Vingehjulet 10 2003

Internavis for NSB-konsernet - Nr 10 november 2003

Vingehjulet Garantert fri for….

Automater kommer

LES MER OM: Samtaler i Salg

6

Automater kommer

5

Nye stoler i nord

12

Grorud dreier

19

Kampanjen Garantert fri for….. tar sikte på å fjerne alle minner omkring Signatur og Agenda fra tog og stasjoner. Jobben er i full gang, og noen steder er man nær målet. Disse glade NSB-ansatte i Bergen garanterer en stasjon fri for…. bak fra venstre Anne Grethe Sæbø, Irene Aanevik og Guri Axelsen. Foran fra venstre Henning Lirhus, Vigdis Skulstad, Morten Tangen og Jens Voltersvik.

Du kan lese mer om stasjonene som nådde målet først på Side 8,9 Vingehjulet nr 10 november 2003

Foto: Lasse Storheil

6-vhj-nov03_ZG.p65

1

26.11.2003, 14:13

1

Vingehjulet Internavis for NSB-konsernet

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50

Positiv oppmerksomhet

arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03 Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71

Når vi nå setter sammen budsjettet og planlegger vår virksomhet for neste år, må vi erkjenne at 2003 har vært et vanskelig år. Vi ser imidlertid et lyspunkt nå senhøstes, ved at den nedgangen vi har hatt hittil i år i antall passasjerer ser ut til å ha stoppet opp. Og utover i oktober og november viser punkligheten klare tegn til bedring. I begge tilfeller mener vi at det sterke oppmerksomheten vi setter på punklighet og kundevennlige tiltak, gir positive resultater.

lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no Medarbeidere: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Distribusjon Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 Layout Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Det er ingen grunn til at vi ikke skal greie å holde punktligheten oppe på et høyt nivå, når vi beholder den positive oppmerksomheten på det vi selv har kontrollen over. Det ligger en utfordring for oss alle i å beholde oppmerksomheten på det vi kan påvirke i stedet for å ergre oss over det vi ikke kan gjøre noe med.

Antall passasjerer vil sannsynligvis ligge på et lavere nivå enn det vi har hatt de siste par årene. Årsaken er å finne i at verden omkring oss er i forandring, og vi forandrer oss med den. Vi er inne i en tid som favoriserer flyets hastighet, bussens enkelhet og privatbilens fleksibilitet.

Aldri har det vært så billig å fly til så mange reisemål i Norge som nå. Og det norske samfunnet har satset primært på utbygging av veier, og relativt sett blir bruk av private biler stadig billigere.

På veiene er det også fritt fram for ekspressbussene – som presser toget på pris og tilgjengelighet.

NSB står midt i konkurransen, med både tog og buss. Vi skal utvikle begge transportmidler til beste for kundene, og vi skal utnytte de særpreg og kvaliteter som buss og tog har hver for seg. Vi vet at våre internasjonale konkurrenter vil møte oss med både buss og tog, og vi må møtes på like vilkår.

Selv om det er et spørsmål om hvor mange mennesker som til enhver tid kan være på reise samtidig her i landet, er det er intet alternativ å snu klokka tilbake og begrense konkurransen i kollektivtrafikken. Politikerne satser i stedet på at markedskreftene skal regulere tilbud og etterspørsel, og at den som er mest effektiv, har de laveste kostnadene og de billigste billettene, vil overleve. Vi må forholde oss til de rammebetingelsene vi har.

Vi har bare oss selv å stole på, og vi forbereder oss på at konkurransen vil vedvare. Det er derfor jeg med glede ser at Endringsprogrammet Konkurransekraft går framover som planlagt. Kostnadskutt kombinert med tiltak som gjør NSB mer tilgjengelig, pålitelig og attraktiv for kundene, vil gjøre oss mer konkurransedyktige.

Nyhetsbrevet fra endringsprogrammet, meldinger på Intranett og reportasjer i Vingehjulet forteller stadig om tiltak og forbedringer fra programmet. Etter hvert som prosjektene er ferdigbehandlet i endringsprogrammet og er klare til å bli gjennomført, går de over til å bli tiltak i linjen og blir en del av NSB Persontogs faste ledelsesarbeid.

Da er resten så enkelt at vi bare skal gjøre det vi har bestemt oss for å gjøre. Men det er samtidig så vanskelig at vi trenger positiv oppmerksomhet, stor forandringsvilje og helhjertet innsats fra hver enkelt av oss.

Med vennlig hilsen Einar Enger

Trykk Zoom Grafisk 22

6-vhj-nov03_ZG.p65

Vingehjulet nr 10 november 2003 2003 Vingehjulet nr 10 november

2

26.11.2003, 13:31

Alt du trenger i én portal I fremtiden skal alle som logger seg på datasystemet i NSB bli gjenkjent. Det betyr at logger man på èn gang får man automatisk tilgang til alle programmer og data man trenger. Dermed slipper NSBere å huske all verdens passord.

— Vi har behov for et såkalt portalverktøy i forbindelse med den nye Salgsportalen på Internett. Når vi samtidig må over på ny teknologisk plattform på publiseringsverktøyet på Inter- og Intranett, var det naturlig å se seg om etter en total løsning.

Sammen med Arrive har NSB sett på mange løsninger, og fått tilbud på og vurdert fire løsninger, forteller IT-direktør Jan Christiansen.

Valget falt på et lite norsk firma – CoreTrek -, og løsningen heter CorePublish og CorePortal.

— Det er hyggelig å støtte norsk kunnskapsindustri, selv om det ikke hadde noen innvirkning på valg av leverandør, sier Christiansen.

IT-direktør Jan Christiansen ser på nye muligheter for blant annet NSBs Intranett i en portalløsning.

To fordeler De to nye systemene gir NSB et rammeverk som gir mulighet for såkalt portal. Alle medarbeidere som benytter datamaskinen som arbeidsredskap kan kjennes igjen når de logger på, og de systemene du bruker kommer opp på skjermen. Dermed blir navigeringen lettere. Alt du trenger har du samlet på ett sted.

— Tanken er at du kan leve store deler av ditt yrkesliv inne i den nye portalen, sier Jan Christiansen. I tillegg får man en verktøykasse som gir raskere og enklere publisering på Inter- og Intranett.

— I dag er det enkelte ting som er svært vanskelig å få til på nettet fordi vi har et komplisert malverk som er vanskelig å endre. Det nye CorePublish gir oss mulighet til å utvikle maler og design selv, sier Christiansen.

De samme fordelene vil kundene få – både gjennom Salgsportalen som er rettet mot storkunder og agenter, og gjennom ny Internettløsning. Utseende og egenskaper tilpasser seg den enkelte kunden.

Ny løsning neste år Arrive har kjøpt programmet. Tanken er at de avdelinger eller selskaper i NSB-familien som trenger det kjøper tilgang til programmet, drift og brukerstøtte fra Arrive, slik det gjøres i dag.

— Vi tar sikte på å gå over til ny løsning i løpet av 2004. Først ut er Salgsportalen som skal være klar i februar 2004. Intranett kan komme i ny drakt i løpet av første halvår neste år, forteller ITdirektøren. Arbeidet med dette er i gang, og en hensiktsmessig utforming vurderes. Tidsplan for Internett er ikke laget ennå, men bør nok være klar i løpet av 2004.

— I tiden som kommer er det viktig at de som har konkrete innspill kommer med dem slik at vi får et så funksjonelt Intranett som overhodet mulig, sier Christiansen. Han legger til at allerede i 2005 sparer NSB penger på at vi går over på ny og billigere teknikk.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Lokomotivførere tar renhold Når lokomotivførere tar ansvar for å gjøre rent toget på Dombås er det verken veldedighet eller lønnet ekstraarbeid. NSB utnytter allerede betalt kapasitet ved la lokomotivførere gjøre denne jobben.

I bestrebelsene med å kutte kostnader har lokomotivførere på Dombås sagt seg villig til å overta renholdet på Type 93 settene. Denne jobben er til nå utført av eksterne krefter med en forholdsvis høy kostnad.

På Dombås har det vært noe ledig kapasitet på lokførersiden, og lokførerne synes derfor at oppgaven naturlig kunne utføres av dem. Lokførere på Dombås mener at dette også vil kunne gi et konkurransefortrinn ved eventuelle anbud. De trives med tilleggsjobben, men har selvsagt blitt utsatt for økt press i hjemmet etter at dette ble kjent.

Her er tre lokførere på Dombås i full gang med rydding og vask av BM 93. Fra venstre: Øyvind Skogstad, Harald Elvestad og Atle Nicolaysen.

Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

3

26.11.2003, 13:31

3

endring

konkurransekraft Oktobertallene for NSB viser en fin fremgang. Vi ser en bedring, og bekrefter tegnene vi snakket om i september da vi så et streif av blå himmel mellom de mørke skyene. Innsatsen så langt tyder i alle fall på at vi er på rett vei. Men det er en rekke utfordringer som skal løses i 2004.

Det er fremgang på mange lokaltogstrekninger.

Oktobertallene er positive.

Fin fremgang i oktober Persontogsjef Rolf Roverud er i et balansert optimistisk humør, og øyner bedre resultater på bunnlinjen for NSB i oktober måned.

— Sikkerheten er i meget god utvikling. Det er grunnleggende for all vår virksomhet. Vi ser at det tenkes sikkerhet i alle ledd, og det er bra. Vi skal holde denne konsentrasjonen rundt sikkerhet ved like, sier Roverud.

Etter sikkerhet er det viktig at punktligheten er i orden. Det er avgjørende for at vi skal få fornøyde kunder. At togene kommer og går når de skal, gir tilfredse kunder.

— Vi har hatt problemer med å få togene til å gå fra Oslo S når de skal. Her har vi jobbet hardt internt, og det gir nå resultater. Avgangspunktligheten er gått opp fra 90 prosent i sommer til 98 prosent i begynnelsen av november, påpeker Roverud.

Står på ekstra Det fungerer bedre i mange ledd, og verkstedene leverer det de skal. Dette gjør noe med punktligheten.

— Våre folk står også ekstra på. Jeg vet at noen sågar stiller opp midt på natta, flere netter på rad, for å forsikre seg om at vi klarer å levere som vi skal. Dette gir også resultater, sier Roverud.

I uke 46 hadde 16 av banestrekningene , inklusive Hovedbanen, over 90 prosent punktlighet. De som lå under skyldes i hovedsak sporbrudd og materiellproblemer mellom Egersund og Stavanger.

— Dette nivået skal vi holde over tid. Da oppfatter kundene at NSB leverer varene. Det er bra. Vi skal dyrke denne positive utviklingen.

Oktober er den første måned der vi ser ut til å få positivt driftsresultat, og leverer bedre enn budsjett. Årsaken er at det er flere som reiser med toget og at kostnader holdes nede, sier Roverud.

Flere på regiontog Regiontog Østlandet er over fjoråret, selv med nedgang på Vestfoldbanen. Oslo-Halden og Oslo-Lillehammer øker så mye 4 4

6-vhj-nov03_ZG.p65

at det kompenserer for reduksjonen på Vestfold. Men også på Vestfoldbanen spores også en bedring. Øvrige regiontog holder samme nivå som i fjor. Lokaltog er om lag som i fjor, sågar kanskje bedre på flere strekninger, men tellingene er ikke helt klare ennå. Vi sliter med Oslo-Bergen, OsloStavanger og Oslo-Trondheim. Vi taper mindre i oktober enn tidligere i år. Det flater ut, og vi ser at denne tendensen holder seg inn i midten av november.

— Dette sammen med god punktlighet drar oss i riktig retning, og det jobbes meget godt ute i linjen for å bli bedre, sier Roverud.

Beste kundetelefon Det er gledelig å notere at NSBs kundetelefonen er kåret til den beste i landet i en test gjort av internettsiden dinside.no. Topp karakter her tyder på at vi er på rett vei. Det er positivt at vi, etter å ha fått mye kjeft for halvannet år siden, er helt i topp, uansett bransje.

Mer i kassa Vi jobber med tiltak der vi bruker prismekanisme aktivt i forhold til de tider i uken der vi har minst trafikk. Basert på tilbakemelding fra kunder og ansatte endrer vi tilbake fra grønne og hvite seter til grønne og hvite avganger fra 14. desember på alle tog. Vi gjør det for å skape forutsigbarhet for de trofaste kundene.

På de lengre reisene beholder vi bare fredag ettermiddag, søndag og natt til mandag som hvite avganger. Resten legges inn som grønne. Vi ønsker å dra flere folk om bord i toget.

Det kommer en aktiv minipriskampanje over nyttår, og det skal bidra til at flere kommer tilbake til oss.

Vi endrer også fra Kontor til Komfort. Vi gjør dette fordi vi ønsker å gi et tilbud til dem som vil ha det bedre på mellomlange og lange reiser. Komfort skal fange alle uansett om de er forretningsreisende eller ei. Dagens Kontor har ekskludert mange som ellers ville vært villig til å betale for disse ekstra tilbudene.

— Organisasjonen står på for at vi skal lykkes. Det er bra.

Resultatene i oktober viser oss at det nytter. Vi gleder oss over det, og tar fatt på de store utfordringene vi står overfor i 2004.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10 november 2003 Vingehjulet nr 10 november 2003

4

26.11.2003, 13:31

Prosjektgruppen består av Emil Eike, Ingvild Øyehaug Vik, Stian Myrvoll, Jose Beltran, Kjell-Erik B. Eilertsen, Jarle Johansen og Tom Nilsen. Med på bildet er også to konduktører, John-Ole Kanton og Nicklas Bredahl. De var med som viktige bidragsytere i en workshop, og vil være deltakere i en nyetablert referansegruppe for prosjektet.

Snart på en stasjon nær deg:

Fortsetter neste side

Automatene kommer Bedre tilgjengelighet til billetter for kundene, enklere distribusjon og bedret inntektssikring er hovedårsakene til at NSB ønsker å innføre billettautomater og elektronisk billettering. Arbeidet har pågått lenge, men nå er det lys i den lange tunnelen.

Tidlig i høst undertegnet NSB en intensjonsavtale med OS (Oslo Sporveier) og SL (Stor-Oslo Lokaltrafikk) om et felles elektronisk billettkort (smartkort) og dermed var et hinder for automatisering av billettsalg fjernet. I NSB pågår det et arbeid som skal finne svar på hvordan NSB i fremtiden skal selge billetter fra automater.

Det er undersøkelser som viser at to tredjedeler av de kundene som i dag handler fra luke kunne tenke seg å benytte automat for å kjøpe billetter. I tillegg forteller kundeundersøkelsen oss hva kundene mener et automatkonsept må inneholde for at det skal være attraktivt.

— Dette er det avgjørende å ha innsikt i før man går til anskaffelse av billettautomater slik at det nye billettsystemet ikke blir en barriere for kunden, sier prosjektleder Emil Eike. Han legger vekt på at bruk av automater ofte må læres, derfor er det viktig at NSB har serviceverter som er behjelpelig med slik opplæring, noe som også kundene sier i kundeundersøkelsen.

Bedre tilgjengelighet Tanken er at det skal settes ut billettautomater på alle stasjoner som har så stor trafikk at det er lønnsomt. Dermed blir tilgjengeligheten til billetter bedre.

— Det er viktig at vi har et tilbud til kunden når kunden selv ønsker det, ikke når det passer oss. Samtidig er det viktig å understreke at billettautomatene bare blir en av flere selvbetjente kanaler for kjøp av billetter. Internett er en viktig selvbetjent kanal i dag, sier Ingvild Øyehaug Vik, som også er med i prosjektgruppen.

Bedre oversikt Ute i togene kan det nye systemet gi store fordeler. En løsning som vurderes er at alle kunder som kommer om bord skal ha registrert billetten før ombordstigning. Dette kan gjøres enkelt ved at det elektroniske billettkortet føres forbi en billettkortleser.

I løpet av 0,3 sekunder er billetten registrert, og kunden kan sette seg på toget med ferdig kontrollert billett.

—Med et slikt system blir det enklere å telle kundene, vi får sikrere tall, og bedre oversikt over reisemønsteret til kundene våre, forteller Vik. Hun legger til at kundeinnsikt blir enda viktigere i fremtiden, blant annet som følge av konkurranse.

Målet er at det nye elektronisk billettkortet skal være i full bruk høsten 2005. Da vil de kollektivreisende kunne bruke ett og samme kort, enten de reiser med tog, trikk eller T-bane.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Kari Anne Kvarving

Vingehjulet nr 10 november 2003 Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

5

26.11.2003, 13:32

5 5

endring

konkurransekraft Salg må redusere årsverk:

Frivillig løsning for mange Salg står foran endringer med bakgrunn i inntektssvikt og rydding i salgskanaler. Dette betyr at 22 årsverk blir overflødig over hele landet. Det har vært gjennomført samtaler med nærmere 100 mennesker for å få avdekket frivillige løsninger for så mange som mulig. Ledelse og fagforening har samarbeidet tett.

Lillian Jære Teigen fra Salg og Bjørn Taraldsen fra Jernbaneforbundet har reist rundt i landet innenfor de berørte salgslederområder og snakket om situasjonen som Salg (NSB) er inne i. Det har vært foretatt en omfattende kartlegging.

Bjørn Taraldsen forteller at det var flere som på forhånd tok kontakt for å drøfte hvilke retningslinjer som gjelder ved avgang.

Mange var rett og slett slitne og ønsket seg andre utfordringer.

— Kartleggingssamtalene kom i gang for å få oversikt over omfanget av frivillighet for å slutte i jobben, men samtidig har vi sett på hvilke muligheter den enkelte har for videre jobb i Salg, forteller Jære Teigen.

Det er avdekket en stor grad av frivillighet.

— Vi har også fått et klarere bilde av kompetansen som finnes i Salg, og hvilke utfordringer vi står overfor i forbindelse med fremtidig behov, og ikke minst eget mål i Salg om å være mer proaktiv. Når automater blir innført, og det skal være serviceverter i salgslokalene, ser vi at dette krever annen kompetanse. Vi spør om folk kan tenke seg denne jobben, hvordan de ser på en slik utfordring og eventuelt hva som må til av kompetanseheving for den enkelte, sier Jære Teigen og Taraldsen.

Det er også gitt tilbakespill på tidligere tiltak som er satt i verk, for eksempel i forbindelse med salgssamtalen og handlingsplaner. Samtalene har også dreid seg om den enkeltes mulighet for utvikling i eget arbeid.

Gjennom samtalene er det avdekket at mange av våre medarbeidere ønsker seg større og flere utfordringer og mer total ansvar for sin stasjon/ kunde.

— Dette er et viktig signal til oss som ledere, og utfordringen blir å utnytte de ressursene vi har i Salg på en bedre måte i fremtiden. At det er blitt mindre kunder ser våre selgere, og det er dermed også stor forståelse for at tiltak må iverksettes, sier Jære Teigen og Taraldsen.

Kompetanse og nedbemanning Da Bjørn og Lillian startet den jobben var det med klart utgangspunkt i nedbemanning. Etter hvert viste det seg samtalene dreide seg like mye om kompetanse, og hva de enkelte har lyst å bidra med.

— Da vi startet kartleggingen håpet vi å få til 50 prosent frivillighet. Vi ser i dag at vi kanskje kan komme så høyt som 7080 prosent frivillighet. Det er vi fornøyd med. Noe blir ventelønn og sluttpakke, men det skal tilpasses enkeltindividet, sier Taraldsen.

Vi har registrert mange som ser muligheter utenfor NSB, for eksempel ved å kunne starte egen virksomhet som for noen faktisk har vært en gammel drøm, sier Bjørn.

—Vi får positive tilbakemeldinger ved at folk føler at de blir tatt på alvor gjennom en total gjennomgang med hver enkelt, sier Lillian.

Når kartleggingssamtalene er unnagjort skal lederne følge 6 6

6-vhj-nov03_ZG.p65

Bjørn Taraldsen og Lillian Jære Teigen har møtt mye frivillighet ved omstillinger i Salg på sin samtalerunde. opp den enkelte medarbeider som vil bli definert overtallig.

Uansett om du går frivillig eller ikke skal formelle drøftinger gjennomføres i henhold til arbeidsmiljøloven. Noen ansatte har allerede signert sluttavtaler.

Bruke tid De som har signalisert at de vil gjøre noe annet, får tilbud om økonomisk rådgivning og karriererådgivning, før den endelige beslutningen blir tatt. Formelle drøftinger skal være unnagjort innen midten av desember. Omstillingen denne gang omfatter ansatte i alle aldre.

— Det har vært viktig å bruke god nok tid for at ingen skulle føle seg presset inn i et hjørne. Samtalene med den enkelte hatt stor betydning. Arbeidsgiver har forpliktet seg mer denne gang også, sier Taraldsen.

NSB Salg har som intensjon å bidra til løsninger som resulterer i at alle skal komme seg raskest mulig ut i ny jobb.

Dette har ført til et større konsentrasjon om mulighetene enn hindringene som en slik prosses gir, sier Jære Teigen.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Frivillighet og støtte er bra — Å satse på frivillig avgang med hjelp til å komme over i annet arbeid fremfor masseoppsigelser og passive etter- og ventelønnsordninger kan redusere belastningene på de ansatte veldig. Jeg håper at dette kan vise vei i andre omstillingsprosesser og bli et eksempel på at det er en fordel å ta de ansatte på alvor.

Det sier hovedverneombud Tore Mentyjærvi i en kommentar til det arbeidet som har vært gjort i Salg.

— Det er godt å se at selgerne nå behandles annerledes, at de får ærlige beskjeder i forkant og at ledelsen tar seg tid til å

Vingehjulet nr 10 november 2003 Vingehjulet nr 10 november 2003

6

26.11.2003, 13:32

Kundenes favoritt?

– ikke ennå Hva skal til for at vi blir mer populære blant kundene våre? Det er hva NSB får svar på i Kundetilfredshetsundersøkelsen. Et av de tydeligste svarene er at kundene vil ha mer informasjon både på plattform og i tog ved avvik. Ja, er det ikke bare å gi dem bedre informasjon da?

Mye skal endres og bedres for at kundene skal oppleve at de får nok informasjon.

— Vi vet at manglende informasjon både ved avvik og når toget er i rute gir NSB dårlig score blant kundene. I samtale med kundene kommer det fram at det er mest kritisk med god informasjon på de ubetjente stasjonene, hvor det ikke er noen å spørre og hvor man står utendørs og det er mørkt og kaldt, forteller Kari Aasebø. Hun er prosjektleder for «Informasjon til de reisende».

Dårligst kundetilfredshet er det på lokaltogstrekningen mellom Ski og Oslo (Østfoldbanen). Det er «Avviksinformasjon på stasjonen» vi scorer dårligst på i vår kundeundersøkelse, og på strekningen Oslo – Ski scorer vi katastrofalt dårlig.

— Det gamle anviseranlegget på denne strekningen har gått ut av produksjon, og banesjefen i JBV har ikke midler til å sette opp nye anvisere overalt, derfor prioriterer de Holmlia, Kolbotn og Ski. De andre stasjonene er uten visuell informasjon, og her blir det selvsagt ekstra viktig at Togledelsen (JBV) informerer godt over høyttaler.

I Togledelsen er det kun fire informatører som skal dekke hele Oslo-området, og ved større avvik er det selvsagt en stor utfordring å dekke alle stasjonene, forteller Aasebø. Resultatet blir en kundetilfredshet som er stygg sett med NSBs øyne.

Fire millioner kroner Monitorer på de andre stasjonene mellom Oslo S. og Ski har en kostnad på om lag fire millioner kroner. Dette er ikke en prioritert oppgave for JBV. — Det kan være aktuelt for NSB å forskuttere disse pengene, slik at den visuelle informasjonen kommer på plass. Uten en god leveranse fra Jernbaneverket på informasjon på plattform kommer vi ikke i mål. Her må vi jobbe sammen med JBV for å finne løsninger.

snakke direkte med dem det gjelder. Selv om langt fra alle beskjeder som gis er de beskjedene de ansatte helst ønsker, er det allikevel et langt skritt fremover, sier Mentyjærvi.

— Salgsmedarbeiderne har tidligere levd i usikkerhet. Det har vært trist å se gode og dyktige kolleger forsvinne. De som har vært igjen har følt usikkerheten: «når er det vår tur?». Derfor dukker mange av de samme følelsene opp igjen når rasjonaliseringen på nytt nærmer seg og automatene lyser i det fjerne. Men det har vært en langt bedre prosess denne gangen, sier hovedverneombudet.

Jeg er glad for at vi har med oss så mange kompetente og kreative personer i prosjektet. Det er godt at togledersentralen, fagforeninger og sentrale personer i NSB er involvert, sier Aasebø.

Sportilgangsavtalen en nøkkel — Sportilgangsavtalen og et godt samarbeidsklima med Jernbaneverket kan gi de reisende bedre informasjon på stasjonene. I fremtiden kan det bli slik at mangel på informasjon til kundene kan gi økonomiske konsekvenser for de som ikke oppfyller forpliktelsene sine, forteller Kari Aasebø.

Hun tror at hvis man får til bedre informasjon på plattform vil det være lettere å motivere vårt eget personale til å gi enda litt bedre informasjon om bord i toget.

— Vi vet nå at kundene er mer misfornøyde med informasjonen de får på stasjonene enn informasjonen de får i togene, derfor er det så viktig å starte med stasjonene, forteller Aasebø.

Prosjektet ser også på nye løsninger som kan avhjelpe situasjonen. Meldinger til mobiltelefonen ved forsinkelser og innstillinger er en fremtidig løsning som kan være aktuell.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby.

Vingehjulet nr 10 november 2003 Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

7

Fortsetter Fortsetter nesteside side neste

På Rosenholm stasjon er anvisertavla ute av drift.

Innmaten er brukt som reservedeler til de tre anviserne på Holmlia, Kolbotn og Ski som fortsatt er i drift.

26.11.2003, 13:32

7 7

endring

konkurransekraft Opprydding Det ble seier til Egersund, Bergen, Oppdal, Bodø, Oslo S og Gardermoen i kampanjen «Garantert fri for….».

Oppryddingsarbeidet fortsetter.

Arne Jakobsen er godt fornøyd med «høyt salgstrykk» for tiden. Kurs og oppfølging gir resultater.

Kurs gir resultater Siste års kurs har gitt resultater. Salgssamtaler og nær oppfølging av medarbeiderne viser seg å gi effekt i form av økt salg.

— Vi er blitt flinkere med mersalg, sier Arne Jakobsen i Trondheim.

— Vi har drevet med prøvekjøp for å teste selgere og gått gjennom resultatene med hver enkelt for å skjerpe konsentrasjonen omkring salg. Vi har vridd holdningene fra bare å ekspedere, til at vi nå snakker om å selge.

Vi er blitt et korps med selgere.

Folk er mer bevisste på mersalg og de enkelte medarbeiderne har jobbet mot egne mål. Vi skjerpet appetitten for å oppnå gode resultater, og vi ser at det virker. Nå måler vi hele tiden antall salg for å skjerpe våre selgere. Vi ønsker å målsette alt for bedre å kunne vise til resultater, sier Jakobsen.

Mo i Rana og Mosjøen stasjoner kan fremheves i oktober med meget bra salg. Men flere ligger godt an i forhold til budsjett i samme måned — Vi har solgt flere «pakker» ut over høsten og kreativiteten for å selge flere billetter har også medført økning i salget.

Vi har stått på kjøpesentere, besøkt bedrifter, vært i gågatene og vært synlig i bybildet for øvrig.

Alt dette gir nå resultater, sier Jakobsen.

Nå kjører vi kampanje på kundekort. Vi håper det skal bidra positivt over tid. Vi lager reiseavtaler og har hotellprosjekter, der vi velger ut en del hoteller som vi ønsker koblet mot togreiser.

Vi skal også nå flere militære og studenter. Det er toget som gjelder for disse.

Studentene er følsom på pris og tidligtogene som er satt opp i begge retninger mellom Oslo og Trondheim har vært vellykket og målsettingen er nådd. Noen avganger var nesten tomme i en periode.

Dette er nå endret.

Vi kjører nå en ny kampanje der vi oppfordrer til å ta toget «HVORSOMHELST», med felles «uniformering» på stasjonene.

— Jeg har tro på at vi uniformerer oss og fremstår som en enhet. Det gir også, en tilhørighet og kunden registrer at vi har aktiviteter på gang.

Sammen skal vi nå våre mål.

Hensikten med kampanjen er å fjerne Agenda- og Signaturmerking på alle NSB-stasjoner. Samtidig blir det oppfordret til å ta en rydding på stasjonene for å fjerne alle gamle brosjyrer og konvolutter, og etter hvert også gamle logoer.

Nina Tøgard i Marked er fornøyd med den jobben som er gjort.

— Da kampanjen ble lansert, gikk det bare et par dager før de første meldte fra om «rene» stasjoner, sier Nina.

Samme med Ståle Nistov i Marked kunne Nina og Vingehjulets utsendte ved selvsyn konstatere at det så bra ut på de stasjonene som først meldte fra, og som gjorde seg fortjent til kake og Flaxlodd.

Gammel moro På vår runde i landet kunne vi ved selvsyn også se at det ennå finnes mye gammel moro på mange stasjoner. Etter hvert som jobben med NSBs designprogram skrider fremover vil dette gradvis bli rettet opp. Da vil stasjonene få et mer enhetlig preg, og brosjyrer og plakater vil bli laget etter en felles design. Logoer vil også komme.

Dette arbeidet vil pågå hele neste år.

Felles spor Rundturen som Vingehjulet fikk være med på, avdekket at det er mye jobb som skal gjøres for at NSB skal komme inn i et felles spor når det gjelder design og når det gjelder å fremstå som enkel for kundene på stasjonene. Men med et felles krafttak skal alle ansatte bidra til at NSB kommer tilbake på et nivå som bedriften kan værer stolt av.

Tekst og foto: Lasse Storheil

8 8

6-vhj-nov03_ZG.p65

Vingehjulet nr 10 november 2003 Vingehjulet nr 10 november 2003

8

26.11.2003, 13:32

ding på stasjonene Bodø:

Være kreativ Bodø var også raskt frempå da Garantert fri for…kampanjen ble blåst i gang. En meget ryddig og pen stasjon, sier Nina Tøgard.

Frode Torset har kort fartstid i NSB, men trives godt på jobben. Som regel deler han dagen med Jernbaneverket som holder til i samme lokaler. Når det kniper på får han også hjelp fra noen av JBVs medarbeidere.

— Vi synes det er viktig å være kreative og finne muligheter til å skaffe flere kunder. I tiden før jul har vi solgt mange billetter til julebord i Mo i Rana. Det har skaffet oss en rekke nye kunder, sier Torset.

Billdet: Frode Torset mottar Flaxlodd fra Nina Tøgard.

Bergen:

Være helhetlig Henning Lirhus og hans kolleger i Bergen har stått på hodet for å få stasjonen Garantert fri for…

— Vi synes det er viktig at vi fremstår helhetlig overfor kundene.

Stasjonen er daglig besøkt av mange tusen mennesker som benytter Arnalokalen, i tillegg til alle andre som er innom stasjonen av og til.

Vi ser frem til at ny design kommer på plass. Dette vil vi tjene på i det lange løp, sier Lirhus.

Billdet: Henning Lirhus viser Nina Tøgard et lager rensket for Agenda og Signaturbrosjyrer.

Gardermoen:

Oppdal:

Mange kunder

Oppdal i vekst

Gardermoen har veldig mange kunder, og det er viktig at stasjonen fremstår som ren og ryddig, forteller Elin Oseth.

Vi har slitt litt med skilting på Gardermoen for å gjøre kundene oppmerksom på hvor de skal gå for å nå våre tog. Det ser ut til at det blir en løsning på dette nå, håper Oseth.

Billdet: Elin Oseth jobber på en stasjon som er Garantert fri for…, forteller hun til Nina Tøgard.

Oppdal er et sted i vekst, og på stasjonen er det Garantert fritt for…Utvendig er bygget pusset opp for nesten 10 millioner kroner før siste kongelige besøk.

— Vi er fornøyd etter at Jernbaneverket pusset opp utvendig. Stasjonen fremstår som tiltalende, forteller Harald Eggen.

Oppdal er knutepunktet for turisme i området, og i løpet av året er det et titusenvis av kunder som er innom stasjonen. Eggen skulle ønske at NSB kunne kjøre kundene som reiser mellom Trondheim og Oppdal i helgene for å bruke alpinanleggene. De kjører i dag buss…

Billdet: Harald Eggen og Reidar Duås satte pris på kaken de fikk etter at de leverte en stasjon Garantert fri for….på Oppdal.

Ståle Nistov likte også det han så på Oppdal.

Egersund

Kaffe til kundene I Egersund får kundene servert kaffe hver morgen. Nesten 200 passasjerer er innom stasjonen på morgenkvisten.

Egersund fremsto som meget pen og velholdt. Brosjyrer og plakater var nye, og stasjonen har også et godt rykte lokalt.

— Vi har god dialog med våre kunder, sier Harald Klippenberg.

I tillegg til billetter selger han også mineralvann til sine kunder. Overskuddet fra dette salget bruker han til å servere morgentrette pendlere en kopp kaffe før de drar med tidligtogene i retning Stavanger — Dette setter kundene pris på, og folk kommer gjerne et kvarter før toget går for å slå av en prat og ta en kopp kaffe, sier Klippenberg.

Billdet: Nærbø Handelslag ordnet med kake til Egersund.

Harald Klippenberg og Ivar Inge Sæstad presenterte en stasjon Garantert fri for….som det står på kaken.

Oslo-S:

Store arealer Oslo S var en av de første som meldte fra om stasjon garantert fri for…Siden har det vært ryddet jevnt og trutt før kontrollen kom med kake og Flax.

Med så store arealer er det avgjørende at gulvene er ryddet til en hver tid. Vi ser at folk er flinkere til å bruke søppelboksene når det er ryddig og rent, forteller Hallvard Aakervik.

Billdet: Nina Rye og Hallvard Aakervik viser Nina Tøgard er stasjon med fin kampanjeplassering, og Garantert fri...

Vingehjulet nrnr 1010 november Vingehjulet november2003 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

9

26.11.2003, 13:33

99

Fortsetter neste side

endring

konkurransekraft Alle mener noe om NSBs ruter, men det er få som vet hvor komplisert det er å utvikle en ruteplan som tar hensyn til infrastruktur, offentlig-kjøp-avtale, kunder, ressurser og you name it.

Ruteplanarbeidet er i full gang for dyr. Her er skal det tas hensyn til ytre miljø og medarbeiderHvorfor står det alltid et tog, spurte journalisten? nes trivsel. Nå er spisskompetansen innen ruteplanlegging, — Fordi kundene lettere skal komme av og på, var svaret. materiellplanleggerne og personellplanleggerne i gang. Hele Hvorfor går det så mange tomme tog i feil retning, tiden er kunden i fokus. undrer man seg på perrongen i rushtiden. Og naturligvis er det slik at toget ikke kan flyttes til avgangsstasjonen like Muligheter og trusler enkelt som lillegutt flytter sitt elektriske Märklin-tog.

Neste skritt er å kartlegge muligheter og trusler. Her kommer Jernbanelogistikk er komplisert nettopp fordi vi er avhenmarkeds- og konkurrentanalyse inn og målet er gig av ledig spor til enhver tid. nå å identifisere og konkretisere mulighetsomNå har NSB Persontog besluttet å organiVil det bedre råder. Hvordan skal vi nå gjøre dette slik at NSB sere ruteplanarbeidet på en ny og forhåpentpunktligheten eller blir kundens favoritt? Ville det være best for ligvis bedre måte. Til nå har det vært mye blir det for dyrt? kunden om vi kjører som i dag med noen få «gymnastikk» før hver ruteendring, rett og slett justeringer, eller skal vi kjøre lokaltog hvert 20. for å bli ferdig i tide. Man har ikke hatt anledminutt mellom Oslo og Ski. Vil det bedre punktligning til å prøve ut ulike modeller for så å velge heten eller blir dette for dyrt? den beste.

Hvordan passer dette inn i NSB strategiske mål og hvordan Langstiktig svarer dette ut eierens krav til NSB? Nå skal man utvikle en langsiktig ruteplan, det vil si en Da kan vi komme opp med en del alternative løsninger for å fireårsplan som beskriver hvordan vi ønsker å kjøre. Da er risikovurdere dem og prioritere anbefalte løsning. Det arrangedet enklere å justere planene en gang i året. Forutsetninres en plankonferanse og ledelsen får det nødvendige gene kan endre seg fra tid til annen. beslutningsgrunnlag. Det som gjenstår da er å lage en Vi påvirkes av ytre forhold som konkurranse og forretningsplan. politiske beslutninger, kundenes behov og reisevaner, men Årlig ruteplan også av egne materiell- og personellressurser. Vi skal ta Mens langsiktig ruteplan konsentrerer seg om hvordan vi i grove hensyn til NSBs sikkerhetsmål og myndighetenes krav i trekk skal kjøre de nærmeste fire årene, er årlig tillegg til å sørge for at ruteplan mer konkret. Men med en klar retning er toget får mulighet til å Lokaltogkunder det lettere å navigere på kort sikt. Da er det komme fram i tide. og kresne enklere å tilpasse ruteplanen de endringer som Planlegger vi godt, kan vi har skjedd, enten i markedet, konkurranseredusere kostnadene og samtidig gjøre det vestfoldpendlere situasjonen eller andre rammebetingelser. bedre for både kunden og personellet.

Mens langsiktig og årlig ruteplan eies av Første innspill til en langsiktig ruteplan er Forretning, har Drift ansvaret for å endre produksjonsplan. prinsippielle avklaringer. Persontogsjefen forteller hvordan Dersom det oppstår endringer på kort varsel, skal Driftshan vil ha det. Da har han tatt utgangspunkt i kundens operativt senter håndtere dette. Det kan være endring av behov, NSBs strategiske mål, NSBs ressurser (personell og materielltype, personellplan eller uforutsette hendelser i sporet. materiell), rammevilkår og han har forrige ruteplan i bakhodet. Da starter prosessen. Og da må det gjøres noen Den viktigste kick-off strategiske beslutninger. For man kan ikke betjene lokaltogMandag 1. desember gikk avsparket for den viktigste prosessen kunder og kresne vestfoldpendlere i ett og samme tog. for NSB. Her skal alle som er involvert i ruteplanlegging komme Føringer sammen for å lære hvordan man skal arbeide for å lykkes.

Når man har fått føringene fra ledelsen, er jobben å svare I flere år har ny rutemodell vært tema. Vi har lenge visst at ut Persontogsjefens krav. Det vil si. Kunden står i fokus. Så det er avgjørende for inntekter og kostnader. Før vi får gjort må man bearbeide og analysere det faktagrunnlag som noen strukturelle grep i hvordan togene går, vil alle kostnadsligger på bordet. Blir sikkerheten ivaretatt, hvordan påvirker reduksjoner være begrenset til ostehøvelprinsippet. dette kunden, tjener vi penger på dette, eller blir løsningen

10 10

6-vhj-nov03_ZG.p65

Vingehjuletnr nr10 10november november2003 2003 Vingehjulet

10

26.11.2003, 13:33

Kommer med egen løsning En av deltakerne til møtet er ruteplanlegger Jon Hamre. Han har med seg sin løsning der han sier det blir bedre tilbud til 70 prosent av kundemassen i det sentrale Østlandet, mens fire prosent får dårligere tilbud. Totalt sett vil NSB kjøre 1 500 km mindre i døgnet og redusere kostnadene med 20 – 30 millioner kroner i energi og vedlikehold, mener Hamre.

Jon Hamre, som ble hentet til Drift for 18 måneder siden, er overbevist at hans nye idé vil bli en markedsmessig suksess. For i tillegg til en ny grunnrutemodell for Østlandet har han også et innspill til tog-buss-strategier som konsernsjefen er svært opptatt av. Han erkjenner at det har vært en knallhard jobb, men han har en god følelse etter å ha gjort det.

— Kanskje er det lettere å gjøre en sånn jobb alene, jeg har alle togbevegelsene i hodet og kan straks se konsekvenser når noe flyttes, sier Hamre.

Ruteplanlegger Jon Hamre viser hvordan han har løst lokaltrafikken i Oslo.

Punktlighet premiss Til tross for signaler om kostnadsreduksjoner, har NSB med ett unntak økt produksjonen ved hver ruteendring siden 1998. Og selv om punktligheten har vært et fokusområde, har den til nå vært en konsekvens, og ikke en premiss i ruteplanarbeidet.

— Det skal det bli slutt på, sier persontogsjefen.

— Kundene våre skal kunne stole på NSB, derfor er punktlighet en premiss for ruteplanarbeidet.

Bedre for kunden

Dette mener Jon Hamre han har tatt hensyn til. Og dermed blir stoppmønster en konsekvens. Ruteplanleggeren, som har alle togavganger på Østlandet i hodet, har selv vært konduktør. Han vet hvor skoen trykker når Mossetoget hver dag kommer etter Ski-lokalen. Da er det stoppmønsteret som må angripes, og ikke lokomotivføreren eller Jernbaneverket.

— Togets fortrinn er fart, og den kan vi ikke somle bort med køkjøring.

Dette har Hamre en løsning på. Han vil at vi tilbyr kundene i Asker, Sandvika og Lysaker avgang hvert 10. minutt det meste av driftsdøgnet. Lillestrøm og Ski får en avgang hvert 10. minutt i rushtiden og hvert 20. minutt utenom. Noen få stasjoner får dårligere tilbud, men ved å gjøre dette, løser man hovedproblemet for de viktigste kundene, nemlig lokaltogpendlerne, mener Hamre.

Med avgang hvert 10. eller hvert 20. minutt gjør vi det enkelt for kunden, mener Hamre. Han mener også at løsningen sørger for å forflytte og redusere trafikktoppen fra kl 0700-0800 til 0730-0900.

Riktignok øker han kjørte togkilometer fra 25 000 til 26 000 i døgnet, men han halverer kjøringen uten betalende kunder (tomkjøring) og reduserer posisjonskjøring av dobbelsett slik at det blir en total reduksjon i utkjørt togdistanse.

Markedstilpasset

«Lokalt nattog»

For å løse NSBs utfordring i å levere en markedstilpasset ruteplan, som reduserer kostnadene og gjør hverdagen enklere for medarbeidere og kunder, trenger vi en masterplan.

— Nøkkelen til dette er en bedre fordeling av tog på hovedstrekningene. Dette gir kunden bedre frekvens og vi får bedre punktlighet ved at følgeforsinkelsene blir mindre. Klarer vi også å koordinere rutene på de forskjellige linjer, kan vi få langt bedre korrespondanser mellom tog bla. på Lillestrøm og Oslo S. Da Øystein Risan overtok ledelsen av Drift i 2002, drømte han om å kjøre færre tog totalt for spare kostnader. Han ville likevel at NSB kjørte flere tog i riktig retning i rushtiden. Han påpekte på en ledersamling i Østfold at trafikken har en kjempetopp om morgenen, og litt mindre om kvelden.

Konsernsjefen har ved flere anledninger påpekt at vi i større grad må tilpasse oss kundens behov for å reise.

Et annet problem NSB har slitt med, er det vi litt uvørent kaller lokalt nattog. Dette har Hamre løst ved å la siste ordinære tog til Spikkestad, Moss og Lillestrøm gå kl 0030. Så settes opp et ekstratog med avgang 0130 med nattakst.

Tilbudet trappes ned etter kl 22. Færre dagsverk ute i trafikken på sen kveld gjør at relativt flere av dagsverkene dekker en rushtid, noe som igjen kan gi oss muligheten til bedre tilbud når trafikken er størst.

Med dagens løsning kjører lokaltogene gjennomsnittlig 41 kilometer per time inklusiv ståtid og snutid. Med Hamres løsning vil en komme opp i 45 km pr time. Denne produktivitetsøkningen føres tilbake som bedre tilbud til kundene.

Det er med en viss spenning han møtte til avspark. Og det var avgjørende at NSB lykkes i å lage en ruteplan for fremtiden.

Stoppmønster konsekvens

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet Vingehjuletnrnr10 10november november2003 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

11

26.11.2003, 13:34

11 11

Prøvde nye stoler Det planlagte stolskiftet i Type 92 har vakt mye oppsikt i Trøndelag. Publikum ble tatt med på råd, og lokale media har døpt prosjektet «Stoldemokratiet i NSB».

Erlend Solem hadde neppe drømt om så mye medieoppmerksomhet da han kontaktet Trønderavisa med håp om en liten notis omkring skifte av stoler i Type 92 i oktober.

Som kjent er NSB av branntekniske årsaker pålagt å skifte alle stolene. Dette var omtalt i de fleste aviser i sommer.

Men man ønsket et innspill fra publikum og monterte to nye stoltyper inn i et sett. Dermed kunne man be publikum prøve stolene og være med i en test om hva de synes var best.

Til sammen ble 324 pendlere spurt og innspillene var entydige. Den blå stolen var bedre enn den gamle og den grønne stolen som var det andre alternativet som var montert inn i togsettet.

Saken kom på trykk i Trønderavisa, og tittelen med stoldemokrati fristet tydeligvis andre. Både Radioadressa og NRK dukket opp og laget reportasjer og de ble sendt i lokaltv i Trøndelag og på NRK midt i beste sendetid.

— Som reklameinnslag sannsynligvis verdt flere hundre tusen kroner, sier Erlend Solem om innslaget i NRK. Av de som ble spurt var det bare 2 prosent som ville behold den gamle stolen, 27 prosent foretrakk den grønne, mens den blå fikk oppslutning av 72 prosent.

Dette var viktige innspill for oss, og vi vet at uansett hvilken stol vi velger så er det publikum som har bestemt, sier Erlend Solem.

Den blå stolen var mykere og falt raskt i smak. Den grønne var noe hardere og ble ikke så godt likt.

— Begge stolene oppnådde vesentlig bedre score enn den

En blå stol falt mest i smak, også hos vår modell Arne Vidar Hesjedal. Noen færre likte den grønne stolen. gamle, men når kundene skulle velge hvilken de likte best, foretrakk 72 prosent den blå. Kundenes tilbakemelding vil telle tungt, men det gjenstår ennå å avklare noen detaljer med leverandørene. Så om det blir stoldemokrati eller om vi kan beskyldes for stoldiktatur, er det litt for tidlig å si, sier Solem.

Fra man beslutter stolskifte tar det ca ett år før samtlige sett har fått nye stoler. Da er stoldemokratiet gjennomført i Trøndelag. Da har de 14 settene fått nye stoler.

Stolene ble også testet i regiontogene både på Nordlandsbanen og på Rørosbanen.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Blir ikke tatt på senga Journalister måler næringslivet på alt når det skjer ulykker eller det er andre ekstraordinære situasjoner. Hvor firmaets representant setter komma eller trykket i setningen kan få store konsekvenser for hvordan saken blir fremstilt i media. NSB har et mål: NSB er forberedt og skal gi eksakt og sannferdig informasjon.

Dyrekjøpte erfaringer fra blant annet Åsta-ulykken gjør at NSB vet hva det vil si å være innblandet i en stor ulykke. Januar 2000 var plutselig selskapet i sentrum for all oppmerksomhet. I løpet av året hadde man 37.000 presseklipp.

— Vi forstod at vi har erfaring som vi kan bruke videre, derfor har vi utviklet et datasystem som gjør det enklere å håndtere informasjon i en krisesituasjon, forteller Preben Colstrup.

Han er prosjektleder for håndtering av informasjon ved en krisesituasjon i NSB. Verktøyet som er utviklet heter «Crisis manager» og skal gjøre det enklere å holde tråden i en kaotisk situasjon.

— Nå er det viktig at alle som skal ha dette som verktøy i en krisesituasjon lærer det ordentlig å kjenne. Vi skal øve og

12

6-vhj-nov03_ZG.p65

trene, men håper at vi aldri får bruk for det i en virkelig situasjon.

Er ulykken ute, skal vi ikke bli tatt på senga, sier Colstrup.

Det er i overkant av 25 personer som er involvert i informasjonshåndtering i NSB ved en krise. I tillegg er konsernledelsen og sentrale personer i organisasjonen involvert. Målet er at normalsituasjonen opprettes fortest mulig etter en uønsket hendelse.

18 personer var samlet for å lære programmet Crisis manager. Preben Colstrup lover jevnlige øvelser fremover for at alt skal være rutiner hvis det verste skulle skje. Crisis manager er utviklet av Intrapoint og GCI Monsen med NSBs hjelp og NSB har økonomiske interesser i konseptet. TFDS, Mesta og SJ har allerede kjøpt systemet som vekker internasjonal interesse.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 10 november 2003

12

26.11.2003, 13:34

Ny hall

Ny hjuldreiemaskin gir store besparelser, sier Arne Vidar Hesjedal.

På Marienborg har det siden tidlig i vår vært foretatt omfattende moderniseringer av hallene der det daglige vedlikehold av dieselmateriell foregår. Sporene er byttet ut, og portene er utvidet, og - ikke minst – kravene til arbeidsmiljø er tilfredsstilt.

— Sporene har vært et «katastrofeområde» i mange år, og forholdene for å drive daglig vedlikehold var til dels kummerlige.

Derfor var det klart at vi måtte foreta nødvendig vedlikehold og oppgradering for å få en tidsmessig hall der Mantena kan gjøre daglig vedlikehold av Type 92 og 93 samt annet dieselmateriell, sier Arne Vidar Hesjedal.

Rent arbeidsmessige er det nå blitt mye bedre med fine oppvarmede haller og porter så store at vi kan kjøre inn uten å risikere at speilene tar borti veggen. Vi kan gjøre vedlikehold både over og under togene, med muligheter både for spyling og tining. Arbeidsmiljøet blir mye bedre med gode anlegg for fjerning av avgasser fra eksos.

Frem til nyttår Ombyggingen skal være avsluttet ved årsskiftet og vel 50 millioner kroner er lagt ned i dette nødvendige arbeidet. Det er totalt fem spor som er blitt oppgradert for å kunne ta seg av det daglige dieselvedlikeholdet.

Asbjørn Laukholm har vært prosjektleder for ombyggingen og han vil rose Mantenas folk som i anleggsperioden har holdt

ut og gjort en meget bra jobb med vedlikehold, til dels under elendige forhold. Det er også investert for fem millioner kroner i ekstra brannsikring i bygget.

Egen hjuldreiing Den nye hallen vil gi langt bedre arbeidsforhold og betyr langt bedre daglig vedlikehold av togene. I tillegg er det montert en ny hjuldreiemaskin som innebærer at dreiing kan foregå mens toget står på sporet. Man slipper å ta av akslingene og ta løs hjulene for dreiing.

Slike maskiner finnes også i Oslo og Drammen.

— Vi brukte opp til en uke på å sende et tog til hjuldreiing i Oslo. Det innebar en vesentlig redusert tilgjengelighet som igjen medførte ekstra press på spor og personellressurser for å opprettholde togtrafikken, stort sett mange ekstra kostnader. Vi gjør nå dette selv, sier Hesjedal.

— Dreiemaskinen har kostet 16 millioner kroner, men den gjør at vi nå er selvhjulpne og slipper mye ekstraarbeid for å gjøre nødvendig dreiing av hjul sier Arne Vidar Hesjedal.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

13

26.11.2003, 13:34

13

Regiontoget på dagen mellom Trondheim og Bodø på Nordlandsbanen har størst omsetning i nord. Etter en negativ utvikling på slutten av 1990-tallet og ut over på 2000-tallet ser man nå en klar forbedring i år. Det skyldes et bedre tilbud i forhold til frekvens og reisetid.

Bedre Nordaførr — Området Mosjøen-Bodø viser størst fremgang, og er en konsekvens av Type 93, sier Arne Vidar Hesjedal. Inntektene er foran budsjett, men kostnadene er høyere enn budsjett, noe som skyldes mye bruk av lok og vogn i vinter.

Vi ligger godt an med økte inntekter og økende trafikkmengde, men vi må prøve å kutte enda mer i kostnadene, sier Hesjedal.

Nattogene ligger noe dårligere an enn budsjett. Det har sammenheng med konkurranse og prispress. Trafikken er bra, spesielt i forhold til resten av landet. Men fortsatt er kostnadene høye. Over Mo i Rana holder nattogene samme nivå som i fjor, og viser en fremgang.

— Punktligheten har også vært meget bra i år, og vi er mer til å stole på. I januar og februar hadde alle problemer. Siden den gang har det vært jevnt stigende med perioder over 95 prosent punktlighet og sågar 100 prosent i lange perioder. Samtidig er det høy frekvens, og dette viser at vi er mer til å stole på, sier Hesjedal.

Følges tett opp

— Nå skal vi jobbe hardt internt for å følge opp den gode utviklingen på Nordlandsbanen. Vi har også nær kontakt med Jernbaneverket for å følge opp punktligheten.

Tilliten på Nordlandsbanen er gjenopprettet.

— Kan vi gjøre noe med sittekomforten i toget får vi helt sikkert en enda bedre utvikling. Vi sjekker ut en ny type støtdemMo opp 25 prosent pere som skal gi en mer behagelig gange.

Tar vi utgangspunkt i Mo i Rana er det økning i trafikken for Vi har også bedt om penger for å skifte stoler, først og hele året, og trafikken er stigende. Hittil er det 25 prosent flere reiser over Mo i Rana i forhold til 2002. Omsetningen er god og fremst i endeseksjonene. Da klarer vi å holde på de kundene som nå gradvis kommer tilbake. Trafikkinntektene ligger fire prosent med den økte frekvensen, spesielt mellom Mosjøen og Bodø, foran fjoråret på Nordlandsbanen, og med god oppfølging fra er dette en fin utvikling. alle skal dette bli enda bedre, lover Hesjedal.

— Vi gleder oss til vinteren og håper Bombardier har gjort de Snur trenden Negativ trafikkutvikling på Nordlandsbanen er snudd. Frekvens nødvendige forbedringer i vinteregenskapene for at Type 93 skal er stikkord for årsak til fremgang. Folk bestemmer selv når de bli bedre. Det er lagt ned mye energi i dette arbeidet, sier Hesjedal. vil reise. Toget er også attraktivt å reise med, og det går Tekst og foto: Lasse Storheil raskere enn bil og buss.

Trønderbanen Trønderbanen går bra, med noe lavere inntekter enn budsjett, men høyere enn i fjor. 30-årsgrensen på studenter har ført til færre reisende. Det er flere studenter som nå bruker bilen. Snart på linje med 2002-trafikken, og ligger i balanse med resultatet.

Nabotåget Nabotåget er veldig bra, med jevn økning og godt resultat. Trafikken er doblet alle måneder. Størst trafikk Trondheim-Åre. Men mange svensker som velger Trondheim som reisemål med gode hotelltilbud. Jernbaneverket bruker fem millioner kroner ekstra på sporforbedring i år. Strekningen har stor betydning for reiselivet i Midt-Norge og ett godt samarbeid med Jämtland.

14

6-vhj-nov03_ZG.p65

Raumabanen

Rørosbanen

Raumabanen har hatt økning i flere år helt til nå. Færre reisende skyldes sterk konkurranse fra bussen. Taper både i forhold til 2001 og 2002. Prøver å kjøre en gjennomgående tog til Hamar med retur en gang i døgnet. Her slår toget bussen på tid.

Bruke vinteren på å evaluere denne ruten.

Rørosbanen får totimers frekvens Røros- Hamar. Opphold midt på dagen, slik at det blir seks turer.

Satser mest på dem som reiser lengst.

Alle tog korresponderer på Hamar med regiontog til og fra Oslo.

Vingehjulet nr 10 november 2003

14

26.11.2003, 13:34

Gardermoen best i kontorsalg Individuelle vinnere: Birna og Grethe.

Premier: Team/stasjon premiering (premie tilsv.

1000 kroner per medarbeider på teamet/ stasjonen) Klasse 1 - 1-3 medarbeidere Lysaker stasjon - 511 Klasse 2 - 4-7 medarbeidere Sandnes stasjon 205 Klasse 3 - 8 medarbeidere eller flere Gardermoen stasjon 2569!!!!

Klasse 4 - Kundesenter/team Team Ståle - snitt pr vakt/medarbider 7,5 (de regner litt annerledes enn stasjoner) Klasse 1: Geir Andersen - Lysaker God teamarbeid på Gardermoen. Fra venstre: Anne Khan, Birna Ingolfsdottir, Grethe Westheim, Jitske G. der Hollender, Morten Fjellhaug og Elin Oseth. Ingeborg Borge og Jeanette Jørgensen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Gardermoen stikker av med førstepremien for flest solgte billetter. Imponerende. En kjempeinnsats av salgspersonalet.

Salgskonkurransen på Kontor som ble avsluttet i oktober, ble en suksess.

Salgsdirektør Karen Hancke er kjempefornøyd.

— Jeg er kjempeimponert over den innsatsen som gjøres på oppsalg av Kontor. Dette er en jobb som salgsapparatet har den fulle og hele ære for: For hver uke øker salget av Kontor i forhold til samme uke i fjor. I uke 40 ble det solgt 3000 flere Kontorbilletter enn samme uke i fjor. Hvis vi gjør det samme i 52 uker så utgjør det 12 millioner kroner for NSB i løpet av et år, sier Hancke.

Kampanjen på oppsalg ble igangsatt som et ledd av forretningskampanjen.

Innsatsen så langt viser at det er mulig å bedre resultatene til NSB med millioner av kroner, når vi gjør et godt salg i møte med kundene, hver gang vi har en kunde foran oss!

Liker reise De som jobber på Gardermoen er selvsagt glad for at de halte i land seieren.

— Vi er en gjeng som jobber meget godt sammen, forteller islandske Birna Ingolfsdottir. Miljøet er internasjonalt med en jente fra Nederland Jitske G der Hollender. I tilegg snakker Grethe Westheim flytende finsk, og alle gjør seg godt forstått både på engelsk og tysk.

I tillegg til å selge reiser er alle glad i å reise. Når dette leses har mange av gjengen vært på Island med førsteklasses reiseledelse av Birna.

Klasse 2: Birger Berge - Bø Tore Raaen - Kongsberg Klasse 3: Birna Ingolfsdottir - Gardermoen Grethe Westheim, Gardermoen Klasse 4: Helge Simonsen - Fauske Gudrun Olsen - Fauske Hver av disse får en week-end tur til en by i Skandinavia for 2 personer!

Individuell - størst prosentfremgang: Tore Raaen - Kongsberg 193 % Harald Østnor - Trondheim 142,9 % Tore Almenning - Trondheim 142,5 % Her er det 3 premier: Billetter og opphold for 2 pers til fredspriskonserten i Oslo Spektrum 11. desember Billetter og opphold for 2 pers til Idrettsgallaen på Hamar 3. januar 2004 Billetter og opphold for 2 pers til Skøyte VM på Hamar 7.-8. februar 2004.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

15

26.11.2003, 13:35

15

Konkurranse og infrastruktur vi

Informatører fra UIC/CERs medlemsbedrifter møttes hos CERs nyeste medlem, den rumenske jernbaneorganisasjon.

— De viktigste sakene innen europeisk jernbane er infrastruktur, konkurranse og liberalisering, sier informasjonsdirektøren for CER, Julia Macioti, til Vingehjulet. Hun er en sentral påvirker på vegne av europeiske jernbaneselskaper, inkludert NSB, overfor den politiske og administrative ledelsen i EU. I oktober var hun i Snaganov ved Bucuresti sammen med andre europeiske informasjonsdirektører og –sjefer i europeiske togselskaper.

Der fortalte hun om det arbeidet hun og de andre CERansatte gjør overfor EU i Brussel, på vegne av sine medlemmer.

— Når det gjelder utvikling av infrastrukturen for jernbane er det satt i gang en svært positiv dialog med den europeiske investeringsbanken. Ett av de store jernbaneprosjektene som planlegges er en moderne jernbaneforbindelse fra Finland gjennom de baltiske stater og videre sørover mot Berlin. I utviklingen av konkurranse på europeiske jernbanespor, er planene knyttet opp til Jernbanepakke 2 fra Brussel, sier Macioti.

EU vil innføre konkurranse og forenkle togtrafikken over landegrensene. Storbritannia, Sverige og Danmark er gått lengst i å åpne for konkurranse, mens Norge nå kommer etter. Det første, viktige skritt i retning full liberalisering av fraktmarkedet i Europa ble tatt 15. mars i år, da det ble fri konkurranse innen deler av europeisk godstrafikk, det trans-europeiske godsnettverket TERFN. Full konkurransefrihet innen europeisk godstrafikk skal finne sted fra 1. januar 2006, mens det skal bli åpent også for utenlandske selskaper som vil drive godstrafikk innen andre land (kabotasje).

Likhet mellom systemer — En nødvendig del av åpningen for konkurranse og samarbeid innen europeisk jernbane, er at det skal bli lettere å kjøre tog over landegrensene, sier Julia Macioti. Hun sier at CER kjemper for det de kaller interoperabilitet mellom de forskjellige landenes jernbaner.

En økt liket mellom jernbanesystemene slik at de enkelte tog kan benyttes i flere land, vil gi bedre togforbindelser også over landegrensene, reduserte kostnader ved å operere togene, samt at tog kan bli rimeligere i innkjøp flere, like tog kan produseres og selges til flere land.

Forsvar og politikk Tidligere var jernbanesystemene en del av landenes forsvar og ble brukt til transport av både tropper og tunge våpen. Det var derfor forsvarsmessig nødvendig for eksempel for Finland å ha en annen sporbredde enn russisk jernbane, mens danskene sørget for å ha et annet elektrisk system slik at tyske tog ikke kunne brukes i Danmark.

I dag er den politiske situasjon i Europa helt annerledes, og en av CERs viktigste oppgaver er at å arbeide for økt likhet mellom jernbanesystemene i de europeiske land.

Komme flere til gode

Konkurranse gir muligheter CERs medlemmer støtter utviklingen av nye muligheter gjennom utvidet konkurranse i et åpent, felles europeisk marked, som de mener fremmer initiativ, kvalitet og effektivitet.

Felles tiltak og nytenkning i allianser og markedsarbeid er samarbeidsformer som vil utvikle seg for å gjennomføre viktige jernbaneprosjekter over landegrensene, hvor lokale rammebetingelser, forskjellige tekniske systemer og for begrensede markeder hittil har forhindret gjennomføring.

16 16

6-vhj-nov03_ZG.p65

— Det er nødvendig med kostnadseffektive løsninger på dette området, for at det ikke skal bli en belastning for jernbaneselskapene og redusere deres konkurransekraft, sier Macioti. Det er også aktuelt at de enkelte landene og evt. EU bidrar til at jernbaneselskapene skal forandre sine tog eller systemer slik at togene kan benyttes i flere land. For dette kommer landene selv og hele Europa til nytte, sier Machioti.

Julie Macioti er en av 15 ansatte ved CER i Brussel. Hun har deler av sin utdannelse i Sverige og snakker svensk i tillegg til flere andre europeiske språk.

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 10 10 november november 2003 2003

16

26.11.2003, 13:35

ur viktigst for europeisk jernbane Storsatsing på infrastruktur i Europa Jernbaneselskapene i Europa presser nå på EU og den europeiske investeringsbanken (EIB) for å styrke infrastrukturen i europeisk jernbane. Landene er opptatt av å skape et sammenhengende jernbanenett på tvers av landegrensene i Europa og gjennom geografiske hindre som Alpene og Pyreneene for virkelig å kunne dra nytte av Europas felles marked.

Banken diskuterer med CER detaljene i en planlagt lånemulighet for jernbaneselskapene på til sammen 50 milliarder Euro ( NOK 410 milliarder) med tanke på investeringer i infrastrukturen. Det ventes å bli avgjort i desember i år av EUs politiske organer om jernbaneselskapene skal få denne lånemuligheten for sine infrastrukturprosjekter.

Togtrafikken i Europa kommer til å øke, og for å gjøre dette mulig er det nødvendig å forbedre jernbanens infrastruktur, sier CERs styreformann, Giancarlo Cimoli.

Han er styreformann i det italienske togselskapet Ferrovie dello Stato og en av pådriverne i arbeidet for å få EU og medlemslandene til å legge forholdene bedre til rette for utviklingen av jernbanen i Europa.

Lånemuligheten er beregnet til omfatte totalt 18 store prosjekter for vei og jernbane som primært skal sørge for bedre kommunikasjon mellom EUs nåværende medlemmer og de nye medlemslandene i de sentrale og østlige deler av Europa. Prosjektene er utarbeidet av en gruppe høytstående representanter for medlems- og søkerland til EU under ledelse av EUs tidligere transportkommisjonær Karel Van Miert.

Den styrtede president Caucescus enorme bygning er sentrum for det meste i dagens Bucuresti. Nå er despotens mammutbygg omgjort til Demokratiets Plass og inneholder blant annet Romanias parlamentariske forsamling. I forgrunnen internasjonale jernbaneinformatorer, i midten UICs informasjonsdirektør Paul Veron.

Våre venner i verden NSB er medlem av de to viktigste internasjonale organisasjoner for jernbaneselskaper, UIC (Den internasjonale jernbaneunion) og CER (Organisasjonen for europeiske jernbaneselskaper). Begge organisasjoner har sine undergrupper, hvor NSBs medarbeidere deltar der det er naturlig.

UIC er en verdensomspennende organisasjon som ble etablert i 1922 og har i dag 70 aktive medlemmer. UIC arbeider for å styrke jernbanen som transportform over hele verden og fremmer samarbeid mellom jernbaneselskaper på tvers av landegrensene. Særlig er UIC opptatt av å utvikle ny teknologi og moderne ledelsesmetoder for å styrke jernbanens konkurransekraft. UICs hovedsete er i Paris.

CER ble etablert i 1988 for å fremme de europeiske jernbaneselskapenes interesser overfor EUs politiske og administrative ledelse. 32 jernbaneselskaper fra EUs medlemsland pluss Norge og Sveits samt 10 selskaper fra EUs søkerland i Sentral- og Øst-Europa. CER er ikke bare våre øyne og ører i Brussel men også vår stemme når vi ønsker å bli hørt i EU. CER fremmer utviklingen av jernbane som en effektiv og miljøvennlig transportform i Europa.

Tekst og foto: Audun Tjomsland

To av våre venner i verden, informasjonsdirektør Julia Macioti ved CER i Brussel og hennes kollega ved UIC i Paris, Paul Veron.

Vingehjulet nr nr 10 10 november november 2003 2003 Vingehjulet

6-vhj-nov03_ZG.p65

17

26.11.2003, 13:36

17 17

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

NSB Lokaltog og NSB Regiontog NSB Lokaltog Lokaltog i Oslo-området Skøyen – Oslo S – Hakadal – Jaren Asker – Oslo S – Lillestrøm Skøyen – Oslo S – Jessheim – Eidsvoll Kongsberg – Drammen – Oslo S – OSL – Eidsvoll Skøyen – Oslo S – Årnes – Kongsvinger Skøyen – Oslo S – Ski Spikkestad – Oslo S – Moss Skøyen – Oslo S - Mysen – Sarpsborg Porsgrunn – Nordagutu – Notodden Nelaug – Arendal Stavanger – Egersund Bergen – Arna – Voss – Myrdal Trondheim – Røros/Oppdal Trondheim (Lerkendal) – Steinkjer

NSB Regiontog Oslo S – Halden Skien – Oslo S – Lillehammer Oslo S – Trondheim Hamar – Røros Oslo S – Gjøvik Oslo S – Bergen Oslo S – Kristiansand – Stavanger Trondheim – Bodø Trondheim – Mo i Rana

Det er viktig å presisere at produktmerkene Jærbanen og Trønderbanen ikke skal benyttes. Dette var produktmerker på sammen måte som Agenda og Signatur. Det er NSB som skal være avsenderen og vi har kun to basisprodukter, nemlig NSB Regiontog og NSB Lokaltog.

Bodø – Rognan Dombås - Åndalsnes

6-vhj-nov03_ZG.p65

«Det er kundens oppfatninger som er bakgrunnen til valget. I arbeidet med å evaluere tidligere merkevarestrategi ble det avdekket mangler og svakheter.

Markedsundersøkelser viste at inndelingen i tre basisprodukter var kunstig for forbrukerne. Kundene skiller mellom korte reiser i nærområdet og reiser av lengre varighet og over lengre strekninger.

I en stor undersøkelse som ble gjennomført over hele landet hvor NSB har virksomhet, viser det seg at ord som Fjerntog, Ekspresstog, langdistansetog og mellomdistansetog, kun blir nevnt av under 10 prosent som navn å sitt togtilbud. Heller ikke InterCitybegrepet hadde høy kunnskap, (27 prosent), og vi har heller ingen klare indikasjoner på at dette begrepet forbindes kun med mellomdistanse. De vet det er et tog, men ikke hva slags.

Kundene opererer naturlig med en todelig av togtilbudet. Skillet mellom lokaltog og andre tog er åpenbart og viktig for kunden. Andre tog har et annet stoppmønster, annen sittekomfort, serveringsmuligheter og ombordkonsepter som NSB Komfort og Stille.

I tillegg trenger NSB Persontog en løsning som gir større intern fleksibilitet med hensyn til bruk av materiell. Betegnelsene NSB Lokaltog og NSB Regiontog benyttes når kunden står overfor en valgsituasjon I mange situasjoner kan kundene velge mellom lokaltog og andre tog, og de gjør det bevisst, nettopp på grunn av produktforskjellene. Betegnelsene og todeling benytter vi derfor i hovedsak i rutetabeller og på informasjonstavler.

Når kunden allerede er kommet seg om bord i toget, er det derfor tilstrekkelig å ønske velkommen til NSB. Banebetegnelser og strekningsbetegnelser skal ikke markedsføres eller benyttes som egne merker.

Det er viktig at de positive opplevelsene kundene har med for eksempel Jærbanen og Trønderbanen, ikke avgrenses til disse som et isolert fenomen, men fremstår som positive egenskaper ved produktet NSB Lokaltog.

Banebetegnelsene er etablert på folkemunne som beskrivende betegnelser på togstrekninger, og vil leve videre som det, uavhengig av hvilket togselskap som opererer på strekningen, og hvem som har «eiendomsretten» til betegnelsen. Det er derfor risikabelt for NSB Persontog å investere i å utvikle disse betegnelsene til produktmerker.

Strekningsbetegnelser kan benyttes i en produkttekst for å beskrive hvor tilbudet vårt finnes (…dette nye ombordtilbudet på NSB Regiontog vil du i høst kunne prøve på Bergensbanen….), men skal ikke brukes på lystavler, i rutetabeller etc. »

Ikke Jærbanen og Tønderbanen

Bodø – Mosjøen

18

15. juni 2003 gikk NSB fra en tredeling av produktene, til en todeling, NSB Lokaltog og NSB Regiontog. Fortsatt er det er noen som benytter de gamle betegnelsene, og derfor er det behov for en påminnelse. Nina Tøgard i Marked forklarer sammenhengen.

Tekst: Nina Tøgard

Vingehjulet nr 10 november 2003

18

26.11.2003, 13:36

EU sponser opplæring

Dreier nye akslinger på Type 72

I fremtiden kan e-læring foregå ved hjelp av mobile terminaler. (Illustrasjonsfoto, fremtidens MT er ikke valgt ennå.)

NSB bruker elektronisk læring som en del av opplæringen på enkelte områder, nå sponser EU et program til opplæring på GSM-r. Hensikten er at jernbanesektoren i flere land skal ta elæring i bruk.

Jan Tvedt er prosjektleder og nestor på e-læring i NSB. Han er fornøyd med at EU nå trer inn og sponser e-læring i jernbanesektoren i Europa. Pengene kommer fra EUs ”eLearning Action Plan” — Dette er et samarbeid mellom Uic, SNCF, RENFE, FS, DB og NSB, der alle partene samarbeider med et Universitet/høgskole lokalt for å se på effekten av de programmene som produseres, forteller Tvedt.

NSB samarbeider med Universitetet i Oslo, Intermedia-avdelingen, som også tidligere har vært samarbeidspartner. Fagmiljøet på universitetet skal evaluere det ferdige produktet. Et mål er at læringen skal bli mer effektiv og fleksibel.

— Vi kan lage et fjernundervisningsnettverk som gjør at den enkelte kan være på stasjoneringsstedet sitt og gjennomgå nøyaktig samme opplæring som alle andre. En slik opplæring er både kostnadsbesparende, men ikke minst kan hver enkelt medarbeider bli fortere oppdatert enn i dag, sier Jan Tvedt.

Akslinger som er dreiet av Vidar Husås og Per Isaksen. I bakgrunnen prosjektleder Geir Holst.

Mantena Grorud skal dreie 360 akslinger på Type 72. Alle 36 settene av de nye lokaltogene skal gjennom et verkstedbesøk på Grorud, som opparbeider økt kompetanse på vedlikehold av Type 72 gjennom dette oppdraget.

Utviklingen av e-læringsprogrammet skjer ved hjelp av interne krefter både på innhold og design. Opplæringen blir gjennomført i regi av prosjektet som arbeider med innføringen av GSM-R i våre tog.

— Vi holder oss til en nøktern standard. EUs tilskudd er på flere hundre tusen kroner, så disse pengene dekker nettokostnadene til programmet, sier Jan Tvedt.

Han legger til at prosjektgruppen er satt sammen av en rekke yrkesgrupper i NSB, og fagforeningene er selvsagt involvert.

Det var da det ble oppdaget rust på akslingene på noen av togene at beslutningen ble tatt om å dreie alle akslingene på samtlige tog. Det var Mantena Grorud som kom med innspill og sammen med oppdragsgiver har utviklet den løsningen som nå er valgt.

Jobben med å dreie akslingene blir utført etter gitte retningslinjer fra Bombardier som er oppdragsgiver. Dermed blir den nye profilen på akslingen innenfor opprinnelige toleransegrenser.

Etter hvert som akslingene blir dreiet påføres ny maling.

— Det er en omfattende jobb å dreie så mange akslinger til så mange tog, men oppdragsgiver forstod snart at den eneste rette løsningen var å dreie samtlige akslinger, forteller prosjektleder Geir Holst i Mantena.

— Vi gleder oss over at vi gjennom tett samarbeid med oppdragsgiver har kommet frem til en tilfredstillende metode. Samarbeidet viser oss at vi kan være en god medspiller i jernbanebransjen, sier Holst.

Akslingen demonteres helt for å kunne gjøre en så god jobb som mulig. Bremsene plukkes av og hjulskivene sandblåses før de males på nytt.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Tekst og foto: Lasse Storheil

GSM-R er valgt GSM-r er valgt som tema fordi NSB må gjennomføre en viss opplæring på det nye nødkommunikasjonsutstyret. EU-prosjektet startet 22. oktober 2002, og skal være avsluttet innen 22. april 2004, men det er søkt om 5 måneders utsettelse på sluttdatoen.

– Vi er klar over at mangel på datamaskiner rundt på ulike stasjoneringssteder kan være et hinder for å gjennomføre denne type læring. Det er noe vi arbeider med. Vi ser ikke for oss at e-læring skal være eneste form for opplæring på GSM-R, forteller Tvedt. Han er opptatt av at alle medarbeidere skal føle seg trygge på de arbeidsoppgaver de er satt til.

— I fremtiden kan det være slik at e-læring kan være inne på fremtidens mobile terminaler. Læring kan dermed skje når man har noen minutter til overs, eller lurer på noe konkret, forteller Tvedt.

Interne krefter

Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

19

26.11.2003, 13:36

19

MÅNEDENS BILDE

«På langtur» Foto Arvid Johansen, Oslo Fotografen la merke til de tre ungene med hver sin is og hver sin trillekoffert på Oslo S. Kameraet var selvfølgelig i nærheten ,så det var bare å finne et fint utsnitt og passende bakgrunn og fyre løs. Kamera Canon EOS 500n med 28mm og Fuji 200 ISO lysbildefilm.

Alle kan sende bidrag til

Dette bildet fikk også premie i årets fotokonkurranse.

”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først!

Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

20 20

6-vhj-nov03_ZG.p65

Vingehjuletnr nr10 10november november2003 2003 Vingehjulet

20

26.11.2003, 13:37

Bedre punktlighet over hele linjen L = Langdistanse P = Persontog M = Mellomdistanse

Det er meget god punktlighet på Nordlandsbanen, Saltenpendelen og Raumabanen. Tallene er på eller svært nær 100 prosent de siste ukene. Gratulasjoner til Asle Nordbotten og hans medarbeidere!

Punktlighet til endestasjon tom uke 47

= målet

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 100 60 80 90 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nordlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Raumabanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Rørosbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Bergensbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Sørlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 K12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345

Kilde: Jbv

Regiontogene til Bergen, Trondheim og Kristiansand/ Stavanger viser også stabil punktlighet de siste ukene.

Regiontogene mellom Lillehammer/Hamar og Sandefjord/Skien er fortsatt en utfordring. Korte snutider, sviktende infrastruktur og andre enkelthendelser medfører forsinkelser og følgeforsinkelser særlig i rushtrafikken.

Sporbruddet på Drammenbanen fra torsdag til søndag i uke 46 medførte også forsinkelser i toggangen.

Det pågår kontinuerlig oppfølging av disse togene i nært samarbeid med linjeledelsen for kjørende personale og togdriftslederne i Hamar, Oslo og Drammen.

— Mantena viser også svært gode resultater, og leverer togene med en punktlighet på eller svært nær 100 prosent Ros til Mantenas ansatte som gir et godt bidrag til de gode punktlighetstallene, sier Jørgenstuen.

Tekst: Lasse Storheil

Gunder

Østfoldbanen går fortsatt svært godt, med god punktlighet både på regiontog og på lokaltog.

— Selv i lokaltrafikken i rushtiden er det god punktlighet.

Også øvrige strekninger i Oslo-området viser bra punktlighet.

I uke 46 var punktligheten i lokaltog Oslo på 91 prosent utenom rush, forteller punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen.

Sporbrudd på Kongsvingerbanen annenhver uke medfører en reduksjon på 20 prosent i punktligheten, og NSB er i ferd med å gå i en nærmere dialog med JBV for å se om det er mulig å utføre denne type arbeider i de perioder hvor togtrafikken er liten.

— Rushtrafikken sliter fortsatt , da det er svært trangt på sporene, og med derpå følgende risiko for følgeforsinkelser.

Det er også mange kunder i togene, noe som medfører lengre stasjonsopphold enn forutsatt i rutene, sier Jørgenstuen.

Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

21

26.11.2003, 13:37

21

Nesbyen stasjon som kunstsenter?

Det er mange muligheter til å utnytte byggene og områdene rundt Nesbyen stasjon. Hele anlegget er nå til salgs.

Det foreligger store planer for Nesbyen stasjon. Celexa som forvalter stasjonen for NSB kan tenke seg kunstutstillinger og verksted. Områdene rundt stasjonen har også en attraksjonsprofil, og hele området kan få nytt liv hvis man får avtale med interesserte leietakere.

Jan Roald Myking er Celexas mann i Bergen.

— Det er et flott godshus på Nesbyen og de andre byggene er også fine og egner seg om utstilingslokaler.

Han sier at Celexa er åpne for alle kreative innspill til en

kommersiell helhetsløsning for stasjonen og stasjonsområdet.

— Vi er interesserte i alle gode løsninger, men vi regner med å bruke litt tid på å lansere Nesbyen stasjon som det store kulturstedet.

Anlegget er bygget i Jugendstil og består av godshus, uthus og hage som et helhetlig anlegg. Det er også leilighet i stasjonsbygningen.

— Vi ønsker alle gode innspill velkommen, sier Jan Roald Myking. janroald.myking@celexa.no

Best på miljørapportering NSB har mottatt prisen for beste norske miljørapport i klassen for store virksomheter. Prisen gis for NSBs miljørapportering for regnskapsåret 2002. Einar Enger mottok prisen på vegne av konsernet.

— En meget hyggelig påskjønnelse til vårt miljøarbeid, kommenterer Tor Olaf Andersen som er ansvarlig for rapporten i NSB. Han har jobbet med miljørapporterting i fem år i NSB, og det er ikke første gang han henter hjem en pris.

— Tidligere år har det vært en annen inndeling av klasser. I 1998 fikk vi prisen for beste miljørapport i klassen «Transport og kommunikasjon». I 1999, 2000 og 2001 fikk vi diplom med hederlig omtale for utmerket miljørapportering fra virksomheten.

Juryen uttaler: «NSB AS har laget fire separate regnskaper for 2002 i tillegg til årsregnskapet.

Alle er lagt ut på NSBs internettsider. Det er kunderegnskap, medarbeiderregnskap, trafikksikkerhetsregnskap og miljøregnskap.

Det er miljøregnskapet som er lagt til grunn for juryens vurdering. NSBs miljørapportering har utgangspunkt i selskapets eget Agenda 21 dokument som inneholder NSBs strategiske miljøplan 1999-2002.

Rapporten har med seg de mest vesentlige delene av NSBs virksomhet, inkludert bussdriften. Rapporten er svært systematisk og grundig, med fokus på nøkkeltall. Forordet signaliserer en forankring i virksomhetens ledelse. Utfordringene knyttet til forurenset grunn tas opp på en modig og offensiv måte. Totalt sett er dette en svært grundig og troverdig miljørapport».

Det ble i år delt ut priser i tre kategorier. Totalt er 115 rapporter vurdert for årets prisutdeling. 65 rapporter fra store virksomheter, 38 rapporter fra mindre virksomheter og 12 bærekraft- og samfunnsansvarsrapporter.

Totalt sett er det likevel i år færre virksomheter som får hederlig omtale, så listen er lagt høyt. Det er kun virksomheter som aktivt har sendt inn sine rapporter som er vurdert. Ny juryleder i år var professor Astrid Nøklebye Heiberg.

Tekst og foto: Lasse Storheil

22

6-vhj-nov03_ZG.p65

Vingehjulet nr 10 november 2003

22

26.11.2003, 13:37

KLASSISKE

Les mer på: http://www.gsr.com.au/overland/index.htm

JERNBANESTREKNINGER

Den røde pil Nattogreisen mellom Moskva og St. Petersburg med «Den røde pil» er Russlands mest kjente innenlands togrute. Norges kronprinspar benyttet toget da de besøkte Russland i oktober 2003.

Et godt råd er å være ute i god tid. Toget starter alltid på sekundet med et forvarsel over høytaleranlegget fem minutter før avgang, men ikke noe mer forvarsel. Den som ikke er om bord på toget ved avgangstid, får skylde seg selv.

På første klasse får man sovekupé med to senger som måler 3 x 2 meter. Andre klasse har fire senger som er like store.

I alle vogner er det en egen servicemedarbeider, som regel en kvinne som sørger for at du har det du trenger. Selvsagt er det egen samovar i alle vogner og servicemedarbeideren serverer deg te og kjeks.

I Russland er togrutene nummerert mellom 1 og 5, jo lavere nummer, desto bedre standard. The red arrow No. 1 er således det beste Russland kan by på. Et lite reisetips er å skru ned volumet på radioen ved senga. Vekkingen foretas klokken 06.00 ved avspilling av den Russiske nasjonalsangen. Det kan være sterk kost for morgensvake individer.

Avreise fra Moskva og St. Petersburg er klokken 23.55 hver kveld og ankomst klokken 07.55 neste morgen. Med en så sen avreise er det nesten obligatorisk med et melkeglass med Vodka før man kryper til sengs.

Mat blir også servert underveis. Første klasse koster i underkant av 100 dollar og inkluderer to sengs kupé, frokost, sengetøy og sikkerhetsopplegg. Hvis du velger andre klasse betaler du i overkant av 40 dollar men må altså ligge langt trangere.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Kunst i hverdagen Kunstforeningen til jernbanen har i dag ca. 275 medlemmer, men ønsker seg flere.

Formålet til foreningen er å arbeide for «økt kunnskap og forståelse av bildende kunst og brukskunst, vesentlig realisert ved utstillinger av kunstverk, omvisninger under sakkyndig veileder, orienterende foredrag og innkjøp av kunstverk til utlodding blant medlemmene.»

— Vi ønsker oss flere medlemmer, sier de tre lederne i Kunstforeningen. Med et grunnlag på godt over 12 000 personer burde det være mulig å få flere medlemmer. Du er garantert å vinne et bilde i øverste prisklasse i løpet av fem år.

Du kan for øvrig vinne hver gang i de øvrige prisklassene.

— Det er mye fin kunst som loddes ut, og det er sosialt å møtes for trekning to ganger i året. Minst fire ganger i året besøker medlemmene en utstilling i Oslo-området. Det leies inn profesjonelle foredragsholdere/omvisere ved slike anledninger.

Med andre ord: Du lærer mye om kunst også.

— Vi ønsker oss flere nye og yngre medlemmer. Vi forbereder nå å sende bilder som skal være med på loddtrekningen per mail til medlemmene, slik at de kan se hvilke bilder som loddes ut. Med tiden er det mulig å lage egen hjemmeside for Kunstforeningen. Foreningen ble etablert i 1976.

Mye fin kunst å vinne ved å være medlem i Kunstforeningen, sier fra venstre Heidi Klubnes, Bjørn Frøyse og Lisbeth Smedbråten.

Alle som er tilsatt i eller pensjonert fra NSB-konsernet eller Jernbaneverket kan bli medlemmer. Ved overgang til stilling utenfor jernbanen opphører medlemskapet. Årsmøte holdes vanligvis innen utgangen av november.

Kontingent er for tiden 500 kroner per år. Denne trekkes av lønnen to ganger per år, i mai og november. 90 prosent av foreningens budsjett benyttes av styret til kjøp av kunstgjenstander og bilder til gratis utlodding blant medlemmene.

Kunstforeningen har tre ledere, Heidi Klubnes, Lisbeth Smedbråten og Bjørn Frøyse. Alle er kontaktpersoner for profilering av foreningen. De kan treffes på telefon: Lisbeth Smedbråten 55041, Heidi Klubnes 55223 og Bjørn Frøyse 55179.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

23

26.11.2003, 13:37

23

Ansattes røst Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

Utfordring for lederne Vårt frontpersonale er avhengig av god opplæring og oppfølging også innenfor salg og service for å kunne gjøre en best mulig jobb. Vi er flinke til å ta vare på dem som sitter bak salgsluker og på de større stasjonene. Men vi har et stykke vei å gå når det gjelder annet frontpersonale som lever enda tettere innpå kundene våre. Jeg tenker på konduktørene.

Jeg har i noen år registrert at vi er flinke til å drive salgsoppfølging, opplæring og kick-off når det gjelder salgspersonalet. Det er viktig at dette gjøres og at det gjøres ofte for å drille dem som møter kunden.

Men for konduktørene har vi prioritert sikkerhet. Dette er viktig og riktig. Men også for konduktørene bør vi gi påfyll i salgsbestemmelser og service og salg slik at de også føler større glede ved å drive salgsarbeid.

Jeg er helt sikker på at vi ved målbevisst arbeid kunne få enda bedre og mer salgsbevisste konduktører. Annet hvert år (eller oftere) burde vi ideelt sett ta inn konduktører til gjennomgang av bestemmelser og kurs i salg og service. Vi kan også bli flinkere i oppfølgingen på disse områdene.

Utfordringen ligger hos oss ledere som må ta oss tid til å sørge for at konduktørene er topp opplært til en hver tid. Det skal være unødvendig for en kunde å møte ulik pris og ulik service.

Jeg tror vi kan lære mye av salg på hvordan vi skal drille vårt personale.

Selvsagt skal konduktørene tenke sikkerhet, men det skader ikke å ha mer fokus på salg også. Jeg vil at konduktørene med stolthet skal stå frem å si at de liker å jobbe i NSB fordi de får den opplæringen og oppfølgingen også innenfor salg og service som er nødvendig for at de skal gjøre en god jobb.

V har mye godt på gang i Endringsprogrammet Konkurransekraft, og jeg ser fram til at salg og service blir et mer fokusert område framover. Vi skal ta ansvar for at dette området får den oppmerksomheten det fortjener.

Lars Selnes Ass. kond. leder Oslo 24

6-vhj-nov03_ZG.p65

Mange turer til topps Trim har stått i fokus på Åndalsnes i år. Fritiden har vært utnyttet for turgåing til den lokale fjelltoppen Aksla.

Konkurransen pågikk fra april og ut oktober.

— Dette er en fin måte å utnytte fritida på for kjørende personale som har opphold på Åndalsnes- og det er også disse som topper listen med flest turer, forteller salgsleder Tove Sylte.

Det har vært to konkurranser, èn til Aksla (715 meter over havet) og èn til

Toner i Budapest

Andersmyra (ca halvveis til Aksla).

— På begge plassene ligger det bok, som må signeres. Målet var 15 turer for å være med i trekningen av fine premier, forteller Sylte.

Det er gledelig å se at både Jernbaneverket, CargoNet i tillegg til NSB er godt representert. Totalt har det vært gjennomført 364 turer. Lokfører Per Magne Sundhagen har vært på toppen hele 50 ganger!

— Dette har vært en stor suksess, og jeg tror at vi får enda flere deltakere neste år, sier Sylte.

Etterlyser værtegn For andre gang arrangerte Fisaic Musikkfestiva. Korps fra Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland ,Norge og vertskapslandet Ungarn deltok i Budapest.

Fra Norge deltok Jernbanens Musikkorps Bergen og Jernbanens Musikkorps Oslo (med innslag av medlemmer fra Jernbanens Musikkorps Drammen),hvor JMK Bergen var Norges representanter.

Programmet var stramt og det var lagt opp til både sightseeing rundt i Budapest og båttur på Donau.

Som overskriften tilsier er det jo musikken som står i høysetet og fredag var det lagt opp til en maratonkonsert av de sjeldne for alle deltakende korps. Lørdag hadde korpsene konsertopptreden rundt om i byen.

Med respekt for alle deltagende korps kan vi som deltok fra Norge være stolte av oss selv. Vi gjorde alle en god figur – musikalsk som sosialt og igjen fått bevist at «Musikken er det eneste verdensspråket som ikke trenger å bli oversatt».

Og i 2007 er en ny Musikkfestival i Mannheim i Tyskland . Vi ser allerede frem til det evenementet.

Mette Norheim. Leder JMK Oslo og Norsk Jernbanemusikkforbund

Anne Gallefos Wollertsen ved Eiker Arkiv kommer med følgende henvendelse til Vingehjulets leser: — Jeg jobber på fritiden med Eikers historie. I den forbindelse ønsker vi å vite noe om gamle værtegn/værsignaler, som i gamle dager ble hengt bakpå jernbanevogner for å varsle været opp gjennom bygdene.

Jeg vet at det ble brukt på banen mellom Drammen og Hokksund. Vi var i høst på Jernbanemuseet på Hamar i håp om å finne disse værtegnene, men fant dessverre ingen ting. Vi fant bilder av værtegn i miniatyr opphengt på tavler på stasjoner, dvs symbolene for pent vær, regn osv, men ikke de tegnene som ble hengt på vognene.

Finnes disse fremdeles et eller annet sted? Lurer også på hva de ble lagd av, stålplater? Hva var størrelsen på tegnene? Fargene? Vet at de besto av trekanter og firkanter, enten alene, eller i kombinasjon.

Jeg håpet er nå at vi gjennom denne etterlysningen kan få opplysninger om disse værtegnene. Kanskje noen av den eldre garde på jernbanen vet noe og kan hjelpe oss, sier Wollertsen

Mer til sykekassen Styret for Jernbanens Sykekasse har besluttet at medlemspremien for ansatte og pensjonister til Jernbanens Sykekasse økes fra kr 90,- pr. mnd. til kr 100,- pr. mnd fra 1. januar 2004.

Vingehjulet nr 10 november 2003

24

26.11.2003, 13:37

Nytt fra Naboene Reisegaranti fra SJ SJ i Sverige innførte en ny reisegaranti fra 1. desember. Er toget 20 minutter forsinket på en timesreise, får kunden ny billett.

Er du på en reise som skal ta to timer og kommer førti minutter senere frem enn togets rute, får du også ny billett. Hvis toget må kanselleres av en eller annen grunn, lover SJ å ta kunden frem til målet, uansett.

— Vi stikker hodet frem, sier konsernsjef Jan Forsberg, men vi ønsker å markere overfor kunden at vi tar punktlighet på alvor. Det er ikke noe jernbaneselskap i Europa som får en så heldekkende produktgaranti som SJ, sier Forsberg.

Bombardier legger ned Bombardier truer med å legge ned bedrifter både i England og Tyskland. Det er i hovedsak bedrifter som produserer tog som berøres.

Tog- og flyprodusenten Bombardiers konsernsjef, Paul Tellier, sier at selskapet må spare penger, og det mest sannsynlige er at flere bedrifter i England blir berørt. Bombardier har 5 000 ansatte i Storbritannia. Selskapet har nettopp

underskrevet en kontrakt på å bygge nye tog for London Underground. Men denne jobben blir ikke startet før i 2008.

Det er bedriften i Derby som nå trues med store kutt i bemanningen. Hvis den legges ned, vil produksjonen av nye undergrunnstog sannsynligvis bli overført til Tyskland.

Bombardier kjøpte for halvannet år siden AdTrans på Strømmen som har bygd tog for NSB i mange år.

Arriva med underskudd Arriva må bokføre et underskudd på 40 millioner kroner i år som følge av store problemer under oppstarten av trafikken på Jylland sist vinter. DSB måtte trå til for Arriva.

DSB overtok til slutt deler av ruten, og bare dette har kostet Arriva 26 millioner kroner. Arriva hadde budsjettert med et overskudd etter første års drift.

Administrerende direktør Johnny Hansen i Arriva sier at økonomien har blitt bedre ut over året.

— Når vi overtar hele ruten fra desember av, vil vi ikke måtte betale ut penger til DSB. Dette betyr at vi forhåpentligvis vil gå i pluss neste år, sier Hansen.

Banverket tapte Svenske Banverket (tilsvarende JBV) tapte anbud om vedlikehold på en jernbanestrekning i Sverige. Svensk Banproduktion AB var 28 millioner kroner billigere.

Banverket i Sverige setter nå vedlikehold av jernbanestrekninger ut på anbud.

Denne gang var det 280 kilometer spor på Norra Stambanen som var lagt ut på anbud.

Det private selskapet lå 20 prosent under i pris på den femårige kontrakten på 110 millioner kroner.

Sjefen for Banverket Produktion, Leif Hedlund, som tapte anbudet, er overrasket over at prisene var så lave. Han sier at vedlikehold av jernbaner nå har fått sitt Connex. Tågkompaniet ble som kjent feid av banen da Connex la inn anbud og vant nattogkjøring i Sverige i fjor.

Connex ute av England Connex har overlatt kontrollen av kjøringen på South Eastern i Kent og Sussex til myndighetene. Det er meningen at et annet privat selskap skal overta ruten på sikt. Dermed er Connex-tog ute av UK. Det var i juni at myndighetene avbrøt kontrakten med Connex på grunn av økonomiske misligheter.

Endring av lønnskoder Flere ansattgrupper har fått nye lønnskoder (stillingsbetegnelser). Endringen kom fra og med desemberlønn og er kun av teknisk art. Endringene påvirker verken lønn, lønnsutvikling eller i og for seg arbeidstitler.

Bakgrunnen for endringene er at NSB AS tidligere i år ble enig med NJF, NLF (adm. stillinger) og STAFO om et nytt lønnssystem med virkning fra 1. april i år.

Endringene er kommet både som en følge av de påbud Riksmeklingsmannen påla partene etter meklingen i 2002, og som en konsekvens av at NSB ikke lenger tilhører det statlige tariffområdet.

Det nye lønnssystemet omfatter ikke NIF/NITO-miljøet.

I hovedsak har vi valgt å videreføre etatskodene fra det statlige systemet, da disse likevel kun var opprettet for NSB, og fordi enkelte av kodene fortsatt har relevans med hensyn til særaldersgrensene i Statens Pensjonskasse.

Her er endringene: (1327) kundebehandler får ny tittel som (1327) selger Den gamle (1328) selgeren blir (1328) salgskonsulent (1322) Tjenestefordeler og (1323) planlegger planlegger er slått sammen til (1323) planlegger De gjennomgående lønnstitlene 1063 førstesekretær, 1064 konsulent, 1065 konsulent og 1067 førstekonsulent er i hovedsak erstattet av titlene: (1400) konsulent I og (1401) konsulent II 1063, 1064 og de laveste lønte lønte ii 1065 1065 blir 1400 konsulent I. De øvrige blir 1401 konsulent II. Lønnstitlene 1068 fullmektig, 1069 førstefullmektig, 1070 sekretær, 1071 kontorleder, 1409 sekretær og 1433 seniorsekretær fjernes og isteden opprettes: (1420) sekretær Sekretærer som har hatt andre lønnstitler lønnstitler blir også generelt omgjort til 1420 sekretær For øvrig blir en rekke gjennomgående lønnstitler fra staten fjernet. Vi har imidlertid valgt å opprettholde 1054 kontorsjef og 1434 rådgiver.

Innenfor høyere administrative stillinger er det også foretatt en sanering av lønnstitler: Sjefsinspektøren blir fjernet og isteden fordelt etter arbeidsoppgaver som i hovedsak (20) sjef (markedssjef, personalsjef, forhandlingssjef, osv.)

Lønnstittelen (20) sjef sjef (unntatt kontorsjef) gjelder de som rapporterer til (10) direktør og: (1434) rådgiver (markedsrådgiver, innkjøpsrådgiver, personalrådgiver, osv).

Vingehjuletnr nr10 10november november2003 2003 Vingehjulet

6-vhj-nov03_ZG.p65

25

26.11.2003, 13:37

25

!

Møt verdensberømt uteseiler og landskjent uteligger Det er snart tid for NJAs tradisjonsrike vinterkurs - på Gausdal Høyfjellshotell ca. 3 mil nord for Lillehammer. Et tradisjonsrikt sted med en herlig beliggenhet med muligheter for skigåing og et stort alpinanlegg utenfor døra. For dere som ikke bruker ski er der fin turmuligheter. Inne er det bl.a. svømmebasseng.

● Vi har gode foredragsholdere å by på: En politimann fra Norsk Narkotika Politiforening gir oss innsikt i hva slags problemer de ser og hva vi kan støte på. ● Kjell Åbyholm , tidligere direktør i Ansvar/Varde og «uteligger»; (bor heller i telt enn på hotellrommet). Han snakker om «Menneskets kreativitet og galskap» og «Mennesket og livskraften». ● Eldar Hernes er en som selv har kjent rusproblemene på kroppen med foredraget «Fange av alkoholen». ● Arne Rinnan , kapteinen på ”m/s Tampa” som reddet hundrevis av mennesker i Stillehavet, med foredraget «Menneskeverd som ledetråd i en krisesituasjon».

Fremmøte til middag fredag 12. mars og avreise etter lunsj mandag 15. mars.

Det blir satt opp buss fredag fra togank. på Lillehammer og retur til tog fra Lillehammer mandag.

Prisene er Voksne kr. 950 barn 12-15år kr. 500 barn 6-11 år kr. 300 barn 0-5 år gratis på foreldres rom Tillegg for enkeltrom.

Da hotellene nå er mer restriktive med avbestillinger må vi nå ta et depositum på kr. 950. Påmeldingsfrist 10. januar 2004.

OBS: Det kan søkes om inntil 3 dagers

ekstrapermisjon. Det er en fordel å tegne en avbestillingsforsikring om dere ikke har. Du må ikke være medlem av NJA for å delta. Vi ønsker mer enn gjerne nye ansikter velkommen. Er du enslig treffer du andre Har du familie; ta med alle sammen!

Vi ordner barnepass under kurset.

Påmelding: Ellen Källmann-Hennum, Jernbaneverket Oslo City.

22457152/91657152 ek.hennum@jbv.no Studienemnda i NJA

Forbund og organisasjoner Brosjyren om din aktive fritid er distribuert til alle ansatte. Vedlagt folderen skulle det ligge et ark med adresser.

Dette ble ikke lagt med ved en inkurie.

Adressen til forbund og organisasjoner i Jernbanepersonalets Fritidsråd finner du her: Norsk Jernbane Idrettsforbund IdrettsforbundStortorvet 7 0107 Oslo Leder: Johnny Flatmo Tel.: 91659679 email: johnny.flatmo@jbv.no.

Norske Jernbaners Avantgarde AvantgardeMoskusveien 2409 Elverum Leder: Gunnar Vestby Tel.: 91308088 email: gunnar.vestby@jbv.no Norsk Jernbane Sangerforbund SangerforbundHaralds gt. 3b 2004 Lillestrøm Leder: Berit Vangby Tel.: 63814854 email: evangby@online.no Norsk Jernbane Musikkforbund MusikkforbundMellombølgen 26 1157 OSLO Leder: Mette Nordheim Tel.: 91817982 email: mette.nordheim@rikshospitalet.no Jernbanepersonalets Turistorganisasjon TuristorganisasjonMauritz Hansens gt. 12 3617 Kongsberg Leder: Øyvind Gurholt Tel.: 97150495 email: korpmo@online.no Norsk Jernbane Radioamatører Radioamatører Huginsvei 2 1400 SKI Leder: Wilhelm Røer Tel.: 64945105 email Jernbanepersonalets Kunstforening Kunstforening Jernbaneverket Stortorvet 7 0048 OSLO Leder: Lisbeth Smedbråten Tel.: 91655041 email: lis@jbv.no Jernbanepersonalets Motorklubb Motorklubb Oslo S Leder: Ole M. Tyribakken Tel.: 90682099 email: sverr-th@frisurf.no NSB Klubben Nordbystien 25 2050 Jessheim Leder: Inger Johnsen Tel.: 90826822 email: inger.j@celexa.no NSB Esperanto Forbund Skogbrynet 33b 1711 Sarpsborg Leder: Rolf Bergh Tel.: 69146428 email: rolf.b21@online.no Norsk Jernbane Misjon Steinbakken 22 3022 Drammen Leder: Birger Løkken Tel.: 91746798 email Andre kontakter (ikke medlemmer) Jernbanens Pensjonistforbund, Norsk Jernbaneforbund, Norsk lokomotivmannsforbund.

Fritidsrådets styre: styre:Leder: Hans Roar Nilssen Bekkeveien 9c 1365 Blomenholm Tel.: 67544472 email: h.r.n@jbv.no, Nestleder: Inger Johnsen Nordbystien 25 2050 Jessheim Tel.: 90826822 email: inger.j@celexa.no, Sekretær: Berit Vangby Haraldsgt. 3b 2004 Lillestrøm Tel.: 63814854 email: evangby@online.no, Kasserer: Åge Andreassen Direktør Hauges vei 7 2010 Strømen Tel.: 63811216 email: aagea2@online.no, Varamedlem: Øyvind Gurholt Mauritz Hansens gt.12 3617 Kongsberg Tel.: 97150495 email: korpmo@online.no 26

26

6-vhj-nov03_ZG.p65

Vingehjulet nr 10 november 2003 2003 Vingehjulet nr 10 november

26

26.11.2003, 13:37

Stillinger NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 65/03. Konduktører Utlysning: 11.09.2003 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873 NSB DRIFT NSB Drift - 78/03. Lokfører. Bodø Utlysning: 11.11.2003 Søknadsfrist: 05.12.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det søkes etter 1 lokfører med stasjonering Bodø. 2 års bindingstid.

Kontaktperson: lok/kondleder Bodø Åge Garnvik, tlf. 916 78 916, e-post: agega@nsb.no NSB DRIFT NSB Drift - 79/03. Kond/overkond. Bodø Utlysning: 11.11.2003 Søknadsfrist: 05.12.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det søkes etter 1 kond/overkond med stasjonering Bodø.

Opplæring vil bli gitt. 2 års bindingstid.

Kontaktperson: lok/kondleder Bodø Åge Garnvik, tlf. 916 78 916, e-post: agega@nsb.no NSB DRIFT NSB Drift - 83/03. Overkonduktør. Oslo S Drift Regiontog kort (IC) Oslo S. 2 Overkonduktørstillinger.

Utlysning: 20.11.2003 Søknadsfrist: 04.12.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det søkes etter 2 overkonduktører med stasjonering Oslo S. Tiltredelse snarest.

Stillingene kan søkes av alt personale med o/ kond kompetanse.

Kontaktperson: Konduktørleder IC, Torgeir Lind, tlf. (916) 75998 / 322 75998 NSB DRIFT NSB Drift - 84/03. Overkonduktør. Skien Drift Regiontog kort (IC) Skien. 2 midlertidige overkonduktørstillinger.

Utlysning: 20.11.2003 Søknadsfrist: 04.12.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det søkes etter 2 midlertidige overkonduktørstillinger med stasjonering Skien, fra og med snarest til og med 12.06.2004.

Stillingene kan søkes av alt personale med o/ kond kompetanse.

Kontaktperson: Konduktørleder IC, Torgeir Lind, tlf. (916) 75998 / 322 75998 NSB DRIFT NSB Drift - 85/03. Overkonduktør. Halden Drift Regiontog kort (IC) Halden. Avløser til en overkonduktørstilling.

Utlysning: 20.11.2003 Søknadsfrist: 04.12.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det søkes etter avløser til en overkonduktørstilling med stasjonering Halden, fra og med snarest til og med 12.06.2004. Stillingen kan søkes av alt personale med o/kond kompetanse.

Kontaktperson: Konduktørleder IC, Torgeir Lind, tlf. (916) 75998 / 322 75998

NSB DRIFT NSB Drift - 86/03. Avløser konduktørass. Oslo S Drift Regiontog kort (IC) Oslo S. 2 stk avløserstillinger som konduktørassistent Utlysning: 20.11.2003 Søknadsfrist: 04.12.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det søkes etter 2 stk avløserstillinger som konduktørassistent med stasjonering Oslo S, fra og med snarest til og med 12.06.2004.

Stillingene kan søkes av alle med billettør eller konduktør kompetanse.

Kontaktperson: Konduktørleder IC, Torgeir Lind, tlf. (916) 75998 / 322 75998 NSB DRIFT NSB Drift - 87/03.Trafikkplanlegger. Oslo Trafikkplanlegger ( 2 stillinger) St.skode: Konsulent II. Vikariat.

Stasjoneringssted: Oslo (DROPS). Snarlig tiltredelse.

Utlysning: 21.11.2003 Søknadsfrist: 03.12.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Hovedoppgaver: -Kunderettede tiltak som bl.a.: Organisering, tilrettelegging og koordinering av både planlagte og ikke planlagte driftsavvik. Iverksette tiltak ut fra dette (alternativ transport) samt informasjon. Fakturakontroll.

Kompetansekrav: -Godt kjennskap til driftsoperative oppgaver, samt erfaring fra tilsvarende arbeidsområder. -Gode kunnskaper om jernbanens togproduksjon. -Kompetanse i bruk av datasystemer som er relevante innen område (PS wincom, MS office, Frontpage, Putin, QMS). Om ikke kompetanse innehas innen alle områder må dette raskt kunne læres.

Personlig egenskaper som vil bli tillagt vekt: Må kunne arbeide strukturert og ha evne til helhetstenkning spesielt rettet mot togproduksjon. -Må være beslutningsdyktig, resultatorientert og ha evne til å jobbe effektivt i pressede situasjoner. -Vi legger avgjørende vekt på god evne til å kommunisere, så vel skriftlig som muntlig, gode samarbeidsevner samt evne til å motivere andre mennesker.

Stillingen rapporterer til Seksjonsleder for enheten i DROPS. Kontaktperson: Kjetil Bragstad, tlf. 50808 / 911 36 230 MANTENA AS Mantena AS - 80/03. Produksjonsing. elektro.

Marienborg Lønn etter avtale Utlysning: 12.11.2003.

Søknadsfrist: 15.12.2003 Skriftlig søknad merket «Produksjonsingeniør» sendes: NSB Fellestjenester, personal Team Døtre v/Stein-Arve Sannerud, 7491 Trondheim Søknadspapirer returneres ikke.

Mantena AS er etablert fra 01.01.2002, og er det nye vedlikeholdsselskapet til NSB. Selskapet leverer vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden, har ca 870 ansatte fordelt på syv enheter i Norge. Mantena AS, Marienborg har 155 ansatte og er stasjonert på Marienborg i Trondheim. Produksjonen er inndelt i tverrfaglige team som utfører vedlikehold på de enkelte materielltyper.

Produksjonsingeniør elektro søkes til utfordrende oppgaver i forbindelse med vedlikehold av jernbanemateriell, ved Mantena AS Marienborg. Stillingen vil inngå i teknisk avdeling.

Til stillingen ligger følgende oppgaver: Feilsøking - feilanalyser på rullende materiell. Utarbeidelse av dokumentasjon. Vedlikeholdsplaner - metodikk. -Intern opplæring for fagområde elektro. -Aktiv produksjonsstøtte. -På sikt vil også funksjonen som sakkyndig driftsleder bli tillagt denne stillingen.

Kompetansekrav: -Utdanning som ingeniør. Initiativ, pågangsmot og evne til å jobbe selvstendig. -Gode samarbeidsrelasjoner. Kunnskap om dataverktøy og bruk av PC vektlegges. -Spisskompetanse elektronikk. Kjennskap til kraftelektronikk. -Erfaring fra prosjektarbeid.

Henvendelse til: Teknisk sjef Geir Kvam, tlf. 725 72431 / 916 72 431 eller vedlikeholdssjef Torild M Amundsen, tlf. 725 72485 / 916 72 485.

Kvinner oppfordres til å søke.

Vingehjulet nr 10 november 2003

6-vhj-nov03_ZG.p65

27

26.11.2003, 13:37

27

B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Grei greker Stelios Papaioannou 38 år, to barn jobbet siden han var 8 år

Fornøyde kunder er det beste for oss. Vi skal gi alle god service.

Det tjener bedriften best på. Stelios Papaioannou er et kjent fjes og har en kjent røst for mange i NSB. Han setter sin ære i å behandle alle kunder godt.

Maskiningeniøren fra Hellas kom til Norge i 1992 og begynte i NSB i 1998 (fast fra mai 1999).

Det viste seg at mannen som snakker fortere enn du klarer å tenke hadde to viktige egenskaper: Han var en trollmann i å behandle alle typer problemer med datamaskiner og nettverk. Han skjønte også at det var viktig å behandle kundene godt. Kundebehandling er viktig for hele NSB. Stelios har full frihet fra sin sjef til å gjøre som han vil for at kunden skal få sine leveranser, hver gang. Det betyr at han yter hjelp – alltid i kontortiden – men også utenom, ved behov.

Mange har nok opplevd Stelios en lørdag formiddag når hjemmepc’en ikke fungerer mot NSBs nettverk. Stelios er alltid på pletten.

En viktig hobby for Stelios er data.

— På dette området blir man aldri utlært. Man må følge med og fornye seg. Derfor bruker jeg noen timer foran pc’en på sen kveldstid, nesten hver kveld.

— Jeg har andre hobbyer, sier grekeren, men det er hjemme i Hellas. Der går jeg på jakt etter ryper og hare.

Med delt ansvar for to barn, 9-årige Nikolas og 8-årige Johannes, er dagene full etter arbeidstid. Guttene er også litt datainteresserte og har fått hver sin pc av faren.

— Men de har andre hobbyer og driver med håndball, svømming og fotball, bedyrer faren.

Stelios er hele tiden opptatt av å levere.

— Mitt liv er ikke å sitte i ro. Jeg må være i aktivitet hele tiden. Å jobbe betyr veldig mye for meg.

Stelios er utdannet ved universitetet i Patras. Han jobbet i forsvarsindustrien før han kom til Norge. Innen it og data er han mer eller mindre selvlært.

— Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag.

— Fornøyde kunder gir alltid en god følelse, og får deg til å yte noe ekstra, sier Stelios.

28 28

6-vhj-nov03_ZG.p65

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10nrnovember 20032003 Vingehjulet 10 november

28

26.11.2003, 13:38

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.