Vingehjulet 11 2001

Internavis for NSB BA - Nr 11 november 2001

Vingehjulet

Omorganisering

4-13

Narvesen så langt

14

Medalje til Kristine

19

Elæring

21

Fokus på kunder og tilgjengelig materiell er avgjørende for å bli kundenes favoritt.

Einar Enger berømmer NSB-ansattes evne til å yte en ekstra innsats i en tid da selskapet omorganiseres. Her sammen med lokfører Espen Hagen og konduktør Heidi Skancke Sveum.

Side 22

Nå er det kunder og materiell som gjelder Foto: Rune Fossum (stort), Åge-Christoffer Lundeby (lite).

Vingehjulet nr 11 - november 2001 1

Nå er det alvor Vingehjulet Internblad for NSB BA

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71

Ved å sammenligne antall ledige stillinger med antall søkere, ser vi at omstillingen i NSB BA er kommet over i en ny fase. Nå ser vi for alvor at omstillingen vil innebære en reduksjon i antall ansatte. Det er nå omstillingen kan begynne å gjøre vondt og få som konsekvens at noen vil måtte se seg om etter jobber utenfor NSB - eller trekke seg ut av arbeidslivet noe tidligere enn opprinnelig tenkt. Derfor er det nå viktigere enn noen gang å forstå at omstilling er nødvendig for at vi skal kunne drive videre det NSB vi kjenner i dag, og at vi viser mot og styrke til å gjennomføre den endringen vi har startet på.

Det er med ydmykhet vi må si takk til dem som ikke finner en plass for seg selv i vår nye organisasjon. Vi vet at vi må gi avkall på mange gode kolleger og venner, og vi vet at de ikke forlater oss på grunn av manglende kompetanse eller arbeidsinnsats. Tvert imot, noen av dem som må gå, representerer det fineste vi har i norsk jernbanehistorie. Det de representerer skal vi få med oss videre i det kapitlet av norsk jernbanehistorie som nå skal skrives.

Blant det beste av våre tradisjoner, er det personlige ansvar og den stolthet hver enkelt jernbaneansatt har følt overfor sine tog og alt som har med jernbanen og sporet å gjøre.

Greier vi å forene dette med den nye, kommersielle, teknologiske og datafiserte verden av 2002, blir vi langt på vei så nyskapende som vi også tar mål av oss til å bli. NSBs tradisjonelle kundevennlighet er noe av det beste vi kan ta med oss. Når vi greier å forene det beste i dette med det vi ser dagens kunde krever av effektivitet, punktlighet og pålitelighet, ja da ser vi at målet om å bli kundenes favoritt likevel kan være oppnåelig.

lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no, Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no, Mari Øvrebø, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no, Marit Thorsen, 23 15 42 83 informasjonssjef i NSB Gods Birgitte Langballe, 23 15 11 78 birgitte.langballe@nsb.no, Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no,

Distribusjon: Bedriftssupport A/S

Nyskapning kommer ikke av seg selv. Men organiseringen av NSB BA etter 1. januar 2002 legger til rette for nye og smartere arbeidsprosesser, hvor vi støtter hverandre og får mer igjen for den ressursinnsatsen som hver enkelt legger ned. Organiseringen løser intet i seg selv, men den gjør det mulig for oss å jobbe mer for NSB som helhet - ved at vi tenker på samlende løsninger og jobber for helhetlige løsninger.

Noen av dere husker et ledermøte i mai, da vi hadde foredragsholder Frank Beck på besøk: «Det er meg det kommer an på», sa han - selv om han slett ikke jobber i NSB. Med det mente han å si at det er meg og deg det kommer an på, om NSB skal bli god. Frank jobber mye med idrettsfolk og vet at det er bare opp til hver enkelt idrettskvinne eller mann om laget skal bli godt. På NSB-laget gjelder det meg. Og deg. Og kollegaen din og kollegaen min, og alle de andre enkeltpersonene i hele vår store organisasjon. Kanskje skulle vi trykke opp synlige tegn til alle våre medarbeidere om hvor ansvaret ligger; med jakkebuttons hvor det står «Jeg har ansvaret», eller visttkort med «Jeg gjør noe med det». Den dagen vi tar ansvar og gjør noe med det, den dagen er vi komme langt.

Den organisasjonsformen vi skal ha i NSB, legger ansvar på den enkelte. Det aksepterer vi vel vitende om at arbeidsoppgavene og utfordringene vil stå i kø, og vi vil bli færre mennesker til å møte dem. Da må vi jobbe mer rasjonelt.

Samtidig har vi satt oss høye mål. Vi skal bli blant de 10 beste på MMI/Aftenpostens årlige profilundersøkelse av norske bedrifter, der vi ble ca. nr 100 sist sommer. Det betyr at vi bare har vel ca. 90 å passere på vei oppover.

Med ny organisasjon og færre ansatte skal vi gjøre NSB til en bedre transportbedrift. Vi kjenner det svir når gode kolleger ikke får jobb. Men vi må redusere kostnadene og styrke inntjeningen. Vi skal styrke vårt omdømme og skape ny tillit til NSB. Ingen har sagt at det blir lett. Men vi sier - og vi mener - at det er mulig.

23 15 10 62

Ha en god dag - full av utfordringer.

Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

22

Vingehjulet nr 11 - november Vingehjulet nr 11 - november 2001 2001

Audun Tjomsland

- Kjør på fram mot omstilling!

– Omstilling betyr ikke at vi skal slutte å kjøre tog og buss, sier konsernsjef Einar Enger. Han er godt fornøyd med at så mange i driften gjør en strålende jobb for at kundene skal få et godt produkt.

– Hvis vi bare konsentrerer oss om tiden etter 1. januar 2002 går det galt, derfor er det så viktig at alle står på, og at driften går som normalt også i overgangsperioden mellom gammel og ny organisasjon, forklarer Enger.

Mye tid går i disse dager med til å avklare hvordan NSB skal være i detalj etter omorganiseringen. Budsjettene blir lagt, stillinger lyses ut, og personer blir innplassert i avdelingene.

Men det viktigste er likevel at vi ikke glemmer det som er NSBs hovedoppgave.

– Vi skal drive med persontrafikk med tog og buss, omorganiseringen skal bare sette oss bedre i stand til å utføre denne oppgaven, sier Einar Enger. Det er derfor han er så opptatt av at ikke omorganiseringen tar vekk oppmerksomheten fra NSBs kjernevirksomhet.

– Hvis vi forsømmer oss i driften ser vi det på våre økonomiske resultater, selv etter kort tid, forklarer Enger.

– NSB består av en rekke meget kompetente mennesker som gjør en kjempegod jobb, sier konsernsjefen. Han er opptatt av at selv om ledelsen nå tilsynelatende bare er

Lokfører Espen Hagen og konduktør Heidi Skancke Sveum gjør en viktig jobb ved å holde driften i gang i en omstillingsperiode synes konsernsjef Einar Enger. opptatt av å omorganisere så følger de nøye med i den daglige driften.

– Sikkerhet, punktlighet og gode reiseopplevelser kommer alltid til å stå sentralt for NSB, uansett hvordan organisasjonskartene ser ut, avslutter Einar Enger.

Tekst/foto: Åge-Christoffer Lundeby

Kutt for ekspressbuss Da regjeringen la frem sitt tillegg til statsbudsjettet på fredag, ble det klart at regjeringen ikke vil refundere dieselavgiften til ekspressbussnæringen. Blir dette vedtatt får Nettbuss store ekstrakostnader.

Brannøvelse på Oslo S Røyk veltet ut da det ble arrangert en realistisk brannøvelse i flytogterminalen på Oslo S torsdag 8. november. Det var ingen dramatikk da terminalen ble evakuert.

For første gang ble publikum involvert i en brannøvelse på Oslo S. Klokken 11.45 gikk alarmen i flytogterminalen, og vektere fra Falken igangsatte evakuering. På forhånd hadde leietakere og vektere fått vite at det skulle avholdes en brannøvelse i uke 45, men ingen visste det eksakte tidspunkt. Evakueringen av bygget gikk fort, og uten dramatikk.

Tekst/foto: Åge-Christoffer Lundeby

For Nettbuss kan dette forslaget bety 15 millioner kroner i mindre inntekter i 2002. - For bussnæringen er bortfallet av kompensasjonen for dieselavgiften dramatisk, og Nettbuss må vurdere tilbudet på en rekke strekninger, sier administrerende direktør i Nettbuss, Arne Veggeland. Som eksempler på slike ruter nevner Veggeland flybussene mellom Hønefoss og Gardermoen, Svelvik – Drammen – Oslo, og rutene fra Mysen til Oslo. Veggeland understreker videre at det kan bli aktuelt å heve takstene på en rekke ruter.

- Mest sannsynlig vedtar Stortinget en refusjon på 25 millioner kroner, 50 millioner kroner mindre enn behovet, sier Arne Veggeland.

Innen Jernbanesektoren var det små endringer i tilleggsforslaget til

statsbudsjettet for 2002. 5 millioner kroner til studentrabatt er den viktigste endringene for NSB BAs del. I tillegg er det satt av 5 millioner kroner til planlegging av bybane i Bergen.

I alt bevilger regjeringen Bondevik 15 millioner kroner mer til økt skole- og studentrabatt, der 10 millioner blir overført fylkeskommunene, mens NSB får 5 millioner kroner mer i offentlig kjøp. I alt blir de offentlige kjøpene for 2002 på 1298 millioner kroner. De fem millioner kroner som nå er bevilget til forsert planlegging av bybane i Bergen blir overført til Statens Vegvesen, som skal administrere disse pengene. Planene om bybane i Bergen blir lagt frem for Stortinget i løpet av våren 2002.

Samferdselsminister Torhild Skogsholm sa at regjeringen vil komme med en egen melding om kollektivtransport i løpet av få måneder. Der lovte statsråden at det nøye skulle drøftes hvor jernbanen hadde sine store fortrinn, og at regjeringen skulle prioritere i forhold til det. Skogsholm understreket at selv om det ikke ble mye mer til jernbaneformål var jernbane fortsatt regnet som viktig.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 11 - november 2001

3

NY ORGANISASJON 2002

Den helhetlige kundeopplevelsen Randi Røthe vil fra nyttår være ansvarlig for helhetlig kundeopplevelse i Persontog Regioner. Helhetlig kundeopplevelse beskrives som den totale reiseopplevelsen kunden har når han eller hun reiser med NSBs tog.

Utfordringene med hensyn til total kundeopplevelse vil fra 01.01.02 ikke være veldig forskjellig i forhold til de utfordringene vi har i dag.

– Vi vil fortsatt ha en del utfordringer i forhold til det vi kaller basiskvalitet. Basiskvaliteten omfatter alle det bakenforliggende som muliggjør fremføring av tog. Dette er blant annet sikkerhet, punktlighet, kjørevei, personell og materiell. Først når dette er på plass, kan vi virkelig begynne å tenke merkevare, forklarer Røthe.

Ivareta alle merkevarene Persontog Regioner har alle merkevarene. – I det videre arbeidet med total kundeopplevelse blir det viktig å utvikle både Puls, Agenda og Signatur innenfor en helhetlig kunde- og serviceopplevelse. Vi vil at våre kunder skal oppleve å kunne reise fra A til B på en trygg, rask og komfortabel måte, uansett hvilket tog de velger å reise med, sier Røthe.

Materiellservice Røthe beskriver materiellservice som et viktig element i arbeidet med total kundeopplevelse.

– Materiellservice handler om å definere hva vi vil at kunden skal oppleve på de ulike togene. Vi har i NSB valgt å bruke ulike togtyper i forhold til korte , mellomlange og lange reiser. Innenfor disse konseptene finner vi beskrivelser av hvordan materiellet skal fremstå til enhver tid. Dette kan for eksempel være en beskrivelse av frekvens av renhold. I tillegg handler materiellservice også om hva som skal finnes om bord av utstyr. Det kan være toalettpapir, såpe eller leselys. Det er vanskelig å gjennomføre et definert serviceprogram dersom de fysiske rammene ikke er til stede, sier Røthe.

Systemservice Røthe fremhever at når materiellet leveres på plattformen i definert stand, er det opp til de som jobber om bord i toget å gjennomføre de aktivitetene vi har beskrevet som systemservice. Her har alle merkevarene 4

Vingehjulet nr 11 - november 2001

våre for eksempel sagt noe om informasjon. Vi har definert at det skal være informasjon på plattformen.

Vi har videre definert hva som skal sies om bord på toget og når det skal sies. For at kunden skal føle seg trygg, er det viktig at kundene kan stole på at stasjonene annonseres i god tid og at det opplyses om hvilken side det er avstigning. På Agenda og Signatur har vi definert et serveringskonsept. For at kunden skal kunne stole på oss, er det viktig at vi leverer hver gang. Det er viktig å kjøre i rute (basis), men det er også viktig å kunne tilby kaffe når vi har definert kaffe som en del av reiseopplevelsen.

Personlig service Personlig service henger tett sammen med systemservice.

– Her handler det om hvordan våre medarbeidere gjennomfører systemservicen.

Hvordan opplever kunden å bli møtt på plattformen? Et smil og øyekontakt?

– Personlig service er helt avgjørende for at vi skal være konkurransedyktige i markedet, sier Røthe. Personlig service kan ikke rette opp eller erstatte manglende basiskvalitet. Hun fremhever imidlertid at personalet til nå har gjort en fantastisk innsats for å rette opp for manglende leveranser både internt og eksternt. Når ombordpersonalet må bruke tid på å rette opp mangler, blir det mindre tid til personlig service. Ut fra et slikt resonnement kan vi aldri bli kundens favoritt hvis ikke basisen er på plass. Drømmen er å oppleve at toget kommer når det skal hver gang, og at ombordansvarlig etter en runde i toget kommer ut og sier «alt i orden». Først da blir det tid og mulighet til å yte personlig service, sier Røthe.

– For å nå vår visjon, tror jeg det er viktig at vi i større grad ser på oss selv som interne leverandører til interne kunder. Den eksterne kunden som reiser med toget betaler lønna vår. For å få dem til å betale, må vi levere. For å lykkes med alle leveransene, tror jeg det er viktig å tenke kunde på samme måte i hele verdikjeden, avslutter Røthe.

Tekst: Mari Øvrebø

Lokomotivsimulator kan bli virkelighet, men det offentlige kan på sikt overta utdannelsen av kjørende personell.

– Uansett er det viktig for oss å ha en utdanningsplan som forplikter, sier påtroppende driftsdirektør Øystein Risan.

Lokomotivsimulator kan være et viktig hjelpemiddel for trening av vordende lokførere, og for oppfrisking av kunnskaper.

Skole for driften Det er Drift som har fått ansvaret for NSB-skolen i ny organisasjon. Det er ikke unaturlig, for det er utdanning av kjørende personell som krever mest ressurser fra kompetansesenteret. – Opplæringen av aspiranter er en stor utfordring for oss, og antallet har bare økt kontinuerlig siden vi tok opp undervisningen igjen etter en pause midt på 90-tallet, sier Risan. Han mener at kompetanseheving er avgjørende for at NSB skal nå sin visjon om å bli kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportselskap.

– Vi har fokus på et sterkt faglig miljø og nær kontakt med den pulserende driften.

Når vi får ansvaret for NSB-skolen er målet å styrke undervisningen av kjørende personell ytterligere, men det er en balanse mellom effektiv utnyttelse av ressursene til det kjørende personalet og den tid vi bruker på opplæring, sier han.

Typekurs

Øve på forbikjøring av signal i stopp

Mer kostnadseffektivt

Risan tar ikke dette helt fra løse lufta. En prosjektgruppe har arbeidet i en tid for å se om det er mulig å etablere et simulatorsenter der en kan trene på vanskelige situasjoner.

– Du vet, det er ikke så lett å trene på forbikjøring av signal i stopp i det virkelige liv, påpeker Risan. Sånt får vi ikke øvd på med mindre vi rigger til en simulator. Der kan også flere aspiranter trene og erfare samtidig. Det ville også gi oss muligheten til å tenke nytt i forhold til hvordan utdanningen gjennomføres.

Påtroppende leder for kjørende personell i Oslo og Østfold Torry Kristiansen mener at undervisningen blir bedre koordinert i ny organisasjon.

–Nå har produktene hatt all opplæring utenom den sikkerhetsrelaterte, men heretter er det mulig å få dette til mer helhetlig og kostnadseffektivt, sier han.

Vi skal ikke se bort fra at det offentlige kan overta grunnutdanningen av kjørende personell. I dag betaler NSB for hele utdannelsen inklusive lønn til aspirantene, noe som kan forsvares utfra kost-nytte-prinsippet. Men i en ny situasjon der flere selskaper trenger ressurser, vil det neppe være rett at NSB tar utgiftene for denne opplæring alene for deretter å sende dem «overgangsfritt» til konkurrentene, sier Risan.

– Uansett vil vi nok ha behov for å beholde typekursene i egen organisasjon. En simulator kan overtas av andre eller deles på en fornuftig måte mellom ulike brukere, sier han.

Men dette vet vi altså ikke noe sikkert om.

Det må gjøres en vurdering av kostnad knyttet til nytteverdien før det tas en beslutning om en investering. Men muligheten er tilstede for å få personell med mer erfaring på kortere tid.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 11 - november 2001

5

NY ORGANISASJON 2002

Gleder seg til utfordrende s Han har sin bakgrunn fra blant annet Forsvaret og Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL), og skal nå sørge for at NSB fortsatt er og blir en god arbeidsplass. Roger Keiseraas er ny personaldirektør i NSB, og skal sørge for at ledelsens målsetning om å bli en av de ti mest attraktive arbeidsgiverne blir nådd.

Keiseraas har vært med å bygge opp en organisasjon på Gardermoen som teller i overkant av 500 personer. Som personalsjef i OSL har han fått verdifull erfaring i forbindelse med etablering og idriftsettelse av en ny organisasjon, som han nå tar med seg til NSB. Han har også vært offiser i Forsvaret, og har sittet som sentral tillitsvalgt i Befalets Fellesorganisasjon i fire og et halvt år.

- NSB er en stor og mangesidig organisasjon, der jeg ser mange muligheter og utfordringer, er Keiseraas sin begrunnelse for at han valgte å ta jobben som personaldirektør i NSB. Han tror også at det nå er så mye positivt som skjer i bedriften som vil gjøre NSB til en enda mer attraktiv arbeidsplass.

Gir råd Hilde Haugland er rådgiver ved NSB skolen, og deltar blant annet i opplæringen av kjørende personale.

Opprinnelig er hun konduktør, og vet mye om hva kundene forventer av oss NSB ansatte. Hun tror at både den nye personaldirektøren og den enkelte leder bør være flinke til å involvere de ansatte.

- Mange ansatte har gode ideer til beste for kundeen våre, og du bør lytte til dem, og la dem få tilbakemelding på sine innspill, er det viktigste rådet Haugland kan gi.

- Slik det er i dag mangler tilbakemeldingen i altfor stor grad, og det kan ta knekken på kreativiteten ute blant de ansatte, fortsetter hun.

Roger Keiseraas er enig i at dette er viktig og tror at den nye organisasjonsstrukturen i NSB kan bidra til denne tilbakemeldingen på en bedre måte enn i dag.

- Lederne skal måles på denne typen samarbeid, og hvis de ikke klarer det vil det få konsekvenser, sier Keiseraas. Samarbeid på tvers i organisasjonen blir ikke bare hedersord, men måten som er valgt som arbeidsform.

Hilde Haugland tror videre at det er viktig å tydeliggjøre hver enkelt NSB ansatt sitt ansvar for kundene. Hver enkelt bør finne ut hva som skjer for kundene hvis de ikke gjør jobben sin skikkelig.- Vi må bryte barrierer, og stå på for kunden, sier Haugland. Hun trekker frem at lokomotivføreraspirantene har en halv dag på Oslo S som kundeveiledere i sin opplæring , og dette gir utelukkende positive resultater.

Slik blir NSB fra 1. januar 2002

Kommunikasjon Audun Tjomsland

Vedlikehold AS Ole S. Edvardsen

Vingehjulet nr 11 - november 2001

○ ○

○

LINX AB Reidar Jignéus

Drift Øystein Risan

Trafikkservice AS Knud Tiesen

MiTrans AS Tor Henriksen

Arrive AS Eyvind Ranvig

○ ○

○ ○

○

Fellestjenester Margareth Nordby

○

○ ○

Strategi og styring Kjell Haukeli

Salg og distribusjon Karen K. Hancke

Materiell Jan Runesson

○

Konsernutvikling

6

○

Marked Marianne Ødegaard Ribe

○

Arne Wam Vidar Østreng Rolf Roverud

Flytoget AS Berit Kjøll

PERSONTOG Regioner Arne Vidar Hesjedal

PERSONTOG Østlandet Arne Fosen

Konsernledelse Konsernsjef Einar Enger

○

○ ○

○

Konsernservice Steinar Norli

Nettbuss AS Arne Veggeland

○

ROM Eiendomsutvikling AS Pål Berger

Gods AS Kjell Frøyslid ○

Trafikksikkerhet og operatørforvaltning Tom Ingulstad

Celexa Eiendomsforvaltning AS Hans Bergstrøm

2002

samarbeid – Selv om deres hovedoppgave blir å kjøre tog i fremtiden, er det nyttig å vite at det er kunden vi er til for, utdyper Haugland.

Keiseraas tror det er avgjørende at alle ansatte har kundene i tankene.

- En besnærende tanke hadde vært om alle i hele organisasjonen kom i nær kontakt med kundene, sier Keiseraas. Han vet ikke om det lar seg gjøre, men det hadde vært positivt om alle aktivt i en periode jobbet nær kunden.

- OL på Lillehammer er et eksempel på hvordan kundene ble satt i sentrum, og at svært mange gjorde en dugnad også utenom sitt daglige arbeidsfelt for at kundene ble midtpunktet, minnes Hilde Haugland.

- Det er nettopp en slik dugnadsånd vi skal lete etter på permanent basis, sier Roger Keiseraas.

Spennende utfordringer Den nye personaldirektøren tror at det er fullt mulig å gjøre NSB til en av de beste arbeidsplassene i Norge.

- Ved å gi hver enkelt spennende og utviklende arbeidsoppgaver i et positivt miljø, er dette mulig.

- Det ville være rart om ikke de fleste ansatte i NSB allerede i dag mener de har en spennende jobb, og vi skal sørge for at de blir satt pris på, lover Keiseraas.

Hilde Haugland tror også at de fleste liker seg i NSB. Hun

● Resultatenhetene

Lokale markedsenheter Kristine Gjessing

Østfold Vestfold/Telemark Hedmark/Oppland Oslo/Akershus/Buskerud

● Resultatenhetene

Stavanger Henning Lode Bergen Marit Petersen Trondheim Erlend Solem, Svein Moum Lokal marked Bjørg Bellika

Hilde Haugland og Roger Keiseraas er enige om at NSB fortsatt skal være et spennende og morsomt sted å jobbe. tror også at rekrutteringen til NSB vil være god i fremtiden.

- Det er stor interesse til blant annet lederkandidatprogrammet, og ute i de videregående skolene er interessen for NSB som fremtidig arbeidsgiver også stor, sier Haugland.

- Det viktigste vi kan gjøre med nyrekruttering er å bedre NSBs omdømme, og ta vare på egne ansatte, avslutter den nye personaldirektøren.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Persontog Østlandet Arne Fosen

Utvikling av togtilbudet Ulf Bakke

Ruteplan Myndighetskontakt Strategisk planlegging

Resultatoppfølging Sven Bjørne-Larsen

Målstyring Produktregnskap og lønnsomhet Controller/beslutningsstøtte Sammenligning og kontinuerlig forbedring

Helhetlig kundeopplevelse Victor Hansen

Kundetilfredshet Merkevareoppfølging Kontinuerlig forbedring

Persontog Regioner Arne Vidar Hesjedal Utvikling av togtilbudet Knut Serigstad

Ruteplan Myndighetskontakt Strategisk planlegging

Resultatoppfølging Roar Størset

Målstyring Produktregnskap og lønnsomhet Controller/beslutningsstøtte Sammenligning og kontinuerlig forbedring

Helhetlig kundeopplevelse Randi Røthe

Kundetilfredshet Merkevareoppfølging Kontinuerlig forbedring

Vingehjulet nr 11 - november 2001

7

NY ORGANISASJON 2002

● Trafikksikkerhet og operatørforvaltning

Direktør Tom Ingulstad Juridisk Utlyses Sekretariat Styringssystem

Trafikksikkerhet Helge Holtebekk

Ytre miljø Britt Stene

Systemrevisjoner og inspeksjoner Steinar Skauen

Kommunikasjon Audun Tjomsland

● Kommunikasjon

Informasjon Persontog Regioner Arvid Bårdstu

Informasjon Drift Preben Colstrup

● Konsernutvikling

Personal Roger Keiseraas

Arbeidsmiljø bedriftshelsetjeneste Ole Jørgen Hommeren

Informasjon Internkommunikasjon Lasse Storheil

Informasjon Persontog Østland Utlyses

Konsernutvikling

Kompetanse og lederskap Wenche Røste Martinsen

Informasjonssystemer Jan Christiansen

Kvalitets- og prosessforbedring Johan Selmer

Utvikling og prosjekt Odd Eide

Rolf Roverud har oppfølgingsansvar for konsernutvikling

NBS Vedlikehold Ole Edvardsen

● NSB VedlikeholdAS

Marienborg Torild Amundsen

Økonomi Utlyses

MA Tom Arvesen

Personalavd Utlyses

Kvalitet Utlyses

Grorud Stein Erik Haslestad

● Marked

Sundland Svein Erik Martinsen

Skien Jan Rune Nordgård

Markedsdirektør Marianne Ødegaard Ribe

Markedsanalyse Rammebetingelser Terje Sunnfjord

8

Lodalen Jan Rune Nordgård

Vingehjulet nr 11 - november 2001

Merkevaren NSB Unn Gønvold Nicolaisen

Marked Christine Fast

Forretningsutvikling Skal utlyses

For å gjøre Fellestjenester mer kundeorientert:

Brukervennlige rutiner Organiseringen av Fellestjenester har som en viktig målsetting å gjøre dagens rutiner langt enklere og mer brukervennlig. – Forenkling av rutiner er et viktig virkemiddel for å bli mer kostnadseffektive og serviceorienterte, sier Margareth Nordby.

Dagens rutiner og arbeidsdeling er til dels lite oversiktelig noe som medfører at oppgavene gjøres flere ganger. For dårlige arbeidsprosesser medfører også at tjenestene blir for kostbare.

Fellestjenester ønsker å forbedre dokument- og saksbehandlingsflyt ved å effektivisere arkivfunksjonen og innføre et elektronisk saksbehandlingssystem.

– Arkivfunksjonen er dyr og lite effektiv i den formen den er i dag. Det har også vært uklarheter om hva som skal arkiveres hvor. Vi må se i øynene at en stor del av total saksbehandlingstid går med til å finne igjen dokumenter, sier Nordby.

Hun poengterer derfor viktigheten av å automatisere rutinene slik at total ressursbruk knyttet til arkivering og gjenfinning av dokumentert innenfor Fellestjenester og for NSB totalt blir langt mer oversiktelig og kostnadseffektivt. Det er også påkrevet med en grundig gjennomgang av dagens telefonisystemer.

– Videreføring av igangsatt prosjekt innenfor telefoni/sentralbord vil gi store gevinster i form av reduserte kostnader,

● Strategi og styring

Finans og forsikring Hans Kyrre Draagen

● Sikre NSB-konsernets finansieringsbehov ● Ivareta likvidets- og risikostyring i konsernet ● Sikre optimale forsikringsordninger ● Kjøp og salg av virksomhet

● Fellestjenester

Fellestjenester Margareth Nordby IT Bjørn Embretsen

Økonomi Nina Tvedthe -Benth

Regnskap Hilde Svindal

Personal Unni Bjerkenås

forbedret tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene. Dagens system for telefoni og sentralbord kunne fungert bedre. Den er ikke spesielt god og heller ikke spesielt billig. For å bli bedre må vi bli tøffere i våre forhandlinger med eksterne aktører.

Skjemavelde må forenkles Nordby fremhever at det er en sammenheng mellom totale kostnader og effektivitet i rutinene.

– I dag er behandlingstid og tid brukt på attestasjon for lang. Tidkrevende og til dels manuelle rutiner medfører en høy feilprosent og et voldsomt skjemavelde.

Mer effektive arbeidsprosesser vil gi en langt bedre ressursutnyttelse, fremhever Nordby. Løsningen er å utvikle gode tekniske løsninger slik at selvbetjening i større grad vil være mulig. Nettet skal etter hvert bli en viktig kilde for å finne personalinformasjon og det skal også være mulig å fylle ut ulike skjemaer som for eksempel fakturaer og reiseregninger på nettet, forklarer Nordby. En del av de tekniske løsningene vil ikke kunne imple-

Direktør Kjell Haukeli

Controller-funksjon Irene Katrin Thunshelle

● Etablere balansert målstyring i konsernet ● Tilpasse styringssystemer til virksomhet i endring ● Kvalitetssikre rutiner for produktlønnsomhet ● Oppfølging og beslutningsstøtte

Service Harald Gleditsch

menteres med en gang. Men allerede fra årsskiftet vil det være mulig å behandle fakturaer via nettet. Andre ordninger vil bli implementert i løpet av første halvår.

Rådgivning I likhet med forenklingen av skjemavelde vil det bli tilrettelagt for mer personalinformasjon på nett. – Det må imidlertid understrekes at dette ikke vil ta over for den personig kontakten mellom ledere og medarbeidere. Ved omfattende personalsaker vil personlig rådgivning selvfølgelig ikke foregå på nett, understreker Nordby.

– Det vil bli en overgangstid mellom nye og gamle systemer og organisasjon. I denne overgangsperioden er det svært viktig å ikke miste den totale oversikten over våre arbeidsoppgaver. Frem mot nyåret vil vi konkretisere arbeidsprosessene for å få glidende overganger mellom det nye og det gamle. Vi må bruke en del krefter på finne ut hvordan vi skal jobbe best mulig. Det må også gjøres et løft før kulturen gjenspeiler våre nye verdier.

Tekst: Mari Øvrebø

● Koordinere ● Kvalitetssikre

Konsern-regnskap Lars Løyning

● Ivareta konsernasvar for regnskap og regnskapssystemer ● Sikre optimale skatte- og avgiftsposisjoner i konsernet ● Konsernansvar for selskapsrett og kvalitetssikring av etablering, kjøp og salg av virksomhet

Innkjøp Utlyses

● Sikre NSB optimale innkjøp ● Utarbeide konsernpolicy for innkjøp ● Sikre overholdelse av regelverk for innkjøp ● Utøve kontroll med strategiske kontakter

Vingehjulet nr 11 - november 2001

9

NY ORGANISASJON 2002

Sikre og gode tog kommer ikke av seg selv!

Typesjefene vil spille en nøkkelrolle i å skaffe NSB mer pålitelig og tilgjengelig materiell. – Vi er avhengig av ledere som har god evne til samhandling og kommunikasjon, sier materielldirektøren som mener det er riktig i å avgi ressurser til NSB Vedlikehold AS. Jan Runesson fra Norrbotten i NordSverige tok Ofotbanen til Narvik, traff deretter sin kone og så var det gjort. Nå eier han hele NSBs togpark og har ansvaret for at toget er pålitelig og tilgjengelig for den som skal selge seter til kundene.

– Vi har investert enormt i nytt materiell, sier han. Da må vi sørge for at vi får størst mulig utnyttelse av materiellet. Han er ikke tilfreds med at halvparten av alt vedlikehold i NSB skjer utenfor en avtalt plan, og ser for seg at kundekvaliteten om bord i toget får en helt annen oppmerksomhet enn i dag. Det dreier seg ikke om kvaliteten på kundene, naturligvis, men på det produktet som kunden kjøper.

– Når vi selger en togreise , så er det en forutsetning at også kupeen skal oppleves som ren og trivelig og at toalettet alltid fungerer og er rent når kunden skal besøke det, understreker Runesson.

Typesjef Den nye materielldirektøren mener at det også skal være mulig å fjerne en del dobbeltarbeid som er etablert i dagens organisasjon.

– Vi trenger ikke både materiellsjef og driftssjef, sier

● Salg og Distribusjon Organisering

han og har demonstrert dette ved å ansette «den gamle» driftssjefen Knut Hauglund i Kortdistanse i en av fem nøkkelstillinger.Typesjefene skal nemlig i samarbeid med Vedlikehold og Drift sørge for at vi får bedre tilgjengelighet på materiellet.

– Jeg forventer at typesjefen skal være pådriver i å utarbeide bedre og mer kosteffektive løsninger på materiellet. På den måten kan vi få mer nytte av investeringene som er gjort.

Risiko De viktigste egenskapene typesjefene trenger er, i tillegg til fagkunnskapen, evne til samhandling og kommunikasjon.

Derfor forventer Materielldirektøren at de vil gode pådrivere for å få utarbeidet mer robuste produksjonplaner i fremtiden.

– Prosessene må dra sammen, og da tenker jeg særlig på Drift, Materiell og resultatenhetene. I dag tar vi for stor risiko på for mange områder samtidig, sier han og nevner anstrengt lokførersituasjon, dårlig tilgjengelighet på infrastruktur og for lite materiell som eksempler.

– Jeg tror ikke vi helt har tatt inn over oss hva dette koster. Når vi en dag har Type 72 klare for trafikk, kan vi

Salgsdirektør Karen K. Hancke Salgsskolen Lillian Jære Teigen

Styre distriktskanaler Anders Kirsebom IT System - Salgsstøtte

Storkundeansvarlig (KAM) Utlyses

4 Regionsalgssjefer Oslo: Rune Sperlin Bergen: Petter Helgesen Trondheim: Arne Jacobsen Kristiansand: Ba Søreide Stasjoner Automater Agenter

Oppsøkende salg Østlandet

10

Reisebyråer Oppsøkende salg

Vingehjulet nr 11 - november 2001

Salgssjef Kundesenter/Internett Stein Jensen Kundesenter Internett

Utland Ingrid Nernæs

● Materiell - overordnet organisasjonskart

Materiell Jan Runesson Adm Per Arne Graabræk Materiellsikkerhet/ kvalitet Liv Bjørnå

Økonomi/plan Anders Venbakken

Type 68, 69, 72 Knut Hauglund

Type 70, 73, 73B Rolv Møll

Dieselmateriell Stig Rolfsen

Kontrakt

Rune Geir Aass

Teknikk

Winfried Unger

El.lokv Terje Green

Vogner Annar Bergkvist

Prosjekter Knut Hauglund

komme i den situasjon at vi ikke har mange nok førere som kan kjøre disse settene. Da mener jeg det må være bedre å parkere det gamle materiellet en tid, kjøre buss for så i sin tid og komme opp med nytt lokaltog som er godt utprøvd før vi setter det i kommersiell drift, sier Runesson.

Litt av en typesjef Med sin lange erfaring i NSB, som leder av Driftsoperativt senter og senere i Kortdistanse er Knut Hauglund en som behersker samhandling og kommunikasjon. Hauglund har forventninger til at vi nå kan få koblet eierskapet, pengene og fagkompetansen slik at det er mulig å rette opp prioriterte feil i rett rekkefølge.

– Vi får mulighet til å lage en langsiktig forvaltningsplan for materiellet på en helt ny måte, sier Hauglund.

Typesjefene vil blant annet være ansvarlig for såkalte RAMS-team som kommer til å være sammensatt av ingeniører og sikkerhetsfolk og brukere av materiellet. Med ytterligere bidrag fra Vedlikehold AS blir det mer trøkk på å finne feilene raskt og få toget i den stand vi ønsker å selge det til våre kunder.

Forventninger til Vedlikehold AS Runesson har store forventninger til det nye vedlikeholdsselskapet.

– Vi forventer at de skal være sterkt motivert til å bevise sin dyktighet ved å finne smartere og mer kostnadseffektive løsninger. For oss blir en utfordring å sørge for at NSB Vedlikehold AS får de «gulrøtter» som trengs slik at de bruker sin evne og kompetanse til å bli bedre. Og da trengs det samhandling. Han vil legge til rette for at Vedlikehold AS skal lykkes og vil avgi en del ressurser som i dag finnes i DT. Det er uhyre viktig for oss at Vedlikehold AS blir «kanongod» fra starten, og da må vi bidra til å gjøre dem det.

I dag benyttes mye av våre ingeniørressurser til å få levert og godkjent de nye togene, men når vi er ferdige med de store anskaffelsene, vil vi flytte fokus til å forbedre nytten av det materiellet som vi allerede har, sier han.

Tilgjengelig og godt materiell til en hver tid, er vår viktigste oppgave sier Jan Runesson i Materiell.

Runesson mener at NSB er på rett vei.

– Kunden har kommet i sentrum på en ny måte, men, sier han, og tar opp en liten lapp av lomma. NSBs spilleregler. Han er glad for at sikkerhet nå er kommet med. Det er og må forbli en basisfaktor. Vi må løfte sikkerheten fram og ikke ta den for gitt. Derfor vil vi i Materiell legge til rette for en sterk fokus på sikkerheten, sier Runesson.

Redusere I dag teller organisasjonen ca 120 ansatte, men han regner med å kunne redusere noe på det.

– I første omgang vil det dreie seg om å avgi ressurser til NSB Vedlikehold AS. I de nærmeste to årene kommer vi å måtte bruke mye ressurser på å konkurranseutsette arbeid og da trenger vi å gjøre en engangsinnsats på å beskrive spesifikasjoner for de tjenester vi skal kjøpe i årene som kommer. Videre skal vi «benchmarke» for å kunne se om vi driver på konkurransedyktige vilkår, sier direktør Jan Runesson.

Tekst: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil Vingehjulet nr 11 - november 2001

11

NY ORGANISASJON 2002

Liker organiseringen ● Drift - overordnet organisasjonskart Drift Øystein Risan

Organiseringen av konduktørene i et felles miljø i Drift oppfattes som meget positivt. Fra den «gamle» organiseringen er det viktig at nærhetsledelse videreføres. Ny organisasjon betyr også nye arbeidsoppgaver for enkelte.

Personal Elin Høgås

Assistent sekretær

Opplæring/NSB-skolen

Økonomi Jon Batalden

IKT Jan Harald Dammen

Sikkerhet Svein Ivar Johannessen

Plan Hans Haugland

Nestleder Rolf Rypern og leder Audun Sør-Reime i konduktørenes landsråd i NJF er godt fornøyd med den nye organisasjonen som kommer fra 2002.

– Det er ingen hemmelighet at vi var misfornøyd med produktrettingen fra 2000 som i prinsippet reduserte våre muligheter til å være fleksible. Nettopp det siste har vi ønsket for å gjøre hverdagen for flest mulig litt mer variert, sier lederne i landsrådet.

De understreker også at de er positive til å bli organisert sammen med lokførerne i Drift.

Organiseringen som er foreslått med nærhetsledelse fra Sørvest (Kristiansand, Stavanger og Bergen), Nord, Vestfold/Dovre og Østland/Østfold gjør at vi føler at vi blir tatt mer med i beslutningene.

Felles miljø Fordelene med den nye organisasjonsformen er at vi får et samlet miljø i drift og at vi setter sikkerhet i fokus. Videre øker dette mulighetene for å jobbe for kompetanseheving. Det betyr at vi ønsker å øke kompetansen på

Konduktørene liker den nye organiseringen i NSB. Roar Hop flankert av nestformann Rolf Rypern /t.v.) og formann Audun Sør-Reime i konduktørenes landsråd.

12

Vingehjulet nr 11 - november 2001

DROPS Terje Løvdok

Nord Sør/Vest Asle Harald Nordbotten Skaarnes

Stab

Stab

Oslo Østfold Torry Kristiansen

Nord Svein Svimbil

Stab

Stab

Lok Kond Lok Kond Lok Kond Lok Kond

konduktørene som bare jobber i lokaltog til også å kunne avløse i andre tog. Dette er viktig for å sikre jobbrotasjon, sier Sør-Reime og Rypern, som representerer 800 ansatte.

De understreker at dette også vil føre til større variasjon i tjenesten for den enkelte konduktør, men er klar over at det vil ta noe tid før omleggingen kan gjennomføres. Kompetanseheving og variert tjeneste vil også gjøre at flere vil søke til yrket. Dette tror vi ledelsen også innser.

Ikke glemme hverdagen Konduktørlederne er opptatt av at vi klarer å holde trykket opp i eksisterende organisasjon i påvente at vi går over i ny organisasjon.

– Vi mener det er viktig at vi klarer å opprettholde det gode servicenivået vi for eksempel finner i dagens produkter også i den nye organisasjonen. Vi vet vi har flinke folk som følger dette opp, men overfor kunden er det viktig at vi klarer å gjøre like god jobb som i dag. Vi er sikker på at vi skal klare det.

Sammen med lokførerne – Det ble i vår ble det tatt kontakt mellom lokførere og konduktører der vi ble enig om at vi samarbeidet for å finne den beste løsning for NSB og personalet. Vi må tenke helhet, og det er nettopp dette prosessorganisering går ut på.

Vi forventer at vi skal forholde oss til én ledelse.

Samhandling med drift, marked, materiell og salg betyr det at vi får innflytelse på et tidligere tidspunkt og kan påvirke beslutningsprosesser. Det tror vi er positivt for helheten. Vi må slutte å "tenke silo "i NSB. Det har vi lært det siste året.

Hvordan dette kan skje i praksis er ennå ikke klart, men fra vårt fagområde er det viktig at vi bidrar i samhandling med både marked, salg og materiell. Hovedsaken er at vi ikke oppretter et nytt byråkrati. Vi er veldig positive til det nye og har en meget god dialog med ledelsen, sier Rypern og Sør-Reime.

Tekst og foto: Lasse Storheil

De som blir igjen Omstillingsprosesser kan oppleves vanskelig for alle i en bedrift. Det som er kjent og trygt endres eller blir helt bort. Alle forstår at det blir en ny hverdag for de som blir overtallige. NSB har et godt tilbud til disse. Bedriftshelsetjenesten står til rådighet, Tennebø & Partners og Steenberg og Plahte er tilgjengelig for råd og økonomisk veiledning. Interessene til de overtallige skal ivaretas på best mulig måte.

Men hva med de som blir igjen i bedriften? Deres hverdag endres jo også. Hvilke reaksjoner kan disse forvente seg, og hvordan møte dette? I denne artikkelen er det de som er igjen som skal stå i sentrum.

Konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren sier det er normalt å få reaksjoner også blant de som er igjen etter en omstillingsprosess. Og selvsagt er det vanskelig å fortsette når gode kolleger og venner ikke lenger skal være en del av arbeidsfelleskapet.

– De som er igjen er også ved et vegskille mellom det «gamle» som er kjent og trygt, og det «nye» og ukjente – de nye arbeidsoppgavene, de nye kollegaene eller det nye arbeidssted eller….. Det er lett å dvele med det som var. Mange av oss søker det trygge og unngår så sant mulig det nye og ukjente. Vi benekter at det er behov for endringer. Det nye møtes med motstand og kritikk av den ledelsen som er skyld i endringene og som bare tenker kroner og øre i alt de gjør.

Skyldfølelse De som blir igjen vil kunne oppleve tristhet over de kollegaene som må slutte. Mange vil til og med kunne få skyldfølelse fordi de er blant de heldige som får fortsette. De vil oppleve usikkerhet i forhold til egne prestasjoner og arbeidsoppgaver. Hvordan blir det å arbeide sammen med nye arbeidskolleger. Og kanskje innerst inne - når blir det neste gang og rammer det da meg? Tankene er mange og kan vare lenge. Og kanskje aller viktigst. Skal jeg delta eller gi …

– Det er det ukjente som bringer oss fremover.

Uten endring står alt stille. Skal man bevege seg må man våge å slippe taket i det gamle, Det er spenningen mellom stillstand og endring som kan oppleves truende og smertefullt. Ja, det skal føles litt truende.

Men den som «intet vover, intet …..». Vi kan i hvert fall våge litt - (med forsiktighet).

Tidligere har konsernsjef Einar Enger forklart i Vingehjulet hvorfor denne omstillingen er nødvendig.

– Våre eiere, Staten, setter nye krav til oss om blant annet økonomi. Kundene stiller nye krav om bedre og mer forutsigbare produkter. Kort sagt vår omverden endrer seg. Det gjør at vi må tenke nytt – gjøre ting annerledes, forklarte Enger.

Bruk Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten oppfordrer alle til å ta kontakt i forbindelse med omstillingen. Intet spørsmål er for lite eller for stort. – vi står til disposisjon over hele landet, sier konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren.

Ole Jørgen Hommeren er konsernoverlege i NSB.

Aksepter situasjonen – Disse årsakene må vi alle akseptere. Situasjonen og kravene er slik. Som ansatte i NSB skal vi arbeide mot det målet og langs den veien som konsernledelsen nå staker ut, sier Ole Jørgen Hommeren, og alle må dra i samme retning. Dette er også den beste måten å møte det ukjente og det nye. I fellesskap, i arbeid for de samme målene langs den samme veien reduseres utrygghet og usikkerhet for det nye og ukjente. Da kan spenningen mellom stillstand og endring bli spennende og morsomt.

– Ledere har et særlig ansvar ved å gå foran, skape fellesskap, være tilgjengelige og tydelige på hvor vi skal, sier konsernoverlegen. De har et særlig ansvar og det er viktig at de tar dette ansvaret for å skape de gode arbeidsmiljøene. Og våre ledere skal vite at endring innerst inne er noe vi ikke liker og som respekterer det, men likevel får oss med på laget.

Dette er veien for oss alle. På den måten kan vi alle bli gode lagspillere og ta medansvar for å spille hverandre gode. Våge litt mer om enn med forsiktighet. Belønningen for å stå på er at hver og en av oss med hånda på hjerte kan si «Jeg har bidratt til NSBs suksess!» Det kan bli mye god helse av slikt.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 11 - november 2001

13

I løpet av året vil Narvesen ha tatt over billettsalget for NSB på Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Lillehammer, Hamar, Stange, Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Holmestrand.

Billettsalg blant boller, brus, bananer og blader

Minibris er utrolig enkel å betjene, sier Terje Gjertsen

Fredrikstad var først ut som et prøveprosjekt med billettsalg ved Narvesens lokaler og betjening. 4. september i fjor begynte Narvesen å selge billetter på Fredrikstad stasjon. det tidligere billettsalget har Narvesen innredet butikk, med et velassortert vareutvalg. – Jeg tok over kiosken én måned før vi begynte å selge billetter, sier daglig leder Terje Gjertsen.

Vi selger alle typer billetter. I mellomdistanse tar vi ut billettene med én gang. Alt som krever plassreservering bestilles på kundetelefonen. I ventehallen har vi en telefon der kunden får øyeblikkelig kontakt med kundetelefonen bare ved å ta av røret, tjenesten er gratis. Kunden kan selvsagt også ringe hjemmefra.

Vi selger også billetter til LINX, togene til Göteborg, Malmö, København og Stockholm.

Begrensningen ligger på utlandet utenom LINX, vi har hatt veldig få spørsmål om billetter forbi København, her må kundene benytte et reisebyrå eller kundetelefonen.

Bagasjetransport er ivaretatt av Ekspressgods i samme bygning.

I

Tilgjengelighet – Ekspedisjonen ved disken går svært raskt, sier Gjertsen.

Tilgjengeligheten er bedre enn tidligere, vi har lengre åpningstider og flere kassapunkter og kundebehandlere enn NSB hadde billettluker. Minibris-maskinene er utrolig enkle å betjene. Jeg vi påstå at en som ikke har vært borti billettsalg, men er vant til kassesalg vil bruke kun fem minutter på å sette seg inn i det.

– Kundene har ennå ikke vent seg til at de kan kjøpe kioskvarer og togbillett i én og samme transaksjon. Men det blir ikke kødannelse ved disken, fordi å få ut en minibillett går så utrolig kjapt i Minibris. Narvesen i Fredrikstad selger NSBbilletter for rundt to millioner kroner i måneden. Enkeltbilletter utgjør 80 prosent.

Narvesen på Fredrikstad stasjon sysselsetter ni ansatte pluss daglig leder. I alt utgjør disse syv årsverk.

– Vi er aldri under to ansatte på jobb til enhver tid. Det gir oss trygghet, samtidig som vi har mulighet til å hjelpe kunder som har ekstra behov for å komme på toget eller over i spor 2. Med seks videokameraer og mange skjermer er sikkerheten 14

Vingehjulet nr 11 - november 2001

godt ivaretatt. Kassene har aldri stor kassabeholdning, og vektere er på plass i løpet av kort til hvis det skulle bli nødvendig.

Hva sier kundene – Nå gikk det helt greit å få kjøpe billett, sier Jan Petter Dyrop. Jeg bor i Moss og der har vi samme ordning. Han dagpendlet tidligere mellom Moss og Fredrikstad, men etter at morgentoget ble tatt bort bruker han buss. Han savner muligheten for å planlegge en reise i Reisesenteret, der hadde han en svært positiv opplevelse i fjor.

-Det blir vanskeligere å planlegge en tur sammen med flere i samarbeid med Narvesens kundebehandlere. Da er sannsynligheten stor for at vi velger andre reisemåter enn tog, sier han.

Salgssjef Terje Andersen: – Jeg hadde aldri trodd at dette skulle bli så bra, det fungerer jo! er kommentarer jeg har fått fra faste kunder etter omleggingen, sier Terje Andersen, salgssjef for NSB i Østfold.

– Når våre distribusjonskostnader er langt høyere enn konkurrentenes, må noe gjøres. Den enkelte kundebehandler hos Narvesen vil ikke kunne yte nøyaktig den samme service som før, men de vil kunne bistå kunden på en slik måte at han/hun får svar på alle sine spørsmål, sier Andersen.

En storkunde som sykehuset er lagt over på Kundetelefonen. Reisesenterets kunder benytter nå private reisebyrå som selger billetter for NSB eller de ringer Kundetelefonen.

Andersen forteller at samtlige ansatte i billettsalgene i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss ble tilbudt jobb som selgere i Narvesen. Noen takket ja, mens andre har begynt som trafikkstyrere i Jernbaneverket, atter andre er gått over i konduktørtjeneste.

Tekst og foto: Svein S Graadal

Sverige satser

Stor fart - små avvik

Takahide Soito og Goro Yayama på NSB-besøk.

Svenske myndigheter vil bruke 100 milliarder kroner på jernbanen fra 2004 til 2015. Miljøet er viktigste begrunnelse for at svenskene gjør sine investeringer på sporet. Dette er den største satsingen på kollektivtrafikk i moderne tid.

364 milliarder svenske kroner skal brukes på bane og vei i perioden 2004-2015. 38 milliarder kroner brukes til drift og vedlikehold av de statlige jernbanene, og 100 milliarder kroner går til nye investeringer i jernbanen. Den svenske næringsministeren, Bjørn Rosengren sier han med dette skal kunne øke jernbanens konkurransekraft i forhold til veitrafikk, både når det gjelder gods og persontransport. Med dette håper han å kunne modernisere de svenske jernbanene.

Av store prosjekter kan nevnes: * Citytunnelen i Malmö. Regjeringen mener denne bør bygges.

Dette vil bedre Linx’ trafikk mot København.Tunnelen vil bli tre milliarder kroner dyrere enn beregnet og Banverkets (det svenske Jernbaneverket) andel vil være 6,2 milliarder kroner. * Tunnel gjennom Hallandsåsen. For å fullføre denne jobben behøves ytterligere 4,5 milliarder kroner. * Botniabanen. Den vil koste 1,5 milliarder kroner ekstra å fullføre * Økt sporkapasitet gjennom sentrale Stockholm.

Tekst: Lasse Storheil Foto: SJ

DB var medskyldig De fire tiltalte etter den alvorlige togulykken i Brühl utenfor Køln i det vestlige Tyskland i fjor er dømt til bøter. De slapp fengsel, fordi dommerne mente statsbaneselskapet DB var medskyldig i ulykken.

Dommerne viser til «betraktelige feil og mangler» i sikkerheten ved DB, som begrunnelse for at de tiltalte slipper fengsel. I stedet må de betale bøter på mellom 7.000 og 20.000 mark (28.500 til 81.000 kroner), melder NTB. Åtte mennesker mistet livet og nærmere 100 kom til skade, da nattekspressen fra Amsterdam til Basel 6. februar i fjor sporet av i høy hastighet ved småbyen Brühl. Toget holdt svært høy hastighet da det nærmet seg Brühl stasjon.

Etterforskningen viste at toget var omdirigert til et annet spor enn det vanlige, på grunn av arbeid i stasjonsområdet. Men det hersket tvil om lokomotivføreren var blitt skikkelig informert om dette, muntlig og ved hjelp av lyssignalene.

Bevisførselen under rettssaken i Køln har avdekket så grov svikt i sikkerhetstiltakene fra DBs side, at de tyske statsbanene selv må ta mye av ansvaret for ulykken, mente dommerne. Bøtene de domfelte må betale, skal tilfalle veldedige formål.

Hva kan representanter fra et av verdens største jernbaneselskap, med et gjennomsnittlig punktlighetsavvik på 35 sekunder, lære av NSB? Svaret er enkelt. Ingenting.

Det er for å utveksle kunnskap om europeisk og japansk jernbane at Takahide Soito og Goro Yayama reiser rundt i Europa. Begge er managere ved Central Japan Railway Companys Londonkontor og var på et kort besøk i Norge i slutten av oktober.

JRC er det sørste av landets seks jernbaneselskap og er, som navnet tilsier, geografisk sentralt plassert i den mest folkerike delen av landet rundt Tokyo. Med et overskudd på et nivå med NSBs omsetning kan man si at her er jernbane god butikk. Til forskjell fra EU-tilpassede Norge, er ikke infrastruktur og trafikkoperatør ulike selskaper. Her er også togledersentral og driftsoperativt senter en og samme organisasjon.

Tyfoner og jordskjelv Det er noen likheter med NSB. På mange måter har japanerne også noen av de vær- og naturmessige utfordringene. De har fjell og daler, som vi, og i tillegg har tyfoner og jordskjelv som det er relativt få av i Norge. Også japanerne har kort-, mellom- og langdistansetog med den forskjell at lang og mellom har byttet farge i Japan. Eller kanskje det er vi som har byttet. Dessuten går alle japanernes tog fortere.

De har nettopp faset ut en togtype som hadde en toppfart på bare 220 km/t.

– Hvor er boksen for utvikling og forskning? spurte mr.

Soito overrasket da han så NSBs organisasjonskart. JRC legger stor vekt på forskning og utvikling for finne optimale fremtidsrettede løsninger basert på Maglev (magnetsveveteknologi), og da gir det seg selv at en ikke kan kombinere dette med konvensjonell teknologi.

For øyblikket tester de en ny Maglevbane som skal strekke seg fra Tokyo til Osaka tilsvarende Oslo - Bergen.

Toget er testet i en topphastighet på 557 km/t. Med en slik bane og et tilsvarende tog i Norge ville en kunne komme til Bergen på under en time. Hva skal en da med fly?

Men det tar en stund før dette toget kommer på skinner i Japan.

– Det er bare testet 100.000 kilometer. Det må være skikkelig testet før en setter dette ut til kunden, sier mr.

Soito.

Hvis det var noe vi kunne lære japanerne så måtte det være å håndtere avvik: Det er bare det. Hva skulle de i så fall bruke den kunnskapen til?

Tekst og foto: Preben Colstrup Vingehjulet nr 11 - november 2001

15

meninger: —”Svendsen skjønner ikke hvorfor ekspressbussvirksomheten skal straffes med en dieselavgift han mener ingen andre betaler. – Vårt rutesystem er mye mer omfattende enn NSB sitt, og de betaler absolutt ingen kjøreveisavgift eller dieselavgift for diesellokomotivene, raser han”.

Adm. dir. Ådne Svendsen i NOR-WAY Bussexpress til NRK 10.11.01 —”- Jeg tror nordnorsk næringsliv i for liten grad har reist seg opp og sagt at: ”Dette finner vi oss ikke i”,sier Dag Høybakk som er leder i reiselivsbedriftenes landsforening i Nord-Norge til Nordlys. Han reagerer sterkt på at NSB skal subsidieres med 5-6 milliarder kroner for å holde prisene nede på et folkelig nivå”.

NTB, 30.10.01

—”Vi som bor i utkantene betaler til dels høye avgifter på nødvendige arbeidsreiser med bil, buss eller fly. Folk i sentrale strøk som har anledning til å benytte jernbanen, får derimot et tilskudd på godt over to kroner pr. kilometer fra felleskassen og kan dermed dra nytte av et uhyre dyrt og lite kostnadseffektiv kollektivtilbud”.

Finn Thomassen, Aurskog i leserinnlegg i Aftenposten 25.10.01

—”Informasjonsdirektør i SAS Norge, Simen Revold, mener de høye avgiftene er hovedårsaken til at trafikken stuper”.

Aftenposten 27.10.01

—”DET FINNES en enkel forklaring på de høye flyprisene: Mens staten betaler hele utbyggingen av jernbanenettet, må du betale for alle investeringer i flysektoren. De direkte avgiftene er omtrent like store i Norge som i nabolandene, men vi betaler mye mer i avgifter til Luftfartsverket.

DET ER en skrikende forskjell mellom dette og måten staten behandler jernbanesektoren på.

Der ettergir man gjeld i milliardklassen og pumper stadig nye milliarder inn i NSB. Slik at prisene kan holdes lave.Tog brukes vesentlig av folk på det sentrale Østland. Fly brukes vesentlig av folk i distriktene. Så får enhver tenke sitt om hvorvidt dette kan forklare noe av forskjellen i behandling av fly og jernbane”.

Leder Nordlandsposten 12.11.01

16

Vingehjulet nr 11 - november 2001

Dette betalte NSB BA i 2000: Miljøavgifter: mill., Flytoget 2 mill.

El-avgift på strøm: Persontog kr 32 46 mill. og godstog 12 mill. – til sammen Avgifter på diesel: . kr for godstogene 4 mill. for persontogene og 7 mill – til sammen 11 mill. kr.

Kjøreveisavgifter: . kr, for godstogene Persontogene betalte i fjor 19 mill . kr.

26 mill. kroner – til sammen 45 mill ift: avg ings ster Moms og inve Totalt 314 mill. kr.

I den offentlige debatt viser transportselskapene stadig vekk til jernbanen og NSB når de skal be for sin syke mor. Det blir hevdet at de må betale avgifter i dyre dommer, mens NSB får alt i fanget. Det er påstander med sterke modifikasjoner, hevder regnskapsdirektør Lars Løyning.

NSB den store, - Mange av mediautspillene innenfor samferdselssektoren er preget av at de enkelte aktørene prøver å bedre egne rammebetingelser. Det som er spesielt er at aktørene og media gjør NSB til skyteskive. Vi kjemper hver dag for bedre rammebetingelser og føler oss ofte urimelig behandlet av politikerne i forhold de forutsetningene vi er blitt bedt om å styre etter. Vi har derfor ikke problemer med å forstå aktørene som ber om bedre rammebetingelser, men ønsker at de skal argumentere for samfunnsnytten av deres samferdselstjenester og at rammebetingelsene legges til rette for dette istedenfor å angripe andre aktører som NSB og togtransporten, sier Løyning.

NSBs primære ønske er å få de samme rammebetingelser for buss og persontog som det flyselskapene har hatt etter avgiftsreformen i 2001. Det vil si at vi er innenfor avgiftsområdet slik at vi får fradrag for inngående merverdiavgift og at vi belaster 0 prosent avgift mot kunden.

Konkurranseutsette - Dersom vi ser bort fra godsvirksomheten i NSB ville slike avgiftsregler medført en avgiftsbesparelse i år 2000 på ca. 375 mill. Dette ville også medført at vi kunne konkurranseutsette tjenester uten å bli belastet 24 prosent merverdiavgift. I dag må alle tjenesteleverandørene være eid 85 prosent eller mer av NSB for at vi skal unngå å bli belastet for merverdiavgift, sier Lars Løyning.

Det nest beste er å få samme rammebetingelser som er foreslått for flyselskapene i statsbudsjettet for år 2002. Utenfor avgiftsområdet, men med fritak for belastning av merverdiavgift og investeringsavgift på investeringer, vedlikehold og reparasjoner av togmateriell.

- Dette ville medført at vi ikke hadde blitt belastet for

- Forslag til statsbudsjett for 2002 innebærer etter vår vurdering en vesentlig lettelse for flyselskapene, mener regnskapsdirektør Lars Løyning.

Foto: Åge-Christoffer Lundeby

stygge ulven? merverdiavgift ved investeringer i nye togsett. Avgiftslettelsen ved et investeringsprogram i nye togsett på fem milliarder kroner ville vært ca. 970 mill., opplyser Løyning.

Momsen og NSB Merverdiavgift (moms) er en skatt på forbruk. Næringsvirksomhet skal i prinsippet ikke belastes med avgift. For persontrafikk med tog skjer det likevel fordi NSB ikke får fradrag for den momsen vi betaler på innkjøp fra andre, for eksempel når vi kjøper lyspærer, såpe eller lignende.

- Innenfor EU er dette løst ved at persontransport er gjort avgiftspliktig, men med redusert sats. I Norge har flytransporten fått unntak ved at billettene er avgiftspliktige, men at satsen er satt til 0 prosent. Det betyr at de slipper å legge til moms på billettprisene, men får refundert utgående moms for varer og tjenester selskapene kjøper, forklarer Løyning.

I arbeidet med å forberede NSB på konkurranse om offentlig kjøps-strekninger og for å redusere risiko, er det et poeng at kostnadsstrukturen blir gjort variabel – slik at vi ikke blir sittende med høye faste kostander dersom inntekter blir borte og kan kjøpe tjenester fra leverandører der det er billigst.

- Med dagens regler er dette vanskelig. Hvis vi kjøper tjenester, må vi ut med 24 prosent moms med mindre NSB eier 85 prosent eller mer av selskapet vi kjøper fra. Når NSB må betale moms uten fradragsrett, blir det i sin tur lagt på billettprisene. Enkelt sagt betyr det at kundene må betale skatt for å reise med tog. Dagens regelverk er med på å begrense mulighetene våre til å konkurrere i et åpent marked og til å inngå allianser med andre der både vi og alliansepartneren ville tjent på det, sier Løyning.

Her er fakta Fakta ekspressbuss: Dieselavgiften er en avgift på diesel til bruk for motorvogner, ikke fly og tog. Denne er foreslått øket fra kr 3,04 til kr 3,10 eller 2,77 pr. liter for år 2002 basert på utslipp. I tillegg belastes svovelavgift på diesel fra 7 øre/liter gradert etter svovelinnhold og CO2-avgift 48 øre/liter. I 2001 har ekspressbuss hatt en refusjonsordning.

Fakta rutebusser: Avgift belastes med samme satser som for ekspressbuss.

Fakta tog: For år 2001 blir det belastet mineraloljeavgift for de som ikke betaler dieselavgift (bl.a. tog) med 38 øre/liter. I tillegg belastes CO2-avgift på 48 øre/liter.

Fakta bensinbiler: Bensinavgifter med 4,06-4,85 kr/liter for år 2001. I tillegg kommer CO2-avgift på 72 øre/liter.

Fakta fly: CO2-avgift på flydrivstoff (jetparafin) er 25 øre/liter for år 2001. I tillegg belastes svovelavgift fra 2,7 øre/liter gradert etter svovelinnhold. Fra 1.7 fikk flyselskapene fullt fradrag for alle former for inngående merverdiavgift og en endring i passasjeravgiften, mens det for 2002 er foreslått at bransjen fortsatt skal ha fritak for moms på kjøp, reparasjoner og vedlikehold av fly som før 1.7. Samtidig er det foreslått å fjerne passasjeravgiften fra 1. april 2002.

Tekst: Arvid Bårdstu Vingehjulet nr 11 - november 2001

17

Mulig å redusere menneskelige feil

– Det er ikke til å unngå at mennesker gjør feil, men gjennom konsentrasjon og rett situasjonsforståelse kan antall feil reduseres i stor grad, sier Jan Skriver som er psykolog og seniorrådgiver på trafikksikkerhet i NSB.

– Det er viktig å se på feilhandlinger i et helhetsperspektiv, forklarer Skriver. Han legger vekt på at det ikke er nok å se på hvorfor mennesker gjør feil, men også på faktorene rundt. Tiltak som skal forhindre menneskelige feil må lages i forståelse i hele systemet, herunder tekniske innretninger. I korte trekk kan vi dele inn menneskelige feil i tre kategorier: ubevisste, bevisste og feil i forhold til samspill.

1. Situasjonsbetingede feil er ofte ubevisst. Vanligst i denne kategorien er småfeil som skjer som følge av at vi ikke er oppmerksomme, distraksjon og at vi glemmer detaljer. Gjennom erfaring blir vår atferd automatisk og vi registrerer ikke lengere om vi utfører handlinger. Blir vi distrahert eller uoppmerksom, glemmer vi lett en sekvens i den normale rutine uten å registrere det. Et eksempel på dette er: Husket jeg å låse døra?

– I denne kategorien gjør vi feil for det vi har høy kompetanse, vi kan det godt, og det er bare litt distraksjon som skal til før feilen er gjort, forteller Jan Skriver.

2. Bevisste feil kan oppdeles i to kategorier. Feil som oppstår fordi menneskene har feil situasjonsforståelse og beslutningsfeil. Feil situasjonsforståelse er en kategori som utgjør 80 prosent av de bevisste feilene som blir begått. Situasjonsforståelsen avhenger av vår kompetanse, men kan også påvirkes sterkt av holdninger. Holdninger kan ofte motarbeide rasjonell atferd.

– Det er viktig å oppnå en så høy kompetanse at det ikke blir tatt feil beslutninger på grunn av manglende situasjonsforståelse grunnet i irrasjonelle holdninger, utdyper Skriver. De siste 20 prosent av bevisste feil skjer fordi vi treffer en feil beslutning selv om vår situasjonsforståelse er korrekt. Denne type feilhandlinger henger oftest sammen med manglende kompetanse.

3. Misforståelser i samhandling enten i forholdet mellom menneske og maskin eller mennesker i mellom er den siste store kategorien av menneskelige feil. Uklarhet om hva som skal sies og gjøres er bakgrunnen for at slike feil oppstår. Denne type

18

Vingehjulet nr 11 - november 2001

Bedre konsentrert: Mindre feil, sier Jan Skriver. feil forekommer oftere og oftere i våres sterkt økende teknologiske verden.

Det viktigste og første skrittet vi må ta for å begrense menneskelige feil, er å erkjenne at mennesker gjør feil. Svært ofte oppstår feil når vi er i rutinemessige situasjoner.Vi har forventninger til hva som skal skje og handler utfra det.

– Gjennom holdnings- og motivasjonsarbeid kan vi oppnå høyere bevissthet om arbeidet, sier Skriver.

Et annet tiltak er å andre arbeidssituasjonen slik at den blir mindre monoton og forutsigbar. Den beste løsning på problemet er tekniske barrierer, selv om de ikke er problem frie.

Tekniske barrierer I prinsippet er tekniske innretninger som skal hindre menneskelige feil den beste løsningen, men det har sine svakheter, forteller sikkerhetseksperten.Tekniske løsninger blir ofte for avanserte, og menneskets oppgave blir bare å overvåke systemet framfor utføre arbeidet.

– Når ting går galt kan det også være et problem at operatøren ikke har kompetanse til å løse problemet, sier Skriver. Derfor er det viktig at personellet er i stand til å løse avvikssituasjoner når systemene er nede. Hvis ikke slike avvikssituasjoner kan løses er det heller ikke et godt system, sier Jan Skriver.

– Det er viktig ikke å plassere skyld på en person, når det skjer feil, uten å ta helheten i betraktning.

Personen kan være ansvarlig, men i de fleste hendelser er situasjonen mer kompleks. Det har alt for lenge vært en tradisjon for å plassere skylden på operatøren på bakken uten å ta hensyn til tekniske design, miljø faktorer, organisasjonskulturen og eksterne press. For å kunne gå videre, må vi lære å forstå helheten og se sammenhengen mellom alle disse faktorer, avslutter Skriver.

Tekst og foto Åge-Christoffer Lundeby

Best av 500: Medalje til Kristine NSBs Kristine Larsen (20) ramlet nesten av stolen under utdelingen av fagbrev i Oslo Rådhus forleden. I en forsamling på 500 unge ble tre personer tildelt fagprøvemedaljen. Helt overraskende på Kristine var det at hun var en av de tre.

– Jeg ble kjempeglad, sier Kristine. Dette er en stor inspirasjon for meg. Kristine jobber i dag blant annet med elæring i NSBskolen.

Yrkesopplæringsnemnda i Oslo har delt ut fagprøvemedaljen siden 1989, som en spesiell anerkjennelse til enkelte kandidater som har avlagt fagprøven.

For å bli innstilt av en prøvenemnd til fag- og svenneprøvemedaljen legges følgende kriterier til grunn: Prøven skal være langt over gjennomsnittet i kandidatens fag, alle tre delene (planleggingsdelen, gjennomføringsdelen og dokumentasjonsdelen) i prøven må

være bestått meget godt, og kandidaten må ha en meget god helhetlig kompetanse i faget.

Kristine Larsen avla sin fagprøve 28. mai – 1. juni 2001 hos NSB BA. Fagprøven i kontorfaget er inndelt i to deler hvor del 1. besto i å beskrive og gjennomføre en ansettelsesprosess i NSB, planlegge og innhente priser for innredning av et kontor, bestille et kurs med reise og opphold og lage Velkomstmappe for kontorlærlinger ved NSB. Denne delen ble gjennomført meget bra og effektiv og resultatet var langt over gjennomsnittet og realistiske og fine selv om oppgavene var en ”case”.

Del 2 er praktisk arbeide på lærestedet under observasjon av prøvenemnda.

Prøvenemnda nevner spesielt evaluerings/dokumentasjonsdelen som ble gjennomført i et datarom ved bruk av PC og diverse dataprogrammer både interne og ”vanlige”. Dette var profesjonelt, effektivt og fint laget.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Med en lærling iblant oss …

På Oslo S er det til enhver tid reiseservicelærlinger under opplæring. Hva innebærer dette for stasjonen? Kan vi som bedrift dra nytte av lærlingene, eller er det bare mas og tilleggsarbeid?

Salgsleder på Oslo S Kjell Erik Strømstad forklarer det positive med å ha en lærling hos seg på jobben.

– En lærling er et relativt ungt menneske som har gått ett år på videregående skole og som deretter skal tilbringe to år i en bedrift for å lære seg et fag. På Oslo S dreier det seg om Reiseservicefaget. Det hele avsluttes med et fagbrev. På Oslo S er vi inne med lærlinger for tredje år på rad, forteller Strømstad. Per i dag har vi fem lærlinger her på stasjonen, sier Strømstad.

– Ved de videregående skolene er det populært med NSB. Det viser seg i bunken med søknader som kommer inn når elevene skal søke seg til lærlingeplass. Dette har nok sin forklaring i at vi er en bedrift med et fast opplegg for lærlingene. Dessuten fristes nok

en del av mulighetene for å reise litt, sier faglig leder for lærlingene i reiseservice Hilde Haugland ved NSB-skolen.

Det første året lærlingene er i NSB, veksler de mellom undervisning på NSBskolen og jobb ute i driften. I arbeidet følger de en fast fadder eller veileder som loser dem gjennom de ulike oppgavene etter en bestemt plan. Det andre året jobber de helt selvstendig og søker selv dit i organisasjonen hvor de ønsker å være. Det kan være i toget eller på en stasjon.

Lærerikt – I det store og det hele er det bare fordeler å ha lærlinger i organisasjonen, sier Strømstad. Det varierer selvfølgelig fra person til person på samme måte som med oss alle. Lærlingene i NSB har så langt gitt oss alle her på Oslo S ny inspirasjon. Bare se hva de har fått til på gamle Vestbanen. Den positive responsen fra kundene der, kan vi i stor grad takke lærlingene for. Deres innsats og entusiasme smitter. Jeg tror dessuten at de er med på å øke interessen for service som

et fag for oss alle. Det er lærerikt å følge dem i så måte. De stiller spørsmålstegn ved ting vi andre tar for gitt og ser muligheter der vi ikke ante de fantes, sier han.

Stort ansvar – Det er selvfølgelig ikke bare ensidig positivt med lærlinger. Det krever en del ressurser – i alle fall i begynnelsen før de blir ordentlig kjent. Dette varierer som sagt også veldig fra person til person. Vi må huske på at dette ofte er svært unge mennesker med relativt liten erfaring fra arbeidslivet. Det hviler et stort ansvar på fadderen å skulle skape de rette holdningene til det å være i arbeidslivet, til å ta ansvar og til å delta.

Uansett vil jeg anbefale å ta inn lærlinger. Dette er flotte folk som gir god påvirkning. Dessuten forblir de fleste i NSB etter at de har tatt fagbrevet. Det er med på å bringe servicenivået opp totalt sett – viktig i forhold til å bli kundens favoritt, avslutter Strømstad.

Tekst: Sigrun Dancke Skaare

Vingehjulet nr 11 - november 2001

19

Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

«Gammel dame» Foto Rolf Sjøstrøm Dette bildet er tatt i byen Tula i Russland sommeren 2001. Fotografen har brukt en Canon EOS 500, brennvidde 100 med mer, blender 8 og lukkertid på ca 1/125 sek.

Fotograf Rolf Sjøstrøm er overkonduktør, stasjonert Drammen.

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk fritiden til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: oyvind.bardalen@flytoget.no

20

Vingehjulet nr 11 - november 2001

Vingehjulet nr 8 - september 2001

20

Nettbuss kjøper Peer Gynt

Læring med deltaker i sentrum Et omfattende regelverk, detaljerte prosedyrer, smarte servicekonsept og millioner av sammensatte deler, det er ingen grenser for hva enkelte faggrupper innen NSB skal kunne. Vi lever i en verden i endring, og fra tid til annen er det nødvendig å friske opp og oppdatere kunnskap. Oftere og oftere skjer det ved hjelp av Elæring. Vingehjulet ser på denne formen for læring.

Kort fortalt kan E-læring defineres som læring som skjer ved hjelp av elektroniske midler og nettverk med digitalt innhold som har til hensikt å gi utbytte gjennom mer effektiv, fleksibel, individualisert og engasjerende læring. Brukt bevisst og systematisk kan således e-post være Elæring. Men det viktigste med denne læreformen er at det skal sette deltageren i sentrum. Den mest vanlige formen for E-læring i NSB i dag er elektroniske opplæringsprogrammer som kombineres med gruppesamtaler eller klasseromsundervisning. Tvedt tror at E-læring i kombinasjon med vanlig tradisjonell læring blir fremtidens opplæringsstrategi i NSB. Ansvarlig for E-læring ved NSB skolen, Jan Tvedt (bildet) er ikke i tvil om at denne formen for læring har mye å tilføre NSB. - Rent økonomisk kan NSB spare utgifter til reise og opphold i forbindelse med kurs, sier Tvedt. Man er ikke avhengig av å være på det samme geografiske stedet, eller dra til NSB skolen på kurs. Tvedt er imidlertid tydelig på at denne formen for læring ikke skal benyttes uten instruktør. Instruktørene skal sikre at E-læringen knyttes til praktisk opplæring, være en veileder og sørge for at opplæringen blir god nok.

– Men den største fordelen er at opplæringen kan pågå kontinuerlig, noe som er nødvendig når det skjer stadige endringer innenfor en rekke fagfelt, forklarer Jan Tvedt.

– Den generelle PC kunnskapen i NSB er betraktelig bedret som følge av hjemme PC prosjektet for to år siden, og hver enkelt læreprogram har en innledning

som forklarer brukeren hvordan det skal benyttes, sier Tvedt. Han vet at det ikke er noe problem å gjennomføre disse programmene. I tillegg bør hver enkelt ta ansvar for å bruke de maskinene som er og skal bli utplassert på pauserom, ordrerom og andre arbeidsplasser.

– Er du i tvil om hvordan du skal bruke en PC, bør du snakke med din leder om det, er rådet fra Jan Tvedt.

En rekke programmer Siden den spede begynnelse i 1997 har NSB anskaffet flere forskjellige E-lærings programmer. Blant annet er det et omfattende trafikksikkerhetsprogram som nå skal oppdateres med ny avgangsprosedyre Videre finnes det nettbaserte opplæringsprogrammer på Type 71 Flytoget og Type 73 Signatur. – Dette programmet er faktisk teoridelen i typekurset for lokførere. Mekanikere og elektrikere kan bruke det som oppslagsverk, forklarer E-læringsansvarlig Tvedt..

Han mener at NSB i fremtiden bør satse på mindre og flere programmer, slik at de er enkle å oppdatere.

Spennende pilotprosjekt Et spennende prosjekt innen E-læring skal foregå på Sundland verksted ved Drammen. Via PC skal teknikere lære seg oppbygningen av Type 72.

– Dette programmet prøves ut fra januar, og vi har store forhåpninger til prosjektet, forteller Jan Tvedt. Formålet er at brukerne skal kunne slå opp, og få svar på sine spørsmål der og da. – En annen fordel er at tiden kan utnyttes bedre ved at verkstedansatte kan lære seg mer om toget i perioder da det ellers er stille i verkstedet, forklarer Tvedt.

For de som ønsker å prøve E-læringsprogrammene har du en unik mulighet på E-læringscafeen på NSB skolen.

Åge-Christoffer Lundeby

Nettbuss Travel AS har inngått en avtale om overtakelse av 100 prosent av aksjene i Peer Gynt Tours AS på Vinstra, med datterselskapene Gudbrandsdalen Reisebyrå AS på Vinstra og Telereis AS på Brumunddal.

Peer Gynt Tours AS er en velrenommert bussreisearrangør, med et sterkt fotfeste på Østlandet, Trøndelag og deler av Vestlandet. Selskapet vil i 2001 ha en omsetning på ca. 70 millioner kroner og har pr i dag ca. 20 medarbeidere på Vinstra, Brumunddal og i Oslo. Selskapet har de siste årene hatt en positiv utvikling og er i ferd med å etablere et merkenavn innenfor bussreisesegmentet.

- Det er viktig for Nettbuss Travel at Knut Hjelle fortsetter som daglig leder av Peer Gynt Tours AS. For Nettbuss er oppkjøpet et viktig strategisk trekk, hvor Peer Gynt Tours AS vil være «spydspissen» i vår satsing innen reiseliv, sier administrerende direktør Jan Sveen i Nettbuss Travel AS. - Selskapet har en meget dyktig og kompetent organisasjon. Målet vårt er å bidra til at den gode utviklingen som Peer Gynt Tours AS har hatt. Vi ser det som svært viktig å bidra til at den innsatsvilje, lojalitet og motivasjon som organisasjonen preges av, videreutvikles under Knut Hjelles dyktige ledelse, sier Sveen For de ansatte i selskapet betyr oppkjøpet en styrking av selskapet og økte muligheter for ytterligere vekst både på Vinstra og i Oslo, som en del av Norges ledende busskonsern.

Sterk i Australia Queensland Rail har vist at det går an. Det australske jernbaneselskapet kommer på femteplass i Sydney Mornings Heralds årlige rankingliste over omdømmet til Australias mest fremtredende organisasjoner og bedrifter.

Queensland Rail opererer på totalt 9 500 kilometer banestrekning, og er en av solskinnstatens største arbeidsgivere med cirka 13 700 ansatte.

Omdømmeundersøkelsen tar for seg områder som forholdet til de ansatte, miljø, samfunnsbetydning, etikk, marked og økonomi.

Med en total femte plass blir jernbaneselskapet rangert som det beste transportselskapet I Australia, mens det nasjonale flyselskapet Quantas ligger helt nede på 49 plass. Rundt 200 organisasjoner er med I undersøkelsen.

Kilde: Sydney Morning Herald, 22.10.2001.

Tekst: Sofie Bruun

Vingehjulet nr 11 - november 2001

21

Lokaspiranter om produktmerker Lokføreraspiranter har drevet selvstudier og lært seg mye om produktmerker. I november presenterte de sine kunnskaper om Puls, Agenda og Signatur for inviterte på NSB– skolen. Dette som et ledd i faget Produktkunnskap.

Aspirantene var delt inn i tre grupper hvor hver av de tre tok for seg en av produktmerkene.

– Ideen bak dette var at de selv skulle lete frem aktuell informasjon om produktmerkene. Man lærer ofte bedre ved selv å være aktiv enn ved bare passivt å motta informasjon fra en foreleser, sier Hilde Haugland ved NSB-skolen.

Aktivitet ble det. Det ble besøk i Prinsensgate, på verksteder, på togsett, på tur, på internett og på intranett.

Det ble filmet, fotografert, intervjuet og forfattet.

Pulsgruppen:Trude Midtlien, Glenn Thomas Walaker, Ole Andreas Skatvedt og Morten Reistadbakk sammen med Hilde Haugland og Bianca Fedje fra NSB-skolen. sin presentasjon. Det ble en grundig gjennomgang av konseptet supplert med flotte lysbilder av både gammelt og nytt togmateriell, personale og kunder. Alle de tilstedeværende fikk høre mye interessant om Type 72 som med sitt automatiserte informasjonssystem, behagelige interiør og digre toalett skal bygge opp under kundens opplevelse av «fremtidens lokaltog».

Agenda - helgardering Puls – framtidens lokaltog Pulsgruppen var først ute med

Agendagruppen hadde også laget en fremvisning ved hjelp

av lysbilder.Til slutt presenterte de en selvkomponert reklamesnutt hvor Agendas «det beste fra to verdener og utnyttelse av avstanden mellom dem» ble til en helgardert tippekuppong for kunden.

Signatur – en unik opplevelse Siste gruppe ut var Signaturgruppen. De hadde bl.a. vært på reise til Kristiansand med videokamera og laget en skildring av reisen slik den fremstår for kunden og lokføreren. Med musikk fra Billy = målet

PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON TOM UKE 46

60

70

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Godstog totalt t.o.m. 30 min fors Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

22

Vingehjulet nr 11 - november 2001

80

90

100

Joel, ble det en «unik opplevelse» også for tilhørerne.

Foruten representanter fra lokaspirantenes «egne» i Drift& Teknikk og NSB-skolen, var det tilstede representanter for de ulike merkevarene. Responsen fra dem alle var umiddelbar og unison – dette var bra – dette var gøy – alle bestått!

Presentasjonene viste også at vi langt på vei har greid å kommunisere ut til våre nye medarbeidere hva et produktmerke er, og hva som er unikt ved hvert av produktene. En viktig del av merkevarebygging innen serviceindustrien handler jo nettopp om å utvikle medarbeidernes forståelse for produktet. Det er de som skal levere – det er de som skal gi liv til produktet på vegne av oss alle i NSB.

Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Debatt

Kom igjen! lasse.storheil@nsb.no

Stillinger NSB FELLESTJENESTER NSB Fellestjenester etableres pr.

1/1-02. Enheten vil i hovedsak levere regnskap, personal og servicetjenester internt i NSBkonsernet. Enheten har som mål å bli en preferert leverandør av konkurransedyktige tjenester.

NSB FELLESTJENESTER Stilling nr. Fel 19. Sekretær. (st.kode 1067 Førstekonsulent/ 1065 Konsulent) Stillingsandel: 100%. Lønn: ltr. 34-53/LR17.

Arbeidssted: Fellestjenester Service, Trondheim Utlysning: 16.11.2001.

Søknadsfrist: 26.11.2001.

Søknad sendes: Bjørg Fagermoen, Konsern Kunnskap og org., Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo

NSB GODS EKSPRESSGODS NSB Ekspressgods er en av Norges største transportører på hurtigfrakt. Omsetningen var nær 140 mill. kroner i år 2000. Vi opererer i et voksende markedssegment, med hurtighet og kvalitet i transport av høyverdivarer som hovedkonsept. Ekspressgods har utviklet og innført et nytt Webbasert ordre- og sporingssystem som gir oss anledning til å være en seriøs partner innen e-handel.

Vi arbeider innen en spennende kombinasjon av transport av høyverdigvarer og utvikling av logistikkløsninger for våre kunder.

NSB GODS EKSPRESSGODS 180. Terminalarbeider. Ekspressgods, Oslo. (4 stillinger) (st.kode 0526 ltr 24 - 30) Utlysning: 24.09.2001.

Forlenget søknadsfrist: 01.12.2001 Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Arbeidsoppgaver er godsbehandling og kundehåndtering.

Arbeidstiden vil variere, helgearbeid må påregnes.

Truckførersertifikat for liten truck er et krav, fagbrev som terminalarbeider vil bli vektlagt.

PC kunnskaper vil være en fordel.

Vi søker personer som er kunderelatert, fleksibel, og har erfaring fra liknende transportarbeid.

Egenskaper som vil bli vektlagt er; selvstendighet, god fysikk og evne til å stå på når det trengs.

Det kreves innsikt og forståelse for økonomi og busjett.

Det skal samarbeides tett med selgere og våre øvrige terminaler og agenter i område, når det gjelder salgsaktiviteter. Avløsning på våre øvrige stasjoner i Østlandsområde må påregnes.

Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Godssjef Øystein Olsen, tlf. 906 97 650 eller personal v/Bjarne Kise, tlf. 900 43 814

NSB KORTDISTANSE 203. Kundebehandler (Lønnsramme 54) Utlysning: 09.11.2001.

Søknadsfrist: 30.11.2001.

Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Oslo Ø, 0048 Oslo Stasjonering: Oslo/Follo Salgsområde.

Vi søker etter en medarbeider til ledig stilling som kundebehandler ved Oslo / Follo salgsområde, som består av følgende stasjoner: Nationaltheatret, Skøyen, Kolbotn, Ski, Ås, Vestby, Askim og Nittedal stasjon.

Stillingen vil i hovedsak bestå av tjeneste på Ski stasjon, men det må påregnes tjeneste også ved våre andre stasjoner. Vi ønsker en person som er utadvendt, fleksibel, serviceinnstilt, ansvarsbevisst, ryddig og har gode samarbeidsevner. Det er ønskelig med erfaring fra stasjonssalg innland og utland, informasjon, stasjonsoppgjør, billettbeholdning og kundebehandling. Det er også en fordel med gode språk kunnskaper.

Nærmere oppl henv til: Salgsleder Tom-M Andreassen, tlf. 54144 NSB MELLOMDISTANSE 202. Togelektriker. Stilling avlønnes som fagarbeider (LR 11 / Fagspesialist ltr 33).

Utlysning: 08.11.2001.

Søknadsfrist: 07.12.2001.

Søknad sendes: NSB Mellomdistanse, Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB BA Drift og vedlikehold Mellomdistanse Motorvogn Lodalen søker etter togelektriker.

Motorvognavdelingen er ansvarlig for leveranse av tilgjengelige Flytog og Signaturtog etter henholdsvis kontrakt 4405 og K001. Arbeidet består av preventivt vedlikehold, reparasjon(feilsøking) og servicerelaterte oppgaver. Det jobbes i team på tvers av faggruppene.

Skiftarbeid må påregnes.

Vi søker etter en person med de rette holdninger, helhetstenkende og en positiv innstilling.

Oppl: Produksjonssjef Tor Jacobsen, tlf. 52130 / 916 52 130

Kalender og bok Norsk Jernbanekalender 2002 er nå klar. Jernbanekalenderen inneholder også denne gang 36 flotte fargebilder, hvorav 17 er i liggende A4fomat. I midten finnes en oversikt over alle landets jernbanemuseer og museumsbaner. Kalenderen koster kr 90,- pr. stk pluss evt. porto kr 20.

En ny utgave av denne populære boka Norske lok og motorvogner 2001, NLM/01 er nå klar. NLM/01, som er i et hendig lommeformat, inneholder tekniske data og fotografier av lokomotiver, motorvogner, personvogner, Tbanevogner og trikker ved NSB BA, Malmtrafikk AS, Oslo Sporveier og Gråkallbanen pr. 1.1.2001.

Prisen er kr 245,- inkl. porto ved bestilling før årsskiftet. Deretter vil portotillegg være kr 25,-.

Bestilling gjøres ved å betale inn riktig beløp inkl. porto til Norsk Jernbaneklubb, Postboks 1492 Vika, 0116 Oslo. Bankkonto 7068 05 12009. Merk giroblanketten med tydelig navn og adresse og om det skal sendes med Posten eller internpost.

Gunder

Som følge av endret organisering, er det ledig 1 stk. stilling som Sekretær for ledere og administrasjonen i NSB BA Trondheim. Sekretæren har ansvaret for å utføre administrative kontor/sekretærtjenester i henhold til avtale med den enkelte enhet bl.a. for dokumentbehandling og fakturabehandling, for oppdatering av den interne telefonkatalogen, samt holde løpende oversikt over telefonnummer, bestilling av diverse kontorrekvisitta for administrasjonen, møtereferent ved behov, for å utarbeide presentasjoner i PowerPoint og være en servicefunksjon for administrasjonen.

Sekretæren vil i hovedsak bli dedikert til faste enheter, men skal fungere fleksibelt etter behov. Ønskede kvalifikasjoner: Utdannelse innen kontorarbeid/ administrasjon eller tilsvarende godtgjort ved erfaring. -Gode samarbeidsegenskaper. Ryddighet og stå-på-humør. Gode datakunnskaper. -Arbeider systematisk og har god evne til å prioritere. -Utadvendt personlighet med gode kommunikasjonsevner.

Kontaktperson: Harald Gleditsch, tlf. 54529

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

Vingehjulet nr 11 - november 2001

23

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Mobile terminaler også i P-Nord Pilotprosjektet i P-Nord med mobile terminaler hadde oppstart 5. november. 10 konduktører har til nå fått opplæring. Tilbakemeldingene så langt har vært svært positive.

Konduktørene vil i tiden frem til jul teste ut de mobile terminalene i forhold til brukervennlighet og mulige forbedringspunkter.

- Vi er godt fornøyde med terminalene pr i dag, men vi ønsker selvfølgelig innspill på endringer som kan gjøre de enda bedre, sier konduktør Per Nygård.

Terminalene er små og hendige, med trådløs forbindelse til en separat skriver som festes på beltet. Kundene vil nå alltid få en billett påtrykt billettens gyldighetsområde og rettigheter blant annet i forhold til overgang innen sonetakstsystemet. En annen viktig fordel er at kundene vil kunne betale med kredittkort i toget.

Enklere og sikrere system Med billetterminalene blir det også slutt på at konduktørene selger seg tomme for billetter.

Systemet gir også muligheter for å få rask og enkel tilgang til riktig pris for hele landet.

- Bruk av terminalene medfører at konduktørene får full kontroll over regnskapet sitt, og risikoen for tap av penger samt risiko for pengemotiverte ran og overfall reduseres ved

24

Vingehjulet nr 11 - november 2001

at en del av omsetningen går over på kort. NSB vil dessuten få raskere tilgang til pengene og til informasjon om omsetningen i togene. Konduktøren kan også via den mobile terminalen gjøre alle oppgjør selv, såkalt selvbetjent oppgjør forklarer Per Nygård.

Han har kun fått positive tilbakemeldinger i de dagene systemet har vært i bruk. 20. november fikk resten av personalet på Trønderbanen opplæring på bruk av MT. - På nyåret vil vi gå helt over til Mobile Terminaler og da vil alle ha fått opplæring, sier Nygård.

- Overfor kundene kan NSB nå lansere et elektronisk lojalitetskort. Dette vil bedre muligheten til å utnytte informasjonen i systemet, samt gi helt nye muligheter til å belønne våre viktigste kunder. Dessuten kan NSB nå også håndtere andre selskapers lojalitetskort. Innføringen av mobile terminaler er et skritt i riktig retning av å oppfylle konsernstrategien om å bli en «nyskapende transportbedrift», avslutter Nygård.

Tekst og foto: Mari Øvrebø