Vingehjulet 08 2003

Internavis for NSB-konsernet - Nr 8 september 2003

Vingehjulet LES MER OM: Konkurransekraft

4-12

Mann med godt humør 23 3

Tørre å skryte

15

Svein Erik Bergerud er en av mange medarbeidere i NSB som ser kunden i hvitøyet hver dag.

Kundene sier de er mer fornøyde med NSB. Men det er fortsatt mulig å strekke seg lenger og prestere like godt over hele landet.

Bergerud er i alle fall villig til å stå på og trives fortsatt i jobben etter 32 år.

Side 10 11

Strekker seg lenger

Vingehjulet nr 8 september 2003

Foto: Lasse Storheil

7-vhj-okt-03 zg.p65

Prioritere riktig

1

29.09.2003, 07:34

1

Vingehjulet Internavis for NSB-konsernet

Gløtt av blå himmel Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03 Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no Medarbeidere: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog,

Klimaendringer tar lang tid. Når vi nå ser glimt av blå himmel mellom de mørke skyene som har vært over NSB de senere år, er det sannsynligvis mer et væromslag enn et klimaskifte.

Likevel er det positivt at hardt arbeid gjennom flere år nå begynner å gi seg utslag i færre truende skyer og noe mindre motvind for NSB. Det har vi alle fortjent, ikke minst alle dere som gjennom disse årene har stått imot mangt et stormkast med aldri sviktende glød og engasjement på NSBs vegne.

I møter med medarbeidere over store deler av landet i september har Rolf Roverud fortalt om små gløtt av blå himmel. Først og fremst gjelder dette NSBs sikkerhet som nå er på et høyere nivå enn noen gang i moderne tid. Når det gjelder punktlighet, lå vi an til en betydelig forbedring fram mot sommeren, før nødvendig vedlikeholdsarbeid på skinnegangen førte til saktekjøringer og stengte banestrekninger med «buss for tog».

Samtidig har våre kunder begynt å se at det blir stadig enklere få kjøpt billetter i NSB. Vi har ryddet opp i vår profil og vår merkevare. Resultatene av vårt store endringsprogram «Konkurransekraft» begynner så smått å vise seg.

Både kundetilfredshetsundersøkelsen (KTI) og den undersøkelsen som MMI gjør for Aftenposten viser at vi er i framgang. Ja visst er det langt igjen, men det er likevel positivt å oppleve en forbedring både i hva kundene synes om oss, og hvordan nordmenn flest ser på oss.

Dette er avgjørende for at flere skal få lyst til å kjøre tog med oss.

Innimellom små gløtt av blå himmel kan vi imidlertid ikke unnlate å ha stor oppmerksomhet rundt økt lønnsomhet og økt kundetilfredshet. Stø kurs i endringsprogrammet er derfor nødvendig skal mer permanent blå himmel bli en realitet.

(231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Distribusjon

Fra konsernet kan jeg også melde om positive tendenser, med ferske tall som viser at både Nettbuss og CargoNet er i fin utvikling. Vi organiserer MiTrans som en del av Mantena for at begge skal få økt slagkraft og fleksibilitet i markedet for ombygginger, reparasjon og vedlikehold av jernbanemateriell og annen industriell virksomhet. I dagens og morgendagens konkurransesamfunn må vi sørge for lønnsomhet i alle deler av vår virksomhet.

Det gjelder også for togdriften. Derfor føles det riktig å ha meddelt våre eiere at vi trenger å få inkludert nattogene og de kommersielle dagtogene i avtalen om offentlige kjøp. Når togdrift i land som Sverige og Danmark får langt høyere subsidier enn i Norge, er det intet å skamme seg over at vi trenger mer støtte for å kunne drive passasjertog med forsvarlig lønnsomhet i Norge. Den 8. oktober offentliggjøres statsbudsjettet for neste år og forteller hva regjeringen vil bevilge til jernbaneformål i 2004. Der avgjøres det om vi skal kjøre nattog etter 4. januar neste år.

Nattogsaken skapte frisk bris i sommer-Norge. Hvis regjeringen ikke vil bidra til driften av nattogene, kan det bli kuling i kastene utover høsten. Da er det også godt å ha med seg solstreifene og gløttene av blå himmel over vår virksomhet, i vissheten om at vårt standpunkt er klart og at vi har gitt våre eiere et tydelig valg.

Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 Layout

Vi tror det er nødvendig å være klar og tydelig for at den oppklaringen vi ser kan bli mer enn et hastig væromslag; at den kan bli innledningen til et klimaskifte for NSB.

Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Vennlig hilsen Einar Enger

Trykk Zoom Grafisk 22

7-vhj-okt-03 zg.p65

Vingehjulet nr 8 september 2003 2003 Vingehjulet nr 8 september

2

29.09.2003, 07:34

Prioriteringsregler virker Prioriteringsregler mellom tog i avvikssituasjoner er et hett tema. NSB har derfor bedt SINTEF om å undersøke hvordan dagens regler for avvikshåndtering ved uregelmessigheter i toggangen fungerer.

Driftssjef Terje Løvdok i Drops sier at rapporten viser at dagens prioriteringer fungerer bra i praksis.

— Det er artig å kunne fortelle folk ute i driften at det de gjør er bra og at samhandlingen med Jernbaneverket fungerer, sier han.

Dagens prioriteringsregler sier at tog i rute skal gis tilgang til sporet foran forsinkede tog, men at det er lov for toglederne å bruke hodet for å gjøre egne vurderinger om hva som er best for helheten i jernbanen. I tillegg er det definert en prioriteringsrekkefølge mellom forsinkede tog i Osloområdet.

Egne vurderinger Det er ganske ofte at toglederne bruker muligheten til å gjøre egne vurderinger. SINTEF har vist at når det skjer så gir det ikke noen store konsekvenser for de togene som er i rute, men som

likevel holdes litt igjen. Hvor store forsinkelser som aksepteres før man begynner å flytte kryssinger og endre rekkefølgen på tog varierer. Det er spesielt avstanden mellom kryssingsmuligheter som styrer dette.

Være tydelig Prioriteringsreglene i noen andre land ble også studert. Land som har flere operatører har behov for tydelige prioriteringsregler og liten mulighet for toglederne å gjøre egne vurderinger. Land som fortsatt har kjøreveien og togdriften i samme organisasjon ser ut å kunne være mer fleksible i håndhevingen av reglene.

Norge er på vei inn i en situasjon med flere operatører, noe som kan stille krav til mer firkantet bruk av prioriteringsreglene.

Paradokset er at erfaringen fra andre land tilsier at en slik utvikling gir dårligere punktlighet, i hvert fall på kort sikt.

Tekst og foto: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil

Utdrag fra rapporten: ● 26 prosent av alle forsinkede tog var gjenstand for avvikshåndtering, viser analysene. Mens omtrent halvparten av all avvikshåndtering utføres i henhold til prioriteringsreglene, er den andre halvparten basert på en helhetsvurdering.

Forsinkelser knyttet til bruk av helhetsvurderinger er i gjennomsnitt mindre enn forsinkelser knyttet til bruk av prioriteringsregler. ● De ideelle reglene skal være enkle, men likevel tilpasset det enkelte produkt eller strekning. Det ser ut til at reglene for avvikshåndtering og praktiseringen av dem er godt tilpasset dagens situasjon. Tog-i-rute-prinsippet oppfyller kravene til enkelhet og er lett å kommunisere. Formuleringen om generell avviksreduksjon og den pragmatiske praktiseringen av reglene innebærer en tilpasning til ulike banestrekninger og situasjoner. ● I en fremtidig situasjon med flere og mer selvstendige operatører kan det bli behov for mer gjennomsiktige og forutsigbare regler. Det mest naturlige er da å håndheve tog-i-rute-prinsippet strengere. En slik utvikling forventes i hvert fall på kort sikt ikke å bidra til bedret punktlighet.

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

3

29.09.2003, 07:35

3

endring

konkurransekraft Større gevinst med endringsprogrammet Per september 2003 er gevinstmålet som Endringsprogrammet Konkurransekraft arbeider med å realisere frem mot 2006 på minst 365 millioner kroner. Tiltak som gir økte inntekter og reduserte kostnader er nødvendig for å lykkes.

— Det er store tall vi snakker om, men gevinstmålet er realistisk og en nødvendighet dersom NSB skal vinne konkurransen, sier Tone Rinden, som er den i programledelsen som er ansvarlig for gevinstoppfølgingen i alle de 30 prosjektene som utgjør endringsprogrammet.

— For at vi skal tilpasse oss nye rammebetingelser og en tøffere konkurransesituasjon må vi gjennomføre tiltak i alle deler av persontogvirksomheten.

Over tid Basert på innspill fra prosjektlederne har Programledelsen satt opp en oversikt over de planlagte gevinstene frem til 2006.

— Det er viktig å få fram at resultatene i kroner og øre ikke vil være store i 2003, sier Rinden. Det tar tid å gjennomføre prosjektene, implementere tiltak og realisere gevinster. De store økonomiske resultatene vil vi først se i 2004 og 2005. Arbeidet som gjennomføres i prosjektene nå er imidlertid forutsetningen for at vi skal kunne ta ut gevinster senere, påpeker Rinden.

Parallelt med det langsiktige arbeidet jobbes det med tiltak som allerede i dag kan gi NSB økonomiske gevinster.

Et eksempel på dette er KUSS- prosjektet; Kompetanseutvikling innen salg og service. Salgsskolen har i høst hatt opplæring i oppsalg og mersalg, og resultatene har ikke latt vente på seg. Salget av returreiser og produkt-

oppgradering har hatt en merkbar økning etter at prosjektet startet opplæringen. (Se egen sak).

Alt henger sammen De ansvarlige i hvert enkelt prosjekt har kommet opp med gevinstberegninger for sitt prosjekt og en plan for hvordan disse gevinstene skal realiseres. Flere av prosjektene er avhengige av og bygger opp under hverandre.

— Det er viktig at alle jobber sammen for å nå det totale gevinstmålet. Vi må tenke på hva som gir størst gevinst totalt sett, ikke bare innen hvert enkelt prosjekt. Endrings-

Stort engasjement blant prosjektlederne Stadig flere engasjerer seg i arbeidet med Endringsprogrammet Konkurransekraft. Det var prosjektledermøtet 17. september et klart bevis på. I alt 19 prosjektledere møtte opp og la frem statusrapporter for sine prosjekter – og

Sjekker framdriften i Endringsprogrammet 44

7-vhj-okt-03 zg.p65

progresjonen i de aller fleste prosjektene er god.

Annenhver tirsdag møtes prosjektlederne og programledelsen for å drøfte framdriften i alle prosjektene, identifisere eventuelle problemområder og diskutere spørsmål som kommer fram angående prosjektene.

— Det er viktig at alle prosjektlederne har en viss oversikt over hva som foregår i de andre prosjektene, særlig med tanke på at prosjektlederne må samarbeide på tvers av prosjektene, presiserer lederen for endringsprogrammet, Margareth Nordby.

— Mange av prosjektene er avhengige av hverandre, og forsinkelser i ett prosjekt kan ødelegge tidsplanen for andre prosjekt.

Blant de sakene som ble diskutert på møtet, var arbeidet med løpende informasjon til de reisende, forenklingen av

Vingehjuletnr nr88september september2003 2003 Vingehjulet

4

29.09.2003, 07:35

Omdømmet bedres – men langt igjen NSB går frem fra 90. til 82. plass på MMIs profilundersøkelse av norske bedrifter. Det er en klar forbedring, men det er ennå langt fram. I 2001 var NSB på 101. plass.

I 2004 vil vi se gevinstene fra Endringsprogrammet, sier Tone Rinden programmet inngår i planer og budsjetter som legges for NSB og deretter i den løpende rapporteringen og oppfølgingen. Slik sikrer vi at endringsprogrammet blir implementert som en del av den ordinære virksomheten og gir varige forbedringer og økonomiske gevinster, sier Rinden.

Det er ikke fastsatt en dato for når endringsprogrammet skal avsluttes, men programledelsen vil følge opp alle prosjektene til de er implementert og gevinstene begynner å komme.

— Jeg mener at vi med Endringsprogrammet Konkurransekraft gjør det eneste rette for å komme til målet: Økt konkurransekraft, tilfredse kunder og forbedret lønnsomhet, avslutter Rinden.

Tekst og bilde: Kari Anne Kvarving

prismatrisen, innføringen av MT i togene og prosessene rundt valg av serveringskonsepter og renhold i togene. Diskusjonen rundt bordet var livlig og det var tydelig at mange hadde synspunkter om de ulike sakene.

— Vi får mange konstruktive innspill i disse diskusjonene som vi spinner videre på i arbeidet med prosjektene, forteller Nordby, og legger til at hun er fornøyd med det arbeidet som gjøres rundt omkring i de ulike prosjektene.

Vi er inne i en viktig fase i endringsprogrammet og det er nødvendig at vi ser på om det er behov for å gjøre prioriteringer. Og med det engasjementet som legges for dagen, virker det som om arbeidet med endringsprogrammet går i riktig retning, avslutter Nordby.

Årets undersøkelse av store norske bedrifter viser dermed en klar forbedring for NSB, men det er samtidig langt igjen dit hvor vi ønsker å være.

MMI-undersøkelsen stiller spørsmål til totalt ca 850 personer over hele landet og ber først om et totalinntrykk av NSB, før de stiller spørsmål innen fire kategorier. Spørsmålet om Totalinntrykk plasserer oss som nr. 82 av 115 bedrifter, mens kategori-spørsmålene endte slik:

Fortsetter neste side

Miljøbevissthet nr. 26 mot 47 i fjor og 66 i 2001, Samfunnsansvar og moral nr 52 mot 75 og 97, Økonomi og lønnsomhet nr 101 mot 107 og 114, og kategori Reklame og informasjon ga oss plass nr 65 mot 69 i fjor 89 i 2001. NSB viser dermed klar framgang i alle kategorier.

Undersøkelsen viser dessuten at de spurte i nordre handelsfelt (Nordland Troms og Finnmark) har det dårligste totalinntrykket av NSB. Flere kvinner enn menn er positive til NSB, det er også flere av de yngre enn de eldre som har svart. Flere av dem som tjener lite, liker oss bedre enn dem som tjener mye.

Beste reiselivsbedrift ble Color Line på 12. plass, foran Widerøe (21), Braathens (22), Stena Line (51), DFDS Seaways (70), SAS (75), NSB (82), Stor-Oslo Lokaltrafikk (106) og VIA Gruppen (106).

Som kjent fikk Tine, Norsk Tipping og Norsk Kjøtt/Gilde Norge de tre øverste plassene i undersøkelsen. Blant de kjente bedriftene som endte bak NSB på rangeringen, er Schibsted (utgiver av bl.a. Aftenposten og VG), A-pressen, Expert Eilag, Elkem, Bravida, Kongsberg-gruppen, Statkraft, Vital Forsikring, ABB-konsernet og Fokus Bank.

Tekst: Audun Tjomsland Foto Lasse Storheil

Tekst og bilde: Kari Anne Kvarving

Vingehjuletnr nr88september september2003 2003 Vingehjulet

7-vhj-okt-03 zg.p65

5

29.09.2003, 07:36

55

endring

konkurransekraft

Skien: «Stinn brakke» og mange engasjerte innlegg.

Trondheim: Godt fremmøte i den nye kantinen på Marienborg.

Stor åpenhet og gode innsp Midt i september ble det gjennomført en rekke allmøter i NSB landet rundt.

Felles for alle møtene var stort engasjement for egen arbeidsplass og mange gode innspill til ledelsen for persontog.

Rolf Roverud er i alle fall meget fornøyd og vil sørge for respons på de konkrete sakene som kom opp på møtene, både rent generelt og i forbindelse med Endringsprogrammet.

— Noe kunne vi svare ut over bordet, og noen av innspillene blir nøyere gjennomgått. Felles for alle er at vi skal gi tilbakemelding i form av konkrete tiltak som viser at persontog nå gjør en ekstra innsats for å kunne fremstå som mer tilgjengelig for kunden. Etter møtene er det registrert over 30 saker med smått og stort som ledelsen i Persontog nå tar tak i.

Møtene ble holdt i Stavanger, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Drammen, Skien og Oslo (2). Konsernsjef Einar Enger deltok på møtene i Bergen, Trondheim og Oslo. For uten Rolf Roverud deltok Arne Fosen, Karen Hancke, Audun Tjomsland og Svein Svimbil fra ledelsen i persontog.

Beste på mange år I sin innledning påpekte Roverud det faktum at NSB hittil i år har prestert det beste resultatet på 40 år hva angår sikkerhet og hendelser i trafikken.

— Greier vi også å levere gode resultater når det gjelder punktlighet er det klart at vi skal vinne konkurransen, sa Roverud.

Klarer vi i tillegg å bedre kundetilfredsheten ( se egen artikkel), spesielt i Oslo-området, vil det bli vanskelig å slå oss, sa han.

Men persontog sliter fortsatt med inntektene på nattogene og fjerntogene og har signalisert klart og tydelig at nattogene trenger statlige kjøpt for å bli videreført.

— Jeg tror vi kjører nattog også fra årsskiftet, sa Roverud. Statsbusjettet gir svaret.

6 6

7-vhj-okt-03 zg.p65

Flere tiltak Gjennom endringsprogrammet konkurransekraft vil en rekke tiltak bli satt i verk for å bli mer kundevennlig. Det nevnes i fleng: ● Vi må effektuere mer kostnadseffektive og kundevennlige kanaler. ● Automater vil bli et supplement på mange steder fra 2005. ● Nye kundeprogram kommer til våren og ny salgsportal for reisebyråer og bedriftskunder vil komme. ● Våre kunder skal oppleve økt forutsigbarhet. ● Det skal iverksettes tiltak for å øke salget av billetter, spesielt i de perioder der kapasiteten er stor. Det betyr lavere priser utenom rushtidene, med tilbud som skal konkurrerer med fly og buss. ● NSB vil også fremstå som friskere i sin profil når vi nærmer oss jul.

….«Slutte med tøvet…»

Roverud var opptatt av at alle innrapporterte feil ble rettet.

— Vi må slutte med dette tøvet. Vi kan ikke godta at det rapporteres inn samme feil gang etter gang uten at noe skjer.

Dette har vi utallige eksempler på. Når det meldes feil på en vareautomat i et tog den 25. juni og det ikke er gjort noe til midt i september er det alvorlig. Rutiner for dette må ettergås og forbedres. Jeg ber Mantena og materiell om å ordne opp, sa Roverud.

Landet rundt Det var godt fremmøte og engasjert medarbeidere over hele landet. Spørsmålene varierte fra sted til sted. I Stavanger var man opptatt av innfasingen av type 72 som ikke hadde gått smertefritt. Det har vært mange småfeil på de nye togene, og det har vært tøft å takle dette overfor kundene.

Dette førte til at persontogledelsen reagerte umiddelbart overfor Materiell og ba om stopp i inntak av nye tog før man har en totaloversikt over feil på togene som allerede er i drift.

Jærbanen går bra og antall kunder øker. Det samme gjelder strekningen Kristiansand-Stavanger.

I Kristiansand var det sterkt engasjement rundt antall avganger og når togene går, spesielt i retning Oslo. Videre var man opptatt av å øke volumet på salg av billetter.

Vingehjulet nr 8 september 2003 Vingehjulet nr 8 september 2003

6

29.09.2003, 07:37

Bergen: Steinar Skaar (t.h) var opptatt av markedsinnsatsen.

Drammen: Tett stemning på kursrommet.

Roverud og Fosen (th.) foran.

nspill på allmøtene Blest fra vest I Bergen er man ikke helt fornøyd med den markedsinnsatsen som gjøres. Steinar Skaar var klar i sitt budskap om at bortfallet av halvparten av kundene siste år skyldtes for dårlig markedsarbeid og for lite lokal involvering.

— Vi sitter på kunnskapene og har ikke i stor nok grad vært med på beslutningene, sa Skaar.

NSBs forhold til Jernbaneverket ble også diskutert. I Bergen mente man det var urimelig at NSB skulle svare for alle kostnadene ved avvik så lenge Jernbaneverket var ansvarlig for de fleste avvik. Roverud svarte at mange forhold var knyttet til sportilgangsavtalen med JBV som sies opp ved årsskiftet og er under reforhandling. Han innrømmet at den kunne minne om en leilendingskontrakt i enkelte tilfeller.

JBVs beredskap ble også kritisert. — Det er ikke godt nok å vente på folk fra Larvik når det oppstår feil på fjellet, ble det understreket. Roverud sa at JBV hadde vært i kontakt med NSB for leie av utstyr med tanke på bedre beredskap.

Mer for kunden i nord Kundene var i fokus hos de ansatte i Trondheim. For vanskelig å kjøpe billetter, feil på materiellet, for tidlig stenging av Trondheim stasjon og manglende overgang fra Trondheim var noen av problemstillingene. Det er gjort for mange feil med merkevarer. Noe må skje ellers mister vi kunder. Roverud var enig i dette. — Vi ser at tilltak som ikke virker etter hensikten kan reverseres.

Marienborgs fremtid var også tema. Mange mente at dagens reguleringsplan ville sette stopper for all videre utbygging. Her sa Einar Enger at det alltid ville være behov for verksted på Marienborg så lenge det var togdrift som i dag.

Trafikken på Nordlandsbanen har økt, spesielt fra Mosjøen og nordover. Samtidig går Saltenpendelen bedre enn noen gang.

Tom for billetter I Drammen var man fornøyd med ordningen med salg av billetter på toget. Men dette har ført til at man enkelte ganger går tom for rullebilletter. Dette må det gjøres noe med. I Drammen var man også opptatt av at det ble serveringstilbud om bord i lok og vogner mellom Skien og Lillehammer.

— Det er tøft ikke få verken vått eller tørt på en strekning som nesten tilsvarer Oslo-Bergen. Roverud sier dette vurderes i forbindelse med endringsprogrammet.

Videre savnet man salg av aviser i toget. Økt bruk av busser ved avvik er ikke alltid beste løsning.

Det ble antydet at Drops var for raske til å sette inn busser, uten å sjekke alternativer.

Busskjøring på Vestfoldsbanen kom også opp. Her understreket Roverud at det ville bli tatt opp med Jernbaneverket om at vedlikeholdsarbeider blir utført natterstid og ikke Fortsetter midt på dagen. Dette er ødeleggende for NSBs omdømme å neste side frakte passasjerene med buss på deler av strekningen.

Hør på oss I Skien kom det også flere gode innspill. Her var man spesielt opptatt av 70-settene. Manglende renhold gjør ofte at vi kjører rundt med «svarte» tog utvendig.

— La oss bruke vaskemaskinen vi har i Skien. Så slipper settene å stå i Lodalen i flere dager for så å komme ut i drift igjen, uvasket. Det må la seg gjøre å fylle vann på togene og sørge for at toalettene er i orden før vi går ut i trafikken igjen, ble det understreket fra flere av de fremmøtte.

De innvendige dørene må det gjøres noe med. Dette er forsøkt et par ganger uten å lykkes. Og hvorfor skal de hvite plastposene flyte rundt? Kan vi ikke finne mer permanente og holdbare løsninger?

Det må la seg gjøre å stoppe på flere steder. Vi kan ikke la oss dirigere av Jernbaneverket til å kjøre fort på Vestfoldparsellene bare for å bevise hvilken fin strekning vi har fått der.

Da står passasjerene igjen i Holmestrand og Sande, mens vi venter i 7 minutter i Drammen i rushet før vi får kjøre videre.

Roverud lovte at slike ting skal sorteres ut med JBV på forhånd slik at ikke samme situasjon oppstår en gang til.

I Skien var også busskjøring tema. — Vi gir busselskapene kundene våre på et sølvfat på denne måten.

Finn løsninger med JBV og det raskt, var tonen.

Videre må det finnes løsninger for dem som reiser fra Vestfold mot Grenland. Rimelige tilbud kan lokke nye kunder til toget. Servering om bord og seter som ikke lar seg snu var også tema i Skien.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 8 september 2003 Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

7

29.09.2003, 07:37

7 7

endring

konkurransekraft Kutter i kostnad NSBs kundesenter leverer varene! Hittil i år er kostnadene kuttet med fem millioner kroner.

Tilgjengeligheten er foran målene og sykefraværet har gått kraftig ned.

I Endringsprogrammet konkurransekraft er det et trettitalls prosjekter som skal resultere i reduserte kostnader/forbedret økonomi. Kundesenteret har allerede satt i gang tiltak som gjør at kostnadene reduseres betraktelig i år.

— Interne målsettinger viser at vi allerede i år tar noen av kostnadene som skulle tas neste år. Det er vi glade for, og det viser at god planlegging og stå-påvilje hos medarbeiderne gir resultater, sier Stein Erik Jensen som leder Kundesenteret i NSB.

Over målet Tilgjengeligheten på Kundetelefonen har vært meget bra og i forhold til målene hittil i år. Det betyr at godt over 70 prosent av innkomne samtaler er besvart innen 30 sekunder.

— Kundesenteret har hatt god hjelp fra Langesund, der vi kjøper callsentertjenester i perioder med stor pågang. Dette har vært til stor hjelp for oss. I tillegg har vi brukt vikarer i perioder. Samtidig har sykefraværet gått ned. På den måten har vi kuttet kostnader, sier Jensen.

Fleksibilitet Dette viser at færre, men stabile egne ansatte, økt bruk av vikarer, og kjøp av eksterne tjenester har gitt fleksibilitet i forhold til å redusere kostnader i takt med endringer i trafikkmengden.

Jobber for mindre fra Kundesenteret i Fauske startet et omfattende arbeid for å redusere sykefraværet allerede før avtalen med Inkluderende Arbeidsliv var inngått. Felles forståelse for hvordan forholdene på arbeidsplassen skal løses har gitt resultater.

Fra februar 2002 til juni 2003 gikk sykefraværet ned fra 34 prosent til 9, 2 prosent blant de om lag 50 ansatte på Fauske.

— Vi følte det var nødvendig å finne løsninger på det høye sykefraværet, og gikk i i gang med lokale tiltak i mars i fjor. Dette ble fulgt opp sentralt i

8 8

7-vhj-okt-03 zg.p65

Vingehjulet nr 8 september 2003 Vingehjulet nr 8 september 2003

8

29.09.2003, 07:38

tnader, øker tilgjengelighet Sykefraværsprosenten virker også inn på kostnadsbildet.

— I 2002 hadde vi et sykefravær på 25 prosent. Hittil i år er sykefraværet 15,0 prosent. Vel nok høyt, men en kraftig forbedring som alle skal ha en del av æren for, sier Jensen.

Han nøler ikke med å understreke at avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har spilt en viktig rolle for å redusere sykefraværet.

— Avtalen har vært nyttig for å få fortgang i prosessene og behandling av tiltak gjennom Trygdekontoret.

Avtalen har gitt alle bedre forståelse for hvordan vi skal kunne jobbe for å takle det økende sykefraværet vi hadde.

Resultatene viser at vi er på rett vei. Arbeidsmiljøet er forbedret, sier Jensen.

Antall anrop redusert Antall innkomne samtaler har gått ned hittil i år med vel 18 prosent, mens antall innkomne anrop som er besvart har gått ned med bare 8 prosent. Dette viser at våre medarbeidere er på vakt til riktig tidspunkt. Bemanningsplanleggerne gjør her en god jobb, sier Jensen videre.

Fra årsskiftet ble Agentservice i Trondheim og Gruppereiser i Bergen en del av Kundesenteret.

— Dette har påvirket resultatene i positiv retning. Det har vært kunnskapsoverføring internt og vi har spart ressurser ved å kunne styre samtaler til Trondheim i perioder med stor pågang. Dette har gitt resultater både for oss og for kunden som opplever oss som raskere til å svare, sier Jensen

Mer å hente Jensen tror det er mer å hente når det gjelder å være fleksibel overfor kunden og for å kutte kostnader.

Frank Hulmann (tillitsvalgt for STAFO) og Kristin Sørensen (tillitsvalgt for NJF) er fornøyd med forbedringene på Fauske.

— Økt bruk av e-pay, der vi ber om kredittkortnummer når kunden er på tråden, gir mindre kostbar bruk av faktura.

Billettløse reiser forenkler både for oss og for kunden. Alt dette gir en enklere hverdag for alle.

Kundesentrene har investert mye i egne ansatte sist år, blant annet med nye 21 tommers dataskjermer.

— Det er viktig å bruke penger på egne ansatte også i perioder der vi gjør en god jobb for å bygge opp om den gode tonen som er etablert i enheten, sier Jensen. Det er de som sitter nærmest kunden som skaper resultatene.

Fortsetter neste side

Tekst: Lasse Storheil Foto: Kundesenteret

re fravær september, sier Tove Nilsson som leder senteret i Fauske.

Hun mener det bare er gjennom målrettet arbeid at man kan oppnå resultater.

— Vi har fått til en åpen dialog mellom ledelse og ansatte. Alle er involvert og det er en felles forståelse for de utfordringer bedriften står overfor. Det tar i alle fall ett, kanskje to år før vi kan se de totale effektene av de tiltak vi setter i verk, og vi gleder oss over resultatet så langt, sier Nilsson.

Stor nedgang i sykefraværet og bedre arbeidsmiljø synes foran fra venstre: Marit Johansen, Terje Tunheim, Karin Sørensen, bak fra venstre: Ann Katrin Åseng, Arne Richard Kristiansen, Lene Laxaa, Merethe Jensen, Geir-Ove Kjellbakk, Frank Hultmann, Liv Breimo, Helge Simonsen Vingehjulet nr 8 september 2003 Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

9

29.09.2003, 07:38

9 9

endring

konkurransekraft

Trener på å bli bedre

NSBs frontpersonale er de som opplever fakta bak tallene i KTI’en. — Vi får mest kjeft for dårlig punktlighet og manglende informasjon ved avvik, både i toget og på stasjonen, sier konduktør Sven Erik Bergerud(store bilde).

— Det er ille når toget er forsinket, men det er dobbelt så ille når det ikke gis informasjon om hva som skjer og hvorfor, sier konduktørleder for lokaltog, Heidi Renolen. Derfor jobbes det systematisk for å forbedre både konduktørenes og lokførernes informasjonsrutiner ved forsinkelser og avvik.

— Det er blant annet blitt utarbeidet en mal for hvilken informasjon kundene skal gis i gitte situasjoner, så som hva som skal sies hvis toget må stoppe på rødt lys. Vi har i løpet av det siste året satt mye fokus på informasjon gjennom grunnopplæring, oppfølging og trening både på lokfører- og konduktørsiden. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra ulike hold som sier at vi er blitt bedre på informasjon, og derfor er vi veldig spente på om det vil gi utslag på den neste kundeundersøkelsen.

Personalet godt likt Den samlede KTI’en på lokaltogene i Oslo-området ligger på 54; en god del lavere enn landsgjennomsnittet på 68. Vurderingene av personalet om bord, derimot, ligger høyere enn gjennomsnittet på 54.

— Vi kan selvfølgelig bli bedre på mange områder, men det er svært gledelig at kundene er så fornøyd med togpersonalet at det trekker opp KTI’en, smiler Renolen. Jeg er veldig stolt av de mange konduktørene som virkelig står på og gjør en kjempejobb ute blant kundene!

— Vi får jo en del kjeft, men de fleste kundene roer seg ned når de får høre grunnen til at ikke alt er som det skal være, forteller konduktør Bergerud.

— Jeg tror at flere av klagene på manglende informasjon på perrongen kunne vært unngått hvis høyttaleranlegget ble brukt mer.

Det er bedre å opplyse om at man ennå ikke vet grunnen til avviket men at man vil gi beskjed så snart som mulig; enn å ikke si noe i det hele tatt.

Vil redusere klagene I tillegg til dårlig punktlighet og manglende informasjon, får Bergerud klager på billettprisene, overfylte tog og dårlig komfort.

— Vi opplever ofte at de faste reisende er mer tålmodige enn kunder som tar toget mer sporadisk, sier Bergerud, - uten at jeg kan si dette kategorisk. Vi har mange kunder, og en forsinkelse vil alltid ødelegge for noen.

— Samtidig som det er viktig å fokusere på hva vi kan bli bedre på, er det like viktig å vise hva vi i NSB er flinke til, mener Renolen. I løpet av det siste året har Drift gått gjennom alle arbeidsprosessene og sett på hva som gjøres bra og hva vi kan bli bedre på. Nå skal vi ta tak i dette sammen med personalet. Jeg er overbevist om at konduktørene er en viktig brikke i kampen om kundene!

Tekst og foto: Kari Anne Kvarving Foto: Lasse Storheil

10 10

7-vhj-okt-03 zg.p65

Vingehjulet nr 8 september 2003 Vingehjulet nr 8 september 2003

10

29.09.2003, 07:39

Kundene mer fornøyde Kundene våre sier at de er mer tilfreds med oss enn før på de fleste områder og strekninger. Det er også stor stabilitet i Kundetilfredsheten (KTI) over tid.

Vi har færre, men mer fornøyde kunder. Totalt sett går KTI for NSB opp to poeng til 63, som er det høyeste siden vi begynte denne målingen (våren 2002).

Omtrent slik kan første halvårs Kundetilfredshetsundersøkelse summeres opp. Det kan se ut som vi sitter igjen med de trofaste togkundene, men de er ikke mange nok til å fylle opp togene våre.

— Vår største utfordring er NSB Lokaltog i Oslo-området. Dette er et «vinn eller forsvinn»-område for NSBs kundetilfredshet og omdømme, sier Ståle Nistov (bildet) i marked i en kommentar.

Ser vi bort i fra NSB Lokaltog i Oslo-området, ligger landsgjennomsnittet for kundetilfredsheten på 68 poeng - med andre ord er kundene våre er rimelig fornøyde.

Det store unntaket er lokaltog i Oslo-området, hvor KTI ligger så lavt som 54 poeng. Riktig nok er dette en hyggelig oppgang på 3,5 poeng fra høsten 2002, men vi har langt igjen.

— Skal vi bedre kundetilfredsheten vår totalt, må vi fortsette å forbedre oss nettopp her, sier Nistov.

Et annet unntak er strekningen Trondheim - Bodø som går tilbake 3 til 55 poeng.

Nær 5000 kunder Undersøkelsen er gjennomført ved utdeling av spørreskjemaer på alle NSBs distanser i perioden 24. mars til 6. april 2003. Undersøkelsen omfatter totalt 4 976 svar fra kunder.

Kundetilfredshet KTI er beregnet av følgende variabler: ● Totalt sett, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med NSB på denne strekningen? ● Tenk deg en ideell leverandør innen persontransport. Hvor nært opp til dette idealet er NSB på denne strekningen? ● I hvilken grad innfrir NSB dine forventninger? ● Med tanke på din erfaring med denne strekningen, hvor attraktivt opplever du at NSB er i forhold til konkurrenter?

Hva er en god score?

En god score bør være i området 65 - 70. Det vi finner over 75 er meget godt, og det vi finner under 60 er svakt.

Kunder er mer tilfreds med NSBs punktlighet ved denne målingen sammenlignet med høsten 2002.

Pris er blitt viktigere. Spesielt på de lengre strekningen er viktigheten av komfort redusert, mens pris synes å ha en større effekt på total tilfredshet.

— Dette kan ha sammenheng med at prisfokuseringen generelt i transportmarkedet og at vi også har hatt større fokus på pris i vår kommunikasjon og dermed selv satte pris på dagsordenen, mener Nistov.

NSB er blitt bedre på salg og distribusjon. Vi ser at de reisende finner informasjon lettere tilgjengelig og oppfatter også informasjon i forbindelse med billettkjøp mer pålitelig, samtidig som det er blitt lettere å få tak i billetter, sier Nistov.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Audun Tjomsland

Den gode salgssamtalen I løpet av det siste året har om lag 450 salgsledere og selgere i NSB fått salgsopplæring i regi av Salgsskolen. Målet er en mer effektiv drift for NSB og bedre service for kundene – og resultatene lar ikke vente på seg.

— I sommer kjørte vi en åtte uker lang kampanje hvor formålet var å øke salget av returreiser, forteller Lillian Jære Teigen, som er leder for Salgsskolen.

— Da vi sparket i gang kampanjen 7. juli lå snittsalget på returreiser på cirka 39 prosent.

Etter endt kampanje, viste tallene at andelen var økt til nær 43 prosent. Bergen/vest har hele tiden toppet snittet og endte på 60,9 prosent. Det er skikkelig bra jobba!

Bedre effektiviteten — Bakgrunnen for utarbeidelsen av salgsmetoden var at vi så vi ikke var gode nok til å kartlegge kundenes behov, og at dette gikk utover billettsalget, forklarer Jære Teigen.

— Vi manglet rett og slett en mal på hvordan salgssamtalen skulle foregå.

Salgsskolen kontaktet konsulentbyrået OnTarget som lagde et opplegg spesielt tilpasset NSBs behov. Opplegget inneholder fem momenter som i tillegg til å standardisere servicen til kunden, har som mål å skape Fortsetter neste side et salg, og gjerne oppsalg og mersalg.

— Et eksempel på dette siste er den salgsstrategien som ble fulgt under returkampanjen, sier Jære Teigen.

I stedet for å spørre kunden om han skulle ha retur, spurte vi når han skulle ha retur. Dette får kunden til å føle at han blir tatt vare på på en helt annen måte enn tidligere.

Oppfølging Et viktig grep som salgslederne har tatt ovenfor salgspersonalet, er en systematisk oppfølging av hver enkelt selger.

– Under returkampanjen har vi hatt anledning til en daglig oppfølging, og dette liker selgerne, sier Jære Teigen. Dette skal vi videreføre under oppsalgskampanjen som startet 15. september, hvor målet er å selge opp flest mulig billetter til Kontor.

Salgsmetodikken er likevel uavhengig av om det pågår en kampanje eller ikke.

– Vi tror overgangen til salgssamtalen vil gli forholdsvis lett, siden vi har fått så mange gode tilbakemeldinger, sier Jære Teigen, og legger til at hun oppfordrer alle selgerne til å kontakte teamlederen eller noen av de 14 i veiviserteamet hvis de har spørsmål.

Vingehjulet nr 8 september 2003 Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

11

29.09.2003, 07:39

11 11

endring

konkurransekraft

Stein Hofstad hjelper en kunde mens Nils Strøm følger med.

Vitamininnsprøytning — Jeg har inntrykk av at mange av de som deltok på salgsopplæringen fikk seg en ahaopplevelse eller to, sier teamleder Nils Strøm på Oslo S. Både Strøm og selger Stein Hofstad er positive til det de lærte på kurset.

— Vi lærte oss å være litt mer offensive ovenfor kundene, forteller Hofstad, og legger til at de som bruker teknikkene fra kurset ser positive resultater nesten med en gang. – Det er skikkelig artig å se at det fungerer i praksis, sier Hofstad.

Til å begynne med følte noen av selgerne på at de gikk litt hardt ut ovenfor kundene ved å spørre dem om hvordan de ville bruke tiden om bord på toget og om når de skulle ha returbillett. Etter å ha opplevd å få gode tilbakemeldinger, er det blitt enklere å bruke salgsteknikkene.

— Kundene opplever spørsmålene våre som en del av servicen, hvilket de jo også er, sier Strøm.

— Etter hvert som selgerne ble varme i trøya, merket vi bedre resultater under retur-kampanjen, forteller Strøm. Basert på resultatene fra returkampanjen har Strøm forventninger til teamet sitt 12 12

7-vhj-okt-03 zg.p65

under den pågående oppstartskampanjen.

— Hvis alle selgerne selger to billetter med oppsalg hver dag, utgjør det svært mye resultatmessig for NSB, mener Hofstad, - så jeg tror alle selgerne kommer til å gjøre sitt beste.

Kursing Når det gjelder den individuelle oppfølgingen, er det teamlederne som tar seg av det.

— Jeg er teamleder for 10 – 15 personer, og jeg tar en uformell prat med dem alle i løpet av dagen for å høre hvordan det går, forteller Strøm. I tillegg til oppfølgingen internt i salgsavdelingen, er både Strøm og Hofstad positive til at det kjøres oppfølgingskurs i salgsteknikk.

Det er lett å falle tilbake til gamle vaner, smiler Hofstad, - men med regelmessig kursing er dette nesten umulig. Mer kursing kommer både den enkelte ansatte og NSB til gode.

Tekst og bilde: Kari Anne Kvarving

Vingehjulet nr 8 september 2003 Vingehjulet nr 8 september 2003

12

29.09.2003, 07:39

NSB: Mer enn tog

I dag er det ikke like selvfølgelig at NSB skal drive sju vannverk, et vanntårn og eie 111 bolighus, og være samfunnsstøtte. Men vi gjør det fortsatt. At NSB i løpet av sine nesten 150 år har vært mer enn bare en togoperatør, finner vi mange beviser på.

Celexa går nå gjennom alle NSBs eiendommer for å se hva som er mest hensiktsmessig å gjøre med de ulike byggene.

– Vi går nå igjennom hele bygningsmassen i NSB og finner ut hvordan eiendommene best kan benyttes. Ofte ligger bygningene sentralt og er således verdifulle. Bygninger som ligger mer usentralt kan også være interessante for lokale leietakere. Fredede og vernede bygninger krever spesiell oppfølging som ofte betyr ekstra kostnader.

Målet er at NSB skal få mest mulig igjen for sine mange eiendommer, forteller Paul Børseth som er oppdragsansvarlig for NSB i Celexa.

I alt er det fra gammelt av nesten 40 ulike kategorier med bygninger som NSB eier i dag. Renseverk, vanntårn og vannverk er iøynefallende på eiendomslisten.

– Så stor og mangslungen portefølje medfører mye administrasjon og oppfølging. Derfor tror vi det er store summer å spare ved å forenkle og effektivisere drift og forvaltning av bygningene, også de som ikke naturlig hører hjemme i NSBs drift, sier Børseth.

1 100 bygninger ● Celexa forvalter eiendommer for NSB. ● NSB eier 35 prosent av Celexa. ● Celexa ivaretar de driftsrelaterte eiendommene til NSB samt den daglige forvaltning og drift av ROM sine eiendommer. ● NSB eier over 1 100 bygninger totalt på over 740 000 kvadratmeter ● Hvert år har NSB over 370 millioner i leieinntekter på disse eiendommene.

Illustrasjonsfoto. Vanntårn på Raumabanen.

Et eksempel er bygninger som ikke er en del av NSBs drift er stasjonene.

– NSB har forhandlet med Jernbaneverket om overtagelse av stasjonene. De stasjonene som er fredet eller vernet er inkludert i denne overtagelsen, sier Paul Børseth.

Mer enn bare jernbane Enkelte steder var nærmest «hvite flekker på kartet» før jernbanen ble bygget. Det er årsaken til at jernbaneoperatøren påtok seg oppgaver som man normalt ikke regner som jernbanerelaterte. På Finse har NSB fortsatt ansvaret for vann og kloakk for størsteparten av bygningene i samfunnet der.

– Dette er selvsagt problemstillinger som vi ser på i forbindelse med salget av bygningsmassen på Finse, sier Børseth. En løsning er at sameiet på Finse overtar anleggene og forpliktelsene med å levere vann. Hva det Paul Børseth er endelige løsningen blir vet vi når oppdragsansvarlig for salgsprosessen er ferdig.

NSB i Celexa.

Et annet eksempel er i Narvik hvor NSB har konsesjon på å levere strøm til NSBs tidligere verksted som nå er solgt. Dette er en konsesjon som ble gitt om lag 1920.

Paul Børseth tror at det kan skapes mye nytt ved å tilrettelegge de mange eiendommene til nye virksomheter og leietakere.

– Vi har mange eksempler på at vi har bygd om, og fått tidsriktige næringslokaler. I Kragerø er for eksempel et godshus gjort om til Vinmonopol, og på Nordstrand stasjon er det blitt et fint kurs og konferansesenter, avslutter Børseth.

Tekst og foto. Åge Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

13

29.09.2003, 07:40

13

Nytt arkivsystem på vei til NSB Et nytt arkivsystem kommer nå til NSB. Etter flere evalueringsrunder og lange forhandlinger falt valget på DocuLive fra Software Innovation (SI).

leder for arkivet, Danuta Tracewska.

Arkivet kommer til å bruke egen windowsbasert modul, mens Servicesenteret skal ta i bruk en enklere Web – applikasjon.

DocuLive er et anerkjent og etablert system i Norge. Det er i bruk hos ca 400 organisasjoner og det har ca. 50 000 brukere.

Blant kundene finner vi JBV, Forsvarets Overkommando , Nærings– og Handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Selve leverandøren er kjent i NSB : SI har levert et system for teknisk dokumentasjon Proarc til NSB. I tillegg har de levert et nytt billettsystem, LISA. — Vi jobber i dag med å få det nye systemet på plass, og forbereder oss til testing og pilotdrift. Arkivet, Servicesenteret og Materiell skal være de første brukerne av systemet, forteller

Enklere prosesser — Målet med ELDOK - prosjektet er å opprette en felles kunnskapsdatabase, samt å standardisere rutiner for post, dokumenthåndtering og dokumentflyt.

Dessuten er det viktig å understreke at hensikten med prosjektet ikke er selve systemet og den tekniske implementeringen, men å få til konkrete tiltak for å støtte og effektivisere arbeidsprosessene, sier Tracewska.

Det er nå etablert et testmiljø, og noen pc’er kan teste DocuLive. Det skal jobbes med interne tester i arkivet før piloten starter opp 1. oktober.

Mer enn en personalhåndbok 28. august ble NSBs nye elektroniske personalguide lansert på intranett. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært udelt positive.

— Folk sier at guiden er oversiktlig, effektiv og lett å finne frem i, sier Odd Eide i NSB Persontog som har vært prosjektleder for arbeidet med guiden.

— Nettsiden har bare vært oppe i et par uker, og da er det mye med 1 642 treff på siden så langt. Det er tydelig at guiden, som inneholder informasjon fra personalområdet, fyller et behov blant både ledere og medarbeidere.

Nettbasert Etter at den siste personalhåndboken, AD20, gikk ut av produksjon, har Fellestjenester i perioder blitt nedringt av ansatte og ledere som ikke har funnet dokumentene de har lett etter. I januar ble konsekvensen av dette tatt da det ble nedsatt en gruppe på seks som skulle ha hovedansvaret for prosessen med den nye personalguiden.

Foruten Odd Eide bestod gruppen av Roald Mikkelsen, Rune Personene bak personalhåndboken på nett. Fra venstre Rune Naustdal, Unni Bjerkenås, Gunn Greaker og Svein-Tore Kristiansen.

Naustdal, Gunn Greaker, Unni Bjerkenås, Svein Tore Kristiansen — Vi bestemte oss for å lage en elektronisk utgave av og Roald Mikkelsen. Foran Odd Eide. personalhåndboka, fordi en elektronisk guide er lett å oppdatere, tilgjengelig for alle som jobber i NSB og i det lange løp både ressurs- og kostnadsbesparende, forklarer Eide. Det faktum at NSB, er guiden linket opp mot NAVOs personalside samt aktuelle Nettbuss var fornøyd med sin elektroniske personalguide spilte lovverk. også positivt inn.

Levende informasjonsbank Innhold Utseendemessig valgte gruppen å legge seg på samme linje som NSBs intranett, og utformingen er etter samme mal som Nettbuss’.

— Vi syntes Nettbuss’ side var enkel og fin, og valgte derfor å bruke samme tekniske leverandør; Compendia. Vår jobb har først og fremst vært det innholdsmessige, og her har vi fått uvurderlig jobb fra fagpersoner i NSB, forteller Eide.

I tillegg til at guiden inneholder ulike skjema og interne rutiner i 14

7-vhj-okt-03 zg.p65

— Sett i forhold til papirutgavene av personalhåndboka, inneholder guiden mer oppdatert stoff, som for eksempel resultatene fra medarbeiderundersøkelsen, nyheter, ledige stillinger og personalrapporter, sier Eide.

Sidene i personalguiden vil bli utviklet, endret og forbedret etter behov, og slik vil guiden bli enda mer kostnads – og ressursbesparende for NSB og de ansatte.

Tekst: Kari Anne Kvarving Foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 8 september 2003

14

29.09.2003, 07:40

Gevinster ved ELDOK Hvis alt går etter planen og piloten er gjennomført og godkjent i slutten av oktober, vil det bli en trinnvis utrulling av DocuLive-lisenser i NSB. — Opplæringen blir kjørt i forkant av utrullingen i aktuelle enheter, og vi vil prøve å tilpasse opplæringen slik at den enkelte avdelings behov blir best mulig ivaretatt, sier Tracewska.

Rydd opp!

Før vi går over til det nye systemet, er det veldig viktig at vi registrerer alle gamle dokumenter i databasen. Vennligst send over til oss mapper fra hyller og skap i ryddet tilstand, sier Tracewska. Hvis det er spørsmål, ring til Tove tlf. 51045 eller skriv: Fellestjenester@nsb.no Tekst og foto: Lasse Storheil

DocuLive er snart på en skjerm nær deg, sier Tove Nysveen og Helge Nybakken i arkivet.

● Bedre tilgang til felles database med alle dokumenter, uavhengig av tid og sted ● Lett å få oversikt over riktig versjon av dokumentet, hvem som har gjort hva, sakens status og tilsvarende saker og dokumenter. ● Redusert tid til gjenfinning og distribusjon av dokumenter. ● Redusert papirmengde og lagringsplass , både fysiske og elektronisk

Viktig å si fra når det går bra Da de utdannet pengevekslere i det gamle Rom lot de elevene bare være i kontakt med ekte mynt. Da denne tiden var over, var de ferdig utdannet.

Da pengevekslerne hadde opplevd ekte vare i kontakt med ulikt underlag og i ulikt lys over lang nok tid, var de altså ferdig utdannet. Da kunne de skille mellom ekte og falsk vare.

Det er samme tankegang som ligger til grunn for at driftsdirektør Øystein Risan tror at oppmuntring til å gjøre det riktig er en bedre strategi enn å gi pepper for alt som går galt.

— Selv om resultatet totalt sett ikke alltid er så bra som vi ønsker, er det viktig å vise til hva vi gjør riktig. Har vi få uhell, og er kundene mer fornøyd med oss enn før er det viktig at medarbeiderne både får vite om det og får æren for det, sier han.

— Når vi kommer oss av gårde i tide, er det et godt grunnlag for å komme fram i tide. Og når jeg ser at avgangspunktligheten er bedre enn før, vil jeg takke mine medarbeidere for dette. Det er hyggelig å si det, men det betyr mye for de som får høre det, sier han Risan ber om mer oppmuntring når det går bra.

Utfordring

Selvfølgelig har vi en utfordring i å få sendt lokaltogene av gårde i tide, men vi blir bedre ut fra styrke, ikke ut fra svakhet. Styrken vår nå er at vi blir bedre på økonomi. Vi bruker færre av personalets fridager og bruker dermed mindre penger. Vi er færre hoder, men vi øker likevel produksjonen. Vi har halvert antall innstilte tog, og det betyr at noen av mine ledere og medarbeidere har gjort noe riktig for å få dette til.

Hvordan har vi fått det til?

Jeg kan ikke se det annerledes enn at noen må ha hatt lyst til å få det til. Fokus handler om motivasjon, og den må ha vært tilstede her. Jeg tror derfor at vi i større grad skal evaluere suksessene.

Fokus på nederlag skaper mismot, mens fokus på suksess skaper trang til nye suksesser.

Ikke alene Nå er vi ikke alene om dette, men da betyr jo det at noen har ønsket å få til en samhandling, og det er jeg kjempeglad for. Jeg takker derfor for innsatsen så langt. Det er sånn vi spiller hverandre gode, sier Risan.

— Jeg tror vi vil lykkes om vi fortsetter med dette. Men selv om det skulle gå galt, er jeg overbevist om at jeg ville stå sterkere i en ny jobbsituasjon hvis jeg har lært meg å spille andre god.

Jeg vet i alle fall hvem ville jeg velge hvis jeg fikk jobben med å hente nye medarbeidere til et nytt selskap! Jeg ville velge de som forsøkte å spille de andre gode. Dette tror jeg på, sier han.

Tekst og foto: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil

Avgangspunktligheten er mye bedre enn før

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

15

29.09.2003, 07:41

15

De nye eierne ønsker å bygge videre på Finse slik det er i dag.

- Farvel Finse NSB selger seg ut av Finse; de lokale eierne bak hotellet Finse 1222 tar over mesteparten av eiendommene i Finsebyen. De vil videreutvikle Finse som et høyfjellsamfunn, og de har som strategi å gjøre det i balanse mellom natur, mennesker og kultur.

Nå er det nye eiere som skal forme det neste stoppested i finsesamfunnets 100 årige historie.

I 100 år har Finse, Bergensbanen og NSB hørt sammen.

Høyfjellsamfunnet Finse ble etablert på et av de luneste stedene hvor Bergensbanen ble bygget i perioden fra ca.

1870 til 1909, og NSB eide og drev det meste på Finse.

I dag er tidene forandret. Uforandret er det likevel at tog er eneste framkomstmiddel til Finse – i tillegg til snøscooter og ski om vinteren og sykkel om sommeren.

Med NSB AS som en konkurranseutsatt operatør av tog i Norge, er det urimelig å vente at selskapet skal bruke ressurser på eie og utvikle et høyfjellssamfunn på Hardangervidda. Derfor har NSB solgt seg ut av Finse. Og derfor er en æra forbi.

Tidligere eiere Etter en anbudsrunde besluttet NSB å selge mesteparten av sine eiendommer på Finse, fem sentrale bygninger pluss noen enkeltleiligheter, til Finse Eiendom AS som fra tidligere eier hotellet Finse 1222. Disse eiendommene vil bli viktige brikker i den planen som Finse Eiendom nå legger for å videreutvikle samfunnet. De øvrige eiendommene og leilighetene er solgt til enkeltpersoner.

De nye eierne ønsker å utvikle Finse i pakt med et konsept de har kalt «Løypa videre…» De ønsker å være 16

7-vhj-okt-03 zg.p65

en pådriver for nye og gamle aktiviteter her oppe. Deler av eiendomsmassen vil bli stilt til rådighet for virksomheter som i starten ikke kan forsvares ut fra kommersielle hensyn alene, men som kan tilføre viktige impulser til fellesskapet. De ser blant annet behov for gjesteatelier og skrivestue.

Utgangspunktet for et utøvende og skapende miljø er allerede til stede. FinseJazz er et etablert arrangement, og det årlige internasjonale Snøseminaret i regi av Kunsthøgskolen i Bergen bringer stadig utøvende kunstnere til Finse.

Nye grupper kommer gjennom skiseilings-miljøet og den årlige SnowJam-festivalen. Sammen med de nye eierne av Lokstallen vil det nå bli lagt mer konkrete planer for et utvidet kultur- og aktivitetstilbud.

Finse Eiendom AS ble stiftet høsten 2001 og er et uavhengig selskap som har egen finansiering. Det eies av Thorleif Thorleifsson, Trygve K. Norman og Ola T. Gjørtz med sistnevnte som styreformann. I styret sitter også Terje Olsen, Finse-beboer og i dag driftssjef ved hotellet Finse 1222.

Trygve K. Norman er styreformann i Finse 1222 AS (en av tre eiere), Thorleif Thorleifsson og Ola T. Gjørtz er mangeårige Finse-entusiaster. Førstnevnte sitter også i styret i Finse 1222 AS, samt Stiftelsen Norsk Høgfjellskole.

Tekst og foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 8 september 2003

16

29.09.2003, 07:41

Med rett til å klage – men hvor?

Det er ikke lett å se dette skiltet.

Det gir våre kunder opplysninger om klagerett i forbindelse med Jernbaneverkets serviceerklæring.

Men vet kunden om denne retten?

Serviceerklæringen : ● Du har krav på god informasjon

Det er Jernbaneverket som gjennom sitt kundeløfte i Serviceerklæringen oppfordrer folk til å klage hvis de ikke får tilstrekkelig informasjon på plattformen, spesielt ved avvik. Men vet folk om denne klageretten?

om togankomst og avgang på jernbanestasjoner over høyttaler, elektronisk tavle eller skjermer.

● Er toget forsinket skal du ha informasjon senest ved togets opprinnelige avgang.

NSBs Servicesenter, som behandler ros og ris fra kundene, får ofte spørsmål omkring serviceerklæringen fra JBV. Folk etterlyser hvor de skal klage, og mange synes å ha forstått at de skal henvende seg til JBV, men vet ikke hvordan. Hittil i år har NSB fått over 500 henvendelser fra kunder som ikke har fått informasjon om når tog ikke kommer eller blir innstilt.

Bildet til denne artikkelen viser med tydelighet at skiltet som reklamerer for JBVs serviceerklæring ikke er lett å se, hvis man ikke er lokalkjent.

— Ønsker Jernbaneverket å gjøre noe med dette? Vil man tydeliggjøre bedre hvilken rett NSBs kunder har til å klage til JBV?

Høyeste prioritet ● Du skal ha informasjon over høyttaler når det er endring i plattform eller kommer et passerende tog i din rute.

● Du skal finne oppdatert ruteoversikt for tog som trafikkerer strekningen

— Det jobbes kontinuerlig med forbedringer, sier informasjonsdirektør Jan Erik Kregnes i JBV. — Det er satt opp plakater i A0 på flere stasjoner og A3 andre steder, og ledelsen har forbedret informasjon til kundene på dagsordenen ofte. Vi innrømmer at vi ikke er gode nok, og ser på ulike løsninger for forbedring, sier Kregnes.

Det tar tid å bygge ut nye løsninger, og de skal knyttes til kompliserte tekniske systemer. Mange steder er det sørgelig dårlig med høyttalere, spesielt i Østfold.

— Vi identifiserer problemområdene og dette er et prioritert arbeid.

Bedre høyttalerløsninger vil komme, og vi ser også på monitorer på de mindre stasjonene. Et av problemene er å sørge for løsninger som også tåler hærverk, sier Kregnes.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

17

29.09.2003, 07:42

17

KLASSISKE

JERNBANESTREKNINGER

Den Amerikanske Orientekspressen Elegante og luksuriøse togsett skrur tiden tilbake til 1940- og 50-årene, da reisen i seg selv var like givende for passasjerene som reisemålet.

På 1990-tallet kjøpte det privateide jernbaneselskapet Den Amerikanske Orientekspressen opp 16 togvogner fra museer og privatpersoner over hele USA. Hver eneste vogn har blitt pusset opp både utvendig og innvendig for å ikke stå tilbake for fordums dagers luksus. På hver avgang er det plass til maksimalt 100 passasjerer som oppvartes av en ombordstab med tretti ansatte.

De blå- og gullfargede togene trafikkerer åtte strekninger i USA som alle har avreise fra en nordamerikansk by. De åtte ulike turene går gjennom naturskjønne omgivelser som i mange tilfeller bare kan nås ved hjelp av toget. Alle togene har en ”dome car”; en utsiktsvogn hvor setene er plassert høyere og vinduene er større enn i de andre vognene. I tillegg har togene både eksklusive restaurantvogner og klubbvogner hvor gjestene kan slappe av og lytte til levende musikk.

En stor del av distansen tilbakelegges på nattestid, så på dagtid er det lagt inn flere guidede utflukter til

Les mer på www.americanorientexpress.com kulturelle severdigheter og historisk viktige steder i programmet.

Flere av turene går gjennom nasjonalparker hvor passasjerene får se det varierte dyrelivet på kloss hold.

Et eksempel på dette er togturen mellom Seattle og Salt Lake City. Turen går forbi fire store fjellkjeder og gjennom tre nasjonalparker, deriblant Yellowstone National Park som med sitt yrende dyreliv og sine geysirer og varme kilder er blant de mest besøkte turistattraksjonene i USA. Tekst: Kari Anne Kvarving

Fornøyd i Østfold NSBs omdømme er i følge MMIs profilundersøkelse i stadig bedring. Derfor er det ekstra gledelig å lese Halden Arbeiderblad som på en dobbelside skryter av NSBs ansatte. Det er godt å ta med seg i en hverdag hvor det nærmeste du kommer ros er fravær av kjeft…

18

7-vhj-okt-03 zg.p65

Vingehjulet nr 8 september 2003

18

29.09.2003, 07:43

Fjern Agenda og Signatur og vinn!

Agenda og Signatur er fjernet som produktmerker og det er kun NSBmerket som skal profileres. Derfor må alt materiell på stasjonene som har Signatur- og Agendalogo være fjernet innen 15.oktober. Ansatte på stasjoner som gjør dette best og først kan vinne opp til 500 000 kroner.

— For at vi skal opptre ryddig og pålitelige i vår kommunikasjon, er det viktig at vi følger opp med å fjerne alt synlig materiell hvor disse logoene er

benyttet, sier Nina Tøgard i Marked.

— Men vi trenger hjelp til å gjøre dette og lager derfor en liten konkurranse. Innen 15. oktober skal stasjonene være garantert fri for Signatur- og Agendamateriell. Deretter kommer representanter fra Salg og Marked på besøk for å sjekke ut at materiellet virkelig er fjernet.

Stasjonen får også et «garantert-fri-for»-stempel.

De fem første stasjonene som mailer inn til Marked om at salgstedet er oppdatert, og får dette godkjent, får flaxlodd til alle og kake, sier Tøgard. Flaxlodd gir muligheter til å vinne inn til 500 000 kroner. Så det er mange gode grunner til å være rask med å fjerne Signatur- og Agendamateriell.

Kampanje skal få MiTrans til flere på toget Mantena NSB lanserer en høstkampanje for ferie-og fritidsmarkedet i oktober. Fra 13. oktober til 13. desember er over 50 000 billigbilletter til salgs. Hensikten er å markedsføre NSBs mange gode tilbud.

- Billigbilletter = miniprisbilletter og grønne billetter til NSB kundekortkunder og studenter. Målet er å skape økt reiselyst med tog både blant eksisterende kunder og nye kunder, sier Christine Aulie, segmentansvarlig ferieog fritid i Marked.

NSB ønsker å få flere til å velge toget som alternativt transportmiddel. I kampanjeperioden ønsker vi også å få flere familier til å velge toget. Dette tester vi ut i første omgang ved å gi et utvidet familietilbud til våre stamkunder; to barn under 12 år følger gratis med en betalende voksen uavhengig om reisen foregår til hvit eller grønn pris. Vanligvis er denne kundekortfordelen bare gjeldende når Kundekortkunden reiser til grønn pris.

Denne kampanjen bygger videre på erfaringer fra januar- og maikampanjen. Markedsføringen vil ta utgangspunkt i over 50 000 billigbilletter som skal trigge til reiselyst. Kundene vil finne NSB i aviser, TV og på Internett. I tillegg vil det bli satt opp plakater i regiontog og lokaltog samt på noen stasjoner. Det vil bli gjort en egen innsats overfor studenter.

Som vanlig vil det bli satt i gang salgsutløsende tiltak med standvirksomhet og utdeling av brosjyrer av vårt oppsøkende salgspersonale. Våre kundebehandlere på stasjoner og på NSB Kundesenter, vil ha fokus på salg av nye kundekort i oktober og november.

Kontaktpersoner: Christine Aulie og Beate Bjørtomt Haug

MiTrans skal fortsatt bygge om togmateriell, nå som datter av Mantena.

Konsernstyret i NSB har besluttet å overføre eierskapet i datterselskapet MiTrans AS fra NSB til et av sine øvrige datterselskaper, Mantena AS. Endringen vil finne sted 31. desember 2003 da MiTrans blir et heleiet datterselskap av Mantena.

MiTrans vil fortsatt være et selvstendig aksjeselskap med egen administrasjon og eget styre. MiTrans ble skilt ut som eget aksjeselskap 1. juli 1999 for å kunne ta oppdrag også utenfor NSB, og Mantena ble etablert som eget selskap 1. januar 2002. I dag er begge selskapene heleide datterselskaper av NSB. I påvente av at også andre togoperatører kommer inn på det norske markedet, ønsker NSB å legge til rette for at både MiTrans og Mantena skal være best mulig rustet i konkurransen om å betjene ikke bare NSB, men også andre oppdragsgivere både i og utenfor jernbanemiljøet i de nordiske land.

Det er gjennom denne beslutningen ikke tatt stilling på hvilke steder MiTrans og Mantena skal være i framtida.

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

19

29.09.2003, 07:43

19

Ansattes røst Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

På kryss og tvers i Australia

Må bruke enkle midler Jeg tror det er viktig at vi tar i bruk enkle midler for å kunne gjøre det bedre for kundene og sørge for en jernbane som alle vil ha. Vi må se helheten i jernbaneNorge. Vi må yte bedre service og gjøre det enklere for kundene. Samtidig må vi få klare, skriftlige føringer fra politikerne for hva de ønsker av jernbane i landet vårt.

Dette gjelder både sentrale politikere og fylkespolitikere.

Jeg tror vi begynner i feil ende når vi bare signaliserer at vi skal kutte ut å kjøre tog på en del strekninger. Da reduserer vi kanskje kostnader, men vi taper i lengden på at vi ikke kjører togene. Bussene står parat til å overta på flekken. I stedet for å kutte synes jeg vi må se på den totale ruteplanen for hele landet.

I dag er det ikke gitt at toget korresponderer når du reiser fra Snåsa og skal til Kristiansand. Dette må vi gjøre noe med. Vi må tenke på kunder som reiser over lengre strekninger og ikke bare de bynære kundene. Vi må få en mer helhetlig tankegang inn i ruteplanprosessen.

Jeg synes også vi må være mer forutsigbare. Å annonsere endringer i togtidene like før ruteendringene er ikke bra. Da støter vi kundene fra oss.

Jeg synes det må legges langt større trykk i tempoet ved utarbeidelse av nye rutetider. Jeg har respekt for at det tar lang tid, men jeg tror at ved en mer systematisk gjennomgang kan vi klare å snu oss raskere.

Men før en ruteplanprosess settes i gang, tror jeg vi må snakke med kundene først for å finne ut om de har spesielle ønsker for når togene skal gå. Vi må la kundene bestemme litt mer. Underlaget for en slik undersøkelse må vi kunne lage selv og gjennomføre selv, med litt smidighet fra oss som er om bord i togene.

En annen ting jeg er opptatt av er vedlikehold. Vi må stille krav til dem som vedlikeholder togene, både vinter og sommer, om at togene skal ha en viss standard hele tiden. Vi kan ikke tillate kuldeproblemer om vinteren og varmeproblemer om sommeren.

Kundene våre blir irriterte, og de som hadde svette opplevelser på de lange strekningene i sommer kommer neppe tilbake til oss. Dette skulle det være kurant å gjøre noe med, og er mitt innspill til Endringsprogrammet som pågår i NSB for tiden.

Jeg mener også at vi må kunne yte bedre service om bord i togene og gjøre det enklere å ta toget. Rett om bord er viktig, men for enkelte eldre kunder som vi har mange av, må det legges bedre til rette. Alle togene må være tilgjengelige for våre kunder. Mer personlig service, rene tog (både innvendig og utvendig) og sikkerhet må være i fokus hele tiden.

«The Ghan», som nå går mellom Adelaide og Alice Springs, vil neste år gå helt nord til Darwin med to ukentlige avganger.

I januar 2004, etter nærmere tre års arbeid, ferdigstilles jernbanestrekningen mellom Darwin og Alice Springs i Australia. Dermed blir Australia det første landet i verden som kan tilby et kryssende jernbanenett fra øst til vest og nå også fra nord til syd.

Utbyggingen av den 1420 kilometer lange strekningen, som for øvrig har en prislapp på nærmere 1,3 milliarder australske dollar, har logistisk sett vært en utfordrende jobb. Sommerstid har temperaturen ligget oppunder femti grader i skyggen, og kombinert med den tre måneder lange regntiden har arbeidet vært vanskelig for de mange involverte.

For å unngå de mest ekstreme klimaforholdene ble arbeidet organisert i to leire á 300 arbeidere som fra hver sin retning jobbet seg mot det samme punktet. Gjennomsnittlig ble det lagt ned to kilometer sviller hver dag.

40 timer Strekningen vil hovedsakelig brukes til godsfrakt med dieseltog mellom Adelaide i sør og Darwin i nord, en distanse togene vil bruke om lag 40 timer på å tilbakelegge. Togene vil kunne holde en gjennomsnittsfart på 115 km/t. Hvert tog kan ta 250 containere og det er beregnet at godstrafikken vil ha et årlig volum på tre millioner tonn gods; gods som ellers ville ha blitt fraktet på veiene.

Great Southern Railways passasjertog «The Ghan», som nå går mellom Adelaide og Alice Springs, vil fra og med 1. februar gå helt opp til Darwin med to ukentlige avganger.

Jernbanen i Australia ble privatisert i 1997 og det var det private selskapet Asia Pacific Transport som vant anbudet om utbygging og drifting av strekningen mellom Alice Springs og Darwin. Finansieringen kommer både fra føderale og territoriale myndigheter i Australia, samt av bidragsytere fra privat sektor.

Tekst: Kari Anne Kvarving

Roar Kristoffersen, lokfører, Hamar

20

7-vhj-okt-03 zg.p65

Vingehjulet nr 8 september 2003

20

29.09.2003, 07:43

Jubileumsfeiring i Narvik 1. september 2003 feiret ARE-toget sine første ti år. Jubileet ble behørig feiret i Narvik med representanter fra AREtogets kunder og samarbeidspartnere, politikere fra Narvik kommune og ansatte i CargoNet og NSB. Etter at feiringen som seg hør og bør startet med tog fra Narvik til Katterat stasjon, fikk de om lag 35 oppmøtte en historisk introduksjon av rallarveien som ble brukt under byggingen av Ofotbanen. Etterpå gikk turen til fots ned mot Rombaksbotten; stedet hvor de fleste rallerne holdt hus under byggingen. – Turen ned tok omtrent 2,5 timer, og alle koste seg i den flotte naturen, forteller Kjell Frøyslid i CargoNet. Ved ankomst Rombakksbotten ble det servert varm mat med noko attåt, etterfulgt av kaffe som ble kokt over

åpen ild. Deretter dro følget tilbake til Narvik med båt, hvor feiringen fortsatte utover kvelden.

— Vi har fått fantastisk gode tilbakemeldinger fra de som deltok, om at dette var en trivelig og annerledes måte og feire ARE-toget på, avslutter Frøyslid.

Tekst: Kari Anne Kvarving

Vekst for ARE-toget i 10 år Tuftet på en forretningsidé om å frakte frukt, grønnsaker og konsumvarer nordover og fersk fisk sørover, forlot det første ARE-toget Oslo med kurs for Narvik 1. september 1993.

På 10 år har ARE-toget blitt en norsk- svensk suksesshistorie i europeisk togsammenheng.

— En av de største utfordringene med framføringen av Arctic Rail Express – ARE-toget, er de ekstreme klimatiske forholdene togene må forsere, forklarer administrerende direktør i CargoNet, Kjell Frøyslid.

— ARE-toget går gjennom det mest ugjestmilde klimaet på Nordkalotten, med temperaturer ned mot 45 minusgrader vinterstid. Det at det 900 tonn tunge og 450 meter lange toget klarer å holde en gjennomsnittsfart på 74 km/t under slike forhold, har gitt ARE-toget mye oppmerksomhet både i nasjonale og internasjonale medier. Så det er klart vi er stolte av toget vårt!, sier Frøyslid med et smil.

Organisk utvikling Grunnen til at ARE-toget ble etablert, var at godstrafikken på Ofotbanen stadig tapte markedsandeler, noe som i hovedsak skyldtes den lange framføringstiden opp til Narvik. Med ARE-toget ble de 1950 kilometerne mellom Oslo og Narvik via Sverige unnagjort på 27 timer og ble således ikke bare Europas lengste direkte togtransport, men også det raskest grensepasserende godstoget i Europa. Det første hele driftsåret, 1994, gikk det ett tog i hver retning i uka, forteller Frøyslid.

— I dag er ARE-toget er godt etablert transporttilbud med ti tog i hver retning i uka,. Og det som er spesielt, er at vi har en retningsbalanse mellom Oslo og Narvik; vi frakter like mye gods fra Oslo som til Oslo. Det er eksepsjonelt i godssammenheng.

Tilpasset kundene ARE-toget har lagt opp rutetidene sine etter brukerne. Togene kommer og går på natta, noe som gjør det mulig å snu containerne det samme døgnet.

— Dette gir en meget god omløpshastighet, noe som kommer kundene våre til gode, sier Frøyslid. Og kundene svarer med å øke mengden gods som skal transporteres. Vi har hatt en positiv, jevn utvikling disse ti årene, og vi regulerer bevisst utviklingen slik at vi greier å betjene de kundene og det godset vi allerede har, på en forsvarlig måte, sier Frøyslid.

Utfyller hverandre — Når det gjelder veien videre ønsker vi hele tiden å ligge litt i forkant av konkurrentene våre slik at vi i samarbeid med andre transportaktører kan ta større markedsandeler i Nord- Norge, forklarer Frøyslid. En av aktørene ARE-toget samarbeider med, er Nordlandsbanen. Nordlandsbanen og ARE-toget supplerer på mange måter hverandre, som for eksempel ved driftsstans, forklarer Frøyslid. Jeg pleier å si at vi har dobbeltspor i NordNorge, smiler han.

Stolthet — Noe av det som er ekstra artig med ARE-toget, er at det er så mange som er stolte av toget og føler eierskap til det, forteller Frøyslid. Ikke bare ansatte i CargoNet, men også politikere, journalister og innbyggere i Narvik fremhever produktet som en viktig faktor i utviklingen av Narvik som trafikknutepunkt for Nord- Norge, forteller Frøyslid.

Tekst: Kari Anne Kvarving Bilde: Roar Nilsson

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

21

29.09.2003, 07:44

21

Buss til folket!

Skreddersydde vandre- og opplevelsesturer, dagsturer og hotellturer både innenlands og utenlands er bare noen av reisearrangementene Peer Gynt Tours kan tilby sine kunder.

Samtidig er det veldig viktig for oss å fortsette med sikkerstikkene, så som bussturer til så forskjellige steder som Hardanger og St. Petersburg. Vi må levere det kundene vil ha!

Markedet endrer seg — Som reiseoperatør er man alltid prisgitt svingingene i markedet, og som de fleste andre reisearrangørene har ikke 2003 vært det beste året rent økonomisk, forteller Peer Gynt Tours’ salgssjef Marianne Kråbøl. Men trioen er optimistiske for 2004.

— Vi skal lansere nye produkter på Reiselivsmessen til neste år, og håper at vi ved å utvide tilbudet vårt kan bli en større aktør, forteller Sveen. Blant annet planlegger Peer Gynt Tours å søke flere internasjonale alliansepartnere. Det nytter ikke å sitte på hver sin tue; ikke bare må vi ut i Europa for å se lære hvordan ting gjøres der, men vi må også i større grad kunne tilby reisemål i Europa, sier Sveen.

Peer Gynt Tours eier også Gudbrandsdalen Reisebyrå på Vinstra, og slik kan firmaet tilby kundene gruppereiser hvor deltakerne flyr til bestemmelsesstedet for så og møtes av en buss; ikke bare til europeiske land, men også til land som Brasil og Kina.

— Med oppkjøpet av det Vinstra-baserte Peer Gynt Tours 1. november 2001, fikk Nettbuss Travels tilført mye kompetanse på firma- og gruppereiser, sier administrerende direktør i Nettbuss Travel og Peer Gynt Tours; Jan Sveen.

— Vi bruker mye tid på å utvikle nye konsepter; vi har prøvekjørt, Kvalitet og kvantitet Peer Gynt Tours har kontorer i Oslo, Bergen, Brumunddal og på prøvefløyet og prøvespist det meste - for kundens skyld!

Peer Gynt Tours har hovedsakelig spesialisert seg på fem typer Vinstra, og er arbeidsplass for i alt 24 medarbeidere. – Vi har satt gruppereiser: Vandre- og opplevelsesturer, dagsturer, ligge-stille-ferier sammen en stab med både teoretikere og praktikere som blant annet har kompetanse på språk og kultur, forteller Sveen. på hotell, bussturer i Norge, Norden og Europa, og skreddersydde — For å tilby kundene det de fortjener, er vi nøye på at vi firmaturer. har førstehånds erfaring med reisemålene, samt at vi gjennom å — I dag leverer vi hovedsakelig større gruppereiser, men vi tror invitere nye og gamle kunder med på visningsturer, kan få deres markedet vil endre seg i retning av mer individualitet, sier Sveen, og tilbakemelding på opplegget før vi tilbyr det til kundegruppene. I får støtte av sin salgs- og markedssjef Finn-Erik Carlsen. – I tillegg til at tillegg følger vi opp alle tilbakemeldingene vi får fra kundene vi får stadig flere forespørsler om å innlemme nye destinasjoner i som har vært på tur. tilbudet vårt, arrangerer vi også flere firmaturer, blant annet til — Kampen om kundene blir stadig tøffere, men vi er Budapest.

— Vi ønsker å bli enda større på firmaturer; utvikle nye konsepter optimister, sier Kråbøl. – Gjennom å tilby kundene flere skreddersydde turer til nye reisemål tror vi at vi skal kunne ta vår del av og være i framkant, føyer Sveen til; - for her er det et stort markedspotensial. Mange firmaer ønsker å arrangere kick-offs før de kaka – og vel så det! skal begynne med en større aktivitet, og like mange arrangerer weekendturer for de ansatte.

22

7-vhj-okt-03 zg.p65

Tekst: Kari Anne Kvarving Foto: Nettbuss

Vingehjulet nr 8 september 2003

22

29.09.2003, 07:44

Nordlending bosatt i Sverige kjører buss i Norge:

Et yrke med utsikt Eivind Jernberg er så glad i å kjøre buss at han pendler fra kona og hjemmet sitt i Norrköping i Sør-Sverige til Bærum en gang hver fjortende dag. – Arbeidsdagene går veldig fort når man trives så godt med det jeg gjør, smiler han.

Og best av alt liker han den store variasjonen i jobben.

— Det er umulig å forutsi hvordan arbeidsdagen kommer til å bli, sier han, - alt jeg vet når jeg kommer på jobb er hvilke ruter jeg skal kjøre i løpet av dagen. Jeg er glad i å møte nye mennesker, jeg liker frihetsfølelsen jobben gir meg og jeg syns det er artig å kjøre forskjellige ruter. Og ikke mange andre kan skryte av å ha en så fin og stadig skiftende utsikt på arbeidsplassen!

Livsstil Jernberg er opprinnelig nordlending, og han tok sertifikat for buss i Alta i 1979.

— Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg ble bussjåfør, forteller han. Men etter hvert fant jeg ut at jeg både passer som og trives som sjåfør. Fra 1980 til 1997 kjørte han buss, mens han i perioden 1997 til 2001 prøvde seg som sjåfør både på brøytebil, lastebil og trailer. Etter hvert fant han ut at det var bussjåfør han trivdes best som. – Nei, skal man være sjåfør, er det best å være bussjåfør!, sier Jernberg bestemt.

Da Jernberg søkte seg tilbake til bussjåføryrket igjen, fikk han jobb i Norgesbuss’ avdeling i Bærum. Etter at Nettbuss vant anbudskonkurransen med virkning fra 1. juli 2003, fikk han jobb der.

— Det var ikke store overgangen, egentlig; det var nesten bare å ta på seg en annen uniform og gå tilbake på jobb igjen!

Og siden mange av de som jobbet i Norgesbuss gikk over i ny jobb her i Nettbuss, er arbeidsmiljøet like godt som før!

Jomfrutur Onsdag 3. september begynner Jernberg arbeidsdagen med rute 735 fra Hovseter klokka 07.41 via Høvik til Sandvika. Det er første gangen Jernberg kjører denne ruta, men det merker man ikke som passasjer – veiarbeid og rykkvis trafikk til tross, det er behagelig å sitte på bussen.

Passasjerene er hovedsakelig skoleelever og folk som skal på jobb – og ut fra det lave lydnivået å dømme er de trøtte. De eneste stemmene som høres er programlederne på radioen og den endeløse strømmen av opprop på internradioen.

— Det er tre selskap som bruker den samme frekvensen på internradioen, så det blir mye snakk, forklarer Jernberg, og legger til at han bare pleier å slå på internradioen hvis noen av passasjerene på bussen hans skal over i en korresponderende buss.

— Jeg hører en del på P1 i løpet av dagen. Noen P4-mann er jeg hvertfall ikke, smiler Jernberg.

En mann med godt humør…

Etter den første turen denne morgenen, står fire turer mellom Sandvika og Nesøya på programmet før lunsj.

— Det er uvanlig at jeg kjører den samme ruta så mange ganger etter hverandre, men jeg liker denne ruta godt, forteller Jernberg. Jeg foretrekker å kjøre i litt mer landlige omgivelser fremfor å kjøre inne i Oslos gater, og da er denne ruta, med sin flotte natur, midt i blinken! Passasjerene på alle turene er for det meste pensjonister og fine fruer, og de sistnevnte sender en del skulende blikk mot Vingehjulets utsendte som har inntatt plassen fremst i bussen.

— Det hender ganske ofte at de gamle damene setter seg og prater med meg der du sitter, ja, gliser Jernberg, - så nå har du nok gjort deg upopulær!

Jernberg har et vennlig smil til alle som kommer om bord.

Han stempler billetter og tar imot penger. Han hjelper passasjerene å finne ut hvor de skal gå av. Han forteller hvilken buss folk skal hoppe på for å komme dit de skal.

— Vi kjører jo mange forskjellige ruter, så jeg lærer fort hvilke ruter som går hvor og når. Og det kommer passasjerene til gode!

Gode busser Innimellom slagene har vi 20 minutters pause på Sandvika stasjon, og vi benytter enhver anledning til å strekke på beina.

— Sjåføryrket er jo stillesittende, og ikke mange bussjåfører kjører til de blir naturlig pensjonerte, forteller Jernberg. Arbeidsforholdene i Nettbuss’ busser har han ingen ting å utsette på. Vi kjører nye og fine busser, med behagelige seter og god lufting, og da kan man vel ikke klage? Det var verre før. For 20 år siden hendte det seg vinterstid at vi måtte ha på like mye klær inne i bussen som ute!

Etter 4, 5 timer er det på tide med lunsj på hovedkvarteret i Bærum. Jernberg og kollegene slapper av i pauserommet med medbrakt matpakke og kaffe. Samtalen rundt bordet går livlig om alt fra norsk og tysk politikk, via dårlig utbygde kollektivfelt i Oslo og til prisnivået i Norge kontra andre land.

Etter en times lunsjpause setter Jernberg seg inn i bussen for å frakte passasjerer rundt i Bærum. For Vingehjulets utsendte går turen tilbake til kontoret i Oslo, hvor jeg riktignok har mer bevegelsesfrihet enn det Eivind Jernberg har på sin arbeidsplass, men en mye dårligere utsikt...

Tekst og bilde: Kari Anne Kvarving

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

23

29.09.2003, 07:45

23

MÅNEDENS BILDE

«Linjevisitør» Foto: Martin Kyte, lokfører, Voss

Fotografen skriv: «Bildet er tatt sommaren 2002 i ein periode med mykje fint vær og tilhøyrande solslyng.

Bikkja på bildet klarte seg godt då me kjøyrde sakte på plassen grunna solslyng og den spaserte framfor tog 604 litt over ein kilometer før den var ferdig med «visiteringa» av skinnegangen, så derfor tittelen «Linjevisitør Linjevisitør»» .

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først!

Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det

Bildet er tatt med digitalkamera, Olympus Camedia C-3000 zoom, 3.3 megapixler.

24 24

7-vhj-okt-03 zg.p65

(kameratype etc.) hvis mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

Vingehjuletnr nr88september september2003 2003 Vingehjulet

24

29.09.2003, 07:45

Best punktlighet i nord L = Langdistanse P = Persontog M = Mellomdistanse

Punktligheten på dieselstrekningene i Nord er meget bra.

Både Nordlandsbanen, Trønderbanen, Raumabanen og Saltenpendelen ligger over målet i den siste perioden.

Punktlighet til endestasjon tom uke 38

= målet

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 100 60 80 90 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nordlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Raumabanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Rørosbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Bergensbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Sørlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 K12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345

Kilde: Jbv

Egen gruppe Det er nå satt ned en punktlighetsgruppe som skal se på disse utfordringene. Det er igangsatt omfattende punktlighetsregistrering, og det er også bestemt at arbeidene på skinnegangene mellom Tønsberg og Sandefjord skal foregå om natten i stedet for om dagen fra 6. oktober.

— Dermed vil vi slippe toginnstillinger på grunn av dette fra denne datoen. Østfoldbanen er tilbake på normalt godt nivå. Fjerntogene i Sør-Norge viser svært ustabile tall, noe som skyldes nedriving av kjøreledning på Bergensbanen, feil på sikringsanlegg på Dovrebanen og følgeforsinkelser på grunn av driftsproblemer på Drammen- og Jærbanen for Sørlandsbanens vedkommende, sier Jørgen Stuen.

Tekst: Lasse Storheil

Gunder

Dovrebanen har hatt en dårlig periode som startet med raset i Drivdalen, og fortsatte med flere infrastrukturfeil. I den siste uken er imidlertid også Dovrebanen tilbake på bra nivå.

— På Østlandet og på Jærbanen er det svak punktlighet. På Jærbanen er det forskjellige problemer knyttet opp mot drift type 72, og i lokaltrafikken omkring Oslo er feil på infrastruktur hovedårsaken til at vi fortsatt ikke når punktlighetsmålet, sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen.

— På Vestfoldbanen er punktligheten dårlig, selv om vi har registrert betydelig bedring i de siste to ukene. Togfrie perioder for vedlikeholdsarbeider mellom Sandefjord og Tønsberg, en god del materiellfeil og et stramt ruteopplegg medfører at vi er langt under målet på 90 prosent.

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

25

29.09.2003, 07:45

25

Mikkelsen best i golf JM

NJT-reiser tilbyr tre ukers deilige vinterferie på den franske Riviera fra kr. 3.620,-

Ståle Mikkelsen gikk til topps i årets golf JM som ble prikkfritt arrangert av lokallaget i Sarpsborg på Skjeberg golfbane. En vanskelig bane, og noe lumsk vind andre dagen ga problemer for mange deltakere. Årets JM samlet rekorddeltakelse med 72 påmeldte, derav 20 spillere i gjesteklassen. I dameklassen gikk Inger Gulbrandsen til topps med 105 slag foran Ann Cathrine Handegård 121 slag.

Gjesteklassen ble vunnet av Marius Monsen (10 år!). Han hadde 80 stablefordpoeng på de to rundene han gikk.

I herreklassen ble Ståle Mikkelsen best, to slag foran Tore Jensen som fikk 86 slag. Tom Ellingsen var to slag bak Jensen igjen. Nummer fire ble Jon Espen Kolstad med 93 slag og femtemann ble Ragnar Gressum med 98 slag.

Spesialtilbud for NJT medlemmer i tidsrommet 26.09.03 - 01.05.04. på Hotel Residence OPEN VILLA DU PARC i Antibes - Juan les Pins.

Et godt tre stjerners hotell 100 meter fra dagligvareforretning og busstopp.

Minimum opphold er 21 dager.

To roms leilighet. Pris per. leilighet: Med utsikt mot fjellene fra kr. 3.620,-.

Med utsikt mot parken fra kr. 6.033,-.

Turistskatt EUR 1,- pr. dag/person.

Avreisevask EUR 35,-.

Tegnet seg til sølv Linje arkitekter as, tidligere NSBs arkitektkontor, vant andre premie i en åpen arkitektkonkurransen om nytt bygg for Gulating Lagmannsrett (på nabotomten til Bergen Rådhus).

— Vinneren ble Østgaard arkitekter, som også har tegnet Oslo Tinghus). Det ble innlevert hele 38 bidrag. 10 av forslagene var utenlandske. Vi er kjent med at de fleste større arkitektkontor i Norge deltok, sier Hans Guttormsgaard i Linje.

Linje arkitekter as ble dannet ved at de ansatte overtok arkitektkontoret til NSB Eiendom i oktober 2000. NSB eier fortsatt en andel i kontoret (30 prosent).

NSBs arkitektkontor ble dannet i 1913, og kontoret er et av landets eldste.

Felles billett Innen utgangen av 2005 blir det mulig å reise kollektivt i hele Oslo-området ved bruk av ett felles, elektronisk billettkort.

De tre selskapene Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s., AS Oslo Sporveier og NSB AS står fritt i valg av leverandører for billettutstyr og - systemer, men selskapene har besluttet å knytte billettsystemene sammen, slik at de oppleves som et felles elektronisk billettsystem for Oslo og Akershus.

Kundene skal kunne kjøpe, fornye og benytte billettkortet på tvers av de tre selskapene, uavhengig av hvilket av dem som har utstedt kortet

26

7-vhj-okt-03 zg.p65

NB: Reisen tur/retur for egen regning.

NJT

Reiser

Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 23 15 15 73. Jb.telefon: 51 573.

Telefax: 23 15 26 55.

Kontortid: mandag t.o.m. torsdag kl. 10.00 - 13.00.

Kom på medlemsmøtene i JFG! Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig har en ordning hvor representanter til generalforsamlingen velges i møter i de tidligere jernbanedistriktene. Møtene holdes annet hvert år, og kombineres med orientering om aktuelle forhold for Jernbanepersonalets Bank og Forsikring, forteller konsernsjef Øivind Gaarder.

Valg av representanter til JFGs generalforsamling skjer på steder JFG har regionkontor. De som kan delta på møtene er JFGs medlemmer (forsikringstakere). På møtene serveres et enkelt måltid.

— JFG inngår nå i finanskonsernet Jernbanepersonalets Bank og Forsikring, sammen med Jernbanepersonalets Sparebank. Benytt denne anledningen til å få orientering om hva vi kan tilby deg som kunde i «Norges minste finanskonsern» og delta i valg av selskapets tillitsvalgte, sier Gaarder.

Møtene i 2003 finner sted slik: Oslo mandag 6. oktober kl. 16.00. Storgt. 5.

Drammen mandag 20. oktober kl. 16.00. First Hotell Ambassadeur, Strømsø Torg 7.

Hamar mandag 27. oktober kl. 16.00. Jernbanesamfundet, Stangevn. 12.

Bergen onsdag 29. oktober kl. 16.00. Hotell Terminus (ved Bergen st.).

Kristiansand onsdag 5. november kl. 16.00. Scandic Hotell, Markensgate 39.

Stavanger torsdag 6. november kl. 16.00. Stjernesalen, Stavanger st.

Trondheim mandag 10. november kl. 16.00. Jernbanefolkets Hus, Kjøpmannsgt. 14.

Narvik tirsdag 2. desember kl. 18.00. Radisson SAS Grand Royal Hotell.

Saker: Valg iflg. vedtektene.

Orientering om Jernbanepersonalets Bank og Forsikring.

Eventuelt.

Vingehjulet nr 8 september 2003

26

29.09.2003, 07:45

Stillinger NSB PERSONTOG Forretning NSB Persontog-Forretning - 63/03.

Koordinator Lokaltog St.andel: 100%. Lønn etter avtale Arbeidssted: Prinsensgate 7-9 Ledig fra: Omgående Utlysning: 29.08.2003 Forlenget søknadsfrist: 10.10.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, personal v/ Hilde M.Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Koordinator jobber tett sammen med lokaltogsjefen. Arbeidsoppgavene i avdelingen er mange og varierte.

Hovedoppgaver pr i dag; Sikre god resultatutvikling og kundetilfredshet for lokaltog Oslo og sørge for at alle leveranser som mottas er i hht. kravspesifikasjoner og avtaler.

Funksjonene har myndighet til å iverksette nødvendige tiltak.

Arbeidsområde: -Kontaktperson mot Materiell. -Rapportere og koordinere sluttproduktmøter. -Etablere og overvåke prosedyrer for avvik. Ajourføre «Prioriteringsregler ved kundehåndtering lokaltog til bruk ved driftsavvik i samarbeid med DROPS. -Ivareta kundefokus i planlegging av driftsavvik. -Utarbeide skriftlig kundeinfo i forbindelse med avvik. -Vurdere behov/lønnsomhet for ekstra togstopp og materiellforsterkninger, og bestille og følge opp slike. -Være kontaktperson mot Drift i forbindelse med personalrelaterte saker. -Være servicesenterets kontaktperson for håndtering av kundehenvendelser. Være kontaktperson i forbindelse

Fribillett Årsbillett til ektefelle / samboer: Fribillettkontoret er nå i gang med å forberede årsbillettene for 2004. Dersom du er ansatt FØR 01.07.1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen.

For utstedelse av årsbillett til ektefelle/ samboer, er vedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10 klipp eller fritt antall reiser.

Dersom din ektefelle / samboer hadde en alminnelig inntekt under kr. 108.340 i ligningsåret 2002, ber vi deg sende oss ligningsattesten (for 2002) som bekrefter inntekten.

Ligningsattesten MÅ merkes med den ansattes navn og rullenummer. Tidsfrist for innsendelse er 10. oktober.

Ligningsattesten sendes til: NSB AS Fribillettkontoret, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo

med store grupper om bord i lokaltog. -Kvalitetssikring av rutepublikasjoner. -Bidra til videreutvikling av lokaltogsproduktet og diverse prosjekter. Holde oversikt over store arrangementer i Østlandsområdet og bestille rett bemanning om bord i tog og evt. Sperrekontroller Avdelingen har også ansvar for samarbeid og kommunikasjon med eksterne samarbeidspartnere og offentlige myndigheter.

Ut fra søkerens interesser og personlige egenskaper vil også slike oppgaver kunne inngå i arbeidet.

Krav til kompetanse: -Gode kunnskaper om lokaltogtogtilbudet i Oslo – området. Kompetanse i bruk av datasystemer som er relevante innen arbeidsområdet (MS Office). Erfaring fra utviklingsprosjekter.

Personlige egenskaper: -Evne til å bygge relasjoner. -Fokus på resultat- og kundeorientering. Strukturert arbeidsform med evne til helhetstenkning spesielt rettet mot ruteproduksjon, markeds- og kundebehov. -Evne til å jobbe selvstendig. -Evne til å kommunisere, så vel skriftlig som muntlig. -Evne til å arbeide effektivt under tidspress. -Gode samarbeidsevner og positiv innstilling.

Stillingen rapporterer til lokaltogsjef, NSB Forretning.

Kontaktperson: Lokaltogsjef Ulf Bakke, tlf. 916 52 531 NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 64/03. Lokomotivleder. Oslo S Lokomotivleder DROPS, 2 stillinger. St.kode: 0532 Lokomotivleder.

100% stilling. I turnus.

Stasjoneringssted: P.t. Oslo S Utlysning: 02.09.2003 Forlenget søknadsfrist: 03.10.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, personal v Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Arbeidsoppgaver: Lokomotivleder er ansvarlig for brukerstøtte og opplæring/ instruksjon til kjørende personale angående elektrisk trekkraftmateriell og vogner for persontog. Ansvarlig for bemanningen av beredskapstog, prøvekjøring av materiell samt mottak av feilmeldinger. Er ansvarlig for å organisere / skaffe til veie erstatningsmateriell i samarbeid med materiellstyrer.

Lokomotivledelse vil bestå av to team 1 for langdistanse/ mellomdistansemateriell og ett team for kortdistansemateriell.

Lokomotivledere ansettes direkte i et av teamene.

Stillingskrav: Lokomotivførerutdanning. Instruktørkompetanse vil vektlegges. Bred driftserfaring/ kunnskap forutsettes. Gode materiell-

kunnskaper.

Personlig egenskaper som vil bli tillagt vekt: Den som tilsettes må ha evne til å lede og motivere. Må også kunne arbeide strukturert og se helhet i togproduksjonen.

Må raskt kunne tilegne seg kompetanse på de IT verktøy som skal benyttes. Det vil bli lagt avgjørende vekt på gode kommunikasjon- og samarbeidsevner og evner til å arbeide selvstendig og ta beslutninger.

Stillingen rapporterer operativt til vaktleder DROPS og administrativt til seksjonsleder DROPS. Kontaktperson: Jan Olsson, tlf.

50803 / 916 50803 NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 65/03. Konduktører Utlysning: 11.09.2003 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen.

–Inntektssikring. –Rapportering. Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: Generell studiekompetanse. God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873 NSB MATERIELL NSB Materiell - 66/03. Systemingeniør Elektroteknikk.

Arbeidssted: Oslo. Lønn etter avtale Utlysning: 12.09.2003 Søknadsfrist: 06.10.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB Materiell, Teknikk søker Systemingeniør Elektroteknikk.

Hovedoppgaver: -Systemingeniør elektroteknikk skal med sin fagkunnskap bidra til at NSBs togmateriell kan kjøres og vedlikeholdes sikkert, pålitelig og økonomisk.

Dette innebærer -å initiere forslag/finne løsninger for optimering av vedlikeholdsprogram og modifisering av togsystemer eller komponenter, -å verifisere endringsforslag, -å bistå med teknisk kompetanse i anskaffelser og modifikasjonsprosjekter, -å bistå eller lede undersøkelser ifm. teknisk relaterte hendelser Krav til utdanning: -Sivilingeniør eller ingeniør med relevant erfaring, fag elektroteknikk Krav til praksis/erfaring: -God kompetanse/erfaring i bruk av datasystemer.

Personlige egenskaper: -God systemteknisk forståelse. – Initiativrik. -Selvstendighet og pågangsmot. –Engasjert. -Evne til samhandling og kommunikasjon.

Beherske engelsk skriftlig og muntlig. Stillingen rapporterer til Teknisk sjef For mer informasjon kontakt: Winfried Unger, tlf. 916 53160 Email: winfriedu@nsb.no NSB DRIFT Regiontog IC NSB Drift - 68/03. Overkonduktører. Oslo S Utlysning: 20.09.2003 Søknadsfrist: 31.10.2003 kl.

08.00 Søknader sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

To Overkonduktørstillinger, Stasjonering Oslo S, f.o.m.

14.12.2003 Kontaktperson: Konduktørleder IC; Torgeir Lind, tlf. (916) 75998 / 322 75998 NSB DRIFT Lokaltog NSB Drift - 69/03. Overkonduktør. Oslo S Utlysning: 22.09.2003 Søknadsfrist: 08.10.2003 Søknader sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Drift Østlandet Lokaltog Det søkes etter 1 overkonduktører til midlertidig stilling med stasjonering Oslo S. Kontaktperson: Ass. konduktørleder Tom Nilsen, tlf. 53873/ 916 73 108 e-post: tom.nilsen@nsb.no

Vingehjulet nr 8 september 2003

7-vhj-okt-03 zg.p65

27

29.09.2003, 07:45

27

B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

En offiser og en gentleman Per Hunn Rådgiver på personalspørsmål i Fellestjenester 63 år Bosatt på Årum i Fredrikstad (Skulle vært i Sarpsborg hvis Per hadde fått det som han ville.)

Gift med Turid To sønner

28

7-vhj-okt-03 zg.p65

– Jeg tror at nøkkelen til suksess for NSB er at vi blir mer kundevennlige og tilgjengelige. Ledelsen bør i større grad lytte til grasrota. NSB er et flott sted å jobbe, sier Per Hunn, rådgiver innen personal i Fellestjenester.

Per Hunn har bakgrunn fra Forsvaret og har Krigsskole og Hærens Flygerskole. Som pilot på observasjonsfly tilbrakte han fine år i Nord-Norge. I 1997 var Per personalsjef i Rygge kommune i Østfold da NSB rekrutterte ham. Hans første jobb i NSB var i Drift på personalsiden. Senere ble han opplæringsleder i Mellomdistanse. At han startet i NSB har han ikke angret på.

– Til tross for at det kan oppleves trangt økonomisk i NSB er det bedre rom for å utrette noe her enn i kommunene, forteller Hunn.

Da han var opplæringsleder i Mellomdistanse hadde han ansvaret for opplæring av konduktører. Per synes ikke det var så greit å ha ansvaret for en utdannelse og opplæring av et yrke han ikke selv hadde nok kjennskap til.

– For at jeg skulle bli bedre kjent med grasrota i organisasjonen ble jeg konduktør. Nå i vår gjennomførte jeg også overkonduktørkurset, sier den relativt ferske tostriperen. Nå er han reserve og tropper opp i uniform på Østfoldbanen hvis det er behov for det.

– Jeg setter stor pris på kontakten jeg har med kundene. De kjenner meg etter hvert og jeg kjenner dem, dermed får vi et bedre forhold, sier «hobby-konduktøren» Noen fritidsproblemer har han heller ikke. Ved siden av å holde hus og hytte i orden er det friidrett som opptar Per Hunn.

– Jeg har drevet idrett nær sagt hele livet. Jeg har først og fremst kule, diskos, spyd og høyde som spesialitet, forteller Hunn. Premiesamlingen har etter hvert blitt stor og har fått plass på loftet. Den ble nok litt for dominerende i stua…

Arbeidet som rådgiver går mye ut på å bistå ledere i «Den vanskelige samtalen» med sine ansatte. Den senere tid har det vært mange vanskelige samtaler innen NSB blant annet ved nedbemanning.

– Det viktigste er respekt for andre. Jeg liker ikke folk som føler seg høyt hevet over andre mennesker. Ved å være ydmyk og positiv så kommer man ofte litt lenger, sier Per Hunn. Han har ingen planer om å gå over i pensjonistenes rekker med det første.

Vingehjulet nr 8 september 2003

28

29.09.2003, 07:45

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

Tekst og foto: ÅgeChristoffer Lundeby