Vingehjulet 4-2015

INTErNbLad for NSb-koNSErNET 04/2015

foto: terje borud

klar for reformer

NSB-konsernet støtter hovedtankene i regjeringens foreslåtte jernbanereform.Ved høringen i Stortinget 26. mai påpekte NSBs ledelse at det må være sammenheng mellom kundeansvar og evnen til å påvirke innsatsfaktorene som betyr noe for kundens reiseopplevelse.

Jernbanereformen som regjeringen har lagt fram er svært overordnet. Regjeringen har varslet at de vil begynne å jobbe med detaljene så snart stortingsmeldingen er vedtatt i Stortinget.

8 klar for

togstopp

Vhj4-3.indd 1

14 kjører pent,

sparer diesel

23 Nettbuss

omorganiserer VINGEHJULET / 4 - 2015

1

28.05.2015 10:46:41

Leder

” ”

Politkerne har gjort det klart at de ønsker et sterkt NSb.

12

10

Mat på toget

kjell kirkeby i asko Transport er blitt en av knut brunstad og CargoNets største kunder. de frakter tørrvarer – men også, egg, kylling, ferskt kjøtt og pålegg til kiwi, Meny, Joker eller Spar.

Hva skal det bli med oss?

Stortingsmeldingen om jernbanereformen er lagt fram. Dersom Regjeringens forslag til endringer blir gjennomført, blir NSB noe annet enn det vi er i dag.

kundene våre. Uavhengig av hvilken rolle vi som selskap skal ha i en framtidig organisering av jernbanen.

Eiendom, tog og vedlikehold blir tatt fra NSB og overført til andre virksomheter i Staten. Det vurderes om billettsystemer og informasjon skal gå sammen veien. NSB blir igjen med buss, gods og et togoperatørselskap som skal konkurrere med mange andre om å få kjøre det som en gang var våre egne tog.

De fleste ansatte er fortumlet og lei seg over dette. De sørger over at alt det fine vi har på gang nå skal legges i grus.Vi har tjent penger, nesten som gras.Vi har fått over 20 prosent flere reisende på bare tre år.Vi har bedret punktligheten, og omdømmet er det beste siden målingene startet. Hvorfor skal vi straffes for de gode resultatene våre?

Det har gått 20 år siden NSB ble delt i to – i etaten Jernbaneverket og selskapet NSB.Vi ser i dag at denne delingen ikke ble optimal. Det mangler klare mål og en overordnet styring. Det er uklarheter i ansvars- og myndighetsforhold og staten får ikke nok igjen i form av jernbanetjenester for pengene som bevilges hvert eneste år.

NSB har selv lagt fram et forslag til ny organisering av jernbanen.

Grovt sagt ville vi at Jernbaneverket og store deler av NSB skulle slås sammen til et nytt foretak som skulle få ansvaret for utbygging og drift av jernbanen. De delene av NSB som skulle virke i et konkurransemarked, måtte skilles fra de delene av NSB som skulle forvalte offentlig myndighet.

Konsernsjefen er tilsynelatende like blid. Hvorfor fortviler ikke han like mye som de fleste andre ansatte over den brutale behandlingen NSB får? Eller gjør han det?

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg vil gjerne fortsette det gode arbeidet som har pågått i NSB over mange år. Men jeg mener at vi som et statlig eid selskap har et ansvar for å se på hvordan vi løser jernbanens store utfordringer på en helhetlig måte, til beste for

Reformen regjeringen har lagt fram har en del til felles med vårt forslag, og skiller seg fra det på andre punkter. Jeg merker meg at de ansattes organisasjoner engasjerer seg i arbeidet med reformen, og deres syn er i hovedsak at jernbanen i Norge ville vært best tjent med en modell som samler kompetansen, og etablerer en felles ledelse for trafikkselskapene og infrastrukturen. De mener at en oppsplitting av jernbanen i Norge ikke vil gagne kunden.

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

Vhj4-3.indd 2

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:46:43

Innhold

fornøyd med Nye Type 73 På vernerunde, f.v.:ronald Lerøen, dagfrid Hestnes, Svein Træland, Ståle ansethmoen, roald Stallemo, Ivar Mykland og rune andreassen

Stortinget skal i begynnelsen av juni behandle jernbanereformen. Trolig vil Stortinget slutte opp om regjeringens forslag, ettersom et flertall på Stortinget allerede har stilt seg bak hovedtrekkene i reformen.

Det betyr at vi i NSB-konsernet må se fremover.Vår eier har lagt nye rammebetingelser for oss.Vi er invitert med i arbeidet for å avklare alle detaljene som skal på plass før reformen er en realitet. Her skal vi bidra til beste for samfunn og våre kunder.

Men vi skal forberede oss på at persontogtrafikken gradvis vil møte konkurranse, slik som vi allerede opplever i buss- og godstrafikken.

Politikerne har gjort det klart at de ønsker seg et sterkt NSB som skal være med i den kommende konkurransen.Vi kommer til å ha nødvendig finansiell styrke til å delta i store anbud både i Norge og Sverige. Og vi har kompetanse og arbeidsvilje.

Hva skal det bli med oss? Ja, det bestemmer vi faktisk i stor grad selv.

Jernbanereformen blir en avslutning på en epoke i den norske jernbanens historie. Det kommer nye epoker og nye reformer.

Et godt arbeid vil alltid stå seg. Min ambisjon er at vi skal lykkes i vår nye rolle, og være en del av en jernbane som kan tjene sine kunder stadig bedre!

16

Sommerservice i flåm Manterna åpner filial i flåm i sommer. Jørund Vidme og Tore Nilsen sikrer samme materiellstandard på alle avganger.

04 forberedt på jernbanereform 08 klar for sommerbrudd 10 CargoNet kjører mattog 12 Type 73 i ny drakt 14 Nettbussmester sparer diesel 16 Mantena åpner i flåm 18 Miljøtoget populært 20 Holder sjelden kjeft 22 IT fra India 24 attraktiv arbeidsgiver 26 To om beinet for CargoNet

Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 3

3

28.05.2015 10:46:46

Jernbanereform

forVaLTNINGSorGaNEr

Hovedgrepene i jernbanereformen Samferdselsdepartementet

Nærings- og

Strategisk styring av sektoren

fiskeridepar-

Etatsstyring av Jernbanedirektoratet og Statens jernbanetilsyn

tementet

Eierstyring av infrastrukturforetaket og vedlikeholdsselskapet regulering

Havarikommisjon

Jernbanedirektoratet

Tilsyn

Som i dag

koordinering av sektoren

Som i dag

operativ styring av sektoren

PrIVaT SEkTor

STaTLIG EIdE SELVSTENdIGE ENHETEr

Løpende utvikling av sektoren

Infrastrukturforetak

Togvedlikehold (aksjeselskap)

Statlig eide

forvalter eksisterende og bygger ny jernbaneinfrastruktur

Tilby vedlikeholdstjenester på kommersielle vilkår

selskaper

Trafikkstyring

Eventuelt eierskap/forvaltning av rullende materiell

som drives kommersielt

forvaltning og utvikling av eiendom Ikke konkurranseutsatt, men med foretningsmessig innretning

Togselskaper, vedlikeholdsselskaper, entreprenører og leverandører som konkurrerer om oppdrag

regjeringen la fram sitt forslag til jernbanereform den 12. mai. Jernbaneverket deles i et jernbanedirektorat og et infrastrukturforetak.

Jernbanedirektoratet skal ha ansvaret for styring og koordinering av jernbanen og sørge for kjøp av infrastrukturtjenester (som utbygging og vedlikehold) samt kjøp av persontrafikk.

Infrastrukturforetaket skal forvalte, drifte og vedlikeholde infrastrukturen. Det skal besørge trafikkstyring og marked, og stå for utbygging av infrastruktur. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver konkurranseutsettes så snart rammebetingelsene er klare for dette. overføres Rom Eiendom overføres i sin helhet til infrastrukturforetaket og dette får ansvar for alle typer jernbaneeiendommer, som i dag eies av Jernbaneverket og Rom Eiendom.

Eiendom som ikke har betydning verken for operasjonell drift av jernbanen eller langsiktig utvikling av kollektivtrafikken selges. består NSB videreføres som et samlet transportselskap heleid av staten – bestående av NSB persontog, CargoNet, Tågkompaniet, Nettbuss og NSB Gjøvikbanen. Samferdselsdepartementet legger vekt på at endringene i NSB ikke skal skape

44

Vhj4-3.indd 4

unødige endringer i den operasjonelle driften.

Persontrafikken skal konkurranseutsettes i åtte til ti anbudspakker. I perioden fram til all togtrafikk er konkurranseutsatt vil NSB ha et særskilt ansvar for den togtrafikken som ikke er konkurranseutsatt.

Regjeringen har satt som mål at de første anbudene skal ut på konkurranse i 2016/2017. overføres Mantena overføres til Samferdselsdepartementet, for å sikre at alle togselskaper får lik tilgang til vedlikeholdstjenester.

Eierskap til NSBs togmateriell overføres fra NSB til enten infrastrukturforvalter eller Mantena. Dette togmateriellet stilles til rådighet for togselskapene som vinner anbudskonkurransene.

Det innføres kjøreveisavgift for bruk av jernbaneskinnene.

Nettbuss og CargoNet berøres i liten grad av jernbanereformen.

VINGEHJULET//44- -2015 2015 VINGEHJULET

28.05.2015 10:46:46

Med kundene for øyet En god jernbane for togpassasjerer og godskunder må være målet med jernbanereformen, mener konsernsjef Geir Isaksen i NSb. Han kjenner igjen deler av NSbs egne innspill til reform, men understreker at reformforslaget innebærer store utfordringer for NSb-konsernet. tEKSt: kenneth kvalvik oG foto: lasse storheil

Konsernsjef Geir Isaksen presenterte NSBs syn på reformen for medarbeiderne via et allmøte som ble direktesendt på alle intranett i NSB-konsernet.

Isaksen peker på at regjeringen allerede i regjeringserklæringen varslet endringer i jernbanesektoren. Det var utgangspunktet for at også NSB la fram sitt eget forslag til ny organisering i jernbanen.

– Vi var opptatt av hvordan en ny organisering ville bli best mulig for våre kunder, litt uavhengig hvordan jernbanen og NSBkonsernet ser ut i dag. Det er viktig at blikket vårt er på konsekvensene for kundene på jernbanen og på hvordan nytten av pengene som bevilges til jernbanen blir størst mulig, sier Isaksen.

Enkelte spør seg om det virkelig er behov for en jernbanereform i en tid der punktligheten bedres og NSB har mer tilfredse kunder enn tidligere.

– Vi mener at ansvars- og myndighetsforhold i dagens jernbanesektor er for uklare. Pengene brukes ikke der de trengs mest. Det gir ikke gode samlede tjenester for kundene våre, og vi klarer ikke å forberede jernbanen for den befolkningsveksten som vi vet kommer, sier konsernsjefen.

Han peker på at Norge i løpet av få år ventes å få én million flere innbyggere, de fleste rundt de store byene. Det er politisk enighet om at transportveksten som følger skal tas kollektivt.

Isaksen har registrert at enkelte ansatte har stilt spørsmål ved at NSB selv har foreslått endringer som innebærer at noe av virksomheten «gis bort».

– Vi har valgt å vurdere hva som er best for kundene samlet sett, og ikke bare hva som er best for NSB som selskap. Dette plikter vi å gjøre gjennom vårt samfunnsoppdrag som statlig eid bedrift, fastslår Isaksen.

Reformen får store konsekvenser for NSB-konsernet. Blant annet flyttes Rom Eiendom ut av konsernet og inn sammen med annen jernbaneeiendom i infrastrukturforetaket.

– Vi er opptatt av at man tar vare på de gode kreftene og de kompetente medarbeiderne, samtidig som det legges til rette for mer rasjonelle arbeidsformer.Vi mener derfor at det er veldig klokt at Rom Eiendom samlet flyttes inn under infrastrukturforetaket og ikke splittes opp, slik det lå an til tidlig i prosessen, sier Isaksen.

Også Mantena flyttes ut av NSB-konsernet, mens resten av konsernet vil leve videre, med NSB persontog, NSB Gjøvikbanen, Tågkompaniet, Nettbuss, CargoNet og NSB Trafikkservice.

– Det vil også etter reformen være 11 500 ansatte i NSB-konsernet.Vi har fått klare forsikringer om at regjeringen ønsker et sterkt NSB som skal delta i konkurranser om togdrift her til lands på lik linje med andre aktører, sier Isaksen.

Nettopp det at togstrekninger skal konkurranseutsettes har fått mye medieoppmerksomhet. NSBs innspill til regjeringen har vært at dersom man ønsker konkurranse på norsk jernbane, så bør man vente med dette til jernbanesektoren er omorganisert.

– Vi registrerer at regjeringen ønsker de første anbudene ut allerede i 2016/2017.Vår ambisjon er selvsagt å vinne de konkurransene vi er med i, fastslår Isaksen, og peker på at konkurransene NSB er med på i Sverige i regi av Tågkompaniet er viktig trening i så måte.

Isaksen påpeker at den jernbanereformen regjeringen har lagt fram er svært overordnet. Regjeringen har varslet at de vil begynne å jobbe med detaljene så snart stortingsmeldingen er vedtatt i Stortinget.

– NSB vil selvsagt fortsatt jobbe videre for å sikre en best mulig jernbane for våre kunder, våre ansatte og for norsk jernbane, sier Isaksen.

VINGEHJULET VINGEHJULET//44--2015 2015

Vhj4-3.indd 5

55

28.05.2015 10:46:47

Jernbanereform

konsekvenser av reformen dette blir konsekvensene av forslaget til jernbanereform.

Rom Eiendom blir overført til infrastrukturforvalter.

Mantena blir overført enten til Samferdselsdepartementet eller infrastrukturforvalter.

Togmateriell overføres til infrastrukturforvalter eller Mantena.

Ansatte i konsern- og fellesfunksjoner og ansatte i NSB Persontog, Tågkompaniet, NSB Gjøvikbanen, Nettbuss, CargoNet og NSB Trafikkservice blir ikke direkte berørt av ny organisering i jernbanen.

NSB-konsernet vil bestå av rundt 11 500 ansatte.

Eierskapet til NSB-konsernet er ikke behandlet i stortingsmeldingen, men konsernet skal fortsatt være statlig eid.

rom eiendom Jernbanens eiendommer er i dag fordelt mellom Jernbaneverket og Rom Eiendom. Disse foreslås samlet i nytt infrastrukturforetak.

Regjeringen foreslår derfor at Rom Eiendom overdras fra NSB til infrastrukturforetaket for å få en helhetlig utvikling av all jernbaneeiendom.

I denne sammenhengen ønsker regjeringen at Rom Eiendom bevares som selskap slik at den viktige kompetansen knyttet til eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning som i dag er i selskapet, blir bevart.

Persontog Dagens trafikkavtale med NSB utløper 31. desember 2017.

Denne erstattes med en ny trafikkavtale som tar høyde for at trafikken gradvis vil konkurranseutsettes.

Togene skal overføres enten til vedlikeholdsselskapet eller til et selskap eiet av Infrastrukturforvalter.

Det skal vurderes om billett- og salgssystemer, samt strategisk ruteplanlegging skal overføres til infrastrukturforetaket.

Det blir innført brukerbetaling/kjørevegsavgift i tråd med gjeldende regelverk for å skape et tydeligere kunde- og leverandørforhold.

Togselskapet skal få kompensasjon når infrastrukturen ikke er tilgjengelig som forutsatt og omvendt dersom togselskapet skaper følgeproblemer for andre.

Første anbudsrunde foreslås å omfatte Sørlandsbanen med avgreninger. Persontrafikk i nord følger deretter. En anbudspakke på Østlandet kan også komme i en tidlig fase.

6 6

Vhj4-3.indd 6

VINGEHJULET / 4 - 2015 VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:46:53

foto: Knut Bry

nettbuss Nettbuss videreføres i NSB-konsernet.

Bussgarasjer og andre eiendommer som er tilpasset for bussvirksomheten legges til Nettbuss.

De ansatte i Nettbuss blir ikke direkte berørt av de organisatoriske endringene i jernbanereformen.

Cargonet CargoNet videreføres i NSB-konsernet. De ansatte i CargoNet blir ikke direkte berørt av de organisatoriske endringene i jernbanereformen.

Det blir innført brukerbetaling/kjøreveisavgift i tråd med gjeldende regelverk for å skape et tydeligere kunde- og leverandørforhold.

Ved utformingen av ordningen vil det bli tatt hensyn til den krevende situasjonen godsnæringen befinner seg i og det vil legges vekt på å unngå et økt kostnadsnivå for næringen.

Togselskapet skal få kompensasjon når infrastrukturen ikke er tilgjengelig som forutsatt og omvendt dersom togselskapet skaper følgeproblemer for andre. mantena Alle togselskap skal ha lik tilgang til vedlikeholdstjenester. Konkurransen mellom tilbydere av vedlikeholdstjenester skal være reell.

Regjeringen mener at vedlikeholdsmarkedet i dag i liten grad er preget av konkurranse. For å sikre nøytral tilgang til vedlikeholdstjenester foreslås eierskapet til Mantena overført fra NSB-konsernet til Samferdselsdepartementet.

Togselskapene vil kunne ivareta hele eller deler av vedlikeholdet selv, men regjeringen ser for seg at det statlige vedlikeholdsselskapet vil sikre at det finnes et tilbud.

Togselskapene vil stå fritt til å benytte det statlig eide selskapet til alle disse tjenestene eller velge å ivareta en eller flere funksjoner på annen måte.

VINGEHJULET / 4 - 2015 VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 7

7 7

28.05.2015 10:47:02

Jernbanereform

behov for reform forbereder seg NSb-konsernet mener det er på sommerens riktig med en reform av jernbanen.

Under høringen i Stortinget 26. mai ble NSbs synspunkter nærmere sporbrudd presisert.

Den sterke befolkningsveksten, og målet om at kollektivtrafikken skal ta en større andel av pendlertrafikken, krever at jernbanen får større kapasitet og bedre punktlighet. Med dette som utgangspunkt har NSB selv pekt på behovet for en reform som kan legge grunnlaget for: En helhetlig tilnærming basert på klare mål for kollektivtrafikken, der store investeringer i infrastruktur samordnes med by- og stedsutvikling slik at jernbanen blir nyttig for flest mulig.

En forretningsorientering av sektoren der alle deler av verdikjeden tjener på å levere det kundene trenger.

Klare ansvars- og myndighetsforhold, herunder et entydig kundeansvar, som gjør det klart for de som bruker toget hvem det er som har ansvaret for kvaliteten på tjenesten.

NSB deler regjeringens ambisjoner om økt satsing på jernbanen, sterkere kundeorientering, mer langsiktighet, mer effektiv bruk av midlene og sterkere økonomiske insentiver.

I den endelige utformingen av reformen er NSB spesielt opptatt av tre problemstillinger: Kundeansvaret; NSB er opptatt av det er en sammenheng mellom kundeansvar og evnen til å påvirke innsatsfaktorene som betyr noe for kundens reiseopplevelse.Vi er også opptatt av at man legger opp til en modell som sikrer et sømløst kollektivtilbud. NSB ser ikke at regjeringens forslag fullt ut løser disse utfordringene. forretningsorientering av infrastruKturforetaKet; Det er nødvendig at infrastrukturforetaket får en forretningsmessig innretning for at reformen skal gi de ønskede effektene. Det blir viktig å få plass styre, ledelse og kontrakter mot Jernbanedirektoratet og togoperatørene som sikrer forretningsmessighet i alle deler av samspillet. nsbs KonKurranseevne og fremtidige Posisjon; NSB vil måtte konkurrere med store, internasjonale togoperatører i fremtiden. Det er avgjørende at NSB har den nødvendige finansielle og operasjonelle kapasitet til å konkurrere på like vilkår og fortsatt være et sterkt og innovativt transportkonsern.

8 8

Vhj4-3.indd 8

det blir mange stengninger av jernbanen i år. NSb er i full gang med å løfte kundeveilederne som skal bistå de reisende. tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

Tilbakemeldingene på kundeveilederne som er ute på plattform ved sporbrudd er mange, også internt i NSB. Og det er ikke til å legge skjul på at mange har vært negative.

Nå har NSB Øst tatt grep. Bedre opplæring, tettere oppfølging – og ny «uniform» er noen av tiltakene som skal gjøre at de reisende også ved driftsavvik får en positiv opplevelse av NSB. I sommer blir det igjen mange stengninger. Det har gjort det nødvendig å rekruttere nye kundeveiledere, samtidig som man har gått gjennom opplæringsprogrammet på ny.

Det som er spesielt med kundeveilederne er nemlig at de ikke er fast ansatte i NSB – og de er ofte ganske unge. Det gjør det nødvendig med en annen oppfølging og opplæring enn ellers.

Prøve Rundt 30 nye kundeveiledere er rekruttert etter tre store gruppeintervjuer. Her fikk interesserte vite mer om NSB og kundeveilederjobben, samtidig som de skulle presentere seg selv i gruppen.

– Dette var en svært god prosess som gjorde at vi fort fant ut hvilke personer vi mente var best egnet som kundeveiledere hos oss, sier Camilla Maurud, seksjonsleder for marked og kundeservice på stasjon.

Det har resultert i at rundt 30 personer har vært på det helt nye

VINGEHJULET / 4/- 42015 VINGEHJULET - 2015

28.05.2015 10:47:03

Seksjonsleder Camilla Maurud i NSB Øst iført den nye vesten som NSBs kundeveiledere skal bruke ved avvik. til vanlig er den rød – men kan snus til gul om kundeveilederen har behov for å være ekstra synlig.

kurset for kundeveiledere. Her skal de gjennom 20 timers opplæring i hva NSB er, hva bedriften forventer av dem på jobb og hva service i NSB betyr. I tillegg til hva jobben som kundeveileder går ut på i praksis, selvsagt.

– Alle har måttet bestå en prøve i etterkant av kurset for å få jobb hos oss, sier Maurud, som spesielt peker ut serviceaspektet av kurset som nytt.

I etterkant av kurs og prøve har alle vært gjennom praktisk trening, slik at de er klare når driftsavvikene starter i sommer. trygghet – Det har vært viktig for oss å gi dem den opplæringen og den tryggheten de trenger for å kunne gjøre en god jobb for våre kunder. I tillegg har vi gjort det tydelig for kundeveilederne at det er forventet at de er godt oppdatert på jobben de skal gjøre før de kommer på jobb, sier Maurud.

Også de rundt 200 eksisterende kundeveilederne har fått eller får tilbud om et oppfriskningskurs, der man spesielt ser på servicetrening.

– I begynnelsen av juni samler vi også alle som jobber med avvik, enten det er kundeveiledere, kontrollører eller andre, til en samling der vi sammen forsøker å få en god forståelse for hva vi skal gjøre for kundene våre, sier Maurud.

Hun forteller at det har vært et mål å rekruttere kundeveiledere med hjemhørighet litt rundt om, slik at man får tak i folk med lokalkunnskap fra steder også utenfor Oslo. oPPgradering Kundeveilederne har også fått en visuell oppgradering.

– Det er ikke så lett å stå rak i ryggen når man står der iført en litt for stor gul vest og skal møte stressede kunder, sier Maurud.

Derfor får kundeveilederne nå en ny «uniform», en vest som til vanlig vil være NSB-rød, men som kan snus til gul vest når det er behov for å være litt ekstra synlig.

– Vi har også kjøpt inn bærbare mikrofoner til erstatning for ropertene som så mange har kviet seg for å ta i bruk. Det blir gitt opplæring i bruk av også disse.

Maurud er nå opptatt at NSBs ansatte nå gir kundeveilederne støtte og snakker dem frem.

– Det er viktig å huske at dette er en svært krevende jobb. Da må vi alle forsøke å spille kundeveilederne våre gode, sier Maurud.

«Hemmelige kunder» vil i år også sjekke ut hvordan kundeveilederne gjør det i praksis når avvikene inntreffer.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 9

9

28.05.2015 10:47:05

Handler du på kiwi, M eny, Joker eller Spar? da er sjansen sto

Mer Mat p tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

Asko Transport, som frakter varer for NorgesGruppen, har på få år blitt en av CargoNets største kunder.

– Vi frakter vel rundt 17 000 containere i året med tog. I år kjøper vi faktisk tjenester hos CargoNet for 60 millioner kroner, sier direktør Kjell Kirkeby i Asko Transport.

Han anslår at Asko Transport har økt varetransporten på jernbanen med rundt 50 prosent de siste årene. Og ambisjonen er klar.

Det kan bli mer gods på jernbanen. miljø viKtig – Miljøriktig transport er svært viktig for oss.

Da har vi to ting vi kan jobbe med.Vi kan sørge for at lastbærerne er så fulle som mulig når de transporteres. Og vi kan flytte gods fra veiene og til jernbanen, sier Kirkeby.

Med stadig flere trailere på norske veier, er det et viktig miljøbidrag å få gods på jernbanen. Det har altså Asko Transport jobbet aktivt med over flere år. Kirkeby er klar på hvor jernbanen har sitt største konkurransefortrinn.

– Vi ser at jernbanen er konkurransedyktig på strekninger over 500 kilometer. For oss betyr det frakt av gods mellom Oslo og Bergen, Stavanger, Trondheim eller på Nordlandsbanen eller ARE-toget til Narvik.

– Noe av det mest spennende med Asko er at det er en relativt ny kunde med en tydelig miljøprofil. Dette er en krevende kunde, som gjør at vi hele tiden utvikler oss. Klarer vi å levere til Asko, klarer vi å levere til alle andre kunder, sier salgs- og markedsdirektør Knut Brunstad i CargoNet. fersKvarer Årsaken til at Asko er spesielt krevende som kunde, er varene som de frakter på jernbanen. Asko sender nemlig alle varetyper med toget. Det betyr også ferskvarer som egg, kylling, ferskt kjøtt og pålegg, i tillegg til frysevarer, tørrvarer og mye annet. På ARE-toget i retur fra Narvik frakter Asko mye fisk.

Mange av oss kan tenke at dette må være et sjansespill, når vi vet utfordringene man har med signalfeil, strømbrudd og sporfeil.

Faktisk går transporten stort sett helt fint.

Men samtidig er dette en av Askos største innsigelser mot CargoNet.

10

Vhj4-3.indd 10

Kjell Kirkeby i Asko transport er blitt en av Knut Brunstad og CargoNets største kunder. De frakte i landet. Varene havner ofte i butikkene til Kiwi, Meny, Joker eller Spar.

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:07

sen stor for at varene du kjøper har foretatt en togreise.

t på toget – Vi etterlyser at CargoNet snur seg raskere og sørger for at vi får tak i containerne våre ved sporbrudd, slik at vi får varene over på bil så raskt som mulig, sier Kirkeby. lytter til Kundene Han peker på at Asko som regel har stående trailere som venter på å få containerne og kjørt varene ut til butikkene. Hver time teller. Da er det viktig at CargoNet så raskt som mulig får toget til et sted der det er mulig å få containerne av toget og over på bil.

Samtidig er Kirkeby tydelig på at ting har skjedd de siste årene – i positiv retning.

– Vi har merket oss at CargoNet har blitt mye mer markedsorientert og lydhør overfor kundene. De tar grep for å ta vare på kundene sine, sier han.

Han mener også at CargoNet prismessig er på rett vei. Miljø alene er nemlig ikke nok til å få transportørene til å velge jernbane fremfor vei.

– Dette handler om å levere høy kvalitet til lavest mulig kostnad, sier Kirkeby, og legger til at det nok har vært sunt for CargoNet å få konkurranse fra flere andre godstransportører på jernbanen.

Asko er likevel svært godt fornøyd med CargoNet, både på markedssiden og i den løpende dialogen når varene skal rundt om i landet.

– Vi jobber aktivt for å løse problemene når de oppstår, for å finne alternativer for å få varene frem. Dette er et område vi jobber aktivt med for å bli bedre på, understreker Brunstad i CargoNet.

under. De frakter tørrvarer – men også, egg, kylling, ferskt kjøtt og pålegg med tog rundt om

lys fremtid Hvorfor går så ikke enda mer varer på jernbanen. For Askos del skyldes det i stor grad at togenes avgangs- og ankomsttider ikke helt passer med vareflyten som må til for å sørge for at butikkene har ferske varer i butikkene. Aller helst ville han sett kortere og hyppigere tog på jernbanen.

Både Brunstad og Kirkeby er imidlertid klare på én ting. Fremtiden for transport av næringsmidler på jernbanen er lys.

– Vi ser at vareeierne ønsker å ta grep for å sikre miljøvennlig transport av varene sine. Det er et stort potensial for stadig mer næringsmidler på togene våre, sier Brunstad.

Asko og NorgesGruppen er en av de store kundene. Men også Rema 1000, Tine og Ringnes har valgt jernbanen for å frakte næringsmidler.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 11

11

28.05.2015 10:47:09

«Nye» 73 tilbake i Norge og snart i drift det første av de nyoppussede type 73-togene er tilbake fra Nederland og snart klart til å ta imot fornøyde passasjerer på Sørlands- og dovrebanen. tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

NSB pusser opp alle de 20 type 73-togsettene som i sin tid ble kjøpt inn som krengetog under navnet «Signatur».

Leverandøren NedTrain i Nederland skal gjennomføre midtlivsoppgraderingen i en ledig «luke» mellom store prosjekter for operatøren NS. NedTrain har to type 73 togsett tilgjengelig av gangen for oppgradering.

12

Vhj4-3.indd 12

Det første togsettet er tilbake i Norge og fremstår som tilnærmet nytt. Målet er at NSB kan ta over togsettet i slutten av mai.

De resterende togsettene blir levert fortløpende – i løpet av 2015 og 2016.

– Setene er gode å sitte i, fastslo overkonduktør Ronald Lerøen da det ble gått vernerunde i toget nylig.

Bytte av seter er en av de store og viktige oppgraderingene.

NSBs kunder er veldig fornøyde med dagens type 73 sete. grundig test – Alle setene er byttet. Dette er seter som har blitt testet av NSBs kunder opp mot dagens stol. Kundene i testpanelet mente at det nye setet var like godt som dagens type 73 sete, så vi antar at kundene blir fornøyde, sier prosjektleder Rune Andreassen i NSB Materiell.

Den mest synlige endringen er utvendig. Togsettene blir lak-

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:10

ft kert i samme farger og design som Flirt-togene av type 74/75.

Også interiøret har fått et løft.

Togene har fått nytt passasjerinformasjonssystem, med tilnærmet likt brukergrensesnitt for personalet som type 74/75. Det blir lagt nytt gulvbelegg og togsettet blir skikkelig rengjort.

Panorama I 73A-settene blir det nå et eget panoramaområde med varmdrikkeautomat i komfortvognene, mens det i 73B-settene blir LED-lys i togene og lukket konduktørrom. I tillegg er alle utvendige dører overhalt.

I kafévognene er det gjennomført små justeringer og tilpasninger for personalet. Oppgraderingen av togsettene er budsjettert til godt og vel 300 millioner kroner, og skal sikre kundene driftsstabile og tidsriktige tog.

– Det har kommet mange innspill til prosjektet, som vi har vurdert i arbeidet. Det endelige arbeidsomfanget har blitt forankret

i NSB Riks, NSB Øst og NSB Materiell. Inntrykket fra første togsett er at vi har truffet relativt godt med omfanget. Nå blir det spennende å se om vi får samme tilbakemelding når toget settes i drift, sier Andreassen. siste sett neste høst Leveransen av det første togsettet har blitt nærmere et halvt år forsinket.

– NedTrain er dyktige på serieproduksjon, og mener at de vil kunne ta igjen forsinkelsene i den videre leveransen og levere siste togsett høsten 2016.Vi har en god dialog med leverandøren, sier Andreassen. Årsakene til forsinkelsen skyldes blant annet at gulvet viste seg å være i dårligere forfatning enn ventet. Det har også vært utfordrende å tilfredsstille nye europeiske brannkrav for setene.

Togene vil gå i trafikk på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Østfoldbanen.

Dagfrid Hestnes i NSB Riks, Rune Andreassen i NSB materiell og overkonduktør Ronald Lerøen diskuterer den oppgraderte komfortvogna i type 73.

overkonduktør Ronald Lerøen i midten flankert av Ivar Mykland (venstre) og Roald Stallemo (høyre) konkluderer med at setene i nye type 73 er gode å sitte i.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 13

13

28.05.2015 10:47:14

Nettbuss sparer diesel – og miljøet dieselforbruket synker og stadig sjeldnere står bussene på tomgang. det gir lavere kostnader – og reduserte miljøutslipp.

Nettbuss i Norge reduserte brukte 2,4 millioner liter mindre diesel i 2014 enn året før. Det ga godt og vel 21 millioner kroner i lavere kostnader.

– Vi opererer i en bransje med svært små marginer. Disse innsparingene er derfor svært viktige for å sikre både arbeidsplasser og Nettbuss som selskap, fastslår administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss. flinKe sjåfører Dieselforbruket sank med 5,6 prosent fra 2013 til 2014. Gjennomsnittsforbruket per mil var på 3,55 liter diesel, mot 3,76 liter året før.

Veggeland peker på flere årsaker til at dieselforbruket går ned.

– Vi bruker mer hybrid- og gassbusser.Vi hadde en mild vinter – og vi har fornyet bussparken vår betraktelig de siste årene.

Men det som kanskje er mest gledelig er at vi ser at våre dyktige sjåfører bidrar kraftig, både gjennom mindre tomgangskjøring og en bedre kjørestil, sier Veggeland. siKKert og behagelig Han får støtte fra Vegar Simensen, som er prosjektleder for flåtestyringssystemet EcoSafe. Systemet gir en oversikt over hvordan sjåførene kjører.

– Statistikken viser at sjåførene våre kjører bedre og bedre. Det bekrefter også kundene i kundetilfredshetsundersøkelsene. Sikker og behagelig kjørestil har en positiv påvirkning på dieselfor-

bruket, og det ser vi resultater av, sier Simensen.

En tryggere og «snillere» kjørestil gir også færre store skader på bussene. Det har gjort at Nettbuss har fått redusert sin forsikringspremie i Norge med 3 millioner kroner i året.

– Dette viser at det arbeidet sjåførene gjør hver eneste dag for å kjøre trygt og kundevennlig gir resultater, sier han. mindre tomgang Busser som går på tomgang bruker diesel og slipper ut miljøgasser helt uten å transportere en eneste passasjer.

– Det er derfor gledelig å se en markant nedgang i nettopp tomgang, sier Simensen.

Fra 2013 til 2014 hadde Nettbuss en reduksjon på 29 560 timer tomgang. Dette gir en besparelse på 103 460 liter diesel, eller 938 382 kroner.

– Sammenligner vi de fire første månedene i 2014 mot 2015 har vi en reduksjon på 24 105 timer, 84 368 liter og 691 814 kroner.

Takk til våre sjåfører som tar unødvendig tomgang på alvor.

Fortsett med det, lyder oppfordringen fra Simensen.

Vegar Simensen roser de dyktige sjåførene i Nettbuss. Så langt i år har de spart nær 700 000 kroner i dieselutgifter som følge av redusert tomgangskjøring. foto: Kenneth Kvalvik

14

Vhj4-3.indd 14

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:16

ti stolte finalister. fra venstre: Jostein Hals, Ida Wennman, Arve Simonsen, Mona Buhagen, Mikael Axelsson, Leif Arne Pedersen, Geir Nilsen, Jon Erik Pabsdorff, odd taiet og Jan Are Hansen. (foto: Mads Kristiansen).

Godt kjørt i Nettbussmesterskapet Skandinavias dyktigste bussfører heter arve Simonsen og er fra Ålesund. I hvert fall vant han konkurransen om sikker, kundevennlig og miljøvennlig kjøring.

Nettbuss-sjåfører i Norge og Sverige har de siste månedene konkurrert om hvem som er dyktigst bak rattet. Nylig ble vinneren kåret i en finale der de ti beste sjåførene i begge land var samlet.

Det ble en krevende runde på Gardermoen raceway, med regn og krevende kjøreforhold – nettopp slike forhold vi alle ønsker at dyktige bussjåfører mestrer til fingerspissene.

Det gjorde nettopp Arve Simonsen fra Nettbuss Midt-Norge.

Han stakk av med seier, tett fulgt av Leif Arne Pedersen fra Nett-

Arve Simonsen gratuleres av konsernsjef Arne Veggeland etter seieren i Nettbussmesterskapet. (foto: Mads Kristiansen).

buss Sør i Drammen og Odd Taiet fra Nettbuss Øst i Halden.

Vinneren kunne kjøre hjem i en flunkende ny BMW i3 som han disponerer fritt i et år. Nå ønsker han seg ladekontakt til bilen på jobben – og en ny uniformsbukse.

– Du skjønner, jeg seila på kne bortover på grusen, da det ble klart at jeg hadde vunnet. Det gikk hardt utover både sko og bukse, fortalte han etter konkurransen.

Prestisje – Det ligger mye prestisje i denne konkurransen, sier kommunikasjonssjef Dag Bones. De ti finalistene tilhører toppsjiktet blant mange dyktige sjåfører i Nettbuss.

– Flåtestyringssystemet vårt bistår den enkelte sjåfør i å finne fram til en kjørestil som er sikker, kundevennlig og miljøvennlig. Kjører vi godt, får vi fornøyde kunder, en sikker hverdag for både sjåfør og kunde, og vi sparer miljøet for utslipp, sier han.

Tallene fra flåtestyringssystemet, som heter EcoSafe, viser også en svært god utvikling. I april i år ble det registrert 4,79 sikkerhetshendelser per 100 kjørte kilometer mot 7,45 i april i fjor.

Tomgangsprosenten var på 2,99 prosent, mot 3,68 prosent i fjor.

– Totalt er det 88 prosent av sjåførene som logger på systemet – til tross for at dette er en obligatorisk del av arbeidsreglementet og nedfelt i sjåførhåndboken, sier Bones, og oppfordrer alle til å logge seg inn i systemet når de setter seg bak rattet.

– EcoSafe er et viktig hjelpemiddel for våre trafikkledere i koordineringen av trafikk, passasjeroverganger og ved en hendelse som havari eller ulykke. Derfor er det viktig at trafikkledere gjennom pålogget sjåfør kan se hvem som kjører, slik at de raskt kan se hvor du er og komme i kontakt med deg. Så husk å logge på, både for deg selv, dine kollegaer og våre passasjer, sier han.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 15

15

28.05.2015 10:47:17

Mantena har sommeråpent i flåm Vedlikeholdspausene ble for korte i bergen til at flåmsmateriellet kunne tas der i sin helhet. da måtte det erstatningsmateriell til av type 69. det var ikke populært. tEKSt oG foto: dag-arne johansen

Nå har kreative sjeler funnet løsningen. Mantena strekker seg litt lenger - og har sommeråpent i Flåm.

– NSB Materiell og Mantena startet våren 2014 flere samarbeidsprosjekter for å øke flåteutnyttelse og materiellprestasjoner, forteller typeansvarlig for vogner i NSB Materiell Terje Andersen.

Et av prosjektene var å optimalisere materiellbruken og kapasiteten på Flåmsbana. Etter innspill fra NSB og Flåm utvikling, som NSB kjører på oppdrag for, ble det satt ned en gruppe som skulle se på saken. Avdelingsleder Tore Nilsen i Mantena Bergen ble en av pådriverne for prosjektet, sammen med Terje Andersen i NSB og Sivert Bakk i Flåm Utvikling. Lokførere og konduktører har også vært med i prosessen.

– Poenget med å opprette en vedlikeholdsbase i Flåm var å bli kvitt 69-kjøringa, forteller Tore Nilsen. tidKrevende Det er to togsett i Flåm, og de kjører til Bergen vekselsvis annenhver fredag natt, men det periodiske vedlikeholdet på B3-stammene er så tidkrevende at materiellet ikke rekker tilbake til Flåm før det første toget neste morgen.

Derfor ble toget erstattet av type 69, men det var ikke Flåm Utvikling og NSB så fornøyd med. De ville ha en helhetlig materiellstruktur gjennom hele uka. Både kvalitetsmessig, men også kapasitetsmessig. Løsningen var å ta noe av vedlikeholdet i Flåm, og resten i Bergen. jobber natt Hver natt til onsdag holder de på med det de rekker og kan, resten tas i Bergen natt til fredag, og da rekker togstammen tilbake til Flåm fredag morgen.

Fagarbeiderne reiser fra Bergen ved 16.30-tida. Noen blir med delebilen, andre kjører egen bil, og noen tar toget. Det kommer litt an på…

– Vi starter straks etter at det siste toget har ankommet Flåm, kl.

19.30, og jobber til 01.30.Vedlikeholdspakkene er splittet slik at dette lar seg gjøre. I Flåm står skifting av bremseklosser, støtdemperbytte, generell RCM og bremseprøving på menyen. Blant annet. Det har også vært noen småproblemer med dørsperrene.

– Normalt skal vi ha tre mann her, men nå i startfasen blir vi fire, sier Tore N ilsen.

– I tillegg har vi en beredskapsvakt mellom kl. 08 - 22.

Jørund Vidme er utlånt fra Lodalen, og bistår med nattarbeidet samt timer ved behov. Etter endt økt blir det noen timer hvile i

Nils Inge Skaftun og Nils Øvereide sjekker tykkelsen på bremseklosser.

16

Vhj4-3.indd 16

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:18

en leid leilighet i Flåm, før turen går hjemover til Bergen, forteller avdelingslederen.

– Vi er opptatt av sikkerhet, og ingen skal kjøre bil rett hjem etter en natt i Flåm, sier Nilsen.

De innrømmer at det ikke er optimale arbeidsforhold i Flåm, de går ute i pukken på stasjonen, men de syns det er en grei avveksling å være i Flåm, de går turnus og bytter på, det blir Flåm-tur hver sjette uke. Til sammen tre-fire ganger i løpet av sommeren.

Det er til å leve med.

Det jobbes for tiden med å få etablert en egen datalinje inn til den gamle lokstallen. Inntil dette er på plass tar gutta med seg arbeidsordrene fra Bergen.

godt fornøyd – NSB Materiell er meget god fornøyd med resultatet og hvordan Mantena Bergen har løst utfordringene, s ier Terje Andersen.

– Vi har fått til en veldig god løsning, og nå kjører vi 18-lok og vognmateriell hele uka. Det har vært velvillighet hele veien, både fra Mantena og NSB, sier daglig leder i Flåm Utvikling, Sivert Bakk. foreningen fornøyd Foreningsleder Hans Thorsen er fornøyd med avtalen de har kommet fram til, sammen med ledelsen og personalkontoret på Sundland.

– Vi har hatt god dialog med Sundland, sier han.

Mantena skal ha sommeråpent fra slutten av april til ut september.

Hans thorsen kontrollerer dørsperre.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 17

17

28.05.2015 10:47:20

Togpunktlighet PuNkTlIgHeT HITTIl I 2015 TIl og med uke 21 GoDKJENt 40

50

60

IKKE GoDKJENt 70

80

90

100 Dovrebanen

88

Bergensbanen

71 84

Sørlandbanen 88

Nordlandsbanen 96

Raumabanen RørosbanenREGINtoG

84

NAtt 97 94

oslo - trondheim trondheim - Bodø oslo - Bergen

82

oslo - Stavanger

85

REGIoNtoG ØStLAND 92

oslo - Halden

92

oslo - Skien

92

oslo - Lillehammer Gjøvikbanen AS

90

LoKALtoG Kongsvingerbanen

90 94

Hovedbanen

94

Drammenbanen

Suksess for miljøtoget Det gikk over all forventing på første tur med miljøtoget på Vossebanen, da fjerdeklasse fra Vaksdal skule fikk reise med dette flotte tilbudet for første gang i område.

NSBs to flotte miljøambassadører, Ann Kristin Vågen og Ronny Johansen, tok vel imot de 21 elevene og tre lærere fra Vaksdal.

– Tilbakemeldingene fra både skole og våre ambassadører var svært gode. Dette gikk over all forventning og ble en flott opplevelse for skoleklassen på sin vei til ett besøk på Vilvite senteret i Bergen, sier salgs- og markedsansvarlig Henning Lirhus i NSB. – Selv hadde vi en fantastisk tur med hyggelige elever som oppførte seg eksemplarisk, sier Lirhus.

Foto: Ju Ann Tveit Eriksen

Østfoldbanen

92 93 97 85

Jærbanen Bergen - Arna Bergen - Voss

93

trønderbanen

93

Salten GoDStoG

88 82

Bergensbanen

82

Sørlandsbanen Kongsvingerbanen

55 87

Østfoldbanen 91

18

Vhj4-3.indd 18

Dovrebanen

Nordlandsbanen

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:23

Middelmådig togland

SKISSE BLoggeN

tEKSt preben colstrup

Hviskeengelen En ny rapport konkluderer med at Norge er et middelmådig europeisk togland.

En slik hviskeengel tror jeg verden trenger. Når Bergenspolitiet slår seg til ro med tanken om at en åtteåring har begått selvmord, kan man trenge en hviskeengel.

Eller når en representant fra tildelingskontoret i kom- Trengs det munen forteller at din 90 år gamle mor kan klare seg en hviskeengel selv hjemme, for hun har blitt bedre. Men du vet at demens ikke går over med det første. Det er mennesi NSb? ket det gjelder.

Eller når læreren skal forberede seg til timen. Er han opptatt av hvordan det går med undervisningen sin, eller er det elevene som har hans fokus? Det er ikke alltid selvsagt.

Eller hva med ledere i NSB? Er det best, sikker og behagelig togframføring for kundene som gjelder, eller er det frykten for å innrømme at vi gjør feil som driver oss? Trengs det en hviskeengel på skuldra til lederne i NSB? Det er mennesket det gjelder!

GUNdEr

Sveits har Europas beste jernbane, ifølge den nye rapporten fra Boston Consulting Group. Deretter følger Sverige, Frankrike, Finland og Tyskland.

Norge ligger på 14.plass på listen, mens Romania, Portugal og Bulgaria ligger helt sist av de 25 landene som er med i rapporten.

Mens Sveits får en totalskåre på 7,1, får Norge 4,6.

Bulgaria på «sisteplass» får 2,2.

Sveits, Sverige og Danmark skårer alle godt på alle tre nøkkelparameterne: Bruksintensitet, kvalitet og sikkerhet. Også Norge skårer godt på både bruksintensitet av jernbanenettet og sikkerhet, men gjør det dårlig på kvalitet.

Boston Consulting Group gjorde en tilsvarende undersøkelse i 2012. Norge havnet på tilnærmet samme rangering da. Tallene viser imidlertid at Norge skårer noe bedre på bruksintensitet og kvalitet i 2015, men betraktelig dårligere på sikkerhet siden forrige undersøkelse.

Jeg hørte en gang en historie om en liten engel som satte seg på skuldra til Gud og hvisket inn i øret på ham.

– Du Gud? – Jaaa, svarte Gud. – Vet du hva jeg har lyst til?

– Nei, hva en liten luring som deg kan finne på, er ikke godt vite.

– Jeg lyst til å fly rundt i verden og sette meg på skuldra til folk.

– Å, hva vil du gjøre der da?

– Hviske inn i øret på dem, vel.

– Ja, selvfølgelig. Det burde jeg jo ha tenkt. Hva vil du hviske til dem da?

– At det er mennesket det gjelder.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 19

19

28.05.2015 10:47:24

Portrettet

kan ikke holde kjeft Han satte seg alltid på bakerste pult i klasserommet. Men rabagasten fra rælingen ble fort flyttet fram for å få kontroll på ham. Litt hodebry for enkelte lærere, altså. Men ikke for alle. det er nemlig noen som ser verdien hos dem som bryr seg.

Hjemmet beskrives som et trygt, godt og romslig hjem i middelklassen der han fikk god støtte og stor frihet. Men han ble også tidlig bevisst på å måtte stå for sine handlinger. Kjæresten Kristin rakk så vidt å bli 18 før Thomas ble født mens Knut ble 19. Da var det bare en ting å gjøre. Ta ansvar og gifte seg.

Mange var nok skeptiske til om det unge paret ville holde sammen. Men selv var de innstilt på at dette skulle de klare.

KaraKterboKa Helt bakerst i seksjonen lå Knuts karakterbok i mange år. Kristin ville ikke at barna skulle se den og ta skade på sjela.

De av oss som kjenner Knut vet at hans engasjement handler om å bry seg om andre.

– Jeg kan ikke holde kjeft, sier han. Jeg må bry meg. For noen kan det være slitsomt å forholde seg til.

Ungene fant forresten aldri den karakterboka. Selv kom han ikke inn på elektro, og måtte ta ett år maskin og mekanikk der alle de håpløse havnet. søt musiKK Det var i skolemusikken, der han spilte fra 1967, Kristin og Knut traff hverandre. Først i Rælingen musikklag, senere i Jernbanemusikken. Han på trommer, hun spilte klarinett. I denne perioden meldte Thomas sin ankomst og ville være med, et resultat av musikalsk samarbeid, som Knut kaller det.

Etter ett år på maskin og mek. søkte NSB etter lokføreraspiranter og Knut søkte. Han ble en av de yngste som har begynt som lokfører. I 1977 var det to klasser som begynte samme dag.

De yngste i egen klasse. Da læreren så denne tenåringsgruppen sa han at dette ikke kunne gå bra. Men det gjorde det. fagforening Det var Robert Nordèn som var den siste generaldirektør i forvaltningstiden. Tiden sto stille, og Knut klarer fremdeles ikke å holde kjeft. Det betød engasjement i fagforeningen som han beskriver som en flott tid.

– Fagforening er en viktig nøkkel for at fellesskapet blir satt foran egoet, mener han.

Men det stoppet ikke der. Lokalpolitikk, styret i borettslaget,

20

Vhj4-3.indd 20

FAU og skolekorpset fikk kjenne på hans engasjement og iver etter å bidra i nærmiljøet. siste tur Han startet som ung lokfører, og han sluttet som ung. Siste turen som lokfører og instruktør skjedde under OL på Lillehammer. Men han mistet ikke kortet med det samme, han kjørte faktisk den aller siste turen da han som passasjer opplevde et avvik og NSB trengte akutt assistanse. Knut stilte opp og kjørte toget til endestasjon. droPs Det var Einar Evensen som ga ham jobb som leder for lokledelsen og som førte til etableringen av Driftsoperativt senter (DROPS). Denne enheten hadde han ansvar for fram til han ble en del av Puls i 2001.

Når tiden er inne for struktur, er det på tide å finne på noe annet.Yrkeslivet har vært helt fantastisk nettopp fordi det er så omfattende. Derfor er det alltid bruk for en nytenker et eller annet sted i organisasjonen.

Han har vært typesjef for 69 og plansjef i Materiell og så var det en tur i Plan. Det siste var ikke noe artig.

– Er det noe jeg tror på og er overbevist om, er jeg ikke i tvil om at jeg kan være «pain in the ass». Men gjennom diskusjon og friksjon kommer også energien, sier han. annen tyPe Kristin var en helt annen type. Hun hadde kontroll og orden, det så alle som kom hjem til familien Hauglund. Og det visste alle som jobbet sammen med henne. sorg Men dette samlivet tok brått slutt. Hun ble raskt kjørt til sykehus i håp om å redde henne.

– På et tidspunkt gikk det opp for meg at dette ikke ville gå bra.

Da legen kom ut, trengte han ikke si noe, vi så det på bevegelsene. Det hadde vært så massive blødninger at de ikke hadde mulighet til å gjøre noe. Maskinene var det eneste som holdt henne i live, og legen ba om en beslutning.

Vi fikk en fantastisk medmenneskelig behandling. De gjentok budskapet flere ganger for at vi skulle forstå.

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:24

tEKSt: preben colstrup

knut Hauglund 55, flåtesjef, materiell Snart gift med Siv barn Thomas 35 Tine 33 Mads 27 Irsk setter: Mckee I den perioden fikk jeg stor nytte av å jobbe i en stor bedrift.

Nettverk og støtte. Familieeffekten i NSB var sterk, og begge var en del av denne.

Knut kunne se tilbake på et fantastisk samliv. Men han ser nå at det går an å få dette til på nytt. Han forbereder bryllup med Siv til høsten. barnebarn Siv og Knut har seks barnebarn til sammen.

Thomas sine kaller Knut for farfar. Andre kaller ham bestefar og noen sier Knut. Da Maren, yngste til Thomas og eldste til Siv var tre år og så bilde av Kristin på peishylla, sa Maren at det er farmor. Hvem er dette opp i dette kaoset?

Da Kristin døde, gikk det ikke mer enn en snau time før han varslet infovakta for å fortelle om Kristins bortgang. Hun jobbet også i NSB og dette var en hendelse som berørte mange.

Han var på den tiden leder for Berging og beredskap. En tett gjeng som var en god støtte.Veldig bra å jobbe med folk som er rett på pucken. De spurte hvordan han ville de skulle behandle han etter dette. – Som vanlig, var svaret. Og så ble det som vanlig.

foto: Privat

Knut ble leder for flåte. – Der får jeg brukt nytenkningen, tenkte jeg. Der får jeg brukt meg til fulle. Her skal vi sørge for at kunden får det de skal ha. Det er å jage forbedringer.

På spørsmål om hva han tror på, svarer han: – Jeg tror på det gode i mennesker. Du må stå til ansvar for egne handlinger og jeg tror på at medarbeiderne ønsker å bidra. Jeg bidrar gjerne til å skape engasjement. Men jeg stoler på at alle ønsker å gjøre en god jobb.

Mange ser nok på meg som meg som en brumlebass med høy stemme. Jeg kan nok virke sta og dominerende, sier han.

De som kjenner ham kan fortelle noe annet.

Han sier at han har et fantastisk liv, og gleder seg til å gifte seg med henne han bor sammen med nå.

– Jeg stortrives med å stå på scenen, men å være sammen med bikkja i flere dager uten å møte mennesker er ubeskrivelig.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 21

21

28.05.2015 10:47:25

Klare for SAP-leveranser fra India: fra venstre: Rajan Gaba, Project Manager & BI Expert, Accenture, Anders Silliassen, Service Manager, Accenture, Vidar Holen, avdelingsleder applikasjonsforvaltning, NSB fellestjenester og Ashish Gupta, Delivery Unit Lead, Accenture. foto: Eyvind Haaland

NSb sparer penger på SaP fra India Lavere kostnader, mer fleksible tjenester og fortsatt høy kvalitet er målet når SaP-tjenestene for vedlikehold av tog nå skal leveres fra India. tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

Vedlikeholdssystemet for togmateriell, SAP MRO, har allerede et års tid blitt levert fra India. Nå er det inngått langsiktig avtale om at hele leveransen skal komme fra India, også driften av selve applikasjonen.

– Bakgrunnen for at vi gjør dette er at vi ser at kostnadene vi har hatt til SAP er mye høyere enn det tilsvarende selskap har. Målet med dette er lavere kostnader og en mer fleksibel prisstruktur, noe som er viktig når en skal forberede seg på endringene som kommer innen jernbanesektoren, sier avdelingsleder Vidar Holen i NSB fellestjenester. store beløP Han har jobbet tett med NSB materiell i prosjektet som nå munner ut i en kontrakt med Accenture med leveranse av SAP MRO fra India.

Kostnadsreduksjonene er på mange millioner kroner over seks år.

– Vi er i gang med en liknende prosess for HR-delen av SAP. Målet nå er å inngå en avtale før sommeren, sier Holen. Han forventer betydelige innsparinger også her.

Holen forteller at prosjektgruppen er imponert over den høye SAP-kompetansen og de strukturerte leveransene inderne kan tilby. tett oPPfølging Ettersom SAP MRO allerede i dag i

22

Vhj4-3.indd 22

stor grad leveres fra India av Accenture, anses det ikke som noen stor risiko å flytte dette.

NSB Fellestjenester er i ferd med å rekruttere løsningsarkitekter for å bli en bedre kravstiller/kjøper av eksterne SAP-tjenester, og samtidig kunne gi forretningsområdene i NSB bedre støtte i arbeidet med effektivisering av prosessene som støttes av SAP – Vi kommer til å ha en tett oppfølging av vår indiske partner, i form av ukentlige telefonmøter kombinert med et par møter i året i India. Samtidig vil vi invitere nøkkelressurser til Norge ved større prosjekter, sier Holen. standardisering For HR-delen av SAP skal den kjøpes fra en leverandør som leverer en helhetlig standardisert SAP HR-tjeneste der support, infrastruktur, lisenser og fremtidige oppgraderinger er bakt inn i tjenesten. Tjenesten vil bli priset ut fra volum, for eksempel antall ansatte som får utbetalt lønn. Dette gir NSB lavere kostnader og en dynamisk prismodell tilpasset endringer innen jernbanen i årene som kommer.

Det vil gi lavere kostnader, men også gjøre det enklere å rulle ut ny funksjonalitet. Blir avtale inngått før sommeren, vil trolig arbeidet med flytting av data starte i høst. Endringen i SAPleveransen får konsekvenser for åtte NSB-ansatte, som enten har fått nye oppgaver i NSB eller har funnet ny jobb eller andre løsninger.

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:27

Samler Nettbuss

Nettbuss slår sammen sine norske selskap. – Vi fortsetter nå arbeidet med å bygge et sterkere Nettbuss for å møte stadig sterkere konkurranse, sier administrerende direktør arne Veggeland.

– Erfaringer fra de siste anbudskonkurransene viser at Nettbuss fortsatt har behov for kostnadseffektivisering, sier Veggeland.

Under forutsetning av styrets godkjennelse den 17. juni vil Nettbuss AS, Nettbuss Sør AS, Nettbuss Travel Drammen AS, Nettbuss Øst AS og Nettbuss Midt-Norge AS bli slått sammen til ett selskap.

Organisasjonsendringen vil ha størst konsekvens for selskapene i Norge.

Hensikten er å skape bedre kvalitet i stabs- og støttefunksjoner, for å gi bedre støtte til linjeledere på alle nivåer.

Ved å redusere fra to til ett stabsnivå i Norge vil Nettbuss bli mer konkurransedyktig. Administrative kostnader anslås å reduseres med 15 til 20 millioner kroner i året. regionene består Region- og avdelingsstrukturen som er etablert blir videreført i den nye organisasjonen, men det vil bli én region i Trøndelag og én for Møre og Romsdal.

Strategien for desentralt resultatansvar vil bestå. Satsing på kompetanseutvikling for avdelingsledere og regiondirektører vil også fortsette.

Felles regnskapsenhet og lønnsavdeling berøres ikke i omorganiseringen, men blir pålagt effektiviseringskrav.

naturlig utviKling Nettbuss Ekspress og Nettbuss Sverige blir i liten grad påvirket av endringen, ut over at de på enkelte områder blir enda mer selvstendige selskaper. Nettbuss Ekspress får tilført region flybuss fra dagens Nettbuss MidtNorge.

– Denne organisasjonsendringen er en naturlig fortsettelse av prosesser vi har hatt gående i flere år, sier Arne Veggeland.

Han peker på positive effekter av å samle organisasjonen til større enheter, og på denne måten skape bedre kompetanse i støttefunksjoner.

– Dette arbeidet ønsker vi å videreføre, og forenkle ytterligere gjennom å lage et anbudsselskap i Norge, sier han. nødvendig Veggeland understreker samtidig at det er viktig å gjøre disse grepene nå.

– Vi ser dessverre at vi for ofte blir nummer to i anbudskonkurranser.Vi må redusere kostnadene våre, spesielt innen administrasjon. Den nye organiseringen vil skape bedre kvalitet, og samtidig bidra til å redusere kostnadene, sier Veggeland.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 23

23

28.05.2015 10:47:29

Mellom oss

HeLSe

farligere å være lat enn fet Ny norsk forskning i samarbeid med universitetet i Cambridge viser at 20 minutters rask gange kan gi betydelig reduksjon i risikoen for tidlig død. Det som overrasker i studien er at dobbelt så mange dør av inaktivitet enn av fedme. Fedme regnes når du har en BMI på over 30.

I undersøkelsen ble inaktivitet karakterisert som stillesittende arbeid og ingen bevegelse på fritiden, mens de som var ganske aktive, var aktive i 20 minutter. Det tilsvarer en rask spasertur.

Skal man ta undersøkelsen på alvor, er det bare å ta beina fatt. Det viser analysen av 334 161 kvinner og menn fra Europa i 12 år. For 20 minutters rask gange kan alle få til. Her burde ingen unnskyldning få plass. Plusser man på litt tid, er helsegevinsten enda større.

Klar sammenheng Det er en klar sammenheng mellom mengde og fysisk aktivitet, skal man forstå de som står bak undersøkelsen rett. 20 minutter daglig innvestering i rask gange kan gi en reduksjon på 16-30 prosent av for tidlig død, og da blir budskapet enkelt: Mosjon må være en viktig del av vårt dagligliv, eller må bli det, hvis det ikke allerede er innarbeidet. jevn aKtivitet Litt aktivitet er bra og mer er bedre. Mange setter likhetstegn mellom fysisk aktivitet og trening. Igjen viser forskning at det ikke er nødvendig med blodslit for å oppnå den høyt anerkjente helsegevinsten. Kommer du opp i 20-30 daglige minutter, blir litt andpusten og varm på ryggen, teller det som fysisk aktivitet (ganske aktiv).

Pulsen slår omtrent 120 slag i minuttet og fettforbrenningen øker.

Dette er hverken styrke eller kondisjonstrening, men akkurat nok til å gi en liten dytt i retning av mer energi og bedre livskvalitet. gjør det du liKer Bytter du ut gåturen med skitur, sykling, svømming eller dansing er det ett fett. Finn en aktivitet du liker, og det blir lettere å holde fast ved den.

Litt er bedre enn ingenting. Til og med «snikmosjon» har positive effekter. En benstrekk, stå, gå, gå i trapper, og det å gjøre små bevegelser, gir et høyre daglig energiforbruk sammenlignet med å sitte helt stille. små greP hjelPer Denne type «snikmosjon» har positive effekter på energibalansen i kroppen. Små grep i hverdagen kan være nok for mange, og lykkes hvis det blir en naturlig del av de daglige rutinene.

Et godt og variert kosthold, med mange og små måltider øker også kroppens forbrenning, og kan med fordel kombineres med den daglige aktiviteten.

Islin Abrahamsen, bedriftssykepleier

24

Vhj4-3.indd 24

Mørke spor på Hamar Utstillingen Mørke spor på Jernbanemuseet på Hamar handler om jernbanen og andre verdenskrig og viser skjulte sider av jernbanens rolle som landets viktigste transportør.

Utstillingen viser mange fotografier tatt av tyske soldater under angrepet på Norge og tyske og svenske fotografier som viser troppe-, våpen- og ammunisjonstransport gjennom både Norge og Sverige.

Ute på stasjonene og langs banene drev mange av de ansatte et aktivt illegalt arbeid for å hjelpe flyktninger over til Sverige. Dette skjedde langs alle baner der avstanden fra stasjonen til grensa ikke var uoverkommelig til fots eller der det var innarbeidet et hemmelig system for å frakte flyktninger i godsvogner over grensa.

I tillegg drev mange jernbanefolk illegal etterretning av troppe-, våpen og ammunisjonstransporter gjennom landet. Disse folkene var tilknyttet den illegale militære etterretningsorganisasjonen XU og sendte informasjon til den norske legasjonen i Stockholm. Til det ble gjerne stockholmstogene brukt, informasjonen ble sendt som mikrofilm skjult i uthulede skruer på speil, vask og håndtak inne på togenes toaletter Krigsfangenes bidrag til bygging av Nordlandsbanen ble i ettertid bagatellisert av NSB og all skyld lagt på okkupasjonsmakta. NSBs virkelige deltakelse i planlegging og bruk kommer fram i arkivene etter Organisation Todt som sto for utbygginga sammen med NSB. Ta gjerne turen til Hamar.

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:30

To barn under 12 gratis med voksen I tillegg til kampanjepriser fra 1. februar har Interrail innført et nytt tilbud for familier, der hver voksen Interrailer kan ta med seg to barn under 12 år gratis.

I fjor reiste 5486 nordmenn på interrail, der 152 var barn mellom 4 og 12 år.

Familietilbudet gjelder ikke bare «kjernefamilien». Tanter, onkler og besteforeldre er velkomne til å ta med seg sine nieser, nevøer og barnebarn på en reise i Europa.

– Siden 1972 har Interrail vært tilbudt til ungdom, men fra 1989 ble det også et tilbud til voksne, og for noen år siden valgte vi å gi spesialtilbud til seniorer.Vi har tro på at togferie også kan være attraktivt for barnefamilier, dersom det gis en gunstig pris, sier produktansvarlig for Interrail i NSB, Wenche Berger.

Er barnet mellom 4 og 12 år, utstedes det gratis Interrail-billett.

I tillegg kan man også ta med seg barn under 4 år gratis, dersom det ikke kreves egen plass for barnet. familiehygge På tur – Interrail er ikke den typiske familieferien, men vi tror at med det gode familietilbudet, så vil flere familier lokkes på Interrail, sier Berger. Barn har det jo langt bedre på toget, enn i baksetet på en bil. På toget kan foreldre og barn hygge seg sammen.

Det bør ikke være for lange reiseetapper for barn.

– Målet kan gjerne være Paris med Euro Disney og masse severdigheter, men det kan legges inn et døgn i København med besøk i Tivoli, et døgn i Hamburg med besøk i Tysklands flotteste dyrepark, i barnemuseet og kanskje en tur i skrekk-kabinettet.

Hva som er mest attraktivt avhenger jo også av barnas alder, sier Berger. interrail På 1.Klasse Det er absolutt mulig å få en veldig komfortabel Interrail-reise på 1.klasse. I flere år har dette vært tilbudt de voksne interrailerne, men nå finnes også et 1.klassetilbud til ungdom som ønsker litt ekstra komfort.

Totalt benyttet 5.486 nordmenn seg av Interrail-tilbudet i fjor.

Interrail er fortsatt like attraktivt, sier Wenche Berger.

59 prosent av disse var ungdom mellom 12 og 26 år.

Det var litt flere norske ungdommer og litt færre voksne som reiste på Interrail i 2014, sammenlignet med året før. Det som er interessant er at det fremdeles er mye høyere andel voksne som reiser fra Norge enn fra andre land. Mens hele 39 prosent av de norske Interrailerne er voksne (eller seniorer), så utgjør de voksne bare rundt 20 prosent av Interrailerne i Europa totalt.

I Europa for øvrig har salget økt både i 2013 og 2014. Totalt reiste 235 000 personer på Interrail i 2014, som er en oppgang på fire prosent fra året før.

Pris til NSbs nye tog Type 74 og 75 (Fast, light, innovative regional train, også kjent som FLIRT) har mottatt prisen «Årets støydemper 2015» fra Norsk forening mot støy.

I juryens begrunnelse heter det blant annet: «For juryen har det vært en stor glede at blant årets kandidater har vi funnet et lysende eksempel på en stor ledende norsk aktør og et prosjekt som i stor grad reduserer støy i samfunnet. En aktør som ikke har nøyet seg med vasne, gjennomsnitts EU-krav til støy, men våget å stille noen av verdens strengeste krav på området.»

Prisen ble delt ut av statssekretær i Samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud.

– NSB har noen av verdens strengeste krav for å redusere støyen for folk som er utenfor togene, som kjører togene og for passasjerene. Det gir en bedre komfort til kundene, som jeg vet at NSB er veldig opptatt av, sa Hoksrud.

Fra NSB mottok miljøsjef i NSB Persontog, Margrethe Sagevik og prosjektleder for innkjøp av FLIRT-togene, Kjell-Arthur Abrahamsen prisen.

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 25

25

28.05.2015 10:47:32

Mellom oss

CargoNet med nye vedlikeholdsavtaler Lavere kostnader og bedre kvalitet er målet når CargoNet nå har konkurranseutsatt vedlikeholdet. Mantena beholder storparten av vedlikeholdet. tEKSt: kenneth kvalvik

I fjor brukte CargoNet 123 millioner kroner på vedlikehold.

Målet var å kutte denne kostnaden med minst 35 millioner kroner.

– Vi er godt fornøyd med at vi når denne målsetningen. Det var ikke så mange som trodde at det var mulig i forkant, sier administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet. Vedlikeholdet ble delt opp i fire «vedlikeholdspakker». Mantena beholder vedlikehold av diesel- og ellok og vognene, mens Nordisk Togteknikk overtar vedlikeholdet av 16 skiftelok. reell KonKurranse Vedlikeholdet vil skje på samme sted som tidligere, bortsett fra at skiftelokene nå vil vedlikeholdes i fjellhallen i Lodalen.

– Vi har hatt en god og reell konkurranse på alle anbudspakkene, med selskaper fra Norge, Sverige, Tyskand og Spania, sier Fosen.

I tillegg til kostnadskutt, som er viktig for CargoNet som har slitt med negative økonomiske resultater over flere år, er målet med konkurransen å øke kvaliteten på vedlikeholdet.

– I stedet for å kjøpe kapasitet i verkstedet går vi nå over til å kjøpe tilgjengelige tog. Incentiver i innkjøpsordningen gjør at vedlikeholdsleverandøren får mer penger dess lenger togene kjører. Det skal sikre at vi har en felles interesse i å holde togene i gang, slik at vi bygger opp under en sikker og punktlig leveranse til transportkundene våre, sier Fosen.

Sørfonden sluttet Leder for NSB Øst i NSB persontog, Mette Sørfonden sluttet i NSB 31. mai.

– Etter syv spennende år som leder for NSB Øst forlater jeg NSB 31. mai. Øst er en velfungerende organisasjon som er godt rustet for å håndtere den fremtidige jernbanereformen.

Jeg takker for daglige stå-på-vilje til å levere, og ønsker dere alt godt, sier hun i sitt månedsbrev til sine medarbeidere.

Jan Andreassen, strekningsleder Drammen-Dal og Kongsberg-Eidsvoll vil fungere som direktør frem til ny er tilsatt.

26

Vhj4-3.indd 26

Mantena skal fortsatte gjøre vedlikehold på det meste av CargoNets materiell. (foto: Knut Bry).

Krevende Arne Fosen understreker at målet med prosessen ikke har vært å bytte ut Mantena som leverandør, men å sikre at CargoNets kostnader til vedlikehold holdes på riktig nivå. Mantena endte da også opp med å vinne tre av fire vedlikeholdskontrakter.

– Mantena har gått inn i denne prosessen på en god og konstruktiv måte, fastslår Fosen.

Tomm Bråten i Mantena legger ikke skjul på at det har vært krevende å komme i havn med de nye kontraktene. Tapt kontrakt gir også behov for nedbemannning.

– Det blir en stor utfordring å komme ned på riktig bemanning, og lære oss å levere slik de nye kontraktene krever.Vi skal forsøke å nedbemanne ved hjelp av frivillighet og naturlig avgang, og har en god dialog med Norsk Jernbaneforbund på dette, sier Bråten.

Han er glad for de krevende kontraktene Mantena vant, men syns samtidig det er synd at de ikke nådde helt opp på skiftemaskiner.

– Det er slik verden vil være for oss fremover, sier Bråten, som er klar på at Mantena skal gjøre alt de kan for å vinne fremtidige kontrakter.

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:36

fortsatt attraktiv

Skal reparere skader og bygge om Mantena er i ferd med å etablere en prosjektavdeling som skal håndtere ombygginger, modifiseringer og skader på togmateriell. tEKSt: dag-arne johansen

Det er i dag ingen nasjonale, profesjonelle aktører på skade og ombygging av jernbanemateriell i Norge. Mantena ser behovet i markedet, og ønsker å etablere en god og robust avdeling som kan håndtere denne type oppgaver.

- Basen vil holde til på Grorud, og avdelingen vil i hovedsak bestå av folk fra tidligere vognavdelingen på Grorud, samt lakkavdelingen og sandblåseren. Men avdelingen vil ha flere fagarbeidere og prosjektledere, Prosjektavdelingen starter med en grunnbemanning på 20 årsverk, men jeg håper vi kan utvide og vokse etter hvert, forteller leder for avdelingen, Stig Løkke-Sørensen.

Satsingsområdene for avdelingen vil i tillegg til vognvedlikeholdet være små og mellomstore modifiseringer og ombygginger, skader etter uhell, lakkoppdrag, og ombygging til ERTMS. Dagens spor i vognverkstedet er 90 meter, men våre kunders moderne materiell har opptil 110 meters lengde. For å kunne håndtere en effektiv logistikk ved arbeider på hele togsett, anbefales det å forlenge dagens spor med 20-30 meter, slik at lokalene blir mer tidsmessig utformet for dagens moderne togmateriell.

Avdelingen hadde formell oppstart 1. mai.

Ledige stillinger

Søknadsfrist

Lokomotivførere til Åndalsnes

12. 06. 2015

Lokomotivfører til trønder- og Meråkerbanen, trondheim

15. 06. 2015

Depotsjef til Nettbuss Halmstad

21. 06. 2015

Bussjåfør Nettbuss Midt-Norge, trondheim, Stjørdal og Melhus

01. 12. 2015

Lokførere til CargoNet i Sør-Norge

31. 05. 2015

fagarbeidere Nettbuss Eidsvoll

31. 05. 2015

NSb er fortsatt blant de 100 mest attraktive arbeidsgivere for norske studenter, viser en undersøkelse.

Universum har offentliggjort kåringen av Norges mest attraktive arbeidsgivere, vurdert av norske universitets- og høyskolestudenter. Også i år er NSB godt innenfor topp-100-listen over landets mest attraktive arbeidsgivere, som i fjor og året før.

– Innen «Økonomi» går vi frem fra 78. plass (2014) til 72. plass i år, mens fremgangen innen «Teknologi» er fra 83. til 78. plass, sier konserndirektør for HR, IT og juridisk, Ståle Rooth, i NSBkonsernet.

– Det kan være greit å være klar over at de aller fleste som er foran oss på listen rekrutterer langt flere nyutdannede enn vi gjør, og prioriterer «studentmarkedsføring» og «employer branding» langt høyere enn hva vi har gjort de senere årene.

En plassering på topp 100 listen er vi godt fornøyd med. Undersøkelsen understreker det vi også ser fra de årlige medarbeiderundersøkelsene: Ansatte i NSB-konsernet trives svært godt i jobben, sier Rooth

VINGEHJULET / 4 - 2015

Vhj4-3.indd 27

27

28.05.2015 10:47:39

B

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Holder styr på togdeler Steinar bjerke er en fersking i NSb-systemet. I knappe to år har han vært tilknyttet materiellenheten i NSb persontog.

Steinar bjerke, 60 år Logistikksjef, NSb persontog, materiell Gift for annen gang datter på 30 år Tre bonusbarn på 25, 19 og 16 bor på bjerkåsholmen i asker

tEKSt oG foto: lasse storheil

Men han er ingen fersking på sitt fagområde: Han har jobbet med logistikk gjennom et langt yrkesliv, og er utdannet toller og økonom i tillegg til utdannelse innen logistikk.

Med bakgrunn i Audio Media, et selskap innen lydbransjen, kom han til NSB da det ble bestemt at NSB persontog skulle stå for innkjøp og eierskap av delene til togene sine selv. Denne jobben hadde Mantena før.

Han har ansvaret for kontakten med Mantena, og synes han har funnet en fin tone for hvordan oppgavene skal løses, der nær kontakt mellom partene er nødvendig for å få jobben gjort.

– Når man spiller litt ball med hverandre, viser det seg at det er enklere å finne de riktige løsningene og komme i mål, sier Steinar.

Han trives veldig godt i et variert miljø, og skryter av mottakelsen han har fått i en veldig åpen organisasjon. høyt til værs Bjerke er egentlig Oslogutt, men dårlig vær under en flytur til Klanten flyplass på Golsfjellet i 2004, gjorde at han møtte sin kjæreste fra Asker, der han nå er bosatt på Bjerkåsholmen. Et gammelt hus fra 1930-årene trenger vedlikehold og når Steinar ikke er i luften med et fly, går tiden ofte til vedlikehold av huset.

28

Vhj4-3.indd 28

Hovedhobbyen er flyging, og han sitter i styret i Rygge flyklubb og holder flysertifikatet vedlike. Han har vært i flere land i Europa, og trives godt bak spakene. Det gir en frihetsfølelse. Som medlem av flyklubb er det en overkommelig hobby, med kostnader på 1 200 -1 500 kroner per time motoren går.

– Egentlig ganske billig når du får tre med deg i flyet. Du kommer langt på en time, sier han. god dialog – Men jobben kommer først, og samarbeidet med Mantena er viktig og jeg føler at vi har en meget god dialog.

Vi ser nå at delene til type 72 ligger lagret på Grorud, mens vedlikeholdet blir gjort på Sundland i Drammen. Det er plass i lageret i Drammen til delene, og hvis disse blir flyttet, blir de lettere tilgjengelig for verkstedet i Drammen, samtidig som det frigjøres plass på Grorud, sier Bjerke.

Nå starter jobben med å kunne være enda mer eksakt for hva som skal være på lager til en hver tid, og hvilke leverandører som skal brukes for de enkelte komponenter.

– Det skal aldri stoppe tog på grunn av delemangel, og vi skal ha minst mulig på lager for å binde minst mulig kapital. Men vi må planlegge godt slik at vi ikke får problemer når vi trenger vitale deler som tar 8-12 måneder å skaffe, sier Bjerke.

VINGEHJULET / 4 - 2015

28.05.2015 10:47:40