Vingehjulet 10 2000 by NSB-konsernet

Vingehjulet 22. august 2000

Vingehjulet

Internblad for NSB Nr 10, 22. august 2000

Narvesen selger billetter Mellomdistanse ønsker å sette billettsalget til Narvesen. 4. september starter et pilotprosjekt i Fredrikstad. I løpet av et halvt år vil fremtidig billettsalg for Mellomdistanse være avklart, sier direktøren for Mellomdistanse Arne Fosen som allerede har vært i kontakt med jernbaneforbundet.

Alle feil skal utbedres

Arbeidet er igang

Side 3

Gjenopprette tilliten Den enkleste og vanskeligste måten å gjenopprette tilliten til NSB hos kundene våre og hos alle våre kritikere er å sørge for at vi leverer det vi lover alle dager: trafikksikre tog i rute. Vi må ikke ta lett på det vi skal kunne best, basiskvalitet. Derfor må vi ha en realistisk planlegging, sier den nye konsernsjefen Arne Wam.

Side 6

Nette med læreren

Side 12

Foto. Sofie Bruun

Nå kan du nette direkte med din lærer via pc en. Ny teknologi erstatter tradisjonelle brevinnsendinger for teoriopplæring i reiseservicefaget. NSB-skolen søker nye veier for opplæring der den enkelte deltaker får større innflytelse på sin egen opplæring. Samarbeidslæring lokalt erstatter forelesninger i klasserom. Disse arbeidsformene kan knytte læringen langt bedre til egen arbeidssituasjon.

Feilkonstruerte boggier, mangel på reservedelser, dårlig luft og frontruter som gir førerne synsproblemer; og listen over feil og mangler ved ADtranz togene er atskillig lengre. Nå har NSB og Flytoget slått seg sammen med ADtranz for å finne løsninger, koste hva det koste vil. Det er særdeles viktig at driftserfaringer med kundeopplevelsene blir forstått av ADtranz, sier Jan Runesson, direktør for Side 2 Materiellfornyelse.

Debatt i NSB: Er NSBs verdier og kundefokus bare ord? På debattsidene stiller ansatte seg kritiske til kommunikasjonen internt, arbeidet med arbeidsmiljøspørsmål og om kundene virkelig tas på alvor i dagens virkelighet på jernbanen. Side 14 2 SIDE 1

Vingehjulet 22. august 2000

NSB, Flytoget og ADtranz etablerer samarbeid:

Raskere mot løsninger Det er opprettet tekniske ekspertgrupper som jobber med nye løsninger på de ni verste problemområdene, mens andre tar seg av konsekvensene disse løsningene vil få for kontrakter og kostnader. Den nye måten å samarbeide på er allerede i gang, og noen løsninger er funnet allerede.

i er svært skuffet over ADtranz som leverandør. Det er en god kommunikasjon og dialog mellom partene men vi etterlyser evne og vilje fra ADtranz til å raskt finne løsninger, sier direktør for Materiellfornyelse Jan Runesson. De ni prioriterte områdene som man ser nærmere på er: Boggier, kobbel, trekkraft strømrettere, trekkraft motorer, ventilasjon og termostater, ATC, frontruter, dokumentasjon og reservedeler. Midt i august etablert NSB sammen med Flytoget og ADtranz tekniske arbeidsgrupper som sammen med prosjektene og en styringsgruppe der ledelsen i respektive bedrifter er representert, skal finne og implementere løsninger for de problemer som både Flytoget og Signatur har slitt med siden de kom på sporet. – NSB og Flytoget samkjøres i dette arbeidet, slik at vi internt er enige om hvordan vi skal jobbe i forhold til ADtranz, sier Runesson. Den største utfordringen blir å finne løsninger på problemene knyttet akslinger, ekstrem bremseslitasje og hjulslitasje.

Raskere og kunderettet Formålet med den nye organiseringen er å få raskere resultater. – Gruppene som er etablert har fått fullmakter til å utarbeide tekniske løsninger som ivaretar kravene til funksjon, kvalitet og sikkerhet. De skal også utrede konsekvenser for kostnader og tid. Prosjektgruppene og styringsgruppa avklarer økonomi og kontraktskonsekvenser etterpå, sier Runesson. Det er særdeles viktig at driftserfaringer med kundeopplevelsene blir forstått av ADtranz. Det hjelper ikke om for eksempel

ventilasjonsanlegget fungerer etter ingeniørenes tegninger dersom kunden og vårt ombordpersonale fremdeles synes det er dårlig luft og altfor varmt.

Midlertidig løsning Både Flytoget og NSB sliter med store kostnader ved driften. – Togene er ekstremt kostbare for Flytoget og NSB å kjøre slik situasjonen nå er, sier direktøren for Materiellfornyelse. I vanlig drift må akslingene på Signatursettene sjekkes en gang i uka. Sjekken utføres med virvelstrøm og ultralyd. Det tar to mann 8 timer å gjennomføre én sjekk. – Boggien er ikke bygget i henhold til kontrakten, sier Runesson. – Den største utfordringen er å finne løsninger på problemene rundt boggi, aksling, bremseslitasje og hjulslitasje. Reservedelsforsyningen er et annet viktig område det haster med å få forbedret. ADtranz har ikke hatt evner til å levere reservedeler på en tilfredsstillende måte. De har for eksempel ikke tatt konsekvenser av den store hjul- og bremseslitasjen slik at man har anskaffet reservedeler i tide. Som et av tiltakene har NSB og ADtranz blitt enige om en midlertidig løsning for aksler hjul, bremser: – Vi har 12 togsett, og det er viktig å holde dem i drift. Dersom vi mangler

nevnte deler, så begynner vi å kannibalisere på sett nummer 2 eller 15. Det vil si at vi tar deler fra sett ADtranz har under produksjon. – Vi har også i mange år hatt problemer med såkalte tilfeldige utfall på ATC, men nå skjer dette så ofte at vi definerer dette som systematisk tilfeldige utfall. Dette er et annet av de punkter det er viktig at ADtranz med NSB og Flytogets hjelp finner løsninger på, sier Runesson som også bekrefter at det er uaktuelt å overta flere Signaturtog før alle problemområder er løst. SOFIE BRUUN

B7 BLIR SIGNATUR I 2001 Oppgraderingen av B7materiellet er utsatt fem måneder på grunn av ADtranztabbene. – Man starter med oppgraderingen av B7 i januar 2001, i stedet for i september 2000. Langdistanse har måttet omprioritere i driften. Vi har avbrutt ombyggingen fordi man fremdeles trenger B7 vognene i trafikk. Vi har kompensert MiTrans for ulempene med at B7 prosjektet ble stoppet, og regner med at arbeidene starter opp i januar 2001, sier direktør for Materiellfornyelse Jan Runesson. B7 skal oppgraderes til merkevare Signatur etter planene for merkevarebygging.

Vingehjulet 22. august 2000

Mellomdistanse vil gjøre det billigere

Stiller klokka etter Jærbanen

Billettsalg hos Narvesen

Henning Lode, som er sjef for Jærbanen, får ros fra passasjerene

Fra 4. september kan togkundene i Fredrikstad kjøpe både pølser, VG og returbillett til Lillehammer fra samme kasse hos Narvesen.

ilotprosjektet skal vise om det er penger å tjene på å bruke salgsapparatet til Narvesen. Både Lang- og Mellomdistanse står bak prosjektet. –I løpet av et halvt år vil fremtidig billettsalg for Mellomdistanse være avklart, sier direktøren for Mellomdistanse Arne Fosen. – Sammenlignet med buss og andre jernbaneselskap i Europa, så er kostnader ved salg og distribusjon en altfor stor del av inntekten vår. Vi forbereder oss for konkurranse innen få år. Dette er en del av posisjonering for markedet. På sikt ser vi for oss at vi bruker Narvesens apparat for å selge billetter.

Bestilles før kjøp Tilgjengeligheten er det sterkeste argumentet for å benytte seg av Narvesen. – Piloten fungerer slik at Narvesen kan skrive ut alle typer billetter. For reiser som krever plassbillett, må kunden ha bestilt på forhånd enten fra Internett eller fra Kundetelefonen, og så oppgi referansenummeret til Narvesenselgeren. Vi har utstyrt Narvesen kiosken i Fredrikstad med en telefon slik at kunder som har glemt å bestille

billett kan gjøre dette på kundetelefonen, og så gå og kjøpe billetten. Det skal være mulig å kjøpe billetter ved alle kasser, men èn kasse skal være utstyrt med tydelig skilting om at her selges det NSBbilletter. Det er også viktig at vi er tydelige på at kunden skal ha bestilt på forhånd slik at vi unngår kunder som skal bestemme reise i køen, sier Fosen.

Informerte medarbeiderne først Mellomdistanse har kontaktet Jernbaneforbundet, og de ansatte er orientert om prosjektet. – Jeg forstår godt at de 40–50 medarbeiderne dette berører reagerer. Det er imidlertid viktig å huske at disse innehar en unik kompetanse som vil være interessant for Narvesen, sier Fosen som understreker at piloten i første omgang er en pilot, altså et prøveprosjekt. – Vi har valgt å gå ut med dette nå fordi vi mener medarbeiderne våre skal høre dette av oss. Derfor har vi også holdt informasjonsmøter og kommunisert direkte med de det berører. SOFIE BRUUN

Nattoget til Kristiansand tilbake Fra 10. september gjeninnfører NSB nattoget fra Kristiansand med to sovevogner. Tilsvarende blir det også sovevogner fra Oslo til Kristiansand. I Kristiansand kan passasjerene sjekke inn fra klokken 22:30, og de som kommer med nattoget fra Oslo kan oppholde seg i sovevognene til klokken åtte om morgenen. Tilbudet kommer som erstatning for 0530-avgangen med Signatur fra

Kristiansand. Denne avgangen er innstilt fordi ingen av Signaturtogene får lov til å kjøre i krengehastighet. – Med dette imøtekommer vi et sterkt ønske fra en del av våre kunder som vil benytte toget mer. Vi får dermed et godt tilbud til de som skal til Oslo på morgenen., sier linjedirektør for Sørlandsbanen, Ba Søreide. Tilbudet for kunder med nattoget til og fra Kristiansand vil bestå av to sovevogner med både en-, to- og trekøys alternativer. Fra 10. september stopper nattogene på Sørlandsbanen også på Gjerstad.

som sier at de nå etter hvert kan stille klokka etter NSB. Kortdistanses tog er i rute på Jærbanen, og regiontogene mellom Stavanger og Kristiansand er også Lodes ansvar. – Punktligheten har aldri vært så god som nå, sier Lode. Han har fått fine oppslag i lokalavisen om dette. – I snitt klarte vi å holde 95 prosent av togene i rute, innenfor et avvik på tre minutter inn til endestasjon. Er vi over tre minutter forsinket, er vi ikke i rute, sier Lode. I 1999 var punktligheten på Jærbanen 91 prosent. Det samarbeides mye om punktligheten i Kortdistanse. – Verkstedet, konduktører og administrasjon samles hver dag for å drøfte gårsdagens produksjon. Er det forsinkelser, prøver vi finne årsaken, og luke bort problemene, sier Lode. Hver måned blir passasjerene på Jærbanen orientert om punktligheten gjennom oppslag på togene. Men togene skal gå til rett tid. – Er tiden inne til avgang, da kjører de, selv om de ser noen komme springende. Beklagelig, men vi kan ikke la 200 passasjerer bli forsinket på grunn av èn som ikke klarer komme i tide, sier han. Siden nyttår har Lode hatt ansvar også for regiontogene mellom Stavanger og Kristiansand. Her har punktligheten vært målt mot fem minutter for sent på endestasjon. Disse togene har en punktlighet første halvår på 93 prosent. – Dette er ikke godt nok. Fra juli måler vi mot tre minutter forsinket, også på disse togene. Bruker vi denne malen på disse togene, har vi en punktlighet på 91 prosent. Her skal vi bli bedre, sier Lode. Et godt samarbeid med Jernbaneverket er en viktig del av dette. LASSE STORHEIL

Vingehjulet 22. august 2000

Tett sammen om sikkerhet Normal ville NSB tatt kontakt med en ekstern konsulent eller et spesialistfirma for å gjennomgå trafikksikkerhetsspørsmål. Dette gjorde ikke NSB. I stedet ble Statoil kontaktet, og bedriftene skal jobbe tett sammen for å bedre sikkerheten i begge bedrifter. For NSB betyr dette trafikksikkerhet.

eg vil understreke at det er et samarbeidsprosjekt vi har satt i gang, sier sikkerhetsrådgiver Helge Aamlid i Statoil. Han skal være hos NSB i første omgang frem til jul. Hvis arbeidet bærer frukter, vil prosjektet vare minst ett år. – Hva kan Statoil lære NSB? – Først og fremst tror jeg at vi begge vil lære at problemstillinger rundt sikkerhet er ganske like. Vi kan fortelle NSB hvordan vi jobber med sikkerhet og vi kan fortelle om våre systemer for sikkerhetstankegang. I NSB er trafikksikkerhet et viktig begrep som gjelder NSBs viktigste produkt, nemlig transport. Begrepet sikkerhet i Statoil er en del av helse, miljø og sikkerhet (HMS) der sikkerhet er den egenskap vi bygger inn i tekniske anlegg eller organisasjon for å hindre at ulykker, skader og tap skal skje, sier Aamlid.

Han mener også at det er god forretning å drive uten ulykker eller tap av noe slag. – Samtidig må vi erkjenne at den virksomheten både Statoil og NSB holder på med kan føre til ulykker. Det samme gjelder en rekke virksomheter, ikke minst sprengstoffeller flyindustrien, fremholder Aamlid.

Alle må bidra Aamlid påpeker at hvis alle bidrar og gjør jobben riktig, da senker vi risikoen for at ulykker skal skje. Alle må involveres og ledelsens rolle er svært viktig. – I Statoil så vi at det ble et vendepunkt i sikkerhetsarbeidet da ledelsen engasjerte seg og viste i handling at sikkerhet er viktig. Det er mange likhetstrekk mellom Statoil og NSB. Vi er begge store bedrifter med omfattende virksomheter og er begge meget mediafokusert. I begge bedriftene er forholdet menneske/maskin (evt menneske/teknikk)ekstremt viktig, sier Aamlid. Tog er et meget sikkert transportmid-

Punktlighet til endestasjon til og med uke 32 60 70 80 90

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt tom 30 min forsinkelse Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

del, men det blir nok aldri så sikkert at det ikke kan skje ulykker. – I Statoil sier vi at alle ulykker skader eller tap skal unngås. Dette kaller vi null-tankegangen. Denne holdningen prøver vi å innprente alle ansatte. Vi sier også at hendelige uhell ikke skjer fordi vi tror at sikkerheten lar seg påvirke og forbedre med bevisste tiltak. Vi må aldri bagatellisere en ulykke/uhell. Det er en tragedie når en ulykke skjer. Noen har sagt: «Hvis du tror sikkerhet er dyrt, så prøv en ulykke». Ulykker medfører store kostnader og krever mye ekstra arbeid. Ikke alle risikoer kan unngås. Det kan aldri bli så sikkert at ikke ulykker kan skje. Ikke minst når det går bra i en virksomhet er det nødvendig å holde oppmerksomheten oppe, sier Aamlid.

Lillestrøm Det er flere konkrete saker som Aamlid skal jobbe med for NSB i tiden fremover. Han skal se på holdninger og atferd i organisasjonen med utgangspunkt i Lillestrømulykken. Han skal også se på forholdet mellom NSB som operatør og Statoil som eier av propantanken og lasten. I Drift og Teknikk ønsker NSB å lære noe av Statoils sikkerhetstenkning når det gjelder den enkeltes ansvar for eget arbeid og linjeleders ansvar for sikkerhetsarbeid på ulike nivå. – Men det viktigste i sikkerhetsarbeidet er holdningene til at sikkerhet er viktig, ikke minst hos ledelsen, understreker Aamlid. LASSE STORHEIL

Vingehjulet 22. august 2000

Vokste opp med toget:

Styrer pengesekken i NSB Han så ned på togstasjonen på Nærbø fra huset han bodde i da han var barn. Den nye sjefen for konsernets pengesekk, Kjell Haukeli, er vokst opp med NSB og har mangslungen NSB-erfaring.

n meget tung stilling, var karakteristikken til Arne Wam, da han søkte etter nye sjef for økonomi, finans og innkjøp. Kjell har absolutt tyngden inne, ikke bare i form av kompetanse men også i korpus. Liten og tett er han villig til å ofre mye tid på å få NSB på sporet av et resultat i pluss. Men det kommer ikke i 2000. Til det er det for store uforutsette problemer med de nye togene.

Nesten forsker Rogalendingen reiste nordover til nabofylket for å ta sin utdannelse. Handelshøyskolen ble fulgt opp av to års hovedfagkompetanse, og en periode syslet han med tanken om å bli forsker før han havnet i NSB. – Jeg hadde valget mellom NSB og Esso, men valgte NSB. Det hørtes mer spennende ut med tog, sier Haukeli. Så tidlig som i 1981 begynte den Sandnesfødte 47-åringen i NSB og Jon Bendheim (som avsluttet karrieren som økonomidirektør i NSB Gardermobanen) var hans første sjef. Den første jobben hadde prispolitikk som hovedområde, og en av de første oppgavene var å introdusere grønne ruter. Ordningen varte kun kort tid, fordi veksten i antall kunder var for liten. Senere kom ordningen tilbake i form av kundekort og andre rabattordninger. Han presiserer at markedskunnskap og jernbaneerfaring er en fordel i jobben han har påtatt seg, men at det også er viktig å tilføre nye impulser til organisasjonen i form av medarbeidere utenfra. Flere ben Det er en meget mangslungen organisasjon Kjell skal få til å yngle penger, og han er overbevist om at NSB trenger flere ben å stå på og anser både buss- og eiendomsvirksomheten som viktige deler av konsernet.

Han tror at konkurranse om sporet vil komme, og synes det er positivt. – Hvis staten legger lokaltrafikken i Oslo ut på anbud, så vil det sannsynligvis komme flere aktører. Det er bra, sier Haukeli. – Hva tror du var bakgrunnen for valget av nettopp deg til denne toppjobben? –Jeg har store kunnskaper om NSB, og har en allsidig og faglig riktig tilpasset bakgrunn. Jeg kjenner NSB ekstra godt gjennom arbeidet med konsernplanen, og vet hvilke utfordringer vi står overfor i årene fremover. – Hvordan skal vi bli bedre? – Vår basis er togproduksjon, og vi må nå klare å opprette en normal driftssituasjon. Vi tåler ikke flere stygge avvik. Driftsplanleggingen må bli bedre. Sammenhengen mellom budsjett og driftsplan må være klar tidlig, og kalkylene som gis må være realistiske og ikke bære preg av ønsketenkning. Vi må lære av andre enheter, for eksempel Biltrafikk, som har styring på enhetskostnader og har oversikt over kostnader per kilometer på en langt bedre måte enn moren.

Investeringspause Planene for NSB fremover innebærer ingen store investeringer. Investeringsnivået vil gå kraftig ned. – De store, tunge investeringer i tog til fem milliarder kroner er besluttet. Nå må vi høste frukter av investeringene. Samtidig vil vi i kommende fireårsperiode låne fem milliarder kroner i det internasjonale markedet, delvis for refinansiering av lån. Haukeli tror merkevaretankegangen er god. Riktignok har Signatur fått et skudd for baugen etter de problemene som har oppstått, og det betyr en forsinkelse for introduksjonen av merket. – Men det er avgjørende at vi tar hensyn til kundens behov, sier Haukeli. Han er også opptatt av at kundene skal få skikkelig informasjon om togene. – Det er viktig at vi oppretter et profesjonelt forhold til Jernbaneverket slik at vi blir gode til å informere kundene. Vi er ikke flinke nok, og i likhet med oss må Jernbaneverket være villig til å la seg måle på det produktet de leverer.

Kjell Haukeli ser frem til å styre finans, økonomi og innkjøp i NSB. Foto: Sofie Bruun

– Hvordan vil de ansatte merke at det er en ny sjef som styrer pengene? – Jeg tror ikke de ansatte vil merke så stor forskjell. Jeg er opptatt av å se helheten, og er redd båstenking, sier Haukeli. Vi blir nødt til å se på alle planer med friske øyne. Vi må revurdere planprosessen og strengt prioritere hva vi skal gjøre. Dette betyr også en gjennomgang av planene for et nytt bygg. Haukeli synes det er bra at lederne som nå har fått ansvaret for produktene er opptatt av sin egen bunnlinje og resultater og sørger for gode produkter til riktig pris. De må også se helheten og nødvendigheten av å trekke lasset sammen. Helhetstanken er viktig på alle områder og innen innkjøp og finansiering er den avgjørende, sier han. LASSE STORHEIL

BAKGRUNN Kjell Haukeli har vært i NSB i hele sitt yrkesaktive liv, bortsett fra to perioder, da han i 1985-1986 var i Televerket og i 1986-1989 var i Statkraft. I NSB har han jobbet med markedsforskning, vært økonomisjef i NSB Biltrafikk, fungerende økonomidirektør i NSB, controllersjef med ansvar koordinering av plan og budsjettprosessen i NSB og kom fra stillingen som controllerdirektør til toppjobben som øverste finans- og økonomiansvarlig. 5

Vingehjulet 22. august 2000

Alt i rute er motto Den nye konsernsjefen i NSB presenterte ny ledelse mens mange av oss var på ferie. Hva betyr dette for de ansatte, og hvordan skal Arne Wam og den nye ledelsen få alle til å bidra til at NSB klarer å gjøre noe med det begredelige omdømmet?

Merkevarebyggingen skal fortsette i NSB. Foto: Sofie Bruun.

Vi skal gjøre det vi sier vi sk

rne Wam er meget klar når det gjelder det alle ansatte må konsentrere seg om i tiden fremover: Basiskvalitet. – Den enkleste og vanskeligste måten å gjenopprette tilliten til NSB hos kundene våre og hos alle våre kritikere er å sørge for at vi leverer det vi lover hver eneste dag: trafikksikre tog i rute. Togbilletten er en kontrakt med kundene våre som skal innfris hver eneste gang. – Vi må ikke ta lett på det vi skal kunne best, basiskvaliteten. Derfor må vi ha en realistisk planlegging. Dette er den viktigste årsaken til at jeg ønsker å delta i planleggingsarbeidet for neste ruteendring, R01-2, sier konsernsjefen. – Jeg vil føle meg helt trygg på at bemanning, materiell og sporkapasitet er i tråd med produksjonsplanene og at vi parallelt med produksjonsplanleggingen budsjetterer kostnadssiden. Vi skal unngå svære regninger i desember fordi vi ikke har budsjettert eventuelle produksjonsøkninger.

Nærhet – Hva er ideen bak den nye ledelsesstrukturen? – Jeg ønsket å fjerne et ledd, og gjøre veien fra de som skaper resultatene til konsernledelsen kortest mulig. Internstyrene er avskaffet, og det vil bli mer direkte kontakt mellom konsernledelsen og resultatenhetene. I tillegg er Drift og

teknikk med. Det betyr at vi må fokusere mer på den daglige drift med mål nr 1: Flest mulig tog i rute. I den nye ledelsesstrukturen får konserndirektørene ansvar for hvert sitt regnskap eller strategiske målområde; Medarbeidere, kunder, økonomi, trafikksikkerhet og miljø. – Det betyr at det blir klarere ansvarslinjer for oppfølgingen av hvert enkelt regnskap og jeg kan føle meg trygg på at de strategiske målområder er godt forankret i ledelsen. Enkelte områder blir oppgradert i forhold til tidligere. Det gjelder arbeidsmiljø, eller det indre og ytre miljø som er en nyskaping, og personalstab får nå ansvar for kunnskap og organisasjonsutvikling, sier Wam. – Vi skal være attraktive også på det fremtidige arbeidsmarkedet, og fremtidens arbeidstakere vil sannsynligvis vektlegge andre elementer når de velger arbeidsplass enn de vi tradisjonelt har rekruttert. Vi må sikre oss at bedriften har de beste vekstvilkår for skaperkraft og trygghet, som gir oss tilstrekkelig konkurransekraft i fremtidens arbeidsmarked, sier konsernsjefen.

Lag Arne Wam er opptatt av at den nye ledelsen skal være et lag. – Dette er langt fra noe «one man show». Jeg er opptatt av at ledelsen har

nødvendig kompetanse på alle kritiske områder, ikke minst gjelder det jernbanekompetanse. Med den sammensetningen ledelsen nå har fått, mener jeg vi tilfredsstiller alle kompetansekrav. –Jeg er også opptatt av at det er god kjemi i ledergruppa og at det er tilstrekkelig trygghet slik at vi får dynamikk i diskusjonene. Jeg ønsker hete diskusjoner og kreative innspill, sier Wam. – Hvordan vil de ansatte merke at vi har fått en ny ledelse i NSB - Vi skal holde både kontinuitet og tempo i de ulike prosessene som pågår, men den statusrapporten som vil følge av våre temperaturmålinger de nærmeste ukene vil sannsynligvis også føre til enkelte korrigeringer av kursen. Jeg vil føle meg trygg på at det som ligger inne i langtidsbudsjetter og konsernplan er realistiske og oppnåelige mål for virksomheten. 20 september skal jeg avlegge regnskap for styret i NSB med bakgrunn i «helsegruppens» konklusjoner, sier Wam.

Samarbeid Wam er opptatt av å ha et nært samarbeid med personalorganisasjonene og har hatt møter med ledelsen både i Jernbaneforbundet og Lokmannsforbundet. Han mener det er viktig at alle er involvert i omstillingsprosesser og mener at vi har et felles ansvar for å bedre lønnsomhet og konkurransekraft og der i gjennom sikre

Vingehjulet 22. august 2000

oet til Arne Wam: – Vi må lære oss å ikke gape for høyt, sier Arne Wam. Foto: Sofie Bruun.

kal gjøre arbeidsplassene framover, men at vi har ulike roller, understreker Wam.

Omdømme – Tilliten til NSB er nå under pari. Det viser alle undersøkelser. Jeg tror folk flest forstår våre problemer når det gjelder de dramatiske og uønskede hendelsene på Åsta, Lillestrøm og Signaturs akselbrudd, men folk forstår ikke – og med god grunn – at vi ikke er i stand til å planlegge ferieavvikling. Og når dette følges av innstilte tog, en ustabil driftssituasjon og elendig kundeinformasjon, det er da reaksjonene kommer og med rette. Dette forteller om en organisasjon uten styring. – Jeg går ut fra at alle gode krefter bidrar til at dette ikke oppleves en gang til. Derfor skal vi være opptatt av basiskvalitet fremover. Vi skal levere et fullverdig produkt hver gang. Sikkerhet, punktlighet, regularitet og informasjon skal være på plass – hele tiden. Dette skal vi måles på. Vårt motto er ikke Alt for Norge, men Alt i Rute. Enkelt og vanskelig på en gang. I den nye organisasjonsstrukturen er det lagt opp til at Drift og teknikk er en del av den daglige hovedledelsen av NSB, sier Wam videre., og dermed får vi mye mer fokus på driftssituasjonen vår, som også betyr mest for de f leste kundene.

Hovedkontor – Får vi nytt hovedkontor? – Jeg ønsker meg nytt hovedkontor, men vil gjerne se regnestykket i forhold til det vi investerer i nytt materiell. Jeg er engstelig for at vi gaper for høyt. Vi har gjeld på materiellinvesteringer på fem milliarder kroner som skal betjenes. Det blir et spørsmål om vi klarer så mye på en gang. – Blir det nye omstillinger? – Mange kommer til meg og sier at de har vært igjennom 17 omstillinger i NSB. Da sier jeg at dette blir den siste, men at den kommer til å vare evig. Den kontinuerlige forandringen vil vi måtte leve med. Forandringer er den beste sikkerhet for trygge arbeidsplasser.

ning nemlig i de mest folkerike områdene. Jeg tror IC-tog kan kjøre uten offentlig kjøp og tilskudd om få år fordi trafikkunderlaget er så godt. Det vil kunne få store positive konsekvenser for både NSB, kundene våre og samfunnet. Oslopakke 2 er det aller viktigste kollektivtiltaket i Norge. Dessverre har dette tiltaket fått feil navn. Resultatet av pakken betyr nytt dobbeltspor til Skøyen-Asker og Oslo-Ski. Oppgradering av disse strekningene betyr fjerning av flaskehalser og faktisk jernbanevirksomheten i hele Norge til gode, samtidig som hovedstaden får en betydelig miljøgevinst. Hvis det ikke skjer raskt, vil vi få køer ut og inn av hovedstaden som blir uoverkommelige.

Konkurranse Vi må forberede oss på konkurranse både på og om sporet. Dette er et sentralt og symbolsk politisk spørsmål som flere partier har flagget allerede. Det betyr at NSB i god tid må forberede organisasjonen på at konkurranse kommer og at vi er så kostnadseffektive at vi vinner anbudene. Så må vi poengtere overfor det politiske miljø at vi får rammebetingelser og konkurransevilkår som er til å leve med. Ikke minst er det viktig at store materiellinvesteringer følges opp av tilsvarende satsing på infrastruktursiden. Vi må investere der vi får størst avkast-

Merkevare Merkevarebyggingen blir ikke stanset. Den er et riktig grep, men gjennom høsten skal vi evaluere både dette og andre viktige spørsmål. Det er imidlertid viktig at vi ikke blir så opptatt av merkevarebygging at vi glemmer basiskvaliteten. Jeg tror vi løpet av prosessen med merkevarene har vært så orientert om nytt og flott materiell, nye navn og logoer at vi har glippet når det gjelder det helt grunnleggende i jernbanedrift. Vi må i fremtiden sikre oss at tankegangen om basiskvalitet ligger i bunn, sier Wam.

Vingehjulet 22. august 2000

Konserndirektør for Kunnskap og organisasjonsutvikling Rolf Roverud

Kommunikasjon sentralt - Å, dere er heldige som får ham, utbryter sekretæren i Norsk Hydro når Vingehjulet ringer og vil ha telefonnummeret til den nye konserndirektøren i NSB. Et bedre skussmål kan en sjef neppe få av en tidligere medarbeider.

en nye konserndirektøren for Kunnskap og organisasjonsutvikling kommer fra oljesektoren. Sikkerhetstenking, kundefokus og resultatorientering ligger ham varmt om hjertet. Likeså at bedrifter har et bevisst forhold til behovet for fremtidig kompetanse og behovet for å tenke offensivt i forhold til hvordan man tiltrekker seg og beholder kompetente medarbeidere. – Uansett hvor du er i bedriften må du ha fokus på kunder og resultater. For NSB er også sikkerhet helt sentralt. I et samfunn i en slik utvikling vi har nå er også bevissthet rundt egen kompetanse og bedriftens fremtidige behov for kompetanse veldig viktig. – Jeg ser på NSB som en veldig interessant bedrift. NSB er i en spennende fase hvor konkurransen hardner til og hvor søkelys fra både kunder og samfunnet forøvrig er stadig økende. Jeg har stor tro på at NSB utvikler seg videre til en bedrift med et meget godt omdømme. Men dette krever hardt arbeid gjennom hele organisasjonen.

Internett trafikk Ruteopplysningen på www.trafikanten.no nesten femdoblet seg i forhold til 1998 med 543.235 registrerte henvendelser på Internettsidene. Trafikanten regner med at antallet internettbesøkende vil kunne ta igjen henvendelser til ruteopplysningstelefonen i år 2000. Et meget interessant trekk er at økningen i internettforespørsler ikke reduserer henvendelsene til kundetelefonen. En teori er at Internett har åpnet for et nytt marked med nye kunder, noe som kanskje tyder på økte andeler i kollektivtrafikken for Oslo og Akershus Trafikkservice AS. SOFIE BRUUN

Et arbeidsliv i endring – En utfordring for meg og mine medarbeidere vil være å bidra til å legge forholdene slik til rette at gode medarbeidere fortsatt vil være i bedriften og at andre kompetente medarbeidere ønsker å komme til NSB. Arbeidslivet er i rask endring. Det som var viktig for ansatte og bedriften for noen år siden er kanskje ikke like viktig idag. Yngre arbeidstakere stiller andre krav enn eldre. Dette må vi som bedrift ha et bevisst forhold til. Det er også viktig at de ordninger vi har ikke bare er konkurransedyktige i det markedet vi opererer, men at ordningene også bidrar til å dra oss mot felles mål for bedriften. - Vi må selvfølgelig løpende vurdere de ordningene vi har innen personalområdet. Vi må ha belønningssystemer som gjør at vi arbeider mot de rette målene og som er mest mulig kostnadseffektive for bedriften. NSB sterk bedriftskultur - Jeg ser på NSB som en bedrift hvor de ansatte identifiserer seg sterkt i forhold til bedriften. Defor har sikkert også den siste tids negative fokus vært en belastning for mange. Tradisjonelt har bedriften hatt mange lojale medarbeidere med lang fartstid og bakgrunn fra jernbanen, sier konserndirektøren og røper at han kommer fra en familie hvor «halve slekta» har hatt jobb innen jernbanen. Selv har han også i ungdomstiden stått i billettluka på stasjonen i Stavanger. - Hvis den sterke bedriftskulturen i dagens situasjon bidrar til at alle ansatte gjør sitt ytterste for å gjenskape et godt omdømme, vil NSB lykkes. Ledelsen og lederne må gå foran, men alle har et ansvar for å bidra. Også fagforeningene har selvfølgelig en veldig viktig oppgave her

- God intern kommunikasjon er en forutsetning for å få en organisasjon som drar mot felles mål, sier Rolf Roverud, ny konserndirektør for Kunnskap og organisasjonsutvikling. Foto: Kåre Foss, Norsk Hydro

slik at vi sammen utvikler bedriften mot felles mål. Jeg ser frem til en åpen og konstruktiv dialog i forhold til foreningene.

God kommunikasjon og styring - I den endringsprosessen NSB er inne i er det viktig med god intern kommunikasjon. Åpenhet rundt hva som skal skje, hvorfor og når ting skjer er viktig for å få til god håndtering av slike prosesser. I faser preget av mange endringer er det også viktig å stoppe opp av og til og sjekke at ikke noe viktig glemmes. Viktig kompetanse må ikke skylles ut med badevannet. Da kan ting fort gå galt. For meg er god styring helt sentralt i endringsprosesser. - Jeg ser frem til å begynne i NSB og til å treffe medarbeiderne i egen enhet. Det jeg har satt meg inn i til nå tyder på at jeg får spille på lag med mange dyktige mennesker. Det blir spennende! SOFIE BRUUN

Vingehjulet 22. august 2000

Kari Lorentz Larssen, ny konserndirektør for kommunikasjon og omdømme:

Omdømmet skal bli bedre Ydmykhet og perfeksjonisme er noen av ingrediensene for å bedre omdømme til NSB. Forholdet til JBV, jernbanetilsynet og samferdselsdepartementet er også en viktig del av arbeidet.

i er i en situasjon som kanskje krever en stor grad av ydmykhet, sier Kari Lorentz-Larssen som er den nye konserndirektøren for kommunikasjon og omdømme. Det er et stort område å få ansvar for, når også Kundetelefon, Internett og samfunnskontakt legges til stillingen. – Jeg synes det er interessant at det er et så bredt felt. Det er kanskje litt uvanlig at en som skal jobbe mye mot media og presse har en så stor grad av salgs-og markedsorientering, men dette er en jobb med mange spennende oppgaver. Jeg har ansvaret for både informasjon, pressedel, kommunikasjon og PR. Jeg skal ikke jobbe med salg, men jobbe med kundenes kontakt med NSB som ikke omfatter salgsdelen. Dette dreier seg om internettsatsingen, kundetelefonen, synliggjøring og oppfølging av kunderegnskap. Et viktig område er også såkalt myndighetskontakt og samfunnskontakt med for eksempel det politiske miljøet og organisasjonene vi samarbeider med.

Omdømmet – Jeg har tro på at vi skal forbedre omdømmet vårt. Mediabildet av NSB i dag ligner svært mye slik det var da jeg begynte i NSB Persontrafikk i 1998. Det forbedret seg da også, og vi skal klare det igjen. Utfordringen er realisme i det vi gjør, holde det vi lover, ikke i noen måneder, men over tid. Det er mange utfordringer. Vi må evne og kommunisere bedre rundt togdriften og sikkerheten knyttet til dette, samt at tilgjengeligheten på Kundetelefon skal bli bedre. Det siste er på mange måter også et kostnadsspørsmål, men profesjonaliteten må også bedres. Jeg tror dessuten jobben vi gjør mot samarbeidspartnerne våre er like viktig som den vi gjør mot media. Min enkle

filosofi er at den eneste måten å lykkes på er hardt og målrettet arbeid, derfor må også denne type arbeid gjennomføres i en fast struktur. Vi må bli enda flinkere til å faktisk gjøre noe med små og store problemer, vise at vi har handlekraft og evner å løse dette til det beste for kunder og ansatte. Det skal nytte og si fra, det skal lønne seg for den ansatte og ta et eget selvstendig ansvar. Jobben vi gjør – Min enkle filosofi er at den eneste måten og lykkes på er hardt og målrettet internt skal bli arbeid, sider ny konserndirektør for kommunikasjon og omdømme Kari synlig for kunden. Lorentz–Larssen. Jeg vil at kundene med investeringer i infrastruktur og i over tid skal se at den prosessen vi er direkte eller indirekte prosjekter knyttet inne i fører til at vi leverer et bedre til jernbanedriften. totalprodukt, og at vi fremstår som en Et område vi stadig får negative profesjonell, effektiv og markedstilbakemeldinger fra kunden er på orientert virksomhet. høyttaler informasjonen som gis på stasjonene. Dette må forbedres både i Enklere budskap normal drift og ved avvik. Jeg tror at et – Jeg ser vi har en utfordring i å forenkle forpliktende samarbeid med Jernbanebudskapet. Jeg merker at det fremdeles verket vil løse dette. Det meste går, bare er en stor grad av sammenblanding man vil nok, sier den nye konsernmellom roller mellom Jernbanetilsynet, direktøren. Jernbaneverket, departementet og NSB. Jeg ønsker større informasjonsfokus på Interninfomasjon driftsdelen og forholdet mellom NSB og – Vi skal fortsette forbedring og utvikJernbaneverket, og så på informasjonsling av elektronisk informasjon. Slik vi siden må vi ha spisskompetanse på er organisert nå, er det produktenes jernbanedrift, få ut det budskapet vi ansvar å få etablert kiosk pc’er på ønsker. Intensjonen nå er en resentraarbeidsplasser der folk ikke sitter foran lisering, som i mitt hode betyr sterkere skjermen. I løpet av høsten bør alle ha grad av styring av informasjonsfått tilgang på pc. Informasjon er et funksjonen. Hvordan vi praktisk skal lederansvar, og jeg tror ikke vi kan få løse dette er ikke ferdig diskutert enda. stresset det nok. Det er viktig at både NSB er en operatør og vi må bli medarbeiderne og lederne kan minne flinkere til å formidle hvilken jobb vi hverandre på det, det er ikke enkelt gjør, og hva eierne av infrastrukturen personer som bidrar til at vi lykkes, det gjør. Det er begrenset hvor mye bedre vi er at vi alle blir bedre, og at vi alle stiller i NSB kan bli bare ved å forbedre krav til oss selv og hverandre. Vi skal yte togproduktene. Vi må stille tydelige det lille ekstra hver dag, ikke bare en krav til våre leverandører og premissgang i blant. givere. For eksempel ligger vi i Norge i SOFIE BRUUN dag cirka tre milliarder på etterskudd

Vingehjulet 22. august 2000

Britt Stene, konserndirektør for miljø

Systematisk miljøarbeid Britt Stene er ett av to nye fjes i Arne Wams nye ledelse. Hun har bakgrunn som leder for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Hydro, og blir ny konserndirektør for miljø.

un skal ha ansvaret for både det indre og ytre miljø. Opprettelsen av stillingen betyr økt fokus på arbeidsmiljø og skal samtidig sikre at NSB blir landets mest miljøvennlige transportbedrift. Bedriftshelsetjenesten vil bli organisert under Britt Stene. – Jeg er meget ydmyk overfor den nye jobben, og vet at jeg kommer til en bedrift med store jernbanekunnskaper. Jeg har mye å lære, men jeg håper at jeg kan bidra med mine kunnskaper i helse, miljø og sikkerhet og evne til å lage systemer for oppfølging. Britt Stene (49) har jobbet med miljø/arbeidsmiljø i Saga (som ble kjøpt av Hydro i fjor) siden 1987. Før det var hun i Veritas der hovedoppgaven var HMS-analyser for offshoreselskaper og offentlig virksomhet. Hun startet sin yrkeskarriere i Statens forurensningstilsyn i 1977. Britt Stene har hovedfag i kjernekjemi fra Universitetet i Oslo.

Helse, miljø og sikkerhet på ett brett: Den nye miljødirektøren i NSB, Britt Stene, flankert av konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren (t.v.) og trafikksikkerhetsdirektør Helge Holtebekk.

Engasjert – Kanskje en noe spesiell bakgrunn, men jeg var meget miljøbevisst og sterkt engasjert den gang, og valgte kjemi for å kunne jobbe innen miljøvern. Senere har det blitt mer indre og ytre miljø. Hun tror arbeidsmiljøet i en bedrift er avhengig av god kommunikasjon mellom ledelse, fagforeninger og de ansatte. – Det er viktig at bedriftsledelsen klarer å kommunisere at den tar arbeidsmiljø på alvor.

Ny businessklasse i Finland I juni startet den finske jernbanen med sine nye InterCity2 tog. Toget består i sin helhet av de nye toetasjes vognene til VR. InterCity2 skal trafikkere mellom Helsinki og Turku (Åbo) og Helsinki– Jyväskylä. De nye togene er helt røykfrie og serveringen skjer ved hjelp av såkalte miniBistrotraller. I den siste vognens øverste etasje finner man den nye businessklassen. Her er det meningen å utnytte togets egenskaper som stillegående tog til å få arbeidsro for travle forretningsfolk. Det er mulig å bestille en singelplass slik at kunder som trenger ekstra plass og arbeidsro får benytte begge setene. I vognen er forholdene for mobiltelefoner forbedret, og kundene kan benytte en egen kupe for å snakke uforstyrret. De

nye toetasjes vognene har vært i trafikk en stund og også på vanlig billett kan passasjerene nyte av et stillegående tog der høyden over bakken gir en helt egen togopplevelse. Tro til finsk tradisjon med enkel design er interiøret holdt i lyse og duse blå– og grønntoner. SOFIE BRUUN

Som utenforstående har jeg sett at de ansatte i NSB har vært utsatt for et umenneskelig press dette året. For å sikre oss et godt fremtidig arbeidsmiljø må vi komme frem til tiltak sammen. Min jobb blir å være den ansattes forlengende arm inn i konsernledelsen og bidra til å skape et godt samarbeidsmiljø. Jeg vil jobbe tett sammen med konserndirektør for teknisk sikkerhet og konserndirektør for kunnskap og organisasjonsutvikling samt med Bedriftshelsetjenesten, sier Stene. NSB vil fortsatt ha som målsetting å være den mest miljøvennlige transportbedriften i landet.

Videreutvikle kultur – Det er en stor utfordring i en tid der det stilles krav til at vi skal gjøre en bedre jobb med færre folk. Min jobb blir også å videreutvikle god kultur, historie og fagstolthet som det er mye av i NSB. Jeg vil også sette krav til modernisering, sier hun. – Hva blir ditt bidrag til et bedre miljø i NSB? – Jeg må være lydhør for forslag fra de ansatte og ta min oppgave som talerør alvorlig. Gjennom mange års arbeid innenfor HMS har jeg lært at det er viktig å opprette gode systemer, og jeg ønsker å legge til rette for systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i NSB, sier Britt Stene. LASSE STORHEIL

Eiendom deles i to

Vingehjulet 22. august 2000 Olav Line ønsker at NSB Eiendom skal bli en tung aktør i eiendomsmarkedet, i samarbeid med andre. Foto: Linda Cartridge

NSB Eiendom er inne i en fase med total omlegging. I løpet av et års tid vil to nye selskaper etableres. Omorganiseringen skal gjøre NSB mer profesjonell både som eiendomsbesitter og eiendomsforvalter. Konsernet ønsker samtidig å få frigjort ressurser for å drive som et rendyrket transportselskap.

ette arbeidet har pågått en tid, og målet er å gjøre NSB Eiendom til en tung aktør i eiendomsmarkedet, både i kraft av størrelse og i kraft av kompetanse. –Dette er helt i tråd med NSBs beslutning om å konsentrere seg om sin kjernevirksomhet – togtransport, sier direktør Olav Line i NSB Eiendom. NSB BA ønsker også et sterkere fokus på lønnsomhet og avkastning. En spesialisering av eiendomsvirksomheten vil nettopp gi grunnlag for større lønnsomhet.

Nye selskaper Den kurs som nå stakes ut for eiendomsvirksomheten i NSB, innebærer at to nye selskaper erstatter det som i dag er NSB Eiendom. Virksomheten i dagens NSB Eiendomsutvikling AS vil bli videreført under et nytt navn og med en ny organisasjon. Olav Line regner med at det nye selskapet vil være i drift i løpet av høsten. Selskapet skal i utgangspunktet være heleid av NSB BA. For større

utviklingsprosjekter etableres det egne selskaper for utvikling av enkeltprosjekter i samarbeid med en ekstern aktør. NSBs eiendomsutviklingsselskap og samarbeidspartneren vil ha et 50/50 eierforhold i disse selskapene. Samtidig er det fremmet forslag om å etablere et helt nytt selskap for eiendomsforvaltning. Dette forslaget vil NSB-styret få seg forelagt i høst. – Tanken er å etablere et forvaltningsselskap sammen med en sterk strategisk og finansiell partner som har både strategisk kompetanse og kapital. Det nye forvaltningsselskapet skal forvalte eiendommene på vegne av NSB, men eiendommene skal fortsatt eies av NSB BA, sier Line. Han presiserer at det er langt frem før en eventuell beslutning om forvaltningselskap kan tas.

Utenlandsk partner NSB Eiendom har allerede kartlagt mulige samarbeidspartnere for forvaltningsselskapet. Ifølge Olav Line er det sannsynlig at NSB vil gå i

Bjørvika og området rundt Oslo S er et typisk byutviklingsprosjekt som eiendomsvirksomheten vil være med å utvikle i tiden fremover. Foto Judy Velle Hafredal

kompaniskap med et utenlandsk selskap. NSB sitter med rundt 1900 eiendommer, og ingen av de norske selskapene som leverer eiendomsforvaltning er store nok for NSBs behov. NSB Eiendoms nåværende drifts- og markedsorganisasjon vil utgjøre stammen i et eventuelt nytt forvaltningsselskap. – Ved valg av partner vil NSB være på utkikk etter kompetanse og kapital til en profesjonell virksomhet som kan håndtere også andre store kunder, sier Line. I det norske markedet vurderer både investorer og store offentlige virksomheter som Posten og Telenor å sette bort eiendomsforvaltningen til en ekstern aktør. Et forvaltningsselskap vil bli eid i fellesskap av NSB og den valgte partneren, selv om det kan være at NSB først etablerer det, og så tar inn én partner. Line regner med at NSB i så fall vil eie rundt 51 prosent av selskapet en tid, før man selger seg gradvis ned – og på lengre sikt sannsynligvis går helt ut.

Utvikling og salg NSB er allerede engasjert i en rekke større utviklingsprosjekter. De fleste, som Bergen, Drammen og Lillestrøm, er knyttet til stasjonsområder og har karakter av byutviklingsprosjekter. Dette gjelder ikke minst utbyggingen av Bjørvika i Oslo, hvor NSBs nye hovedkontor også skal på plass. Eiendomsutviklingen kommer kundene til gode gjennom bedre standard på bygninger og bedre nærmiljø. For eieren bidrar utviklingsprosjektene også til at eiendommenes verdi stiger. Det siste er ikke minst viktig for NSB som planlegger å realisere betydelige deler av sin eiendomsmasse de neste fem til ti år. Til sammen 680 bygg med et areal på 220.000 kvadratmeter skal selges. LASSE STORHEIL

Vingehjulet 22. august 2000

På nett med lærer n Nettet og PC en erstattet tradisjonelle brevinnsendinger for teoriopplæring i reiseservicefaget. NSB-skolen søker nye veier for opplæring der den enkelte deltaker får større innflytelse på sin egen opplæring.

ammen med Jernbaneforbundet søkte NSB om støtte til utvikling, gjennomføring og evaluering av et nettbasert teorikurs i reiseservicefaget. Sammen med Folkeuniversitetet/Friundervisningen har NSB fått 150.000 kroner til dette prosjektet fra Kompetanseutviklingsprogrammet. – Hensikten er å prøve ut arbeidsmetoder der samarbeidslæring lokalt erstatter forelesninger i klasserom. Disse arbeidsformene kan - om det viser seg å være vellykket - knytte læringen langt bedre til egen arbeidssituasjon og egen erfaring, sier Jan Tvedt ved NSBskolen.

Arbeidsmetoder Det vil bli lagt opp til tre lokale grupper med 3-6 deltakere med støtte fra en veileder. De tre veilederne Kate Helen Fornstvedt og Helge Jørgenstuen i Østlandsområdet, og Kjell Riseth i Trøndelag vil ha en pådriver-, tilrettelegger- og motiveringsrolle overfor

Trangt på Oslo S Oslo S er under full renovering. Dette betyr redusert fremkommelighet noen måneder fremover. Dette berører både kunder og ansatte. Ombyggingen på Oslo S har vart en stund, og i august ble arbeidene utvidet slik at enkelte områder er avstengt eller har redusert fremkommelighet. Arbeidene vil pågå ut året, og våren 2001 står den nye stasjonen klar for publikum. I perioden frem mot jul er det nødvendig med provisoriske gangmønster. I rushtiden om morgenen opplyses det over høyttaler i toget om at kundene bør benytte gangtunnelen som går under sporene. Gangtunnelen går fra perrongene til Byporten/ Oslo City i nord og til sjøsiden / parkeringshuset i sør. Det er drosjeholdeplass begge steder. Det er NSB Eiendom som er ansvarlig ombyggingen på Oslo S.

Veileder Jan Tvedt og Eli Lynnebakken Tepstad, som har ansvaret for lærlingene i NSB, har stor tro på opplæring via Internett.

gruppene og dessuten være tilgjengelige for faglige spørsmål. Deltakerne og veilederne bruker dataverktøyet «First Class» til kommunikasjon seg imellom, diskusjoner og innsending av oppgaver. Tilgang til verktøyet skjer via internettsidene til Folkeuniversitetet. Det kreves ikke installasjon av tilleggsprogrammer på PC’en, men deltakerne må være motivert til å bruke PC som arbeidsmetode. Deltakerne bør ha fire års praksis i faget, slik at praksiskravet på fem år kan være oppfylt når teorieksamen er avlagt. I tillegg må deltakerne ha grunnleggende kompetanse til å bruke tekstbehandling, regneark og internett/mail. Det blir lagt stor vekt på at deltakerne er motiverte til nye arbeidsmetoder, og til å samarbeide med andre kolleger i grupper. Deltakerne i gruppa vil selv få ansvaret for at alle deltar.

Gjennomføring Dette er et pilotprosjekt med plass til 15 deltakere. All opplæring skjer på fritida, men deltakerne trenger ikke disponere

egen PC. Det blir lagt til rette for å bruke klasserom på NSB-skolen om kveldene, og tilsvarende løsninger kommer i Trondheim. NSB-skolen planlegger i første omgang at en gruppe har deltakere fra Trøndelag, mens det etableres to grupper i Oslo-området. Oppstart blir i begynnelsen av september. Kurset skal være gjennomført i løpet av mai neste år, slik at deltakerne kan avlegge teorieksamen 8. juni 2001. Prisen per deltaker er 4000 kroner. I tillegg kommer utgifter til materiell på cirka 2000 kroner for hver deltaker. Påmelding gjennom leder/personalsjef/ opplæringsansvarlig i enhetene. NSB skolen gjennomfører et informasjonsmøte for interesserte mandag 28. august kl. 1200 på skolen. Deltakere fra Trøndelag kan delta via det elektroniske klasserommet på Marienborg. Interesserte kan også kontakte Jan Tvedt (rådgiver på NSB skolen, 53391) eller Eli Lynnebakken Tepstad (faglig leder for lærlinger i Mellomdistanse, 52563) for nærmere opplysninger. LASSE STORHEIL

Vingehjulet Vingehjulet 22. 22. august august 2000 2000 Arne Vidar Hesjedal er høyt hevet over Agenda under avdukingen.

De ansatte i Trondheim fikk være med på avdukingen av historie den 12. august. Det splitter nye Agenda, dieselkrengetoget ble presentert. – En historisk begivenhet, sa toppsjefen i nord, Arne Vidar Hesjedal.

Agenda avduket

kke siden Nordlandsbanen åpnet i 1962 har det vært presentert helt nytt materiell på denne jernbanestrekningen. Derfor er vi ekstra glade for å presentere det nye toget som skal øke frekvensen på Nordlandsbanen. Togene kommer ut over høsten også i drift på Raumabanen og Rørosbanen. Administrerende direktør Arne Vidar Hesjedal i Persontrafikk Nord er den første som får presentere det nye Agendakonseptet i NSB. Han var oppriktig glad for å kunne vise frem de nye togene.

Familiesamling Persontrafikk Nord hadde invitert til familiesamling på Marienborg for å vise frem nyskapingen. Over 300 mennesker hadde møtt frem og fikk underholdning, pølser og hamburgere samt mye god kake og kaffe. Det var lagt opp til mange leker for barna. Også representanter fra leverandøren, Bombardier i Tyskland var til stede.

Slitsomt med så mye tog, men pent var det…

Sakte siger Agenda inn på Marienborg «stasjon».

Arne Fosen (t.h.) som er fungerende sjef for Mellomdistanse koser seg i det nye toget sammen med salgs- og markedssjef Terje Sunnfjord og ungene deres.

Jan Runesson (t.v.) er ansvarlig for materiellinnkjøp i NSB. Her i samtale med tidligere servicesjef Roger Granheim som var med på å ta beslutningen om dieselkrengetogene.

LASSE STORHEIL

13 13

Vingehjulet 22. august 2000

debatt

NSB har greid det igjen

Ved å kutte ut serveringen og slutte å snu setene på mellomdistanse har NSB gitt klar beskjed til de reisende om at vi er ikke her for å gjøre reisen deres mer behagelig slik at dere blir fornøyde kunder, for vi vil helst ikke ha reisende. Vi taper jo penger på hver reisende vi har i toget. Jeg har et noen hete tips til de som står bak disse fantastiske tiltakene. Ta ut alle setene i vognene for da blir det ikke noen kostnader med vedlikehold av disse og renholdet blir mye enklere, dermed sparer dere enda flere årsverk Et enda bedre tiltak må jo være å kjøre med åpne utrangerte godsvogner som krever enda mindre vedlikehold enn personvogner. Det beste tipset er å kjøre tomtog for da taper NSB ikke noen penger per reisende så dette må jo være det beste. Aller helst slutte å kjøre tog for buss er jo så mye bedre.

svar

dere en gang reiser i mellomdistanse. Da vil dere se at setene som står riktig vei er fullsatte, mens det er flest ledige plasser blant de setene som står feil vei. Nå blir naturlig nok også disse setene brukt etter hvert da det i utgangspunktet er for lite stoler for de reisende slik at de tvinges til å sitte feil vei, men poenget er det at folk vil sitt riktig vei. Jeg har hørt mange sure miner og treffende kommentarer blant de reisende om disse tingene. I disse tider hvor NSB har hatt så mye motgang så burde vi være ydmyke (som det snakkes så mye om i disse dager) og begynne å snu setene igjen og starte med servering. Dette vil folk ta i mot med glede og kanskje vi vinner tilbake noen reisende. Vidar A. Dahl, Lokfører Innlegget er noe forkortet

Målet er fornøyde kunder

Lokfører Vidar A Dahl mener ledelsen i Mellomdistanse helst ikke vil ha reisende. Der tar han feil. Det er nettopp for å få mange, fornøyde kunder at vi må foreta de omstillingene vi gjennomfører. Hvis vi ikke blir enda mer effektive, konkurransedyktige og til å stole på, vil noen andre vinne kampen om kundene generelt, men også om å få kjøre tog på våre strekninger. Da har vi ingen kunder og heller ingen arbeidsplasser mer. Det er vel en fremtid ingen av oss ønsker. Trillevognserveringen har til alle tider vært et yndet tema å harselere over. Alle har vel hørt om de gamle, tørre lefsene? Nå har riktignok lefsene blitt ganske gode, men poenget er at det ofte yndes å klage på det tilbudet man har for deretter å klage på at det blir tatt bort. Det er imidlertid slik at trillevognserveringen var lite forutsigbar samtidig med at varene ble oppfattet som dyre. Når Mellomdistanse i tillegg betalte 25 millioner kroner årlig for tjenesten, var dette en en utgiftspost som ikke var til å leve med. Med innføringen av merkevaren Agenda kommer det et nytt serveringskonsept. Det nye konseptet er blant annet et resultat av tilbakemeldinger fra seks fokusgrupper. I regi av Markeds- og mediainstituttet har gruppene sett på hva slags service de som kunder på mellomlange reiser ønsker. I Agenda-konseptet

Når det gjelder serveringen så var dette noe mange folk satte pris på. Det å kunne få seg en god kopp kaffe og en matbit mens man var ute å reiste var for mange en god grunn til å ta toget. Man slapp å stresse rundt i toget etter noen upersonlig automat. Vi setter opp noen flotte automater som sikkert i lange perioder vil være ute av drift. Folk skal i stedet fly rundt i toget for å finne disse automatene. Spesielt gamle som allerede er ustøe skal få det trivelig når de skal bevege seg i toget på den fantastiske skinnegangen som finnes rundt om mange steder. Det skal bli moro nå disse eller andre søler varm kaffe over andre folk med mulig påfølgende brannskade. Da regner jeg med erstatningssøksmål mot NSB, og det med god grunn. De som er ute med barn vil heller ikke få det lettere. Ta dere en titt om

inngår økt tilgjengelighet som en viktig del av ombordserveringen. Kundene skal enkelt kunne handle når de selv har behov for det - til fornuftige priser. Vårt mål er å gi kundene et forutsigbart serveringstilbud, hvilket vi mener vi gjør ved å tilby kaffe/te i alle vogner og en vareautomat tilknyttet servicepunktet i toget. Dette er stedet konduktøren oppholder seg når vedkommende ikke er rundt i toget. Vi beklager imidlertid at det blir et opphold i serveringen frem til alle Agendatogene er ute i trafikk. Men, jo flere klare Agenda-tog, jo større grad av servering når kunden selv ønsker det. Til orientering kan vi opplyse at begge automattypene er godt utprøvd hos andre jernbaneselskaper i Europa. Krusene med den varme drikken vil ha lokk, slik at vi unngår søl og eventuelle brannskader. Dersom eldre eller andre som finner det vanskelig å komme seg til å fra automatene benytter seter i nærheten, vil det forhåpentligvis avhjelpe situasjonen. Konduktøren vil også kunne være behjelpelig. Vendbare seter medfører stor slitasje og høye vedlikeholdskostnader. Norge er det siste landet i Europa som fremdeles benytter seg av dette. Vi finner allerede setene plassert i begge retninger også her til lands, uten at det har medført noen storm av henvendeler. Det gjelder både Flytoget, Signatur og lokaltogene. Selv

på første klasse på Eurostar, toget som går under den engelske kanalen mellom London og Paris, er setene plassert i begge retninger. Det er riktig at en undersøkelse gjort blant kundene våre viste at 60 prosent ønsket å sitte med ansiktet i kjøreretningen. Samtidig er det verdt å merke seg at undersøkelser gjort blant kunder i utlandet viser at plassering under reisen med toget for de aller fleste er en vanesak. Vi skal heller ikke glemme at det er lik fordeling mellom seter med og mot kjøreretningen i tilbudet vårt. Det er ikke ukjent for kontoransatte i Mellomdistanse å ta toget. Faktisk er det flere som pendler daglig, også blant ledelsen. Det varierer nok litt hvor vi til en hver tid sitter, men det stemmer at vi ofte sitter på kotoravdelingen når vi reiser i embeds medfør. Det skyldes at vi jobber på reisen, men også at det er lettere å slå av en prat med våre konduktørkollegaer. Vi har mange utfordringer foran oss, men vi skal bli det alternativet kundene foretrekker. Aller først skal vi sikre at vi får stabil og forutsigbar drift. Vi skal holde det vi lover, men ikke love mer enn vi kan holde. Når Agenda, som er spesialtilpasset reiser fra 45 minutter til tre timer, er på plass, får kundene et togtilbud tilrettelagt etter uttalt behov. Vi håper du vil hjelpe oss med å lykkes! Birgitte Langballe, informasjonssjef NSB Mellomdistanse

Vingehjulet 22. august 2000

debatt

Vil vi ha det slik?

Svaret er nok ja –sånn er det bare! Vi får aldri blitt gode på informasjon så lenge utstyr og personalet er så nedprioritert. Hvis det oppstår problemer i toggangen så klapper togtelefonen sammen. Det er ikke mulig å ringe hvis flere bruker telefonen samtidig. Hvis du ringer togleder er det ingen som tar telefonen, hvorfor –jo de har fått nye telefoner slik at du aldri får opptattsignal selv om de i virkeligheten sitter i telefonen. Hadde det ringt opptatt kunne vi satt telefonen på tilbakeringing og benyttet tiden til andre gjøremål. PIA-anlegget er kjempetregt når vi skal foreta sporendringer i all hast. Ute på plattformen står fullt med reisende som vil ha beskjed om hva som skjer og hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette må vi ringe DROPS for å få rede på, når vi endelig kommer igjennom!!! DROPS virker her som et forsinkende ledd som vi må gjennom – avgjørelsene som tas er ofte dårlige i forhold til da togleder hadde denne oppgaven. Hvis det mangler konduktører (ombordansvarlig) må vi ringe DROPS –som ringer togleder –som skriver

ordre og sender den til stasjonen. Slikt tar tid. I dag lørdag 22/7 sitter jeg på Ski stasjon alene. Billettsalget stengte kl: 19.00 (Moss stengte 16.15, Sarpsborg var stengt hele lørdagen, mens Halden stengte kl: 13.00 og Fredrikstad kl: 13.40). Dette er tilbudet vi gir til våre kunder. Telefonen i billettsalget ringer med jevne mellomrom. Den blir viderekoblet til kundetelefonen, eller i verste fall ”maskinen”. Kundene er misfornøyde! Konduktørene i togene er fortvilet over alt salget som nå må foregå i toget. De går dessuten tom for rullebilletter som de heller ikke får kjøpt på de stengte stasjonene. Ute på venterommet på Ski og på bussholdeplassen er det monitorer som skal vise tog- og busstider. Disse har ikke virket det siste året. På plattformen står ei en klokke som går 2 min for sakte (feil er meldt). Alle togene går 2 min før avgangstid hvis du ser på klokka. Lørdager er det ingen betjente stasjoner på Østre linje. Et tog fra Ski til Mysen stoppet på Mysen og kom ikke i gang igjen. Lokføreren ringte lokleder og de prøvde sammen å finne feilen. Togleder fikk beskjed fra DROPS om at toget sto på Mysen 25 min etter at det

Bedre spor Gulskogen-Hokksund Jernbaneverket skal oppgradere strekningen Gulskogen-Hokksund i perioden 14. august – 22. oktober. I deler av denne perioden vil NSB benytte busser for å frakte kundene forbi anleggsstedet. I perioden 14.8 til 28.9 vil det fra mandag til torsdag mellom kl 10:00 og 14:30 bli kjørt buss i stedet for tog på strekningen Kongsberg-Drammen og Gulskogen-Kongsberg. Togene på Bergensbanen vil gå over Roa mellom 10:00 og 14:30, og passasjerene fraktes med buss mellom Hønefoss-Drammen-Asker og Lysaker. Trafikken på Sørlandsbanen mellom Kongsberg og Oslo vil i samme periode også gå med buss. Det er Jernbaneverket Region Sør

som skal oppgradere det elektrotekniske anlegget mellom Gulskogen og Hokksund. I tillegg skal det foretas skinnebytte og rensing av pukk mellom Gulskogen og Mjøndalen. Totalt vil det bli brukt 30 millioner kroner på fornyingen som skal gi et driftstabilt anlegg, som i tillegg til oppgradering av sporet vil gi bedre komfort for NSBs kunder.

Festivaltoget avlyses Årets Festivaltog skulle gått av stabelen med Signatur Oslo-Gøteborg 2. september. Usikkerheten rundt Signatur og prioriteringen av andre presserende oppgaver samt ressursbruken gjør at Festivaltoget blir avlyst.

skulle hatt avgang!!! Togsettene har mange feil –men nå har flere av lokførerne sluttet å skrive feilmeldinger p.g.a. at feilene ikke blir reparert allikevel. Hos ledelsen oppfattes dette som at det er blitt mindre feil!!! Nå er setene på enkelte togsett sveiset fast. Dette er visstnok for å spare personale. Dette er også ting som gjør servicen og komforten dårligere (et tilbakesteg). Vi kommer nok til å spare oss til fant. Renholdet blir dårligere –søppel flyter i helgene. Stasjonen var mørklagt i flere uker (feil er meldt). Etter 3 uker virker lysene igjen –nå står de på hele døgnet!!! Det blir en god del sånne ”små” hendelser og jeg skrev synergilapper på det –men kassen er ikke tømt på en måned!!! Ja – vi vil ha det slik – sånn er det i alle fall. Hvis vi skal bli bedre på service, raskere med info, raskere med tiltak, så kan vi ikke ta vekk frontpersonalet som skal utføre jobben. Dessuten må tekniske hjelpemidler fungere som de skal – og vi må samarbeide! Tor Granaas, TXP Ski

Tilsynet refser i årsrapporten «En generell mangel på gjennomføring av sikkerhetsfaglig koordinering av arbeidet med å ivareta sikkerheten i de ulike foretak» slik beskriver direktør Sverre Quale i Statens Jernbanetilsyn tilsynets inntrykk av norske aktører på jernbanen i Norge etter at tilsynet i 1999 gjennomførte fire systemrevisjoner. Tilsynet fant også at «linjeledere på ulike nivåer gjennomgående har kunnskapsmangler i forhold til hvordan arbeidsoperasjoner faktisk utøves i praksis, hvordan sikkerheten ivaretas; samt at det er tilfredsstillende egenkontroll og kvalitetssikring av arbeidet som utføres.» Siden 1996 har jernbanen i Norge vært inne i en rivende utvikling, både når det gjelder organisering, teknologi og større gjennomtrekk av arbeidskraft. Dette stiller store krav til enhetlig, koordinert, velorganisert og dokumenterbar sikkerhetsstyring, mener Sverre Quale.

Vingehjulet 22. august 2000

Landsmøte i Avholdsforbundet Det 107 landsmøtet i Norsk Jernbane Avholdsforbund ble i tiden 2 – 4 juni avholdt i Trondheim. Forbundsleder Reidar Flatland hilste de 44 delegatene, æresmedlemmene og de innbudte gjestene Beat Wüest fra IVEN, Sune Wikmann med hustru Maud fra broderorganisasjonen JHF i Sverige og som formann i den nordiske jernbane avholdsbevegelsen NJAU, velkommen. Rolf Andreassen holdt en

minnestund over 20 medlemmer som var gått bort i perioden 1998 – 1999. Etter valg av dirigenter og sekretærer ble sangene ” De nære ting og Din tanke er fri ” sunget før beretningen for perioden 1998 – 1999 ble opplest, kommentert og enstemmig godkjent. Ingen hadde merknader til meldingen fra protokollnemnda i NJA. Etter noe replikkutveksling ble også Landstudienemndas årsberetning for samme periode enstemmig godkjent. Lørdag startet møtet med Beat Wüest som hilste fra

IVEN, hvor han er president på 6 året, og fra broderforbundet SVEN i Sveits. Sune Wikmann hilste fra NJAU og forbundsstyret i Sverige. Han gav en orientering om SJ som fra nyttår skal bli 6 selskap og om arbeidet fremover med informasjon om alkohol.. JHF har fått en vanskelig arbeidssituasjon i det siste, da Banverket ikke lenger gir bidrag til JHF og fra 2002 vil heller ikke SJ gi bidrag. De forskjellige beretningene fra de ulike nemdene ble opplest og godkjent. Arne Nedberg redegjorde for

USIC-mesterskap i sjakk Det 15. USIC mesterskapet i sjakk 19-25. juni gikk av stabelen i Dresden, Tyskland, med 9 norske deltakere. Mesterskapet ble avviklet på fem kampdager med syv runder. Sjakk er den idretten hvor flest nasjoner fra USIC deltar. Det var i år totalt 24 nasjoner, tre flere enn siste mesterskap. Hvert lag består av seks spillere, en reserve, en lagleder og land som ikke har tysk eller fransk som morsmål kan delta med 1 leder til. Med andre ord 144 spillere og 72 partier i hver runde. Norge hadde med to førstereisgutter, Aleks Semakoff og Geir M. Jacobsen, som hadde kvalifisert seg med hhv. første og tredje plass i JernbaneMesterskapet sjakk 1999. Norge fikk Jugoslavia som motstander i første runde. Norge gjorde en bra innsats mot en sterk motstander. Lagresultatet ble 1,5-4,5. Edmund Forselv viste seg tidlig som en god poengsanker og vant sitt første parti. Sett opp mot plasseringen som Jugoslavia endte opp

med til slutt, så var vi absolutt fornøyde. Etter første runde lå vi på 15. plass. I runde to fikk vi Finland som motstander. Finnene betraktes som de sterkeste i Norden, men Norge slo de sist i hurtigsjakk. Etter en meget god innsats med thriller-preget avslutning, ble det poengdeling og 3-3. Det var et resultat vi var svært godt fornøyd med! Finland endte også opp på en bedre plassering enn oss til slutt. Etter andre runde lå vi på 17. plass. Tredje. runde var ikke langt unna og vi skulle møte Slovakia. Vi hadde en god selvfølelse etter uavgjort mot Finland, men dessverre så fikk Slovakia oss ned på bakken igjen. Det ble tap 1,5-4,5. Etter tredje runde lå vi på en 21. plass, og vi var ikke helt fornøyd med det vi hadde prestert. Vi fikk Luxemburg i fjerde runde. De lå på plassen bak oss og var rangert på 23. plass. Vi klarte jobben og dro i land en lagseier med 3,5-2,5. Da klatret vi en plassering opp til 20. plass. Femte runde var Nederland motstander. Nederland var rangert på 20. plass, men kom fra fjerde. runden med sterke 6-0 over Portugal. Den gode

selvtilliten til Nederland, kombinert med en dårlig start på dagen for oss, endte med et uheldig nederlag 1-5. Dette var under pari! Vi datt en plass ned igjen til 21. plass. I sjette runde var Hellas motstander, et lag som var rangert sist og lå på en 23. plass. Vi vant på alle bord! Resultatlisten baseres på de individuelle poengene og med denne seiren klatret vi opp igjen til 20. plass. Det var veldig tett fra 21. plass til 11. plass og med en god prestasjon i siste runde ville vi klatre høyt. I sjuende runde var Portugal motstander. Vi vant klart 4,5-1,5, mens kamper som Kroatia-Belgia og ItaliaNederland endte begge 3-3. Dermed klatret vi forbi og endte tilslutt opp en 14. plass! Meget sterkt!! Av det nordiske landene ble Finland nr. 10, mens vi gikk foran Danmark (19. plass) og Sverige (20. plass). Russland vant oppskriftsmessig foran Ungarn og Tsjekkia. Vår første motstander Jugoslavia kom til slutt på fjerdeplass. Arne Knudsen og Morten Westin

regnskapene og ble takket for den gode jobben han hadde gjort som kasserer i forbundet gjennom flere år og ble senere samme kveld utnevnt til æresmedlem på bakgrunn av dette. Handlingsplanen for årene 2000 til 01 ble deretter fremlagt. Vi må aktivisere de medlemmene vi har og få inn nye medlemmer, ta Internett aktivt i bruk da det ligger store muligheter der, og det ble spurt om hvilket planleggingsverktøy man kunne bruke og utvikle. Leder fortalte at alle tiltak avdelingene setter i gang vil bli støttet av FS som igjen søker støtte fra Rusmiddeldirektoratet. Planleggingsverktøyet tar for seg alle faste aktiviteter over en toårsperiode. Videre ble budsjettet for neste periode vedtatt. Valgene gav oss ny forbundsleder for 2 år i Rolf Andreassen da Reidar Flatland hadde frasagt seg gjenvalg. Ny nestleder for 1 år ble Karin Johannessen Rysst, sekretær Ingrid Holst Swensen for 2 år, kasserer Reidar Flatland for 2 år og varamann til styret Gunnar Swensen for 2 år. Leder av studienemnda ble Gunnar Vestby for 2 år, sekretær Kåre Fossum for 1 år, kasserer Per Gommerud for 2 år og varamann Ellen Källman Hennum for 1 år. Gjenvalg av Leif Gulbrandsen som leder av ungdomsnemnda for 2 år, nyinnmeldte Runar Hogstvedt ble valgt til kasserer for 2 år. Leder av bladstyret Ingrid Holst Swensen, kass/for.fører Reidar Flatland, medlem av bladstyret Sigmund Bell Rysst. Forbundsstyret fikk i oppdrag av landsmøtet å finne en redaktør så fort som mulig. Landsmøte i 2001 fikk Oslo avd. ansvaret for. Minda Gommerud og Ellen Källman Hennum Referenter avd. Drammen

Vingehjulet 22. august 2000

Jernbanemesterskapet Orientering Mesterskapet ble arrangert på Fartbanen ca. 8 km. utenfor Hamar sentrum. Antall deltakere ved fristens utløp var kun 7 stk. Stevneleder Arne Løvbak måtte trå til med en ringerunde, antallet

steg til 29, noe som viser at det ikke er lett å ta på seg arrangement. Ved start møtte 26 + 1 i gjesteklassen. NJIF“s pokal for beste løper kl B1-9 gikk til Njål Svingheim Banereg. Øst BIL.

De beste: Herrer A, 5 km Trond Cato Martinsen, Stasj kam. Drammen 34,44 Jernbanemester Herrer B5 5 km Njål Svingheim Banreg Øst Bil 41,35 Jernbanemester Herrer B6 5 km Agnar Løwer, Stasj. Kam. Drammen 44,02 Herrer B7 5 km John Stanes JIL Halden 47,08 Herrer B8 5 km Magne Gjønnes JIL Trondheim 43,48 Jernbanemester Herrer B9 5 km Erling Bjarkø JIL Grorud 64,30 Damer C5 3,5 km Unni Stenhammer JIL Grorud 36,32 Herrer B10 3,5 km Per Slungård JIL Halden 28,26 Jernbanemester Herrer B11 3,5 km Torstein Bjerke JIL Grorud 39,04 Gjesteklasse 5 km Kjetil Stenhammer 43,19 Beste tremannslag Banreg. Øst BIL Njål Svingheim, Tore Fagervold, Finn Holom

Norsk suksess i bridge-EM Årets Europamesterskap ble avviklet i Finland med syv deltakende land Ettersom Norge hadde 3 strake mesterskap tidligere, måtte vi også i år finne oss i å stille som favoritter, da vi reiste med et godt forberedt lag. Norge fikk en «flying» start mot Belgia der vi vant 25-0, fortsatte med 19-11 mot Frankrike, og vi var allerede i tet. Den 3. kampen mot Ungarn anså vi på forhånd som den hardeste, men da denne ble vunnet 25-0, hadde Norge allerede et stort forsprang på resten av feltet. De tre siste kampene mot våre nordiske venner ble

også vunnet klart, hhv. Danmark 24-6, Sverige 19-11 og til slutt mot vertene 25-0. Våre 3 par gjorde det også bra i den såkalte «Butlerscoren», der Terje og Nils Hirth toppet suverent, fulgt av et fransk par, deretter våre to andre par. Det norske laget Terje Hirth-Nils Hirth Reidar Bårseth-Lars Frøland John Våge-Arve Nordskag Leif Nygård kaptein Leif Nygård referent Resultater for de beste: 1 og FISAIC-mestre Norge 2 Frankrike 3 Sverige 4 Ungarn

155VP 125 122 118

JM pistol 25m Trondhjem Pistol-klubbs bane ved Jonsvannet, ca. 15 km fra Trondheim sentrum, var arena for årets mesterskap. Dessverre var det bare seks deltakere. Leif Nygård Kl. A. 1 Ove Hammerstad Bergen 1131p og Jernbanemester 2 Kjell Johansen Marienborg 1079 kl.B. 1 Håkon Lindberg Eidsvoll 1061p 2 Arne Nordtømme Marienborg 1051 3 Jan Erik Pålerud Eidsvoll Kl C. 1 Gunn Heidi Sønsterud Drammen 1082p JM i miniatyrgevær 50m som skulle arrangeres samme dag, ble avlyst p.g.a. lav deltakelse. Kun 2 skyttere var påmeldt!

Bjørn Holøs Redaktør Bjørn Holøs, Oslo, er gått bort vel 80 år gammel. Kvalitet preget alt Bjørn Holøs foretok seg. Han startet sin karriere i NSB som 17-åring, og det er ikke mange måneder siden han hadde en velskrevet, god historisk artikkel om jernbanen i NSBs eget blad. Det er akkurat 50 år siden NSB startet eget bedriftsblad, Vårt Yrke, hvor Bjørn Holøs var sentral allerede fra starten. Han var bladets dyktige redaktør i mange, mange år. Med praksis fra det levende jernbaneliv, blant annet fra Ler stasjon, og eksamen fra Jernbaneskolen, var det en verdifull kapasitet NSBs ledelse hadde i Bjørn Holøs. Han kjente NSB ut og inn, han hadde god vurderingsevne og var en meget god skribent som også har gitt ut flere bøker, blant annet om Bergensbanen og om stasjoner. Bjørn Holøs var også opptatt av det internasjonale jernbanesamarbeidet, spesielt det nordiske. I en kortere periode var han redaktør i sin hjembygds avis Østfold Bygdeblad i Rakkestad og medarbeider i Indre Smaalenenes Avis, men han kom tilbake til NSB. Første gang jeg møtte Bjørn Holøs, var han dyktig foredragsholder på landbrukets PR-konferanse hvor han fortalte over hundre ledere om hvorledes NSB allerede fra 1949 la opp sitt profesjonelle presse- og opplysningsarbeid. Ti år senere fikk jeg Bjørn Holøs som nær medarbeider i NSB. Han var en kjernekar. Både familie og venner fikk takket ham på 80-årsdagen i mai i år. Han var allerede da syk, men var fortsatt den gode taler, det varme mennesket som til tross for sykdom, skapte en minnerik dag for oss alle. På Gardsenden ved Dombås hadde familien sitt kjære feriested. Familie, venner, naboer og kolleger vil huske Bjørn Holøs som den gode, lune mann med godt humør og stor arbeidsevne. Odd Kjell Skjegstad

JM bordtennis JIL Sarpsborg hadde lagt alt til rette for et godt arrangement. Det var tydelig at det lå mye arbeid bak forberedelsene. Primus-motor Gard Gressum hadde alt under kontroll! Det var tette og gode kamper hele veien. Doublespillet indikerte dog at ikke alle hadde spilt sammen før, men det var vilje og entusiasme! Resultater Double 16-39 år. 10 par

påmeldt. 1.Vestli/Schjalm, Grorud Double 40+ år. 11 par påmeldt. 1.Olafsen/ Westbye,Lillestrøm (NJIF-pokal) Singel 16-39 år. 13 påmeldte 1.Knut S.Stene,Stavanger Singel 40-49 år. 18 påmeldte 1.Harald Skifterud,Oslo S (NJIF pokal) Lag. 9 lag påmeldt 1.Lillestrøm 1 (NJIF pokal)

Vingehjulet 22. august 2000

Vedr. styrevalgene i NSB BA av Jørund Hassel

Valgdeltakelsen ved styrevalgene ved NSB BA fikk en elendig oppslutning hvor bare knapt 1/3 av de stemmeberettigede benyttet seg av stemmeretten. Morten Buan karakteriserer valgdeltakelsen som ”katastrofal lav”. Ove Dalsheim kaller det ”bekymringsfullt”. (Vingehjulet nr. 8). Skal en bedrift og dets bedriftsdemokrati fungere, er den viktigste forutsetningen at kommunikasjon og forståelsen av kommunikasjonslæren fungerer. Denne siden er dessverre blitt fullstendig nedprioritert, og likegyldigheten er i ferd med å ta fullstendig overhånd. Valgdeltakelsen viser at likegyldigheten vant valget (mer enn 2/3 flertall). Den svenske næringsministeren uttalte – i tilknytning til fusjonsarbeidet mellom Telia/Telenor - at Norge var ”den siste sovjetstaten”. Slik opplever store deler av personalet at situasjonen er ved NSB BA. I de siste 10 årene har NSB innført en ledelsesstruktur som på fagspråket heter ”mekanisk ledelse”. Dvs. en up-down ledelsesstruktur hvor ledelsens styringsrett anvendes 100 %, og ofte hensynsløst uten mål og mening (de ansatte har mistet alle former for innflytelse). I vårt globaliseringssamfunn er erfaringen at alle bedrifter som benytter denne (totalitære) ledelsesfilosofien blir tapere i konkurransesamfunnet. Alle ledende bedrifter (vinnerne) benytter seg i dag av en ”organisk ledelsesfilosofi” hvor alt personale innen en bedrift blir vurdert som en like viktig ressurs for bedriftens samlede resultat, og hvor alle blir vurdert til å ha et forbedringspotensial, hvor personalet får utviklingsmuligheter knyttet opp mot kompetanseutviklingssamfunnet (bl.a. etter- og videreutdanningsreformen).

Hva er det som betyr noe for personalet? Personlig har jeg bare en gang siden 1990 opplevd at alt personale er blitt innkalt til personalmøte. Det betyr at kommunikasjonen mellom ledelse og tilsatte knapt eksisterer, og det skaper en forvirring om både hva som skjer og hvorfor. De siste 5 årene har jeg ikke opplevd å bli gjort kjent med hvorvidt bedriften har en virksomhetsplan og et budsjett eller ikke. Dersom de i tilfelle har det, så er det en vel bevart hemmelighet for personalet ute i driften. Det er disse styringsredskapene som er limet og visjonen innen virksomheten. Disse styringsredskapene er også ukjente for lokale tillitsvalgte. Bedriften ble omorganisert den 09.01. Først i begynnelsen av juni kom det på plass et arbeidsmiljøutvalg (AMU) og oppnevning av verneombud. En handlingsplan for arbeidsmiljøarbeidet – som er kjent for personale og tillitsvalgte - har jeg ikke sett siden 80-talllet. Protokoller fra møter i AMU har jeg heller ikke sett siden 80tallet. At arbeidsmiljøspørsmål er et venstrehåndsarbeid innen bedriften kommer til syne ved at den øverste ledelse ikke sitter i AMU slik tilfellet er ved NSB BA, Mellomdistanse. For første gang i min 26årige yrkeskarriere ved NSB, opplevde jeg i vår at det kom en kompetanseutviklingsplan slik det skal etter Hovedavtalen. Problemet er at også denne var et rent administrativt verk satt sammen uten medvirkning av de tillitsvalgte. I 1999 opplevde jeg for første gang å bli innkalt til medarbeidersamtale. Også disse er uten struktur, mål og mening. Dermed blir nytteverdien borte for så vel bedriften som for en selv. Når man da i tillegg opplever at

tillitsvalgte ikke innvilges nødvendig fri til å ivareta pålagte verv, og enda mindre at personale får anledning til å komme på medlemsmøter (er på tjeneste/geografisk avstand eller lignende), så uteblir også dette kommunikasjonsleddet. Det betyr at verken Hovedavtalen eller Arbeidsmiljøloven fungerer i nærheten av hva den burde etter forutsetningene. Når verken de tillitsvalgte eller ledelsen makter å få styringsverktøyene til å fungere (bedriftsdemokratiet), så blir hensikten og nytteverdien med å benytte stemmeretten helt eller delvis borte. En slik ledelseshåndtering, kombinert med gjennomføringsmetodikken av produkt- og merkevareinndeling oppnår den effekt at ord som ansvarlig, modig, og gjensidig respekt mister sin betydning. Dermed også tilliten og interessen for valgoppslutning.

ledige stillinger Ledige stillinger; Det gjøres oppmerksom på at ikke alle ledige stillinger rekker å komme med i Vingehjulet med bakgrunn i at Vingehjulet ikke kommer ut så ofte som tidligere. Hovedkilden for ledige stillinger i NSB BA er NSB Intranett. NSB Konsernstab 177. Attføringskonsulent, NSB Bedriftshelsetjenesten, 50 % stilling i Oslo. Utlysning: 09.08.2000 Søknadsfrist: 01.09.2000 Søknad sendes: NSB BA, Personalseksjonen, FPP, Prinsens g. 7-9, 0048 Oslo NSB BHT er en fellesordning for NSB BA, NSB Biltrafikk AS, Gardermobanen AS og store deler av Jernbaneverkets regioner. Oslokontoret betjener ca 6500 ansatte. Kontoret har 1,5 attføringskonsulenter. NSB har en etablert attføringspolitikk. Arbeidet består i bedriftsinternt attføringsarbeid i samarbeid med arbeidstaker, ledelse, trygdekontor og arbeidskontor samt undervisning. Teamet består av følgende faggrupper: Lege, sykepleier, ergonom, attføringskonsulent, yrkeshygieniker og kontormedarbeider. Vi søker fortrinnsvis etter en attføringskonsulent med helse- og sosialfaglig høyskoleutdanning, men relevant praksis kan evt. erstatte manglende utdanning. Personlig egnethet vektlegges. Daglig arbeidssted er Oslo, men noe reisevirksomhet må påregnes. Vi tilbyr ltr. 32 - 48 (innskudd i Statens Pensjonskasse blir refundert), fleksitid, et tverrfaglig miljø i utvikling og utfordrende arbeidsoppgaver. Nærmere opplysninger om stillingen fåes ved henvendelse til: Avdelingsleder og ergonom Ester I Tveit, tlf.: (231)53745 eller konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren, tlf. (231)53049.

NSB Langdistanse 184. Kundebehandler - stillingskode 1327, heltid (LR 54/Lt. 14-27) Utlysning: 16.08.2000 Søknadsfrist: 04.09.2000 Søknad sendes: NSB BA Langdistanse, Personal, Kristiansand Tiltredelse:01.10.2000 Stasjonering: Kongsberg stasjon Stillingskrav: Vi ønsker en person som er kundevennlig, fleksibel, og gjerne med god erfaring. Kontaktperson: Salgsleder Kjell Sanni, tlf 71204 / 91632066 NSB Drift og teknikk 175. Fagspesialister/spesialarbeidere ( 5 mek.) Arbeidssted: Komponent Grorud Boggiavd./Hjulavd. Vi trenger 5 fagspesialister/spesialarbeidere til vår avd. for vedlikehold og reparasjon av boggier/hjul. Utlysning: 01.08.2000 NY forlenget søknadsfrist: 28.08.2000 Tiltredelse: Omgående Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo Arbeidsoppgavene består av: Delmontasje og montasje ved reparasjon og revisjon av boggier/hjul. De som tilsettes må beherske, eller være villige til å lære bruk av moment nøkler, kunne fylle ut kontrollsedler og arbeidsbeskrivelser, samt å merke deler med artikkelnummer ved delmontering. De nye medarbeidere må også å arbeide med montasje av flensesmøringsrør, reparasjon, funksjonstesting, montasje/ombygging av bremserør, og tetthetsprøving. I tillegg kommer forefallende arbeid på den mekaniske siden. Ytterligere opplysninger kan du få ved henvendelse til Produksjonsleder Knut Brenden, telefon 54678. boggi og Produksjonsleder Odd Dahl telefon 54673 hjul 176. Fagspesialist Utlysning: 01.08.2000 NY forlenget søknadsfrist: 28.08.2000 Tiltredelse: Omgående Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo Arbeidssted: Komponent Grorud Boggiavd./Hjulavd. Vi trenger 1 fagarbeider til vår avd. for vedlikehold og reparasjon av hjul. Her vil arbeidsoppgavene bestå av: Delmontasje og montasje ved reparasjon og revisjon av hjul, utføre kontroll av hjulaksler og deler. Den som blir tilsatt må være villig til å gjennomgå opplæring for å bli godkjent til å utføre kontroll ved bruk av ultralyd, penetrant og virvelstrøm. Ytterligere opplysninger kan du få ved henvendelse til Produksjonsleder Odd Dahl, telefon 54673. NSB Gods 178. Skiftekonduktør - 2 stillinger, st.kode 0523, Lønnsramme 53 + B 10. Utlysning: 09.08.2000 Søknadsfrist: 01.09.2000. Søknad sendes: NSB Gods - Gpo, Prinsensgt. 7-9, OSLO NSB Gods Drift Regiontog ØstlandStasjonering Borgestad. Det søkes etter skiftekonduktør (skiftetraktorfører) til Borgestad. Skiftekonduktør rapporterer til driftsleder Borgestad. Skiftekonduktør skal forestå skiftetraktorkjøring, skifting og bremseprøving samt truckkjøring og forefallende arbeid ved behov. Vi søker primært personer som er opplært som førere av skinnetraktor, sekundært søkes deg med godkjent sikkerhetstjeneste, men opplæring på begge disse feltene vil bli gitt. Trucksertfikat for stortruck samt kunnskap om GTI vil være en fordel, men er ingen forutsetning. For øvrig søkes det etter ansvarsbevisste og samarbeidsvillige personer og det er en forutsetning at søkerne har helse som er forenlig med arbeid som skiftekonduktør.

Vingehjulet 22. august 2000

141. NSB Gods Lokleder, Stillingskode 0535 Lønnstrinn 38. Annengangs utlysning: 15.08.2000 Søknadsfrist: 01.09.2000 Søknad sendes:NSB BA Gods, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. Vi søker lokleder som skal styre EL-lok og skiftemaskiner for Gods ved bruk av eget styringsverktøy. (GPS). Lokleder er plassert i 6.etg Oslo S og vil inngå i DROPS-funksjon for Gods. For styring av dieseltoglok er det et nært samarbeid mellom lokleder i Gods og lokledelsen i Trondheim om styring av disse. Lokleder vil delta i turnusplanlegging for lok, prøvekjøre og godkjenne egne lok etter større vedlikeholdsarbeider og skal i nært samarbeid med Drift og Teknikk føre kontroll og ha oppfølging med utført vedlikeholdsarbeider. Lokleder skal ivareta opplæring av eget personale i Gods på skiftemaskiner. Nødvendig kjøring av godstog for ivaretakelse av kjøreferdigheter og strekningskunskap vil være et krav i stillingen. Lokledervakter vil gå 24 timer-skift i turnus. For stillingen søkes etter systematisk person med bred erfaring som lokfører og gode samarbeidsevner. Søkere må ha gode tekniske kunnskaper på lok og det vil være en fordel med gjennomgått instruktørkurs for lokpersonale. Søkeren bør også ha evne til å arbeide godt og effektivt under stort press. Det vil i arbeidet som lokleder være nødvendig med noe IT-kunskaper i Word og EXEL. Det vil derfor være en fordel med erfaring i bruk av data, men opplæring i bruk av slikt utstyr vil bli gitt under opplæringsperioden som har beregnet varighet ca.4 uker. Opplæringen avsluttes med en godkjenning til selvstendig lokledertjeneste. Nærmere opplysninger om stillingen kan stilles til Terje Solberg Tlf. 52236 eller Jøran Andersen Tlf. 52230 NSB Kortdistanse NSB Kortdistanse står foran store endringer med ny merkevareorganisasjon og nyanskaffelser av Togmateriell. Vi forventer en meget spennende og utfordrende tid for togtrafikken sentrert rundt de store byene i Norge. 166. Togelektrikere- 1383 NSB fagarbeider m/fagbrev/1384 NSB fagspesialist Utlysning:13.07.2000 Søknadsfrist:31.08.2000 Søknad sendes:NSB BA KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. v/Roar Aasen, Postboks 2415 Strømsø, 3003 DRAMMEN Stasjonering: Sundland Drammen. NSB Kortdistanse søker Togelektrikere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av Lokaltog. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking , revisjoner og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at men er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra

2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonalet. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. (916) 75 973 167. Mekaniker/Automatikkmekaniker1383 NSB fagarbeider m/fagbrev / 1384 NSB fagspesialist Utlysning:13.07.2000 Søknadsfrist:31.08.2000 Søknad sendes:NSB BA KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. v/Roar Aasen, Postboks 2415 Strømsø, 3003 DRAMMEN Stasjonering: Vedlikehold Sundland, Drammen. NSB Kortdistanse søker Mekaniker/ Automatikkmekaniker til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av Lokaltog, og vil være stasjonert i Drammen. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon av mekanisk art på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at men er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonalet.Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. ( 916 )75 973 168. Renholdere-1129 Renholdsbetjent/ 1130 Renholder Utlysning:13.07.2000 Søknadsfrist:31.08.2000 Søknad sendes:NSB BA KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. v/Roar Aasen, Postboks 2415 Strømsø, 3003 DRAMMEN Stasjonering: Vedlikehold Sundland, Fillipstad. NSB Kortdistanse søker faste renholdere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for renhold av Lokaltog, og vil være stasjonert på Fillipstad. Arbeidet vil foregå i lag, med renhold på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at men er villig til å ta en del opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for våre renholdere.Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togrenhold. Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. ( 916 )75 973, eller gruppeleder Thor Egil Bråten 91 63 19 04 eller 52606 169. Skiftere Sundland Utlysning:24.07.2000 Søknadsfrist:01.09.2000 Søknad sendes:NSB BA, Personalkontoret Sundland, Postboks 2415 Strømsø, 3003 Drammen. Stasjonering: Stillingen har stasjoneringsted vedlikehold Sundland. NSB kortdistanse, vedlikehold søker 2

skiftere til vedlikeholdsenheten for lokaltog, Sundland, stillingene er ledig på lag 2 og lag 6. Stillingene rapporterer til produksjonslederen. Skifterne skal på vegne av produksjonsleder på lagene ha ansvar for skifting av lokaltog materiellet på Sundland. Arbeidsområdet vil være å skifting, produksjonsplanlegging, oppfølging av materiellet i og utenfor vedlikeholdsanlegget, Vi søker utadvendte personer, med erfaring fra skifting, det er ønskelig med UR 23 eller tilsvarende. Stillingene går helkontinuerlig skift. Opplysninger om stillingen kan rettes til Per Lillegård Mobil 916 75951. 170. Kundebehandler - Stillingskode: 1327. Heltid/deltid LR 54/Lt. 14 27 Utlysning:24.07.2000 Søknadsfrist:01.09.2000 Tiltredelse:01.10.2000 Søknad sendes:NSB BA Service, Personal, 0048 Oslo Stasjonering: Årnes stasjon. Stillingskrav: Vi ønsker oss en person som er kundevennlig, fleksibel og med erfaring fra kundebehandling. Kontaktperson: Salgsleder Nedre Romerike, Øivind Larsen, tlf. 65417 eller Eli Lunde Halberg, tlf. 65434 174. Planlegger/Tjenestefordeler. (Stillingskode 1323 ) L.tr.: 35 42. Utlysning: 01.08.2000 Søknadsfrist: 28.08.2000 Søknad sendes: NSB BA Service, Personal, 0048 Oslo Stasjonering: Oslo S. Kortdistanse søker etter en person som skal utføre planlegging og tjenestefordeling for konduktør og salgspersonale. Stillingen skal også foreta utarbeidelse av dokumentasjon - analyser og statistikker. Gjøre registreringsarbeid og saksbehandling på personalområdet. Vi ønsker du har erfaring/kompetanse fra tilsvarende arbeidsområder. Det er viktig at du har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, kan arbeide selvstendig og kunne jobbe med dataverktøy. Stillingen gir muligheter for faglig utvikling i et godt arbeidsmiljø. Spørsmål om stillingen rettes til seksjonsleder Leif Birger Fadnes tlf 53105/ 916 53105. NSB Mellomdistanse 172. 1- 2 o.kond NSB Mellomdistanse, stasjonering Oslo. Utlysning: 28.07.00 Søknadsfrist: 25.08.00 Søknad sendes: NSB BA, SPP, Prinsens g. 7-9, Oslo Kontaktperson: Produksjons- og serviceleder Leif Sivertsen, tlf 52512, mobil 91101418 181. Togmekaniker, 1383 / 1384 Fagarbeider / Fagspesialist ( 1 stilling ). LR 59 spenn 23-35. Utlysning: 10.08.2000 Søknadsfrist: 28.08.2000 Søknad sendes: NSB BA, SPP, Prinsens g. 7-9, Oslo NSB Mellomdistanse. Drift / Vedlikehold Skien. Skien D/V har ansvar for vedlikehold av B3-B5 og BM 70 sett. Kjennskap til dette matriellet er en fordel men opplæring vi bli gitt. Det må påregnes skiftarbeid. Nærmere opplysning

Journalist Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003

Ansvarlig redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

Distribusjon NSB Kontortrykk 231 51062

Layout: Axentum kommunikasjon

om stillingen kan fåes ved henvendelse til: Frode Pettersen Tlf. 35591614 / 91671614 eller Ole Richard Moen Tlf 35591608 / 91671608. 183. 1277 Rådgiver - Vedlikehold / teknisk opplæring. Utlysning: 14.08.2000 Søknadsfrist: 01.09.2000 Søknad sendes: NSB Mellomdistanse, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo NSB mellomdistanse søker etter en person som kan administrere opplæringsbehovet til drift og vedlikeholdsorganisasjonen, som består av vedlikeholdsenhetene Lodalen og Skien. En viktig oppgave er å sørge for at Mellomdistanses personale innen Drift og vedlikeholdsorganisasjonen har den kompetansen som er nødvendig for at mellomdistanse når sitt mål. Stillingen vil ha ansvaret for å utarbeide, følge opp og evaluere opplæringstiltak på oppdrag fra vedlikeholdsorganisasjonen. Vi søker etter en person med erfaring innen utviklingsarbeid. Vi vektlegger utpregede samarbeids - og kommunikasjonsevner samt evne til og jobbe selvstendig med prosjektrettede oppgaver. Stillingen vil inngå i Mellomdistanses opplæringsteam og rapportere til opplæringsleder. En må regne med en del reisevirksomhet. Nærmere opplysning om stillingen kan fåes ved henvendelse til: Harald Gleditsch 90924756 eller Per Hunn 91101438. Jernbaneverket Det gjøres oppmerksom på at ledige stillinger i Jernbaneverket utlyst på NSB Intranett, ikke er samtlige ledige stillinger i Jernbaneverket, men kun et utdrag etter oppdrag fra Jernbaneverket. 179. (J-194) Tekniker Tele - teleanlegg, Ltr. 25-35 (2.gangs utlysning) Utlysning:09.08.2000 Søknadsfrist:25.08.2000. Søknad sendes: Jernbaneverket Region Sør, Personalseksjonen, Drammen Bane/produksjon sør. Produksjonsområde Tele/El. installasjon, Drammen Tekniker er underlagt og rapporterer til gruppeleder tele. Tekniker har ansvaret for drift, vedlikehold, feilretting og installasjon av teleanlegg som, telefonanlegg, blokktelefon, samband og øvrig tele/data-utstyr innen produksjonsområde Sør. Herunder ligger ansvar for utførelse i.h.t. gjeldende krav og bestemmelser, avdelingens framdrifts- og aktivitetsplaner. Tekniker må ha fagbrev eller tilsvarende, solid jernbanefaglig kompetanse, solid kunnskap om Jernbaneverkets trafikksikkerhetsreglement og tekniske regelverk, samt solid lokalkunnskap om svakstrømsanleggene i hele Produksjonsområde. Nærmere opplysninger: fg. gruppeleder Arild Borgersen, tlf. 75201/91675201.

Vingehjulet Internblad for NSB BA

Trykket av Falch på svanemerket papir

Nærmere opplysninger ved henvendelse til driftsleder Aslak Storbrua (71574 / 916 71574).

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 22. august 2000

ADRESSERT C-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Designprogrammet for Det Nye NSB er klart

Kulturminnepris til Jernbanemuseet

Alle får nytt Vingehjul

Norsk Jernbanemuseum har sammen med nabomuseet Hedmarksmuseet og Domkirkeodden fått hederstittelen og prisen «Årets Kulturminne 2000» for sitt arrangement som finner

Hele konsernet skal bruke det nye designprogrammet på trykksaker, og alle uniformerte ansatte skal ha det nye vingehjulet på lua i løpet av oktober. Det nye vingehjulet har vært klart siden november 1999. Nå er også designprogrammet som omfatter trykksaker, og hvordan det nye vingehjulet skal anvendes på de forskjellige produktene, ferdig og klart til bruk. – Alle kriterier på hvordan datterselskap og enheter skal oppføre seg er vedtatt, sier designsjef Iacob Heiberg. – Jeg er opptatt av at selv om vi driver desentralisering i stor grad, så er det kjempeviktig at vi har noe som er felles for hele butikken, sier konsernsjef Arne Wam. – For kundene vil det i lang tid fremover være NSB de har et særskilt forhold til. Det er viktig at vi får design inn i en form og har et enhetlig program. Det nye designprogrammet ser flott ut, sier konsernsjefen. Fremdeles skal merkevarene beholde sin egen design, men det nye design-

Alle uniformerte ansatte skal ha det nye Vingehjulet i lua, sier designsjef Iacob Heiberg.

sted på Kulturminnedagen den 10. september. Utdelingen av prisen vil finne sted på Kulturminnedagen.

programmet inneholder retningslinjer for hvordan NSB som konsern er synlig på merkevarene. – Nødvendig veiledning og informasjon skal være gitt ut i god tid. Innen utgangen av oktober skal en ha tatt det nye designprogrammet i bruk på alle byråkratiske trykksaker. Nytt Vingehjul skal være i bruk på alle administrative dokument i hele bedriften. Alle uniformerte ansatte skal ha det nye vingehjulet på lua. Gamle tog som ikke har tatt i bruk nytt konsept skal ha gamle vingehjul. Iverksettelse av designprogrammet på rullende materiell skjer etter hvert som produkter oppfyller kriteriene for Det Nye NSB. Puls-produktet blir ikke innført før i 2002.

I pressemeldingen fra Nasjonalkomiteen for Den norske Kulturminnedagen begrunner man at Hedmarksmuseet og Norsk Jernbanemuseum har fått prisen fordi «deres program anskueliggjør årets tema på en glimrende måte og viser et bredt samarbeid med alle som arbeider med vår kulturarv i området». Videre uttaler komitéleder AnneMarie Førde at «programmet viser publikum mangfoldet innen kommunikasjon og kulturarv, ikke bare i forhold til fremkomstmidler og språk, men også i forhold til samarbeid. Museene har fått med alle som arbeider med kulturarv, kulturminner og -miljøer. De har fått til et samarbeid som er avgjørende for fremtiden for vår kulturarv».

SOFIE BRUUN

Vingehjulet Vingehjulet vil komme ut månedlig frem mot jul. Foreløpig er følgende utgivelsesdatoer fastsatt: 25. september, 23. oktober, 20. november og 18. desember.