Vingehjulet 3-2009

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 3 - 2 0 0 9

Nøkkelen til 2012 For å få flere passasjerer gjennom vestkorridoren, er det avgjørende å øke vendekapasiteten for togene.

Høvik vil være nøkkelen for fremtidens økning av antall reisende med NSB. Utviklingssjef Øyvind Rørslett i Jernbaneverket, region øst, sier arbeidet med å bygge om Høvik kan gjøres i perioden etter åpning av nysporet mellom Lysaker og Sandvika i august 2011,

FOTO: LASSE STORHEIL

og før endring av ruteplan i desember 2011.

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

1

01.04.2009, 12:45

3 - 0 9

1

L E D E R

Vilje til å satse Med denne planen vil vi få en nødvendig opprustning av eksiterende infrastruktur samtidig som det satses på bygging av nye dobbelspor rundt de største byene på Østlandet. Nasjonal transportplan er som navnet sier, en plan over fremtidige prioriteringer og satsinger. Realiseringen av planen er derimot avhengig av de årlige bevilgninger på statsbudsjettet.

80 prosent av alle jernbanereisene skjer i Østlandsområdet. Kapasiteten er i dag sprengt. Det betyr at det nettopp er i dette området vi har størst mulighet til å flytte passasjerer fra vei til bane. NSB kan doble togtrafikken på Østlandet dersom de foreslåtte satsingene på jernbane realiseres. I første omgang ser vi frem til ferdigstillelse av Vestkorridoren i 2012, der NSBs nye tog og en helt ny ruteplan vil gi et betydelig løft for våre kunder.

NSB er meget fornøyd med forslaget til Nasjonal transportplan som nå er lagt frem.

Det er meget positivt at det er lagt opp til investeringer som gir økt godstrafikk.

Forslaget om å forlenge eksisterende krysningsspor samt å bygge nye, gjør det mulig for CargoNet å kjøre dobbelt så lange godstog som i dag. Mer kapasitet på godsterminalene vil ytterligere styrke muligheten for å overføre mer godstransport til bane, noe som igjen gir færre vogntog og høyere trafikksikkerhet på veiene.

Også satsing på fornyelse og vedlikehold av spor og signaler er riktig og viktig – og helt avgjørende for jernbanesystemets pålitelighet.

Planen viser også at man er opptatt av å videreutvikle Oslo S som kollektivknutepunkt. Det er gledelig at det er satt av 200 millioner kroner til ny bussterminal ved Oslo S. Gode kollektivknutepunkt er svært viktig for å gjøre kollektivtrafikken enda mer attraktiv.

Vi konstaterer nå at det samferdselspolitiske ordskiftet avspeiler en større tverrpolitisk enighet om behovet for å satse på fremtidsrettede miljøvennlige løsninger. Det gir grunn til optimisme for de kommende budsjettbehandlinger.

Dette er positive signaler for NSB som leverer fremtidens transportløsninger. Vi har imidlertid som bedrift krevende år fremfor oss. Etter mange år med stor fremgang, ble 2008 et svakt år resultatmessig. Høye personalkostnader i NSB, underskudd i Nettbuss samt konjunkturomslag som særlig slo inn for gods- og eiendomsvirksomheten, har medført at alle virksomhetsområder nå står overfor store økonomiske utfordringer. Det er bekymringsfullt at også veksten i persontogmarkedet ser ut til å flate ut. Vi trenger nå et felles løft for å få kontroll på den økonomske utvikling der særlig kostnadsutviklingen må begrenses.

Påsken står snart for døren. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle medarbeidere en riktig god påske. Mange har hatt en stri tørn med å avvikle trafikken etter mange forsinkelser i vinter. Jeg er takknemlig for den innsats som er lagt ned. Vi må nå kunne håpe på at snøproblemene er løst og at vi går varmere tider i møte.

Vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo

REDAKTØR:

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

2

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

0 9 33- -09

01.04.2009, 11:50

Innhold

Takler avvik

4 Hva betyr NTP 7 Er Jernbaneverket forberedt?

10 Tester sms 11 Faste avvikere

11

13 Ny godsterminal på Melhus?

16 Sparer stadig strøm

Drift Østland har etablert en ordning som gjør det mulig å takle avvik på Oslo S hele driftsdøgnet. Medarbeiderne

20 Klart for flere stasjonsombygginger

tilknyttet ordningen bidrar med salg og service i hverdagen.

22 Ta toget til Åre

Venter på ny godsterminal

24 Opera på toget til Bergen 25 Klart for ny NSB Skole

13 Bjarne Wist, direktør for strategi og kommunikasjon og terminalsjef Paul Røvik vil ha fortgang i arbeidet med ny godsterminal for Trondheim.

MEDARBEIDERE:

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSBpersontog, 91653449, lundeby@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

23620110, postekspedisjon@nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

3-09-5.p65

3

01.04.2009, 11:50

33 -- 00 99

33

N A S J O N A L

T R A N S P O R T P L A N

Ny transportplan er stort skritt i riktig re Når dobbeltsporene er ferdige Lysaker Sandvika og i Vestfold, vil NSB kunne iverksette en ny ruteplan som vil øke kapasiteten på

FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Østlandet med 30 prosent.

Rwgjerningsmedlemene dro til Ski og la fram planene som prioriterer dobbeltsporet til Ski.

Første del av planen er utført i 2011. Neste del iverksettes i denne perioden og kan være ferdig frem mot 2015.

— Denne planen innebærer økt kapasitet og kvalitet og vil gi et løft for togtransporten i hele landet, sier konsernsjef Einar Enger om forslaget til Nasjonal Transportplan.

I dag utnytter vi jernbanenettet i Oslo-området fullt ut. I rushtrafikken er det ikke plass til flere tog, men flere ønsker å reise kollektivt.

— Når vi vet at 8 av ti som tar toget reiser i dette området, er det riktig å satse her. Når skinnene er lagt, vil NSB stå klare med både nye og oppussede tog. Antall kollektivreisende skal øke betydelig, lover Enger.

— Satsingen på vedlikehold og fornyelse av spor og signaler er riktig og viktig. Dette vil gi en langt bedre hverdag for kundene våre, påpeker Enger.

Forslaget om å forlenge eksisterende krysningsspor og å bygge nye krysningsspor vil gi mer fleksibilitet for persontog og få mer gods fra vei til bane. Økt kapasitet på godsterminalene vil styrke muligheten for mer godstransport på jernbane. Med lengre krysningsspor vil CargoNet kunne kjøre dobbelt så lange godstog som i dag.

— NSB er meget godt fornøyd med forslaget til Nasjonal Transportplan, og håper planen blir fulgt opp i de årlige budsjettene i Stortinget, slik at dette blir realisert, sier Enger.

atsing mot 2019 Økt togs togsatsing I Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan er det en sterk satsing på tog. Det skal brukes penger på både fornyelse og vedlikehold av dagens infrastruktur, og på utbygging av mer spor.

Det foreslås en ramme på 41,8 milliarder kroner til drift og vedlikehold til Jernbaneverket. Med færre problemer på infrastrukturen, vil også NSB få mindre problemer med forsinkelser og innstillinger, noe som vil gi kundene en bedre hverdag.

Midlene til drift øker med 10,3 prosent sammenlignet med forrige transportplan. Pengene er hovedsakelig utgifter til trafikkstyring og drift av infrastrukturen, men her ligger også midler til drift og vedlikehold av GSM-Rsystemet.

Det er også lagt inn midler til planlegging av de mange investeringsprosjektene som ønskes igangsatt.

Informasjonsformidling til publikum prioriteres også i planen, og her forutsettes det et tett samarbeid mellom togselskapene og Jernbaneverket.

I Oslo-området vil det bli gjennomført fornyelsestiltak for om lag tre milliarder kroner. Av dette er det satt av to milliarder kroner til Oslo-prosjektet i starten av planens periode.

INVESTERINGER

Det foreslås en ramme på 50,3 milliarder kroner til investeringer, noe som er en økning på 100 prosent sammenlignet med forrige transportplan. Investeringene foreslås brukt først og fremst rundt de store byene på Østlandet. Det foreslås både å forlenge eksisterende krysningsspor samt å bygge nye krysningsspor. Dette er bra både for å bedre punktligheten og kapasiteten for persontog, og for å få mer gods fra vei til bane. Med lengre krysningsspor, vil CargoNet kunne kjøre dobbelt så lange godstog som i dag.

DETTE SKAL BYGGES

● ● ● ●

45 nye kryssingsspor, tilrettelagt særlig for godstog 144 kilometer nye banestrekninger 116 av 144 kilometer er dobbeltspor Innenfor rammen til store investeringsprosjekt er det satt av totalt 11,6 milliarder kroner i planperioden til igangsetting og fullføring av nytt dobbeltspor Oslo-Ski. ● Det vil være behov for om lag 3,8 milliarder kroner til fullføring av allerede igangsatte prosjekter som eksempelvis:

4

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

4

● Nytt dobbeltspor til fire spor på strekingen Lysaker-Sandvika og Lysaker stasjon ● Dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg ● Alnabru godsterminal ● Dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger ● Utbygging til to spor og nytt signalanlegg mellom Bergen stasjon og Fløen ● Fjernstyring Mosjøen-Bodø ● Gevingåsen tunnel nord for Trondheim

3 - 0 9

01.04.2009, 11:50

FOTO: PÅL HANSEN

tig retning

Første spadestikk på Barkåker-Tønsberg ble tatt med gravemaskin av Liv Signe Navarsete.

artgropen Jernbaneverket ut av st startgropen — Det er gledelig at regjeringen gjennom Nasjonal transportplan for 2010 - 2019 viser stor vilje til å satse på jernbanen, sier en jernbanedirektør Elisabeth Enger.

FOTO: LASSE S TORHEIL

Hun er særlig fornøyd med den betydelige økningen til vedlikehold.

— Nå kan vi få en nødvendig opprusting av eksisterende infrastruktur. I tillegg kommer vi i gang med byggingen av nye dobbeltspor rundt de største byene på Østlandet, sier Enger.

— Vårt mål er at 90 prosent av alle persontog når endestasjonen i rute. I regjeringens forslag ligger det inne en vedlikeholdsøkning på 55 prosent sammenlignet med forrige planperiode. Dette, sammen med bygging av kryssingsspor og dobbeltsporet jernbane, vil bidra til økt kapasitet og regularitet i togtrafikken.

Dette innebærer at vi også kan nå målet om en dobling av godskapasiteten innen 2020, sier jernbanedirektøren.

Enger og Enger liker innholdet i NTP. Begge gleder seg til bevilgningene er klare.

V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

5

01.04.2009, 11:51

3 - 0 9

5

KLAR

FOR

2012

Er Jernbaneverket forberedt på «t Nøkkelen til 2012

Prosjektsjef Anne Kathrine Kalager i Jernbaneverket skal jobbe med flere nye prosjekter i årene fremover. Blant annet Oslo-Ski og Minnesund-Hamar.

(Foto: Øystein Grue)

Et godstog suser forbi Øyvind Rørslett på Høvik. Før 2012 har stasjonen tilstrekkelig snukapasitet på Høvik, slik at flere tog kan snus på Lysaker i stedet for på Skøyen.

Plass til å vende togsettene er avgjørende for å øke kapasiteten i Østlandsområdet.

Utviklingssjef Øyvind Rørslett i Jernbaneverket region øst sier at nøkkelen til at NSB skal lykkes med å gi kundene flere togavganger ligger på Høvik.

— Planleggingen er i sluttfasen. Det vi ser for oss er en betydelig endring på Høvik med fjerning av midtplattformen og bygging av helt nye sideplattformer. I tillegg kommer tre vendespor. Arbeidet kan gjøres i perioden etter åpning av nysporet mellom Lysaker og Sandvika i august 2011, og før endring i ruteplan i desember 2011.

Vi ser på muligheten til samtidig å oppgradere plattformene og adkomsten på Blommenholm og Stabekk, sier Rørslett.

Helt ny togverden fra 2012

Stein Nilsen ønsker velkommen i nyoppusset 69C (Foto: Rita Thune)

NSB forbereder en «togrevolusjon» fra 2012. Vi skal bruke seks milliarder kroner frem mot 2012 på kjøp av nye tog og oppussing av de gamle togene. Standarden på togparken blir en helt annen allerede fra ruteendringen i desember 2011, sier Stein Nilsen.

Samtidig skal det kjøres flere tog enn før, og målet er at kundene i Østlandsområdet skal slippe å tenke på rutetider. Togene skal gå så ofte at det bare er å møte opp på stasjonen.

6

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

6

3 - 0 9

01.04.2009, 11:51

å «togrevolusjonen» «togrevolusjonen»?

For å kunne realisere NSBs planer om flere tog oftere i Østlandsområdet fra 2012, er det helt avgjørende at det blir etablert tilstrekkelig vendekapasitet (snuplass for pendeltog) i vestkorridoren.

Jernbaneverket jobber intenst for å kunne være klar med de tiltak som er nødvendig for å kunne realisere en felles drøm om bedre forhold for NSBs passasjerer.

— Vi hilser de gode intensjonene velkommen, og vi samarbeider både med NSB og de andre togselskapene for å kunne tilpasse forslagene fra NSB for økt trafikk på våre spor i Norge. Derfor jobber vi videre med rutemodellen NSB har presentert for 2012 og som innebærer betydelig økt trafikk og forbedring for alle som reiser med toget.

Dette sier etatsdirektør for marked- og kommunikasjon, Svein Horrisland, i Jernbaneverket. Han er sterkt involvert i det arbeidet som nå skal gjøres for å realisere de togplanene NSB ønsker å gjennomføre når nye tog og nyoppussede tog står klare fra 2012.

— Vi går nå gjennom ruteplanene i detalj sammen med NSB. Vi går også gjennom det ruteplantekniske, der vi bygger inn ønsker fra de andre togselskapene. Vi snakker i realiteten om en ny grunnruteplan for 2012, sier Horrisland.

SPOR OG SIGNALER

Han forteller at Jernbaneverket nå har registrert en del infrastrukturprosjekter som må være på plass før dette ruteopplegget kan la seg realisere.

Hva er det?

— Det viktigste er å kunne skape nok vendekapasitet («endeholdeplasser» for pendeltog) i vestkorridoren. For å øke kapasiteten er det behov for mer plass enn det vi har på Skøyen. Her må det utvidelser til.

Lysaker er ønsket som alternativ som utgangspunkt og stopp for mange tog. Skal vi klare å imøtekomme dette, må vi etablere vendeplasser for togene i retning mot Stabekk og Høvik, sier Horrisland.

Han påpeker at Jernbaneverket eier grunnen i dette området, men før arbeidet kan påbegynnes, må nødvendige avgjørelser være

tatt i samarbeid med Bærum kommune.

Det må også gjøres tilpasninger på Skøyen for å få til bedre inn- og utkjøring fra Filipstad.

GRADVIS ØKNING

— Vi ser egentlig for oss en gradvis igangkjøring av den nye grunnrutemodellen etter hvert som NSBs nye tog fases inn, sier Horrisland.

Han understreker at Vestfoldbanens nye spor mellom Holm og Holmestrand ikke er ferdig til 2012, og heller ikke Oslo-Ski, mens Barkåker-Tønsberg, som nå er påbegynt, skal være klar til da.

MER KRYSSING NORD FOR OSLO

For at den nye rutemodellen skal realiseres, må det også en del utbygginger til rundt Frogner stasjon.

— Både i Frogner-området og ved Høvik er vi avhengig av nødvendig regulering for å komme i mål, og det er ikke mer tid av veien. På Frogner kan det bli snakk om ny stasjon og dette krever tett dialog med kommunen. Men målet er å være ferdig i tide.

Samtidig skal det jobbes en del ved flere stasjoner i dette området, og vi skal se på hensettingskapasitet på Eidsvoll, sier Horrisland.

Parkering av tog når de ikke går (hensettingskapasiteten) er viktig å få avklart. NSB og Rom Eiendom har vurdert arealer i samarbeid med Jernbaneverket. Endelige løsninger er ikke klar, men et nøkkelområde vil nok være Drammen.

FLERE GJEN NOM OSLOTU N NELEN

— De andre selskapene vurderer også utvidelser, og vi må være ryddig overfor alle. Den store utfordringen vil fortsatt være Oslotunnelen, og vi planlegger for maksimalt 24 tog i timen, mot 20 i dag, sier Horrisland.

— Hva er utfordringene frem 2012?

— Oppsummert er jobben fremover å legge til rette for at vi når de første målene for den nye grunnrutemodellen.

Da blir vendekapasiteten og parkering av tog viktig.

Samtidig blir økte kryssingsmuligheter nord for Oslo og utbedring av stasjoner sentral.

Jeg føler vi er i god dialog med NSB, men vi må jobbe enda mer med mange problemstillinger før vi kan komme til endelige beslutninger.

Fortsetter neste side

Viktige prosjekter til 2012 + Vendekapasitet i Vestkorridoren + Kryssing og stasjon ved Frogner + Hensetting ved Eidsvoll + Kryssingsmuligheter ved andre stasjoner (tilpasse plattform) + Jensrud kryssingsspor på Gjøvikbanen + Tilpasninger på Kongsvingerbanen V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

7

01.04.2009, 11:51

3 - 0 9

7

KLAR

FOR

2012

Svakere for NSB-konsernet NSB-konsernets resultat før skatt i 2008 er 69 millioner kroner (758 millioner kroner i 2007).

Svein Horrisland mener Jernbaneverket klarer å legge til rette for løsninger som gjør det mulig å etablere en økning i trafikken på Østlandet fra 2012 og ut over.

Fortsatt fra forrige side LIKER MÅLSETTINGEN

Sjåførene på TIMEkspressen skårer høyt på KTI.

TIMEkspressen skårer høyt på KTI. Sjåførene på

FØLGE OPP

de 13 busslinjene får i snitt 85 poeng. Nettbuss-

Jernbaneverket må også være forberedt på den økte trafikken som det legges opp til på jernbane i Norge i fremtiden.

— Det vil være naturlig at vi følger opp og har den bemanning som er nødvendig etter 2012. Vi ser jo at NTP legger opp til økt satsing på jernbanen i årene som kommer.

Horrisland medgir at det er knapphet på fagfolk innen enkelte fagområder, men Jernbaneverket rekrutterer for fullt for å sikre nok folk til planlegging og til gjennomføring.

Med finanskrisen hengende over landet skulle det heller ikke være problemer med å finne tilstrekkelig kapasitet til å bygge nye spor.

— Men vi må rekruttere på områder som er viktig for å sikre en kontinuerlig videreutvikling av vår bemanning, sier Horrisland.

datteren er godt likt hos kundene også i 2008.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

8

3-09-5.p65

KTI på 85 for buss FOTO: LASSE STORHEIL

— Vi synes målsettingen om 10-minuttersruter i det nære Østlandsområdet høres meget realistisk ut, men det krever flere tiltak, og det er flere detaljer vi må få på plass i en slik grunnrutemodell. Denne gjennomgangen vil kunne avdekke enda flere behov for infrastrukturtilpasninger.

Dette må vi ta høyde for i vårt prosjekt.

Vi vet at vi ikke kan realisere alt som ligger i planene nå, men at vi starter med en kraftig forbedring allerede fra 2012 er fullt mulig. Men de neste to-tre årene etter 2012 vil det fortsatt bli store forbedringer, påpeker Horrisland.

Vendekapasitet er avgjørende skal det være mulig å realisere planene. Derfor er det viktig hva som skjer i Høvikspørsmålet de nærmeste månedene. Problemstilingen er også når det er fornuftig å jobbe med utvidelser her samtidig med eller etter at dobbelsporet mellom Sandvika og Lysaker er ferdig høsten 2011.

Driftsresultatet ble 105 millioner kroner (731 millioner kroner i 2007), eller en nedgang på 626 millioner kroner.

Nedgangen skyldes svakere resultater fra alle virksomhetsområdene. Omsetningen passerte 10 milliarder kroner.

En rekke faktorer har bidratt til det svekkede resultatet.

De viktigste er redusert gevinst ved salg av eiendom, betydelig økte personalkostnader i person- og godtogvirksomheten, økte vedlikeholds- og energikostnader i persontogvirksomheten, økte avvikskostnader i forbindelse med feil på infrastruktur og økte dieselkostnader for Nettbuss.

Eiendomssalg og forbedret inntekter i bussvirksomheten forventes å påvirke resultatet for 2009 positivt, men urolighetene i finansmarkedene og konjunkturomslaget gjør fremtiden usikker også for NSB-konsernet.

Innen godsvirksomheten har dette allerede gitt seg betydelige utslag i form av at den positive volumveksten de siste årene nå har stoppet opp, og aktiviteten i eiendomsvirksomheten er også negativt påvirket.

Persontogvirksomheten og bussvirksomheten forventes ikke å bli påvirket i like stor grad så lenge behov for arbeidsreiser og feriereiser opprettholdes. Kollektivtrafikkens miljøfortrinn antas å påvirke markedsandelen til persontog og buss positivt.

V I N G E H J U L E T

8

TIMEkspressens bussjåfører skårer nok en gang høyt på respekt og høflighet. Sjåførene får hele 85 poeng av 100 mulige, fra passasjerene ved TIMEkspressens 13 linjer.

Det kommer frem i den årlige kundeundersøkelsen som TIMEkspressen gjennomfører blant sine kunder.

Undersøkelsen kartlegger tilfredshet med blant annet komfort og service blant TIMEkspressens passasjerer.

— Våre passasjerer trives om bord i bussen. Mest fornøyd er de med respekt og høflighet hos bussjåføren, og sjåførenes kjørestil, forteller Ståle Nistov, markedsdirektør i Nettbuss.

Passasjerene er også godt fornøyd med sjåførens kjørestil, der bussjåførene oppnår 81 poeng.

— Det viser at vår satsning på mykere kjøring har gitt resultater. Det er selvsagt til motivasjon og inspirasjon for alle våre sjåfører, sier Nistov.

3 - 0 9

01.04.2009, 11:52

KVALITET

Jakter på flere instruktører

Torgrim Fossnes ønsker flere velkommen som instruktører.

Arbeidet med å skaffe flere instruktører til NSB Skolen er i full gang. Behovet er stort.

Det er mange nye medarbeidere som skal utdannes, og flere av de faste ansatte må kontinuerlig vedlikeholde sine kunnskaper.

Det settes i gang en kampanje for å skaffe nye instruktører til alle opplæringsinstanser. Samtidig med at det er kjent at Inger Elisabeth Altun overtar som ny sjef for NSB Skolen 1. juni, kommer behovet for flere hender.

— Vi trenger mange nye instruktører, sier avdelingsleder for rekruttering og opplæring i Drift Østland Elin Alseth. Det er en kjent sak at det i årene fremover skal ansettes flere hundre nye medarbeidere som skal jobbe i togene våre, og derfor er det viktig å bygge opp et instruktørkorps som kan være parat til det store innrykket som kommer, sier Alseth.

Når du er instruktør i NSB, får du utvidet dine kunnskaper om bedriften, samt at du lærer mange nye mennesker å kjenne. Du blir en ressurs i bedriften, og du vil nyte stor tillit hos dine kolleger.

Når du er instruktør jobber du i perioder med å undervise kolleger, både nyansatte og faste medarbeidere, og når du ikke underviser har du din vanlige jobb. Det ytes ekstra tilskudd ut over normal lønn, så det er økonomiske fordeler ved oppgaven også.

— Vi trenger flere instruktører både til grunnopplæring og etteropplæring ved NSB-skolen, til materiellopplæring for konduktører og instruktører til Norsk Jernbaneskole.

Ytterligere informasjon kommer i den enkelte region og en fullstendig utlysning vil bli gjennomført i begynnelsen av mai.

Er du utadvendt, faglig interessert og mener du har noe å lære bort så ikke nøl med å ta kontakt med oss.

Ytterligere informasjon kan fås hos geirmorten.haugen@nsb.no eller elin.alseth@nsb.no

Gir meg mye ekstra — Jobben som instruktør gir meg mye ekstra i hverdagen. For uten et meget hyggelig arbeidsmiljø, gir det også ekstra kompetanse, både om mennesker og om faget.

Torgrim Fossnes har vært instruktør i to og et halvt år og er nå assisterende lokførerleder. Han skryter uhemmet av jobben som instruktør.

Han har jobbet med sentral etteropplæring av lokførere, konduktører og servicepersonale.

Han har også hatt mye sikkerhetstjeneste, som sikkerhetsinstruktør for lokførere som kommer fra Jernbaneskolen og skal ha intern opplæring i NSB, samt lokførere fra Sverige som skal klareres for jobb i Norge. Denne jobben har Fossnes deltatt i.

— En del av kriteriene som stilles til en instruktør er at du har forankring i drift, og jeg kjører lok når jeg ikke er

lærer. Vi skal gjøre vår vanlige jobb, og bruke det vi gjør i hverdagen i instruktørøyemed.

Det er NSB som sørger for ressurser til Jernbaneskolen for å gi de nye lokførerne forankring til togdrift. Denne jobben skal instruktørene også delta i.

Instruktørjobben er veldig utviklende og du blir kjent igjen etter kursene, og folk tar kontakt og ber om råd og hjelp. Vi jobber i team og det gjør at vi blir godt kjent med hverandre. Det er et flott miljø og det gir meg veldig stor variasjon i arbeidshverdagen, sier Fossnes.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

9

01.04.2009, 11:52

3 - 0 9

9

N Y H E T E R

FOTO: ROGER AASERUD

Utbyggingen av Halden driftsbanegård skal etter planen starte i september, og avsluttes rundt årsskiftet 2010/11.

Ny driftsbanegård i Halden Jernbaneverket bygger ny driftsbanegård for parkering av tog ved Halden stasjon. Det betyr bedre kapasitet og fleksibilitet for trafikken på Østfoldbanen. Planlagt anleggsstart er i september i år.

Dagens driftsbanegård har ikke nok kapasitet til å parkere persontog, noe som betyr at sporene på stasjonen må benyttes til parkering, spesielt om natten og i helgene.

Dette reduserer kapasiteten ved stasjonen og er ikke i samsvar med gjeldende forskrifter.

Den nye driftsbanegården bygges på et område rett nord for Halden stasjon, mellom stasjonen og elva Tista.

— Driftsbanegården får seks 270 meter lange spor, samt 230 meter lange plattformer. I begge ender blir det

varmeposter for togene, tolv poster i alt. Dessuten skal to eksisterende godsspor legges om, og ny nettstasjon bygges for å møte behovet for strømforsyning til området, sier prosjektleder Jarl Nordli i Jernbaneverket.

— Vi skal også etablere et internt veisystem på området, og vi må oppgradere en eksisterende undergang under hovedsporet som blir hovedadkomsten til driftsbanegården. Det kreves en tett konstruksjon, siden undergangen kommer under grunnvannsnivået. Dette er blant det første vi starter med til høsten, sier han.

Skal teste sms-varsling i vår/sommer Det jobbes med å etablere en sms-løsning for varsling av kundene ved avvik. Før løsningen lanseres, skal det gjøres grundige tester.

I løpet av våren/sommeren vil noen av de ansatte bli bedt om å teste løsningen i en periode for å kartlegge styrker og svakheter og finne ut hva som skal gjøres før løsningen blir åpnet for vanlige kunder. Kunder vil også bli involvert i testingen.

— I første omgang ønsker vi at ansatte som bor på forskjellige togstrekninger skal teste løsningen, sier John Vegar Paulsen i NSB. Denne gang er det strekningen Oslo-Skien det gjelder.

Den nye sms-løsningen skal først og fremst bidra til å bedre KTI og omdømme, og styrke Persontogs posisjon som transportalternativ. Det er også viktig at løsningen skal bidra til å få kunder til å oppdatere sin kontaktinformasjon på Min side på nsb.no SMS OG E-POST

Kundene vil kunne abonnere på sms-varsling på oppståtte hendelser som berører sine togavganger når denne tjenesten er etablert. De velger selv hvilke avganger og dager man ønsker varsling. Abonnementet kan stoppes og endres når man selv ønsker det.

— I første omgang vil vi varsle om store hendelser på 10

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

10

Østlandet, som for eksempel stans i togtrafikken grunnet signalfeil i Oslotunnellen eller feil med sporveksler på Skøyen.

Dersom dette blir en suksess, vil vi på sikt vurdere å varsle om forsinkelser som for eksempel «Tog fra Kongsberg til Eidsvoll er 15 minutter forsinket fra Lier stasjon». Det er viktig at kundene vet hva de får og ikke får, sier Paulsen.

De vil også kunne abonnere på e-postvarsling John Vegar Paulsen vil om endringer i rutetilbudet ha medarbeidere med grunnet arbeider på på testing. stekningen. Denne tjenesten vil i første omgang kun være tilgjengelig på strekningen Skien - Oslo S (og alle stasjoner mellom).

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

3 - 0 9

01.04.2009, 11:52

Kan takle avvik hele døgnet

Drift Østland har etablert en ordning som gjør det mulig å takle avvik på Oslo S hele driftsdøgnet.

Medarbeiderne tilknyttet ordningen bidrar med salg og service i hverdagen.

Trond Hansen og Reidun Gulliksen foran nye medarbeidere. Thomas Haldorsen, Marion Vadset, Håkon Fjeldstad, Hasnain Muhammad, Øivind Aatlo, Marius Ek, Naseer Babaeian.

Det er etablert en ordning med utvidet beredskap og trenet mannskap som opererer ut fra spor nummer 19 ved avvik. Kontrollavdelingen i drift Østland har nå på plass medarbeidere som er tilgjengelig hele tiden.

— Vi har gjort dette fordi det alltid er et enormt press på Oslo S når det oppstår avvikssituasjoner. Derfor er det nå alltid folk med god opplæring på plass, sier Trond Hansen som leder arbeidet med avvikshåndtering.

Bemanningen kommer fra Infratek, tidligere Hafslund sikkerhet, en koordinator og en kundeveileder. De er på plass mandag-fredag fra klokken 0600-2000.

— Dette er et samarbeid med Drops/Drift Østland og Salg, og Reidun Gulliksen fra Drift Østland har bidratt sterkt til at vi har fått til en god løsning, sier Hansen.

BILLETTSALGET KOORDINERER

Etter klokken 2000 og ut driftsdøgnet (0130) tar billettsalget Oslo over koordinatoransvaret. I helgene er det en koordinator fra klokken 0600-0130 både lørdag og søndag fra Infratek og en reserve som trår til dersom det oppstår avvik.

— Helligdager bemanner vi etter behov. I tillegg er det konduktører som har kundeveiledertjeneste på Oslo S fra klokken 1330-1830 mandag-fredag og som bistår på spor 19.

Nå er det heldigvis slik at det ikke er avvik og buss for tog

hele tiden, så når det er normalsituasjon og ikke noe aktivitet med buss for tog, gjør kundeveilederne tjeneste som salg og serviceverter i samarbeid med billettsalget.

— I tillegg er de kontaktpunkt for Drops/blx for å hjelpe kunder som har behov for ekstrahjelp, for eksempel handikappede, gamle med mye bagasje og andre, sier Hansen.

NYE HØYTTALERE

Det er ikke tvil om at det gjøres mye for at kundene skal føle seg bedre ivaretatt når avvik oppstår ved Oslo S. — Koordinator på spor 19 har også ansvaret for å informere over høyttaleranlegget som i disse dager blir montert her. Med et høyttaleranlegg på spor 19 som betjenes lokalt, vil vi kunne informere mye tydeligere om når og hvor bussene går, sier Hansen.

OMDØMME

Det tenkes også på NSBs omdømme og generell kundetilfredshet når avvik skal håndteres i fremtiden ved Oslo S. — Det er ønskelig å få til en avtale med levering av kaffe/sjokolade/lefse etc. når kunden opplever å måtte stå lenge og vente på buss. Dette håper vi skal medvirke til at kundene sitter igjen med et positivt inntrykk, tross alt, sier Hansen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

11

01.04.2009, 11:53

3 - 0 9

11

Bare én avgangsprosedyre gjelder nå i NSB, sier fungerende sikkerhetssjef i persontog Steinar Olsen.

(Foto: Lasse Storheil.)

Bare én avgangsprosedyre Prosedyren med dørlukking i to trinn på type 72 ble innført i 2003 som en midlertidig løsning på grunn av problemer med klembeskyttelsen. Siden da har NSB operert med to forskjellige avgangsprosedyrer. Dette er nå endret.

Problemene med klembeskyttelsen type 72 ble løst i 2004, og begrunnelsen for en særskilt prosedyre for denne materielltypen har falt bort.

— Det er gjort en vurdering av avgangsprosedyrene gjennom to separate risikoanalyser. En ble gjort av Scandpower i 2004 og en i regi av Kjøre tog prosessen i 2009. De to analysene konkluderer begge med at det er riktig å ha én avgangsprosedyre. Videre konkluderer de med at det ikke lar seg identifisere noen sikkerhetsmessig gevinst totalt sett ved å innføre samme prosedyre som hittil har vært benyttet på type 72 for alt materiell, sier fungerende sikkerhetssjef Steinar Olsen.

Konklusjonen er derfor at ordinær avgangsprosedyre i henhold til togfremføringsforskriften blir standard prosedyre i NSB for fremtiden.

Gjennom innføringen av én avgangsprosedyre vil NSB AS ha samme prosedyre som Flytoget AS og Gjøvikbanen AS.

at vi burde innføre type 72 avgangsprosedyre på alle materielltyper. Når to uavhengige analyser konkluderer med at det ikke er behov for å innføre tilleggsbestemmelser utover ordinær avgangsprosedyre, velger vi å forholde oss til det, sier driftsdirektør Øystein Risan.

KONDUKTØRENS VURDERING

Når GSM-R telefon blir tildelt konduktørpersonalet, vil ombordansvarlig på stasjoner med dårlig siktforhold under avgangsprosedyren kunne ha samband med lokomotivfører inntil han/hun har kommet seg på toget og dørene er lukket. Personlig sikkerhet vil således være ivaretatt under påstigning etter at signal «Avgang» er gitt.

Alle motorvognsett vil bli tilrettelagt slik at ombordansvarlig unntaksvis på stasjoner med reduserte siktforhold og vanskelige omgivelser kan sperre og frigi egen dør ved bruk av firkantnøkkel etter kommunikasjon med lokomotivfører. Det vil bli bekjentgjort når forutsetningene for denne ordningen er på plass.

GRUNDIG BEHANDLING

Saken er behandlet i Kjøre tog - prosessen i Drift, Trafikksikkerhetsforum i Drift, ledergruppen i Drift og i ledergruppen i Persontog. Norsk Lokomotivmannsmannsforbund, Konduktørenes Landsråd og hovedverneombudene har bidratt med innspill og uttalelser. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant lokomotivførere, konduktører og ledere.

Alle parter har vært hørt, og det har vært ulike syn på løsning.

UAVH ENGIGE ANALYSER

—Flere av oss antok at risikoanalysene ville konkludere med 12

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

12

DØRLUKKING PÅ TYPE 72

Inntil GSM-R telefon er tildelt konduktørpersonalet skal dørlukking på type 72 gjennomføres i henhold til retningslinjer beskrevet i utgitt Dr-sirk 22-2009.

Steinar Olsen mener at dette til slutt ble en god løsning.

— Løsningen baserer seg på fordelene med å ha en avgangsprosedyre i henhold til togfremføringsforskriften, og at man i tillegg legger til rette for at konduktørpersonalet unntaksvis, når behovet er til stede, på stasjoner med dårlige siktforhold, kan sperre og frigi egen dør, sier Olsen.

3 - 0 9

01.04.2009, 11:53

CARGONET

Brattøra godsterminal i ti år til…

■ Slik det ser ut i dag vil Brattøra være godsterminal for Trondheim i 10 år til.

■ Både Bjarne Wist (t.v.), direktør for strategi og kommunikasjon i Cargo Net og terminalsjef Paul Røvik

vil ha fortgang i arbeidet med ny terminal og mener tiden nå er moden for å komme i gang raskt.

■ Transportselskapene og mange politikere ønsker også raskere fremdrift i Trondheim.

Naturlig med terminal på Melhus Den nye godsterminalen i Trondheim bør ligge på Melhus. Det er en naturlig plassering som sikrer god plass langt inn i evigheten, og som samtidig ligger slik til at den gir en mer smidig tilgang for gods og varer som skal til Trondheim, og videre.

Direktør for strategi og kommunikasjon i CargoNet, Bjarne Wist ser bare muligheter ved en fremtidig plassering av en ny godsterminal på Melhus ved Trondheim.

— Vi ønsker at den fremtidige godsterminalen skal ligge slik til at alle de store transportørene kan holde til på samme område som terminalen. Bare da får vi en effektiv håndtering av godset, og mer gods på bane. Dette ser vi klart ved den løsningen som er valgt for Ganddal terminal ved Stavanger som ble åpnet i fjor, sier Wist.

Det er også viktig med gode veier inn til terminalen og det vil man oppnå på Melhus der den nye E6 vil passere like ved det området som CargoNet mener er mest aktuelt.

— Det er også viktig med nærhet til havn. Den nye godshavnen for Trondheim er tenkt lagt til Orkanger. Her er det gode veier mellom foreslått terminal og ny havn, sier Wist.

ALLE PÅ ETT STED

Det er først når transportørene er en del av terminalen at man oppnår full effekt av godshåndtering. Det ser man også på Alnabru.

— Terminalen må i fremtiden kunne ta tog på seks hundre meter. Det er fullt mulig når vi bygger nytt på Melhus. Brattøra kan i dag ikke ta halvparten så lange tog, men en nødvendig tilpasning de neste årene gjør at dette blir mulig på dagens terminal, sier Wist.

LITEN PLASS

På Brattøra er det ikke plass til noen av CargoNets kunder, og selv om det nå kommer ny vei til Brattøra, så er det store begrensninger. Logistikken blir lite effektiv.

— Vi har mange kunder som står i kø for å etablere seg på en ny terminal, og vi synes det er viktig å begynne å tenke nytt, raskt.

Jeg synes vi skal ta regjeringen på ordet i den økonomiske situasjonen som landet er i nå. Vi må se på raskere planprosesser og komme i gang. Regjeringen har selv sagt at det er viktig å tenke utradisjonelt. Hvorfor ikke benytte muligheten i Trondheim og få på plass en ny terminal raskt? spør Wist.

Fortsetter neste side V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

13

01.04.2009, 11:53

3 - 0 9

13

lhus e M å p , r e H

...

God plass på Melhus Bjarne Wist i CargoNet mener planarbeidet for den nye godsterminalen i Trondheim må forseres kraftig.

KAN FORETREKKE BIL

Fortsatt fra forrige side MELHUS KLART BEST

Melhus skiller seg ut fordi det er det første stedet nær Trondheim som har nødvendige arealer til en ny terminal som må ligge på sørsiden av byen, fordi tyngden av transporten kommer sørfra.

Plasseringen gir minimale inngrep for boliger og næringsliv, men er en utfordring fordi den ligger i et landbruksområde.

Godskundene må se at det er vilje til å satse nytt i Trondheim. Alle store transportørene er på jakt etter ny lokalisering.

— Vi ønsker oss samme utvikling i Trondheim som på Ganddal der både Schenker og Tollpost flyttet til terminalen da den var ferdig.

Vi frykter at godsselskapene nå vil velge andre løsninger, i større grad basert på biltransport. Det vil være ødeleggende for regjeringens planer om minst en fordobling av gods på jernbane frem mot 2020, sier Wist.

MILJØTERMINAL

— Vi tror det skal være mulig å bygge Europas første utslippsnøytrale terminal på Melhus. Vi kan sette krav om bruk av hybrid-trucker og vi kan sette krav om bruk av elbiler for frakt av gods inn til Trondheim. Dette betyr at samfunnsøkonomien knyttet til en terminal på Melhus blir veldig god, påpeker Wist.

Det betyr at vi må forsere en del av de tradisjonelle prosessene som vanligvis tar lang tid. Alt ligger til rette for at vi kan gjøre dette i dag.

BARE BRUKE KONSEPTET

Det forligger et konsept for bygging av slike terminaler.

— Vi vet hva som skal til og hele transportbransjen er interessert i å gjøre dette, til alles beste. Transportørene er interessert i å bruke jernbane. Gjør vi ikke noe nå, betyr det kanskje at flere vil velge bort jernbane på grunn av trange forhold på Brattøra.

Hele bransjen samt store deler av politisk miljø er klar over hvilke muligheter som ligger i en ny terminal på Melhus, og tiden er inne nå. Men det må tenkes utradisjonelt, mener Wist.

BARE MIDLERTIDIG

Brattøra har begrensninger og kan aldri bli en permanent terminal for Trondheim.

— Vi ser gjennom NTP at det planlegges nye kryssingsspor på Dovrebanen. Det betyr at vi kan få kjørt våre 600 meter lange godstog på en fornuftig måte. Men det blir helt galt hvis vi ikke gjør noe når godset kommer frem. Det hjelper lite med en fin jernbane når vi ikke har en terminal med de nødvendige fasiliteter som kan ta i mot togene og losse og laste dem på en effektiv måte, påpeker Wist.

14

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

14

MER KONKURRANSEDYKTIG

Alle godsselskapene ønsker imidlertid en jernbaneløsning.

En mer driftssikker Dovrebane og en god terminal i Trondheim vil gjøre disse selskapene enda mer konkurransedyktig.

— Et tog på 600 meter hver annen time lar seg ikke gjennomføre hvis vi skal fortsette med Brattøra.

Når det gjelder NTP er Wist generelt fornøyd, men hadde ønsket at en ny terminal var kommet inn, fordi den er av stor betydning for å lykkes med intensjonene i den nasjonale transportplanen.

BLÅKOPI

— Når det gjelder kostnader for en ny terminal tror jeg vi må se hvordan det er gjort på Ganddal. Det er mulig å bruke en blåkopi av denne terminalen for å kutte ned på planleggingstiden og da er det fullt mulig å etablere en ny terminal med to gjennomgående spor for under en milliard kroner på Melhus, mener Wist.

Det vil ta ca to år å bygge en terminal. Regner vi med at nødvendige reguleringsbestemmelser også tar to år, så skulle dette være mulig å realisere terminalen i løpet av en fireårs periode.

Tiden er moden, og med den situasjonen vi har i landet, vil dette selvsagt få stor betydning for næringslivet i midt-Norge, sier Wist.

BRATTØRA

— Det er nødvendig at Brattøra settes i stand frem til en ny terminal står ferdig. Logistikken må forbedres. Dette synes vi er bra, sier Wist.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

3 - 0 9

01.04.2009, 11:55

Tra

us

r ø t t a r åB p , r e h ... ikke

a CARGONET

Trangt på Brattøra

NTP er en god start

To tanker i hodet samtidig

Alnabru er navet for CargoNet, og med en

Jernbaneverket har begynt å tenke på ny terminal

milliard kroner foreslått i NTP lover det godt, og

i Trondheim. Stedsvalg er uavklart. De ser for seg

er helt nødvendig.

byggestart tidligst i 2020. Planprosesser tar tid.

Det legges til rette for en dobling og frem mot 2040 en tredobling, fra 600 000 til 1 800 000 containere i året.

Alnabru må fungere for at de andre terminalene i vårt land skal kunne fungere optimalt.

I Bergen har vi en god terminalløsning. Det foreligger planer for Flesland og Arna. Begge løsningene kan være akseptable, men vi ser ikke at dette behøver å skje så raskt som i Trondheim.

Bodø trenger også en opprusting, en annen utforming og mer tilgjengelighet mot havnen.

— Jeg er imponert over hvor stor grad det er tatt hensyn til våre innspill for en bedre godstransport i Norge på jernbanen. Kryssingsspor og opprusting av terminaler er foreslått, og vi håper inderlig at bevilgningene kommer i stasbudsjettene fremover. Vi er også tilfreds med at det åpnes for endret forvaltning av prioriteringsregler mellom de ulike togtypene på sporet, sier Wist.

— Vi etterlyser mer gjennomføringskraft for Jernbaneverket der politikerne åpner for at prosjekter kan bli raskere gjennomført. Låneopptak og andre finansieringsløsninger burde vært med, etter min mening, sier Wist.

Det er nå vi skal investere for fremtiden.

Det er på Sørlandsbanen vi først vil få effekt av tankene fra NTP. Nye kryssingsspor gjør det mulig med 600 meter lange tog der, og vi får utnytte den kapasiteten som økt etterspørsel de siste årene har krevd.

— Vi kan ikke bruke så lang tid på å diskutere konsepter og reguleringer. Tiden fra plan til spaden stikkes i jorda må gå raskere, selvsagt uten at det skal gå ut over de demokratiske spilleregler, sier Wist.

Både næringsliv og transportbransje er langt mer interessert i å bruke jernbane nå enn for noen år tilbake.

Hele transportbransjen står bak. Alle store godsselskaper har i sine mål at de skal øke sin andel av transport på jernbane.

Dette lover godt for satsingen som vi ser en kime til gjennom NTP, sier Wist.

— Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal planlegge for kort sikt og vi må tenke fremover. Vi er satser på opprusting av Brattøra gjennom NTP/Handlingsprogram og det er antydet millioninvesteringer. Men vi skal selvsagt starte med å tenke på en ny terminal for Trondheim. Hvor den vil ligge er det for tidlig å ha noen mening om i dag, sier Anne Skolmli i Jernbaneverket, region nord.

Hun sier at Jernbaneverket ikke hadde spilt inn noen planer om ny terminal i denne runden, så NTP 20102019 var som forventet.

— Vi er uansett veldig glad for de forslag som foreligger for vår region, understreker Skolmli.

— En ny terminal betyr at vi må gjennom en tung planprosess, og vi blir bedt av Samferdselsdepartmentet om å komme med en konseptvalgutredning i løpet av ett år, fremholder Skolmli.

Det er viktig å fange opp ulike behov/innspill og få på bordet og vurdere alle krav. Alle togselskapene og transportører skal involveres.

— Det vil bli en bred gjennomgang av alternativer, og vi skal ha idèdugnader der vi skal gjennomgå alle behov, mål og krav for en fremtidig godsterminal i Midt-Norge Slik vi ser det er det mulig å kunne spille inn til politisk behandling, konkrete planer for den nye terminalen i neste NTP som utarbeides i 2012. Jeg tror samfunnet rundt oss ikke tillater at vi går fortere frem. Alle arealprosesser tar veldig lang tid, og vi er opptatt av å ha en god prosess, understreker Skolmli.

I mellomtiden skal vi vedlikeholde og utvikle terminalen på Brattøra. Vi ønsker å flytte driftsbanegården til Marienborg for å frigi plass til depo og hensetting. Det vil også bli nye atkomstløsninger til terminalen som følge av Statens vegvesens prosjekt Nordre Avlastningsveg.

— Vi gleder oss til å komme i gang med dette arbeidet, sier Skolmli.

V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

15

01.04.2009, 11:55

3 - 0 9

15

Ø K O N O M I

Stadig muligheter for å spare energi

Mantena har gjennom egne prosjekter bidratt til å redusere energiforbruket betydelig. Her fra verkstedet på Sundland i vinter.

Rom Eiendom har kontinuerlig prosjekter i gang for å redusere energiforbruket på sine eiendommer som leies ut både til NSB og andre. De siste ti årene er forbruket kuttet med 25 prosent.

— Vi er godt fornøyd så langt, men ser at vi fortsatt har mer å hente, sier Jan Wright i Rom Eiendom. Han leder arbeidet som pågår med energiledelse og energireduserende tiltak rundt om i landet.

Det gjøres en rekke forskjellige inngrep som til sammen gir bedre energiutnyttelse. Wright nevner for eksempel utskifting av dører eller vinduer i venterom som virker inn på forbruket. Han sier at man også må vite hvor strømmen går.

— Det kan vise seg at forbruket på en stasjon er høyt fordi mye av strømmen går til oppvarming av sporvekslere.

Vi kartlegger dette ordentlig, så vet vi i alle fall hvem strømregningen skal fordeles på, og hvor tiltak bør gjøres, sier Wright.

Det er Coor sevice management som gjør det fysiske arbeidet for Rom Eiendom.

— Alle investeringer som gjøres for å forbedre energiforbruket kommer leietaker til gode. Det er Coor som foreslår tekniske løsninger, mens våre eiendomssjefer skal finne penger til prosjektene, gjerne sammen med leietakerne, påpeker Wright.

MANGE MILLIONER SMÅ…

Prosjektet som pågår for å redusere energiforbruket gjelder halvparten av de 750 000 kvadratmetrene som omfatter Rom Eiendoms portefølje. Forbruket ble redusert fra 304 kwt/kvm (kilowattimer per kvadratmeter) i 2007 til 301 kwt/kvm i 2008. Dette gir flere millioner kroner i besparelse.

16

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

16

— For ti år siden var forbruket rundt 400 kwt/kvm. Det blir tøffere for hvert år å redusere forbruket, etter at vi tok store jafs tidlig på 2000-tallet, sier Wright.

VERKSTEDENE LEDER AN

Mantena jobber hardt med å redusere energiforbruket og viser stadig fremgang og kjører egne energiprosjekter, i samarbeid med Coor og selvfølgelig Rom Eiendom.

— Reduserte energikostnader betyr lavere kostnader totalt sett for Mantena, så gevinsten er stor ved å tenke fornuftig energiforbruk, sier Wright.

En tredel av driftskostnadene på et bygg er vanligvis knyttet til energiforbruk. Derfor vises det fort på regnskapene til leietakerne når strømsparende tiltak får effekt.

KUTTE FYRINGSOLJE

Rom Eiendom jobber med en plan for å redusere bruk av fyringsolje i sine bygg. Dette krever investeringer, som vil gi gevinst på sikt og ikke minst bygge opp om NSBs miljøprofil. Men før dette gjøres må alternativer være grundig utredet. På Filipstad vurderes brukes av annen og rimeligere type energi i forbindelse med ombygging av en hall for togparkering.

— Det planlegges flere prosjekter der energiforbruket blir satt under lupen, blant annet ved NSBs hovedkontor i Prinsensgate, sier Wright.

Rom Eiendom bruker 90 GWh, eller 80-90 millioner kroner i energi i året.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

3 - 0 9

01.04.2009, 11:55

gi

Arne Veggeland ser frem til at det kommer ny bussterminal ved Oslo S. (Foto: Lasse Storheil).

Effekt av energisparing

Glad for terminal Nettbuss synes det er gledelig at det er satt av 200 millioner kroner til ny bussterminal ved Oslo S i forslaget til Nasjonal transportplan.

Store kutt i energiforbruket på Oslo S.

Rom Eiendoms energiarbeid kommer først og fremst leietakerne til gode. Det er ønskelig at Coor fremstår som kompetente for å bistå leietakerne med gode energieffektive løsninger. Informasjon er viktig både for Rom Eiendom og Coor.

Rom Eiendom skal fremstå som miljøbeviste, og energiarbeidet skaper grunnlag for fornøyde leietakere og høyere leieinntekter, og på sikt en høyere verdi på eiendommene.

GODE TI LTAK

■ ■ ■ ■ ■ ■

Lysstyring.

Bruk av varmepumper.

Forbud mot glødelamper Daglig energioppfølging for å finne gode tiltak Redusert bruk av fossilt brensel.

Rensing av vannbårne systemer.

Regjeringen er opptatt av å videreutvikle Oslo S som kollektivknutepunkt. Gode koblinger til t-bane, trikk og buss er viktig. Det skal igangsettes en nærmere vurdering av den langsiktige utviklingen av Oslo S som kollektivknutepunkt.

Kapasiteten ved dagens bussterminal er sprengt.

Oslo kommune har igangsatt et arbeid for å vurdere hvordan ny kapasitet kan sikres. Et alternativ som bør vurderes særskilt er en samlokalisering av en ny bussterminal med Oslo S. Statens vegvesen og Jernbaneverket skal bidra aktivt i planleggingen.

Bedre tilrettelegging for ekspressbusser og regionale busser er viktig for å utvikle et bedre transporttilbud og en endret transportmiddelfordeling.

I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Utvikling av gode knutepunkt og noen tunge kollektivakser vil være viktig. På samme måte som det nå foretas en kraftig opprustning av gamle anlegg på jernbanen og settes i gang en vurdering av fremtidig kapasitetsbehov, er det ønskelig med en tilsvarende vurdering av den kollektive infrastrukturen som Oslo og Akershus har ansvar for, som grunnlag for de prioriteringer som skal gjøres innenfor rammen av Oslopakke 3.

V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

17

01.04.2009, 11:56

3 - 0 9

17

PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-13

70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen

Bedre punktlighet Etter en periode med mange vinterproblemer i form av infrastruktur som ikke fungerer og togsett som ble nediset og dermed fikk skader og måtte i verksted, er driftssituasjonen i

▲ Raumabanen ▲ Rørosbanen ▲ Bergensbanen ▲ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ➥ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▲ Oslo Halden ▼ Oslo Skien ▼ Oslo Lillehammer ▼ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▲ Stavanger ➥ Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten

▲=FRAMGANG GODKJENT

18 18

3-09-5.p65

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

18

mars betydelig bedre.

Snøen har blitt fastere slik at togsettene ikke blir så nediset og dermed er det færre materiellfeil som igjen medfører færre forsinkelser. Regulariteten på det som NSB har ansvaret for er også svært god og det er nå nesten ikke innstillinger på grunn av personellmangel. Ros til alle involverte for god innsats for å få til dette!

Alle punktlighetskurver peker oppover og i de siste ukene har flertallet av strekningene ligget over 90 prosent.

Fortsatt er det en del utfall av tog slik at en del avganger kjøres med færre vogner enn normalt, og noen tog kjøres med annen togsammensetning enn planlagt. Dette medfører lett lengre stasjonsopphold enn normalt og dermed forsinkelser og følgeforsinkelser.

I Nord har togene på Nordlandsbanen fremdeles for mange forsinkelser. Togene her forsinkes blant annet av materiellfeil og særdeles mange dyrepåkjørsler i mars. Togene i Salten rammes av følgeforsinkelser fra andre tog på strekningen. Lokaltogene i Trondheim viser fremgang, men mangler ennå litt presisjon før punktligheten er innenfor fastsatte måltall.

På Dovrebanen er det fortsatt infrastrukturfeil som skaper forsinkelser.

2/3 og 18/3 var det kabelfeil ved Moelv, 17/3 var det signalfeil mellom Eidsvoll og Minnesund og i perioden 19-22/3 var det 3 signalfeil mellom Hamar og Lillehammer. 18/3 fikk tog 44 revet av strømavtakeren ved Melhus og dette medførte store driftsforstyrrelser.

På Rørosbanen er det elgpåkjørsler og noen feil på infrastruktur og togmateriell som skaper forsinkelser. Togene på Raumabanen kjøres i rute, kun noen forsinkelser hvor togene må vente på forsinkede tog på Dombås er registrerte forsinkelser i mars.

I vest viser også punktligheten bedring. Arnalokalen ligger an til 98 prosent punktlighet i mars og Vossebanen ser ut til å havne på ca 85 prosent som er mer enn 10 prosent bedring fra februar.

Utbedringen av saktekjøringen øst for Arna ser ut til å være den største årsaken til forbedringen samtidig som det har vært lite infrastrukturfeil for øvrig i mars. Også regiontogene på Bergensbanen viser god stabilitet om dagen. Signalfeil på Flå og Fagernut samt feil på infrastrukturen mellom Hokksund og Oslo er forsinkelsesårsaker i mars.

Også på Jæren er det forbedring og Jærbanen ser ut til å ende på ca 80 prosent i mars. Også her er årsaken til forbedringen færre feil på infrastrukturen. Signalfeil og feil på omformer ved Ganddal skapte forsinkelser i mars.

Sørlandsbanen viser også gode tall, men noen feil ved infrastruktur på Jæren og i Oslo-området skaper forsinkelser.

På Østlandet har også driftssituasjonen bedret seg kraftig. Lokaltog Oslo ligger på ca 88 prosent punktlighet hittil i mars og dette er 14 prosentpoeng bedre enn i februar.

Noen store enkelthendelser som nedriving av kontaktledningen i Lieråsen 4/3 og utfall av signalanlegget i Sandbukta 22/3 medførte betydelige forsinkelser og en del innstillinger. Det er fortsatt mange signalfeil både på Drammenbanen og på strekningen Oslo- Ski. På Kongsvingerbanen er det også en del signalfeil mellom Fetsund og Blaker som skaper forsinkelser. NSB vil følge opp dette overfor JBV for å finne tiltak som kan bedre på dette.

Helge Jørgenstuen, punktlighetsoppfølger

33 -- 00 99

01.04.2009, 11:56

M E L L O M

Nye ledere i Drift

O S S

Pias Plogg

Det er ansatt to nye leder i Drift. Sjef for NSB Skolen blir Inger Elisabeth Altun,

Jeg har lenge tenkt på vår visjon og hva som ligger i den.

mens ny HR-sjef blir Anita Krosby. Begge begynner 2. juni.

Inger Elisabeth Altun er 56 år.

Hun har i dag stillingen som avdelingsleder Norsk Skolelederforbund. Tidligere erfaring som rektor ved Ringshaug skole og Barkåker skole i Tønsberg, etter å ha praktisert i undervisningsstillinger.

Hun har utdanning som lærer, er utdannet bedriftsøkonom samt har tatt tilleggsutdanning innenfor skoleledelse og veiledningspedagogikk.

Anita Krosby er 45 år. Hun er i dag personalsjef/HR-sjef ved Ullevål universitetssykehus.

Hun har tidligere erfaring fra Aker universitetssykehus og Norsk kommuneforbund som hovedtillitsvalgt. Krosby utdanningsbakgrunn fra BI i helseledelse.

Löfberg gir pengene

At vi skal være «Nordens mest nyskapende transportkonsern». Hva legger de enkelte selskapene eller avdelingene i det å være nyskapende? Hva legger ledelsen i det? Hva legger jeg i det?

Jeg leser at det blant annet handler om konkurransedyktige tjenester, men hva legger vi egentlig i det? For meg som jobber i en IKT-avdeling tenker jeg på hvordan vi kan bidra til at NSB kan levere de smarteste og kanskje helt nye typer IT-løsninger til kundene eller egne ansatte. Da er vi vel nyskapende? Jeg forbinder det litt med å være oppfinnsom også., og å være innovativ.

Grublingen fortsetter, for hvordan jobber vi for å bli Nordens mest nyskapende transportkonsern? Hvordan jobber vi med å være innovative? Og hvordan realiserer vi ideene våre?

I kreative diskusjoner kommer det opp mange gode innspill om ting man bør gjøre som kan forbedre både kundens hverdag, men også de ansattes.

Er vi gode nok til å fange opp dette? Det er jo klart at vi har fått til mye spennende, men vi kan garantert få til mer hvis vi vil. Kan vi ikke?

Om noen år har vi kanskje ikke PC? Hva tror dere om det? Kanskje vi bare har mobilen? At den er din lommebok, din billett, din PC, ditt kamera.. Bare fantasien setter grenser. Spennende tanke det med mobil, men det er faktisk mange som har gjort mye der allerede. Med andre ord – er det så lett å være nyskapende? Vi skal i alle fall strebe mot det

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

Det er Löfberg og ikke NSB som gir to kroner per kilo solgt kaffe til Røde kors, Jo mer kaffe NSB selger av Löfbergs Lila, desto mer penger går det til Røde kors.

Nyskapende?

V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

19

01.04.2009, 11:56

3 - 0 9

19

LEVENDE STASJONER

Omtrent slik blir det seende ut i Stavanger etter at billettsalget er bygd om. Arbeidet starter etter påske.

«Levende stasjoner» er et prosjekt som skal bidra til at kundene i større grad enn i dag skal føle trygghet og bruke stasjonen til mer enn å bare gå på og av toget. I dette prosjektet har både NSB persontog, Rom Eiendom og ikke minst Jernbaneverket et stort eierskap.

— Vi er avhengig av hverandre for å få til et best mulig resultat, sier Arne Jakobsen som er persontogs representant i prosjektet.

Gode stasjoner en viktig del av reisen. Prosjektet skal identifisere muligheter på alle stasjoner og legge til rette for stasjonsområder der det er hyggelig å være som en forlengelse av reisen. All nødvendig informasjon om tog og billetter skal også være enkelt å få tak i.

20 20

3-09-5.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

20

33 -- 00 99

01.04.2009, 11:56

R Flere nye billettsalg i år Arbeidet med å utvikle og forbedre stasjonsområdene pågår for fullt. Nyombygde billettsalg vil kunne tas i øyesyn flere steder i landet i løpet av året. Stavanger og Sandvika er først ut.

Det er laget en plan for hvor i landet vårt stasjonene skal oppgraderes og stasjonsområdene skal forbedres. Steinkjer og Bergen er de byene i landet som forrige år fikk nye billettsalg, og etter påske kommer arbeidet i gang i Stavanger, og i løpet av høsten vil det være start på nytt billettsalg i Sandvika.

—Drammen vil også bygges om, men vi ser nå på helheten i arealdisponeringen før vi konkluderer med endelig løsning, sier Arne Jakobsen.

I Sandvika håper vi å være i gang med ombygging før ferien. Her vil det nye billettsalget bygges opp etter samme konsept som på Lillestrøm. Beliggenheten er i tunnelen under plattformene, og her er det ønske om å gjøre helheten mer attraktiv i samarbeid med Bærum kommune, sier Jakobsen.

NÆRMERE TOGENE

Opprinnelig var planen at Stavanger stasjon skulle rives, men detter lagt på is inntil videre og i mellomtiden skal det bygges et nytt billettsalg i den enden av den store billetthallen som er nærmest togene. Det gamle lokomotivet i hallen skal fjernes og overtas av Jernbanemuséet.

Det nye billettsalget får mye den samme designen som andre steder.

RYDDE OPP

— På Lillehammer forbereder vi fremtidens skysstasjon. I dag er det relativt komplisert for kundene å finne frem, og dette skal vi rydde opp i. Funksjonene skal samles sentralt

for å lette salg av tog- og bussbilletter. Narvesen vil fortsatt være agent for NSB på Lillehammer.

Fylket og det lokale reiselivet vil etablere et kundesenter som tilbyr andre tjenester til de reisende.

SAM LE KOM PETANSEN

Vi ser samtidig på muligheten til å flytte Kundesenteret til stasjonen. Da får vi samlet våre aktiviteter i et bygg.

— Vi tror det kan være positivt fordi vi på denne måten får samlet vår kompetanse knyttet til reiseliv på ett sted, sier Jakobsen. I løpet av neste år vil arbeidet kunne komme i gang på Lillehammer.

I Porsgrunn bygges nye arealer for publikum for å bedre tilgjengelighet til buss og tog. På Gjøvik skal den gamle stasjonsbyggingen oppgraderes, og på Hamar jobbes det også for å finne bedre løsninger.

FORBEREDT PÅ 2012

2012 står sentralt for oss. Med den økte kapasiteten som da kommer, må vi ta en grundig gjennomgang av alle stasjoner for å sikre at vi har nødvendig tilgengelighet for å kunne takle en forventet større kundemasse.

— Et bedre rutetilbud vil føre til at flere mennesker oppholder seg på stasjonsområdene og knutepunkter. Vi må planlegge tiltak for at det fortsatt skal være raskt og enkelt å komme seg ut og inn av stasjonene., og at de nødvendige fasiliteten er til stede på stasjonene.

TRYGT OG HYGGELIG

Vi skal gjøre det enkelt for kunden. Tilgjengelighet på stasjonene er en del av dette. Vi skal gjøre det vi kan for at kundene skal føle trygghet og kunne trives på stasjonen.

Derfor brukes det mye energi på å legge til rette for at denne delen av reisen skal være best mulig.

Det handler om å prioritere, men ved at vi jobber tett sammen med Rom Eiendom og Jernbaneverket vet vi at muligheten for å løse problemer er større. Vi jobber også lokalt på de fleste strekninger for å tilrettelegge stasjonene.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Arne Jakobsen utenfor dagens billettsalg ved Sandvika stasjon. Her blir det samme utseende som på Lillestrøm i år, og hele området skal fornyes.

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

3-09-5.p65

21

01.04.2009, 11:56

33 -- 00 99

21 21

M E L L O M

O S S

Bare én postadresse for NSB

HE LS EHELS LSEHJØRNET Mat på nattskiftet Innta måltider 3-4 ganger i løpet av nattskiftet. Noen typer mat gir deg umiddelbart en god følelse av overskudd, for like etter å la humøret synke til nullpunktet.

Dette er typisk for søt mat eller sukkerholdig mat som boller, kaker, hvitt brød, søte kjeks, brus eller saft med sukker og godteri. Insulinet fyker i været med rakettfart for så å dale like fort.

Mat som inneholder proteiner holder deg våken lenger og er med på å stabilisere insulinutslippet.

Dermed får man mer overskudd og det gode humøret bevares. Proteiner finner du i kylling, kjøtt, fisk og egg. Det er lurt å spise rene kjøttprodukter. I oppblandet mat som pølser er det mye fett.

Alt går mye tregere om natten. Stoffskiftet humper av gårde på laveste gir. I praksis betyr det at fet mat som fortæres om natten gjør deg trøtt og uopplagt.

Opphopning av fett i blodet økes, og kan i verste fall være med på å gi unødvendig høyt kolesterolnivå.

LURT Å SPISE FØR OG UNDER ET NATTSKIFT:

1. Start med det største måltidet som er en god «frokost» hvor kjøtt, fisk, egg og grønnsaker er hovedingredienser. Til dette kan du spise grovt brød, pasta, eller potet. Varm eller kald mat er valgfritt, men unngå den «tunge» sausen.

2. Etter noen timer smaker det med kaffe og et lett mellommåltid som består av en brødskive, frukt, yoghurt og eventuelt nøtter.

3. Spis en god salat med fisk eller kjøtt, kylling, ost, frukt og nøtter. Grovt brød eller knekkebrød. Selv om det frister, er det lurt å ligge lavt og unngå det store og fete måltidet.

4. Et lite måltid før du legger deg. Grovt brød med ost eller egg.

Drikk vann. Vann er den beste tørstedrikken, og er lett tilgjenglig om bord på togene. Reduser væskeinntaket, etter som natten går. De fleste sover best uten kaffe eller koffein- holdige drikker før leggetid.

Unngå å sende blodsukkeret på heisatur i løpet av nattskiftet. Ta deg derfor tid til å spise.

Lykke til! Islin Trenger du enda et dytt i riktig retning? Trenger du hjelp til å få orden på matinntaket? BHT tilbyr individuell kostholdsveiledning. Ta kontakt med Islin Abrahamsen irabrahamsen@bhtnsb.no Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen. Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til Islin

All post skal nå registreres hos dokumentasjonstjenesten i Oslo. Leder for arkivet, Danuta Tracewska sorterer posten sammen med Tom Gabrielsen.

Etter vedtak i konsernledelsen i februar i år, får nå alle enheter og virksomheter som hører inn under NSB AS bare en adresse for fimapost: 0048, Oslo.

Derfor er det viktig at alle enheter og personer i NSB AS tar kontakt med sine forretningsforbindelser og gjør oppmerksom på at all korrespondanse per brev nå merkes på riktig måte. Det betyr, for eksempel, at firmapost som tidligere gikk til lokale adresser, for eksempel Trondheim nå skal adresseres med 0048 Oslo.

— All firmapost skal registreres i NSBs dokumentsystem Doculive før den distribueres, forteller leder for Dokumentasjonstjenesten Danuta Tracewska. Det er iverksettelsen av offentlighetsloven for NSB AS som gjør det nødvendig å opprette bare en postadresse.

All post som blir registrert i arkivet, blir skannet og dermed tilgjengelig via Doculive. For personer som ikke har tilgang til Doculive. vil post sendes ut som vedlegg til mail.

TIL OSLO

— Post som fortsatt mottas på lokale adresser skal sendes uåpnet til Dokumentasjonstjenesten i Oslo. Det er viktig at vi får til disse rutinene raskt, og at alle som har kundekontakter sørger for at disse får beskjed om denne endringen, sier Tracewska. Personlig post holdes selvsagt utenfor, og kan fortsatt mottas på lokal postadresse.

Posthåndtering og distribusjon er en del av rutiner og saksbehandling i NSB AS, og etter innføring av offentlighetsloven øker kravene til at disse rutinene er vanntette, og at vi har totaloversikt på ett sted, sier Tracewska.

I tillegg til vanntette postløsninger vil offentlighetsloven kreve at epostkorrespondanse om saker også blir registrert og lagret i Doculive.

— Derfor må all saksbehandling via epost også lagres på forsvarlig måte i Doculive, sier Tracewska. Dersom du har spørsmål, kontakt Dokumentasjonstjenesten Prinsensgt 7-9.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

22

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

22

3 - 0 9

01.04.2009, 11:57

Mye vil skje langs Bergensbanen ut over våren og sommeren og både gamle og unge skal engasjeres i løpet av jubileumsåret. Her fra Ål. (Foto: Lasse Storheil.)

100 år på Bergensbanen markeres Bergensbanen fyller 100 år 27. november 2009. Det er mange som vil feire Bergensbanen, og NSBansatte bør nytte sjansen til en tur langs en av verdens vakreste jernbanestrekninger i jubileumsåret.

Allerede tidlig på året har det vært flere markeringer av jubileet. Mest spennende er det i mai under Festspillene da det forberedes flere arrangementer.

4.-7. juni går det et eget veterantog fra Oslo til Bergen med gammelt lok 411. Dette er noe for togentusiaster.

Toget har opphold på ulike stasjoner, der kommunene sørger for underholdning.

— Vi har ikke endelig ruteplan klar, men datoene er spikret, sier Marit Petersen, som er NSBs representant i jubileumskomiteen.

Før påske installeres det presentasjoner av Bergensbanens fortid, nåtid og framtid flere steder på Bergen stasjon.

På de største stasjonene vil vi også bruke DVD-presentasjon på flatskjerm.

EGET BLAD

Det blir gitt ut eget jubileumsmagasin med historisk stoff, artikler som viser banen i dag og hva som tilbys langs Bergensbanen, og framstilling av hva Bergensbanen kan utvikles til hvis det satses.

DVD-presentasjon av Bergensbanen skal produseres.

— Her vil det være historiske filmklipp fra ulike epoker, i tillegg en spenstig animasjon som viser framtida – fire timer til Bergen (eller to og en halv?). Lagret på minnepinne kan den også deles ut til publikum, sier Petersen.

14.-16. august blir det rallarhelg på Finse, i regi av Rallarmuseet. Her blir det flere historiske foredrag, og vi vil også her prøve å smette inn innslag om Bergensbanens utviklingsmuligheter. Det blir rallarmusikk, og relansering av Bjørn Rongens romantrilogi fra rallartida.

20. NOVEMBER

Den store festen skjer 20. november i Grieghallen.

— Ansatte i JBV, NSB og CargoNet inviteres, inklusive pensjonistene. I tillegg en del hedersgjester. Tilreisende fraktes med jubileumstog Oslo-Bergen (retur natt), korte stopp underveis. Et eget firma er engasjert til å produsere et show med innhold og kvalitet, fart og spenning, som forhåpentligvis resulterer i kraftig oppløftet stemning når folket forlater salen. Etter forestillingen blir det festmiddag, forteller Petersen.

Pidion blir ny MT FOTO: LASSE STORHEIL

Den nye MT er en integrert modell med kredittkortleser/ekortleser og skriver inkludert i enheten. Gjennom omfattende tester i produksjon falt Pidion best ut i konkurranse med tre andre løsninger. Testkonduktørenes tilbakemeldinger ga Pidion best skår totalt sett. God stabilitet og batterikapasitet ble fremhevet.

— Med en integrert skriver vil stabiliteten bli betydelig bedre enn dagens løsninger. Utskifting av gammel modell vil skje i etapper de neste seks måneder. Vi starter i Trøndelag, forteller Geir Haare i Salg. Konduktør Anette Olsson og Geir Haare i Salg med den nye MT’en.

V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

23

01.04.2009, 12:46

3 - 0 9

23

N Y H E T E R

Tar toget til Åre

problem Nettverk- og e-postproblem I februar og mars har nettverket i NSB vært ute av drift i perioder. Arrive og underleverandører sliter med å levere stabilt nettverk.

Svein H. Jensen (t.v.) og Emil F. Elshaug har sørget for mange nye reisende til Børge Nilsen og NSB i Trondheim.

Holiday Club i Åre selger tog så det suser.

Kundene blir tipset om å ta toget. Dette gir penger i NSBs kasse.

Men det er to menn i Trondheim som gjør jobben for våre svenske hotellvenner.

Emil Fjeldberg Elshaug og Svein Harald Jensen sier det er naturlig å tilby kundene å benytte toget når de skal på gruppereiser til Åre. Dette gjør at NSB kan fylle opp ledig kapasitet, og de reisende får en hyggelig tur til Sverige.

Hotellet i Åre ligger vegg i vegg med stasjonen og ligger sentralt og lett tilgjengelig for å gå ut i bakkene.

— Vi selger i hovedsak gruppereiser i Midt-Norge, men alle norske forespørsler går gjennom trondheimsavdelingen til Holiday Club. Vi tar alle grupper fra 10 personer og oppover.

I hovedsak er det firma vi jobber mot, men også private gruppereiser bestilles gjennom oss. Tilbudet på hotellet er veldig stort og lokker også familier, voksne og unge. Det er 250 rom og 80 leiligheter samt et stort badeanlegg/spa og muligheter til allehånde aktiviteter.

Vi er veldig godt fornøyd med samarbeidet med NSB. Det gir oss en mulighet til å selge en helhetlig opplevelse, inkludert miljøvennlig transport. Nå jobbes det med å selge pakker til skoler i Midt-Norge, og dette betyr at vi forteller nye kunder om hvilke muligheter toget har, sier Fjeldberg Elshaug. Kundene opplever det som en merverdi at de får kjøpe både hotellopphold og togreisen i ett.

— Kunder har merket det ved at man rett og slett ikke får kjøpt billett eller så får man ingen bekreftelse for at kjøpet på nsb.no er godkjent hvis epost-serveren er nede. Dette er meget uheldig, sier salgsdirektør Karen Hancke.

Arrive påpeker at i tidsrommet 27.januar til 6.mars var det periodevis bortfall av epost-tjenesten. Feilsøkingsprosessen var omfattende og mye ble forsøkt. Da det måtte gjennomføres flere ulike tiltak for å komme fram til den endelige løsningen, trakk dette lenger ut i tid enn det som er ønskelig. Etter at et tiltak er gjennomført, er det viktig å la det gå noe tid, før eventuelle nye tiltak iverksettes. Dette for å kunne verifisere om tiltaket har den ønskede virkningen.

Det har vært problemer med stabiliteten på komponenter i kjernenettet. Feilen har berørt de fleste i større eller mindre grad, og mange systemer har hatt ytelses- og stabilitetsproblemer som følge av feilen. Tilgjengelige målinger og omfanget av innmeldte feil viser at hyppigheten økte dramatisk henimot midten av mars Den mest sannsynlige årsaken til stabilitetsproblemene anses nå å være en softwareoppgradering som ble gjennomført natt til 8. februar. Selv om den valgte versjonen var godkjent og anbefalt fra produsentens side, har det i ettertid kommet informasjon om softwarefeil som det foreløpig ikke er laget rettelser til.

Stabiliteten har økt, og Arrive beklager det som har skjedd og håper på fortsatt bedring.

TEKST: LASSE STORH EI L

Store stemmer over fjellet

NYE KUNDER FOR NSB

På under ett år har Holiday Club over skaffet over 50 grupper fra Norge, og Børge Nilsen sier at det betyr ca 2 500 nye reiser på toget til og fra Åre.

NSB jobber hardt med å få flere til å velge toget til kurs- eller konferanseopphold, eller rett og slett en hyggelig gruppereise. Mange steder lykkes dette godt. Ett eksempel er i Trondheim, der hotell Holiday Club i Åre får stort tilfang av besøkende som kommer med toget.

Børge Nilsen er godt fornøyd med den jobben som gjøres fra Trondheim.

— Dette viser at vi kan benytte mye ledig kapasitet, og at kontakten mellom NSB og hoteller er viktig for å få flere i togene våre. Det beste med dette er at mange reiser mandag-torsdag, da vi har best plass i toget, sier Nilsen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L 24

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

24

Mediadekningen var upåklagelig før avreise.

NSB er samarbeidspartner med Den Norske Opera & Ballett. Hva er mer naturlig da enn at vi inviterer Norges eneste profesjonelle kor, Operakoret, på en reise over fjellet til Bergen, når det skal synges i Grieghallen I nystelt type 73, med kor, gjester fra DNO&Bs hovedsamarbeidspartnere og eget Bluegrassband sèg toget ut fra Oslo - tidlig en mandags morgen. På slaget 1452, etter en solfylt vintertur over viddene, ankom følget Bergen.

300 NSB-gjester, kunder som ansatte, fikk festaften med musikk av Brahms, Söderman, Schubert og Grieg.

Som en Bergenser sa det: Dette har vi virkelig fortjent!

TEKST: GEIR HAMMER FOTO: OPERAEN

3 - 0 9

01.04.2009, 11:57

Nytt skolebygg på Sundland NSB skolen får nybygg i løpet av neste år. Spaden stikkes i jorda i sommer på Sundland.

NSB står foran en omfattende nyrekruttering av medarbeidere, og mange av dagens medarbeidere vil ha behov for oppfriskingskurs.

Fungerende daglig leder ved NSB skolen Karen Sannes (bildet) ser frem til å ønske nye elever velkommen i et nytt bygg. Dermed blir opplæringskompetansen samlet i Drammen.

— Hele skolen samles i et fem etasjers bygg, frittstående på området. For dem som er kjent på Sundland vil dette bygget ligge nær Pantografen, som for øvrig skal huse kantinen for den nye NSB skolen, sier Sannes.

Det er ennå ikke tatt beslutning om valg av materiale i det nye bygget, men det er avgjørende med et miljøbygg, og i anbudsdokumentene blir det bedt om pris i stål og betong eller i tre. Bygget skal passe inn i den øvrige bygningsmassen på Sundland.

Grunnflaten på bygget som er kostnadsregnet til 150 millioner kroner blir 1 200 kvadratmeter, og NSB skolen skal ha fire av etasjene.

NESTE HØST

Når arbeidet kommer i gang vil det gå fort unna, og sommeren 2010 vil innflyttingen starte.

— Byggefasen vil vare fra august i år til mai/juli neste år.

Flirt-simulator og mock-up kommer i august, og da skal disse settes rett inn i det nye bygget. Fullstendig ferdigstillelse av bygget er før jul 2010, slik at skolen kan starte opp i nye lokaler i 2011, sier Sannes.

AU DITORI U M

I den nye skolen blir det også et auditorium med plass til over 100 mennesker. Det har vist seg nødvendig ved større sammenkomster. I det nye bygget vil det bli plass til 350 elever samtidig.

— Dagens kapasitet er mellom 150 og 200.

Det er allerede et arbeid i gang med å skaffe til veie tilstrekkelig antall instruktører til den nye skolen står ferdig.

NSB skolen har i samarbeid med Rom Eiendom og arkitekten lagt føringer for hvordan skolen skal innredes.

NY SI MULATOR

LÆRE AV SINE FEIL

En ny simulator og treningsmock-up/vognmodell for Flirt krever plass og det er den viktigste begrunnelsen til at et nytt bygg settes opp, fordi eksisterende bygg er verneverdig. I tillegg til den nye simulatoren skal nåværende simulatorsenter inn i det nye bygget. Samtidig lages det plass for en ny simulator hvis opsjonen på nye 100 nye tog blir innløst en gang i fremtiden.

— Vi tar med den gamle vognmodellen og setter også inn en vognmodell/treningsmock-up av Flirt ved siden av.

Dette blir satt inn i en åpen første/andre etasje, sier Sannes.

— Vi har en unik mulighet til å få det slik vi ønsker, etter å ha lært en del om hvordan vi ikke vil ha det gjennom driften av dagens skole. Vi har sett på andre lignende skoler for å finne ut hvordan vi skal få et mest mulig praktisk bygg.

Det er konduktøropplæring som utgjør de store gruppene ved skolen over lengre tid. Hver uke er det også 40 deltakere inn på etteropplæring.

Staben i dag teller til sammen 18 stillinger og fire nye skal nå tilsettes. I tilegg er det et instruktørkorps på 70-80 personer.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

25

01.04.2009, 11:58

3 - 0 9

25

M E L L O M

O S S

LEDIGE STILLINGER For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

NSB PERSONTOG NSB Persontog - 28/09. Sommerjobb, Bryne Utlysning: 17.03.2009 Søknadsfrist: 15.04.2009 Referansenr: 440007696 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog - 28/09. Sommerjobb, Bryne på Ledige stillinger på NSBs intranett.

Sommerjobb som Salgs-og servicevert NSB Persontog Salg Er du opptatt av kundeservice og salg?

Har du lyst til å jobbe sammen med oss og gi kundene våre en god opplevelse? Vi mener nemlig at en god kundeopplevelse avhenger av mer enn selve reisen. Vi tror at ved å være synlig, oppsøkende og serviceinnstilte vil vi få enda mer fornøyde kunder. Har du lyst til å være med på å utvikle billettsalget til å bli et eksempel på god kundeservice? Vi ser frem til å motta din søknad.

Arbeidsoppgaver: -billettsalg på automat og i skranke. -kundeservice og informasjon.

Personlige egenskaper: -utpreget serviceinnstilling. -salgsfokus, målrettet og initiativrik. -utadvendt. -stå-på-vilje.

Du må ha fyllt 18 år for å søke stillingenKvalifikasjoner: -videregående skole / påbegynt videregående skole. -kommuniserer godt på norsk, engelsk og gjerne et tredje språk. -grunnleggende datakunnskaper. -god geografisk kjennskap til NSB sitt rutenett og gjerne erfaring fra reiseliv.

Sommeropphold Det arrangeres igjen sommeropphold på Rondeslottet høyfjellshotell, øst for Otta for jernbaneansattes funksjonshemmede barn 22. til 27. juni 2009.

Programmet under oppholdet består bl.a. av natursti, aktiviteter i basseng og arbeidsstue.

Hver deltaker betaler en egenandel på kr 1 000,- som dekker opphold i dobbeltrom for seg selv og ledsager. Reise tur/retur Otta må bestilles og betales av hver enkelt.

Påmeldingsskjema fås ved henvendelse til Laila Grønbakken, lag@jbv.no Skriftlig påmelding sendes innen 20. mai til lag@jbv.no eller i posten til Laila Grønbakken, Jernbaneverket, Postboks 788, Sentrum, 0106 Oslo.

26

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

26

Vi tilbyr: -ryddige og ordnede arbeidsforhold. -konkurransedyktige betingelser. trivelig arbeidsmiljø.

Arbeidssted: Bryne stasjon.

Før oppstart blir det gjennomfører opplæring for stillingen. Den starter på Bryne stasjon 15.06.09 og avsluttes ved vikariatets oppstart. Alternativt kan opplæringen starte tidligere, f.eks noen dager etter skoletid. Du får lønn under opplæring. Deretter jobber du selvstendig fra 06.07.09 til 26.07.09. i 100 % stilling.

03.08.09 er det oppstart vikariat i 45 % stilling med avslutning 30.08.09 / eventuelt skolestart. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Kontaktinfo: Spm vedrørende stillingen: Salgsleder Harald Klippenberg, tlf. 901 99 650. For spm vedrørende registreringen: HR Rådgiver Ole Richard. Moen, tlf.

916 53 046.

NSB PERSONTOG NSB Persontog - 29/09. Togkontrollør, Oslo Utlysning: 24.03.2009 Søknadsfrist: 13.04.2009 Referansenr: 445039245 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog - 29/09. Togkontrollør, Oslo på Ledige stillinger på NSBs intranett.

Togkontrollør Oslo - NSB Persontog Drift Ledig stilling som togkontrollør i NSB Drift Østlandet.

Arbeidsoppgaver: -inntektssikring. billetterkontroll i både betjente og ubetjente vogner i og omkring Oslo. utstedelse av gebyr ved manglende gyldig billett. -bistand med trafikkavvikling ved avvik og påstigningskontroll ved større arrangement.

Personlige egenskaper: -høy stressterskel. takle vanskelig situasjoner på en smidig måte. -utadvendt og har godt humør. strukturert. -omstillingsdyktig.

Kvalifikasjoner: -utdannelse som konduktør. -godkjent sikkerhetsopplæring og sikkerhetsprøve som konduktør.

Vi tilbyr: -lønn etter avtale. -turnusarbeid i et av fire strekningsbaserte team med utgangspunkt i Oslo. -6 mnd gjensidig prøvetid, med eventuell retur til tidligere stilling.

Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Kontaktinfo: Spm vedrørende stillingen: Leder kontroll Kjell Rune Haugen, tlf. 23 62 07 05. Spm vedrørende stillingen: Togkontrollør Trond Inge Berg, tlf.

23620701. For spm om søknadsreg: Personalkonsulent Kari - Mette Holteberg, tlf. 916 51 444.

NSB ASSISTOR NSB Assistor - 35/09. Regnskapsmedarbeider, Oslo Utlysning: 27.03.2009 Søknadsfrist: 05.04.2009 Referansenr: 446089197 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Assistor - 35/09. Regnskapsmedarbeider, Oslo på Ledige stillinger på NSBs intranett.

Regnskapsmedarbeider - Assistor Regnskap Ønsker du å jobbe i et selskap i stor

utvikling og vekst, hvor hensyn til kunder, samfunn og miljø står i fokus? Som følge av økt oppdragsmengde ønsker vi å styrke avdelingen med en ny regnskapsmedarbeider. Dine arbeidsoppgaver vil bli behandling av inngående faktua, avstemminger og konduktøroppgjør.

Arbeidsoppgaver: -inngående fakturabehandling og kontering. -avstemming av balansekonti. -kontroll og oppfølging av konduktøroppgjør.

Personlige egenskaper: -strukturert og nøyaktig. -ansvarsbevisst. -initiativrik. fleksibel. -gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.

Kvalifikasjoner: -videregående skole med regnskap og relevant erfaring. -god regnskapsforståelse inkl. momskunnskap. erfaring fra behandling av inngående faktura og avstemminger. -gode norskkunnskaper, skriftlig og muntlig. -generell IT-kompetanse som f.eks MS Office. kjennskap til elektronisk fakurahåndteringssystem og avstemmingssystem.

Vi tilbyr: -heltidsstilling. -et profesjonelt og uformelt arbeidsmiljø. -konkurransedyktige betingelser. -en av landets beste pensjonsordninger. -personalbillett for tog i inn- og utland. -gunstige låne- og forsikringsordninger. -arbeidsted sentralt i Oslo.

Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Kontaktinfo: For spm.vedr stillingen: Teamleder Inge-Britt Dahl, tlf. 909 81 319.

For spm.vedr.søknadsregistrering: HRrådgiver Heidi Holmen, tlf. 917 40 447 MANTENA AS Mantena AS er datterselskap i NSB AS. Selskapet har 750 ansatte fordelt på 7 vedlikeholds-enheter og er et moderne selskap med forretnings-messig basis i vedlikehold av togmateriell. Mantenas kunnskap og lange erfaring har skapt et unikt miljø og en solid kompetanse som selskapet tilbyr i et bredt marked.

Mantena AS - 30/09. Fagarbeider mekaniske fag, Lodalen Utlysning: 24.03.2009 Søknadsfrist: 13.04.2009 Referansenr: 443739618 Søknad sendes ved å gå inn på link Mantena AS - 30/09. Fagarbeider mekaniske fag, Lodalen på Ledige stillinger på NSBs intranett Fagarbeider mekaniske fag - Mantena AS, Lodalen Mantena Lodalen er ansvarlig for vedlikehold av NSB’s motorvognsett type 73/73b, Personvogner og el-lok type EL18, som brukes i NSB’s regiontog, NSB Gjøvikbanens motorvognsett type 69G, samt Flytoget type 71. Mantena Lodalen trenger nå aktive bidragsytere for å opprettholde og øke vår totale leveransekvalitet. I denne omgang søker vi etter fagarbeider for vedlikehold av Motorvognsett type 73 og 69G. Synes du stillingsannonsen under virker spennende og kan være noe for akkurat deg, så send oss en søknad. Selv om du har noen huller i din formelle kompetanse ønsker vi å høre fra deg som synes dette er en jobb nettopp for deg.

Arbeidsoppgaver: -forebyggende vedlikehold styrt av km løp. -utbedring av

3 - 0 9

01.04.2009, 11:58

feil og mangler på materiellet.

Personlige egenskaper: -selvstendig og målrettet. -løsningsorientert og nytenkende. -teamorientert med gode samarbeidsevner. -trives i et hektisk og innovativt miljø.

Arbeidssted: 0135 Oslo Kvalifikasjoner: -offentlig fagbrev som industrimekaniker,automatikkmekaniker eller tilsvarende. -fordel med gode kunnskaper om togvedlikehold (ikke en nødvendighet, da opplæring vil bli gitt). beherske norsk, både muntlig og skriftlig.

Vi tilbyr: -godt arbeidsmiljø. -muligheter for turnusarbeid. -gode pensjons- og forsikringsordninger.

Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke jobb hos oss.

Kontaktinfo: Produksjonssjef Ronald Hushovd, tlf. 916 75 381 og Personalleder Roy Sannerhaugen, tlf. 916 54 505.

Mantena AS - 31/09. Fagarbeider elektro/ automatikk, Lodalen Utlysning: 24.03.2009 Søknadsfrist: 13.04.2009 Referansenr: 444900756 Søknad sendes ved å gå inn på link Mantena AS - 31/09. Fagarbeider elektro/ automatikk, Lodalen på Ledige stillinger på NSBs intranett Fagarbeider, elektro / automatikk Mantena AS, Lodalen Mantena Lodalen er ansvarlig for vedlikehold av NSB’s motorvognsett type 73/73b, Personvogner og el-lok type EL18, som brukes i NSB’s regiontog, NSB Gjøvikbanens motorvognsett type 69G, samt Flytoget type 71. Mantena Lodalen trenger nå aktive bidragsytere for å opprettholde og øke vår totale leveransekvalitet. I denne omgang søker vi etter fagarbeider innenfor elektro - automatikkfag, for vedlikehold av Motorvognsett type 73 og 69G. Synes du stillingsannonsen under virker spennende og kan være noe for akkurat deg, så send oss en søknad.

Selv om du har noen huller i din formelle kompetanse ønsker vi å høre fra deg som synes dette er en jobb nettopp for deg.

Arbeidsoppgaver: -forebyggende vedlikehold styrt av km løp. -utbedring av feil og mangler.

Personlige egenskaper: -gode og ordnede arbeidsforhold. -muligheter for turnusarbeid. -gode pensjons- og forsikringsordninger.

Kvalifikasjoner: -offentlig fagbrev som togelektriker, automatikkmekaniker, eller tilsvarende. -fordel med gode kunnskaper om togvedlikehold (ikke en nødvendighet, da opplæring vil bli gitt). -beherske norsk, både muntlig og skriftlig.

Vi tilbyr: -godt arbeidsmiljø. -muligheter for turnusarbeid. -gode pensjons- og forsikringsordninger.

Arbeidssted: 0135 Oslo Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke jobb hos oss.

Kontaktinfo: Produksjonssjef Ronald Hushovd, tlf. 916 75 381 og Personalleder Roy Sannerhaugen, tlf. 916 54 505.

Mantena AS - 32/09. Leder Teknisk avdeling, Sundland Utlysning: 25.03.2009 Søknadsfrist: 14.04.2009 Referansenr: 444932051 Søknad sendes ved å gå inn på link Mantena AS - 32/09. Leder Teknisk

avdeling, Sundland på Ledige stillinger på NSBs intranett Leder Teknisk avdeling - Mantena AS, Sundland Mantena AS Sundland består av verksteder i Drammen, Filipstad, Stavanger og Bergen, hvor Teknisk avdeling skal være en aktiv samarbeidspartner og støttespiller.

Som leder av Teknisk avdeling, vil en sentral utfordring være å utvikle avdelingen til å møte fremtidens kompetansebehov. Teknisk avdeling står overfor utfordrende oppgaver i forbindelse med vedlikehold av jernbanemateriell, som ansvarlig for elektriske motorvogner. Vi har fokus på kontinuerlig forbedring og søker videreutvikling via blant annet World Class Maintenance. Det er derfor viktig for oss at vår nye leder for avdelingen vil være positiv til å videreutvikle seg innenfor dette området. Stillingen rapporterer til Verkstedsjef og inngår i dennes ledergruppe.

Arbeidsoppgaver: -ledelse av avdelingen som består av 6 personer. -videreutvikling og optimalisering av vedlikeholdsprogram og -planer for togtyper. -analysering og kontroll av feilhistorikk samt iverksetting av tiltak. -deltagelse i Materielleier sin RAMS prosess for de spesifikke materielltypene. dokumentasjonsansvarlig. -teknisk støtte til produksjon (Drammen, Filipstad, Stavanger og Bergen). -utførelse av verifikasjoner / revisjoner. -rapportering knyttet opp mot materiellets tilstand.

Personlige egenskaper: -gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. -målbevisst, systematisk og strukturert. -initiativrik og selvstendig.

Kvalifikasjoner: -utdanning som ingeniør/ sivilingeniør. -gode lederegenskaper. -god it-kunnskap vektlegges. -erfaring fra prosjektarbeid er en fordel. -det er en forutsetting for stillingen at du kjenner grunnleggende vedlikeholdsfilosofi.

Vi tilbyr: -utfrordrende og krevende arbeidsoppgaver i et selskap som møter store forventninger fremover. -egenutvikling innen ledelse og vedlikehold (WCM). -konkurransedyktige betingelser. gode pensjons. og forsikringsordringer. godt og hyggelig arbeidsmiljø med fokus på fremtidens vedlikehold.

Vi ønsker å gjenspeile markedets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Kontaktinfo: Personalleder Roar Aasen, tlf.

916 75 973 MANTENA AS Mantena AS - 33/09. Controller, Lodalen Utlysning: 25.03.2009 Søknadsfrist: 13.04.2009 Referansenr: 445532958 Søknad sendes ved å gå inn på link Mantena AS - 33/09. Controller, Lodalen på Ledige stillinger på NSBs intranett Controller - Mantena AS, Lodalen Mantena Lodalen, er ansvarlig for vedlikehold av NSB“s motorvognsett type 73/73b, Personvogner og el-lok type EL18, som brukes i NSB“s regiontog, NSB Gjøvikbanen“s motorvognsett type 69G, samt Flytoget type 71. Vi trenger nå aktive bidragsytere for å opprettholde og øke vår totale leveransekvalitet. I denne omgang søker vi etter en Controller for å overvåke, følge opp og korrigere

produksjon i avdelingen for Type 73/73B og 69G. Arbeidsoppgaver: -kontrollere, overvåke, følge opp og korrigere i produksjonen for å sikre leveransen av driftsklart materiell. bidra til avdelingens totale planlegging. informere og oppdatere ledelse og samarbeidsparter. -overvåke og bidra med hensyn til leveranse i henhold til kontrakt. følge opp og verifisere innholdet i de datasystemer som er knyttet til produksjonen (personalressurs, vedlikeholdsregistrering, analyseverktøy og fakturering). -prioritere registrering og oppfølging av disse (varsle om korrigeringer). utarbeide underlag og status for endringsordre (EOA). -følge opp årsordre for produksjonen.

Personlige egenskaper: -gode kommunikasjonsevner, muntlig og skriftlig.

-selvstendig og målrettet. -løsningsorientert og nytenkende. -teamorientert med gode samarbeidsevner. -trives i et hektisk og innovativt miljø.

Kvalifikasjoner: -formell utdannelse innenfor tekniske fagområder eller logistikk. -gode kunnskaper om vedlikeholdsprosesser. -gode kunnskaper innen planlegging.

Vi tilbyr: -godt arbeidsmiljø. -konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. -gode pensjons- og forsikringsordninger.

Arbeidssted: 0135 Oslo.

Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke jobb hos oss.

Kontaktinfo: Produksjonssjef Ronald Hushovd, tlf. 916 75 381 og Personalleder Roy Sannerhaugen, tlf. 916 54 505.

Mantena AS - 34/09. Lærling, Elektro/ Automasjon, Sundland Utlysning: 26.03.2009 Søknadsfrist: 01.05.2009 Referansenr: 446508426 Søknad sendes ved å gå inn på link Mantena AS - 34/09. Lærling, Elektro/ Automasjon, Sundland på Ledige stillinger på NSBs intranett Lærling i Elektro og Automasjon Mantena AS, Sundland Til utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et hektisk verkstedmiljø søker vi lærlinger innen Elektro (togelektriker) og Automasjon.

Arbeidsoppgaver: -Lærlingen vil i henhold til fagets opplæringsplan arbeide sammen med kvalifiserte fagarbeidere ute på våre nærtrafikk tog.

Personlige egenskaper: -utadvent. praktisk. -gode holdninger. -lavt fravær på skolen.

Kvalifikasjoner: -videregående skole. gjennomført og bestått alle relevante klassetrinn i henhold til faget. -beherske norsk skriftlig og muntlig.

Vi tilbyr: -god opplæring i trygge omgivelser. -god lærlingelønn. -fribillett på tog. -mulighet til å bli kunde i Jernbanepersonalets Bank og Forsikring.

Arbeidssted: 3003 Drammen og Buskerud.

Diverse arbeidsforhold: -Lærling. -Antall stillinger: 3. -Startdato for ansettelse/ vikariat/engasjement: 31.08.2009 Vi ønsker å gjenspeile markedets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Kontaktinfo: Personal og opplæringsleder Roar Aasen, tlf. 916 75 973 V I N G E H J U L E T

3-09-5.p65

27

01.04.2009, 11:58

3 - 0 9

27

B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Gir deg grafiske løsninger

Rotete på kontoret er ingen hindring for raskt utført jobb når du kommer til Jan Blystad. (Foto: Lasse Storheil).

■ Jan Blystad ■ 59 år, bosatt på Hønefoss ■ Jobbet i NSB 1980 - 2000 ■ Jobber fremdeles «i NSB» men nå som selvstendig næringsdrivende ■ Gift med Phan ■ 2 barn, Sebastian og Phiphat ■ Født og oppvokst på Hønefoss

Jan Blystad er utdannet siviløkonom fra USA, med hovedvekt på markedsføring.

Du finner ham i sjette etasje i Prinsensgate der han leverer grafiske løsninger til NSB. Jan begynte på Reklamekontoret i NSB i 1980.

— Det var en hektisk, morsom og lærerik tid med utrolig flott arbeidsmiljø. Det spesielt gode arbeidsmiljøet og mange inspirerende og flotte kolleger opp gjennom årene gjør at jeg fremdeles føler meg som en NSB’er og forsvarer NSB med nebb og klør i sosiale sammenhenger med plagsomme venner, sier Blystad.

I forbindelse med omorganiseringen i 1999-2000 hvor Persontrafikkdivisjonen ble delt opp i tre separate enheter ble han overtallig.

— Men det ble en «happy ending» da jeg fikk mulighet til å kjøpe arbeidsplassen min og leie kontor av Rom Eiendom. Altså - selv om vi ble skilt, skulle vi fremdeles være samboere.

Jeg har leverandøravtale med NSB og har også noen andre kunder. Min styrke er at jeg jobber ganske raskt og forhåpentligvis leverer tilfredsstillende løsninger, sier Blystad, som sier han har Prinsensgates mest rotete kontor, men må ha det slik.

— Utenom jobben har jeg flere interesser. Jeg spilte trommer i et lokalt verdensberømt R&B band - The Differents, senere i en jazzkvintett, og klunker litt på piano når jeg er alene. Av andre hobbyer har jeg golf om sommeren og alpint om vinteren. Liker også veldig godt å snekre uten vater.

— Jeg fikk barn i godt voksen alder og trives veldig godt med det. Har to svært aktive gutter på 7 og 12 år (pluss to nabogutter på 11 og 12 som er hos oss nesten daglig). Dette medfører mye fredsmegling, kjøring, lekselesing, klesvasking, matlaging, heiing, bygging av skibakker, snøhuler, hopping på trampoline og gjør at jeg ikke blir helt voksen.

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

3-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

28

3 - 0 9

01.04.2009, 11:58