Vingehjulet 7-2010

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 7 - 2 0 1 0

Velkommen til ny skole!

FOTO: LASSE STORHEIL

Disse blide menneskene ønsker deg velkommen til den nye skolen på Sundland. I dette nye kompetansesenteret i Drammen vil viktige deler av utdanningen for medarbeiderne i NSB persontog foregå i fremtiden. Fra venstre: Tom Haakenstad, Inger Altun og Elisabeth Anfinnes. De ser frem til offisiell åpning i desember.

Side 16 og 17

7-10-4.p65

7 - 1 0

1

13.10.2010, 12:17

V I N G E H J U L E T

1

L E D E R

N S B er utålmodig på kundenes vegne Regjeringen foreslår 11.5 milliarder kroner til jernbaneformål neste år. Målet er en mer pålitelig togtrafikk og økt driftsstabilitet. Dermed kan NSB fortsette arbeidet med å utvikle togtilbudet.

Det er foreslått en ramme på om lag 2,1 milliarder kroner til offentlig kjøp av persontogtjenester fra NSB i 2011. Dette er en økning på 27 prosent fra 2010 som jeg er godt fornøyd med. Det forhandles fortsatt om avtalen om offentlig kjøp, og detaljene i avtalen er derfor ikke klare ennå.

Jeg er godt fornøyd med at regjeringen satser på jernbanen i statsbudsjett for 2011.

NSB er utålmodig på kundenes vegne. Vi skjønner kundenes frustrasjon når togene står. Det er iverksatt en rekke tiltak for å sikre et mer stabilt togtilbud, blant annet økte ressurser til vedlikehold av togene Vi jobber intenst for å forbedre tilbudet slik at vi kan levere det kundene etterspør, tog som kommer når de skal.

Den største utfordringen for å få til en vellykket jernbanesatsning er dagens til dels gamle og svært sårbare infrastruktur. Jernbaneverket har avdekket behov for å gjennomføre flere infrastrukturtiltak enn tidligere regnet med. Det vil derfor bli lagt opp til en gradvis innføring av den nye rutemodellen.

Med dette budsjettet ser vi fram til en bedre infrastruktur, som på sikt kan skape et mer stabilt tilbud til kundene. NSB mener at det er riktig at budsjettet for drift og vedlikehold av infrastrukturen gis høy prioritet. Dette er nødvendig for å kunne ta igjen et årelangt etterslep på vedlikehold.

NSB er utålmodige med hensyn til fornying av infrastruktur og tempoet for dette.

Det er satt 50 nye tog i produksjon, og det første av dem har allerede rullet ut fra fabrikken. Kundene vil kunne bruke det første toget rundt årsskiftet 2011/12, deretter vil togene gradvis komme i trafikk fra 2012.

NSB står klar til å forbedre togtilbudet til kundene ytterligere når infrastrukturen er på plass. Det er derfor viktig at prosjekter som muliggjør omlegging til ny rutemodell og dermed en full utnyttelse av de nye togene blir realisert så fort som mulig.

Vi jobber for å få satt de nye togene i drift, og ser på hva vi kan få til innenfor nåværende rutemodell.

Vi er i dialog med Jernbaneverket for å forbedre tilbudet på Romerike, mot Jessheim. Her er behovet stort og her er mulighetene størst for å få til en ruteplan som gjør det beste ut av situasjonen innenfor de rammene vi har i perioden 2012, 2013 og 2014.

Med vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

2

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

77- -1100

13.10.2010, 12:17

Innhold 4

Kloke innkjøp sparer kroner

5

Planer endres

6

En messe i Berlin

10

Mer informasjon fra Jernbaneverket

12

Færre klager

13

Grefsen bygges ut

Bedre informasjon

10 Kundesenteret i Jernbaneverket tar i bruk et nytt

16

Klart for mer undervisning

registreringsverktøy. Senteret betjenes av Tuva Kompen (fra venstre), Nina Hermansen og daglig leder Kamal Kamboj.

20

Hudløs danseløve

23

Godt miljø i Skien

24

Kundesporet

26

Historisk pensjonist

Siste togtur

26 Lokfører Barbro Strömqvist er 62 år og Norges første kvinnelige lokførerpensjonist. Hun ser fram til pensjonistlivets gleder.

MEDARBEIDERE:

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.no Mai-Bente Paulsen, informasjonsrådgiver, NSB persontog, 47285656 mai-bentep@nsb.no,

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

7 - 1 0 V I N G E H J U L E T 7 - 1 0 V I N G E H J U L E T

7-10-4.p65

3

13.10.2010, 12:18

3 3

N Y H E T E R

Ruteendringer forskyves Den planlagte ruteendringen fra desember 2012 vil bli forskjøvet i tid og gradvis innført.

Arbeidet som skal gjøres med infrastrukturen er

—I NSB har vi jobbet med det mål for øye at vi skal være klar til desember 2012, men forutsetningene er endret, og derfor må også vi gjøre endringer. Vi synes at kundene fortjener et bedre tilbud, sier Ingulstad.

så omfattende at man ikke blir ferdig i tide.

ROMERIKE – JESSHEIM

— I statsbudsjettet ser vi at Regjeringen har bestemt at det blir for knapt med tid til å innføre ruteendringene slik som opprinnelig planlagt fra desember 2012, sier persontogsjef Tom Ingulstad i NSB.

—Vi jobber for å få satt de nye togene i drift, og ser på hva vi kan få til innenfor nåværende rutemodell.

Vi har snakket med Jernbaneverket for å forbedre tilbudet på Romerike, mot Jessheim. Her er behovet stort

Riktige innkjøp er med på å redusere kostnadene i NSB-konsernet. Ombygging av type 7 er et eksempel på et større innkjøpsprosjekt i NSB. Her ønskes kundene velkommen til kafèvognen.

Vær profesjonell ved innkjøp I 2010 har NSB-konsernet budsjettert med driftskostnader på 10,7 milliarder kroner. Driftskjøp er budsjettert til 4,2 milliarder kroner, og investeringer er budsjettert med 2,5 milliarder kroner.

—Økt innkjøpskompetanse i alle deler av konsernet, og uttak av mulige kostnadsbesparelser ved anskaffelser er det som raskt kan bidra til å oppnå ønskede effekter. Alle kjøp skal være basert på reelle, verifiserte behov, lønnsomhetsvurdering, vurdering av forretningsmessig risiko og beviselig synergi for konsernet, sier konsernsjef Einar Enger.

— Med så store beløp er det viktig å være profesjonell ved innkjøp. Konsernets resultat avhenger av at vi gjør dette riktig, sier innkjøpsdirektør Dag Nordby.

I perioden 2011-2014 vil driftskostnadene øke til 13,6 milliarder kroner, driftskjøpene øker til 5 milliarder og investeringene er gjennomsnittlig 2,2 milliarder kroner per år.

EFFEKTIVISERE

— Vi har siden 2007 arbeidet aktivt med å effektivisere anskaffelsesprosessene, og har på enkeltområder oppnådd svært gode effekter.

Det ble i 2007 vedtatt en ny anskaffelsespolicy for konsernet, nettopp med dette målet for øye. Noen av de viktige områdene for arbeidet var og er: ■ Øke kompetansen for anskaffelser med gode ressurser og etablert organisasjon 4

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

4

■ Oppnå varige, forretningsmessige effekter ■ Redusere risikoen for økonomiske misligheter ■ Ivareta konsernets samfunnsansvar ■ Oppnå besparelse på minst 200 millioner kroner på driftsanskaffelser —Dette er fullt mulig å få til, men det forutsetter at vi endrer holdninger og handlinger, sier Nordby.

EKSTERN B ISTAN D

— Vi har begrensede interne ressurser å trekke på, og for å bistå oss i arbeidet har vi inngått én avtale for strategisk rådgiving og tre avtaler for bistand til gjennomføring av operative anskaffelser og rådgivning knyttet til dette, sier Nordby.

Input AS har fått kontrakten på strategisk rådgiving, og i tillegg er det inngått tre parallelle rammeavtaler med Input AS, FirstVentura AS og Deloitte AS. Dette skal være en hjelp til det enkelte selskap med å bemanne og gjennomføre de enkelte anskaffelsesprosessene på en profesjonell måte, og bygge egen kompetanse på fagområdet.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

7 - 1 0

13.10.2010, 12:18

og her er mulighetene best for å få til en ruteplan som gjør det beste ut av situasjonen innenfor de rammene vi har i perioden 2012, 2013 og 2014.

REKRUTTERING

—Vi må samtidig justere takten for ansettelse av flere medarbeidere. Vi kan ikke rekruttere til overtallighet. Vi skal ha nok togpersonale til å sette togene i drift. Derfor må den totale ressursbruken vurderes i denne sammenheng.

Arbeidet med å få på plass infrastruktur tar lengre tid enn planlagt. Derfor skjer ikke alt fra desember 2012, men det blir en gradvis innføring av ny plan, sier Tom Ingulstad som er persontogsjef i NSB. (Foto: Lasse Storheil).

Nytt Sundland verksted gror opp Store stålprofiler rager i været og forskallingsarbeiderne yrer rundt på Sundland. Et nytt bygg knyttet til eksisterende verksted tar form.

Det nye verkstedet begynner å ta form på Sundland.

Utvidelsen av verkstedet på Sundland gjøres for å kunne vedlikeholde de nye togene (type 74) som kommer til Norge neste år.

—Verkstedet bygges i to etapper, forteller Trond Rusten i Rom Eiendom. Første del skal være ferdig til årsskiftet, og vil fungere som garasjeplass og mottaksanlegg for de nye togene.

—Betongarbeider i første del er ferdig, og man er godt i gang i del to. Reising av selve byggets første del er påbegynt. Søyler og takkonstruksjon kom på plass nå i oktober. Bygget skal være ferdig ved årsskiftet, sier Rusten.

Andre del av bygget er godt i gang og tak og vegger vil være på plass i mars neste år.

—Denne delen vil være ferdig til sommeren, og da vil hele verkstedet kunne tas i bruk, sier Rusten.

TILKOMST

Arbeid med tilkomstspor fra vest er nå i full gang, mens tilkomstspor fra øst påbegynnes senere i høst.

Bygging av påbygg på administrasjonsfløy for ny kantine og garderobeanlegg, samt ominnredning av kontorer for Mantena er også kommet i gang nå i oktober.

Verkstedet på Sundland som blir 232,5 meter langt, 15,7 meter bredt og 16 meter høyt.

RUVER IKKE

— Det er store mål, men verkstedet vil ikke ruve fordi det blir liggende mellom to av de eksisterende verkstedbygningene på Sundland, sier Rusten.

De nye togene som bygges i Sveits skal vedlikeholdes på Sundland. Togene er lengre og har en annen design enn NSBs øvrige tog fordi de fleste av viktige komponenter ligger på taket og ikke under toget.

TI LPAS S ET

— Derfor bygges det nye verkstedet tilpasset de nye togene. I verkstedet skal det være mulig å jobbe på tre nivåer samtidig, både under toget, i toget og på taket av toget, sier Rusten.

Hovedbygningen blir 3 600 kvadratmeter i grunnflate.

I tillegg bygges det halvetasjer, takplattformer og mesaniner inni på til sammen nærmere 2 000 kvadratmeter.

Hele prosjektet er kostnadsregnet til i overkant av 300 millioner kroner, og det er Rom Eiendom som er byggherre, mens NSB er leietaker.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Fortsetter 7 - 1 0

7-10-4.p65

5

13.10.2010, 12:18

V I N G E H J U L E T

5

N Y H E T E R

N S Bs nye tog vist fram for den europe Dresskledde menn som ligger på kne på asfalten for å ta bilde under tog.Nei, vi ser ikke på en japansk TV-show. Dette er InnoTrans, den gigantiske togmessen i Berlin! I løpet av en uke i september er 100 000 besøkende innom, og «alle» i den europeiske togbransjen er til stede.

NSBs tog vakte stor oppsikt og det var mange interesserte som tog turen innom skjønnheten.

6

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

6

7 - 1 0

13.10.2010, 12:18

N Y H E T E R

ropeiske togbransjen Kilometervis med kabler, tonn med skruer og muttere og selvsagt helt ferdige tog kan beskues og selvsagt diskuteres, ja også avfotograferes selvsagt. Det er ikke vanskelig å forestille seg at de mest paranoide utstillerne også mistenker industrispionasje når det stikker frem noen dresskledde bein fra undersiden av et tog. I andre enden er det som regel et kamera… ..OGSÅ ENTUSIASTENE

Interessen er stor rundt messen og tog. Og her finner vi leverandører, representanter fra togselskaper og infrastrukturfolket. Ja, og selvsagt entusiastene. Enten de jobber med tog til vanlig eller har tog som lidenskap vandrer de rundt på det enorme messeområdet med tonnevis av blader, bilder og brosjyrer.

Vi har selv støtt på blide norske konduktører og lokomotivførere som har lagt ferien sin til InnoTrans.

I løpet av uken er det 100.000 besøkende innom InnoTrans. Her er det mange som haster videre til neste besøk, og noen finner tid til en pølse også…

MANGE GNAGSÅR

Messeområdet er så stort at det nok er et enormt marked for gnagsårplaster i den tyske hovedstaden denne uken.

Midt i denne vrimmelen står en norsk-sveitsisk skjønnhet.

Type 74 tiltrekker seg mye oppmerksomhet og lovordene er mange. Blant godsvogner, diesellokomotiver og andre tog, står altså toget som skal bli det norske flaggskipet i NSBflåten. Og rundt om går NSBere og smiler: - Vårt tog er det fineste!

NORSK MEDIEINTERESSE

TV2 og Tønsberg Blad har vært innom produsenten Stadlers stand i Berlin og tatt det nye toget nærmere i øyesyn.

—Kommentarene fra de mange toginteresserte er meget positive, sier prosjektleder Kjell-Arthur Abrahamsen. Han ble selv intervjuet av Tønsbergs Blad til avis og nett-TV. Den internasjonale pressekonferansen om NSBs nye tog ble avholdt 23. september. Nærmere 200 journalister, toginteresserte og medarbeidere i Stadler og NSB møtte opp.

Eier og administrerende direktør i Stadler Rail, Peter Spuhler er stolt av det nye toget og alle som har deltatt i prosjektet.

— Dette er Stadlers første tog som har en topphastighet på 200 kilometer i timen. Det har blitt et flott og lekkert tog, sier Spuhler.

ET LØFT FOR KUNDENE

— Dette toget vil gi et løft for våre norske kunder. Vi har spesielt lagt vekt på universell utforming og miljøhensyn, når vi bestilte dette toget, sier teknisk direktør, Tormod Gjermundsen.

Han vil også benytte anledningen til å takke for det brede engasjementet som mange har vist i både Stadler og NSB. I NSB har det vært mange som har jobbet hardt både i prosjektet og som involverte fra ulike faggrupper. Fagforeninger og verneapparat har lagt ned en stor innsats for at sluttresultatet har blitt så bra.

Nå venter en periode med testing, godkjenning og opplæring av personell før kundene kan ta toget i bruk. Det er det vi gleder oss mest til!

På messen fotograferes det heftig. Detaljer dokumenteres og tas med hjem.

Prosjektleder Kjell-Arthur Abrahamsen intervjues av Tønsbergs Blad for nett-TV.

TEKST OG FOTO: ÅGE- CHRISTOFFER LUNDEBY

Om prosjektet «Nye tog: Se neste side

Messe Berlin er et enormt område med 27 utstillingshaller og har i tillegg et stort område med togspor.

7 - 1 0

7-10-4.p65

7

13.10.2010, 12:18

V I N G E H J U L E T

7

N Y H E T E R

Involvering gir bedre tog Involveringen av ansatte, tillitsvalgte og verneapparat i prosjektet «Nye tog» har gitt et bedre tog enn om bare noen få personer skulle utformet kravspesifikasjonene.

—Gjennom innspill fra mange personer med ulik bakgrunn er jeg sikker på at de nye togene blir bra, sier prosjektleder KjellArthur Abrahamsen.

Nestleder i Norsk Jernbaneforbund, Jane B. Sæthre, er også overbevist om at involvering gir et bedre sluttresultat for NSB. Prosjektleder Kjell Arthur Abrahamsen.

— Tradisjonelt er det for tette skott mellom de ulike fagavdelingene. Ved å jobbe på tvers og involvere de ansatte får vi en unik kompetanse som vi må benytte oss av. Av og til møter vi en holdning der vi opplever at enkelte kan føle seg truet hvis gode forslag kommer fra annet hold, sier Sæthre.

Hun er opptatt av at kompetansen som er bygget opp i Nye togprosjektet også blir benyttet videre i andre sammenhenger.

Også hovedvernombudet i NSB Drift, Renè de Vries, har vært aktivt inne i prosjektet.

GODT SAMARB EI D

— Jeg opplever at vi har hatt et veldig godt samarbeid i designfasen av det nye toget. Vi har hatt et godt samarbeid med Marked og Teknikk, og selvsagt også med produsenten Stadler, som jeg har fått et meget solid inntrykk av. Dette har resultert i gode løsninger, sier de Vries. Samtidig ser han at det er utfordrende å organisere bred involvering på en god måte.

— I prosjektet har vi vært engasjert i en gruppe som heter arbeidsmiljø. Samtidig ser vi at valgene som blir tatt i andre faggrupper har innvirkning på toget og derigjennom på arbeidsmiljøet til de ansatte som skal jobbe i togene. Arbeidsmiljøet i toget er summen av beslutningene som blir tatt.

Derfor har det vært viktig at vi også har kommet i inngrep i arbeidet i andre grupper, sier de Vries. Det vil være en utfordring å kommentere de ulike løsningene hvis man ikke har vært tilstrekkelig med i diskusjonene som har ledet frem valget av løsning, sier han.

ALLE BIDRAG VIKTIG

— Jeg tror at hvis man hadde valgt å benytte seg av bredt sammensatte arbeidssamlinger kunne spart litt tid. Ved å jobbe mye i separate arbeidsgrupper får vi ikke alle problemstillinger opp, men må gå flere runder, sier Jane B. Sæthre. Det er viktig at vi alle bidrar til at det ikke bygges opp en holdning der det blir «oss og dem», men at vi alle jobber for å få til et best mulig resultat.

STO LT

— Vi føler oss nesten sikre på at dette blir et bra tog. Da jeg gikk inn i toget for første gang på Innotrans i Berlin følte jeg en enorm glede og stolthet over det nye toget, sier Sæthre.

Hovedverneombudet forteller at når arbeidet i design8

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

8

Hovedverneombud Renè de Vries og nestleder i Norsk Jernbaneforbund Jane B Sæthre er fornøyd med samarbeidet i forbindelse med Nye tog.

fasen ble avsluttet er også en del av involveringen avtatt.

Men det er viktig å benytte engasjementet og kompetansen videre i den kommende tiden med testing og opplæring.

— Jeg håper at involveringen i dette prosjektet danner et eksempel på hvordan vi kan jobbe sammen i fremtidige prosjekter. Involvering generelt er viktig for å skape eierskap til det arbeidet man holder på med. Dette kan gjelde nye tog, arbeidsplassen din eller for eksempel tiltak mot vold i tog. Eierskap er nødvendig for å skape trivsel, forståelse og full innsats.

GOD ARBEIDSPLASS

Det er først når toget kommer i trafikk og kundene tar det i bruk at vi kan se om løsningene fungerer som de er tenkt. Alle i prosjektet har bidratt med det beste av sin kunnskap. Fornøyde kunder gir også fornøyde konduktører, sier Renè de Vries, som er overbevist om at dette blir et godt tog å jobbe i.

Kjell- Arthur Abrahamsen er prosjektleder for Nye tog siden 14. april 2009. Han er ikke i tvil om at en bred involvering og et godt engasjement fra ansatte, tillitsvalgte og verneapparat har hatt positiv innvirkning på sluttresultatet.

STORT ENGASJEM ENT

— I alle store prosjekter vil det alltid være uenighet om enkelte løsninger og organisering av arbeidet. I det store og hele opplever jeg at det engasjementet som alle viser er med og gir våre kunder og NSB et godt tog, sier Abrahamsen. Han tror at det hadde vært lurt å samle opp de erfaringene man har gjort seg i prosjektet for å få til en enda smidigere involvering og prosess ved en senere anledning.

I likhet med de andre er heller ikke prosjektlederen i tvil om at toget blir bra.

TEKST OG FOTO: ÅGE- CHRISTOFFER LUNDEBY

7 - 1 0

13.10.2010, 12:18

Provisorier i Drammen Mens Drammen stasjon bygges om, skal billettsalget holde til i en brakke utenfor stasjonen. Åshild Steen og Tormod Lensberg er blant medarbeiderne i Drammen som får en litt annerledes hverdag i månedene som kommer.

—Vi tror dette vil gå greit. Klart at folk lurer litt når de finner oss i en brakke utenfor stasjonen og ikke inne stasjonen på vant plass. Men jeg tror kunden har forståelse for at vi må være her mens bygget pusses opp, sier Åshild Steen.

Kundene i Drammen har etter hvert vent seg til det gråe, lille huset som står utenfor stasjonsinngangen. Her holder salgsmedarbeidere til og betjener kundene. I tillegg foregår salg fra automat inne i stasjonshallen.

200 ÅR

Drammen by feirer 200 år neste år. Dette skal markeres i juni, og før den tid er det omfattende oppussingsarbeider i gang over hele byen. En del av disse går i regi av Rom Eiendom og omfatter stasjonsområdene.

—Vi skal flytte inn i nyrenovert hall med billettsalget første del av juni 2011. Byjubileet er 20. juni så da må publikumsarealene være klare, forteller Arne Jakobsen som har ansvaret for stasjonsutvikling i NSB. Bygg A som er hovedbygget der vi hadde billettsalget er nå stengt og skal renoveres først. Så flytter Narvesen i februar 2011.

—Drammen stasjon kommer til å bli en flott stasjon, sier Jakobsen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Åshild Steen og Tormod Lensberg holder til i midlertidige lokaler ved Drammen stasjon frem til juni neste år.

Svakere NSB-resultat Resultat før skatt etter to tertialer er på 229 millioner kroner, en reduksjon på 167 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor.

Omsetningen etter åtte måneder er 7,3 milliarder kroner. Årsaken til svekket resultat er store driftsavvik og økte driftskostnader i årets åtte første måneder som følge av ustabil infrastruktur og en streng vinter.

Dette har gitt et svekket resultat fra togvirksomheten i NSB-konsernet. Bedret driftsresultat i bussvirksomheten og gevinst ved salg av eiendommer bidrar likevel til et positivt totalresultat for NSB-konsernet.

TOG

Omsetningen i persontogvirksomheten har kun økt med 0,6 prosent. Den svake inntektsutviklingen gir sammen med økte vedlikeholds- og avvikskostnader et driftsresultat etter to tertialer på -208 millioner kroner (54 millioner kroner), en reduksjon på 262 millioner kroner.

BUSS

Bussvirksomheten økte omsetningen med 8 prosent, mens kostnadene økte med 3,5 prosent. Driftsresultatet er 178 millioner kroner (59 millioner kroner). Det er en bedring på 119 millioner kroner, som dels kan knyttes til reduserte pensjonskostnader grunnet oppløsning av AFP-

avsetninger og dels en bedret drift med økte inntekter fra avvikskjøring for tog.

GODS

Godsvirksomheten har på grunn av konjunktursituasjonen redusert produksjonen. Sammen med betydelige driftsforstyrrelser har dette medført en inntektsreduksjon på 6,5 prosent. Driftsresultatet på -76 millioner kroner (-74 millioner kroner) preges også av økte driftskostnader på grunn av store driftsforstyrrelser.

EIENDOM

Eiendomsvirksomhetens driftsresultat er på 332 millioner kroner (358 millioner kroner). Dette inkluderer gevinster ved salg av eiendom på 229 millioner kroner (243 millioner kroner).

Manglende stabilitet i jernbanens infrastruktur er bekymringsfull. Vinterens store driftsproblemer viser at både tog og infrastruktur må vedlikeholdes og fornyes i en takt som sikrer økt driftsstabilitet i perioder med vanskelige værforhold.

7 - 1 0

7-10-4.p65

9

13.10.2010, 12:18

V I N G E H J U L E T

9

N Y H E T E R

Be dre informasjon til kundene fra Jernb Bedre Som infrastruktureier har Jernbaneverket ansvar for å informere togselskapenes kunder på stasjonen, på samme måte som togselskapene har ansvar for å informere kundene i toget.

Nå har Jernbaneverket (JBV) åpnet eget kundesenter i Drammen.

JBVs kunder er togselskapene og togselskapenes kunder.

For godstransport er JBVs kunder togselskapene, samlastere/transportører og store næringslivsvirksomheter.

JBV har samarbeidet med NSB for å få til enhetlig informasjon. Sies det noe i toget skal det gis tilsvarende informasjon på stasjonene/plattformene.

JBV ønsker å informere alle på stasjonen, og ikke bare folk som reiser.

—Det er mange som ferdes i disse områdene, og mange er på stasjonen for å ta i mot noen som reiser eller vinke farvel til noen. Disse definerer vi også som våre kunder, sier Torry Kristiansen. Han er leder av avdelingen for kunde- og trafikkinformasjon i JBV. RÅD TIL BEDRING

JBV har jobbet lenge med å bedre kundeinformasjon, og rapporter fra i fjor ga klare råd om at det var behov for en rekke tiltak for å kunne gi en mer oppdatert informasjon til kundene.

— Vi skal etablere rutiner for å bedre informasjon, og vi har for eksempel innført aksjonskort som forenkler vårt arbeid. I et aksjonskort ligger all informasjon som er nødvendig for å informere riktig med en gang noe skjer.

Ved avvik der buss settes inn ønsker vi at bussene får en gps-løsning som sier hvor de er slik at vi kan informere raskt når de er på vei til kundene, sier Kristiansen.

Ved store avvik stiller kundene noen enkle spørsmål: ■ Hvordan skal jeg forholde meg nå?

■ Når kommer jeg hjem/på jobb?

— Klarer vi å svare ut dette tidlig, vil kundene føle seg bedre informert, sier Kristiansen KONKRETE KANALER

Jernbaneverket jobber nå med å sette opp monitorer, anvisere og bedre høyttalere på en rekke strekninger på Østlandet. I løpet av november skal dette være på plass.

Gravearbeidet pågår og montasjen kommer i gang i oktober.

— Når dette er klart blir informasjonen bedre til kundene på stasjonene innenfor området Skien-Oslo-Lillehammer, Oslo-Halden, Østre linje, Kongsvinger, Kongsberg, Gjøvikbanen og Spikkestadlinjen, sier Kristiansen.

Neste år skal informasjonsarbeidet prioriteres enda sterkere rundt de andre store byene, Bergen, Stavanger og Trondheim.

APP

Samtidig som JBVs nye kundesenter åpnet, ble en mobil applikasjon via m.jbv.no lansert som gjør det mulig å søke på togtider. Har du en Iphone/smarttelefon kan du via en App få opp monitoren til den aktuelle stasjon som du søker.

Dette blir en gratis tjeneste som viser togtidene og eventuelle forsinkelser. Her kan også alternative løsninger ved avvik legges inn, basert på informasjon fra togselskapene.

GODT SAMARB EI D

Når det gjelder informasjon på plattform har JBV inngått en samarbeidsavtale med NSB for å bli enig om hva som skal sies og hvor ofte.

—Det arbeides med et felles «språk», og vi skal gå fra stammespråk til kundespråk, sier Kristiansen.

Aksjonskortene er også laget i samarbeid slik at det er entydig informasjon som gis til kundene ved forskjellige avvikssituasjoner.

HØYT PRIORITERT

Torry Kristiansen lover flere monitorer og anvisertavler i løpet av året i Østlandsområdet.

10

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

10

Informasjonsarbeidet er høyt prioritert i Jernbaneverket. Det er vel 50 årsverk knyttet til den nye trafikkinformasjonsenheten. Det er også egne medarbeidere i Drammen, Trondheim, Hamar, Stavanger og Bergen som har ansvar for publikumsinformasjon.

— Det er på Oslo S det er størst aktivitet med døgnkontinuerlig drift, sier Kristiansen. Medarbeiderne her informerer mot Asker/Drammen og Spikkestad, samt Østfoldbanen, Østre linje Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen. Bemanningen ble styrket etter forrige vinter.

På enkelte stasjoner er det togekspeditører som gir høyttalerinformasjon til kundene.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

7 - 1 0

13.10.2010, 12:19

Jernbaneverket

Kundesenteret tar i bruk et nytt registreringsverktøy. Senteret betjenes av Tuva Kompen (fra venstre), Nina Hermansen og daglig leder Kamal Kamboj.

Leve opp til serviceerklæringen Den viktigste jobben for JBVs nye kundesenter blir å bidra til at etaten lever opp til serviceerklæringen som ble fornyet i år.

Dette sier leder for servicesenteret Kamal Kamboj. I denne erklæringen står det at JBV skal sørge for at kundene får TORRYS ØNSKER FOR GOD INFORMASJON ■ Vår viktigste jobb er å få til ordninger for å informere om hva som skjer og når kundene kan få hjelp.

■ Hvis våre medarbeidere vet når en buss kommer kan det gis beskjed om det.

■ Vi må også være mer åpen på at noen avvik kan ta tid å løse. Bruker vi erfaring fra andre avvik kan vi lettere anslå varighet for kundene.

relevant informasjon når de trenger det og tilgjengelig og rene stasjonsområder. Tilgengelig betyr at alt fra parkeringsplasser til stasjonsområder, plattformer og spor skal være ryddet (for snø).

— Det er også andre henvendelser der vi skal være et naturlig kontaktpunkt. Men samtidig skal vi ikke være et sentralbord, men et informasjonssenter.

Kontakten med publikum er webbasert og Facebook og Twitter er viktige verktøy, samt sms.

—Men vi skal ikke se bort fra at det vil bli en utvidet telefonløsning med tiden, tror Kamboj. Det fleste henvendelsene kommer via e-post.

— Vi skal gjøre oss tilgjengelig for publikum, og skal bidra til at flere får vite mer, spesielt ved avvik.

Vårt mål er at vårt kundesenter på sikt skal sørge for at NSBs servicesenteret får færre henvendelser, sier Kamboj.

Det legges opp til kvartalsmøter mellom de to serviceenhetene.

7 - 1 0

7-10-4.p65

11

13.10.2010, 12:19

V I N G E H J U L E T

11

N Y H E T E R

Heidi Nybrenna-Brochs (t.h.) vil møte Kamal Kamboj i Jernbaneverkets kundesenter fire ganger i året for faste møter. Hun ser frem til tettere samarbeid.

Færre klager på NSB Det er færre klager på NSB de siste månedene. I denne perioden har også Servicesenteret deltatt aktivt på sosiale medier.

Servicesenteret har mottatt 10 prosent færre kundehenvendelser i august i år sammenlignet med samme måned i fjor, og prognosene for september tyder på tilsvarende nedgang.

— Det har vært flere måneder med færre antall henvendelser enn samme tid året før. Årsakene kan være mange, men vi må ha lov til å tro at vi faktisk har lært noe av tidligere erfaringer og at vi stadig forbedrer oss, sier Heidi Nybrenna Brochs som leder Servicesenteret.

—Vi er blitt bedre i forbindelse med kundehåndtering ved avvik. Men det er når problemer oppstår til vinteren vi virkelig får vite hvor mye bedre vi er blitt.

— Vi håper at tiltakene som settes inn i forbindelse med vinteren skal virke, og at planlagte avvik blir håndtert på en god måte slik at kundetilfredsheten ikke vil lide, sier Brochs.

BEDRE FOR KUNDENE

Forbedring av transportvilkårene betyr utvidet arbeidsmengde for Servicesenteret. Responstiden er blitt kortere, med tre arbeidsdager på brev og e-post.

—Vi har ansatt flere medarbeidere og er til sammen 14 personer, derav fire som jobber med sosiale medier.

Det var fra juni måned vi trappet opp aktiviteten med registrering av henvendelser via sosiale medier som Twitter og Facebook. Mengden henvendelser stiger raskt, og vi forventer en markant økning i tiden fremover.

Vi tror dette kan redusere antallet henvendelser vi ellers ville fått via e-post og vanlig post, sier Nybrenna Brochs.

12

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

12

SAMARBEIDE

I løpet av høsten har Jernbaneverket etablert sitt kundesenter som skal svare på henvendelser om trafikken. Det er JBV som har ansvaret for informasjon på plattformene, og dette utgjør en viktig del av den totale kommunikasjonen til kundene.

—Jeg gleder meg til å samarbeide med Kundesenteret i Jernbaneverket. De har vært i kontakt med oss før etableringen, og vi kan sikkert utfylle hverandre og gi kundene totalt sett en bedre opplevelse. Vi setter pris på at de tar ansvar for den delen av kommunikasjonen til kundene som ligger innenfor deres område, sier Nybrenna Brochs.

KLAGENE

Selv om det er flest klager på punktligheten isolert sett, var det en merkbar nedgang i antall klager i august og september. Med færre klager på punktligheten går også antallet ned når det gjelder klager på informasjon og kundehåndtering ved avvik.

Ved flere anledninger har kunder gått av toget som følge av at det er gitt informasjon om forlenget stopp, og blitt frakjørt fordi de ikke fikk informasjon eller ble feilinformert om hvor lenge oppholdet ville vare.

I august ble det registrert 36 ros til frontpersonalet (konduktør, salgsvert, kundeveileder), noe som er flere enn måneden før.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

7 - 1 0

13.10.2010, 12:19

St asjons Stasjons asjonsbyen på Grefsen På vestsiden av Grefsen stasjon skal det bygges en ny by. Rom Eiendom skal nå selge de første leilighetene i et område hvor det i løpet av 10-15 år kommer 1 000 nye leiligheter.

I disse årene vil det bli solgt leiligheter for over tre milliarder kroner, og selvsagt står knutepunktidèen sentralt med tog og andre gode kollektivløsninger på stedet.

Salget av de 44 leilighetene i den første blokken er i gang, og etter jul kan spaden stikkes i jorda. Salget til en tilsvarende blokk nummer to kan komme i gang før jul, og i årene fremover vil det hvert år komme et hundretalls nye leiligheter på Grefsen i til sammen 27 små og store blokker.

Utsikten over Oslo by blir formidabel allerede fra fjerde etasje i de 12 etasjers høye blokkene som kommer først.

Forsetter neste side

7 - 1 0

7-10-4.p65

13

13.10.2010, 12:19

V I N G E H J U L E T

13

K V A L I T E T

St asjons Stasjons asjonsbyen på Grefsen GREFSEN UTVIKLING: Eies av Rom og JM Byggholt, med 50 prosent hver BYGGESTART: Vinteren 2011 TOTALT: 1000 leiligheter, 27 blokker TOMTEAREALER: 37 500 kvadratmeter FØRSTE BYGGETRINN: To blokker, på 12 etasjer med 44 leiligheter i hver

14 14

7-10-4.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

14

77 -- 11 00

13.10.2010, 12:20

E I E N D O M

Det er Rom Eiendom som eier dette store byutviklingsområdet i Oslo og utbyggingen gjøres i samarbeidet med boligutvikleren og entreprenøren JM Byggholt på 50/50 basis. Det er opprettet et eget selskap for dette prosjektet som er vanlig ved alle slike boligprosjekter der Rom Eiendom deltar med en samarbeidspartner.

NY GIV ETTER FINANSKRISEN

— Finanskrisen satte en stopper for storstilt boligbygging også i Oslo, og det har skjedd lite de siste par årene. Nå er mange prosjekter i gang flere steder i byen og vi er glade for å komme i gang med vårt prosjekt nå, sier Jan Arne Kragset i Rom Eiendom. Han leder prosjektet på vegne av Rom. Dette er en av de største satsningene på boligutvikling som har vært i Oslo de siste 10-15 årene og området var ferdig regulert akkurat da finanskrisen satte inn i 2008.

BARNEHAGER

— Vi har en flott tomt der selve blokkene skjermer for støy fra Ring 3 og jernbanen og det er gode solforhold fra balkongene. Halvparten av leilighetene i første byggetrinn blir på 92 kvadratmeter og vil koste rundt fire millioner kroner. Dette er typisk familieleiligheter. Laveste pris er 1,7 millioner kroner for 53 kvadratmeter, mens toppleiligheten på 187 kvadratmeter vil koste omkring 10 millioner kroner, sier Kragset.

Det blir to barnehager i prosjektet og fine utearealer. I tilknytningen til utearealene bygges det garasjeanlegg under bakken. Syv av ti leiligheter vil få garasje. Når det blir flere beboere i området vil det også bli vurdert å bruke Grefsen stasjon til kafè.

LIVSLØP

— Vi ser for oss en variasjon i beboere og vil få alt fra studentleiligheter til seniorleiligheter, med andre ord et helt livsløp innenfor området der du kan flytte fra en leilighetstype til en annen avhengig av livssituasjon og alder, sier Kragset.

Det har tatt mange år å klargjøre dette prosjektet og allerede i 1999 var det arkitektkonkurranse. Noe langdryg behandling i offentlige organer gjorde at prosjektet først var klart i 2008. Flere justeringer ble foretatt og det er blitt flere større leiligheter enn først planlagt.

TILGJENGELIG

Det gjøres endringer på selve stasjon der det bygges overganger med muligheter for å komme rett ned til plattformene på T-bane og tog.

Samtidig planlegger Jernbaneverket på sikt å forlenge sporene noe nordover og dermed selve stoppestedet. Dette gjøres for å få en enklere overgang mellom kollektivløsningene.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Prosjektleder Jan Arne Kragset på Grefsen. Blokken kommer ved huset til høyre, mens stasjonsbygningen ses til venstre. Området i høyre del av bildet skal bygges ut med 1 000 leiligheter.

77 -- 11 00

7-10-4.p65

15

13.10.2010, 12:20

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

15 15

N Y H E T E R

Kompet anse i ny drakt Kompetanse Om noen uker kan du glede deg til å ta i bruk helt nye lokaler når du skal delta på opplæring hos det som før var NSB skolen i Drammen.

Kompetansesenteret åpnes offisielt 8. desember og representanter fra NSBs eier har lovet sitt nærvær.

Fra de nye lokalene i Drammen skal det gis undervisning til de mange medarbeiderne i NSB som til daglig møter kundene ansikt til ansikt.

— Vi skal være med å sette en ny standard og sikre at det er god kvalitet på undervisningen. Det er kundene våre som er sjefen, og dette skal gjennomsyres i all vår virksomhet, sier leder Inger Altun.

NSB Skolen har gjennom mange år gitt et avgjørende bidrag for å bygge opp kvalitet og serviceholdninger hos medarbeiderne i NSB. Dette arbeidet skal styrkes ytterligere, og målet er å øke kvaliteten på undervisningen som gis.

ENDA BEDRE SERVICE

— Samtidig skal alle som besøker oss få en gjennomført høy kvalitet på mottakelsen. Vi skal være mer tydelig, og våre egne medarbeidere skal gå i uniform hver dag og være eksempler til etterfølgelse, sier Altun. Skolen vil også få egne konferanseverter.

Det legges generelt opp til høyere servicenivå og tilrettelegging rundt kursavviklingen.

—Sikkerhet vil, sammen med forsterket kundefokus alltid vies størst plass i opplæringen. Det nye kompetansesenteret ønsker samtidig å være best mulig forberedt på utviklingen som kommer, og strukturerer derfor sin organisasjon for å kunne møte ledelsen/linjen bedre når de kommer med sine bestillinger og behov.

Skal vi klare å oppfylle vår visjon om å være kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportkonsern, er det viktig at vi viser det hele tiden.

Derfor må vår opplæring være enhetlig og av ypperste kvalitet, sier Altun.

RYDDIG OG SYSTEMATISK

Når besøkende kommer til skolen møter de en resepsjon der alle skal få et hyggelig møte med all mulig hjelp og informasjon om senteret og om NSB. 16 16

7-10-4.p65

V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT V

16

Det skal innføres et system for oppfølging av samtlige lærekrefter på skolen for hele tiden å kunne utvikle medarbeiderne. Det etableres også et system for systematisering og arkivering av data fra alle medarbeidere som har vært på kurs, slik at det til enhver tid foreligger en oversikt over hvilken total kompetanse som selskapet rår over.

FINE LOKALER

Skolen disponerer store lokaler som også andre deler av NSB-konsernet kan benytte, blant annet et stort auditorium med plass til over 100 mennesker.

De to store målgruppene for skolen er konduktørutdanning og utvikling av lokførerkompetanse. I tillegg drives etteropplæring og kundehåndtering ved avvik.

Sikkerhetsledelse prioriteres, og de nye servicemedarbeiderne skal også gjenomgå kurs ved skolen.

Instruktøropplæring er nå formalisert og representerer en viktig del av kompetanseutviklingen ved skolen.

FORBEREDE FREMTIDEN

— Vi som driver med opplæring må hele tiden kunne ligge litt foran, og derfor er det opprettet en egen utviklingsavdeling som skal være forberedt på det som kommer innenfor jernbaneutvikling om noen år. Vår organisasjon skal kunne levere kvalitativ god opplæring.

— Vi jobber hele tiden med å etterleve alle myndighetskrav for opplæring, samt NSBs egne krav, og kontinuerlig jobbes det med å forbedre opplæringen.

I løpet av et år er det nærmere 15 000 mennesker innom skolen. Dette tallet vil nok øke fordi det vil bli behov for styrket opplæring i årene fremover, sier Altun.

NYE TOG

NSB Skolen samarbeider nært med NyeTog-prosjektet som holder til i det samme bygget. Leverandøren av nye tog, det sveitsiske selskapet Stadler, vil også få plass i det nye bygget.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

77 -- 11 00

13.10.2010, 12:20

K O M P E T A N S E

Stor og fin kantine med togutsikt til Sundland. Tom Haakenstad, Inger Altun og Elisabeth Anfinnes ønsker velkommen til det nye undervisningssenteret i Drammen.

Klar for åpning Staben ved det nye kompetansesenteret i Drammen står klar til å ta imot medarbeiderne i nye lokaler.

Simulatorsenteret for lokførerutdanningen har allerede flyttet og tatt i bruk lokalene, og den nye simulatoren for lokomotivopplæring vil senere komme på plass sammen med en ny vognmodell til bruk i konduktøropplæringen.

—Fortsatt vil sikkerhetsopplæringen komme først i alle sammenhenger i vårt arbeid. Men god service og høy kvalitet på all opplæring vil møte kursdeltakerne på nye NSB-skolen i Drammen, sier leder Inger Altun

FORBILDE

22 uniformerte medarbeidere står klar til å gi kursdeltakere høy kvalitet på opplæringen.

—Vi ønsker å være et forbilde i organisasjonen, sette en solid standard, samt gå foran og vise vei. Det kommer aspiranter hit som vi ønsker å gi en god start på arbeidslivet i NSB. Vi skal sørge for at de får det, sier Altun.

77 -- 11 00

7-10-4.p65

17

13.10.2010, 12:20

V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT V

17 17

PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

God punktlighet i september

UKE 1-40

40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen ➥ Raumabanen ▼ Rørosbanen

September var en bra måned for punktlighet og regularitet. Etter mye turbulens i sommer er det bra med en mer normal driftssituasjon.

Mange strekninger oppfylte målet om 90 prosent punktlighet.

➥ Bergensbanen ▲ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ➥ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ➥ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ➥ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ➥ Østfoldbanen ▲ Stavanger ➥ Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten

18 18

7-10-4.p65

▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

18

Vi er vant til at lokaltogene på Østlandet skiller seg negativt ut, men for september er det måloppnåelse både på Hovedbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanen i følge Jernbaneverkets offisielle statistikk.

Drammenbanen ligger heller ikke langt unna målet, med 89 prosent punktlighet i september. For korte regiontog på Østlandet (InterCity) er både Østfoldbanen (91 prosent) og Vestfoldbanen (91 prosent) bedre enn målet. Dovrebanen Oslo S Lillehammer (77 prosent) har mer problemer.

Arbeider og saktekjøringer slår ut både på korte regiontog Oslo - Lillehammer og på lange regiontog Oslo - Trondheim. Rørosbanens korrespondanser på Hamar gjør at forsinkelser lett forplanter seg dit. Her er noe av forklaringen på at Rørosbanen nådde bare 74 prosent punktlighet.

Ruteplanene er ikke i tilstrekkelig grad robuste nok til å fange opp anleggs- og sporarbeid. Dette blir en avveining når ruteplanperioden nå er ett år, med bare en begrenset mulighet til mindre justeringer hvert halvår. Hvordan skal vi da ta hensyn til saktekjøringer som kanskje varer noen uker?

Saktekjøringene mellom Sandvika og Lysaker blir borte ettersom arbeidene går framover, og dette bidrar nok til den positive utviklingen. Et sporkryss ved innkjøringen til Asker har vært stengt etter brannen i Askertunnelen i desember, men er nå i drift igjen. Alt dette bidrar til at hovedpulsåren i det norske jernbanenettet virker bedre, og dette gir positive utslag.

Etter forslag fra NSB vil Jernbaneverket justere rutene på den gamle Hovedbanen Lillestrøm - Oslo S ved ruteendringen i desember 2010. Det er snakk om minuttjusteringer, men vi mener dette vil være enda et bidrag til bedre punktlighet for tog gjennom Oslo.

NSBs forslag om justeringer Oslo S - Asker ble ikke tatt til følge nå, men 2012-planen vil etter NSBs forslag bli bygd på grundig analyserte og realistiske forutsetninger om kjøretider og oppholdstider.

Så begynte oktober med en dramatisk ulykke på Grensebanen - heldigvis uten at liv gikk tapt.

Løvfall har vi allerede, og vinteren kan komme når som helst. Men det er grunn til optimisme også: En tur gjennom Oslo-tunnelen i førerrommet på et lokaltog i forrige uke overbeviste meg om at her er mye positivt gjort. Det er bokstavelig talt ryddet opp – i tillegg kommer akseltellere og strømskinner etter hvert.

Det lover godt! Dessuten kommer Nye tog og Ruteplan 2012!

Hans Haugland, Drift Analyse, hansh@nsb.no

7 - 1 0 7 - 1 0

13.10.2010, 12:20

M E L L O M

Rutineendringer ved refusjon

O S S

P

rebens Plogg

Som del av arbeidet med effektivisering av konsernets prosesser samt nytt personalog lønnsystem har NSB besluttet å endre rutinen for utbetaling, refusjon av utlegg til ansatte.

Egger til kamp

Utbetaling, refusjon av utlegg vil med virkning fra desember 2010 kun skje samtidig med utbetaling av lønn, eller en gang i måneden.

Dagens ordning med ekstra manuell utbetaling for utlegg opphører. NSB gjør dette for å effektivisere og forenkle prosessene rundt lønnsarbeidet.

Medarbeidere som har utlegg som skal refunderes må selv sikre at refusjonskrav (for eksempel reiseregning) med vedlegg er mottatt hos Assistor senest den 29. november for at disse skal komme til utbetaling samtidig med lønnsutbetalingen i desember.

For senere perioder er fristen første virkedag i den måned refusjon kreves utbetalt. For januar betyr det at fristen er 2. januar. Ledere må følge opp, kontrollere og godkjenne utlegg i samsvar med retningslinjene. Ved fravær over lengre tid må leder påse at det er oppnevnt stedfortreder som kan sikre nødvendig godkjenning av refusjoner.

Jeg har to svigerdøtre. Den ene holder med Vålerenga, mens den andre er Rosenborgtilhenger. Selv visste jeg ikke hvem jeg skulle heie på under kampen som ble omtalt som årets seriefinale.

Alle er kjent med Nils Arne Eggens suksess. Først som fotballspiller, senere som trener og foredragsholder. Etter mange år med seriegull for Rosenborg utga han boka om Go’foten der det handlet om «komplementære ferdigheta og samhaindling.» De skulle «spæll kvarander go’».

I det siste har Eggen vært i vinden. Ikke for go’fotteorien og god lagånd, men for å ha forsvart en ufin episode under en kamp på Lerkendal. Det er prisverdig at en trener støtter sine spillere. Men ingen bør forsvare all atferd av den grunn. Det går an å si at en atferd er uakseptabel og samtidig gi sin spiller kreditt for å være den han er.

En ting er at Antoni Annan viste usportslig opptreden, men at Eggen forsvarer hans opptreden etter å ha sett handlingen setter all hans go’fotteori i skyggen av dette. Det tar tid å bygge omdømme, men det tar bare noen sekunder å rive det.

Nå har Rosenborg ved Erik Hoftun bedt om unnskyldning, men Eggen må finne seg i å bli husket for Annans fingerspråk. Det vil dessverre overskygge bragdene inntil han erkjenner sin feilvurdering.

Preben Colstrup har vært informasjonssjef i NSB snart 12 år. Nå jobber han i HR-avdelingen. Det betyr at han vil jobbe mye med mennesker fremover, og informasjon internt vil stå sentralt for han. I denne spalten vil han kommentere aktuelle problemstillinger i hverdagen, som regel knyttet til tog eller jernbane.

G U N D E R

7 - 1 0

7-10-4.p65

19

13.10.2010, 12:20

V I N G E H J U L E T

19

M E L L O M

O S S

Hun elsker å danse. Kunne gjort det hele natten. På den tiden hun er mest opplagt.

Med samme døgnrytme som sjefen er hun uten tvil trøtt om morgenen. Enkelte klokkeslett har hun knapt lest om. Et menneskelig trekk flere i NSB vil kunne søke trøst i.

Hudløs danseløve Human resources. Eller menneskelige ressurser. Det er fagfeltet og arbeidsoppgaven. Intet mindre. Og ressurser har hun. Og hun ser andres. En sprudlende femtiåring med stor sans for den frodigheten hun synes preger NSB. — Det er morsomt å se hvor forskjellige NSB ansatte er, og hvordan denne ulikheten aksepteres. Det er mer påtagende enn jeg har sett i noen annen bedrift, sier Ann Kristin.

FRITIDSINTERESSER

Hun er Oslojente. Oppvokst på Sletteløkka i Grorudalen.

Den vanlige skolen passet henne ikke helt, men etter å ha mottatt et tilbud om mer musikkfag fant hun likesinnede.

Det ble grunnlaget for mye av hennes fritidsinteresse.

Musikk, ballett, selskapsdans og korsang.

NHO

Innen hun tok embetseksamen i pedagogikk, hadde hun vært innom kriminologi, psykologi og jobbet innen psykiatri, noe som la grunnlag for jobb som prosjektleder i NHO. Der jobbet hun først med det hun kaller software innen HR. Men så var hun så heldig å bli valgt ut til å være en av de første kvinnene i NHO som fikk lære seg hardwaresiden av HR. Mens hardware er forhandlinger og kamp, er kompetanse og organisasjonsutvikling de mykere sidene. Tradisjonelt har ansatte i HR ofte hatt bakgrunn fra forsvaret og jus, nå er det stadig flere samfunnsvitere, slik som Ann Kristin som inntar arenaen.

Etter to måneder i som personalkonsulent i Nora, ble hun headhuntet til personalsjefstillingen i TBK (Telenor) hvor hun var fram til 2002. Da ble hun HR-direktør i EDB Business Partner i fem år før hun gikk til Spekter. Nå har hun vært i NSB siden 1. mars.

FRODIG

Ann Kristin lar seg begeistre av det frodige NSB med lav snobbefaktor. Andre organisasjoner hun kjenner er betydelig mer strømlinjeformet. Her mener hun NSB har noe å lære uten at det går på bekostning av frodigheten.

— Jeg skulle ønske vi klarte å bruke frodigheten til å gjøre NSBs leveranser enda bedre.

Motivasjonen er å gjøre NSB Persontog i stand til å levere enda mer kostnadseffektivt samtidig som at ansatte trives og ønsker å bli.

forskjellig og at samme konsept ikke kan tres ned over alle.

Hun kan ikke se at det er medarbeiderne det er noe galt med når det ikke fungerer på en arbeidsplass.

– Jeg kjenner ingen som ikke ønsker å gjøre en god jobb. Mens ledernes evne til å bruke ressursene på en mest mulig kreativ måte varierer stort, men det er viktig at medarbeiderne også våger å by på seg selv, sier direktøren.

Hun snakker usminket og går rett på sak når hun engasjerer seg. Hudløst vil noen si, men et klart utspill blir som regel etterfulgt av et varmt smil. Hun er menneskekjenner og bruker sitt kjennskap til det beste for alle.

SPENNENDE

HR er et mangfoldig arbeidsfelt med ansvar for lønn, forhandlinger, konfliktløsninger, permisjoner og alt som berører en bedrifts menneskelige kapital.

— Det mest spennende jeg holder på med for tiden er Kundesporet. Det er en helt annen tilnærming enn jeg har vært vant med. Og siden det også er et forskningsprosjekt er det faktisk sant at båten blir litt til mens vi ror.

Poenget er å bidra til at NSB når sine strategiske mål samtidig som vi får høre stemmene ute i organisasjonen.

Ledelsen deler og mottar tilbakemeldinger.

RESPEKT

Ann Kristin har ikke benyttet sin første dag til å snu opp ned på alt og alle i NSB. Til det har hun for stor respekt for det arbeid som har vært gjort før hun kom. Hun ville bruke tid til å se hele bildet før hun kommer med forbedringstiltakene.

REISER SEG I STUA

I fritiden har Ann Kristin mange interesser. Hun synger fremdeles, danser, hun elsker teater, er glad i å fiske, går i skog og mark, men er ikke helt tilfreds med at ingen venner har båt. Hun trener yoga og pilates, en slags styrketrening på matte og apparat opprinnelig beregnet for ballettdansere.

Fredag kveld er det TV. Beat for beat. Da engasjerer hun seg og deltar aktivt når hun finner sangen før deltakerne. Hun reiser seg i stua og synger. Det ble et problem da hun var publikum i studio. Det er ikke lov der i gården.

DRØMMEN

ENDRE

Hun er seg bevisst at folk er forskjellige og at utfordringene må porsjoneres etter kapasitet og kompetanse. Hvis arbeidsinstruksen og personen ikke går i hop, er det lettere å endre litt på instruksen enn å forandre personen.

Det krever ledere som innser at medarbeidere er 20 20

7-10-4.p65

VV I I NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

20

Nå drømmer hun om en båtplass. Og en båt. I tillegg trener hun på ikke lenger å være redd for hester. For Morten har gård på Ridabu utenfor Hamar. Og der har han mange hester.

TEKST: PREB EN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

77 -- 11 00

13.10.2010, 12:20

Ann Kristin Hjortbakk HR-direktør i NSB Persontog Mor til Ruby (25) Kjæreste med Morten

Portrettet NG G EE HH JJ UU LL EE TT 77 -- 11 00 VV II N

7-10-4.p65

21

13.10.2010, 12:20

21 21

M E L L O M

O S S

HE LS E HJØRNET HELS LSE En porsjon frisk luft luft, takk

selger et næringsbygg til DnB NOR

pekefinger opp i røykskya, er ikke lett. Som ihuga x-røyker våger jeg meg

Markets for 856,5

allikevel forsiktig utpå.

millioner kroner.

Jeg forstår røyking gir positive, subjektive opplevelser. Hvis ikke dette er tilfelle, hadde giftpinnen, som er den ultimate definisjon på en glo i den ene enden og en idiot i den andre, hatt en langt mindre tilhengerskare I avhengighetens salige rus, fylles lungene mange ganger om dagen med tjære og lar blod, sprengt til bristepunktet med giftige stoffer, fritt sirkulere rundt i kroppen.

Nikotinet sørger for at blodårer trekker seg sammen, pulsen slår fortere og blodtrykket stiger. Karbondioksid (kullos) nekter friskt oksygen å ernære celler og vev.

Næringsbygget i Alf Bjerckes vei 28 er utviklet gjennom felles selskap hvor Rom Eiendom AS og Aspelin Ramm Eiendom AS eier 50 prosent hver. Leietaker er Norsk Medisinaldepot AS (NMD) og leieavtalen er på 20 år.

— Dette har vært et meget hyggelig prosjekt å være med på. Med byggingen av nytt hovedkontor for NMD i Alf Bjerces vei fortsetter vi næringsutviklingen av arealene sør for Østre Aker vei, og dette bygget vil bidra til å gi området nye arkitektoniske kvaliteter og en generell opprusting, sier Pål Berger, administrerende direktør i Rom Eiendom.

Han peker også på at næringsbygg som ligger nær kollektivknutepunkt generelt er attraktive i markedet.

—Som eier av betydelige arealer som ligger på eller ved de store kollektivknutepunktene rundt om i landet ser Rom Eiendom en stadig større interesse for næringsbygg med god tilgang til kollektivtransport for de ansatte og muligheter for å overføre gods fra vei til bane.

Selv om risikosporten gir kjente og til dels livstruende konsekvenser, blåser mange i det. Det som blir kalt skremselsbilder og propaganda biter ikke på når nerver skal vatres og roen finne sted.

Etter røykelovens inntreden i 2004 har antall røykere sunket med 17 prosent. Loven tar først og fremst høyde for å skjerme de som jobber i restaurantbransjen. Andre involverte som ønsker å nyte et bedre måltid, uten å måtte lete i menyen etter en porsjon frisk luft, hengir seg lykkesalig til forbudet.

Allikevel kan det arte seg inkonsekvent når voksne ikke får røyke på restaurant, mens ungdom kan fyre opp sigarettene i skolens friminutt. Aldersgrensen for kjøp av tobakk er hevet til 18 år, og snus og sigaretter er gjemt i egne rom i butikken. Det stopper ikke ungdom fra tidlig pubertet fritt å røyke på offentlige plasser.

Av hensynet til barn som blir utsatt for passiv røyking, synes det viktig å sette søkelys på de som røyker i den private sfære. Selv disse barna får en eller flere doser frisk luft i forbindelse med daglige utendørsaktiviteter.

Litt annerledes er det å være innesperret i ni måneder, med en forurenset diett som viktigste kilde til livet Barn av røykende mødre blir ofte for tidlig født, og mange er mindre rustet til å møte livet der ute. Lungene er ikke ordentlig utviklet og motstandskraften redusert. Det vises også til fare for krybbedød hvis man røyker gjennom hele svangerskapet. På den måten påfører man barnet sitt livsvarige skader allerede før det er født.

Det er aldri for sent å slutte. Små og store sprekker er vanlig. Når motivasjonen er på plass, ender det som regel godt til slutt.

Hvis fakta er lettere å forholde seg til bør du ta et siste «magadrag» i det du leser dette: Etter et år som røykfri er risikoen for å dø av hjerteinfarkt redusert halvveis ned mot ikke-røykers risiko Etter 5 år: er risikoen for å dø av hjerteinfarkt den samme som for en ikkerøyker, og risikoen for å dø av lungekreft redusert halvveis ned mot ikkerøykers risiko.

Etter 10 år er du så godt som ny igjen. Lyst til å prøve?

Vel blåst! Islin

Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen.

Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til IRAbrahamsen@bhtnsb.no

7-10-4.p65

Rom Eiendom

Å skrive en artikkel om røyking, uten å stikke en glødende og formanende

Etter bare noen dager med røykestopp, skjer det positive endringer i kroppen.

Når du slutter å røyke tar det bare 20 minutter etter din siste sigarett før pulsen og blodtykket synker til det normale. Etter 8 timer synker mengden karbondioksid i blodet og oksygenet øker igjen til normale verdier. Etter 48 timer blir lukt- og smaksevnen bedret, og den fysiske avhengigheten avtar.

Ekspertene mener at det er 60 kreftfremkallende stoffer i røyken. Og de som tror snus er svaret, bør bare tro om igjen. Prisen, som sakte eter opp tannkjøttet, består av 30 kreftfremkallende stoffer.

22

Rom selger

V I N G E H J U L E T

22

7 - 1 0

13.10.2010, 12:21

ater Kildesortering gir result resultater NSB har i flere år jobbet med kildesortering av papir/papp fra søppelkassene på togene. Ferske tall fra TS (Miljødatabasen) for første halvår 2010 viser at det går fremover.

Tallene viser at det er levert inn totalt 54 tonn papir/papp så langt i år mot 72 tonn i hele 2009. Dette gir en kildesorteringsgrad på 17 prosent i 2010, mens den var på 10 prosent i 2009.

—Vi har altså blitt omtrent dobbelt så flinke sammenlignet med i fjor, sier Laila Skaiaa i NSBs Miljøavdeling.

Kildesortering på våre persontog er noe vi jobber kontinuerlig med å forbedre, og da er det gledelig at vi er på riktig vei. Men vi kan også bli mye bedre, mener strekningsleder Pål Hansen på Vestfoldbanen.

MI LJØSTAS JON

På de fleste persontogene er det egne miljøstasjoner for sortering av avfallet. Kunder oppfordres via høyttaleranlegget om å legge papp og papir i miljøstasjonene.

NSB Trafikkservice har ansvar for renholdet på cirka 80 prosent av togene, og tar derfor en stor del av sorteringsarbeidet. I følge Miljødatabasen er det Skien og Filipstad som er klart best i klassen på kildesortering. De har begge steder en sorteringsgrad på 35 prosent. Det vil si at mer enn en tredel av avfallet som leveres inn er avfall som går til resirkulering.

TA VARE PÅ MILJØET

— Renholdspersonalet er veldig flinke til å sortere ut papp/papir som eget avfall. Fremtidig ny infrastruktur i Skien legger til rette for enda bedre kildesortering. Det er viktig at de ergonomiske hensyn blir ivaretatt for å drive effektivt kildesortering, sier Runar Olsen, regionleder NSB Trafikkservice AS. —Hvorfor er dere så flinke til å samle inn papir i Skien?

SAMARBEIDER

Cecilie Olsen samler inn papir i Skien.

kildesortering. Vi har også et godt samarbeid med NSB drift (ombordpersonalet), som har gode rutiner for å informere de reisende over høyttaleranlegget.

NSB Trafikkservice har et levende engasjement rundt kildesortering, og med god tilrettelegging fra vår oppdragsgiver samarbeider vi så godt det lar seg gjøre. Å arbeide i en miljøprofilert bedrift som NSB er, skaper ansvarsbevisste medarbeidere som ønsker å ta vare på miljøet, forteller Olsen.

—Vi jobber med et prosjekt der målet er å bidra til økt

TEKST: JEANETTE FAGERLI QUAINO

Sykefraværet ne d i NSB ned Det er nedgang i sykefraværet i NSB. Sykefraværsprosenten for 2009 var 9,1. For hele konsernet hittil i år er den 7,9.

NSB Konsern har som resten av landet en markert nedgang i sykefraværet i 1. og 2. kvartal 2010. Det er nedgang i samtlige bransjer, slik at det er vanskelig å trekke fram interne tiltak som eneste forklaring på nedgangen.

—Ved siden av at en heftig diskusjon om sykefravær på slutten av 2009 har bidratt til at sykefraværspraksis er strammet inn hos mange leger, har også svineinfluensaen høsten 2009 medført at mange var influensasyke da, mens det knapt har vært noen sesonginfluensa vinteren 2010, sier konsernoverlege Ørn Terje Foss.

Siden 4. kvartal 2009 har både CargoNet, NSB AS og Mantena ligget under gjennomsnittet for sykefravær i transportbransjen, og ser ut til å ha stabilisert seg på et slikt nivå de to første kvartalene av 2010.

NSB AS har siden okt. 2009 hatt lavere sykefravær enn CargoNet etter stor sett å ha ligget over godsselskapet.

Nettbuss ser ut til å ha en god utvikling fra sensommeren, men det er noe usikkerhet i rapporteringen av sykefravær fordi Nettbuss har et eget rapporteringssystem.

NSB Gjøvikbanen har en bekymringsfull utvikling av sykefravær i 2010 og ligger de siste månedene også høyere enn NSB Trafikkservice.

Internt i NSB AS har Drift fortsatt reduksjonen i sykefraværsprosent som begynte de siste par månedene av 2009 gjennom hele første halvår 2010, etter å ha hatt stort fokus på ledernes oppfølging av sykefravær.

Marked og kommunikasjon har etter de første par månedene også fått et markert lavere sykefravær, og har de siste månedene lagt seg på nivå med Plan, Persontog teknikk og Konsernstab. Assistor derimot har etter sommeren høyest sykefravær av disse hovedenhetene som er med i denne rapporten.

7 - 1 0

7-10-4.p65

23

13.10.2010, 12:21

V I N G E H J U L E T

23

M E L L O M

O S S

På sporet for kunden

Det er kundene som er sjefen. God dialog med kundene er viktig for et godt omdømme både ekstern og internt.

Det snakkes om kundesporet i mange anledninger, men ikke alle vet hva det innebærer.

Gjennom kundesporet har NSB persontog fått en ny sjef, nemlig kunden.

—Det hjelper ikke å få nye tog, hvis totalopplevelsen likevel er negativ for kunden. En av de tingene jeg ser, og som jeg tror er blant de største utfordringene NSB har, er at det er veldig mange «småbedrifter» i en og samme bedrift.

Kundesporet er et prosjekt som skal få alle til å jobbe med samme budskap i bakhodet: Kunden er sjefen, sier HR-direktør Ann Kristin Hjortbakk.

JOBBE MOT SAM ME MÅL

Det er snart syv måneder siden Hjortbakk trådde inn i jobben som HR-direktør. Den første tiden førte hun dagbok for å huske hva hun observerte som nyansatt i bedriften.

—Man glemmer veldig raskt derfor valgte jeg å skrive det ned. Det tok ikke lange tiden før jeg oppdaget at i NSB er det mange enheter og ansatte som gjør en god jobb hver for seg, men som kanskje har for stort fokus på seg og sitt og i for liten grad ser på kollegaer som samarbeidspartnere som jobber mot samme mål.

Det kan vi ikke leve med dersom vi skal nå de målene vi har foran oss, sier Hjortbakk.

VIL HA FREM STEMMENE FRA «GØLVET»

—Kundesporet skal også bidra til at avstanden mellom ledelsen og medarbeidere minker, understreker Hjortbakk.

Det er ikke likegyldig for medarbeiderne hva lederne driver med. Vi skal formidle de glade nyhetene, som nye tog og kompetanseutvikling, men vi skal også ta opp kritiske temaer som kostnadsreduksjon og vinterproblematikk, sier hun.

Nettopp gjennom å sette ord på det som de ansatte er opptatt av, både det positive og det som er vanskelig ute i 24

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

24

organisasjonen skal medarbeiderne oppleve at deres mening teller for lederne som skal sette kursen videre for bedriften, forteller Hjortbakk.

Vi ønsker at de ansatte skal tørre å mene noe om hvordan ting bør være, og tørre å sette ord på det ved for eksempel å kommentere på blogginnleggene vi legger ut.

Da får vi til en dialog og vi ønsker også å få opp stemmene fra de som er nærmest kunden hver dag, nemlig togpersonalet, sier hun.

NYE KANALER

Kundesporet bruker ulike kanaler for å nå ut med budskapet. TV-sendinger og blogg fra både Hjortbakk og direktør for persontog Tom Ingulstad skal være med å sørge for endring i NSB. — I løpet av en dag får vi opp mot 3 000 inntrykk, så da kan man spørre seg hvorfor akkurat mitt budskap skal være det som når frem, sier prosjektleder for kundesporet Preben Colstrup.

Han har derfor en klar visjon for hvordan man skal tenke for å nå de ansatte.

I en verden med så mange inntrykk må man ha sterke og mange signaler. Derfor bruker vi blant annet nett-TV og blogg for at ulike budskap skal nå frem, sier Colstrup.

Vi vet fra all kommunikasjon at når du får sagt det samme budskapet på mange forskjellige måter, så når det frem. Derfor benytter vi de nye kanalene i tillegg til Vingehjulet, intranettet, møter, e-post og samlinger. Etter hvert utvikler vi et facebook- og twitterlignende verktøy for sosial kommunikasjon på tvers. Dette skjer ikke istedenfor linjeledelse, men i tillegg til, sier han.

TEKST MAI-BENTE PAU LSEN FOTO: LASSE STORH EI L

7 - 1 0

13.10.2010, 12:21

Johnny Grimnes og Frøydis Asp Ormåsen (t.v.) sammen med barna i NSB-huset.

Nye hus i barnebyen Tidlig i oktober var det klart for den store åpningen av NSB-husene i barnebyen i Sikeki i Swaziland.

—En fantastisk dag, fylt til randen av nye inntrykk, skriver Frøydis Asp Ormåsen, som til daglig er informatør i Drops og jobber med SOS Barnebyer på fritiden.

Sammen med Johnny Grimnes fra Mantena og Lars Grøstad og Kristin Boge Benth fra Rom Eiendom var de NSBs representanter ved åpningen av husene.

— Kongen og statsministeren kunne dessverre ikke komme til denne åpningen, men hadde sendt sin minister, og hun holdt en flott tale, skriver Ormåsen.

NSB-Mantenahuset er hus nr 2 i barnebyen, og har vært bebodd siden desember i 2009. Det siste barnet kom dit i mars 2010, og nå bor det 10 barn der sammen med sin barnebymor på 28 år.

—Barna er fra tre til 16 år, seks gutter og fire jenter, og en helt herlig gjeng. Både jeg og Johnny fra

Mantena hadde med presanger fra bedriftene, og de ble tatt kjempegodt i mot. Reflekser som bøyde seg rundt håndleddene som slanger, og tog var kjempepopulært.

Og vi hadde med tannbørster i rikelige mengder slik at disse også kunne gis til familieprogrammene rundt Siteki, skriver Frøydis Asp Ormåsen.

BARNEHUS ■ NSB AS og Mantena har finansiert et barnehus i Siteki ■ Rom Eiendom også har finansiert et barnehus i denne samme barnebyen i Siteki.

■ NSB støtter SOS Barnebyer

I rute med nytt lønnssystem Arbeidet med nytt lønns- og personalsystemet er i rute. Fra nyttår blir det noen endringer. Neste september er alle elektroniske løsninger på plass.

Prosjektleder Bengt Lyng sier at arbeidet går som planlagt.

Det nye systemet vil fra januar i første rekke merkes for dem som jobber med lønn og personal. For medarbeiderne er den viktigste endringen at de i en overgangsperiode etter nyttår igjen vil få lønnskonvolutt i papirformat.

– Da vil det bli slutt på å sende lønnskonvolutten ut per e-post, som vi gjør i dag.

Når alle deler av det nye systemet er på plass i september 2011, kan medarbeiderne betjene seg selv ved å logge seg inn på sitt eget område og sjekke lønn, ferie til gode, sertifikater og andre opplysninger om seg selv. De endelige løsningene med hensyn til hva som kan gjøres i selvbetjening for ulike grupper av ansatte vil vi komme tilbake til når vi på nyåret skal jobbe med dette, sier Lyng.

7 - 1 0

7-10-4.p65

25

13.10.2010, 12:21

V I N G E H J U L E T

25

M E L L O M

O S S

Barbro fikk fine blomster fra assisterende lokførerleder Jan Salvesen før hun gikk over i pensjonistenes rekker.

Siste togtur for Barbro Idet toget fra Larvik ruller inn på spor 10 på Oslo S klokken 12:28 torsdag den 30. september, starter det nye livet til lokfører Barbro Strömqvist. Hun er 62 år og Norges første kvinnelige lokførerpensjonist.

Når døren i førerhuset glir opp åpenbarer det seg sprudlende latter og et glitrende smil. Et lyst hode med lekne blå øyne kikker ut døren og på velkomstkomiteen som møter henne med blomster.

—Å, herregud, så gøy! Denne dagen har jeg gledet meg sånn til. Da jeg kom til Norge som lokfører i NSB for 8 1/2 år siden tenkte jeg på denne dagen, og nå er den her. Det er stort å bli pensjonist, sier hun.

SVENSK

Hun er opprinnelig fra Sverige og jobbet flere år som bussjåfør i Göteborg, før hun tok lokførerutdannelse i 1983 og jobb for SJ. I Norge lokket etter hvert et bedre arbeidsmarked.

—Det har vært fantastisk å jobbe i Norge. Jeg kommer til å savne arbeidskollegaene og den gode stemningen. Jeg er veldig glad i å reise, det var derfor jeg ville bli lokfører. Det som er spennende med å kjøre tog er at man aldri vet helt hvordan ferden blir.

Bonusen er alle de vakre naturopplevelsene og den fine utsikten underveis.

Ulempen ved yrket er å stå opp i to-tre tiden på natten, eller når man skal hjem etter nattskift, sier hun, og innrømmer samtidig at hun var litt nervøs før denne siste reisen.

26

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

26

HI STORI SK

Denne dagen er et stykke Jernbanehistorie. Det er første gang en kvinnelig lokfører går over i pensjonistenes rekker. I tillegg til å kjøre tog har Barbro også vært kjørelærer for lokførerelever under opplæring.

—Lokførerjobben er helt perfekt for kvinner, og har vært en slags gammel jentedrøm for meg. Det er mye lettere arbeid, mindre tunge løft enn for eksempel å jobbe på sykehjem, mener hun. Og oppfordrer samtidig flere kvinner til å søke seg til lokføreryrket.

Barbro Strömqvist er ikke bekymret for at hun skal få fritidsproblemer i pensjonisttilværelsen. Reiser til Roma og Thailand for henne og mannen er allerede booket. For ikke å glemme at hun skal lese fransk. Fra før av kan hun bare spansk, russisk, engelsk og tysk.

Så har hun en liten «stuga» i en kolonihave i Göteborg. Men der er planen ikke mye annet enn å lukte på blomstene, og leve det gode liv med familien.

—Nå skal jeg bare nyte. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre. Etter å ha vært i arbeidslivet i 40 år kan jeg plutselig selv bestemme hva jeg skal bruke livet mitt til, smiler hun før hun går sammen med kollegaer opp i DA bygget for å henge opp uniformen for siste gang.

TEKST:JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: LASSE STORHEI L

7 - 1 0

13.10.2010, 12:21

Alf Kåre Bøe i 40 år Alf KåreBøs (bildet) har hatt de fleste arbeidsoppgaver på stasjonsnivå, fra bud til stasjonsleder etter at han begynte på Moss stasjon en junidag rundt St Hans i1970. Til daglig finner du unge Bøe i salg/support i NSB. Han har en variert bakgrunn i NSB og har jobbet mye med opplæring av nye medarbeidere. Han har vært instruktør i sikkerhetstjeneste, periodisk kontroll- og prøver i sikkerhetstjenesten.

Han var med på spesifikasjon/testing og innfasing av første generasjon billettautomater i 1994-1995.

Han jobbet mye med BRIS-ordre systemet som er forløperen til LISA. Han var også med på innfasing av BRIS-NT og organisering av opplæring og selv deltatt aktivt i opplæringsarbeidet.

Han har siden 2005 jobbet i salgs støtteavdeling, med alle oppgavene knyttet til denne viktige funksjon.

Raumabanen frister

Nok en cruisebåt legger til kai i Åndalsnes.

(Foto: Olestad).

I sommer har 10 000 cruiseturister på besøk i Åndalsnes valgt NSBs guidede togturer med Raumabanen forbi Trollveggen, gjennom Romsdalen og opp til Bjorli og tilbake med buss.

Dette er en økning på 16 prosent fra i fjor sommer, en vekst NSB er fornøyd med. Stadig flere cruiseturister lar seg friste av en togtur med Raumabanen.

I år har det vært 35 cruiseanløp i Åndalsnes med til sammen 48 000 passasjerer.

En av fem cruisepassasjerer har med andre ord valgt å ta en togtur når de går i land for noen timer i Åndalsnes.

Togstasjonen ligger mindre enn et minutts gange fra cruisekaia.

Totalt reiste 38 200 passasjerer med Raumabanen i sommermånedene juni, juli og august i år. Da er også et ekstra togsett satt inn i trafikk.

På grunn av de gode resultatene med en bevisst satsing inn mot cruisenæringen vil NSB videreføre denne satsingen i årene som kommer.

— Slik kan enda flere internasjonale cruiseturister få oppleve Romsdalens mektige natur om bord i NSBs tog, sier strekningsleder Tove Sylte.

LEDIGE STILLINGER KONTAKTPERSON: AN N CH RISTI N VEIRUD, TEL 23 62 16 03 For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

For samtlige stillinger i NSB gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

NSB Drift Østland Stilling: Togkontrollør Utlysning: 06.10.2010 Søknadsfrist: 19.10.2010 Arbeidsted: Oslo Referansenr : 790728578 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger.

Ledig stilling som togkontrollører i NSB Drift Østland. Arbeidsoppgaver: Inntektssikring, billetterkontroll i både betjente og ubetjente vogner i og omkring Oslo. Utstedelse av gebyr ved manglende gyldig billett. Bistand med trafikkavvikling ved avvik og påstigningskontroll ved større arrangement. Faste vakter som koordinator og kundeveileder ved spor 19 på Oslo S. Erfaring: Utdannelse som konduktør godkjent sikkerhetsopplæring og sikkerhetsprøve som konduktør. Egenskaper: Høy stressterskel, takle vanskelig situasjoner på en smidig måte, utadvendt og har godt humør, strukturert, omstillingsdyktig. Vi tilbyr: Lønn etter avtale, turnusarbeid i team med utgangspunkt i Oslo, 6 mnd gjensidig prøvetid, med eventuell retur til tidligere stilling.

For spørsmål vedrørende stillingen.

Kjell Rune Haugen, Leder kontroll, 23 62 07 05 Trond Inge Berg, Ass leder kontroll, 23 62 07 01 NSB Drift Østland Stilling: Assisterende lokførerleder Utlysning: 04.10.2010 Søknadsfrist: 25.10.2010 Arbeidsted: Hamar Referansenr : 789679677 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger.

Avdeling Hamar søker etter en Assisterende Lokførerleder med stasjonering Hamar fra 01.01.2011.

Stillingen vil være 70% administrative oppgaver og 30% nyttetjeneste i tog. Arbeidsoppgaver: Personalansvar, herunder gjennomføring av medarbeidersamtaler og motivasjon av personalet. Oppfølging av sikkerhet, punktlighet/regularitet samt service/kundetilfredshet på pendleravdelingen. Oppfølging av sykefravær. Oppfølging av kvitteringer på sirkulærer. Bidra i HMS/ Trafikksikkerhetsarbeid i avdelingen. Delta i vaktordning ved behov. Erfaring: Gyldig autorisasjon som lokfører, kjennskap til overenskomster, lover og regler. Egenskaper: Systematisk, gode kommunikasjonsevner (skriftlig og muntlig), engasjert og pålitelig, løsningsorientert, gode evner til samarbeid, evne til å motivere medarbeidere, beslutningsdyktig. Vi tilbyr: En utfordrende og utviklende stilling, godt arbeidsmiljø og hyggelige kollegaer, kompetanstilførsel.

For spørsmål vedrørende stillingen: Tom Nilsen, Avdelingsleder, 916 73 108 Mantena Stilling: Fagarbeider/Automatikkmekaniker Utlysning: 28.09.2010 Søknadsfrist: 18.10.2010 Arbeidsted: Grorud Referansenr : 783088292 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger, eller Mantena.no.

Arbeidsoppgaver: Vedlikehold av mekaniske og elektriske komponenter til jerbanemateriell. Erfaring: Vi trenger en automatikkmekaniker, alternativt en industrimekaniker med erfaring fra elektroarbeid. Det kreves fagbrev som mekaniker eller innenfor elektro. Egenskaper: Samarbeidsvilling, pålitelig og selvstendig. Vi tilbyr: Interessant jobb i et trivelig arbeidsmiljø. Vi oppfordrer kvinner og personer med innvandrerbakgrunn til å søke stillinger hos oss.

For spørsmål vedrørende stillingen: Geir Midtsundstad, Produksjonssjef, 916 54 553 Heidi Romberg Marthinsen, Leder Personal, 916 54 575

7 - 1 0

7-10-4.p65

27

13.10.2010, 12:21

V I N G E H J U L E T

27

B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Med syn for de store linjer Min jobb

■ Jan-Helge Østlund ■ 50 år ■ Gift med Brit ■ Barn: Kjetil (19) og ■ Ingerid (13) ■ Bor på Hønefoss ■ Jobbet i NSB siden 1977

Det er han som har ansvaret for at rutepublikasjonene blir til og distribuert i de ulike formater Med fartstid fra 1977 har han en detaljkunnskap om NSB og jernbane som mange kan misunne ham, men han graver seg ikke ned i detaljene. Han er egentlig mest interessert i de store linjene. Han elsker toget fordi det bringer ham til de store kultur- og naturopplevelsene.

–Ingenting er som å nyte en kaffekopp over Finse i februarstorm. Dette reiser folk fra den andre siden av kloden for å oppleve, mens vi som bor her knapt enser det, sier han.

Noen avbrudd fra NSB karrieren har gitt ham utdannelse fra BI i økonomi og logistikk, samt historie fra Blindern. Dessuten har han Jernbaneskolen som alle NSB ansatte den gangen måtte ha. Derfor kan han navnet på alle stasjoner i Norge. Han har også vært i Forsvaret og blant annet tjenestegjort i FN-tjeneste i Libanon.

Dette er også mannen som har skrevet jubileumsboka

om Bergensbanen fra i fjor. Han har også skrevet Toget som kom ut i 2004. Den siste er solgt i et stort opplag, og er dessuten tilrettelagt for lesesvake.

Han er også styreformann i Ringerike Samferdselsmuseum, ikke fordi han er betatt av gamle tekniske løsninger, men fordi han ser at det historiske kan føre til større interesse for tog som fremtidig fremkomstmiddel.

Han har ellers skrevet en rekke bøker om tog, historie og samfunn. Han har også tatt initiativ og regi til en bok som omhandler narkotika og tenåringer, beregnet for foreldrene. Denne brukes av politi og skoleverket i dag.

Jan-Helge startet i 1977 som skiftekonduktør. Hvor det vil ende, vet ingen. For mannen med kunnskapen om detaljene har størst interesse for de store linjer, og dem er det mange av i jernbanen.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

7-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

28

7 - 1 0

13.10.2010, 12:21