Vingehjulet 2-2015

INTErNbLad for NSb-koNSErNET 02/2015

God glid for gitartoget Denne våren kjører NSB seks tematog på Bergensbanen for å vise hvordan det er mulig å bruke tiden på en togtur mellom noen av de største byene i Norge. Først ut var gitartoget, og under VM i Falun har smøretoget vært på tur til Finse. Begge togene fikk stor oppmerksomhet. Strikketoget har vært i Bergen når dette leses.

Tematogene er del av en stor omdømmekampanje for 2015 som skal bidra til å øke kundetilfredsheten.

NSB skal vise seg frem som fremtidsrettet og pålitelig, med mål om å bli et selskap i toppsjiktet på omdømmemålingene. Stemningen var god på gitartoget, hvor vår egen konduktør gjennom 37 år, Per Morten Haukeland, også spilte og sang. (Foto: Paula Nilsson/Inspiration).

Se side 5

4 reform-

forslag

Vhj2-3.indd 1

9 Liv i

gamle bygg

16 Stadig

nye tog VINGEHJULET / 2- 2015

1

11.03.2015 11:57:12

Leder

”

Vår fremste styrke er medarbeidernes engasjement for arbeidsplassen sin

08

0

Vil se nærmere på beslutningsvegring

”

ak

Sjef for Hr, IT og juridisk i NSb-konsernet, Ståle rooth (t.h.) og fagsjef organisasjons- og lederutvikling, Morten Müller-Nilssen vi øke effektiviteten.

Skal svare på spørsmålene Når Vingehjulet går i trykken er det signaler rundt den bebudede jernbanereformen. På nåværende tidspunkt er lite klart, men lenger bak i bladet kan du lese hva konsernsjef Geir Isaksen sa på et allmøte nylig.

Resultatet av medarbeiderundersøkelsen i NSB-konsernet ble kjent på nyåret. Det kom en rekke innspill fra medarbeiderne, og dette blir det nå gjort noe med.

Lederne i forretningsområdene i NSB-konsernet sier i dag at de vil sette i verk helt konkrete tiltak for å forbedre kommunikasjonen internt i selskapene.

Arne Fosen som leder CargoNet sier: – Vår fremste styrke er engasjementet blant alle ansatte for egen arbeidsplass. Dette engasjementet skal vi bygge på når CargoNet utvikles videre. De viktigste forbedringene våre skal skje innen informasjon og kommunikasjon. CargoNets ledergruppe, meg selv inkludert, har en viktig rolle her, sier Fosen.

Dette er rene ord for pengene, og viser at det er vilje til å gjøre noe med det som mange etterlyste i medarbeiderundersøkelsen, nemlig bedre informasjon/kommunikasjon fra ledelsen. I dagens Vingehjulet kan du lese mer om hva de andre lederne i NSBkonsernet vil gjøre.

Når dette leses er det en knapp måned siden NSB-konsernet la frem resultatene fra 2014. NSBs driftsresultat var på 2 001 millioner kroner i 2014 mot 1 821 millioner kroner året før. Driftsinntektene økte fra 14,1 milliarder kroner til 15,3 milliarder kroner.

Persontog og eiendom er de viktigste bidragsyterne til det gode resultatet.

Bedre leveranser og bedre økonomi gir økt overskudd som brukes til kjøp av nye tog og busser. Dette er viktig for samfunnet og miljøet vårt.

Nettbuss satser på yngre sjåfører. Med en gjennomsnittsalder for bussjåfører i selskapet på mellom 50 og 60 år, er dette prisverdig, og vil bety mye for kommende generasjoner av kollektivbrukere.

Les mer om Norges yngste sjåførlærling lenger bak i bladet.

Nettbuss nærmer seg nå også finalene på selskapets bussmesterskap. Nettbuss-mesterskapet skal bevisstgjøre sjåførene på at kjørestilen deres betyr svært mye, både for miljø og passasjerer, men også for å få ned tallet på skader på bussene. Finalen går i slutten av april, og vinneren får en elbil til fri bruk et helt år.

De nye togene av type 74 og 75 heter Flirt i produktkatalogen hos leverandøren Stadler. Flirt står for fast, light, innovative,

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Gina Scholz og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

Vhj2-3.indd 2

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:57:17

Innhold

09

aktiviteter med rom Eiendom

12

det skal være liv i husene, mener styreleder Liv M. berven i rom Eiendom, her på nedlagte rollag stasjon.

regional trains. Etter at togene ble satt i drift fra april av for snart tre år siden, har det vært svært få problemer.

50 tog pluss 100 i opsjon ble i sin tid bestilt fra produsenten i Sveits. Når er vel 30 tog bestilt av opsjonen, og kundene vet å sette pris på togene som det blir stadig flere av på Østlandet. I vel halvannet år fremover vil det komme nye tog til landet hver måned.

Rom Eiendom utvikler, bygger og selger eiendommer.

Men ikke bare det. Gamle stasjoner og bygg blir tatt vare på. Bruken av byggene kan være så mangt, fra bolighus til kafé. NSB er ikke bare tog. I Rollag i Numedal betyr NSB noe helt annet. Her har initiativrike folk tatt i bruk venterommet på stasjonen til ølbrygging. Selskapet har det megetsigende navnet NSB, som står for Numedal Stasjons Bryggeri. En gammel tradisjon blir ført videre i et tradisjonsrikt bygg.

God lesning!

Hilsen Lasse Storheil, redaktør

Har halvert antall feil Med systematisk arbeid har Jan rune Nordgård og hans medarbeidere nær halvert utestående feil på de nye type 74-togene stasjonert i Skien.

04 Jernbanereform 05 Spill, smør, strikk 06 Hva vil sjefene gjøre?

09 brygger på NSb 10 Mange fredede stasjoner 12 Halverer stoppende feil i Skien 14 Milliardresultat 16 Stadig nye tog til landet 20 Gammel speider, ung major 22 «Nye» vogner i flåm 25 klar for bussfinale 26 Norges yngste busslærling 26 Undersøker togpersonalet VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 3

3

11.03.2015 11:57:20

forslaget til jernbanereform:

Et krevende budskap – det vi har fått presentert av jernbanereformen tyder på at NSb-konsernet i fremtiden vil se veldig annerledes ut enn i dag. det sier konsernsjef Geir Isaksen.

TEKST: kenneth kvalvik fOTO: lasse storheil

En fullsatt kantine lyttet til konsernsjef Geir Isaksen under allmøtet 9. mars.

I et nylig avholdt allmøte viste han til at regjeringen allerede i regjeringsplattformen var tydelig på at det ville komme en omfattende jernbanereform, med en omorganisering som skal sikre klarere mål, en tydeligere ansvars- og myndighetsfordeling og en mer forretningsmessig organisering.

NSB-konsernet var tidlig i prosessen tydelig på sine innspill til hvordan fremtidens jernbane burde se ut.

– Vår påvirkning av reformen stoppet imidlertid opp etter et møte i slutten av oktober. Etter dette har vi tilbudt vår bistand gjennom synspunkter, opplysninger og analyser, men dette har ikke regjeringen ønsket, sa Isaksen.

18. februar ble styreleder Kai Henriksen og konsernsjef Geir Isaksen invitert til et første møte om reformen. I tiden etter dette har det vært ytterligere to møter, men all informasjon har vært muntlig.

– Jeg kan derfor ikke være veldig presis i hva som har blitt sagt.

Han skisserer imidlertid det som har blitt sagt slik: Det skal opprettes et Jernbanedirektorat, som vil planlegge utviklingen av jernbanen, gjøre analyser av behov for jernbanetjenester, legge strategiske ruteplaner – og definere trafikkpakkene som skal settes ut på anbud.

Jernbaneverket skal rendyrkes som infrastrukturutbygger og -drifter. Det nye er at Jernbaneverket får tilført all jernbaneeiendom som ikke er utviklingseiendom. Dette innebærer at Rom Eiendoms eiendommer i all vesentlighet blir overført til Jernbaneverket.

Det opprettes et statlig togeierselskap som skal eie alt togmateriell, i tillegg til verkstedene.

– Det er litt uklart om staten skal tilby vedlikehold ved disse verkstedene, eller om disse skal leies ut til andre selskaper, sier Isaksen.

4

Vhj2-3.indd 4

Isaksen påpekte at det er noe uklarhet om hvordan de andre virksomhetene vil bli håndtert. Mye tyder på at det er et ønske om å overføre disse til Nærings- og Fiskeridepartementet.

– Hvorvidt disse overføres enkeltvis eller som en del av et konsern er ikke helt klart. Uansett vil dette føre til en veldig annerledes konstruksjon av NSB-konsernet. NSB-konsernet vil være veldig annerledes i fremtiden enn i dag dersom jernbanereformen blir gjennomført slik vi har blitt presentert den, sier Isaksen.

Han understreket at de mest dramatiske endringene trolig kommer i persontogvirksomheten og i Rom Eiendom. Nettbuss, CargoNet, Trafikkservice, og trolig også Mantena, vil kunne videreføre sine virksomheter i hovedsak som nå, men med en annen eier enn i dag.

Han påpekte også at jernbanereformen i første omgang vil munne ut i en overordnet stortingsmelding som skal behandles i Stortinget til våren.

– Jeg tror vi skal ha en tanke om at det fortsatt er mulig å påvirke. Min forventning er at det vil være en lang rekke uavklarte spørsmål som må avklares i etterkant av denne stortingsmeldingen. Den vil være rammeverk, men helt konkrete utforming vil gjenstå.

– Dette er et krevende forslag for NSB og svært forskjellig fra det forslaget vi selv har lansert tidligere. Men jeg har lyst til å avslutte med at vi nå på sett og vis blir stilt på en prøve.Vi må framover konsentrere oss om å levere så godt vi kan, og vise at vi er seriøse og ordentlige. Det i seg selv er et argument for at man skal høre på og lytte til hva NSB har å si.

Det vil være usikkerhet i virksomheten, men la oss ikke ta ting på forskudd. Styret og ledelsen i NSB vil gjøre hva vi kan for å påvirke resultatet av denne reformen, sa Isaksen, som varslet at det kommer mer informasjon når konsernledelsen kan si noe mer om den kommende reformen.

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:57:23

Togturer utenom det vanlige

Gitarlærer Lenny Kittilsen fikk gode tilbakemeldinger og var godt over fornøyd med gjennomført gitartog. (foto: Paula Nilsson/Inspiration).

Skal du reise et stykke handler det ikke bare om å komme seg fra a – Å, innholdet i reisen er også viktig. NSb ga kundene en svært annerledes reiseopplevelse da Gitartoget kjørte fra oslo til bergen den 7. februar.

TEKST: Gina scholz

Det er stor interesse for å forstå hva som er en god kundeopplevelse, eller for NSBs del, reiseopplevelse. Og hvordan kan NSB fylle reisen med innhold? Denne våren kjører NSB seks tematog på Bergensbanen for å vise hvordan det er mulig å bruke tiden på en togtur mellom noen de største byene i Norge.

Gitarkurs for nybegynnere Mange savner tid til å dyrke en hobby. Se ut av vinduet, lese eller høre en bok, bare samle tankene eller lære å spille gitar.

– «Gitartoget» var det første tematoget som ble gjennomført, forteller Mona Lorenzi. – Her kunne deltagerne på toget fra Oslo til Bergen lære seg å spille gitar av en av Norges beste gitarlærere, og underveis var det både overraskelsesgjester, en syngende konduktør og en minikonsert ved endt reise, sier Lorenzi som fikk gode tilbakemeldinger fra deltakere og lærer.

Neste Tematog var «Smøretoget» (smøretur) til Finse 28. februar. På toget ble det holdt et smørekurs der deltagerne fikk grunnleggende undervisning og instruksjon om smøring av ski fra proffene. De neste tematogene tar for seg blant annet historie, håndarbeid og egenpleie.

– Tematogene er del av en stor omdømmekampanje for 2015 som skal bidra til å øke kundetilfredsheten, forteller leder for massekommunikasjon Mona Lorenzi i persontog.

– Vi bygger i denne kampanjen videre på «Bruk tiden. Ta toget», og måler fortløpende effekten av tiltakene som gjøres for å se hvordan de blir mottatt hos kundene, forteller hun.

Bygge opp forventningene NSB skal også vise seg frem som fremtidsrettet og pålitelig, med mål om å bli et selskap i toppsjiktet på omdømmemålingene. Og i arbeidet med den gode reiseopplevelsen skal NSB i løpet av våren jobbe på en helt ny måte med å vise andre sider ved det å ta toget.

– Vi skal skape omtale og nysgjerrighet ved å gi kundene våre noe ekstra, vi skal være nyskapende og vi skal vise hva du kan bruke tiden til på toget, sier Marianne Einarsen Broholm, direktør NSB Riks.

– Tematogene er en utrolig morsom måte å gjøre det på, og vi håper virkelig folk får øynene opp for hvilke muligheter som ligger i selve togreisen. På sikt ønsker vi at enda flere skal velge toget når de skal på langtur, sier Einarsen.

– Så er det klart at vi i NSB ikke kan være like oppfinnsomme på hver langtur, men vi skal være villige til å utforske nye muligheter, sier Einarsen.

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 5

5

11.03.2015 11:57:29

Medarbeiderundersøkelsen

Svarene fra medarbeiderundersøkelsen krever handling fra ledelsens side.

Sjefene for virksomhetsområdene i NSb-konsert, samt leder av fellestjenester har planene klare for hva de skal bruke innspillene fra undersøkelsen fjor til.

Gode svar krever handling 1 Var det noen resultater som overrasket deg i årets undersøkelse?

2 Hva fremstår som de viktigste styrkene og forbedringsområdene i ditt forretnings/ansvarsområde?

3 Hvordan vil dere følge opp årets undersøkelse?

Tom Ingulstad, NSB persontog 1. Ja, at Persontog skårer såpass lavt på medarbeidernes vurdering av omdømmet, og at utslaget i vurdering av toppledelsen er såpass klar i negativ retning. Dette er en mer tydelig tilbakemelding enn jeg kanskje hadde forventet.

2. De viktigste styrkene er at folk trives i det daglige arbeidet og at forholdet til kolleger og nærmeste leder er godt. Av forbedringsområder er samarbeid mellom enheter et tema jeg som leder bør være spesielt oppmerksom på. Det er også interessant at medarbeiderne mener ledelsen må forberede seg bedre på fremtiden.

3. Alle enheter går gjennom resultatene og det lages tiltaksplaner med oppfølging der det er formålstjenlig.Verktøyet vi har fått nå gir også god veiledning for ledere i og med at det faktisk indikerer hvilke områder som bør prioriteres.

Petter Eiken, Rom Eiendom 1. Jeg har vært ett år i ROM, ser at entusiasmen underbygger gode resultater. Medarbeiderundersøkelsen tyder på at menneskene trives med det de gjør og er stolte av sitt arbeidssted 2.Styrken er arbeidsgleden og stoltheten. En nesten uunngåelig motpol er ydmykhet for å kunne gjøre ting bedre. Selv om vi presterer godt, er det viktig å sørge for kontinuerlig forbedring i hverdagen 3.Vi følger opp undersøkelsen både på bedriftsnivå og på avdelingsnivå. Nå har vi et bra utgangspunkt, men det finnes alltid noe vi kan gjøre, særlig innen hverdagskommunikasjon.

Tomm Bråten, Mantena 1. At vi fikk en svarprosent på 87 var overraskende positivt. Det gleder meg at så mange har tatt ansvar for å gi oss tilbakemelding, og derfor legger vi nå stor vekt på å involvere ansatte i prosessen videre.

Det gjelder både informasjon og involvering for å finne de rette tiltakene. Noe overraskende var det at personlig og faglig utvikling ikke skåret høyere. Det gjennomføres mye kompetanseutvikling, men det kan se ut som om mange ikke føler de får utviklet sine faglige evner og ferdigheter i hverdagen.

2. Det er hyggelig å se at resultatene viser at det er høy arbeidsglede og stort engasjement. Spesielt høyt skårer tilfredshet og stolthet med å jobbe i Mantena. At vi er en attraktiv arbeidsplass er viktig for fremtiden. Når det gjelder forbedringsområder, så er vi for dårlige som toppledelse til å informere, og vi skårer for dårlig på samarbeid mellom verkstedene. Dette er områder vi vil jobbe med fremover.

3. Alle ledere jobber nå med å involvere egne medarbeidere. Det gjelder både å informere om resultatene og at man sammen finner områder som skal inn i tiltaksplan. Tiltaksplanen som alle hadde klare til 1. mars inneholdt to forbedringspunkter og et bevaringspunkt.

Tiltaksplanene vil videre bli fulgt opp gjennom våre kontinuerlige ledersamtaler, og vi vil også evaluere denne runden, for å se om det er noe vi kan forbedre i prosessen foran neste runde.

6

Vhj2-3.indd 6

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:57:36

dårlige datasystemer Vi deler ikke kunnskap og erfaringer på tvers av organisasjonen

Hva mener du hindrer effektivitet i NSb-konsernet?

beslutninger gjennomføres ikke raskt nok

Prosent ja-svar på spørsmål om hva som hindrer effektivitet i NSB-konsernet. Mange svarer at de ikke opplever så mange hindre.

beslutninger fattes ikke raskt nok Tungrodd regelverk

Ingen forhold av betydning som reduserer effektivitet 5 10 15 20 25 30

Les mer om effektivitet på neste side Arne Veggeland, Nettbuss 1. Nei, tvert imot var resultatene slik vi håpet de skulle være.Vi har en fin fremgang fra forrige år i alle deler av organisasjonen. Nettbuss Sverige er med i undersøkelsen for første gang i år, og også her har vi god trivsel, vesentlig bedre enn transportbransjen for øvrig.

2.Vi får bekreftet at våre ansatte trives med sin arbeidshverdag og ikke minst med sitt kollegiale forhold. De aller fleste føler også at de har en god leder og er stolt av å arbeide i Nettbuss. Det er vi svært glad for, og det er et viktig grunnlag for å utvikle Nettbuss til en enda bedre bedrift å arbeide i.

At vi i alle enheter tar tak i dårlige prestasjoner, har vi tatt frem som et område som er viktig å jobbe med. Det er lite som irriterer våre medarbeidere mer enn at andre ikke presterer og at ledelsen ikke tar tak i dette. Det er svært viktig at alle yter sitt beste for at bedriften som helhet skal lykkes.

3. Nettbuss vil følge opp undersøkelsen i alle organisasjonsenheter. Resultatene vil bli presentert for våre ansatte og det vil bli laget handlingsplaner for å bedre de forhold som man i enhetene føler er viktige å følge opp. Hver leder vil lage sin egen utviklingsplan som vil bli fulgt opp fremover.

Arne Fosen, CargoNet 1. Ingen store overraskelser sett i forhold til forrige års måling. CargoNet har mange tunge år bak seg, samtidig som målingen er gjort midt i en krevende omstilling. En forsiktig fremgang er bra, men her er det definitivt muligheter for ytterligere forbedring.

2.Vår fremste styrke er engasjementet blant alle ansatte for egen arbeidsplass. Dette engasjementet skal vi bygge på når CargoNet utvikles videre. De viktigste forbedringene våre skal skje innen informasjon og kommunikasjon. CargoNets ledergruppe, meg selv inkludert, har en viktig rolle her.

3. Undersøkelsen gjennomgås nå både på allmøter i hele organisasjonen og på lokale avdelingsmøter. Hver avdeling skal utvikle egne forbedringsaktiviteter lokalt som skal gjennomføres innen avtalte tidsfrister. Her har lokale ledere ansvaret. Samtidig tar vi også tak i noen overordnede funn som gjelder hele CargoNet-konsernet.

Johnny Welle, NSB Fellestjenester 1. Det som overrasket mest var nok den store tilbakegangen på NSBs omdømme. De ansatte i Fellestjenester uttrykker mindre stolthet av å jobbe i NSB, og er ikke tilfreds med toppledelsen evne til å informere om beslutninger. Dette står heldigvis i kontrast til en høy samlet skår for lojalitet og engasjement.

2. De to høyeste resultatene var tilfredshet med det daglige arbeidet og forholdet til nærmeste leder.

Dette er et svært positivt med tanke på vårt forbedrings- og endringsarbeid. Jeg vil spesielt fremheve BHT-avdelingen i den sammenheng. De var i 2014 gjennom en kraftig nedbemanning og vi fikk erfare hvor viktig det er med god nærhetsledelse i slike prosesser.

3.Vi følger opp forhold som de ansatte opplever som hinder for effektivitet i alle medarbeidersamtaler.

Mange har oppgitt at vi må ta tak i uklare arbeidsrutiner og ansvarsforhold. Dette er konkrete forhold som vi kan benytte medarbeidersamtalen til å forbedre. For øvrig utarbeider vi handlingsplaner for de avdelingene som har spesielle avvik eller negative resultater.

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 7

7

11.03.2015 11:57:39

Medarbeiderundersøkelsen

flere hindre for god effektivitet Medarbeiderne i NSbkonsernet mener manglende kunnskapsdeling og beslutningsvegring er hindre for manglende effektivitet. I tillegg mener mange at også dårlige datasystemer er til hinder for effektiviteten i eget selskap.

TEKST OG fOTO: lasse storheil

Beslutningsvegring er til hinder for effektiviteten, sier Ståle Rooth (t.h.) og Morten Müller-Nilssen.

Dette går frem av svarene fra de ansatte i medarbeiderundersøkelsen som ble gjort før jul i fjor.

– Vi må alltid jobbe med kontinuerlig forbedring for å øke vår egen effektivitet og vinne kampen om kundenes gunst. Da kan vi også vinne fremtidige anbudskonkurranser i de enkelte forretningsområdene, sier sjef for HR, IT og juridisk i NSB-konsernet, Ståle Rooth.

Sammen med fagsjef organisasjons- og lederutvikling, Morten Müller-Nilssen har han med utgangspunkt i årets MTA-undersøkelse sett nærmere på hvilke forhold medarbeiderne i konsernet mener er barrierer for et mer effektivt selskap som vil stå sterkere i en fremtidig konkurransesituasjon. omkamper – Beslutninger som ikke blir fattet, eller beslutninger som blir tatt men ikke gjennomført, er en av de største hindringene for økt effektivitet, skal vi tro de ansatte. Dette oppleves som frustrerende for både medarbeidere og ledere. Dette kan tyde på at vi har en omkampkultur.

– Jeg har kun vært her i få uker, men har allerede hørt mye om at vi ikke tar beslutninger fordi ledere vet at det blir omkamper, sier Müller-Nilssen.

– Beslutningene ble nærmest oppfattet som et innspill i den videre diskusjon. Man er vant til at beslutninger er en start, og ikke avslutningen på en prosess. Det kan virke som om omkamper er de mest spilte kampene i NSB-konsernet, sier han.

DataryDDing Hver fjerde medarbeider gir uttrykk for at våre datasystemer er dårlige og et hinder for økt effektivitet.

– Det at vi har over 1 000 applikasjoner i konsernet totalt forteller kanskje det meste? Vi har ikke vært dyktige nok til å standardisere – og kontinuerlig rydde i våre dataløsninger.Vi er heller ikke tilstrekkelig koordinerte, og vår dataflyt og effektivitet lider under dette. Undersøkelsen viser med tydelighet at vi har store ryddejobber foran oss. Dette er bare ikke godt nok. Brukereffektiviteten må stå sentralt, sier Rooth.

8

Vhj2-3.indd 8

Dele kunnskap – Jeg får ofte tilbakespill som tyder på at høyrehanda ikke vet hva venstrehanda gjør.Vi deler ikke kunnskapene godt nok på tvers av organisatoriske grenser.Vi beskytter vårt eget revir, og ser ikke alltid nytten av å tenke og handle sammen med andre. Denne form for ineffektivitet er dessverre et klassisk symptom på selskaper som ikke har tilstrekkelig konkurranse, sier Rooth. flere positive funn – Men vi skal heller ikke glemme at 1 av 4 svarer at de ikke opplever vesentlige hindringer for egen effektivitet. Heller er ikke mangel på kompetanse, manglende tilbakemelding og støtte fra lederen eller uklare ansvarsforhold noe vesentlig hinder for effektiviteten. Dette er viktige positive funn i undersøkelsen, påpeker Rooth.

Hva s kjer viDere? – Arbeid er i gang i hele konsernet og i de enkelte forretningsområdene for å bedre datasystemene.

NSB Fellestjenester jobber kontinuerlig med dette og har allerede iverksatt en rekke spennende forbedringsprosjekter.

Beslutningsprosesser vil det nok fortsatt være behov for å jobbe med. Jeg tror at både ledere i NSB og arbeidstakerorganisasjonene må bli flinkere til å prioritere hva de skal bruke krefter på når beslutninger skal tas. Personlig har jeg ofte stusset på hva jeg vil kalle overinvolvering på ikke-viktige beslutninger, og underinvolvering på strategisk viktige beslutninger. Dette er noe jeg ser frem til å diskutere grundigere med våre dyktige tillitsvalgte.

Vi må sørge for å iverksette beslutninger, og bli bedre til å involvere på de områder som betyr noe. Samtidig må vi bli flinkere til å prioritere hvilke saker man skal bruke tid på, sier Rooth.

Han understreker at dette arbeidet må foregå direkte i forretningsområdene. Blant annet går det an å ta tak i regelverket (eksternt og internt) som vi har i dag. Kan det gjøres enklere? spør Ståle Rooth.

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:57:41

Laget bryggeri på venterommet det skal være liv i husene, mener rom Eiendom. også på nedlagte rollag stasjon, der det har blitt både mikrobryggeri, kafé og matfestival.

TEKST OG fOTO: kenneth kvalvik

Styreleder Liv M. Berven og daglig leder Kjetil Thorsrud viser NSB-ølsortene fra på Numedals Stasjons Bryggeri.

31. desember 1988 var det slutt for persontog på Numedalsbanen. Dermed sto Rom Eiendom igjen med en vernet stasjon uten passasjerer.

I stasjonen har det blitt kafé, mens det lille uthuset der det var venterom før, er blitt mikrobryggeri. lokal HelHet – Vi ville lage helhe for Rollag stasjon, en samlingsplass for lokal mat, drikke og kultur, sier prosjektleder Liv M. Berven i Matopplevelser i Numedal og medeier og styreleder i Numedal Stasjons Bryggeri – NSB på kortform.

Bryggeriet ble etablert i januar 2014 – og fikk sitt første øl på markedet i juli samme år. Det var akkurat i tide til den første matfestivalen i Numedal. Ølet ble brygget inne i det vernede lille venterommet ved stasjonen, med en grunnflate på 20 kvadratmeter.

– Vi kan ikke få rost Rom Eiendom nok. De har virkelig tilpasset bygget til vår bruk, og har vært med på den galskapen det er å etablere seg her, sier daglig leder Kjetil Thorsrud i Numedal Stasjons Bryggeri. stasjonsBrygg Men ølbrygging er ikke helt ukjent på Rollag stasjon, viste det seg.

– Vi fant faktisk en bryggerkjele nede i kjelleren på stasjonen, så her har nok en tidligere stasjonsmester brygget øl en gang i tiden, for teller Thorsrud.

Det var ikke det eneste funnet de gjorde da de etablerte seg på venterommet. Da Rom Eiendom drev og ordnet til bryggeri oppdaget de en kjeller under venterommet som ingen visste om. Det ble et kjærkomment areal for bryggerne, som satte opp gjæringstank og flasketapping her.

– Det har gått med noen tusen timer for å få dette på plass, medgir Thorsrud. Han retter en stor takk til Rom Eiendom som har tilpasset uthuset helt til bryggervirksomheten innvendig – mens det fremstår i original, vernet prakt utvendig.

Til nå har de laget fem ølsorter, oppkalt etter nedlagte stasjoner på Numedalsbanen. Rollag, Lampeland, Rødberg, Flesberg og Nore er på plass – og det er mange flere stasjoner å ta av. festival Målet i år er å produsere 20 000 liter øl – ja, kanskje 30 000 om de får på plass utstyret. Salget har tatt helt av, og de står på tidlig og sent for å dekke etterspørselen.

Men det skal også mat og kultur til, mener Liv M. Berven.

– Vi har disse verdifulle byggene som allerede står her, som vi må fylle med liv og aktivitet, sier hun.

Det skal markeres til gangs i sommer. Da inviterer de til fire dagers matfestival i Rollag, med en egen bolk for ungdom, der det blir både kokkekurs og konserter med Donkeyboy og Valkyrien Allstars. Scenen er bygget på en godsvogn midt i sporet – siden det er mange år siden det siste toget passerte.

Det blir satt opp matboder og arrangert kulturkveld med teater og mat i et stort festivaltelt med plass til 100 personer. Mat og drikke er selvsagt lokalt produsert.

– I tillegg arrangerer vi også bedriftsbesøk, med foredrag om lokal kultur, mat og øl.Vi ønsker selvsagt NSB-konsernets ansatte hjertelig velkommen til oss, sier Berven.

Idé til logo og designprofil har mikrobryggeriet hentet på togvogner som sto parkert rundt om på stasjonen.

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 9

9

11.03.2015 11:57:44

Halden stasjon. foto: Rom Eiendom

Levanger stasjon.

vernet kulturarv

Moi stasjon.

Mer enn hvert tredje bygg rom Eiendom eier er vernet. – Vi kunne valgt å se dette som et problem.

I stedet ser vi det som et privilegium å få ta vare på en så viktig del av vår kulturarv, sier eiendomsdirektør Signe Horn og planutreder Sissel bjørkto.

TEKST: kenneth kvalvik

Det er viktig å ta vare på de flotte gamle jernbanestasjonene rundt om i landet, mener Sissel Bjørkto og Signe Horn i Rom Eiendom.

Åndalsnes skysstasjon. foto: Leif J. Olestad

Også Trondheim sentralstasjon er et flott – og vernet bygg. foto: Rom Eiendom

Vinduene i Skogn stasjon er flotte – og dyre å restaurere. foto: Rom Eiendom

10

Vhj2-3.indd 10

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:57:54

r em. på -

om

Notodden stasjon.

Rom Eiendom forvalter nær 1 000 bygg rundt om i landet. Av disse er 346 bygg omfattet av en eller annen form for vern.

– Det dreier seg om alt fra små priveter, eller utedoer om du vil, til verkstedhaller og flotte stasjonsbygninger, sier Signe Horn. Nesten alle de vakre bystasjonene i mur er fredet eller regulert til bevaring.

Totalt bruker Rom Eiendom rundt 140 millioner kroner på vedlikehold av bygningsmassen. En god slump av disse pengene går til å holde de verneverdige byggene i god forfatning.

Dyr restaurering Horn viser til skifte av vinduer på Skogn stasjon.

– Her måtte vi ta ut vinduene og sende dem til Oslo til restaurering – og sette inn midlertidige vinduer imens. Når så originalvinduene var ferdige, måtte vi ta ut de midlertidige vinduene og sette tilbake de restaurerte. Det er klart at det blir dyrere å vedlikeholde slike vernede bygg, sier hun.

Sissel Bjørkto, som har mye av kommunikasjonen med Riksantikvaren, har merket at dialogen med vernemyndighetene har blitt mye bedre.

– Det er en forståelse om at det ikke er noen vits i å verne om ikke byggene også kan brukes og er åpne for publikum, sier hun.

Oppdal stasjon. foto: Rom Eiendom Østbanehallen er et av de flotteste byggene som Rom Eiendom forvalter. foto: Thomasz Majewski

må være l iv Flere av de vernede bygningene er nedlagte stasjoner. Her kan det være en utfordring å holde liv i byggene. Byutviklingen har gjort at flere tidligere stasjoner nå ligger et godt stykke utenfor sentrum.

– Men vi ser at vi på mange steder har fått inn det jeg pleier å kalle «KKKbutikker» - kaffe, kvilt og keramikk, sier Horn.

Flere steder er det åpnet kunst og håndverkutsalg sammen med servering i nedlagte stasjoner.

– Det holder liv i lokalene våre, samtidig som det skaper lokale arbeidsplasser. Ofte leier vi ut til en symbolsk pris, bare for å skape liv i stasjonene, sier Bjørkto. viktig Historie De er klare på at mange av de vernede bygningene ikke representerer noen økonomisk pluss for Rom Eiendom – men at bevaringen av disse er svært viktige i et kulturhistorisk perspektiv.

– Reiser man langs jernbanebyggene så reiser man også i norsk kulturhistorie.

Jernbanen var den nye tid, og jernbanebygningene representerte arkitekturmoten.Vi ser at mange steder ble stasjonsbygningenes arkitektur og detaljer forbilder for snekkermestere og andre som bygde i området. Jernbanestasjonen representerte den internasjonale trend og smak. Spesielt gjelder dette da de første stasjonene ble bygd, sier Bjørkto.

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 11

11

11.03.2015 11:58:07

Vellykket jakt på feil Systematisk arbeid har nær halvert tallet på utestående feil på de nye type 74-togene som er stasjonert i Skien.

TEKST OG fOTO: kenneth kvalvik

Jan Rune Nordgård og hans medarbeidere ved Mantenas verksted i Skien har halvert tallet på utestående feil på type 74.

Ekspressbussene på anbud flere og flere ekspressbussruter legges på anbud. det betyr redusert satsing på denne delen av virksomheten i Nettbuss.

– Dette er egentlig tragisk. Man kan ha forståelse for at politikerne vil lage gode kollektivtilbud og gi kundene billige billetter, men det finnes muligheter for å gjøre det ved å spille på gode kundevennlige kommersielle aktører som oss, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss.

– Vi ser eksempler på dette i Østfold der vi har inngått samarbeidsavtaler med fylket, der vi med vår linje 3 og 6 også utfører en oppgave for fylket på deler av strekningen. Slike avtaler kunne vært inngått flere steder, men her skorter det på politisk vilje og fylkeskommunalt byråkrati, påpeker Veggeland.

12

Vhj2-3.indd 12

Siste nytt nå er at Buskerud Fylke har vedtatt å legge linje 4 ut som et eget anbud i regi av Brakar. smulDrer Bort – Det tidligere så stolte og solide TIMEkspressnettverket vårt er i ferd med å smuldre bort mellom hendene våre, uten at vi har mulighet til å gjøre så mye med det.

Trist- rett og slett, sier Veggeland.

Konsekvensen av dette er store omstillinger i ekspressbussvirksomheten, og til dels store behov for nedskjæringer.

– Nettbuss har svært tydelige lønnsomhetskrav fra vår eier, og vi er nødt til å tilpasse oss denne situasjonen. Krevende, men nødvendige omstillinger må til. Nettbuss vil fortsatt satse på ekspressbussvirksomhet, men slik det nå ser ut, så vil den måtte bli en god del mindre enn vi har sett de siste 10 årene, sier Veggeland.

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:58:10

– Vi har blitt rådyktige på å finne feil – og reparere disse, sier Jan Rune Nordgård, verkstedsjef for Mantena i Skien.

I tillegg til de gamle togene på Bratsbergbanen var det opprinnelig 70-settene på Vestfoldbanen som ble vedlikeholdt i Skien. Da Flirt-togene ble innført som nye regiontog, ble de 24 74-settene også plassert i Skien for vedlikehold.

– Det var ingen enkel operasjon å gå fra vedlikehold av 16 til 36 togsett, samtidig som vi skulle skolere alle ansatte i vedlikehold av de nye togene, medgir Nordgård.

I Skien er det totalt 42 ansatte fordelt på administrasjon og produksjon som sørger kontinuerlig 24 timer vedlikehold på skift.

Staben ble ikke utvidet som følge av økt vedlikeholdsoppdrag.

– Det har vært utrolig mye å gjøre, og arbeidsbelastningen har vært stor. Det har dessverre gitt seg utslag i økt sykefravær, fastslår Nordgård. får kontroll Det har vært store endringer og mye å lære seg, samtidig som man skal sørge for at togene er i drift.

– Nå er vi i ferd med å få oversikt og bedre kontroll over det vi skal levere. NSB har nå delt pendelen, slik at halvparten av 74-settene nå vedlikeholdes på Sundland. Det har gitt gode resultater.Vi ser at vi leverer bedre kvalitet på vedlikeholdet nå enn det vi greide tidligere, sier han.

Før vedlikeholdet av 74-settene ble delt mellom Skien og Sundland ved nyttår. Da var det registrert 400-500 utestående feil.

– Vi har nå to personer som kun jobber med å få ned disse feilene. Også de andre jobber hardt med det samme, sier Nordgård. vellykket kjøp En av utfordringene har vært å få tak i deler til de nye togene i tide til nødvendige reparasjoner. Også dette er i ferd med å løse seg.

En ting er sikkert – togkjøpet har vært svært vellykket, mener Nordgård.

– Dette er de beste togene NSB noen gang har kjøpt. Påliteligheten har vært veldig bra. Det har vært noen tekniske utfordringer, spesielt med hjul og bremsemekanismer. Kraftige oppbremsinger har vridd hjulaksler og dermed gjort det nødvendig å skifte disse ut.

– Vi har også hatt problemer med vannkvaliteten på togene, ettersom disse har drikkevann om bord.Vi følger nå vannkvaliteten nøye gjennom eget laboratorium, og vi har gjort omfattende tilpasninger i verkstedet på vannfylling og kloakktømming, sier Nordgård.

Togene kommer stort sett inn etter rushtiden i ukedagene og i helgene. Derfor foregår vedlikeholdet i turnus – året rundt.

– Det er mye skruing og vedlikeholdet er omfattende. Det er svært mye som skal gjøres, og omfattende dokumentasjon som skal gås gjennom. flere tog Tre ingeniører analyserer feil, sørger for at deler blir bestilt og gjør folkene ute i hallen i stand til å gjøre en så god jobb som mulig.

– Til tross for at vi har hatt vår del av utfordringer har vi tross alt klart det viktigste – å holde togene i drift, fastslår Nordgård.

Utestående feil skal det fortsatt jobbes knallhardt for å få ned.

Og det blir neppe mindre å gjøre i tiden som kommer.

Det er ventet at togfrekvensen øker når Eidanger-parsellen står klar. Det gir flere tog som skal vedlikeholdes.

Alle de ansatte er kurset i vedlikehold av de nye togene. I tillegg har en rekke ansatte fått systemkurs med spesialopplæring.

– Vi har nok en fordel med at vi hovedsakelig har fagarbeidere her, og mange unge som har tatt ting raskt. Det vi ser er at vi framover i stadig større grad vil ha behov for folk med elektrikerkompetanse, ettersom de nye togene er fulle av elektroniske komponenter, sier Nordgård.

små kommersielle muligHeter – Vi har over år sett at rammebetingelsene for våre ekspressbussruter har blitt stadig vanskeligere. En ting er at sterkt subsidierte buss og togbilletter gjør det vanskelig å drive kommersielt, men nå ser vi også at enkelte strekninger tas ut av hendene våre og legges ut på anbud av fylkene eller deres administrasjonsselskaper, sier Veggeland.

Eksempel på ekspressanbud TIMEkspressen linje 12 i Trøndelag. Nå en del av atbs anbuds pakker og i dag kjøres av boreal. arendal – kristiansand (tidl. linje 5). Nå Setesdal bilruter Linje 11. Nå en del av anbudspakkene i Møre og romsdal.

Buskerud vil nå legge linje 4 ut på anbud. (foto: Geir Løvbugt).

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 13

13

11.03.2015 11:58:11

resultat i NSb-konsernet 2014

NSb-konse

NSb persontog Driftsinntekter: 7 087 millioner kr (6 577) Driftsresultat: 659 (842)

Gods

buss Driftsinntekter: 5 907 millioner kr (6 046) Driftsresultat: 120 (95)

Driftsinntekter: 1 032 million Driftsresultat: -99 (

Driftsinntekter: 15 336 millioner kroner (14 145

Tjente to milliarder i 2014 NSb fikk sitt beste resultat noen gang i 2014 med et driftsresultat på 2 001 millioner kroner mot 1 821 millioner kroner året før. driftsinntektene økte fra 14,1 milliarder kroner til 15,3 milliarder kroner.

TEKST: lasse storheil

– Det er persontog og eiendom som er de viktigste bidragsyterne til det gode resultatet, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB. Resultat før skatt i 2014 er på 1 597 millioner kroner, mot 1 645 millioner kroner i 2013. Foreslått utbytte til eier ved Samferdselsdepartementet er 753 millioner kroner.

– Vi styrker våre leveranser og vår økonomi, og overskuddet kan benyttes til kjøp av nye tog og busser. Dette er viktig for samfunnet og miljøet, sier Isaksen.

Transportarbeidet NSB-konsernets virksomheter utfører, gir en

årlig besparelse på 584 000 tonn CO2 – eller tilsvarende det årlige klimagassutslippet fra 10 prosent av alle personbiler i Norge.

– Vi tror at kapasiteten i rushtid inn og ut av de store byene må dobles de neste 20 årene for å dekke behovet. Det er mulig å få til en slik økning dersom planleggingen av jernbaneutbyggingen som er foreslått blir gjennomført. Samtidig må det kjøpes inn svært mange nye tog. Den største utfordringen her er ikke mangel på penger, men tilstrekkelig gjennomføringsevne, fastslår Isaksen.

Persontog har et godt år med stadig flere kunder og økte inntekter. (foto: Knut Bry).

14 14

Vhj2-3.indd 14

VINGEHJULET / 2 - 2015 VINGEHJULET / 1 - 2015

11.03.2015 11:58:15

Sb-konsernet Gods

: 1 032 millioner kr (1 070) resultat: -99 (-44)

Eiendom

Togvedlikehold

Driftsinntekter: 1 461 millioner kr (743) Driftsresultat: 1 246 (936)

Driftsinntekter: 1 367 millioner kr (1 584) Driftsresultat: 47 (112)

kroner (14 145) Driftsresultat: 2 001 millioner kroner (1 821)

flere velger toget Persontogvirksomheten hadde 2,8 millioner flere reiser i 2014 enn året før. Total ble det registrert 68,5 millioner reiser i Norge og i Sverige. I Norge var trafikkøkningen på 4,4 prosent for NSB persontog, og kundetilfredsheten var på 71 poeng.

– Det er spesielt gledelig å se at stadig flere velger å reise med toget.Vi ser at ruteomleggingen som har gitt flere og hyppigere avganger på togene de siste årene, har resultert i at stadig flere velger toget, spesielt til og fra jobb, sier Isaksen.

Det er et klart politisk mål at trafikkveksten som følge av norsk befolkningsvekst i årene som kommer skal tas kollektivt.

– Vi klarer målet om årlig tilbudsvekst for togene på 3,5 prosent.Vi har til og med overoppfylt dette enkelte år. Med dagens planlagte jernbanetiltak vil vi klare å ta unna vår del av trafikkveksten fram til rundt 2027. Det gir færre biler på veiene, sier Isaksen.

DoBling Utfordringene Norge står overfor i fremtiden er store, spesielt som følge av en forventet sterk befolkningsvekst rundt de store byene.

– Vi tror at kapasiteten i rushtid inn og ut av de store byene må dobles de neste 20 årene for å dekke behovet. Det er mulig å få til en slik økning dersom planleggingen av jernbaneutbyggingen som er foreslått blir gjennomført. Samtidig må det kjøpes inn svært mange nye tog. Den største utfordringen her er ikke mangel på penger, men tilstrekkelig gjennomføringsevne, fastslår Isaksen.

Samtidig må det bygges tett og høyt ved kollektivknutepunktene.

– Erfaringene fra Bjørvika i Oslo viser at ved å bygge tett på kollektivtilbudet, så velger folk å sette bilen hjemme. Bjørvikautbyggingen sparte i 2013 Oslo for 6 250 bilturer hver eneste dag, sier Isaksen.

Rom Eiendom bidrar mye med salg og utvikling av eiendom. Her fra Grefsen i Oslo. (foto: Morten Vee).

15

VINGEHJULET / 2- 2015 VINGEHJULET / 1- 2015

Vhj2-3.indd 15

15

11.03.2015 11:58:16

Stadig nye tog i trafikk det produseres nye tog av type 74 og 75 på løpende bånd. først i oktober 2016 er det siste av de 81 bestilte fLIrT-togene (fast, light, innovativ, regional train) levert.

TEKST OG fOTO: lasse storheil

Idriftsetting av nye tog har gått over all forventning. I løpet av februar var 40 togsett på plass av type 75. Når de siste togene av dagens bestilling er levert, vil NSB persontog ha 45 type 75 og

36 type 74 på skinnene. De første togene ble levert og satt i trafikk 30. april 2012. Etter snart tre år med kontinuerlige leveranser, har problemene vært marginale.

Aase-Torill Oskal fra Asker har i over 30 år kjørt tog til jobben i Oslo.

– Jeg har lite å utsette på servicen rent generelt og jeg synes de nye togene er veldig fine. Jeg ser jo at det kommer stadig nye tog i drift, sier hun.

– Men det beste av alt er at det stort sett går tog hele tiden.

Jeg behøver ikke å tenke på når toget går, og på den korte strekningen mellom Asker og Oslo er det ikke så vesentlig hvilken togtype som benyttes, men det er jo ekstra hyggelig når det kommer nye, fine tog inn på perrongen, sier Oskal.

Aase-Torill Oskal fra Asker har pendlet hver dag til og fra Oslo i over 30 år. Hun liker de nye togene ekstra godt, og er stort sett fornøyd med servicen. Her sammen med materielle

16

Vhj2-3.indd 16

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:58:17

– Togene blir satt i trafikk som planlagt, og kundene ser nye tog hver måned, og tilbakemeldingen er meget gode. Kundene vil også merke at det blir flere dobbeltsett i rush etter hvert som nye tog kommer til landet, sier materielleier Kjell Arthur Abrahamsen.

Han er prosjektleder for anskaffelsen av nye tog i materiellenheten i NSB persontog.

– Mange gode tilbakemeldinger om togets egenskaper og fornøyde kunder rundt om på Østlandet er godt å ta med seg, og

jeg vil også unne kunder andre steder i landet muligheten til å kjøre med dette toget, sier Abrahamsen. fungerer goDt internt Samarbeidet internt i NSB persontog og med Mantena går veldig bra.

– Mantena leverer vedlikehold etter avtalen, og fyller sin del av kontrakten på en god måte. Materiell har stått på og NSB Øst har vært på ballen hele tiden, sier Abrahamsen.

– Jeg vil gjerne understreke at uten dette gode samarbeidet ville ikke leveransene kunne gått så knirkefritt som de har gjort, sier han. goDt valg Det faktum at toget fungerer så godt som det gjør, viser at valget av togtype var riktig. Opsjonsmuligheten åpner for at ytterligere ca 70 togsett kan kjøpes inn.

– Prosjektorganisasjonen for innkjøp av tog vil fortsatt bestå.

Vår bestilling i utgangspunktet var 50 tog pluss 100 som opsjon.

Vi har nå tatt ut over 30 tog i opsjonen, og hvis vi skal bestille kontinuerlig produksjon, må det legges inn flere bestillinger i løpet av første halvår.

Men vi kan selvsagt kjøpe nye tog uten kontinuerlig produksjon, og vi kan utløse opsjoner ut 2018. Det jobbes med en ny restverdisøknad, noe som betyr at det vurderes kjøp av flere tog, sier Abrahamsen. moDifiseringer Tilbakemelding er at togene fungerer etter forutsetningene i trafikken.

– Men det jobbes med en vinterpakke der stigtrinnene skal modifiseres. Arbeidet vil være ferdig i løpet av vinteren. Trinnene er ekstra utsatt for vær og vind og skiftende temperaturer, og dermed litt sårbare vinterstid.

I tillegg skal ni togsett av type 75 forberedes for oppgradering til ERTMS. Disse togene skal inn på prøvestrekningen som Jernbaneverket har etablert på Østre linje.

Det har også vært noen problemer med publiseringssystemet (PIS) i toget, blant annet med markedsskjermen der vi skulle sende filer som skulle kunne oppdatere seg selv. Blant annet så vi at julehilsenen satt lenge i på nyåret. Men vi skal snart finne en løsning på PIS-problemene, sier Abrahamsen. opplæring overført Prosjektet hadde ansvaret for opplæring av togpersonalet i de første 50 togene, og fortsatte denne jobben ut 2014. Dette arbeidet er nå overlatt til Kompetansesenteret på Sundland i Drammen.

– Så langt er vi godt fornøyd med nye tog, og jeg håper at vi etter hvert kan dele denne erfaringen med andre deler av landet. Flirt har jo også en hybridvariant av toget.

Gode trafikktall tyder på at det er viktig at vi kan fornye materiellet hele tiden, slik at den gode tendensen med stadig økende tilsig av kunder kan fortsette, sier Abrahamsen.

med materielleier Kjell Arthur Abrahamsen i NSB persontog.

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 17

17

11.03.2015 11:58:18

Togpunktlighet PunktligHet Hittil i 2015 til og med uke 10 GODKJENT 40

50

60

Ny kontrakt med rail Gourmet

IKKE GODKJENT 70

80

90

100 Dovrebanen

85

Bergensbanen

68 82

Sørlandbanen 88

Nordlandsbanen 94

Raumabanen RørosbanenREGINTOG

83

NATT 96

Oslo - Trondheim Trondheim - Bodø

92 81

Oslo - Bergen 86

93

Oslo - Stavanger

TEKST OG fOTO: lasse storheil

REGIONTOG ØSTLAND

NSB persontog inngår ny kontrakt og fornyer samarbeidet med Rail Gourmet Trainservice (RGT) som leverandør av mat og drikke på togene.

Etter fem års samarbeid har nå NSB persontog skrevet under en ny kontrakt med fem pluss tre års varighet. Kontrakten har en total verdi på 300 millioner kroner.

– En leverandør til å stole på, og som er villig til å fornye seg, sier Marianne Broholm Einarsen i NSB Riks om det fortsatte samarbeidet.

– Det viktigste i vår nye kontrakt er å heve kundeopplevelsen om bord, øke konkurransekraften til toget og styrke merkevaren NSB, sier Einarsen. Teamene som har jobbet frem ny avtale har gjort en fantastisk jobb, og dette lover godt for fremtidig leveranse, påpeker hun.

– Vi er godt fornøyd med samarbeidet med Rail Gourmet. De legger mye energi i å skape nye menyer, og presenterer retter som har lokalt preg. De samarbeider bevisst med Kulinarisk Akademi som bidrar med nye ideer og bruker sine egne kokker i togene, sier Einarsen

Oslo - Halden

92

Oslo - Skien

91

Oslo - Lillehammer

91

Gjøvikbanen AS LOKALTOG Kongsvingerbanen

88 93

Hovedbanen

94

Drammenbanen

92

Østfoldbanen

93

Jærbanen

97 89

Bergen - Arna Bergen - Voss

92

Trønderbanen

92

Salten GODSTOG Dovrebanen

88

Bergensbanen

81

Sørlandsbanen

78

Kongsvingerbanen

52 74

Østfoldbanen 94

18

Vhj2-3.indd 18

Samlet for kontraktsignering: f.v.: Pernille Hunsbeth, NSB Riks, Harald Barfod (RGT), Birgitte Baglo fra innkjøp, Kim Bircham, styreformann RGT, Dagfrid Hestnes NSB Riks, Linn Johansen RGT, Marianne Broholm Einarsen, NSB Riks og Stian Myrvoll, NSB Riks.

Nordlandsbanen

Toppresultat for bus4You Bus4You-ruten mellom Bergen-Stavanger-Sandnes var best av samtlige ekspressbussruter i kundetilfredshetsundersøkelsen som Norfakta AS og Posisjon AS utførte på oppdrag fra Nettbuss Ekspress før jul i fjor. Nettbuss Bus4You styrker sin posisjon og går fra 89 til imponerende 92 av 100poeng.

– Dette er sterkt i et marked med hard konkurranse, men er også et resultat av godt og langsiktig arbeid helt fra oppstarten i desember 2011, sier Svein-Arne Vik som er markedssjef i Nettbuss Ekspress.

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:58:21

bruk setebelte Etter ulykken på Rommen i Oslo i fjor, der bussjåføren og en passasjer døde, er konklusjonen klar: bruk setebelte!

Havarikommisjonen for transport konkluderer med at det ikke var feil på bussen og heller ikke noen klanderverdig opptreden fra sjåføren.

Dette er en kampanje som Nettbuss støtter opp om.

– Det er viktig at sjåførene både tenker på sin egen sikkerhet og også går som gode forbilder for passasjerene, sier Dag Bones, kommunikasjonssjef i Nettbuss.

Han oppfordrer også Nettbuss-sjåførene om å kneppe på setebeltet når de kjører – og informere passasjerene om setebeltebruk i de bussene som har det.

Sertifisert for trafikksikkerhet

TEKST preben colstrup

Lillemor Spontane beslutninger henger lavt når en forelsker seg. Lillemor ble så hodestups forelsket at hun tatoverte kjærestens ansikt på det ene brystet. Det gikk ikke bedre enn at forholdet tok slutt, og plutselig var det et ansikt på kroppen hennes som ikke burde være det.

Klok av skade skulle man nesten tro at dette ikke ville gjenta seg, men ved neste forelskelse fikk den nye kjæresten plass på det andre. Men dette forholdet tok også slutt. Da den tredje mannen hadde fått plass i hjertet, var det ikke flere bryst til ham. Og Lillemor var litt nervøs for hans reaksjon når gamlekjærestene åpenbarte seg. Men hun hadde bekymret seg uten grunn, for han lo både lenge og vel da han så ansiktene.

Hun undret seg naturligvis over hva han lo av.

– Jeg kan ikke la være å tenke på hvor lange de blir i trynet om førti år.

Før NSB kom med Flirt har det vært flere gamlekjærester.

Ikke for det. Det har blitt tog av dem etter mange omkamper. Selv om det tok mange år før ekteskap eller final Valgte hyllevare take over, som det heter. framfor I dag kommer de sveitsiske Flirt-togene til landet hver tryllevare måned. Og etter noen få uker er det full klaff med ekteskap. Selv om det ser enkelt ut, skjer det ikke på bakgrunn av spontane beslutninger. Leverandøren har vært konkurranseutsatt og forhandlingene har vært lange. Så ser vi også at kundene ikke bare lar seg flirte med. De elsker det nye toget som holder hva det lover.

Jeg er glad for at materielldirektøren valgte hyllevare framfor tryllevare. Og nå bestiller vi stadig flere av den utprøvde togtypen fra Sveits. Det kan være kjærlighet som ikke taper seg med årene. Jeg vet ikke helt hva vi har tenkt på tidligere. Det er ikke det, lokaltogene fra århundreskiftet har blitt bra tog etter at tryllestaven har vært brukt noen ganger.

Jeg vil jo ikke fornærme noen, men man kjøper da sveitsiske klokker, og ikke italienske?

GUNdEr

Nettbuss Sør er Europas tredje selskap som er sertifisert i henhold til ISO 39001, trafikksikkerhet. Aller først ute var Nettbuss Midt-Norge.

Standarden for trafikksikkerhet skal bidra til å forebygge alvorlige hendelser i trafikken.

Nettbuss Sør har tatt i bruk flere verktøy som er viktige for å oppnå kravene i standarden, blant annet flåtestyringsverktøyet EcoSafe, et eget skadeoppfølgingsverktøy, sjåførhåndbøker med arbeidsbeskrivelser og et eget system for innmelding av forbedringsforslag og avvik.

SKISSE BLOGGEN

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 19

19

11.03.2015 11:58:24

Portrettet

Gammel speider og ung major du har kanskje hørt det før at gamle speidere aldri dør. det bare lukter sånn.

Persontogs Hr-direktør er gammel speider og ikke død. Han lukter heller ikke sånn. derimot er han up-to-date, strigla og børsta som en premiehingst. Så var han også en av landets yngste majorer i sin tid.

TEKST OG fOTO: preben colstrup

Han har en fysikk som sender hilsener til kolleger om at anvendt tid i skog mark gir resultater. Ta bare en tur i kjelleren og se det trim- og prepperommet. Her finner du offroaderen, raceren, sykkelrulle og smørebenk. Alt ligger til rette for at mannen skal holde seg i form. fotBall Men det er fotball som er den store interessen og Manchester United er laget. Han husker VM finalen da kapteinen på engelske landslaget Bobby Charlton var midtbanespiller.

Dermed lå alt til rette for at det var midtbanen Jørn skulle ta ansvar for i kommende tider.

Flytragedien i München 1958 da Manchester United mistet halve laget, satte sterke spor i en ung gutt. Ikke fordi han husker hendelsen det året han ble født, men fortellingene knyttet ham bare enda sterkere til sitt favorittlag.

Han har trent med mange lag, men det største var å få spille for Lillestrøm. Riktignok ikke mange kamper, men som medlem av «En kamp for fula» er det nok til å kunne si at han har spilt i eliteserien. Både UllKisa, Skedsmo og Harstad har hatt glede av vår HR-direktør, men han spilte aldri kamper i Adeccoligaen. aDecco Derimot jobbet han for Adecco i mange år. Og der skulle det vise seg å gå mange harde kamper. Ikke minst da han som HR-direktør skulle lede organisasjonen gjennom en alvorlig tillitskrise.

Jørn var organisasjonsdirektør og HR-direktør i Adecco på nordisk nivå, inklusive Baltikum fra 2000 fram til han begynte i NSB persontog i 2013. Han beskriver Adecco som en fantastisk bedrift og opplevde en flott tid.

Fra 2001 til 2005 gikk de forbi konkurrenten Manpower i markedsandel og var flere ganger blant topp 10 i «Great place to work», som er en variant av vår medarbeiderundersøkelse. Jørns bidrag her var knyttet til leder- og kulturutviklingen. neDtur Så kom den økonomiske nedturen i 2009 med oppsigelser og omorganiseringer og en trist episode i 2011 med brudd på arbeidsmiljøloven. Leder for interngranskingen og krisehåndteringen var nettopp Jørn Granås.

– Vi måtte finne årsaken. Det var krise. Omdømme og økonomisk.Vi samhandlet med kunder, eiere og ansattes organisasjoner for å ta vare på kunder og medarbeidere.

Og sånn er det som regel. Tar du vare på kundene først, sikrer du medarbeiderne arbeid. Men det skulle koste selskapet både penger, tid og omdømme. Medarbeiderne hadde jobbet for mye overtid og selskapet hadde dermed brutt loven.

20

Vhj2-3.indd 20

jørns greie Jørn Granås var i Forsvaret i 16 år. Der fikk han sin utdanning og første arbeidserfaring og ble major og befalskolesjef allerede som 29 åring. Med Befalsskole, Krigsskolen og Stabsskole i bunnen, ble opplæring og lederutvikling Jørns greie, og han drev undervisning på høyskolenivå. Interessen for lederskap ble vekket i Forsvaret og dette har fulgt ham senere i karrierevalgene hans.

– Å lede og utøve lederskap handler om å behandle og motivere mennesker. Ledelse handler i tillegg om å skape resultater og nå mål, sier han. tillitsvalgt – Jeg har alltid hatt evnen til å få med meg folk, fortsetter han. Helt fra speidertiden der han startet som patruljefører og gruppeleder og lagleder. Han ble ofte kaptein på fotballag og tillitsvalgt i arbeidslivet. I en periode var han både leder og tillitsvalgt samtidig. Det var ingen god kombinasjon.

Man kan ikke tjene to herrer. Det ble rolleblanding, nesten som i sketsjen fra Finnmark der politimannen var både ordensmann og kriminell i en og samme person. Det måtte bli sånn da det var bare en mann i bygda.

– Det rare var at det var de rundt meg som oppdaget denne rolleblandingen først. Jeg fikk spørsmål fra de andre rundt bordet og spurte meg rett ut hva som var min agenda.

Fra hjemmet forteller Jørn om faren som var offiser, og om en politisk engasjert familie. Familieselskapene var nærmest politiske møter med høylytte diskusjoner.

Han har sine aner fra Finnskogen og Østfold og det var Arbeiderpartiets politikk som var god latin. Morfaren var ihuga sosialist og deltok i opprettelsen av SF. Selv var han politisk aktiv og sa nei til EU i 1972, men i gymnastiden ble det Unge Høyre i en kort periode. jernBaneBakgrunn. Mens farfar var banemann på Østre linje, hadde sønnesønnen også en karriere i NSB-familien før han kom til Persontog. Fra 1994 var han personal- og organisasjonsdirektør i seks år i NSB biltrafikk som senere fikk navnet Nettbuss.

Det er en tid som beskrives som spennende sammen med fantastiske mennesker.

HR-direktøren er imponert over hvor komplekst det er å framføre tog, både teknologien og logistikken. Det er mange dyktige fagfolk, men det er et utviklingspotensial i å tenke at vi er til for kunden som skal komme fram i rett tid. Og det er et lederansvar å få dette til.

Det er viktig at ledere skal trekke i samme retning, uavhengig av hvilken enhet man tilhører. Medarbeiderundersøkelsen viser at

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:58:25

Jørn Granås (56) Hr direktør, NSb persontog Gift med anne barn: Jonas (24) karoline (20) bor på Lørenskog

de ansatte er fornøyd med sine ledere, men det er ikke lett å samhandle over disse grensene. påvirket Som HR-direktør er det ikke vanskelig å erkjenne at han vil bli påvirket av en eventuell konkurranse om sporet. Selv om innstillingen er at vi skal vinne, er det ingen tvil om at vi må forberede oss. Grundig og fort. Tiden framover vil bli krevende for alle. Spesielt usikkerheten som overtar for det vante og sikre, tærer på.

– Jeg tror vi skal ut på en røff seilas i mye vind, kanskje storm.

Da gjelder det å rigge både skute og mannskap. Ikke minst de lederne som skal stå til rors har en jobb å gjøre. ferie Når familien ferierer går turen gjerne til Italia eller Frankrike der han kan pleie noen av sine fritidsinteresser som vin og sykling. Ikke samtidig. Musikalsk er han altetende, men Pink Floyd og musikk fra syttitallet sitter godt i ryggmargen.

Han sykler om sommeren og går på ski om vinteren og beveger seg ellers mye ute i naturen. Livet i Forsvaret satte spor og fysisk trening er en viktig del av mannen..

Finner han veien til konsertlokalet er det ikke høykulturelle saker, men CC Cowboys er absolutt mer enn hørbart. Hvert år, nærmere bestemt i uke ti, går gutteturen til Trysil. Gammelt vennskap ruster ikke, men det må vedlikeholdes som sykler og ski.

Livet er å ha en balanse mellom privatliv og jobb. Han er flink til å kunne skru av. Det er viktig å si det til både familien og kollegaene at ting skal prioriteres slik at det blir plass til både jobb, familie og egeninteresse. raus – Far lærte meg raushet og frihet. Han lot meg få prøve selv og hang ikke på meg som en klegg. Mor lærte meg selvstendighet og rettferdighet.

– Det har jeg ikke tid til, det må du ordne selv, sa hun. Og dermed lærte Jørn seg til å gjøre ting på egenhånd. Hans rettferdighetssans kommer nok av den politiske delen av familien der man ikke oppfatter at noen står over andre..

Joda, han er gammel speider og var ung major, men når han ble pikespeider er uvisst. I alle fall var han relativt voksen da han traff Anne. Det skjedde på ball. Han regner seg som en god danser, men han holder seg unna sving. Du skal ikke se bort fra at det var hans føring under en engelsk vals som førte til at hun falt for 25-åringen på parketten under krigsskoleballet i Oslo.

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 21

21

11.03.2015 11:58:26

Pusser opp flåmvogner

det pågår oppgradering av type 3-vogner som går på flåmsbana. I alt skal 13 vogner fornyes. resultatet vil kundene kunne se til våren.

Ylva Olsson furu ved den første av de 13 vognene som nå oppgraderes til flåmsbana.

TEKST OG fOTO: lasse storheil

– Prosjektet er tredelt, og først av alt skal alle vognene lakkeres og få ny foliering med ny logo for Flåmsbana, og slagordet Verdens vakreste togreise på norsk og engelsk på syv av vognene samt rutekart på seks vogner, sier prosjektleder i Materiell,Ylva Olsson Furu.

Vognene blir mørkegrønne som før, mens dørene og utvendig takbue blir sølvfarget som lokomotivene til NSB persontog. Det er EL 18 som skal brukes på Flåmsbana i turnering med Bergensbanen. Dermed vil lokene få en utskiftbar Flåmsbanelogo når de kjører på denne strekningen. teknisk oppgraDering Vognene vil også få skiftet ut elektriske kabler til styretavler, ovner og takarmatur. Denne jobben blir gjort på fire av vognene i vår, og de resterende vognene vil bli tatt etter at turistsesongen er over.

– I tillegg vil det i høst også foregå en oppjustering innvendig der det legges sklisikkert gulvbelegg i endene av vognene.Videre vil det komme inn noen nye stoler, og guidedisken i enden av vognene vil bli fjernet. Lysarmaturer skal også byttes, veggpaneler skal skiftes og høyttalersystemet skal gjennomgås. Det siste vil være klart før turistsesongen 2016.

Vognene er beregnet å holde i fem år til, og budsjettet på oppgraderingen er på 7-8 millioner kroner.

Oppgraderingen av vognene er et samarbeidsprosjekt. Mantena Grorud gjør lakkeringsjobben, mens innleide Signex folierer vognene i Lodalen, mens Bombardier i Lodalen gjør den tekniske og innvendige oppgraderingen.

22

Vhj2-3.indd 22

det blir ikke noen omfattende profilendringer pnår vognene pusses opp.

– Turistene elsker Flåmsbana-vognene og for oss har det vært viktig ikke å endre dramatisk på profilen, sier styreleder Marianne Broholm Einarsen.

Flåmsbana representerer en klassisk togopplevelse i en magisk natur.

Derfor har det vært viktig for styret i selskapet Flåm Utvikling AS å sørge for at vognene fremstår som hele, rene og i god forfatning.

Oppussingen av vognene og et nyoppusset EL18 viser turistene at vi tar vare på produktet og reiseopplevelsen, sier Einarsen.

Hun tilføyer at støynivået på EL18 er betraktelig lavere enn EL17 og bidrar også positivt til reiseopplevelsen og selvsagt også arbeidsmiljøet. om lag som i fjor – Vi forventer en sesong med mellom 700 000 og 720 000 reisende, selv om vi får nedgang i cruisetrafikken på ca 10 000 passasjerer i forhold til 2014, sier Sivert Bakk i Flåm Utvikling.

Han kan notere ny trafikkrekord både i januar og februar i år.

– Vi forlenger sommersesongen med en uke i hver ende og starter 19. april i år og holder på til 4. oktober.

Som før er det i cruisemarkedet Europa som dominerer, (England, Tyskland, Italia og Spania) mens det på turoperatørmarkedet i stor grad er Asia som gjelder. Den individuelle trafikken er mer variabel, men det er fin vekst både fra Norge og USA de siste årene, sier Bakk.

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:58:28

om slavearbeid på Nordlandsbanen NSbs bruk av krigsfanger under byggingen av Nordlandsbanen er tema for bjørn Westlies nye bok «fangene som forsvant».

I boken omtaler Westlie de 13 000 sovjetiske krigsfangene som slavearbeidere under byggingen av Nordlandsbanen under andre verdenskrig.

Westlie mener NSBs medvirkning til bruk av krigsfangene på byggingen av jernbanen mellom Mo og Fauske er utelatt og glemt i fortellingen om andre verdenskrig.

I et intervju med Aftenposten svarer Westlie slik på spørsmål om hva som ville ha skjedd om hele NSB hadde nektet å samarbeide: – Slavearbeidet hadde helt opplagt fortsatt, men da ene og alene i regi av Organisation Todt. Det var jo slik det var på anlegget nord for Fauske, der NSB ikke medvirket.

Den 8. mai åpner Jernbanemuseet en utstilling om krigen.

– Transporten av jøder som skulle deporteres og bruken av krigsfanger på Nordlandsbanen er et mørkt kapittel i NSBs historie. Det er det bare å slå fast, sier kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB. Han peker på at Oslogjengen sprengte NSBs hovedkvarter 15. mars 1945 og at mye arkivmateriale da ble ødelagt.

– Vi kan heller ikke se bort fra at det under oppryddingen ble fjernet mye arkivmateriale som var «uhensiktsmessig» for de som hadde styrt under krigen, sier han.

forsinket – igjen

Elbiler ut av kollektivfeltet?

arbeidene med Høvik stasjon og det nye parkeringsanlegget er forsinket med ytterligere et halvt år.

Som en konsekvens av dette blir også arbeider i Stavangerområdet forsinket. Det er problemer med signalanlegget fra Thales som fører til forsinkelsene. Jernbaneverket antyder selv at strekningen Lysaker-Sandvika på Drammenbanen kan åpnes i desember i år. På spørsmål om dette vil føre til konsekvenser/forsinkelser for andre strekninger som er under arbeid, for eksempel Follobanen, Dovrebanen (langs Mjøsa som skulle stenges 23 dager i høst) og eventuelt også Jærbanen og Farriseidet, svarer Jernbaneverkets kommunikasjonsdirektør Svein Horrisland i en post: «Vi prioriterer slik at Thales-utfordringene ikke skal få konsekvenser for de store prosjektene (Dovrebanen, Follobanen mv.) Når det gjelder Stavangerområdet blir det en utsettelse. Banen vil likevel bli stengt i sommer på grunn av andre store arbeider som skal gjøres på strekningen. (kontaktledninger, plattformforlengelser osv.).»

Vegdirektoratet må svare allerede 1. april. ”Vi ber Vegdirektoratet sørge for at kollektivtrafikken får den nødvendige prioritering”, skriver departementet.

– I likhet med mine kolleger så ønsker jeg at elbilene ikke skal bruke kollektivfeltet. Kundene våre blir 10-15 minutter forsinket hver dag, sier sjåfør Knut Tovsrud (bildet) i Nettbuss.

– Det kan ikke være miljøvennlig at en kø av elbiler, ofte med en mann i hver bil skal forsinke 60 mennesker i en buss i rute, sier han.

Departementets initiativ er basert på et møte 18. desember i fjor, hvor NHO Transport deltok.

– Det er ingen tvil om at elbiler i kollektivfeltene reduserer bussenes fremkommelighet mange steder, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange. (Foto: Lasse Storheil).

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 23

23

11.03.2015 11:58:31

Mellom oss

HELSE

Mer stabile nettverk

«Når ga de deres kone en blomst sist?»

Utsagnet handler om oppmerksomhet og anerkjennelse, både for hva man betyr og det man bidrar med. Dette er helt essensielt i (arbeids) livet.

Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett og verdsatt. I dagligtalen snakker vi oftest om tilbakemelding i form av ris og ros.

I de fleste arbeidsmiljøundersøkelser svarer ansatte at det er for lite av dette, spesielt ros. Det ligger kanskje til den norske kulturen at vi lettere sier fra om det som ikke er bra nok.

At arbeidet gjøres bra, er som forventet, og kommenteres mindre. Men vi vet at ros, den ekte og konkrete rosen, bygger oss opp og motiverer til å fortsette kommentert adferd. konstruktiv kritikk Det er samtidig viktig at ris i form av konstruktiv kritikk gis når dette er nødvendig og at mottaker takler å ta imot dette. Det må handle om sak og ikke person dersom vedkommende skal kunne forholde seg til slik tilbakemelding og bruke den til endring.

Selv om leder har et spesielt ansvar for å se sine medarbeidere og gi tilbakemelding, har vi alle et ansvar for å bidra til trivsel og samhold. i goDt selskap Mennesket har to litt motstridende grunnbehov: å få være unike og å få tilhøre gruppen; det vil si ikke være så forskjellig fra de andre at vi ikke regnes med. Dette fordrer at vi alle ser hverandre som enkeltindivider og innlemmer hverandre i «det gode selskap».

Gode tilbakemeldinger kan med fordel gis både horisontalt og vertikalt i organisasjonen.

Da blir spørsmålet: Når ga du din medarbeider/ kollega/leder en (muntlig) blomst sist?

Kari Svedal Bergquist Bedriftssykepleier, BHT i Trondheim

24

Vhj2-3.indd 24

NSB fellestjenester IT jobber tett sammen med konsern-IT for å gjøre både kablet og trådløst nettverk mer stabilt i DA-bygget og i Schweigaards gate 23. fra venstre, Bjørn Bale, Margareth Nordby-Kringli, Ivar Stormo fra IT fellestjenester og Per Holm-Eriksen fra IT i NSB-konsernet.

Jobber du på PC, nettbrett eller mobil på da-bygget eller i Schweigaards gate 23 i oslo går det mot bedre tider. Nettverket oppgraderes og blir mer stabilt.

TEKST OG fOTO: kenneth kvalvik

– I perioden fra midten av desember til 20. januar opplevde vi hyppige nettverksbrudd, noe som ga en uholdbar arbeidssituasjon for alt for mange, sier Bjørn Bale, avdelingsleder for basis driftstjenester og nettverk i Fellestjenester IT. Nå er tiltak gjort for å minimere risikoen for nettverksbrudd. Det har allerede gitt utslag i et mye mer stabilt nettverk. Oppgraderingene fortsetter imidlertid.

– Vi har sett at det har vært kapasitetsproblemer på trådløst nettverk.Vi monterer nå flere trådløse tilgangspunkter, og fra mai av går vi over til ny trådløsteknologi med langt større kapasitet, sier direktør Margareth Nordby-Kringli i Fellestjenester IT. uten en tråD – overalt Utviklingen har nemlig gått svært raskt. I dag har mange gjerne både et nettbrett og en mobil i tillegg til en bærbar PC – og alle skal på nett uansett hvor man befinner seg. I tillegg krever vår tilstedeværelse på eksempelvis sosiale medier mye kapasitet fordi det ligger automatikk i synkronisering av deler av innholdet.

– Vi er inne i et planlagt teknologiskifte på kjernenettverket. Dette er ikke helt uproblematisk. Komponenter fra en eldre teknologi skal byttes ut eller flyttes. Dette tar tid og krever god planlegging.Vi vil gjennomføre flere viktige endringer i løpet av våren som vil bidra til at vi igjen kan love stabile og gode brukeropplevelser, sier Nordby-Kringli.

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:58:33

Ingeniør Bjørnar Tellefsen kjører rolig og forsiktig. Det har gitt avdelingsseier i Nettbuss-mesterskapet i sikker og miljøvennlig kjøring.

finaleklar i Nettbuss Sør bjørnar Tellefsen er ingeniør – og bussjåfør. Nå er han også klar for selskapsfinale i sikker og miljøvennlig kjøring i Nettbuss.

TEKST OG fOTO: kenneth kvalvik

– Det gjelder å kjøre rolig og forsiktig, sier Bjørnar Tellefsen.

Han er en av de to avdelingsvinnerne ved Nettbuss avdeling Skien som går videre til selskapsfinalen i Nettbuss Sør.

Her går vinnerne videre til finale i hele Nettbuss-mesterskapet, med kjøring på Gardermoen den 25. april.Vinneren av hele konkurransen får en elbil til fri bruk i et helt år.

Men Bjørnar ligger ikke i hardtrening av den grunn.

– Her gjelder det bare å ta det som det kommer, og ha en forsiktig kjørestil, forteller sjåføren som har kjørt i fem år for Nettbuss, både bybuss og ekspressbuss. ingeniør og sjåfør Han forteller at han alltid hadde drømt om å ta bussførerkortet. Under ingeniørstudiet trengte han en deltidsjobb. Da gjorde han drømmen til realitet – og ble fast sjåfør.

I dag er han utdannet ingeniør – og har fast jobb som det. Men i tillegg kjører han altså i halv stilling for Nettbuss fortsatt.

– Det fungerer veldig bra, og jeg har tenkt å fortsette som sjåfør for Nettbuss, forteller han.

EcoSafe, systemet som overvåker kjørestil og forbruk, er det som brukes til å rangere sjåførene i Nettbuss-mesterskapet.

BeDre sjåfør Bjørnar Tellefsen er klar på at systemet er med på å gjøre ham til en bedre sjåfør.

– Systemet fungerer veldig bra. Du får en oversikt over hvordan du kjører og hva du kan gjøre for å forbedre kjørestilen, sier han.

Han legger ikke skjul på at det kan være en utfordring å kjøre rolig og forsiktig – og samtidig holde stramme rutetider.

– Du må vite også hvor du kan gi på litt gass. Det er helt klart en fordel å kjenne veiene på ruta veldig godt, sier han.

Spesielt på ekspressbussen får han tilbakemeldinger på at kjørestilen er fin.

– Da kan passasjerer si sånt som: «I dag var det en fin busstur», når de går av, sier han. gir resultater Nettbuss-mesterskapet skal bevisstgjøre sjåførene på at kjørestilen deres betyr svært mye, både for miljø og passasjerer, men også for å få ned tallet på skader på bussene.

I januar logget ni av ti sjåfører i Nettbuss seg på EcoSafe-systemet.

– Vi ser at det systematiske arbeidet som har blitt gjort gir resultater, fastslår Dag Bones, kommunikasjonssjef i Nettbuss.

Antall sikkerhetshendelser har sunket jevnt og trutt den siste tiden. Mens tallet på sikkerhetshendelser per 100 kjørte kilometer fra 9,47 i mai 2013, var det i vintermåneden januar i år nede i 2,57. Det gir en tryggere hverdag for både sjåfører og passasjerer på bussene.

– Også tomgangsprosenten er på vei ned, både i Norge og i Sverige. Det gir lavere miljøutslipp – og lavere kostnader. Det er en stor styrke for selskapet vårt i en tøff konkurransesituasjon, sier Bones.

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 25

25

11.03.2015 11:58:35

Mellom oss

Pendling og helse

Norges yngste busslærling

Hvordan påvirker pendling til og fra jobb helsen din? dette spørsmålet stilles til lokførere og konduktører i NSb persontog i mars.

Som en del av sin mastergradsoppgave skal bedriftssykepleier i BHT, Terhi Urhonen, foreta en vitenskapelig undersøkelse om langpendling og helse blant ansatte i jernbanesektoren.

– Det mangler norsk forskning om hvordan langpendling påvirker folkehelsen og hvor stort problemet egentlig er. Derfor har jeg tenkt å undersøke dette i masteroppgaven min. Hovedmålet med studien er å kartlegge den subjektive helsen til pendlere i jernbanesektoren, sier Urhonen.

Medlemmer i Norsk Jernbaneforbund og Norsk lokomotivmannsforbund er valgt ut til å være med i undersøkelsen. Data skal samles inn gjennom et anonymt elektronisk spørreskjema som sendes på e-post til alle medlemmer av disse to fagforeningene i løpet av mars 2015. flere må penDle En stor andel av befolkningen må akseptere en lang vei til arbeidsplassen og man antar at denne andelen vil øke. Befolkningsvekst og flere arbeidsplasser med spredt lokalisering har ført til økt pendling spesielt rundt de største byene i Norge.

Det finnes mange forskjellige definisjoner på pendling og langpendling, og en definisjon er at pendling er rutinemessige arbeidsreiser fra bolig til arbeidssted. Langpendling kan defineres som arbeidsreiser som overstiger 1 time hver vei.

– Dersom studien påviser at langpendlingen spiller en rolle i utviklingen av helseplager, kan denne kunnskapen brukes i forebyggende tiltak i fremtiden. Det er også et ønske at studien kan bidra til å skape økt kunnskap om dagens situasjon blant pendlere, samt bidra til økt engasjement og interesse for videre forskning om kunnskapsutvikling på dette område, sier Urhonen.

26

Vhj2-3.indd 26

Ungt miljø i Østfold. Leder Asle Walter sammen med Caroline Løkken, Andreas Kraugerud-Carlsen og Niklas Ekre (foto: Robin Larsen).

andreas kraugerud-Carlsen er Norges yngste lærling i yrkessjåførfaget, og han har valgt Nettbuss Øst som lærebedrift.

Andreas fylte 18 år 1. september 2014, og har siden da tatt førerkort for lastebil og buss og er nå i gang med sin læretid hos Nettbuss ved avdeling Mysen i Indre Østfold.

Han er en av tre lærlinger ved avdelingen i øyeblikket. To av disse har læreplass gjennom persontransportprosjektet.

– Det er hyggelig å gå på jobb hver eneste dag, og hittil har det bare vært gode opplevelser, sier Andreas. samarBeiD sD/nHo Alle lærlingene har gjort bevisste yrkesvalg og

Andreas Kraugerud-Carlsen finner seg godt til rette i bussen. (foto: Robin Larsen).

Nettbuss skal formidle teoretisk læring og praksis i tråd med handlingsplan for lærlinger under 21 år i persontransportprosjektet.

Det er samferdselsdepartementet i samarbeid med NHO Transport som har åpnet for denne muligheten, og Charles Galaasen fra Opplæringskontoret for service og samferdsel har vært en pådriver fra starten sammen med transportbedriftene.

Arvid Mytting er prosjektleder.

– Vi er imponert over innsatsen, holdningene og læreviljen hos våre lærlinger, sier instruktør Annika Jensen ved avd. Mysen.

De lærer alt teknisk veldig raskt, og er veldig engasjerte, sier hun. viktig for miljøet – Å være lærebedrift har mange gode sideeffekter og gir mye tilbake i miljøet i avdelingen, sier avdelingsleder Asle Walter ved avd. Mysen.

– Alle våre tidligere lærlinger har avlagt gode fagprøver og fått tilbud om jobb hos oss etterpå.Vi er veldig fornøyd med det vi har oppnådd hittil, sier avdelingslederen.

Det kommer ny lærling i mai/juni. Han heter Remi Nilsen og dette blir årets siste inntak. Da er det duket for nye muligheter i 2016 for nye kandidater og det blir da nok et nytt spennende og lærerikt år.

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:58:39

Endelig tog til Storlien Etter over et år med buss for tog er det mandag igjen togforbindelse mellom kopperå og Storlien.

– Vi har hatt en lang periode med buss for tog, helt siden 28. november 2013. I denne perioden har vi blitt lovet åpning av toglinja flere ganger – uten at det har skjedd. Det er derfor en lettelse og en stor glede at vi nå kan kjøre tog igjen, sier Hilde Lyng, salgs- og markedsansvarlig for Trønder-, Røros- og Meråkerbanen.

På grunn av arbeid på den 130 år gamle jernbanefyllingen «Stora helvetet» har

togene gått bare til Kopperå i over ett år, etter at det ble oppdaget bevegelser i massene.

Buss for tog i en så lang periode mellom Kopperå og Storlien har gitt tydelig utslag i tallet på reisende.

Det var 17,6 prosent færre reisende i 2014 enn i 2013. Totalt antall reisende i 2014 var 52 800.

Tur for jernbaneentusiaster Reisearrangøren Peer Gynt Tours arrangerer en spennende ferietur for jernbaneentusiaster – og andre, med jernbaneinteressert reiseleder med på turen som koordinerer det hele.

Fly til München med Norwegian den 19. mai fra Gardermoen kl. 07.40. Jern-

Årsmøte i NJT Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon (NJT) innkaller til årsmøte torsdag 23. mars kl. 16.00. Dagsorden ifølge vedtektene: 1 beretning, 2 regnskap, 3 revisjonsberetning, 4 kontingentspørsmål, 5 innkomne forslag, 6 vedtektsendringer, 7 valg. Møtet holdes i Sjøsiden Konferansesenter Oslo S.

baneferien starter i Tyskland etter en sentral overnatting i München. To av de nasjonale jernbanemuseene i Tyskland – i Nürnberg og Halle skal besøkes. På veien mot Hamburg benyttes ulike togtyper – deriblant damptog på Harzer Schmalspurbahn gjennom det naturskjønne Harz.

Turen avsluttes med et to døgns opphold i Hamburg i pinsen – der bl.a. en meget stor modelljernbane kan besiktiges for de som ønsker det Men merk – interesserte bør snarest ta kontakt med Peer Gynt Tours på 815 00335 – eller via hjemmesiden www.peergynt.com . Per Rune Dyrnes kan også kontaktes på telefon 906 53 171.

NB! Rabatt oppnås for de som har NSB frikort. Peer Gynt er deleide av NSB via Nettbuss.

Ledige stillinger Avdelingsleder, Mantena AS Hamar, Sommervikarer som bussjåfør i Ålesund i 2015, Nettbuss, Controller, NSB Trafikk og Plan Drops, Oslo, Trafikplanerare till Nettbuss AB, Göteborg, Lakkerere til Mantena, Grorud Sommervikar bussjåfør Nettbuss Grenland Controller Nettbuss Trondheim Bussjåfører i Oppland, Nettbuss, Otta

bli med til Vladivostok I år er den transsibirske jernbane arena for årets Dytt-konkurranse. Det er 9 298 kilometer fra Moskva til Vladivostok.

Konkurransestart var 10. februar og du har tiden på deg til utløpet av november på å komme i mål, eller lenger. Som vanlig blir det flere premier, og årets hovedpremie er en tur med den Transsibirske jernbane.

Primus motor for årets aktiviteter (som vanlig) Ørn Terje Foss som er fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB HR, sier: – I 2015 ønsker vi å prøve noe nytt og enklere. Nå etter at den første bølgen med økt aktivitet etter nyttårsforsettene har lagt seg, skal vi prøve å motivere flest mulig til å delta resten av året med enkle og helsebringende hverdagsaktiviteter og treningsaktiviteter; helt fra 10. februar til utløpet av november.

All nyere forskning tyder på at den største helsegevinsten som kan oppnås ved trening, er den du får ved å gå fra en stillesittende sofatilværelse til NOE fysisk aktivitet. Klarer du å holde et gjennomsnitt på 150 minutter med moderat aktivitet per uke, er det kjempebra, men også små skritt på vei dit hjelper godt.

Du trenger verken skritteller eller treningsapper for å delta, all aktivitet loggføres som aktive minutter på nettsiden dytt.no når du har registrert deg. Hver måned kan du hente ekstrapoeng ved å klare «månedens øvelse», og for å delta må du være med på et lag slik at kolleger kan motivere hverandre og utfordre andre lag.

De som er stortrimmere oppfordres til å bli med på lag og få med seg minst to sofagriser hver, slik at gjennomsnittsmålet kan nås for flere!

Er det noen spørsmål som ikke svares ut av dytt.no, så ta kontakt med meg, sier Foss.

15. 03.2015 20. 03.2015 15. 03.2015 30. 04.2015 29. 03.2015 04. 04.2015 22. 03.2015 25. 03.2015

VINGEHJULET / 2- 2015

Vhj2-3.indd 27

27

11.03.2015 11:58:41

B

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

bindeledd til dept`et

M

NSb Persontogs største kunde er Samferdselsdepartementet som kjøper tjenester for over 15 milliarder kroner over 6 år. I 3. etasje i Schweigaards gate sitter barbara busic og styrer kontakten mot departementet med stødig hånd.

TEKST Gina scholz fOTO: tore bjørback ambli

Rundt 80 prosent av NSB persontogs trafikktilbud er det Samferdselsdepartementet som bestiller. Dette er nedfelt i Avtaler om offentlige kjøp som gjelder for perioden 2012 – 2017. Denne avtalen gir NSB rett og plikt til å trafikkere de strekninger som er omfattet av avtalen. ansvarsfull – Offentlig kjøp er rygg-raden i vår virksomhet, og vi har forpliktet oss til å levere et produkt til riktig kvalitet og riktig pris, forklarer Busic. Hun er Key Account i NSB og har hatt jobben med å følge opp trafikkavtalen de siste 2, 5 årene. Hun har nettopp levert en rapport over all trafikkvirksomhet til Samferdselsdepartementet. Dette er kvitteringen på det vi produserer av togtrafikk i løpet av året.

– Det er viktig å ha et fast kontaktpunkt som reagerer raskt og har god oversikt. Om vi ikke leverer det som er fastsatt i avtalen, kan vi straffes med prisavslag eller bøter, sier hun.

Busic er fast medlem av offentlig kjøpsteam, sammen med konsernadvokat Otto Roheim, controller Lars Onstad, fagsjef Ulf Bakke og økonomidirektør Irene Kathrin Thunshelle, som også leder teamet.

Hva skal vi meD en trafikkavtale? – Staten kjøper våre tjenester fordi det er et ønske om et større tilbud 28

Vhj2-3.indd 28

til en lavere pris for kunden og fordi det skal være et togtilbud i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for det, forklarer Barbara. Og fortsetter: – Oppgaven er både krevende og interessant. Det er viktig at vi har tillitt og at vi overholder vår del av avtalen. Det betyr blant annet at vi ikke kan snakke om ruteplaner før alt er avklart og godkjent hos regjering og Storting, understreker Barbara. skiinstruktør, kriminologi og nå nsB Du vet hvem Barbara er med en gang hun kommer inn i rommet.

Og du husker henne helt sikkert til neste gang. Hun møter deg med et åpent ansikt, et stort smil og en karakteristisk hårsveis.

– Det var en stor overgang å gå fra kriminologi og oppgaver om narkotikapolitikk i Portugal til togteknologi, økonomi og analytikere, sier hun. Men understreker: – Det er utrolig lærerikt og spennende å jobbe i NSB og det er masse flinke folk som bidrar til det arbeidet jeg gjør. På disse årene har jeg hatt stor personlig utvikling i et godt miljø med både utfordringer og ansvar.

Barbara kom til Norge som skiinstruktør i 2003. Nå har hun bodd her i 11 år og fullførte en mastergrad i kriminologi før hun kom til NSB i 2012. Tilholdssted er med samboer på Grønland i Oslo.

VINGEHJULET / 2 - 2015

11.03.2015 11:58:41