Vingehjulet 12 2000

Vingehjulet 23. oktober 2000

Vingehjulet

Internblad for NSB Nr 12, 23. oktober 2000

Nytt i nett NSB satser mer og mer på nett. På Internett skal kundene etter hvert kunne

Agenda klargjøres

bestille billetter. For ansatte i NSB skal intranettet etter hvert bli den viktigste kanalen for informasjon. Før jul starter forsøksprosjektet med kioskpc ute på arbeidsplassen.

Side 10

Bedre med Putin Informasjonen til kunden skal bli bedre. Drift og teknikk jobber nå for å styrke informasjon til kunder og frontpersonale.

Side 6

Rot med skrot Omorganiseringen i Lodalen førte til at søppelhåndteringen forsvant. Nå er imidlertid både kildesortering og håndtering i gjenge igjen.

Side 2

Energisparing på Sundland Foto: Arne Danielsen

Når medarbeiderne på NSBs verksteder slukker lys og lukker dører bidrar de til milliongevinst uten at det er gjennomført ett eneste teknisk tiltak. På Sundland har de drevet enøk siden 80tallet.

Side 12

De gamle IC togene er snart toghistorie. Denne høsten settes både de nye dieselkrengetogene og ombygde 70 sett i trafikk. MiTrans og Grorud leverer nå ett ombygd togsett i måneden.

Side 8

1

Vingehjulet 23. oktober 2000

Sikrere i Lodalen Et samarbeidsprosjekt mellom Eiendom og Mellomdistanse skal gjøre Lodalen sikrere. Gjerde rundt nesten hele området og adgangskontroll skal stanse stadige besøk av uvedkommende personer.

– Her foregår skifting døgnet rundt, vi har livsfarlige kjøreledninger, og store verdier befinner seg i Lodalen. Dessuten er vi plaget av en del tagging. Sånn som det er nå, er det fritt fram for alle, sier industrivernleder i Lodalen Torkil Greging.

NSB Mellomdistanse har også en dialog med Jernbaneverket på å få satt opp gjerde langs Alnabrusporet for å sikre Lodalen best mulig.

– Er det mulig å sikre Lodalen hundre prosent?

– Nei, det blir vanskelig. Vi har jo sporene til og fra Oslo S og områdene mot Loenga. Men her skal det settes opp kameraer som vil fange opp mistenkelige ting, sier Greging.

Industrivernlederen ønsker seg en ordning der vektere fra Oslo S kan rykke ut ved behov.

Adgangskontroll Det blir etablert to kjøreporter inn til Lodalen. En hovedport ved Dyvekes vei 2, og en ved det gamle Kværnerbygget.

Uvedkommende personer slipper ikke lenger inn i Lodalen når gjerdet og ordning med adgangskontroll er ferdig, slår industrivernleder Torkil Greging fast.

– I tillegg til Lodalens egne ansatte vil kjørende personale og andre som har behov få et elektronisk adgangskort.

Med dette kortet kan man passere bommen ved Kværner, og inn på den kameraovervåkede og inngjerdede parkeringsplassen under Lodalsbruene.

Det blir også mulighet å parkere langs veien mot Toghallen, sier Greging.

Skal man inn til selve driftsbanegården må man gjennom en rotunde.

Også her må adgangskortet benyttes.

Bare tjenestebiler og nødvendig transport som varelevering og liknende får passere porten her.

– Eiendom skal se på om det går an å koordinere adgangskortene med de som er på Oslo S og verkstedet Grorud, og på

sikt også på landsbasis, forteller Greging.

Området blir videoovervåket og styrt fra vaktsentralen til Falken på Oslo S etter klokken 15 og i helgene. Det arbeides med å få en resepsjon bemannet på dagtid, og all vareleveranse blir her.

For personale som skal til Fjellstallen blir det en egen rotundeinngang i ”Jordhølet” i tillegg til inngangen i Blåbygget.

Ifølge Greging er det planlagt ferdigstillelse av anlegget til jul. En del av gjerdene er allerede oppe, men det gjenstår en del arbeid med å få lagt linjer til videokameraene.

DAG-ARNE JOHANSEN

Søppel på alvor Under omorganiseringen av Lodalen i april i år glapp det litt.

– Vi satte stort fokus på selve togproduksjonen, og søppelhåndteringen falt mellom to stoler, innrømmer produksjonssjef Roy Sannerhaugen.

Nå er imidlertid saken i ferd med å komme under kontroll igjen.

– Søppelhåndtering er også en del av produksjonen, men togproduksjonen ble prioritert og søppel hopet seg opp.

Nå har vi fått rutiner som håndterer dette på en bedre måte, sier Sannerhaugen.

– På hvilken måte?

– Vi har innarbeidet daglig oppføl-

2

ging av avfall ute på tomta. I tillegg har vi skaffet containere som komprimerer restavfallet. Vi har også kildesortering av metaller, skrapjern, og papir i tillegg til tomflasker og engangsemballasje som kommer til Lodalen i et betydelig antall hvert døgn. Nå har vi fått rutiner også på dette feltet, og mitt inntrykk er at det fungerer, sier Sannerhaugen.

Samarbeidet med Norsk Gjenvinning stiller krav til organisasjonen, og gjør NSB mer miljøbevisste. NSB blir ilagt miljøbøter om ikke avtalen følges opp.

Stort volum – Før hadde vi daglige tømminger av restavfallcontaineren, men med den nye komprimatoren slipper vi med tømming et par ganger i måneden. Det er i seg selv miljøvennlig. Vi ser også en tendens til nedgang i restavfallmengden, det er gledelig. Det viser at

Lodalen er flinke til å kildesortere.

Likevel leverer Lodalen rundt 25-30 tonn restavfall månedlig, sier miljøleder i Mellomdistanse Oddbjørn Braaten.

Han legger til at det også har vært en voldsom økning i levering av skrapjern.

– Væsker har vi også god styring på.

Vi tar avfallshåndtering alvorlig, sier Oddbjørn Braaten.

DAG-ARNE JOHANSEN

Vingehjulet 23. oktober 2000

Oppfølging av kundeklager DinTur logger kundehenvendelser og formidler dem videre. Nå samarbeider de med Kortdistanse mens Langdistanse vurderer å komme etter.

S

Foto: Kjersti Omejer

iden mai 1999 har Din Tur håndtert kundehenvendelser innen persontrafikken. Tidligere var kundehenvendelser spredt over hele landet. DinTur ligger under konsernet og kanaliserer henvendelsene fra kunder videre til enhetene.

– Vi logger alle skriftlige henvendelser inklusive de som kommer på epost. Hver måned lager vi en rapport som sendes de forskjellige enhetene, sier leder Heidi Solberg.

– Telefonhenvendelsene har vi foreløpig ikke vært flinke nok til å logge, men pågangen har til tider vært så stor, og henvendelsene har dreid seg om de samme tingene, så vi vet ganske godt hva kundene er opptatt av.

– Klagene vi får går ikke på selve avviket, men på håndteringen. Folk kan leve med at toget ikke går, men de kan

for eksempel ikke leve med manglende informasjon.

Nå starter Dintur et samarbeid med Kortdistanse for følge opp kundehenvendelser mer målrettet.

– Slik som det er lagt opp nå får vi tilbakemeldinger på hva kunden er opptatt av, og så følger vi opp og gjør

noe med det. Vi er kjempeglade for å bruke den kompetansen Dintur sitter på, sier informasjonssjef Kjersti Omejer i Kortdistanse.

Langdistanse har også vært i kontakt med Dintur, men det er foreløpig ikke satt i gang et mer formelt samarbeid.

SOFIE BRUUN

Frustrasjoner etter mange avvik

Kundetelefonen sliter - bedring i sikte Det er for tiden betydelig frustrasjon hos kunder og eget personale omkring den dårlige tilgjengeligheten på Kundetelefon i en situasjon med mer eller mindre fast avvik.

Kari Lorentz-Larssen, med ansvar for kommunikasjon og omdømme, er litt fortvilet: - NSB Kundetelefon har dessverre de siste ukene hatt en dårlig tilgjengelighet. Kundene har i perioder hatt problemer med å komme igjennom på 81500888, og både kundebehandlerne på stasjonene og hos Kundetelefonen har måttet tåle en god del kjeft, beklager Lorentz-Larssen.

Den vanskelige situasjonen har flere årsaker: Nytt tastevalg 1 (automatisk talegjenkjenning) ble utsatt fra 01.09.00

til 10.11.00. Denne teknologien skulle etter planen gi betydelige ressursbesparelser og økt tilgjengelighet.

Kundetelefonen hadde allerede foretatt en planlagt nedbemanning før utsettelsen ble kjent. Prosjektet Bris-OrdreFakturering er ennå ikke fullt ut satt i drift etter betydelige forsinkelser. Dette skulle etter planen også gitt tidsbesparelser, og dermed bedret tilgjengelighet for kundene.

Flere kundebehandlere Flere og uforutsigbare avvikssituasjoner har medført betydelig større pågang fra kundene enn forventet. Trafikkmønsteret, dvs. når kundene ringer har også vært vanskelig å forutse, og dermed vanskelig å ta hensyn til i bemanningsplanleggingen. Flere kundebehandlere enn forventet har sluttet de siste to månedene. Nødvendige tiltak i forbindelse med kompetanseheving av personalet er

gjennomført, som har ført til at trening og læring har tatt kundebehandlere vekk fra telefonene i en periode.

For å bedre tilgjengeligheten er flere tiltak allerede iverksatt, og flere under arbeid: Rekruttering og opplæring av ca.

20 nye kundebehandlere, de fleste starter opplæring i disse dager. Bruk av overtid så langt dette er mulig. Full implementering av Bris-Ordre-Fakturering har høy prioritet og vil redusere behandlingstiden med hver enkelt kunde vesentlig og dermed øke tilgjengeligheten.

Stemmebasert automatisk ruteopplysning innføres fra 10. november.

Ny bestillingsweb er snart klar. Det vil føre til at kundebehandlerne på Kundetelefon kan spare tid per. kundesamtale.

Vi regner på grunnlag av dette med at kundene vil oppleve en gradvis bedring i tilgjengeligheten på 81500888 fremover, og i alle fall fra og med november, sier Lorentz-Larssen.

LASSE STORHEIL

3

Vingehjulet 23. oktober 2000

Lærer av England NSB Mellomdistanse skal lære hvordan de kan bli enda bedre i jernbanedrift. Ledelse og tillitsvalgte skal besøke Midland Mainline for å få tips om hvordan man kan organisere seg bedre og senke kostnadsnivået.

Mellomdistanse har vært gjennom en prosess der man har sammenlignet seg med andre jernbaneselskaper (såkalt

benchmarking). I tillegg til engelskmennene har NSB sammenlignet seg med DSB i Danmark og SSB i Sveits.

Midland Mainline i England er veldig likt NSB Mellomdistanse.

– Undersøkelsen viser at vi kommer brukbart ut på enkelte områder, mens vi på andre kan forbedre oss mye. Vi ønsker å bruke resultatet fra undersøkelsen som en del av et fremtidig forbedringsarbeid som allerede er i gang i Mellomdistanse, sier fungerende sjef Arne Fosen.

Det er lagt opp til en rekke prosjekter i 2001 som skal føre til at Mellomdistanse blir en mer effektiv organisasjon,

Punktlighet til endestasjon til og med uke 40 60 70 80 90

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur (39%) IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt tom 30 min forsinkelse Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

4

blant annet i Lodalen og innen nye billettløsninger.

Betaler for å kjøre Midland Mainline kjørere strekningen London - Derby. Selskapet er en del av National Express Group som eier fem jernbaneselskaper og ett verksted.

Egentlig veldig likt NSB. – Det er interessant å konstatere at selskapet tjener gode penger, selv om de må betale Rail Track (Jernbaneverket) 400 millioner kroner i året for å bruke sporet, sier Fosen videre.

Selskapet har noe nytt og noe gammelt materiell og mottar ikke en øre i tilskudd. Dermed er billettprisene høyere enn i Norge.

– NSB Mellomdistanse kommer godt ut når det gjelder passasjerinntekter og passasjerer per årsverk.

Beleggsprosenten er også god hos oss, (35,6 prosent) mot 36,7 hos Midland Mainline), sier Fosen. Han forteller at SSB i Sveits har en regel som sier at ingen passasjerer skal stå i toget.

Dermed er beleggsprosenten her lav, 28 prosent.

Tar utfordringen – Vi har en del utfordringer når det gjelder driftskostnader, vedlikehold og organisering. Her kan vi bli mye bedre.

Støtteprosesser som økonomi, regnskap og data koster også alt for mye hos oss.

Derfor håper jeg at vi skal få en del konkrete tips når vi besøker Midland Mainline sammen med våre tillitsvalgte, sier Fosen.

LASSE STORHEIL

Vingehjulet 23. oktober 2000

NHO berømmer NSB

Heder til miljørapport NSB får både hederlig omtale og diplom for miljørapporten 1999. I konkurranse med 370 bedrifter er NSB en av de 20 som nådde opp i finalen.

I

fjor vant vi klassen Transport og kommunikasjon, og i år får vi diplom, forteller Tor Olaf Andersen og Sigmund Haugsjå.

«NSB presenterer en meget omfattende informasjonspakke» heter det blant annet i juryens begrunnelse – Den viktigste målgruppen for rapporten er politikerne og Fylkeskommunen. Det beste vi kan gjøre for miljøet er å få flest mulige til å reise kollektivt og få mest mulig gods fra vei til bane. Derfor er det også viktig at vi når frem med hva som skjer på miljøsiden i bedriften eksternt i tillegg til det arbeidet som gjøres internt, sier Tor Olaf Andersen.

Rapporten skal være en ærlig rapport. Det er en statusrapport innenfor flere områder. De tolv hovedområdene er omtalt i Agenda 21 og NSBs strategiplan for miljøarbeidet.

– Vi skal påpeke de tingene vi er

Sprekk skyldes utmatting Det Norske Veritas har nå fastslått at sprekkantydningen som ble oppdaget i en løpeaksel på et flytog 14. september, er en såkalt utmattingssprekk.

– Den har startet fra en steinsprutskade, som et flytog i normal drift bør tåle, sier teknisk direktør Geir Hellum i Flytoget. Resultatene av laboratorieundersøkelser bekrefter at sprekkantydningen som ble målt til cirka 1,5 millimeter i lengde, er en 0,2 millimeter dyp utmattingssprekk. Dette er samme type skade som ble oppdaget på Signatur-togene, heter det i en pressemelding fra Flytoget.

- Sikkerheten for flytogene er fullt ut ivaretatt. Men det er klart at slike sprekker ikke skal oppstå ved normal drift. Sprekken ble oppdaget fordi Flytoget følger et tett inspeksjons- og vedlikeholdsprogram, sier Hellum.

LASSE STORHEIL

– Vi satset på en ærlig miljørapport, sier Tor Olaf Andersen som viser frem diplomet NSB fikk for miljørapporten 1999.

flinke til på tiltakssiden. Det er samtidig vesentlig at vi forteller om hvilke områder der vi ikke har vært flinke nok, mener Andersen.

– I miljøarbeidet ønsker vi at enhetene opererer i helt klare mål som de setter selv. På sikt vil dette gi en gevinst i forhold til både omdømmet og økonomi. Ett av målene våre er også at vi skal være en samfunnsnyttig bedrift.

Da spiller miljøvern en viktig rolle, sier Sigmund Haugsjå.

Miljødatabase I år er femte året NSB driver miljørapportering. Rapporten er en viktig del av arbeidet med å sette søkelyset på

miljøvennlig tiltak.

– Vi har utarbeidet en miljødatabase i samarbeid med Veritas. Her skal hver enkelt enhet legge inn informasjon som sener e brukes i arbeidet med å sette inn miljøtiltak. Databasen blir også et viktig verktøy for å måle effekten av tiltakene som settes inn, sier Andersen.

– Miljøtenking er også en del av planleggingen. Da vi bestilte de nye Agenda–togene til Nordlandsbanen, satte vi for eksempel som krav at disse togene skulle bruke mindre diesel.

Miljøvern gir i de fleste tilfellene også økonomisk gevinst, sier Andersen.

SOFIE BRUUN

Stopper fortsatt på Finse NSB vil fortsatt stoppe på Finse, selv om det ikke selges billetter på stasjonen etter første halvår neste år.

– Det viser seg at 85 prosent av våre kunder kjøper sine billetter på avgangsstasjonen, og at de aller fleste kjøper tur/retur billett, forteller salgssjef i Langdistanse Steinar Aase.

– Derfor er behovet for å kjøpe billett ikke så stort, men alle våre tog skal selvsagt stoppe på stasjonen, sier Aase. Det har vært disuktert alternative løsninger for driften ved Finse stasjo-

nen, og det er fortsatt håp om å komme frem til løsninger som skal tilfredsstille hyttefolket og hotellet 1222.

– Men det er tatt beslutning om å redusere med to årsverk for kundebehandling og billettsalg i løpet av første halvår 2001, sier Aase.

Ekspressgods vil fortsatt stoppe på Finse, slik at gods kan bli losset/lastet, og persontrafikk vil fortsatt kjøre sykkeltog.

LASSE STORHEIL

5

Vingehjulet 23. oktober 2000

NSB har gjenopptatt rapportering

Søkelyset på kundeinformasjonen:

Statens Jernbanetilsyn gir rom for økt anonymisering vedrørende rapporter om uønskede hendelser. NSB har dermed fått tilstrekkelig grunnlag for å kunne gjenoppta rapporteringen.

NSB har erfart at full offentliggjøring av innholdet i avviksrapportene til Statens Jernbanetilsyn har ført til at færre melder fra om avvik. Dette er på mange måter ingen heldig utvikling og NSB har derfor i to uker bedt Statens Jernbanetilsyn om å lese rapportene hos NSB i stedet for å få dem tilsendt, i tillegg til at SJT har blitt muntlig orientert.

Dette er i strid med de forskriftene som regulerer forholdet til Tilsynet, men har vært et midlertidig tiltak fra NSBs side for å ivareta sikkerheten ved jernbanen.

NSB fikk torsdag 12. oktober, svar på sin henvendelse til SJT vedrørende meldinger om uønskede hendelser.

Tilsynet opprettholder krav om rapportering, men gir rom for økt anonymisering.

Med denne meldingen har NSB fått tilstrekkelig grunnlag for å kunne gjenoppta rapporteringen uten lenger å frykte at åpenhet fra Tilsynets side om rapportene fører til usikkerhet og manglende rapportering fra de berørte.

NSB er derfor meget tilfreds med løsningen.

Svein Ringstad

Togsuksess 100 dager etter at Øresundbrua åpnet, viser opptellingene at det har reist 40 prosent flere med toget over sundet enn budsjettert, skriver reiselivsbladet Boarding.

Toget er vinneren i Øresundforbindelsen etter at brua ble åpnet.

Fergene har tapt hver femte passasjer mens bilistene fortsatt vegrer seg for å bruke brua. I september tok i gjennomsnitt 11 500 passasjerer tog hver dag.

Hittil har 1,7 millioner togpassasjerer kjørt tog over sundet.

Prisen for den 35 minutter lange togturen mellom København og Malmø er 70 svenske kroner med et påslag på 20 kroner hvis billetten kjøpes om bord.

Arvid Bårdstu

6

Bedre for brukerne Irriterte kunder og stresset frontpersonale går bedre tider i møte med «Putin». Rask og riktig informasjon til rett i tid er målet for det nye prosjektet som er satt i gang i regi av Drift og teknikk.

D

rivkraften er å få til noe som kundene er fornøyde med. I dag får vi klager fra kunder som ikke får informasjon når de trenger det, sier informasjonssjef i Drift og teknikk Preben Colstrup.

Målet er å få laget en base som samler all kunderelatert toginformasjon. På denne måten skal en være sikker på å få med sist oppdaterte toginfo. Denne informasjonsbasen skal også kunne brukes som et strategisk verktøy i arbeidet med å få opp og beholde høy punktlighet.

Prosjektet heter «Putin». Statslederen med samme navn er neppe kjent for å være den beste informatøren, «Putin» i NSB er derimot en sammenskrivning at punktlighets- og trafikkinformasjon i NSB. – Vi startet med en idé om å samordne punktlighetsmålingene. Flere enheter hadde også behov for å bedre kundeinformasjonen ved avvik. Målet

for «Putin» er å gjøre kunnskapen lett tilgjengelig. Det finnes kunnskap i massevis i systemet, men vi må hente kunnskapen frem. Vi i Drift og teknikk tar ansvaret for å laget et system som skal sikre at de som skal informere kunden har korrekt informasjon i riktig tid, sier Colstrup.

Enkelt og fremtidsrettet I dag er det flere systemer for å formidle informasjon, både e-post, såkalte TTS meldinger, mobiltelefoner og flere andre er kanaler for å formidle informasjonen ved trafikkavvik. Målet for «Putin» er at informasjonen skal samles på ett sted slik at korrekt og oppdatert informasjon til enhver tid skal kunne hentes ut før den går ut til de ulike kanalene. Prosjektet involverer derfor alle persontrafikkenhetene, Drift og teknikk, Kundetelefon og naturligvis Jernbaneverket i tillegg til flere berørte instanser.

Vingehjulet 23. oktober 2000

IT–direktør Jan Christiansen kartlegger informasjonsflyt, kanaler og aktører under et møte i en av arbeidsgruppene i «Putin». Strekmannen nederst til høyre er kunden.

- Det er nokså komplekst...

Oslo S under feriekaoset i juni. – Hvis ikke hverdagen blir bedre for kunder og ombordpersonalet, så har vi ikke nådd målet vårt, sier Preben Colstrup, informasjonssjef i Drift og teknikk.

– Brukere av «Putin» er kunder og trafikkanter, Interne brukere i NSB og JBV, eksterne brukere ved kanaler som Internett, tekst tv, eksterne samarbeidspartnere som Trafikk24.no. Det er også viktig at JBV bruker «Putin» for eksempel ved informasjon til stasjonene. Sluttproduktet skal både kunne dokumentere hva som skjedde, i situasjonen kunne fortelle hva som skjer og i nær fremtid kunne informere om hva som kommer til å skje med for eksempel tiltak i en avvikssituasjon.

For ombordpersonalet er det viktig å kunne informere kundene så raskt og korrekt som mulig. For Drift og teknikk er det viktig å kunne måle punktlighet ut fra sporkapasitet og vedlikehold. Vi er ikke ute etter svære og dyre løsninger, men å dimensjonere for nye systemer som kommer, sier Colstrup.

Felles base «Putin» er et samarbeid på tvers av enheter og instanser. I stedet for at enhetene ordner opp hver for seg, lager man nå en felles base. Det er imidlertid fullt mulig å utvikle informasjonskanaler og systemer med «Putin» som base.

– Får vi dette til skriver vi historie,

sier Colstrup.

Poenget er et system som hele tiden blir foret med informasjon. Hvis ikke informasjonen er tilgjengelig og oppdatert ringer kunder og brukere inn, noe som ytterligere forsinker systemet.

– Det er vårt problem at kundene har problem. Vi får ikke informasjon raskt ut. Det er for mange forstyrrelser og såkalte «informasjonsrøvere» underveis. Når den som skal informere kunden har sist oppdaterte og korrekt informasjon lett tilgjengelig, kan det også informeres via kanaler som ombordpersonalet, kundetelefon, Internett, tekst-tv, høyttalertjenesten til Jernbaneverket og så videre. Hvis ikke hverdagen blir bedre for kunder og ombordpersonalet, så har vi ikke nådd målet vårt, slår Preben Colstrup fast.

1. desember skal et foreløpig pilotprosjekt være klart der det kommer opp informasjon via Internett. Det er også meningen at informasjonen skal være tilrettelagt for kundene. I stedet for å henvise til tognummer skal kunden få meldinger formulert med strekning og avgang.

SOFIE BRUUN

G

ule lapper, røde strekmenn og blåpiler i alle retninger tegnes møysommelig opp at IT–direktør Jan Christiansen.

Vingehjulet er på møte med en av arbeidsgruppene i «Putin» prosjektet.

Nederst i høyre hjørne befinner det seg en ensom liten strekmann med ring rundt.

«Kunde» står det under med utropstegn bak.

12 medsvorne menn sitter inne på et møterom i DA-bygget på Oslo S. I løpet av en time kartlegges informasjonsgangen mellom DROPS, Togledelsen og ombordpersonalet. De blå pilene er informasjonen, gule lapper viser til informasjonskanalen mens aktørene er strekmenn.

– Det er nokså komplekst, er konklusjonen ettersom gråpapiret på veggen fylles opp av tegninger.

Sikkerhet og de riktige tiltakene har prioritet i en avvikssituasjon. Det skulle bare mangle. Men informasjonen kan det skorte på. Kundestrekmannen blir stående nokså for seg selv.

I kaffepausen går samtalen livlig blant forskjellige yrkesgrupper. Både konduktørledere, togledere og DROPS er interessert i et resultat som forbedrer hverdagen.

Etter pausen kommer den virkelige utfordringen. Den unnselige strekmannen blir satt i sentrum. – Nå ser vi på informasjonskanalene med kunden som utgangspunkt. Da ser bildet helt annerledes ut, sier IT-direktøren.

Og det gjør det.

7

Vingehjulet 23. oktober 2000 Vingehjulet 23. oktober 2000

Det første Agendatoget kom

Før: Skal det være en brannslukking eller en kaffe?

Merkevaresjef Anders Iversen tar farvel med de provisoriske kaffekannene.

Agenda Denne høsten setter både Mellomdistanse og Persontrafikk Nord tog i drift under produktnavnet Agenda.

8 8

S

iden midten av september har det første av dagens IC-tog vært til oppgradering hos Mitrans i Drammen. De har totalansvaret for oppgraderingen, men benytter verkstedet på Grorud som underleverandør for lakkering. I tillegg til nytt utvendig design består oppgraderingen i å tilpasse togene til det nye Agendakonseptet. Dagens setetrekk og farger beholdes inntil videre ettersom det ikke er behov for noen generell oppussing av interiøret på IC-togene.

I månedsskiftet oktober/november går det første toget i turnering på strekningene Skien-LillehammerHalden og Oslo-Halden. Det høres kanskje litt puslete ut, men det kommer et nytt, oppgradert togsett i trafikk hver måned fremover. Det tar i underkant av en måned å oppgradere ett togsett. Det vil kontinuerlig være ett togsett inne til oppgradering, noe som tar i underkant av en måned per togsett. Alle de 16 ICtogene vil være tilpasset Agenda-

Som ny utvendig. Mitrans og Grorud

standard i begynnelsen av 2002. På lang sikt skal disse togene betjene strekningen Skien-Oslo-Lillehammer. OsloHalden får nye tog i 2002.

Persontrafikk Nord forventer å sette sine nye, moderne, dieseltog (Type93) i trafikk i månedsskiftet oktober/november. Disse togene vil gå på strekningene Hamar-Røros-Trondheim, TrondheimBodø og Dombås-Åndalsnes. Så langt har vi kunnet glede oss over vellykket prøvedrift av de nye togene.

Agenda-konseptet Agenda skal være et forutsigbart kvalitetsprodukt tilpasset kundenes behov på mellomlange reiser. Dette gjelder alt fra rutetilbud, komfort til service. Mye av kjernen i Agenda ligger i rutetilbudet som skal være enkelt og forutsigbart. Målet er avganger på faste minuttall med et fast stoppmønster. Når Agenda er innfaset vil det være stiv timesfrekvens på strekningene SkienOslo-Lillehammer og Oslo-Halden.

Agenda

mmer i høst

Vingehjulet 23. oktober 2000 Vingehjulet 23. oktober 2000

Etter: Lett å få kaffe.

Med nye automater nær sitteplassen skal servering være enkelt og greit for kunden.

AgendaKaffestasjon Kunden kan selv kjøpe varm drikke nær sin egen sitteplass.

På Østlandet vil dette foregå ved at det utplasseres kaffemaskiner i inngangspartiene, mens Persontrafikk Nord foreløpig løser dette gjennom pumpekanner.

AgendaKiosk Det finnes én vareautomat i hvert tog. Her finner kunden et godt utvalg av noe å bite i samt mineralvann.

verksted jobber nå med å få omlakkert IC–settene til Agenda.

Dette er noe som allerede i dag tilbys med stor suksess på strekningen Sandefjord-Oslo-Hamar.

I toget skal vi alltid tilby kundene den samme komfort og service, uavhengig av type togmateriell. Gjennom å spørre kundene har vi identifisert hvordan kundene ønsker å utnytte reisetiden. De mest utbredte behovene er ønsket om å arbeide, slappe av eller ha det sosialt. Samtlige tog blir derfor delt inn i tre avdelinger:

Det beste fra to verdener Det er hevdet at Agenda vil revolusjonere bosettingsmønsteret langs strekningene Agenda trafikkerer. Allerede i dag har mange valgt å bo ”landlig” og jobbe sentralt. Med Agenda gjør vi det mer attraktivt å utnytte det beste fra disse to verdener, samtidig som vi lar kunden utnytte avstanden mellom dem.

Anders Iversen, merkevaresjef Birgitte Langballe, informasjonssjef Foto: Arne Danielsen

Informasjonspunkt Nytt er også at det etableres et informasjonspunkt i hvert tog. I togene på Østlandet vil dette punktet bestå av en informasjonsdisk der om bord-personalet vil være tilgjengelige når disse ikke er rundt i toget. De nye togene til Persontrafikk Nord er ikke større enn at kundene hele tiden vil kunne få tak i om bord-personalet. Det er derfor ikke laget en egen disk der. I alle tog vil kundene imidlertid finne rutetabeller og annen NSB-informasjon i informasjonspunktet.

AgendaKontor Det skal være lett og behagelig å jobbe i toget. I AgendaKontor skal kunden finne komfortable stoler og bord med strømuttak tilpasset bærebar PC. Varm drikke og tilgang til dagens aviser er inkludert i prisen. Obligatorisk plassbillett.

AgendaStille En egen del av toget er tilpasset dem som ønsker å sove eller slappe av. Denne avdelingen kalles AgendaStille. Mobiltelefoner skal være slått av, og ellers skal lydnivået være såpass lavt at det er mulig å sove for dem som ønsker det.

AgendaAktiv Denne avdelingen er tilrettelagt for flere som reiser sammen og for deg som ønsker å prate med sidemannen eller i mobiltelefon. Her er det ingen plassreservering. Det vil imidlertid være mulig å reservere plass for voksne som reiser med små barn og for handikappede.

9

9

Vingehjulet 23. oktober 2000

Nye elektroniske informasjonskanaler

Ta turen til kiosken

Lokfører Trond Arne Lillemo (t.v.) ser som regel på intranett når han er innom pauserommet på Oslo S. Flere vil nå få slike muligheter, lover ITdirektør Jan Christiansen.

Nå skal alle gå i kiosken. Ikke for å kjøpe godterier. Nei, du skal slippe å kjøpe. Du skal få! Det du får er oppdatert informasjon om din egen arbeidsplass og muligheter for å kommunisere med kolleger og ledere.

De nye kioskvarene er forhåpentligvis ikke så langt unna. IT-direktør Jan Christiansen er i alle fall superoptimist.

– Vi skal nå så mange ansatte som mulig via kioskpc i løpet av neste vår.

Forsøksprosjektet skal etableres før jul, og rundt 50 pcer er i første omgang planlagt satt ut på faste oppmøterom, verkstedgulv, spiserom og andre steder der mange NSB-ansatte oppholder seg, sier Christiansen.

E-post til alle Han understreker at de nye kioskpcene skal oppfordre til kommunikasjon. Derfor vil alle ansatte – også de som ikke sitter ved pc til daglig - få sin egen postadresse på nett (mailadresse).

Via denne kan alle kommunisere med hverandre, og man skal kunne gi respons og delta i debatter på nett.

– Dette høres ut til å ligge langt frem i tid?

– Nei. Vi skal ved hjelp av NSBskolen lære opp en del personer som vil få i oppgave å være «misjonærer» overfor sine kolleger og inspirere dem til å ta i bruk nettet som informasjonskanal, påpeker Christiansen.

I fremtiden vil det mer og mer dreie seg om å oppsøke informasjon. Du vil finne relevant informasjon for din arbeidsdag på nettet. Nye muligheter – blant annet hjemmekontor, hjemme-pc og tilgang til intranett hjemmefra - vil kunne medføre mer effektive arbeidsrutiner, spår Christiansen.

10

NSB utvikler nå intranettet med planer om å installere kioskpc’er ute i driften.

Raskere med det siste Fremtidens kanal for kommunikasjon, sier Kari Lorentz-Larssen, direktør for kommunikasjon og omdømme, om NSBs nye intranett som ble lansert 1. oktober.

M

ålet er å nå flest mulig ansatte på nett. Supplert med Vingehjulet 10-12 ganger per år, åpnes det for en mer aktiv og deltakende kommunikasjon i NSB, sier Lorentz-Larssen.

Fra 1. oktober intranettet blitt mer «levende», og oppdateres hver dag med nyheter og bilder fra NSB, og hva omverdenen skriver om oss. All praktisk informasjon skal også være tilgjengelig på nett.

Interninformasjon før media – Bedriftsintern informasjon formidles raskt og rimelig med intranett. Intranett er nødvendig om vi skal vinne konkurransen om å nå først ut med interninformasjon. Radio, TV og aviser er i dag så rask på aktuelle saker at hvis vi ikke tar i bruk intranettet, vil vi stadig oppleve at avisene skriver om saken først, fremholder kommunikasjonsdirektøren.

Massemedia setter ofte dagsorden for samfunnsdebatten. Vi opplever også at media i enkelte saker har en annen oppfatning enn oss selv eller at de ikke har med alle de sider av saken som er viktige for oss. Det kan gå lang tid for ledelsen å korrigere et feil inntrykk skapt gjennom media dersom man skal være låst til periodiske trykksaker for interninformasjon. Intranett er viktig for raskt å tydeliggjøre vår egen posisjon og formidle vårt eget syn og fakta i viktige saker. Skal vi konkurrere med mediene når det gjelder å nå ut til de ansatte med bedriftsintern informasjon, helst før eller i beste fall parallelt med - at de leser om NSB-nyhetene i avisene, er Intranett den eneste kanalen som er hurtig nok, påpeker hun.

– Vi håper gjennom dette at Intranettet vil bli den viktigste informasjonskanalen for alle våre medarbeidere.

Intranett blir stadig mer sentralt som informasjonskanal, men Vingehjulet vil være et viktig supplement i lang tid fremover, sier Kari Lorentz-Larssen.

For å få dette til - også på enhetsnivå er det helt nødvendig å standardisere nettet og benytte felles verktøy. Det er derfor investert i et felles publiseringsverktøy (i|o) som skal gjøre prosessen med å legge inn og vedlikeholde informasjon på nettet enklere, sier Lorentz-Larssen.

Rydd opp!

Overgangen til det nye nettet gir alle NSB-enheter sjansen til å oppdatere ting som er lagt ut på nettet tidligere og som begynner å bli noe foreldet. All informasjon som passer inn i i|os maler må legges over i dette verktøyet. Denne jobben må hver enkelt avdeling som har noe på nettet i dag gjøre selv.

– For informasjon og systemer som ikke så enkelt lar seg overføre til i|o kan det legges inn linker slik at disse fortsatt blir tilgjengelig. Vi ønsker imidlertid at alle tar jobben med å gå igjennom hva som skal legges over til det nye nettet, hva som kan fjernes og hva som skal beholdes i gammel form.

Før jul skal all informasjon være lagt over til den nye designen, sier LorentzLarssen.

LASSE STORHEIL

Vingehjulet 23. oktober 2000

Alle ansatte skal kunne bruke intranett som informajons- og kommunikasjonskanal. Samtidig utvikler vi bedre Internett for kundene

Flere besøker NSB på nettet Det nye Internettet, nsb.no, får en langt sterkere salgsorientering enn før. Du skal kunne bestille dine billetter over nettet, og nsb.no blir et viktig ansikt i utlandet for NSB.

Terje Solli og Ann-Mari Amundsen med en prototyp av det nye Internett, nsb.no som skal være klart til den 1. desember.

E

tter å ha hatt et Internett i mange år, blir 1. desember dato for en omlegging som vil bli lagt merke til. 1. juli neste år vil omleggingen være total.

– Det er mange grunner til å gjøre dette nå, sier fungerende ehandelssjef Terje Solli. To dager i uka arbeider han med å utvikle nsb.no til den nye salgskanalen for NSB. Med tiden vil ny e-handelssjef bli tilsatt på permanent basis.

NSB er i konstant endring og nye merkevarer blir lansert. Samtidig endres logo og design og farger for hele konsernet. Derfor er det naturlig å endre Internett samtidig.

– Det er rett og slett et behov for at Internett kles i same drakt som resten av konsernet, og opptrer enhetlig visuelt, sier Solli.

Tenke nytt Det har vært en eksplosiv teknologisk utvikling fra den gang NSB lanserte sitt Internett frem til i dag. Dette nødvendiggjør også en oppgradering av nettet.

– Utviklingen som har vært gjør at vi ikke bare kan flikke på eksisterende nett. Vi må legge det gamle dødt og lansere alt fra grunnen av, sier Solli.

Dette er en omfattende jobb som i alt involverer fire årsverk og 11 personer – Tidligere var det stort sett bare en person som jobbet med internett, og det har vært en slags venstrehåndsholdning til denne viktige informasjons og salgskanalen. Heldigvis har dette

endret seg og NSB ser nå muligheten for å øke billettsalget ved å ta i bruk muligheter for direkte bestilling via nettet, sier Solli.

Stigende besøkstall gjør det nødvendig å ha et mer markedsrettet nett enn tidligere.

– Det er nå mellom 5 000 og 6 000 besøkende på våre sider hver dag. Dette forplikter, og vi må ha et attraktiv tilbud på nettet og kunne servere oppdatert informasjon om alle våre produkter og om NSB-konsernet.

Det krever flere mennesker som gjør jobben med oppdatering og som har nærhet til produktene og er i stand til å servere kunden det han trenger når han ønsker det.

Ny design – Hva skjer 1. desember?

–Folk vil se en helt ny førsteside med farger og billedbruk som ivaretar ny design i NSB. Vi håper folk skal fristes til å foreta et dypere dykk inn i våre rom.

Navigeringen skal forenkles, det skal bant annet tas i bruke flere kart som gjør det enklere å velge og bestemme reisemål, fremholder Solli.

– Reiseplanleggeren vil folk kjenne igjen selv om det kommer nye knapper på sidene. Dette redskapet er veldig mye brukt og skal utvikles til at folk skal kunne bestille billetter direkte gjennom dette verktøyet i løpet av neste vår, sier Solli.

Fase to i prosjektet har dødlinje 1. 7. neste år og da skal en rekke nye funksjonaliteter på plass.

– Blant annet skal vi kunne sikre nåtids avviksinfo som også kan sendes ut på andre kanaler som wap og sms, direkte til kunden, sier Solli.

Lett tilgjengelig Som ehandelssjef er Solli i oppbyggingsfasen. Han skal utvikle strategier for å kunne selge mer via nett og for at Internett skal gi penger i kassen til NSB. – Det er en økende tendens til bruk av nett for bestilling av reiser og vi skal være der kunden regner med å treffe oss.

Lett tilgjengelig med gode tilbud rett inn i stua.

Vi tror at kundegruppene som reiser mye; pendlere eller bruker flytoget vil være de flittigste brukerne av vårt nye nett. Du skal også kunne bestille din periodebillett direkte, og slippe besøket på stasjonen.

Kanalen blir også viktig for å formidle øvrig informasjon rundt tog og toggangen. Ved hjelp av de nye kanalene vil planlagte avvik vil kunne leses og plottes inn i personlige planleggere og rettids avviksinfo vil kunne leses nærmest med en gang avvikene finner sted.

Nsb.no blir også viktig for NSBs utenlandssatsing. Allerede i dag er det mange i utlandet som er inne på våre sider. De som planlegger ferie fra sin bolig i USA kan fra våren av kunne bestille togturen fra Oslo til Myrdal og videre til Flåm via nettet, sier Solli.

LASSE STORHEIL

11

Vingehjulet 23. oktober 2000

Fyrer ikke for kråkene!

– Vi har drevet med enøk i mange år, vi! Harald og Håvard har kartlagt energibruken i fyrrommet på Sundland verksted siden inngangen av åttitallet.

G

utta viser fram rekke på rekke med tall sirlig notert i tjukke protokoller. Øker bruken umotivert, går Harald Johansen og Håvard Vislie på jakt for å finne feilen. Som regel ligger forklaringen oppe i dagen, det kan for eksempel være en verkstedport som står oppe. Da

Harald Johansen viser fram fyrrommet på Sundland

12

lukker ”fyrbøterne” rett og slett porten igjen, og så er det avviket korrigert.

Med slike enkle midler, og ved å sørge for at kjelene til enhver tid er i tipp topp stand, holder karene fyringsutgiftene nede.

1 prosent er én million – At fyrsentralen på Sundland driftes veldig bra er det ingen tvil om, skryter Jan Tore Herfjord fra konsulentselskapet Entro. Det er Entro som har ansvaret for å gjennomføre det ambisiøse energispareprogrammet til NSB Eiendom.

Herfjord viser søylediagrammer som sammenligner energibruken på de ulike jernbaneverkstedene, og Sundlands søyle er bare litt over halvparten så høy som de andres. Innsatsen til gutta i fyren illustrerer at det kanskje aller viktigste tiltaket for å spare energi i NSBs bygninger faktisk er å motivere brukerne; de som har sitt daglige virke i verksteder og kontorer.

Entro er nå i gang med å gå gjennom 150 av de største byggene i NSB Eiendom. Disse har en gulvflate på 500.000 m2 og bruker energi for 100 millioner kroner i året. Blant byggene er

Vingehjulet 23. oktober 2000

Engasjerte medarbeidere sparer hundretusener på enøk årlig, forteller driftssjef Asbjørn Fredriksen, og skotter opp i taket på gigantverkstedet, hvor det befinner seg mange - svært mange - lamper.

En gjeng glade dansker monterer nytt fjernvarmeanlegg på Grorud

verkstedene på Sundland i Drammen, Grorud og Lodalen i Oslo og Marienborg i Trondheim. Det sier seg selv at sparepotensialet er stort; hver prosent mindre energibruk totalt styrker eiendomsselskapets økonomi med 1 million kroner. Målsetningen er å få ned energibruken med 10 prosent i løpet av tre år.

Mester i lyseslukking Grorud Verksted nådde dette målet allerede i 1999 uten å ha gjennomført ett eneste teknisk enøktiltak. Besparelsene kom utelukkende som en følge av de ansattes positive innsats.

I vakta ved inngangen til verkstedet treffer vi en opplagt Arvid Nordlie. Han har vært på Grorud i 28 år, og er i følge de andre gutta den som har slått av flest lysbrytere i verkstedets historie.

– Jeg synes det er for ille at lysene skal stå og brenne til ingen nytte når lokalene er tomme, sier Nordlie beskjedent.

– Vi startet opp med enkle tiltak som å lukke porter og slokke lys. Portvakta kontrollerte om lysene var slått av når gutta gikk for dagen. Slike enkle rutiner sparer oss for flere hundre tusen kroner

Vannbehandlingskurs I fyren på Grorud treffer vi driftsoperatørene Ivar Svendsen, Magne Drevdal og Ove Johnsen. De har slitt med et enormt, gammeldags hettvannsanlegg, som det til stadighet har vært nødvendig å stanse opp og tappe ned som følge av lekkasjer på til dels svært svake vannledninger. Men selv et slikt vanskelig utgangspunkt har det vært mulig å gjøre noe uten investeringer.

– Vi har gått på vannbehandlingskurs, for å lære oss mer effektiv vannbehandling. Vi har blant annet lært oss å tilsette optimal mengde kjemikalier i vannet, slik at ledningene i mindre grad korroderer og brytes ned innenfra. Dette forteller karene, som er tungt kurset innen det ansvarsfulle og kompliserte fagfeltet kjelpass.

– Gutta har alltid gjort det beste ut av situasjonen, men nå er vi også i ferd med å gjøre noe med situasjonen, presiserer Fredriksen. I fyrrommet er det nå hektisk aktivitet. Det gamle hettvannsystemet skal erstattes av fjernvarme, og nå haster det skal ombyggingen bli ferdig før fyringssesongen starter for fullt.

– Vi er nå i gang med omfattende investeringer, men hånd i hånd med dette jobber vi også for å få til ytterligere holdningsendringer blant de ansatte, avslutter Fredriksen.

Ledelsen i NSB Eiendom mener at investeringene på Grorud vil betale seg i løpet av maksimum fire år, noe som er et oppsiktsvekkende godt resultat.

Får fotballbilletter – Deltakelse fra brukerne er helt avgjørende, slår Jan Tore Herfjord i Entro fast.

– Uten engasjerte brukere er enøkarbeidet nytteløst! På Sundland lokker han med belønning til den eller de som klarer å redusere energibruken.

Premien vil være en billett til en av Rosenborgs hjemmekamper i Champions League.

NSBs store verksteder er befolket med dyktige tekniske fagfolk som kjenner de lokale forholdene godt. Blir de mobilisert til enøkinnsats vil de kunne bidra til virkelige store besparelser. Som gutta i fyren på Sundland, sveiseren Johansen og platearbeideren Vislie: – Er det varmt i været, slår vi rett og slett av fyren. Så sparer vi den utgiften.

Arvid Nordlie, Grorudmester i å slå av lyset.

Norges største bedriftssatsing på enøk – NSB Eiendom er med et samlet areal på 900.000 m2 gulvflate et av Norges aller største eiendomsselskap.

– Bedriften har vedtatt en unik og meget ambisiøs miljøplan. Målet er å bli en av de beste miljøbedriftene i landet innen 2002.

– Et hovedmål er å redusere energibruken med 10% innen 2002.

– Det satses også på fleksible energianlegg som kan benytte fornybare energikilder som biobrensel, solenergi og varmepumper.

– NSB Eiendom har i år avsatt 30 millioner kroner til enøkinvesteringer. Beregninger viser at avkastning vil være på 15-25% årlig.

– Programmet har mottatt støtte fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) gjennom Bransjenettverket for Energibruk i Norsk Industri og NVEs byggoperatør.

– En viktig aktivitet for å nå energimålene går ut på å mobilisere leietakerne.

Tekst og foto: Arne Danielsen, NVEs informasjonsoperatør

13

Vingehjulet 23. oktober 2000

Boggiproblemer og sporstandard En moderne boggi har i dag mange tekniske finesser.

Hvilke forhold er det som møter disse boggiene når de kommer på Jernbaneverkets spor?

For å svare for boggiene, – helt jævlige –! Her møter de krappe og dårlige kurver, som ofte er «hakkete» (ujevn radius). Videre er det korte overgangsramper mellom kurvene, dårlige sporveksler med nedslitte krossinger og mye sporfeil og ujevnheter (dumper).

Når hjuloppheng, fjærer og støtdempere må arbeide under slike forhold, er det ikke rart

at det fort blir mye slitasje og andre problemer i boggien.

Vi ar vel i dag bare strekninger Ski–Moss og Drammen– Skoger som er noenlunde brukbare. I tillegg har vi Gardermobanen som holder europeisk standard.

NSB har hatt problemer med boggiene på BM70, og nå i den senere tid BM73, – den ikke ukjente «Signatur».

Disse har i tillegg avansert krengeutstyr montert i boggiene som får skikkelig «juling» med den store overhastigheten i dårlige kurver. Man skal ikke se bort fra at noe av problemene på

JM i terrengløp 2000 Jernbanemesterskapet i terrengløp ble arrangert i Landeparken medSarpsborg JBIL som arrangør. Løypa gikk i fine omgivelser ved idylliske Tunevannet.

Av resultater kan nevnes at Arne Rislå løp et meget godt løp på beste tid, og vant dermed NJIF“s pokal og Norske Shells gavepremie.

Han ble samtidig kåret til JernbaneMester for klassene B1-B9.

Anne Grethe Mjåland fikk beste tid blant de kvinnelige, og gjorde og et godt løp som

Eiendom deltok i halvmarathon Asbjørn Fredriksen ble klar vinner blant Eiendoms deltakere i Oslo Halmarathon med sterk tid rundt 1:49:00. I internkonkurransen på de neste plassene kom: Per Bjørkhaug med 1:44:16, Åke Appelqvist med 1:58:58, Siri Stranger J med 1:59:51, Hens Enlid med 2:05:35 og Jan Wright med 2:15:36.

14

også resulterte i NJIF“S pokal. Hun ble Jernbanemester for klassene C4-C5.

Vi kunne ane en liten framgang generelt fra mesterskapet i fjor, men deltagelsen kunne vært større.

Løpet var også uttagning til USIC Terrengløp i Tsjekkia, i september.

De som blir tatt ut til dette vil bli tilskrevet senere.

Pokal til beste 3-manns lag gikk denne gang noe overraskende til JIL Kristiansand Bestående av følgende løpere : Arne Rislå, Arne Bujordet, Åge Jakvik John Bredholt og Bjørn Kristiansen

Signaturtogene kan tilbakeføres til de tidligere nevnte dårlige spor. Det å «jobbe» som boggi i Norge og i Europa er to forskjellige verdener.

Til slutt vil jeg spørre JBV om hvorfor det er så vanskelig å få justert sporene i dette landet. Det virker som , at desto flere store og flotte arbeidsmaskiner baneverket får, så blir sporene bare tilsvarende dårlige. For en del år tilbake hendte det ofte at kom en «linjevisitør» for å reise på lok/motorvogner sammen med lokfører. Dette

for å se og registrere ujevnheter i sporet. Samtidig fikk han tips fra lokpersonalet om større eller mindre sporfeil.

Hvor er det blitt av han???

Hvor er det blitt av pakkmaskinen som dukket opp en stund etterpå??? Hvorfor er sporstandarden så mye bedre i Sverige, man merker forskjell bare man har passert grensen. Det er jo vinter og tele der også.

Dette kan synes som mye negative synspunkter, men dessverre – slik er virkeligheten – med enkelte unntak.

Odd Grobe Pensj. lokleder

NSB sponser konsert NSB er en av hovedsponsorene bak adventskonsert med verdenskjente Barbara Hendricks. 29. november kan musikkelskere nye Hendricks i konsert med Arve Tellefsen og Sølvguttene. De som ønsker billetter til Adventskonserten i Oslo Spektrum kan bestille dem via Billettservice 815 33 133 eller via internett www.billettservice.no.

Det gis ingen spesiell rabatt for NSB-ansatte.

Concert & Artist Management og Concept Communication presenterer:

Ad ventskonser t med

Barbara Hendricks & Ar ve Tellefsen

Med Sølvguttene og Stockholms Sinfonietta i Oslo Spektrum 29. november 2000 Kl. 19.30

Billetter til Adventkonserten i Spektrum 29. november får du kjøpt via Billettservice 815 33 133, via internett www.billettservice.no eller på posten.

Billettpris kroner; 990,- 590,- 390,- inkl. billettavgift. Kjøpte billetter refunderes ikke.

Vi forbeholder oss retten til programendringer.

Vingehjulet 23. oktober 2000

ledige stillinger NSB KONSERN 220. Teamleder (st.kode 0517, avd.l. Ltr. 28-35) Utlysning: 27.09.2000 Søknadsfrist: 29.10.00 Søknad sendes: NSB Kundetelefon Lillehammer, Bryggerigt. 68, 2626 Lillehammer.

Stasjonering: NSB Kundetelefon Lillehammer.

Hovedarbeidsoppgaver: En teamleder er leder for et team på ca. 10 kundebehandlere. Teamleder har resultat- og personalansvar, og er ansvarlig for at salgsbudsjettet for teamet som helhet, og for den enkelte kundebehandler. Teamleder er også ansvarlig for den enkelte kundebehandlers telefonaktivitet. Teamleder følger opp og utvikler kundebehandlernes kvalitet ved å sikre nødvendig informasjon og kommunikasjon, være coach, og gjennomføre opplæring og utvikling av sine kundebehandlere ved salgstrening. Teamleder har også ansvaret for å utvikle et godt arbeidsmiljø, og utvikle teamet sitt til en effektiv samhandlende arbeidsgruppe.

Kvalifikasjoner: Kjennskap til økonomi og styringssystemer, salgssystemer (BrisOrdre), og gode PC-kunnskaper. Erfaring fra salgs/salgsledelse, budsjettering, samt kjennskap til personalreglement er en fordel.

Personlige egenskaper: Den som ansettes må være beslutningsdyktig og selvstendig, salgs 7 resultatorientert, omstillingsvillig, ha gode samarbeidsegenskaper, og tenke helhetlig.

Spørsmål om stillingen kan rettes til: Senterleder Stein Jensen, tlf. 79080 og Fungerende Senterleder Bo Thomas Sveistrup, tlf. 79082.

NSB KONSERN 230. Rådgiver - opplæringskontor for lærlinger, NSB skolen Ltr. 40- 46 Utlysning: 17.10.2000 Søknadsfrist: 01.11.00 Søknad sendes: NSB Konsern personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Forutsatt godkjenning av yrkesopplæringsnemnda i Oslo, vil NSB opprette et opplæringskontor for lærlinger.

Hensikten er å bidra til kvalitetssikring og et bedre samarbeid om opplæringen, i tillegg til å avlaste enhetenes administrative arbeid. Kontoret knyttes administrativt til NSB skolen, og har konsernstaben, langdistanse, mellomdistanse og gods som medlemmer. Kostnadene til opplæringskontoret dekkes av offentlige tilskudd. I første omgang er de aktuelle fagene reiseservice, kontorfag, og terminalarbeiderfag. Vi søker en rådgiver til opplæringskontoret som har instruktørerfaring og pedagogisk utdan-

NSB KONSERN 231. Rådgiver (1277) - NSB skolen. Ltr. 45 - 54 Utlysning: 18.10.2000 Søknadsfrist: 08.11.00 Søknad sendes: NSB Konsern personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB har en visjon om å bli Norges mest ressurseffektive og samfunnsnyttige transportbedrift. Kompetanseutvikling er en viktig suksessfaktor for å nå disse målene. NSB skolen leverer konsulenttjenester og gjennomfører opplæring/ kompetanseutvikling innenfor ledelse, fagopplæring, salg/service, trafikksikkerhet og føreropplæring for enhetene i NSB-konsernet. Vi søker en person med pedagogisk erfaring og bred jernbanefaglig kompetanse, primært som lokomotivfører og instruktør. Du må være utadvent og positiv, ha gode samarbeidsevner og adferd preget av NSBs verdier og ha vilje til å arbeide i team med framtidsrettede oppgaver.

Du må være motivert for egen læring og utvikling, og interessert i å utvikle deg som veileder og pedagog. Dessuten må du også være forberedt på å opprettholde din godkjenning i sikkerhetstjeneste og delta på nødvendige kurs. Vi kan tilby deg spennende arbeidsoppgaver og personlig utvikling.

Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være undervisning, utvikling av opplæringsplaner og kursmateriell, samt oppfølging og veiledning av medarbeidere under opplæring.

Spørsmål om stillingen kan rettes til Erik Borgersen tlf: 53397 evt. Mette Mjelstad 53394.

NSB DRIFT OG TEKNIKK 223. Lokomotivføreraspiranter Utlysning: 03.10.2000 Søknadsfrist: 04.11.00 Søknad med CV, attester og vitnemål merkes Lokomotivførere og sendes: NSB BA Drift og teknikk, Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Lokomotivføreraspiranter, Drift og teknikk, Framføring.

Under utdannelsen lønnes lokf.asp. i Ltr. 6-22. Etter gjennomført opplæring og tilsetting som lokomotivfører gis det lønn i Ltr. 22-31. det utbetales variable tillegg for ubekvem arbeidstid (ca.kr.

90000,-)For tiden er utdannelsen ca. 18 mnd.

Frem til godkjent lokomotivfører, og består av både teori og praksis. Den teoretiske delen vil foregå på NSB-skolen som ligger i Oslo. Den praktiske opplæringen vil foregå i Oslo, Drammen og også andre steder i landet.

Stasjonering etter avsluttet opplæring blir Oslo S.

Opptakskrav: Yrkesfaglig studieretning elektro/elektromekanisk, allmennfaglig studieretning med vekt på matematikk og fysikk. Søkere må være fylt 21 år.

Det kreves god helse og det stilles strenge krav til syn og hørsel. For mannlige søkere bør verneplikten være avtjent. Vi legger vekt på samarbeidsevne, evne til teamarbeid, serviceinnstilling og ansvarsbevissthet. Det vil bli foretatt en arbeidspsykologisk test før endelig utvelgelse.

Kontaktpersoner: Opplæringsleder Ivar Franck, tlf. 23151257 mob.tlf.

91651275 og Opplæringsleder/asp. Egil Grantangen tlf. 23152183 mob.tlf.

91652183.

NSB GODS 225. Terminalarbeider, 2 stillinger v/ Gods Drift Alnabru. St.kode 0524. L.tr 22-27.

Utlysning: 04.10.2000 Forlenget søknadsfrist: 31.10.00 Søknad sendes: NSB Gods - Gpo, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Som en del av containeringsprosessen i Gods ser Alnabru behovet for å få flere personer opplært innenfor terminalarbeiderfaget ved CX-terminalen på Alnabru G. Vi søker derfor terminalarbeidere som i hovedsak skal arbeide med operative terminaltjenester som stortruckkjøring, krankjøring, skifting og klargjøring. Stillingene kan i tillegg bli pålagt oppgaver innenfor enklere kundebehandling og vognvedlikehold, og må derfor være motivert for å ta tilleggsopplæring innenfor disse feltene. De som søker må være godkjent for skifting og bremseprøving, og må derfor være godt motivert for opplæring innenfor truckkjøring og krankjøring. Trucksertifikat og fagbrev i terminalarbeiderfaget vil være en fordel i forhold til stillingene. I tillegg vektlegges personlig egnethet, fleksibilitet og evnen til å takle stort arbeidspress i perioder.

Kontaktperson: Driftsleder Hans Petter Bråthen, tlf. (231) 54842 / 916 05797.

NSB KORTDISTANSE 166. Togelektrikere-1383 NSB fagarbeider m/fagbrev / 1384 NSB fagspesialist.

Utlysning: 13.07.2000 Søknadsfrist: Inntil videre Søknad sendes: NSB KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. V/Roar Aasen, Postboks 3003 Drammen Stasjonering: Sundland Drammen.

NSB Kortdistanse søker Togelektrikere til vedlikeholdsenheten for lokaltog.

Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av lokaltog. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking, revisjoner og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at man er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonale. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søkar utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold.

Opplysninger om stillingen kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. (916) 75 973.

Journalist Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003

Ansvarlig redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

Distribusjon Bedriftssupport A/S 231 51062

Layout: Axentum kommunikasjon

NSB KORTDISTANSE 228. Overkonduktørstillinger Utlysning: 05.10.2000 Søknadsfrist: 06.11.2000.

Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Prosjekt Gjøvikbanen har i tida framover behov for overkonduktører i Oslo som kan tjenestegjøre i togene på Gjøvikbanen. Prosjektet ser med nye øyne på Gjøvikbanen og ønsker positive medarbeidere som er villige til å ta i et tak for å kunne utvikle nytt driftskonsept.

Tilhørighet: Kortdistanse Stasjonering: Oslo S. Tjenestegjøring: På Gjøvikbanen inntil videre.

Spørsmål kan rettes til: Roy Strandbakke, Produksjons- og serviceleder Kortdistanse Gjøvikbanen. Tlf. 76976 901 74 756, og Rolv Sverre Møll, Prosjektleder Kortdistanse Gjøvikbanen. Tlf. 51747 918 80 740.

NSB KORTDISTANSE 229. Avdelingsleder. L.tr. 27-35.

Utlysning: 16.10.2000 Søknadsfrist: 06.11.2000.

Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Kortdistanse Salgsområde Oslo/ Bærum, stasjonering Sandvika stasjon, søker etter en person som ønsker å være trener , utvikle sine medarbeidere, tørre å gi ris/ros og ønsker å oppnå resultater gjennom motivasjon og oppfølging av sine medarbeidere. Avdelingslederen vil ha ansvar for den daglige driften av stasjonen. Oppfølging av salgsmedarbeidere, salgsaktiviteter, kundeservice, tilgjengelighet, samt kvalitetsoppfølging av interne / eksterne kunde / salgsarealer. De skal være pådriver for kvalitetssikring av servicenivå, intern informasjon, motivasjon og sykefravær.

Delta i stasjonært salg og lokale markedsaktiviteter. Avdelingslederen rapporterer til salgsleder. Personlige egenskaper for den som ansettes: må være beslutningsdyktig og selvstendig, salgs / resultatorientert, omstillingsvillig og ha gode samarbeidsegenskaper. Den som ansettes må kunne bruke pc-verktøy, og ha gode kunnskaper om salgsproduktene.

Utdannelse innen markedsføring / salg, samt erfaring fra salg / servicearbeid og ledererfaring er en fordel.

Nærmere opplysninger on stillingen ved henvendelse til salgsleder Tom-M Andreassen tlf. 54144.

Stillinger som skal trykkes i neste Vingehjul som kommer 20. november, sendes SteinArve Sannerud innen torsdag 9.november

Vingehjulet Internblad for NSB BA

15

Trykket av Falch på svanemerket papir

Du finner flere stillinger på NSBs intranett

ning. Det er også viktig med godt kjennskap til fagopplæringssystemet generelt, og til de aktuelle fagene. Stillingen krever i tillegg selvstendighet, gode samarbeidsevner og evne til kommunikasjon med ungdom. Arbeidsoppgavene er knyttet til informasjon om NSB som lærebedrift, rekruttering, planlegging og oppfølging av lærlingenes opplæring og administrativt arbeid knyttet til fagopplæringen.

Nærmere opplysninger ved Jan Tvedt, tlf. 53391 / 916 53391.

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 23. oktober 2000

ADRESSERT C-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Ny arbeidsformer

Best i åpent landskap For mye støy, men bedre samarbeid er konklusjonen etter en undersøkelse om åpen kontorløsning blant ledelsen i Langdistanse.

Bedre informasjonsflyt, lettere å jobbe i team samt koseligere på jobben er tilbakemeldingene blant ledergruppa i Langdistanse.

– 70 prosent var i mot landskap da vi startet, i dag viser evalueringen at 70 prosent ikke ønsker seg tilbake til slik vi satt før, sier administrasjonssjef Lillian Jære Teigen.

Dersom vi sammenligner med den forrige evalueringen som ble foretatt av markedsavdelingen viser det at vi er litt mer negative. Til gjengjeld er vi mange flere forskjellige grupper som sitter sammen. Hvis man skal jobbe på denne måten, så må alle sitte åpent og lederen må væremed på det de andre er med på.

Helt knirkefritt går det ikke i landskapet.

– Vi får også tilbakemeldinger på at støy er et problem, og at det er vanskelig å holde det ordentlig. Dette er imidlertid ting det går an å gjøre noe med, og vi har satt ned en arbeidsgruppe som ser på tiltak for hvordan vi skal få det bedre. Vi må blant annet redusere papirmengden på grunn av at det ser rotete ut. Det krever opplæring i dataverktøy, tilvenning i å lese på

16

100% mener sa marbeidet med andre avde linger og enheter er blitt bedre 75 % mener åp en løsning styrker lagfølelse n. Nå blir Langdistanse se tt på som ett team 90% men er vi uansett trenger nye type r kontorløsninger i forhol d til det tradisjonelle. De som ønsker å se nærmere på landskapet i Prinsensgate ka n gjøre avtale med Lillian Jære Teigen

Koseligere på jobben er konklusjonen etter evalueringen Langdistanse har gjort på åpent kontorlandskap. – Landskap er en bedre løsning med tanke på teamarbeid, sier Leif Øverland som her slår av en prat med Eldbjørg Lamvik og TrygveGaldal.

skjermen og trygghet på at systemet virker, sier Teigen.

I dag er det 33 kontorplasser i kontorlandskapet. Rundt landskapet finnes møterom, såkalte stille rom der det er mulig å jobbe konsentrert eller ta en telefonsamtale.

Det har imidlertid vist seg at det sjelden er mer enn 20 personer som sitter i landskapet i arbeidstiden.

Som eneste toppleder i åpen løsning har Leif Øverland gjort gode erfaringer.

– Det er bedre å sitte i landskap for personer i administrasjon og ledelse med tanke på teamarbeid. Det hadde vært deilig å lukke døra og sette seg inn på kontor, det er jeg overbevist om at flere synes, men så lenge det finnes stille kontorer du kan gå inn på for

eksempel å ta konfidensielle samtaler er det ikke noe problem.

Landskapet startet som et pilotprosjekt forut for en ny lokalisering av hovedkontoret. For at flere i NSB skal få erfaring i nye arbeidsmetoder viser Lillian Jære Teigen gjerne rundt på fredag formiddag.

– Interesserte må gjerne kontakte meg for å gjøre en avtale. Vi i Langdistanse får stort forsprang i forhold til de som flytter direkte fra cellekontor til nytt hus. I undersøkelsen sier folk at de var negative fordi de ikke visste hva de gikk til. Har du prøvd ut kan du komme med konkrete eksempler på hva som fungerer og hva som ikke fungerer, sier Lillian Jære Teigen.

SOFIE BRUUN