Vingehjulet 08 2001 by NSB-konsernet

Internavis for NSB BA - Nr 8 september 2001

Vingehjulet

Suksess i Flåm Huldra trekker turister til Flåm (Foto: Mari Øvrebø)

Side 20

Konduktøropplæring

Signatur til Bergen

Bybane i Bergen

Limet i organisasjonen 26

-En tøff høst, sier Einar Enger om forberedelsene til ny organisasjon som skal være på plass 1. januar 2002. - Viktig at vi blir involvert, sier nestelder i NJF Jane Brekkhus Sæthre. Denne jobben skal vi gjøre sammen, sier de to. Stoff om omstillingen sidene 4-16.

Tettere sammen Foto: Lasse Storheil. Hoved-

Vingehjulet nr 8 - september 2001bilde: Dag-Arne Johansen 1

To av tre har ikke tillit til NSB, som er »versting» på MMIs årlige undersøkelse over norske bedrifters omdømme. Men vi har begynt klatringen. (Foto: Åge-Christoffer Lundeby)

Vingehjulet Internblad for NSB BA

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03

Vi har begynt klatringen

Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 Arvid Bårdstu@nsb.no, Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 SigrunD@nsb.no, Jan Erik Kregnes, 72 57 21 17 JanErik.Kregnes@nsb.no, Marit Thorsen, 23 15 42 83 informasjonssjef i NSB Gods Birgitte Langballe, 23 15 11 78 Birgitte.Langballe@nsb.no, Preben Colstrup, 23 15 35 00 Preben Colstrup@nsb.no,

Distribusjon: Bedriftssupport A/S

Signatur har inntatt Bergensbanen. Under introduksjonen møtte folk fram i hundretall på stasjonene for å se det nye toget uten- og innenfra, og for å hilse på Einar Enger. Ordførerne talte og flaggene vaiet for NSB. Men få dager senere skrev Aftenposten på grunnlag av en MMI-undersøkelse at det norske folks tillit til NSB er på et historisk lavmål. Vi lå dårligst an blant alle de store bedriftene i Norge. Med bakgrunn i de endringene NSB er i ferd med å iverksette - samt opplevelsene på Bergensbanen - er jeg sikker på at vi har begynt klatringen. På MMIs årlige måling skal vi kjempe om de øverste plassene. Det er i sannhet langt fram. Men det styrker vår egen selvtillit å se hvor populært det er når NSB kommer med et godt, nytt tilbud som bringer i seg et løfte om bedre, raskere og mer komfortabel togforbindelse. Våre kunder ønsker å reise med tog, og de liker å se et mer moderne NSB. Når vi ikke holder det vi lover, mister kundene tillit til oss. Det er alvorlig. De liker ikke stadig å komme for sent på jobben på grunn av hyppige forsinkelser med toget, og misliker å tilbringe en ekstra halvtime presset inntil et skistativ i en overfylt jernbanevogn. De ergrer seg over at toget kanselleres på grunn av mangel på personell eller materiell, og at avvik skjer uten at de får tilfredsstillende informasjon. Det hjelper lite å fortelle våre kunder at vi arbeider kontinuerlig med å forbedre oss, at få forsinkelser skyldes NSBs egen virksomhet og at vi har investert til sammen fem milliarder kroner i fint, nytt togmateriell. Da får vi i beste fall til svar: Fint, få oss fram i tide – så skal vi tro på dere. Arne Wams instruks om at vi ikke skal love mer enn det vi kan holde, er uhyre viktig – ikke minst for oss som kommuniserer på vegne av bedriften. Signatur langs Bergensbanen er ett tegn på at NSB fornyer seg. Våre nye togtilbud med moderne materiell viser NSBs evne til fornyelse og forbedring. Samtidig har trafikken i sommer hatt langt bedre stabilitet enn året før, og passasjertallet særlig på enkelte lange distanser øker. Den strategiske reorganiseringen av selskapet vil vise at NSB er i stand til å gå nye veier i ledelse og kundeorientering på veien til å bli et moderne jernbaneselskap. Først må vi gjøre det riktig, og så skal vi fortelle om det.

23 15 10 62

Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

Vingehjulet nr 8 - september Vingehjulet nr 8 - september 2001 2001

Med vennlig hilsen Audun Tjomsland

Undersøkte kunders reiser

fikk reise selv Hanne Abrahamsen var et stort smil da hun fikk blomster og reisesjekk verdt 5000 kroner overrakt på Oslo S forleden. Dette markerte avslutningen på årets reisevaneundersøkelse. I mars i år ble NSBs kunder i løpet av en uke intervjuet om sine reisevaner. Den såkalte billettstrukturundersøkelsen var i gang. Konduktørene fikk en tilleggsjobb i disse dager, i tillegg til en normal stresset hverdag. -Det gikk bra, husker Hanne -Det gikk meget bra kvitterer Arnvid Johnsen som var prosjektleder for undersøkelsen. -Konduktørpersonalet gjorde en utmerket innsats og vi valgte å markere dette med trekning av en reise for en av konduktørene som bidro. Hanne var heldig og vant, sier Johnsen.

Økonomistyring Johnsen påpeker at det er viktig at NSB sikrer seg kunnskap om kunders reisevaner. Reiser man på månedsbillett, fullpris eller minipris. Vi har 25 togprodukter i NSB, og undersøkelsen sikrer oss et øyeblikksbilde fra markedet og er meget verdifull som grunnlag for å forbedre økonomistyringen innen persontrafikken.

75 000 skjema som representerte over 100 000 reiser er et godt grunnlag å foreta beregninger på. Spørsmålene ble innlest optisk hos Norsk Gallup og hele 86 prosent av skjemaene var i brukbar stand, noe som er meget bra og vitner om fin innsats fra alle involverte, sier Johnsen. Han tilføyer at når nye salgsystemer, Lisa og håndterminaler for salg av billetter er fullt utviklet, vil det erstatte slike undersøkelser.

Konduktør Hanne Abrahamsen ble overrasket og meget glad da hun fikk sjekk på 5000 kroner og blomster fra konduktørleder Geir Morten Haugen.

Tekst og foto: Lasse Storheil

NRK brøt god presseskikk Pressens Faglige Utvalg (PFU) har gitt NSB medhold i en klagesak etter et TV-program om Åsta. PFU konkluderer med at NRK brøt god presseskikk fordi kanalen ikke ga NSB anledning til å svare på påstander fremsatt i programmet. – Dette er veldig gledelig, ettersom programmet var et spark i ansiktet på alle som var involvert i arbeidet etter Åstaulykken, sier informasjonssjef Svein Ringstad. Det var 16. januar 2001 at NRK i programmet Brennpunkt fremsatte en hel rekke påstander som NSB mente var grunnløse. Programmet omtalte arbeidet som hadde pågått etter den

tragiske Åstaulykken. Det stilte flere personer i NSB i et mildest talt uheldig lys. – Sakens kjerne er at NRK brøt med god presseskikk da kanalen ikke lot NSB få anledning til å imøtekomme de uhyrlige påstandene i programmet. NSB-ansatte ble i programmet fremstilt som uten evne og vilje til å gjøre noe som helst positiv. Dette var ikke til å leve med, sier Ringstad. – Vi er selvsagt glad for at det rettes søkelys mot Åstaulykken. Vi er på ingen måte perfekte, og mye kunne sikkert vært gjort annerledes i tiden etterpå den tragiske hendelsen. Men programmet satte utelukkende et negativt lys på oss, uten å nevne noe av det enorme arbeidet som ble lagt ned av våre folk, påpeker Ringstad. Han sier at det var også meget sjokkerende å oppleve programmakernes væremåte etter at PFU fikk klagesaken.

– I sitt tilsvarsmateriale spedde NRK på med opplysninger som var gitt dem underhånden om enkeltpersoner og nye løgner om NSB ble produsert. En rekke personer i NSB, deriblant undertegnede ble også fremstilt på en mildt sagt meget uheldig måte for å slippe en dom i PFU, sier Ringstad. PFU tok ikke hensyn til dette og understreker klart og tydelig at NRK brøt med god presseskikk. – Dette viser at NSB har satt seg i respekt og ikke lar seg herse med av media. Vi ønsker å holde et godt forhold til media, også NRK. Vi mener at vi har dette i dag og skal vedlikeholde det i tiden fremover. Han oppfordrer alle til å lese PFUs vurdering av saken som ligger på intranett. -Det er et godt eksempel på hvordan «kritiske» journalister arbeider når de selv blir utsatt for kritikk, sier Ringstad.

Tekst Lasse Storheil

Vingehjulet nr 8 - september 2001

NY ORGANISASJON 2002

Omfattende endringer i NS Fra neste år av er den nye organisasjonen på plass i NSB. Styret har sluttet seg til endringene som ble presentert i august. Samhandle og tettere kontakt i hele organisasjonen kan være stikkord for den nye veien vi skal gå.

To resultatområder

Grønt lys for ny organisasjon. (Foto: Åge-Christoffer Lundeby)

er valgt for NSBs persontogtrafikk: Persontog Østlandet og Persontog Regioner, i tillegg til datterselskapet Flytoget. ● Persontog Østlandet omfatter kortdistanse og mellomdistanse innenfor triangelet Halden, Lillehammer og Skien. ● Persontog Regioner omfatter det som i dag er Langdistanse og Persontrafikk Nord i tillegg til Jærbanen og Bergen-Arna. Nåværende direktør for Mellomdistanse, Arne Fosen, blir direktør for Persontog Østlandet og nåværende direktør for Persontrafikk Nord, Arne Vidar Hesjedal, blir direktør for Persontog Regioner. Nåværende direktør for Langdistanse, Leif Øverland, blir direktør for et prosjekt som skal vurdere eventuell satsing på et kommersielt togtilbud på nordisk basis. Han vil rapportere til Arne Wam. De nye enhetene Persontog Østlandet og Persontog Regioner blir NSB-konsernets resultatenheter sammen med datterselskapene Flytoget AS, «NSB Gods AS», Linx AB. Nettbuss AS og Rom Eiendomsutvikling AS.

Tre enheter får et sentralt ansvar.

på nett

NY ORGANISASJON 2002

Overgang til ny organisering av NSB betyr at det er stort behov for informasjon. Den kan du finne på Intranett. Nå er det opprettet en egen side som heter «Ny organisasjon 2002», som du finner den på høyre side i hovedmenyen. På denne siden skal du til enhver tid finne siste nytt om fremdriften mot en ny organisering av NSB. Har du ikke selv tilgang på PC, kan du be din nærmeste leder om å oppdatere deg. I tillegg til Intranett skal Vingehjulet inneholde bakgrunnsstoff og artikler om omorganiseringen. For at NSB skal bli best mulig i fremtiden trenger ledelsen fortsatt din hjelp og dine innspill. Mange har sendt inn forslag og tanker allerede. Det arbeides nå med disse innspillene, og hovedpunktene kommer til å bli referert på Intranett. Utover høsten skal Intranett ha spesielle temauker, der dine innspill også blir viktige.

Vingehjulet nr 8 - september 2001

● Marked skal ha ansvaret for alt som har med markedsog merkevarebygging i NSB BA. Enhetens overordnede mål skal være å få flest mulig reisende til å velge NSBs transporttilbud og derved sikre høyere trafikkinntekter. I tillegg skal det sikres et størst mulig og samfunnsøkonomisk fornuftig salg til offentlig kjøper. Arne Wam vil inntil videre lede den nye enheten. ● Drift skal ha ansvaret for å planlegge, styre og fremføre tog som NSB BA er operatør for, herunder koordinering og kvalitetssikring av punktligheten mot andre enheter. Gjennom Driftsoperativt senter (DROPS) skal Drift utøve NSB BAs transportledelse overfor Jernbaneverket, samt ivareta NSB BAs beredskap. Kjørende personell (lokomotivførerere og ombordpersonell) skal være organisatorisk tilknyttet Drift, men de tjenestegjør i persontogenhetene og har sin nærhetsledelse der. Direktør for Drift blir Øystein Risan. ● Materiell skal stå for anskaffelse, forvaltning og avhendig av materiell. NSB har tidligere besluttet å samle

SBs organisasjon

sin virksomhet knyttet til vedlikehold av tog i et eget aksjeselskap som gradvis vil bli konkurranseutsatt. Enheten Materiell skal sikre et profesjonelt forhold mellom eieren og vedlikeholderen av materiellet. Direktør for Materiell blir Jan Runesson.

Interne leverandører skal sikre ønsket kvalitet til lavest mulig kostnad: ● En ny enhet, Salg og distribusjon, får ansvaret for alle kanaler for salg og distribusjon av billetter. Det omfatter bl.a. kundetelefonen, stasjoner m/personell, internettløsninger, reiseportalen, automater, bedriftsavtaler, avtaler med agenter og Narvesen. Salg og distribusjon må ha et tett samarbeid med forretningsutviklingsmiljøet i Marked. Arne Wam vil inntil videre lede enheten. ● En egen enhet for Fellestjenester etableres for å samle administrative støtteaktiviteter til andre enheter i NSBsystemet. Dette vil kunne videreutvikle og profesjonalisere tjenestene, samtidig som ledelsesfokus vil kunne frigjøres både innen konsernstab , forretningsenhetene og eventuelt datterselskapene. Direktør for Fellestjenester blir Margareth Nordby. ● Datterselskapet Arrive AS (tidligere NSB Data) følges opp gjennom Fellestjenester. ● «Vedlikehold AS» er besluttet opprettet som eget selskap hvor NSBs vedlikeholdsarbeid på rullende materiell samles. Egne enheter settes i stand til å møte ekstern konkurranse. ● NSBs eiendommer skal forvaltes av det deleide selskapet Celexa Eiendomsforvaltning as. ● MiTrans AS og Trafikkservice fortsetter som nå, hvor alle konserninterne avtaler inngås på rent forretningsmessig grunnlag.

Konsernledelsen NSBs konsernsjef Einar Enger har valgt en konsernledelse som består av tre personer i tillegg til ham selv. De tre er nåværende visekonsernsjefer Arne Wam og Vidar Østreng, samt nåværende personaldirektør Rolf Roverud. Konsernledelsens viktigste oppgave blir å lede NSB gjennom omstilling og utvikling slik at NSB kan realisere sin visjon om

2002

å bli «Kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportselskap». I tillegg etableres en Hovedledelse bestående av Konsernledelsen pluss lederne for Konsernstaber, Hovedprosesser, Resultatområder i NSB BA og enkelte interne leverandørerer. ● Hovedledelsen sammen med lederne for datterselskapene Flytoget, Gods, Nettbuss, Vedlikehold og ROM utgjør Konsernforum. Følgende konsernstaber blir etablert: ● Konsernutvikling får ansvaret for å etablere og videreutvikle en plan for utviklingen av kultur, lederskap og kompetanse i bedriften. Denne enheten får ansvaret for Personal og forhandlinger, Effektivisering av arbeidsprosesser og Leder- og kulturutvikling. Direktør for Konsernutvikling er foreløpig ubesatt. ● Strategi og styring får ansvaret for økonomi, finans, regnskap og innkjøp. Denne enheten skal være pådriver i arbeidet med NSBs strategiprosess. Direktør for Strategi og styring blir Kjell Haukeli. ● Kommunikasjon skal samles i en enhet for å sikre at konsernet framstår utad som en enhet og skal videreutvikle og koordinere ekstern og intern informasjon i alle kanaler i nært samarbeid med NSBs øvrige enheter og utviklingsaktiviteter. Direktør for Kommunikasjon er Audun Tjomsland. ● Trafikksikkerhet og operatørforvaltning etableres som en egen konsernstabenhet. Denne skal ivareta forvaltningen av operatørlisensen og skal vurdere om togvirksomheten drives på en trafikksikkerhetsmessig forsvarlig måte og at den foregår i henhold til de krav som følger av Jernbaneloven med tilhørende regelverk. Enheten står ansvarlig for at NSB BA til enhver tid fyller de krav som stilles til trafikkutøvere på det jernbanenettet som NSB BA trafikkerer. Konsernansvaret for ytre miljø plasseres i denne enheten.Tom Ingulstad blir direktør for Trafikksikkerhet og operatørforvaltning. Britt Stene og Helge Holtebekk vil videreføre sitt arbeid innen ytre miljø og trafikksikkerhet i konsernstab for Trafikksikkerhet og operatørforvaltning. Begge vil rapportere til Tom Ingulstad

Vingehjulet nr 8 - september 2001

NY ORGANISASJON 2002

Store utfordringer for alle NSB har svak tillit i markedet. Det må vi gjøre noe med. Bare ved å bygge tillit kan vi gjenreise NSB og stoltheten til alle som jobber i selskapet. Det er ingen annen måte å trygge arbeidsplassene på i NSB enn å tilfredsstille de kundene som ønsker å bruke oss. Konsernsjef Einar Enger ber om at vi aldri må glemme at det er kunden vi lever av. Vi lever ikke av hverandre i NSB. – Nye grep må tas. NSB må gjøre ting på andre måter for å kunne bli kundens beste venn. I tillegg har vår eier, staten, sagt klart fra at vi ikke driver godt nok, sier Enger. NSB har levert plan for status og fremdrift for selskapet som har resultert i en plan for strategisk utvikling. Denne planen legger grunnlaget for hva NSB skal bli i fremtiden. – Det er ut fra dette vi nå har satt i gang jobben med å finne den mest hensiktsmessige organisasjonsformen. Men jeg vil understreke at organisering ikke er noe mål i seg selv, men et middel for å nå målene som er satt i den strategiske planen. Vi har nå valgt en organisasjonsmodell som vi tror mest på, sier Enger. Det lages nå handlingsplaner for hvert år i NSB. Disse planene skal være forankret i den langsiktige, strategiske planen. Det er dermed en klar sammenheng mellom det langsiktige arbeidet og planene for hvert år. Dette gjøres for at det skal være mulig å måle utviklingen og kontrollere at NSB er på rett vei.

Tøff høst – Det blir en arbeidsom høst for alle. Vi skal arbeide som normalt med eksisterende organisasjon, samtidig som ny organisasjon skal forberedes for igangsetting 1. januar neste år. Før vi begynner å jobbe med videre organisering og bemanning, skal vi først sikre oss en felles forståelse av arbeidsoppgavene og hvordan vi skal samhandle på tvers for å gi mer helhetlige løsninger for våre kunder, og bedre økonomi til NSB, sier Enger. Han sier at vi nå må foreta avklaringer i forhold til hvem som skal levere hva til hvilke kvalitet og pris. Da sikrer vi at de som skal levere har riktig kompetanse og kapasitet i forhold til avtalen. Enger påpeker at vi må lære oss å samarbeide bedre og lære oss til å stole på hverandre. Vi har ikke råd til dobbel bemanning. Godt samarbeid på tvers er en stor utfordring, men meget avgjørende for at vi skal kunne gjøre fremskritt. Jeg henstiller til alle om å engasjere seg i dette arbeidet. Mange vil bli involvert, men ikke alle vil bli spurt. Derfor oppfordrer jeg til engasjement. Har man synspunkter så ta dem opp med sin egen leder. Gleden ved suksess blir større hvis man er med og tar ansvar. Suksess har mange foreldre, mens fiaskoen har ingen. Den som ikke vet har ofte ikke lyst. Hvis noen savner noe så må man ta det opp. Jeg har sagt at vi skal holde en åpen og informativ linje om den pågående prosessen, understreker Enger. 6

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Bedre bedrift Målet er å gjøre NSB til et bedre sted å være ansatt, både med hensyn til utviklingsmuligheter, arbeidsoppgaver og trygghet i et lengre tidsperspektiv. Å drive omstilling og samtidig sikre trygghet er en stor utfordring. Det vil alltid oppstå noe usikkerhet i slike situasjoner, sier konsernsjefen.

Noen enkle kjøreregler Enger sier videre at det er viktig at vi tenker på hverandre i dette arbeidet. Vi skal opptre med stil og verdighet og møte hverdagen med et glimt i øyet. – Jeg mener dette innebærer at hver enkelt må tenke på at omgivelsene skal lykkes med sine oppgaver. Dette blir like så viktig som at man selv lykkes. Å vise vennlighet betyr at vi skal gjøre det til en arbeidsmåte å legge forholdene godt til rette for våre kolleger. Tenk på at vi er hverandres kunder. Lov ikke mer enn det vi kan holde. Da først er vi til å

Forventer overtall Omorganiseringen som skal finne sted i løpet av høsten vil bety overtallighet på noen områder. Hvor mye vet man ikke, men NSB er beredt til å håndtere dette på en god måte. Det er konserndirektør Rolf Roverud som sier dette. - Vi har to hovedutfordringer, for dårlig økonomi og for dårlig kundetilfredshet. Det er bare to kjente måter å forbedre økonomien på nemlig gjennom å øke inntekter og redusere kostnader. Gjennom et helhetlig arbeid overfor markedet, gjennom å levere det vi lover til kundene og eventuelt. gjennom bedre prisstruktur kan vi øke inntektene. Gjennom mer effektiv ressursutnyttelse kan vi redusere kostnadene. Vi forventer blant annet at de organisasjonsendringene som er besluttet umiddelbart vil gi en viss overtallighet innenfor deler av administrasjonen og at økt

2002

Ny organisasjonsmodell forberedes utover høsten

stole på. Vi blir regnet som upålitelig hvis vi ikke klarer å holde det vi har lovet. By på oss selv og lær av hverandre betyr at vi skal gi hverandre en håndsrekning, at vi sammen løser oppgavene bedre enn vi kan gjøre enkeltvis. Vi skal glede oss over at kolleger lykkes og prøve å lære av hverandres suksesser. Det handler om å spille hverandre god. I forhold til kundene skal vi også by på oss selv. Hvem liker ikke en vennlig kommentar, en humørfylt replikk eller en hjelpende hånd?

Krevende modell – Endringene vil først og fremst komme innen det administrative, tror Enger. Det blir sterkere styring fra sentralt hold. Jeg tror salg og marked vil merke store endringer. Vedlikehold vil også merke det rent administrativt. Modellen skal bidra til å realisere våre mål og det igjen er avhengig av bidrag fra alle. Denne modellen krever et utstrakt samarbeid. Persontog Østlandet kan være et eksempel. De får tjenester fra drift, marked, salg osv. Dette krever høy kompetanse av de som skal levere og de som etterspør tjenestene må virkelig vite hva de etterspør. Organisasjonsformen blir flat og kan skape spenning. Endringer har flere muligheter i seg enn det har trusler, sier Enger.

Nye områder Vi må hele tiden være på jakt etter nye vekstområder som gir nye inntektsmuligheter. Her er en nordisk utvikling viktig. Samferdselsnett knyttes tettere sammen over landegrenser. Grensene viskes ut. Utviklingen går så raskt at vi må være på banen og delta i beslutningene så tidlig som mulig. Hvis vi kommer for sent er allerede betingelsene lagt. Vi må bli med i et nett som er større enn vårt eget. Jeg tror muligheten er store både innen tog, buss og gods, sier Enger.

Tekst og foto: Lasse Storheil

ighet grad av konkurranseutsetting medfører lavere kostnader. Over tid forventer vi også at vi gjennom å jobbe på en litt annerledes måte og gjennom mer moderne teknologi vil trenge færre ansatte enn i dag dersom vi ikke får vekst innen nye områder. Fellestjenester er et eksempel på det siste. -Når det gjelder kundetilfredshet er det også en klar sammenheng mellom fornøyde kunder og mer inntekter. Gjennom å se helhetlig på salg og distribusjon forventer vi både at vi skal gjøre det lettere for våre kunder å være NSB-kunde noe som gir flere kunder og mer penger i kassa. Over tid bør også distribusjonskostnadene kunne reduseres.

Lang erfaring -NSB har erfaring med omstillinger. Man bygger på erfaringene fra tidligere år og ventelønn, sluttvederlag og støtteapparat vil eksistere. Likeså økonomisk rådgivning. Informasjon om dette ligger allerede på Intranet. Vi satser på at å få til en god

håndtering av overtallig personell men vet også at slike prosesser ikke er lette, sier Roverud. -Den nye organisasjonsmodellen som skal gjelde fra 2002 er basert på at vi tenker helhet både når det gjelder å skaffe og beholde kunder, fremføre tog og ivareta materiell og at det avtales levereanser og krav til disse mellom enhetene. -Skal dette fungere må det en viss holdningsendring til i NSB. Vi må kunne stole på at vi holder det vi lover også internt. Vi må levere til hverandre som avtalt. Vi kan ikke bygge opp doble funksjoner fordi vi ikke vil eller kan stole på hverandre. Hvis vi ikke fatter at vi ikke har råd til slikt lenger, ja da har vi en større utfordring enn jeg vil like å tenke på, sier Roverud, som imidlertid tilføyer at han har tiltro til at dette greier vi å gjøre noe med. -Involvering av ansatte vil i arbeidet som foregår nå innebære at en del ansatte vil bli trukket med i arbeidsgrupper for å se på helheten i det vi skal drive med, forbundene er også invitert inn, andre ansatte

oppfordres til å gi innspill til arbeidsgruppene gjennom de som er i disse. Andre samarbeidsorganer trekkes også inn. Noen medarbeidere utpekes nå til å være med i arbeidsgrupper for å få tingene på plass. Det er imidlertid ingen av disse som pr idag har fått en konkret avklart posisjon i den nye organisasjonen. Dette selv om rykter skulle tilsi noe annet. -Det er viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge når vi skal endre organisasjonen. Vi må se helheten, fordele rollene hensiktsmessig, og sørge for rett kompetanse og nødvendig kapasitet i de enkelte enheter og i prosessene totalt. Vi kan ikke bemanne den nye organisasjonen før vi vet hva som skal leveres fra den enkelte enhet og hvilken kompetanse som kreves for å levere. Disiplin i gjennomføringen er viktig. Dette blir krevende, men er nødvendig, understreker Roverud.

Vingehjulet nr 8 - september 2001

NY ORGANISASJON 2002

Samarbeid på et er kvalitetsdirektør Johan Selmer som sier dette. Han er en viktig medspiller i arbeidet med å etablere fundamentet for NSBs nye organisasjon. – Et organisasjonskart forteller lite om hvordan vi skal arbeide, og dermed er det mer egnet til å skape avstand mellom enheter fremfor å fortelle hvordan man skal samarbeide. Det handler om å samarbeide på tvers av organisasjonsgrenser fordi det er på denne måten vi kan skape bedre resultater, sier Selmer – Vil de som møter kunden hver dag få en annerledes hverdag? – Ikke i forhold til å kjøre tog og yte service til kundene. Men vi håper det skal bli lettere å utføre den daglige jobben. At støtteapparatet for dem som jobber i første linje klarer å tilrettelegge arbeidet i form av bedre planer, kompetanseutvikling og økte ferdigheter. Dette må fungere for at kundene skal merke at vi jobber bedre for dem. De mest følbare endringene vil nok ligge i forbedring av alle de bakenforliggende arbeidsprosessene som skal til for å sikre at kundene får det tilbudet fra NSB som de har krav på. Vi må utvikle samarbeid. Skal vi få det til, må vi kjenne og ha et felles bilde av hva arbeidsoppgavene faktisk består i. Hver for oss har vi det, men spørsmålet er hvordan våre egen arbeidsoppgaver henger sammen med andres? Hvordan klarer vi å gjøre kjeden av arbeidsoppgavene enda mer effektiv, til beste for kunden?

D Johan Selmer sier at det handler om å samarbeide tett. Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Prosessorientering er en annen måte å tenke organisasjon på. I stedet for å tenke organisasjonskart kan vi tenke arbeidsoppgaver og hvordan de henger sammen. I det meste av det vi gjør, er vi avhengige av hverandre. Prosessorientering handler i

Felles forståelse NSB må beskrive arbeidsoppgavene, og på en mest mulig ensartet måte, slik at alle forstår hvordan de henger sammen. Ledelsen må ta ansvar for å fordele arbeidsoppgavene slik at vi unngår dobbeltarbeid og unngår feil fordi vi ikke samarbeider. Mange enheter er i gang med dette arbeidet. I Drift og Teknikk er mange prosesser kartlagt for å organisere seg bedre og gjøre jobben bedre. Det tas en rekke initiativ flere steder i organisasjonen, og dette skal vi nå samlet videreføre til beste for NSB.

stor grad om å samarbeide. Jeg vil ikke gjøre dette mer mystisk enn det er. 8

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Klarere eierskap – Det har vært urasjonelt med markedsaktiviteter i flere enheter i NSB. Det har både vi og kundene erfart. Materielleierskap har ligget i flere enheter der det har vært uklart hva

2002

Ny organisasjon betyr at vi blir mer avhengige av hverandre

tvers produktene har hatt ansvaret for og hva Drift og Teknikk har hatt ansvaret for. Dette gjør vi noe med i den nye organisasjonen. Vi skal få en entydig plassering av eierskap som gjør at vi kan stille klare krav til dem som skal levere driftsklare tog og stille dem til disposisjon for resultatområdene i en stand som kundene forventer. Det betyr et fint samspill mellom mange parter. Resultatområdene må fortelle hva som er nødvendig for å tilfredsstille kundebehov og for å tjene penger. Drift, Marked og Materiell må kunne fortelle hva som er mulig å få til med de ressursene vi har, mens resultatområdene til sist må avgjøre kundetilbudet. I neste omgang er det oppgaven til Drift, Marked og Materiell og levere som avtalt. Vi kan gjerne si at Persontog Østlandet og Persontog Regioner skal være kundens advokat samtidig som de har ansvaret for at vi klarer å tjene penger. Vi klarer ikke å få til reell endring uten at vi får til et reelt samarbeid. Vi må stole på hverandre og vi må foreta en arbeidsdeling som er hensiktsmessig, sier Selmer.

Endre holdninger Hensikten med denne omorganiseringen må være å skape større verdi for våre kunder. For å få til dette må vi samhandle og endre noen holdninger. Men holdninger kan vi ikke diktere. De kan bare endres over tid gjennom at vi begynner å gjøre andre ting og arbeide på nye måter. Bare vedvarende innsats og tro på at det vi driver med er riktig vil nytte. – Vi er forberedt på at dette er en modningsprosess og at det vil ta tid. Men vi bør relativt fort se noen endringer med hensyn til møtestruktur og hvordan beslutninger fattes i organisasjonen, sier Selmer. Han sier at i en tradisjonell pyramideorganisasjon har man gjerne konsernmøter, divisjonsmøter, avdelingsmøter osv. Og det er sjefen som bestemmer. I den nye organisasjonen bør vi heller se på dette ut fra arbeidsoppgavene. Det betyr at regelmessige møter holdes på tvers av enhetsgrenser. I dag tas beslutninger i stor grad etter organisasjonskartet. I fremtiden bør vi kanskje se at de tas i henhold til arbeidsprosessene.

Hvordan jobbe på tvers – Marked er et område der vi ser fordeler av å jobbe på tvers. Her kan vi se helheten for NSB og for resultatområdene.

I nåværende organisasjon er markedsansvaret splittet på produkter. Vi vet at helhetstenking er nødvendig for å skape et bedre kundetilbud og dermed gavne hele NSB. I markedsprosessen må vi også se på hvem som skal jobbe sammen, og hvordan, for at jobben skal bli gjort best mulig. Dette kan kreve andre ferdigheter av oss enn det vi har i dag. Vi må lære mer om hva det vil si å jobbe i team og at vi jobber for hverandre. Vi må se på oss selv som en leverandør til teamet, og at vi skal yte service internt overfor våre kolleger. Jeg kan tenke meg flere grupper som i fremtiden vil jobbe sammen, hvor vi ikke har jobbet sammen før. Dermed må vi tenke nytt i forhold til arbeidsformer, med de utfordringer dette innebærer for fremtidige ledere i NSB, sier Selmer.

Felles bilde – Men et felles bilde av hvordan arbeidsoppgavene våre henger sammen, og et felles bilde av hva vi skal få til, er avgjørende. Det kan best beskrives med en liten historie fra den gang kirkebygg var håndverk og tok lang tid. To steinhoggere satt ved siden av hverandre. På spørsmål om hva de gjorde, svarte den ene: - Jeg hogger stein. Han så bare sin egen oppgave. Den andre svarte: - Jeg er med på å bygge en katedral. Han så sammenhengen og målet. Høyst sannsynlig er det mer inspirerende å bygge katedral enn å hogge i stein. - Det er katedralbyggere vi skal være, og det er også viktig at vi bruker minst mulig stein for å få mest mulig resultat for pengene, sier Selmer

Arbeidsprosesser er stabile – Vi skal fortsatt kjøre tog og utføre de grunnleggende oppgavene som er nødvendig for å kjøre tog. Vi skal gjøre den jobben vi gjør i dag. Det betyr at arbeidsprosessene er ganske stabile og mye mer stabile enn organisasjonskart. Vi skal nå bygge en struktur som er nærmere knyttet til arbeidsprosessene. Organisasjonsmodeller kommer og går, men de samme grunnleggende arbeidsprosessene består. Det er her vi skal gjøre forbedringene, og her har endringene mye mer varig verdi med hensyn til effektivitet, sier Selmer.

Tekst Lasse Storheil Vingehjulet nr 8 - september 2001

NY ORGANISASJON 2002

Margareth Nordby og Ingunn Reigstad i regnskap, som blir den store delen i Fellestjenester.

Best på det vi har felles Vi skal bli konkurransedyktig og kunne levere de beste fellestjenester til hele konsernet. Et viktig mål blir å få de nye døtrene, Gods og Vedlikehold, på kundelisten. n optimistisk Margareth Nordby er klar til å ta fatt som direktør for det nye serviceenheten Fellestjenester med 120 ansatte fra 1. januar neste år. – Vi vet at de typer tjenester som vi utfører ofte blir satt ut i andre bedrifter. Vi i NSB gjør det ikke. Vi skal kunne bygge opp en intern virksomhet som klarer å vinne konkurransen mot utenforstående selskaper innen dette området. Men samtidig må vi være åpne for at andre kan kunne gjøre jobben bedre og rimeligere enn vi selv klarer. Det handler om å tenke rasjonelt. Fellessjefen er veldig klar på oppgavene som hennes nye avdeling står overfor. – Områdene vi skal dekke omfatter i grove trekk regnskap, personaladministrasjon, lønn og oppgjør og dokumentbehandling. Den videre prosessen i konsern vil vise om det blir flere områder. Dette er områder som sammen skal bli konkurransedyktig. Alle områder er støttefunksjoner – ikke kjernevirksomhet- som kan konkurranseutsettes. Vi skal bli i stand til å gjøre en ordentlig og rimelig jobb for hele NSBsystemet, også alle våre døtre. Det skulle bare mangle om ikke vi leverte de rimeligste tjenester til for eksempel Flytoget, sier Nordby. Det kreves også godt samarbeid med fagforeningene. Det skal vi få til.

● Margareth Nordby (39) Mann og to barn på Nannestad Bakgrunn fra Forsvaret, Hærens Krigsskole, Hærens stabsskole. Hun har vært alt fra kompanisjef til, instruktør på Krigsskolen, befalskolesjef på Jørstadmoen. Norsk Institutt for Luftforskning, før NSB som personal og utviklingssjef i Mellomdistanse.Tar tog til og fra Gardermoen hver dag Utfordring: Konkurransedyktig Fellestjenester

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Hindre dobbeltarbeid – Jeg mener det er klare fordeler ved å bruke felles systemer for slike tjenester. Da slipper vi å bygge opp dobbeltfunksjoner – at hver lille enhet har egne systemer som utfører samme jobben. Alle enheter og døtre skal rapportere inn i konsernregnskapet. Da sier det seg selv at jobben blir enklere å utføre ved at vi benytter felles systemer, påpeker Nordby. Vår utfordring blir å lever et godt nok produkt slik at kunden blir tilfreds og velger oss som sin naturlige leverandør. Hvor vil vi merke forandringer? – Spesielt innen fakturahåndtering. Vi har som må at dette skal forenkles og gjøres helt elektronisk, slik at vi slipper papirflytting rundt om i systemet. Du skal kunne få fakturaen direkte inn på pc’en og bekrefte og underskrive elektronisk. Dette gjelder også post der vi er i gang med scanning, slik at alt kan hentes ut elektronisk så langt det er mulig, sier Nordby. Videre vil vi vurdere å utvikle web (nettløsninger) innen personal slik at brukeren kan gå inn å gjøre adresseendringer og enklere forandringer i sine personalopplysninger. Vi ser for oss mer selvbetjening, sier Nordby.

Se helhet Ved at vi kan tilby alle disse systemene (både fakturering og personal) til alle enheter og døtre kan vi få en helhet i rapporteringsrutiner. Vi kan utarbeide ferdige pakker for dette som døtrene kan kjøpe av oss. Dette er sterkt kostnadsreduserende. Den totale effektivisering ligger i å gjøre mest mulig via pc’en. Vi ser for oss løsninger der det blir langt mindre bruk av papir. – Vi vil legge vekt på god kundekontakt, jevnlige målinger av våre leveranser og klare avtaler om pris og kvalitet, sier Nordby.

Tekst og foto: Lasse Storheil

2002 Tette bånd med ledelsen er nødvendig i en omstillingsprosess, sier Jane B Sæthre til konsernsjef Einar Enger.

Krevende organisasjonsform Det er en krevende organisasjonsform det nå legges opp til. Den fordrer et nært samarbeid; på en helt annen måte enn det vi har sett de tre siste årene. ernbaneforbundets nestleder Jane Brekkhus Sæthre er meget klar i sine synspunkter rundt den nye organiseringen av NSB som vil få effekt fra 1. januar neste år. – Vi står foran en omfattende endringsprosess, og det er viktig at vi kan være med i drøftinger med flere ledere på flere plan. Det er bare vel to år siden vi la om til ny organisasjon, og vi må ta alvorlig at produktenhetene Lang, Mellom og Kort oppfattes faktisk som egne bedrifter. De som jobber her vil føle tomhet. Spesielt i Signatur som har slitt med dårlige tog. Livet på egen hånd er slutt og plutselig er familien strøket av organisasjonskartet. Vi må understreke at ansatte i disse to årene har gjort en meget god jobb innen de enkelte enhetene. Men jeg tror at mange følte at de ikke greide å presentere et helhetlig NSB, og derfor ønsker den nye organiseringen velkommen. Vi glemte i en periode at det er kundene vi lever av, sier Sæthre.

Ingen fasit – Det vi ønsker er at lokale tillitsvalgte i hele NSB blir involvert så tidlig som mulig i prosessen og er med i diskusjonene rundt innbeordring, utlysing, fristilling osv. Det finnes ingen fasit, og man må finne forskjellige løsninger for forskjellige avdelinger. Vi får henvendelser om at det virkelig skal frigjøres folk i alle stillinger? Dette kan ikke vi svare på, men vi vet at man må forholde seg til Arbeidsmiljøloven. Tar man de tillitsvalgte på alvor, er de mer positive til endringsprosessen. Blir man neglisjert vil man ufrivillig kunne gi negative signaler til sine medlemmer. Det er et dårlig utgangspunkt. Vi forventer at de nye direktørene tar kontakt med oss og diskuterer hvordan vi skal gripe an omrokkeringsjobben.

Det er viktig å ta seg tid i prosessen slik at man får alle med på laget, understreker nestlederen.

Erfaring med nedbemanning – Vi ønsker å bevare så mange arbeidsplasser som mulig, men vi må sørge for en bemanning av organisasjonen på en slik måte at NSB lykkes. Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Vi har vært gjenom endringer opp gjennom årene som gjør at vi har lært hvordan vi skal følge dette opp. Vi har erfaring med nedbemanning på godt og vondt. Kommunikasjon er viktig for våre vel 5500 medlemmer i NSB. Vi må være åpne for endringer i måten det jobbes på. Dette ansvaret ligger hos de nye sjefene. Vi er for at vi skal være et helhetlig NSB. Men man kan ikke gå fra en oppsplittet modell til en annen over natta. Det vil ta litt tid, sier Sæthre. – Jeg tror hovedsakelig mellomledere vil bli berørt i omstillingen. Det er opprettet staber i produktene som vil bety doble funksjoner i forhold til en ny organisasjon. Foreløpig er det vanskelig å si hvem som berøres. Vi er blitt enige om retningslinjer for omstillingen, og at vi kan bruke midler for dem som slutter frivillig. Vi har fått en senioralder i NSB på 55 år, og vi ønsker best mulig vilkår for disse. Det er mange ønsker som må koordineres.

Hva er budskapet til medlemmene? Vi håper at medlemmene er opptatt av at NSB skal lykkes som bedrift, og at flest mulig har dette som første prioritet. Vi må følge gjeldende spilleregler hvis vi kommer i den situasjonen at vi er for mange medarbeidere i forhold til de målene bedriften har satt. Vi kan ikke opprettholde kunstige arbeidsplasser. Lojaliteten er mer utbredt her enn i andre bedrifter. Derfor er det ekstra tungt hvis man mister jobben sin i NSB. Bedriften har en egen kultur du ikke finner andre steder. Det må vi også med ta med oss, understreker Sæthre.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 8 - september 2001

NY ORGANISASJON 2002

De skal tjene pengene Direktørene i resultatenhetene, Arne Fosen og Arne Vidar Hesjedal, har et tyngende ansvar, sammen skal de sørge for at NSB tjener penger. – Lagspill og motivasjon er noen av suksesskriteriene for at NSB skal få det til i fremtiden, sier direktørene for Persontog Østlandet, og Persontog Regioner.

den gamle organisasjonen var merkevarene isolert, og hadde ansvar for ”sin” del av resultatet, det var ikke nødvendigvis det beste for NSB som konsern, innrømmer Arne Fosen. Nå er det helheten som teller. – Vi må stole på at andre organisasjonsenheter, og er avhengige av at NSB Materiell, Salg og Marked gjør en god jobb, forklarer Fosen. – Merkevarene skal leve videre, men merkevarer er et produkt, ikke en organisasjon slik dagens NSB er organisert, legger Arne Vidar Hesjedal til. Nå er det marked som skal drive merkevarebyggingen videre. Hesjedal vektlegger at gjennom samarbeid i hele organisasjonen skal NSB bli en mønsterbedrift.

Arne Fosen

Krav og tillit Akkurat nå i disse dager utarbeider de to direktørene måleparametere på blant annet basiskvalitetene og kundetilfredshet. Et viktig spørsmål er hva som skal kreves av kvalitet inn til resultatenhetene av blant annet materiell. – Vi må tillate oss å stille krav til hverandre, men det skal selvsagt ikke svekke tilliten til andre enheter, sier Arne Fosen. Organisasjonen i de to nye enhetene skal også bygges opp før nyttår, og Fosen og Hesjedal jobber tett sammen om dette arbeidet. – Vi kommer til å ha relativt små organisasjoner i forhold til den store omsetningen vi kommer til å få, sier Fosen. Hesjedal legger til det er viktig er sterkt lokalt engasjement. – Vi i persontogregioner kommer til å dekke et enormt geografisk område, også med spredt lokaltrafikk, og da er det viktig å kombinere lokalt eierskap og lokalkunnskap med driften av toget, forklarer Arne Vidar Hesjedal. Han mener at møtet mellom frontpersonale og kundene er viktigst for å kunne lykkes. – Vi skal bruke suksesshistorier i NSB for å bli enda bedre i alle ledd. – Suksessen skal smitte over, og bli inspirasjonskilder for oss alle, legger Hesjedal til. Og suksessene finnes det mange av rundt om i NSB.

Absolutte budsjetter Mens Arne Fosens ansvarsområde er relativt begrenset 12

Vingehjulet nr 8 - september 2001

rent geografisk sett, må Arne Vidar Hesjedal belage seg på mye reisevirksomhet. – I tillegg til en god lokal organisasjon er jeg opptatt av nærhet og samhandling, heldigvis sover jeg godt på natt-toget, sier Hesjedal, som belager seg på mange reisedøgn. - Våre eiere satser mye på kortdistansereisende gjennom offentlige kjøp, derfor blir det viktig at vi satser på lokalt eierskap til dette markedet. – Vi er opptatt av å ha en organisasjon som kan ta vare på hele verdikjeden, sier Fosen. Det er viktig at det nå er det totale resultatet som teller. – Nå skal HL gå foran å vise at enhetene må samarbeide. – Nå skal budsjettene holdes, budsjettene er absolutter, og ikke et slags anslag på forbruk, slår Arne Fosen fast.

Konkurranseutsetting Den nye prosessorienterte organisasjonen åpner også opp for konkurranseutsetting av blant annet vedlikehold. – Vi vil selvsagt velge de interne leverandørene hvis de blir konkurransedyktige, sier Fosen. Han trekker frem togrenhold som et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres.

Arne Vidar Hesjedal

Grunnlaget legges nå Begge de to er opptatt av at arbeidet ikke må stoppe opp. Det er nå hele grunnlaget for neste år skal legges, og NSB kan ikke vente til 2. januar med å legge planer for 2002. - Høsten i år skal gå med til å bringe våre kunder trygt frem til avtalt tid, men også gjøre et godt håndverk på å planlegge neste års togproduksjon, sier Arne Fosen. – NSB kan ikke stoppe opp ved nyttår. – Vi må se på den totale ressursbruken, og få mest mulig ut av dem, legger Arne Vidar Hesjedal til. De to tror at en av de største utfordringene ligger i driftsstabiliteten. – Hvis vi leverer kundene våre transporter som kommer frem til avtalt tid, vil også NSB fremstå som en suksessbedrift, tror Fosen. Arbeidet har startet, nå skal NSB klatre kraftig oppover på MMIs undersøkelse av norske bedrifter.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 8 - september 2001

NY ORGANISASJON 2002

Dollarglis kan ikke smile Skal vi bli Kundens favoritt må vi inspirere og legge til rette for vårt frontpersonale. Og da nytter det ikke å bare sende ut mailer og vise foiler, derfor må nærmeste leder møte sine medarbeidere daglig, sier påtroppende driftsdirektør Øystein Risan. et er ikke så lett å se om en konduktør er i godt eller dårlig humør på mail. Men ved å møtes er det mulig å fange opp et blikk eller et smil. Konduktørene er ofte utsatt for ublid behandling, og kan trenge støtte fra en leder uten at det på forhånd er bestilt. Et dollarglis kan ikke smile og et kjøleskap kan ikke rekke fram en varm hånd, sier Risan. Han tror ikke dagens tekniske hjelpemidler er nok til å bli kundens favoritt. - Det handler mye om mennesker og holdninger. Her kan vi lære av Signatur som har jobbet mye med dette, sier han som i tillegg til lokomotivførere, Planavdelingen og Driftsoperativt senter også får ansvaret for NSBs konduktører. Han regner med å få en positiv effekt av samordningen av konduktører og lokomotivførere.

D Nytt

I følge konsernets milepælsplan skal den nye organisasjonsstukturen være på plass i slutten av oktober, men i hovedsak skal Risans driftsorganisasjon drive med det samme som før. Planlegge, styre og fremføre tog. Med to års erfaring som leder for Drift og teknikk Fremføring vet han en del om hva det dreier seg om. - Det som er nytt er service og kundepleie. Dessuten må vi bli enda bedre på ledelse. Og fremdeles er vi helt avhengig av de andre enhetene for å få innspill, leveranser og tilbakemeldinger, sier Risan .

Nærhet

En liten øvelse i nærhetsledelse på perrongen. Chris Kvande, Paal Bruun og Øystein Risan.

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Han har likevel begynt å tenke på organiseringen selv om mye gjenstår. Det som først må på plass er å få full klarhet i hva Drift skal gjøre. Det som han er svært sikker på, er at det ville være til det beste for NSB om konduktørene og lokomotivførerne hadde samme leder. Får vi til det, vil altså lokomotivførere og konduktører, som har mye felles, i større grad kunne samhandle, sier han. Han ser for seg at en førstelinjeleder bør ha rundt 30 medarbeidere som rapporterer til seg.

Ser mot Norden Med de endringene som skjer i Norden, senest med anbud på offentlig kjøp-strekninger i Danmark, tror vi det er klokt at NSB er i posisjon til å ta opp kampen. Store internasjonale aktører er allerede inne i Norden og flere ser på mulighetene også i Norge.

- Tenk deg en leder i Voss, en i Mosjøen, Lillehammer, Gjøvik, Lillestrøm, Halden og Ski for å nevne noen. Dersom lederen kommer tett inn på sine medarbeidere har han mulighet til å forstå hva de trenger. Det være seg rett lønn til rett tid, fridager, overtid eller å ordne opp med andre enheter. Dersom ledere og medarbeidere ikke møtes daglig, er det mindre sjanse for å lære av hverandre hjelpe hverandre praktisk og inspirere hverandre til å nå NSBs strategiske mål. Splitter vi disse to yrkesgruppene vil disse stedene bli for små til at alle får en leder.

Flat organisasjon I sin nye ledergruppe vil han ha flere ledere med kjørende personell som ansvar. - Jeg vil ha nærhet til Planavdelingen og Drops, men jeg vil samtidig at min ledergruppe ikke skal bli for stor. Med en organisasjon på opp mot 2.000 ansatte vil naturlig nok ikke alle ledere kunne rapportere direkte til meg. Mellom konduktør og lokomotivfører ønsker jeg meg to nivå. Det blir førstelinjeleder som har 30 medarbeidere. Disse vil få en leder for et område med ca. 300 ansatte og rapporterer til meg. Det blir så flatt organisert som overhode mulig, og jeg håper å lykkes med det.

Vil ha kvinner - I tillegg må jeg ta hensyn til IKT, trafikksikkerhet og informasjon, men det vesentlige er å få lokomotivførere og konduktører inn i ett fellesskap. Kundekontakten er ny for vår enhet derfor må dette også reflekteres i min ledergruppe. Dessuten hadde det vært utrolig gøy om jeg hadde fått noen kvinner inn i mannsbastionen.

Andre parametere Foruten å sikre seg rett blanding av kompetanse innen konduktør- og lokomotivføreryrket er det flere andre hensyn å ta. - Vi har produkter, markeder og geografiske enheter. Signatur vil være Signatur fortsatt, og Jærbanen blir Jærbanen. Dessuten må vi ta høyde for hva vi tror om konsernplanproduksjonen. Endring i togproduksjonen og kjøremønster sammen med utskillingen av Gods vil naturligvis påvirke kabalen. Organisasjonen må leve inn i fremtiden. Hvis Mo i Rana blir en ren godsenhet er det jo ikke noe vits i å ha en stor ledergruppe der. Det kan være viktige forskjeller som en må ta høyde for. Kanskje vi burde ha verkstedskompetanse i vårt miljø?

Tekst og foto: Preben Colstrup

Min oppgave er å finne ut på hvilken måte NSB kan komme i en gunstig posisjon, sier Leif Øverland, prosjektdirektør for NSBs satsing på Norden. Med en visjon som ”Nordens mest nyskapende transportselskap” ligger det også noen tanker om å se utenfor landets grenser. I begrepet ”transportselskap” ligger det transport både med tog og buss. - Vi ser allerede nye samarbeidskonstellasjoner på persontrafikk med tog i Norden. DSB samarbeider med det engelske busselskapet Arriva i Danmark, og SJ jar et relativt tett samarbeid med Connex. Vi har foreløpig har begrenset oss til et samarbeid med SJ gjennom Linx AB. Et annet trekk i tiden er at store, internasjonale busselskap også går inn på togtransport, som vi har sett i Sverige, påpeker Øverland.

Både buss og tog - Vi ser også et annet interessant tegn utenfor Norges grenser. På ett av anbudene i Sverige ønsker kjøper et ruteilbud som består av både buss og tog. Som kjent har vi et meget profesjonelt drevet busselskap innen konsernet. Dette lukter det muligheter av, sier en optimistisk Øverland. Utviklingen i Norden på de to hovedområdene, tilskuddtrafikk (offentlig kjøp) og kommersiell drift, er veldig ulike. I Sverige har SJ monopol på strekninger uten offentlig tilskudd. På strekninger som krever tilskudd, er det anbud som gjelder. I Danmark vil mange hevde at DSB har en meget god offentlig kjøp-avtale. – For å få til dette, har DSB ”gitt fra seg” 15 prosent av togstrekningene som nå legges ut på anbud. Kun fjerntogene som går fra København og ut i Europa drives kommersielt i Danmark, sier Øverland.

Alene eller samen - Videre må vi se om vi skal gjøre jobben alene, om vi skal samarbeide med en annen aktør på offentlig kjøp-biten og utvide samarbeidet som allerede finnes i Linx på den kommersielle biten, eller om det er mulig å finne samarbeidspartner(e) som vi kan være sammen med både på offentlig kjøp og for kommersiell drift, sier Øverland, som understreker at NSB kan skaffe seg verdifull erfaring i utlandet som kan komme driften i Norge til gode.

SJ på banen igjen SJ tapte mange av anbudene da liberaliseringen startet i Sverige. Men nå er de konkurransedyktige igjen. Et av de største anbudene på togtrafikk i Sverige, Västtrafikk, gikk nylig til SJ. - Det viser at SJ har klart å redusere driftskostnadene sine. For meg gjelder det å finne ut hva som er kostnadsnivået i Sverige og Danmark, hva aktuelle konkurrenter må ha som pris for å levere og se om vi klarer å matche dette, sier Øverland, som er klar over at han får et komplisert puslespill å jobbe med.

Tekst: Arvid Bårdstu Vingehjulet nr 8 - september 2001

Utvidet rett til egenmelding

NSB vurdere å innføre utvidet rett til bruk av egenmelding for alle ansatte. Forsøk med slike ordninger har vært gjennomført blant annet i Persontrafikk Nord (PN). Effekten er foreløpig uklar. En arbeidsgruppe bestående av Rune Naustdal, Elin Høgås, Ingvill Øyehaug Vik og bedriftsoverlege Ole Jørgen Hommeren har vurdert en ny ordning som skal gjelde hele NSB. Bakgrunnen for vurderingen er erfaringene fra PN, samt Drift og teknikk. Egenmelding er sykefravær som dokumenteres uten legeerklæring. I dag har man rett til inntil fire tilfeller av tre dager i en 12 måneders periode. I PN har denne retten vært utvidet til syv tilfeller av inntil syv dager, dog ikke ut over 28 dager totalt. – Det er ikke mulig å gi noen sikker uttalelse om hvordan den nye ordningen har virket inn på fravær verken totalt eller på varighet av forskjellige fraværskategorier. Men innføringen av ordningen i PN har ikke ført til negativ utvikling, sier bedriftsoverlege Hommeren.

Andre bedrifter Både offentlige og private virksomheter har utvidet retten til egenmelding de siste par årene. Andre bedrifter har variert erfaring fra dette. Ved Elkem Fiskaa har man hatt 12 dager som disponeres fritt ut over året. Der har man reduksjon i sykefraværet på 30 prosent. Flere bedrifter har positive erfaringer, men kan ikke kvantifisere resultater.Til det er dokumentasjonen for svak. Vi vurderer nå hvorvidt vi skal utvide og administrere en utvidet ordning med egenmelding. Hvilken løsning vi velger er ikke bestemt. Hvis vi innfører en generell ordning vil det bli en prøveordning. Vi må følge utviklingen i prøveperioden grundig gjennom fortløpende evaluering. Dersom det oppstår uønskede effekter må ordningen kunne trekkes tilbake med en gang, sier Hommeren.

Tekst: Lasse Storheil Illustrasjonsfoto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Konduktøropplæring i lokaltrafikken

Topp motiverte Mandag 3. september begynte 28 topp motiverte og fremtidige konduktører sin opplæring i NSB. Først den 16. februar avslutter de opplæringen og kan begynne som selvstendige konduktører i lokaltrafikken. I mellomtiden vil de følge et intensivt opplæringsopplegg i regi av NSB Kortdistanse.

Johan W. Bratland er ansvarlig for opplæring av konduktører.

I stillingsannonsen står det at NSB søker etter personer med utpreget serviceinnstilling og gode samarbeidsevner, pålitelige og ansvarsbevisste personer med høy stressterskel, og som liker å jobbe til forskjellige tider på døgnet og i helger. I tillegg skal de være fylt 18 år og inneha generell studiekompetanse fra videregående skole. Det er NSB Kortdistanse og ombordservice som selv har ansvaret for opplæringen av egne billettører og konduktører. Konduktørleder og opplæringsansvarlig i Oslo-området, Johan W. Bratland, kan fortelle at den ca. fem måneder lange opplæringen av ombordpersonalet er lagt opp som en blanding av teori og praksis.Teoridelen kjøres av fire instruktører som selv jobber som konduktører ute i trafikken til daglig. Slik sikrer en at eksemplene fra den praktiske hverdag er reelle og mange, selv i den teoretiske undervisningen. Praksisperioden er fordelt i tre etapper – totalt ti uker. I disse periodene følger den enkelte aspirant en yrkesveileder. Også denne en konduktør med sitt daglige virke ute i trafikken. Avsluttende eksamen varer i hele 14 dager og foregår ved NSB-skolen i Oslo. Det er et spennende program de nye konduktørene skal igjennom før eksamen. Temaer som særlig vektlegges er sikkerhet, kommunikasjon/ informasjon og kundebehandling. Dette skal gjøres gjennom bl.a. grundig opplæring innen billettbestemmelser,

materiellopplæring, trafikksikkerhet, brann og beredskap, personlig utvikling, kundebehandling og merkevaren Puls.

NSBs ansikt utad Konduktørene er NSBs ansikt utad. Deres kompetanse, holdninger og atferd blir dermed en av de mest avgjørende faktorer for om vi vil lykkes mot kunden, sier Johan W. Bratland. Dette var derfor et viktig tema på samlingen yrkesveilederne i NSB Kortdistanse hadde i september i regi av NSB-skolen og seniorrådgiver KarenSofie Abrahamsen. - Som yrkesveileder må du tørre å gå inn i vanskelige situasjoner, sier hun. Du må selv gå frem som et godt eksempel på alle områder. I tillegg må en bry seg med andre på godt og vondt, hvordan en bærer uniformen, hvordan en behandler kunder og medarbeidere, hvordan en omtaler ledelsen osv. På samlingen forsøkte vi å bevisstgjøre den enkeltes rolle og betydning i dette arbeidet. Dette gjorde vi ved bruk av bl.a. løsning av dilemmaer i rollespill. Et eksempel vi alle kan tenke over: En veileder observerer en annen veileder som utfører avgangsprosedyren på en ukorrekt måte. Fløyta brukes ikke og flagget tar bare en rask snartur ut i lufta. Dilemmaet er hvordan vedkommende skal konfronteres.

Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Målsetting for Kundetelefonen er at 70 prosent av kundene skal få svar innen 30 sekunder. Sammenlignet med år 2000, kom NSB gjennom sommeren på en akseptabel måte. I snitt har 85 prosent av de kundene som har henvendt seg til oss fått svar. Men bare 40 prosent av disse ble betjent innen 30 sekunder.

Vi må lykkes sammen, sier Jan Normann Nilsen.

Målet er flere fornøyde kunder Jan Normann Nilsen er Salgs- og markedssjef for Kundetelefonen og påpeker viktigheten av å tilrettelegge tjenesten i forhold til trafikkmønsteret. Over flere år har vi erfart hvordan trafikkmønsteret ser ut gjennom året. Vi ønsket å øke tilgjengeligheten for å møte sommertrafikken. - Etter erfaringene fra ”kriseåret 2000”, har vi hatt en løpende vurdering av hvilke tiltak som vi burde iverksette for å få flere fornøyde kunder. Implementering av Talegjenkjenningssystemet var ikke helt vellykket. Etter mye mediastyr ble det behov for å nedprioritere bruken av systemet. Dette medførte at antall telefonhenvendelser økte betydelig og vi manglet menneskelig ressurser for å betjene kundehenvendelsene. Vi endte til slutt opp med kjøp av ekstern callsenterkapasitet fra Telenor Teleservice. I sommertrafikken har vi leid inn 18 personer fra denne samarbeidspartneren. I hovedsak har Telenor gitt ruteinformasjon for innenlandsktrafikken og prosjektet vurderes som svært vellykket, forklarer Nilsen.

Kom ikke igjennom Ventetiden har på enkelte dager vært opptil to minutter. Rundt 130 000 kunder kom ikke gjennom til oss i løpet av sommeren. Dette er vi ikke fornøyd med da det selvfølgelig betyr tapte inntekter for NSB i tillegg til at dårlig tilgjengelighet skaper negative forventninger til vår kundebehandling. Til tross for at vi ikke er helt fornøyd med servicegraden må det fremheves at vi i løpet av sommeren ikke har fått en eneste kundeklage på dårlig tilgjengelighet. En viktig faktor for at sommeren totalt sett på Kundetelefonen

har vært positiv er at det har vært færre togavvik, god punktlighet, forbedret tillit til produktet Nilsen fremhever endring i Kundetelefonens organisasjonsstruktur som en av høstens utfordringer. I løpet av dette året har det vært ført en åpen dialog mot fagforeningene om hvordan NSB Kundetelefonen bør organiseres for å bli mer effektive og kundevennlige. Et av virkemidlene har vært å redusere antall team og å delegere mer ansvar mot de som har kundekontakt. Som et resultat av denne prosessen er antall teamledere redusert fra 14 til 8. Den nye organisasjonsmodellen har oppstart 7. oktober.

Talegjenkjenning og billettløs reise I disse dager blir siste hånd lagt på ferdigstillelse av talegjenkjenningssystemet. - Internt har vi store forventninger til den reviderte utgaven som med stor sannsynlighet kommer til å bedre vår tilgjengelighet overfor kundene våre utover høsten. Vi ser også at salg av billettløs reise øker betydelig dag for dag. Kundene våre synes at tilbudet er utrolig bra og kjøper produktet igjen og igjen, sier Nilsen. - Vi i Kundetelefonen er opptatt av å ha et ryddig forhold til alle våre interne samarbeidspartnere og å være dyktige overfor våre kunder. For å få dette til, er det viktig at vi i NSB samarbeider i alle ledd. Vi må sammen sette inn alt på å lykkes med NSBs nye visjoner, avslutter Nilsen.

Tekst og foto: Mari Øvrebø

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Festivitas for Signatur på Berg Ordførere, korps, ballonger, brus og boller – det var reneste 17. mai-stemning da Signatur ble lansert på Bergensbanen i begynnelsen av september. Det er liten tvil om at Signatur er ønsket av befolkningen langs banen. GOL: Togsjef Jon Erik Olsen hjelper en ung togentusiast inn på toget.

Festivitas for Signatur på Bergensbanen Ordførere, korps, ballonger, brus og boller – det var reneste 17. mai-stemning da Signatur ble lansert på Bergensbanen i begynnelsen av september. Det er liten tvil om at Signatur er ønsket av befolkningen langs banen.

GEILO: Ordfører Arne Skogheim og konsernsjef Einar Enger i gemyttlig samtale. Hallingdølene har ventet lenge på Signatur, og har stor tro på nytoget.

På Gol ble Signatur møtt av ordfører (og lokfører) Jon Halvard Brekko og 250 feststemte innbyggere. På Geilo møtte det opp 350, på Voss stod et folkehav på 600 på perrongen da toget rullet inn. På Myrdal, hvor det ikke bor ett eneste menneske, deltok 150 som i duskregnet kunne se den første nysnøen på toppene rundt seg. Lanseringen ble avsluttet i Bergen med Stasjonens dag, ordfører Ingmar Ljones, jernbanemusikk og 4 000 berGJORDE SUSEN:De Energiske, arbeidsvillige, serviceinnstilte medar-på gensere. fikk sett veterantoget som benyttes beidere er nødvendig skal gjestene ha detSignatur bra. Her er crewet gamle Vossebanen, en Beilack, og et fullstendig som renovert stelte om bord på lanseringsturen: (f.v.) Ba Søreide, Vivi-Ann 69-sett. Aspelund,Toril Pettersen, Jon Erik Olsen,Torry Kristiansen, Anne Den første avgangen med type 73 (Signatur) på BergensMagnus, Randi Røthe, Tom Witzell og ”sjefspropell” Per Solhaug. banen gikk søndag 16. september i tog 63 fra Oslo til Bergen. Dermed var det tog i posisjon til å starte med På Gol ble Signatur av ordfører lokfører) Halvard Signatur bådemøtt fra Bergen og (og Oslo. Inntil Jon togene har fått nye boggier og hjulakslinger, vil fire avganger på Brekko og 250 feststemte innbyggere. På Geilo møtte det oppBergensbanen gå med Signatur hver dag. Avganger med stor et350,terspørsel på Voss stod folkehav på 600 på perrongen da toget viletbli dublerte til drøye 400 seter. rullet inn. På Myrdal, hvor det ikke bor ett eneste menneske, deltok

MYRDAL: Surt vær la ingen demper på de danseglade ungene som hadde kommet opp til Myrdal. De voksne varmet seg på ”rallarsuppe”.

150 som i duskregnet kunne se den første nysnøen på toppene rundt seg. Lanseringen ble avsluttet i Bergen med Stasjonens dag, ordfører Ingmar Ljones, jernbanemusikk og 4 000 bergensere. De fikk sett veterantoget som benyttes på gamle Vossebanen, en Beilack, Signatur og et fullstendig renovert 69-sett. Den første avgangen med type 73 (Signatur) på Bergensbanen gikk søndag 16. september i tog 63 fra Oslo til Bergen. Dermed var det tog i posisjon til å starte med Signatur både fra Bergen

VOSS: 600 vossinger, blant dem avdelingsleder ved Voss stasjon, Terje Bergstrøm (t.v) og ordfører Bjørn Christensen, hadde møtt fram for å ta imot Signatur og bygdas store sønn Arne Hjeltnes. 18

Vingehjulet nr 8 - september 2001

og Oslo. Inntil togene har fått nye boggier og hjulakslinger, vil fire avganger på Bergensbanen gå med Signatur hver dag. Avganger med stor etterspørsel vil bli dublerte til drøye 400 seter.

ensbanen

POPULÆRT: Uansett hvor toget kom, var det straks fullt hus i førerrommet. Lokfører Arvid Dalskog måtte mange ganger forklare hva instrumentene benyttes til.

SYNGENDE KORPS: Jernbanemusikkorpset i Bergen kan mer enn å spille!

BERGEN: På ”Stasjonens dag” hadde 4 000 bergensere kort vei mellom den gamle og den nye tid – representert ved Signatur og jernbaneklubbens veterantog.

PÅ ANSATTE-TUR: Lokaltogsjef Harald Skaarnes, selger Steinar Skår og avdelingsleder Terje Bergstrøm var blant de vel hundre som takket ja til å bli med på prøvetur med Signatur fra Bergen til Voss og tilbake.

KARDIOGRAM: Visekonsernsjef Arne Wam holdt foredrag for inviterte gjester fra Bergen næringsråd på Voss. Det som ser ut som et hjerteslag er setebehovet gjennom året de ti siste årene.

JØRN HOEL, Arne Hjeltnes & co skapte en utrolig stemning på toget. I bakgrunnen står regiondirektør for Jernbaneverket Vest,Truls Erik Hegrenæs.

LOKALTOG: Lokaltogsjef Harald Skaarnes benyttet anledningen til å vise fram et nyrenovert 69-sett for Bergens-ordfører Ingmar Ljones. Ljones har pendlet mellom Arna og Bergen i 15 år.

BLUESDRONNING: Aud Huse kan mer enn å være togsjef på Bergensbanen. Kanskje skulle hun synge mer på toget? Stemmeprakten er i alle fall udiskutabel! Vingehjulet nr 8 - september 2001

Overlegen i fotball

Alle vil s

Flåmsbana blir stadig

Årets nordiske jernbanemesterskap i fotball ble en maktdemonstrasjon av de norske spillerne. Arrangementet ble i år avholdt i Finland. Med 13-0 i målforskjell og full poengpott, var det liten tvil om hvem som for tiden har det beste fotballaget av de nordiske jernbanelandene. I og med at årets mesterskap også var kvalifisering til USIC, er Norge for andre gang på rad Nordens representant i ”jernbane-EM” i Bulgaria om to år. Danmark, som vertsnasjonen, vant forholdsvis enkelt over Finland med 3-0. Lørdag var det klart for revansjeoppgjør mot Danmark. Resepten vår våre gutter var klar, nemlig seier med mer enn tre mål, slik at vi fikk et forsprang på Finland foran søndagen kamp. Og seier skulle det bli. Bortsett fra en liten periode i starten av kampen, ble det enveiskjøring mot danskenes mål. Geir Skarstein åpnet ballet med et kanonskudd fra 30 meter, og da første omgang var over stod det hele 6-0 til Norge. Andre omgang fortsatte slik første sluttet, og da 2 ganger 35 minutter var ferdigspilt, stod det 10-0 på lystavla. De norske målscorerne var Geir Skarstein (3), Morten Mattson (2), Tor Arne Fossum (2), Gjermund Bøhn og Jon Inge Myhre. I tillegg scoret danskene ett selvmål. Dermed var utgangspunktet foran søndagens finale mot Finland klar. Seier eller uavgjort ville sende Norge til topps, mens tap ville gjøre vertskapet til seierherrer. Kampen åpnet med stillingskrig på midten, uten at det ble produsert noen store sjanser foran målene. Gjermund Bøhn sendte Norge i ledelsen etter 26 minutter med et presist hodestøt. I andre omgang fortsatte den norske dominansen og fra det 60. til det 63. minutt ble kampen og turneringen avgjort. Først var det Morten Mattson som fikk drømmetreff fra 20 meter, før ringreven Tor Arne Fossum satte ballen under en utrusende finsk keeper, og dermed fastsatte sluttresultatet til 3-0. Dermed ble bedriften fra 1997 gjentatt. Norge kan igjen kalle seg Nordens beste fotball-lag. Morten Mattson og Geir Skarstein ble av arrangementskomiteen kåret til Norges ”mest verdifulle spillere”.

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Rundt 400 000 passasjerer fraktes på den 20 kilometer lange Flåmsbana hvert år. - Vi har en økning på 7 prosent i antall besøkende i perioden mai - august i år, sier direktør for Flåm Utvikling Olav Lühr. Turisttrafikken har vært jevnt stigende de siste årene. Lühr peker på flere årsaker til dette. Åpningen av Lærdalstunnelen har gitt økt tilgjengelighet. Det satses også på bred markedsføring og bruk av distribusjonsnettet til NSB. Generell utvikling av Flåm som turistmål er også en viktig årsak til det gode besøkstallet.

Mange cruisebåter Flåmsbana er et av Norges mest populære turistmål. Det er spesielt alle cruiseskipene som medfører så stor trafikk på Flåmsbana, i tillegg til de som velger å sykle Rallarvegen, sier Lühr. I perioden mai - september besøkes den lille bygda av rundt 100 cruiseskip. Flåm har derfor investert i en ny kai hvor store og små skip kan legge til. - Det har begynt å komme flere turister fra Østeuropa og Fjerne Østen de siste årene. Det er mindre pågang fra Tyskland og Frankrike. På vinterstid satser vi på kurs og konferansesegmentet. Turister som besøker Flåm på vinteren kan vel betegnes som ekstremturister, sier Lühr.

Valg til JFG Valg av representanter til Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidiges (JFG) generalforsamling skjer hvert annet år. Møtene finner sted der JFG har regionkontorer. Er du forsikret i JFG kan du delta på møtene. Alle møtene starter klokken 1800. Møtene i år finner sted i Oslo: 11. oktober, Storgata 5, Drammen: 24. oktober, Rica Hotell, Gamle Kirkeplass 3, Hamar: 30. oktober Jernbanesamfundet, Stangeveien 12,Trondheim: 31. oktober, Jernbanefolkets Hus, Kjøpmannsgaten 14, Kristiansand: 7. november, møtesalen, driftsbygningen Kristiansand stasjon, Stavanger: 8. november, møtesalen Stavanger stasjon, Bergen: 14. november, velferdshuset, Bergen stasjon, Narvik: 21. november, Grand Hotell Royal. Saker på møtene er valg, i følge vedtektene, orientering om Jernbanepersonalets Bank og Forsikring og eventuelt. Det blir enkel servering. Medlemmer oppfordres til å møte og delta i valg av selskapets tillitsvalgte.

Skal lede fremtidig vedlikehold

huldra

g mer populær Hektisk hverdag På Flåmsbana blir turistene tatt godt hånd om av guider i folkedrakter, togverter og togsjef. - Det er kjempefint å jobbe på Flåmsbana sier overkonduktør Knut Erik Seierslund. Han trekker spesielt frem det gode arbeidsmiljøet som en viktig faktor til at han trives med å trafikkere frem og tilbake mellom Flåm og Myrdal. - Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Miljøet, det høye tempoet, og alle turistene er gode motivasjonsfaktorer, smiler Seierslund. Ombordpersonalet får mange rare spørsmål av forvirrede turister. En amerikaner kom med følgende spørsmål: «Why do all the people in Norway let the light on during the day? Has it something to do with the Nordlys?»

Flåmsbana Det tok tyve år å bygge Flåmsbana og den var opprinnelig ment som en godsåre til Bergensbanen. - NSB var forut for sin tid da de tok avgjørelsen om å leie ut Flåmsbana til Flåm Utvikling. Satsningen som ble gjort betaler seg godt i dag, sier en svært fornøyd Lühr. Nå er banen skreddersydd for turisttrafikk. Reisende får oppleve en guidet tur med innlagt stopp på Kjosfossen hvor Huldra danser til kjente folketoner. Huldrene våre er studenter ved balletthøgskolen og gjør en kjempeflott innsats, sier Lühr.Vi ønsker å utvikle turistseverdighetene i takt med den opprinnelig folkekulturen som finnes i Flåm. Sagn om Huldra i Kjosfossen står det skrevet mye om i bygdebøkene. Det som er spesielt i moderne tid er at hun dukker opp akkurat når toget ankommer stasjonen!

Slik planene er nå vil «NSB Vedlikehold AS» se dagens lys fra 1. januar 2002, etter formelle vedtak i NSBs styre i oktober i år. Fra samme dato i 2002 vil Edvardsen tiltre som administrerende direktør i «NSB Vedlikehold AS». Han var tidligere driftsdirektør i A/S Vinmonopolet, og var sentral i omstillingen av driftsavdelingen i Vinmonopolet og utskillelsen av Arcus som eget aksjeselskap. Edvardsen er elektroingeniør og driftsøkonom og har BIs managementprogram i materialadministrasjon for topp- og mellomledere. I tillegg til Arcus og Vinmonopolet har Edvardsen allsidig bakgrunn fra industrien blant annet som MA-sjef for Imek og systemsjef i EB Industrikomponenter. «NSB Vedlikehold AS» skal være etablert ved årsskiftet. Selskapet skal konkurrere om oppdrag i togvedlikehold for NSB og andre togoperatører i innog utland og får 1000 ansatte. Utgangspunktet for å etablere «NSB Vedlikehold er EUs arbeid for å skape mer konkurranse i europeisk jernbanedrift, både når det gjelder drift av tog og leveranser av varer og tjenester til jernbanevirksomhet, deriblant tekniske vedlikehold av tog.

Gunder

Tekst og foto: Mari Øvrebø

Administrerende direktør i Arcus Produkter A/S, Ole S Edvardsen (49), er ansatt som direktør i NSB BA. Han skal i første fase bistå med oppbygging av NSBs nye aksjeselskap,»NSB Vedlikehold AS», som skal drive tekniske vedlikehold av tog.

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Planer om Bybane i Bergen

NSB spiller en viktig rolle i utviklingen av en ny Bybane i Bergen. Banen vil gå mellom sentrum og Flesland. Deler av NSBs infrastruktur i området kan benyttes. NSB ønsker å drive denne banen. NSB eier også to områder som kan huse den nye Byarenaen i Bergen.

NSB er involvert i utvikling av ny bybane i Bergen.

Det er visekonsernsjef Arne Wam som er primus motor i NSB for Bybanen i Bergen, og som også ser en Byarena i sammenheng med dette. Samferdselsministeren sa i valgkampen at det skal bevilges en milliard kroner i første halvdel av planperioden (innen 2006) til ny Bybane i Bergen. Det betyr at prosjekteringsarbeid kan komme i gang raskt. – Vi kan tilby Bybanen i Bergen på den såkalte Kronstadtraseen, som er infrastrukturen fra stasjonen i Bergen til Minde. Denne løsningen innebærer at prosjektet kan spare 350 millioner kroner i infrastruktur.Trafikkgrunnlaget er også størst i dette området. Rundt området utvikles byen, vi får ny høyskole på Kronstad og Haukeland sykehus ligger også sentralt i forhold til banen. Banen skal gå helt til Flesland, og blir ca 20 kilometer lang. Traffikgrunnlaget sikrer en god økonomi i en slik bane, påpeker Wam.

Byarena i tillegg Minde er en av fire områder som tiltenkes en ny Byarena i Bergen. Det andre er Nygårdstangen. NSB er dermed grunneier på to av de fire områdene som det snakkes om skal bli et nytt næringsområde i Bergen, og et område som skal innehold en ny Brann stadion. Dette prosjektet er et samarbeid med Rom, NCC og Areal eiendomsutvikling i Bergen. Prosjektet skal utvikles i løpet av 4-5 år. – NSB har en vognlastterminal på Minde på 40 mål. Vi eier to tredeler, mens JBV eier en tredel. Vognlastvirksomheten skal som kjent avvikles, og vi kan frigjøre arealet fra nyttår. Vi ønsker å oppgradere terminalen på Nygårdstangen som er nabo med Bergen stasjon. Vi må ha to nye 22

Vingehjulet nr 8 - september 2001

lastespor. Kombinert med Bybane må det investeres i nytt sikringsanlegg på Nygårdstangen, sier Wam. – Vi har kommet med dette tilbudet til Bergen, og når bybanen kan spare så mye ved å bruke eksisterende infrastruktur, mener vi Bybanen må ta investeringen våre i lastespor og sikringsanlegg, til sammen nesten 120 millioner kroner, sier visekonsernsjefen. Wam har flere planer for utvikling av Bybanen i Bergen som stemmer overens med den nye strategien til NSB der konsernet ønsker å satse på utvidet virksomhet.

Kombinere – Vi ser for oss at NSB kan kombinere materiell og bemanning på bybanen og Arnalokalen. Vi kan drifte begge. Vi har et nytt verksted som kan vedlikeholde materiellet. Kombinasjonen gir en rimeligere drift gjenom felles bemanning materiell og vedlikehold. Det vil bli snakk om å bruke lokaltogsett, om det blir 69-sett eller Type 72 vet man ikke. Bybanen og Arnalokalen skal ha en felles terminal i Kaigaten i Bergen. Våre verkstedsansatte ønsker en rask avklaring på dette prosjektet før man mister for mye kompetanse. En styringsgruppe for byarena er nedsatt. De skal ha en innstilling klar kommende vår. Det jobbes parallelt med bybane og byarena ut fra et eget kontor i Bergen. Vi ønsker å se dette under ett. NSB og Bergen kommune har store interesser i å få dette til. Jeg er veldig innstilt på at dette skal vi få til. Vi ønsker å bidra sterkest mulig fordi dette er en del av de nye planer for forretningsutvikling der vi satser på andre områder innen jernbanedrift, sier Wam.

Tekst: Lasse Storheil

kvalitet = målet

PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON TOM UKE 37

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Godstog totalt t.o.m. 30 min fors Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

100

Det er fortsatt store problemer med punktligheten for lokaltogene i Oslo-området. Punktligheten i for uke 37 er på 82 prosent for driftsdøgnet og 71 prosent i rush.

Uke 37 var problemuke:

Store utfordringer på punktlighet Detaljer i punktlighetsbristen for uke 37 er diverse feil på sikringsanlegg og skinnebrudd ved Billingstad med telefonkjøring og enkeltsporet drift på Drammensbanen. Det har også vært feil på linjeblokk i Romeriksporten. På Østfoldbanen og Hovedbanen er det registrert enkeltsporet drift i perioder. For Gjøvikbanens del er forholdene klart forverret. Flere lokaltog er i løpet av uken innstilt og registrert forsinket pga. personalmangel. Alle disse forhold og enkelte materiellfeil medførte forsinkelser og innstilling av flere lokaltog i Oslo-området. Gjennomkjøringen av lokaltog mellom flere strekninger og mange lokaltog med utgangs- og endestasjon Skøyen, gjorde problemene følbare på alle banestrekninger.

Sigrunn Dancke Skaare Vingehjulet nr 8 - september 2001

Bagasjehåndtering på

Bergensbanen Fokus på sikkerhet

Aud Huse plasserer syklene i godsrommet.

Fra september 2001 vil flere av dagtogene på Bergensbanen trafikkeres med Signatur (Bm 73). Et viktig arbeidsområde har vært å tilrettelegge for frakt av blant annet ski og sykler på toget.

I dag trafikkeres dagtogene på Bergensbanen med materiell av type 7. Disse togene har tilstrekkelig bagasjeplass på tidspunkter med normal etterspørsel. Hver vogn er utstyrt med bagasjehekk over setene, skistativ og bagasjereoler i endeparti. I hver togstamme finnes det dessuten en vogn med godsrom. - Vi er imidlertid kjent med at det på enkelte avganger med høy etterspørsel har vært problemer med tilstrekkelig bagasjeplass og at det har blitt plassert bagasje på arealer som er ment brukt som rømningsvei. Vår erfaring er at denne situasjonen kan oppstå på enkelte helgeavganger i perioden fra vinterferiestart til og med påskehelgen. Årsaken er at en stor andel av kundene har med ski eller snowboard i tillegg til annen håndbagasje. Det er derfor svært viktig å få ut god informasjon til kundene. Vi har allerede satt opp piktogrammer på enkelte steder hvor det erfaringsvis plasseres bagasje som er til hinder for ombordfunksjoner. Videre har vi bedt våre togsjefer være spesielt oppmerksom på bagasje som kan være til hinder for en eventuell evakuering. I høst vil vi dessuten utarbeide en egen informasjon til kundene hvor det henstilles om å plassere bagasje på riktig sted. Denne informasjonen kanaliseres i brosjyrer eller via høyttaler, forklarer Sørgård.

Sykkeltoget

I løpet av høsten vil det utarbeides rutiner for håndtering av blant annet ski og snowboard om bord slik at bagasje i hovedsak plasseres i godsrommet. – Basert på erfaringene fra sist vinter, har vi satt i gang tiltak for å spesielt bedre bagasjehåndtering på Bergensbanen på høytrafikkavganger, sier leder for drift og sikkerhet i Langdistanse Stig Sørgård. Sørgård fremhever at Bergensbanen er spesiell når det gjelder behov for bagasjeplass. Årsaken til dette er blant annet kunder som skal sykle Rallarvegen og hytteturister. - Vår erfaring tilsier at hytteeiere er en gruppe som tar med mye bagasje på toget. Det er ikke uvanlig at kundene kommer med både jøtulovner og vedsekker som de skal ha med som håndbagasje. Vi har derfor lyttet nøye til hvilke erfaringer ombordpersonalet har gjort i forhold til bagasjehåndtering.

Transport av sykler i sommerhalvåret har også vært nevnt som en mulig utfordring i forhold til bagasjeplass. Det er nå innført obligatorisk plassreservering for sykler i tog samt at det kjøres egne sykkeltog med godvogner. Her må kundene selv bringe sykkelen inn på toget og ta ansvar for å få den ut. I sommersesongen er det behov for økt sykkelkapasitet på Bergensbanen. - Ettersom Langdistanse har planer om å utfase B3-vogner som benyttes i dagens sykkeltog, er det satt i gang tiltak for å møte neste års sesong. En kioskvogn av type 7 står som reserve i Lodalen og denne vognen har ikke vært i trafikk på over 1 år. Planen er å ribbe vognen for interiør og bygge nytt interiør spesialdesignet for sykler. Dette skal gi plass til nærmere 100 sykler pr. avgang for sykkeltoget. Vognen har for øvrig to brede innlessingsdører på hver side, noe som gir smidig logistikk for sykler, sier materiellansvarlig John Ove Svensli.

Utvidet bagasjeplass

Ekspresstog og nattog

I tillegg til personalets innspill har vi tatt hensyn til tilbakemeldinger fra kundene. Hytteforeninger og også redningskorpset på Finse har bidratt med å utarbeide gode praktiske løsninger for bagasjehåndtering, sier Sørgård. I forbindelse med gjennomgangen av mulighetene for å frakte sykler, ski og annet fritidsgods på Bergensbanen har det blitt inngått en avtale med Bombardier om å øke godsrommet med ca. 1,52,0 meter i lengderetningen. Ved ruteendringen tidligere i sommer ble det besluttet å fjerne mødreavdelingen for å benytte den til bagasjeformål. – Erfaringene viser at de to setene som ble satt av til foreldre ved Blekkulfavdelingen sjelden er i bruk. Endringene gjøres i forbindelse med forandringer av kaffebaren og andre tekniske utbedringer, sier Sørgård.

Ekspresstog (B7-tog) skal benyttes som supplement til Signatur på Bergensbanen og Dovrebanen. Disse togstammene består av 7 vogner hvor den ene vogna har et godsrom med plass til bagasje og sykler. På hver avgang er det mulig å reservere plass for inntil 10 sykler. I tillegg har godsrommet plass til annen bagasje, eksempelvis reisebagasje for grupper. I nattogene er det begrenset med bagasjefasiliteter fra ruteendringen i september 2001. - I perioden frem til juni 2002 vil det ikke være egne godsrom i nattogene. Fra juni 2002 er det planlagt at ny rutemodell for dag-/nattog skal gjennomføres og dette innebærer bruk av B7-vogner i nattog. Dermed vil det være tilgjengelig godsrom med plass til inntil 10 sykler samt annen bagasje, sier Svensli.

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Tekst og foto: Mari Øvrebø

Kundens favoritt i støpeskjeen

Ett system for radiokommunikasjon Dagens analoge togradiosystem dekker ikke EU og UIC sine krav til kommunikasjonssystem. Ny digital teknologi vil dekke kravene, gi bedre sikkerhet og være billigere i drift.

- Sørg for at det går tog når kunden vil reise, sa konsernsjef Einar Enger under oppstartsmøte for produksjonsplanprosessen og ruteendring neste sommer. Den nye driftsdirektøren Øystein Risan delte ut legoklosser som bilde på ideel ruteplan. Konsernsjefen ga klar melding om at NSB ikke har noe valg i forhold til å nå de økonomiske målene som er satt: Spare 300 millioner kroner og tjene 200. – Jo raskere vi kan sette i gang å forbedre resultatet, jo større sjanse har vi for å lykkes, sa han. Visekonsernsjef Arne Wam sa at det er alt for mange i organisasjonen som ikke vet hvor viktig denne prosessen er for å lykkes med alt hva vi gjør. - Det er her vi syr sammen et godt produkt ved å kombinere spor, materiell og bemanning. Rutetabellen er til sist vår kontrakt med kunden. Direktør for NSB Drift og teknikk Tom Ingulstad sa at hvis vi kjører som i fjor, vil resultatet bli som i fjor. – Vi er nødt til å gjøre forbedringer. Planprosessen gir mulighet til å ta de riktige valg og gir dermed forutsetninger for å nå de strategiske målene vi har satt oss. Skal vi bli kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportbedrift, er regularitet, punktlighet, frekvens, kapasitet og reisetid de områdene vi må lykkes med. I forhold til trafikksikkerhet og miljø skal planprosessen skal i større grad enn tidligere risikovurdere snutider og stoppetider.

Dimensjonering Planprosessen styrer livet til 2000 medarbeidere i NSB. – Bommer vi på dimensjoneringen av togsettene så merker konduktørene det ganske kontant. Det slår også ganske fort ut på økonomien. Er det for fullt i toget, kan ikke konduktøren ta seg av betalende kunder. Leder for Driftsoperativt senter Terje Løvdok presenterte driftsutviklingen de siste to årene og påviste en klar sammenheng mellom tilgjengelig materiell og pålitelighet. Særlig fremhevet han El 17-lok som et problem. – Når tilgjengelig El 17-lok kan svinge fra sju til to, blir det vanskelig å planlegge. Dersom det kommer et annet lokomotiv enn det som er satt opp i plan vil det bety problemer i driften, for alle lokomotivførere har for eksempel ikke kurs på alt materiell i NSB. Skal vi være pålitelige, må vi derfor planlegge med to El 17-lok, ikke sju.

Legoklosser Den nye driftsdirektøren Øystein Risan har tidligere tatt til orde for at vi må kjøre mindre tog og spare penger på vedlikehold, og samtidig tjene mer penger ved å sette kreftene inn der det trengs mest. Han er helt enig med konsernsjefen i å kjøre tog når folk vil reise. – Men da må vi også sørge for å ta oss betalt på det tidspunktet, sa han. Risan delte ut legoklosser til de fremmøtte. – Denne kan dere ha på pulten for å minne om at vi ikke kan lykkes i å fremføre tog kostnadseffektivt om ikke planene blir som legoklosser. Legoklosser kan man ta sette på og ta ut uten at hele byggverket raser sammen.

- Et nytt digitalt radiokommunikasjonssystem er underveis på det norske jernbanenettet, sier IKT-sjef Jan Harald Dammen i NSB Drift og teknikk. - Om få år vil vi få ett kommunikasjonssystem i hele Europa. Flere land blant andre Sverige er alt i gang med utbyggingen, og Jernbaneverket arbeider med planer for utbygging av teknisk infrastruktur, mens NSB på sin side må forberede installasjon og innføring i sine tog. Systemet bygger på GSM-standard fase 2+ og betegnes GSMR der R står for Railway.

Neste generasjon Det foreligger i dag ikke noe endelig vedtak på når eller hvordan utbygging vil skje, men både Jernbaneverket og NSB har forpliktet seg til å velge GSM-R som neste generasjon radiokommunikasjonssystem. - I beste fall ser det ut til at systemet kan bli ferdig utbygd og fem, seks år. Strekninger som ikke har dagens togradiosystem (Røros- og Nordlandsbanen) vil bli prioritert. Deretter vil de øvrige strekningene følge fortløpende. Det vil også bli dekning i tunneler med GSM-R, sier Dammen. GSM-R dekker alle radiosystemer som togradio, skifteradio, vedlikeholdsradio og stasjonsradio. I tillegg vil NSB vurdere om GSM-R også vil dekke funksjonaliteten i konduktørradiosystemet. - Muligheten er da tilstede for at dagens mobiltelefoner blir overflødige. GSM-R kan nemlig dekke alle behov for overføring av tale og data over radio og vil kunne være kommunikasjonsbærer mellom tog og land for alle typer systemer om bord i togene, sier han. Senioringeniør Jan Conrad Johannessen i teknisk avdeling i Teleseksjonen i Banestystem sier at det nå blir fortatt en risikovurdering av eierskapet. - Dersom finansieringen skal skje over Statsbudsjettet vil det ta svært lang tid før GSM-R kommer. Derfor ser vi nå på andre finansieringsformer.

Tekst: Preben Colstrup

Tekst: Preben Colstrup Vingehjulet nr 8 - september 2001

Fritidsorganisasjonene bidrar til kulturbygging i NSB

- Vi bruker omtrent 1,8 millioner kroner årlig til fritidsaktiviteter, sier Einar Enger

Konsernsjef Einar Enger verdsetter lagsarbeid. -Foreningslivet fører også til organisatorisk læring. Mange medarbeidere får nyttig erfaring i lagsarbeid som kommer jobben i NSB til gode. Mange av disse organisasjonene bidrar også til å ta vare på folks helse, som idrettslag og avholdslag. Noen vil si at fotball for eksempel fører til skader; jeg tror fortsatt det er flere positive sider ved det enn skader.

150 kr pr. ansatt

Fritidsorganisasjonene er et limstoff i et organisasjonssystem, sier konsernsjef Einar Enger i NSB. Behovet for et lim stiger. Aktivitetene er også med og skaper samfunnsbevisste medarbeidere. Man får øynene opp for at livet er mer enn jobb. Det bidrar til at NSB blir en kulturbygger.

Allsidighet Jernbanepersonalets Fritidsråd er sammenslutningen for fritdsaktivitetene på jernbanen. Fritidsrådet består av i alt 11 ulike organisasjoner. Disse tilbyr et bredt spekter av aktiviteter; fra diverse sommer- og vinteridretter, korsang, musikkorps og motorklubb til misjon, avholdssak, esperanto, kunst og turer og arrangementer i innog utland. Disse har over 16 000 medlemmer fordelt på rundt 70 lag. Organisasjonene har et bredt samarbeid med tilsvarende organisasjoner i Europa. 26

Vingehjulet nr 8 - september 2001

-Er bedriften fra sentralt hold villig til å satse på fritidssektoren? -Vi satser jo! Vi bruker omtrent 1,8 millioner kroner årlig til denne type aktiviteter. Det blir 150 kroner pr. ansatt pluss noe til spesielle arrangementer som Skarverennet. I alt blir det noe over to millioner. Jeg mener det er et poeng å støtte opp. Samtidig vet vi at NSB er i økonomisk krise, da blir ikke Velferdsorganisasjonene fritatt fra å vurderes. -Bryter dette med enhetenes arbeid med å bygge identitet primært til egen enhet? -På ingen måte. Dette bygger bånd mellom ulike enheter på en måte bedriften trenger. Dette hilser jeg velkommen. Vi er her for å løse kundens behov og må finne felles løsninger på det. -Har du selv vært til stede på noe arrangement? -Jeg var med på Skarverennet. Ble imponert over opplegget og arrangementet. De ildsjelene som var med der ofret noe. Et flott arrangement, hornmusikk i toget, sangkoret var med. Alle jeg snakket med syntes det samme. Det å delta på arrangementer og bidra med å si hva NSB prioriterer fremover er jeg villig til i den grad kalenderen tillater det.

Profilere NSB -Hva forventer bedriften å få igjen for denne støtten? -Organisasjonene hjelper NSB til å profilere oss i samfunnet.. Og skal NSB fungere må vi få til et lagspill, og her tror jeg disse aktivitetene er nyttige. Eksempelvis jernbanemusikken har vi hørt om selv om vi ikke jobber i NSB. Det påvirker omdømmet vårt på en positiv måte, det skal vi ha med oss.

Siste slag? Helge Røed på vei mot 18. hull i årets jernbanemesterskap.

Golf – folkesporten Flere og flere spiller golf – så også i jernbanemesterskapet. Årets JM hadde 54 deltakere, en økning på 10 fra i fjor. -Det er femte gang vi arrangerer JM i golf, kan Thore Jensen fortelle. Han er både deltaker og primus motor for arrangementet, som JIL Hamar står bak. Mesterskapet i år gikk en helg i begynnelsen av september på Elverum Golfklubbs 18 hulls bane; en god og krevende arena. God fordi den er svært godt preparert, krevende fordi den på de fleste hull er smal, det skal lite til før ballen fyker ut i periferien. -Dette er en veldig sosial sport, her kan ulike generasjoner konkurrere mot hverandre, sier Jensen. På et tiår har golf skiftet fra en overklasseaktivitet til allemannssport. Noen kommer fra andre idretter, de foretrekker en idrett som ikke stiller så store krav til hurtighet eller fysisk styrke. Andre har ikke drevet idrett i det hele tatt tidligere. -I dag har Drammen og Oslo flest golfspillere på jernbanen. Med nye baner vil det bli flere spillere, nå begynner vi flere steder å få et kapasitetsproblem, sier Jensen Det sosiale svært viktig også for golfentusiastene. Under konkurransen går tre og tre sammen; de noterer poeng for hverandre. Tonen spillerne imellom er meget god, de trives svært godt med ballen og køllene sine.

Mosjon og frisk luft Mosjon og frisk luft ute i naturen er noe spillerne setter pris på. Under en 18 hulls konkurranse er de ute i rundt fire timer og går omkring 10 kilometer. Bag´en med alle køllene bæres eller trilles. Handicapsystemet gjør at alle på en måte har sjansen til å vinne i golf. Jo bedre man er, desto lavere handicap stiller man med. Etikette er en viktig del av spillet. Én sier at han merker at han blir roligere, man må også beherske seg. Her er det ingen andre enn seg sjøl - verken motspillere eller dommer - å skylde på. For mange er dessuten det å konkurrere med seg selv det viktigste. Et sett køller får en fra 2 500 kroner og oppover. I tillegg kommer 200-400 kroner for en runde på banen. En kan en spille fritt med medlemsskap i en klubb; noe som koster fra 2 500 til 5-6 000 i året. 19 herrer og 3 damer hadde lørdag kvalifisert seg til søndagens avsluttende konkurranse i JM. De øvrige får spille ordinær turnering søndag. Og da søndagens slag var unnagjort var Elisabeth Ellingsen, Drammen jernbanemester foran Ann-Cathrine Handegard, Gjøvik og Gunn Mathisen, Ski. Odd Danielsen, Drammen ble jernbanemester for herrer foran Ståle Mikkelsen, Drammen og Tore Jensen, Hamar.

Tekst og foto: Svein Graadal

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

Høstboble Foto: Torbjørn Heive Dette bildet er tatt fra tredje etasje på en blokk på Majorstua i Oslo. Bilen var tilfeldigvis parkert rett nedenfor. Fotografen så motivet, monterte en 200 mm tele på sin Nikon FE2 og brukte stativ for å sikre skarpehet (lukketid 1/15 sek). Resultatet ble et bilde som er premiert i flere konkurranser. Torbjørn Heive er lokfører på Flytoget og hobbyfotograf fra Oslo.

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk fritiden til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: oyvind.bardalen@flytoget.no

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Notert

Nordisk bridgemester

For fjerde år på rad ble Norge nordiske mestre i bridge, klart foran Sverige. Årets nodiske mesterskap i bridge ble arrangert i Køge, Danmark, og det danske vertskapet sto for et glimrende arrangement, som vanlig, på et utmerket hotell og med en dyktig turneringsleder. Første kamp mot Danmark ble vunnet klart, 25 – 5, mens Norge etter en god 1. halvrunde, hadde litt trøbbel i 2. halvrunde mot Sverige, men rodde i land uavgjort 15 – 15. I siste kamp mot Finland ble mestertitlene sikret med en solid seier: 25 – 4

Lagleder var Oddvar Svestad fra Hobbyutvalget, og Hans Roar Nilssen fra NJIF som delegasjonsleder hadde med seg en fin gjeng, og neste år er det FISAIC mesterskap i Bulgaria! Årets nordiske mestre (fra venstre): Knut Singsaas, Arne J. Basmo, Ulf Sollied, Leif Nygård, Rolf A. Rønning, Arvid Haugseth og foran lagleder og ”maskot” Oddvar Svestad

JM BRIDGE PAR Jernbanemestertskapet i bridge par arrangeres i Bridgehuset i Trondheim 3-4/11. Påmelding/opplysninger: John Våge, int.tlf. (916)72742

JM på pedaler 20 deltagere var møtt fram da JIL Grorud sto som arrangør av JM på sykkel fra Marikollen skole. Det var fine værforhold og løypa som målte 30 km fikk mye ros fra deltagerne. Rune Aune som tidligere i år syklet Trondheim – Oslo på 14 timer og 8 minutter viste igjen meget god form og ble beste deltager uansett klasse. I lagkonkurransen ble det meget jevnt og JIL Trondheim vant med 38 sekunder foran Marienborg BIL. Klasse B4 1.Tormod Snekkermoen, JIL Kongsvinger, 50.56 Klasse B5 1. Rune Aune, JIL Trondheim, 45.05, Jernbanemester Kl. B 5-7 Klasse B6 1. Leif Brandal, JIL Oslo S, 48.37 Klasse B7

1. Geir Nilsen, Stasjonskameratene, 50.17 Klasse B8 1. Leif H. Nabben, JIL Kongsvinger, 54.30 Klasse B9 1. Olav Kjøl, Marienborg BIL, 51.34, Jernbanemester Kl. B 8-9 Klasse B10 1. Nils Kattem, Marienborg BIL, 48.27, Jernbanemester Kl. B 10-12 Klasse B11 1. Rolf Hansen, JIL Kongsvinger 55.13 Klasse C5 1. Agnes Frøseth, JIL Trondheim, 60.01 Gjesteklasse 1. Arnfinn Svendsli, 49.39 NJIFpokal: Rune Aune, JIL Trondheim Lagkonkuranse 1. JIL Trondheim, v/ R. Aune, O. Stolpnes og B. Eggen, 152.26

Kvalitetssikring av opptjente pensjonsrettigheter NSB som arbeidsgiver sender fortløpende inn informasjon om din lønn, stillingsstørrelse, eventuelle permisjoner osv til Statens Pensjonskasse. Det er disse opplysningene som senere skal danne grunnlag for den pensjonen du som medlem i Statens Pensjonskasse har rett til i tillegg til pensjonen fra folketrygden. Derfor er det selvsagt viktig at alle opplysningene er korrekte. En kvalitetssikret historikk gir også grunnlag for at Statens Pensjonskasse ved forespørsel kan gi deg informasjon om dine opptjente pensjonsrettigheter. Både Statens Pensjonskasse og vi ønsker å forsikre oss om at det ikke foreligger feil i de opplysningene vi har om den ansatte, sier John Lium leder av PILK Systemsenter. Statens Pensjonskasse skal derfor i samarbeid med NSB kvalitetsikre opptjente pensjonsrettigheter til medlemmene. Alle ansatte i NSB BA som arbeider mer enn 14 timer per uke får tilsendt et brev med en oversikt som viser den totale medlemstid i Statens Pensjonskasse (gjelder også tidligere arbeidsforhold). Ansatte som har permisjon vil også motta oversikt. Utsending vil skje puljevis (med start i siste halvdel av september) med de eldste medlemmene først. Personer som har sluttet vil bli behandlet på et senere tidspunkt.

”Hva må jeg kontrollere i min oversikt”? Oversikten må sjekkes grundig før man eventuelt tar kontakt med Statens Pensjonskasse for korrigeringer. Korrigeringer må bekreftes av arbeidsgiver. Undersøk den tilsendte oversikten og kontroller blant annet følgende: Har du hatt rett til medlemskap i stillingsforhold som ikke er registrert hos Statens Pensjonskasse? Kontroller at alle medlemsperioder er med i oversikten. Kontroller at det for alle avsluttede medlemsperioder er oppført egne linjer som viser start- og sluttdato for ansettelsen. Kontroller at alle linjer inneholder dato- årsak – arbeidsgiver og stillingsprosent. Kontroller om omsorgs- og velferdspermisjoner er registrert. Se medfølgende sjekkliste. Ved eventuelle feil eller mangler kan du ta kontakt med ditt eget personalkontor for kontroll og bekreftelse/ attestasjon. Mangler eller feil tilføyes/korrigeres på den tilsendte oversikt som returneres Statens Pensjonskasse med dokumentert attestasjon fra arbeidsgiver. Har du tidligere hatt medlemskap i en kommunal eller fylkeskommunal tjenestepensjonsordning? Påfør oversikten navnet på pensjonsordningen (f.eks KLP) og returner oversikten til Statens Pensjonskasse. Ved pensjonering er det lønn på pensjoneringstidspunktet som i hovedsak er grunnlaget for pensjonsberegningen. Det er derfor ikke nødvendig å påføre oversikten lønn eller lønnstrinn fra tidligere stillingsforhold. Vær oppmerksom på at nylige lønnsendringer kan mangle i oversikten. Disse vil bli korrigert automatisk ved at NSB oversender opplysninger kontinuerlig til Statens Pensjonskasse. Dersom innholdet i oversikten er korrekt, trenger du ikke å foreta deg noe.

Hva skjer med tilbakemeldingene? Tilbakemeldingene blir gjennomgått og eventuelle mangler blir rettet opp i Statens Pensjonskasse. Du vil deretter bli orientert om resultatet. Dersom innholdet i oversikten virker uklart eller du har noen spørsmål, ta kontakt med Statens Pensjonskasse. Telefonnummer er oppgitt i brevet. Ved pensjonering blir medlemshistorikk kvalitetssikret. Dette kan være en omfattende og tidkrevende prosess. Ved å kvalitetsikre data fortløpende, blir pensjoneringsprosessen mindre tidkrevende. Mao; korrekt pensjon kan raskere utbetales. Vi ønsker å understreke at vi tar pensjonsrettighetene på alvor og ber om at alle som får tilsendt oversikt, kontrollerer denne grundig. Jeg vil imidlertid be om det bare tas kontakt, med eget personalkontor, i de tilfeller hvor det er klare feil eller mangler, sier John Lium

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Stillinger

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

NSB KONSERN 162. Direktør Marked Utlysning: 05.09.2001. Søknadsfrist: Snarest. Henvendelser merket «22.12811 Direktør - Marked» sendes: Mercuri Urval Executive Service, fortrinnsvis med e-post oslo@no.mercuri-urval.com , eller til Postboks 200 Skøyen, 0213 Oslo. Det skal nå etableres en markedsavdeling i NSB med ansvar for merkevarebygging og felles markedsaktiviteter i hele konsernet. Ansvarsområdet omfatter blant annet å kombinere grundige analyser av trender og utvikling med moderne prinsipper for merkevarebygging og markedsføring, for å utvikle nye forretningsmuligheter i takt med markedets ønsker og behov. Avdelingen skal være innovativ og aktiv initiere forretningsutvikling langs aksene marked, produkt og teknologi. Fokus skal være å gjennvinne tilliten og videreutvikle merkevaren NSB som bidrag til økt inntjening og kundetilfredshet. Vi søker dyktige ledere med relevant fagkompetanse og erfaring, som i samarbeid med selskapets øvrige toppledelse skal implementere og gjennomføre NSBs nye strategi. Mercuri Executive Service imøteser gjerne telefonhenvendelser som kan danne grunnlag for en uforpliktende samtale om stillingen. Kontakt: Jenny Homme, tlf. 975 59 091 eller Odd V. Skjøstad, tlf. 975 59 086. Alle henvendelser behandles konfidensielt, også ovenfor oppdragsgiver.

NSB KONSERN 163. Direktør Salg og distribusjon Utlysning: 05.09.2001. Søknadsfrist: Snarest. Henvendelser merket «22.12812 Direktør - Salg og distribusjon» sendes: Mercuri Urval Executive Service, fortrinnsvis med e-post oslo@no.mercuri-urval.com , eller til Postboks 200 Skøyen, 0213 Oslo. Det skal etableres en ny avdeling med totalansvar for salg og distribusjon i alle kanaler. På tvers av merkevarer og produkter skal kundene oppleve helhet og enkelhet i kontakt med og ved bruk av transport med NSB. I tett samarbeid med Markedsavdelingen, skal en skape salg- og distribusjonsløsninger som ivaretar kundenes behov for kostnadseffektive transportløsninger og reiseopplevelser. Avdelingen skal ligge i forkant og

være pådriver for å ta i bruk ny teknologi og nye muligheter innen salg og distribusjon, også i samarbeid med eksterne partnere. Vi søker dyktige ledere med relevant fagkompetanse og erfaring, som i samarbeid med selskapets øvrige toppledelse skal implementere og gjennomføre NSBs nye strategi. Mercuri Executive Service imøteser gjerne telefonhenvendelser som kan danne grunnlag for en uforpliktende samtale om stillingen. Kontakt: Jenny Homme, tlf. 975 59 091 eller Odd V. Skjøstad, tlf. 975 59 086. Alle henvendelser behandles konfidensielt, også ovenfor oppdragsgiver.

NSB GODS 172. Terminalarbeider Narvik, Terminalarbeider (st.kode 1430 Lønnsramme 53) Salgsområde: Oslo/Østlandet Utlysning: 13.09.2001. Søknadsfrist: 05.10.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo NSB Gods søker etter terminalarbeider til godsterminalen i Narvik. Terminalarbeideren skal forestå det daglige arbeidet ved terminalen og rapporterer til driftsleder. Du må være forberedt på jobbrotasjon mellom alle oppgavene på terminalen, herunder våre nåværende hovedområder skifting, klargjøring og stortruckkjøring samt være forberedt på oppgaver innenfor kundesenterfunksjonen. Vi søker etter en person med ståpå vilje som er nøyaktig, selvsteddig og lojal og som tåler et stort arbeidspådrag. Du må være forberedt på å jobbe fleksibelt i team for å få til gode løsninger og må takle skiftarbeid med store mengder nattjobbing. Primæroppgaver: -Laste og losse vogner og containere ved hjelp av truck over og under 100 tonn. -Daglig tilsyn med maskiner og utstyr. -Bremseprøving og klargjøring av godstog. Kvalitetskontroll av vogner og containere. Kompetansekrav: -Erfaring fra terminalarbeid. -Fagbrev som terminalarbeider vil bli vektlagt. Godkjent truckførerbevis, truckførerbevis for truck over 10 tonn vil være en fordel. -God fysikk samt at man må tilfredsstille helsekrav i NSB (fargesyn, hørsel osv,) Egenskaper: -Evnen til å arbeide effektivt, trygt og sikkert. -Evnen til å se løsninger i avviks-

Vingehjulet nr 8 - september 2001

situasjoner som ivaretar kundens og Gods“behov. -Evnen til å takle høyt arbeidspress. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Regionleder Trude Bertnes, tlf. 76 92 32 55 / 905 23 255

NSB GODS Ekspressgods 173. Terminalarbeider Kristiansand (st.kode 0526 kontrollør L.tr. 25-29 Utlysning: 13.09.2001. Søknadsfrist: 27.09.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt.7-9, Oslo NSB Ekspressgods er en av Norges største transportører på hurtigfrakt. Omsetningen var nær 140 mill. kroner i år 2000. Vi opererer i et voksende markedssegment, med hurtighet og kvalitet i transport av høyverdivarer som hovedkonsept. Ekspressgods har utviklet og innført et nytt Webbasert ordre- og sporingssystem som gir oss anledning til å være en seriøs partner innen e-handel. Vi arbeider innen en spennede kombinasjon av transport av høyverdivarer og utvikling av logistikkløsninger for våre kunder. Arbeidsoppgaver er godsbehandling og kundehåndtering. Arbeidstiden vil variere, helgearbeid må påregnes. Truckførersertifikat for liten truck er et krav, fagbrev som terminalarbeider vil bli vektlagt. PC kunnskaper vil være en fordel. Vi søker person som er kunderelatert, fleksibel, og gjerne med erfaring fra liknenede arbeid. Du må være vant til å jobbe selvstendig, ha god fysikk og stå på når det trengs. Det kreves innsikt og forståelse for øknomi og budsjett. Det skal samarbeides tett med selgere og øvrige terminaler og agenter i område, når det gjelder salgsaktiviteter. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Godssjef Øystein Olsen, tlf. 902 97 650 eller personal v/Bjarne Kise, tlf. 900 43 814 Søknaden sendes: NSB Gods, GPO, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo

NSB DRIFT OG TEKNIKK / KORTDISTANSE 106. Togelektrikerlærlinger Utlysning: 14.05.2001. Søknadsfrist: Ingen. Søknader sendes snarest: NSB Kortdistanse verksted Sundland v/ Roar Aasen, 0048 Oslo eller NSB Drift og Teknikk verksted Grorud v/Ørnulf Martinsen, 0048 Oslo Vil du bli togelektrikerlærling i NSB? NSB trenger togelektrikerlærlinger til våre verksteder på Grorud i Oslo og på Sundland i Drammen.

Arbeidet er knyttet til reparasjon og feilsøking og gir deg variasjon og nye utfordringer hver dag. Togelektrikere i NSB jobber både på sterk- og svakstrømsanlegg. Kompetanse innen ny teknologi står sentralt - særlig ved arbeid på våre nyeste togsett. Arbeidet foregår ofte i team der elektrikeren jobber sammen med mekanikere og andre vedlikeholdsarbeidere. Ønsket utdanningsbakgrunn er grunnkurs og VK1 elektrofag i videregående skole, enten det er gjennomført nå eller for noen år siden. Du kan få flere opplysninger ved å ringe til: Roar Aasen 32 27 59 73, eller Ørnulf Martinsen 23 15 46 12. Lønn for lærlinger er bestemt i tariffavtale for staten. Du kan lese mer om hvordan det er å være lærling i NSB, og om togelektrikerfaget på NSB skolens sider på intranett.

NSB DRIFT OG TEKNIKK 175. Produksjonsingeniør lokomotiv og vogn. (st.kode: Avd.ing 1085. Lønnsramme 22) Arbeidssted: Verkstedet Grorud / Lodalen Utlysning: 14.09.2001. Søknadsfrist: 01.10.2001. Søknad sendes: NSB Drift og teknikk, Personal, v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo Produksjonsingeniøren for elektriske lokomotiver er underlagt materiellsjef for lokomotiv og vogn i DTOL, og vil være plassert ved vedlikeholdsenheten på Grorud eller i Lodalen. Produksjonsingeniøren er operatørforvaltningens spisskompetanse på vedlikeholdsenheten, som skal støtte vedlikeholdsenhetens personell i feilsøking m.m. Hovedarbeidsoppgaver: Produksjonsingeniøren skal forestå teknisk oppfølging og utvikling med fokus på materiellets sikkerhet, pålitelighet, tilgjengelighet og økonomi. Kvalifikasjoner: Teknisk utdannelse, god kunnskap om materiellet, RCM og driftspausebasert vedlikehold. Kunnskap innen fagområdet «luft og bremser» er en fordel. Gode PC kunnskaper. Det er ønskelig med kjennskap til RAMS. Personlige egenskaper: Stor arbeidskapasitet, evne til helhetlig tenking, analytiske evner, samt evner til god kommunikasjon muntlig og skriftlig. Funksjonen rapporterer til NK DTOL i Drift og teknikk. Kontaktpersoner: Per Arne Johansen, tlf. 231 52154 / 905 31 982 og Stig Løkke-Sørensen, tlf. 231 54620 / 916 54 620

stillinger NSB LANGDISTANSE KUNDETELEFON FAUSKE 171. Kundebehandlere Kundetelefon, Kundebehandler (St.kode 1327, LR 54, L.tr. 14-25) Utlysning: 12.09.2001. Søknadsfrist: 30.09.2001. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo NSB BA søker Kundebehandlere 85% stilling til Kundetelefon Fauske Kursstart: 07.01.2002 Arbeidet består i å besvare inngående telefon- og internetthenvendelser fra Kundetelefonens oppdragsgivere, samt til enhver tid følge den salgsstrategi som det enkelte produkt og Kundetelefonen i samarbeid har fastlagt. Kundetelefonens oppdragsgivere er for tiden Fjord Tours AS, Flytoget og LINX i tillegg til NSB BAs persontrafikkprodukter. Kundebehandler rapporterer til sin teamleder og svarer for kraveve til salg og service. Stillingen er turnusbasert innenfor Kundetelefonens åpningstid, per tiden kl 07.00 – 23.30, alle dager hele året. Ønskede kvalifikasjoner: -3-årig videregående skole, gjerne reiselivslinje. -God muntlig norsk og engelsk fremstillingsevne på telefon. -Kunnskaper i et ekstra fremmedspråk er en fordel. Kjennskap til NSB BAs produkter, og salgsstrategier. Vi krever at den som ansettes: -Er godt fortrolig med bruk av PC med Windowsbaserte programmer. -Har gode forutsetninger for salg. -Kan arbeide nøyaktig og selvstendig. Kan bidra til et godt og effektivt samarbeid. -Er fleksibel, og fortrolig med hurtige endringer. Tidligere erfaring fra salg og service kan til en viss grad kompensere for manglende formell utdanning. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Senterleder Tove Nilsson, tlf. 75 54 89 96 / 480 32 623 Eller ToveN@nsb.no

NSB KORTDISTANSE 164. Overkonduktør Utlysning: 05.09.2001. Søknadsfrist: 01.10.2001. Søknad sendes: Operativt Personalkontor Kortdistanse, 2. etasje Oslo Ø, 0048 Oslo NSB Kortdistanse Prosjekt Gjøvikbanen søker etter overkonduktør med stasjonering Gjøvik. Den som tilsettes må binde seg til tjeneste i Prosjekt Gjøvikbanen, og med stasjonering Gjøvik i inntil 2 år. For ytterligere opplysninger ring: Produktleder Roy Strandbakke tlf. 76951 / 901 74 756

NSB KORTDISTANSE 170. Vikariat - Konduktør/Overkonduktør Utlysning: 10.09.2001. Søknadsfrist: 25.09.2001. Søknad sendes: Operativt Personal-

kontor Kortdistanse, 2. etasje Oslo Ø, 0048 Oslo Tidsrom: 1. oktober 2001 - 30. september 2002 Stasjonering: Voss (midlertidig stasjonering Bergen) Vi har ledig en stilling (vikariat med mulighet for fast stilling) som konduktør og søker deg som har lyst til å jobbe i Kortdistanse Bergen. Du må ha fullført og bestått opplæring som konduktør. Overkonduktører kan også søke. (De som var Overkonduktører pr. 31.12.1999 beholder stilling og lønn). Nærmere opplysninger får du ved å ta kontakt med: Harald Berge, tlf. 55 96 60 58 / 916 66 058 Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Østbanehallen, Oslo

Flytoget AS skal bli Norges ledende servicebedrift innen transportnæringen. Flytoget har nådd en sterk posisjon i markedet, men har store utfordringer og en spennende tid foran seg. Flytoget skal gjennom sin sterke vekt på trafikksikkerhet, kvalitet og miljø bidra til å sikre en sjelden høy kollektivandel til Oslos nye hovedflyplass, og derigjennom sikre god avkastning på investert kapital. Flytoget AS 174. Vikariat som salgsmedarbeider Utlysning: 13.09.2001. Søknadsfrist: 26.09.2001. Kortfattet søknad med CV sendes: Flytoget AS, v/Marit Gaupås, 0048 Oslo eller E-post til: marit.gaupas@flytoget.no Eget salg søker etter 3 initiativrike og engasjerte medarbeidere til vikariater i salgsskrankene på Oslo S og Oslo Lufthavn Gardermoen. Stillingene er 100% stillinger med varighet fram til april 2003. Som salgsmedarbeider må du like kundebehandling og kunne ta ansvar for å holde orden på vekslepenger og oppgjør. Dine viktigste oppgaver vil være å betjene salg av Flytogbilletter, gi kunden informasjon om produktet samt å ta beslutninger innenfor gitte rammer slik at kunden blir fornøyd. Stillingen som salgsmedarbeider krever at du har litt erfaring fra salgs- eller service yrke, at du kan håndtere og ta ansvar for penger, og at du har gode norsk og engelskkunnskaper. Tiltredelse: 17.10.2001.09.14Ønsker du flere opplysninger om stillingene, ta kontakt med: Salgssjef eget salg Marit Gaupås, tlf. 23 15 90 04

FLÅM UTVIKLING AS 161. Driftsleiar Utlysning: 04.09.2001. Søknadsfrist: 12.10.2001. Skriftleg søknad sendes: Flåm utviling AS, v/Leif Horvei, Postboks 75, 5742 Flåm Flåm Utvikling AS har frå 1. januar 1998 overteke, drift, produktutvikling, sal og marknadsføring av Flåmsbana. Vidare har selskapet driftsansvaret for Flåm cruisehamn og terminal samt Flåm postfilial. Flåm Utvikling AS søkjer etter Driftsleiar I sambande med at vår driftsleiar skal trappe ned søker me etter ein ny druftsleiar til vårt team. Ansvarsområdar: -Drift av Flåmsbana og Flåm stasjonsområde. -Drift av Flåm cruisehamn. -Personalansvar. -Overnatting for personale (sesong). -Reinhald. -Bagasjetransport (sykkel). -Må delta i andre arbeidsoppgåver tildømes billettekspedisjon (BRIS Verktøy). Kvalifikasjonar: -Trafikkutdanning er ein fordel men ikkje eit krav. Fortruleg med bruk av moderne IT verktøy. -Gode språkkunnskapar, minimum engelsk. -Utadvendt, kontaktskapande og strukturert. Nøyaktig og vand til å jobbe under stort arbeidspress. Løn og øvrige betingelsar etter avtale. Opplæring vert gjeve over ein lengre periode. Søknadsfrist 12. oktober. For nærmare opplysningar kontakt: Leiv Horvei, tlf. 57 63 14 02 / 917 10 593.

JERNBANEVERKET 165. Bygningsforvalter (Overingeniør) Utlysning: 05.09.2001. Søknadsfrist: 01.10.2001. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes: Jernbaneverket Region Øst, Seksjon Personal, Postboks 1162 Sentrum, 0107 OSLO Jernbaneverket Region Øst, Teknisk Kontor, seksjon Eiendom/ Geodata søker Bygningsforvalter (Overingeniør). Teknisk kontor har blant annet ansvaret for kontroll av teknisk kvalitet og skal også bistå øvrige enheter i regionen med spesialkompetanse. Kontoret er delt i 6 fagrettede seksjoner for fagområdene over-/underbygning, strømforsyning, signal/tele, ytre miljø, IKT og eiendom/geodata. Seksjonen Eiendom/Geodata representerer regionens spisskompetanse innen eiendomsforvaltning, landmåling og kartfag. I sammenheng med en pågående prosess for å utvide kompetanse og styrke innen eiendomsforvaltning, er det ved Seksjon Eiendom/Geodata på Teknisk kontor ledig stilling som bygnings-

forvalter. Arbeidsoppgavene vil bestå i bl.a. å være regionens fagkompetanse innen bygningsforvaltning, utarbeidelse av leiekontrakter (innog utleie), deltagelse i eiendomsutviklingsprosjekter, rådgivning innen bygningsforvaltning og variert saksbehandling for øvrig innen fagfeltet. Arbeidet vil også omfatte deltagelse ved drift av nytt eiendomsregister i Jernbaneverket, og delaktighet i en videre prosess ved etablering av et slagkraftig fagmiljø og en effektiv eiendomsforvaltning. Vi søker en resultatorientert person med gode samarbeidsevner, en selvstendig og systematisk arbeidsform og som har lett for å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Det kreves eksamen som sivilingeniør, jordskiftekandidat (cand. agric.) eller tilsvarende. Erfaring innen stillingens arbeidsoppgaver er ønskelig. På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Stillingen lønnes som overingeniør i lønnstrinn 45-55, for tiden kr. 305 500 - kr. 364 200 pr. år etter Statens lønnsregulativ. Vi tilbyr også en del tilleggsytelser, bl.a. fritt innskudd i Statens Pensjonskasse og fribillett på de fleste togavganger til NSB BA. Regionens administrasjon holder til i trivelige lokaler i Oslo City. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til: Seksjonsleder Jon Haugland, tlf. 22 45 71 87 eller Teknisk sjef John Karstein Tønnesen, tlf. 22 45 71 75

Kregnes til JBV Informasjonssjef Jan Erik Kregnes i Persontrafikk Nord er ansatt som ny informasjonsdirektør i Jernbaneverket. Kregnes slutter i NSB den 19 oktober og begynner ved Jernbaneverkets hovedkontor i Oslo 1. november. Han skal rapportere til etatsdirektør med ansvar for trafikk, Svein Horrisland. Jan Erik Kregnes ble tilsatt i den nyopprettede stillingen som assisterende informasjonsdirektør i NSB BA 1. oktober 1998. Ved overgangen til ny organisasjon i 1999 ble han informasjonssjef i Persontrafikk Nord.

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

150 år siden starten 8. august 2001 var det nøyaktig 150 år siden det første spadestikket ble gjort på Hovedbanen, Norge skulle få sin første jernbanestrekning. Med denne trillebåren av mahogny ble jorden fra det første spadestikket trillet bort.

Samferdselsminister Terje Moe Gustavsen sa i sin tale at det ikke er tvil om at jernbaneutbyggingen har hatt stor samfunnsmessig betydning. – Vi må sikre gjennom utbygging at toget fortsatt kan være konkurransekraftig også i fremtiden, sa Gustavsen. Han la også vekt på at det fortsatt er store utfordringer innen sikkerhet å løse, som må løses samtidig med utbyggingen. – Regjeringen skal sørge for bevilgninger for å sikre gjennomføringen av de føringer som er lagt i nasjonal transportplan, lovet samferdselsministeren, som også oppfordret til å ta vare på de stolte jernbanetradisjonene i tiden som kommer. Jubileet ble markert av Jernbaneverket i Sandvika, og Steinar Killi og samferdselsminister Terje Moe Gustavsen var blant gjestene. - Årsaken til at vi valgte å ha en markering i Sandvika og ikke i Oslo der arrangementet fant sted for 150 år siden er at vi på en dag som denne ønsker å se fremover, sa Killi. Han pekte på det faktum at nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker er det viktigste prosjektet for å opprettholde togets konkurransekraft. Killi la også vekt på at tidsplanen ligger fast fra Jernbaneverkets side, og at arbeidet skal være avsluttet i 2011.

Tekst og Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 8 - september 2001