Vingehjulet 8-2009

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 8 - 2 0 0 9

Alt klart på Ski

Foto: Lasse Storheil

Jernbaneverket har fått penger til å bygge vendespor på Ski. Sporene er en viktig del av planene for å realisere flere tog i 2012. I 2018 er dobbeltsporet til Ski ferdig, ifølge dagens planer. Da tar turen Oslo-Ski ni minutter, sier prosjektsjefen i JBV, Anne Kathrine Kalager.

Se side 13, 14 og 15

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

1

04.11.2009, 10:30

8 - 0 9

1

L E D E R

Vi må styrke økonomien Når vi korrigerer driftsresultatet ved utgangen av andre tertial for salgsgevinster, er resultatet svakere enn i 2008. Forrige år var som kjent et dårlig år resultatmessig.

Det er derfor nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak for å styrke økonomien.

Både CargoNet og Rom Eiendom har blitt påvirket av konjunkturnedgangen og finanskrisen det siste året. I persontrafikken er det også urovekkende tegn i inntektsutviklingen de seneste månedene.

CargoNet i Norge har et kostnads- og effektivitetsproblem som har blitt forsterket av inntektsutviklingen, mens CargoNet i Sverige har opplevd betydelig volumnedgang. Selskapet har derfor iverksatt et omfattende program for å bedre resultatene. Disse tiltakene omfatter både kortsiktige kapasitetstilpasninger, strukturelle tiltak og effektivisering.

Regnskapet for de siste månedene viser at disse tiltakene nå begynner å virke, men underskuddet vil allikevel bli betydelig i år.

NSB er i en krevende økonomisk situasjon. Det skyldes delvis den generelle konjunkturutviklingen, samt kostnadsvekst.

Inntektene fra Persontog har den seneste tiden vist utflatingstendenser og trafikken går ned. Samtidig har driftskostnadene fortsatt å øke. Det svekkede resultatet i persontog skyldes primært økte vedlikeholds- og personalkostnader.

I perioden fram mot ny rutemodell i 2012/13 vil det være nødvendig med en ressursoppbygging. Denne oppbyggingen må vi klare samtidig som vi har stram kostnadsstyring.

I Nettbuss forventes et resultat for året som er svakere enn budsjett, selv om det har vært en viss bedring de seneste månedene.

Rom Eiendom følger en strategi der man begrenser risikoen ved at det ikke settes i gang nye byggearbeider uten at man først har sikret seg tilstrekkelig med leietakere. Dette har gjort at Rom har unngått store tap som følge av finanskrisen.

Rom Eiendom har frosset flere av sine prosjekter i påvente av at konjunkturene skal snu.

I denne krevende økonomiske situasjonen er jeg er opptatt av at vi i alle deler av NSB-konsernet gjør maksimalt for å bedre kvaliteten i leveransene til kundene våre.

Fornøyde kunder er nødvendig for at vi skal klare å hevde oss i konkurransen.

Kvalitet i leveransene til kundene er også nødvendig for ikke å svekke den betydelige vilje til satsing som samfunnet har på kollektivtrafikken.

Samtidig som kvaliteten må opp, er det nødvendig at kostnadsveksten begrenses.

Vi må tenke kroner og øre i alt vi gjør! Det vil derfor komme nye tiltak ut over høsten og vinteren for å redusere kostnadsveksten.

Vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

2

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

0 9 88- -09

04.11.2009, 10:31

Innhold

Bedre informasjon

4 Ny høyttalerinstruks 4 Hvor vil du jobbe 6 Nok tog i tide 8 Kunne gjøre det enkelt 10 Spille hverandre god 12 Godkjent miljø

4 Sven Westgaard i Drops med den nye instruksen som gir mer presis informasjon til kundene.

13 Vendesporet kommer på Ski 16 Vedlikehold i nytt lys

Forb e dringer som virker orbe

20 Nytt beredskapsverktøy 22 Har eget museum 24 Trafikksikkerhet

8 Svein Tore Forsell og Terje Odden vet hvor verktøyet er og de vet hvordan de skal samarbeide smart.

MEDARBEIDERE:

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

Rita Lund Thune, informasjonsrådgiver, NSB persontog, 92206466 RitaL2@nsb.no, LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

3

04.11.2009, 10:31

8 - 0 9 8 - 0 9

3 3

N Y H E T E R

Presis annonsering Det er utarbeidet en ny instruks for hva som sies til publikum i toget. Kundene skal ha presis informasjon til en hver tid. Dette er viktig for NSBs omdømme.

Viktig at du svarer på undersøkelsen om fremtidig stasjoneringssted. (Foto: Lasse Storheil)

Hvor vil du være?

Det er viktig at alle svarer på spørreundersøkelsen om fremtidige stasjoneringssteder og helgearbeid blant togpersonale.

Undersøkelsen blant togpersonalet nærmer seg slutten.

NSB Persontog Drift, NLF og NJF/KL gjennomfører en undersøkelse blant lokomotivførere, lokomotivførere under utdanning, overkonduktører, konduktørassistanse/billettører, togassistent servering/servicemedarbeidere og konduktøraspiranter. Formålet er å finne ut hvilke stasjoneringssteder medarbeiderne vurderer som aktuelle i fremtiden, og hvilke preferanser de har når det gjelder arbeid i helger.

LANGSIKTIG

Undersøkelsen gjennomføres som en del av det landsdekkende prosjektet Personellplan 2012. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes i arbeidet med å lage forslag til hvor NSB skal ha stasjoneringssteder i fremtiden og hvordan helgearbeid skal planlegges.

Alle resultatene fra undersøkelsen vil anonymiseres, og ingen svar vil kobles opp mot enkeltpersoner. Det er ikke gitt at de alternativene man blir bedt om å vurdere blir realisert.

Alle som svarer på undersøkelsen er med i trekningen av fem hotellweekender for to på Geilo, Røros, Lillehammer eller i Oslo.

For å gjennomføre undersøkelsen trenger du: Passord: (som du har mottatt i eget brev, kan også fås ved henvendelse til leder) Ansattnummer/rullenummer Undersøkelsen tar 5-10 minutter, og du finner den under medarbeider på intranett. Her er adressen: https:/ /www.questback.com/arriveas/stasjonering.

4

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

4

Det skal aldri vær tvil om hva som menes når kundene hører konduktør eller lokfører annonsere en holdeplass eller stasjon. Det skal heller ikke være tvil om hva som menes når avvik meldes over høyttaler.

Den nye instruksen har veiledende tekster som skal benyttes, og er sendt ut til alle berørte medarbeidere.

Høyttalerinstruksen skal erstatte høyttalerguiden. I løpet av november kan du se et e-læringsprogram som togpersonale skal gjennomføre. Instruksen blir en del av tjenesteboken som togpersonalet har.

— Bakgrunnen for å bytte ut høyttalerguiden med en instruks er at kunden har etterspurt bedre informasjon om bord i toget. Vi er nødt til å levere informasjon om ombordtilbud og trafikkinformasjon av jevnt høy kvalitet på hvert eneste tog året rundt. I flyverdenen er dette en selvfølge. Det bør det også være hos oss i jernbanen.

Det sier trafikkinformasjonssjef i Drops Sven Westgaard, som har ledet prosjektet med å lage til den nye høyttalerinstruksen. Med seg har han hatt representanter fra lokførere og konduktører marked og kommunikasjon, NJF, NLF samt verneombud.

—Det er selvfølgelig mange som er flinke på høyttaleren i dag, men kundene forteller oss at det er store variasjoner. Derfor må vi i NSB bli mer profesjonelle på dette området og jobbe for å prestere like bra hver gang.

God informasjon om bord i togene er god service, sier Westgaard.

FORENKLE RUTINER

— Alle strekninger er beskrevet med veiledende tekster.

Men instruksen er ikke så streng at man må si teksten ordrett. Hver tekst inneholder elementer som du kan si på din måte, så lenge innholdet kommer klart frem. Men først og fremst blir det enklere for den enkelte som annonserer når du kan bruke en fast mal for annonsering, påpeker Westgaard.

KUNNE ØVE FOR Å VÆRE SIKKER

En viktig del av all høyttalertjeneste er at du kan praktisere ofte for å bygge opp tillit til egne ferdigheter. Jo mer du trener, desto bedre blir du, og det er greit å vite at man takler mikrofonen når avvik oppstår.

Et annet viktig moment med en høyttalerinstruks er at NSB skal fremstå likt over hele landet.

— Instruksen er et minimum, men det er mulig å legge til og komme med spesialinformasjon der dette er nødvendig, men det er også viktig ikke å si for mye, spesielt om morgenen når pendlerne slumrer i toget, sier Westgaard.

NY MODELL FOR AVVI K

Instruksen har en ny modell for avvik. Denne er bygd opp med bakgrunn i at alle avvik inneholder en eller flere faser.

8 - 0 9

04.11.2009, 10:31

o

g

overalt – hele tiden

Sven Westgaard i Drops med den nye instruksen som gir mer presis informasjon til kundene.

Det er et stopp, du skal gi informasjon, du skal «holde kunden varm» med informasjon. Når du får en løsning kan toget enten kjøre videre eller det blir alternativ transport.

Den nye modellen stiller krav til at kunden skal få informasjon innen gitte frister og beskriver de ulike fasene som finnes i avvikene. Vi skal annonseres over høyttaler også når vi ikke kjenner årsaken.

— Vi må bli flinkere til å gi informasjon selv om vi ikke vet årsaken til avviket. Kundene blir fort utålmodige, men når vi forteller at vi ikke har noen ny informasjon om avviket, viser vi at vi tenker på dem. De fleste kunder har forståelse for at vi gjør vårt beste. Men vi må vise det for dem – og ikke være tause, sier Westgaard.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Litt om instruksen ROLLER, ANSVAR OG KONFERANSE

Instruksen beskriver i detalj hvem som har ansvar for hva.

Det er til enhver tid anledning til å delegere høyttaleroppgaven dersom det gjennomføres en konferanse mellom lokomotivfører og ombordansvarlig.

Oppgi årsaker til avvik på en nøytral og saklig måte uten å karakterisere NSB, egne medarbeidere eller Jernbaneverket. Bruk formuleringene i Dropsmeldingene som kilde til årsak.

PERSONLIG PREG

SNAKK NORSK – IKKE JERNBANESPRÅK

Vi kan ikke forvente at kundene forstår stammespråket vi har i jernbanen. Vær oppmerksom på hvilke ord du bruker når du annonserer. Bruk ordlisten for å se hvilke ord og uttrykk vi anbefaler at du bruker. Ordlisten er oversatt til engelsk.

TENK PÅ NSBS OMDØMME

Det er tillatt å avvike fra de veiledende tekstene så lenge hvert element blir ivaretatt i annonseringen. Du kan altså sette ditt personlige preg på annonseringen så lenge du har med alle elementene i instruksen. Dette blir fulgt opp av din leder.

Det er anledning til å utarbeide lokale varianter av høyttalerinstrukser basert på denne instruksen. Dette må skje i samarbeid med trafikkinformasjonssjef.

Si alltid sannheten, men vær varsom i formuleringene.

V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

5

04.11.2009, 10:31

8 - 0 9

5

Nok tog hele tiden i lokaltrafikken I en periode i høst har det vært færre lokaltog i drift på Østlandet. Kunder har besvimt fordi det har vært fullt i togene.

Konkrete tiltak skal bedre dette.

Mange avganger har vært kjørt med færre vogner enn normalt, og spesielt i rush har dette ført til fulle tog. Det har vært flere feil med togene enn normalt.

Nå er det jobbet frem løsninger som gjør at flere tog skal kunne være i drift.

— Vi har ikke løst alle problemer, men nå skal vi sørge for at tog som er inne til reparasjon leveres dit de skal og settes inn i rute til riktig tid etter at reparasjonen er utført, forteller Terje Green i Teknikk.

Det er stort engasjement og oppfølging i hele organisasjonen. Hver dag følges arbeidet i verkstedene opp, og hver tirsdag går ledelsen i persontog med Stein Nilsen i spissen igjennom den totale mengden tilgjengelige tog for inneværende uke.

Minstemålet er 70 togsett i drift hver dag, men dette svinger litt avhengig av planlagte og ikke planlagte avvik.

Flere ombygde 69 C settes nå inni trafikk. Filipstad spiller en viktig rolle for å skaffe no NYE DREVKASSER

Type 72 skal gjenomgå skifte av drevkasser som skal sikre en mer stabil drift. Avtale med ny leverandør er gjort og etter hvert som drevkassene kommer til Norge settes de inn i togene. Dette arbeidet er i gang.

— Første sett er under montering og hver måned kommer nye drevkasser som gjør at alle 36 sett vil få nye drevkasser i løpet av 2011.

Montasjearbeidet vil foregå både på Sundland og Grorud. De settene som er ute av drift vil være klar ved utgangen av året. Det er syv sett som står på grunn av drevkasseproblemene, og disse skal raskest mulig tilbake i drift. Det er også andre modifiseringsjobber som skal utføres, sier Green.

Som følge av en anstrengt situasjon med 72 har det vært ekstra hard belastning på 69-settene.

Det har økt behov for både planlagt og korrektivt vedlikehold på disse togene.

69 C skal også bygges om i perioden, og to sett er til en hver tid i Bombardiers verksteder. Fra 1. desember er tre av de nye, ombygde settene i trafikk.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

66

8-09-5.p65

VV II NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

6

Tenke helhet og permanen te Utviklingssjef Bård Henrik Sørensen i Teknikk ser at samhandling mellom Mantena, Drops og Teknikk gir resultater Sørensen og Teknikk skal gjøre sitt til at det arbeidet som har vært gjort i høst skal føre til permanente forbedringer.

— For kunden er det viktig at toget er der kunden er.

Det hjelper ikke at toget er reparert i verkstedet hos Mantena, men ikke kjørt i posisjon. Jeg vil tenke helhet i måten vi jobber på. Derfor ber vi om å få delta i arbeidsprosesser hos Mantena for å bidra til bedre løsninger. Vi må jobbe sammen for å nå målet om 70 tog i lokaltrafikken i Osloområdet hver dag, sier Sørensen.

ENDRINGER SOM DET JOBBES MED

Det vil bli foretatt endringer i måten å jobbe på i verkstedene, og det er gjort interne rokeringer slik at medarbeiderne er tilgjengelig på det stedet der vedlikeholdsarbeidet skal utføres.

— Vi har gjort en ekstra innsats som vi nå ønsker skal bli en rutine, og planlegging er avgjørende for at vi skal

88 -- 00 99

04.11.2009, 10:31

KVALITET

lle for å skaffe nok tog hver dag i lokaltrafikken på Østlandet.

en te rutiner slippe å gjøre slike ekstra innsatser i fremtiden. Følger vi opp rutinene, slipper vi det, påpeker Sørensen.

ettersom det er anlegg for dette både på Sundland og Filipstad. Avising får dermed en preventiv effekt som vi så gode resultater av allerede i fjor.

FØLGE OPP TETT

— Hovedsaken er at vi opptrer som ett selskap og tenker på at toget skal kunne gå i rute, enten det er et mobilteam som har reparert det i Ski eller det kommer fra Filipstad.

Videre har vi sett på leveransene av reservedeler internt som muliggjør at riktig del er på plass når det er behov for den. Det er ikke deler på lager som skal styre hva du skal gjøre, men de konkrete feilene på toget som skal repareres. Da må riktige deler være på plass når behovet oppstår, påpeker Sørensen.

Hvis forutsetningene er til stede skal toget være ferdig til klokken 0200 om natten og kjøres til Filipstad der settene tas ut av lokfører.

Når de syv 72-settene er på plass i 2010, vil det bli enklere å følge opp rutinene hele tiden.

VI NTE RTI LTAK

I forbindelse med vinteren må det settes inn ekstra tiltak for å kunne avise togene rutinemessig. Dette er enklere nå

Bård Henrik Sørensen i Teknikk om bedre vedlikeholdsrutiner: -- Sammen med Mantena forplikte oss på hva vi sammen skal gjøre.

-- Går rett inn i prosesser og bestemme at jobben skal gjøres enda bedre.

-- Har møte hver uke og prioriterer hva som skal gjøres.

-- På denne måten ta aktivt ansvar for at arbeidet blir gjort.

-- Ønske å gjøre det enkelt og riktig hver gang.

-- Gjør vi det; klarer vi å senke skuldrene over tid.

-- Målet er 70 sett i lokaltrafikken hver dag.

-- I første omgang er det viktig å kunne etablere en stabil produksjon.

VV II NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

8-09-5.p65

7

04.11.2009, 10:31

88 -- 00 99

77

Lean er metode for fo Svein Tore Forsell er avdelingsleder på Mantena Filipstad. Han har tatt i bruk Lean som metode for forbedringer og materielloppfølger i NSB Teknikk Terje Odden har jobbet mye med samhandlingen mellom kunde og vedlikeholdsleverandørene.

Leif Are Larsen er fornøyd med færre stoppende feil.

Færre stoppende feil på 72 I desember i fjor ble NSB Drift og Mantena invitert til NSB Teknikks lederkonferanse. Målet var å redusere antall stoppende feil som følge av materiellet. I dag ser vi resultatet.

Det var leder for Berging og beredskap Knut Hauglund og RAMS ingeniør på type 72, Leif-Are Larsen, som tok initiativet til samlingen. På oppdrag fra teknisk direktør skulle de rette oppmerksomheten på samhandling for å få færre stoppende feil som følge av materiellet.

Hauglund og Larsen som den gang jobbet i Teknikk var oppatt av å finne gode kommunikasjonsløsninger der alle spilte hverandre gode.

— Vi fikk laget en film som illustrerte hvor togpersonalet skulle melde inn feil og hvordan de med enkle grep kunne håndtere enkelte feil uten at toget ble forsinket. Det er ikke nok bare å si at man skal melde feil, man må også demonstrere hvordan dette skal gjøres og hva som skjer når du ikke melder inn feil, sier Larsen.

C2C

Tony Smith i togselskapet c2c, ble hentet for å snakke til forsamlingen om de erfaringer som hans selskap hadde gjort, og fått meget gode resultater. Deltakerne fikk også adressen til et e-læringsprogram som skulle gjennomføres i etterkant.

Ett år etter spør vi hvordan har dette gått.

— Hvis vi tar for oss type 72 og holder unna de syv settene som står inne for utbedring av girkassene, kjører togene nå 40 prosent lenger mellom hver stoppende feil sammenlignet med i fjor. Type 70 har også vist en betydelig bedre pålitelighet, mens type 69 ikke har endret seg vesentlig, sier Larsen.

KJAPP ENDRING

Larsen understreker at resultatene ikke er bare kjappe endringer, men de kommer etter et langsiktig samarbeid.

— Pålitelighetsveksten, som jeg vil kalle det, er en forsterking av det langsiktige samarbeid mellom Mantena, Drift og Teknikk vi har hatt tidligere. Nå høster vi frukter av kontinuerlig forbedring, sier Leif-Are Larsen som i dag er trafikksikkerhets- og kvalitetsrådgiver i Drops.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

88

8-09-5.p65

VV I I NN GG EE HH J J UU LL EE TT

8

Mantena Sundland har nå etabler noen koder for forbedring.

— En av dem er det de kaller 5S-tavlene som er: Strukturere – Selvdisiplin – Systematisere – Standardisere – Sortere, sier Forsell.

Strukturere: Det betyr å jobbe på samme måte og riktig første gang. Oppdager man feil, stoppes produksjonen til feilen er funnet og rettet.

Selvdisiplin: Her handler det om holdninger og vilje til å jobbe etter den planen man har blitt enig om.

Systematisere: Sørge for at verktøyet ligger på en bestemt plass, og at det er lett å finne det igjen selv om en skulle lete i kollegaens verktøykasse. Alt for mye tid går bort til å lete hvis ikke det er system i verktøykassa.

Standardisere: Hele Mantena følger samme prinsipp. Det skal derfor være enkelt for en vedlikeholder på Sundland å finne verktøy på Filipstad hvis han jobber innen samme fag.

Sortere: Det utstyret man bruker ofte er lett tilgjengelig.

Det man bruker sjeldnere kan gjemmes og det man aldri bruker, det kaster man.

— Vi som kunde definerer våre forventninger om kvalitet, pris og tid. Leverandøren beskriver hvordan de gjør jobben i dag. Så går vi og ser om det er mulig å gjøre dette smartere og raskere. Så beskriver vi sammen hvordan det bør være, lager arbeidsordren og følger opp om det ble som forventet. Denne metodikk kalt forbedringsmodellen er med i serviceavtalen med Mantena og vil bli brukt hyppig i 2010 sier Terje Odden.

FORSTÅ SAMMENHENG

Å snakke sammen er viktig. Dette ble demonstrert ved en øvelse de gjorde for kort tid siden. Teknikk hadde forventet at kontroll av tapper tar en time. I praksis tok arbeidet alt i fra 1 time opp til over tjue timer. Etter en runde med forbedringsmodellen kom vi frem til en plantid på 13 timer for oppgaven. (inklusiv boggibytte) Tapper er styretapper som går ned i boggien slik at man er sikker på at den er på rett plass. Forutsetningen for å kontrollere tappene på en time er at boggien er tatt av.

Det skulle den vært, for begge skal kontrolleres etter 600 000 kjørte kilometer. Men erfaringsmessig skjer det noe med boggien underveis slik at vedlikeholdsintervallet kommer i utakt.

— Da satte vi oss ned sammen for å beskrive hvordan det gjøres og hvordan det bør gjøres. Forventning og leveranse var i overensstemmelse med hverandre og vi kunne sammen spille hverandre bedre, sier Odden.

88 - - 00 99

04.11.2009, 10:32

KVALITET

for forb e dringer Enkelt – og godt Da Tormod Gjermundsen kom som teknisk direktør i NSB, snakket han ivrig om Lean. Etter først å gjøre slett mine til slett spill våget en av samarbeidspartnerne å spørre, hva er Lean?

På NSB Persontogs ledersamling i juni forklarte Gjermundsen undertegnede at det er en filosofi eller et slankeprogram. Og han gikk lenger enn å antyde at dette var noe intervjueren burde se nærmere på. I dag er Lean i ferd med å bli satt i system i NSB Teknikk og Mantena.

Egentlig var det Henry Ford som startet med Lean.

Senere tok blant andre bilprodusenten Toyota filosofien i bruk. Poenget var å sørge for å gjøre alt riktig med en gang. Feil ble ikke akseptert. Når en sto på et samlebånd og oppdaget en feil, stoppet man samlebåndet og det sto til feilen var funnet og rettet. Til å begynne med var det plagsomt å måtte stoppe produksjonen så ofte, men etter hvert lærte man seg å gjøre ting riktig første gang.

LØNNSOMHET

Middelmådighet ble ikke akseptert. Det er en av grunnene for at Toyota har et godt omdømme, fordi brukerne opplever at de leverer en vare som sjelden trenger å stå på verksted.

Bilprodusenten Porsche var på konkursens rand.

Etter å ha tatt i bruk Lean har de fått lønnsomhet i bedriften, og er i dag en mønsterbedrift andre tar lærdom av.

TRENGER DU E-POST?

Dersom du kommer inn på Teknikks møterom ser du en rekke plakater som minner om den nye kulturen som er i ferd med å innføres. Det handler om å vurdere om du skal sende e-post med et utall av kopier. Hvem trenger denne e-posten for at du skal finne en løsning.

Må du innkalle til et møte eller holder det med et ettbeins-møte på gangen. Et ett-beins-møte er et møte med få deltakere og varer ikke lengre enn tiden du orker å stå på ett bein.

Svein Tore Forsell og Terje Odden vet hvor verktøyet er og de vet hvordan de skal samarbeide smart.

— Hvordan likte medarbeiderne dine at det kom folk fra Teknikk som skulle kikke dem i kortene?

— Litt skeptiske til å begynne med, men da de så hvordan dette skapte felles forståelse, ble det akseptert.

Forbedringsmodellen vil bli brukt sammen med Mantena for å få rette plantider på vedlikeholdet fremover.

Forbedringsmodellen blir viktig å bruke fremover til forskjellige problemstillinger nå når vi skal bygge nytt verksted på Sundland som skal ta imot type 74 og 75. Der bare et år til, sier Odden.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

TRENGER IKKE TRYLLE

Knut Hauglund i Berging og Beredskap forteller at Lean ikke er noe hokus-pokus, det er rett og slett sunn fornuft satt i system.

— Det er fint å jobbe i NSB, og nettopp derfor er det lett å falle i fristelsen for å styre unna forbedringer. Vi har mye god kultur i NSB, men vi har også muligheten til å forbedre oss. Det går for lang tid fra et problem er oppdaget til det er løst. Her har vi mye å hente.

Lean er ikke et nedbemanningsprogram, men et kvalitets og effektivitetsprogram.

— Det er ingenting som irriterer mer enn et system som er ineffektivt, derfor vil vi hjelpe hverandre til bedre effektivitet, presisjon og trivsel, sier Hauglund.

VV I I NN GG EE HH J J UU LL EE TT

8-09-5.p65

9

04.11.2009, 10:32

88 - - 00 99

99

Skal spille hverandre g For de fleste deltakerne på ledersamlingen i juni var Open space en ny arbeidsform. Den var F.v.: Fagansvarlig Erik Nymark, leder på NSB skolen Inger Altun og driftsdirektør Øystein Risan. .

effektiv og de som skulle fasilitere trengte kort opplæringstid.

120 på instruktørss amling

Prosjektleder i Marked og kommunikasjon Heidi Nybrenna Brochs var en av dem. Hun hadde aldri forsøkt arbeidsformen og fikk for første gang rollen som fasilitator. Men hun tok ikke skrekken. — Jeg tar gjerne rollen igjen, sier hun Et av temaene som skulle diskuteres var «Mange nye medarbeidere». En av fordelene med Open Space er at de som melder seg på gjør det fordi de

— Vi har mye god kultur i NSB. Den vil vi beholde. Samtidig vil jeg at vi ønsker den nye kulturen velkommen, sa Øystein Risan til 120 instruktører på Holmen fjordhotell i oktober.

Den nye lederen for NSB skolen, Inger Altun ønsket alle Drifts instruktører var invitert til en samling over to dager for å forberede seg på togrevolusjonen i desember 2012. Her var instruktører for grunnkurs, etteropplæring, vanskelig kundesituasjon og materiellkurs.

Første foredragsholder var driftdirektør Øystein Risan.

— Alle skal kjenne til hvor NSB vil og de skal vite hva som forventes av dem for å komme dit. Det er lett å tenke at desember 2012 er langt fram i tid, men vi jobber på spreng i dag for å løse viktige oppgaver for å nå våre mål, sa Risan.

OPPFØLGING

Dette er fortsettelsen av ledersamlingen i juni der Risan hadde eierskapet til Open spacegruppen «Mange nye medarbeidere».

Risan kan ikke peke på noe revolusjonerende nye tanker fra Open space, til det fikk de nok for kort tid, men både spørsmålene som ble reist og de som deltok var helt sentrale i det videre arbeidet. Jeg er ikke i tvil om at det er igangsatt et stort og viktig engasjement og vi skal klare utfordringen.

KLAR FOR 2012

Fagansvarlig for lokomotivføreropplæringen på NSB skolen Erik Nymark sier at alle instruktørene har tro på 2012programmet slik det ble presentert av Risan.

— Skal vi lykkes, må vi tro på det og jobbe intenst og målbevisst. Jeg tror at togene i 2012 vil gå etter den ruteplanen som er foreslått og kundene vil bli fornøyd. Jeg skal i alle fall jobbe for at vi skal lykkes.

Nymark merker alt at endringen er i ferd med å skje.

— Norsk Jernbaneskole har i år seks lokførerkull, det høyeste antallet noensinne, så vidt jeg vet. Neste år kommer det åtte på 22 i hvert kull. Så her blir det hektisk. Dessuten ser vi jo at det bygges ny NSB skole som vokser hver dag, sier en begeistret Nymark.

— Hva mener du det blir viktig å fokusere på?

— At lederne i alle ledd har engasjement for saken og at vi utrettelig arbeider for sikkerhet og punktlighet. Med ny regelbok blir det en utfordring som vi skal klare, sier Erik Nymark på NSB skolen.

TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

10 10

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

10

er engasjert i temaet.

Problemeieren eller eieren av utfordringen er driftsdirektør Øystein Risan. Han var til stede på hele gruppesamlingen, men fikk i liten grad lov til å ta ordet. Poenget var nemlig at sjefen skulle få innspill av andre. Meningen var å gi ham tanker, tilnærminger eller løsninger han selv ikke hadde, derfor Open space.

INTERESSANT?

Eieren fikk tre minutter til innledning for å beskrive utfordringen med å lære opp mange medarbeidere før han plutselig i desember 2012 har bruk for alle. Hvordan sørge for at det blir interessant å kjøre tog i en periode med alt for mange medarbeidere, og hvordan få mange nok til ruteendringen i 2012?

Etter at Øystein hadde holdt sin innledning, skulle Heidi forklare hvordan de skulle jobbe i grupper. Alle deltakerne satt i en ring og hun sto i midten. Etter forklaringen så jeg mange spørsmålstegn og valgte å demonstrere ved å ta en prøvesak først. Da løsnet det.

KOKTE NED

De var 40 deltakere på Heidis gruppe. Noen fasilitatorer hadde tre deltakere på gruppen, andre over 50. Open space kan kjøres for flere hundre om du vil. Nå skulle alle skrive ned det se selv brente for. Det førte naturligvis til mer enn 40 forslag.

Min rolle ble da å slå sammen en del forslag, for det var mange som hadde samme hovedinnhold. Jeg kokte det hele ned til 12 grupper og satte et tidspunkt og sted (i rommet) for de fire, fem første temaene. Hver gruppe skulle snakke sammen ti minutter og en gruppeleder fikk fem minutter til å dokumentere samtalen, sier hun.

NOE Å TILFØRE

Man valgte selv hvilken gruppe en skulle tilhøre alt avhengig av hvor en mente å ha noe å tilføre. Dersom en hadde tømt seg på en gruppe, var det full anledning til å

8 - 0 9 8 - 0 9

04.11.2009, 10:32

KVALITET

dre gode

Torgrim Fossnes i ivrig forklaring under Open space på lederkonferansen i juni.

løpe over til en annen gruppe hvor en også hadde noe å bidra med.

Men det var altså første mann til mølla prinsippet. Her måtte man være frampå for å fremme sine synspunkter..

Fasilitatoren måtte følge klokka og passe på at lederne som hadde PC fikk tid til å dokumentere samtalen.

Totalt var det satt av to timer til Open space. Det var uvant for deltakerne kun å få ti minutter til diskusjon, mange følte nok at de kunne trengt mer tid når diskusjonen var godt i gang. Dette er imidlertid et av prinsippene i Open Space; det som skjer det skjer! Du rekker ikke mer enn du rekker, her er det de impulsive, første ideene som teller! sier Heidi.

Men det ble altså tid til tre runder før tiden var ute.

Alle innspillene ble senere overlevert Øystein Risan.

NYE FORSLAG

Driftsdirektøren har nå gjennomgått alle innspillene.

— Fikk du forslag til noen nye løsninger, eller visste du alt fra før?.

— Jeg fikk nok ikke så mye nytt, det ville nesten overrasket meg etter så kort gjennomgang, men innspillene har forsterket det jeg tror er viktig. Dessuten vil jeg påpeke at de som var med i denne gruppa er de mest engasjerte og som har mest å tilføre på dette område. Det er startet en prosess det vil komme mye godt ut av, sier Risan.

Vil du bli instruktør?

NSB Drift trenger flere instruktører for opplæring av konduktører og lokomotivførere.

- Vi er på jakt etter folk som er strukturert, nøyaktig, engasjert, fleksibel, faglig interessert og samarbeidsvillig, sier Elin Alseth som er ansvarlig for rekruttering og opplæring i Drift - Vår nye instruktører skal bidra til gjennomføring av grunnopplæring for konduktører og lokomotivførere. Dette omfatter blant annet etteropplæring på Sundland og materiellopplæring av konduktører og lokførere i forbindelse med innfasing nye tog (type74/75) Er dette noe for deg så send skriftlig søknad til din lokale leder med kopi til avdelingsleder rekruttering og opplæring, Elin Alseth, DA bygget 4 etg, Oslo S – elin.alseth@nsb.no For nærmere informasjon: Monica Østby: 93 42 05 80 Tom Myrvold: 91 65 33 82

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

11

04.11.2009, 10:32

8 - 0 9 8 - 0 9

11 11

K V A L I T E T

Revidert – og funnet i orden NSB har fornyet sitt miljøsertifikat ISO 14001 etter en revisjon i høst. Det er en god holdning i hele bedriften til miljøarbeid.

I konklusjonene kan du blant annet lese: « Det er registrert en god holdning til faglig dyktighet, vilje til å oppnå gode resultater og innsats på de prioriterte miljøområdene.

Arbeidsmiljøet virker å være godt og det legger grunnlaget for kontinuerlig utvikling av den rette holdning til oppnåelse av stadig nye ytre miljø aspekter. Her er elæringsprogrammet verdifullt som et godt fundament for de neste steg, og kan gjøre det enklere å nå fram med kommunikasjon gjennom Vingehjulet, Intranett og eksterne kanaler. » LAVERE ENERGIFORBRUK

I rapporten fra selskapet Nemko, som har foretatt revisjonen, heter det at energiforbruk og registrering blir godt fokusert gjennom verktøyet Enka. Dette gir verdifull fakta for lokfører og ledere i oppnåelse av stadig mer energiøkonomisk kjøring. Utprøving av registrering av faktisk dieselforbruk på diesellokomotiv vil forsterke dette ytterligere.

Oppfølgingen av miljø i forbindelse med produksjon av nye tog er målrettet, og det gis inntrykk av at togprodusenten Stadler ser positivt på samarbeidet.

VILJE TIL RYDDING

Anbefaling relatert til kjemikalier og olje har ført til oppstart av et prosjekt på tvers av organisatoriske grenser for å

NSB har fornyet sitt miljøsertifikat, forteller miljøsjef Tor Olaf Andersen. (Foto: Lasse Storheil).

rydde opp i mange gamle synder og problemer. Revisor vil følge utviklingen i dette prosjektet og ser fram til praktiske resultater.

Miljøstyring har følgende fordeler: ---------

Reduserte kostnader ved tidlig identifikasjon og løsning av potensielle miljøproblemer Reduserte kostnader ved bedre ressursutnyttelse, gjenbruk og energiøkonomisering Anerkjennelse og styrket markedsposisjon Styrker finansielle betingelser hos banker og forsikringsselskaper Bevisstgjør oss på hvordan vi påvirker ytre miljø og hvor godt miljøforholdene tas vare på Fremmer motivasjon, engasjement og målrettet miljøarbeid på alle nivåer Sikrer et effektivt styrings- og kontrollopplegg for miljøarbeidet etter moderne styringsprinsipper Fremmer bedre miljøkommunikasjon med myndigheter og omverdenen

Skal kjøre i Grenland og Kragerø Telemark Kollektivtrafikk AS har fått anbudet om kjøringen i Grenland og Kragerø for de neste 6-9 år.

Anbudet er på ca 4,3 millioner rutekilometer og omfatter ca 80 busser.

— Dette har vært en meget viktig sak for oss da denne kontrakten dreier seg om vår videre eksistens etter sommeren 2010, forteller daglig leder i Telemark Kollektivtrafikk, Merethe Andersen Vi har ventet på denne beskjeden nå i flere uker og det er med lettelse at vi nå kan konstatere at vi har klart å få denne kontrakten i havn. Som daglig leder vil jeg takke alle som har bidratt i prosessen og vi har tillatt oss litt feiring før vi tok fatt på arbeidet med å tenke anbudsoppstart og sette ned nye arbeidsgrupper.

12

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

12

Daglig leder i Telemark Kollektivtrafikk Merethe Andersen er strålende fornøyd med nytt anbud. (Foto: Lasse Storheil.)

8 - 0 9

04.11.2009, 10:33

Venter ikke på vendespor I følge Jernbaneverkets planer lå vendespor på Ski stasjon sist i køen. Det kunne blitt ventespor og ikke vendespor, men de lyttet til NSBs behov for å parkere togene og dermed er vendesporet prioritert.

Når NSB kommer med mange nye tog allerede i 2011 trenger vi et sted å parkere dem. Og Ski stasjon er en av løsningene med en kapasitet på ti tog. Det er ikke slik at de nye togene skal stå på Ski, men totalbehovet for parkeringsplasser øker i takt med nye begrensninger som Filipstad. Dit er det ikke mulig å sende mange tog til hensetting med fremtidens trafikktetthet mellom Oslo S og Skøyen.

Assisterende direktør i NSB Persontog Plan, Johan Selmer, sier han er glad for det gode samarbeidet med Jernbaneverket om prioriteringene og gleder seg til å realisere planene om raske og hyppige avganger mellom Oslo S og Ski. SKI STASJON B LI R NY

— Det har vært jobbet med byggeplanene for Ski stasjon i mange omganger. Sist i 2007 med et mål om byggestart i 2008, men denne gangen tror vi at det blir realisert, sier prosjektsjef Anne Kathrine Kalager i Jernbaneverket.

— Ski stasjon vil ligne mye på Asker stasjon med seks spor til plattform, sier hun. På samme måte som Asker har et sidespor til Spikkestad, får Ski et til Østre linje.

I tillegg ser vi nå på muligheten for å bygge et omkjøringsspor/ ventespor for godstog, men der er vi ikke ferdige med planene ennå, sier hun. Den mest sannsynlige plasseringen blir like nord for Ås stasjon.

Fortsetter neste side

Alt er klart for vendesporet på Ski innen 2012, sier prosjektsjef Anne Kathrine Kalager i Jernbaneverket.

V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

13

04.11.2009, 10:33

8 - 0 9

13

TRAFIKK

Dette er fasene i planene for Follobanen.

Det nye dobbeltsporet til Ski vil kunne gjennomføres det neste tiåret. Selv om planene allerede var godkjent av NSB og Jernbaneverket i 1995, har det ikke vært bevilget penger til full planlegging og gjennomføring av prosjektet før nå.

Prosjektsjef Anne Kathrine Kalager i Jernbaneverket sammen med plans årene, med dobbeltspor ferdig til 2018.

Alt klart for Follobanen i tunnel — Det er nå grunn til å tro at spaden blir satt i jorda i 2013, sier prosjektsjefen.

Tidligere finansminister Kristin Halvorsen har synliggjort dette ved å plassere prosjektet på post 31 i Statsbudsjettet.

Med Sigbjørn Johnsen som den nye finansstatsråden er det grunn til å tro at han følger opp sine uttalelser fra et års tid tilbake da han etterlyste prosjektfinansiering av jernbane.

— Det pågår en grundig vurdering før valg av alternativ, og ved årsskiftet skal dette være avgjort i Jernbaneverkets ledelse, sier Kalager.

TO ER SIKRERE

Det pågår for tiden et omfattende analysearbeid for vurdering av ulike konsepter for den planlagte tunnelen som kan komme til å bli hele 19 km lang. Alternativene er enten to separate enkeltsporede tunneler, eller en tunnel med to spor, med eller uten en parallell rømnings/ servicetunnel.

— Den første løsningen er den som velges ved alle nye prosjekter verden over. Sikkerhet og tilgjengelighet for fremtidig vedlikehold bør være avgjørende for valget, påpeker prosjektsjefen.

HELT NYE KRAV I DAG

Selv om det er laget planer for Follobanen, som Jernbaneverket kaller den, er det ikke bare å børste støve av dem.

Tiden endrer seg, sikkerhetskravene øker og nå melder behovet seg for høyhastighetsbaner, og da er det lite smart ikke å ta høyde for det.

— Vi vurderer å bygge for 250 kilometer i timen, sier

14

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

14

Kalalager, og vi har etter mange vurderinger kommet fram til at det ikke blir stopp på Kolbotn. Reisetiden mellom Oslo S og Ski kan dermed komme ned i ni minutter.

SIKKERHET KOSTER LITT MER

Prosjektet antas å koste opp i mot 12 milliarder kroner dersom det legges til grunn ett stort tunnelløp på 19 kilometer. Men nå vurderes to separate løp både av hensyn til sikkerhet og vedlikeholdstilgjengelighet.

— Vi har RAMS-krav til arbeidet, sier hun. Det skal være tilgjengelig, pålitelig, vedlikeholdsvennlig og sikkert.

Ved å lage to løp på opp til ni meter i diameter, kan vi bore. I motsatt fall må vi sprenge på gamlemåten, sier Kalager Med to tunnelløp går det an å vedlikeholde det ene sporet mens trafikken går på det andre. Mens to løp øker kostnadene med 15 – 20 prosent, vil utnyttelsen av to løp bli bedre. I det lange løp blir det kanskje rimeligere også.

Hvis vi ser til Europa, er det ingen i dag som bygger tunneler på over ti kilometer i ett løp. Vi finner riktignok to i Italia, men de ble prosjektert på nittitallet, sier hun.

LANG PROSESS

All offentlig planlegging skjer etter bestemmelsene i Planog bygningsloven og i nært samarbeid med de berørte kommunene, Oslo, Oppegård og Ski. Ved årsskiftet skal planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet angir hva som skal utredes og hvilke planer som skal utarbeides og høres som en del av videre planprosess.

Målsettingen er at denne prosessen skal ende opp med godkjente reguleringsplaner i 2012.

8 - 0 9

04.11.2009, 10:35

FAKTA

Byggemåter andre steder TYSKLAND:

Alle tunneler med lengde >1000 m bygges med to separate løp hvis det er blandet trafikk passasjer og gods SVEITS:

Alle tunneler med lengde >20 km bygges med to separate løp Tunneler med lengde 10 – 20 km bør bygges med to separate løp. Vurderinger må gjøres Konsept for tunneler med lengde <10 km må vurderes GENERELT FRA TI LSVARENDE PROSJEKTER I EU ROPA

Lange tunneler som dimensjoneres for høy hastighet, mye og blandet trafikk bør (må) bygges med to separate løp for ivaretakelse av krav til sikkerhet og RAM

mmen med plansjef Johan Selmer i NSB. Mye skal skje på Ski de nærmeste

NSB utålmodig — Da vil det være mulig å starte byggingen på strekningen mellom Oslo og Ski. Dersom alt går etter planen kan NSB kjøre ti-minuttersfrekvens for lokaltog på Østfoldbanen i 2019, mens de direkte togene suser forbi på Follobanen, sier Kalager.

— Er det mulig å forsere byggingen?

— Planleggingen kan kanskje forseres med ett år dersom Staten overtar kommunenes rolle ved behandling av reguleringsplanene, påpeker prosjektsjefen.

TEKST: PREBEN COLSTRUP OG LASSE STORHEI L FOTO: LASSE STORHEI L FAKTA

Follobanen ■ Totalt ca 22 km nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski ■ Opp mot 19 km tunnel.

■ Mulighet for kortere dagsoner vurderes ■ Byggestart Follobanen ca 2013 ■ Byggetid ca 5-6 år ■ Ny Ski stasjon

Forventet trafikk ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

1,1 mill mennesker 150 000 reiser hver dag i dag 30 prosent befolkningsvekst 2025 Biltrafikken vokser Togtrafikken står stille Veinettet i Oslo er sprengt Godstrafikken trenger plass

Det er positivt at Jernbaneverket har fått penger til å bygge vendespor på Ski. Dette vil være med å sikre våre planer for økt trafikk i 2012.

Dette sier persontogsjef Stein Nilsen i NSB. — Men vi skulle gjerne sett at våre nye tog kommer raskere på sporet på strekningen mellom Oslo og Ski. Vi forstår at det er mulig å fremskynde ferdigstillelsen av dobbeltsporet med et år hvis staten overtar kommunenes rolle i planleggingen. Hvis det er tilfelle må vi gjøre det.

Samtidig vet vi at teknologien for jernbanebygging utvikles hele tiden. Og vi tror det er mulig å bli raskere ferdig enn planlagt. Med den økende biltrafikken vil veiene være helt fulle og forurensningen faretruende for nærområdene til Oslo. Vi må gjøre alt for å forsere utbyggingen, slik at vi kan levere vårt tilbud til kundene helst allerede i 2016, sier Nilsen.

V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

15

04.11.2009, 10:35

8 - 0 9

15

TRAFIKK

NSB-konsernet skal anskaffe et nytt vedlikeholdsverktøy som skal være klart til bruk til 2010/2011. En rekke gode leverandører evalueres nå av enhetene i hele NSB-konsernet.

Anskaffer nytt vedlikeholdsverktøy Dagens vedlikeholdssystem, Irma, stod foran en omfattende og ressurskrevende oppgradering. Systemet inneholder mange og store tilpasninger som bidrar til en rekke utfordringer i forbindelse med oppgradering.

Ved å gå over til et standardsystem for vedlikehold vil det kunne bidra til reduserte og mer forutsigbare driftsog oppgraderingskostnader. CargoNet har over en lang periode jobbet med kartlegging og forbedring av prosessene i vedlikeholdsenhetene. Dagens vedlikeholdssystemer gir ikke full støtte til nye prosesser i CargoNet, og det er behov for å anskaffe et system som bidrar til effektivitet i alle arbeidstrinn.

— NSB-konsernet ønsket derfor å igangsette anskaffelse av et nytt system for vedlikehold. I tillegg til dataverktøyet som brukerne må lære seg, vil det også kunne bety endringer i enkelte arbeidsprosesser. Systemet skal bidra til effektive arbeidsprosesser, automatisering av manuelle rutiner, sikre bedre datakvalitet og gi bedre grunnlag for planlegging og analyser.

Dette kan bety at vi vil gjøre oppgavene på en annen måte i fremtiden og det nye systemet vil omfatte alle dagens brukere av Irma, sier prosjektleder Margareth Nordby-Kringli. I tillegg til togpersonalet som varsler om feil på materiellet, brukes systemet av Mantena, Teknikk, CargoNet samt Drops som mottar meldinger fra lokføreren.

I LØPET AV 2011

Det nye systemet skal gradvis innfases i 2010/2011, og 16

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

16

dette henger også sammen med at de nye togene kommer til Norge. CargoNet har også mange viktige behov som skal løses for å få gevinster fra forbedringsarbeidet.

— Vi står foran mange viktige oppgaver når vi skal bestemme oss for nytt system. Det er mange mål som skal nås, sier Nordby-Kringli.

HOLDE PÅ KUNDENE

Kundetilfredsheten er lav. Kundene vil gjerne at toget skal komme og gå når det skal.

— Det viktigste av alt - og som angår alle som jobber i NSB - er å sikre økt punktlighet og regularitet og større lønnsomhet for togoperatørene. Samtidig skal vi effektivisere vedlikeholdsprosessene slik at vi får mer vedlikehold for pengene.

Det nye systemet skal bidra til at vi øker effektiviteten og lønnsomheten gjennom gode og effektive vedlikeholdsprosesser, sier Nordby-Kringli.

BEDRE PLANLEGGING

Når toget ruller inn til vedlikehold skal alt være klart til å starte en god planlagt jobb, slik at toget er ute på sporet igjen i tide til å kunne gå i rute. Det nye systemet skal kunne bidra til dette.

Derfor får det nye systemet stor betydning når alle vedlikeholdsprogrammer skal planlegges slik at jobben kan gjøres smartest mulig, og planleggingen blir enklere.

Innrapporterting av feil er en viktig del av Irma, og

8 - 0 9

04.11.2009, 10:35

Det er flere evauleringsgrupper i sving.

Denne gruppen vurderer kvalitet, og ledes av Tonje Mylius Engerud i teknikk (t.h) og består av fra venstre: Erling Sanden, Arrive, Lars Tobias Børsting, Arrive, Tonje Solodden, CargoNet, Lone Larsson, CargoNet, Nhan Dang, persontog, Pål Helgerud, Mantena, Guri Svendsen, Arrive og Jan Holth, CargoNet.

mange av feilene legges inn av materiellstyreren på Drops.

Blir feil meldt med en gang, betyr det at de kan rettes raskere, og større feil kan unngås.

— Vi skal sikre et system som gjør det enkelt å rapportere feil raskt og at feilene raskt rettes opp. Systemet skal også gjøre det enklere for Mantena og Teknikk å forebygge feil på togene.

Dette gjør vi for at kundene skal få en bedre opplevelse av togturen, at togene kommer når de skal og går når de skal og at togene er i orden. Som togoperatør er det vi som har ansvaret for dette, påpeker Nordby-Kringli.

GRUNDIG EVALUERI NG

I øyeblikket er det et omfattende arbeid i gang med å evaluere flere leverandører av det nye systemet. Her er alle enheter representert, både CargoNet, Mantena, Teknikk, innkjøp i konsernet og flere grupper fra persontog, samt Arrive.

Arbeidet med evalueringen skal være ferdig etter jul og i begynnelsen av 2010 bestemmes leverandør.

Både i Mantena, CargoNet og i teknikk jobbes det med å utvikle nye arbeidsprosesser som i kombinasjon med det nye verktøyet skal gi bedre vedlikehold, og en bedre forståelse for helhet og kvalitet.

— Det er linjeenheten selv som gjør den viktigste jobben med å skaffe et nytt vedlikeholdssystem. Min og prosjektgruppens rolle er å bistå at prosjektet blir gjennomført på en god måte. Dette er et konsernprosjekt, og alle bidrar til at resultatet skal bli best mulig, sier Nordby-Kringli.

FAKTA NYTT VEDLI KEHOLDSSYSTEM

■ Det er utlyst konkurranse og innhentet tilbud på nytt vedlikeholdssystem for NSB-konsernet ■ Systemet skal erstatte dagens Irma-system (informa-sjonssytem for rullende materiell) som har om lag ■ 350 registreringsbrukere, samt 300 lesebrukere ■ I tillegg er det en rekke ansatte som har et forhold til systemet, uten at de er brukere ■ Eksempelvis ringer lokomotivførere inn feilmeldinger som blir registrert inn i Irma fra Drops ■ Vedlikeholdssystemet skal dekke vedlikeholds- og materiellprosesser og ha nødvendige funksjoner for bestilling og lagring av deler til tog ■ Systemet skal fungere for all togvirksomhet i NSBkonsernet ■ Prosjektet ledes av Margareth Nordby-Kringli

V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

17

04.11.2009, 10:36

8 - 0 9

17

PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-44

Høsten skaper forsinkelser

70 75 80 85 90 95 100 ➥ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen

Punktligheten viser negativ utvikling på mange strekninger utover i oktober. Anleggs- og vedlikeholdsarbeider mange steder og de tradisjonelle høstproblemene i form

▲ Raumabanen

av glatte skinner på grunn av løvfall skaper forsinkelser

▼ Rørosbanen

og følgeforsinkelser.

▼ Bergensbanen

Særlig godstogene sliter og det er mange tilfeller hvor godstogene kjører seg fast i stigninger og dermed sperrer strekninger i kortere eller lengre perioder. CargoNet har hatt samtaler med Baneverket i Sverige hvor de har hatt suksess med et stoff som fjerner/eliminerer problemet med glatte skinner som følge av løvfall.

▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ➥ Oslo - Trondheim ➥ Trondheim Bodø ➥ Oslo Bergen ▼ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

Punktligheten på Nordlandsbanen ligger rett under 90. Ca 30 prosent av forsinkelsesårsakene er «trafikkavvikling», altså følgeforsinkelser på grunn av lange blokkstrekninger. Togene i Salten viser fortsatt bra punktlighet i oktober. Togene over Storlien viser stabile og høye tall mens lokaltog Trondheim nå er tilbake på et normalt høyt nivå etter at banearbeidene i Nord Trøndelag nå er avsluttet.

Regiontogene på Dovrebanen har vist stigende trend i mange uker og uke 43 ble foreløpig den beste med punktlighet på 90.

Vedlikeholdsarbeidene nord for Dombås er avsluttet og det er også færre feil på infrastrukturen i oktober.

▼ Oslo Halden ➥ Oslo Skien ▼ Oslo Lillehammer ➥ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ➥ Kongsvingerbanen ➥ Hovedbanen ➥ Drammenbanen ▼ Østfoldbanen ▼ Stavanger ➥ Bergen - Arna

I vest kjøres lokaltogene mellom Bergen og Arna i rute. På Vossebanen pågår det anleggsarbeider noe som medfører forsinkelser/redusert punktlighet. Uke 43 var det opphold i arbeidene og denne uka var punktligheten på hele 95. Også regiontogene på Bergensbanen har vært forsinket på grunn av anleggs- og vedlikeholdsarbeider mellom Bergen og Voss/Myrdal. Dette har medført unormalt svak punktlighet i perioder.

På Sørlandsbanen skaper også anleggsarbeider på Jæren betydelige forsinkelser og følgeforsinkelser på grunn av buss for tog. I tillegg har det vært signalfeil flere steder, noe som også medførte forsinkelser i oktober.

På Østlandet skaper anleggsarbeider på Drammenbanen og i Oslo-tunnelen fortsatt forsinkelser og følgeforsinkelser. Det har også vært flere tilfeller av signalfeil mellom Nationaltheatret og Sandvika og dette medfører forsinkelser på Drammenbanen og Vestfoldbanen og følgeforsinkelser på store deler av de øvrige strekningene på Østlandet. Oslo S er også stengt i perioder i helgene og buss for tog på delstrekninger medfører også forsinkelser. Regiontogene mellom Oslo og Halden og lokaltogene mellom Moss og Spikkestad forsinkes også av arbeider som har medført enkeltsporet drift mellom Sonsveien og Vestby.

➥ Bergen Voss ➥ Trondheim

KILDE: JBV

➥ Salten

▲=FRAMGANG GODKJENT

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

Regiontogene mellom Oslo og Lillehammer sliter med glatte skinner og dermed forsinkelser. Godstog har kjørt seg fast flere ganger på denne strekningen, noe som har medført betydelige forsinkelser på våre tog.

Regiontogene på Rørosbanen har unormalt lav punktlighet i oktober. Dette skyldes saktekjøringer i forbindelse med vedlikeholdsarbeider i Østerdalen. Disse saktekjøringene var fjernet i uke 45 og det blir betydelig bedring i punktligheten utover høsten.

Togene på Raumabanen viser som vanlig gode tall.

18 18 VVI INNGGE EHHJ JUUL LE ET T 6 8- -0 09 9

8-09-5.p65

18

04.11.2009, 10:36

M E L L O M

Miljøet fenger 83 prosent av dem som har sett

P

O S S

ias Plogg

TV-reklamen om miljø har fått med seg at den er for NSB. Det er høyt.

8 av 10 mener filmen/annonsene formidler at NSB er et miljøvennlig alternativ når man skal reise. 65 prosent av dem som har sett filmen liker den svært eller ganske godt (24 prosent liker den svært godt).

Filmen treffer de viktigste kundene, men den er best likt i primærmålgruppen lojale/sporadiske fritids- og arbeidsreisende (73 prosent) enn i befolkningen ellers (61 prosent). 73 prosent av dem som har sett annonsene er enige i at de formidler det de er ment å formidle.

Budskapet oppfattes best blant de mellom 18 og 35 år.

46 prosent oppgir at de har sett TVreklamen. Med mer visning ville effekten vært bedre.

Hele 38 prosent har fått et bedre inntrykk av NSB etter å ha sett denne reklamekampanjen. 6 av 10 mener filmen formidler at NSB er behagelig å reise med.

Ny advokat

lørdag morgen. Jeg har vindusplass på toget til Trondheim.

Vakre Raumabanen Jeg skal av på Dombås for å komme meg videre til Åndalsnes med Raumabanen. Inn på toget kommer en gjeng med tyskere. En har tatt på seg oppgaven som reiseleder og fordeler plasser. Jeg forstår ikke tysk, men skjønner at han har et system. Jeg dukker ned fordi en av dem skal løfte en stor sekk opp på hylla over der jeg sitter.

Mine døtre har funnet fram hver sin bok og gleder seg til turen.

Jeg har lagt hodet i fanget til mannen min, ser ut av vinduet og opp på himmelen. En liten eske med sjokolade står i vinduskarmen klar til å nytes.

Svisj, så er vi på Dombås. Vi tusler over perrongen og setter oss på Raumabanen. Det er mange som skal videre. Alle setene fylles opp og vi tar fram fotoapparatet.

Vi er turister som alle de andre om bord. Damestemmen forteller på flere språk om landskapet vi kjører gjennom mens toget beveger seg sakte nedover fjellsiden. Vi kjører inn i en vendingstunnel. Så bratt er det – at vi må inn i fjellet for å vende sånn at vi kommer oss ned.

Vi beundrer vakker natur og stopper på Kylling Bru. Her er det bare å kjenne på suget i magen. Det er langt ned på begge kanter, og toget står stille så vi kan ta bilder. Vi følger Rauma elv nedover og ser hvordan mange fosser fyller den opp med vann. Vi knipser i vei og foreviger noen bilder av den vakre naturen.

Trollveggen dukker opp – de majestetiske fjellene som minner fjellene hvor dragen Katla herjet i filmen om Brødrene Løvehjerte.

Det er vakkert, det er storslått og jeg blir imponert. Raumabanen har gjort inntrykk på meg. Ta deg en tur da vel!

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

Lars Borchgrevink Grindal er ansatt som advokat i konserninnkjøp. Han er 46 år og har bred bakgrunn.

Han har arbeidet i mange år som advokat eksternt og internt i advokatfirmaene Føyen og KPMG, han har vær juridisk sjef i Norsk Tipping og kommer sist fra advokatfirmaet Arntzen de Besche. Lars vil hovedsakelig jobbe med problemstillinger innenfor kontrakter og offentlige anskaffelser.

Klokka er 08.07. Det er

V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

19

04.11.2009, 10:36

8 - 0 9

19

M E L L O M

O S S

HE LS EHELS LSEHJØRNET Tren deg glad Etter en treningssøkt får vi en følelse av velvære. Ikke nok med det. Mange som begynner å trene opplever at de får bedre selvfølelse fordi de får et bedre forhold til egen kropp.

Fysisk aktivitet kan også gi bedre søvn og gi omtrent samme reduksjon av muskelspenning som ved å bruke muskelavslappende medikamenter.

Fysisk aktivitet virker inn på psyken, og flere undersøkelser viser at lettere angst og depresjonstilstander kan behandles med regelmessig fysisk aktivitet.

Greit å vite nå som vi er på full fart inn i den mørke årstid, hvor det er lett å unnskylde seg med kommende «vinterdepresjon», og dermed lukke seg inne i den varme stua.

Det finnes et utall av unnskyldninger for ikke å trene, og enda flere grunner for å trene. Holder du fokus på de gode grunnene og dropper alle unnskyldninger for ikke å komme i gang, har du allerede passert den første bøygen.

Fysisk aktivitet er så mangt. Man behøver nødvendigvis ikke fyke rundt i skog og mark med tettsittende trikot for å oppnå en god helsegevinst. Dersom man har vært stillesittende over en periode, vil en rask gåtur på en halv time være god trening.

Hjerte og lunger får sin trim, uten at ledd og muskler blir overbelastet. Det er fint hvis fysisk aktivitet blir gjentatt flere ganger i uka.

Rolig trening forbrenner fett i like stor grad som trening ved høyere intensitet. Kroppen reagerer bare forskjellig på treningsformene, men summen av fettforbrenning vil bli den samme.

Fyll opp energilagrene i kroppen med riktig type mat før en treningsøkt. Dette gjelder alle enten du er mosjonist eller idrettsutøver. Store mengder mat før trening gir som regel magetrøbbel. Spis et lite måltid ca. en time før. Et stykke grovt brød med kjøtt eller fiskepålegg og grønnsaker er bra. Fyll opp med vann under hele treningsøkten, og varer den over en time med høy intensitet er det lurt å etterfylle med sportsdrikker på grunn av salttap.

Hold væskebalansen oppe også etter trening. Avhengig av hvor hardt du har trent blir sukkerlagrene i muskulaturen redusert eller tømt. Da kan du føle hvordan det er å ha gangsperre. Da er tingen å fylle på med karbohydrater (grovt brød, grønnsaker, frukt og fullkornpasta) og proteiner, (fisk, kjøtt, egg og melk). Boller og brus, sjokolade og annet snacks er ingen god måte å etterfylle på, bare så det er sagt.

God tur og god treningsøkt. Det er aldri for sent å starte!

Islin Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen.

Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til IRAbrahamsen@bhtnsb.no

20

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

20

Nytt beredskapsverktøy tas nå i bruk i NSB. (Foto: Bjørn Stuedal).

Nytt beredskapsverktøy NSB har skaffet seg nytt verktøy for å håndtere omdømme, avvik og kriser.

Poenget er å sikre informasjonsflyt og – kontroll når mange er involvert og presset er stort.

Det er Trondheimsfirmaet One Voice som har utviklet verktøyet og dette er den tredje løsningen NSB bruker for å håndtere krisesituasjoner. One Voice er en underleverandør til Teleplan som NSB har avtale med.

VERKTØYET HETER NOK

Beredskapssjef Trond Sandum sier at opplæringen av alle brukere pågår for fullt.

— Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra brukerne, men det avdekkes også behov for enkelte justeringer og forbedringer.

Verktøyet heter NOK og betyr NSBs omdømme- og krisehåndteringsverktøy og skal brukes daglig av Drops for å loggføre trafikkavvik, og av kommunikasjonsavdelingen for å lage kommunikasjonsplaner.

BRUKES DAGLIG

— Både avvik og omdømmehendelser kan bygge seg opp til større kriser og da er det godt å ha historikken loggført. Dessuten vil brukerne være mer familiær med et verktøy som brukes daglig når krisen er et faktum, sier beredskapssjef Trond Sandum.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

8 - 0 9

04.11.2009, 10:36

Be dre sjåfører i Bedre Nettbuss Ringerike

Magnhild Meltveit Kleppa (t.v.) er ny samferdselsminister etter Liv Signe Navarsete. Her sammen med Elisabeth Enger i Jernbaneverket og Einar Enger i NSB. (Foto Lasse Storheil.)

Fornøyd med budsjettet NSB er meget godt fornøyd med årets statsbudsjett. Nå kan planene for 2012 settes ut i livet.

— Med de foreslåtte bevilgningene i statsbudsjettet kan vi fortsette arbeidet med å gi kundene, spesielt i Østlandsområdet, et langt bedre togtilbud i framtida.

Større sporkapasitet og helt nye tog skal sørge for at flere mennesker reiser kollektivt i de mest sentrale deler av landet. Statsbudsjettet følger opp intensjonene fra Nasjonal Transportplan, (NTP), og en 100 prosents oppfølging når det gjelder drift og vedlikehold av jernbanen er veldig bra, sier konsernsjef Einar Enger i NSB. — Det er positivt at det legges opp til en god planlegging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski, herunder kapasitet for å parkere NSBs nye tog som kommer til 2012. Mange ønsker å bruke toget på denne strekningen, og vi håper som våre kunder at arbeidet her vil kunne ferdigstilles tidligere enn planlagt.

— Det er bra at regjeringen opprettholder ambisjonen om en fordobling av godstrafikken på jernbanen. Overføring av gods fra vei til bane er bra for miljøet.

NSB og Jernbaneverket har jobbet med å se på løsninger som kan bedre informasjonen om togtrafikken ut til kundene. I budsjettet settes det av et betydelig beløp til bedre publikumsinformasjon. Det er helt i tråd med våre ønsker om å kunne holde kundene godt informert, spesielt når togene ikke er i rute, sier Enger.

Nettbuss Ringerike vil at passasjerene skal få en bedre opplevelse når de kjører buss.

Nylig holdt Nettbuss Ringerike ett av mange kurs for å nå dette målet. De praktiske øvelsene fant sted på Sillongen på Bøverbru. Der ble det blant annet trent på optimal kjørestil, pålegging av kjetting og presisjonskjøring.

— Dette er et ganske omfattende opplegg. Og et verktøy som er egnet til å nå de mål vi satte oss da vi i juni miljøsertifiserte oss etter en bestemt standard, sier avdelingsleder Kjell Arne Engeskaug i Nettbuss Ringerike AS. Han opplyser at bosselskapet over lengre tid har jobbet med opplæring og videreutvikling av sjåførene.

— Dette gjør vi for at vi skal drifte bedre, kjøre mer miljøvennlig og gi de passasjerene som velger å reise med oss en bedre opplevelse, sier Engeskaug

Omsetningsvekst vekst for NSB Det er omsetningsvekst i NSB-konsernet etter årets første åtte måneder. Men driftsresultatet er langt svakere enn på samme tid i fjor.

Resultatet er bedret, noe som skyldes salgsgevinster på 257 millioner kroner. Driftsinntektene etter to tertialer var 7 159 millioner kroner, mot 6 797 millioner kroner i fjor.

Konsernets driftsresultat er 419 millioner kroner (269 millioner kroner), en økning på 150 millioner kroner etter salgsgevinster på 257 millioner kroner (10 millioner kroner).

Invit asjon til 100-årsfest Invitasjon Medarbeidere som er tilknyttet Bergensbanen og som er ansatt i NSB, CargoNet og Jernbaneverket blir invitert til jubileumsfest i Grieghallen fredag 20. november.

Pensjonister som var ansatt i disse bedriftene da de avsluttet yrkeskarrieren, blir også invitert. Alle blir invitert med følgje.

Det blir festforestilling i Griegsalen, med etterfølgende bankett. Arrangementet starter kl. 18.30, men dørene i Grieghallen åpnes kl. 18.00.

Det blir satt opp et eget jubileumstog Oslo - Bergen denne fredagen, fra Oslo kl. 8.28, til Bergen kl. 16.52.

Toget returnerer til Oslo etter festen, avgang Bergen blir kl. 00.30.

Invitasjon er sendt i posten, og pensjonistene blir kontaktet via annonsering i avisene.

V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

21

04.11.2009, 10:37

8 - 0 9

21

Kristoffer Drolsum har eget museum. Her med assistenten KĂĽre BrĂŚnna.

22

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

22

8 - 0 9

04.11.2009, 10:37

M E L L O M

O S S

Med e get privatlokomotiv Det er ikke mange som har et eget privatlokomotiv i garasjen. Det har Kristoffer Drolsum (90) fra Hønefoss.

Riktignok ikke i garasjen, men ikke langt unna.

Den pensjonerte lokføreren begynte å samle gamle tog og togeffekter i 1955. I dag har han to godsvogner fulle av trillebår, dresiner, skuffer, skilt, svillespiker og jeg vet ikke hva. En gedigen samling av redskap det er grunn til å bli imponert over.

UNGDOM PÅ 69

Kristoffer har med seg en ungdom på museet. Kåre Brænna. Han er bare 69 og ikke helt tørr bak øra, etter Kristoffers oppfatning.

— Men han lærer fort, sier han med et lite smil på lur. Han har tross alt gått gradene i Jernbaneverket.

I tillegg til to godsvogner har han en passasjervogn annen og tredje klasse og en kombivogn. For fem år siden fikk han kjøpt et diesellokomotiv for 15 000 kroner. Men det betalte bankene i Hønefoss. For øyeblikket er ikke motoren helt intakt, men den er nylakkert og er et syn for øyet.

UTMERKELSE

I det vi skal fotografere Kristoffer foran loket drar jeg kjensel på han. Han vender seg mer og mer til siden jo mer jeg ber ham å se inn i kameraet.

— Har du fått en utmerkelse noen gang?

— Jeg fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv for noen år siden, sier Drolsum.

— Nettopp, det er der jeg har deg fra. Jeg var til stede og dekket saken for Vingehjulet.

Kristoffer viser oss svingskiva som fremdeles er inntakt. Kåre, som er jernbanemann, demonstrerer. Hva som vil skje med museet i framtida er litt uklart, men Kristoffer har sine tanker.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Lykt fra Haverstingstunnelen V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

23

04.11.2009, 10:38

8 - 0 9

23

S I K K E R H E T

I jernbanen har vi alltid holdt trafikksikkerheten høyt. Metoder og begreper har variert, men «sikkerhetstjeneste» i videste forstand er en del av hverdagen i en transportbedrift som tar ansvar for kunder og medarbeideres liv og helse

Slik jobber vi med sikkerheten Etter drøftinger med tillitsvalgte og behandling i styret er prinsippene for hvordan vi ivaretar sikkerheten nå fastsatt av konsernsjefen og beskrevet i et eget dokument.

— Sikkerhetspolitikken skal være retningsgivende for våre prioriteringer og gi føringer for hvordan vi arbeider.

Den gjelder alle medarbeidere på alle nivåer, sier konsernsjef Einar Enger.

I sikkerhetspolitikken slås fast at: « Høy sikkerhet er en grunnleggende forutsetning for NSB AS og et av jernbanens viktigste konkurransefortrinn. Vår virksomhet skal ikke forårsake skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Derfor arbeider vi systematisk og målrettet for å ivareta og forbedre sikkerheten.”

Tom Ingulstad er direktør for trafikksikkerhet og operatørforvaltning og har ansvaret for at sikkerhetsarbeidet i NSB følges opp til en hver tid. Han understreker at sikkerhetspolitikken ikke er tilstrekkelig til å nå målet om ikke å forårsake skade, men at den gir viktige retningslinjer. Det er også verdifullt at den er fastsatt etter at personalorganisasjonene har gitt innspill i form av konkrete formuleringer i teksten. Dermed får 24

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

24

innholdet større troverdighet og forhåpentligvis gjenspeiler det noen av de utfordringene medarbeidere på alle nivåer står overfor.

I sikkerhetspolitikken slås det fast at vi bygger arbeidet på: LI NJELEDELSENS ANSVAR OG PRIORITERI NGER

Linjeledelsen er ansvarlig for at medarbeidere på alle nivåer utvikler en holdning til prioritering av sikkerhet i utførelsen av arbeidet. Er det tvil settes sikkerheten først. Medarbeidere med sikkerhetskritiske oppgaver skal ha spesiell oppmerksomhet og oppfølging.

Linjelederne skal kjenne sitt eget ansvar for gjeldende sikkerhetsmål. Avdekkes avvik i forhold til måloppnåelse eller fastsatte sikkerhetskrav skal ansvarlig linjeleder iverksette korrigerende tiltak.

SAMHANDLING

Godt samarbeid er nødvendig for å holde et høyt sikkerhetsnivå. Spesielt gjelder dette mellom enhetene med ansvar for operativ sikkerhet og teknisk sikkerhet. Organiseringen skal legge til rette for god samhandling.

8 - 0 9

04.11.2009, 10:39

Konsernsjef Einar Enger og sjef for trafikksikkerhet og operatørforvaltning Tom Ingulstad regner med at alle har satt seg inn i trafikksikkerhetsreglene. (Foto: Lasse Storheil.)

legging av arbeidsoppgavene for medarbeidere med sikkerhetstjeneste er et vesentlig bidrag i arbeidet for å opprettholde og forbedre sikkerhetsnivået.

GOD OVERSIKT OVER RISIKO

Innrapportering av uønskede hendelser, granskninger, vernerunder, strekningsbefaringer, risikoanalyser og måling av resultater gir grunnlag for å finne sikkerhetskritiske forhold og iverksette tiltak for korreksjon og forbedring.

KONTINUERLIG FORBEDRING

Konsekvenser for sikkerheten skal vurderes av kompetente medarbeidere ved alle endringer i teknikk, operasjon eller organisasjon. Dersom sikkerheten påvirkes skal det gjennomføres risikoanalyser for å sikre at det identifiseres tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten. Systemet for sikkerhetsstyring følges opp jevnlig og utvikles til å møte nye krav og forventninger.

MÅLSTYRING

Gjennomgang og evaluering av rapporter, granskninger og analyser gir grunnlag for å sette realistiske konkrete mål for forbedring av sikkerheten. Lederne har ansvaret for å styre mot målene.

Jernbaneverket er den viktigste premissgiveren for sikkerhetsnivået på jernbanen. NSB skal ha et bredt og godt samarbeid med Jernbaneverket på alle nivåer for å sikre at sikkerheten blir høyt prioritert.

KU LTUR FOR ÅPENHET OG TI LLIT I SIKKERHETSSPØRSMÅL

Alle medarbeidere skal melde fra om farlige tilstander, tilløp til ulykker, brudd på bestemmelser og avvik fra systemene for styring av sikkerheten. Ingen skal straffes for å melde om feil og utfordringer. Alle er ansvarlige for å ivareta egen og andres sikkerhet.

KOMPETANSE OG RESSURSER

Ledere og medarbeidere skal ha tilstrekkelig kompetanse innen trafikksikkerhet. De skal trenes og ha ressurser slik at de kan ta ansvaret som følger av funksjonsbeskrivelse og pålagte oppgaver. Vi erkjenner også at mennesker gjør feil og arbeider målrettet for å redusere konsekvensene av dem.

TRAFIKKSIKKERHET OG HMS

Et godt arbeidsmiljø er viktig for trafikksikkerheten. Tilrette-

REGLER

— Noen vil kanskje reagere på at vi nå har tatt bort de tidligere «Spillereglene» som sa at «Vi setter sikkerheten foran alt», sier Ingulstad. Vi har drøftet det inngående og kommet til at en troverdig politikk ikke kan være så kategorisk i formen. Virksomheten vår medfører tross alt en kalkulert risiko som ikke kan fjernes helt, sier Ingulstad.

Selv om vi ikke liker å snakke om det er sikkerhet også et spørsmål om prioritering mellom viktige hensyn. Ikke har vi ubegrenset med ressurser heller.

— Derfor har vi erstattet denne formuleringen med et krav om at sikkerhet prioriteres i utførelsen av arbeidet og at sikkerheten settes først om vi er i tvil. Tvilstilfeller opplever vi hele tiden over alt i organisasjonen. Om hver enkelt der og da velger å sette sikkerhet først vil det være effektfullt.

Sikkerhetspolitikken inneholder noe av betydning for de aller fleste i NSB. Ledere har et spesielt ansvar, men de deler det samtidig med sine medarbeidere. Les avsnittet om sikkerhetskultur en gang til og tenk igjennom hva det betyr for deg, oppfordrer Tom Ingulstad.

Dokumentet finner du på Intranett.

V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

25

04.11.2009, 10:39

8 - 0 9

25

M E L L O M

O S S

Emil Eike til Gjøvikbanen

Flere velger buss i Drammen De ni første månedene i år har Nettbuss Drammenfraktet 4,2 millioner reisende i Drammen.

Emil Eike (41) er ansatt som ny daglig leder for NSB Gjøvikbanen AS. Han er i dag administrerende direktør i konsulent-

— Vi har merket en sterk økning i folk som kjøper månedskort og verdikort, sier leder for Nettbuss i Drammen Ole Engebret Haugen.

Bakgrunnen for at tallene har stabilisert seg i år er blant annet at man ikke har hatt World Cup sprint på Bragernes torg, et arrangement som medførte stappfulle busser, sier Haugen. Når det er sagt er han svært positiv til trenden om at man selger flere kort som gir rabatt på reiser.

selskapet Rail-X AS. FREKVENS

Eike har tidligere bred erfaring fra NSB-konsernet gjennom ulike roller, blant annet som prosjektleder for NSBs anskaffelse av nye lokal og regionaltog.

Styret i NSB Gjøvikbanen AS er meget tilfreds med å få en ressurs som Emil Eike til å fylle rollen etter Margareth Nordby-Kringli som forlot selskapet tidligere i høst.

- Med hans brede erfaringsbakgrunn og sterke evne til å få medarbeidere til å arbeide mot felles mål vil selskapet fortsette sin gode utvikling til beste for våre kunder, sier styreleder Arne Fosen.

Emil Eike begynner i stillingen 1. desember 2009.

— Jeg tolker det slik at de som allerede bruker oss syns det er en fornuftig og effektiv måte å reise på.

Hittil i år har vi hatt 85 000 flere reiser med kort enn året før.

Utviklingen av kollektivtransporten i byen er en kontinuerlig prosess. For litt siden begynte Konnerudbussen å gå hvert 10. minutt, på lik linje med pendelen til Fjell.

På den store bypendelen mellom Åssiden og Fjell har man i år hatt rundt 20 000 flere reisende enn på samme tidspunkt i fjor.

Ole Engebret Haugen i Nettbuss frakter

Om influensa Vaksinasjon mot svineinfluensa med Pandemrix er godt i gang de fleste steder rundt i landet, men det vil fortsatt kunne ta flere uker før det er ankommet nok vaksinedoser til at alle som ønsker vaksinen kan få tilbud om dette.

Forsøk på å få helsemyndighetene til å endre prioriteringen hvor det kritiske nøkkelpersonale ikke får tilbud om vaksine før den vanlige befolkningen, har ikke ført fram.

Folkehelseinstituttet får derfor ikke anledning til å distribuere vaksinen rett til bedriftshelsetjenesten for å gjennomføre vaksinering av våre ansatte, vi må avvente situasjonen og forholde oss til kommunehelsetjenesten og håpe på at de overlater noen doser til oss når forsyningssituasjonen er bedret og alle risikopasienter har fått tilbud.

NSB BHT har kontaktet smittevernoverlegen i Oslo og smittevernlege/kommuneoverlege i de øvrige kontorkommunene våre for å avklare om vi kan få doser hvert av disse stedene, men har foreløpig ingen sikre

26

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

26

datoer å forholde oss til. Så snart vi får tilgang til vaksinen, vil vi fordele den internt til kontorene med størst behov og annonsere tilbud om vaksinering til de ansatte som ønsker det.

De som i henhold til jernbanens pandemiplan er definert som kritisk nøkkelpersonell vil bli prioritert i første rekke, men jeg regner med at vi etter hvert vil få nok doser til at vi kan tilby det til alle ansatte som ikke har tatt imot tilbud på hjemstedet.

Fram til vaksinering i regi av NSB BHT kan iverksettes, anbefaler jeg at alle virksomheter oppfordrer sine ansatte i risikogruppene om å ta imot tilbud om vaksinering i hjemkommunen. Når vaksineringstilbudet i hjemkommunen går over fra å være begrenset til helse-

8 - 0 9

04.11.2009, 10:39

stadig fl

LEDIGE STILLINGER For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Mantena AS er datterselskap i NSBkonsernet. Selskapet har 750 ansatte fordelt på sju vedlikeholdsenheter, og er et moderne selskap med forretningsmessig basis i vedlikehold av togmateriell.

Mantenas kunnskap og lange erfaring har skapt et unikt miljø og en solid kompetanse som tilbys i et bredt marked.

frakter

stadig flere med buss i Drammen. (Foto: Lasse Storheil.)

Mantena AS - Elektroingeniør Søknadsfrist: Snarest Arbeidssted: 0975 Oslo-Grorud Søknad sendes ved å gå inn på link Elektroingeniør på Ledige stillinger på NSBs intranett.

Til utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i forbindelse med vedlikehold av togmateriell. Fokus er utvikling/engineering for å forbedre materiellets yteevne og driftsstabilitet, samt prosjektledelse iht. bedriftens vedlikeholdsprosess for å sikre optimale løsninger innenfor kvalitet og leveranse. Arbeidsoppgaver : utvikling/ engineering av tekniske løsninger/ modifikasjoner, system og komponentforbedringer , feilsøking og verifikasjonsarbeider, feilanalyser og optimalisering av vedlikeholdsplaner , utarbeide teknisk dokumentasjon, prosjektledelse innenfor drift, IT og vedlikeholdsprosesser.

Personlige egenskaper: mål og resultatorientert, strukturert, initiativ, pågangsmot og evne til å jobbe selvstendig, teamorientert med gode samarbeidsegenskaper. Kvalifikasjoner : utdanning som ingeniør/sivilingeniør innen elektro, spisskompetanse sterkstrøm eller elektronikk, erfaring med utvikling og engineeringsarbeid, erfaring med prosjektarbeid, gode kunnskaper om IT og dataverktøy, språk: Norsk og Engelsk. Vi tilbyr: konkurransedyktige betingelser,

personalet, gravide og riskopasienter og til å være for allmuen, anbefaler jeg de som bor i kommuner som er tidlig ute med dette tilbudet om å slå til og la seg vaksinere på hjemstedet, spesielt de som uansett ville ha oppsøkt vaksinasjonssted for i tillegg å la seg vaksinere mot sesonginfluensaen.

De to vaksinene kan settes samtidig i hver sin arm. Det kan bli en egenandel varierende fra 50 til 250 kr pr vaksine avhengig av hvem som arrangerer vaksineringen.

Den enkelte virksomhet må avgjøre om denne egenandelen skal refunderes av arbeidsgiver.

Når NSB BHT får vaksinen, vil vi annonsere tilbudet og gjennomføre det som en rask massevaksinasjon uten at vi krever inn noen egenandel fra de ansatte ettersom vaksinen leveres gratis til oss.

Vi har imidlertid ikke tilbud om å sette sesonginfluensa i tillegg. Ansatte som har hatt influensalignende sykdom de siste månedene uten å ha fått bekreftet diagnosen med blodprøve, anbefales allikevel å la seg vaksinere med

svært gode forsikrings- og pensjonsordninger, bedriftshelsetjeneste, fleksibel arbeidstid, godt arbeidsmiljø, hjemmekontor og mobiltelefon, lønn etter avtale.

Vi oppfordrer kvinner samt personer med innvandrerbakgrunn å søke.

NSB Gjøvikbanen AS er et 100 % eid datterselskap i NSB. Selskapet består av ca 80 medarbeidere. Vi har en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden.

Ingen lange linjer eller byråkrati.

NSB Gjøvikbanen AS – Konduktør Søknadsfrist: 9.11.2009 Arbeidssted: Jaren Ved omstasjonering kan det bli ledig konduktørstilling med stasjonering Oslo eller Gjøvik.

NSB Gjøvikbanen søker dyktig konduktør.

Vi jobber tilnærmet hver tredje helg og har gode arbeidsforhold for øvrig. Høy sikkerhet, punktlighet/regularitet og kundeservice har topp prioritet hos oss.

Alle ansatte er like viktige for å oppnå dette. NSB Gjøvikbanen AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål om turer kan du kontakte: Roy Strandbakke, tlf 901 74 756/Vivian Arnesen 416 09 360. Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes snarest og innen 9.11.09 på e-post til hildemv@nsb.no eller pr post til: NSB AS, Assistor Personal, 0040 Oslo Att. Hilde Vangen. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke stillinger hos oss. Søknadspapirer returneres ikke. NSB Gjøvikbanen AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog Drift har. Dette betyr bl.a. at: pensjonsordning og fribillett er lik, tariffavtaler er like, det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Gjøvikbanen AS, ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB (gjelder ikke tursøking).

Pandemrix ettersom det ikke skulle skape noen problemer om de skulle få "dobbelt opp".

Etter siste tilgjengelig informasjon antas det nå at det skal være tilstrekkelig med én dose Pandemrix for voksne over 10 år for å få tilstrekkelig beskyttelse mot svineinfluensaen. Etter 1-2 uker har de fleste god effekt, fullgod effekt av vaksinen antas å være etter 3 uker.

Som medisinsk rådgiver anbefaler jeg fortsatt alle ansatte å ta imot tilbudet om vaksinasjon mot svineinfluensaen, da jeg anser fordelene ved en god vaksinasjonsdekning som meget større enn de ulempene som noe bivirkninger og eventuelle komplikasjoner fra vaksinasjonen kan medføre, men understreker at vaksinasjon er et frivillig tilbud."

Av konsernoverlege Ørn Terje Foss

Les også www.pandemi.no for oppdatert informasjon fra helsemyndighetene.

V I N G E H J U L E T

8-09-5.p65

27

04.11.2009, 10:39

8 - 0 9

27

B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Medarbeiderne bygger merkevaren Han har vært i NSB litt over ett år, men snakker

MIN JOBB

som om han alltid har jobber her. Merkevaresjefen er ansvarlig for selskapets identitet, eller hvordan vi ønsker å bli oppfattet.

■ ■ ■ ■ ■ ■

Espen Kristiansen 39 år Gift med Shima Barn: Mina fem år Tittel: Merkevaresjef Interesser: Familie og Vålerenga

—Identiteten gjenkjennes gjennom vår visuelle profil, men det er de ansatte som gir identiteten innhold. Det er de som skaper merkevaren.

— Hva er en merkevare?

— Ja, hvordan skal jeg forklare det enkelt, sier han og klør seg i krøllene. Det må være summen av folks oppfatning om oss. Når de ser logoen, toget, uniformene, hva tenker og føler de da? Og da er våre medarbeidere som jobber for merkevaren viktigere enn togets farge og utformingen på brevpapiret. De ansatte møter kunden hver dag. Det vil alltid være viktigere enn reklame.

Vår største utfordring i dag er at mange av kundene våre er misfornøyde. Vår merkevare er den minst likte i følge Synovates omdømmeundersøkelse. Mye skyldes omstendigheter utenfor NSB. Heldigvis skapes ikke NSBs merkevare i avisene, men om bord i toget. Og det er en kamp vi både kan og skal vinne. Nye tog og nytt rutetilbud i 2012 er en unik mulighet til å gi kunden en bedre opplevelse på alle nivåer. Vi står ved et veiskille nå.

Det blir spennende, sier merkevaresjefen.

Utenfor jobben er det redebygging og barnefødsler som tar tiden. Derfor blir det ikke mye tid til Vålerenga.

— Men jeg går på kamp når jeg kan, sier Espen. Det er begrenset hvor mye en får tid til når du pusser opp hjemme og venter familieforøkelse.

Han bor i Oslo og har hytte på Mogreina.

— Man må ikke reise langt. Herlige Hersjøen er Øvre Romerikes perle. Også kan man ta lokaltog dit. Bedre blir det ikke. Jeg sitter i prosjektgruppa for 2012 kun for å få flere avganger til Dal, sier Espen.

Det han ikke sier noe om er han også er svært glad i å danse. Han ble i vår lansert som festkomiteens danseløve, noe han senere på kvelden levde godt opp til.

TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

Nina synes det ble en annen dans da hun fikk ny sjef i fjor.

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

8-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

28

8 - 0 9

04.11.2009, 10:39