Vingehjulet 7-2007

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 7 - 2 0 0 7

Liker det nye GSM-R Lokomotivfører Einar M. Ryan har god erfaring med det nye GSM-R togradiosystemet. I de nordlige regioner har radioen vært vanlig i en periode. Nå innføres dette COLSTRUP

systemet også i resten av landet.

Det blir bedre dekning og tryggere

PREBEN

kommunikasjon.

FOTO:

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

1

10.10.2007, 15:07

7 - 0 7

1

L E D E R

Jernbanenettet må fungere

Fredag 5. oktober la regjeringen fram statsbudsjettet for 2008. NSB har tillit til at Regjeringen følger opp den betydelige satsingen på infrastrukturen fra 2007budsjettet. Jernbanen i Norge har de siste årene opplevd et kraftig oppsving både i person- og godstrafikken. Det er viktig at vi klarer å ta vare på denne positive trenden.

Jeg har i flere tidligere lederartikler i år understreket hvor viktig det er for kundene at togene kommer og går til rett tid. I tillegg til de mange tiltakene vi i NSB-konsernet selv har kontrollen over, er vi også avhengig av andre aktører og ikke minst tilstanden på jernbanenettet for å kunne levere god punktlighet og regularitet.

En betydelig del av forsinkelsene og innstillingene i sommer kan føres tilbake til feil i infrastrukturen. Mange av disse feilene skyldes anlegg som er overmodne for utskifting.

Det er all mulig grunn til å lytte når vedlikeholdsdirektøren i Jernbaneverket til Jernbanemagasinet uttrykker sin bekymring over at Jernbaneverket nå fornyer mindre enn én prosent av anleggene hvert år, samtidig som gjennomsnittlig levealder for komponentene er 50-60 år.

Dette innebærer at anleggene «går ut på dato» noe som gir økt feilfrekvens som rammer kundene våre gjennom forsinkelser og driftsforstyrrelser. Det er anslått at det er nødvendig med en tredobling av fornyelsesbudsjettet for å ta igjen etterslepet.

I tillegg til at feilene i infrastrukturen rammer kundene direkte, fører den økende alderen på anleggene til merkostnader til vedlikehold og feilretting. Dette er dårlig økonomi og gir en negativ sirkel som må brytes!

Både gods- og persontrafikken på jernbane er rekordstor for tiden.

Kapasiteten i deler av jernbanenettet er på tider av døgnet svært høyt utnyttet. Det gir økt risiko for følgeforsinkelser når avvik oppstår.

For å møte den betydelige markedsetterspørselen etter jernbanetransport, mener NSB det er helt påkrevd at statens bevilgninger til infrastrukturen både gir rom for å ta igjen det betydelige etterslepet på fornyelser og vedlikehold av infrastrukturen, samtidig som man får til betydelig kapasitetsøkning og standardhevning gjennom nyinvesteringer.

NSB mener at Jernbaneverkets forslag om å ta over eierskapet til stasjoner og terminaler fra NSB er feil medisin for å løse jernbanens utfordringer. Jernbaneverkets viktigste oppgave må være å sørge for en driftsstabil og moderne infrastruktur og konsentrere all oppmerksomhet om dette - ikke å få nye tilleggsoppgaver som løses bedre av NSB uten at det belaster statsbudsjettet.

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo

REDAKTØR:

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22

5-7-07.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

77- -00 77

10.10.2007, 13:02

Innhold 4

Tog forurenser ikke

5

NSB bør eie stasjonene

6

Nye medarbeidere på Lillehammer

7

GSM-R for alle

Gjør jobb en i Skien jobben

10

Ressursene må brukes

12

Nye nsb.no

— Jan Rune Nordgård og staben holder hjulene i gang i Skienen.

12

Universell medarbeider

— Må ha gode sjåfører

14

Gode busser på Eidsvoll

20

Ansvar for å avlive påkjørte dyr

23

Alle i Drift på nett

24

Døgnet rundt i Skien

27

Planer for fotballstadion

28

Assistor skårer bra

29

I spann med Aker/Kværner

16 Solveig Haugen er 69 år og reservesjåfør på Eidsvoll/Årnes.

MEDARBEIDERE:

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSBpersontog, 91653449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

23154936, postekspedisjon@nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen U LL EE TT VVI INNGG EE HH JJ U

5-7-07.p65

3

10.10.2007, 13:03

77 -- 00 77

33

P E R S O N T O G

Norsk strøm på norske tog

Lokfører Steinar Nordermoen synes det er fint at NSBs elektriske tog er C02-nøytrale.

— Det er kjempefint å vite at jeg bruker norsk strøm når jeg kjører tog. Vi forurenser ikke, og dermed er det ikke snakk om noe utslipp til luft i det hele tatt. Vi trenger ikke å snakke om miljøavgift. Vi er rene så det holder.

Lokfører Steinar Nordermoen er fornøyd med å sitte foran når EL 18 trekker morgentoget fra Halden til Oslo. Vel vitende om at det er norsk strøm som brukes, vet han at det ved fornuftig kjøring også kan spares inn på forbruket av strøm. Det betyr at han leverer tilbake strøm ved sin økonomiske kjøring, strøm som kan komme til nytte på andre togstrekninger av andre lokførere.

Hver gang han bremser bruker han motorene som generator og produserer så mye elektrisk kraft at den mates tilbake på strømnettet igjen.

Miljøsjef Tor Olaf Andersen i NSB er godt fornøyd med at NSBs tog nå kjører med miljøstrøm. Han sier også at prosjektet med å etablere rutiner for mer økonomisk kjøring også går etter planen, og at NSB kan redusere sitt strømforbruk betydelig de nærmeste årene.

GRØNN PROFIL

Jernbanen i Europa ønsker å fremstå med en «grønn» miljøprofil. Jernbaneverket har miljøsertifisert strømmen som NSB kjøper i løpet av 2007.

Alle tog som kjører i Norge, bruker fra 1. juli 2007 kun strøm fra vannkraftverk. Jernbaneverket har inngått en avtale som garanterer at all kjørestrøm som leveres til tog og all strøm som Jernbaneverket selv bruker, er produsert av vannkraft. Dette betyr at det fra før av miljøvennlige toget nå kun drives av fornybar energi og er CO2-nøytralt.

— Bakgrunnen for at vi nå har inngått avtale om leveranse av såkalt «grønn strøm» er at jernbanen i Norge

4

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

4

og Europa ønsker en grønn profil, sier fungerende direktør Dyre Martin S. Gulbrandsen i Jernbaneverkets enhet Bane Energi.

— Vi har nå inngått avtale med kraftprodusenten Skagerrak Energi som utsteder opprinnelsessertifikater etter europeisk standard for slik handel. Sertifikatet sikrer oss kun strøm fra vannkraftverk og vi vet nå hvor den strømmen vi bruker kommer fra, sier Gulbrandsen.

Sertifikatordningen (RECS) er felles europeisk og administreres i Norge av det markedsnøytrale Statnett.

OPPGRADERING AV VANNKRAFTVERK

— Dette gjør strømmen litt dyrere, men det har likevel blitt veldig godt mottatt av togselskapene, sier Guldbrandsen.

Både de og vi mener dette gir jernbanen en enda bedre miljøprofil. Den delen av strømprisen som utgjør påslaget for garantert grønn strøm, skal brukes til å oppgradere navngitte vannkraftverk slik at de kan produsere mer.

Disse pengene går med andre ord til å gjøre vannkraften enda bedre, legger han til.

Jernbaneverket er svært fornøyd med at alle elektriske tog i Norge nå drives av ren vannkraft.

Også strømforbruket per togpassasjer synker. På tre år er forbruket av strøm per passasjer redusert med 17 prosent. Ca 80 prosent av togtrafikken her i landet drives med elektriske tog.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

7 - 0 7

10.10.2007, 13:03

Dagens eierskap gir mulighet for utvikling og oppgradering av stasjonene innenfor en forsvarlig tidsramme og uavhengig av knappe og usikre jernbanebevilgninger over statsbudsjettet. — Slik vil vi fortsatt ha det, sier konsernsjef Einar Enger i NSB.

asjonene NSB bør fortsatt eie st stasjonene Eierskapet til stasjonene har vært tema for diskusjon de siste årene. Staten eier i dag alle stasjoner og terminaler gjennom sitt 100 prosent eierskap i NSB. Flertallet, alle unntatt Jernbaneverket, har etter grundige vurderinger konkludert med at dagens modell, der NSB eier stasjonene og terminalene er den beste løsningen.

Jernbaneverket ønsker at eierskapet til stasjonene og terminalene overføres til dem.

Saken ligger nå til behandling i Samferdselsdepartementet etter en offentlig høringsrunde.

TILGANG PÅ LIKE VILKÅR.

Jernbaneverket har allerede i dag full disposisjonsrett over fellesarealene. Denne retten er i tillegg foreslått lovfestet for å sikre operatørene lik tilgang til nødvendige tjenester.

Dagens eierskap ivaretar således dette hensynet.

STASJONSUTVI KLI NG PÅ KUNDENES PREMISSER

— Dagens eierskap gir mulighet for utvikling og oppgradering av stasjonene innenfor en forsvarlig tidsramme og uavhengig av knappe og usikre jernbanebevilgninger over statsbudsjettet.

NSB blir «straffet på pungen» gjennom trafikkbortfall dersom stasjonene er utrivelige, sier konsernsjef Einar Enger.

— Eierskap i NSB gir også best vedlikehold av stasjonene - og er derfor best for jernbanen. Det er ikke vedlikeholdsetterslep på NSBs del av stasjonene. NSB tar vare på statens verdier, påpeker Enger.

ROM HAR LANG ERFARING

NSBs datterselskap, ROM Eiendom, har meget god kompetanse på stasjonsutvikling og NSB har finansielle muskler til å investere langsiktig i utvikling av stasjonsområdene - uten at det belaster statsbudsjettet, sier konsernsjef Einar Enger.

ROM har i øyeblikket en rekke prosjekter med stasjons/eiendomsutviklingsprosjekter av stor betydning i gang over hele landet. Eiendomsvirksomheten er en viktig del av NSB. Stasjonseierskap er viktig for NSB fordi attraktive stasjoner betyr mye for kundetilfredsheten. Det er stort

behov for å ta igjen etterslepet i fornyelsen av infrastrukturen.

Infrastrukturen i Norge med skinner, signaler og sporveksler har et betydelig etterslep i vedlikeholdet.

BEHOV FOR TREDOBLING

— Jernbaneverket anslår selv at det er behov for en tredobling av fornyelsene per år til 1,5 milliarder kroner for å ta igjen etterslepet i fornyelse av infrastrukturen. Dette gjelder dårlige spor og signaler som ukentlig forsinker titusenvis av mennesker. Det er viktig at det blir orden på dette raskt. Dette er penger som må finnes på statsbudsjettet. Dersom stasjonene skal overtas av Jernbaneverket må det finnes rom for ytterligere investeringsmidler til stasjonsutvikling over statsbudsjettet. Hvilke infrastrukturprosjekter skal disse midlene tas fra? spør Enger.

— Det er vel ikke tvil om at statens ressurser bør benyttes på å bedre infrastruktur til beste for våre kunder.

Det er ikke skrivebordsreformer jernbanen i Norge nå trenger, men praktiske og raske grep for å stille opp med det kundene vil ha, avslutter Einar Enger.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Se også side 2 HVA HAR VÆRT VU RDERT?

En arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet har foretatt en omfattende utredning av hvem som bør eie stasjoner og terminaler. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Jernbaneverket og NSB. • Eierskapet og sentrale kriterier som tilgang til stasjonene på like vilkår/konkurransenøytralitet • effektivitet i eiendomsforvaltningen • kundenærhet • transportpolitiske mål • økonomiske og administrative konsekvenser • security • universell utforming

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

5

10.10.2007, 13:03

7 - 0 7

5

K U N D E R

Hallo og velkommen til NSB Noen av personene på bildet sitter i den andre enden når du ringer til NSB. Etter 11 år med felles sentralbord, har NSB skilt lag med Jernbaneverket.

Kundesenteret på Lillehammer overtok fra 1. oktober ansvaret for NSBs sentralbord. Ni medarbeidere, fordelt på syv dagsverk skal døgnet rundt kunne besvare spørsmål fra publikum som ringer til NSB på 23 15 00 00 eller fra ansatte som ringer internt 50 000 eller bare 91.

Det er tidligere medarbeidere ved kundetelefonen som bemanner sentralbordet og alle som jobber med sentralbord skal også i perioder jobbe med salg av billetter, slik at de holder denne kunnskapen om NSB ved like.

— Til denne typen jobb kreves det selvsagt god kunnskap om hvordan hele organisasjonen er bygd opp, i tillegg til en god del detaljkunnskap om selskapet. Det viktigste er å ha så pass mye kunnskap at du raskt klarer å sette en kunde videre til riktig person som kan besvare henvendelsen, sier Bjørn Inge Stalsberg, som blir ansvarlig for sentralbordtjenesten. ÅPNER FOR ALLE

Det er NSB AS, Mantena, NSB Anbud og Trafikkservice som gjennom Assistors konsernavtale med Kundesenteret, i første omgang knytter seg til det nye sentralbordet, men det ligger til rette for at både Nettbuss, Arrive, MiTrans og CargoNet skal kunne knytte seg til.

— Vi vil kunne håndtere hele NSB-konsernet, men foreløpig har noen valgt å bruke sine egne systemer. Vi vil senere tilby en delvis tilknytning til vårt nett, der vi kan tilby reserveløsninger for disse selskapene. På sikt vil det være avgjort rimeligere å benytte seg av et velfungerende

Disse sier velkommen til NSB når du ringer. Bak f.v.: Tore Ravneberg, Erik Svelstad, Eva Hagen Haugen, Ole Michael Hagen og Per Ivar Andersen. Foran: Lena Sagnes, Bjørn Inge Stalsberg og Tommy Holm.

Ikke tilstede: Ruth Furuseth og Frank Korslund.

sentralbord som dekker hele konsernet, sier Stalsberg.

FLERE TJENESTER

Etter en evaluering av sentralbordet etter jul, skal det tilbys utvidete tjenester.

— Vi starter som en vanlig telefonsentral, men dersom det åpnes for det vil vi senere kunne kople oss til outlook og kalendere til våre medarbeidere, slik at vi kan svare mest mulig korrekt. Vi vil også kunne gi medarbeiderne beskjed vis sms eller e-post om at noen har ringt.

Stalsberg har tro på at publikum raskt skal merke forskjell på det nye sentralbordet. Han er sikker på at kundene nå skal kunne få en totalt bedre sentralbordtjeneste fra NSB. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Nye medarbeidere på kundesenteret Kundesenteret på Lillehammer styrker staben og tar inn 13 nye medarbeidere.

For første gang på tre år rekrutterer NSB Kundesenter nye faste medarbeidere.

— Bakgrunnen er at kundesenteret overtok sentralbordet til NSB fra Jernbaneverket fra 1. oktober, og da trengtes det syv årsverk. Den nye satsingen på kurs log konferanse medfører dessuten behov for tre nye årsverk på avdeling for gruppereiser. I tillegg må vi ha inn erstattere etter medarbeidere som har sluttet, sier leder for kundesenteret på Lillehammer Stein Erik Jensen.

Jensen synes det er hyggelig å konstatere at hele 56 søkere meldte sin interesse. De nye begynte på en fire ukers tøff opplæring 1. september.

— Det hele avsluttes med eksamen. Vi regner med at alle består, og ser frem til å få nye selgere på plass til juletrafikken begynner i oktober, sier Jensen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

6

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

6

Foran (f.v.): Mari Bjørnsrud Klufthaugen og Susann Dahlbakk. I andre rekke: Gunn Marit Thulien og Lene Vollan. I tredje rekke: Kirsten Bue Mathisen og Tommy Holm. Stående: Instruktørene Rita Ditløfsen og Trond Erlandsen, og salgsdirektør Karen Hancke.

7 - 0 7

10.10.2007, 13:03

GSM-R

Einar M. Ryan ventet i nesten 30 år på et godt kommunikasjonssystem.

— Når det nå kommer, er det topp moderne og har høy kvalitet, sier han.

Lokomotivfører om det nye kommunikasjonssytemet i tog:

Trening er nødvendig Einar M. Ryan har vært lokomotivfører siden 1977. Han kom fra forsvaret og var vant til godt sambandsutstyr.

— Overgangen til NSB var overraskende dårlig, men når GSM-R nå har kommet, er tryggheten i førerrommet blitt en helt annen, sier han.

— Det fine med systemet er at det virker over alt, men med GSM-R togradiosystem er det som med alt annet nytt. Du må trene for å bli trygg på at det virker som det skal i stressede situasjoner, sier Ryan.

Nødanrop har vi heldigvis sjelden bruk for. Og når vi plutselig har bruk for det, skal vi opptre annerledes enn ellers.

Vi skal holde inne en knapp mens vi snakker. Dersom vi slipper knappen brytes samtalen. Jeg har vært med på å bruke nødanrop èn gang. Og da rotet jeg det skikkelig til.

Jeg hadde rett og slett fingertrøbbel, sier han.

SIMULERE

Medisinen mot den type oppførsel er trening mellom togleder og lokomotivfører. Og det bør etter Ryans mening foregå på Sundland for der har de fasiliteter for sånt.

GSM-R togradio har ikke posisjonskontroll. Signalene er

derfor skiltet med tydelige tall og bokstaver. Disse skal gjengis med fonetisk uttale og siffer for siffer.

Eksempelvis L 153 VHR som er posisjonsbetegnelsen for Vikhammer holdeplass. Det skal uttales som: Lima en fem tre Victor Hotell Romeo. Det ligger et skjema med disse betegnelsene i førerrommet. Dette skal fylles ut og leses opp for togleder og bevares i 24 timer som dokumentasjon for at rett stedsangivelse er gitt. Dette er et system som har vært brukt i Europa i mange år og er som er regnet for meget trafikksikkert.

— Jeg driver og pugger på disse fonetiske betegnelsene, du vet en må vite hvilken informasjon en må ta vare på og hvilken en bare kan glemme, sier en fornøyd lokomotivfører fra Steinkjer.

Trafikksikkerhetssjef Svein Ivar Johannessen støtter Ryan.

— Det er viktig å trene på å håndtere både verktøy og egne reaksjoner under kritiske forhold, sier han.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Mer om GSM-R på neste side.

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

7

10.10.2007, 13:04

7 - 0 7

77

GSM-R

GSM-R som togradio I løpet av neste år skal alle NSBs tog ha montert den nye GSM-R 8 watts togradio. Inntil alle de nye togradioene er montert, vil vi benytte den håndholdte GSM-R telefonen som er installert i alle tog.

Det er togene som går med elektrisk drivkraft som nå får nye togradioer. Alle dieseltogene som går i den nordlige regionen har innmontert GSM-R togradio, og disse er tatt i bruk.

Det er Statens Jernbanetilsyn som har besluttet å innføre GSM-R som jernbanekommunikasjonssystem i Norge. Dette systemet skal benyttes i hele Europa og Norge er et av de første land som tar systemet i bruk.

Ved nødanrop er det mulig å varsle alle tog samtidig i et definert område i en krisesituasjon. Fordelen med GSMR systemet er at det har dekning på alle banestrekninger, inklusive tunneler, og det er enkelt å betjene. I en nødsituasjon får du kontakt med togleder med et tastetrykk.

MELLOMPERIODE

Dagens Scanet system er et gammelt analogt radiosystem og det blir stadig vanskeligere å få deler til vedlikehold.

Scanet skal derfor tas ned 1. november.

Samtidig starter monteringen av de nye GSM-R togradioene (8w) på elektrisk trekkraftmateriell. Da de nye

togradioene skal ha den samme fysiske plassering som den gamle, vil vi få en mellomperiode som krever litt ekstra av brukerne. Inntil den nye togradioen er montert skal GSM-R håndholdt telefon (2w) med utvendig antenne benyttes for togframføring.

Det er derfor avgjørende at alle lokomotivførere er sikre på hvordan de skal bruke disse fra og med 1. november 2007.

SUPERBRUKERE

Det er gitt opplæring, men for å friske på hukommelsen blir det gitt ut en minibrosjyre som kan oppbevares i lomma. I tillegg vil det være superbrukere tilgjengelig på aktuelle stasjoneringssteder for å kunne veilede alle som er litt usikre i starten.

Driftsdirektør Øystein Risan sier at det er viktig at alle er innstilt på å løse denne overgangsfasen på en sikker og god måte.

TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

Hilser GSM-R velkommen Lokomotivførernes verneombud Jan Even Nystad sier at det blir en tyngre prosedyre etter 1. november, men dette kan også være en sikkerhetsmessig fordel.

— Det kan være sunt for både togleder og oss lokomotivførere at vi må tenke oss om et par ganger før vi kjører forbi et signal i stopp. Men når den nye

Signalene har fått nye skilt. Dette skal uttales slik: Lima en fem tre Victor Hotell Romeo. Da vet togleder nøyaktig hvor toget er.

88

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

8

OPH940 skal brukes som togradio til den nye er montert.

7 - 0 7

10.10.2007, 13:04

Øystein Risan mottar sjekken fra Lars Gotaas.

Slik ser den nye togradioen ut.

en

Rekord og penger i kassa Driftsdirektør Øystein Risan mottok på vegne av

togradioen blir montert forventer jeg at vi får en grundig opplæring både i bruk av togradioen og i de nye prosedyrene, sier Nystad.

Han hadde håpet at opplæringen i prosedyrene hadde vært bedre ivaretatt før 1. november.

— Jeg ser at det har vært vanskelig å gjennomføre da personalsituasjonen har vært anstrengt i det siste, men jeg regner med at dette blir bedre ivaretatt når togradioen monteres.

NSB Persontog en stor sjekk fra direktør Lars Gotaas i Togservice AS. Han besøkte NSB Persontogs ledergruppe for å overlevere litt av overskuddet til NSB. Avtalen mellom NSB og Togservice sier at 480 000 kroner skal betales til NSB hvis salget overstiger 58 millioner kroner.

— Vi drømte for noen år siden om å nå et mål på 60 millioner kroner. Men vi må innrømme at vi drømte, og trodde nesten ikke at det var mulig. Nå er resultatet her, et resultat som stimulerer. Og, ærlig talt. NSB er meget dyktige kjøpere, sier Lars Gotaas med begeistring.

INTERNASJONAL ANERKJENNELSE

Professor Tim Coltman i Australia har for en tid siden skrevet en artikkel publisert av «Council of supply Chain Management» hvor kontrakten mellom NSB og Togservice figurerer som et eksempel på at vinn-vinn avtaler og avtaler styrt av incentiver finnes og er en suksess.

— En annen incentivordning i avtalen er at for at Togservice skal tjene en krone ekstra, må NSB tjene 3,35 kroner ekstra på salg i togene, sier Gotaas og viser til at det finnes flere incentivordninger i avtalen. En avtale som er god for begge parter.

Ordre om kjøring forbi.

TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

9

10.10.2007, 13:05

7 - 0 7

9

N Y T T

Bombardier Transportation, skal bygge om 56 vogner av type 5 som skal gå i trafikk på de lengste strekningene i Norge. Dette er en del av fornyelsesprogrammet i NSB. Kontrakten har en verdi på om lag 500 millioner kroner

Børge Nilsen og NSB tar initiativ til opprydding i billettvirvar.

Billettopprydding opprydding i Trøndelag — Med dagens situasjon kan kundene våre oppleve fire ulike priser på en og samme strekning i Trøndelag. Dette er uholdbart, og vi har valgt å starte ryddejobben, forteller strekningsansvarlig i

Bombardier pusser opp type Togene vil fremstå som helt nye. Ikke bare skal vognenes understell skiftes ut, men vognene skal få nye vinduer og dører, oppgradert kjøle- og varmeapparat, nytt interiør og et nytt lag med maling utendørs.

Når vognene bygges om, har kravet til tilgjengelighet og universell utforming stått sentralt i bevisstheten. Morgendagens tog skal gjøre det enkelt for alle å ta seg fram

Salg for NSB lokaltog i Trøndelag, Børge Nilsen.

Fra 16. oktober har NSB derfor valgt å forlate takstsamarbeidet.

— Vi har jobbet den siste tiden med å harmonere prisene, slik at konsekvensene for kundene våre blir minst mulig. Enkelte kunder vil oppleve en endring, blant annet vil studentene fra 16. oktober få redusert studentrabatten til 25 prosent, i likhet med resten av NSBs studentreiser, forteller Nilsen.

Ta kontakt med ressurssente

ANDRE ENDRINGER:

senter skal koordinere og kartlegge muligheten for

Dagens overgangsordninger mellom tog og buss i Trøndelag forsvinner.

Månedskort for tog blir gyldig kun på tog. Månedskort for buss blir ikke lenger gyldig på toget.

Billetter/kort kjøpt før 16. oktober følger imidlertid gammel ordning ut gyldighetstiden på billetten/kortet.

NSB innfører 7-dagersbillett også Trøndelag.

NSB innfører kanalprising på periodebilletter også i Trøndelag.

FORBEDRET TILBUD

Selv om takstsamarbeidet mellom buss/trikk og tog i Trøndelag nå faller bort, håper og tror vi at kundene alt i alt vil oppleve endringene som klargjørende og positive, og som et lite bidrag for å forbedre vårt totale tilbud til. NSB skal fortsatt bidra til å forbedre det totale tilbud til kollektivkundene i Trøndelag.

— Vårt ønske er at NSB skal være en pådriver for å få på plass gode løsninger på takstsamarbeid, som gir kundene en mer oversiktlig hverdag. Derfor fortsetter vi dialogen sammen med våre tidligere samarbeidspartnere, for å finne frem til de gode løsningene for kundene, avslutter Børge Nilsen.

Selv om du er sykemeldt og ikke kan gjøre jobben din, har du en kompetanse som kanskje andre kan bruke i NSB. Mange vil gjerne bidra med praktisk arbeid, selv om de er sykemeldte. Et nytt ressursbedre utnyttelse av kompetansen som finnes i bedriften.

— Da jeg jobbet som konduktør gikk dagene veldig fort, og jeg var min egen herre hele dagen i et trivelig miljø. Da jeg ble sykemeldt på grunn av et dårlig kne, føles det som om å bli satt ut av spill, sier Kjell Hanssen. Han har vært i bedriften i 28 år og sitter inn med kompetanse som sikkert andre i selskapet kan nyttiggjøre seg av.

— Jeg er på jakt etter noe annet å gjøre i NSB og er glad for at jeg kan bruke ressurssenteret til å hjelpe meg å finne ut hvilke muligheter jeg har, sier Hanssen.

TRENGER INNSPILL FRA ALLE

Hallvard Aakervik skal sammen med Ann Sissel Skogstad drive ressurssenteret i Storgata 5 i Oslo. Han sier at det er helt nødvendig med samarbeid og innspill fra andre avdelinger i NSB, ikke minst ledere, for å kunne realisere ideen om at flere kan være i arbeid selv om de er sykemeldt.

— Er det noe som skulle vært gjort og noen som trenger arbeidskraft i en kortere eller lengre periode er det viktig at vi får beskjed, sier Aakervik.

TEKST: ÅGE- CH RISTOFFER LU N DEBY

10

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

10

7 - 0 7

10.10.2007, 13:05

En liten titt inn i de nye type 5 vognene

p type 5 på toget og det skal være behagelig å reise.

I en togstamme på åtte vogner vil du finne fem sittevogner, en vogn med servingstilbud, en komfortavdeling og en kombivogn tilrettelagt for barn og familie i den ene enden og heis for rullestolbrukere og handikaptoalett i den andre.

Vognene ble bygd på Strømmen i Akershus mellom

1977 og 1981. Deler av overhalingsarbeidet skal skje ved den samme fabrikken til Bombardier på Strømmen, samt i ungarske Dunakeszi. Arbeidet starter neste år skal være ferdigstilt innen juni 2010.

Det svenske selskapet EuroMaint i Malmø er i gang med ombygging av 59 type 7 vogner, som skal være ferdig samtidig.

anse ved sykdom ssenteret: Utnytte kompet kompetanse MANGE KAN BIDRA

Konsernoverlege Ørn Terje Foss er også glad for å kunne åpne et ressurssenter og feiret med kake på åpningsdagen.

— Et slikt senter er en del av IA-avtalen, og det er viktig at NSB legger til rette for at avtalen kan holdes. Til sammen i NSB AS er det sikkert et 50-talls personer som er sykemeldt til en hver tid og som kan bidra med sin kompetanse på andre steder enn der de gjør sin vanlige jobb, sier Foss.

MENI NGSFYLT ARB EI D

Han sier at ressurssenterets oppgave er å registrere sykemeldte og raskt kunne fastslå om de kan gå tilbake til sitt gamle yrke. Hvis dette er tilfelle er det viktig å finne meningsfylt arbeid for dem som kan gjøre dette. Hvis de ikke skal tilbake i jobben er det riktig å kunne avklare raskt om vedkommende skal over på attføring.

Foss sier ressurssenteret skal fungere som en stillingsbank med formidling av tilbud og behov for tilrettelagte arbeidsoppgaver i NSB og på sikt innen hele NSBkonsernet.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L TA KONTAKT

Leder Ann Sissel Skogstad tel: 916 53 941 mailto:annsissels@nsb.no Rådgiver: Hallvard Aakervik tel 916 59 034 mailto:hallvarda@nsb.no

Karin Myhre og Kjell Hanssen er de to første brukerne av ressurssenteret. Hallvard Aakervik (t.v.) holder døren åpen for alle nye oppdrag.

JOBBER SOM PASSER • Inntektssikring • Tellinger • Ekstra bemanning i tungt belastede togavganger • Tilberedning og utkjøring av fruktkurver til de ansatte • Gjennomgang av tog for å sjekke komfortfeil • Sjekk av førstehjelpsutstyr • Utdeling av brosjyrer• Interne transportoppdrag • Kopierings- og distribusjonsoppgaver • Enklere vaktmesteroppgaver • Flyttejobber • Kundeveiledning og serviceoppdrag

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

11

10.10.2007, 13:05

7 - 0 7

11

N Y H E T E R

Det nye nsb.no Torsdag 27. september kl 0300 ble det trykket på knappen og svitsjet over fra det gamle til det nye nsb.no. En lekker hjemmeside er ennå en grunn til å være stolt av sin arbeidsplass.

Dagfrid Hestnes får ansvaret for universell tilgjengelighet i NSB fra nyttår av. Hun vil få nær kontakt med kundene.

Sørger for universell tilgjengelighet Dagfrid Hestnes heter NSBs nye medarbeider som skal jobbe med universell tilgjengelighet. Ved årsskiftet begynner hun i sin nye jobb.

Hun kommer fra stillingen som rådgiver/fagpolitisk konsulent i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) med ansvar for området tilgjengelighet/universell utforming innen bygg og uteområder. Hun har tidligere hatt ansvar for transportområdet.

HVA VIL JOBBEN DIN GÅ UT PÅ?

— Jeg tror det vil være viktig at jeg får anledning til å se helheten i all planlegging og får bidra ved gjennomføring med praktiske råd. Mange i NSB er involvert i nye prosjekter med blant annet nye tog, og nye rutiner ved reising.

Min oppgave blir å kunne koordinere de mange innspillene som kommer og se til at det blir enkelt for alle å reise, helt uavhengig av fysisk tilstand, sier Hestnes.

Etter ni års praksis med universell utforming håper hun at bakgrunnen hennes skal være relevant til den nye oppgaven, og at hun kan bidra med sin erfaring.

— Ikke minst ser jeg frem til å samarbeide med andre avdelinger i NSB. Jeg vil også arbeide tett med samarbeidspartnere og i tillegg rapportere til Samferdselsdepartementet. Hovedoppgaven blir å bidra til at toget blir tilgjengelig for flest mulig, sier Hestnes.

Hun får ansvar for å utvikle og vedlikeholde en tilgjengelighetsplan slik at NSB Persontog imøtekommer retningslinjene fra Samferdselsdepartementet om universell utforming. Arbeidet vil gripe inn i både utvikling og nyanskaffelser av tog, samt omgivelser som stasjoner, parkeringsplasser, billettautomater, nsb.no og teknologi. Hun rapporterer til markedssjef og vil jobbe tett med produktsjefene.

Det har vært et langt lerret å bleke, men nå er prosjektet i havn og produktet er presentert. Det har krevd mye arbeid; mye tid, venting og nøyaktighet fra alle medlemmer i prosjektet. Men nå kan prosjektleder Anette Brøtmet med hele sitt team puste lettet ut. Hun er til daglig ansatt i Arrive, men har vært utleid til prosjektet i to år. Hun sier dette om den nye hjemmesiden til NSB: — Vi har lagt stor vekt på at sidene skal være brukervennlige. Kunden vil oppleve å få opp mer informasjon om tog, togtider og priser på et tidligere tidspunkt i kjøpsprosessen. På den måten vil kunden raskt se om det finnes minipris på den valgte strekningen.

KART

Ansvarlig for prosjektet er e-handelssjef Ann-Mari Amundsen. Hun sier at det er kommet et kart som viser de ulike banestrekninger og stasjoner og at vi i tillegg har lagt vekt på å gi informasjon om hva kunden kan oppleve på togreisen av severdigheter og aktivitetstilbud.

Reaksjonene har ikke uteblitt. Det har kommet mange positive meldinger fra mange av de 40.000 som til daglig bruker siden. Litt smårusk har det vært, men det må en regne med. Noen synes det var uvant med det nye og likte bedre det gamle designet. I all hovedsak har kundene gitt bare gode tilbakemeldinger.

NY TEKNOLOGI

— Det var tid for å endre hjemmesiden. Selv om det er mye bra å si om den gamle, er det viktigste at det er lettere for kundene å finne de rimeligste og beste tilbudene. Dessuten har vi tatt i bruk ny teknologi, sier Amundsen.

Den nye hjemmesiden er lys og lett i fargene og det er lett å navigere på sidene. Det er lett å se prisalternativene, velge- og bestille reise. Vi viser også trafikkinformasjon på sidene, det er lett å finne ut om toget er i rute og om det er planlagte avvik på de ulike strekninger.

KONKURRANSE

Arbeidet er konkurranseutsatt og den som vant konkurransen om løsningen ble Bouvet AS, avdeling Stavanger.

Arrive AS er systemforvalter, Kart ble levert av Xeed AS som underleverandør av Cap Gemini, og publiseringsløsningen ble levert av Core Trek.

— Noen ville kanskje ønske seg muligheten av å kjøpe periodebilletten på nettet. Men dette har vi ikke tatt med i denne omgangen da vi venter på en helt ny løsning i samarbeid med Oslo Sporveier og StorOslo Lokaltrafikk.

Men kundene våre kan fortsatt få kjøpt periodebillett på stasjonen, automaten og på toget, sier Anette Brøtmet.

— Hadde det ikke vært fint å kjøpe lokaltogsbillett på nett?

— Vi mener at det er bedre for kunden å kjøpe

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

12

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

12

7 - 0 7

10.10.2007, 13:06

P-tog-sjef på kurs

Arne Fosen, som er konstituert persontogsjef, har fått grunnkurs i kundehåndtering ved avvik. Her er det kolleger fra Marked som får vite hvor bussene går fra.

Fra venstre Camilla Maurud, Ingvild Øyehaug Vik og Andrè Maarud Høistad

Persontogsjef Arne Fosen har nå fått nye kunnskaper om hva kundene krever ved avvik.

Ann-Mari Amundsen (t.v.) og Anette Brøtmet er fornøyde i mål med nye nsb.no etter hardt arbeid over en lang periode med mange involverte kolleger.

lokaltogsbillettene i automat på stasjonen, men vi vil selvsagt vurdere dette.

FORBEDRE

Ann-Mari Amundsen sier at hun vil kontinuerlig arbeide for å forbedre nsb.no.

— Nå venter vi på tilbakemeldinger fra kundene våre og ut fra det ser vi hva vi eventuelt kan gjøre bedre. Vi er svært opptatt av universell tilgjengelighet og vi ser på muligheten av å få opp plantegninger over stasjonsbygg, slik at alle kunder i større grad kan finne ut hvordan de kan ta seg frem.

— Noen kunder har etterlyst lavpriskalender og mulighet for å selv bestemme hvor de skal sitte, når kommer denne funksjonaliteten?

— Det må komme i en senere fase uten at jeg kan love noe tidspunkt, men vi jobber med det, sier Ann-Mari Amundsen.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

NSB Persontog vil at alle medarbeiderne gjennomgår et 1-dags kurs om informasjon og kundehåndtering ved avvik på NSB Skolen. Hensikten er å være forberedt til å kunne delta aktivt i en skarp situasjon.

— Dette synes jeg er meget bra, sier Arne Fosen, konstituert leder for NSB Persontog.

Han forventer at alle ledere i Persontog sørger for at medarbeiderne blir sendt på kurs og får et innblikk i hvordan kundene har det når toget ikke går og bussen ikke kommer.

Han påpeker at kundene alltid klager på for lite informasjon ved avvik, så muligheten til forbedring er meget stor.

KURS I HELE LANDET

Det skal avikles endags kurs over hele landet etter hvert, og det er bare å melde seg på. Tom Haakenstad som er ansvarlig for dette prosjektet sier det er flere ledige plasser, og at det bare er å ta kontakt.

SLIK GÅR DU FREM FOR PÅMELDING:

M-server (M:\NSB-skolen\Kundehåndtering ved avvik (KHVA)\Påmelding til kurs). Finn aktuell kursdato (i samsvar med din leder) og legg inn personlige data i exeldoc på ønsket dato for kursavvikling.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

13

10.10.2007, 13:06

7 - 0 7

13

B U S S

Nettbuss leverer som i fjor Nettbuss leverer et resultat etter to tertialer (åtte måneder) som er noen millioner svakere enn året før, men samtidig er driftsinntektene forbedret med 10 prosent.

Nettbussjef Arne Veggeland er fornøyd så langt, og han regner med at selskapet vil gå mer i pluss i løpet av høsten.

— Det meste av den norske virksomheten går veldig bra. Både Lillestrøm, Ringerike, Drammen, Trøndelag og Møre leverer foran budsjett, mens det i Rogaland vil bli et lite minus som følge av at anbudet ble tapt i vår, sier Veggeland.

I Sverige leverer Orusttrafiken gode resultater, mens Säfflebussen sliter.

— Ekspressbussene i Sverige har merket konkurranse fra toget, og folk er blitt mer opptatt av miljø, og derfor er det færre som bruker ekspressbussene over hele landet.

Dette merker også vi, sier Veggeland.

Han forteller at det vært en ryddesjau på Eurolines, og at det er tatt et tap på fem millioner kroner som er etterslep fra tidligere år.

I Danmark er det større oppstartskostnader i forbindelse med kjøring av den nye ruten i sentrale København.

Det kreves mye ekstra ressurser for å rekruttere sjåfører og

14

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

14

samtidig bygges det en sentral base for Nettbuss i byen.

— Fra 21. oktober overtar vi denne ruten i Danmarks hovedstad, sier Veggeland.

Vi sliter med å skaffe nok sjåfører og våre konkurrenter i Danmark har vært nødt til å ta inn sjåfører fra Tyskland som ikke kan dansk.

Ekspressbussen på Jylland har også hatt problemer med motorhavari og uforutsette kostnader i år.

STRAMT MARKED PÅ SJÅFØRER

I likhet med NSB persontog som mangler lokførere, er det vanskelig for Nettbuss å skaffe folk som kan kjøre bussene. Veggeland håper at bransjeavtalen på sikt skal gi flere sjåfører til bussyrket. I denne avtalen er det nedfelt at alle sjåfører som er med når selskapet inngår en ny kontrakt, får mellom 20 000 og 30 000 kroner høyere lønn.

— Dette kan skape gnisninger internt, der det er forskjell i tid på når kontrakter er inngått. Vi ser dette i Drammen der det er ny kontrakt for rutene i byen, mens sjåførene i Sande/Holmestrand fortsatt skal kjøre innenfor den gamle kontrakten. Men ved alle fremtidige avtaler vil sjåførene få høyere lønninger, sier Veggeland.

Han sier at det kan bli problemer i enkelte selskaper spesielt i de store byene med mange anbud som er inngått til forskjellig tidspunkt.

Veggeland er også klar over at sjåførene på ekspress-

7 - 0 7

10.10.2007, 13:06

Ekspressbussene i Norge går fortsatt veldig bra, mens Säfflebussen sliter i Sverige, sier Arne Veggeland.

bussene faller utenom avtalen, og at det vil måtte komme løsninger for disse også.

STORE ANBUD I SVERIGE

Nettbuss har gjennom sitt selskap Orusttrafiken lagt inn tre store anbud i Sverige som skal besluttes før jul. Det er Jönköping med bytrafikk og ca 100 busser. Videre er det Kalmar län og by, med 220 busser og to anbud i Stockholm med 150 busser på Ekkerö og Märsta. Det kan bli hyggelige julegaver for Nettbuss som kan bety ytterligere vekst i Sverige.

I Danmark jobbes det med et anbud som er like stort som det Nettbuss skal starte trafikk på 21. oktober. Det kan innebære en dobling i Danmark. Dette omhandler trafikken i de nære områdene rundt hovedstaden. Dette avgjøres i høst, men oppstarten blir først neste høst.

— Vi håper dette kan gi synergier med det anlegget som Nettbuss har etablert i København og som åpnes offisielt den 30. november, sier Veggeland.

I Norge står Nordhordland for tur når det gjelder nye anbud. Arna, Åsane og andre, større lokale områder nær Bergen er knyttet til dette anbudet. Dette kommer neppe før på nyåret.

For øvrig er det stille for dem som regner anbud i Nettbuss de nærmeste månedene. Se også side 16 og 17 TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

FAKTA OM NETTB USS LI LLESTRØM

• Eget selskap i Nettbuss med vel 600 ansatte • Kjører i Akershus og Hedmark med 300 busser • På Eidsvoll er det 50 busser, mens det er 30 på Årnes • Bærum har over 100 ansatte fordelt på 23 nasjoner.

Anbudskjøring for SL, tur- og togkjøring • Bjørkelangen har verksted som er meget konkurransedyktig også på eksterne reparasjoner, samt et anlegg som delvis leies ut til videregående skoler • Gardermoenavdelingen kjøres shuttlebuss til hotellene på flyplassen, samt tur- og togkjøring • Kongsvinger/Sand har 110 medarbeidere med delvis rutekjøring for Hedmark fylke, TIMEkspress, og tur- og togkjøring • Elverum/Flisa kjører rutekjøring for Hedmark Fylke, ELVERUMekspressen og tur- og togkjøring • Nittedal har anbudskjøring på 8-10 års kontrakt for SL, og kjører i tillegg tur- og togkjøring • Godt samarbeid mellom avdelingene • Total omsetning ca 300 millioner kroner, derav 100 i ren kommersiell kjøring Av 600 ansatte er 400 engasjert i kontrakts- og anbudskjøring. De øvrige 200 kjører ekspressbusser, jobber i verksteder og vaskehaller, og kjører tur- og buss for tog

Se også side 16 og 17

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

15

10.10.2007, 13:06

7 - 0 7

15

B U S S

Eidsvoll/Årnes er en typisk avdeling i Nettbuss med både rutedrift på anbud og tilleggsdrift som skaper mer produksjon. Hans-Kristian Arntsen leder avdelingen.

Fine forhold på Eidsvoll/Årnes, også mellom tillitsvalgt og ledelse. Ove-Tomas Svendsen, lokal tillitsvalgt Stig Hugo Myhre, Solveig Haugen og verneombudet Lars Erik Ruud.

De gjør alt på Eidsvoll/Årnes — Vi har en desentral og meget flat organisasjon, og det er meget kort vei til ledelsen i selskapet. Nettbuss er et meget ryddig og seriøst selskap, og det er stor vilje til å satse på medarbeidere, der forutsigbarhet er stikkord, sier Arntsen.

Eidsvollavdelingen er blitt vant med anbud og Artnsen er fornøyd med at det etter hvert ikke bare vektlegges kroner og øre, men også kvalitet.

— For vår del har dette vært positivt. Anbudet Årnes/Eidsvoll ble igangsatt 1. juli 2004, med stor avstand til neste anbyder. Til tross for dette tjener vi gode penger – takket være kremmerånd i alle ledd – fra sjåfører, driftsentral, avdelingsledelse, staber til direktør, sier Arntsen.

SAMORDNES

Årnes/Eidsvoll var to separate anbudspakker, men på Eidsvoll samordnes kjøringen dit det passer best.

Avdelingen kjører også litt for Bærum.

— Gjeldende anbud varer i fem år med mulighet for to års forlengelse. Derfor kan vi risikere å komme ut på anbud allerede neste år med oppstart 1. juli 2009.

Dette skaper selvfølgelig noe usikkerhet i rekkene, men med den erfaringen vi nå har opparbeidet oss,

skal et annet selskap være skikkelig gode for å overta kjøringen fra oss, sier Arntsen.

GOD TONE

Det er god tone mellom medarbeiderne, og det er lokale tillitsvalgte og verneombud både på Årnes og Eidsvoll.

Arntsen forteller at det avholdes møte mellom tillitsvalgte og ledelse en gang i måneden. Her kan man ta opp felles problemstillinger.

— Vi har en fin tone og en god dialog, og jeg føler at alle løfter i flokk. Selvfølgelig kan man ikke være enig bestandig, men så lenge det er takhøyde og vi har respekt for hverandre så går det fint, sier Arntsen.

Dette bekrefter også lokal tillitsvalgt Stig Hugo Myhre og verneombud Lars Erik Ruud.

— Det er god tone her, og folk sier i fra, men samtidig har vi en fin gjeng som trives sammen. Nye som kommer inn blir godt mottatt og sklir rett inn i miljøet. Høy humorfaktor er også viktig, sier de to.

Det er også faste informasjonsmøter en dag i måneden både på Eidsvoll og Årnes for alle medarbeiderne.

— Da går vi igjennom resultat, skader, sykefravær, dieselforbruk og andre faktorer som berører den daglige drift og den enkeltes arbeidsforhold, sier Arntsen.

Vasker busser og lastebiler Avdelingen på Eidsvoll har også en egen vaskehall som også selger tjenester eksternt. Terje Sjøvik kjører for Asko og er innom minst en gang i uka for å få vasket doningen.

— Det finnes ikke maken til vaskehall på hele Østlandet. Det er mange som vasker lastebiler rundt om, men det er bare hos Nettbuss på Eidsvoll at bilen er ordentlig ren etterpå, sier Sjøvik. Her sammen med Fred Arne Johnsen (t.h.).

16

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

16

7 - 0 7

10.10.2007, 13:07

Må ha gode sjåfører Det er sjåførene som er grunnstammen Nettbuss.

Det er sjåførene som møter kunden først. Målinger har vist at mye ansvar hviler på dem. Av kundens totale opplevelse av turen, så er 80 prosent avhengig av sjåføren.

Helge Skeie har i likhet med mange ledere i busselskaper i Norge opplevd at det er vanskelig å få tak i sjåfører. Ideelt sett kunne han tenkt seg 35 flere sjåfører for å ha full dekning på sine ruter i øyeblikket.

— Vi sliter i et marked med stadig vanskeligere tilgang til gode sjåfører. Vi mener det er nødvendig med den nye bransjeavtalen, som blant annet skal sikre høyere lønn og en mer systematisk opplæring ved nye kontrakter og nye anbud. Men parallelt med bransjeavtalen må vi satse mer på rekruttering for å få tak i flere. Vi har i gang rekrutteringskampanjer og må bruker ulike kanaler for å markedsføre oss, som deltakelse på jobbmesser og informasjon til fagskoler.

Tillitsvalgt Stig Hugo Myhre og verneombudet Lars Erik Ruud merker også ekstra trykk på sine kolleger i perioder og mange må trå til og ta overtid innimellom. Men mange er villig til å ta i et ekstra tak for å få kabalen til å gå opp.

Hans-Kristian Arntsen og Helge Skeie (t.h.) har kontroll med vedlikehold i eget verksted på Eidsvoll.

— Bonusen gjør at flere er mer interessert i hvordan selskapet drives og hvilke resultater som oppnås. Jeg tror dette er med på å skape en mer engasjert arbeidsplass, der den enkelte selv er med på å påvirke sluttresultatet. I 2006 ble det betalt 3,6 millioner kroner i bonus i Nettbuss Lillestrøm, sier Skeie.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

FULL KONTROLL

Egne verksteder som sørger for vedlikehold av egne busser er litt av filosofien bak Nettbuss Lillestrøm.

— Vi har et godkjent verksted på Bjørkelangen, Eidsvoll og Kongsvinger, og et serviceverksted på Elverum. Vi har stor tro på at vi kan gjøre det økonomisk bedre ved å reparere bussene selv, sier Skeie. Samtidig må vi være fleksible for alternative løsninger, som for eksempel i Bærum, der vi har et nært samarbeid med en leverandør.

Han sier også at det er viktig å ha full kontroll over egne busser i flere sammenhenger.

Når det skjer ulykker, så vet vi til en hver tid at våre busser som er innblandet har fulgt alle nødvendige vedlikeholdsrutiner, sier Skeie.

BONUS

Alle medarbeiderne i avdelinger som går bedre enn sitt budsjett, får bonus. Dette kan årlig utgjøre fra 1 000 til 12 – 15 000 kroner, avhengig av ved hvilken avdeling du jobber.

DETTE ER EIDSVOLL/ÅRNES

110 ansatte totalt (heltid/deltid/reserver) Gjennomsnittsalder 51 år Gjennomsnitt ansatt i 11 år Omsetning ca 70 mill Busskjøring fra 0430 til 2130 hver dag Lokalruter Eidsvoll, Hurdal, Nes, Ullensaker, Nannestad 14 Osloruter Servicelinjer Nes, Eidsvoll og Ullensaker Tilleggsaktiviteter: Turkjøring: Turbil stasjonert på Årnes og Eidsvoll i tillegg mye kjøring for skoler og lokale kunder. Buss for tog: Vaskehallen Eidsvoll: Gode ekstra inntekter gjennom ekstern vask

Trives bak rattet Solveig Haugen er 69 år og reservesjåfør på Eidsvoll/ Årnes. Hun startet i sjåføryrket på 1970-tallet og gikk senere over til bankyrket, før hun kom tilbake til Nettbuss Eidsvoll hvor hun kjører i en tredels stilling.

— De kaller meg inn når de trenger meg, og jeg kan si nei, hvis det ikke passer. Dette er en kjempefin jobb for meg. Jeg treffer jo så mange hyggelige mennesker når jeg er ute og kjører, sier Solveig

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

17

10.10.2007, 13:10

7 - 0 7

17

K V A L I T E T

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-40

70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen

Bedre i nordlige regioner I de nordlige deler av landet er igjen punktligheten tilbake til vanlig høyt nivå. Etter en vanskelig sommer med mange sakte-

▲ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen ▼ Rørosbanen

▲ Bergensbanen ➥ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND

▼ Hovedbanen

➥ Drammenbanen ➥ Østfoldbanen ➥ Gjøvikbanen ▼ Stavanger

➥ Bergen - Arna ➥ Bergen Voss ➥ Trondheim ➥ Salten KILDE: JBV

SAKTE I VEST

OVER 90 PÅ REGIONTOGENE

➥ Kongsvingerbanen

5-7-07.p65

Togene i Salten går som vanlig i rute og endte på 96 prosent i september.

Togene over Storlien viser stabile og høye tall, men lokaltog Trondheim endte på 90 prosent i september. Årsaken til dette skyldes blant annet glatte skinner og feil på infrastruktur. Både infrastruktur og togmateriellet fungerer bra her.

Regiontogene mellom Trondheim og Oslo viser også positive resultater utover høsten og endte på 92 prosent i september.

— Færre saktekjøringer på grunn av feil ved infrastrukturen og færre banearbeider er hovedårsaker til denne fine utviklingen. Dette smitter også over på togene mellom Dombås og Åndalsnes som i september nådde 94 prosent, forteller punktlighetsrådgiver Helge Jørgenstuen.

På Rørosbanen har det vært en del saktekjøringer pga vedlikeholdsarbeider og dette har medført en del forsinkelser i september som endte på 91 prosent I følge banesjefen vil disse saktekjøringene bli fjernet i løpet av inneværende uke og dermed forventer vi også her positiv utvikling.

▲ Oslo Gjøvik LOKALTOG

18

Nordlandsbanen tilbake på 92 prosent punktlighet i september.

➥ Oslo Lillehammer

➥ Oslo Skien

GODKJENT

strukturen og dermed mange forsinkelser, er regiontogene på

I vest er det gode tall for september, men i slutten av måneden er det oppstått en lang saktekjøring øst for Arna, noe som kan medføre lavere punktlighet i en periode fremover. — Jernbaneverket vil gjøre tiltak her i løpet av uke 42, og dette forventes å avhjelpe utfordringene noe. Togene mellom Bergen og Arna går imidlertid uhindret av dette og viser stabile tall, sier Jørgenstuen.

➥ Oslo Halden

▲=FRAMGANG

kjøringer på grunn av banearbeider og feil/mangler ved infra-

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

Regiontogene mellom Oslo og Bergen viser igjen tall over 90 prosent På Jæren er det store anleggsarbeider med perioder med buss for tog, noe som medfører forsinkelser sør for Sandnes. September endte på 84 prosent for lokaltog Stavanger.

— Det er nedsatt et eget punktlighetsprosjekt som et samarbeidsprosjekt mellom JBV og NSB, og her skal vi se på mulige tiltak for å motvirke disse forsinkelsene, sier Jørgenstuen.

Regiontogene preges også av utfordringene på Jæren. Togene 77 og 80 har også et meget stramt ruteopplegg som lett skaper forsinkelser. Tog 80 får nytt ruteleie fra januar, og dette forventes å gi bedring i punktligheten på Sørlandsbanen.

SVAKT I ØST

— På Østlandet viser lokaltogene omkring Oslo fortsatt en punktlighet på 85 prosent. Det er fortsatt en del feil på infrastrukturen i Oslo-området og det er også alt for mange feil på togmateriellet vårt til at vi skal kunne nærme oss punktlighetsmålet på 90 prosent her, sier Jørgenstuen.

Regiontogene på Østfoldbanen ligger som vanlig høyt oppe på 90-tallet, mens togene mot Vestfold og Lillehammer sliter med å holde ruta.

Infrastrukturfeil på Drammenbanen og et meget stramt ruteopplegg med høy utnyttelse av infrastrukturen mellom Eidsvoll og Lillehammer skaper ofte forsinkelser.

— Fra nyttår er materiellturneringen slakket ut, og vi håper også at turnering av personalet kan følge materiellturneringen slik at vi blir mer robuste mot følgeforsinkelser her, sier Jørgenstuen.

IKKE GODKJENT

V I N G E H J U L E T

18

TEKST: LASSE STORH EI L

7 - 0 7

10.10.2007, 13:10

Kunder k an nektes å kjøre tog Passasjerer kan ved alvorlige brudd på transportvilkårene nektes adgang til NSBs transportmidler.

Men først skal de ha mottatt en skriftlig advarsel.

Steinar Olsen i Drift i Trondheim sier det har vært økt innrapportering rundt denne problematikken i hans område i det siste.

— Årsaken til en økt innrapportering skyldes økt oppmerksomhet rundt dette fra konduktørpersonalet.

Antall innmeldte saker i regionen underbygger dette. Vi har trolig hatt en underrapportering av denne type hendelser fram til nå, sier Olsen.

På Nordlandsbanen er det registrert flest hendelser på strekningen Trondheim – Steinkjer, og flest hendelser er registrert på nattog 475 og lokaltog 442.

— Bakgrunnen for at det oppstår vanskelige situasjoner i tog 475 har tre hovedårsaker: Det ene er beruselse og psykisk ustabile kunder, så er det betalingsnekt eller ugyldig billett samt manglende bemanning av kafévogn, sier Olsen.

Bakgrunnen for at det oppstår vanskelige situasjoner i tog 442 har èn hovedårsak: Betalingsnekt eller ugyldig billett LAVERE TERSKEL

— Vi vurderer om politiet bør kontaktes ved et tidligere tidspunkt ved hendelser knyttet til beruselse og psykisk ustabile kunder. Innrapporterte saker viser at diskusjonene ofte har gått «for langt» før politiet blir tilkalt, sier Olsen.

Det bør også vurderes å øke kunnskapen til ombordpersonalet på hvordan slike kunder bør håndteres.

De som jobber med sikkerhet i regionen mener at slike forhold er en politisak. Dersom problemet øker og risikoen blir større, bør kameraovervåking i tog vurderes.

Det anbefales at bemanning i belastede tog gjennomgås og vurderes. Ved store tilstelninger, der det erfaringsvis fører til økning av reisende i enkelttog og rusmidler nyttes, bør bemanning vurderes særskilt.

NOEN REGLER

skriftlig. En skriftlig advarsel om nekting av adgang er virksom i en periode på 12 måneder etter at den er gitt.

Passasjerer som blir nektet adgang til NSBs transportmidler, kan mot å betale et administrasjonsgebyr på 150 kroner kreve å få refundert restverdien av månedskort eller billetter de ikke får nyttiggjort seg som en konsekvens av nektingen av adgang.

— Dette er vilkårene, sier Olsen, men det er viktig å understreke at en skriftlig advarsel alltid skal utsendes før melding om nektelse til NSBs transportmidler gis.

TEKST: LASSE STORHEIL

FOTO: PREB EN COLSTRUP

FAKTA OM N EKTING

Passasjerer som gjentatte ganger misligholder transportvilkårene og som ikke retter seg etter stasjons- eller ombordpersonalets anvisninger, eller gjennom oppførsel kan medføre en sikkerhetsrisiko eller være til sterk sjenanse for medpassasjerer kan nektes adgang til NSB sine transportmidler.

GUNDER

Nekting av adgang kan skje for en periode på inntil fire måneder. Melding om nektet adgang skal gis passasjeren

Bjørn Eggen og Steinar Olsen må nekte folk adgang til toget oftere enn før.

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

19

10.10.2007, 13:10

7 - 0 7

19

S I K K E R H E T

Kommunen har ansvaret for avliving:

V

Lokallagsleder i NLF, Kjell Johansen og sikkerhetsrådgiver Steinar Olsen er enige om at den nye ordningen for avliving av dyr er bedre enn den fjorårets. — Futteralene trenger vi ikke lenger, sier Olsen. — Men vi trenger ammunisjon, sier Johansen.

På Nordlandsbanen og Rørosbanen vil NSBs lokførere ha mulighet til å bruke våpen for å avlive skadde dyr som er påkjørt.

NSB er pålagt oppgaven å varsle om hendelsen og fortelle hvor påkjørselen har skjedd slik at det er lett for kommunens ettersøkspersonell å finne fram. Men på Nordlandsbanen og Rørosbanen vil NSBs lokomotivførere ha mulighet til å bruke våpen for å avlive skadde dyr i sporet.

Det er den enkelte kommune som er pålagt ansvar for viltbestanden og dette ansvaret innebærer også avliving av skadde ville dyr. Når det gjelder husdyr, skal eieren eller politiet kontaktes.

På Rørosbanen og Nordlandsbanen er det en åpning for at lokomotivførere som ønsker det kan få bruke våpen.

Våpnene er tilbake i de opprinnelige kasser i togene, men uten sluttstykke.

De som ønsker det og som har gjennomført kurs, har mulighet til å kvittere ut ammunisjon og sluttstykke for eventuell avliving av skadde dyr. Ammunisjon og sluttstykke er innlåst i godkjente skap langs disse strekningene.

togene på Nordlandsbanen og Rørosbanen.

— Løsningen er tilnærmet den opprinnelige, sier han.

OPPLÆRING

— Det er også betydelig bedre opplæring og tydeliggjøring av ansvaret, sier Johansen.

Det er den som trykker på avtrekkeren som er ansvarlig for resultatet og det er vi oss bevisst. Derfor er det også bra at vi får opplæring i avliving av skadde dyr og at kommunenes ettersøkspersonell får opplæring i å ferdes langs sporet.

Vi er spent på hvordan kommunene vil oppfylle sitt ansvar, og dersom de er raske nok vil vi se det som en fordel, sier Kjell Johansen.

EN BEDRE ORDNING

RAKST OG SMERTEFRIT

Leder for Lokomotivpersonalets forening i Trondheim, Kjell Johansen, er glad for den nye ordningen med våpen i

For meg er det ikke avgjørende hvem som avliver bare det blir gjort fort og effektivt. Selv om jeg er ivrig skytter på

20

5-7-07.p65

Flere dyrepåkjørsler daglig er en stor belastning for lokomotivførere enten

V I N G E H J U L E T

20

7 - 0 7

10.10.2007, 13:10

de ve

g:

Hva gjøres for å unngå dyr i sporet?

Det er flere tiltak som kan settes i verk for å redusere antall dyr i sporet. Sikkerhetsrådgiver Steinar Olsen har vært i kontakt med Jernbaneverket som lover å forbedre seg på dette området.

Det er flere mulige tiltak for å forhindre dyrepåkjørsler.

Våre oversikter viser at dyrepåkjørslene ofte skjer på de samme stedene. Her kan det settes opp gjerder slik at dyrene ikke kommer inn på sporet, og det kan lages viltpassasjer over sporet. Dette er Jernbaneverkets og grunneierne i de ulike kommuners ansvar, sier Olsen.

Det viktigste tiltaket er at det hugges rent for vegetasjon langs linjen slik at dyrene ikke finner mat mens de står i sporet. Dette er Jernbaneverkets ansvar.

I perioder med store snømengder er det viktig at det kjøres tråkkemaskiner på begge sider av jernbanelinjen slik at dyrene får bedre underlag for å bevege seg bort fra sporet.

Dessuten kan det legges ut mat som trekker dyrene til bestemte områder bort fra sporet.

SNØS COOTE RE

— I tillegg har Jernbaneverket vurdert innkjøp av noen snøscootere for å komme raskere ut på sporet der det er vanskelig tilgjengelig. NSB er villig til å bidra økonomisk for at dette skal lykkes, sier Olsen.

Hvem har det egentlige ansvaret for å avlive?

FOTO:. ØYVIND BARDALEN

nten

anestrekninger banestrekninger Våpen på to b

de velger å avlive skadde dyr eller ikke.

fritiden, har jeg gjennomført kurset for NSBs personell i regi av Norges jeger og fiskeforening, og er glad for det. Det er et godt kurs.

Jeg ønsker at de lokomotivførere som selv ønsker det, skal ha muligheten til å avlive skadde dyr selv, men det ønsker jeg aller mest er at det ikke kommer dyr på sporet i det hele tatt. Og jeg imøteser Jernbaneverkets forbedrede innsats på dette området.

Mange påkjørte dyr er en stor arbeidsmiljøbelastning for lokomotivførere.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vilt: Det er kommunen som er ansvarlig for at det finnes en beredskap for avliving av vilt. Etter anmodning fra NSB er nå Jernbaneverket i ferd med å tilby opplæring av politi og andre som skal ferdes langs spor ved dyreavliving. Dette vil bety at de ikke vil ha behov for å avtale møtested og vente til sikkerhetsmann fra Jernbaneverket blir med.

Ventetiden har vært gjenstand for mange henvendelser fra dyrevernorganisasjoner og dyreeiere fordi skadde dyr lider unødig lenge.

Husdyr: Det er eier eller politiet som kan forestå eller bemyndige avliving.

NSB som selskap kan ikke ha den samme kompetanse og erfaring som kommunenes ettersøkspersonell eller andre lokale jegere. Det handler ikke bare om å avlive, men å kjenne det topografiske området slik at ingen kommer til skade.

Kortere responstid NSB bidrar nå til å redusere responstiden for de som er tildelt ansvaret for avliving.

I tillegg til Jernbaneverket skal nå også politiet varsles og kommunenes ettersøkspersonell få godkjenning til å ferdes lang spor for ettersøk og avliving av fallvilt. I de tilfeller det er behov for å oppholde seg i sporet må fortsatt Jernbaneverkets sikkerhetsmann benyttes.

I hele dette året har det vært konstruktive drøftinger med Samferdselsdepartementet, representanter fra Mattilsynet, Politidirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Justisdepartementet i tillegg til enkelte kommuner, Jernbaneverket og togoperatørene. I tillegg er det ført drøftinger med Norsk lokomotivmannsforbund om hvordan dyrenes lidelser kan reduseres.

Ordføreren i Namsskogan kommune har vært en foregangsfigur og sier at han ikke ønsker lokomotivførere i ukjent terreng for å gjøre en jobb hans menn har ansvar for.

— Dersom politiet blir varslet på telefon 02800, skal vi være der på få minutter, sier han.

Varslingsrutinene er derfor endret slik at også politiet i tillegg til Jernbaneverket varsles. Lokomotivføreren varsler Jernbaneverket og Drops. Deretter varsler Drops politiet slik at avliving skal skje raskt.

NSB tar initiativ til at alle kommuner med jernbanelinjer får kurs i regi av Jernbaneverket slik at de ikke er avhengig av sikkerhetsmann fra Jernbaneverket for å drive ettersøk og avliving av skadde dyr langs sporet. Disse kursene vil være avholdt i løpet av høsten.

Fortsetter neste side V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

21

10.10.2007, 13:10

7 - 0 7

21

S I K K E R H E T

Det er på deler av Nordlandsbanen og Rørosbanen vi har flest dyrepåkjørsler.

Dette er b akgrunnen Norge har vært det eneste landet i Europa som har hatt våpen plassert i toget. Det er en ordning som ble innført på 50-tallet for å redusere dyrenes lidelser. Dette skjedde i en tid da det var to mann i hvert lokomotiv og banestrekningene var i større grad øde. I dag er det én lokfører i toget, det er tettere bebyggelse, og faren for at det skal skje et uhell har økt.

Dessuten er det et økende antall lokomotivførerne som gir uttrykk for å få våpenet fjernet da de ikke ser seg skikket til å avlive skadde dyr etter en påkjørsel.

Steinar Olsen er enig med Kjell Johansen i at ordningen med å rekvirere ut våpen for hver tur ikke var god.

Derfor har vi samlet inn alle våpen og levert dem inn til en våpensmed. Det er nå 100 våpen som er tilpasset slik at 140 sluttstykker kan brukes i alle våpen.

NSB har brukt mye tid på å rydde opp i våpenkortene fra tidlig på 50-tallet. Justisdepartementet har påpekt overfor NSB at antall våpen virket noe høyt i forhold til våpenkortene. NSB har nå ryddet opp i dette, og sendt tapsmelding på våpen som ikke eksisterer og hugget opp våpen som var i omløp uten at disse var registrert på våpenkort.

Det var på oppfordring fra politiet i fjor at NSB fjernet våpnene fra togene. NSB ville bli anmeldt dersom ikke fjernet våpnene fra togene.

Det har vært innbrudd i tog og våpen kom på avveie.

NSB samlet inn alle våpen fra CargoNet, Jernbaneverket og NSB. NSB tok initiativ over for SD for å finne løsning hjemlet i norsk lov.

NSB kontaktet ordføreren i Namsskogan kommune.

NSB tilbød helikoptertransport for den enkelte kommune og Jernbaneverket som er ansvarlige for avliving av skadde dyr. Men dette forslaget ble så negativt mottatt av Jernbaneverket og Direktoratet for naturforvaltning at NSB trakk dette.

Mattilsynet anmeldte NSB for brudd på dyrevernloven.

NSB gjeninnførte ordning med våpentilgang til Rørosbanen og Nordlandsbanen. Lokomotivførere som hadde 22

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

22

gjennomført kurs fra Norsk jeger- og fiskeforening kunne kvittere ut våpen og ammunisjon på hvert sted.

NSB ENDRER VARSLINGSRUTINENE

NSB har nå endret varlingsrutinene slik at også politiet varsles. I tillegg tar NSB initiativ sammen med Jernbaneverket for kursing i jernbanesikkerhet for beredskapspersonale.

NSBs ledelse har i denne prosessen vært opptatt av å finne varige løsninger som er uavhengig av togoperatør og lokomotivfører.

I tillegg er NSB svært opptatt av det gjøres betydelig mer for å forhindre at dyrene kommer på sporet slik at dyrepåkjørsler unngås. Her har både Jernbaneverket og grunneierne et ansvar.

Hvorfor Røros- og Nordlandsbanen?

Ordningen gjelder bare for de banestrekningene der vi har flest dokumenterte påkjørsler. Det er tatt hensyn til at det på de andre strekningene er tettere bebyggelse, og forholdsvis få påkjørsler.

Det er lokføreren selv som vurderer når han vil kvittere ut ammunisjon og sluttstykke. Dette er jo en frivillig ordning, og vi vil følge nøye med den enkelte kommune om de følger opp sitt ansvar. Det er ikke akseptabelt at dyrene blir liggende å lide.

NSB har tatt initiativet til at kommunene får opplæring i jernbanesikkerhet slik at de ikke er avhengig av dem for å avlive.

TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

7 - 0 7

10.10.2007, 13:10

R O M uten voksesmerter ROM Eiendom er blitt mange flere i løpet av året.

Det ser ut som om veksten har foregått smertefritt.

Randi Hjortaas har testet den nye intranettforbindelsen hjemme, og er også fornøyd med å få egen e-postadresse.

Flere får nettilgang Kjørende personale i NSB persontog får nå tilgang til intranett og egen e-postadresse. Alle ansatte i NSB AS kan nå lese egen e-post fra hvilken som helst pc.

— Det betyr at du kan sjekke e-post og gå inn på intranett uansett hvor du befinner deg; om du er på hytta på fjellet eller sitter på en internettcafe i Bangkok, sier it-direktør Jan Christiansen.

Det er nå sendt ut et brev til driftsansatte i NSB Persontog med brukernavn og passord og en kort brukerveiledning for hvordan man skal logge seg inn. Det er konduktører og lokførere som i første omgang får denne tilgangen. Passordet er engangs, og det er viktig å endre det med en gang.

EGET INTRANETT

Fordi denne nye tilkoplingen til NSBs intranett ligger utenfor NSB-nettverkets brannmur, er det en forminsket versjon av intranett som nå presenteres.

— Det sier seg selv at av hensyn til sikkerheten kan vi ikke åpne intranettet fullstendig, men all nyhetsinformasjon og nødvendige skjemaer skal være tilgjengelig. I tillegg kan man bruke e-post på vanlig måte. Det betyr at man ikke kan logge seg inn på systemer i NSB, men lese nyheter og laste ned skjemaer, sier Christiansen.

Pål Berger, som leder selskapet, er fornøyd så langt. For fem år siden var det 17 ansatte. 1. juni 2006 kom det rundt 40 nye medarbeidere fra Aberdeen Property Investors. Det er i tillegg rekruttert flere nye medarbeidere, og det er nå 76 medarbeidere i selskapet og dette vil øke til vel 80 i begynnelsen av ROM Eiendom er en bedrift i neste år. stadig utvikling, sier Pål Berger.

— Det er hyggelig å notere at det har vært mange godt kvalifiserte søkere til de stillingene som har vært utlyst, sier Berger. Han forteller at det ble lagt ned det betydelig arbeid i forberedelsene da medarbeiderne kom tilbake fra Aberdeen.

— Vi har hatt jobbet ekstra hardt i perioden før, under og etter integrasjonen og lagt forholdene best mulig til rette for at alle medarbeiderne skal føle seg velkommen i det voksende ROM Eiendom. Alle medarbeiderne har vært involvert i viktige strategi- og endringsprosesser, sier Berger.

Han forteller at det fortsatt er møter for å sikre at alle medarbeidere, nye og gamle, blir inkludert og får tilhørlighet til bedriften og den bedriftskulturen ROM ønsker å stå for.

— Det vi ser nå er et stort press på kvalifiserte medarbeidere hos flere selskaper. Vi opplever at våre medarbeidere er etterspurt og flere får stadig henvendelser og tilbud utenfra. Men vi er glad for at våre medarbeidere har foretrukket å være hos oss, sier Berger.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Konkurranse om Oslo S

IKKE SÅ OFTE

ROM utlyser arkitektkonkurranse om en total

De sikre måtene å komme inn på NSBs eget nett gjennom vpn og terminalserverløsningen vil fortsatt være tilgjengelig. Den nye løsningen er laget for de mer sporadiske brukere, som ikke er så ofte inne på nett.

— Det kan hende at noen får melding om at siden ikke finnes. Dette betyr enten at siden ikke skal vises utenfra, eller at den rette linken ikke er på plass ennå. Da kan man ringe det vedlagte nummer som ligger i brevet, eller svare på e-postadressen nederst på førstesiden av intranett.

Den nye løsningen som nå er etablert betyr i praksis at alle i NSB-konsernet kan få egen e-postadresse og logge seg inn på eget intranett.

utnyttelse av Oslo S. Invitasjonen sendes ut om

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

kort tid.

Det dreier seg om en total restrukturering av Oslo S som omfatter nybygg på øvre torg, endringer i sentralhallen, flytogterminalen, Østbanehallen/Østbanebygget og 1854bygget.

Hensikten er å få til en bedre logistikk i området, en bedre handelsmiks og et bedre tilbud til reisende med nye lyse, trivelige farger og åpne områder.

Oslo S skal bli mer spennende for dem som benytter stasjonen i fremtiden. Fristen for innlevering av forslag er satt til januar 2008 og de fremste arkitektkontorer i Norge og flere fra utlandet vil bli invitert.

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

23

10.10.2007, 13:11

7 - 0 7

23

— Her har vi full kontroll. Vi vet hva vi skal gjøre og vi utfører oppgavene til rett tid. Vi tar gjerne nye utfordringer.

ALLTID

TOG

Verkstedet i Skien har totalvedlikehold av 70-settene. Jan Rune Nordgård holder hjulene i gang sammen med en motivert stab.

24

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

24

PÅ

SKIN

Jan Rune Nordgård tenkte han skulle være i Skien bare en kort periode da han var med på å fullføre byggingen av verkstedet i 1997. I år har Mantena Skien feiret 10 års jubileum og han er der fremdeles.

— Jeg trives i et godt miljø og jeg liker meg godt i Skien, sier Nordgård.

Verkstedet som ligger tett inn til stasjonen har alle fasiliteter som skal til for å drive effektivt vedlikehold.

Han er stolt av arbeidsplassen sin og medarbeiderne gjør sitt til at millioner av kunder hvert år skal få et hyggelig opphold på NSBs tog.

Hovedjobben for Mantena i Skien er å sørge for at titusenvis av mennesker mellom Skien og Lillehammer kommer seg frem i rett tid hver dag.

Hvordan skjer det? Jo, 16 type 70 sett blir underlagt en kjærlig behandling av de 36 medarbeiderne, og hver dag er 15 sett klare til å ta trafikken. På fredager er alle 16 sett i drift.

— Det er tøft å forplikte seg på å ha alle settene tilgjengelig, men vi har et optimalt anlegg for å holde 70settene i drift til en hver tid. Logistikken er perfekt der du kjører inn i den ene enden, reparer og så kommer toget ferdig ut i den andre, nærmest som på samlebånd, sier Nordgård.

Det er fullstendig vedlikehold som utføres. Hele toget gås igjennom, fra hjul og boggi, elektromotorer og avansert teknologi i toget til komfortvedlikehold med fiksing av seter, lys over seter samt åpning av tette toaletter. Her

7 - 0 7

10.10.2007, 13:11

Vedlikeholdsanlegget i Skien ligger ved jernbanestasjonen.

Anlegget, som stod ferdig høsten 1997 består av en driftsbanegård og en vedlikeholdshall med et brutto areal på til sammen 8 268 kvadratmeter. I tilknytning til vedlikeholdshallen finnes det også administrasjonsbygning med kontorer, lager, garderober, spiserom og oppholdsrom til lokomotivførerne.

Vedlikehold motorvogner type 70 og type Y1 VEDLIKEHOLDSHALLEN Vedlikeholdshallen har to gjennomgående strømførende spor á 235 meter.

Begge spor har graver.

Anlegget har en selvbetjent helautomatisk vaskemaskin.

I tillegg til Vedlikeholdshallen er det mulighet for tømming av toalett ute på et tilhørende servicespor.

Utvendige servicespor har koblingspunkter for vannfylling og strømuttak.

KINNENE legges alt til rette for at nye kunder skal få en hyggelig togopplevelse.

— Før måtte tog ofte være ute av drift i månedsvis for å utføre vedlikehold. Nå gjør vi dette i de naturlige pausene for toget og i faste sykluser. Men dette krever at vi på forhånd har samarbeidet med dem som setter opp ruteplanen i NSB for å få en best mulig utnyttelse av togene.

Men det betyr at togsettene som går fra Skien er i topp stand. Men skulle det skje noe utforutsett på turen til Lillehammer, må settet kobles til et annet sett og fraktes tilbake eller at folk rykker ut fra Skien for å reparere, men det skjer heldigvis veldig sjelden, sier Nordgård.

Alle togene er innom verkstedet etter 10 500 kilometer til en såkalt planlagt driftspause. Hvert sett går 310 000 kilometer i året.

Det jobbes døgnet rundt i Skien, men det er størst trykk på kveld og natt.

— Vi har veldig kompetente medarbeidere og 30 prosent har flerfaglig bakgrunn og er både elektrikere og mekanikere. Vi har jobbet hardt med å lære opp alle til å forstå helheten. Alle skal vite hvordan systemet henger sammen. Samtlige av våre medarbeidere vil i løpet av året ha offentlig fagbrev.

Alle kan hente inn arbeidsordre fra IRMA, vårt felles system for registrering av oppdrag som skal utføres.

Staben er i gjennomsnitt rundt 35 år, og det har vært problemer enkelte gang med å skaffe nye medarbeidere

når folk har sluttet. Det er en lærling som går over i vanlig jobb i høst og en ny lærling er inne i folden.

— Det er et samfunnsansvar å sørge for plass til nye lærlinger, sier Nordgård.

KRAV TI L KOMFORT

NSB stilte i fjor krav til bede komfort i togene, til beste for kundene, og Mantena Skien fikk to nye medarbeidere som har dette som hovedoppgave.

— Det betyr at vi har ekstra oppmerksomhet rundt det som er avgjørende for NSBs omdømme. At toget er trygt og at det kommer frem når det skal uten tekniske feil er en selvfølge, men det skal være like selvfølgelig at det ser ordentlig ut inni toget, sier Nordgård.

Nå forberedes en oppgradering av 70-settene, men i mellomtiden sørger vi for at de mellom 12 og 17 år gamle togene skal være så innbydende som mulig for kundene.

Resultatet av økt innsats for å bedre komforten har gitt Nordgård et litt hyggelig problem. Han merker nå at deleforbruket på innvendig komfort, stoler, rullegardiner og lignende er økende. Han håper dette skal slå ut i bedre KTI-resultater for NSB. — Men skal kunden like seg om bord, er det viktig at vi holder toalettene i orden og at lyset over stolsetene fungerer. Samtidig må det være mulig å vippe stolen mot liggende stilling.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Fortsetter neste side V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

25

10.10.2007, 13:11

7 - 0 7

25

V E D L I K E H O L D N Y T T R U T E T I L B U D

GJØR JOBBEN I SKIEN Planlegger arbeidet

Lærling og erfaring

Godt planlagt er halve jobben, heter det. Så også hos Mantena i Skien.

Det er Trond Hammerstad og Øyvind Tveiten som har denne jobben. De skal sørge for at alle arbeidsoppgavene som skal gjøres er riktig lagt til rette slik at togene hver morgen går ut til riktig tid og er klar for den daglige drift.

Alt skal være i orden Jonas Nilsen (18, foran) er nyansatt lærling ved Mantena i Skien. Her hjelper han Jørgen Nilsen som har 23 års erfaring med å skifte ei pumpe. Drammenseren Jørgen Nilsen forlater snart Skien og skal begynne å skru på type 72 på Sundland etter jul.

— Jeg har hatt fine år i NSB og trives på min arbeidsplass i verkstedet. Synd å forlate Skien, men det er bedre å bo hjemme enn å pendle.

Deler for millioner Steinar Gløsmyr har 35 år bak seg i NSB. Han har hatt ventelønn en periode, og er nå tilbake midlertidig i en jobb han trives godt i.

Steinar Gløsmyr er en av to ved Mantena i Skien gjør den jobben som kundene legger merke til. Er det lys i leselampa? Kan jeg vippe stolen i liggeretning?

— Det er en rekke avgjørende faktorer inni toget som gjør kunden blid eller sur. Vi reparerer daglig mange stoler og vi staker opp tette toaletter. Vi skifter lys i leselamper og prøver å fikse alle rullegardinene. Det siste er vanskelig da produsentene ikke kan levere. Men vi forsøker å reparere. Dørene til toalettene har ofte vært et problem, men nye hengsler hjelper på, sier Gløsmyr.

Han får kundens opplevelse inn på livet hver dag.

— Mange har klaget på armlenene. De er slitte, men vi har funnet en enkel måte å reparere disse på, og vi skifter nå ut de verste med et nytt plastdeksel etter hvert, sier Gløsmyr.

Hans jobb kan være avgjørende for at kundene kommer tilbake til NSB og at omdømme holder seg på et høyt nivå.

26

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

26

Deleforbruket i Skien ligger på syv millioner kroner i året. MA-sjef Kurt Westli og daglig leder Jan Rune Nordgård sier det er viktig å ha de riktige delene på plass til en hver tid. Alle typer vedlikehold blir gjort på 70-settene, så delelageret er stort. Blant annet foretas det 140 hjulbytter i året.

7 - 0 7

10.10.2007, 13:16

Klart til avspark for Sundland

Slik tenker man seg stadion på Sundland blir seende ut.

Alt ligger nå til rette for utvikling og bygging av stadion for Strømsgodset på Sundland i Drammen.

Dette blir en del av en større utbygging på NSBs gamle verkstedområde. Styret i ROM har gitt sin tilslutning til at de konkrete forhandlingene med Drammen Kommune og Strømsgodset videreføres.

—Det er en tøff tidsplan, sier ROM-sjefen Pål Berger.

Dersom forutsetningene for endelig avtale er til stede, skal første spadetak tas i mai neste år. Etter foreliggende planer kan Strømsgodset spille sin første kamp på nytt stadion i august 2009.

I første omgang er det planer for et stadionanlegg med plass til ca 12 000 mennesker og handel/kontor/ parkering på ca 40 000 kvadratmeter. Dette er en avtale mellom ROM, Drammen kommune og Strømsgodset.

Partene anser dette som en vinn – vinn løsning hvor Drammen kommune får løst trafikk- og miljøproblemer i byen ved ny Tilfart Vest, Strømsgodset får nytt stadion ved klubbens røtter i Gulskogen og ROM får utvikle hele Sundland til næring og boligformål.

OGSÅ BOLIGER

Det er også tilrettelagt for omfattende boligutbygging i området.

— Det er gjort en avtale med Nedre Buskerud Boligbyggelag om å bygge ca 600 boliger, i etapper på 40-50 boliger i året, sier Berger.

Senere kan det bli aktuelt å bygge et hotell i tilknytning til stadion. Dette vil bli regulert i en egen avtale. Ny vei fra Konnerud gjennom området ligger også i planene.

TAR MANGE ÅR

— Sundland er en gigantisk utviklingseiendom på 270 dekar med et betydelig utviklingsmuligheter. En fullstendig utbygging, som vil omfatte ca. 350 000 kvadratmeter bolig- og næringsarealer, kan skje over et tidsrom på 20 år, sier Berger.

Selv om det planlegges for store utbygginger, vil fortsatt Mantena Sundland drive verkstedvirksomhet som i dag med vedlikehold av NSBs lokaltog.

GODT KLI MA

Under gressmatten på stadion skal det bygges cirka 600 parkeringsplasser og næringslokale. Drammens Tidende skriver at forhandlingsklimaet mellom de tre involverte parter SIF Fotball AS, ROM Eiendom og Drammen kommune er godt, og partene håper å bli enige om en permanent avtale i løpet av kort tid.

— Det er gode relasjoner og det er viktig at beslutninger om reguleringer blir tatt raskt for å holde intensjonene i tidsplanen, sier Berger.

TEKST: LASSE STORH EI L

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

27

10.10.2007, 13:18

7 - 0 7

27

P E R S O N A L E

I MITT NYE HJEMLAND

Melankolsk og engasjert Det er bare Bjørn Eidsvåg som går gjennom nåløyet. «Eg er berre ein mann… som gjør så godt han kan.» Andre artister faller igjennom.

De er for lette i innhold og form. Bjørn Eidsvåg formidler det melankolske slik at det går hjem hos Goran Mandic.

Han tar fram gitaren og klunker. Litt melankolsk det også.

— Har du alltid vært melankolsk til sinns?

— Livet har gjort meg melankolsk, sier bosnieren som i 1993 flyktet til Voss med sine to sønner. Han ble enke i 1991 og flyktet først til Makedonia som var hans kones hjemland, men det var Norge og Voss som ble det nye hjemlandet for sivilingeniøren.

Han vokste opp i byen Dervent som hadde 20 000 innbyggere før krigen. Det var basketball som var hans store interesse og språket var for de fleste felles. Nå er de størstedelen av byens befolkning flyktet eller omkommet og det er bare 4 000 igjen.

I dag gjør Goran Mandic seg forstått på norsk, engelsk, russisk, latinsk og kanskje tysk. Opprinnelig er han katolikk, men ikke aktivt praktiserende.

— Jeg ønsker ikke skiller mellom mennesker. Vi har jorda sammen og alle problemer må vi løse i fellesskap, sier han.

Goran har leilighet på Voss og hybel på Hvalstad stasjon i Asker. Det betyr mye langpendling for 55åringen. Av interesser utenfor jobb nevner har gitar og reising.

— Gitaren er en venn. Der det er greit å kunne høre sin egen stemme når en spiller gitar. Reisingen er

nødvendig om jeg skal treffe mine slektninger.

Ingen av hans familie bor i Bosnia lengre. En bor i Gävle, en annen i Luxemburg, to i Tyskland og en i USA. De er alle flyktninger.

Det er automatisk togstopp og togradiosystemer som er Gorans ekspertise. Han har mye godt å si om arbeidsmiljøet i NSB Teknikk. Han jobber sammen med folk fra en rekke ulike nasjoner og kulturer, men har aldri opplevd å ikke bli regnet som likemann. Han er engasjert i faget. Men utover det begrenser det seg til gitar og reiser.

— Jeg har kjøpt fiskeutstyr og forsøkt meg, men det passer ikke mitt temperament. Dessuten er det svært begrenset hva du får tid til utover jobb og langpendling, sier den engasjerte og litt melankolske bosnieren.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

I mitt nye hjemland - Vingehjulet ønsker å vise litt av det kulturelle mangfoldet i NSB-konsernet. I tiden fremover vil vi snakke med mennesker som jobber i NSB-konsernet som har ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Gi oss gjerne tips om hvem vi kan presentere i denne spalten. preben@nsb.no

Assistor skårer høyt på kundetilfredshet Assistor viser fremgang på årets måling av kundetilfredshet. På en skala fra 1-5 oppnås en skår på 4,06. Dette representerer en fin fremgang fra fjorårets resultat på 3,98.

— Det er i overkant av vår målsetting på 4, og vi er glade og stolte over dette gode resultatet, noe som gir ny motivasjon til å løfte oss enda høyere og ta tak i de områder der vi må bli bedre, sier Roger Keiseraas som leder Assistor.

Når det gjelder i hvilken grad Assistor innfrir kunde-

28

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

28

nes forventninger svarer 84 prosent at de er godt eller svært godt fornøyd. Dette tilsvarer en score på 4,04. Når det gjelder spørsmålene om hvorvidt Assistor oppfattes som en profesjonell samarbeidspartner, har nødvendig kompetanse, leverer tjenester av god kvalitet eller er en kunde- og serviceorientert organisasjon så er det ingen av disse områdene som peker seg spesielt ut.

På alle områdene ligger scoren på +/- 4, dvs at 70 til 80 prosent av kundene er godt eller svært godt fornøyd.

MANTENA LI KER ASSISTOR B EST

-—Ser vi på svarene fra de ulike selskapene (NSB, Mantena, andre) så gir ikke disse resultatene noen klare

7 - 0 7

10.10.2007, 13:20

Bygger med Aker/Kværner i Stavanger

Paradis har nær tilknytning til Stavanger sentrum.

ROM Eiendom har inngått avtale med Aker/Kværner om utbygging av Paradis i Stavanger.

Et nytt selskap med de to partnerne er opprettet.

I et nytt såkalt single purpose-prosjekt skal ROM og Aker/ Kværner bygge ut de 65 mål store Paradisområdet i Stavanger. På dette området på om lag 80 mål har godsterminalen holdt til de siste årene. Denne blir nedlagt når Ganddalterminalen åpner i november.

Samarbeidet er kommet i stand på bakgrunn av at ROM skal utvikle området og Aker Kværner ønsker å etablere seg med kontorer for 2000-2500 ansatte i nær tilknytning til Stavanger sentrum.

— Aker Kværner bekrefter gjennom dette intensjonen om fortsatt tilstedeværelse som den største private arbeidsgiveren sentralt i Stavanger, sier konserndirektør Torleif Gram i Aker Kværner.

Han sier det er etablert en god dialog med lokale myndigheter, samt Jernbaneverket og NSB som er dagens brukere, og ser frem til et positivt samarbeid i realiseringen av prosjektet.

I tillegg til Aker Kværners kontorbygg planlegges området utviklet med en sammensetning av næring, bolig, park- og friarealer. ROM og Aker Kværner ønsker en helhetlig og urbanisert utvikling av området og at dette

forskjeller, men tendensen peker svakt i retning av at Mantena er den mest fornøyde kunden, sier Keiseraas.

— Gjennom en slik årlig måling får vi en helhetlig tilbakemelding fra kundene om det produktet vi leverer holder mål. Resultatene fra undersøkelsen er sammen med den løpende dialog med de enkelte kunder et viktig grunnlag for det forbedringsarbeid og tiltak vi vil prioritere i tiden som kommer, understreker Keiseraas.

— Med en tilbakemelding fra 147 respondenter, som tilsvarer en svarprosent på 71, burde resultatet være en god indikasjon på hvordan kundene opplever tjenestene fra Assistor, sier Keiseraas.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

knyttes tettere til Stavanger sentrum ved at aksen sørover fra Breiavatnet åpnes mest mulig opp.

OGSÅ ANDRE

— Med Aker/Kværner etablert i Paradis er det ønskelig å tiltrekke seg andre næringsaktører innenfor olje og energi, finans, IT og teknologi, og å bidra til etablering av ny næringsvirksomhet sentralt i Stavanger, sier prosjektsjef Morten Fløysvik i ROM. Området har nærhet til kollektivtransport, og de nyetablerte virksomhetene vil være med på å sikre et meget godt trafikkgrunnlag for tog, buss og bybane i årene framover. Dobbeltsporet er planlagt ferdig innen 2010 og ny lokal togstasjon i Paradis vil bli etablert. Samtidig vil området ha nær tilknytning til tur- og gangveisystemer og sykkelruter som vil gå gjennom Paradis.

Fire nasjonale og lokale arkitektkontorer skal gi innspill og ideer til en helhetlig utvikling av området. Resultatene vil foreligge i november. Plan- og reguleringsarbeidet starter umiddelbart, og det er planlagt byggestart i 2.halvår 2008 og innflytting innen utgangen av 2010.

Økonomiteamet får god tilbakemelding fra kundene.

Foran Nadia Mouacim (t.v.) og Hedvig Johannessen, bak: Erling Torsteinson og Svein Seiersten, bakerst: Svein-Tore Kristiansen, Stein Sandem og Tor Svein Johannessen.

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

29

10.10.2007, 13:21

7 - 0 7

29

M E L L O M

O S S

Fornyelse av personalbilletten Ønsker du å endre type personalbillett for 2008 fra for eksempel bronse til sølv? Da melder du endringen til Personalbillettkontoret senest 27.oktober.

Hvis du ikke gir noen tilbakemelding, får du samme billettype som den du har.

Bronse personalbillett koster kr. 100.(ekspedisjonsgebyr).

Sølv personalbillett koster kr. 1.100.Send e-post til: synnoven@nsb.no, maritaf@nsb.no eller ring 23 15 15 28. ÅRSBILLETT TIL EKTEFELLE / SAMBOER 2008

Dersom du er ansatt før 1. juli 1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen.

Ved utstedelse av billett til ektefelle/samboer er vedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10 klipp eller fritt antall reiser.

Dersom din ektefelle/samboer hadde en alminnelig inntekt under 125 784 kroner i ligningsåret 2006, ber vi deg sende oss kopi av ligningsattesten (for 2006) som bekrefter inntekten. Ligningsattesten må merkes med den ansattes navn og ansattnummer. Tidsfrist for innsendelse er 27. oktober.

Ligningsattesten sendes til: NSB AS Personalbillettkontoret Prinsensgt. 7, 0048 Oslo Faks 23 15 37 40

Gratis for pensjonister

CargoNet driver ny godsterminal i Ganddal Terminaldrift AS, som er et heleid datterselskap av CargoNet AS, har etter anbudskonkurranse blitt tildelt konsesjonen på drift av Ganddal godsterminal. Terminalen er under bygging og vil tas i bruk i løpet av året.

Terminalen vil i likhet med de andre terminalene CargoNet AS driver betjene alle aktører innen godstransport på jernbane. CargoNet er i dag den største aktøren innen kombinerte transporter på jernbane i Skandinavia, og håndterer årlig over 800 000 enheter. Denne erfaringen vil komme alle brukerne av den nye terminalen til gode.

— Vi er meget tilfredse med at vi vant frem i denne anbudskonkurransen. Vi skal gjennom det nyetablerte selskapet Terminaldrift AS sørge for at jernbanens konkurransekraft blir så god som mulig på Sørlandsbanen, sier administrerende direktør Are Kjensli i CargoNet AS. Vi skal vise oss tilliten verdig, og sørge for at samfunnet får noe igjen for de midler som er lagt ned i terminalen. Vi håper dette er et første steg på veien for de investeringer som også må komme på andre deler av jernbanenettet, sier Kjensli.

Den nye terminalen på Ganddal vil i første omgang håndtere rundt 80 000 enheter.

Fra årsskiftet blir det gratis for pensjonister å reise kollektivt i Göteborg. Det har kommunestyret i Göteborg besluttet.

Alle over 65 år får reise gratis mellom klokken 0900 og 1500 på hverdager og hele døgnet i helgene.

50 PROSENT DYRERE Å SNIKE

Den svenske regjeringen har besluttet at Storstockholms Lokaltrafik, SL, får øke straffeavgiften for snikere med 50 prosent, frå 800 till 1200 kroner.

I vår fikk SL avslag på økningen fra Vägverket, som er beslutningsorgan. Vägverket mente økningen var for stor.

SL vendte sig til regjeringen som ga SL medhold.

Gerd takker Etter mer enn femti år i NSB har Gerd Nysveen gått over i pensjonistenes rekker. På siste arbeidsdag ble hun hedret med Norges Vels Medalje for lang og tro tjeneste.

Hun vil på denne måten få takke all som ønsket henne lykke til med den fremtidige pensjonisttilværelsen.

— En hjertelig takk til dere alle for godt samarbeid, og lykke til i det videre arbeid med å utvikle et godt togtilbud og god service til våre kunder, sier Gerd.

Valgmøter i JFG Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig har en ordning hvor representanter til generalforsamlingen velges i møter i de tidligere jernbanedistriktene.

Møtene holdes annet hvert år, og kombineres med orientering om aktuelle forhold for Jernbanepersonalets Bank og Forsikring. De som kan delta på møtene er JFGs medlemmer (forsikringstakere). Det serveres et enkelt måltid.

Møtene i 2007 finner sted: Hamar mandag 15. oktober kl. 16.00.

Jernbanesamfundet, Stangevn. 12.

Trondheim tirsdag 16. oktober kl. 16.00.

Jernbanefolkets Hus, Kjøpmannsgt. 14.

Bergen mandag 22. oktober kl. 16.00.

Hotell Terminus (ved Bergen st.).

Kristiansand onsdag 7. november kl. 16.00.

Scandic Hotell, Markensgate 39.

Stavanger torsdag 8. november kl. 16.00.

Stjernesalen, Stavanger st.

Narvik mandag 12. november kl. 18.00.

Quality Hotel Grand Royal Hotell.

JFG inngår nå i finanskonsernet Jernbanepersonalets Bank og Forsikring, sammen med Jernbanepersonalets Sparebank. På valgmøtene er du med på å bestemme hvem som skal være selskapets tillitsvalgte, og samtidig får du informasjon om hva Norges minste finanskonsern kan tilby deg som kunde.

30

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

30

7 - 0 7

10.10.2007, 13:21

LEDIGE STILLINGER NSB DRIFT NSB Drift - 87/06. Lokomotivførere. Oslo Utlysning: 16.10.2006.

Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Lokomotivførere Oslo. NSB Drift Persontog. Stillingsandel: 100 %. Arbeidssted: Oslo. Tiltredelse snarest. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

For mer informasjon kontakt: Jon Anders Orvin, tlf. +47 415 88 070 NSB PERSONTOG NSB Persontog - 109/07. Materiellplanlegger Utlysning: 03.10.2007.

Søknadsfrist: 17.10.2007 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal Att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB Persontog Plan. Årlig ruteplan, Oslo S. Persontog Plan har ansvaret for å utvikle langsiktige og årlige produksjonsplaner.

Medarbeiderne i avdelingen gir avgjørende bidrag til at NSB som helhet får en robust og optimal produksjonsplan. Vi søker etter en ny medarbeider for materiellplanlegging.

Hovedoppgaver: -Materiellturnering for lokaltog Østlandet (type69 og type 72). Stallingsbehov for lokaltogsmateriell. -Delta i prosjekt ved støysoneutredning for stallingsplasser. -Delta i ENØK-prosjekt.

Personlige egenskaper: -Vi legger vekt på at du har gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. -Du må ha pågangsmot og være initiativrik. -Du må ha forståelse for kundens behov. -Du må kunne veksle mellom selvstendig arbeid og teamarbeid.

Krav: -God kjennskap til NSBs produksjon og organisasjon. -Meget gode kunnskaper innen toglogistikk. -Ferdigheter i bruk av data-/planleggingsverktøy. -Gode analytiske evner og sans for detaljer. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne. -Gode engelskkunnskaper er ønskelig.

Kontaktperson: Plansjef Jan Harald Dammen, tlf. 916 52 017 Lønn etter avtale. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

MANTENA AS Mantena AS er datterselskap i NSB AS og ble etablert 01.01. 2002. Selskapet har 750 ansatte fordelt på 7 vedlikeholdsenheter og er et moderne selskap med forretningsmessig basis i vedlikehold av togmateriell.

Mantenas kunnskap og lange erfaring har skapt et unikt miljø og en solid kompetanse som selskapet tilbyr i et bredt marked.

Mantena AS - 107/07. Fagarbeider. Skien Utlysning: 02.10.2007.

Søknadsfrist: 19.10.2007 Søknad sendes på e-post til: steinarves@nsb.no eller NSB AS v/Assistor Personal, 7491 Trondheim Søknadspapirer returneres ikke Mantena Skien søker to ny medarbeidere med offentlig fagbrev som: Automatikk-/ industrimekaniker / Elektriker/skipselektriker/bilelektriker.

Vi er en virksomhet som trenger en ny medarbeider til vedlikehold av vårt tog materiell. Vårt motto er å ta vare på og

utvikle verdier. Til dette trenger vi aktive bidragsytere til å utvikle både det materiellet vi er satt til å forvalte samt de arbeidsprosesser vi benytter.

Stillingskrav: Fagarbeider med offentlig godkjent fagbrev. Det vil bli lagt vekt på erfaring og praksis, og medarbeidere som arbeide selvstendig, og tar initiativ.

Produksjonen foregår med turnus/ nattarbeid. Det stilles også krav til helse grunnet sikkerhetstjeneste og turnus arbeid.

Vi kan tilby: Godt arbeidsmiljø, muligheter for videreutvikling. Pensjons og forsikringsordninger. En del kursing og annen opplæring må påregnes. Lønn: Etter avtale.

Vi oppfordrer kvinner og personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Kontaktpersoner: Vedlikeholdssjef Jan Rune Nordgård, tlf. 916 71 609 og Personalleder Roar Aasen, tlf. 916 75 973 MITRANS AS MiTrans AS ble stiftet 1.7.1999 og er en del av NSB ? konsernet. MiTrans AS tilbyr tjenester i det åpne markedet innenfor service, vedlikehold, reparasjon, modernisering og prosjektrettet virksomhet på: Tog, trikk, T-bane, vognmateriell og skinnegående anleggsmateriell. Selskapet består av et verksted på Grorud med ca.100 ansatte og et verksted på Hamar med 15 ansatte.

Mitrans AS - 98/07. Automatikkmekaniker / Landbruksmekaniker / Motormekaniker Utlysning: 12.09.2007.

Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: MiTrans A/S, Personalavdelingen, Eilert Smithsvei, 0975 Oslo Søknadspapirer returneres ikke I forbindelse med pågående og fremtidige serviceoppdrag og prosjekter på skinnegående anleggsmateriell søker vi etter 2 automatikkmekanikere / landbruksmekanikere / anleggsmaskinreparatører til vår anleggsmaskinavdeling. Stasjoneringssted Hamar/Grorud.

Kvalifikasjoner: Fagbrev innenfor ett av områdene: -automatikkmekaniker, landbruksmekaniker, -anleggsmaskinreparatør.

Arbeidsoppgaver: Service, feilsøking, reparasjon, vedlikehold og ombygging av anleggsmateriell, komponenter og tog materiell. Montering / oppbygging av egenutviklede produkter samt andre prosjekt relaterte oppgaver. Siden en del av virksomheten foregår utenfor verkstedene må vedkommende måtte påregne noe reisevirksomhet. Det er en fordel med kunnskap / erfaring innen fagområdene hydraulikk, pneumatikk og dieselmotor.

Vi tilbyr: En spennende jobb i et travelt miljø med muligheter for videreutvikling innenfor området. Konkurransedyktige betingelser.

Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Spørsmål om stillingen: Produksjonssjef Harald Volden, tlf. 959 82 840 og Personalsjef Kjell Sagen, tlf. 23 15 46 10 Mitrans AS - 108/07. Elektroingeniør Utlysning: 02.10.2007.

Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: MiTrans A/S, Personalavdelingen, Eilert Smithsvei, 0975 Oslo Søknadspapirer returneres ikke

I forbindelse med pågående og fremtidige serviceoppdrag og prosjekter på skinnegående anleggsmateriell søker vi en ingeniør / prosjektleder til vår anleggsmaskinavdeling.

Stasjoneringssted Hamar/Grorud.

Kvalifikasjoner: Ingeniør innen elektrofag, med erfaring fra vedlikehold og interesse for tyngre anleggsmaskiner. Kompetanse og evne til å planlegge, følge opp og gjennomføre prosjekter.

Arbeidsoppgaver: Utvikle, og implementere tekniske løsninger, bistå produksjonen med å kvalitetssikre valgte tekniske løsninger, samt følge opp at vi ivaretar kundenes behov.

Prosjektledelse og deltakelse i praktisk gjennomføring av ulike oppgaver. Siden en del av virksomheten foregår utenfor verkstedene må vedkommende måtte påregne noe reisevirksomhet.

Vi tilbyr: Utfordrende oppgaver i en spennende bedrift med muligheter for videreutvikling innenfor området. Konkurransedyktige betingelser.

Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Spørsmål om stillingen: Produksjonssjef Harald Volden, tlf. 959 82 840 og Personalsjef Kjell Sagen, tlf. 23 15 46 10 NSB ANBUD AS NSB Anbud AS er et 100% eid datterselskap i NSB. Selskapet består av 80 medarbeidere.

Selskapet har avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi har en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden.

Ingen lange linjer eller byråkrati.

NSB Anbud AS - 106/07. Lokomotivførere.

Oslo, Jaren og Gjøvik.

Utlysning: 26.09.2007.

Søknadsfrist: 15.10.2007 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes snarest og inne fristen til: NSB AS v/Assistor Personal Att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke NSB Anbud AS overtok ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. Vi søker etter dyktige lokomotivførere i Oslo, Jaren og Gjøvik. Tiltredelse snarest Vi har arbeid hver tredje helg.

Tjenesteturer kan fås til gjennomsyn hos Morten Syversen. En arbeidsgruppe jobber nå med gode personelltiltak for oss på Gjøvikbanen. Lokfører Leif Asbjørn Seegaard er ansvarlig for arbeidet. NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: -Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar.

NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene!

Ved spørsmål kan du kontakte: -Jan Olsson, tlf. 900 59 407 eller Morten Syversen, tlf.

994 82 928 Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. NSB Anbud AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har.

Dette betyr bl.a at: -Pensjonsordning og fribillettordning er lik. -Tariffavtaler er like. Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Anbud AS. -Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking.

V I N G E H J U L E T

5-7-07.p65

31

10.10.2007, 13:21

7 - 0 7

31

B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Med smilet på lur — Ikke alt var bedre før. I NSB har vi blitt mer profesjonelle på alle områder, sier assisterende konduktørleder Roger Aaserud. Han tror nærhetsledelse og kortere tjenestevei har gjort NSB til et bedre sted å jobbe.

Det er vanskelig å karakterisere Roger Aaserud som noe annet enn blid og engasjert. På vei gjennom den staselige stasjonsbygningen i Halden, som er Rogers base, forteller han Vingehjulets utsendte om fremtidsplanene for stasjonen.

Roger Aaserud startet i NSB 3. august 1971, da han begynte i Sarpsborg som konduktøraspirant. Deretter ble det 30 år som konduktør på Østfoldbanen, før han hadde tre år som tjenestefordeler for lokomotivførere. I 2004 startet Aaserud som assisterende konduktørleder, og utgjør nå strekningsteam Østfold, sammen med Bjørn Kristiansen og Terje Andersen.

— I Østfold har vi også ansvaret for trafikken til Göteborg. Servering, plassreservering og nok setekapasitet er noe vi stadig jobber med. Sommeren 2007 var en opptur med trafikken til Göteborg. Det kjørende personale har gjort en kjempejobb på strekningen i sommer, sier Aaserud. Roger har norsk og svensk sikkerhetstjeneste og er plassjef for Tågkompaniet i Norge.

Assisterende konduktørleder Roger Aaserud 54 år Bosatt i Halden Ansatt i NSB siden 1971 Gift med Unni

NØKKELEN ER KOMMUNIKASJON

Med sine 36 år i NSB har Roger Aaserud fundert mye på hva som fungerer og hva som må unngås.

— God kommunikasjon er nøkkelen for å få til dette i den daglige driften. Vi snakker ikke nok sammen, slik at vi får bort de små detaljene som får store konsekvenser.

Samtidig har vi blitt mer profesjonelle på alle områder, ikke alt var bedre før. Samtidig har NSB blitt flinkere til å markedsføre tilbudet vårt, dermed har NSB blitt mer synlige og mer attraktive, sier Aaserud.

OL VAR ET HØYDEPUNKT

— Under OL på Lillehammer hadde jeg oppfølgingen av personale på Hamar, og jeg husker med glede hvor motiverte alle var og hvor bra alt gikk. Klokken fem om morgenen var plattformene svarte av folk som skulle med, og togene gikk i rute, til tross for 20-30 minusgrader, minnes Roger Aaserud.

FRITID I INNLANDET

Mye av fritiden bruker Roger sammen med kona Unni på småbruket på Stange i Hedmark.

Jorda er leid bort, men det er fortsatt jordbær og poteter og to dekar gressplen — Stort sett er vi på småbruket hver helg om sommeren, men om vinteren blir det noe sjeldnere, selv om det er fint å stå på ski, forteller han. I tillegg forsøker Roger Aaserud å få tid til litt trim. Tiden blir ofte litt for knapp, men han forsøker å få tid til litt løping og fotturer.

TEKST OG FOTO: ÅGE- CHRISTOFFER LU NDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

32

5-7-07.p65

V I N G E H J U L E T

32

7 - 0 7

10.10.2007, 13:21