Vingehjulet 8-2013

INTErNbLad for NSb-koNSErNET 08/2013

Foto: lasse storheil

Midt i trafikken Persontogsjef Tom Ingulstad konstaterer at det er fullt på perrongen i rush når tog til Lillestrøm og Ski går fra samme plattform samtidig. Det er flere som reiser med tog i Norge, og utslaget er størst i de store byene med en økning for lokaltogene rundt Oslo på 9,2 prosent hittil i år.

Les mer om NSB-konsernets resultater på side 4 og 5.

6 bussledere

kurses

Vhj-8-6indd.indd 1

16 arE fyller

20 år

18 bonus til

Gjøvikbanen VINGEHJULET / 8 - 2013

1

30.10.2013 10:31:43

Leder

”

antall feil på infrastruktur bekymrer meg

2

22

Satte igjen bilen hjemme

”

folk i Gävle kunne nylig reise gratis med buss – mot at de satte bilen hjemme. bak aksjonen står miljøbevisste ungdommer.

Gode resultater og flere passasjerer NSB fikk mye oppmerksomhet da vi la fram våre økonomiske resultater for 2. tertial 2013. Resultatene er gode, og mye av forklaringen er at stadig flere reiser med toget. I år har vi opplevd tidenes passasjerøkning for NSB persontog på hele 8 prosent. Det gleder oss stort.

Enkelte medier antydet at NSB ser på veksten i antall passasjerer som et problem. Det er det ikke. Men jeg er opptatt av at kundene skal få et best mulig tilbud. Når vi vet at befolkningen øker hvert år og at det stadig er flere som reiser inn og ut av de store byene, må vi kunne levere mer punktlig og pålitelig enn vi gjør i dag.

Godstransporten på jernbanen rammes hardt av manglende vedlikehold. Ved en rekke anledninger har godstransporten på bane stoppet opp over lengre tid. Fram til utgangen av august måtte CargoNet innstille hele 229 togavganger på grunn av feil med infrastrukturen.

Dette får store økonomiske konsekvenser på kort sikt for CargoNet. Men verre er det at kundene over tid mister tillit til jernbanen som godstransportør. Jernbanens andel av godstransporten faller fordi vi ikke klarer å levere varene på

rett sted til riktig tid. Det betyr flere vogntog på veiene, økt forurensning og større risiko for ulykker.

Jernbaneverket har signalisert at vi må regne med flere feil på infrastrukturen fremover. Statsbudsjettet som den avtroppende regjeringen nylig la fram gir ikke Jernbaneverket de midlene de trenger for å vedlikeholde dagens jernbanespor og signalanlegg.

Resultatet av dårlig vedlikeholdt infrastruktur ser vi allerede i statistikken for forsinkelser hittil i år. Hele 60 prosent av togforsinkelsene skyldes feil på infrastruktur, mens 17 prosent er feil med togmateriell eller for lange opphold på stasjoner.

Det er disse tallene som bekymrer meg på vegne av våre kunder. Jeg har en klar forventning om at den påtroppende regjering tar dette på alvor og sørger for tilstrekkelig bevilgninger til vedlikehold nå.

Jeg er glad for at den nye samferdselsministeren har sagt at dette er noe han tar på alvor, og at han lover økte bevilgninger til vedlikehold. Slik at vi kan levere en bedre tjeneste.

Geir Isaksen, konsernsjef NSB-konsernet

Vingehjulet, internblad for NsB-konsernet, schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NsB ved konsernsjef Geir isaksen Distribusjon og adressendring: NsB as - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no redaktør: lasse storheil, intern kommunikasjonssjef NsB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik. layout: arne eidal, axentum kommunikasjon. trykk: allkopi. ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 2

30.10.2013 10:31:56

Innhold

23

Eget rom på Lillehammer NSb persontog har fått sitt eget rom i Norske Vandrerhjem på Lillehammer stasjon.

04 06 08 10 12 13 16 20 23 25 26 27

Nye rekorder for persontog bussledere på kurs Lettere ryggsekk Yter kundeservice for Nettbuss raskere tilbake i jobb flåmsbana øker og øker arE er 20 år Hoppet best på onsdager Eget rom på Lillehammer bodø stasjon fredes Nye ledere i vest bussen strør selv

27

bussen strør selv de nye bussene på kongsberg er lastet med sand, så sjåførene kan strø selv.

Se kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 3

3

30.10.2013 10:32:04

resultater

resultat i NSb-konsernet etter 2. tertial 2013

NSb persontog Driftsinntekter: 4 485 millioner kr (4 052) Driftsresultat: 431 (262)

NSb-konse

CargoNe

Nettbuss Driftsinntekter: 3 944 millioner kr (3 676) •Driftsresultat: 17(116)

Driftsinntekter: 707 million Driftsresultat: -54 (-

Driftsinntekter: 9 310 millioner kroner (8 612

Historisk vekst for persontog NSbs tog hadde 8,4 prosent flere passasjerer i årets åtte første måneder sammenliknet med samme periode i fjor. Eiendomsvirksomheten går også godt.

– Dette er en historisk høy vekst. Det gjør at NSB-konsernet nok en gang kan levere solide resultater, sier konsernsjef Geir Isaksen. Mens utviklingen er god for persontog og eiendom, er situasjonen krevende både for buss og gods.

Antall reiser med NSBs tog har økt kraftig. Det var hele 3,1 millioner flere reiser i årets første åtte måneder enn i samme periode i fjor. Totalt hadde NSBs tog 40,2 millioner passasjerer. På enkeltstrekninger har veksten vært svært stor, spesielt i Oslo-området.

Lokaltogene i Oslo-området hadde en økning på 9,2 prosent.

Fire n ye togsett NSB persontog ønsker å gi kundene et bedre tilbud. Derfor utvider vi nå bestillingen på i alt 66 nye tog med ytterligere fire, som leveres sommeren 2015.

For at jernbanen skal kunne ta sin del av veksten i kollektivtrafikken inn og ut av de store byene, er det behov for mellom 110 og 130 nye togsett de neste ti årene.

– Vi ønsker å øke tallet på nye tog betraktelig, men kjøp av mange nye tog krever en oppgradering av infrastrukturen.Vi må

ha lange nok perronger, vi må ha steder å snu og parkere togene og togene må få nok strøm. Her har vi en stor utfordring i og med at det er satt av for lite penger i nasjonal transportplan til disse tiltakene de nærmeste årene, sier Isaksen.

Persontog Et forbedret rutetilbud fra desember i fjor og driftsetting av nye tog har bidratt til en betydelig trafikkvekst for NSBs tog.

– Det er svært gledelig at folk strømmer til toget. Men samtidig står vi overfor store utfordringer, spesielt på Østlandet. Foruten plassmangel er vi bekymret over at våre kunder til stadighet blir forsinket som følge av en økende andel feil ved infrastrukturen, sier Isaksen.

Buss Lønnsomheten i bussektoren er generelt svak. Det gjenspeiler også resultatene i Nettbuss.

– Nettbuss har iverksatt en rekke tiltak for å bedre lønnsomheten i selskapet, sier Isaksen.

Nye tog og nye rutetider gir rekordhøy passasjerøkning hittil i år. (Foto: lasse storheil)

4

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 4

30.10.2013 10:32:11

b-konsernet

CargoNet

er: 707 millioner kr (720) esultat: -54 (-56)

rom Eiendom

Mantena

Driftsinntekter: 851 millioner kr (937) Driftsresultat: 368 (686)

Driftsinntekter: 1 058 millioner kr (958) Driftsresultat: 30 (30)

kroner (8 612) Driftsresultat: 704 millioner kroner (1 030)

administrerende direktør arne Veggeland, leder for Nettbuss sør ole engebret haugen (t.v.) og sjåfør tor løvfall Jensen er glad for ny kontrakt i Drammen.

(Foto: lasse storheil)

gods Andelen gods transportert på jernbane er fallende. Det preger også CargoNets virksomhet.

– CargoNet har innstilt en rekke togavganger som følge av feil på infrastrukturen, noe som gir store økonomiske utslag. Samtidig svekker det tilliten til toget som transportløsning. Resultatet er flere trailere på veiene og mer forurensning, sier Isaksen. eiendom NSBs eiendomsvirksomhet i Rom Eiendom leverer sterke resultater. Utviklingen av eiendommer på sentrale knutepunkter fortsetter, og prosjektene gir god avkastning.

– Utvikling av gode knutepunkter for kollektivtrafikken og

etablering av boliger og arbeidsplasser i tilknytning til disse vil være svært viktig også i tiden framover, spesielt i lys av den sterke befolkningsveksten som kommer, sier Isaksen.

Vedlikehold Mantena, som driver vedlikehold av skinnegående materiell i Norge og Sverige, leverer et stabilt resultat.

– Mantena har i hovedsak andre selskaper i NSB-konsernet som kunder, men har også vist seg konkurransedyktig i markedet, og utfører blant annet vedlikehold for tunnelbanen i Stockholm sammen med MTR, sier Isaksen.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 5

5

30.10.2013 10:32:20

Nettbuss gjør veiene tryggere Som et ledd i økt arbeid for bedre sikkerhet på veiene, er Nettbuss sertifisert etter den nye ISo 39001-standarden for trafikksikkerhet, som det første selskapet i Norden.

Mange mennesker blir drept og skadet i trafikken hvert år, og som en av Skandinavias største bussaktører er Nettbuss sterkt opptatt av trafikksikkerhet – Sertifiseringen er en milepæl i vårt arbeid for økt trafikksikkerhet, sier administrerende direktør Snorre Furberg i Nettbuss Midt-Norge AS. Han sier at Nettbuss har fått et konkret styringssystem på plass for å forebygge alvorlige hendelser i trafikken.

Sertifiseringsprosessen er gjennomført i Nettbuss Midt-Norge AS, som har virksomhet i Trøndelag og Møre- og Romsdal.

Teknologisk Institutt, som er blant de første i verden som er akkreditert for å sertifisere bedrifter innen den nye trafikksikkerhetsstandarden, har stått for den formelle sertifiseringen av Nettbuss.

– Det er lagt ned et stort arbeid for å få på plass sertifiseringen, og Nettbuss vil nå ha et enda bedre verktøy i sitt forbedringsarbeid, sier Furberg.

Nettbuss har nå fått iso-sertifikat for trafikksikkerhet, som de første i Norden.

(Foto:Nettbuss).

3 300 Busser hVer dag Nettbuss har om lag 3 300 busser på skandinaviske veier daglig, og kjører over 192 millioner kilometer årlig.

– Med en så stor virksomhet er vi nødt til kontinuerlig å jobbe med forbedringer.Våre 133 millioner passasjerer skal være sikre på at vi har deres og øvrige trafikanters sikkerhet i høysetet.Ved å sertifisere oss innen trafikksikkerhet sender vi ut et klart signal

om vi tar vår visjon om å være ledende og nyskapende på alvor, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss.

Han har som mål at alle Nettbusselskaper skal sertifiseres innen trafikksikkerhet så snart som mulig.

– Vi gleder oss over den første akkrediterte trafikksikkerhetssertifiseringen i Skandinavia, og ser frem til at hele vår virksomhet oppnår tilsvarende status, sier Veggeland.

Utreder ny oslo-tunnel

buss for en femmer

Ny tog-tunnel gjennom oslo og gjennomgang av lokaltogtilbudet. det er to av punktene som nå skal utredes.

flere må inn på bussen. det er målet med kampanjen Nettbuss kjører på Nordjylland.

Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har gitt Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter mandat for å starte konseptvalgutredning av kollektivtrafikken i Oslo-området. Arbeidet med konseptvalgutredningen skal ferdigstilles tidlig i 2015.

For å nå målet om at veksten i persontransporten i hovedstadsområdet skal tas med miljøvennlige løsninger, må kapasiteten i kollektivtransportsystemet utvides. Det er ikke nok areal til å ta unna veksten bare ved å legge forholdene enda bedre til rette for mer busstransport. Derfor er det viktig med en utredning om hvilke tiltak som er nødvendig for mer infrastruktur for skinnegående transport i Oslo, blant annet ny jernbanetunnel under byen og ny T-banetunnel.

Nettbuss kjører en rekke busslinjer i Nordjylland på oppdrag for Nordjyllands Trafikselskab (NT). Nå har NT kuttet prisene til en femmer for reiser med bybussene i Frederikshavn, Hjørring, Brønderslev, Hobro og Thisted i hele september, oktober og november.

Det eneste kravet er at de reisende kjøper billettene med app eller SMS. Kampanjen kjøres i forbindelse med oppgradering av bybussene.

Det er blant annet installert infoskjermer i bussene som viser neste stoppested – og det er satt opp skilter på en rekke stoppesteder som viser hvor lang tid det er til neste buss kommer.

Målet med billigbillettene er at så mange som mulig skal få teste ut bussen og oppleve forbedringene med egne øyne.

6

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 6

30.10.2013 10:32:21

Fredrik lagergren (43) er administrerende direktør i Kth executive school. han er doktor i industriell økonomi og har forskningsbakgrunn med vekt på samfunnsutvikling. Kth executive school er en del av Kungliga tekniske högskolan i sverige, som kan sammenlignes med blant annet NtNU i Norge.

Nettbussledere på skolebenken 70 Nettbussledere sitter nå på skolebenken. Målet er at Nettbuss skal oppnå læring og endring i hele organisasjonen. Et nytt lederprogram vil legge rammeverket for lederprinsippene i Nettbuss fremover. teKst: d ag bones Foto: andré rit ari

KTH i Sverige er valgt som leverandør av lederprogrammet i Nettbuss fordi de har et unikt program som passer godt til de utfordringer Nettbuss er oppe i, med hensyn til omregulering, endring og forbedring. Fredrik Lagergren er administrerende direktør i KTH executive school.

– Oppnår bedriften forbedringer vil også økonomien bli bedre, sier Lagergren. Han påpeker at Nettbuss har en organisasjon med ledere som kommer fra flere steder og kulturer, og lederne må snakke samme språk for å utvikle en felles kunnskapsplattform, og for å kunne ta neste steg i utviklingen av selskapet.

– Nettbuss har store økonomiske utfordringer for tiden. Gjennom felles språk og felles grunnlag skapes forbedringer, mener Lagergren. høy snittalder Nettbuss har en snittalder blant medarbeiderne på 53 år, og har nå mange godt voksne ledere på skolebenken. Lagergren mener dette er et godt utgangspunkt, siden de gjerne jobber med erfarne ledere i sine programmer. Dette gir god erfaringsutveksling.

I løpet av programmet skal hver enkelt leder jobbe med en del endringer som de vil drive videre i sin del av organisasjonen.

– Nettbuss må levere over tid, ellers blir det bare stadige endrin-

ger på kort sikt, sier Lagergren. Han peker også på at Nettbuss må ta posisjonen som den ledende aktøren i bussnæringen i Skandinavia, bidra til å utvikle bransjen og tørre å prøve, satse og gjøre feil.

Lederskap og innovasjon er nøkkelord i den sammenhengen, sier han. kultur og komPetanse Lederprogrammet har så langt ikke vist store kulturelle forskjeller på Nettbussledere i Norge, Sverige og Danmark, men derimot store individuelle forskjeller.

Lagergrens inntrykk av ledergruppene i Nettbuss er at de besitter en enorm kompetanse og erfaring, og de fleste utfordringene konsernet står ovenfor blir omtalt i forbindelse med programmet.

På spørsmål om han avslutningsvis har et råd til Nettbuss i urolige og vanskelige tider, kommer svaret raskt og kontant: hold ut – Hold ut, og jobb med å skape lønnsomhet. Det finnes ingen enkle eller raske løsninger. Tenk og jobb langsiktig!

Ta ekspertrollen innen bussbransjen i Skandinavia. Få bussen opp på agendaen, og synliggjør hvor viktig dette er for samfunnet.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 7

7

30.10.2013 10:32:25

kampanje lagt merke til

Det er mange forhold som spiller inn og kan gjøre at toget blir forsinket fra plattform.

kampanjen for å få raskere av- og påstigning på stasjonene har blitt lagt merke til. det viser en undersøkelse som NSb persontog har gjort. teKst oG Foto: l asse st orheil

68 prosent av de spurte sier de har sett kampanjen. Det er på nivå med sammenlignbare kampanjer. Et viktig budskap i kampanjen er at dørene stenger 20 sekunder før avgang.

– Men kun 36 prosent sier de har oppfattet budskapet. Det er lavere enn lignende kampanjer. For senere kampanjer må budskapet komme tydeligere fram, sier Geir Hammer i kommersiell enhet, som står bak undersøkelsen.

37 prosent sier de liker kampanjen. Det er noe høyere enn lignende kampanjer. Kampanjen blir likt på grunn av humor, fornuft/tydelighet og billedbruk og mislikt primært på grunn av ansvarsfraskrivelse og at den provoserer kundene.

85 prosent blant de som reiser til eller fra Oslo S/Nationaltheatret har lagt merke til den nye merkingen på stasjonene - og den blir positivt mottatt. Et stort flertall synes merkingen er enkel å forstå og at den vil bidra til mer effektive stasjonsopphold.

– Kundene mener «det er ikke passasjerenes manglende effektivitet på stasjonen som er NSBs hovedproblem…», sier Hammer.

– Vi er fornøyd med tallene og responsen, og vi skal kjøre en ny kampanje med samme tema tidlig neste år, sier Camilla Maurud i NSB Øst. morsom Kun halvparten mener kampanjen er enkel å forstå.

Fire av 10 synes kampanjen gir nyttig informasjon. 57 prosent synes kampanjen er morsom.

Budskapet om at dørene stenger 20 sekunder før avgang blir oppfattet forskjellig. Hovedinntrykket er at ca. 1/3 er positiv, ca.

1/3 er nøytral og ca. 1/3 er negativ, men med en tendens til en liten overvekt av positive.

Det er periodebillettbrukere som reiser til og fra Nationaltheatret og Oslo S som har deltatt i undersøkelsen.

ryggsekken blir lettere

det har vært arbeidet i mange år for å lette togpersonalets ryggsekk. Nå får de endelig viktig informasjon i sann tid via lesebrett og smarttelefoner. teKst: preben c olstr up Foto: mor ten vee

Konduktører og lokomotivførere har lenge følt på at de mangler viktig informasjon mens de utfører sitt arbeide. Kundene vet ofte mer enn dem. Dette er det nå teknisk mulig å gjøre noe med.

I løpet av kommende vår vil Jernbaneverkets distribusjonssystem for informasjon være tilgjengelig digitalt. Dermed ligger alt til rette for å ta i bruk lesebrett og smarttelefoner. Men lokførerne får et lesebrett, vil konduktørene ha behov for å få plass til sitt verktøy i en lomme, altså en smarttelefon. alle Får hjelP – De fleste vil lære å bruke det nye verktøyet meget lett, da de allerede har tilpasset seg den digitale hverdagen, men de som trenger mer hjelp, skal få det, sier prosjektleder Bent Flyen i NSB Trafikk IKT. CargoNet, Gjøvikbanen og Flytoget har brukt lesebrett en stund.

Flyen mener NSB Persontog har systemet på plass innen 1. mai.

8

Fra neste vår blir nettbrett vanlig for togpersonalet i NsB persontog.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 8

30.10.2013 10:32:31

Mer folk og økt boligbygging

- Vi må ta ansvaret for by- og stedsutviklingen i fremtiden, sier konsernsjef Geir isaksen. (Foto: terje Borud).

Norges befolkning vil passere seks millioner innbyggere innen 2030, og de største byene får det største presset på areal, boligpriser og miljø. befolkningsveksten vil forsterke behovet for mer boligbygging, en mer miljøvennlig byutvikling og bedre infrastruktur. teKst: barbro hestnes

«Boligutvikling for fremtiden» var et tema som interesserte mange på den årlige Romkonferansen 22. oktober. Det er fjerde gangen denne konferansen arrangeres av Rom Eiendom og Estate Media.

Hvordan vil de norske byene møte disse utfordringene? På konferansen ble blant annet politikere, eiendomsutviklere og arkitekter utfordret til å dele sine tanker om utfordringene og mulighetene i årene fremover.

Rom Eiendom eier 970 eiendommer, hvorav er 330 stasjonsbygg.

– Dette gir oss et spesielt ansvar i by- og stedsutviklingen, siden denne i fremtiden må være basert på en mer integrert forståelse av transport og infrastruktur, og byggingen av boliger i nærheten av transportknutepunkter, sa konsernsjef i NSB Geir Isaksen i sitt innlegg om den moderne stasjonsbyen.

ordFørere enig med nsB-sjeFen Isaksen fikk støtte for sitt syn i debatten som fulgte, med byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen og ordførerne i Asker, Bærum og Drammen, Lene Conradi, Lisbeth Hammer Krog og Tore Opdal Hansen. Deres konklusjon var at dersom kommunene skal kunne innta en mer aktiv rolle i boligutviklingen med utgangspunkt i kommunenes egne behov, må de få lov til å tenke mer helhetlig.

– Dette kan bare skje dersom staten slutter med sektorstyringen av kommunene og åpner opp for at kommunene selv kan planlegge og utvikle gode bomiljøer ut fra egne behov, sa Folke Fredriksen. Hans eksempel var ikke bare fra Oslo by, men Osloregionen, som han og de tre ordførerne understreket er i ferd med å bli en integrert storbyregion.

I en slik region må infrastruktur- og boligplanlegging sees i sammenheng, uavhengig av nasjonale transportplaner

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 9

9

30.10.2013 10:32:41

det er kundesenteret som kjenner kunde – Hei, og velkommen til Nettbuss, sier May romenstad. Hun smiler fra øre til øre mens hun hjelper kunden med informasjon om Sørlandsekspressen. teKst oG Foto: l asse st orheil

Hun har spesialansvar for Nettbuss-kundene, og sier at hun og flere andre av medarbeiderne på Kundesenteret har opparbeidet en omfattende kompetanse rundt Nettbuss som nå kommer kundene til gode. Dette skyldes ikke minst god kontakt med mange linjeledere i Nettbuss.

Svein Sørum er teamleder på NSB Kundesenters avdeling på Lillehammer og har ansvar for den nye leveransen fra Kundesenteret til Nettbuss AS. I dag er 13 av Kundesenterets servicemedarbeidere opplært på Nettbusstjenesten. To av disse jobber heltid med bare Nettbuss, og er på mange måter ansiktet til Nettbuss utad. Tilbudet er åpent mandag-fredag fra 0800-1600.

hjelP til s elVhjelP – Målet med leveransen er å hjelpe Nettbuss’ kunder til å bli selvbetjente, sier Sørum. Samtidig skal vi ta med oss alle erfaringene og tilbakemeldingene vi får fra kundefront inn til Nettbuss, slik at de kan utvikle og forbedre sine tjenester og leveranser, sier Sørum.

Det er rutetider, stoppesteder og billettpriser som er de vanligste spørsmålene som kommer inn.

– Allerede nå er vi kommet lenger enn vi hadde trodd da vi startet samarbeidet, men dette er fortsatt bare begynnelsen.Vi forventer at henvendelsene vil øke, og samtidig vil vi tilby kundeservice i stadig bedre former og i nye kanaler. Kunnskaper om kundenes behov er vår viktigste kompetanse, sier Stalsberg.

fornøyd med kundesenteret – Vi er veldig godt fornøyd med kundesenteret. de gjør en god jobb for oss, sier bjørn Morten Vold i Nettbuss.

– Vi har for første gang fått et kundekontaktsenter og en kundekontakt som er lik for alle våre ekspressbussruter. Dette utvikles videre, slik at når vi etablerer et stort Nettbuss Ekspress fra 1. januar 2014, så har vi felles kundesenter og like rutiner og policy for alle våre langruter og TIMEkspressruter,s ier Vold.

Nettbuss har vurdert utvidelse av tjenestene, men har ikke sett at tiden er moden ennå.

– Vi må få alt til å fungere, inklusive vårt verktøy for håndtering av kundekontakten og administrasjonen i vår egen organisasjon før vi eventuelt utvider.

Bjørn Morten Vold er fornøyd med jobben Kundesenteret på lillehammer gjør. sjåfør Øyvind Birkeland henviser også kunder til Kundesenteret.

10

undersøkelse Nettbuss skal vi for første gang etter at ordningene med Kundesenter ble etablert, gjennomføre en kundetilfredsundersøkelse for blant annet kundeservice, der kundesenteret på Lillehammer spiller en avgjørende rolle.

– Da får vi kundenes dom over dette. For oss har det imidlertid vært en svært god tilbakemelding og utvikling, så langt, sier Vold.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 10

30.10.2013 10:32:48

ndenes behov

Kundesenteret på lillehammer gjør også jobben for Nettbuss. May romenstad svarer på spørsmål hele dagen. her sammen med daglig leder Bjørn inge stalsberg (t.v.) og teamleder svein sørum.

Gir kundeservice til Nettbuss-kunder kundesenteret på Lillehammer har fra i vår også betjent kundene til Nettbuss i tillegg til NSb persontogs kunder.

– Fra 5. mars har NSB Kundesenter levert kundeservicetjenester for Nettbuss Ekspress, Timeekspressen og Bus4You. Samarbeidet har vært svært vellykket, og vi har fått til noe som er langt større enn det vi i utgangspunktet hadde tenkt, sier Bjørn Inge Stalsberg, leder for NSB Kundesenter.

Hele prosjektet startet med et pilotprosjekt for Bus4You og TimeEkspressen.

– Samarbeidet med Nettbuss og leveransen vi fikk til i pilotperioden, var så gode at vi fort så at dette var riktig også for Nettbuss Ekspress. I dag har vi signert en avtale og mottar mellom 3 000 og 4 000 samtaler i måneden, og vi jobber tett sammen med Nettbuss for å forbedre, videreutvikle og kvalitetssikre tjenes-

tene, sier Stalsberg. Kundene svares også ut via e-post, twitter og facebook. læring For alle Stalsberg påpeker at Kundesenteret gikk inn i dette prosjektet for å bringe videre kompetanse som var bygd opp i NSB persontogs kundesenter gjennom mange år.

– Noe av det mest spennende her er samarbeidet på tvers av enhetene i NSB-konsernet, sier Stalsberg.Vi bruker eksisterende kunnskap, systemer og ressurser i begge enheter, og oppnår en enestående form for kunnskapsdeling og læring både for NSB persontog og Nettbuss. Dette kommer selvsagt også kundene til gode, understreker Stalsberg.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 11

11

30.10.2013 10:32:58

raskere tilbake i jobb ressurssenterets rolle er å avklare funksjonsevne og å få langtidssyke raskere tilbake i jobb. arbeidsoppgavene er mange, og vanligvis er ansatte tilknyttet oss 12 uker før de kan gjenoppta sin vanlige jobb igjen. teKst oG Foto: l asse st orheil

– Dette er et ekstra tilbud til sykmeldte. Hensikten er å finne arbeidsoppgaver som gjør at de kan ha en fornuftig jobb å gå til fremfor å bedrive tiden hjemme.Vårt tilbud tilpasses den enkeltes behandlingsopplegg, slik at alle får et personlig tilpasset tilbud.

Det å være i aktivitet er viktig.

Hos oss tilbyr vi tilrettelagte arbeidsoppgaver, samt utprøving av arbeidsevne. Du kan også få kurs som gir deg kompetanseheving.

Vi har også tilrettelagt for at gravide skal få mindre belastende arbeidsoppgaver den siste tiden før svangerskapspermisjon.

Det er Ole Richard Moen som sier dette. Han er leder for Ressurssenteret som er etablert i syvende etasje i DA-byget i Oslo.

Moen presiserer at tilbud fra Ressurssenteret også gis til medarbeidere som jobber på intercitystrekningene på Østlandet. Det ble i tillegg etablert et eget kontor i Bergen i 2010.

– Nå har vi også etablert kontakt med de andre bedriftene i NSB-konsernet, og medarbeidere i CargoNet, Mantena, og Trafikkservice har allerede vært hos oss, sier Moen. tilBudet er kjent Etter at Ressurssenteret åpnet i 2007 har det vært en jevn tilgang på medarbeidere, og i fjor var det 76 personer tilknyttet oss. Året før var tallet 64, Av de 76 brukerne som var tilknyttet i 2012 var det 72 prosent som gjenopptok eget arbeid sin vanlige jobb.

– Vi har en ordning som er etablert, og etterhvert blitt godt kjent, og vi er klar over at antallet kan variere fra år til år.Vi ser at det er viktig å tilrettelegge med riktige arbeidsoppgaver og antallet vil endres avhengig av hva vi kan tilby.

Jobbene varierer, men i hovedsak er det forskjellige typer kontorarbeid som er vanlig. Til sammen er det 25-30 forskjellige oppgaver som kan utføres, blant annet flere oppgaver ved Kompetansesenteret i Drammen.

Vi har også fått til en ordning der vi har ansvaret for fruktlevering ved hovedkontoret. Denne ordningen er veldig besparende, og vil nok også bli etablert andre steder, sier Moen, som ber ledere i bedriftene tipse Ressurssenteret om tilgjengelige arbeidsoppgaver. ansatte og ledere Fornøyd Både ansatte og ledere er fornøyd med tilbudet. Medarbeiderne er fornøyd med den oppfølging som Ressurssenteret gir, og setter pris på denne muligheten til å komme tilbake i vanlig arbeid på en trygg måte.

Lederne er også fornøyd med at de får hjelp til å ivareta medarbeidere som trenger ekstra oppfølging før de kan komme tilbake i sin vanlige jobb.

Det er konduktører, medarbeidere i salg og lokførere som er den største brukergruppen av Ressurssenteret, men Moen sier de merker økende interesse fra øvrige datterselskaper i NSB-konsernet.

Per Øyvind luhr i railCombi (CargoNet) får fire ukers jobbtrening på ressurssenteret. her med veileder tore Mentyjærvi (t.h.) og senterets leder ole richard Moen.

12

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 12

30.10.2013 10:33:07

flåmsbana har hatt en fantastisk utvikling også i år, og kunde nummer 700 000 ble feiret med blomster tidligere i høst.

som daglig leder i Flåm Utvikling får sivert Bakk nærkontakt med kundene hver dag.

flåmsbana med nye rekorder teKst: l asse st orheil

Foto: preben c olstr tup

Flåmsbana er turistenes bane, og turister fra USA, Japan, Kina, Nederland, eller stort sett fra alle verdens kanter har kjørt denne banestrekningen også i år.

Leder for NSB Riks, Marianne Broholm Einarsen er fornøyd med utviklingen for Flåmsbana. Som styreleder i Flåm Utvikling sier hun det også er hyggelig å registrere den store tiltrekningskraften Flåmsbana har.

– Vi får fin omtale overalt, og spesielt gledelig er det at Lonely Planet har rangert oss som den nest beste jernbanestrekning i Europa, bare slått av Raumabanen.Vi merker at kundetilstrømningen er økende etter at vi har vært til stede på messer rundt om i veden. Det er alltid kø på vår stand, og vi er selvsagt med når reiseoperatørene syr sammen sine pakker for Norge.Vi har et unikt produkt som vi skal videreutvikle, sier Einarsen. risikerer kø Flåm Utvikling (FU, som eies av Aurland ressursutvikling og NSB persontog) registrerer en økende mengde cruisepassasjerer til Flåm, og de fleste registrerer seg på forhånd for en tur på Flåmsbana. De som ikke gjør det risikerer køer.

Det er FU som sørger for at kundene som kommer med cruisebåtene til Flåm kommer seg videre med toget, og FU selger billetter. FUs rolle er også å sørge for at neste års salg fylles opp ved å bearbeide markedet. FU har også ansvaret for renhold av togene og at de til en hver tid er presentable. NSBs rolle er å levere den daglige drift av Flåmsbana.

tenke FremoVer – Produktet Flåmsbana må utvikles videre, og det blir en viktig oppgave for styret i Flåm Utvikling. Det er dette selskapet som skal bestemme hva slags type materiell som skal kjøre på Flåmsbana i fremtiden. Men denne diskusjonen ligger litt lenger frem i tid. Tilbakemeldingene fra kundene er at de liker dagens togvogner. Det er naturlig at vi fortsetter med å gi kundene denne klassiske togopplevelsen, sier Einarsen.

Viktig For BB – Flåmsbana er viktig for kundeutviklingen på Bergensbanen, sier Harald Skaarnes som er leder for Bergensbanen og Flåmsbana.

Banestrekningene henger tett sammen, og på mange måter er de gjensidig avhengig av at de utvikles godt. Produktene er unike med tanke på den flotte naturen som folk møter her, og jeg er glad for at vi skal satse videre på begge banestrekningene, sier Skaarnes.

Bakk is Back Det er Sivert Bakk som er leder for Flåm Utvikling.

– Jeg er glad for at Sivert Bakk har sagt ja takk til jobben som leder. Han har lang erfaring fra driften av Flåmsbana, og denne bakgrunnen er viktig når vi skal videreutvikle et av Norges mest spektakulære turisttilbud, sier Einarsen.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 13

13

30.10.2013 10:33:14

konkurranse om sporet har vært nedfelt i EUs jernbanepakker opp gjennom årene. I de store men de statlige selskapene dominerer. I frankrike ønsker de å opprette et holdingselskap so

konkurranse - trussel eller mulighet

Å leve under konkurranse er en grunn til hver dag å bevise for kunden at vi har en eksistensberettigelse, sier Mats Gustavsson som leder tågkompaniet.

tågkompaniet har lang erfaring fra konkurranseutsetting.

teKst: preben c olstr up Foto: mor ten vee

Først ute med konkurranse på sporet var engelskmennene. Men svenskene var ikke vanskelige å be. Midt på 1980-tallet ble det besluttet i Riksdagen, og ti år senere var de i gang.

Tågkompaniet ble etablert i 1999 av noen friskuser fra SJ, Jan Johanson, Stig Malmberg og Bjørn Nystrøm. I dag består er selskapet av 350 ansatte og ledes av Mats Gustafsson. Med bakgrunn fra SJ og senere Tågkompaniet, er han en sjef som har gått gradene og bekledd alle stillinger som finner i et togselskap.

Nå lever han i en konkurransesituasjon der kundene kan velge Tågkompaniet eller en konkurrent på en og samme strekning.

Ikke alle synes det er greit, men Gustafsson har en offensiv holdning til situasjonen.

– Å leve under konkurranse er en grunn til hver dag å bevise for kunden at vi har en eksistensberettigelse, sier han. små marginer Selv om virksomheten har små marginer, lever de på rett side av null. Slik har det vært de siste årene.

Han mener at det handler om å være tilstrekkelig kompetent og trygg, for å kunne levere et bud som man kan leve med.

14

– Vinner man ikke da, så får man gratulere konkurrenten med de kommende tapene, sånn er det bare. riktig niVå Han sier at man må bestemme seg for om man vil gjøre en god jobb og være stolt over det man gjør, og om man vil bidra til en positiv utvikling.

Det innebærer at man må legge seg på et nivå hvor man er trygg på at man kan drive virksomheten med høy kvalitet, at man kan levere tjenestene hver dag til oppdragsgiverne, og at man slipper å krangle med kunder, personale og oppdragsgivere for å jakte etter de siste kronene.

Av og til kan en få inntrykk av at den som har vunnet en konkurranse har gjort en regnefeil?

For laV Pris – Da er det jo sånn at om man har regnet feil, så vinner man med for lav pris og så vil man slite med det i hele kontraktsperioden. Det har vi sett flere eksempler på i Sverige de siste årene, der store foretak har gått inn med godt humør og optimistiske anbud, regnet feil og så måttet leve med de kontraktene, sier Gustafsson.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 14

30.10.2013 10:33:20

de store jernbanelandene Tyskland og frankrike er det konkurranse, lskap som skal ha hånd om både infrastruktur og togoperatør.

God service har alltid vært viktig for tågkompaniet. Kundene følges opp og nå er kontrakten fornyet med ti nye år.

stig Johanson, lokfører og styremedlem sier at det konkurranseutsatte markedet i sverige i stor grad tenker inntjening framfor sikkerhet.

Stig Johanson, lokfører og styremedlem sier det enda sterkere.

Tågkompaniet eier ingen tog. De har ulike oppdrag. Blant annet – Det konkurranseutsatte markedet har fullstendig mistet fokus har de operatøransvaret for NSBs tog når de kjører i Sverige. I Bergslagen kjører de togene, selger billettene og bestemmer prise- på sikkerheten. Det er å tjene penger som er i fokus. ne. I Gävleborg kjøres X-trafik med Tågkompaniets kompetanse. mulighet og trussel NSB kjøpte seg inn i Tågkompaikke like Fornøyd Det er nok ikke alle som er enige niet under den forrige borgerlige regjeringen for å gjøre erfarinom at denne omleggingen i Sverige har ført til bedre løsninger ger innen konkurranse. Tror du NSB persontog har noe å lære? for kundene. Der det er konkurranse på samme strekning kan – Jeg tror at avreguleringen og konkurransen er bra for kunden, kunden oppleve at det ene toget stopper på grunn av materiellfeil, men også for oss og for NSB persontog som selskap, sier Mats men kan ikke hoppe på konkurrentens tog uten å betale på nytt.

Gustafsson.

Dette synes også gamle SJ-medarbeidere er ugreit. Både i TågHan sier at det er mer en mulighet enn en trussel. Det er en kompaniet og SJ mener lokførerne at infrastrukturen har blitt dår- mulighet til å strekke seg og være stolt av det man gjør. Man må ligere. Det er ikke en nødvendig konsekvens, men i dette tilfellet snu på steinene og passe på at det man gjør er bra. Man må være har det blitt sånn. kundens favoritt og ha et rimelig tilbud. Det innebærer naturligvis at man må stille spørsmål ved virksomheten på en helt annen dårlig inFrastruktur Pär-Olof Skalk har kjørt tog måte og bare det er utrolig nyttig. for NSB persontog. I dag er han drift- og materiellansvarlig i – Når man kommer helskinnet ut på den andre siden, er man en Tågkompaniets Drops. Han opplever at infrastrukturen har blitt stoltere og mer rakrygget organisasjon, enn man er når man har dårligere de siste 15 årene. et beskyttet monopol.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 15

15

30.10.2013 10:33:27

20 år med fisk og grønt Prosjektteamet i full jobb: Fra venstre rune andreassen, siw Øvland, thomas lyng, ståle ansethmoen, rolf Mathiesen, Markus leufke og lars iversen.

73-settene til Nederland 14 type 73 togsett og 6 type 73b skal overhales hos Nedtrain i Nederland. om knappe to år vil alle de 20 togene skinne på norske spor igjen. teKst oG Foto: l asse st orheil

– Til sammen investeres det 320 millioner kroner i oppgraderingen, sier prosjektleder Siw Øvland.

Togene gjennomgår en såkalt midtlivsoppdatering. Det betyr blant annet at informasjonssystemet i toget (PIS-systemet som informerer kundene) blir oppdatert.Videre vil man skifte setene, lage nytt design utvendig, lage nye gulv, oppdatere med riktige NSB-farger, sette inn egen varmdrikkautomat i komfort, skifte til LED-lys og lage lukket konduktørrom i alle B-settene.

– Blir vi ferdig før tiden, er vi glade for det. Mantena vil bidra der det er riktig og nødvendig, sier Øvland.

73-settene er ikke utslitte, og de lever i beste velgående. Men de trenger oppussing, rett og slett. I september hadde type 73 den lengste gjennomsnittlige kjørelengden mellom stoppende feil av alle togtypene.

– Det betyr at NSB persontog med denne oppdateringen vil få gode tog og forhåpentligvis fornøyde kunder om bord.

Telefonkatalogen er oppdatert Endelig er den interne telefonkatalogen for NSB-konsernet oppdatert.

Telefonkatalogen finner du på intranett: http://online.telefonkatalogen.no. Alle enhetene i NSB-konsernet er inkludert i telefonkatalogen – med unntak av Nettbuss. Det jobbes med å få på plass en løsning som gjør at ansatte i Nettbuss blir inkludert. Ettersom Nettbuss har et annet HR-system enn de andre enhetene, gjenstår det noe for å få på plass dette.

Siden opplysningene i telefonkatalogen er hentet fra HRsystemet, må endringer på telefon (mobil eller kontortelefon) meldes som for øvrige personalendringer fra den enkelte leder til personal.fellestjenester@nsb.no.

16

arctic rail Express, også kjent som arE-togene, er 20 år i år. det markeres med ny togstopp i kiruna. teKst: kenneth kv al vik Foto: l asse st orheil

- ARE-toget er på mange måter den viktigste og mest prestisjefylte togstrekningen vår, sier administrerende direktør Are Kjensli i CargoNet. I 1993 startet daværende NSB Gods opp transporten av frukt, grønnsaker og konsumvarer fra Oslo til Narvik gjennom Sverige.

Tilbake kom nordnorsk fisk.

– Vi startet opp med et tog i hver retning i uka. Nå er vi oppe i 20 tog i uka i det som er en av Europas lengste togtransporter på jernbanen, sier Kjensli. tenker nytt I år frakter ARE-togene cirka 400.000 tonn gods på den 1.950 kilometer lange strekningen.

I en periode var det Green Cargo som trakk godsvognene. Det har nå CargoNet tatt tilbake, og kjører togene selv. Den 27 timer lange togturen krever lokførere både i Norge og i Sverige.

– Det gjør denne togstrekningen ekstra krevende.Vi skal forholde oss til både norske og svenske togmyndigheter, samtidig som vi jo krysser grenser og må ta oss av tollproblematikken, sier Kjensli.

ARE-togene har vært så vellykkede at CargoNet nå tenker nytt.

I samarbeid med sine største kunder skal nå et av de to daglige togene stoppe i Kiruna. Her kobles halve toget av. Toget kjører videre til Narvik og losser og får ny last. Når toget er tilbake i Kiruna hektes vognene som ble satt igjen på – denne gangen i hovedsak lastet med fisk.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 16

30.10.2013 10:33:34

direktetog Konseptet er nemlig det samme, frukt, grønt og konsumvarer fraktes nordover, mens fisk sørover.Vognene som settes av i Kiruna skal bringe varer mellom Oslo og Troms og Finnmark.

– Dette konseptet har fått mye oppmerksomhet i media, og vi har laget det i tett samarbeid med våre største kunder, sier Kjensli.

Videreutviklingen stopper ikke der. CargoNet jobber også med et eget «fisk, frukt og grønt»-konsept direkte mellom Narvik og Malmö/Helsingborg. Tanken er at toget på sørgående tur kjører rett til Malmö og Helsingborg uten å ta ”ekstraturen” via Oslo.

– Dermed sparer man 7-8 timer på togturen. Dette har vært etterspurt i Nord-Norge, og vi jobber nå for å sikre volumer for å kunne starte opp en slik transport, sier Kjensli. økt andel Situasjonen er krevende for godssektoren. Men CargoNet har likevel «hårete mål» for tiden framover.

– Andelen gods transportert på jernbanen har falt de siste årene.

Vårt mål er igjen å øke den. Det krever imidlertid at infrastrukturen spiller på lag med oss, sier Kjensli.

Når godstogene må innstilles på grunn av feil med infrastrukturen koster det store summer for CargoNet. Men aller verst er det at transportørene mister tilliten til godstransport på banen, og i stedet velger å frakte godset på vei.

– Det er helt klart at vi i dag merker en sterk konkurranse fra

østeuropeiske transportører som tilbyr transport til veldig lave priser. Det er per i dag ingen godstransportører på bane som tjener penger, fastslår Kjensli.

Han peker på at det må jobbes tett sammen med Jernbaneverket for å styrke vedlikehold og bedre infrastrukturen, samtidig som CargoNet må tilpasse tilbudet etter etterspørselen i markedet.

are-togene fyller 20 år. Det markerer CargoNet med å spisse tilbudet enda mer, sier administrerende direktør are Kjensli.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 17

17

30.10.2013 10:33:48

Togpunktlighet

bonus til Gjøvikbanen

Punk tlighe t hit til i 2013 til og med uke 43 GoDKJeNt

iKKe GoDKJeNt

FraMGaNG

tilBaKeGaNG

40

50

60

70

80

UeNDret

90

100 Dovrebanen

60

Nordlandsbanen

87

raumabanen

84 70

rørosbanen Bergensbanen

84

sørlandbanen

87

reGioNtoG Natt 82

oslo - trondheim 91

trondheim - Bodø

91

oslo - Bergen

90

oslo - stavanger reGioNtoG ØstlaND oslo - halden

89

oslo - skien

85 72

oslo - lillehammer 88

Gjøvikbanen as loKaltoG Kongsvingerbanen

83

hovedbanen

90 89

Drammenbanen Østfoldbanen

92 95 98 83

Bergen - arna Bergen - Voss

91

trondheim

91

salten

til og med uke 42

GoDstoG Dovrebanen

58

Bergensbanen

80 89 73

sørlandsbanen Kongsvingerbanen

74

Østfoldbanen 88

18

stavanger

Nordlandsbanen

Gjøvikbanen får over fire millioner kroner i bonus fra Samferdselsdepartementet for god drift i 2012. Ledelsen roser egne medarbeidere og Mantena.

I statsbudsjettet fon neste år kan vi lese følgende: «I avtalen med NSB Gjøvikbanen AS er det inkludert en ordning for bonus og bøter. Bonus kan oppnås dersom passasjerveksten har vært høyere enn avtalt, og bøter påløper dersom leverandøren innstiller avganger. For 2012 fikk NSB Gjøvikbanen utbetalt 4,4 millioner kroner. Dette var opptjent bonus for økt antall reiser fratrukket bøter for innstilte avganger.» insPirert – Kontrakten vi har med Samferdselsdepartementet fungerer utmerket, sier daglig leder for Gjøvikbanen AS, Emil Eike.

Vi blir inspirert til forretningsmessig god drift. Med de marginene vi opererer med, betyr bonusen en god del rent økonomisk, samt at det gir en tilfredsstillende effekt å få ekstra betalt for godt arbeid, sier Eike Han har informert egne medarbeidere på allmøter og gjennom egne resultatrapporter.

Verdens Beste Vedlikehold Eike har også en formening om vedlikeholdet av togene på Gjøvikbanen. Dette spiller også en viss rolle for totalleveransene.

Teamet hos Mantena i Lodalen som leverer vedlikehold av togene til NSB Gjøvikbanen AS leverer godt. I juli i år kjørte togene mer enn 108 000 kilometer mellom hver stoppende feil, og i august kjørte de mer enn 133 000 kilometer.

– Dette er fantastisk levert.Vi skal huske at togene våre er 30 år gamle og kjøres hardt på en krevende strekning. Teamet vi har kontrakt med er samkjørte og målrettede, og de ledes på en glimrende måte.Vi er meget takknemlige for den relasjonen vi har klart å etablere sammen, sier Emil Eike.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 18

30.10.2013 10:33:53

diskriminerer ikke NSb bryter ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven selv om ikke alle rullestoler får plass på alle tog.

teKst preben c olstr up

Rosenborg ballklubb var i sin tid kjent for «komplementære ferdigheta og samhandling».

– Du tror kanskje dere var først ute med gofotteorien?

– Vi va tidlig ut, ja! Svaret kom fra Eldar Hansen som skulle holde foredrag for NSB Drift og Jernbaneverket.

– Jeg har lest om det prinsippet i Det nye testamentet, sa jeg. I Paulus’ første brev til menigheten i Korint. 12. kapittel.

– Kan du sænd mæ det kapitlet?

Etter en undring over manglende bibler i Trøndelag, ble kapittelet sendt digitalt. Der kunne Eldar lese om samhandling og komplementær ferdighet. Om øyet som ikke misunte øret som kunne høre, om lemmene som var til for hele kroppen.

Jeg undres av og til om vi er oss bevisst hvem vi er og hvem vi er til for. Og om jeg har tro på at min egen fot bærer.

I et togselskap hadde en lokfører kommet opp med en løsning på et problem over natten. All forretning starter, som kjent, med et problem. Ledelsen likte det de så. Og ba et konsulentselskap lage dette på basis av lokførerens løsning. Det tok ti år før selskapet kjøpte lokførerens løsning. For det var nesten for godt til å være sant at løsningen var innomhus. I mellomtiden hadde de brukt mange millioner kroner på konsulenter som ikke leverte.

Tidligere direktør ved Sintef, Roar Arntzen, fortalte meg for mange år siden at forskningen har ingen verdi med mindre noen har bruk for den. Han viste til Televerket (Telenor) som i sin tid bestilte en loggperiodisk TV-antenne, og forskningen var kommet svært langt i dette arbeidet da produktet ble avbestilt til fordel for satellitter.

I dag kan vi gå til en av de store oljehavnene og se på de store tankskipene der man har behov for å måle væskenivået i tanken.Ved hjelp av teknologi utforsket for loggperiodisk TV-antenne kan man i dag måle dybden med en millimeters presisjon. I dag kommer flyene på de store flyplassene på rett plass ved hjelp av den samme teknologien.

Joda, noen har kompetanse, andre har behovet. Men av og til finnes løsningen i eget hus.

du kan se flere blogger på kundesporet. brukernavn: nsb. Passord: ansatt.

GUNdEr

Dette er konklusjonen til Likestillings- og diskrimineringsombudet. NSB ble klaget inn til ombudet av en rullestolbruker som ble nektet å komme med på toget fordi rullestolen var for stor.Vedkommende ba Likestillings- og diskrimineringsombudet om å se på saken.

Mannen hadde tidligere kontaktet NSB direkte og spurt om hvorfor han ikke får komme med på toget. Svaret var at rullestolen var for stor til å tas med inn på toget – og for bred til å kunne manøvreres på plass inne i toget.

Det var heller ingen løsning å plassere rullestolen i døråpningen, ettersom dette både ville gjøre det vanskelig å komme av og på toget, og det ville utgjøre en sikkerhetsrisiko dersom toget måtte evakueres.

NSB viste også i sitt svar til Likestillings- og diskrimineringsombudet at man forholder seg til EU-krav om tilgjengelighet, og at universell utforming har vært et sentralt krav i anskaffelsen av de nye type 74/75-togene.

Ettersom klagerens rullestol er både lengre og bredere enn de EU-krav NSB har tilpasset seg, mener ombudet at en generell tilrettelegging for å medta rullestoler av denne størrelsen ikke kan kreves.

SKISSE BLOGGEN kompetanse i eget lag

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 19

19

30.10.2013 10:33:56

Portrettet

dag Nordby (61) Innkjøpsdirektør NSb konsern Gifter seg med Wenche dags barn: karoline (28), Espen (23) og Morten (20 bor: Langhus

onsdagshopperen teKst: preben c olstr up Foto: l asse st orheil

Han har en kropp som er skapt for fart og spenning. Derfor var han også skihopper en lang periode, men han forble onsdagshopper. Det er et begrep for å være god på trening, av og til i renn, men aldri mer enn i en omgang. Senere ble det mindre fart, men desto mer spenning.

I den grad han er oppvokst, skjedde det på Grorud. Ja, for han var ganske stor for alderen. Familien på fire bodde i blokk i et område som ble betraktet som rene bondelandet. Dag var tre år yngre enn sin søster som fikk gjennomgå fra liten ertekrok. Han var ikke slem, mener han selv, men full av ironi. Har du vært så heldig å sitte ved lunsjbordet hans, har du merket hans underfundige og lune humor. kyr Etter ni år sammen med kyr og hester med Trondheimsveien som gikk rett forbi blokka, flyttet familien til Manglerud. En tøff overgang. Miljøet var preget av klikker og mye slåssing der skihopperne kjempet mot hocheyspillerne, og Dag lærte å bite fra seg.

Det som var trygt og godt på Grorud var idrett, friluftsliv og ski.

Alt som femåring lærte han å hoppe på ski i GIL-bakken. Erfaringen med fotball om sommeren og skihopp om vinteren var god å ha med seg inn i et nytt miljø. Helt fra barnsben har idretten vært en stor del av livet. Som utøver og leder.

Onsdagshopperen var med på juniorlandslaget en periode parallelt med studiene. Hans lengste hopp ble målt til 125 meter. Det skjedde i Balbergbakken på Lillehammer og lengden var på den tiden nesten å betrakte som skiflyging. dødssPennende Før han kom til NSB i 2006 som innkjøpsdirektør, var han ansatt i Oslo kommune i tilsvarende stilling.

Etter juristeksamen fra Universitetet i Oslo i 1978 ble det førstegangstjeneste som konsulent innen innkjøp. Dette var dødsspennende, noe som er lett å forstå når en jobber i forsvaret.

Derfor vervet han seg for 13 år. Det gikk fra konsulent til ansvarlig for hele fagområdet i Hærens forsyningskommando. Det var de store materiellprosjektene han hadde ansvar for. Tanks, kuler, krutt og kommunikasjonssystemer. Fra analogt til digitalt. I denne perioden jobbet han også en tid for Hydro i Oseberg A prosjektet.

Større blir det ikke.

20

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 20

30.10.2013 10:34:04

rten (20)

Pistol Verdiene fra hjemmet knytter han til ordene respekt, toleranse og grundighet. Foreldrene vokste opp i håndverkerfamilier der den ene bestefaren var tømrer og den andre var murer. Faren var yngst i en familie der den eldste skulle få utdannelse, mens han måtte begynne å jobbe. Begynte på en radiofabrikk som reparerte utstyr for hjemmefronten med radio under frakken og pistol i beltet.

Dags far lærte å ta ansvar og skaffet seg utdannelse på kveldstid og ble senere direktør for fabrikken. Urettferdighet var for ham forferdelig greier, og det sto som skrevet i pannebrasken at alle er like mye verdt. Man blir ikke bedre menneske fordi man har oppnådd veldig mye.

Som fotballspiller var Dag back eller keeper. Vi sa at han gjorde unna oppveksten på Grorud. Han var nemlig nest høyest i klassen som 14 åring. Det bidro til fordeler også som håndballspiller. ingen glede Det kan se ut som om alt har gått på skinner for innkjøpsdirektøren vår. Men det har ikke det. For 15 år siden gikk det nedover og endte med depresjon. Årsaken var høyt engasjement på alle fronter kombinert med utfordringer på hjemmebane.

– Jeg hadde ikke lengre noe fristed. Alt ble et ork og jeg hadde ingen glede.

Ja-mennesket hadde tatt på seg alt for mye. Det var ikke krefter igjen og det som skulle være hyggelig ble ikke hyggelig. Han var en tid utenfor seg selv og måtte ha profesjonell hjelp. Han gikk sykemeldt i tre kvart år og måtte nærmest ha kurs for å lære å si nei. golF Det var i denne perioden han begynte å spille golf.

Etter lang tid med forsømmelser av seg selv og egen kropp begynte han og trene igjen. Sakte men sikkert. Og nå kan du ikke snakke med Dag uten at han kommer inn på golfbaner eller puttere.

Han trener fortsatt med å gå på ski, sykler ute, spinning inne og trener styrke og kondisjon.

misVisende Innkjøpsdirektør er egentlig en misvisende tittel. For han kjøper ingen ting på jobben. Men privat er han utstyrsfreak. Da må golfkøllene være gode og han elsker å kjøpe nye elektroniske ting som gjør ham mer effektiv. Telefoner for eksempel. Bortsett fra nettbrett. Det skulle han egentlig ikke ha.

Men han har det.

– Jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte ha et nettbrett før jeg skulle vise mine gamle foreldre bildene mine. De ble så små på telefonen.

Nå har han nettbrett. Og han kjøpte ikke det billigste.

Men på jobben derimot, forsøker han å lære folk å vurdere behovet før de går til innkjøp. Hvordan skal vi styre investeringene mot forretningsstrategiske mål? Vi skal ikke bruke mer ressurser enn det som gir verdi for oss.

Den som trenger nytt materiell må kunne kommunisere sine behov. Det som er dokumentert er at en god forberedelse av en anskaffelse gir det beste resultatet. Både markedskunnskap og eget behov må henge sammen.

– Vet du hva? Staten har spart over 40 milliarder kroner de siste åtte årene på en god anskaffelsesprosess. oPPmerksomhet Derfor bruker Dag mye tid på å tenke.

Og han tenker fremover. Han kjøper altså ingenting, men tenker mye på hvordan man skal gå fram før en vurderer å gjøre et innkjøp. Når for eksempel 60 prosent av persontogs utbetalinger er innkjøp, burde kanskje innkjøpskompetansen ha større oppmerksomhet fra ledelsen side.

Dette handler ikke bare om å være fagidiot, men det handler om å se helheten. Fra å ha nesten 100 prosent egenproduksjon på 1900 tallet, er nå mesteparten fremmedproduksjon.

Han er medlem av Ski golfklubb, men spiller rundt om kring.

Blant annet har han kombinert golfspillet med fjellklatring. Det er når han spiller sammen med Terje Løvdok på Drammen Golfklubb i Skoger.

I idretten handler det om å sette seg mål og lage en plan for å nå målet. Nå har han en annen plan. Han gifter seg med Wenche 9. november. Det skjer ikke på en onsdag.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 21

21

30.10.2013 10:34:04

Mange «dumpet» bilen folk i Gävle kunne nylig reise gratis med buss – mot at de satte bilen hjemme. bak aksjonen står miljøbevisste ungdommer. teKst: kenneth kv al vik

Det var for et par år siden at ungdommene tok kontakt med Nettbuss Stadsbussarna og Gävle kommune med mål om å få flere til å sette bilen hjemme og reise kollektivt.

– Sammen ble vi enige om at vi skulle spandere reisen dersom kunden viste fram bilnøkkelen, sier Henrik Nyquist i Nettbuss Stadsbussarna. symBolhandling Kampanjen ble en suksess, med masse glade bussreisende, mens aviser, radio og TV dekket ungdommenes initiativ. Det ble derfor bestemt å gjøre kampanjen til en årlig hendelse – den tredje lørdagen i september.

– Dette er en tydelig symbolsk handling der bilen bygges mot bussen. Det er en måte å lokke nye reisende til våre busser, samtidig som det er en happening som gir muligheten til å løfte fram bussen i en positiv sammenheng, både internt og i media, sier Nyquist.

Men det er ikke bare enkelt å få markedsført bussen for folk som normalt kjører bil og ikke er innom bussen.

– Derfor innførte vi StadsBussKampen, forteller Nyquist i Nettbuss Stadsbussarna. internasjonal BusskamP Dette var i år en kamp mellom tre kommuner, Östersund, Gävle og Sundsvall. Den som greier å øke tallet på reisende mest på den aktuelle lørdagen vinner kampen.

I alle de tre årene er det Östersund kommune som har greid å øke tallet på reisende mest. Med 40 prosent første året – og i år med nær 39 prosent. Tallet på reisende i Sundsvall økte med vel 10 prosent, mens tallet på reisende i Gävle økte med vel syv prosent.

Nyquist er klar på at Nettbuss Stadsbussarna gjerne vil utvide konkurransen.

– Vi håper allerede neste år å bli internasjonale – ved å lokke med oss Trondheim, sier han.

Nettbuss stadsbussarna lokket med både gratis billett og kaffe for de som ville teste ut hvordan det er å bytte ut bilen med buss.

22

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 22

30.10.2013 10:34:13

Nå står NsB-rommet klart for avgang på lillehammer. Gro ramberg Kristiansen og Camilla Maurud tester sengene.

Eget rom i herberget NSb persontog har fått sitt eget rom i Norske Vandrerhjem på Lillehammer stasjon.

Vandrerhjemmet (kanskje bedre kjent som Norske Ungdomsherberger tidligere) har flere overnattingsrom i den ombygde skysstasjonen, og mange av rommene er laget som temarom. På NSB-rommet er der både effekter fra togene og kart med togstopp. Rommet gir en unik togstemning og følelsen av å være på toget, der du ligger bare noen meter unna plattform og spor.

– Det blir altså et perfekt sovested for dem som liker tog like godt som oss – og selvsagt for alle andre, sier salgs- og markedsansvarlig på strekningen Oslo-Lillehammer, Øyvind Aasheim.

Han og Tone Alterskjær i Norske Vandrerhjem åpnet høytidelig det nye rommet med lokal presse til stede.

Tone Alterskjær som er markedssjef i Norske Vandrerhjem sier at ideen om egne temarom i Vandrerhjemmet på Lillehammer stasjon er godt mottatt.

– Av de 34 rommene er det 14 som allerede er temarom og flere står for tur. Det neste blir blomsterbutikken Tornerose på Lillehammer.

Hensikten er at lokale bedrifter eller bedrifter med tilhold til Lillehammer skal ha rom som de skal føle eierskap til. Samtidig ønsker vi jo også at de skal sørge for at egne medarbeidere be-

nytter seg av rommene når de er i byen, sier Alterskjær. Årlig er det 12-14 000 overnattinger i Vandrerhjemmet på Lillehammer.

– Det er stas å få eget rom på vandrerhjemmet, og vi setter stor pris på samarbeidet med Lillehammer Vandrerhjem, sier Gro Ramberg Kristiansen i markedsavdelingen i NSB persontog.

ikke tvil om hva som har inspirert designerne.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 23

23

30.10.2013 10:34:27

HELSE HJØRNET 10 raske tankefeil De fleste av oss har nok gjort en tankefeil uten å tenke over det.

De kan beskrives som - feiltolkninger som kommer automatisk - når tankene våre ikke er viljestyrte eller klart gjennomtenkt Tankefeil kan påvirke våre følelser og handlinger, samt skape problemer for oss på flere måter.

Har du ofte tenkt at du vet akkurat hva andre tenker om deg? Da har du allerede gjort en tankefeil som kalles for tankelesning. Da tar man for gitt hva man vet andre tenker om seg, og sjekker ikke om det foreligger bevis for det er riktig eller ikke.

I noen situasjoner så kan man allerede trekke konklusjoner før man har hørt hele historien.

Dette kalles for merkelapptenkning, og kan også forekomme når man danner inntrykk av andre mennesker.

En annen tankefeil er «sort-hvitt»-tenkning, hvor det er lite rom for nyanser.

Mennesker er enten snille eller slemme.

Ofte forekommer også overgeneralisering. Ut i fra en enkel situasjon så kan man trekke en konklusjon om at den erfaringen gjelder alle situasjoner. F.eks. toget mitt var forsinket i dag, toget er alltid forsinket.

Noen ganger fokuserer man kun på detaljene og glemmer helheten, slik at man ikke får et realistisk perspektiv på situasjonen. Da forstørrer eller forminsker vi en situasjon, og det kalles for kikkertsyn.

En annen tankefeil er diskvalifisering av positiv tenkning. Her fokuserer man bare på det som er negativt og glemmer det som er positivt. Man kan også se seg selv som årsaken til negative ytre hendelser. F. eks., det er min skyld at kollegaen min er sur i dag.

En overdrivelse av negativ tenkning er katastrofetenkning, f.eks. «Nei, nå går alt i vasken!».

Man tenker seg at det verste kan komme til å skje, hvor en liten ting kan ofte føre til en (stor) katastrofe.

I andre tilfeller kan man la følelsene styre tankene våre. Hvis man føler seg dum og kjedelig, så må det være sant. Dette kalles for følelsesmessig tenkning.

Det er mange ting man skulle gjerne ha gjort i livet, og en slik «skulle-, burde- eller måttetenkning» kan gi dårlig samvittighet og skyldfølelse som kan gjøre at vi straffer oss selv på en ugunstig måte.

Er man bevisst på disse tankefeilene, så kan man være mer rustet for feiltolkninger og tenke klarere neste gang! For mer informasjon: Les om kognitiv psykologi av psykiater David Burns.

Av psykologistudent i NSB BHT, Victoria Tran Huynh

24

10 nye år for tågkompaniet og X-tåg.

(Foto: Morten Vee)

fikk fornyet tillit Tågkompaniet vant kontrakten og skal kjøre X-tåget på oppdrag for X-trafik i Sverige også de neste ti årene.

Trafikken omfatter seks togsett og 1,9 millioner togkilometer.

Kontrakten har en varighet på ti og et halvt år.

Trafikken drives også i dag av Tågkompaniet, og det hører til sjeldenhetene at samme operatør gjenvinner avtalen på trafikk de allerede driver.

Veolia Transport AB og SJ AB konkurrerte om kontrakten.

Tågkompaniet har vært operatør på X-tåget helt siden 2001.

Strekningene som trafikkeres er mellom Gävle og Ljusdal og Gävle og Sundsvall.

950.000 passasjerer reiste på strekningen i fjor, men passasjertallet har økt jevnt og trutt etter at Tågkompaniet overtok i 2001.

Nytt i kontrakten er at Tågkompaniet også er ansvarlig for vedlikehold av togene. Dette har tidligere blitt håndtert av oppdragsgiver.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 24

30.10.2013 10:34:32

freder bodø stasjon

rom eiendom støtter forslaget om fredning av Bodø stasjon.

Nordland fylkeskommune fremmer forslag om å frede jernbanestasjonen i bodø. rom Eiendom støtter fredningen og mener fylkeskommunen har vist god forståelse for at dette er en levende stasjon i full bruk. teKst: kenneth kv al vik Foto: l asse st orheil

Fredningsforslaget omfatter Bodø stasjon og godshus, samt et område rundt bygningene for å bevare stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde.

– Rom har forståelse for at Riksantikvaren velger å frede hele Bodø stasjon. Som sluttsteinen i Nordlandsbanen har anlegget stor symbolverdi. Stasjonen er dessuten et flott eksempel på monumental teglarkitektur fra 1950-/1960-tallet, og derfor unik i jernbanesammenheng, sier planutreder Sissel Bjørkto i Rom Eiendom. sikrer BruksVerdi Fra Rom Eiendoms side har det vært viktig å sikre at et fredningsvedtak ikke svekker funksjonalitet og bruksverdi i bygningene.

– Derfor var det viktig for Rom med en klar definisjon av hva fredningen innvendig skulle omfatte.Vi ønsket også at tilpasning til nye funksjonskrav skal kunne være dispensasjonsgrunn, på lik linje med tekniske tilpasninger i forbindelse med jernbanedriften.

Dette kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med utleielokalene i stasjonsbygningen, eller utbedringer på godshallen, sier Bjørkto.

Hun mener Rom Eiendom har fått gjennomslag for dette i fredningsbestemmelsene, og Bjørkto er godt fornøyd med fredningsvedtaket. monumental karakter Formålet med fredningen er å bevare Bodø stasjon som et bygningshistorisk eksempel på den nasjonale utbyggingen av landets transport- og kommunikasjonsnettverk. Fredningen vil sikre en bygning som er et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt, mener fylkeskommunen. ansiktsløFtning Bodø stasjon ble åpnet for godstrafikk i desember 1961, mens første persontog ankom stasjonen 1. februar året etter.

Stasjonen ble renovert i 2010 – og hele stasjonen fikk en omfattende ansiktsløftning.

I dag inneholder stasjonen kontorer for NSB og Jernbaneverket. Kafeen er nyoppusset, mens det i andre og tredje etasje er vandrerhjem.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 25

25

30.10.2013 10:34:38

Mellom oss

Nye ledere i vest En sterkere satsing på nærhetsledelse, og mer direkte kontakt mellom ledere og medarbeidere skal nå settes i system hos NSb riks i vest.

Konduktørlederne Sigrun Marie Berg og Charlotte Byrkjeland og lokførerlederne Raymon Michelsen og Tonny Hovland er tilsatt som nye ledere i NSB Riks Bergensbanen og Flåmsbana.

Hovedoppgaven deres vil være oppfølging og støtte til konduktørene og lokførerne der hvor de har sitt daglige arbeid, ute i togene og blant kundene. Nærhetsledelse vil være stikkordet i deres arbeidshverdag.

– Når vi har styrket lederkapasiteten, vil våre medarbeidere merke at vi som ledelse er til stede i deres hverdag, med støtte, veiledning og oppfølging. Et av måleinstrumentene for å se om vi lykkes, er KTI, eller kundenes inntrykk av oss, sier Harald Skaarnes som er leder for Bergensbanen og Flåmsbana.

– NSB Riks leverer allerede på et meget høyt nivå, men skal vi nå NSB Persontogs

Fra venstre sigrun Marie Berg, Charlotte Byrkjeland, harald skaarnes, raymond Michelsen, tonny hovland.

mål, må vi bli enda litt bedre, og mye av det må gjøres gjennom serviceleveransen, sier Skaarnes.

NSB har laget en rekke tilbud for å gi påfyll og styrke kompetansen til ledere.

Ledergruppene til NSB Riks Nordlandsbanen og NSB Riks Bergensbanen og

Flåmsbana har valgt å ta noen av disse kursene sammen som en gruppe.

– Dette startet vi med i september og det vil fortsetter utover høsten. Mer synlig ledelse ute i togene vil derfor merkes gradvis, og for fullt rundt årsskiftet, sier Skaarnes.

Pål ønsket at NSB skulle ta en mer aktiv rolle i å utforme byer og tettsteder slik at folk kunne reise kollektivt på en enklere måte. Han så mulighetene, og arbeidet for å legge til rette for gode byrom der folk trivdes.

Pål var pådriver for å gjøre stasjonsområdene mer attraktive for reisende og besøkende, og han ønsket å se utviklingen av kollektive knutepunkt i sammenheng med den øvrige byutviklingen i sentrum av byene. Hans tanker fikk gradvis gjennomslag i NSB, og i dag er Rom Eiendom en kjerneaktivitet i konsernet. Det framstår som en lønnsom og veldrevet virksomhet med stor betydning for utviklingen av framtidens byer og tilrettelegging for de gode løsningene innen kollektivtrafikken.

I januar i år fortalte Pål oss at han hadde

fått en alvorlig kreftdiagnose, men han håpet og trodde at han skulle bli helt bra.

Dessverre lyktes ikke behandlingen.Våre tanker går først og fremst til Torunn og øvrige familie for tapet av deres kjære Pål.

Vi minnes ham med stor takknemlighet og dypt savn.

Geir Isaksen, konsernsjef NSB

Pål Berger Pål Berger døde den 14. oktober, bare 60 år gammel.Ved hans bortgang har NSBkonsernet mistet en dyktig leder.Vi som arbeidet sammen med Pål har også mistet en omsorgsfull, livsglad og idérik venn.

Pål var daglig leder i Rom Eiendom, som er et datterselskap av NSB, i mer enn 10 år. Han markerte seg som en karismatisk og nytenkende lederskikkelse. Da han tiltrådte stillingen var NSB i ferd med å selge sin eiendomsvirksomhet, og Påls mandat var å gjennomføre dette.

Men han så raskt hvilke muligheter som lå i å bygge opp boliger og næringseiendom rundt sentrale stasjonsområder i Norge.

Han kunne ikke skjønne at det var riktig for NSB å selge gammel jernbaneeiendom uten å utnytte det store utviklingspotensialet som lå i denne eiendomsmassen.

26

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 26

30.10.2013 10:34:39

klarer seg selv på glatta

kraftig økning i kollektivtransport Veksten i bruken av kollektivtransport er stor. bussene fraktet 5,5 millioner flere passasjerer og jernbane, trikk og t-bane fraktet 4,2 prosent flere passasjerer. Men statistikken lyver.

de nye bussene på kongsberg er lastet med sand, så sjåførene kan strø glatte veier selv.

Til vinteren kan det bli lettere for bussjåførene på Kongsberg å holde ruta, selv om det er glatt på veiene. De seks nye bussene som skal kjøre byrutene har nemlig innebygde beholdere med strøsand som kan løses ut med en knapp ved plassen til sjåføren. Det kan bli et nyttig verktøy.

– Jeg husker en gang jeg sto på holdeplassen og begynte å skli. Heldigvis hadde alle passasjerene kommet seg inn på bussen.

Det kunne gått ordentlig galt, sier bussjåfør Tom Jensen, til NRK. – Vi kan ikke klage på kommunen, for de er veldig flinke til å strø. Men de kan heller ikke være overalt. Med strøkassene kan sjåførene berge seg selv ut av et knipetak, og slipper å legge på kjetting underveis, sier trafikkleder Thomas Solheim i Nettbuss på Kongsberg.

Varm sand – Nå må vi bare lære oss å bruke dette ordentlig. Sjåførene må huske å fylle opp beholderne, og må ikke kaste bort sand unødig, sier Solheim.

Det er 90 liter sand i to beholdere, en på hver side av bussen, like bak bakdøra. Det skal holde til å strø 700 - 800 meter vei, litt avhengig av farta bussen holder.

Den grove strøsanden i beholderen blir varmet opp, og setter seg godt fast i underlaget. Når en sjåfør har brukt strøkassa, kan andre sjåfører nyte godt av det gode veigrepet i lang tid etterpå, i stedet for som nå, at veien blir mer og mer polert, etter hvert som flere kjører der.

– Jeg regner med at sikkerheten på holdeplassene blir mye bedre, nå som vi kan strø dem med en gang vi merker at det er glatt, sier Solheim.

En betydningsfull jobb - for kundene våre og miljøet Ledige stillinger Stillingstittel

Selskap/Avdeling

Sted

Søknadsfrist

Leder Sluttbruker og samhandling

NSB Fellestjenester IT

Oslo

04.11.2013

styringsinformasjon

NSB Fellestjenester IT

Oslo

04.11.2013

Leder Applikasjonsdrift

NSB Fellestjenester IT

Oslo

04.11.2013

Plan- og utviklingsleder

NSB Kompetansesenter

Drammen 10.11.2013

Togelektriker/Elektriker gr EL

Mantena AS, Marienborg

Trondheim 10.11.2013

Mekaniker/Automatikkmekaniker

Mantena AS, Marienborg

Trondheim 10.11.2013

Eiendomsforvalter (vikariat)

Rom Eiendom AS

Oslo

Leder Applikasjonsforvaltning og

Les mer og søk på stillingene på nsb.no/karriere

10.11.2013

Statistisk sentralbyrå ga nylig ut nye tall om kollektivtransport. Mens bruken av buss, tog og båt i årets tre første måneder hadde stagnert, viser tallene etter seks måneder en kraftig økning i kollektivbruken.

Buss og tog 7,2 prosent flere valgte bussen i andre kvartal i 2013 sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det tilsvarer ikke mindre enn 5,5 millioner passasjerer. Det var totalt 136 millioner påstigninger på bussene i andre kvartal.

Veksten for bane var på 4,2 prosent, med godt og vel 2 millioner flere passasjerer. økte Billettinntekter Billettinntektene vokste totalt med 10,4 prosent fra samme kvartal året før og utgjorde nesten 2,8 milliarder kroner.

Den mest markante økningen var for bane. Billettinntektene steg med hele 14,2 prosent. Billettinntektene for buss økte med 7,5 prosent – tilnærmet identisk med veksten i påstigninger.

Bare jug? Tallene lyver imidlertid litt. Det skyldes at påsken i 2012 kom i 2. kvartal, mens den i år kom i 1. kvartal.

Når en ser første halvår under ett er passasjerøkningen på 2,7 prosent, mens billettinntektene vokste med 6,5 prosent.

For bussene var det en økning på vel 4 prosent for både påstigninger og billettinntekter. Bane økte inntektene med over 9 prosent, mens passasjerøkningen var helt marginal.

nsb.no

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 27

27

30.10.2013 10:34:40

B

returadresse: NsB, 0048 oslo

ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Torstein Heldal Bor i Asker Gift med Kristin Tre gutter på 1, 6 og 8 år Utdannet på Varehandelshøyskolen og BI

Med en god dose kremmerånd Man må være sosial, ha et ønske om å skape entusiasme og engasjement for å være en god senterleder – og det er slik vi kjenner Torstein. teKst oG Foto: monic a t often

Det handler om å få alle leietakerne til å dra i samme retning, og det krever en tydelig og kunnskapsrik leder. I tillegg bør man ha en god dose med kremmerånd.

Siden 2008 har Torstein hatt ansvaret som senterleder på Oslo S som ikke er et typisk kjøpesenter. Som Norges største knutepunkt er det naturligvis mange som kommer dit fordi de skal ut å reise. Det ser Torstein på som en ekstra interessant utfordring: – Klarer vi å skape en miks som gjør hverdagen lettere med å tilby tjenester som å få reparert skoene, kjøpt med seg nødvendige ting fra apoteket eller en blomsterbukett og en flaske vin til helgen på vei igjennom Stasjonshallen, så har vi kommet et godt stykke på vei.

Når jeg spør hva han brenner for i jobben, kommer det kjapt at han har stor tro på at folk som trives i jobben sin gir kundene en god opplevelse. Derfor har han månedlige møter med butikksjefene for å planlegge aktiviteter, utveksle informasjon og erfaringer og sammen skape engasjement og samhørighet.

For Torstein er det viktig å bruke tid på å få med seg hvilke konsepter som gjelder og få med seg hva som skjer i markedet, slik at han vet hva som kan gjøre senteret enda bedre.

– Miksen av shopping og spise- og serveringssteder er veldig 28

annerledes hos oss enn andre kjøpesentre.Vi har 70-75prosent servering i en eller annen form, og de kjennetegnes med at det må være effektivt og at man får med seg maten på bare noen minutter.

Til sammenligning er det 25-30 prosent servering på andre shoppingsentre.

I tillegg har vi andre servicetilbud som oppbevaringsbokser, billettutsalg, bilutleie, bank og vekslingskontor fordi det er en stasjon.Vi må alltid tenke på de reisende når nye leietakere vurderes.

I løpet av de fem årene som senterleder har Torstein strukturert driften, økt omsetningen hvert år, fått rutiner på plass, utgivelse av sentermagasinet Oslo S fire ganger i året og 21 000 likes på Facebook. Hvilke mål har han for de neste fem årene?

– Jeg gleder meg til Østbanehallen åpner høsten 2014 og være med å bidra til at det skal bli en suksess. Det viktigste er selvfølgelig den daglige driften, og å jobbe for at Oslo S skal fortsette å være en attraktiv utleier.

I oktober kom et helt nytt konsept i 2. etasje. over Flytogterminalen. Hos YamYam (asiatisk konsept) får du kjøpt blant annet sushi og nudler. – Vi må satse noen ganger og ikke bare gå for det trygge! I tillegg utfyller YamYam godt tilbudet du allerede finner på Oslo S, avslutter Torstein.

VINGEHJULET / 8 - 2013

Vhj-8-6indd.indd 28

30.10.2013 10:34:48