoduler m.v. er også viktige arbeidsområder.

Det er en forutsetning at du har gode samarbeidsevner og adferd preget av NSBs verdier og har vilje til å arbeide i team med framtidsrettede oppgaver.

Du må være motivert for egen læring og utvikling, og du må også være forberedt på å opprettholde din godkjenning som lokomotivfører og delta på nødvendige kurs.

Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo Søknadsfrist 26.06.2000 154. Regnskapssjef (Kontorsjef 1054), NSB Service regnskap Lønn etter avtale.

Stasjoneringssted: Trondheim Kontaktperson: Hilde Svindal, tlf.53277 / 91653277 Arbeidsoppgaver: Regnskapssjefen har det faglige ansvaret for regnskapet i Persontrafikk Nord og for at dette til enhver tid føres etter gjeldene lover og regler. Hovedarbeidsområder vil være videreutvikling av regnskapsrutiner og systemer i egen enhet. Kvalitetssikring av løpende regnskaper. Bistå controller i arbeidet med rapportering av månedsog årsregnskap. Regnskapssjefen får personalansvar for inntil 8 medarbeidere.

Stillingskrav: Økonomisk utdannelse på høyskolenivå med vekt på regnskap. Erfaring fra tilsvarende arbeidsoppgaver er nødvendig. Ledererfaring er ønskelig.

Personlige egenskaper som blir tillagt vekt: Evne og vilje til å skape et motiverende arbeidsmiljø for avdelingens ansatte.

Stillingen rapporterer til: Hilde Svindal, leder for regnskapsseksjonen i Service.

Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo Søknadsfrist: 19.juni 2000 NSB EIENDOM 139. Ledende driftstekniker Stillingen avlønnes i ltr. 32 Kontaktperson: Driftssjef Kjell Erik Østdahl Eiendom Drift ønsker å ansette en person, i nyopprettet stilling, som skal ha det daglige lederansvaret for driftsteknikere på Oslo S. Stillingen innebærer at vedkommende skal fungere som en arbeidende formann, med fordeling og oppfølging av arbeidsoppgaver som styres av vårt FDV-system. I tillegg vil vedkommende være den som mottar og styrer andre arbeidsoppgaver som hjelp til leietakere med mindre reparasjoner osv. Det legges stor vekt på personlige egenskaper som det å være systematisk, god til å samarbeide og kommunisere med andre. Vedkommende bør ha VVS eller elektrobakgrunn og kjenner godt til Oslo S. Søknad sendes: NSB Eiendom, Personalkontoret, Skipperg. 31, Oslo Søknadsfrist: 15.06.2000

NSB GODS MATERIELL 140. Mekaniker / automtikkmekaniker (st. kode fagarbeider LRS 59/fagspesialist) Ltr. 28 32 Kontaktpersoner: Jarle Haugeli tlf. 54671 eller Hans Amberg tlf 54521 Gods Materiell, Lokvedlikehold (Grorud) søker etter mekaniker / automatikkmekaniker med fagbrev til vedlikeholdsoppgaver på elektriske lokomotiver. Arbeide vil foregå i lag, med hovedvekt på revisjoner og boggi / hjulbytte. Ved behov kan det også være aktuelt at vedkommende deltar i planlagt vedlikehold av lokomotivene Arbeidet foregår primært på dagtid, men kan endres ut fra avdelingens behov.

141. Lokleder (Stillingskode 0535) Lønnstrinn 38 Kontaktpersoner: Terje Solberg Tlf. 52236 eller Jøran Andersen Tlf. 52230 Vi søker lokleder som skal styre EL-lok og skiftemaskiner for Gods ved bruk av eget styringsverktøy. (GPS). Lokleder er plassert i 6.etg Oslo S og vil inngå i DROPS-funksjon for Gods. For styring av dieseltoglok er det et nært samarbeid mellom lokleder i Gods og lokledelsen i Trondheim om styring av disse.

Lokleder vil delta i turnusplanlegging for lok, prøvekjøre og godkjenne egne lok etter større vedlikeholdsarbeider og skal i nært samarbeid med Drift og Teknikk føre kontroll og ha oppfølging med utført vedlikeholdsarbeide. Lokleder skal ivareta opplæring av eget personale i Gods på skiftemaskiner. Nødvendig kjøring av godstog for ivaretakelse av kjøreferdigheter og strekningskunnskap vil være et krav i stillingen. Lokledervakter vil gå 24 timer-skift i turnus.

For stillingen søkes etter systematisk person med bred erfaring som lokfører og gode samarbeidsevner. Søkere må ha gode tekniske kunnskaper på lok og det vil være en fordel med gjennomgått instruktørkurs for lokpersonale. Søkeren bør også ha evne til å arbeide godt og effektivt under stort press.

Det vil i arbeidet som lokleder være nødvendig med noe IT-kunnskaper i Word og EXEL. Det vil derfor være en fordel med erfaring i bruk av data, men opplæring i bruk av slikt utstyr vil bli gitt under opplæringsperioden som har beregnet varighet ca.4 uker. Opplæringen avsluttes med en godkjenning til selvstendig lokledertjeneste.

Søknader for Gods sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo Søknadsfrist: 26.06.2000 B A N E PA R T N E R J-143 Konsulent/førstekonsulent (Prosjektøkonom/regnskap) Oslo, LR17/Ltr. 32-45 Kontaktpersoner: fg. økonomisjef Svein Døvik, tlf. 56170 eller direktør Lars Mørk, tlf.

56150 Til vår økonomiavdeling søker vi en person som skal forestå økonomisk oppfølging av prosjekter. Stillingen innebærer ansvar for å ajourføre prosjektregnskap og prosjektregister i prosjektstyringsverktøyet TIROL, fakturering og ansvarsføring av nødvendig regnskapsdata fra TIROL til Agresso, analyser og løpende prosjektkontroll, og støtte prosjekt- og linjeledere i økonomiske spørsmål. Til stillingen ligger også registrering av bilag/fakturaer i Agresso og andre oppgaver på økonomiavdelingen.

Det kreves høyere utdanning innen økonomi/regnskap og minimum 2 års erfaring.

Relevant erfaring kan kompensere for manglende utdanning. Vi forventer at du har evnen til å arbeide selvstendig, effektivt og målrettet.

Søknad sendes: BanePartner, Personalkontoret, Stortorvet 7, Oslo Søknadsfrist: 23.06.2000 DRIFT OG TEKNIKK Søknadsfrist: 27.06.2000 NSB Drift og teknikk har operatøransvaret for NSB BA og ansvaret for det rullende materiellets tekniske standard og vedlikeholdsprogram, samt fremføring av tog. Drift og teknikk har ca.1650 ansatte hvorav ca. 1100 lokførere, 280 i verkstedtjeneste, ca.90 i materialadministrasjon og

Vingehjulet 13. juni 2000 m.v.

Det stilles videre krav til kreativitet, handlekraft, samarbeids- og kommunikasjonsevner.

144. Truckfører / Lagerekspeditør, Drift og Teknikk, Innkjøp Grorud(materialadministrasjon) (stillingskode 0456) LR 53. Fast stilling.

Kontaktperson: Øivind Gaustad tlf: 54555 (mobil 916 54555) Hovedarbeidsoppgaver: Kjøring og håndtering av hjul og hjuldeler samt annet forefallende lagerarbeid.

Kvalifikasjoner: Krav er truckførerbevis for truck klasse 4 motvektstruck.

Grunnleggende kjennskap til lagerdrift og kjennskap til bruk av PC vil være en fordel.

Personlige egenskaper: Serviceinnstilt. Må kunne arbeide selvstendig og strukturert.

Må ha god ordenssans, god samarbeidsevne og stå på humør.

Det må påregnes å eventuelt kunne delta i lagervaktordninger i et hektisk og godt arbeidsmiljø.

Stillingsinnehaver rapporterer til Lagersjef.

147. Systemingeniør innen elektro (Stillingskode : 1087 o.ing/1081 senioring. 42 60) Arbeidssted: Oslo Kontaktpersoner: Winfried Unger, tlf. 23 15 31 60 eller Terje Ekrann, tlf. 23 15 18 07 Hovedarbeidsoppgaver: Teknisk kontraktsspesifikasjon og oppfølging ved nyanskaffelser og ombygging av rullende materiell.

Bidra til å innarbeide myndighetskrav og andre eksterne og interne krav i gjeldende krav dokumentasjon. Behandle evt. søknad om avvik fra teknisk spesifikasjon innenfor sitt fagområde. Gjennom sin spisskompetanse bidra til optimalisering m.h.p. sikkerhet, pålitelighet og kostnad på NSB BAs rullende materiell. Følge den internasjonale utvikling innenfor fagområdet.

Det kreves: Sivilingeniør innenfor relevante fag. Betydelig relevant erfaring kan kompensere for manglende teoretisk bakgrunn. Kunnskap om reguleringsteknikk. God systemteknisk forståelse, sterkstrøm og svakstrøm. Gode engelskkunnskaper.

Det er ønskelig med: El-kraft kompetanse.

Relevante spesialkunnskaper på jernbanemateriell.

Kunnskap om mikroprosessorstyrte reguleringssystemer.

Det stilles videre krav til kreativitet, handlekraft, samarbeids- og kommunikasjonsevner.

145. Personalsjef (Stillingskode: 0481 sjefsinspektør) Lønnstrinn: 55-65 Kontaktperson: Stabssjef Svein O Ringøen tlf: 231 51146 mob: 916 51146 Personalsjef vil ha 2 rådgivere, samt 2 teamledere for henholdsvis personaladministrasjon og lønn/oppgjør. Avdelingen vil bestå av 15 personer.

Av oppgaver nevnes: Sørge for bidrag til organisasjonens utvikling, rekruttering, opplæringsplanlegging og gjennomføring av tiltak i organisasjonen. Støtte linjeledere, være enhetens rådgiver i personalrelaterte spørsmål og forhold til tillitsvalgte. Overordnet ansvar for lønns og personalpolitikk. Ønskede kvalifikasjoner er relevant erfaring fra personalspørsmål, kompetanseutvikling og ledelse. God kjennskap til aktuelt lov og regelverk, evner til samarbeid og problemløsning. Erfaring med fagforeninger er en fordel. Relevant høyskoleutdannelse, men erfaring og resultater fra tidligere stillinger kan kompensere for manglende formell utdanning.

Personalsjef vil rapportere til stabssjef for Drift og teknikk.

146. Systemingeniør innen fagområdet bremse/trykkluft (Stillingskode : 1087 o.ing/1081 senioring.

42-60) Arbeidssted: Oslo Kontaktpersoner: Winfried Unger, tlf. 23 15 31 60 eller Terje Ekrann, tlf. 23 15 18 07 Hovedarbeidsoppgaver: Arbeidsoppgavene vil hovedsakelig være knyttet til: Teknisk kontraktsspesifikasjon og oppfølging ved nyanskaffelser og ombygging av rullende materiell. Bidra til å innarbeide myndighetskrav og andre eksterne og interne krav i gjeldende krav dokumentasjon. Behandle evt. søknad om avvik fra teknisk spesifikasjon innenfor sitt fagområde. Gjennom sin spisskompetanse bidra til optimalisering m.h.p. sikkerhet, pålitelighet og kostnad på NSB BAs rullende materiell. Følge den internasjonale utvikling innenfor fagområdet.

Det kreves: Sivilingeniør innenfor relevante fag. Betydelig relevant erfaring kan kompensere for manglende teoretisk bakgrunn. God systemteknisk forståelse.

Gode engelskkunnskaper.

Det er ønskelig med: Tyskkunnskaper. Relevante spesialkunnskaper på jernbanemateriell.

Kunnskaper innenfor områdene pneumatikk, materialteknikk, reguleringsteknikk

Vingehjulet Internblad for NSB BA

148. Systemingeniør innen boggi/ løpeverk (Stillingskode : 1087 o.ing/1081 senioring. 42 60) Arbeidssted: Oslo Kontaktpersoner: Winfried Unger, tlf. 23 15 31 60 eller Terje Ekrann, tlf. 23 15 18 07 Hovedarbeidsoppgaver: Teknisk kontraktsspesifikasjon og oppfølging ved nyanskaffelser og ombygging av rullende materiell.

Bidra til å innarbeide myndighetskrav og andre eksterne og interne krav i gjeldende krav dokumentasjon. Behandle evt. søknad om avvik fra teknisk spesifikasjon innenfor sitt fagområde. Gjennom sin spisskompetanse bidra til optimalisering m.h.p. sikkerhet, pålitelighet og kostnad på NSB BAs rullende materiell.

Følge den internasjonale utvikling innenfor fagområdet.

Det kreves: Sivilingeniør innenfor relevante fag (mekanikk, materialteknologi).

Betydelig relevant erfaring kan kompensere for manglende teoretisk bakgrunn.

God systemteknisk forståelse mekaniske systemer. Gode engelskkunnskaper.

Det er ønskelig med: Relevante spesialkunnskaper på jernbanemateriell. Tyskkunnskaper. Det stilles videre krav til kreativitet, handlekraft, samarbeids- og kommunikasjonsevner.

Søknader for Drift og teknikk sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo NSB

KORTDISTANSE

NSB Kortdistanse står foran store endringer med ny merkevareorganisasjon og nyanskaffelser av Togmateriell. Vi forventer en meget spennende og utfordrende tid for togtrafikken sentrert rundt de store byene i Norge.

149. KD1 IT-sjef (nyopprettet stilling) Stasjoneringssted: Oslo Kontaktperson: Anders Berg Olsen, Tlf. 95 24 99 92 IT-sjefen vil inngå i stab Økonomi & IT, og

vil rapportere til økonomisjef i NSB Kortdistanse. Økonomi & IT i NSB Kortdistanse har fra før to medarbeidere inne IT og fire medarbeider innen økonomi.

Arbeidsoppgaver: IT-sjefens arbeidsområder vil være prosjektledelse, prosjektdeltagelse, leverandøroppfølging og oppfølging av leveransekvalitet fra interne og eksterne leverandører, Han/hun vil være faglig ressurs for ledergruppen og NSB Kortdistanse for øvrig innenfor IT-strategiske og andre IT-faglige spørsmål.

IT-sjefen vil også ha sentrale oppgaver knyttet til realisering av NSB Kortdistanses salgs- og distribusjonsstrategi.

Stillingskrav: God forretningsforståelse, erfaring fra forhandlinger og kontraktsinngåelse, samt kjennskap til lokaltrafikkbransjen vil bli tillagt vesentlig vekt. Kjennskap til ulike driftskonsepter og utviklingsmetodikk er nødvendig, samt erfaring fra prosjektledelse i større prosjekter.

Personlige egenskaper som bli tillagt vekt: Vi søker etter deg som er selvgående, initiativrik og samarbeidsorientert, og som trives med å arbeide i et hektisk miljø med til tider stor arbeidsbelastning. Lønn og andre ytelser etter avtale.

Stillingen rapporterer til; Økonomisjefen Søknadsfrist: 14.06.00 NETTBUSS Nettbuss er et heleid datterselskap av NSB BA. Lillestrøm-enheten driver kollektivtransport i Oslo/Akershus og Hedmark og er den største enheten i Nettbusskonsernet med 490 ansatte og 330 busser. Virksomheten består av ruteog skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspressen KongsvingerOslo og Flybussekspressen KongsvingerGardermoen. Den generelle utviklingen i kollektivtrafikken er inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord.

150. Verksmester Til vår avdeling på Eidsvoll trenger vi en dyktig verksmester. Du må tilfredsstille myndighetenes krav til teknisk leder for offentlig godkjent verksted. Du vil få personalansvaret for 6 ansatte.

Vi kan tilby ordnede lønns- og arbeidsbetingelser, gode pensjonsvilkår, fribillett på våre busser, nye og lyse verkstedlokaler.

Vi krever at du har gode lederegenskaper og evne til å motivere, er ansvarlig og pålitelig, er fortrolig med bruk av dataverktøy.

Det er en fordel om du har førerkort for tungt kjøretøy/buss.

For nærmere opplysninger henvend deg til teknisk sjef Dagfinn Bernhus, tlf.

62821100 eller e-post dagfinn.bernhus@nettbuss.no Du finner oss også på internett: http:// www.nettbuss.no/li/ Søknad med vedlegg sendes: Nettbuss Lillestrøm, Postboks 133, 2001 Lillestrøm Søknadsfrist: snarest og senest 16.06.00 TIMETOGET BRATSBERGBANEN Søknadsfrist: 20.6.2000.

AS

Timetoget Bratsbergbanen AS søker etter /mekanikere/elektrikere og lokførere Timetoget Bratsbergbanen AS er et nyetablert jernbaneselskap som skal trafikkere strekningen Notodden Porsgrunn. Timetoget Bratsbergbanen AS er Norges første del-privatiserte kommersi-

elle jernbaneselskap med status som selvstendig operatør og representerer således noe nytt i norsk jernbanehistorie. Timetoget skal være det sikreste, beste og mest miljøeffektive reisealternativet mellom Notodden og Grenlandsområdet. Selskapet skal utvikle spisskompetanse for kostnadseffektive og markedsorienterte løsninger for drift på strekninger med et begrenset trafikkgrunnlag. Timetoget Bratsbergbanen AS skal starte trafikken mellom Notodden og Porsgrunn den 3.9.2000.

For å sikre en tilfredsstillende økonomi, skal det etableres en liten og smidig driftsorganisasjon. Organisasjonen skal baseres på høy kompetanse innenfor kjernevirksomheten og innleie av øvrige ressurser.

I denne forbindelse ønsker vi å tilby fremtidsrettede jobber til motiverte medarbeidere.

151. Vedlikeholdssjef Vi søker vedlikeholdssjef til Timetoget Bratsbergbanen.

Det er ønskelig med bred erfaring fra togvedlikehold og inngående kjennskap til vedlikeholdsstyring. Offentlig fagbrev som mekaniker / elektriker er en forutsetning. Det kreves gode lederegenskaper og dokumenterte resultater. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser i et spennende og utfordrende arbeidsmiljø.

Referanse/Søknad merkes: Vedlikeholdssjef 152. Mekanikere/elektrikere Timetoget ønsker å ansette en mekaniker og en elektriker for å utføre korrektivt og planlagt vedlikehold på rullende materiell ( Type Y1), svenske dieselmotorvogner. Materiellet er tilnærmet bussteknologi og er vedlikeholdsvennlig. Timetoget ønsker personer med stor arbeidskapasitet og er fleksible ift. arbeidstid. Arbeidssted vil være i Notodden hvor selskapet har eget verksted. Krav til kvalifikasjoner er offentlig fagbrev. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser i et spennende og utfordrende arbeidsmiljø.

153. Lokomotivførere /motorvognførere Vi er ute etter personer som har lokomotivfører kompetanse alternativt personer med fullverdig sikkerhetstjeneste og godkjenning for fri linje. Vi legger forholdene til rette for solid opplæring og aktiv deltakelse i et nytenkende selskap hvor den enkelte medarbeider er av avgjørende betydning for selskapets suksess. Kvalifiserte pensjonister kan tilbys engasjement på åremål. Vi tilbyr konkurranse dyktige betingelser i et spennende og fremtidsrettet arbeidsmiljø.

Referanse/Søknad merkes: Lokomotivfører For alle stillingene i Timetoget Bratsbergbanen AS gjelder: Søknadsfrist: 20.6.2000.

Tiltredelse: Etter avtale.

Betingelser: Stillingstype: Fast stilling/ Engasjement/Innleie. Lønn/lønnstrinn: Etter avtale.

Kontaktpersoner/Nærmere opplysninger: Hans Sørum,Trafikksjef, Telefon 90 75 80 06 eller Terje Bulling, Adm. dir, Telefon 90 55 6411.

Søknad sendes til: Timetoget Bratsbergbanen AS, Postboks 91, 3671 NOTODDEN

Utgitt av NSB Konsernstab Informasjon Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003

Redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

Journalist Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Ansvarlig redaktør

Distribusjon NSB Kontortrykk 231 51062

Produksjon: NSB Media Layout: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Nita Kapoor

Trykket av Falch på svanemerket papir

logistikk. Ca 100 medarbeidere innen ingeniører /teknikere og ulike typer planleggere. Driftsoperativt senter, sikkerhetsavdeling og øvrig stabsapparat.

15

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 13. juni 2000

ADRESSERT C-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Kan bli jubileumsfilm Har du gammel film med togopptak eller gamle bilder med tog kan du sende disse til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Gamle bilder og filmer av tog kan ende i en jubileumsfilm om NSB i 2004.

48 tonn nitratfilm, tatt opp før 1955, er det man har oversikt over ved biblioteket i dag. Med det første venter de ytterligere 25 tonn. Det meste av filmene er kommet fra Norsk Filminstitutt.

– Det er viktig at vi får hånd om gammel film og bilder raskt. Muligheten for at det verdifulle materialet blir ødelagt er stor, forteller Lars Gaustad som er ansvarlig for filmarkivet i Mo. Han sier at det finnes flere nitratfilmer rundt om i de mange hjem.

– Disse filmene er verdifulle å registrere og vi oppfordrer folk som har gamle filmer om tog til å sende dem til oss. Selv om filmen er skadet er det mulig å restaurere den. Det er heller ikke lurt at filmene ligger rundt i hjemmene for de representerer en stor brann og eksplosjonsfare, sier Gaustad.

Ved filmavdelingen på biblioteket i Mo blir nesten ødelagte filmer brakt tilbake til «normalen» igjen. Det skjer gjennom et møysommelig arbeid av folk med høy ekspertise.

– Vi håper at vi i samarbeid med NSB kan lage en film basert på dette arkiv-

16

Andrew Walls tar gjerne vare på mer jernbanefilm.

materialet som kan presentere jernbanehistorien gjennom 150 år til jubileet i NSB i 2004, sier Gaustad.

Det er Andrew Walls som er ansvarlig for denne jobben. Foreløpig er det

registrert 900 NSB-titler i arkivet, og det arbeides nå med å lage en fullstendig oversikt over hvor mye og hva som finnes av gamle togfilmer.

LASSE STORHEIL