Vingehjulet 14 2000

Vingehjulet 18. desember 2000

Vingehjulet

Internblad for NSB Nr 14, 18. desember 2000

Dårlig inntjening

Ny konsernsjef:

Ulykker og avvik kostet oss dyrt

Einar Enger - Liker både forretning og politikk

i året som gikk. I tillegg kommer dårlig inntjeningsevne og tapte inntekter. – Den svake resultatutviklingen fortsetter neste år, sier økonomidirektør Kjell Haukeli.

Side 4

Agenda i nord Nå ruller de nye togene på samtlige av de planlagte banestrekningene her i landet.

Det gamle togmateriellet er nå en saga blott i persontrafikken på disse strekningene.

Side 5

Valgets kvaler

Som togkunde med engelske Midland Mainline velger du mellom tretten forskjellige prisklasser, men ingen passasjerer på første klasse hadde betalt billetten sin selv da vi spurte dem.

Side 15

Godt jobbet NSBs ansatte har gjort en god jobb i en vanskelig tid. Med ledelsen på plass får arbeidet med å gjenreise tilliten til NSB ny fart, sier styreleder OlavFjell i en julehilsen til NSBs ansatte.

Side 3

En god lagspiller, er karakteristikken han får fra kolleger i Tine. Selv sier han: – Jeg er opptatt av å gjøre tingene på en redelig måte. Alle skal ha mulighet til å bli hørt. Når beslutningen er tatt, er det imidlertid klart for gjennomføring, da blir nye runder bare ødende for saken.

Den nye konsernssjefen ser fram til å begynne. Han vil bruke tid til å sette seg inn i bedriften.

Side 2

1

Vingehjulet 18. desember 2000

- Jeg vil være en leder som medarbeiderne kan snakke med - Jeg liker meg i skjæringspunktet mellom politikk og forretning. Der er jeg nok utypisk for mange leder som først og fremst tenker bedriftsøkonomisk, svarer Einar Enger når Vingehjulet spør hvorfor han tar jobben som konsernsjef i NSB. Som konsernleder for Tine meierier siden 1995 har Enger fått god erfaring i å lede et statseid selskap.

Da han tok over i 1995 hadde Norge sagt nei til medlemsskap i EU, og Tines strategi måtte legges deretter.

I tiden som har gått har Enger fått både ansatte og eierorganisasjoner til å spille på lag. Han beskrives som en leder som er glad i å lede prosesser, og som gjør et grundig arbeid i forkant.

Omorganiseringer og nedskjæringer har ikke ødelagt populariteten til konsernsjefen som beskrives som både karismatisk, engasjerende og meget opptatt av omdømme.

Tine har under hans ledelse havnet i toppsjiktet til MMIs undersøkelser over Norges mest troverdige bedrifter. Der har NSB til sammenligning ligget langt under.

Om utfordringene som venter i NSB er Enger mer tilbakeholdende med å uttale seg.

ikke, men fremhever flere likhetspunkter mellom Tine og NSB, i og med at nettopp skjæringspunktet mellom politikk, forretning gir egne rammebetingelser å rette seg etter.

– Selv om jeg ikke har jobbet direkte med sikkerhet, har jeg jobbet mye med kvalitetsledelse og sikkerhetstenking rundt produksjonsmåter. Jeg har stor respekt for kompetanse og mener store organisasjoner som Tine og NSB i størst mulig grad må ha fagkompetanse i eget hus.

Spiller på lag NSB arbeider med å utforme en strategiplan, og Enger regner med at han starter i jobben slik at han får med seg siste fasen.

En god lagspiller, er karakteristikken han får fra kolleger i Tine. Selv sier han: – Jeg er opptatt av å gjøre tingene på en redelig måte. Alle skal ha mulighet til å bli hørt. Når beslutninHan brukte litt tid på å bestemme seg, gen er tatt, er det imidlertid klart for gjennomføring, da men gleder seg nå til å ta over jobben. blir nye runder bare ødende for saken.

Etter tøffe tak i Tine får Enger skussmål Den nye konsernssjefen som både ryddig, redelig og karismatisk. ser fram til å begynne. Han vil bruke tid til å sette seg inn i bedriften. Som eneforsørger for tre barn, er innad og politisk. Jeg oppfatter det strukturert arbeid, og tid til familie og imidlertid ikke som om NSB ligger fritid viktig.

Tar over 1.mars nede. Det er en beskrivelse der media – Jeg er glad i å holde meg i form, og – Arne Wam er sjef frem til 1. mars. har vært med og bestemt. Men NSB har prøver å få med meg elgjakta om høsten.

Vi kommer selvfølgelig til å snakke hatt et vanskelig og vondt år i år 2000.

– Du tror ikke det er du som vil bli sammen, men jeg ser det som viktig og - Jeg tror det er en sammenheng jaktet på? riktig at jeg konsentrerer meg om Tine. mellom tillit og økonomiske resultater.

– Nei, den tanken har ikke slått meg Jeg kan ikke komme med sideEnger er utdannet ved landbrukshøy- før. Jeg synes dette blir spennende, og er kommentarer til Arne Wam, sier Enger. skolen på Ås, og har i tillegg kurs i opptatt av å være en leder medarbeiMen noen tanker gjør den komkommunikasjon, ledelse, bedriftsderne kan snakke med. mende konsernsjefen seg om utfordrinadministrasjon, markedsføring og gene som venter: personaladministrasjon fra BI. – NSB må arbeide aktivt for å Han er den første til å innrømme at SOFIE BRUUN bygge opp tillit både til publikum, direkte jernbanekompetanse har han

2

Vingehjulet 18. desember 2000

Styreleder Fjell prioriterer strategiarbeid:

Tillit til kunder og ansatte Strategiarbeid blir viktig for styret fremover. Det vil ta litt tid før vi har satt oss inn i den totale situasjonen, men jeg lover at vi skal arbeide raskt. Vi skal også jobbe for at vi klarer å gjenopprette tilliten til kundene, og våre ansatte.

S

tyreleder i NSB, Olav Fjell, er veldig klar i sine prioriteringer for 2001. Det er absolutt høyeste prioritet for han å opprettet tillit til NSB. – Jeg sa da jeg ble utnevnt til styreleder at NSB ikke må love mer enn vi kan holde og at vi må holde det vi lover. Dette er viktig for meg å understreke.

Dramatisk – NSB har opplevd et veldig dramatisk år som jeg vet har vært særdeles krevende for de ansatte. Lenge før jeg ble styreformann så jeg at NSBs ansatte taklet problemene på en imponerende måte. Som regelmessig togbruker har jeg sett hvor flinke ansatte har vært i en situasjon der NSB har fått mye kritikk.

– Har du noen råd til hvordan vi skal jobbe med så mye kritikk rundt oss hele tiden?

Wam trakk seg etter totalvurdering Arne Wam trakk seg som kandidat til stillingen som konsernsjef i NSB etter å ha vurdert de samlede krav og forventninger til NSB i forhold til bedriftens rammebetingelser.

– Etter en totalvurdering er jeg kommet frem til at jeg ikke ønsket å være kandidat til stillingen, sier Wam. Wam ga styret beskjed før arbeidsutvalget startet arbeidet med å innstille overfor styret, og at avisspekulasjoner om at han trakk seg fordi en annen kandidat var innstilt, er grunnløse.

– Jeg skal fortsatt stå på for NSB, og blir i stillingen som konstituert konsernsjef til den nye NSB-sjefen er på plass, sier Wam. LASSE STORHEIL

– Jeg tror vi må prøve å bite i oss kritikk som vi synes er urettferdig, og gjøre den jobben vi må gjøre. Så får vi heller komme tilbake i løpet av neste år og vise at vi kan brette ut den paraplyen som det står NSB på, og være stolte av det, mener styreleder Olav Fjell.

Foto: Øyvind Hagen /Statoil

– Jeg tror vi må prøve å bite i oss kritikk som vi synes er urettferdig, og gjøre den jobben vi må gjøre. Så får vi heller komme tilbake i løpet av neste år og vise at vi kan brette ut den paraplyen som det står NSB på, og være stolte av det, sier Fjell.

Administrasjonen leder – Hvordan vil ansatte merke at vi har et nytt styre i NSB? – Jeg er veldig opptatt av det er administrasjonen som skal lede bedriften. Når den nye konsernsjefen nå er på plass er det han og den øvrige ledelsen vi i styret må forholde oss til.

– Hvordan skal styret forholde seg til politiske innspill og innfall som vi har sett mange av den siste tiden?

– Jeg har stor forståelse for at NSB er meget viktig for samfunnet, og at politikerne derfor er opptatt av hva som skjer i bedriften. Styret har en viktig funksjon overfor eieren, Samferdselsdepartementet ved samferdselsministeren, og skal ivareta eierens tarv, og i den

forstand forholde seg til eier. Men det er klart at som bedrift må NSB følge med i det som skjer i samfunnet og ta med seg de signaler som kommer herfra.

– Hvilke tanker har du om at NSB kan splittes opp og at NSB Gods for eksempel blir et eget AS? – Dette er det alt for tidlig å ha en bastant mening om. Dette vil komme som en naturlig del av den strategiprosessen vi nå går inn i, sier Fjell.

Dermed stopper styrelederen videre spørsmål om privatiseringen av NSB, og gjør det klart at dette er noe som han ønsker å komme tilbake til.

Julehilsen Styrelederen ønsker å understreke at det har vært tøft for de ansatte å komme seg gjennom dette dramatiske året for NSB. Med ny konsernsjef på plass, tar vi nå fått på arbeidet med å gjenopprette tilliten til NSB, slik at de ansatte skal være stolte av å jobbe i konsernet, sier Fjell i en julehilsen til NSBs ansatte.

LASSE STORHEIL

3

Vingehjulet 18. desember 2000

NSBs økonomi

Dårligere enn planlagt – NSB får et underskudd i år 2000. Vi har en resultatutvikling som er langt svakere enn planlagt.

T

allene for år 2000 er ikke gode nok i forhold til hva det ble budsjettert med. I følge økonomidirektør Kjell Haukeli er det to hovedårsaker til dette – For det første har vi problemene knyttet til det nye type73 materiellet (krengetogene til Langdistanse).

Leveransene er forsinket i det vi ennå ikke har overtatt de fire siste settene, og vi kjører ikke den planlagte produksjonen på grunn av hastighetsbegrensningene. Dette gir oss både høyere kostnader og reduserte inntekter i forhold til plan. Den andre hovedårsaken er at produksjonskostnadene har vært langt høyere enn planlagt etter ruteøkninger i januar og august 1999. År 2000 har heller ikke vært et lystig år for jernbanen når det gjelder økonomi. Både ulykkene og avvik har vært med på å dempe inntektsutviklingen i persontrafikken.

– Vi fulgte budsjettene frem til

Nærmer seg rekord Jærbanen går mot ny rekord i punktlighet. Men det er viktig at alle står løpet ut resten av året, sier Henning Lode i Stavanger.

93 prosent punktlighet er det i øyeblikket på Jærbanen, og det er 25 dager igjen av året.

– Det hadde vært artig å sette tidenes rekord, sier kortdistansesjefen i Stavanger, Henning Lode.

– Vi håper at 92 prosent skal være historie når nyttårsrakettene går i været.

Det er bedringer å spore på Jærbanen.

– Dette skyldes at lokførere, konduktører, verkstedfolk, renholdsansatte; absolutt alle er med og tar et tak for at vi skal være mer til å stole på når det gjelder punktlighet, fremholder Lode.

Han har også registrert at Jernbaneverket er mer opptatt av punktlighet. -Jeg tror at både vi og JBV er veldig glade i Jærbanen og har et sterkt eierskap til den.

Derfor ønsker vi å gjøre en enda bedre jobb for de 2.2 millioner passasjerne vi har hvert år, sier Lode.

LASSE STORHEIL

4

sommeren. Så kom problemene rundt type73 og i tillegg mange toginnstillinger og behov for å gjennomføre en lavere produksjon.

I følge Haukeli er det i persontrafikken de største problemene er.

– I forhold til budsjettet tapte vi 50 millioner i billettinntekter i månedene juni, juli og august.

Det arbeides nå med budsjettet for 2001 som byr på nye utfordringer.

– Utviklingen vi har nå vil forsterke seg inn i neste år. En viktig årsak er at vi tar i bruk mer nytt togmateriell, og at dette foreløpig ikke gir særlige effekter i form av økte inntekter eller Året som gikk ga en langt svakere resultatutvikling enn forventet, reduserte vedlikeholdssier økonomidirektør Kjell Haukeli kostnader. De nye togene belaster budsjetfinne et grunnlag for å bedre lønnsomtet med renter og avskrivninger som må heten. kompenseres for å unngå svekkede Det er også viktig å ta med seg de resultater. Den svake økonomiske små enkle tiltakene som i sum for NSB utviklingen gjør at det er vanskelig å få kan gi store effekter. Noen slike tiltak til et tilfredsstillende budsjett for neste har vi satt i gang allerede: Årsrapporten år. Derfor nødvendig å se på tiltak for å for 2000 publiseres i hovedsak på snu denne utviklingen. Fram til påsketiInternett. Samtidig ser vi på muligheder vil det bli arbeidet med å gå tene for en enklere løsning i forbindelse gjennom virksomheten med sikte på å med NSB-huset og vi går gjennom tiltak for å forenkle regnskapsførselen. I likhet med andre bedrifter må vi sette tæring etter næring og det innebærer at kostnaOppfatningen om at det er fullt på dene må ned, sier Kjell Haukeli. togene før og etter jul, stemmer ikke.

Budskapet fra økonomidirektøren er Faktisk er det bare Dovrebanen som kan kort og godt: «skryte» av at de har en del fulle tog.

– Mindre kostnader i tillegg til at vi En oversikt som Arne Hjørnevik har må bli flinkere til å ta oss betalt for det sendt ut, viser at juletrafikken starter på vi produserer.

Dovrebanen (og Nordlandsbanen) Den letteste måten å spare inn på er å onsdag 20.12. Torsdag er det godt unngå avvik. belegg på noen avganger på SørlandsbaSOFIE BRUUN nen, mens Bergensbanen ikke merker julerushet før på fredag. Også på formiddagen lille julaften er det bra belegg.

Neste år øker medlemspremien til I mellomjula og på nyåret, er det Jernbanens Sykekasse med 5 kroner. også kun Dovrebanen som har et Dette betyr at fra 1. januar 2001 koster brukbart belegg. medlemsskapet 90 kroner per måned.

Budskapet for Sørlandsbanen og Vedtaket ble fattet av Styret for JernbaBergensbanen må derfor være: Kom til nens sykekasse i møte 7. desember. oss - vi har plass!

Mye ledig i jula

Sykekassa øker

ARVID BÅRDSTU

SOFIE BRUUN

Vingehjulet 18. desember 2000

Med Agenda mot nord Nå ruller de nye togene på samtlige av de planlagte banestrekningene her i landet.

Togene er det synlige beviset på at fornyelsen av NSB fortsetter. Samtidig er det gamle togmateriellet en saga blott i persontrafikken på disse strekningene.

Med Agenda i midnattsolens rike er en ny milepel passert i norsk jernbanehistorie. For samtlige tre jernbanestrekninger er det nærmest generasjoner siden det ble kjørt nytt togmateriell i fast rute. Langs Nordlandsbanen er det første gang siden banen ble åpnet fram til Bodø i 1962 at det ruller flunkende nye persontog.

Toget vekker også oppsikt for sitt moderne og strømlinjeformede design.

Type 93 er en toegget tvilling av Talbot Talent, lokaltoget som Deutsche Bahn (DB) benytter i Tyskland. Type 93 Agenda avviker på noen viktige punkter fra den tyske standardutgaven. Krengingen og den lekre og funksjonelle innredningen er en forskjell. Den norske utgaven er i tillegg isolert for arktiske strøk. Stolene er behagelig godt polstret med muligheter for justering av sittestilling.

Foreløpig er det noe trangt mellom setene i togets stilleavdeling. Dette blir rettet i løpet av vinteren eller våren 2001 når den planlagte stolløsningen blir levert fra fabrikken. Nye klappbord skal også ettermonteres.

Foruten Stilleavdelingen, hvor det for øvrig er mobiltelefonforbud, finner vi avdelingene Aktiv og Kontor. For øvrig er toget handikapvennlig. Norges Handikapforbund har vært en viktig medspiller i utformingen av konseptet.

Strømlinjeformet design i storslagen norsk natur. Her er et av de nye Agendatogene på Kylling Bru, langs Raumabanen

Godt fornøyd Reisetida reduseres fra 20 til 40 minutter for togproduktene på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.

I løpet av året og januar 2001 skal 11 togsett være levert til en samlet prislapp på 370 millioner kroner.

Erfaringene så langt viser en solid og god driftsstabilitet. Togene ruller og går uten vesentlige problemer. Nå gjenstår vintertester før full brukstillatelse under

Nye nettsider Fra og med onsdag er nsb.no i ny drakt.

Sidene er bygd om, og i tiden framover vil det stadig komme nye elementer eller tjenester.

Enklere og mer logisk er ideen bak de nye internettsidene til NSB. Ta gjerne en titt.

Webredaktør Ann-Mari Amundsen sier at det kan påregnes ustabilitet i nettet den første tiden.

– Dette gjør det alltid når store nettsteder foretar endringer. Men vi håper at dette skal gå glatt, sier Amund-

sen. Alle deler av NSB er ennå ikke med i det nye nsb.no. Det er forventet at Gods vil være klar i løpet av uken.

– Vi ønsker at ansatte besøker det nye nettstedet, slik at eventuelle feil blir funnet av interne og ikke av publikum, sier Amundsen.

Har du kommentarer send de til: AnnMari Amundsen Adressen der kan du utforske sidene http://193.212.100.244/no/index.jhtml

alle værforhold blir gitt.

De fleste kundene stråler og skryter av nytogene. Lekkert og smakfullt er ord som går igjen. Noen er misfornøyd med plassen om bord. Dessuten har avganger på Nordlandsbanen gått med fulle tog hvor flere personer har blitt henvist til ståplass. Ståplass i mange timer kan føre til at humøret får en knekk etter hvert. Spørsmålet om plassreservering har derfor meldt seg. Ut året kjøres det med plassreservering for hele toget på Nordlandsbanen, ikke bare kontoravdelingen, som er det normale i Agendakonseptet.

Nytogene er tilpasset hver banestrekning med muligheter for tilkobling av både dobbel-og trippelsett. Blir kundebruken like stor som interessen for «Agendatoget i Midnattsolens rike», tegner det svært så bra. Utfordringen kan bli å skaffe tilfredsstillende togkapasitet?

Jan Erik Kregnes Foto: John K. Dale

LASSE STORHEIL

5

Vingehjulet 18. desember 2000

Tog og mobil får samme nummer Nå skal det bli enklere å komme i rask kontakt med lok- og togfører om bord på de enkelte togene. Over nyttår blir nemlig mobilnummer og tognummer samme sak.

- To telefonnumre. Det er alt du trenger å huske for å komme i kontakt med hvilket som helst tog i Norge.

Det ene slutter på «null» - og går til alle lokførere, det andre slutter på «én» - og går til alle togførere. De syv første sifrene i disse to telefonnumrene er identiske, og vil bli enkle å huske, lover Glenn Helland, prosjektleder for Mobilt Tognummer (MoT) i Drift og teknikk.

- Vi er stolte i NSB om dagen, fordi det er brukerne og folk på grasrota som har utviklet dette nye systemet i samarbeid med Telenor Radio Systems AS i Kristiansand. I disse dager er vi inne i den avsluttende testperioden. Og rett over nyttår skal mellom 20 og 40 lok- og togførere prøve ut systemet, før databasen blir overført til NSB Data til ordinær drift. Konduktørradio systemet blir også oppdatert slik at det blir mulig å ringe direkte fra et håndapparat til et annet tog, forteller Helland.

Et sikrere system - Innføringen av mobilt tognummer vil på en sikker og enkel måte sørge for at man kan få telefonkontakt med lokfører eller togfører i et hvilket som helst tog. MOT systemet vil således rydde opp den jungelen av mobiltelefonnumre som i dag må føres på manuelle lister, sier Helland.

Alle mobiltelefonene er utstyrt med et a-nummer som blir automatisk sjekket av MOT systemet ved innmelding. Hvis a-nummer ikke er registrert i MOT blir denne telefonen avvist av systemet. Det er derfor vanskelig for uvedkommende å komme seg inn. Det er imidlertid mulig for DROPS raskt å legge inn en midlertidig mobiltelefon hvis mobiltelefonen om bord på en eller annen måte er defekt.

Fra Først og fremst nr 3/2000

Innrapportering nytter!

Det er færre forsinkelser som følge av feil på materiellet. Leder for Driftsoperativt senter, Terje Løvdok er overbevist om at RAMS er årsaken. NSB BA er pålagt av Statens jernbanetilsyn å dokumentere at vi har kontroll med det vi gjør. RAMS er metodikken.

– RAMS er den nye metodikken som ble innført i DT i fjor for å få en sikrere og mer pålitelig materiellpark. De rapportene som personalet sender inn til DROPS ved oppståtte feil på materiellet er meget verdifulle for å kunne sette fokus de viktigste tingene i prioritert rekkefølge, sier RAMSkoordinator Charles Nilsen i DTO. Terje Løvdok, leder av Driftsoperativt senter, er en av de første som merker hvor skoen trykker.

– Dersom ikke materiellet er tilgjengelig, er det umulig å sette inn tiltak som ikke går på gummihjul i den daglige avvikssituasjon, sier han. Han påpeker at 22 El-18 lok av 22 har vært tilgjengelig for drift i flere dager etter hverandre.

– Det er ingen tvil om at det har vært lagt størst vekt på sikkerhet og pålitelighet i DTO, sier Charles Nilsen.

– Men det er også først og fremst vår rolle. Tilgjengeligheten blir sterkt berørt når vi har avvik på disse sentrale

PREBEN COLSTRUP

RAMS er altså en metodikk som brukes for å sette fokus på følgende områder: Reliability – pålitelighet Availability – tilgjengelighet Maintainability – vedlikeholdsevne Safety – sikkerhet

Punktlighet til endestasjon til og med uke 49 60 70 80 90 Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur 38 IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt tom 30 min forsinkelse Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

6

områdene. Vedlikeholdsevnen gir oss et bidrag i forhold hvor god vedlikeholdsenhetenes evne er til å gjennomføre vedlikeholdet etter planer. Ved avvik i vedlikeholdsevnen kan det føre til utilgjengelighet på materiellet skapt av vedlikeholdsenheten. Godt samspill mellom planer og virkelig produksjon fører også til større tilgjengelighet, sier han.

I henhold til styringsforskriften fra jernbanetilsynet, må NSB BA DT ha etablert et system for å dokumentere hvordan man har kontroll på materiellet.

Dette er en av grunnpilarene for og få lov til å kjøre tog

Vingehjulet 18. desember 2000

NSBs omdømme

Delte meninger Åstahøringer

Signaturavsporing

Etter Lillestrøm Har meget godt eller ganske godt inntrykk av passasjerens sikkerhet for liv og helse

For få lokførere For få lokførere

Lekkasje: Helsetilstandsrapport

AdTranz: NSB stiller ultimatum

60 % 50 % Det er nå flere som har et negativt inntrykk enn positivt inntrykk

47% 45%

40 % 30 % Har mindre godt eller dårlig inntrykk av passasjerens sikkerhet for liv og helse UKE UKE UKE UKE 11 14-1 14-2 24

UKE UKE UKE 25 26 33

UKE UKE 35 40

UKE 43

UKE UKE 44 45

UKE 47

Hva folk synes om NSB synes å ha en klar sammenheng med hvor mye medieoppmerksomhet vi får, og naturligvis; Hva vi gjør.

elt siden mars i år har informasjonssjef Svein Ringstad som er ansvarlig for presse- og samfunnskontakt fått utført målinger for å se hvordan alle hendelsene det siste året har påvirket folks oppfatning av NSB. Kommunikasjonsavdelingen har skiftet navn til Kommunikasjon og Omdømme. Dette høres kanskje ikke så dramatisk ut i første omgang, men innebærer at avdelingen har fått et stort ansvar; å skulle bedre omdømmet til NSB. – Vi stiller to spørsmål, sier Ringstad: – Hvor trygt tror du det er å kjøre tog eller andre transportmidler, og i hvilken grad tar NSB og de andre transportselskapene sikkerheten på alvor.

Etter å ha utført målinger siden midten av mars sitter Ringstad med interessante funn.

– Da MMI kjørte den første undersøkelsen for oss i mars, så vi at det ikke er sikkerhet som styrer folks valg av transportmiddel, sier han.

– Det var heller ikke sikkerhet som var årsak til skifte av transportmiddel hos de som oppga at de ville gå fra ett transportmiddel til et annet. Folk reiser med det som passer best i forhold til deres eget reisebehov, sier Ringstad.

H

Media styrer, men ikke alt I perioder har media vært særdeles pågående overfor NSB. Til tider har dette vært opplevd som direkte plagsomt for ansatte som er mye ute i driften.

Mange har også opplevd journalistene som unøyaktige og unyanserte i sin dekning av NSB. Når det gjelder kundene ser informasjonssjefen en direkte sammenheng mellom medieoppmerksomhet rundt NSB og folks oppfatning av sikkerhet.

– Den positive holdningen til NSB styrkes når det er stille i media. Det ser vi flere eksempler på i målingene. Etter Åsta bygger tilliten til NSB seg sakte opp før de sentrale høringene med lederne i NSB, Jernbaneverket, og Statens jernbanetilsyn tar til. En handlekraftig NSB-ledelse styrker tilliten til jernbanen, mener Ringstad .

Da type 73 sporet av ved Nelaug, førte det til nedgang i folks syn på om tog er sikkert, men en økning i synet på hvorvidt NSB tar sikkerheten på alvor.

Informasjonssjefen forklarer dette forklarer han med NSB-ledelsens beslutning om å ta togene ut av drift og først ville sette togsettene tilbake i drift når NSB kunne garantere sikkerheten.

Den rekordlave målingen i uke 47 skyldes lekkasjen av helserapporten. Det

dårlige været og alle avvikene, kan også ha påvirket omdømmet.

– Etter Dagbladets oppslag om vår egen såkalte helsetilstandsrapport, ser vi for første gang at, Jernbaneverket, og Statens jernbanetilsyn det er flere som tror det er usikkert å kjøre tog enn som tror det er sikkert. Opinionsbildet har ikke vært dårligere siden vi startet målingene i mars, sier informasjonssjef Svein Ringstad.

Når sant skal sies, vil jeg likevel at alle skal vite, inklusiv den eller de som lekket rapporten til Dagbladet, at fra kritiske journalister, politikere og mange andre har lekkasjene gitt NSB et styrket omdømme i deres kretser. En av de mer kritiske journalister i Osloredaksjonen til Bergens Tidende ringte samme dag og mer enn antydet at lekkasjene var fingert – siden den ga et så klart bilde av ansatte og ledelse som situasjonen på alvor og viste evne og vilje til å få NSB tilbake på sporet.

Opinionens holdninger avspeiler i veldig stor grad mediabildet. Hvis vi gjennom å levere varene samtidig dokumenterer handlekraft, vil vi vinne tilbake tilliten.

SOFIE BRUUN

7

Vingehjulet 18. desember 2000

Jeg er viktig

Mellomdistanse ligger i startgropen med to viktige organisasjonsutviklingsoppgaver på tampen av året.

Det gjelder prosjektene «Jeg er viktig» og «Bedre ledere».

Konduktørassistent Turid Namløs synes det er en god start når ansatte blir tatt med på råd fra begynnelsen av.

orarbeidet til begge prosjektene er startet opp i løpet av denne høsten. Startskuddene går i januar. Det er viktig å se disse prosjektene i en helhet. De fokuserer begge på hvordan vi skal legge til rette for en mer motiverende lederstil, økt engasjement og involvering, bedre samspill og tydelig ledelse.

F

Unik mulighet til påvirkning Prosjektet «Jeg er viktig» er spesielt lagt til rette for ombordpersonalet.

«Bedre ledelse» omfatter hele organisasjonen i Mellomdistanse, og starter med å definere medarbeiderskap. Det vil si at et utvalg medarbeidere fra alle områder i Mellomdistanse i slutten av januar skal samles for å starte prosessen med å definere sentrale forhold og gripe tak i vår organisasjon . Deretter går prosessen over til å handle om lederskap. Her vil deltakerne komme fra forskjellige ledernivåer i Mellomdistanse. Grunnlaget for denne delen av prosjektet hentes fra erfaringene som gjøres i medarbeiderskapet. Det er viktig at dette blir en levende prosess hvor retningen og utviklingen ikke er gitt på forhånd. Det gir deltakerne en ekstra utfordring, men også en unik mulighet til å sette sitt preg på sin egen arbeidsplass og utviklingen i Mellomdistanse.

Ombordpersonalet først ut Det er imidlertid prosjektet «Jeg er viktig» som kommer i gang først.

Gruppen skal arbeide med momenter

8

som er viktig for å oppnå større engasjement i egen jobbsituasjon. I prosjektgruppen sitter det representanter fra om bordpersonalet, Konduktørenes Landsråd, NJF og ledelsen i Mellomdistanse. Gruppen gjennomførte en idédugnad for å kartlegge nåsituasjonen. Av mange områder som kom frem, har Mellomdistanse valgt å jobbe videre med følgende emner: -For dårlige ledere -Målrettet oppfølging av om bordpersonalet -Belønning for god innsats- måloppnåelse -Konsekvenser for manglende måloppnåelse

Svak arbeidsinnsats får konsekvenser Det er viktig at hver enkelt skal føle at de selv er uunnværlige for at Mellomdistanse skal lykkes i sitt arbeid. Dette krever at alle har tydelig definerte mål i sitt arbeid, og at deres ledere systematisk følger opp sine medarbeidere. Det er viktig å understreke at dette gjelder på alle nivåer. Det skal lønne seg å gjøre en ekstra innsats, samtidig som ingen skal oppleve at medarbeidere eller ledere med vedvarende svak arbeidsinnsats «går fri». Manglende måloppnåelse skal gi konsekvenser. Vi legger vekt på at lederne skal være synlige og tilgjengelige for sine medarbeidere. Lederne skal involvere og gjøre klare avtaler med medarbeideren om hva som forventes, samtidig som medarbeidere skal stille tydelige

Vingehjulet 18. desember 2000

Overkonduktør Tom Lokshall håper økonomien ikke setter noen stopper for planene som er lagt. For øvrig er han veldig spent på resultatet.

FOTO: ANN–CECILIE MOEN

krav til sine ledere. Prosjektperioden vil gå over et år, med oppstart 1. januar 2001.

Nytt og spennende – For meg er dette helt nytt og det er spennende og være med, sier Turid Namløs. Hun begynte som konduktørassistent i NSB i januar. Tidligere var hun ansatt 4 år som togvertinne i Togservice, så kjennskapen til NSB er på plass.

Hun lurte litt på hvorfor nettopp en av de helt nye ble plukket ut til å være med i planleggingen av prosjektet.

Svaret er selvfølgelig at det er behov for flere innfallsvinkler ut fra hvor lenge man har vært i bedriften. Turid synes prosjektet høres spennende ut, og hun håper det blir bra. Hun er klar over at mange kollegaer antakelig kommer til å si at «dette er noe vi har hørt før», uten at det har skjedd nevneverdig mange endringer. Hun synes imidlertid det er en god start når flere av dem det gjelder blir tatt med på råd i forkant.

– Vi har kommet med vårt syn på hva vi tror fungerer og hvordan dette bør legges opp for at vi skal lykkes, og det er det tatt hensyn til, forteller Turid.

Hun er likevel litt bekymret for hvordan andre mer garvede kollegaer ser på at hun som helt ny i jobben skal fortelle dem at denne gangen blir det noe av.

– Vi må jo prøve. Hverdagen blir ikke hyggeligere av å være negativ.

Jobber vi sammen for å få det bedre, er sjansen for å lykkes så mye større, sier Turid.

Fra trillevogn til billett-tang Entusiasmen er det ikke noe å si på.

Turid forteller at hun gjerne ville ha en jobb på toget, fordi hun trives så godt om bord.

–Vi var 6 stykker som søkte oss over.

Fra før hadde en annen togvertinne skiftet beite, og det hørtes ut som en jobb vi kunne tenke oss. Etter å ha vært konduktørassistent nesten et år, og ikke en gang et hvilket som helst år, er Turid sikker på at hun gjorde det rette valget.

Tatt med fra starten – Det er riktig at vi har vært med på prosjekter det ikke har kommet så mye ut av tidligere, sier overkonduktør Tom Lokshall.

– Forskjellen denne gangen er at vi er tatt med fra første stund. Det vil si at vi har fått frem det som er galt i dag. Det virker som om våre innspill er tatt alvorlig og at det blir gjort noe med det.

Han legger til at han håper økonomien ikke setter noen stopper for planene som er lagt. For øvrig er han veldig spent på resultatet. Han innrømmer at han er litt pessimist. Vi har jo hørt dette før uten at det er blitt slik vi håpet, sier han. Han håper imidlertid at det meste av det som er planlagt går i boks.

For Tom startet prosjektet med et arbeidsseminar til Kiel. Her deltok Turid også. Det samme gjorde Arne Drabløs fra NJF, Helge Jørgenstuen fra Konduktørenes Landsråd samt personalsjef Margareth Nordby, produksjons- og servicesjef Pål Hansen og produksjonsog serviceleder Victor Hansen fra Mellomdistanses ledelse.

– I ettertid har det skjedd en rekke jobbforskyvninger, men dette var sammensettingen da vi startet, sier Tom. – Strukturen vil fortsatt være slik. Vi tok frem alt vi kunne komme på av gale og riktige ting. Vi evaluerte og fant frem til hovedpunktene for hva som må gjøres. Det ble hard prioritering når det er mye som er viktig. Vi ga poeng til punktene vi syntes var viktigst, og dermed var det lettere å plukke ut hovedområdene vi skal jobbe med.

Starter med det nye året Tom mener det er viktig å se sine egne oppgaver i lys av den store helheten.

Altså; hvorfor er jeg viktig?

– Foreløpig er vi på planleggingsstadiet. Vi som er tatt ut skal følge opp og legge til rette for å starte prosjektet.

Vi har benyttet de siste månedene, og spesielt desember til informasjonsmobilisering, slik at alle skal være informert om arbeidet som begynner i januar. Det er en stor operasjon og kulturen er ofte vanskelig å endre, sier Tom. Han understreker at det ikke er meningen å åpne champagnen på forskudd, men han ser frem til jobben som skal gjøres.

Victor Hansen, Birgitte Langballe

9

Vingehjulet 18. desember 2000

I følge Dagbladet 19. november «slakter NSB seg selv» i den såkalte helsetilstandsrapporten.

Frisk satsing Hva må endres for at NSB skal lykkes? er bakgrunnen for den såkalte «helsetilstandsrapporten». Den peker på en rekke områder som må forbedres.

apporten var ment å peke på negative ting. En totalvurdering av NSBs tilstand må også inneholde de positive sidene, sier konserndirektør for kunnskap og organisasjonsutvikling Rolf Roverud.

Konsernsjefen ga konsernets kvalitetsdirektør i oppdrag å lede arbeidet med å samle inn data og foreta nødvendige vurderinger. I arbeidsgruppen har deltakere fra alle de fem strategiske regnskapsområdene og representanter fra forbundene vært med.

Mange dokumenter er gjennomgått og i tillegg er personer i linjeorganisasjonen intervjuet som ledd i arbeidet.

R

Flere svake forhold De forholdene som i rapporten påpekes som svakest er: - NSBs visjon oppleves å gi doble signaler og uklar retning i når den sier at vi både skal være Norges mest ressurseffektive og Norges mest samfunnsnyttige transportbedrift.

- Det er manglende sammenheng mellom den overordnede visjon og de konkrete tiltak som settes igang i organisasjonen.

- Grunnlaget som beslutninger fattes på har til dels vært mangelfullt.

- Konsernstyringen har vært svak.

Det er uklarheter rundt hva som skal styres og besluttes sentralt, og hva som skal skje lokalt.

10

- Oppmerksomheten på basisfaktorene trafikksikkerhet, punktlighet og regularitet har ikke vært god nok.

- Det har ikke vært god nok helhetlig styring av de omstillingsprosesser en har satt i gang.

- En konsekvens av dette er at NSB har en del oppgitte medarbeidere. Ikke bare blant de som har møtt kundene gjennom dette vanskelige året, men også i organisasjonen ellers.

Hva nå?

– Hva gjør ledelsen nå?

– Selv om ikke alle er enig i alle deler av rapportens konklusjoner vil nok de fleste oppleve at en god del stemmer. Det er heller ikke slik at alle deler av konsernet berøres i like stor grad av rapporten. Vi må derfor forholde oss til den på flere måter, mener Roverud.

– Noe av det mest sentrale i rapporten er kritikken av hvordan plan- og strategiprosessen har foregått og hva dette har ledet til av manglende helhet og sammenheng i organisasjonen. Vi legger nå opp til en grundig plan- og strategiprosess, hvor vi skal sikre at mål og tiltak er vurdert helhetlig. Dette skjer i nært samarbeid med styret. Internt må vi også sørge for å kommunisere til alle hvor vi skal og hva vi må gjøre for å komme dit. Dette er også en forutsetning for at vi alle skal kunne bidra til å dra

Vingehjulet 18. desember 2000

Konserndirektør Rolf Roverud som Konsernsjefen for Kunnskap og organisasjonsutvikling går et utfordrende år i møte sammen med alle medarbeiderne i NSB.

organisasjonen i samme retning, mener Rolf Roverud.

– Men umiddelbare tiltak er også satt i gang. Rutejusteringene som gjennomføres er jo en konsekvens av at det ikke har vært samsvar mellom planer og ressurser. Dette er det tatt tak i. En stor mobilisering for økt trafikksikkerhet iverksettes også nå. Kortdistanse har allerede startet, resten følger etter. I tillegg har vi vært opptatt av å snu den negative økonomiske utviklingen. Dette har stor oppmerksomhet i de budsjettdiskusjoner som nå foregår. Rapporten poengterer også at kommunikasjonen på tvers i konsernstab må bli bedre. Alle fem konserndirektører er nye i stillingene. Samarbeidsarenaer er etablert og samarbeidet fungerer meget bra, sier Rolf Roverud.

Permanent konsernsjef på plass – Det kreves sterkere lut for å få oss på skinner igjen. I den sammenheng er det bra at vi får en permanent konsernsjef på plass slik at vi sammen kan ta de rette grepene, også de ubehagelige. Jeg tror det er forståelse i organisasjonen for at vi offensivt må ta tak i de utfordringer som vi har. Imidlertid må dette arbeidet styres godt. Vi må også jobbe for å skape ny entusiasme i alle deler av organisasjonen. Jeg tror det er viktig for medarbeiderne at planene virker realistiske og at de opplever at vi går i riktig retning.

Foto: Kaia Means

– Hvorfor har helsetilstandsrapporten vært hemmelig når ledelsen hele tiden snakker om åpenhet i organisasjonen?

– Rapportens konklusjoner var ment å formidles ut i organisasjonen. Imidlertid var det ønskelig også å få frem hva som er bra i bedriften slik at ikke bare det negative ble fokusert. Åpenhet er ikke at alle skal vite alt hele tiden. Det er viktig å understreke at det også er opp til bedriftens ledelse å velge når og hvordan man offentliggjør slike ting internt og eksternt.

Engasjerte ansatte –Hva er positivt i NSB? For en som kommer utenfra er det

lett å se at det finnes mange dyktige ansatte som er svært opptatt av selskapet de jobber i. En sterk kultur som er meget positiv hvis den kan mobiliseres til å dra bedriften i riktig retning. Vi begynner også å få inn moderne togsett som kommer til å bli bra. NSB har også en rekke trofaste kunder som jeg tror har felles ønske med oss om at vi må lykkes.

Det positive er at toget har unike muligheter under to sentrale forutsetninger; at det i samfunnet er vilje til å satse på toget og at vi gjør vår del av jobben.

Vi kan ikke tillate å ikke gjøre vår del, selvfølgelig kan vi ikke det. Hvis vi vil nok sammen, greier vi det, avslutter Roverud.

SOFIE BRUUN

11

Vingehjulet 18. desember 2000

Ik ke bare tog på stasjonen, m

– NSBs kundetelefon, værsågod.

– Vi er to som skulle vært med toget til Trondheim som går fra Lillehammer om én time.

– Dette toget var egentlig fullbooket fra Oslo, men et øyeblikk så skal vi ta kontakt med toget og undersøke om det var noen som ikke møtte. (....) Nå var dere heldige, her får dere to ledige plassbilletter, nr. 59 og 60.

Reisebeviset får dere på toget. Vil dere betale med kort eller faktura?

12

kke mer køståing, ingen åpningstider, ingen uvisshet om det er plass eller ikke, ingen billett å glemme hjemme på kommoden. Nå er en enkelt telefon alt som skal til for å skaffe seg plass på NSBs langdistansetog.

På Signaturtog avgang Oslo S 08.48 med destinasjon Trondheim, har togsjef Arne Kleven sitt knøttlille kontor med skjerm, tastatur og skriver, og antenne på taket. Ved hjelp av SMS-meldinger kommuniserer han lekende lett med det øvrige NSB-systemet. Fra toget melder han via kundetelefonen ledige plasser inn i salgssystemet BRIS, rekvirerer drosjer og andre servicetjenester fra DROPS eller bestiller nødvendig oppfylling av baguetter, kaffe, kopper og asjetter til kaffebaren fra togservice.

– Utgangspunktet for «Stasjon i

I

tog» var å lage et hjelpemiddel for konduktørene, særlig med tanke på billetter og plassbilletter, forteller prosjektmedarbeider Herleif Halvorsen.

Både Herleif og prosjektleder Tony Hæsken har tung erfaring når det gjelder konduktørenes arbeidssituasjon. Herleif har selv vært jernbanemann i tjuefem år, alt overveiende som konduktør, og går systematisk gjennom fordelene med «Stasjon i tog»-prosjektet:

Gode grunner – For det første kan togsjefen melde inn kunder som ikke har møtt til kundetelefonen, som igjen annullerer ordren i BRIS. Slik slipper vi å avvise nye kunder når toget faktisk ikke er fullt.

Dermed kan foranliggende stasjoner selge de frigjorte plassene.

Vingehjulet 18. desember 2000

men også stasjon i toget På Signaturtog avgang Oslo S 08.48 med destinasjon Trondheim, har togsjef Arne Kleven sitt knøttlille kontor med skjerm, tastatur og skriver, og antenne på taket. Fra toget kan han melde via kundetelefonen ledige plasser inn i salgssystemet BRIS, rekvirere drosjer eller bestiller baguetter, kaffe, kopper og asjetter til kaffebaren fra Togservice.

Andre fordeler med systemet er at innsamlingen av statistikk i form av passasjertellinger foregår elektronisk, tallmaterialet vil dermed bli lettere tilgjengelig og anvendelig, og skjemaveldet reduseres.

Dernest har det nå blitt mulig å foreta en målrettet reservasjon. Når en kunde henvender seg til togsjefen ombord med anmodning om en plassbillett, kan togsjefen via et standardskjema til kundetelefonen få sjekket belegget på toget, om de ønskede plassene er ledige eller om man eventuelt kan ordne andre plasser.

En tredje fordel er dette med å kunne gjennomføre en billettløs reise. Reservasjonen foregår telefonisk, og kunden får reisebeviset ombord. Herleif understreker at det ikke er noen fare for at kundene skal bli mistrodd når de møter uten billett. Feil kan forekomme, men blir raskt oppklart via kontakten med kundetelefonen. For den tradisjonsbundne passasjer er det fortsatt mulig å betale cash kontant på stasjonen og få en fysisk billett i klypa.

Framtidas løsning Det var NSB Gods som først tok i bruk teknologien med SMS-meldinger og posisjonering via GPS-satelitt. Kundene ønsket å vite hvor togene befant seg, dessuten var dette en god måte å holde kontakt med lokførerne på. Løsningen ble adoptert og videreutviklet av NSB Langdistanse. Prosjektet startet i april i fjor, og løsningen ble overlevert sammen med Signaturtogene for et drøyt år siden. Leverandøren av utstyret heter Datech A/S. Nå i november år 2000 var systemet operativt på hele NSB Langdistanse. I tillegg til alle de 12 Signatursettene som er i trafikk, finnes det også på 2 Type 69E-sett, og på følgende andre vogner: 8 FR7, 5CB1 og 5FR3. Tre av de siste tilhører Langdistanse Nord, som også har kjøpt systemet.

En del justeringer har funnet sted i marsjen, og informasjon har vært gitt til ombordpersonalet. Herleif har skrevet manualen og stått for en god del av opplæringen, men trekker også fram nøkkelpersoner i prosessen, deriblant lederen for brukerstøtten på kundetelefon, Steinar Johansen, avdelingsleder Bjørn Vestly , Bengt Lyng Larsen fra Signatur og prosjektleder Tony Hæsken.

Bruken av «Reisebevis» (billettløs reise) er klart på vei oppover, mener Herleif, selv om markedsføringen hittil har vært relativt beskjeden. Flest kunder har hittil benyttet tilbudet på Sørlandsbanen, for der har ordningen vært best kjent til nå, men bruken er i ferd med å ta seg opp både på Bergensbanen og Dovrebanen. Nå er kundetelefonen i ferd med å dra i gang sin egen kampanje.

Akkurat som hos flyselskapene, er dette framtidas bookingløsning for togreiser, avslutter en entusiastisk prosjektmedarbeider Herleif Halvorsen.

Tekst og foto: Arne Danielsen

– Dette er framtidas bookingløsning for togreiser, mener prosjektmedarbeider Herleif Halvorsen som sammen med togsjef Arne Kleven ser mange muligheter for «stasjon i tog».

13

Vingehjulet 18. desember 2000

Personalsamlinger i NSB Kortdistanse NSB Kortdistanse har i høst avholdt 26 personalsamlinger. Målsetningen har vært å informere og få til en dialog på tvers i organisasjonen.

Tema på samlingene har vært «dagen i dag», «merkevareprosessen» og om etableringen av Puls som merkevare. Samlingene har også inneholdt et eget totimers program om sikkerhet som er en del av trafikksikkerhetsmobiliseringen på som hele konsernet er med på.

Alle ansatte i NSB Kortdistanse har vært invitert å samlingene som er blitt holdt på NSBskolen i Oslo i tillegg til i Stavanger og Bergen, og rundt 75 prosent av alle ansatte i NSB Kortdistanse har deltatt.

Vil ha ideer Før personalsamlingene startet, fikk de ansatte i NSB Kortdistanse et brev med egen «selvangivelse» tilsendt hjem i posten, hvor de skulle svare på sine egne holdninger og kunnskaper om sikkerhetsopplæringen i NSB. Selvangivelsen skulle tas med på samlingen.

En av hovedmålsetningene med personalsamlingene er å få inn forskjellige tiltak som kan gjøre NSB Kortdistanse bedre.

– Tilbakemeldinger viser at medarbeiderne setter pris på å få komme med sine egne ideér og tanker til forbedringer i plenum og i gruppearbeid og å møte ledelsen, sier personalsjef Merete Skaug som er fornøyd med personalsamlingene.

Alle tiltak og forslag som er utarbeidet i gruppearbeid på samlingene er analysert i forhold til virkning på ulike områder og veid opp bl.a. mot kostnader og muligheter for å få tiltakene realisert. En del av dem vil iverksettes rett over nyttår. Noen tiltak gir også signaler om prioriteringer på noe lengre sikt, særlig når det gjelder organisasjonsutvikling.

Kjersti Omejer

14

En bedre hverdag for kunden Dagligvare butikk i toget?

Franchising av toalettene på de største stasjonene? Utenkelig….? Overhodet ikke, SBB og DB har allerede satt begge ideene ut i livet!

«Klokka er 16:00…..MÅ rekke toget til Tønsberg 16.:13 ….middagsgjestene kommer klokka 19:00. Rekker jeg å handle før toget går? Nei, vent - jeg kan jo handle på toget!!! » Dette høres kanskje rart ut, men er faktisk allerede en realitet for en gruppe pendlere i Sveits.

Da lederkandidatene i NSB var på besøk hos SBB i oktober, ble vi presentert for et av de siste konseptene SBB tilbyr kunden: En av vognene i toget er omgjort til dagligvarebutikk. Her finner kunden basisvarer som finnes i hvilken som helst dagligvarebutikk, og til de samme prisene. Konseptet drives av Coop og er nylig satt i drift. Tilbakemeldingene fra kunden så langt har vært udelt positive.

Ren på stasjonen «Nattoget ankommer Oslo. Jeg har sovet godt som alltid, men føler meg ikke akkurat fraiche etter en natt på toget. Jeg skal rett i et møte klokken 09:00, og skulle så gjerne ha stelt meg litt. Enda godt det finnes en McClean på stasjonen!»

Lederkandidatene opplevde akkurat det samme. Vi kom med nattoget fra Zürich til Hannover, og hotellet hadde selvfølgelig ikke rom til oss klokken 07:0 0 om morgenen. Vi ble introdusert for McClean konseptet i Sveits, og det ble helt naturlig å prøve det i Hannover.

For 40 norske kroner fikk vi utdelt myke, deilige håndklær av en hyggelig dame i resepsjonen som henviste oss til et nyvasket, deilig bad, hvor vi fikk oss en etterlengtet dusj. Jenter som vi er, ville vi jo gjerne stelle oss litt og det var langt fra noe «offentlig-toalett-følelse» vi

– Gjør unna runden i dagligvarebutikken på vei hjem. Virkelighet i Sveits, sier lederkandidatene Margrethe Sagevik (t.v.) og Ingvild Øyehaug Vik.

satt med , foran sminkespeilet.

Et ypperlig tilbud både til den som skal rett i møte, eller for interraileren som skal videre med neste tog.

Hvorfor innførte SBB dette konseptet? Etter gjentatte forsøk på å møte kundens behov for tilfredsstillende sanitærforhold på stasjonene uten å lykkes, ble løsningen å sette ut tjenesten til en ekstern aktør. Prosjektet er både vellykket og lønnsomt.

Spennende? Tar NSB utfordringen?

Ingvild Øyehaug Vik og Unn Grønvold Nikolaisen NSB Lederkandidater kull II

Vingehjulet 18. desember 2000

Jeg er utsendt for å teste service og tilbud hos operatøren Midland Mainline, selskapet NSB Mellomdistanse har valgt for såkalt «benchmarking» i Storbritannia etter oppstykkingen og privatiseringen av British Rail.

Valgets kvaler fra London til Derby I billettluken til Midland Mainline er det ikke snakk om enkle valg. Foruten diverse rabatter – som student- eller honnørrabatt – er det minst tretten forskjellige prisklasser mellom London og Derby.

Hva er forskjellene? Og hva er vitsen?

Billetten koster flesk: 80 britiske pund, over tusen kroner. Det er en stiv pris for en togtur som tar cirka to timer hver vei. Men her i førsteklasse lever man i en form for luksus. Man får kaffe servert i ekte kopper. En uniformert kvinne deler ut avisen «Evening Standard» med et smil. Ikke verst.

«Jeg finner faktisk ikke en eneste passasjer i førsteklasse som har betalt billetten selv» Det er kun 11 passasjerer i min vogn.

Nå – utenom rushtiden – får alle hvert sitt store bord å spre sakene sine utover.

Alle synes å snakke lavt i mobiltelefoner, eller taste på bærbare pc’er i dyp konsentrasjon. Det er som et bibliotek på skinner.

En passasjer på andre siden av midtgangen, Susan Ironside, forteller hvorfor hun velger førsteklasse.

– Jeg bruker det meste av tiden til å jobbe. Men det er veldig dyrt i forhold til det man får. Egentlig får man en kopp kaffe og et bord.

Prisen er ikke det avgjørende for henne, siden arbeidsgiveren betaler.

Jeg finner faktisk ikke en eneste passasjer i førsteklasse som har betalt billetten selv.

– Hvis jeg reiser med familien min, vil jeg helst kjøre fremfor å ta toget, sier Ironside.

– Det blir for dyrt. Men det jeg ikke skjønner, er hvorfor folk betaler for å sitte i Premier klasse!

«Forskjellen mellom topp- og bunnpris blir hele 1250 kr» Fortsettes neste side

15

Vingehjulet 18. desember 2000

2

Valgets kvaler Tekst og foto: Kaia Means

fra London til Derby 1

3

Fortsatt fra forrige side

S

tor er min forvirring når jeg skjønner at jeg ikke befinner meg blant de mest eksklusive passasjerene. For akkurat som i fotball-divisjonene har det gått inflasjon i begrepene. Førsteklasse er ikke lenger førsteklasse. Det er faktisk fire forskjellige førsteklasser. First Premier er den gjeveste.

Jeg sniker meg inn til First Premier, med håp om å finne en ordentlig kjendis, for eksempel David Beckham. Forretningsmannen Martin Hinchcliffe ligner nok til at jeg er fornøyd. Han forteller at han reiser til London en til to ganger i uken, og jobber hele tiden på toget. Hinchcliffe snakker varmt om fordelene ved å ta førsteklasse «Premier». Her betaler man hele 116 pund (over 1500 kr) tur-retur London-Derby.

– Servicen er veldig bra. Du kan reservere sitteplass. Du trenger ikke stå i kø for å kjøpe kaffe. Du får et bra måltid og gratis drikke. Du får gratis parkeringsplass ved stasjonen. Og i tillegg får du to billetter til undergrunnen i London med i mappen. Hvis jeg hadde kjøpt vanlig billett måtte jeg betale ekstra for alt dette, og brukt mye mer tid.

Prisvariasjonene er store. Den billigste billetten, «Capital», bestilles minst syv dager i forveien. Man må reise etter kl 10.00.

Da koster turen 19 pund (cirka 250 kr) tur-retur. Forskjellen mellom topp- og bunnpris blir hele 1250 kr.

«Det finns sikkert et punkt der førsteklassebillettene blir for dyre.

Men vi har ikke lyst å finne det punktet.»

Talsmann for Midland Mainline, Kevin Johnson, sier at de mange forskjellige tilbudene gjør at folk kan prioritere forskjellig.

– Forretningsfolk vil betale mer for bekvemmeligheter. De betaler veldig gjerne en høyere billettpris, sier han.

- Nei, de er villige til å betale en høyere billettpris.

Denne filosofien har gjort at Midland Mainlines økninger i billettprisene den siste tiden har dreid seg stort sett om økninger i førsteklasseprisene. Hvis man øker prisene i de billigste klassene, ser man resultatet umiddelbart i færre passasjerer. Det gjelder ikke for de øvrige prisklassene.

– Men vi må unngå at kundene oppfatter det som at vi utnytter dette. Det finns sikkert et punkt der førsteklassebillettene blir for dyre. Men vi har ikke lyst å finne det punktet.

«Servicen er bra her. Men jeg skulle gjerne hatt mer luft.»

I de siste årene har Midland Mainline forsøkt å tiltrekke flere passasjerer uten å måtte kutte kostnader. Et eksempel er matservering. Spørreundersøkelser viste at kundene var misfornøyd med maten, og mente de betalte for mye for et dårlig produkt.

Valget ble å bruke en leverandør som faktisk var dyrere, men som leverte mat som kunne sammenlignes med det man ellers får i gode kafeer. Kundene mener nå at forhold mellom pris og vare stemmer. Og inntekten på maten har økt.

Kaffeinntektene er det ingen måte å øke, for faktisk får abso-

16

Vingehjulet 18. desember 2000

4 lutt alle på toget gratis kaffe. Dette var en del av det som ble lovt da Midland Mainline tok over konsesjonen fra British Rail. Og det har de holdt – dog uten å markedsføre det særlig.

– De pleide å komme rundt og server kaffe og te før. Nå gjør de ikke det lenger! sier Keith Burton.

Jeg har pløyd vei inn til «bermen» i standardklasse. Her er lufta tett. Passasjerene synes å slåss om plassen med sine medpassasjerer og med all bagasjen som stables i hyller som ikke er store nok.

Babyer skriker. Men selv her er folk fornøyde.

For her er kjøperne av utallige varianter billigbilletter, som inkluderer Saver, Super Saver, Super Advance og Heart of England Day Out. I tillegg er det 4-Sight, Standard Open, og Door-to-Door (inkluderer taxi-turer til og fra stasjonen).

– Servicen er bra her. Men jeg skulle gjerne hatt mer luft, sier ingeniøren Trevor Harraway.

Jeg har aldri spurt om prisen på førsteklassebillett. Det virker som bortkastede penger.

Ikke så langt unna sitter to kvinner og to gretne småbarn.

– Det skulle vært stellebord på toalettet! er deres første kommentar.

«Passasjertallet økte 15 prosent på grunn av bensinkrisen» Ellers er mødrene kjempefornøyde med sine billige billetter, men sier at selskapet burde gjøre mer for å informere om dem. Turen London-Sheffield tur-retur kom på 14,25 pund. Men hun ringte fire fem forskjellige ganger og fikk en ny pris for hver gang hun ringte.

– Men når jeg får bilsertifikat, da skal jeg kjøre! sier Catherine Mair.

Det er mange som ville ha kjørt, men som velger å la være nettopp på grunn av trafikkøene på hovedårene inn til London. Selv om mange klager over de høye togprisene, er det eneste alternativet ofte å stange i kø i timesvis, bare for å komme inn til kaoset i London, og betale i dyre dommer for å parkere. Bensinkrisen har også gjort sitt: Midland Mainline fikk en økning i passasjertallet på 15 prosent på grunn av den.

Nå har Midland Mainline planer for en flunkende ny togstasjon som ligger utenfor alle tettbebygde strøk, men tett inntil to store motorveier. Her vil operatøren gjøre fremstøt for å fange inn flere av bilistene. Tanken er at det blir lett å ta av motorveien og parkere ved stasjonens store parkeringsplass. Dette er spesielt for å lokke bilister som bor utenfor byene, og som ellers måtte bruke tid til å kjøre inn til et bysentrum for å ta toget. Med den nye stasjonen, blir det så mye mer lettvint.

For noen kunder er lettvintheten og bekvemmelighetene det viktigste. For andre er det prisen.

Faktisk er det en som sitter i standardklassen som virker minst fornøyd med prisnivået.

– Det er relativt dyrt, sier Harraway, som reiser fra Kent til Derby på forretninger. - For samme pris kunne jeg ha flydd til Geneve eller Dublin.

5

1 De som betaler mest får stige på toget under et flott Gold Zone-skilt.

2 Keith Burton fra Leicester klager over manglende kaffeservering.

Han visste ikke at det er gratis kaffe om man henter den i kafevognen.

3 Ruth Jerram deler ut gratis frisk frukt til de i førsteklasse.

4 Trevor Harraway fra Kent, opprinnelig fra Sør-Afrika, vil gjerne betale mindre og få mer luft.

5 Catherine Mair er mor til Imogen (15 måneder). Hun og venninnen Daisy Butler etterlyser stellebord.

6 Martin Hinchcliffe, som selger læremidler online, sier at førsteklasse er supert – som å leie seg kontorplass for en ettermiddag.

7 Susan Ironside bryr seg ikke om prisen på førsteklassebilletten – det er nemlig ikke hun som betaler.

6 7

17

Vingehjulet 18. desember 2000

Ny design i NSB Onsdag 1. november var det D-dag for nytt vingehjul på brevark, konvolutter og visittkort i NSB. Alt det gamle materiellet skal bort.

P

rosessen med å endre design vil ta tid. Vi regner med å operere med begge vingehjulene tre år frem over. Derfor må ikke folk endre i maler eller annonser på egen hånd. Etter hvert som nye ting kommer på plass vil dette ble behørig annonsert, sier designsjef Iacob Heiberg.

Han sier videre at produksjonen av nye brevark, konvolutter, telefaksark, eller såkalte postale trykksaker ble sendt ut siste uken i oktober.

– De som ennå ikke har fått nye brevark og konvolutter må henvende seg til meg. Det er viktig at vi får endret det nye designet i NSB så snart som mulig.

– 1. oktober ble de elektroniske malene endret, slik at når du slår på pcen, får du nytt vingehjul øverst i høyre hjørne på brevarket. Alle printere forventes nå å være fyllt opp med de nye fortrykte brevarkene og de nye konvoluttene må tas i bruk, sier Heiberg.

Fortløpende Alt øvrig materiell som skal endres i forbindelse med overgang til nytt vingehjul kommer fortløpende. En ny designmanual med de viktigste

retningslinjene skal være klar for intranettet i løpet av året. Det jobbes også med nytt skiltprogram.

– Vi ber innstendig om at kreative sjeler ikke begynner å lage nye skilt med det nye vingehjulet. Det blir laget egne retningslinjer for dette senere, understreker Heiberg.

Visittkort Ny design for visittkort ble også tatt i bruk fra 1. november. De som tilhører Gods, Signatur eller Agenda får egne forsider på visittkortet, mens de øvrige får sølv forside som ellers i konsernet.

Siste uke av oktober og første uke av november var det nye vingehjulet for bruk i uniformslua klart, sier designsjefen som selv er tilgjengelig for spørsmål omkring det nye designprogrammet på telefon 51487, eller mobil 91651487.

Han tror det vil bli litt problemer i begynnelsen og maner folk til å vise tålmodighet. Det viktigste er å få brev og konvolutter på plass, så kommer resten etter hvert.

LASSE STORHEIL

FØDSELSDATO TIL SYKEKASSEN Alle regninger som sendes til Jernbanens Sykekasse for refusjon skal påføres fødselsdato.

– Dette gjelder uansett hva refusjonskravet gjelder, sier Per J. Gire ved sykekassa.

– Vi har medlemmer både i NSB, Jernbaneverket og datterselskaper. Dermed er systemet med rullenummer ikke lenger et felles system. For at vi lett skal finne frem til hver enkelt er fødseldato, eventuelt fødselsnummer viktig å føre på regningen.

18

Vingehjulet 18. desember 2000

Kollegastøtteordningen i Persontrafikk Nord

Medmenneskelighet i system

Foto: Jan Erik Kregnes

Fornøyde deltagere fra Personatrafikk Nords samling om kollegastøtteordingen. Fra venstre: Lise-Lotte Solum, Arne Vidar Hesjedal, Torbjørn Hegre, Odd Eide, Torbjørn Rønne, Knut Hermstad, Marit Øverås.

Psykososial krisehjelp

– Kollegastøtteordningen i Persontrafikk Nord er medmenneskelighet satt i system. Slik uttrykte direktør Arne Vidar Hesjedal oppfølgingen av kollegastøtteordningen som ble igangsatt høsten 99. Nylig var det samling på Bårdshaug Herregård på Orkanger utenfor Trondheim hvor hensikten var å bli bedre kjent med rollen som kollegastøtte og se på samspillet mellom ledere og kollegastøtter. Samtidig markerte samlingen startskuddet for kollegastøtteordningen i hele Persontrafikk Nord.

K

ollegastøtteordning er et tiltak hvor spesielt utvalgte ansatte med nødvendig opplæring, fungerer som støttepersoner for kolleger på eget arbeidssted, forklarte sykehusprest ved Regionsykehuset i Trondheim, Knut Hermstad, en av foredragsholderne. Hermstad har lang erfaring med kriseledelse. Han har tidligere vært både fengselsprest og leder av Kirkens SOS. I dag er han fast medlem i Fylkesmannen i Sør-Trøndelags kriseteam.

– Det er naturlig å ha noen å reflektere sammen med, en samtalepartner. Kollegastøtteordningen er derfor en flott innretning og sunt for den psykiske helse og arbeidsmiljøet, redegjorde han.

En annen foredragsholder var psykolog Roald Bjørklund, som bl.a. har flere års erfaring med kollegastøtteordningen i politiet. Han fremhevet grunnideen i kollegastøtteordningen som «anti-eksperthjelp» - støtte fra likesinnede. «Den som vet hva selve jobben består av gir den beste støtte i en krise eller avvikssituasjon». Han gjennomgikk også en

del prinsipper med krav til den som er kollegastøtte og forutsetninger for å lykkes med ordningen.

Trygghet i hverdagen Persontrafikk Nord har som mål og visjon for kollegastøtteordningen en innrømmelse av at de fleste av de ansatte før eller siden kommer i situasjoner hvor det er behov for kollegastøtte. Det kan være ved oppsigelser eller omorganiseringer, omstillinger, ulykker, sykdom, ran, livskriser på det private plan eller andre uønskede hendelser. Det er derfor av stor betydning at det finnes et oppegående apparat som alle vet vil tre i funksjon i slike tilfeller. Det gir trygghet. Kollegastøtteordningen bidrar derfor til å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Medarbeiderne gjør en bedre jobb når dette er ivaretatt og trafikksikkerheten og kundepleien blir dermed også bedre.

Kollegastøtteordningen inneholder tre viktige prinsipper: Tillit, konfidensialitet og ingen rapporteringsplikt.

JAN ERIK KREGNES

Psykososial krisehjelp er omsorgskjeden der helsepersonell kommer til sist. Arbeidet bør bygge på prinsippet om å styrke den kriserammedes ”egenmestring” i sitt eget sosiale nettverk (familie, venner, kolleger) uten at spesialeffekter tas i bruk.

Professor Lars Weisæth

Hvem er den beste krisepsykiater?

Ektefelle Slekt, venner, naboer, kolleger Bedriftshelsetjenesten Prest, menighetsarbeider Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Kollegastøtte i praksis: Oppmerksomhet: spørre hvordan det går ta en telefon ta kontakt Være sammen med: stikke innom ha tid til en prat dra på besøk ikke ha hastverk Gi praktisk bistand: noe jeg kan hjelpe med? ta kontakt med andre være med på samtaler ta opp ting med ledere påvirke ledere Være en modell i arbeidslivet: påvirke holdninger være et eksempel Få ledelsen til å ta ansvar: stille spørsmål gjøre oppmerksom på

19

Vingehjulet 18. desember 2000

1

1

2

10 10

33

God vingehjul

9

4

5

8 6

5

6

7

Bli med i årets julekonkurranse!

Oppgaven går ut på å finne ut hvilken sak de enkelte bildene illustrerte. Skriv hva saken handlet om.De først uttrukne riktige løsningene premieres.

1 2 3 4 5 6 7 8 209 10

Navn Adr.

Vingehjulet, Konsernstab KKO Prinsensgate 7–9 0048 Oslo. Senest 15.01.01

Vingehjulet 18. desember 2000

debatt

Agenda i nord

Ser av Vingehjulet nr. 12 under presentasjonen av Agenda at toget bl.a. skal gå på strekningen Trondheim Bodø. I avsnittet under skrives det at «Agenda skal være et forutsigbart kvalitetsprodukt tilpasset kundenes behov på mellomlange reiser». Hvis Trondheim Bodø med sine drøyt 70 mil er en mellomlang reise, hva er da en lang reise? Kan det tenkes at kundenes behov er noe ulikt på en reise inntil 3 timer, og en reise på ca. 10 timer (Trondheim - Bodø)?

debatt

Det skrives også at man gjennom å spørre kundene har identifisert deres ønsker om å utnytte reisetiden. Når har man i så fall spurt de reisende på Nordlandsbanen?

Spurte man da også om de ønsket å reise i tog uten plassreservering, og om de ønsket å bli betjent av en automat med «et godt utvalg»(??) av noe å bite i?

Håper noen i mellomdistanse/PN kan gi et godt svar på disse enkle spørsmål.

Jan Asbjørn Moe Overkonduktør, Trondheim

Svar: Agenda-konseptet er stort sett innført på strekninger hvor gjennomsnittskunden reiser med toget fra 45 minutter til

Mest fornuftig bruk av lokaler

Jernbanens Idrettslag, Stavanger har i alle år holdt til i Jernbanesalen. Helt fra bygget var nytt.

NSB Eiendom har leid denne ut til Rogaland Teater, derfor må vi nå også flytte premieskapet vårt. Nå vil 55 års historie bli pakket ned i esker, og dermed glemt. Hvor vi nå skal oppbevare disse, er det foreløpig ingen som vet.

Sist vi fikk tildelt en plass fra NSB, til oppbevaring av skriv etc, ble en del av protokollene borte.

Rommet var uten lys, og senere forsvant også låsen. Vi håper at dette ikke vil skje igjen.

Alle styremøtene våre har blitt holdt på noe som kalles DO–rommet, men fra 28.12.00, er også dette slutt.

Dette er veldig trist. NSB Eiendom skriver at dette er for lite i bruk. Det er jo ikke rart, fordi både Jernbanens Musikk-korps og Jernbanens Pensjonistlag er regelrett blitt kastet ut. Jernbanens Pensjonistlag holder til på et av Stavangers hoteller.

Jeg håper NSBs ledelse ser positivt på det arbeidet jernbanelagene gjør, og ikke dreper dem.

Jernbanens Idrettslag, Stavanger.

Ansgar B. Dirdal

Svar: Jernbanens idrettslag peker i sitt innlegg på en del «uheldige sider» ved lokalitetene i Stavanger som undertegnede kort vil kommentere.

Vi ser veldig positivt på det arbeid som foreningen driver og det som foreningen står for. Det samme kan også sies om de andre fritidsorganisasjonene og foreningene i bedriften. Når det gjelder den bruk av lokaler som organisasjonene i Stavanger stod for, var den i slutten av 90-årene blitt lavere og lavere. Faktisk var den anvendte brukstiden av Jernbanesalen under 10 prosent av det potensiale som lokalet hadde. Det samme var også tilfelle for DO-kontoret. Utfra våre verdier om fornuftig bruk av ressurser og miljø, er det ikke ønskelig at vi forvalter lokalene på en slik måte. I forhold til bruken ble både leiepris, energikostnader og driftsutgifter for øvrig ekstremt høye for lokalene.

Dessuten var betalingsvilligheten blant NSB- og JBVenhetene meget lav.

I et slikt perspektiv var det helt nødvendig for oss å få gjennomført endringer, bl.a. med å få leid ut lokalene

eksternt og få inn friske penger til bedriften vår.

Samtidig med dette skulle organisasjonene og foreningene bli tilbudt alternativ som både var funksjonelle og økonomisk fornuftige. Vårt tilbud er, som Idrettslaget sikkert kjenner til, at Stjernesalen i kontorbygget på stasjonen skal kunne nyttes til møter og sammenkomster. Dette gjelder også for foreningene som i tillegg er tilbudt kontor- og styremøtelokaler i Driftsbygningen på driftsbanegården. Vi vil anta at dette også kan være et greit sted for Idrettslagets styremøteaktiviteter etc.

Vi ønsker for øvrig at det skal arbeides med et passende plasseringssted for Idrettslagets premier og lignende, en plassering som vil være gunstig for alle parter. Inntil videre og for å få flyttet samlingen håper vi på forståelse for at den nødvendigvis må pakkes ned. Vi ser derfor frem til et konstruktivt samarbeid og er alltid åpen for drøftinger og konstruktive løsninger.

Gunnar E. Nøding Eiendomssjef i Sør

3 timer. Det passer med vår kunnskap om at trafikken på Nordlandsbanen på dagtid i stor grad er underveistrafikk, og at andelen kunder som skal helt fra Trondheim til Bodø på denne tiden av døgnet er lav. Under utviklingen av Agenda-konseptet ble også kundene på Nordlandsbanen spurt. Dette skjedde via fokusgrupper i Mosjøen. Her kom det blant annet frem hva som er det viktigste for kundene på mellomlange reiser. Ettersom serveringstilbudet i Agenda kan virke noe enkelt for de kundene som tross alt reiser lange strekninger på Nordlandsbanen, er serveringstilbudet utvidet med pizza som tas om bord i toget på Grong.

Mye av poenget med merkevarebygging er å lage standardiserte produkter tilpasset hovedmengden av kundene. Agenda-konseptet er tilpasset hovedmengden kunder på strekningene Hamar-Røros-Trondheim, Dombås-Åndalsnes, delstrekninger mellom Trondheim og Bodø samt strekningene Skien-Oslo-Lillehammer og Oslo-Halden. Det er kostbart å lage ha et togtilbud som dekker alle lokale behov, slik det tidligere er gitt rom for i NSB. Merkevarebyggingen er NSBs måte å rette fokus mot kunden samtidig som kostnadene reduseres. Kundene skal få et forutsigbart produkt uansett hvor de benytter Agenda. Det gjør oss tydelige og mer salgbare i markedet Birgitte Langballe, informasjonssjef NSB Mellomdistanse

21

Vingehjulet 18. desember 2000

debatt

Virksomhetsoverdragelse til Narvesen

Funksjonærforbundet ved NSB/JBV ser med stor bekymring på det som skjer i bedriften NSB BA for tiden: – Stadige omorganiseringer – Reduksjon av servicetilbud/servering i togene – Reduksjon i komfort tilbud, faste stoler i togene – Salg av NSB Reisebyrå, og nå utflagging av NSB BLX til Narvesen Vi har ikke imot omorganiseringer og endringer med tanke på tilpasninger i forhold til utviklingen i samfunnet ellers, men vi føler nå at det er behov for å stoppe opp litt og ta enkelte ting opp til ny vurdering.

Spesielt synes vi nå at

ledige stillinger NSB KONSERN 268. IT-rådgivere og utviklere Utlysning: 12.12.2000 Søknadsfrist: 31.12.2000.

Søknad sendes: NSB-Data v/ Rune Carlsson Gml. Oslo Ø, 0048 Oslo NSB-Data er i dag en enhet innen NSB BA som leverer infrastruktur- og utviklingstjenester. Det foreligger planer om at NSB-Data med sine 60 medarbeidere i løpet av 2001 etableres som et eget selskap.

I forbindelse med økende oppdragsmengde hos vår primærkunde, samt nye oppdrag fra det øvrige markedet, søker vi etter deg med erfaring innenfor ett eller flere av områdene: -virksomhetsanalyse og prosessdesign, -balansert målstyring, -prosjektledelse, -UML, XML og Java, -design, konstruksjon og leveranse av datavarehusløsninger, -utvikling av B2B- og B2C- løsninger.

Vi legger vekt på at du er: -dyktig til å skape gode relasjoner til alle nivåer i en organisasjon, -initiativrik og resultatorientert, -kan jobbe selvstendig, men trives med å jobbe i team, -dyktig til å se muligheter der IT-relaterte løsninger kan gi verdiskapning hos kunden.

Det gis muligheter for kompetanseutvikling. Søkere med de rette kvalifikasjoner og egenskaper vil kunne regne med konkurransedyktige betingelser og et eventuelt medeierskap i det nye selskapet.

Vi har sentral beliggenhet på Oslo S. Kontakt Rune Carlsson, tlf. 915 20 210 eller Eyvind Ranvig, tlf. 906 96 603.

Søknad kan også sendes som e-mail til rune.carlsson@nsb.no NSB KONSERN 263. Systemansvarlig Utlysning: 01.12.2000 Søknadsfrist: 20.12.2000.

Søknad med CV sendes: NSB PILK Systensenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Til NSB Konsern, Informasjon og omdømme søker systemansvarlig - 1067 førstekonsulent. Lønnstrinn 40 - 50.

Systemansvarlig rapportere til webredaktør. Den som ansettes vil samarbeide nært med webmiljøet i hele NSB.

22

utflagging av BLX til Narvesen er uheldig av flere grunner: – Vi har alt for stor belastning på kundetelefon i dag, ofte lang ventetid, 2 min. eller mer. Presset på kundetelefon vil øke.

– SIT(stasjon i tog) fungerer ikke tilfredsstillende – Bruk av Internett er ikke et vanlig hjelpemiddel for mange av våre kunder i dag, og vil sannsynligvis ikke bli det på mange år ennå – Servicen overfor våre kunder blir dårligere. Narvesen har ikke billettsalg som sin hovedinntektskilde og vil sannsynligvis prioritere

sin kjernevirksomhet fremfor vår – Dårligere service overfor kunder med assistanse behov, funksjonshemmede og andre.

– Økt belastning på ombordpersonale, flere gratisreisende Vi vil advare mot at dette gjennomføres på det nåværende tidspunkt. Vi må først og fremst gjenreise tillit visà-vis publikum slik at vi beholder våre eksisterende kunder, samt at vi stadig knytter til oss nye, fremfor å støte de fra oss ved å gjøre tilgjengeligheten til våre tjenester vanskeligere.

Systemansvarlig skal være: -ansvarlig for NSBs publiseringsverktøy i|o, -holde kurs for nye brukere, -være en ressursperson for inter- og intranett når det gjelder i|o, medlem av NSBs webredaksjon, -ha kontakt med innholdsleverandørene.

Systemansvarlig må ha relevant bakgrunn og utdannelse på høyskolenivå. Men personlige egenskaper og ferdigheter er vel så viktig. Vi ønsker at du; -har gode samarbeidsevne, -har kjennskap til webprogrammering og PhotoShop, -nysgjerrig på det som rører seg innen området, -fleksibel, med evnen til å brette opp ermene når det trengs.

Vi tilbyr en spennende stilling i et hektisk og utviklingsorientert område.

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til webredaktør Ann-Mari Amundsen tlf. 231 51431 / 913 14 770.

Lønn lønnstrinn: (tror fra ca. 45-62) Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til webredaktør Ann-Mari Amundsen tlf. 231 51431 / 913 14 770.

NSB KONSERN 269. E-handels sjef Utlysning: 12.12.2000 Søknadsfrist: 20.12.2000.

Søknad med CV sendes: NSB PILK Systensenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Til NSB Konsern, Informasjon og omdømme søkes e-handels sjef. E-handels sjefen vil rapportere til direktør for kommunikasjon og omdømme. Den som ansettes vil samarbeide nært med web- og markedsførings miljøet i hele NSB. E-handels sjef skal: -ivareta konsernets e-handelsinteresser og strategisk utnyttelse av internettmediet med fokus på e-handel, -ansvarlig for forretningsutvikling , med fokus på e-handel i NSB (internettsider, salg av billetter på nettet osv.), -Ehandelssjefen skal samarbeide med ehandelsansvarlige i enhetene i NSB og webredaktøren E-handels sjef må ha relevant erfaring og utdannelse fra markedsføring og erfaring fra bruk av internett som markedsførings kanal. Personen vi søker må ha evne til å inspirere og motivere til samarbeid på tvers av enheter og fagområder, ha kremmer ånd og ”se” nye muligheter til økt salg innenfor elektronisk handel.

Vi ønsker at du; -har erfaring fra markedsføring med bruk av internett, -har erfaring fra strategiske vurderinger for større virksomheter, -har erfaring som prosjektleder av større prosjekter, -har gode samarbeidsevner, -nysgjerrig på det som rører seg innen området, -fleksibel, med evnen til å brette opp ermene når det trengs.

Vi tilbyr en spennende stilling i et hektisk og utviklingsorientert område.

NSB KORTDISTANSE 266. OVERKONDUKTØR Utlysning: 05.12.2000 Søknadsfrist: 19.12.2000.

Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Overkonduktør stasjonert Gjøvik.

Gjøvikbanen er for tida under vurdering og vi søker positiv person som er villig til å ta i et tak.

Henvendelse til: Roy Strandbakke, Produksjons- og serviceleder, Kortditanse Gjøvikbanen tlf. 76951 / 91 88 07 40.

NSB KORTDISTANSE 166. Togelektrikere-1383 NSB fagarbeider m/fagbrev / 1384 NSB fagspesialist.

Utlysning: 13.07.2000 Søknadsfrist: Inntil videre Søknad sendes: NSB KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. V/Roar Aasen, Postboks 3003 Drammen Stasjonering: Sundland Drammen.

NSB Kortdistanse søker Togelektrikere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av lokaltog. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking, revisjoner og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at man er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonale. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søkar utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold.

Opplysninger om stillingen kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. (916) 75 973.

ANNULERING NSB DRIFT OG TEKNIKK 246. Lagerstyrer / innkjøper. ANNULERT Utlysning: 03.11.2000 Søknadsfrist: 01.12.2000 Drift og teknikk Innkjøp Grorud (materialadministrasjon). DTIG annulerer stilling Lagerstyrer / innkjøper, st.kode 1065 Lr 17. Arbeidssted: Oslo, vst.Grorud.

Hvis vi skal innlemme Narvesen i vårt salgsapparat må det bli som et supplement til våre egne salgssteder slik at vi utvider tilbudet og muligheten for billettkjøp til steder vi i dag ikke har agentvirksomhet/billettsalg.

Hva med også å benytte Posten BA? Vi må også huske på at vi har et ansvar for medarbeidere som har vært i bedriften i mange år, og bidratt til en gunstig utvikling i forhold til billettsalg og service overfor våre kunder. Lojale og dyktige medarbeidere kan ikke verdsettes nok, men med de store omorganiseringer og endringer vi har hatt gjennom flere år, føler våre medarbeidere at det motsatt er tilfelle. Dette fører til stor usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon for alle medarbeidere på alle nivå i bedriften.

Vår oppfordring til ledelsen er: La ikke NSB BLX bli solgt til Narvesen eller andre, utvid heller tilbudet , og la Narvesen og andre agenter bli et supplement til våre egne billettsalg.

Det tror vi både bedriften og våre kunder er tjent med. Vi trenger BLX på stasjonene for å ha muligheten til å betjene våre kunder der kundene forventer at vi er. Vi har de beste kundebehandlere og selgere med faglig bakgrunn innenfor egen bedrift. Ta vare på dette aktivum og utvikle det videre. Se det som en utfordring til å bli enda bedre.

Vi har også som et alternativ til reduserte kostnader og arbeide enda bedre for å øke inntektene, samt effektivisere dagens BLX maksimalt.

Håper våre synspunkter blir tatt opp til seriøs vurdering, og at vi får beholde våre egne billettsalg i mange år fremover til beste for bedriften og våre kunder.

FUNKSJONÆRFORBUNDET VED NSB/JBV v/ Hans Petersen, styremedl.

Vingehjulet 18. desember 2000

Etter nyttår Det har aldri vært tvil i NSB Mellomdistanse om at vi er til for kundene. Vi ønsker å styrke togets posisjon i et marked med stadig økende konkurranse. I første omgang fra bil og buss, men på sikt også fra andre togoperatører.

Vi må derfor kontinuerlig vurdere og gjennomføre endringer som gjør oss bedre i stand til å overleve på sikt. I denne prosessen må vi også gjøre nødvendige tiltak for å øke inntektene og kutte kostnadene. Det er viktig for oss å se på alle områder i organisasjonen vår når disse vurderingene gjøres.

Trillevognserveringen i mellomdistansetogene kostet oss 25 millioner kroner årlig.

Med det nye serveringstilbudet som følger Agendakonseptet, blir serveringstilbudet lettere tilgjengelig og langt mer forutsigbart. Det vil si kaffe-/te-/kakaoautomat i alle vognene samt én vareautomat ett sted i toget. Til orientering kan vi opplyse at krusene vil ha lokk. Serveringstilbudet skal være selvfinansierende.

Seteplasseringen i togene er tilpasset dagens standard på leveranser av nye tog.

Dette er for øvrig vanlig standard i resten av Europa.

Vendbare seter medfører i tillegg stor slitasje og høye vedlikeholdskostnader, samtidig som det faktisk går med tid tilsvarende rundt 6 årsverk til dette arbeidet.

Setene er nå plassert slik at halvparten av setene vender med kjøreretningen.

Billettsalg hos Narvesen gir oss en kostnadsreduksjon for salg og distribusjon av billetter på mellom 3 og 5 prosent i NSB Mellomdistanse alene. Andre enheter i NSB vil kunne kutte kostnadene enda mer. Med denne avtalen er vi kommet på et kostnadsnivå hvor det er mulig å være med i en kommende konkurranse.

Narvesen skal være tilgjengelig på alle mellomdistansestasjonene. Åpningstidene skal dekke 90 prosent av alle togavgangene. Bemanningen skal sikre at kundene maksimum må møte opp 10 minutter før togavgang for å kjøpe billett eller hente forhåndsbestilt billett. De skal gi enkel trafikk-, produkt- og avviksinformasjon til kundene samt hjelpe bevegelseshemmede frem til perrongen og bidra til å løse problemer for kundene ved avreise der det er praktisk mulig.

Intensjonen med billettsalg via Narvesen er å øke tilgjengeligheten for kjøp av togbilletter, både i form av flere salgssteder og utvidede åpningstider. I tillegg blir kundene tilbudt å kjøpe både billett, avis og annet ønskelig for togreisen i en og samme henvendelse. Det legges til rette for at salget skal gå så effektivt og smidig som mulig. Narvesen ønsker å få overført kompetanse fra NSB Mellomdistanse på personalsiden.

I NSB Mellomdistanse trenger kundene ikke å

reservere plass. For de som er urolige for plassbestillinger og ny teknologi, vil billetter med plassreservering kan bestilles hos en lys levende person per telefon. Bestillingen kan også gjøres fra en servicetelefon i Narvesenbutikken. Kunden får uansett et referansenummer som oppgis ved henting av billetten. Hele poenget er at det skal bli så enkelt som mulig for kundene å kjøpe en togbillett. Vi er imidlertid klar over at det i dag er svakheter med Kundetelefonen. Dette er ting vi ser på, slik at bruk av denne salgs- og opplysningskanalen blir mer effektiv og kundevennlig.

Pilotprosjektet i Fredrikstad ble evaluert i november/ desember. Den endelige beslutningen fattes med bakgrunn i evalueringen. Ved positiv evaluering vil trolig overgangen til billettsalg hos Narvesen være fullført innen utgangen av 1. kvartal 2001.

Så snart det praktisk mulig vil det gjennomføres drøftinger med de ansattes organisasjoner.

Birgitte Langballe, informasjonssjef Mellomdistanse

Vinghjulets redaksjon ønsker alle sine lesere en riktig god jul og et godt nyt år

Vingehjulet Internblad for NSB BA

Sofie Bruun, redaksjonsleder SofieB@nsb.no, 231 53076

Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003

Arvid Bårdstu, informasjonssjef langdistanse Arvid Bårdstu@nsb.no, tlf: 23 15 35 38

Lasse Storheil, ansvarlig redaktør lasse.storheil@nsb.no, 231 53071

Jan Erik Kregnes, informasjonssjef Persontrafikk Nord JanErik.Kregnes@nsb.no, tlf: 72 57 21 17

Distribusjon: Bedriftssupport A/S

Kjersti Omejer, informasjonssjef Kortdistanse Kjersti.Omejer@nsb.no, tlf: 23 15 26 02

231 51062

SOFIE BRUUN

Lukter stall?

I november 1998 åpnet et treningssenter i den gamle lokomotivstallen på Lillestrøm.

- Lokomotivstallen er et kulturminne som alle på Lillestrøm har et forhold til, og som mange trodde skulle rives. Jeg er derfor svært glad for at NSB Eiendom var villig til å investere i dette og gav meg muligheten til å skape dette, sier Beate Kinn, som driver senteret

Trykket av Falch på svanemerket papir

Svar:

Responsen etter NSBkaraffelen og de nye glassene har vært enorm.

Maud Bugge ved Hadeland glassverk (bildet) har designet både glass og karafler. Mange ønsker å kjøpe både karafler og glass.

– Vi har så mye å gjøre med utsendelsene til jul at vi ikke rekker å betjene de andre henvendelsene før over nyttår. Derfor håper jeg at folk venter med å ta kontakt til 2.januar, sier Anne–Bjørg Bærås som er ansvarlig for utsendelse og salg av karafler.

Interesserte som ønsker å kjøpe NSB-karaffelen og/ eller NSB-glass kan henvende seg til: Anne Bjørg Bærås enten ved å skrive til: NSB Internprofilering, Prinsensgate 7–9, 0048 Oslo, epost: Anne-BjorgB@nsb.no, eller ringe (231) 52651.

Men husk: Vent til 2. januar.

Marit Thorsen, informasjonssjef i NSB Gods Marit.Thorsen@nsb.no, tlf: 23 15 42 83 Judy Velle Hafredal, informasjonssjef NSB Eiendom JudyVelle.Hafredal@nsb.no, tlf: 23 15 35 31 Birgitte Langballe, informasjonssjef Mellomdistanse Birgitte.Langballe@nsb.no, tlf: 23 15 11 78 Preben Colstrup, informasjonssjef, Drift og teknikk Preben Colstrup@nsb.no, tlf: 23 15 35 00

Layout: Axentum kommunikasjon

23

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 18. desember 2000

ADRESSERT C-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Brynhild - konduktør og gledesspreder Det er ikke så ofte at man får inn ros på Ros og ris senteret, men desto mer gledelig når det hender!

Konduktør Brynhild Kleppe (25) i NSB Kortdistanse har til og med fått ros flere ganger på rad.

Brynhild er et friskt pust fra vest, nærmere bestemt Hellvik i Rogaland, med en vestlandsdialekt som røper opphavet.

Hun er imidlertid vokst opp i Israel, og bodde der i ti år.

Derfor snakker hun også hebraisk. En gang overrasket hun en israelsk kunde fra Kongsvinger ved å snakke til henne på hebraisk. Brynhild kunne se at han var jødisk, men hun var ikke hundre prosent sikker og tok en liten sjanse. Litt humoristisk mener Brynhild at hun har mer bruk for urdu i jobben, for det er mange flere kunder som snakker det!

Selv har ikke Brynhild noen god forklaring på hvorfor hun får så mye ros, men sier at hun prøver å være så positiv som mulig. For andre er det lett å se. Brynhild smiler og ler mye, og man blir selv i godt humør av å være sammen med henne.

– Å være glad i mennesker er viktig i denne jobben, ellers blir det for tøft, sier Brynhild. Det er verst å gå i lokaltoget i helgene, særlig lørdag formiddag, for da rekker man ofte ikke å komme gjennom. Det er også viktig for Brynhild å poengtere at det gode samholdet blant kollegaene er viktig for at hun og de andre konduktørene trives så godt i jobben.

Brynhild sier selv at hun er en kombinasjon av streng og blid; og dette er tydeligvis en kombinasjon som lykkes, for kundene er strålende fornøyd med henne.

Det hender at noen kunder spør meg: «Hva er det du går på?» ler Brynhild, men forteller videre at det er ikke er snakk om noe kosttilskudd der i gården.

– Jeg er bare glad i mennesker ganske enkelt, sier Brynhild, før hun tar konduktørluen sin og går.

Kjersti Omejer Foto: Olav Heggø

24