Vingehjulet 6-2015 by NSB-konsernet

INTErNbLad for NSb-koNSErNET 06/2015

foto: lasse storheil

Styrer toget med fjernkontrollen CargoNet bruker kjent teknologi for å fjernstyre lokomotivene, og for å kunne gjøre jobben mer effektivt. Ett eksempel er jetfueltoget mellom Sjursøya og Gardermoen som her er lastet med drøye 1,15millioner liter flydrivstoff, og har en totalvekt på drøye 1 500 tonn. – Fjernstyringen gjør det blant annet mulig for meg å gjøre bremseprøven raskere, og med lokomotivet bakerst kan jeg styre trygt fra min posisjon foran det 334 meter lange toget, sier lokfører Torgeir Apalset. Se side 10 og 11.

7 reformen

går videre

vh6-2.indd 1

11 Tog i

Sør-korea

22 buss

for fly VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:05

Leder

” ”

Vi må ta de nye kravene på alvor, og har ingen tid å miste.

Nytt signalanlegg på plass

Erlend romsås var ansvarlig lokfører om bord 31. august da det første toget kjørte med det nye signalanlegget ErTMS.

Tydelige signaler

Den 31. august åpnet Østfoldbanens Østre linje som Norges første jernbanestrekning med ERTMS, det nye signalsystemet som etter hvert skal innføres over hele Europa. For oss i jernbanen er dette en viktig hendelse. Østre linje er et pionerprosjekt, her skal teknologien prøves ut.Vi vet at feil på signalanlegget er den største enkeltårsaken til forsinkelser på jernbanen i dag. Virker den nye teknologien som den skal, vil det bidra til en jernbane med færre feil, bedre sikkerhet og større kapasitet. Riktignok vil vi skrive 2030 og staten vil ha brukt 17 milliarder kroner før alle jernbanestrekningene i Norge har fått installert det nye systemet, men det er på gang! En vellykket innfasing av ERTMS krever stor innsats fra oss som arbeider i NSB i dag. Systemet må installeres i alle tog, alle lokførere må ha opplæring, alle tekniske problemer av ulike slag må løses i et fornuftig og nært samarbeid mellom Jernbaneverket og NSB. Klarer vi ikke det, blir togpassasjerene skadelidende. Den 15. juni behandlet Stortinget stortingsmeldingen om jernbanereformen, og ga sin tilslutning til Regjeringens forslag. For oss i jernbanen medfører dette store forandringer: All strategisk ruteplanlegging og tilhørende planlegging av jernbaneutbygging skal skje i et nytt Jernbanedirektorat.

Rom Eiendom tas ut av NSB og overføres til et nytt infrastrukturselskap. Mantena tas ut av NSB-konsernet og skal eies direkte av staten. Alt persontogmateriell som NSB eier blir overtatt av staten, muligens tillagt det nye infrastrukturselskapet. All passasjertrafikk med tog i Norge blir fordelt på 6-8 trafikkpakker, og blir lagt ut på anbud. En vellykket gjennomføring av jernbanereformen krever stor innsats fra oss som jobber i NSB i dag. Mange av oss vil arbeide under nye organisatoriske rammebetingelser. Styringsmessige problemer av ulike slag må løses i et fornuftig og nært samarbeid mellom det som i dag er Jernbaneverket, Samferdselsdepartementet og NSB. Klarer vi ikke det, blir togpassasjerene skadelidende. Riktignok vil vi skrive 2025, og ha opplevd en god del frustrasjoner før reformen er endelig gjennomført, men det er på gang. Signalene er tydelige. Jernbanereformen er underveis. Det blir masse å gjøre framover.Vi i NSB har ingen tid å miste. Skal vi lykkes, må vi ta kravene den stiller til oss på alvor. Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Marthe Løken, Gina Scholz og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

vh6-2.indd 2

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:08

Innhold

Sommertid er togtid dobbelt så mange kinesere på «Norge i et nøtteskall» i år. Her viser Elisabeth Nesbøe vei til flåmsbana.

buss for fly I de travleste periodene har Nettbuss 17 busser i sving på en gang på Gardermoen.

04 reformarbeidet i gang 06 kjører uten signaler langs sporene 08 Nordlandsbanen stadig mer populær 10 fjernstyrt flybensin 12 bratsbergbanen på strøm – igjen 13 Norge i et nøtteskall 16 Tog i Sør-korea 20 Stillferdig refser 22 buss for fly 25 Nettbuss reduserer sykefravær

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 3

01.09.2015 23:26:10

Legger planene for fremtidens NSb Jernbanereformen er vedtatt og Samferdselsdepartementet er i ferd med å detaljere reformen før den skal gjennomføres. – Nå må vi konsentrere oss om å skape et konkurransedyktig NSb-konsern, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSb. Samferdselsdepartementet skal bruke høsten på å legge på plass detaljene i jernbanereformen som ble vedtatt av Stortinget før sommeren. – I den forbindelse er NSB blitt bedt om å komme med synspunkter og anbefalinger på problemstillinger som man ikke hadde tatt stilling til i reformen som ble behandlet i Stortinget før ferien. NSB-konsernets styre vil i løpet av oktober oversende våre vurderinger og anbefalinger som del av det årlige paragraf 10-arbeidet, sier Geir Isaksen. Denne planen sendes til Samferdselsdepartementet som eier av NSB og beskriver konsernets rammebetingelser og fremtidsplaner. – Dette blir et offentlig dokument, og dere vil da alle kunne lese de vurderingene som er gjort og de anbefalingene vi kommer med, sier Isaksen.

Utvikle en ny strategi for konsernet Tilpasse NSB persontog til nye rammebetingelser og konkurranse på jernbanen Forberedelse og salg av Mantena Forberedelse og salg av rullende materiell Forberedelse og salg av Rom Eiendom Forberedelse og salg av salgs- og distribusjonsløsninger Effektivisere og tilpasse støttefunksjonene til det nye selskapet – Vi må ta inn over oss at disse store organisatoriske endringene vil bli gjennomført og at vi som konsern dermed vil bestå av en helt annen virksomhet enn i dag, sier Isaksen. Isaksen er tydelig på at det mest krevende blir å tilpasse NSB

Mange detaljer Selv om de store rammene er lagt, er det mange detaljer som gjenstår å lande, blant annet hvem som skal eie kundene og stå på Dagsrevyen og fortelle hva man har tenkt å gjøre når togene ikke går. – Vi ser blant annet at det kan være vanskelig å kombinere hensynet til sømløse kollektivreiser på tvers av ulike jernbaneaktører og reisemåter. og hensynet til at de ulike jernbaneselskapene skal tjene penger på at kundene kommer til dem, kjøper deres billetter og kjører deres tog. Dette er krevende problemstillinger som det ikke nødvendigvis finnes ett svar på, sier Isaksen. Isaksen understreker at det er lagt opp til rask fremdrift i reformen. Både direktør for det nye jernbanedirektoratet og styre i det nye infrastrukturforetaket vil trolig være på plass i løpet av høsten. Målsetningen er at både direktorat og foretak skal være operasjonelt fra 1. januar 2017. Krevende tilpasninger For å stake ut kursen for det nye transportselskapet NSB, som vil drive konkurranseutsatt virksomhet innen persontog, buss og gods, er det satt i gang sju prosjekter.

vh6-2.indd 4

Sju prosjekter skal stake ut kursen for det nye transportselskapet NSB, som vil drive konkurranse

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:13

persontog en fremtid der all persontrafikk på jernbanen er konkurranseutsatt i 6-8 trafikkpakker. – Hvordan skal vi som selskap organisere oss slik at vi både kan drive disse strekningene på en fornuftig og god måte i en overgangsperiode fram til konkurranseutsetting, samtidig som vi posisjonerer oss slik at vi vinner anbudene når disse legges ut? Dette er noe vi skal jobbe mye med fremover og som mange av dere ansatte i NSB vil være involvert i, sier Isaksen. tro på freMtiden Det er varslet at det første anbudet vil være Sørlandsbanen. – Vårt mål må være at vi lykkes med vår interne omstilling slik

at vi er den virksomheten som vinner konkurransene når reformen er gjennomført, sier Isaksen. Han har stor tro på at NSB i så måte stiller sterk. – Tallene så langt viser at vi nok en gang vil levere et veldig sterkt resultat i år. Når vi ser på disse gode resultatene og hvor godt det jobbes i de ulike forretningsområdene har jeg stor tro på at vi skal lykkes, sier Isaksen. innspill og spørsMål Isaksen inviterer ansatte som har synspunkter eller innspill om å sende en epost til konsernsjef@ nsb.no eller å gå inn på http://intranett.nsbkonsernet.no og legge inn spørsmål.

Endringer i NSbs konsernledelse administrerende direktør Petter Eiken i rom Eiendom og administrerende direktør Tomm bråten i Mantena trer ut av konsernledelsen i NSb. Bakgrunnen for at de trer ut av konsernledelsen er at Rom Eiendom og Mantena er planlagt overdratt fra NSB-konsernet til henholdsvis nytt infrastrukturselskap og Samferdselsdepartementet som en del av jernbanereformen. Eierstyringen av Rom Eiendom og Mantena vil frem til virksomhetene overdras håndteres gjennom selskapenes styrer, der NSBs konsernsjef er styreleder. – NSBs konsernledelse vil bruke mye av tiden på å stake ut kursen for det nye NSB-konsernet. Det er ikke naturlig at Rom Eiendom og Mantena er med på disse diskusjonene når de nå skal forlate konsernet. De har behov for å forberede sin framtid, og vil arbeide med det. Jeg vil likevel understreke at Mantena og Rom Eiendom får full oppfølging og støtte fra konsernet i den tiden de er hos oss, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB.

ve konkurranseutsatt virksomhet med persontog, buss og gods. foto: Mads Kristiansen

Konsernledelsen i nsB vil nå Bestå av: Konsernsjef Geir Isaksen Konserndirektør i NSB persontog Tom Ingulstad Administrerende direktør i Nettbuss Arne Veggeland Administrerende direktør i CargoNet Arne Fosen Konserndirektør økonomi og finans Kjell Haukeli Konserndirektør strategi og forretningsutvikling Erik Røhne Konserndirektør HR, IT og juridisk Ståle Rooth

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 5

01.09.2015 23:26:15

Nye signaler for lokførerne Noen lokførere i NSb Øst har fått «nye signaler» i løpet av sommeren. Etter lange runder med testing og grundig opplæring på det nye signalsystemet ErTMS, kjørte det første toget med kunder fra Mysen til Ski 31. august. tEKSt oG foto: lasse storheil

Østre Linje er teststrekning og neste bane ut er Nordlandsbanen. Etter Jernbaneverkets planer skal ERTMS være på plass i hele i Norge i 2030. Det var fire lokførere som ble plukket ut til å være med i testene som startet for halvannet år siden. – Samarbeidet mellom NSB og JBV i dette prosjektet opplever jeg som meget godt, og ikke minst nødvendig, og jeg legger merke til at JBV har stor nytte av våre fire testførere. De har bidratt togledelsen med driftsmessige erfaring og til utvikling av bestemmelser. De fire lokførerne som ble plukket ut har vært NSBs spisskompetanse i dette arbeidet, sier prosjektleder for opplæring, Roger Nygård i NSB persontog. ni togsett og 73 førere I første omgang er det fem

type 75-sett som har fått det nye utstyret som gjør det mulig å kjøre til Mysen etter at ERTMS-strekningen er satt drift.Ved utgangen av oktober skal ni togsett ha fått montert ekstra utstyr og være klargjort for ERTMS. Da vil også togene til Rakkestad begynne å gå. Kostnadene ved dette har vært 30 millioner kroner som NSBs eier, Samferdselsdepartementet, har bevilget til prosjektet. I første omgang er det 19 lokførere som er sertifisert og skal betjene prøvestrekningen. Disse 19 førerne skal sertifisere resten av førerne som har fått opplæring, og i løpet av oktober vil 73 lokførere kunne kjøre på ERTMS-strekningen. ERTMS har flere spesifikasjoner og er under utviklingen, og fremtidens tog vil få en nyere versjon enn den som skal brukes i de ni 75-settene.

Spennende å lære noe nytt robert Lund og Lars Gjertsen er to av fire lokførere som har vært med i ErTMS-prosjektet fra første dag.

Lars Gjertsen har bidratt med sin kompetanse i ERtMS-prosjektet.

vh6-2.indd 6

– ERTMS gir mer nyttig informasjon til lokføreren som gjør at hun kan planlegge bedre og dermed kjøre mer effektivt, sier lokfører Robert Lund. ERTMS skal sørge for færre feil på med signaler og dermed på sikt bety mer punktlige tog. – Systemet er komplisert og det er mye nytt å lære, men det er ingenting å frykte. Det er bare å trene på rutinene som er laget for å unngå å gjøre feil, sier Lund. Han tror neppe kundene vil merke noen forskjell. Lars Gjertsen er enig. – Det handler om å puste med magen. Det er spennende å lære noe nytt, og erfaringene fra denne teststrekningen blir viktig når man skal gå over til ERTMS på Nordlandsbanen og Bergensbanen, sier Gjertsen. Han understreker også det gode samarbeidet med Jernbaneverket og andre involverte parter. – En meget konstruktiv erfaring.Vi blir tatt med på råd og føler at vi har bidratt, sier Gjertsen.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:17

Lokfører Robert Lund og prosjektleder for opplæring Roger Nygård er fornøyd med at man nå er kommer i gang med ERtMS-kjøring på Østre linje.

dette er ErTMS ERTMS (European Rail Traffic Management System) er et felleseuropeisk system for å styre togtrafikken. Dagens relébaserte signalanlegg bruker utvendige lyssignaler for å dirigere togtrafikken. ERTMS er databasert og sender informasjon via GSM-R, et lukket mobilnett for jernbanen. Togføreren mottar kjøretillatelser og annen informasjon via en monitor plassert i toget. ERTMS vil gjøre utvendige lyssignaler og annen infrastruktur overflødige, og bidrar derfor til å fjerne en rekke kilder til tek-

niske feil på jernbanen. På Østre linje er signallysene fjernet. I tillegg innebærer ERTMS en fornyelse av andre tekniske anlegg som sporveksler, kabler og veisikringsanlegg ved planoverganger. Innføring av ERTMS er det mest kostnadseffektive alternativet for modernisering av jernbanens signalanlegg. Systemet øker jernbanens sikkerhet fordi automatikken reduserer risikoen for menneskelige feil. Kilde: Jernbaneverket

Minister klippet snor Samferdselsminister Ketil SolvikOlsen foretok den offisielle klippingen av snor i Askim 31. august. Dette markerte åpningen av Norges første strekning med ERTMS. «Snorpiker» var teknologidirektør Sverre Kjenne (t.h) og infrastrukturdirektør Gorm Frimannslund i Jernbaneverket.

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 7

01.09.2015 23:26:20

Lokfører Arnulf Granmo sjekker at alt er i orden før han setter nattoget i bevegelse sørover.

God sommer på Nordlandsbanen Nordlandsbanens nattog har mye folk hele året og ekstra trykk om sommeren. 10 dagers stenging i juli førte imidlertid til at flere valgte dagtoget i stedet. alt i alt, en god sommer på strekningen. tEKSt oG foto: lasse storheil

– Vi var spente på hvordan disse arbeidene skulle påvirke sommertrafikken, da dette er i den mest hektiske turistperioden, forteller salgs- og markedsansvarlig for Nordlandsbanen, Bjørn Tore Hansen. – I bruddperioden kjørte vi nattog bare mellom Mosjøen og Bodø. Nattogene hadde derfor nedgang med ca 7000 færre reisende sammenlignet med juli måned i fjor. I dagtogene er situasjonen bedre. Her har vi gjennom hele sommersesongen hatt gode reisetall, og også under bruddperioden gikk trafikken tilfredsstillende. Juli måned ga oss over 2000 flere reiser sammenlignet med juli i fjor. Dette er vi fornøyd med i en måned med så mange dager der vi kjørte buss for tog, sier Hansen.

Nytt togstopp Fra 17. august, stopper togene mellom Bodø og Rognan/ Trondheim på Tverlandet holdeplass. Samtidig øker NSB kapasiteten med doble togsett i rush på Saltenpendelen.

Både unge og eldre koser seg NSB Meny kafè. Det er servering natten igjennom på Nordlandsbanen.

vh6-2.indd 8

øKt Kapasitet Med dette grepet oppnår man å øke kapasiteten med mer enn 160 ekstra sitteplasser daglig. – Siden vi vil stoppe både lokaltog og regiontog, får vi et tilbud både til de som vil bruke toget til og fra jobb og til de som skal på lengre reiser, sier Bjørn Tore Hansen.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:23

flere turister enn før

Fungerende sommersjef, lokomotivførerleder Hanne Kristoffersen (bildet) ser at det stadig er flere som benytter seg av toget om sommeren, og da spesielt nattoget. I juli var det imidlertid en liten nedgang på grunn av planlagt stengning av banene for vedlikehold i ti dager. – Tendensen er som tidligere år: Mange turister bruker toget, mens noen kombinerer bruk av tog og Hurtigrute, sier hun. – Dette er gledelig for oss som i enda sterkere grad fremover vil jobbe for å få flere til å kombinere opplevelser med båt og tog, sier markedssjef Bjørn Tore Hansen.

Nordlandsbanen får også omtale internasjonalt. I sommer presenterte nettavisen til engelske Daily Mail en lengre artikkel om vakre Nordlandsbanen. Journalisten Andrew Martinskrev blant annet: «Nordlandsbanen gir deg muligheten til å se det som kanskje er de vakreste delene av Norge. Uansett om du tar dag- eller nattoget blir det lite med søvn, fordi Nordlandsbanen er en våken drøm, som du kommer til å huske lenge».

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 9

01.09.2015 23:26:25

fakta om lokomotivet -16 sylindere (V16) - Slagvolum på 189 liter - Drivstofftank rommer 6 500 liter diesel - Sandkasse rom

torgeir Apalset styrer toget fra sin posisjon foran vognene fylt med flydrivstoff. Lokomotivet er helt bak.

Enklere å gjennomføre bremseprøven ved fjernstyring.

fJErNSTyrEr fLybENSIN

radIoSTyrT LokoMoTIV: CarGoNET Tar I brUk kJENT TEkNoLoGI for å fJErN STy tEKSt oG foto: lasse storheil

Vi snakker her om et lokomotiv på 23 meter og som veier 133 tonn. Kanskje er det Norges største radiostyrte kjøretøy? Vingehjulet fikk være med godssjefen, Arne Fosen, på testtur. – Med dette lokomotivet kan bremseprøven gjøres mer effektivt og lokomotivføreren kan sette sammen tog alene, sier lokfører Torgeir Apalset. Jetfueltoget mellom Sjursøya og Gardermoen er lastet med drøye 1,15millioner liter flydrivstoff, og har en totalvekt på drøye 1 500 tonn. «Pelle Parafin», som lokførerne har døpt toget, kjører to ganger i døgnet fra Sjursøya til Oslo lufthavn og sørger for at det er nok drivstoff til alle flyene. I gjennomsnitt går det med rundt to millioner liter flydrivstoff i døgnet. – Fjernstyringen gjør det mulig for meg å gjøre bremseprøven raskere, og med lokomotivet bakerst kan jeg styre trygt fra min posisjon foran det 334 meter lange toget. Jo større barn, desto dyrere leketøy, er det noe som heter. Arne Fosen var i alle fall imponert av hvor enkelt lokfører Torgeir Apalset kunne kjøre toget uten å sitte i førerrommet. Mer effeKtivt – For oss i CargoNet er dette et eksempel på nye, effektive måter å jobbe på som viser at vi i enda sterkere grad enn før vil bruke fremtidsrettede løsninger. Mange operasjoner kan gjøres med færre folk, og nettopp dette har vært viktig for å sikre at vi fortsatt har en trygg og god arbeidsplass å gå til. Det siste året har vi totalt klart å kutte kostnader med om lag 100 millioner kroner, sier Fosen. Lokførerne kan gjøre mer på kortere tid, spesielt der det veksles mellom diesellok og elektrisk materiell og mye skifting.Vi bruker fjernstyring på Sjursøya, og vil etter hvert også bruke det på

10 10

vh6-2.indd 10

tømmerterminaler. Fjernstyring passer spesielt bra på steder der det ikke er fullt kjør hele tiden og der arbeidsoppgavene ikke er konstante. veKst i flytrafiKKen – Flytrafikken vokser og behovet for mer drivstoff til flyplassen vil bare øke med årene, og vi er klar til å påta oss en forventet økt vekst i flytrafikken fra Oslo Lufthavn og det økte behovet for drivstoff som følger av dette, sier Fosen. Ut på tUr – Vi lokførere i CargoNet sier ikke at vi skal på jobb, vi sier at vi skal på tur, sier en entusiastisk Torgeir Apalset og viser hvordan det nyinnkjøpte utstyret fungerer. Rundt 40-50 lokførere er sertifisert til å kunne fjernstyre lokomotivene. En håndfull EL-16 lokomotiv vil også få ettermontert utstyr for fjernstyring i tillegg til de to lokomotivene som kjører flydrivstoff. – Når vi er i bevegelse, skal vi være fremst i kjøreretningen, og da kan jo lokomotivet være flere hundre meter bak meg, forklarer Apalset. Spesielt ved bremseprøving er det en fordel. Radiostyringen bidrar til at denne prosedyren blir mer effektiv. trives i eget selsKap Torgeir Apalset begynte som lokfører i 1997. Bortsett fra en liten periode i Flytoget har han vært i CargoNet siden 2002. –Jeg har aldri følt meg ensom på jobb, men det er vel fordi jeg har en utpreget evne til å trives i eget selskap, legger han muntert til.

VINGEHJULET/ /6 6- 2015 - 2015 VINGEHJULET

01.09.2015 23:26:28

dkasse rommer 500 kilo sand - oljetank rommer 1 300 liter olje - Motor yter 4 250 hestekrefter.

torgeir sørger for at sandkassen er full før han kjører.

– Radiostyring gir mer effektiv bremseprøve, forklarer torgeir Apalset for sin sjef Arne fosen.

ErN STyrE LokoMoTIVENE, oG for å kUNNE GJØrE JobbEN MEr EffEkTIVT. Økt flytrafikk i fremtiden vil gi mer frakt av drivstoff fra Sjursøya til Gardermoen for lokfører torgeir Apalset og leder av CargoNet Arne fosen.

VINGEHJULET/ /6 6- 2015 - 2015 VINGEHJULET

vh6-2.indd 11

11 11

01.09.2015 23:26:32

bratsbergbanen endelig elektrisk

fra august er det kun elektriske tog (type 69) på bratsbergbanen. Håpet lokalt er at det vil gi flere passasjerer og redde togstrekningen på sikt.

Strøm på Bratsbergbanen skapte begeistring hos kundene. (foto: Arnfinn Eskilt).

tEKSt: kenneth kvalvik

Bratsbergbanen har gang etter gang vært truet med nedleggelse. Enn så lenge har stort lokalt engasjement vært nok til å sikre fortsatt drift. I årets første fire måneder var det imidlertid en formidabel passasjervekst – på hele 23,4 prosent. Bakgrunnen for denne tilsynelatende kraftige økningen er imidlertid ganske banal: – Billettautomaten på Notodden har vært mye nede. Nå er automaten mye mer stabil. I tillegg har det vært mye problemer med dieseltogene. Disse har vært driftet uten konduktør. Når man har satt inn elektriske tog som erstatning, har man også trengt konduktør, og dermed fått sikret billettsalget, forklarer salgs- og markedsansvarlig Pål Hansen for Bratsbergbanen. Totalt var det 20 500 solgte billetter på Bratsbergbanen i årets fire første måneder. Nå er de gamle dieseltogene pensjonert for godt på strekningen. Nå er det elektriske tog som gjelder. Håpet er at det skal gi flere passasjerer på strekningen, som i stor grad brukes av skoleelever og studenter. – De nye togsettene vil fremstå som mer moderne og miljø-

vh6-2.indd 12

vennlige, gi bedre driftsstabilitet på leveransen og dermed bedre forutsigbarhet for kundene, sier Hansen. drift Ut 2017 Startskuddet for en ren elektrisk togstrekning ble markert med brask og bram på Notodden 10. august. Lokalpolitikerne som har kjempet med nebb og klør for videre drift av togstrekningen gikk «mann av huse» for å markere sin støtte til tilbudet. Stortinget har garantert drift av banen ut 2017 – og Samferdselsdepartementet har uttalt at tilbudet ikke skal være noe dårligere enn det var i 2014. prisøKning Som en del av den nye trafikkavtalen mellom NSB og Samferdselsdepartementet fører endringen til at billettprisene på Bratsbergbanen øker med mellom 21 og 29 prosent for enkeltbilletter og 33 prosent for periodekort for voksne. – Billettprisene på strekningen har vært særskilt lav og har ikke vært justert på mer enn ti år, så med den nye trafikkavtalen harmoniseres billettprisene med NSBs øvrige takstsystem, sier Hansen.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:34

Sommertrafikk

Strømmer til nøtteskallet Norge i et nøtteskall og flåmsbana har hatt en fantastisk sommersesong. – det er sånn at jeg må klype meg i armen og lurer på om det ikke snart er på tide å si stopp, sier daglig leder Steinar aase i fjord Tours. fortsetter neste side

tEKSt: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 13

01.09.2015 23:26:35

Sommertrafikk

Konduktør Andreas totland synes det er et flott avbrekk fra den vanlige konduktørtjenesten å jobbe på flåmsbana om sommeren.

Rekordåret 2014 følges nemlig av et nytt rekordår. Aldri før har så mange valgt å reise «Norge i et nøtteskall» eller de andre reisene til Fjord Tours. – Tallet på reisende har økt år etter år. I år ligger vi an til en økning på rundt 20 prosent, forteller Steinar Aase, daglig leder i Fjord Tours. Det er fortsatt slik at nøtteskallkombinasjonen Bergensbanen, Flåmsbana og fjordcruise i Sognefjorden som er «trafikkmaskinen» i Fjord Tours. – Flåmsbana og Sognefjorden er nok fortsatt «kongen», men «dronningen», Hardangerfjorden, har faktisk den største prosentvise økningen av våre turer i år, forteller Aase.

Men det bør satses også nordover. Stadig flere velger pilegrimsog vandrerturer. Her bør det være mulig å få til en satsing i Trondheimsområdet, sier Aase. Fjord Tours satser også på reiser langs Nordlandsbanen, som inkluderer både Lofoten og nordlyssafari.

nye tilBUd Mens man er i ferd med å nå en grense for hvor mange reisende man kan få inn til Flåm og samtidig gi et godt tilbud, er Aase opptatt av at man må utvikle de andre tilbudene ytterligere. Når Vøringsfossen som nasjonal turistvei blir rustet skikkelig opp i 2017 vil tallet på besøkende i Hardangerfjorden øke kraftig, spår Aase. Han har også tro på god utvikling på reiser med Raumabanen og langs Geirangerfjorden, og at Prekestolen og nye vandre- og sykkelturer langs Lysefjorden vil gi flere reisende.

reKord i flåM Også Flåm Utvikling opplever at turistene strømmer til. – Det har vært en fantastisk sesong! Økningen i det kinesiske markedet har vært voldsom. Når vi får talt opp hele sesongen vil vi kanskje oppleve en dobling i tallet på kinesiske reisende, forteller Sivert Bakk, daglig leder i Flåm utvikling. Det var ikke selvsagt at det skulle bli en ny rekordsesong på Flåmsbana. Nedgang i cruiseanløp gjorde at man budsjetterte med samme besøk som i fjor.

vh6-2.indd 14

ønsKer nsB-Bistand Men skal man få til gode satsinger, er Aase opptatt av at NSB bidrar med sin lokalkunnskap. Han inviterer strekningslederne til å bistå i å skape tilsvarende satsinger som man har fått til på Bergensbanen. – Det er strekningslederne som sitter på lokalkunnskapen og vet hva man kan få til, fastslår han.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:39

Morgentoget til Bergen var helt fullt, og de fleste gikk av på Myrdal før de reiste til flåm og videre med «Norge i et Nøtteskall».

fra Gudvangen gikk ferden videre med buss til Voss og et 69-sett videre til Bergen.

– Vi hadde håpet på en liten økning i de andre markedene, men at den skulle bli så stor som den har blitt, hadde vi ikke ventet, sier Bakk. For til tross for redusert cruisetrafikk var økningen i juli på hele syv prosent. En av grunnene til dette er at mange turister nok har latt seg lokke av svak norsk kronekurs. Årets sesong er den første der man har brukt El 18-lokomotiv på Flåmsbana. Det har gått veldig bra, med god regularitet. Man har også gjort endringer i billettsalget, slik at alle som driver med tog, buss og båt i Flåm er samlet i ett og samme billettsalg. Det gir gevinster for alle involverte, fastslår Bakk. – Vi har også fått bedre systemer for å spre trafikken vår, slik at vi nå får lagt turisttrafikken til ruter både morgen og kveld, og ikke bare midt på dagen, slik tilfellet var tidligere, sier Bakk. Bedre Båter Steinar Aase i Fjord Tours er derimot litt bekymret over at man ikke greier å tilby nok kvalitet og kapasitet på båtene som mange velger i kombinasjon med toget. – Vi opplevde i dag at 60 personer ble stående igjen fordi det ikke var plass på båten.Vi får også mange tilbakemeldinger om at det ikke er et godt nok tilbud om bord på båten når det regner, slik det ofte var tilfelle i sommer, sier Aase.

turen gikk videre med buss fra Bergen til Norheimsund før båttur i Hardanger til Eidfjord. Båt tilbake til Ulvik før bussen tok oss til Voss og et type 7-sett kjørte oss pent og pyntelig tilbake til hovedstaden.

Vårt nøtteskall: fjellhamar, oslo, Asker, Myrdal, flåm, Gudvangen, Voss, Bergen.Bergen, Norheimsund, Ulvik, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Asker, oslo, fjellhamar.

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 15

01.09.2015 23:26:45

KtX-togene: Raske og effektive hurtigtog på de lange strekningene.

Reisebrev fra Sør-Korea korea. Et spennende reisemål for jernbanefolk i et high-tech land med masse tradisjoner. Vel å merke Sør-korea, da den store sol og allmektige leder kim Jung-Un i Nord-korea ikke er så villig til å la oss prøve jernbanen sin. Jeg hadde tre dager til opplevelse etter avsluttet kongress, og fikk tak i en tre-dagers «Interrail-billett». For under 700 kroner kunne jeg kjøre så mange turer jeg ville på Korean Rails linjer. For å få litt avstander, holdt jeg meg til KTX-tog som stort sett holdt 200 – 250 km/t, men hadde topphastigheter på over 300 km/t vist på monitor i toget. Turen fra Seoul i det nordvestre hjørnet til Pusan i det sørøstlige hjørnet gikk på drøyt tre timer – hva skal du med innenriksfly da? fagsjef arbeidsmiljø og helse i NSB, Ørn terje foss, deltok i sommer på en verdenskongress i arbeidsmedisin i Sør-Korea. Han benyttet fritiden til å teste landets jernbanenett.

vh6-2.indd 16

Mye folK Befolkningsgrunnlaget er nok et annet enn vi er vant med, i Seoul med tilliggende områder bor det 25 millioner mennesker, og de har et metro- og jernbanenett som er enda tettere enn i Tokyo. Som du ser av bildet fra Pusan, ser det ut til at de er ferdige med diskusjonene om å bygge spredt og lavt eller høyt og konsentrert rundt kollektivlinjene. Reise med metro var enkelt, og i fire av de største byene var det samme system med billettmaskiner, merking av linjer og stasjoner, hvor det i tillegg til koreanske navn og tegn ble brukt fargekoder og tall på stasjonene. godt MerKet Både på tog og metro var plattformer merket med hvor hver enkelt vogn og inngang skulle være, og særlig på KTX-toget med 16 vogner var dette nyttig info ved korte stasjonsopphold. Som turist fikk jeg med meg en del fra gammel koreansk kultur, blant annet buddhisttempler, landets største marked for plante- og naturmedisin (mer enn ginseng!) og det artigste: Øl og grønnsakspannekake på uterestaurant hvor alle satt på gulvet, ingen snakket engelsk og jeg var eneste utlending.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:50

God plattformmerking for påstigning både på metro og jernbane

Noe for Ruter – et enhetlig system for metrobilletter i alle byene

Stadsbussarna høyt oppe Da Nettbuss Stadsbussarna skulle markere sommertid på bussen fikk de hjelp av en tre meter høy svenske. Det ga mye oppmerksomhet i bybildet. X-trafik, som Nettbuss Stadsbussarna kjører på oppdrag for, har egne billettkampanjer om sommeren. Samtidig blir det sommertider på bussrutene. Det ønsket Nettbuss Stadsbussarna å markere, og hentet like godt den tre meter høye «The Long Swede», for å få oppmerksomhet. Sammen med den lange svensken var også markedsutvikler Sanna Paugart Schöldström og sjåfør Kerstin Friskman for å dele ut sommerruter og snakke busstrafikk med morgenpigge reisende. Det var nok enkelte som lurte på om de fortsatt drømte når den tre meter høye svensken, alias sjongløren Kalle Westin, trampet fram og bød på godteri.

CargoNet i bedring

forsteder i Busan med t-banestasjon: Bare nest største by, men stor nok

Fullere tog enn ventet i sommer gjør at CargoNet ligger foran budsjett. Punktligheten er også god.Ved utgangen av juli viser tallene et positivt driftsresultat så langt i år. – Dette skyldes høyere inntekter enn vi har budsjettert med. Nå ligger vi foran planen vår, og mulighetene for å nå målsetningen om et positivt driftsresultat for året som helhet er veldig gode. Viktigst av alt er at vi fortsetter å levere stabil og god kvalitet i den daglige trafikken, sier administrerende direktør Arne Fosen.

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 17

01.09.2015 23:26:56

Togpunktlighet Punktlighet hittil i 2015 til og med uke 35 GoDKJENt 40

IKKE GoDKJENt 70

100 Dovrebanen

Bergensbanen

74 83

Sørlandbanen Nordlandsbanen

90 94

Raumabanen RørosbanenREGINtoG

NAtt

NSBs omdømme har stabilisert seg de siste månedene. (foto: Mads Kristiansen).

oslo - trondheim

trondheim - Bodø

rekord for NSbs omdømme i juni

oslo - Bergen

oslo - Stavanger REGIoNtoG ØStLAND oslo - Halden

oslo - Skien

oslo - Lillehammer

Gjøvikbanen AS

LoKALtoG 90

Kongsvingerbanen

Hovedbanen

Drammenbanen

Østfoldbanen

Jærbanen 97

Bergen - Arna Bergen - Voss

trønderbanen

Salten GoDStoG Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

60 85

Østfoldbanen 93

vh6-2.indd 18

Nordlandsbanen

tEKSt: lasse storheil

61 prosent av befolkningen hadde et godt inntrykk av NSB i juni. Det er ett prosentpoeng bedre enn tidligere toppnotering fra mars i år. I juli gikk det imidlertid tilbake til 60 prosent. atypisK – Feriemåneden juli er atypisk. Selv med et stort antall innstilte tog faller ikke NSBs omdømme. Det skyldes ikke minst god avvikshåndtering, og som følge av det unngår vi negative medieoppslag, sier seniorrådgiver og ansvarlig for NSBs omdømmemålinger, Geir Hammer. – En annen konsekvens er at kundenes generelle tillit til NSB økte, sannsynligvis fordi vi holdt hva vi lovet og betjente kundene på en bedre måte enn tidligere, sier Hammer. Bedre avviKsinforMasjon I juni oppga 41 prosent at de var misfornøyd med avviksinformasjon. I juli sank andelen misfornøyde til 32 prosent. Andelen positive økte fra 23 prosent til 28 prosent. Til tross for relativt omfattende vedlikeholdsarbeider i perioden har avvikshåndteringen fungert godt. God avvikshåndtering fører til få negative medieoppslag, som igjen bidrar til at omdømme ikke svekkes. Tilliten til NSB blant kunder økte da også fra 52 til 56 prosent. Mer positiv MedieoMtale I NSBs månedlige omdømmemåling spørres det om man oppfatter at medieomtalen av NSB har vært positiv, nøytral eller negativ. I juni var det 37 prosent som oppfattet at omtalen hadde vært negativ. I juli sank andelen til 28 prosent. Andelen som oppfattet at omtalen hadde vært positiv økte fra 23 til 33 prosent. Markedsføringen av NSBs togtilbud til flyplassene har bidratt til vekst i antall reisende til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen og Værnes spesielt.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:26:58

SKISSE BLOGGEN

tEKSt preben colstrup

bare jeg hører etter 101 år som sjåfører

Han forklarte og la ut om sin kunnskap uten at de andre hørte etter. Da oppdaget han noe: Det er bare jeg som hører etter når jeg forklarer! Det minner meg meg om en kjent politiker som sa at det er bare seks prosent som har stemt på meg selv. Meg selv, ja. For enkelte finnes det ikke andre mennesker enn meg selv, eller til nød de som stemmer på meg selv.

for noen finnes bare ”meg selv”

Jeg kjenner en som ofte fikk rollen som debattleder. Han fikk høre mange kloke, men også mange rotete og neste uforståelige debattinnlegg. Hver gang han hørte disse rare innleggene forsøkte han å trekke ut essensen ved å omformulere og spurte om det var dette du mente. Som regel fikk han ja, og debattanten følte seg ivaretatt og forstått. Det er noe ganske annet enn å tale for døve ører.

GUNdEr

Tvillingene Bjørn og Egil Harstad (bildet) ble nylig takket av i Nettbuss for lang og tro tjeneste. 75-åringene har ikke mindre enn totalt 101 år som sjåfører! – Meget imponerende. Brødrene har opplevd stor utvikling i bransjen, og begge husker godt starten i 1964 med kr 5,21 pr. time, og hvor arbeidsuka var på 45 timer. Begge er veldig fornøyd med arbeidsplassen hvor de fremhever at det har vært ordnede forhold i alle år og lønna har kommet til rett tid, forteller regiondirektør i Hedmark og Oppland, Arild Nylend. lUrte godseKspeditøren Mange gode historier har det også blitt opp igjennom årene. – På 1980 tallet startet NSB Biltrafikk opp rundturer som gikk med flere avganger mellom Kongsvinger, Hamar og Elverum. Avgangene var blant annet innom Hamar og Omland bilruters avdeling på Hamar hvor de hadde matpause. – En dag tok godsekspeditøren her motet til seg og spurte, si meg en ting kjører du bestandig du, både tidlig turer og kveldsturer på samme dag. Han var selvsagt ikke klar over at det var tvillinger inne på samme turnusrotasjon, forteller tvillingene.

Fem kolleger var på tur. Den ene elsket å høre sin egen stemme, og en tur til utlandet forandret ikke på det.Ved middagsbordet tok han opp en sak han ønsket å forklare og tilbød seg å dele sin kompetanse uten å få respons.

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 19

01.09.2015 23:27:01

Portrettet

den milde refseren Stein Tore har klare mål når han delegerer oppgaver fra sitt lederbord på Mantena Grorud. Men han leder med sin myke stemme og sitt milde blikk. Han ser ikke ut til å gjøre en katt fortred. tEKSt oG foto: preben colstrup

– Du kan smile og holde rundt meg mens jeg blir irettesatt, sa en medarbeider for en tid siden. Han måtte tenke over den kommentaren. Og etter å ha tenkt kom han fram til at det var noe han absolutt kunne leve med. vestlending Med østlandsdialeKt Han er født i Underdal i Sogn, men snakker som en ræling. Fotballaget er Lillestrøm og han siterer gjerne Anne Holt når han presiserer: – Jeg skifter ikke lag! Og det er ikke rart han snakker som han gjør. For han er oppvokst på Østlandet. Litt Drammen og litt Grorud, men mest Rælingen. Men han må alltid tilbake til stedet der han ble født. I hjertet er han vestlending. Derfor til Underdal, Flåm og Aurland. Der treffer han alltid gamle venner. Og kanskje en og annen av mor Ruths slektninger. fire Brødre Far het Hans og kom fra Slinda i Sogn, men siden han ble skiftekonduktør i Oslo distrikt ble Stein Tore og de tre yngre brødrene boende på Østlandet under oppveksten. På Rælingen holdt de til i en jernbanelandsby som ble kaldt Kardemommeby. Og selvfølgelig ble det mye fotball på guttene der Stein Tore spilte alt fra midtstopper til spiss. Senere ble han trener for ulike aldersgrupper i RFK (Rælingen fotballklubb) inklusive et damelag. aKtiv fritid Spør vi om hva han liker å holde på med i fritiden, smiler han fra øre til øre: – Barnebarna. Når treåringene kommer, er aktivitetsnivået meget høyt, og han merker at han ikke er en ungdom lengre. I dag skal han hente i barnehagen og en sprek overnattingsgjest skal sørge for at bestefar ikke sover for lenge. I tillegg til barnebarna, er det hus, øvrig familie og campingvogna på Beitostølen som får oppmerksomheten. Campingvogna har stått på fjellet siden 1999 og brukes mest om vinteren.Vi skal ikke se bort fra at det blir en og annen fottur i det vakre fjellandskapet, men det er helst med turski de fleste observasjonene 20

vh6-2.indd 20

Stein tore Skarsbø (61) Verkstedsjef Mantena Grorud Gift med Brit Barn: Pia (33) og Siri (30) Snart fire barnebarn i Guds frie natur blir foretatt. Så snart julemiddagene er fordøyd går turen opp til fjellet. – Annen juledag er vi alltid på plass, sier han. Det er jul, vinterferie og påske. Og selvfølgelig en rekke helger. Når Beitosprinten går er han og Brit alltid på plass, som tilskuere. greKerne Elles er Kreta en vakker øy. I de senere årene har det vært ulike steder i Platannias som får økonomisk støtte fra verkstedsjefen. Grekerne trenger det og Stein Tore liker det. Da er aktivitetsnivået lavt og de slapper av på stranda og koser seg med mat og god drikke. Stein Tore begynte i NSB en mandag i august 1972. Da var han 18 år og startet som lærling i lokelektrikerfaget. Etter mange ulike jobber i produksjonen overtok han som leder for avdelingen og ble verkstedsjef fra 2004. Det er umulig å skrive om Stein Tores lederskap uten å nevne hans forgjenger Stein Erik Haslestad. Foruten foreldrene, er det nemlig han som har satt sitt tydelige preg på Skarsbøs personlighet og lederskap.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:27:03

Høylydte disKUsjoner I barndomshjemmet gikk diskusjonene høyt. Det preger også hans ledergruppe. Det handler om ærlighet og å tørre å si i fra når en mener at ting kan gjøres annerledes. Det som blir fortalt tror han på. Blir han lurt i samtalen, kan andre bli lurt videre. Derfor er det viktig å være oppriktig. Dette er noen av verdiene hjemmefra som ble forsterket under Haslestad-perioden. Ledelse på jobben og på fotballarenaen har flere likheter. Det handler om å gjøre andre gode. Å få team til å fungere.Vi blir ikke bedre enn det svakeste leddet. – Vi blir gode når vi får lagt planer over tid. Det spillet fascinerer, sier han. vinne saMMen Når vi klarer å vinne en kontrakt sammen, er det mye morsommere enn å snakke om egen prestasjon. Men i fotballen er det en forskjell fra bedriften. Som fotballtrener bytter man ut de som spiller for dårlig, men

begge steder handler det om å spille hverandre gode. Han har jobbet i NSB i 43 år og registrerer at tiden går fort. Det viser at en trives. Folk må trives siden turnoveren er nesten null. Mange får gullklokka etter 40 år. tøffe Krav Noe av det han lærte av Haslestad var å si ja eller nei. De ble målt på tid og på leveranser. I denne perioden ble det snudd opp ned på antall ledere under en omstillingsprosess. Noen sa nok opp fordi kravene ble for tøffe. Verksted Grorud har i dag 270 medarbeidere og leverer komponentproduksjon til NSB og CargoNet, vedlikehold av Gods Sør og av anleggsmaskiner på Hamar. Nå er selskapet i ferd med å få nye eiere og er ganske nær konkurranse. – Største utfordring er langsiktig planlegging, men vi leverer og holder oss innenfor budsjett, sier en stolt verkstedsjef.

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 21

01.09.2015 23:27:06

busser flypassasjerene de gule bussene er blitt godt kjent blant de mange som reiser til og fra oslo Lufthavn Gardermoen. Nettbuss sørger for at flypassasjerer og besetning kommer til og fra flyene. tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

På grunn av den store ombyggingen av flyplassen på Gardermoen har det blitt ekstra mye kjøring for Nettbuss. Sjåfør Ole Johan Johnsrud forteller at det er spesielt å kjøre inne på flyplassen. Bussene har en maksfart på 20-30 kilometer i timen. Ikke at det gjør kjøringen helt enkel. – Det er ikke store plassen vi har å kjøre på, forteller han, mens han viser hvordan man må manøvrere bussen mellom flyvinger, bagasjetraller, andre flyplasskjøretøy – og alle andre som jobber rundt om på flyplassen. Og det følges godt med. Kjører man for fort, vanker det en prikk. Kjører man bak et fly når det lyser i en rød lampe på flyet får man en prikk. Nok mange prikker, så kan sjåføren miste kjøreløyvet. Men en ting er i hvert fall sikkert. Mens andre sjåfører gjerne

sliter litt på vinterstid, er det fint å være sjåfør på Gardermoen. – Her brøytes det jo veldig godt.Vi har ikke en gang kjettinger i bussene, smiler Johnsrud. styrer trafiKKen Nettbuss har tilholdssted inne i en tidligere Widerøe-hangar inne på flyplassområdet. Det er her vaktleder Anders Dahlström sitter og styrer busstrafikken. Han har ansvaret for at bussene kommer til riktig fly. Til det har han skreddersydde IT-systemer som snakker direkte med OSLs dataservere. – Det er også herfra vi styrer alle oppdragene med å kjøre flymannskap ut til flyene, sier Dahlström. Han sørger for at alle oppdrag blir grundig loggført, og at alle

Roy Jensen og Arnfinn Rudi møtes etter å ha kjørt hver sin ladning flypassasjerer.

vh6-2.indd 22

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:27:09

avvik noteres grundig. I kontrakten med OSL er det et ris bak speilet – forsinkelser kan straffes med bøter. Dahlström forteller om hektiske dager. 17 busser, 39 fast ansatte og 12-15 timessjåfører skal koordineres med til tider hyppige avganger. Innimellom kommer det også militære oppdrag. pUnKtlig Nettbuss er til stede på Gardermoen fra klokka 05.00 til 00.30. Hvis det er behov for busser utover disse tidspunktene har flyplasstjenesten tilgang til bussene. Bussene til Nettbuss er nemlig også en del av kriseberedskapen ved flyplassen. Får et fly tekniske problemer stilles det alltid busser i beredskap. Beredskap må det øves på, så Nettbuss har deltatt både i terrorøvelse og stilt hangaren til disposisjon i forbindelse med Ebola-øvelse. Bussene tar rundt 100 passasjerer. Det betyr at det må to busser til når fulle fly skal fylles eller tømmes for passasjerer. Det var Hadeland Busselskap som i sin tid fikk kjøringen på Gardermoen. Selskapet ble senere en del av Nettbuss. I 2012 ble busskjøringen satt ut på anbud – og Nettbuss vant kontrakten. – Det er en krevende kontrakt, men det går veldig bra.Vi har i dag en punktlighet et sted mellom 98 og 100 prosent, fastslår nestleder Tom Berge ved Nettbuss OSL Gardermoen. lite noK folK Lønnsomheten er fortsatt god, selv om Berge ikke legger skjul på at det er krevende å få alt til å gå som det skal. I de travleste periodene er alle bussene i sving på en gang. Men det er ofte i et par timers perioder. Så er det roligere tider mellom «peakperiodene». – Det betyr at det vanskeligste er å ha lite nok folk i de stille periodene, samtidig som vi kan ta unna all trafikken i de travle periodene, sier Berge. Arbeidsmiljøet på Gardermoen er svært godt, og Berge kan vise til en svært stabil arbeidsstokk. – Fra vi startet opp her i 1998 har kanskje rundt ti personer sluttet hos oss, sier Berge. Enkelte synes kanskje at det er rart at Nettbuss har to avdelinger på Gardermoen. Sjåførene som kjører shuttlebussene til og fra parkeringene tilhører én avdeling, mens de som kjører inne på flyplassen tilhører en annen. – Det har vært diskutert en felles avdeling med felles ledelse, men vi jobber med så ulike ting at vi har endt opp med at det er lurt å ha to ulike avdelinger, sier Berge. – Vi så også for oss at vi kunne bruke noen av de samme sjåførene på tvers av avdelingene, men det er jo sånn at de travleste periodene utenfor flyplassen sammenfaller med de travleste tidene inne på flyplassen. Dermed er jo ikke det mulig, sier han.

Knut tangen sørger for at bussen er skinnende ren. Sjåførene vasker nemlig selv. – Men for all del ikke fortell kona det!

Nettbuss-sjåførene kjører både flymannskap, kongelige, regjeringsmedlemmer og andre VIP-er ut til flyene, forteller nestleder tom Berge.

Jane Sæterli utgjør halvparten av de kvinnelige bussjåførene på Gardermoen. Kvinnelige sjåfører har gjort vidunder med arbeidsmiljøet, mener kollegene.

I de travleste periodene er alle de 17 bussene i sving på en gang. 39 fast ansatte og 12-15 timessjåfører skal dekke vaktene.

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 23

01.09.2015 23:27:16

Mellom oss

omorganiserer ekspressbussene

HELSE Hva er verst, fett eller sukker? dette er det heteste spørsmålet i ernæringsforskningen i dag. Mens sukker blir pekt ut som folkefiende nummer 1 i USa, er fettet verstingen i Europa. Hvilken innvirkning har rene sukker eller fettdietter på kroppens funksjon? La oss starte med hjernen. Alt går gjennom den. Hver handling, hver avgjørelse, så det er viktig å vite om det å kutte ut fett eller sukker påvirker hjernenes ytelse. Sukker, druesukker, er det beste drivstoffet for hjernen. Når kroppen har gått på en fettrik diett over noen dager, er sukkerlagrene i kroppen tomme. Som alternativ «hjerneføde» bryter kroppen ned fett til ketoner, men det er ikke like effektivt som sukker. I den vanlige tralten går det greit, men når vi virkelig må bruke hjernen, som ved mentalt stress og spenning, kan vi få problemer. Multitasking blir spesielt vanskelig, for hjernen bruker 60 prosent av sukkeret i blodet. sUnne varianter Frukt, grønt og grove kornprodukter, er de sunne variantene av sukkerarter/karbohydrater som brytes ned til sukker i kroppen. De går under betegnelsen «langsomme» karbohydrater eller sukkerarter, og har svært god innvirkning både på kroppen og hjernens funksjon. Mange studier viser at karbohydrater/sukker hjelper på hukommelsen. For å få kroppen til å fungere må det tilføres sukker. I musklene blir sukkeret gjort om til energi. Når kroppen er helt tom for sukker, danner den sukker på en annen måte. Proteiner i form av muskler brytes ned til aminosyrer som igjen omdannes til sukker, og blodsukkeret stiger. Kroppen kan på denne måten skaffe seg energi uten sukker, men det har sin pris. Muskelmassen blir brent i det den blir omgjort til sukker. Dietter basert kun på fett er et eksempel på dette. Det gir hurtig vektreduksjon, men ca. 40 prosdent av tapet er muskler. Trener man på en fettholdig diet kan man risikerer at musklene forsvinner, mens «magen» forblir like stor. riKtig Blanding Kolesterolet blir ikke høyt av en fettholdig diett, og man får heller ikke diabetes (sukkersyke) av å spise mat med mye sukker. Kroppens fysiologi er vanskelig å forstå. Så fienden er verken fett eller sukker hver for seg, men ved vanedannende blandinger av fett og sukker, som finnes i bearbeidet mat, som kaker, is, sjokolade osv., og som forteller hjernen at den har lyst på mer og får oss til å småspise. Fett og sukker sammen gir smak og skaper avhengighet. Problemer starter når det sunne og varierte kostholdet blir byttet ut med dårlig mat. Da kommer kiloene på, man blir lat, trett og misfornøyd, og kolesterol og blodsukker stiger, og vi legger grunnlaget for livsstilsykdommer. Islin Abrahamsen Bedriftssykepleier

vh6-2.indd 24

Svake resultater og nedskalert virksomhet gjør at Nettbuss Ekspress omorganiserer – og bytter navn til Nettbuss Travel. Samtidig blir flybussen og turbuss i Trondheim overført til Nettbuss Ekspress som en del av den større omorganiseringen av Nettbuss i Norge. Nettbuss Ekspress gikk med underskudd i fjor. Det har blitt kuttet i en del bussruter, men administrerende direktør Ståle Nistov i Nettbuss Ekspress understreker at ytterligere tiltak er nødvendige. – Når butikken blir mindre, må også administrasjonen bli mindre, fastslår han. Omorganiseringen skal gi lavere administrasjonskostnader. Minst ti årsverk innen stab og støtte må bort innen 2016, sier han. Med omorganiseringen blir det én felles trafikkledelse, én felles salgsavdeling for turbuss og ett felles kundesenter. Det vil ikke lenger være plassansvarlige ute på avdelingene. Vedlikeholdet vil gradvis bli flyttet til Oslo o g Trondheim. Omorganiseringen skal i utgangspunktet ikke føre til endringer i avdelingsstrukturen, rutene eller for sjåførene i Nettbuss Ekspress. Bakgrunnen for navneskiftet er at Nettbuss Travel er mer dekkende for virksomheten i selskapet, bedre tilpasset bedriftskunder og mer egnet for det internasjonale turbussmarkedet, forklarer Nistov. Ny organisasjonsstruktur og navneskifte vil gjelde fra nyttår. – Vi har allerede tatt mange grep, og dette ser vi nå gir resultater! Den negative utviklingen har snudd på mange av linjene. Med disse grepene skal vi sikre positive resultater nest år, sier Nistov.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:27:17

får ned sykefraværet Sykefraværet i Nettbuss Jaren har vært høyt i flere år. Men bevisst arbeid har gitt resultater. tEKSt: marthe løken

– Det er viktig å se de som er syke, ta en kaffe med dem og spørre hvordan de har det. Det er ikke lett å være syk og mange føler dårlig samvittighet for å være borte fra arbeidet. Tett og ærlig dialog fra begge parter mener jeg bidrar til at den ansatte raskere komme tilbake i arbeid, sier avdelingsleder Pål Arne Sangnæs på Nettbuss Jaren. Da han startet på Jaren i 2012 lå sykefraværet på mellom 15 og 20 prosent. Det har blitt jobbet bevisst for å få dette ned. – Men det tar tid å snu trenden. Det er vel først nå vi begynner å se resultatene. De siste tre månedene har Jaren ett snitt på det totale fraværet på 6,4 prosent. nådde Målsetningen I 2012 var kortidssykefraværet 3,3 prosent. Ledelsen satte en målsetning om å få dette ned til maksimalt 2,5 prosent ved utgangen av 2016. Det vil i så fall gi innsparinger på rundt 20 millioner kroner i året. Målet ble nådd på Jaren i årets seks første måneder, med et korttidsfravær på 2,4 prosent. Også langtidsfraværet er redusert til 8,1 prosent mot 12,9 prosent i første halvår i fjor.

El-bil til railCombi

RailCombi på Alnabru bytter ut de gamle terminalbilene med nye el-biler. Bilene er innredet etter LEAN metoden 5S. – Vi håper de nye bilene fører til at arbeidsutstyret blir enkelt å finne, at utstyr alltid er lett tilgjengelig og at bilene er greie å holde i orden.Vi tror at dette, i kombinasjon med et tøft design, vil føre til økt arbeidsglede hos de ansatte, sier fungerende HRansvarlig, Anna Svanberg. – Nissan (som er leverandør av bilen) er særdeles fornøyd med løsningen som vi i samarbeid har jobbet frem. De har uttalt at de ønsker å benytte seg av modellen for å vise andre kunder hvordan de kan tilby en 5S-bil.Vi tror at dette kan være av interesse for flere i bransjen som jobber med kontinuerlig forbedring, sier Svanberg.

Avdelingsleder Pål Arne Sangnæs er fornøyd med at de har klart å kutte i sykefraværet på Nettbuss Jaren. foto: Mads Kristiansen

Nettbuss i Norge hadde derimot 2,9 prosent korttidssykefravær i 2014. Sangnæs tror sosial trivsel og bedret personlig helse også kan være årsaker til reduksjon av det høye sykefraværet. – Å være bussjåfør kan fort bli et usunt yrke, hvor man spiser mye lettvint mat. Jobben kan være stressende. Man har mye ansvar og må fokusere veldig. Så å gå en tur eller å lage seg en skikkelig middag når man kommer hjem er ikke så lett for alle.Vi har hatt fokus på livsstil og kosthold på jobben og mange sjåfører har blitt opptatt av dette. Det smitter og mange sjåfører på Jaren har blant annet valgt å slutte å røyke, noe som helt klart gir en helseeffekt. – Et annet punkt jeg tror er viktig er det sosiale på jobb, at man gjør ting sammen utenom jobben.Vi tar en pizzakveld en gang i blant. Det skaper trivsel, legger han til. stort ansvar Sangnæs understreker at bussjåfører har et stort ansvar når de kjører rundt i trafikken med passasjerer i bussen. Sjåførene har ansvar for å vurdere om de føler seg skikket til å gå på jobb. – Jeg har opplevd å anbefale ansatte om å bytte yrke fordi jeg tror jobben som bussjåfør er helseskadelig for dem. Det er ikke lett å gi noen den beskjeden, og det er ikke enkelt å høre det heller, men jeg sier det fordi jeg er direkte bekymret for helsen deres. Det å være ærlig og direkte om det mener jeg også er vårt ansvar som arbeidsgiver, sier Sangnæs. – Å arbeide med sykefravær er tidkrevende og vanskelig, men man må samtidig huske på å se de som er på jobb hver dag. De fortjener jo minst like mye tid og fokus.

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 25

01.09.2015 23:27:18

Mellom oss

Lang og tro tjeneste

aviser med elektronisk billett kunder med en gyldig elektronisk billett, kjøpt med profil kan nå lese e-aviser i underholdningsappen. ansatte i NSb får også tilgang til avisene i denne appen. tEKSt: gina scholz

Kristin Stafne hadde nylig siste arbeidsdag i NSB persontog. Etter 40 års tjeneste gikk hun av med pensjon. Samtidig ble hun tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Stafne startet karrieren i NSBs reisebyårvirksomhet i 1975. Da besto jobben i å ta imot telefoner fra reisebyråer og stasjoner og skrive ut passasjerlister. Da hun gikk av med pensjon var hun sekretær i NSB fellestjenester, og tok seg av hele tredje etasje i Schweigaards gate 23. (Foto: Linda Rønneberg).

Lynrask elektriker Lasse Krohn Hansen vant norgescupen i roadracing allerede etter seks av åtte løp. Gratulerer! Hansen jobber til vanlig som togelektriker i Mantena. Men på fritiden kjører han roadracing på motorsykkel. 2015 er debutåret hans og han skilter med tittelen Norgescupvinner i klassen Rookie1000. Ifølge Røstum Racing vil togelektrikeren satse videre – og stille med nybygd superbikesykkel til neste sesong.

Innholdet i appen er variert og grunntanken er at NSB vil gi noe tilbake til kundene. Store deler av innholdet er også tilgjengelig uten elektronisk billett. Underholdningsappen startet som en lydbok-app, ble utvidet med podcaster og fikk i 2015 enkle guider til lengre togreiser i Norge, og mye annet. Nå er også de store regionavisene tilgjengelig i appen. – Dette gjør at vi kan tilby lokalt innhold for de forskjellige strekningene våre, slik at du kan lese deg opp på hva som skjer i hjembyen, enten du er på vei til eller fra, sier leder for CRM, Eirik Harildstad. Med en gyldig elektronisk billett kan man laste ned e-avis ett døgn før og etter reisetidspunkt. Dette gjelder for enkeltbil-

avviser ulovlige kryssubsidier konsernsjef Geir Isaksen. avviser at NSb-konsernets støtte til CargoNet kan være ulovlig kryssubsidiering. VG skriver om NSB-konsernets støtte til CargoNet, som siden 2008 har gått med underskudd. Avisen skriver at både Riksrevisjonen og Jernbanetilsynet nå gransker om dette kan være ulovlig kryssubsidiering. Riksrevisjonen vil legge fram en ny rapport om godsrapport på jernbanen i november i år. Jernbanetilsynet på sin side sitter nå og vurderer om støtten fra NSBkonsernet til CargoNet er lovlig eller ikke. iKKe Ulovlig NSBs konsernsjef Geir Isaksen sier til VG at han mener konsernet ikke har gjort noe galt i denne saken. – Nei, det er ikke ulovlig kryssubsidiering, men det er helt berettiget at spørsmålet

vh6-2.indd 26

letter, periodebilletter og Ruter-billetter. Avisene blir tilgjengelig kvelden i forveien. Alle utgavene blir tilgjengelig og nedlastede aviser legges i «mitt innhold». Det er en fordel å laste ned avisen(e) før man går på toget. Ansatte trenger ikke ha billett, men kan laste ned lydbøkene dersom de har en nsb-bruker basert på en e-postadresse registrert hos NSB-persontog, Mantena, Rom Eiendom, CargoNet eller Nettbuss. Disse avisene er i appen: Aftenposten og A-magasinet, Dagens Næringsliv og D2 magasinet, Morgenbladet, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, og Adresseavisen.

stilles.Vårt svar er å legge frem realistiske tall og begynne å tjene penger. NSBs kapitalinnsprøytninger vil forrente seg med en avkastning i tråd med konsernets krav til sin kapital, sier Isaksen. – Kan CargoNet gå konkurs? – Ethvert selskap kan gå konkurs hvis de ikke klarer å betale regningene sine og eierne ikke kan eller vil redde dem.Vår vurdering er at CargoNet vil bli et lønnsomt selskap og gi en positiv avkastning til NSB. Det kommer ikke av seg selv, men ved at man følger en stram tiltakspakke. Isaksen påpeker at CargoNet nå ligger noe foran sin egen plan for et positivt resultat i 2015.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:27:21

få office hjemme Ansatte i NSB-konsernet som benytter Office på jobbpc, får nå tilgang til en lisensiert kopi av Officepakken til installasjon og bruk på en hjemme-pc. Dette dekkes ikke av NSB-konsernet, men koster bare 99 kroner. – Men det er viktig å presisere at det ikke gis brukerstøtte fra NSB til dette, sier lisensansvarlig i Fellestjenester IT, Mari Sveum Oldertrøen (bildet). Gjennom hjemmebruksprogrammet kan du og andre ansatte som bruker de aktuelle programmene på arbeidet, få en lisensiert kopi av det tilsvarende programmet til å installere og bruke på en hjemme-pc. Ordningen gjelder så lenge du har epost-adresse xxx@ nsb.no, xxx@cargonet.no, xxx@mantena.no, xxx@ nettbuss.no eller xxx@romeiendom.no. – Men ansatte må ha jobb-pc med Office distribuert fra Fellestjenester IT for å få tilgang til det samme hjemme, presiserer Oldertrøen.

Hentet trafikksjef fra naboen Tågkompaniet får 1. september ny trafikksjef. Lennart Skoog kommer fra Nettbuss Stadsbussarna i Gävle. Skoog har lang erfaring fra en rekke roller i Nettbuss Stadsbussarna. I dag er han forretningsleder, men han har også vært kjøretøysansvarlig, trafikksjef, trafikkplanlegger og forretningsutvikler for Stadsbussarna. – Tågkompaniet virker å være et framoverlent selskap med en sunn innstilling til hvordan man skal utvikle og drive trafikk med høy punktlighet og kundetilfredshet. Jeg ser fram til å bidra til å videreføre det som er bra og på en positiv måte bidra til at Tågkompaniet blir enda bedre, sier Skoog. Han ser store likheter mellom å jobbe

fra buss til tog. Lennart Skoog blir ny trafikksjef i tågkompaniet.

med bybuss og regiontog. – Vi skal få folk til å ville reise med oss en gang til, uansett om det er med buss eller tog, sier Skoog og peker på at fornøyde kunder reiser mer.

Ledige stillinger

Søknadsfrist

Bussjåfører Nettbuss Midt-Norge, trondheim, Stjørdal, Melhus

29.12 2015

Vedlikeholdsingeniør (Rams) NSB persontog, materiell, oslo

06.09 2015

Kommunikatør Nettbuss Göteborg

10.09 2015

terminalarbeider RailCombi Bergen

13.09 2015

flere på nett Stadig større deler av billettsalget i buss skjer på nett eller mobil. Målet er kontantløse busser. Det gir økt sikkerhet og mer tid til kundene. Det meste av busstrafikken i Nettbuss skjer på oppdrag fra andre – i hovedsak norske og svenske fylkeskommunale oppdragsgivere. Her er det oppdragsgiveren som bestemmer hvordan passasjerene skal betale for seg. Men på ekspressbussene styrer Nettbuss alt. Målet er å gjøre det attraktivt og enkelt å forhåndsbestille billett, helst på nett eller per mobil. I juli ble det satt omsetningsrekord på nett, med et billettsalg på godt og vel 697 000 kroner på en og samme dag. Totalt var billettsalget på nær 18,5 millioner kroner i juli. – Vi ser at mange kjøper billett på forhånd for å sikre seg plass på populære avganger, særlig om sommeren og rundt høytider. Det er gøy å se at dette vi har arbeidet med i så lang tid, nå begynner å ta form, sier markedssjef Svein-Arne Vik i Nettbuss Ekspress. Stadig flere velger også å reservere sete. Dette ble tilgjengelig på en rekke ekspressbusser fra 1. juli. Fra 1. september må man kjøpe billett på forhånd for å være garantert plass på bussen.

VINGEHJULET / 6 - 2015

vh6-2.indd 27

01.09.2015 23:27:22

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

busser for fly feriereisende har hele sommeren strømmet til flyplassen på Gardermoen. En av de som har sørget for at folk har kommet seg fra terminalen og trygt ut til flyet er Nettbuss-sjåfør ole Johan Johnsrud. tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

I sju år har han kjørt buss inne på flyplassen på Gardermoen. – Jeg trives utrolig godt her.Vi har et innmari trivelig arbeidsmiljø her inne i dette innelukkede samfunnet, sier Johnsrud. Etter å ha kjørt papir til og fra trykkerier rundt om på Østlandet i ikke mindre enn 28 år, valgte han å vende tilbake til bussverden. Da var ringen sluttet. Johnsrud startet nemlig sin yrkeskarriere først som hjelpemann og så som sjåfør i det som da var NSB Bilruter. I dag heter selskapet som kjent Nettbuss. Arbeidsdagene går jevnt, med hyppig kjøring bortsett fra en lunsjpause med de andre sjåførene. Selv om det i «peakperiodene», som man liker å kalle de travleste tidene på flyplassen, kan gå en kule varmt, er ikke Johnsrud av dem som stresser. – Jeg rekker uansett ikke mer enn en tur av gangen, sier han. Totalt kan det bli opp mot 15-20 turer i løpet av et skift. Passasjerene er også spesielle. Det er «alltid» en eller to passasjerer som ikke kommer når de skal. Mange er stresset fordi de lurer på om de rekker neste fly.

vh6-2.indd 28

– Og så er det de som jo ikke vil inn i bussen, fordi de skal bli hentet av en bror eller onkel. Da må vi forklare at de må inn i bussen for å komme seg til familiemedlemmet, forteller Johnsrud. Det glemmes også mye rart inne i bussene. – Vi finner alt fra mobiltelefoner, nettbrett og viktige dokumenter. Det eneste vi aldri finner er taxfree-poser. De klarer folk alltid å få med seg, ler han. Det var aldri noen tvil om at det var sjåfør han skulle bli. Johnsrud forteller at han omtrent vokste opp på motorkassen på Scania-bussen. Stor var gleden når han fikk ta rattet på rette strekninger. Eller når nøklene ble slengt ut av døra og han fikk lov å starte bussen. – Når du liker å sette deg bak rattet for å kjøre på butikken, så vet du at du har havnet på rett sted, sier han. Det har blitt mye kjøring også på fritiden. I flere år kjørte han natteravnbil i Oslo, med suppe og annen mat til de narkomane. – Jeg ble kjent med masse ålreite folk. De narkomane forbandt oss jo med noe godt, sier Johnsrud. I tillegg har han kjørt turbuss, blant annet skoleklasser til konsentrasjonsleirene i Polen fra andre verdenskrig.

VINGEHJULET / 6 - 2015

01.09.2015 23:27:25