Vingehjulet 2-2010

Vingehjulet

OLE WALTER (FOTO: Foto: Lasse JACOBSEN.) Storheil

I N T E R N B L A D

2-10-4.p65

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 2 - 2 0 1 0

Forandringen i gang Mye skal skje med NSB de nærmeste årene. Nye tog, ny NSB-skole, nye verksteder og en helt ny ruteplan kommer fra 2012. Men først av alt kommer det nye uniformer til alle medarbeiderne som møter kundene hver dag. 27. april skal de nye uniformene på.

1

2 - 1 0

24.02.2010, 12:43

V I N G E H J U L E T

1

L E D E R

Et bedre togtilbud Det hersker ingen tvil om at vi i vinter har levert alt for dårlig til kundene våre.

Vi forberedte oss på vinteren, men det var ikke godt nok til å takle en så lang kuldeperiode som den vi har vært igjennom i år, og som i skrivende stund ennå ikke vil slippe taket.

Den samme skjebne har også Jernbaneverket lidd. Til sammen har kundene fått et tilbud som er langt fra det vi ønsker at det skal være. Dette beklager jeg sterkt.

I 2012 har vi en ambisjon om å gi kundene et vesentlig bedre togtilbud

Når kundene blir misfornøyde, får vi selvsagt hardt medfart i media. Samtidig har jeg fått henvendelser fra kunder som understreker at NSBs personale gjør en utmerket jobb i en meget vanskelig situasjon.

Dere som møter kundene har virkelig stått på. Jeg takker for flott innsats så langt. Jeg retter også en stor takk til alle dere som har gjort en stor jobb bak i kulissene for å gjøre leveransen så god som mulig.

Mye skal på plass før desember 2012. Vi snakker både om hensettingsspor, vendeanlegg, ny NSB-skole, nye verksteder og nye tog. Disse oppgavene er igangsatt, og vi skal holde trykket opp slik at tidsplanene holdes.

på flere strekninger. Det krever hard jobbing fra oss alle i tiden fremover. Det er vi vant til i NSB. Jeg har stor tillit til at vi skal klare det igjen.

Det har også kommet noe positivt ut av problemene jernbanen har vært igjennom i vinter. Forståelsen for at det er nødvendig med et krafttak for å ruste opp infrastrukturen har blitt stor, og rolledelingen i jernbanesektoren har nok blitt tydeligere for folk flest.

Jeg er opptatt av at vi bruker vinterens erfaringer aktivt til å lære for å se om vi kan gjøre ting bedre både i forebygging av avvik og i håndteringen av avvik. NSB har en organisasjon med veldig mange dyktige ledere og medarbeidere.

Vi har under bygging en serie på 50 nye tog med tilhørende vedlikeholdsanlegg. Mange nye medarbeidere rekrutteres frem mot 2012.

Jeg er derfor optimistisk for fremtiden til norsk jernbane og NSB.

Med vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

2

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

22- -1100

24.02.2010, 12:43

Innhold 4

Enig om bedre informasjon

6

Energiforbruk på det jevne

8

Hvor skal vi være?

10

Mer jobb for Servicesenteret

12

Dette skal vi få til

14

Nye uniformer rundt hjørnet

Tøff st art på året start

10 Leder for Servicesenteret i NSB, Heidi Nybrenna Brochs og Ola Sondre Elgshøen har hatt fingrene fulle hittil i år.

16

Rom i vinden

20

Trafikkservice i nye drakter

22

Drømmedag i Lodalen

24

Steller med pengene

26

Se opp for søppelpost

Opplevd kvalitet

20 Deeq Ali Abdiyare fra Somalia og Paul Manttou fra Kongo gjør rent i nattogvognene.

MEDARBEIDERE:

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

Mai-Bente Paulsen, informasjonsrådgiver, NSB persontog, 47285656 mai-bentep@nsb.no, LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen 2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0 V I N G E H J U L E T

2-10-4.p65

3

24.02.2010, 12:43

3 3

N Y H E T E R

Mer og bedre kundeinformasjon NSB og Jernbaneverket er enig om å forbedre informasjonen til kundene. Selskapene har underskrevet en forpliktende avtale.

Kravet om mer informasjon til kundene har økt i takt med en vinter full av feil på infrastruktur og tog.

— Våre kunder må raskt kunne få vite hva de skal gjøre når de om ettermiddagen hører at et tog er innstilt til Ski. Samtidig som denne beskjeden gis på høyttaleren på Oslo S, må kundene få vite hva som er alternativ transport. Da kan kundene planlegge avviket bedre og får organisert resten av dagen på en bedre måte.

Driftsdirektør Øystein Risan ønsker å gi kundene både et bedre produkt og bedre informasjon.

— Jeg tror vi bygger opp tilliten ved å være mer presis i vårt budskap. Sammen med Jernbaneverket skal vi bli bedre. Våre folk i Drops og på togene og Jernbaneverkets informatører skal få nye verktøy for å kunne gjøre jobben enda bedre, sier han.

I avtalen som er inngått med JBV beskrives hvilket ansvar som påhviler den enkelte aktør for å gi bedre informasjon.

RASK INFORMASJON

— Vi opplever mange små forsinkelser, sier Risan. Klarer vi å få ut informasjon om dette raskt, kan kundene forholde seg til alternativer.

— Vi har hittil gitt informa-

sjon til kundene ut fra forutsetningene som ligger i verktøyene. Som ledelse i JBV må vi ta inn over oss at dette ikke har vært godt nok og det skal vi endre på nå, sier Torry Kristiansen, som er ansvarlig for trafikkinformasjon i JBV. Avtalen beskriver både normal informasjon og informasjon ved avvik, og avtalen regulerer hva som skal sies og hva som skal gjøres. Omfanget avgjør hvilken aksjon som iverksettes. Øystein Risan i NSB og Arne Habberstad i JBV er ansvarlig for at avtalen følges opp og Tore Tollerud (JBV) og Sven Westgaard (NSB) skal følge dette opp i daglig drift.

STAN DARDISERING OG FORENKLI NG

— Avtalen legger også klare føringer for hva vi skal forvente av den andre part, og standardisering av verktøy og tekster gjør at vi kan reagere raskere og mer konsist med et samordnet budskap. Vårt mål er: Det som virker mest på flest, sier Risan Avtalen tegner et bilde for fremtiden med utplassering av monitorer og tavler, flere høyttalere og mer bruk av plakater og skilt for i større grad å kunne orientere og veilede kundene.

— Av tiltak som vi tror kan få virkning også på andre områder enn informasjon er merking av plattfomer som viser hvor toget stopper og hvor du kan gå på. Dette vil få mye å si for punktligheten.

Dette er tiltak vi kan få til i 2010. Før sommerferien skal vi ha sett noen resultater, sier Kristiansen.

JBV vil bruke penger i det såkalte intercitytriangelet Oslo-

De har avtalt at kundeinformasjon skal bli bedre. Fra venstre fungerende direktør for trafikk i JBV, Arne Habberstad, Tore Tollerud logistikkansvarlig for kunde- og trafikkinformasjon, trafikkinformasjonssjef i Drops, Sven Westgaard, NSB, driftsdirektør Øystein Risan, NSB og Torry Kristiansen, prosjektleder for kunde og trafikkinformasjon, JBV. 44

2-10-4.p65

VVI INNGGEEHHJ JUULLEETT

4

22- -1100

24.02.2010, 12:43

Skien, Oslo-Lillehammer og Oslo-Halden, og har skissert for Samferdselsdepartementet hva som er mulig å få til for 80 millioner kroner i 2010. Dette prosjektet er i gang parallelt med det nye samarbeidsprosjektet mellom NSB og JBV.

Bruker 50 millioner kroner på høy hastighet

TETTERE SAMARBEID

— Vi er glad for at JBV satser så sterkt på informasjon som vi nå vil se resultater av. Før opplyste JBV om toggang. Men som kunde vil du vite mer, og det kan JBV gjøre ved å opplyse om at busser er satt opp. Kommunikasjonen er tettere nå enn før mellom trafikkinformatører i NSB og toginformatører i JBV, og dette som skal gi kundene raskere og bedre informasjon, sier trafikkinformasjonssjef Sven Westgaard i NSB. Nå skal man gi færre årsaksforklaringer ved å bruke begreper som feil på spor, feil på signalanlegg eller feil på strømtilførselen. Lignende begreper skal også brukes for tog.

NSB har allerede innført en høyttalerinstruks i togene som er tilpasset informasjonen som gis på plattformer og stasjoner.

BEDRE SERVICE

JBV har samlet ansvaret for all kunde og trafikkinformasjon i en enhet under Trafikk. Kundeinformasjon er blitt viktigere for Jernbaneverket som derfor har etablert en større publikumsenhet som skal gi bedre service på stasjoner og plattformer. Bemanningen økes med seks person, slik at det nå er 70 personer i JBV som driver med publikumsinformasjon over hele landet. NSB har åtte trafikkinformatører i Drops som orienterer kundene.

— Vi ønsker å profesjonalisere faget trafikkinformasjon og lage et klarere skille slik at dette ikke bare er endel av trafikkstyringen slik det har vært, sier Torry Kristiansen.

Høy hastighet er vanlig de største landene i EU. (Foto: Lasse Storheil).

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede høyhastighetsbaner i Norge. Dette koster 50

TEKST OG FOTO: LAS SE STORH EI L

millioner kroner.

Jernbaneverket skal foreslå langsiktige strategier for langdistanse persontogtransport.

Disse strekningene skal utredes: Oslo-Bergen Oslo-Kristiansand-Stavanger Oslo-Trondheim Oslo-Gøteborg Oslo- Stockholm I tillegg skal Bergen-Haugesund/Stavanger utredes i kombinasjon med Oslo-Bergen og Oslo-KristansandStavanger.

Arbeidet vil bli organisert som eget prosjekt i Jernbaneverket, med et budsjett på 50 millioner kroner.

- En internasjonal anbudskonkurranse skal sikre best mulig spisskompetanse slik at utredingen kan gi solid grunnlag for den videre prosessen. Det blir lagt opp til en åpen prosess med muligheter for innspill fra ulike aktører, sier samferdselsminister Kleppa.

Utredingen skal være ferdig innen 1. februar 2012.

- Dette blir et viktig innspill i arbeidet med neste Nasjonal transportplan, sier statsråden.

2 - 1 0

2-10-4.p65

5

24.02.2010, 12:43

V I N G E H J U L E T

5

N Y H E T E R

Parkeringsforbruket har ikke endret seg i 2009.

Energiforbruket ha

Både i Halden og i Lodalen er det fortsatt mulig

NSB brukte om lag like mye energi på togene i

å redusere energiforbruket og dermed kostnader.

2009 som året før. Den raske nedgangen i

Hensetting koster

— Her gjenstår det en del forbedringer som vil påvirke miljøet positivt. Det gjelder bare å gjennomføre foreslåtte tiltak, påpeker Moen.

Det er snakk om betydelig beløp som kan spares ved bedre hensettingsrutiner. Mellom 12 og 20 prosent av det totale energiforbruket er hensetting, men det er en kraftig bedring å spore fra 2005 da dette tallet var 25. Det er vintermånedene som gir de største hensettingskostnadene.

FLERE MILLIONER

I Halden kan det oppnås en reduksjon på to GWh når type 73 hensettes der, og i Lodalen vil det kunne spares tilsvarende mengde energi, eller totalt nærmere tre millioner kroner i året. Det er marginale investeringer som skal til. Når det gjelder Halden avventes det til ny driftsbanegård er på plass, men i Lodalen må det til et bedre samarbeid med Mantena. Det er kun noen varmeposter som skal flyttes og tas i bruk.

Mer bevisstgjøring rundt hensetting vil kunne redusere forbruket flere steder. I Kristiansand og Trondheim har det skjedd mye og kostnadene har gått kraftig ned. El 18 parkeres uten spenning i seks måneder av året noe som reduserte forbruket med ca fire GWh siden 2008. På type 72 er det også en del å gjøre, så snart togene er overtatt av NSB. Det er et stort effektbehov som skal til når togene ikke går.

forbruket de siste seks årene har stoppet litt opp.

Det var mange årsaker til det i fjor.

Arbeidet med å kjøre mindre energikrevende fortsetter som før. Det gjøres fremskritt på mange banestrekninger, men problemer med signaler og spor, samt tog som ikke går er med på å gi et svakere resultat for energiforbruk i 2009 enn 2008.

— Det er som sagt mange årsaker til at det ikke er like stor nedgang i energiforbruk i fjor som året før, men totalt sett er resultatet akseptabelt, alle problemene gjennom året tatt i betraktning. På de lange strekningene blir det bedre, mens det på de kortere strekningene fortsatt er mer å hente, sier Jan Vetle Moen som er delprosjektleder for energiprosjektet i NSB Pesontog.

Fortsatt gjør NSBs lokførere en stor jobb for å redusere energiforbruket og spare miljøet. Energiriktig kjøring ga i fjor 35 GWh i «produsert» energi som tilsvarer strømforbruket til 1 750 husstander.

LAVE RE EFFEKTIVITET

Strømforbruket har vært like stort i fjor som året før, men det er kjørt færre kilometer. Dermed har effektiviteten falt 1,4 prosent. Dette reflekterer energiforbruket per kjørte tonnkilometer, og er sammenlignbart for alle togtyper og lokomotiver. Det effektive forbruket totalt er på 275 GWh.

Styrer lyset og sparer strøm Ved NSBs hovedkontor i Prinsensgate i Oslo kan et nytt styringssystem kutte i energiforbruket og dermed gi lavere kostnader.

Lyset skal slukkes når det ikke er folk til stede i lokalene.

Dette vil først og fremst skje på tider av døgnet da det normalt er færrest mennesker på jobb.

I dag reagerer flere på at hvis man jobber overtid etter at lyset har slått seg av, så må man nå slå på lyset i hele bygget for en time – selv om det bare er en person på jobb.

— Derfor er lysstyring et rimelig tiltak for å kunne spare strøm og dermed kunne leve opp til egne miljøregler, sier assisterende miljøsjef Laila Skaiaa.

NSB har som mål å spare energi tilsvarende 60 millioner kroner på tre år. (Tog som bremser tilbakefører energi til kontaktledningene og blir dermed produsent av strøm til nettet.)

Det er først og fremst på togene at den store besparelsen kan skje. Der skal man også slå av lyset når man ikke er i rommet.

— Men det er viktig at de som jobber i kontorlandskap også får forståelse av at det er nødvendig å kutte i det daglige energiforbruket, sier Skaiaa.

6

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

6

Jan Vetle Moen viser verktøyet Enka som er lett å bruke og der lokføreren kan finne detaljer om turen.

2 - 1 0

24.02.2010, 12:44

et har stagnert på fjorårets nivå

Bak spakene lokfører Knut Anthun. Lokfører Bengt Stenerud følger med den dagen Bergens Tidende lager reportasje om kjørestil og strømforbruk.

MANGE FEIL

MÅLERE

Mye av årsaken til at det har vært kjørt mindre energieffektivt enn året før skyldes feil på spor, signaler og tog, særlig i februar, som var ekstrem i så måte med mange tog som stod.

Deler av jernbanen var stengt i perioder.

Både i april, mai og juni var det dårlig punktlighet og regularitet, spesielt på Østlandet. Regularitet påvirker også energiforbruket. Når toget står forbrukes det energi, samtidig som det ikke leveres produksjon til kundene.

Drammenbanen stod i perioder og februar/desember var en tøff måned for togdrift. Deler av Jærbanen var stengt.

— Jeg tror vi hadde levert bedre enn året før hvis vi hadde hatt en mer normal trafikkavvikling, sier Moen.

Alle tog har målere og er koplet opp mot et datasystem som gjør det mulig å sjekke forbruket når turen er gjennomført. Dermed er det mulig å finne ut hvor forbruket har vært lite og hvor det har vært stort.

— Dette gir oss en unik mulighet til å følge opp forbruket og lage rutiner som gjør det mulig å legge opp et ruteleie som gir fornuftig bruk av energi på de enkelte strekninger, sier Moen.

FORSKJELLER I LANDET

Det er forskjeller i forbruket avhengig av togstrekninger og togtyper. Et eksempel er type 73 på de lange strekninger som viser fremgang overalt, selv med de driftsproblemene som har vært. Gode materiellegenskaper og bedre kjørestil etter opplæring gir utslag. På de kortere strekningene er det imidlertid små utslag. Men her er det krav om kortere stasjonsopphold og raskere kjøring for å holde rutetider.

Type 70 har en tilbakegang på Lillehammer-Oslo-Skien, og det skyldes dårlig regularitet på grunn av store problemer med infrastrukturen i lange perioder. El 18 viser imidlertid en bedring.

Svak regularitet gir også store utslag for 72- settene.

DIESEL NED

Forbruket av diesel har gått noe ned i 2009. Det er Di 4 og type 93 som er de store brukerne, og det er nedgang på begge.

Det har vært jobbet med energiøkonomisk kjøring i nord, og det har vært gjennomført egne enøksamlinger for togpersonalet. Dermed kan man si at det allerede er et resultat å spore i form av et noe lavere forbruk. Det skal testes en energimåler (som en kjørecomputer i bilen) i DI4-lokomotivene som gir informasjon direkte, og muligheter til å gå inn etterpå og sjekke forbruket på strekningen.

HANDLINGSPLAN I DRIFT

Energiforbruk er en del av handlingsplanen i Drift og alle regionene har satt mål som det skal jobbes for å oppnå.

— Dette er med på å skape økt bevissthet for både energiforbruk og miljø. Samtidig må vi følge dette opp med lokledere og lokførere, sier Moen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L 2 - 1 0

2-10-4.p65

7

24.02.2010, 12:44

V I N G E H J U L E T

7

K V A L I T E T

Variasjon gir muligheter Man kan si nesten alt om NSBs medarbeidere uten å ljuge. Det viser spørreundersøkelsen om trivsel, helgefri og stasjonering. De trives og har variable ønsker.

— Det bør ikke være tvil om at medarbeidernes ønske vil bli tatt hensyn til, men vi kan ikke love at alle får det som de vil, sier driftsdirektør Øystein Risan.

Første prioritet må være å levere tog etter oppsatt ruteplan, deretter kan man begynne å se på hvilke ønsker medarbeiderne har til helgearbeid og stasjoneringsmønster.

Tillitsvalgte Jan Even Nystad fra NLF sier han er glad for at det blir lagt vekt på medarbeidernes ønsker.

I tillegg til Risan og Nystad er det Konduktørenes landsråd representert ved sekretær Rolf Ellingsen som står bak spørreundersøkelsen. Sammen med regionsjef og prosjekteier for Personellplan 2012 Asle Nordbotten og prosjektleder for Personellplan 2012 Kennet Aschehoug har de sett på resultatene og veien videre.

— Men undersøkelsen er bare ett av flere kriterier for beslutning, sier Aschehoug.

TILFREDSHET

Det ser ut til at NSBs konduktører og lokomotivførere i dag er svært fornøyd med sin turnus og sitt stasjoneringssted.

Prosentvis ser det ut til at det er flere som er fornøyd jo eldre man blir. Da det er færre av de aller eldste medarbeiderne som har svart, er det en liten usikkerhet her.

En tolkning av tilfredshet kan være at unge medarbeidere stiller lavere krav enn de mer erfarne. Men det er også godt å se at man ikke blir mindre fornøyd når en har vært lenge i NSB. ØNSKET STASJONERINGSSTED FRA 2012

— Dette er et resultat av hardt arbeid og en demokratisk prosess, sier Ellingsen. Det er utrolig mange som får sitt førstevalg oppfylt og svært mange får andrevalget. Og det er ytterst få som er direkte misfornøyd.

HELGEFRI

I 2007 forhandlet NLF og NJF fram en avtale der en gikk fra tre til fire frihelger over en seks-ukers-periode. Av de som har svart viser det seg nå at mer enn 50 prosent ønsket seg jobb annenhver helg og 37 prosent ønsket seg jobb hver tredje helg. For ti prosent av de som har svart er dette likegyldig.

— Det er tydelig at NSBs medarbeidere er et snitt av samfunnsutviklingen. Noen har partnere som jobber hver tredje helg, mens andre er helgeforeldre og har behov for fri annenhver helg, sier Aschehoug.

— At NSBs ansatte har så mange variable ønsker, gjør det også mulig å finne variable løsninger. Den som velger å jobbe en helg for å ha fri to, må være innstilt på å jobbe mer intensivt den ene helgen han eller hun er på jobb.

Behovet for flere frihelger lar seg også kombinere med fri annenhver helg når man fordeler turnusen over seks uker.

Man jobber annenhver helg i fire uker og følger opp med to frihelger. Dermed kan man ha fire frihelger over seks uker uten å bryte med foreldreansvaret.

STASJON ERI NG

Det er ruteplanen fra desember 2012 som er grunnlaget for nytt stasjoneringsmønster.

— Vi vil plassere folk der det er stor sannsynlighet for at vi har bruk for dem i fremtiden. Det er derfor for tidlig å sende flyttemelding, sier Risan.

— Dette vil få konsekvenser for stedet du flytter til og for stedet du flytter fra, sier Nystad. Det interessante her er å se hvor mange som ønsker seg ut av Oslo selv om de færreste har lengre enn en times reise til jobb. Det er flere lokomotivførere som ønsker seg til Eidsvoll, Mysen, Bergen og Halden, mens flere av konduktørene ønsker seg til Moss, Kongsvinger, Mysen, Eidsvoll Halden og Hamar for å nevne noen.

ALT I ALT, HVOR FORNØYD ER DU MED TURNUSEN DU HAR NÅ?

8

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

8

2 - 1 0

24.02.2010, 12:44

Kenneth Aschehoug (fra venstre), Asle Nordbotten på link fra Trondheim, Jan Even Nystad fra NLF, Rolf Ellingsen fra NJF, stående og Øystein Risan i drift har gått gjennom ønskene for stasjonering.

— Men det er få som ønsker seg kun til ett sted, og dermed er det større mulighet for å etterkomme et av ønskene, sier Nordbotten.

— Vi er forberedt på at noen blir skuffet, men de skal også vite at deres ønsker har blitt tatt på alvor selv om vi ikke klarte å etterkomme det. Det har vært svært nyttig å få klare ønsker fra medarbeiderne, men det er også andre kriterier som ligger til grunn, sier Aschehoug.

Ett av dem er størrelsen. Et stasjoneringssted må være så stort at det gir variasjonsmuligheter, men ikke større enn at det gir en viss nærhet til kolleger.

Nærhet er et annet kriterium. Det er en fordel at stasjoneringsstedet befinner seg der toget står om natta.

— Forutsigbarhet er også viktig. Dal har for eksempel vært vurdert som stasjoneringssted, for det kommer til å gå flere tog der, men vi vet ikke om det blir endestasjon i fremtiden, derfor er Eidsvoll mer aktuell, sier Risan.

— Effektivitet er enda et. Dersom du har 100 mann på et sted der vi har jobb bare til 50, må det kunstige grep til for å utnytte kapasiteten, sier Aschehoug.

— Så er også variasjon i tjenesten et kriterium det er tatt hensyn til. Dersom en kan variere materielltype, turnus og strekninger vil det bidra til mer interessante MEDARBEIDERNES PREFERANSER FOR HELGEARBEID

jobber og øke medarbeidertilfredsheten, sier Nystad.

— Det kan komme nye stasjoneringssteder og noen eksisterende vil bli større, noen steder vil vi også redusere.

Når vi gjør disse grepene er det godt å ha kunnskap om medarbeidernes ønsker for å gjøre endringen så smertefri som mulig, sier Risan.

Er det godt samsvar mellom der medarbeiderne bor og der togene starter og slutter er det minst sjanser for ar det oppstår slitasjer.

TO ELLER TRE ETAPPER

— Vi skal nå beslutte et anbefalt stasjoneringsmønster for Region øst før påske. Deretter drøftes dette med de tillitsvalgte rett etter påske. Endringen kan finne sted i to eller tre etapper og første mulighet til å gjøre noen endringer er ved ruteendringen i desember 2010. Hvis ikke det går, må vi ta det i to etapper. Uansett, jeg har et ønske om at alle blir tilfreds, og vi skal gjøre så godt vi kan. Men garantere kan jeg ikke, sier Øystein Risan.

Bjørn Ingvar Næss, leder av STAFO sier at det er hyggelig med høy svarprosent.

— Det er positivt at så mange er fornøyde med turnusen sin, men vi hadde ønsket enda flere i kategorien «svært fornøyd». Vi håper at det i størst mulig grad blir tilrettelagt både for dem som ønsker å arbeide annenhver og hver tredje helg. Når NSB nå etablerer et nytt stasjoneringsmønster er det viktig å tenke langsiktig og sikre rekrutteringen, sier han.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LAS SE STORH EI L 2 - 1 0

2-10-4.p65

9

24.02.2010, 12:44

V I N G E H J U L E T

9

N Y H E T E R

Fornøyde med erst atningserstatningsordningen

Mange forsinkelser og stor pågang på Servicesenteret skapte behov for en ny erstatningsordning. Når den først var på plass kunne NSB skryte av å ha en av Europas beste ordninger.

— Det har vært en prosess hvor vi måtte snu oss rundt raskt. Mange medieoppslag om forsinkelser og innstillinger skapte behov for en bedre ordning for våre kunder, sier Heidi Nybrenna Brochs, fungerende leder for Servicesenteret.

EU ROPAS B ESTE

De ansatte i servicesenteret er stolte av den nye ordningen.

— Vi har en av Europas beste ordninger, og kundene våre gir uttrykk for at de er fornøyde med det. Det betyr at saksmengden vil øke for oss, men det vil også kundetilfredsheten på sikt. I tider hvor det er mye forsinkelser så er det særdeles viktig at kundene opplever å bli hørt, sier kundekonsulent Ola Sondre Elgshøen (27).

Arbeidet med en ny ordning tok først utgangspunkt i EU-forordningen for prisavslag. Med den ville ikke prisavslag slått inn før det har gått 60 minutter, og avslaget er 25 prosent av billettprisen.

EU FOR DÅRLIG

— Vi endte raskt opp med å konkludere med at EUforordningen er for dårlig, og pendlerne ville sittet igjen 10

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

10

med lite dersom ordningen skulle slått inn først etter 60 minutter. Vi ønsket heller at ordningen skulle slå inn på 30 minutter i lokaltrafikk og 60 på de lengste strekningene på regionstog. I tillegg ønsket vi å refundere 50 prosent, sier Brochs.

Hun forteller at arbeidet med den nye ordningen var intensivt.

— Vi ble innkalt til to møter med departementet for å se på løsninger. Vi fikk et drøyt døgn for å jobbe frem et godt og begrunnet forslag, sier hun.

TRENGER FLERE MEDARBEIDERE

Medarbeiderne forteller om et massivt antall henvendelser den siste tiden.

— Det har vært helt Texas siden jul. Vi merker imidlertid at i etterkant av at den nye ordningen kom på plass, har mange av kundene våre større forståelse for at det kan ta litt lengre tid med behandlingen, sier kundekonsulent Elgshøen.

I tiden fremover vil den nye ordningen gi enda større saksmengde, og det betyr at Brochs må ansette nye medarbeidere.

— Vi skal de neste ukene se på hvordan vi skal

2 - 1 0

24.02.2010, 13:12

Re glene Reglene for erstatning Fra 1. februar 2010 vil kunder hos NSB som opplever 30 minutters forsinkelse få 50 prosent av billettprisen tilbake på de fleste strekninger. De nye reglene er en prøveordning som vil gjelde ett år fremover.

Unntaket er strekningene Oslo-Bergen, OsloKristiansand-Stavanger, Oslo-Trondheim og Trondheim-Bodø der kundene vil få tilbake 50 prosent av billettprisen ved forsinkelser på over en time.

NSB er glad for å få på plass en kompensasjonsordning, men målet er at kundene skal få et så godt produkt at kompensasjonsordningen på sikt blir overflødig.

Reglene gjelder alle, også periodebillettkunder.

— For oss er det viktigste at toget går når det skal, men vi har lyttet til kundene som ikke har fått det de har betalt for. Derfor er vi glad for å innføre denne ordningen som er langt bedre enn den EU foreslår, sier konsernsjef Einar Enger.

DET VIKTIGSTE I DE NYE ERSTATN I NGSREGLE N E:

Leder for Servicesenteret i NSB, Heidi Nybrenna Brochs og Ola Sondre Elgshøen har hatt fingrene fulle hittil i år. Nå skal Servicesenteret også sørge for at erstatningsordningen fungerer.

organisere servicesenteret for å ta unna henvendelsene.

Hvor mange nye medarbeidere det blir er for tidlig å si.

I tillegg tar det litt tid å bli kjent med den nye ordningen i den praktiske saksbehandlingen, og det kan gjøre at vi bruker litt ekstra tid på hver sak, sier Brochs.

Passasjerer kan kreve erstattet 50 prosent av billettprisen hvis toget er mer enn 60 minutter forsinket på tog mellom Oslo-Trondheim, OsloBergen eller Oslo-Kristansand/Stavanger, samt Trondheim-Bodø. På alle andre tog kan kunden kreve erstatning på 50 prosent hvis togene er mer enn 30 minutter forsinket.

Hvis du har periodebillett gis erstatning etter samme regel som ovenfor, men delt på antall dager periodebilletten er gyldig for.

Kunden må selv kontakte NSBs Servicesenter for å få utbetalt kompensasjon.

BRETTER OPP ERMENE

Alle er imidlertid ikke fornøyd med den nye ordningen, forteller Brochs.

— Man kan ikke gjøre alle til lags. Vi hører om enkelte pendlere som mener ordningen bør være enda bedre, men vi mener den vi har gir kundene betydelig flere rettigheter og det er vi glad for.

Alle kunder skal få en ordentlig gjennomgang av saken sin, lover Brochs.

De skal bli hørt og selv om det kan bli litt lengre saksbehandlingstid den første tiden så skal vi jobbe hardt med å ta unna bunken. Her er det bare å brette opp ermene, og det er folka på servicesenteret veldig flinke til, sier hun.

PRISEKSEMPLER:

Reise med full pris Oslo-Trondheim koster 852 kroner. Avslaget blir 426 kroner hvis toget er mer enn 60 minutter forsinket.

Reisende med lokaltog Oslo-Drammen betaler 91 kroner. Ved mer enn 30 minutter forsinkelse gis et prisavslag på 45 kroner.

Periodekort Tønsberg-Oslo koster 2874 kroner. Dette deles på 30 dager. Da blir avslaget 96 kroner minus 50 prosent, eller 48 kroner i avslag per dag toget er mer enn 30 minutter forsinket.

TEKST: MAI-BENTE PAULSEN FOTO: LASSE STORHEI L 2 - 1 0

2-10-4.p65

11

24.02.2010, 13:12

V I N G E H J U L E T

11

N Y H E T E R

Nå ser vi fremover

Tom Ingulstad ønskes velkommen som midlertidig leder av Persontog av konsernsjef Einar Enger.

Nå har Tom Ingulstad overtatt ledelsen i persontog etter Stein Nilsen. Han og hans ledergruppe har i samarbeid med Mantena som hovedoppgave å få togene til å gå etter ruteplan.

— Vi skal heve blikket og se fremover på de viktige forbedringene som er planlagt. Når Tom Ingulstad overtar som leder for NSB Persontog, kan dette arbeidet startes umiddelbart, sier konsernsjefen Einar Enger.

— Han har fått mandat fra meg der oppgavene er å lage en tiltaksplan for de nærmeste to årene. Denne planen skal legges frem for styret i NSB 18. mars.

Planen er delt slik at det lages planer for togdriften for de kommende måneder, samt at det planlegges med noe lenger horisont frem mot 2012.

PLANENE SOM FØR

— Jeg vil sterkt understreke at det skal jobbes like intenst videre med planene for 2012. Her er det ingen endring.

Jeg er glad for at Tom påtar seg denne jobben nå. Han har flere tiårs erfaring fra flere deler av konsernet og jeg er trygg på at driften av persontog er i de beste hender.

Det jobbes på mange store prosjekter i NSB nå. Vi har stor kompetanse i selskapet, så dette skal vi klare, men vi er avhengig av å løfte i flokk. Det får vi til.

Jeg har en sterk tro på at NSB nå har en unik mulighet til å få til en kraftig bedring av togtilbudet de neste årene. I mine snart ni år i konsernet ser jeg nå for meg at vi står 12

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

12

ved inngangen til en ny og spennende tidsalder for NSB, sier Enger.

SA OPP

Stein Nilsen sa opp i begynnelsen av februar.

— Stein Nilsen og jeg er enige om at det må gjøres store forbedringer med skinner, signalanlegg og strømforsyning de neste årene for at NSB skal levere godt nok til kundene våre. Det er en virkelighetsforståelse viktige samfunnsaktører har fått øynene opp for den siste tiden, og det har aldri vært større fokus på norsk jernbane enn nettopp nå, sier Enger.

— Jeg vil takke Stein Nilsen for et stort engasjement de siste to og et halvt årene. Nå er jobben for oss alle å sørge for at planene blir til virkelighet for kundene våre og NSB. BRUKBARE RESULTATER I 2009

NSBs økonomiske resultat for 2009 er klart etter midten av mars. Persontog leverer ikke som forventet, men både Nettbuss og Rom Eiendom har gode resultater. CargoNet sliter fortsatt, spesielt i Sverige. NSB vil også i år levere utbytte til eieren, Staten ved Samferdselsdepartementet.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

2 - 1 0

24.02.2010, 13:12

T-Ford på sporet

I Ringerike Samferdselsmuseums rikholdige arkiver finnes mange godbiter og kuriositeter. De underligste ting vedrørende tog, dampbåter, biler og fly er sirlig stablet og montert. I over femti år har ildsjelene bak museet energisk samlet samferdselshistorisk materiale.

Randsfjordbanen har naturlig nok en spesiell posisjon i museet. For de uinnvidde, så dreier dette seg om strekningen mellom Drammen og Hønefoss. Opprinnelig gikk den helt opp til Randsfjord stasjon ved Jevnaker inntil denne ble lagt ned i 1980. Det lille tettstedet ved Randsfjorden hadde dermed pussig nok to jernbanestasjoner. For bare noen hundre meter unna Randsfjord stasjon og Randsfjordbanen lå Jevnaker stasjon, en mellomstasjon på sidelinjen Roa-Hønefoss.

Vedlagt disse linjer finnes et morsomt bilde 1920tallet av linjevisitasjonsbilen i Sundland. I våre dager visiterer Jernbaneverket banestrekningene med skinnegående lastetraktor. I gamle dager derimot, var man litt mer impulsive, og tok det man hadde for hånden. I mange tilfeller dreide det seg om sykkeldressiner i en eller annen kreativ utførelse. Som oftest laget av en dyktig jernbanesmed.

Etter hvert dukket mange av dem også opp med en liten mopedmotor foran, og det var mange slike i drift på norske jernbanestrekninger før i tiden.

Ingeniør Bartholomæus Rummelhoff ved Sundland jernbaneverksted fant derimot sin egen kreative løsning. Han tenkte at man kunne kombinere det praktiske med det behagelige.

Den driftige ingeniøren tok derfor en T-Ford av 1923 årgang, på folkemunne kalt «Pedalford», og bygde den om for jernbanedrift. Litt justering av akslene på grunn av sporvidden, fire jernhjul samt litt småmekking, og dermed kunne han tøffe avsted mot Hønefoss med Pedalforden.

Men hva når doningen skulle snus? Etter å ha tygget litt på problemet fant han en genial løsning. En sentraljekk midt under bilen! Med et håndgrep og noen energiske jekketak snurret han bilen elegant rundt og satte kursen mot Sundland igjen.

T-Forden var i bruk av NSB som visitasjonsvogn frem til 1964, da den brant opp utenfor Sundland Jernbaneverksted.

Noen som snakket om kreative jernbanefolk…?

TEKST OG FOTO: JAN HELGE ØSTLUND

2 - 1 0

2-10-4.p65

13

24.02.2010, 13:12

V I N G E H J U L E T

13

De nye uniformene er her De nye uniformene skal snart tas i bruk. Nå har de første uniformspakkene dukket opp som pakkepost hos uniformsbrukerne i NSB. Det er viktig å hente pakken med en gang.

I løpet av februar ble alle uniformspakkene sendt fra lager og til hjemmeadresse for alle som bruker uniform.

— Innen midten av mars bør de fleste ha mottatt pakken sin.

Dette fordi vi skal begynne å bruke de nye uniformene fra 27. april. Da er det viktig at alle har uniformene klar til denne dato, sier profilansvarlig Nina Tøgard.

Det er viktig å merke seg at ytterjakke til konduktører og lokomotivførere, vil bli ettersendt fra lager i uke 9.

— Vi gleder oss til å se den nye uniformen i bruk 27. april, men for at dette skal kunne skje, må alle holde fristene og være raske til å hente pakkene og være forberedt. 27. april må alle ha komplett uniform. Gammel og ny uniform skal ikke kombineres.

Kundeservice hos uniformsleverandøren Indiform har telefonnummer 67 11 49 18. De har lovet å stå på for oss for å gjøre sin del av jobben, understreker Tøgard.

STAN DARD SNITT

ULIKE FORVENTNINGER TIL DEN NYE UNIFORMEN

Få har sett uniformskolleksjonen annet enn på web-tv og på skisser. Det er kanskje skapt store forventninger, spesielt med tanke på at mange har ventet på noe nytt og bedre veldig lenge.

— Generelt sett er det ulik oppfatning om hva som er fint og ikke fint både når det gjelder kvalitet, design, passform, type plagg og antall produkter. Erfaringsmessig vil det alltid være mange meninger, noen er fornøyde og noen er svært misfornøyde og noen er svært positive, sier Tøgard.

(FOTO: OLE WALTER JACOBSEN.)

— Vi har laget en uniform som skal passe de fleste, men det er likevel ikke sikkert at du får den nøyaktig slik du ville

hatt et privat antrekk. Uniformen har standard snitt og fasong, og mindre tilpassinger vil derfor ikke bli utført.

For de som eventuelt har fått litt for lange bukser, er det lett å fikse dette selv. Det følger det med et bånd som bare kan strykes på for å legge opp buksene. Dette vil også holde i vask. Du kan selvfølgelig bytte en feil størrelse, men vi syr for eksempel ikke inn en strikkevest eller en sommertopp, påpeker Tøgard.

14

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

14

2 - 1 0

24.02.2010, 13:15

FORANDRING

Hun understreker at de som bruker uniform er en sammensatt gruppe av alle typer mennesker, unge, eldre, store, små, fra by og fra land.

— Dette har vi forsøkt å ivareta ved en bred involvering av ansatte og ved å benytte den mest anerkjente og erfarne uniformsdesigneren i landet og en av Europas største uniformsleverandør, sier Tøgard.

Noen har allerede testet uniformen, men hvordan uniformen funger vet vi likevel ikke før etter en tids bruk. Er du usikker på noe så ring Indiform på 67 11 49 18, eller 67 11 49 06 eller 67 11 49 07.

— Vi vil sende ut en brukerundersøkelse etter ca åtte måneder for at alle skal få muligheten til å si sin mening om uniformens funksjonalitet, plaggene og Indiform som leverandør. Dette blir viktig informasjon for eventuell videreutvikling, sier Tøgard.

VIKTIG Å TENKE PÅ:

- Hent uniformspakken umiddelbart - Kontroller innholdet og prøv klærne - Eventuell retur må skje senest 7 dager etter mottatt hentelapp - Klærne skal være ubrukt og ha originalemballasje - Returskjema må fylles ut og legges ved pakken - Ufullstendig utfylt returskjema vil ikke bli behandlet - Postens fortrykkede returlapp følger med, og klistres på returen Indiform vil behandle returer fortløpende og så raskt som mulig. Med postgang begge veier, vil det si ca. 14 dager før du får returen fra kundeservise hjem til deg.

Ansiktet utad Uniformer er med å skape stolthet. Det er med på å bygge kultur i bedriften og meget viktig for NSB, sier konsernsjef Einar Enger.

— Uniformene er en nødvendighet i en bedrift som vår, og det sier alt om bedriften at du har moderne uniformer og at medarbeiderne bruker den med stolthet, sier Enger.

Måten du bærer uniformen på er et speilbilde av hvordan bedriften drives, og dermed blir medarbeiderne flotte ambassadører for NSB. — Når du ser flott ut i uniformen din vil det gi inntrykk av at du representerer et selskap som er veldrevet, påpeker Enger.

STARTE N

Uniformene markerer starten på fornyingen av NSB. Allerede til høsten er en ny NSB skole ferdig. Der blir det blant annet en fullskala vognmodell og simulatorsenter der alle kan trene på å møte kundene. I løpet av høsten kommer også det første togsettet av type 74 til Norge.

Neste år fortsetter forberedelsene for ny ruteplan 2012.

— Det er godt å se at vi er i gang, og nå skal vi holde trykket opp frem mot 2012, sier Enger.

TEKST: LASSE STORH EI L

2 - 1 0

2-10-4.p65

15

24.02.2010, 13:16

V I N G E H J U L E T

15

E I E N D O M

Rom Eiendom med resultater m Rom Eiendom gikk mot strømmen i 2009. Det var ventet at store problemer i verdensøkonomien i 2008 ville forplante seg til 2009, men selskapet leverte et godt resultat som kommer morselskapet til gode.

— Vi er veldig fornøyd og jeg vil understreke at det er en enorm innsats som er lagt ned blant alle medarbeiderne i Rom. Dette har ikke kommet av seg selv, sier Romsjefen Pål Berger.

Eiendomsbransjen slet tungt i 2009 og mange selskaper gikk over ende. Rom satte på bremsene.

Slik det så ut før 2009 startet var det mange som spådde både konkurser og nedleggelser, spesielt blant leietakere, men det viser seg at Rom ikke har hatt tap på leieinntektene. Tvert imot gikk leieinntektene opp fordi selskapet leide ut nye objekter i perioden.

KUTTET INTERNT

— NSB-konsernet vedtok kostnadskutt, og vi etablerte en sparepakke i Rom. Vi reduserte pengebruken i velferd, administrasjon, drift og investeringer og klarte å kutte betydelige i driftskostnadene, sier Berger.

— Jeg er imponert over den jobben som er gjort, der vi tok kollektivt ansvar. Dette er det beste vi har gjort på de ni årene jeg har fått lov til å lede denne organisasjonen, sier Berger.

STOPP FOR LEI LIGHETER

Rom stoppet all boligutvikling for å være på den sikre siden. Planer for nærmere 6 000 leiligheter ble lagt på is.

Det var store problemer med å få finansiering i 2009.

— Det eneste som ble bygget var de 53 leilighetene på toppen av KLP-bygget i Bjørvika der 33 allerede er solgt, sier Berger.

TESTE MARKEDET

Men nå skal Rom teste markedet og på Grefsen skal to blokker med 44 leiligheter i hver legges ut for salg i mars.

Er interessen god, vil Rom fortsette med en gradvis utbygging på Grefsen, der det til sammen er planlagt 1000 leiligheter.

— Dette er et langsiktig prosjekt og vi ser for oss en utbyggingstakt på 50-100 enheter i året, sier Berger.

Rom skal også teste salg av leiligheter på Jessheim, der det etter hvert skal bygges 700-800 leiligheter. I første omgang er det noen få som legges ut for salg. Det samme 16

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

16

2 - 1 0

24.02.2010, 13:16

r mot alle odds I Bjørvika er KLP-bygget ferdig i vår. Her er det også flotte leiligheter med fenomenal utsikt.

skjer i Fredrikstad. På Gulskogen i Drammen vil det også bli et testsalg.

— Entreprenørkostnadene har gått ned, slik at det nå er mulig å komme i gang med flere prosjekter, sier Berger.

NÆRINGSBYGG

Rom bygger nå et gigantisk kontor- og lagerbygg for Norsk medisinaldepot på Alnabru, i samarbeid med Aspelin Ramm. Dette er tegnet av Nils Torp og bygget vil koste om lag 700 millioner kroner.

I Schweigaards gate er det planlagt tre næringsbygg som i størrelse er lik Skatt Øst som Rom bygde i fjor, og som nå skal selges. NSB-huset er også planlagt blant de tre nye byggene.

Rom solgte resten av eiendommene i Bjørvikas til OSU (Oslo S utvikling.) i fjor, og solgte også andre eiendommer slik at salgsgevinstene i 2009 var betydelige.

I Bjørvika er KLP-bygget ferdig i april, og Vismabygget er i full gang, og de to første av de tre byggene til DnBNor er kommet godt i gang.

På Sundland i Drammen er NSB-skolen og det nye verkstedet til Mantena i full gang.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Knutepunktsutvikling Stasjonsutvikling er høyt prioritert hos Rom. — Vi jobber mye med revitalisering av stasjoner og skal bygge Lillehammer skysstasjon. Det samme vil skje på Voss, etter modell fra Lillehammer. På Gjøvik vil det også komme en skysstasjon.

Dette er viktig for NSBs kjernevirksomhet og vi ønsker å legge til rette for at det skal være attraktivt å bruke kollektiv transport, og overføre flere mennesker fra vei til bane, sier Pål Berger i Rom. Videre er Rom klar for å bygge nye Drammen stasjon.

— Vi mangler bare grønt lys fra Jernbaneverket for å komme i gang her, sier Berger.

Rom vil starte ombyggingen av Sandvika stasjon i år.ålet i tide er med i 2 - 1 0

2-10-4.p65

17

24.02.2010, 13:16

V I N G E H J U L E T

17

PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-7

40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ➥ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen ▲ Rørosbanen ▲ Bergensbanen ➥ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ➥ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▲ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ▼ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▼ Stavanger ▼ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

▼ Salten

18 18

2-10-4.p65

▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

18

Trafikksituasjonen hittil i 2010 Januar 2010 er den dårligste måneden for jernbanen i Norge siden Jernbaneverket begynte registrering av forsinkelsestimer i 2005.

Langvarig kulde i hele landet var en bakenforliggende årsak, og kulde i seg selv fører til at tekniske komponenter og systemer er mer utsatt for feil. Eksempel er at risiko for skinnebrudd, sporvekselfeil og hjulproblemer øker med sterk og langvarig kulde. På grunn av stadig høyere kapasitetsutnyttelse på infrastruktur og materiell blir det store konsekvenser av slike problemer.

To enkelthendelser bidro til den vanskelige driftssituasjonen: Brannen i Asker-tunnelen hadde konsekvenser for all trafikk i Oslo-området i uke 53 og uke 1, og langvarig saktekjøring på Hovedbanen nord for Jessheim gjorde at Drammen-Dal-pendelen var helt ute av rute til langt ut i januar.

Med dagens produksjon og ruteplan er togsystemet på Østlandet lite robust og har dårlig tilbakestillingsevne.

Slike forstyrrelser på pendlene gjennom Oslo har derfor store konsekvenser for all togtrafikk på Østlandet.

Materiellsituasjonen i NSB har lenge vært meget anstrengt, og ytterligere utfall i vinter har slått direkte ut i hva som kan tilbys kundene. Målsettingen har vært å unngå innstillinger så langt som mulig. Dette valget gjør at mange tog blir kjørt med færre seter enn behovet tilsier, og med annet materiell enn planlagt. Driftsoperativt senter (DROPS) har gjort en kjempejobb for å utnytte det materiellet som til enhver tid har vært tilgjengelig, slik at færrest mulig avganger er blitt innstilt.

Et omfattende beredskapsopplegg med busser er etablert, men særlig i nærtrafikken rundt Oslo er vel den generelle erfaringen at kundene vil med toget, og foretrekker et overfylt tog framfor buss. Overfylte tog er slitsomt for kunder og ombordpersonale, og det fører også til lange stasjonsopphold og ytterligere forsinkelser.

Jærbanen har slitt med innstillinger og forsinkelser siden åpningen av det nye dobbeltsporet. Også der har det vært materiellproblemer i tillegg til mange problemer med infrastrukturen. For å avhjelpe den akutte materiellsituasjonen har NSB besluttet å sende ytterligere ett togsett type 72 til Jærbanen.

Ser vi på forsinkelsesårsakene hittil i 2010 mer i detalj, er det positivt å kunne fastslå at innstillinger og forsinkelser på grunn av personellmangel forsvinner i det store bildet. I de få tilfellene vi har hatt innstillinger med personellmangel som angitt årsak, viser det seg som oftest at personalet ikke har kommet på plass på grunn av øvrig toggang.

Bak tallene kan vi kanskje prøve å forestille oss alle gangene slitne konduktører og lokførere har gått glipp av nødvendige pauser, har jobbet overtid som langt fra stemte med personlige planer, dessuten har fått kjeft og mediafokus på grunn av forhold de ikke kunne påvirke!

Statistikken viser at de kan være stolte av innsatsen!

Hans Haugland, leder drift, analyse.

2 - 1 0 2 - 1 0

24.02.2010, 13:16

M E L L O M

Nye billetter på reisekortet

O S S

P

ias Plogg

Viste du at det allerede er over 100 000 reisende på elektro-

For noen helger siden tok jeg

niske billetter i Oslo/Akershus?

toget fra Oslo til Kongsvoll.

Snart skal det bli flere. Test av

Vi var fire jenter, tre av oss

enkeltbilletter og reisepenger

fra NSB.

foregikk i februar.

NSB testet kjøp av enkeltbilletter med reisepenger som betalingsmiddel i Oslo/Akershus. Billettene ble kjøpt av testere i skranke og på to utvalgte billettautomater på Oslo S og Nationaltheatret stasjon. Alle validatorer i Østlandsområdet ble benyttet og mobile terminaler (MT) aktiverte/ validerte billetten ved forespørsel.

Testen ble utført av ca 130 testere fra 8. - 26. februar. Disse var i hovedsak NSB ansatte og ansatte fra datterselskaper, men også innleide testere.

I løpet av mars vil det gjennomføres en omfattende analyse av testen.

Dette vil gi nyttig og verdifull informasjon før NSB til sommeren lanserer de nye produktene.

Hett i kulden

Vi skulle til fjells, se etter moskus og spise god mat. En i reisefølget har jobbet med avtale for catering på togene, og gikk veldig opp i jobben på turen. Maten skulle testes. Etter å ha kommet et godt stykke på vei bestemte vi oss for å gå til restaurantvogna. Vi var sultne og stilte oss i kø.

Det var mange sultne, så vi måtte vente litt på pizzaen. Da vi skulle sette oss var det ingen flere ledige bord eller stoler. En av dem som jobbet ombord synes det var for ille at det ikke var sitteplasser til oss, og sa han skulle se hva han kunne gjøre.

Etter en liten stund kom han med tre krakker og en tripp trapp stol som han satte fram til oss.

— Sånn, her kan dere få sitte, sa han med en vennlig stemme og et kjempesmil. Vi var strålende fornøyd og koste oss med mat og drikke. Han visste ikke at vi jobbet i NSB. Jeg tror min ene kollega noterte noen stjerner i margen etter måltidet.

Da vi ankom Kongsvoll hadde vi bare tretti meter å gå til overnattingsstedet vi hadde leid – en stor NSB-leilighet i stasjonsbygningen. Der skulle vi bo. Vi pakket ut og startet med matlaging.

Nå var det vår egen mat som skulle testes, og jeg var kokk. Ikke lett å tilfredsstille tre gourmetjenter, men jeg tror det gikk greit.

Vi snakket om mannen på toget og var enige om at det er fint å jobbe i NSB! Mange hyggelige folk som er stolte, serviceinnstilte, blide og glade. Vi lo og koste oss til langt på kveld. Vi gjorde det sammen - som venner og kolleger. Det er fint det.

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

Vi vet ikke om det var noen som var hete i toppen eller om bare termometerføleren løp løpsk en gang i januar. Det ble i alle fall veldig varmt i dette 72-settet en formiddag, noe en av våre medarbeidere har foreviget..

Glade kolleger

2 - 1 0

2-10-4.p65

19

24.02.2010, 13:16

V I N G E H J U L E T

19

M E L L O M

O S S

Fullt vintertrøkk for re Kong Vinter gjør det ikke bare utfordrende å kjøre tog, men denne vinteren har også mange tog vært inne til reparasjon og gjør at renholdspersonalet må jobbe enda raskere for å gjøre togene skinnende rene før avgang.

Det har vært mye å gjøre denne vinteren. Mye salt kombinert med søle gjør at det tar lengre tid å rengjøre togene. Dessuten får vi noen ganger får mindre tid på hvert enkelt tog fordi mange har vært til reparasjon denne vinteren, sier Deeq Ali Abdiyare (44).

Han og kollega Paul Manttou (33) lar seg ikke stoppe av den grunn.

Vi er opptatt av å levere kvalitet og vasker godt uansett, sier Manttou.

STRESSENDE

Trafikkservice har nå utviklet nye rutiner rundt rengjøring.

Vi må kvittere ut for jobben vi leverer fra oss. Når man hører at mange tog er forsinket, er det særdeles viktig at toget er helt rent når kunden kommer

Forlenget avt ale for Trafikkservice avtale Trafikkservice har ansvaret for det meste av renholdet i NSBs tog. Selskapet har nå en fem års kontrakt med NSB Persontog.

Tidligere har Trafikkservice hatt avtaler som er blitt fornyet hvert år.

— Vi er utrolig glad for at vi nå har en langsiktig avtale, og vi tror dette vil skape mer ro i selskapet og mer trygghet for medarbeiderne. Samtidig er vi sikker på at renholdet for kundene skal bli bedre, sier Stig Ronander som er leder for de til sammen 170 medarbeiderne (inkludert 50 vikarer) i Trafikkservice.

Trafikkservice er stasjonert 13 steder rundt om i tognorge. Det er tre selskaper i tillegg til Trafikkservice som gjør rent NSBs tog over hele landet.

— Dette gir selvsagt utfordringer for kvaliteten på renholdet enkelte ganger, men det er ingen grunn til å skylde på andre hvis toget ikke er rengjort. Muligheten til å pulverisere ansvaret er til stede, men det søker vi å unngå, påpeker Ronander.

Til sammen utfører Trafikkservice renhold på 80 prosent av togparken og selskapet har i all hovedsak ansvaret for alt tyngre renhold. Normalt blir renholdet på toget gjort en gang i driftsdøgnet, som regel om natten. Resten av døgnet er kundene avhengig av at søppel tømmes og toalettene holdes i orden for at den totale komforten skal være i orden.

Denne jobben er det togpersonalet som utfører.

20

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

20

UTVIDET SERVICE

Trafikkservice ser nå på muligheten for å kunne tilby et utvidet spekter av tjenester til NSB. — Våre folk er i togene på alle de sentrale baser i landet, og vi ønsker å kunne gjøre mer i tillegg til det vanlige renholdet sier Ronander. Han tenker først og fremst på oppgaver som gjør at kundene får oppleve enda bedre komfort.

— Vi ønsker å se fremover og utvikle selskapet til å kunne utføre flere tjenester for NSB Persontog, for eksempel enklere vedlikeholdsoppgaver som kan gjøres samtidig som toget rengjøres. Vi er i fysisk kontakt med toget og oppdager feilene mens vi vasker. Enklere oppgaver kunne vi utbedre med en gang, og dermed forbedre komforten for kundene.

Vi ønsker å være i posisjon frem mot 2012, men vi er allerede klar for å kunne påta oss nye oppgaver, særlig etter at vi har fått en langsiktig avtale, sier Ronander.

FALL I SYKEFRAVÆRET

Trafikkservice har tidligere hatt høyt sykefravær, og i 2002 var det 23 prosent. Men det gikk raskt ned til 16 prosent over noen få år, og i fjor ble det 10 prosent.

2 - 1 0

24.02.2010, 12:50

for renholderne inn i det. Jeg tar toget til jobben hver dag og jeg liker ikke å se et skittent tog. Man kan selvsagt bli litt stressa av at man har mindre tid enn før, men da står vi bare ekstra på, sier Abdiyare.

De klatrer om bord i toget som skal videre til Stavanger, og tar fatt på arbeidet i vogn 11.

Her i sovekupeen skal det være strøvfritt, gulvene skal være rene og det skal være rent sengetøy. Når vi er ferdig med denne kupeen skal vi ha sørget for at kunden sover godt, sier han.

NYE UNIFORMER

Begge renholderene er fornøyde med at de har fått fast ansettelse. Manttou har jobbet i to år som vikar, mens Abdiyare har jobbet som vikar i tre år.

Jeg er glad for å få fast ansettelse og har tenkt å være her veldig lenge. Jeg trives godt og har flotte kollegaer, sier Manttou.

I begynnelsen av året fikk alle ansatte nye arbeidsklær, og de synes de nye klærne er praktiske.

Det beste er at genseren er så varm at man både kan bruke den inne og ute. Dessuten er uniformen flott i fargen, sier Abdiyare.

TEKST: MAI-BENTE PAULSEN FOTO: LASSE STORHEI L

Deeq Ali Abdiyare fra Somalia og Paul Manttou fra Kongo gjør rent i nattogvognene.

—Egentlig hadde vi satt dette som mål for 2012, så det er en formidabel innsats som er lagt ned for å komme dit vi er i dag, understreker Ronander — Vi har klart dette ved å følge opp langtidsfraværet bedre og ved at IA-avtalen er ordentlig implementert.

Samtidig er det etablert et godt forhold til Nav. En langsiktig avtale som vi når har fått med NSB vil også medføre at folk blir mer tryggere i jobben og at sykefraværet vil gå noe ned av den grunn, tror Ronander. Medarbeidertilfredsheten er også god og var på 3,31 i fjor.

LANG ERFARING

Mange av dem som jobber i Trafikkservice har hatt dette som eneste arbeidsplass, og ansienniteten er i gjennomsnitt på 19 år.

— Vi har mer fornøyde medarbeidere i dag enn vi hadde for noen år tilbake og de samme medarbeiderne vasker etter 6-7 millioner flere passasjerer enn før, sier Ronander.

GOD KTI

Selskapet hadde i fjor en kundetilfredshet (KTI) på 88 for regiontog og 79 for lokaltog. I desember i fjor var det bare fire henvendelser til Servicesenteret om renhold.

TEKST: LASSE STORH EI L

Ikke fjern dette merket!

Alle vogner som vaskes registreres hver gang jobben er gjort. Dette skjer via et lite klistremerke som sitter i et skap der man må ha firkantnøkkel for å komme inn.

Dette merket er beviset på at toget er vasket. Når operatøren er ferdig med å vaske toget, holdes en mobiltelefon opp mot dette merket og en kode tastes på telefonen og vedkommende får kvittering på at jobben er gjort.

Det er imidlertid en del av disse merkene som blir borte i noen togsett. Det betyr at noen av togpersonalet, kanskje uten å vite om det, fjerner merket. Det er synd, for da blir det nemlig umulig å registrere at vasking er utført.

Trafikkservice ber om at disse merkene blir stående.

De har en viktig funksjon.

Det er spesielt på 73settene og EL 18 at merkene blir borte.

2 - 1 0

2-10-4.p65

21

24.02.2010, 12:51

V I N G E H J U L E T

21

M E L L O M

O S S

HE LS EHELS LSEHJØRNET

Drømmedag i Lodalen

Tør vi snakke om stress?

Mange arbeidstakere føler at arbeidsdagene kan være stressende, men tør vi si ifra?

Det har skjedd mye i arbeidslivet og i det norske samfunnet. Før levde vi i et industrisamfunn med fysisk krevende jobber, lange arbeidsdager og lite fritid. Nå lever vi i et kompetansesamfunn, hvor vi stadig må lære nye ting, etterutdanne oss og klare å beherske ny teknologi. Selv om vi lett glemmer det, så arbeider vi faktisk mindre og har mer fritid. Men mange opplever at færre personer nå skal gjøre de samme arbeidsoppgavene som flere gjorde før og at kravene til effektivitet stadig øker. Den samlede psykososiale belastningen er ofte den som gjør at folk ender opp med en sykmelding.

Stress er blitt et vanlig begrep blant folk flest. Stress er ikke noe håndfast, som har en konstant størrelse og som kan veies og måles. Det er dine egne forventninger om du klarer dine arbeidsoppgaver som er avgjørende for om du blir stresset. Det handler altså om din egen subjektive opplevelse. Så selv om du og din kollega egentlig har like mye å gjøre, så er det ikke sikkert at hun vil oppleve sin arbeidsdag som stressende. Andre forhold som privatsituasjonen, helsen din og andre bekymringer utenom jobb påvirker også.

Positivt stress er når du i en kortere periode har en stor arbeidsbelastning, men du takler det bra og får unna arbeidsoppgavene. Negativt stress er når du føler du mister kontrollen og gjerne over tid føler deg maktesløs og stadig mindre effektiv, mens haugen av oppgaver virker som et uendelig stort fjell.

Hva kan du gjøre når du opplever negativt stress?

Si ifra til sjefen din hvis du opplever stress-symptomer. Først da kan man gjøre noe med situasjonen slik at den ikke blir langvarig og skadelig.

Skap positive forventninger til at du klarer oppgaven. Finn en balanse mellom dine egne ressurser og kravene i arbeidslivet. Få overblikk over hva du skal gjøre i løpet av dagen. Si ifra når du har for mye å gjøre, og si nei eller prioriter hva du skal gjøre. Og ikke minst legg inn pauser og pusterom i arbeidsdagen. Jobber du hele tiden, uten å trekke pusten og puste ut, blir du fort lite effektiv og mister oversikten. Og stressnivået bare øker.

Vær oppmerksom på faresignaler ved høyt og langvarig stress: konsentrasjonsproblemer, blir fort irritert og oppfarende, søvn- og spiseforstyrrelser, høy puls og høyt blodtrykk, hodepine og muskelsmerter. Tenk over hvor tilgjengelig du skal være. Og sist men ikke minst finn en balanse mellom jobb- og familieliv. Det er lov å ta vare på deg selv og dine nærmeste. Ta vare på arbeidsgleden og humøret, og ha en fin dag på jobben!

Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han er fagbokforfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist. Har du spørsmål eller kommentarer send e-post til: sakallevik@bhtnsb.no

22

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

22

Han ønsket å være en dag i verkstedet i Lodalen. NSBNissen var i godt lune og Geir Cato Jansen fikk drømmen oppfylt.

Han trodde knapt det han så da han fikk beskjed fra NSBnissen på Facebook om at han var en av to som ble trukket ut.

— Jeg visste at over 47 000 var venner med NSBNissen, og da anså jeg muligheten til å vinne som ganske liten. Men jeg hadde flaks, og som den tognerden jeg er så var dette en fantastisk gave å få, sier Geir Cato.

Hos Mantena i Lodalen ble han tatt vel vare på av Steinar Hokholt. Mest av alt ønsket Geir Cato å kjøre El 18, og hva var vel mer naturlig enn å prøvesitte førersetet først, og så ble det en liten tur på sporet Lodalen etterpå.

Dagen i Lodalen ble innholdsrik, og her fikk nissevinner Jansen førstehånds kunnskap om alle fasetter av vedlikehold i verkstedet.

INN MED MORSMELKA

Født og oppvokst på Eina var det kanskje ikke så unaturlig at Geir Cato (43) ble interessert i tog.

Besteforeldrene var ansatt i NSB. Morfar var jernbanearbeider, mens farfaren kjørte lokomotiv.

Denne stasjonen var et knutepunkt, og to ganger per dag var det oppmøte på stasjonen.

Det kom tog både fra Oslo, Gjøvik og Fagernes til Eina nesten samtidig.

Det var dagens høydepunkt da togene kom til Eina, og Geir Cato forteller at det var vanlig at ungene møtte opp, og mange av dem har i dag jobber som er tilknyttet jernbanen.

— Om sommeren var det langveisfarende med toget til Eina, og vi unge reddet ofte mange forvirrede turister som ikke var helt siker på hvilket tog de skulle reise videre med.

LOKFØRER

Egentlig var drømmen å bli lokfører, men det gikk ikke. Etter en del år som sjåfør på dansebandbuss gikk Geir Cato over til å underholde selv. Han begynte å spille keyboard allerede da han var fire og reiste en periode rundt og spilte til dans. Nå er han uføretrygdet, men sier at han gjerne kunne ønsket seg en deltids jobb.

— Jeg er selvsagt interessert i alt som har med jernbane å gjøre, sier Geir Cato.

Dagen i Lodalen ble perfekt for tognerden fra Eina som i dag bor i Moss.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

2 - 1 0

24.02.2010, 12:51

Helgen 5.-7. mars skifter NSB fra Ventelo til NetNordic som leverandør av fasttelefonitjenester for NSB AS. Etter klokken 1700 fredag 5.3 til mandag 8.3 kl.0800 vil det jobbes med telefonisystemet knyttet til nummerserien (236) 20000-21999. I denne perioden vil IPbaserte fakser og fasttelefoner være tidvis Kurt Misje (t.v.) i Arrive har vært prosjektleder for telefoniprosjektet. Her sammen med Tove Gunneng fra Arrive, Jan Engedahl og Bjørn Embretsen fra Assistor.

utilgjengelige.

Ny telefonileverandør Sentralbordet på Lillehammer vil være i full drift og vil motta samtaler gjennom helgen, og i forbindelse med omleggingen blir det ny sentralbordløsning på Lillehammer. Det blir også etablert nytt sentralbordnummer, men det gamle vil fungere fram til en dato som senere blir bestemt.

Våren 2009 utløp avtalen med BaneTele, nå Ventelo, for leveranse av fasttelefonitjenester. Etter en anbudskonkurranse vant NetNordic, med Nordialog og Telenor som underleverandører. Avtalen betyr blant annet lavere abonnementskostnader og gratis ringing mellom alle ansatte i konsernet.

VIDEREFØRES

NSB AS vil videreføre bruken av de eksisterende IPtelefoner med unntak av de trådløse DECT-apparatene som bli skiftet med nye. All data som er lagret på telefonene (personlige telefonlister og forhåndsprogrammerte knapper) vil bli borte og må legges inn på nytt fra mandag 8.3.

Mandag 8.3 vil de som benytter DECT-apparat måtte koble til strømforsyning, mens de som benytter IPfasttelefon vil måtte gjennomføre følgende for å «melde

inn» sitt telefonapparat (veiledning vil også bli lagt på pulten eventuelt i posthyllen til de berørte): - Løft av røret - tast ditt interne nummer; f.eks 21056 - Du blir bedt om å taste inn koden som er 0000 - Legg på - apparatet re-starter og kommer i normal drift - Sjekk om du får summetone ved å taste 0 - Telefonapparatet er nå klart til vanlig bruk.

RUTINER FOR FEILMELDING

Det er gjort en stor jobb for å sikre en mest mulig feilfri overgang og det er lagt ned en betydelig innsats i klargjøring og omlegging av teknisk løsning. Likevel må vi være forberedt på at det kan oppstår feil for enkelte i oppstartfasen og det er derfor utarbeidet rutiner for rapportering og håndtering av innmeldte feil og problem.

Skjer alvorlige feil under innfasing av den nye løsningen, er det laget en plan for tilbakeføring til Ventelo. Skulle dette bli nødvendig vil brukerne måtte gjennomføre de nevnte fire punktene for å «melde inn» sitt telefonapparat tilbake til Ventelo. De «gamle» trådløse DECT telefonene vil virke som før.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Takt og tone i toget Bruk av mobiltelefon, støyende musikk fra hodetelefoner, sko i setene og lite tiltalende språk. Dette er noe DSB, De danske statsbaner, er opptatt av.

For å skape en hyggeligere tone om bord i toget, vil DSB ha hjelp fra kundene.

Selskapets salgsdirektør sier DSB har hatt stor glede av å la kundene oppdra hverandre.

— Da det ble gratis å ta sykler med på togene, oppfordret vi kundene til å ta hensyn og hjelpe hverandre med å få trafikken til å gli, sier Niklas Marschall.

Samme erfaring har DSB fra av og påstigningskampanjer der de ber kundene som går på toget vente

med å gå om bord til avstigende passasjerer er ute. Det samme skjedde også da stillekupeer ble introdusert. Da ble det en periode der kundene måtte oppdra hverandre i toget.

DSB har satt i gang en rekke grupper med kunder og ansatte som skal drøfte løsninger for hvordan de kan forbedre normal oppførsel i togene, spesielt ved bruk av mobiltelefoner og hodetelefoner med musikk som forstyrrer medpassasjerene.

Kundene må lære seg til å ta hensyn til hverandre, og da er involvering den beste måten å gjøre det på, tror DSB. 2 - 1 0

2-10-4.p65

23

24.02.2010, 12:51

V I N G E H J U L E T

23

S I K K E R H E T

Hun har aldri vært gift, men har likevel en skilsmisse bak seg.

Skilsmissen me d Jernb aneverket i desemb er 1 996. med Jernbaneverket desember 1996.

Engasjert med temperament Hun kan virke litt hemmelighetsfull og utilnærmelig ved første møte. Litt beskjeden, kanskje. Men snakker vi jernbane, kommer engasjementet og temperamentet. For med bakgrunn fra spor og tog, innkjøp, strategiprosesser, eiendom og gods er hun meget presis i sin formulering. For hun vil gjøre en skikkelig jobb. Hun har ambisjoner og vil at NSB skal lykkes med sitt oppdrag.

Hun har ikke jobbet andre steder enn i NSB. For selv den gang hun var i banedivisjonen tilhørte avdelingen det gamle NSB. Skilsmissen hadde ennå ikke skjedd.

HALDEN

Irene Katrin har en vestlending til far og en trønder til mor, men selv er hun haldenser. Det var i Halden hun gikk på skole, byen som har fått mye PR etter Senkveld i TV2 med Harald Rønneberg som en av programlederne. Det var der far jobbet i det gamle NSB som banemester.

- Det var ikke meningen jeg skulle følge i fars fotspor, men det ble bare sånn. Jeg slengte inn en søknad til NSB banedivisjonen, og før jeg visste ordet av det hadde jeg jobben.

Hun kom som nyutdannet 22 årig siviløkonom fra Stirling i Skottland. Etter de to første årene av utdannelsen i Norge valgte hun å ta resten i utlandet der hun fikk venner fra store deler av verden.

- Menneskene er mer like enn vi kanskje har lett for å tro, sier hun.

Hennes hovedoppgave i entrepenørskap handlet om hvordan man kunne bruke ulike finansieringsordninger - f. eks DU-midler (Distriktsutbyggingsfond) i Skottland og Norge for å etablere bedrifter med kvinner som gründere eller ledere.

24 24

2-10-4.p65

V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT V

24

Etter 3 år i jobben, sa sjefen hennes opp. I seks måneder ble hun sittende med økonomiansvar for tre og en halv milliarder kroner, et ansvar som bidro til en sterk følelse av ydmykhet og utilstrekkelighet.

BRATT LÆREKURVE

- Men jeg ville gjøre en skikkelig jobb og mente at hvis jeg bare jobbet hardt og lenge nok ville det gå. Dessuten så jeg på det som en mulighet til bratt læring på kort tid.

I denne perioden var hun samtidig med på konsernets lederutviklingsprogram. En mentor så faresignalene hos henne.

- Da lærte jeg meg at den jobben/rollen jeg kunne best var å være meg selv. Jeg lærte å stole på medarbeidere og jeg tror at divisjonsdirektøren var fornøyd.

Etter en tid ønsket hun seg jobb i en virksomhet med kunder. Controllerjobben i NSB Persontrafikk var ledig og siden har hun vært i det som i dag er NSB. VÆRE ÆRLIG

Når vi forsøker å komme litt bak om økonomidirektøren for se hva som rører seg Irene Katrin, kommer ord som oppriktighet og ærlighet fort på leppene.

- Jeg mener ikke at en skal si alt en mener om folk, men det en sier skal være sant. Jeg vil gjerne være etterrettelig, sier hun.

- Ordentlig.

Hun liker ikke ordene Flink pike. Men hun er svært opptatt av å gjøre en skikkelig jobb. Hun har en yrkesstolthet hun tror mange deler med henne.

22 -- 11 00

24.02.2010, 12:52

Vingehjulet presenterer en serie om lederne i NSB Persontog. Vi ser bak masken og prøver å finne ut hva som interesserer dem utenfor jobben. Samtidig vil vi få frem hva de enkelte lederne synes er viktig for å kunne gjøre en så god jobb som mulig.

42 år Samboer: Jarl Øvstedal Barn: Håkon 10 og Eirik 7

Portrettet

Irene Katrin Thunshelle

1990-1 994 NSB Banedivisjonen, 990-1994 controller og fung. økonomisjef.

1994 NSB Persontrafikk, controller 1995 NSB Jernbanevirksomheten, ble senere fusjonert med NSB Konsernstab økonomi og finans - konserncontroller.

200 1 NSB Konsernstab økonomi og finans 2001 med ansvar for controllerfunksjonen i NSB - Controllerdirektør 2004 NSB Persontog, Økonomidirektør

På spørsmål om det ikke er naturlig at det i regnskapsfolkenes lodd å gå etter i sømmene, svarer hun raskt at det er forskjell på regnskap og mennesker.

ROMSLIG

- Man går ikke menneskene i sømmene. Jeg ønsker samtidig å være romslig i møte med så vel medarbeidere som venner. For når jeg trives best med å være meg selv, er det lett å tro at andre liker å ha det på samme måte.

Enten hun er hjemme eller på jobb liker hun å se mestring. Hos seg selv, medarbeider og hos barna.

- Å se at andre kommer over en ny terskel gjør meg ordentlig glad.

Fritiden benyttes ofte på tur i skog og mark med eller uten sykkel eller ski. Når du kjenner røyklukten fra bålet og pølser som stekes på spidd er det fred og fordragelighet i familien.

FJORD OG FJELL

Feriene tilbringes enten på farsgården i Flåmsdalen eller mors barndomshytte nord for Røros. Der er det ikke vann eller strøm så tiden går til skigåing, matlaging, spill og kryssord.

Den største utfordringen var kanskje den gang hun plutselig fikk det store ansvaret for økonomien i banedivisjonen.

- Jeg brukte erfaringen til å bli sterkere og lærte meg at man får til mye med gode medarbeidere, sier økonomidirektør Irene Katrin Thunshelle.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

2 - 1 0

2-10-4.p65

25

24.02.2010, 12:52

V I N G E H J U L E T

25

M E L L O M

O S S

Arrive rydder i søppelposten

LEDIGE STILLINGER

Arrive ønsker å stoppe så mye søppelpost som mulig uten å stoppe e-post som brukeren ønsker.

I fjor ble 130 millioner søppelposter stoppet. Søppelpost (engelsk: spam) er en betegnelse på uønsket masseutsendt reklame på internett, og blir særlig brukt om uønsket reklame på e-post. Antallet søppelpost som slipper igjennom er meget lavt sammenlignet med hva som stoppes.

— Men det vil derfor være en eller annen søppelpost som slipper igjennom til brukeren, forteller Per Øystein Feet i Arrive.

Arrive stoppet over 129 millioner søppelpost i 2009, og 90-95 prosent av all e-post er uønsket søppelpost — Hvis trenden fra 2009 fortsetter, vil Arrive stoppe en kvart milliard søppelpost i 2010, sier Feet.

Rekorden for søppelpost stoppet for en bruker var 60 000 på en måned. Det ville kreve over 100 årsverk hvis man manuelt skulle sortere av all søppelposten Arrive stanset i 2009 KJEKT Å VITE OM SØPPELPOST

- Hva kan jeg gjøre for å få mindre søppelpost på jobben?

- Bruk kun privat e-postadresse for innlogging på webbutikker, diskusjonsfora og andre sider på Internett som krever innlogging. Det finnes mange leverandører som tilbyr e-postadresser uten kostnad. For eksempel Yahoo!Mail fra Yahoo eller Gmail fra Google.

- Hva gjør jeg hvis jeg ikke mottar eposter som jeg venter på?

- Kontakt først avsender for å være sikker på at de har sendt e-posten eller fått feilmelding. Hvis e-post ikke har kommet frem etter en time, ta kontakt med Arrive ServiceDesk for videre bistand.

Avtale om HR NSB har inngått avtale med SAP/ Accenture om nytt HR-system (lønnsog personalsystem). Avtalen har en ramme på 25 millioner kroner og fra januar neste år skal det nye systemet tas i bruk.

26

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

26

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

kompetansetilførsel. Diverse arbeidsforhold: Vikariat. For spm vedrørende stillingen: Avdelingsleder Heidi Renolen tlf 91654135.

NSB Persontog Drift Assisterende konduktørleder Utlysning: 05.02.2010 Søknadsfrist: 28.02.2010 Arbeidsted: Oslo Referansenr 595091481 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger.

Konduktørenheten i Oslo består av totalt ca 350 konduktører og servicemedarbeidere, stasjonert på Oslo S, Lillestrøm, Eidsvoll, Kongsvinger. Mange av årets konduktøraspiranter stasjoneres i Oslo etter endt opplæring. For å ivareta våre medarbeidere på en god måte, trenger vi gode ledere. Vi søker en leder som ønsker å være med å utgjøre en forskjell i forhold til den enkelte konduktørs motivasjon, trivsel og leveranser.

Som følge av interne omstasjoneringer har vi nå ledig et vikariat som assisterende konduktørleder med ca 2 års varighet ved konduktørenheten i Oslo.

Arbeidsoppgaver, personalansvar, herunder gjennomføring av medarbeidersamtaler, oppfølging av sikkerhet, punktlighet og service, oppfølging av sykefravær, oppgjørsrutiner, kvittering av sirkulærer, bidra i HMS- og trafikksikkerhetsarbeidet i avdelingen, registrering av innmeldinger av uønskede hendelser, autorisere konduktøraspiranter, konduktørtjeneste Personlige egenskaper: engasjert og pålitelig, systematisk, løsningsorientert, gode evner til samarbeid og kommunikasjon, evne til å motivere, beslutningsdyktig.

Kvalifikasjoner, gyldig autorisasjon som konduktør. Vi tilbyr: en utfordrende og utviklende stilling, godt arbeidsmiljø og hyggelige kollegaer, muligheter til å påvirke forhold du synes er viktig for konduktørgruppa,

NSB Persontog Drift Lokomotivleder - Drift Drops Utlysning: 19.02.2010 Søknadsfrist: 04.03.2010 Arbeidsted: Oslo Referansenr 607542546 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger. Arbeidsoppgaver: Teknisk brukerstøtte samt andre oppgaver som tilligger stillingen som lokomotivleder ved Drops Oslo, materiellteknisk øvelseskjøring, materielltekniske typekurs. Personlige egenskaper: gode pedagogiske egenskaper, gode samarbeidsevner, motivert for egen læring og utvikling, jobbe strukturert, mestre stressende situasjoner, villig til å gjennomføre kurs som initieres i avdelingen. Kvalifikasjoner: minimum 5 års erfaring som lokomotivfører og erfaring fra teknisk instruktørvirksomhet på trekkraftmateriell, god teknisk kjennskap til NSBs elektriske togmateriell., erfaring fra operativt driftsarbeid ut over togfremføring vil vektlegges, gode datakunnskaper. Vi tilbyr: spennende, varierende og utfordrende arbeidsoppgaver i et hyggelig miljø med gode kollegaer lønn etter avtale. Vedrørende stillingen: Seksjonsleder tlf 916 50 805.

Vinn tur til Berlin Når du svarer på spørsmålene i årets medarbeidertilfredshetsundersøkelse, MTU, er du samtidig med i trekningen på en tur til Berlin. Årets medarbeidertilfredshetsundersøkelse starter 1. mars med svarfrist 21. mars. Bakgrunnsspørsmålene og utsagnene er de samme som i fjor. Nytt i år er at alle skal svare elektronisk, også togpersonalet. Det er de samme enhetene og selskapene som deltar – NSB AS (konsernstaben, persontog og Assistor), NSB Gjøvikbanen og Arrive.

For å stimulere til høy deltakelse vil to av de som svarer på årets undersøkelse bli trukket ut for å delta på den store togmessen – InnoTrans – i Berlin i tidsrommet 21.-24. september 2010. På denne messen vil NSBs nye tog, type 74 og 75, som leverandøren Stadler kaller Flirt, bli stilt ut.

NSB AS Beredskapssjef Utlysning: 15.02.2010 Søknadsfrist: 04.03.2010 Arbeidssted: Oslo Referansenr 605866488 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger.

Beredskapssjefen leder arbeidet med utvikling av organisasjonens evne til å møte krise- og ulykkessituasjoner.

Gjennom analyser, planlegging og øvelser skal selskapet være i stand til å begrense konsekvensene av en ulykke og til å møte ulike trusler mot transportvirksomheten.

NSB AS har en godt etablert beredskapsorganisasjon som skal utvikles kontinuerlig i samarbeid med aktørene i bransjen og i forhold til utviklingen i samfunnet. Beredskapssjefen er også sikkerhetsleder i NSB AS og skal på konsernsjefens vegne koordinere og kontrollere arbeidet med security i selskapet.

Arbeidsoppgaver: overvåke og analysere risikobildet, utvikle beredskapsorganisasjon og planverk, trene organisasjonen gjennom rådgivning og øvelser, bistå linjeorganisasjonen med oppfølging og gjennomføring av tiltak, gjennomføre tiltak som følger av sikkerhetsloven med forskrifter. Personlige egenskaper: analytisk, utadvendt og pedagogisk, gode samarbeidsegenskaper.

Kvalifikasjoner: utdanning på universitet/ høyskolenivå, bred erfaring fra krisehåndtering i større organisasjoner, gode norsk og engelskkunnskaper, muntlig og skriftlig. Vi tilbyr: faglige og personlige utfordringer, profesjonelt og uformelt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser, arbeidssted sentralt i Oslo sentrum. Stillingen rapporterer til Direktør Trafikksikkerhet og Operatørforvaltning.

For spm vedrørende stillingen Tom Ingulstad, Direktør Trafikksikkerhet og operatørforvaltning, tlf 916 53 261, Heidi Holme HR-Rådgiver tlf: 91740447.

2 - 1 0

24.02.2010, 12:52

NSB Persontog Salg Selgere-Sommervikarer Utlysning: 10.02.2010 Søknadsfrist: 07.03.2010 Arbeidsted: Lillehammer Referansenr 596089437 Er du opptatt av kundeservice og salg?

Har du lyst til å jobbe sammen med oss og gi kundene våre en god opplevelse? Vi mener en god kundeopplevelse er mer enn selve reisen.

Arbeidsoppgaver: inngående telefoni med billettsalg og informasjon om togreiser og andre NSB produkter. Personlige egenskaper: god serviceinnstilling og et stort smil, kundeorientert, like å jobbe med mennesker, gode samarbeidsevner, nøyaktig, pålitelig. Kvalifikasjoner: 3-årig videregående skole eller tilsvarende, EDBerfaring/kjennskap, god norsk og engelsk framstillingsevne, kjennskap til norsk geografi og samferdsel, gjerne erfaring innenfor reiseliv. Vi tilbyr: et interessant og kompetansenyttig arbeid, trivelig arbeidsforhold og konkurransedyktig lønn, 3 ukers opplæring med full lønn. Du må kunne arbeide både morgen, kveld og i helger. For spm vedrørende stillingen: Bjørn Inge Gunnes Stalsberg Salgssjef tlf 9118203, Anne Monica Bilhovde Planlegger tlf 91613464.

NSB Skolen Rådgiver med Driftslederfunksjon Utlysning: 17.02.2010 Søknadsfrist: 07.03.2010 Arbeidsted: Drammen Referansenr 606524562 NSB skolen består i dag av 18 fast ansatte medarbeidere og 7 avløsere på simulatorsenteret i 50% stilling. I tillegg er et stort antall instruktører fra linjen tilknyttet skolen.

Driftslederfunksjonen vil inngå i skolens ledergruppe som består av skolesjef, utviklingslederfunksjon og driftslederfunksjon.

NSB skolen skal støtte linjeledelsen slik at NSB Persontog Drift fungerer som en lærende organisasjon og har ledere og medarbeidere med riktig kompetanse.

Sommeren 2010 flytter virksomheten inn et nytt og moderne bygg. En ønsker ved innflytting i nytt bygg å markere starten på en ny og moderne NSB periode der opplæring og utvikling har en viktig plass.

Vi håper du vil være med på å inspirere og dra lasset, slik at NSB kan nå sitt ambisiøse mål om å være kundens favoritt.

Stillingen ønskes besatt så fort som mulig.

Arbeidsoppgaver: årsplanarbeid, oppfølging av intranett, HMS, eiendomsforvaltning, administrative oppgaver knyttet til personalet, kontrakter/avtaler, personalkontakt, stedfortrederansvar.

Personlige egenskaper: positiv og engasjert, serviceorientert, nøyaktig, strukturert, trives med en travel hverdag, selvstendig og løsningsorientert, relasjonsbygger. Kvalifikasjoner: kunnskap om og erfaring fra planarbeid, gode datakunnskaper, god muntlig og skriftlig formuleringsevne, høyere utdanning og erfaring med lederoppgaver, annen relevant erfaring kan veie opp for formell kompetanse, bred kunnskap om og erfaring fra NSB Persontog er positivt. Vi tilbyr: lønn etter avtale, utfordrende arbeidsoppgaver med mulighet for faglig og personlig utvikling, medarbeidere med høy faglig kompetanse og engasjement, godt arbeidsmiljø og en hektisk hverdag, en virksomhet i utvikling, nye og flotte

lokaliteter. For spm vedrørende stillingen: Inger Elisabeth Altun, Sjef for NSB skolen tlf 91312455, Tom Haakenstad, Utviklingsleder tlf 90671235.

NSB Persontog Portalsjef Utlysning: 18.02.2010 Søknadsfrist: 10.03.2010 Arbeidsted: Oslo Referansenr 608315732 Arbeidsoppgaver: Portalsjefen, som er en nyopprettet stilling, vil få det overordnede ansvaret for nsb.no (PC/ mobil) og koordinere all informasjon og funksjonalitet i digitale kanaler. Stillingen har personal- og budsjettansvar og rapporterer til direktør i NSB Persontog Salg.

Personlige egenskaper: Vi søker en Portalsjef som er i fremste rekke på teknologi og innovasjon. Som type er du kommersielt anlagt, ambisiøs, mulighetsorientert, strukturert og analytisk.

Kvalifikasjoner: Du har relevant erfaring fra arbeid med et større nettsted. Høyere, relevant utdanning og ledererfaring er en fordel. Vi tilbyr: Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og et utviklingsorientert, høyt faglig miljø med motiverte medarbeidere. Alle søknader og henvendelser behandles om ønskelig konfidensielt. Det vil bli utarbeidet søkerliste for denne stillingen, så det er viktig at all arbeidserfaring og utdannelse fylles ut ved registrering.

Spm vedrørende stillingen Visindi AS: Jenny Homme, tlf, 91656102 Michael Cristophersen, tlf, 92067250 NSB Persontog Drift Østland Assisterende avdelingsleder Utlysning: 22.02.2010 Søknadsfrist: 10.03.2010 Arbeidsted: Hamar Referansenr 609476784 Assisterende Avdelingsleder er underlagt avdelingsleder i Hamar.

For tiden er det 60 lokomotivførere i Hamar og Dombås og 42 konduktører i Hamar og Lillehammer Arbeidsoppgaver: personaloppfølging, medarbeidersamtaler og motivasjon av eget personale, registrering av kompetanse i Formula og registrere og følge opp innmeldte saker i Synergi, bistå avdelingsleder med faglig og ledelsesmessig oppfølging av lokomotivførere og konduktører. Personlige egenskaper: lederegenskaper, strukturert, nøyaktig, høy arbeidskapasitet, gode samarbeidsevner, relasjonsbygger. Kvalifikasjoner: kjennskap til overenskomster, lover og regler, god kjennskap til operativ jernbanedrift, må beherske bruk av MS standard programvare, gode kommunikasjonsevner, skriftlig og muntlig, god til å motivere mennesker For spm vedrørende stillingen: Tom Nilsen, Avdeligsleder, tlf: 91673108 CargoNet AS Søknadsfrist:01.03.2010 Terminalarbeider, Drammen CargoNet er en ledende aktør innen transport av containere og semitrailere på jernbane. Konsernet har 950 ansatte og omsetter årlig for 1,6 mrd NOK. Til sammen betjenes 25 terminaler i Norge og Sverige, og det transporteres årlig over 475.000 enheter i egne tog på jernbanenettet. Konseptet representerer fremtiden

for godstransport på jernbane, og CargoNet er blant Europas raskest voksende jernbaneselskaper. CargoNet er eiet 55% av NSB AS og 45% av Green Cargo AB. Aktiviteten i Norge skjer i regi av CargoNet AS, mens det heleide datterselskapet CargoNet AB står for aktiviteten i Sverige. CargoNet“s hovedkontor ligger i Oslo.

Ved vår terminal i Drammen er det ledig stilling som terminalarbeider med skiftetraktor kompetanse (SKD).

Det kan bli aktuelt og tilby opplæring til skiftetraktorfører. Men det forutsetter at du består arbeidspsykologisk test og tilfredsstiller helsekravene til en slik stilling.

Arbeidsoppgaver, vil være å kjøre skiftetraktor. I tillegg må du utføre skiftetjeneste, bremseprøve og kontrollere at last av toget er sikret.

Du bør være ansvarsbevist, takle stress samt håndtere våre kunder på en god måte.

Kontaktperson: Terminalsjef Per-Eric Askgård tlf 907 19 485 Søknadsfrist 1. mars 2010. Søknadspapirer returneres ikke.

Søknad sendes: postpersonal@cargonet.no Eller per post til; CargoNet HR. Platousgate 14-16 0048 Oslo Mantena AS, Lodalen Fagarbeider - Elektriker Utlysning: 19.02.2010 Søknadsfrist: 03.03.2010 Arbeidsted: Oslo Referansenr 602823921 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger.

Mantena AS er datterselskap i NSBkonsernet. Selskapet har 750 ansatte fordelt på sju vedlikeholdsenheter, og er et moderne selskap med forretningsmessig basis i vedlikehold av togmateriell.

Mantenas kunnskap og lange erfaring har skapt et unikt miljø og en solid kompetanse som tilbys i et bredt marked.

Mantena Lodalen er ansvarlig for vedlikehold av NSBs motorvognsett type 73/73b, Personvogner og el-lok type EL18, som brukes i NSBs regiontog, NSB Gjøvikbanens motorvognsett type 69G, samt Flytoget type 71.

Vi søker etter fagarbeidere til vedlikehold på motorvognmateriell ved vår enhet i Lodalen.

Synes du stillingen under virker spennende og kan være noe for akkurat deg, så send oss en søknad. Arbeidsoppgaver: Oppgaver i stillingen er i hovedsak preventivt vedlikehold styrt av km løp og korrektive reperasjoner. Feilsøkning. Noe skiftarbeid må påregnes. Utdanningsnivå Utdanningsretning Fagskole / Fagbrev (2 år). Elektronikk / Elektro / Telekom.

Kvalifikasjoner: Offentlig fagbrev som elektriker, automatikkmekaniker eller automasjonsmekaniker. Vi tilbyr: Svært gode forsikrings- og pensjonsordninger.

Bedriftshelsetjeneste. Godt arbeidsmiljø.

Lønn etter tariff. Personlige egenskaper: Gode kunnskaper om vedlikehold. Evne til å arbeide selvstendig og målrettet.

Løsningsorientert og nytenkende. Du behersker norsk muntlig og skriftlig. Vi oppfordrer kvinner og personer med innvandrerbakgrunn til å søke stillinger hos oss. For spm vedrørende stillingen kontakt Produksjonsjef, Lars Aasheim tlf 41605004 eller Personalleder Sidsel Bråten tlf 41778857.

2 - 1 0

2-10-4.p65

27

24.02.2010, 12:52

V I N G E H J U L E T

27

B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Tålmodig og god til å trekke i tråder MIN JOBB

■ Jan Arne Kragset, ■ Prosjektsjef Rom Eiendom ■ 50 år ■ Har vært i NSB siden 2003 ■ Skilt, men med ny kjæreste ■ Tre barn,

Martin, 22, studerer webdesign, Hans Petter, 17, videregående Birgitte, 16, ungdomskolen

Han er opptatt av at vi bør lytte mer til hverandre og at vi skal møte våre medmennesker med forståelse. En slik filosofi benytter han hver eneste dag i møte med kundene.

Jan Arne kaller seg selv livsnyter og er tilhenger av den gode sirkel. Å nyte god mat og drikke, nyte kjærligheten og livet, gjør også at du mestrer jobben og trives med deg selv. For tiden har han et hytteprosjekt ved Lyseren i Enebakk.

Det er onsdag. Klokka er kvart over åtte. Jeg møter Jan Arne på Grefsen togstasjon. Han bor på Grefsen, og jobber for tiden med blant annet Grefsen stasjonsby. Han trives i området. Det er sentralt, samtidig som marka ligger rett utenfor døra. Han er glad i å trene, og er gammel baneløper. Når han trener, liker han derfor å løpe, men om vinteren blir det også mange skiturer.

— Sånn sett er området jeg bor i veldig fint.

— Det er litt tilfeldig at akkurat jeg jobber med Grefsen stasjonsby, men det er ekstra moro når det er i mitt nærområde. Det er et spennende og stort prosjekt. Til våren starter salget av tusen leiligheter. På sikt skal også togstasjonen flyttes nærmere Storo, altså nærmere trikk og t-bane. Den gamle stasjonsbygningen blir bevart, og det er med i våre tegninger og planer. Området kommer til å bli forandret, og kanskje kommer det en kafé der.

— I min jobb må man være tålmodig. Det er snakk om langsiktige prosesser på 10-15 år. Det handler om politikk, og å få folk til å samarbeide. Noen må trekke i trådene, og det er min oppgave.

— I Rom jobber vi blant annet med stasjonsutvikling og byutvikling. Nå jobber jeg med utvikling av Tønsberg og Bergen stasjon. Vi har med lokale representanter for å styrke prosjektene. I jobben blir det litt reising med tog, men stort sett sitter jeg i møter og tar mange telefoner. Det er veldig godt miljø i Rom, og jobben holder meg aldri våken om natta. Vi er 70-80 ansatte, og 20 som jobber med utvikling. Vi er mange med god kompetanse på eiendom, og på knutepunktsutvikling er vi best i Norge.

— Når jeg kobler av kan jeg bare være helt lat, ligge i hengekøya på hytta og spise godteri. Eller jeg kan pusle med ting som å hogge ved. Det er også avkobling, men det beste er å fiske på Stadhavet. Jeg er fra Sunnmøre.

Hver sommer må jeg ut på Stadhavet og prøve fisken. Det klarer jeg meg ikke uten. De siste årene har det bare blitt to uker hver sommer, og da får jeg fylt fryseren med fisk.

Tekst: Pia Solheim

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

2-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

28

2 - 1 0

24.02.2010, 12:52