Vingehjulet 9-2011

Internblad for NSB-konsernet 09/2011

Foto: Lasse Storheil

Fornøyd med togpersonalet Togpersonalets jobb verdsettes fortsatt høyt når kundene vurderer NSB. Høstens KTI-tall viser fremgang.

Norela Solberg møter kundene på lokaltoget til Asker. Side 10

05 Tettere

samarbeid

08 Ryddeår i

Nettbuss

16 Aktivt år

for ROM

VINGEHJULET / 9 - 2011

1

Leder

Vi må tenke på kundene

08

NSB slutter seg til mange av jernbanegruppens tilrådninger om behovet for langsiktige og forpliktende mål, behov for forsert vedlikehold, økt kapasitet og systematisk arbeid med å fjerne årsakene til avvik i infrastrukturen som nettopp er lagt frem.

Dette vil kreve betydelig økte bevilgninger, raskere planprosesser og mer forutsigbar finansiering. Alle aktørene i norsk jernbane må yte full innsats. Planleggingen må ta utgangspunkt i at det ikke finnes restkapasitet i sentrale deler av jernbanesystemet.

I NSB holder vi på med en omfattende fornyelse av togparken og har planer for ytterligere fornyelse og økt kapasitet. Dette vil gi kundene et vesentlig bedre tilbud med høyere kapasitet og bedre komfort etter hvert som infrastrukturen blir utbygd.

NSBs datterselskap Rom Eiendom arbeider systematisk med å utvikle attraktive knutepunkter i samarbeid med lokale og sentrale myndigheter, Jernbaneverket og andre interessenter. Dette er bra for byene/tettstedene og legger til rette både for redusert transportbehov og høyere attraktivitet for kollektivtrafikken.

Det er også bra for miljøet.

Flertallet i jernbanegruppen foreslår at eierskapet til verksteder, godsterminaler og stasjoner vurderes på nytt. Jeg mener det vil være en avsporing og feil ressursbruk å diskutere eierskapet til

disse produksjonsmidlene på nytt – bare tre år etter Regjeringens forrige behandling.

Rom Eiendom er en pådriver for å utvikle gode knutepunkter og har sikret staten god verdiutvikling på eiendommene som selskapet forvalter og utvikler. NSB mener det er viktig å sikre denne utviklingen også framover Det er tilgangen til og bruken av tjenester/anlegg som er viktig for å sikre en effektiv konkurranse, ikke eierskapet. Hensynet til konkurranse på like vilkår er allerede i dag ivaretatt både gjennom Jernbaneloven og konkurranselovgivningen.

I tillegg er det inngått privatrettslige avtaler mellom Jernbaneverket og NSB som sikrer at det er Jernbaneverket som legger premissene for offentlige arealer og rom på stasjoner og terminaler som er nødvendig for allmennheten og togoperatørene.

Jernbanetilsynet er tildelt en markedsovervåkningsfunksjon.

Jeg mener derfor at aktørene i denne kritiske fasen for norsk jernbane må bruke alle ressurser på å modernisere og øke kapasiteten i infrastrukturen og modernisere togparken slik at kundene får et pålitelig og attraktivt togtilbud.

Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år og takker for innsatsen i året som er i ferd med å rundes av!

Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo - Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik og Åge-Christoffer Lundeby.

Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon - Trykk: Zoom Grafisk - Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

VINGEHJULET / 9 - 2011

Innhold

14

Best når alt er på RAMS

Klare for nye tog

Presise planer får tog i rute. Fahad Rehman i P-togs teknikkavdeling på besøk i Mantenas verksted.

Lokomotivfører Tommy Ødegård bak spakene i den nye simulatoren på Sundland.

04 05 06 07 08 10 12 14 16 20 22

Kundene litt mer tilfreds Tettere samarbeid Mer presis telling Ny skysstasjon på Lillehammer Ryddeår i Nettbuss På Rams for vedlikehold Allmøter i Skien og Bergen Ettåring i Drammen Aktivt år for Rom Vedlikeholdslederen Pensjonist for andre gang

Se Kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 9 - 2011

3

Nyheter

KTI-tall i riktig retning Togpersonalets jobb verdsettes fortsatt høyt når kundene vurderer NSB. KTI for persontog i høst er 68, opp fra 67 fra i vår.

Fortsatt er det punktlighet og informasjon ved avvik som trekker ned tallene. Her er det mer å gjøre. Likevel går det riktig vei.

Fra våren 2010 og frem til nå har det vært en god utvikling, og resultatet er oppe på nivået fra våren 2007. Bodø-Rognan er den beste strekningen med en kundetilfredshet (KTI) på 81, den høyeste for strekningen noen gang.

- KTI er en av våre aller viktigste undersøkelser. Den skal sikre at vi kjenner kundens oppfatning av oss slik at vi kan styre ressursinnsatsen etter kundenes behov. Kundene er også velgere, og politikernes oppfatninger av oss er langt på vei sammenfallende med kundenes. Fornøyde kunder gir fornøyde eiere og tillit til NSB. Derfor er KTI grunnleggende viktig, sier persontogsjef Tom Ingulstad.

Smile og si hei - Våre ambisjoner er å møte kundene med serviceinnstilte medarbeidere på alle nivåer. Når kundene åpenbart setter pris på dette, viser det hvor viktig og riktig det er å legge vekt på kompetanse og trening, sier Ingulstad.

Han er også godt fornøyd med at informasjon om bord får høye skår.

- Dette har vi jobbet mye med, og positive meldinger fra kundene viser at det nytter. Det neste er å få på plass tekniske løsninger som gjør togpersonalet helt oppdatert på det som skjer i trafikken, sier persontogsjefen.

Sprengt kapasitet Han påpeker at kapasiteten på jernbanen er sprengt på viktige strekninger, og at dette gir punktlighetsutfordringer.

- Vi ser bedring i punktlighet. Arbeidene som er gjort i Osloområdet og i Vestkorridoren begynner å gi resultater. Det er motiverende. Markedet vokser og vi må sørge for å gi kundene et bedre tilbud. Nye tog kommer neste år, og utsiktene fremover er bedre enn på lenge. Alle vil ha mer tog, og forventningene hos

Overkonduktør Norela Solberg og kollegene får høye skår i KTI-undersøkelsen.

kundene er store.Vi snakker om et forventningsgap som det tar tid å fylle, men vi tar flere skritt i riktig retning, sier Ingulstad.

KTI-tallene denne gang viser at kundene ikke er helt fornøyd med serveringstilbudet om bord.

- Kunden er heller ikke fornøyd med hvordan vi takler avvikene der det er buss for tog, og hvordan vi informerer ved avvik. Her har vi fortsatt mer å strekke oss etter, påpeker Ingulstad.

KTI på 75 Vi klatrer på KTI, men jeg minner om at vårt mål er 75. Dette skal vi få til, det er ikke urealistisk for Persontog samlet.

Når vi gjør valg og prioriteringer som kundene vil merke, er kravet at løsningene skal bygge opp under målet. Om vi er konsekvente i valg av kundevennlige løsninger, vil kundene få en bedre fremtid, sier Ingulstad.

Varierende resultater for Region og Lokal Regiontogene oppnår 72, mens lokaltog får 63 poeng, som frem hele 10 poeng fra annus horribilis vinteren 2010. Det viser at der det reiser flest mennesker, er kundene minst fornøyd.

Det er forskjellige virkeligheter som oppleves i lokaltrafikken i Oslo og på de lange regiontogstrekningene. Omdømmemålinger siden 2008 viser noe av den samme tendens.Vinteren 2010 var det bare 30 prosent som hadde et godt inntrykk av NSB. Nå er tallene tilbake på normalnivå som er 45 prosent.

Lokaltog Trondheim-Steinkjer skårer høyest med 76, med Trondheim-Røros-Oppdal 75 og Stavanger-Egersund med 74 på de neste plassene. Lokaltog i Oslo er 59. Sist dette var over 60 var

4

VINGEHJULET / 9 - 2011

i 2007. Det er seks poeng frem for Spikkestad Moss og Skøyen – Mysen, fem poeng frem for Drammen-Dal og Skøyen - Årnes, mens Kongsberg Eidsvoll og Skøyen – Ski har en tilbakegang.

Regiontog Tallene for regiontog er stabile. Oslo-Halden har en fremgang på fire poeng. Skien-Oslo og Oslo-Lillehammer går tilbake. Punktligheten på Oslo - Lillehammer har vært nede i 60 i perioder.

Raumabanen, Kristiansand-Stavanger og Dovrebanen skårer over 75 poeng.

Regiontog Østlandet skårer 65 poeng, mens de lange regiontogene skårer langt høyere.

Tettere samarbeid mellom NSB-bedriftene - Det er en nær sammenheng mellom de ulike forretningsområdene i NSB, og det bør vi utnytte bedre.

La oss utnytte hverandres kompetanse til beste for helheten i hele NSB og for kundene, sier konsernsjef Geir Isaksen.

Tekst: lasse storheil foto: heiko junge

Dette sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB, og han fortsetter: - Vi bør bli bedre til å samarbeide. La oss utnytte hverandres kompetanse til beste for helheten i hele NSB og for kundene, sier han.

- Et bedre samarbeid bedriftene imellom er viktig og riktig, sier konsernsjefen, som har jobbet intenst de siste 15 ukene med å sette seg inn i NSBs mangslungne virksomhet.

- Et slikt samarbeid må forankres i konsernledelsen, og jeg legger vekt på at alle medlemmene av konsernledelsen har et ansvar for hele konsernet.Vi skal jobbe mer for å kunne utnytte hverandres sterke sider i videreutviklingen av NSB, sier Isaksen.

Et eksempel er utviklingen av knutepunkt mange steder i Norge.

- Rom Eiendom spiller en sentral rolle for den fremtidige bruken av både buss og tog. Kundene må sikres en reise som gir smidig overgang mellom disse transportmidlene. Da styrker vi kollektivtrafikken, samlet sett.

Vi må se helheten når vi planlegger for fremtiden og derfor må bedriftene samarbeide tett om dette, sier Isaksen.

Spille hverandre gode - Jeg har sett at Mantena og P-tog har slitt litt i samarbeidet seg imellom.Vi vet at vedlikeholdet er helt avgjørende for punktligheten i trafikken. Derfor må enhetene ha kontrakter som tydelig angir hvem som har ansvaret for og myndighet til å beslutte om de enkelte delene av vedlikeholdsarbeidet.

Samtidig er det viktig at de legger vekt på å gjøre jobben enklere for hverandre. Jeg ser at det fungerer godt på mange steder i landet, og jeg er sikker på at med den viljen som nå vises skal vi få til et enda tettere samarbeid i vedlikeholdet av togene.

Se helheten En konsernledelse som arbeider med helheten skal bidra til å skape det fellesskapet som er nødvendig for den øvrige del av organisasjonen. Det må være samspill mellom de ulike delene.

- Konsernledelsen skal ikke bare være en samling av ledere for hvert virksomhetsområde, men også en ledergruppe som ser på helheten. Å delta i diskusjoner før beslutninger fattes, og være lojal til det man er blitt enige om når konklusjonen er trukket, er avgjørende for god ledelse av et konsern, påpeker Isaksen. Å sørge for at slike holdninger spres utover i konsernet, vil bety mye for samarbeidet mellom enheter og selskaper.

NSB har vært sterkt desentralisert. Men det er ingen motsetning mellom det å ha sterke forretningsenheter og å ha en ledergruppe som samarbeider om felles utfordringer.

- For våre eiere og det offentlige er det viktig at vi fremstår som godt samordnet på alle nivåer, sier konsernsjefen.

Sammensatt konsern - Jeg tror også det er viktig å tydeliggjøre at NSB er et sammensatt konsern som gjør mye mer enn å kjøre persontog.Vi skal vise at vi løser alle oppgavene vi har like godt.

Vi er en profesjonell virksomhet som også innbefatter Norges største busselskap, den dominerende aktøren innen gods på bane, et ledende eiendomsselskap – og mye annet.

Derfor må vi bygge omdømme for konsernet med å fortelle om alt vi gjør, også med knutepunktsutvikling der vi legger til rette for utviklingen av kollektivtrafikk i landet vårt, sier Isaksen.

VINGEHJULET / 9 - 2011

5

Nyheter

Blir bedre til å telle Hvor mange reiser egentlig med lokaltogene? Det er spørsmål det ikke er helt enkelt å besvare. Men bistand er på vei.

Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

To ganger i året sender NSB ut tellekorpset. Over en lørdag, en søndag og en tirsdag skal de finne ut hvor mange som bruker lokaltogene.

Det er en oppgave en fort kan bli svett av. Men nå får tellekorpset bistand. I seks togsett er det nå installert automatisk passasjertelling.

Nøyaktige tall –Her registrerer sensorer montert i dørene automatisk hvor mange som kommer inn og går ut av togdørene. Teknologiske framskritt de siste årene har gjort at disse tellingene nå er tilnærmet 100 prosent nøyaktige, sier prosjektleder Arne Vidar Hesjedal i NSB. Det betyr at man hele året igjennom vet hvor mange som reiser med disse togsettene. Det er en klar framgang fra tidligere, der man bare har hatt tellinger to ganger i året.

Hesjedal understreker imidlertid at man fortsatt er tidlig i arbeidet. For at tellingen skal være god nok, har man anslått at omtrent en tredel av togsettene må ha automatisk passasjertelling.

– Dette er installert i 26 av de 50 nye togene som vi har kjøpt inn og som tas i bruk fra over nyttår. Da begynner vi å få litt bedre oversikt, sier Hesjedal.

Fordeler inntekt Men hvorfor skal vi nå absolutt telles?

– Det gjør vi blant annet fordi tellingene utgjør grunnlaget for inntektsfordelingen mellom NSB og Ruter i hovedstadsområdet. Jo bedre og mer nøyaktige tall vi har, desto riktigere blir også inntektsfordelingen, sier Hesjedal.

Telling er også viktig på andre områder, blant annet i planleggingen av trafikktilbudet. Med nøyaktige passasjertall vil en over tid ha god statistikk slik at en for eksempel vet når en kan bruke enkle togsett eller når en må ha inn doble togsett. Det sikrer en mye bedre effektivitet i trafikkavviklingen.

Spesielt i situasjoner der det er mangel på materiell er det viktig å ha oversikt over hvor mange som reiser, slik at setetilbudet kan styres dit behovet er størst.

– Eller en kan tenke seg at det blir problemer i togtrafikken, og en trenger å bestille buss for tog. Det gjør en jo mye bedre når en vet nøyaktig hvor mange som er med toget.

Telling hele året Automatiske tellinger vil fange opp variasjon over ukedager og årstider. Det vil også gi

6

VINGEHJULET / 9 - 2011

Automatisk telling i togene ved på-/avstigning vil gi mer korrekte tall.

informasjon om hvor mange som reiser på helligdager, i ferier og ved spesielle hendelser. En slik oversikt har en ikke i dag.

Tellingen vil også gi mer informasjon enn kun om av- og påstigninger. Systemet vil også kunne gi informasjon om togenes stasjonsopphold, noe som kan være nyttig til analyseformål.

I første omgang er det tenkt at disse tallene overføres en gang i døgnet fra togene. Men på sikt kan en se for seg at dette formidles fortløpende, slik at en vet nøyaktig hvor mange som er med på toget til enhver tid.

Automatisk passasjertelling er allerede tatt i bruk i de fleste bussene i hovedstadsområdet. Det er også vanlig blant annet i togene i Stockholm-området.

Norges mest moderne stasjon er åpnet

Ombyggingen av Lillehammer skysstasjon, uteområder og kunst har kostet totalt 100 millioner kroner. (Foto: Silje Rindal, Gudbrandsdølen Dagningen)

Ambisjonene er store for Lillehammer skysstasjon. 13. desember åpnet samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa det som skal være Norges mest moderne stasjon.

Tekst: Kenneth Kvalvik

Lillehammer skysstasjon ble pusset opp til Lillehammer-OL i 1994. Da var den flott. Men årene har gått.

– Her var det stort behov for en oppgradering. Stasjonen fungerte ikke for de reisende og utendørsanleggene var umoderne, sier administrerende direktør Pål Ingar Berger i Rom Eiendom.

Rom Eiendom eier de to bygningene som til sammen danner Lillehammer skysstasjon. Det er brukt nærmere 100 millioner kroner på en totalrenovering av stasjonen, uteområdene og kunst.

Prosjektet har fått 7 millioner kroner i støtte gjennom Kollektivtrafikk i distriktene.

Visjonært Visjonen bak arbeidet har ikke vært snau. Skysstasjonen skal bli «Norges mest moderne og tidsriktige informasjons- og reisesenter, med godt omdømme, klar identitet, sterk miljøprofil og god lokal forankring.»

– Bygget har fått en ny og åpen planløsning, med en tydelig hovedinngang i midtbygget, i form av en slags «laftekasse», som assosieres med den lokale byggeskikken, samtidig som den gir hele området et moderne uttrykk, sier prosjektdirektør Per Atle Tufte i Rom Eiendom.

Han har ledet prosjektet, hvor både NSB, Jernbaneverket, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, Lillehammer kommune og Lillehammer turistkontor har deltatt.

Fullt hus Lillehammer skysstasjon har 6 500 daglige brukere. En av tre reiser med tog.

– En av de store utfordringene vi har hatt i det omfattende arbeidet som er gjort, er at det har vært full drift av stasjonen under ombyggingen. Det har vært løst på en god måte for de reisende, sier Tufte.

Skysstasjonen på 4 000 kvadratmeter er allerede fullt utleid, og skal huse NSB kundesenter, NSB drift, Jernbaneverket, Narvesen, Lillehammer turistkontor, Den Norske Turistforening, Lillehammer vandrehjem og felles publikumsarealer for buss, tog og taxi.

Fullt hus var det også under åpningen av skysstasjonen. Den ble markert med fyrverkeri og forestillingen «Transport – reise – den reisende – mennesker», med teater, dans, musikk, lys og lyd, der både Dance Project, Lillehammer amatørteater og SISU Percussion Ensemble deltok.

VINGEHJULET / 9 - 2011

7

Nyheter

2011 ble ryddeår for Nettbuss Rydding og konsolidering kan brukes for å beskrive 2011 i Nettbuss. Resultatet blir noe svakere enn budsjett.

Tekst: lasse storheil

- Vi har avviklet store anbud og vunnet nye, samtidig som vi har omorganisert og strømlinjeformet virksomheten. Alle våre sjåfører i Norge, Sverige og Danmark fikk like uniformer i løpet av året, og merkevaren Nettbuss står tydeligere frem i alle selskaper, sier administrerende direktør Arne Veggeland.

Han forteller også om et år der det er foretatt økonomiske ryddinger, eller avskrivninger, som det heter på økonomispråket.

- Dette har vi gjort for å være rustet for fremtiden, og vi er nå et selskap som er beredt til å gå i gang med de anbudene vi har vunnet i løpet av året og forberede oss på nye anbud neste år, sier han.

Bergen Vest Tilbudet på Bergen Vest ble tildelt Nettbuss etter ny evaluering i november. Det var rett før sommeren at Nettbuss vant anbudet.

Bergen Vest omfatter Askøy, Sotra og Øygarden. Til sammen er anbudet på 160 millioner kroner per år over syv år pluss to år, med andre ord et milliardprosjekt.

- For Nettbuss betyr dette anbudet mye. Det blir åpnet en ny base i Bergen som også skal betjene bussene som skal kjøre i den nye ekspressruten mellom Bergen og Stavanger som åpnet 8. desember, sier Veggeland.

Fjord 1 Nettbuss kjøpte bussvirksomheten i Fjord 1 i år, og Konkurransetilsynet vil komme med sin innstilling til dette ved årsskiftet, eller noe senere. Nettbuss kjøper 51 prosent, og har opsjon på å kjøpe de resterende 49 prosent, som eies av Fjord 1.

- Vi avventer endelig godkjenning, men for oss er kjøpet viktig for å etablere virksomhet i Sogn og Fjordane. Men samtidig vil dette bety mye for de mange ekspressrutene som går mellom denne delen av Vestlandet og Østlandet/Oslo.

Vi overtar en omsetning på 600 millioner kroner, og selskapene har veldig lik kultur som vår, sier Veggeland.

Til sammen er det 350 busser som skifter eier, og det blir 500 nye medarbeidere i Nettbuss. Fjord 1 opererer sør i Sogn og Fjordane, også med ruter til Bergen. Midt i fylket råder Firda Billag grunnen, mens Fjord 1 har Nordfjord og Søre Sunnmøre mot Ålesund. Det er stor ekspressbusstrafikk mellom Vestlandet og Oslo, samt mellom Bergen og Ålesund.

Hamar og Gjøvik Hamar ble vunnet i høst, og betyr nok en milliard kroner for Nettbuss de neste åtte årene. Bybussen på Gjøvik ble vunnet tidligere i år. Begge disse anbudene overtas fra Nobina.

8

VINGEHJULET / 9 - 2011

Oslo Det jobbes med anbud i Oslo. Sammen med tre andre er Nettbuss i en forhandlingsprosess med Ruter om rutene 30,31 og 32, Bygdøy og Snarøya. Det er til sammen 80 leddbusser derav 50 på gass som skal inn i rutene. Forhandlingene pågår.

Norden I Danmark har ikke utviklingen vært som forventet.

- Det blir nok et svakt år økonomisk sett, og vi har ikke vunnet de anbudene som vi ønsket å vinne, sier Veggeland.

I Sverige er det god drift, men vedlikeholdskostnadene øker på grunn av spesielle oppfølginger fra biltilsyn og politi. Dette gjør at vi får mer service enn normalt på bussene, og vi må også ha flere busser i reserve. Dette øker kostnadene.

Det er heller ikke vunnet nye, større anbud i Sverige, men vi kommer ut som budsjettert, sier Veggeland.

Mye anbud i 2012 Nettbuss er forberedt på en tøff anbudsprosess våren 2012 i forbindelse med at en rekke større anbud går ut sommeren 2013.

Noen av stedene som berøres er Sarpsborg, Fredrikstad, Mysen, Vikersund/Kongsberg, Sør Trøndelag og Kristiansund. I alle disse områdene er det Nettbuss som kjører bussene i dag.

Ekspressbussrute Stavanger-Bergen Du finner Nettbuss stadig flere steder i vårt land. (Foto: Nettbuss).

8. desember åpnet den nye ekspressruten mellom Bergen og Stavanger Det er seks avganger daglig hver vei. 4,5 timer tar turen, inkludert to ferger.

Nettbuss setter inn busser med høy kvalitet, med plass til 35 passasjerer og tre seter i bredden med strømuttak og arbeidsbord til hver plass. Dette inngår i Bus4You-konseptet som er innført flere steder i Sverige.

- Vi beregner lang tid før vi kommer i balanse, men vi mener dette er et viktig alternativ for dem som reiser mellom de to store byene. Billettene kan kun bestilles på nett og det er setebooking, slik at når det er fullt er det fullt. Prisen vil nok ligge nærmere 500 kroner en vei, mens det er introduksjonstilbud på 250 kroner nå, sier Arne Veggeland i Nettbuss.

Fem sjåfører i hver av byene skal betjene ruten.

- Erfaringen fra Sverige viser at det er mange studenter som benytter seg av slike tilbud, men vi håper å nå ukependlere og oljearbeidere som vil ha litt ekstra komfort.

Denne ruter vil gi oss gode innspill på hvordan ekspressbussrutene vil utvikle seg i Norge, sier Veggeland.

- Vi skal selvsagt være med når de nye anbudene legges ut, og vi er klar for en hard jobb neste vår, sier Veggeland.

I løpet av året er det blitt noen færre medarbeidere i Nettbuss etter at selskapet mistet kontrakten i Trondheim. 300 medarbeidere ble overført til Tide og Trønderbilene.

- Dette er prosesser som er krevende for alle involverte parter, og det er en naturlig del av anbudssystemet som vi har i dag. Det er ansiennitetsprinsippet som følges i slike saker.

Tenke langsiktig I Oslo har Ruter gjort mye for å tenke langsiktig på utviklingen av kollektivtrafikken i byen.

Selskapet inntar en klar posisjon sammen med Oslo kommune rundt plassering av den nye bussterminalen på Oslo S. - Alle mener dette er den eneste riktige plasseringen, på Norges største kollektivknutepunkt. Tett kopling til alle lokale baner er viktig. For oss er det også avgjørende at våre ekspressbusser fra store deler av landet kommer inn til navet i kollektivløsningen for hovedstaden vår, sier Veggeland.

Han er også fornøyd med satsningen som er gjort i Trondheim, der det er opprettet egne kollektivgater, sms-billettering og sanntidsinformasjon, alt til beste for kundene.

Ny rute mellom Stavanger og Bergen er åpnet. Kultur- og næringsbyråd Gunnar Bakke i Bergen klippet snor. Her sammen med administrerende direktør Arne Veggeland (t.v.) og daglig leder Bjørn Morten Vold i Nettbuss i Bergen.

VINGEHJULET / 9 - 2011

9

Nyheter

Best når alt er på RAMS Det blir flere endringer i CargoNet.(Foto: Rune Fossum).

CargoNet i endring Det settes i verk en rekke tiltak i CargoNet for å få bedriften tilbake på sporet etter en lengre periode med infrastrukturproblemer, økte kostnader og tapte inntekter som konsekvens.

Tiltakene vil berøre alle i alle deler av virksomheten, men er nødvendig for kunne drive videre også fremover. Prisene øker, og kostnader skal kuttes. Antallet lokførere reduseres og oppmøtestedene blir færre. En del av DI8 lokene er solgt, og vogner skal avhendes. Driften i Sverige avvikles i sin nåværende form.

- Vi må vise at vi kan bringe lønnsomhet inn i selskapet, sier administrerende direktør Are Kjensli.

Snur alle stener CargoNet har re-forhandlet en del avtaler som betyr at prisene vil øke for noen av kundene.

- Vi er enig med lokmannsforbundet om en løsning som innebærer at NSB overtar en del av våre lokførere første halvår neste år. Samtidig blir Nyland styrket som stasjoneringssted, mens andre steder blir lagt ned. Det betyr endret oppmøtested for noen av våre medarbeidere, sier Kjensli.

Terminalene skal driftes som før inntil videre og per i dag ligger det fast at det er nye, eller vesentlig oppgraderte terminaler i regi av Jernbaneverket som legges ut på anbud.

Flere og bedre spor Are Kjensli påpeker at det fortsatt må investeres i ny infrastruktur, for at selskapet han leder skal levere som lovet, med 90 prosent punktlighet.

- Vi ser bedring for hvert år, og med de investeringene vi har nå, tror jeg at dette vil gi seg utslag i bedre punktlighet og dermed bedre resultater for oss. Men vi ser at vi sliter ved store avvik, fordi kundene legger over til bil og ikke kommer tilbake når infrastrukturen er i orden igjen.

Vi kan ikke sette opp buss når Bergensbanen stenges i flere dager.

Containerne settes da på bil og fraktes mellom A og B, uten at vi blir involvert. Dette fører til store tap for oss hver gang det skjer, og derfor vurderes løsninger der vi kan få kompensasjon i perioder der infrastrukturen svikter, sier Kjensli.

10

VINGEHJULET / 9 - 2011

Av og til, når du setter deg sammen med enkelte ingeniører, kan du høre de snakker seg i mellom om RAMSprosessen. Da føler du deg ikke særlig lur.

Viktige med helt presise planer for å få to

Tekst: preben colstrup foto: lasse storheil

Men etter en del dumme spørsmål forstår du sakte, men sikkert at dette er noe du interesserer deg for. I alle fall hvis pålitelige tog er viktig for deg.

Leder for RAMS Engineering, Fahad Rehman, har jobbet i NSB Teknikk i seks år. Han kom til NSB som 22 åring og hadde allerede en bakgrunn fra flybransjen. Han forteller at RAMS står for reliability, availability, maintainability og safety. Oversatt til norsk betyr det at NSB skal ha pålitelige, tilgjengelige, vedlikeholdsvennlige og sikre tog.

Det er ikke mulig å ta bilde av RAMS, for dette er en metodikk som sitter i hodet på folk. Men måten de stiller spørsmål på og undersøkelsene av togene viser ingeniørene at det er RAMS-ingeniører de er. En typisk RAMS-ingeniør har høyere utdanning/ er sivilingeniør innen drift og vedlikehold.

RAMS metodikken ble innført i NSB rundt år 2000. Den har sin bakgrunn i vedlikehold av flybransjen. Det var nemlig viktig at flyene var mest mulig i tjeneste for kundene, og sto kortest tid i hangaren. Det samme gjelder togene.

Nye tog Allerede når nye tog skal produseres kommer RAMS ingeniørene på banen. De vil ha et ord med i laget når tekniske løsninger skal velges og hvilket vedlikeholdsprogram som skal legges til grunn når togene kommer i drift. Dette for å sikre at NSB får tog som er mest mulig i drift og minst mulig tid på verksted.

Det er gjort en betydelig innsats under anskaffelsen av nye togene fra Sveits hvor RAMS har bidratt i alle faser.

Etter at leverandøren og RAMS-ingeniørene har kommet opp

Hovedregelen er at alle tekniske feil og symptomer skal registreres i IRMA, og dersom feilen har betydning for sikkerheten på toget, skal man i tillegg rapportere den i Synergi.

ner for å få tog i rute. Når alt er på RAMS, går togene til tiden. Fahad Rehman i P-togs teknikkavdeling på besøk i Mantenas verksted i Lodalen.

med et vedlikeholdsprogram som synliggjør hvor ofte en komponent skal ha ettersyn, lages det en plan som spesifiserer når vedlikeholdsaktiviteten skal utføres. Når toget er ferdig testet og alle dokumenter er godkjent, settes toget i drift.

Symptomer Når toget er i drift oppdager personalet at det kan være feil på toget. De vet kanskje ikke hva som er feil, men de merker at det er symptomer. Da får lokleder på DROPS en telefon med beskrivelse av problemet. Det er ikke sikkert at det er en feil på toget, det kan hende at det er en brukerfeil.

Om det er en feil, vil lokleder forsøke å hjelpe fører eller konduktør å rette, håndtere eller å overse symptomet. Lokleder fører opp individnummer hvor symptomet finner sted og gir en så presis melding som mulig i et program som heter IRMA (Informasjon Rullende Materiell).

Arbeidsordre Da er symptomet synlig for NSB Materiell og for vedlikeholdsleverandør Mantena. Mantena har da et grunnlag for å utstede en arbeidsordre og få feilen rettet. Dette føres på en overleveringserklæring som togpersonalet må undertegne før de overtar toget til ny tjeneste.

RAMS-ingeniørene følger nitidig med på alt som skjer med togene og leder månedlig møter mellom drift og verksted for å identifisere forbedringsområder. Gjentar en feil seg svært ofte, kan det tyde på en systemfeil.

Da kan det føre til endring av vedlikeholdsprogrammet eller en modifisering av hele materielltypen. Mye av det arbeidet som er beskrevet her foregår i tett samarbeid med systemingeniører og Dokumentasjonsavdelingen i Materiell.

Presise meldinger I dag er det en utfordring å få gode nok og presise meldinger på feilene. Det er ikke enkelt nok for kjørende personale å melde inn feil, og det er lett å bli lei hvis ikke feilen blir rettet med det samme. Noen er ikke helt sikre på hvor feilen skal meldes. Skal den legges inn i IRMA av DROPS eller skal det skrives synergimelding som er base for sikkerhetskritiske forhold.

Her er det muligheter til forenkling og forbedring. Hovedregelen er at alle tekniske feil og symptomer skal registreres i IRMA, og dersom feilen har betydning for sikkerheten på toget skal man i tillegg rapportere den i Synergi.

Flere presise tog Lokomotivføreren og konduktøren vet i alle fall at dersom feil ikke blir meldt inn i IRMA, blir det ikke gjort noe. Her er man helt avhengig av hverandre. Målet er at flest mulig tog skal være tilgjengelig for kunden når klokka er presis, det skal gå sikkert og i rute og det er bra at det er enkelt å vedlikeholde det.

I 2010 kostet vedlikeholdet NSB Persontog 470 millioner kroner.

Om det er for mye, vet vi ikke, men at det hadde vært ønskelig med flere presise tog for den prisen, er det ingen tvil om.

Samarbeid - Det som er svært viktig å påpeke, er at denne prosessen ikke er noe «one man show». Dette er noe som krever deltagelse av flere enheter i NSB, systemingeniører, de som kjører tog, DROPS, vedlikeholderne og resultatenhetene, sier Fahad Rehman.

VINGEHJULET / 9 - 2011

11

Dialog

Vil ikke tidfeste nye togtyper i vest - Det er en god vilje blant politikere i Norge for å satse på jernbane.

For oss i NSB er dette positivt.

Teks og foto: lasse storheil

Dette var ett av flere budskap konsernsjef Geir Isaksen hadde med til medarbeiderne i NSB-konsernet som var møtt frem på allmøtet i Bergen i november.

- Slike møter vil jeg prøve å holde en gang i året på de største stedene i landet, sier Isaksen.

I Bergen var spørsmål om nye tog sentralt, og mange etterlyste når nye tog ville komme til byen for å erstatte 69 B og D som er i trafikk i dag.

Isaksen ville ikke tidfeste eller antyde hvilke togtyper som skulle til Bergen.

- Vi er nødt til å gjennomgå hele togparken og se hva som kan passe best i vest. Det er en kjensgjerning at infrastrukturen mellom Bergen og Voss er slitt, og dette gir oss også noen begrensninger med tanke på materielltype. Men jeg lover at jeg skal vurdere dette nøye og komme tilbake med et klart svar, sa Isaksen.

Samhandling - Jeg har erfart at det er mye historie i veggene når jeg reiser rundt i NSB-konsernet, både på godt og vondt.

Jeg synes vi skal utnytte bedre det faktum at vi er et selskap som har kompetanse på kollektivtrafikk; buss, tog, verksteder og godstrafikk samt at vi har et stort eiendomsselskap som betyr mye for knutepunktutvikling i landet.

Derfor ønsker jeg å forene alle de gode kreftene i enhetene for å sikre en enda bedre styring av konsernet, og dermed bedre resultater for konsernet som helhet. NSB skal skape verdier og det må alle være med på.

Om lag 40 medarbeidere møtte frem på allmøtet i Bergen.

12

VINGEHJULET / 9 - 2011

Vi skal være på parti med kundene og kunne holde det vi lover, sa konsernsjefen.

Lokale behov Isaksen møtte medarbeidere fra alle deler av konsernet under besøket i Bergen. I persontog fikk han en gjennomgang av situasjonen, særlig med vekt på den økonomiske utviklingen for Bergensbanen. Han ble også gjort kjent med behovet for bedre standard på lokaltogene.

Mange eiendommer Han møtte også medarbeiderne i Rom Eiendom og fikk en gjennomgang av aktuelle prosjekter som styres fra Bergen.

Selskapet forvalter 450 leieavtaler i 113 bygg. Blant annet foreligger det planer for nybygg på den østlige delen av Bergen stasjon, og utviklingen av Voss og Geilo stasjoner skal fortsette. Det foreligger flere muligheter for videre utvikling av godshåndtering for Bergen by. Dagens plassering midt i byen gir lite rom for videre utvikling og området egner seg utmerket til andre formål.

Mye gods Størrelsen på terminalen begrenser godskapasiteten i Bergen. Manglende hensettingsspor betyr også mye for avviklingen av trafikken.

CargoNet behandler i dag 112 000 TEU (containere) over godsterminalen i Bergen. Kapasiteten er 135 000. Det er 21 ansatte på terminalen og 10 lokførere.

Hos Mantena fikk Isaksen se vedlikehold av 69-settene, samt det nye lageret for deler som snart er i full drift.

Full kantine i Skien

Mer enn 30 var til stede i Mantenas kantine i Skien.

Vel 30 medarbeidere i NSB-selskaper fylte opp kantinen i Mantenas verksted i Skien under allmøtet i november.

Konsernsjef Geir Isaksen fortalte om sine første måneder NSB, og om hvordan han tenker seg det kan jobbes fremover i NSB. - Skal vi være Nordens mest nyskapende transportkonsern må vi sette oss klare mål for hvordan vi skal nå dit. Det er viktig at vi avklarer forholdet mellom selskapene i konsernet, og kommer

Terminalarbeiderne Johnny Nyseth (t.h.) og Henning Søvig hilser på konsernsjefen under besøket hos CargoNet i Bergen.

frem til nye måter å jobbe på for å forbedre lønnsomheten i hele NSB. Vi har også behov for å jobbe bedre sammen i NSB. Dette ser vi klart i forholdet mellom Mantena og persontog der det fortsatt er forbedringsmuligheter. Jeg har stor tro på at vi kan spille hverandre gode, sa Isaksen.

På turen til Skien fikk Isaksen en gjennomgang av tjenestesentral, oppbygging av turnus og kontrollkorps i NSB av Erik Stenseth.

Leder for Vestfoldbanen Erik Storhaug gjennomgikk historien og planene fremover. Antall kunder er på vei oppover og vil passere 1,37 millioner i 2011. Det vil bli bedre oppfølging av kunder og tettere oppfølging av medarbeidere gjennom mer synlige ledere i tiden fremover. Pål Hansen fortalte om utviklingen av trafikken over Torp, og ønsket om flere tidlige tog til og fra flyplassen.

Verdifulle eiendommer Hos Rom Eiendom fikk konsernsjefen høre om planene for Porsgrunn og Skien. Ny stasjon i Porsgrunn er under planlegging og det foreligger også planer for utvikling og utbygging av Skien brygge.

Rom har flere eiendommer i området som er ferdig regulert og der det foreligger planer for utbygging sammen med andre selskaper.

I Nettbuss fikk konsernsjefen en gjennomgang av tilbudet i Telemark (Vestviken). Nettbuss har 175 ansatte i regionen.

VINGEHJULET / 9 - 2011

13

Sundland

Overkonduktør Helge Hestnes og lokomotivfører Tommy Ødegård står klare til å lære opp lokførere og konduktører i bruk av de nye togene.

Klare for nye tog Fra neste år fases 50 nye tog inn. På NSBs kompetansesenter på Sundland står de klare for en stor opplæringsjobb.

Tekst og foto: Kenneth Kvalvik

Alle som skal jobbe i de nye togene skal nemlig gjennom skikkelig kursing. Og kursopplegget står klart.

NSB Kompetansesenter har stående et vognsett innendørs, hvor lokførere og konduktører kan få oppleve de nye togene i praksis.

I tillegg er det laget en simulator som gir lokførerne muligheten til å oppleve hvordan det er å kjøre de nye togene – og øve på ulike situasjoner.

Unikt opplæringsprogram – Fra 2. januar braker det løs med full kursing av lokomotivførere og konduktører, forteller overkonduktør Helge Hestnes og lokomotivfører Tommy Ødegård som har deltatt i prosjektet for opplæring i de nye togene.

Lokførerne skal gjennom ti dager trening. Her blir det mye jobb i simulator, men de skal også kjøre de nye togene i to dager.

Konduktørene skal gjennom to dagers kursing.

De er synlig stolte over det opplæringsprogrammet som nå er klart for de som skal jobbe i de nye togene. Det har nemlig vært intens jobbing for å få på plass en velfungerende vognmodell og simulator.

– Spesielt vognmodellen er unik. Her får vi trent på ulike situasjoner – og får øvd spesielt på samarbeidet mellom konduktør og lokomotivfører, sier Hestnes.

Vognsettet er datastyrt. Her kan en for eksempel simulere at dører ikke går opp eller at rullestolheis ikke fungerer.

14

VINGEHJULET / 9 - 2011

– Og vi kan øve på hva vi gjør dersom det sitter noen på WC og trenger bistand, men døren er låst, sier Hestnes.

Sikkerhet kommer foran alt i NSB. Og vognmodellen er utmerket til å øve nettopp på nødprosedyrer.

For toget er godt plassert innendørs, sånn at en kan få gode øvelser i alt slags vær. Og ved å slå av lys og blende for vinduer, kan man enkelt simulere for eksempel togstans i tunnel.

– Vi kan også simulere for eksempel brann i tog, sier Tommy Ødegård.

Vognsettet er helt likt togene som skal ut og kjøre passasjerer i februar. WC fungerer, og det er til og med sjokolade på salgsautomatene. Toget har alt – bortsett fra hjul da.

Avansert simulator I tillegg brukes vognmodellen til å lære opp rengjøringspersonell. Mantena bruker også modellen til å øve på vedlikehold, nettopp fordi det er en tro kopi av vognsettene som ruller og går på skinnene.

En har jobbet ekstra mye med simulatoren. Her skal lokføreren få samme opplevelse som når hun kjører toget. Betjeningen i simulatoren er lik de nye togene.

Ja, det er til og med satt inn radio for å gi en reell opplevelse. Alle toglinjer mellom Drammen og Eidsvoll er lagt inn, og presenteres på en svært naturtro skjerm. Simulatoren krenger og rister som om det skulle vært en vanlig togtur.

Velkommen til Sundland!

Flere arkitekter har besøkt NSB kompetansesenter på Sundland. Men aller helst vil de ha NSB-familien på besøk.

Skal dere holde kurs eller møte? Kom og besøk oss, oppfordrer driftsleder Elisabeth Anfinnes i kompetansesenteret på Sundland i Drammen.

Kompetansesenteret ble Norges første bygg i energiklasse A. Samtidig har en valgt en rekke spennende løsninger i bygningen.

– Vi har derfor fått besøk av en rekke arkitekter som vil se seg om her.Vi har også hatt et forlag på besøk som ville se på trappeløsningen, som de hadde hørt var så spennende, forteller driftsleder Elisabeth Anfinnes ved kompetansesenteret.

Bygget har fått mye oppmerksomhet også i spesialtidsskrifter. Og etter snart ett års bruk er barnesykdommer i nybygget fortid.

– Dette er et fantastisk bygg å jobbe i, sier Anfinnes. Og hun vil så gjerne at flere skal få muligheten.

Kompetansesenteret har rundt 15 000-16 000 elevdøgn i året.

Men fortsatt er det plass i kurslokaler og auditoriet, som har plass til 108 personer.

– Vi har møterom i alle størrelser, stort auditorium med moderne audiovisuelle hjelpemidler og både språklaboratorium og stor PC-sal med plass til 24 personer, sier Anfinnes. Og det beste: – Bruken av disse er helt gratis for NSB persontog. Det er ingen grunn til å leie dyre lokaler, kom til oss, oppfordrer hun.

Er det spesielle behov, skreddersyr kompetansesenteret gjerne et opplegg. Kanskje med spesialoppvartning i kantina og prøvekjøring i togsimulator?

– Ta kontakt, vi fikser det meste, oppfordrer Anfinnes, og legger til: – Det beste av alt er jo at vi bare er 20 minutter unna Drammen stasjon. Hit kommer dere enkelt!

Skal det være en matbit?

Skal du til Sundland? Da må du spise lunsj der! Kantina der er SÅ god!

Det er sånt en får høre når en skal ta turen som skårunge til Sundland. De mer erfarne vet hva de snakker om.

I kantina står nemlig kokk Lars Strohkirchen og kantineleder Pia Larsen og disker opp de lekreste retter, mens kantinemedarbeider Mona L. Fure fikser og ordner.

Når fotografen er innom og blitser er det laksespyd, ris og grønnsaker og lammefrikasé på menyen. I tillegg til bugnende salatbar og brødmat for de som helst vil ha det.

Skjer det noe spesielt tråkker de også til med spesielle retter. Ja, kantinen kan til og med skilte med skjenkebevilling. Selv om nok vinen ikke flyter sånn til hverdags.

Det hele serveres fra en femteetasje med storslått utsikt over Sundland verksted, toglinjer og tog som kommer og går.

Kantinemedarbeider Mona L. Fure, kokk Lars Strohkirchen og kantineleder Pia Larsen serverer de lekreste retter i kantina på Sundland.

VINGEHJULET / 9 - 2011

15

Åpne kontorløsninger i nytt hovedkontor

Når man velger åpne kontorløsninger er det mange måter å løse dette på. Illustrasjonen er bare en tenkt mulighet.

I det nye hovedkontoret som NSB bygger i Schweigaardsgate blir det åpne kontorløsninger i alle etasjer. Fremover skal det arbeides med utforming av arbeidsplassene.

Arbeidet med det nye bygget er i full gang, og mange viktige beslutninger blir tatt før jul i år.

- Vi er nødt til å sette strek for mange forskjellige løsninger tidlig i prosessen, for å bli ferdig til St. Hans i 2013, sier NSBs prosjektleder John Emil Myhre.

NSB AS (Prinsensgate 7-9), Nettbuss, CargoNet, Rom Eiendom, Arrive, Trafikkservice, Assistor og Senter for konsernsystemer (SKS) skal inn i det nye bygget.Virksomheten i DA-bygget på Oslo S, der persontog holder til, blir opprettholdt som i dag.

For og mot Det er fordeler og ulemper med åpne kontorløsninger. Noen av fordelene er at det øker læringen og samarbeidet, gir raskere opplæring av nye medarbeidere, og gir en mer tilgjengelig leder. Ulempene er blant annet at det øker støy og forstyrrelser og ansatte kan føle seg overvåket.

For det nye hovedkontoret til NSB-konsernet er det forsøkt å finne løsninger som i størst mulig grad reduserer ulempene ved å legge de åpne kontorarealene unna ankomstsoner og sosiale soner, samt lage «gangsoner» som gjør at det blir lite trafikk gjennom landskapene.Videre er det viktig at det finnes tilstrekkelig antall smårom for å understøtte arbeidet i de åpne landskapene.

NSB i Prinsensgate har for øvrig positive erfaringer med åpne kontorlandskap.

Det legges det opp til å utforme arbeidsplassene basert på om det er medarbeidere som kommuniserer mye med hverandre, eller om det er medarbeidere som jobber mest individuelt.

Brukergrupper Det har vært en brukergruppe med medlemmer fra de enkelte datterbedriftene som har jobbet med utviklingen av bygget. Denne gruppen skal videreføre sitt arbeid frem mot innflyttingen i juni 2013.

- Det er første gang ledelsen i alle datterselskapene (minus Mantena) samles på ett sted, og foreløpig er det ca. 600 mennesker som skal inn i bygget, sier Myhre.

Bygget er kostnadsregnet til 480 millioner kroner. Det er Rom som bygger, eier og leier ut til markedspris. Totalt sett skal ikke konsernet få noen endringer i leiekostnadene.

16

VINGEHJULET / 9 - 2011

Det første av DNBs bygg i Bjørvika blir innflyttingsklart i 2012.

2011 er Roms trav Rom Eiendom kan se tilbake på sitt travleste år gjennom tidene. Resultatmessig blir tallene bedre enn budsjettert, og 2012 blir ser ut til å bli enda bedre.

Tekst og foto: lasse storheil

En fornøyd Pål Berger summerer opp 2011.

- Det blir et hyggelig år resultatmessig, sier Berger.

Prosjektene i Bjørvika har gått bra, og vi kommer ut med bedre resultater enn forventet.

Visma og KLP byggene er ferdigstilt, og boligsalget har gitt gode resultater. Totalt er over 100 leiligheter solgt i KLP-bygget og i boligblokken som er under oppføring.

DNB-byggene går som planlagt. Her ligger robuste avtaler på utleie og bygging til grunn.

Det er OSU, Oslo S Utvikling som står bak utbygging i Operakvarteret (bedre kjent som Barcoderekken). OSU eies en tredel av Linstow, Entra og Rom. Strategien i OSU er

15 års perspektiv Total 5000 leiligheter er planlagt i Bjørvika. Av dette skal OSU bygge ca 1 500 leiligheter, hvorav 350 i Operakvarteret og resten på Sørenga og i Bispevika.

Filipstad er det neste store byutviklingsområdet i Oslo, og NSB/ Rom eier ca 25 prosent av tomtearealet i den nye bydelen. I første omgang skal Rom utvikle ca 60 000 kvadratmeter på sørsiden av E18 i en kombinasjon av boliger og næringseiendom. Foreløpig er dette et stykke frem, men her ligger det store verdier for NSB-konsernet.

- Når vi vet at Oslo vil vokse fra dagens 600 000 innbyggere til over 800 000 i 2030, er det viktig å planlegge og legge til rette for kommende generasjoners behov, sier Berger.

.

travleste år hittil utvikling, bygging og salg i et fungerende marked.

I tillegg er det i år bygget nye verksteder for NSB på Sundland og i Skien for betydelig beløp, samt en rekke mellomstore og mindre prosjekter.

Driften i Rom har hatt en positiv utvikling gjennom 2011 og ligger foran budsjett.

Mer enn noen gang Det er mange prosjekter som er i utvikling eller produksjon i Rom. Det jobbes med ca 160 prosjekter. Her er noen eksempler: Hovedkontor for Gjensidige og NSB er under oppføring i Schweigaardsgate. På Oslo S bygges nytt hotell i det gamle Østbanebygget som åpnes allerede i mai neste år.

I Trondheim bygges Kanalhotellet ved Trondheim stasjon. I Drammen ble stasjonen ferdig i år. Lillehammer skysstasjon åpnet i desember. (Se egen sak.)

- Vi har aldri hatt så mange aktive prosjekter i gang. Det bygges flere leiligheter enn noen gang. På stasjonsområdet rundt Grefsen er de første 80 av i alt over 1 000 leiligheter solgt og byggearbeidene er igangsatt, sier Berger.

Rundt Jessheim stasjon skal det bygges ca 900 leiligheter og her er også ca 100 leiligheter solgt og bygging er i gang.

På Sundland i Drammen skal det bygges 6-700 leiligheter, mulig oppstart i 2012. I Fredrikstad kommer vi i gang neste år med samarbeidspartner. Området nær stasjonen utvikles først og videre skal det bygges nedover mot Glomma, i alt ca 350 leiligheter.

Hele landet Både i Bergen og Trondheim er det planer for omfattende utvikling av eiendommene.

Det jobbes flere steder i landet med å utbedre, oppgradere og vedlikeholde stasjoner og få på plass lokale aktiviteter som gir liv og mangfold.

-I Trondheim bygger vi om det gamle vanntårnet ved Marienborg til mikrobryggeri. På Oppdal er et godshus blitt nytt hjem for kafe, klær og interiør, sier Berger.

Det gjelder å ta vare på stasjonene og bidra til at flere reiser kollektivt gjennom å legge til rette for kunder og reisende ved velfungerende stasjoner og kollektivknutepunkt.

Ambisjonen til Rom er å være blant de beste når det gjelder å bygge energi- og miljøeffektivt. Alle prosjekter er underlagt en miljøpolicy og i 2012 vil Rom skjerpe kravene når det gjelder energibruk og miljøtiltak ytterligere.

- Dette er viktig for miljøet og for vårt eget og NSBs omdømme som miljøkonsern, sier Berger.

Skår i gleden Men det er noen skår i gleden.

Det har blitt en uheldig forsinkelse i planprosessene rundt Nye Oslo S. Det er imidlertid nylig nedsatt en direktørgruppe under byplansjef Ellen de Vibes ledelse, som skal håndtere videre utvikling av dette betydelige prosjektet. I tillegg til Plan- og bygningsetaten, skal Rom, Ruter, og Jernbaneverket delta i dette arbeidet.

- Det er mange ulike interesser som skal ivaretas på et så omfattende knutepunkt som Oslo S. I tillegg til et velfungerende trafikknutepunkt, må det vies betydelig oppmerksomhet for det helhetlige knutepunktet, menneskeknutepunktet, som vi kaller det, der menneskets behov og adferd settes i sentrum, sier Berger.

- Her ligger vi i Norge foreløpig etter flere land som Sverige, Sveits, Spania, Tyskland og Frankrike, som har satt helhetlige knutepunkt med mennesker i fokus på agendaen allerede i flere år. Roms prosjekt på Oslo S er utviklet med dette tankegodset i bunn og det blir spennende å følge det videre arbeidet, sier Berger.

Finansuro Neste år lover godt for Rom Eiendom, og investeringsprogrammet er stort, nærmere en milliard kroner.

- Vi skal sluttføre igangsatte prosjekter og starte opp nye. De nærmeste 3-5 årene syntes det som om aktiviteten vil være høy i Rom Eiendom.Vi tror dette skal bidra godt på bunnlinjen i NSB. Men finansuroen i Europa er en mørk sky på himmelen som kan få konsekvenser for våre prosjekter, sier Berger.

VINGEHJULET / 9 - 2011

17

Punktlighet Punktlighet hittil i 2011 til og med uke 49 GODKJENT

IKKE GODKJENT

FRAMGANG

TILBAKEGANG

40 50 60 70 80

UENDRET

90 100 Dovrebanen

73 83

Nordlandsbanen Raumabanen

90

Rørosbanen

76

Bergensbanen

71 78

Sørlandbanen REGIONTOG NATT 91

Oslo - Trondheim

91

Trondheim - Bodø Oslo - Bergen

84

Oslo - Stavanger

82

REGIONTOG ØSTLAND Oslo - Halden

87 84

Oslo - Skien

67

Oslo - Lillehammer Gjøvikbanen AS

85

LOKALTOG Kongsvingerbanen

89

Hovedbanen

90 87

Drammenbanen

87

Østfoldbanen 94 98

Stavanger Bergen - Arna

85

Bergen - Voss

86

Trondheim 93

Salten GODSTOG Dovrebanen

71 76

Bergensbanen

77

Sørlandsbanen

80

Østfoldbanen

66 80

18

Kongsvingerbanen

VINGEHJULET / 9 - 2011

Nordlandsbanen

Lite feil på tog og infrastruktur har gitt mange tog i rute i høst. (Arkivfoto)

I rute i høst Togene har høy punktlighet i høst. Snøen i uke 49 medførte noe svakere punktlighetstall.

Her er tallene for november:

Lærer å takle vold I nattlokalene på Jæren og i en del av regiontogene (spesielt nattog) opplever togpersonalet fra tid til annen trusler og tendenser til vold. Nå har togpersonalet vært på samling.

Det har i høst vært avholdt såkalte Vakundager (Vakun = vanskelige kunder) for 85 konduktører i Kristiansand og Stavanger med bistand fra Kompetansesenteret.

- I regiontogene på Sørlandsbanen kjører vi gjennom lange områder der det er dårlig med politidekning og personalet er ofte overlatt til seg selv når det blir problemer med kunder, sier konduktørleder Roald Stallemo.

Tekst preben colstrup

Der det skjer Noen har en fasinerende evne til å være der ting skjer.

Jeg husker Arne. Jeg kaller ham det, og vi kan godt si at han bodde på Notodden. Han sto langt bak i køen da det ble delt ut sosial intelligens, derfor ble det ofte slitsomt NSB kan å ha med Arne på lasset. Men han sto ikke bare gjøre først i køen da det ble delt ut sosial som Arne antenne.

Den hadde topp kvalitet og var alltid intakt. Uansett hvor hemmelig kameratgjengen var, kunne du være sikker på at Arne dukket opp i løpet av kvelden.

Kameratgjengen var inkluderende og tok ham ofte med på ulike sammenkomster. Men av og til, når det var håp om napp hos jentene, kunne Arne lett bli et forstyrrende element.

En gang, da det var utsikter om napp, hadde gjengen avtalt å møtes i Oslo. Og de hadde holdt Arne utenfor. Men den som haiket i snøværet og kom seg til Oslo den kvelden, det var Arne.

NSB har en visjon. Den er nesten uoppnåelig. Å være kundens favoritt. Skal vi noen gang nå den, kan vi ikke bare gjøre som Arne og være der det skjer. Vi må sørge for å leve slik at det skjer noe der vi er.

GUNDER

Anbefaler Viktige tema under kurset var lokale forhold og utveksling av erfaring.

- Dette har vært et nyttig opplegg for alle som deltok, og både nye og eldre medarbeidere fikk utbytte av denne dagen.

De fleste konduktørene vil være mer bevisste og vil nok tenke mer på konsekvenser i sin daglige tjenestegjøring på de ulike tog etter disse kursene, sier Stallemo, som anbefaler kurset for andre stasjoneringssteder.

De som avholdt kurset var: Rene DeVries, Atle Hansen og Bjørn Bergstig.

Prebens Plogg *

VINGEHJULET / 9 - 2011

19

Portrettet

Gamle speidere dør ikke Det bare lukter sånn, synger Øystein Sunde, men det stemmer ikke på den alltid elegante Ole Edvardsen. Men ånden lever i Lørenskoggutten som regelmessig treffer sine gamle speidekamerater for å sykle, gå tur eller på ski.

Ole Edvardsen, 59 år Adm direktør Mantena AS Gift med Inger Barn Katrine 30 og Thor 25 Barnebarn Aurora 2 måneder

Tekst og foto: preben colstrup

Egentlig heter han Ole Samuel Sandnes Edvardsen, men bruker bare Ole Edvardsen. Han er oppvokst på Fjellhamar og bor sammen med sykepleier Inger på Lørenskog. Han har teknisk og økonomisk utdannelse og startet sin jobbkarriere hos Feiring AS der de installerte mobiltelefoner i biler.

Han husker at det tok mer enn en dag å montere telefon i bil og de tok store deler av bagasjerommet.

Senere var han 12 år i EB som saksbehandler, ingeniør, mellomleder, prosjektleder og systemsjef. Da leverte de mekaniske og elektroniske telefonsentraler. Selskapet ble etter hvert overflødig, men Ole og noen kollegaer tok over bedriften og fortsatte under navnet Iplast.

Dette ble suksess, men etter kort tid var Ole kommet til Vinmonopolet med ansvar for styringssystemer og logistikk. Iplast ble etter hvert solgt og flyttet til Østen.

Da Vinmonopolet ble delt fikk Ole ansvaret for Arcus AS. Da han begynte i NSB Vedlikehold i 2001 hadde han lagt 12 år bak seg i bransjen. NSB var i ferd med å avslutte etableringen av Mantena AS som startet i januar 2002. Han leder et selskap som har fem verksteder samt underavdelinger og MiTrans AS i Norge og fire vedlikeholdsenheter i Sverige.

Han er styreleder i Mantena Sverige AB som har vedlikeholdskontrakter i Helsingborg, Linköping og Umeå. I Stockholm vedlikeholder Mantena tunnelbanemateriellet i felles selskap sammen med MTR Cooperation fra Hong Kong.

Mosjon Nå har han vært ti år i Mantena. Skal han være tro mot sin syklus (forstå meg rett), slutter han om to år, men han planlegger å jobbe lenger. Helsa tar han vel vare på som mosjonist. Har er seg bevisst at han er mosjonist og ikke noe mer enn det. Og det er skiene, sykkelen og turskoene som benyttes.

Håndverker - Hvis jeg skulle vært noe annet i livet, ville jeg vært håndverker.

Han liker å snekre, male og mure. Han mener å holde seg innenfor loven, derfor er det grenser for hva han kan gjøre som elektriker og rørlegger. Men han trives enormt med det. Det er ikke mer å gjøre på huset han og Inger bor i.

20

VINGEHJULET / 9 - 2011

Jølster I ferien er han ofte på familiestedet i Jølster som familien har arvet. Den eiendommen har også fått merke Oles ferdigheter med hammer og sag. Da barna var mindre gikk mye av fritiden til å stille opp for dem i ulike aktiviteter.

Hvis du om noen år ser en voksen mann på fotballøkka heiende på ei lita jente ved navn Aurora, skal du ikke se bort fra at det er Ole som endelig er blitt pensjonist.

Men det er ikke ennå. Han liker jobben. Og det han liker best er menneskene. Han var ikke jernbaneseksuell da han kom og han har ikke noen spesielle komponenter som han bare digger.

Han liker toget og nyter å sitte å se toget gå forbi kontorvinduet i rute. Toget, altså. Og han trives når medarbeiderne leverer etter avtale. Men det krever også samhandling.

Attraktiv Da han kom til Mantena, skulle selskapet gå fra forvaltning til forretning. Det som overrasket han mest var

e

Planlegg før bygging Vi må sette hesten foran kjerra. Bruk energien på å bygge ut tilbudene til kundene og ikke til å diskutere organisering og byråkrati.

Dette er P-togsjef Tom Ingulstads viktigste innspill til Jernbanemeldingen som ble presentert tidligere i måneden.

Jernbanemeldingen er resultatet av arbeidet fra en gruppe nedsatt av samferdselsministeren. Gruppens viktigste oppgave har vært å belyse hovedutfordringene i norsk jernbane. Gruppen har vært ledet av departementsråd Eva Hildrum. Øvrige medlemmer har vært Fredrik Birkheim Arnesen, Samferdselsdepartementet, Linda Bernander Silseth, Flytoget, Elisabeth Enger, Jernbaneverket, Ole Hagen, Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, Erik Ø.

Johnsen, Statens jernbanetilsyn og Tom Ingulstad, NSB. Meldingen konkluderer med at kapasiteten på jernbanen er fullt utnyttet.

- Denne erkjennelsen må vi ta inn over oss når vi skal snakke om ambisjonene for norske jernbane. Det kreves store utbyggingstiltak for å forbedre togtilbudet i Norge, sier Ingulstad.

Skal man bygge jernbane er det viktig å bestemme hva jernbanens rolle skal være og hvilke markedsandeler det er naturlig for jernbanen å ha. Ut fra dette må man lage togtilbud og ruteplan.

Først da er det meningsfullt å begynne og planlegge jernbaneanleggene.

hvor kunde- og resultatorientert hans medarbeidere allerede den gang var. Som menneske kan han virke litt beskjeden og tilbakeholden, men som leder er han først og fremst ryddig.

Ting skal gjøres skikkelig og man skal oppføre seg ordentlig.

Selv har han et ønske om å være en inkluderende og delegerende lagspiller. Målet er hele tiden å gjøre Mantena til en attraktiv arbeidsplass og en attraktiv leverandør.

Konkurranse Nå kan Mantena bli utsatt for konkurranse, eller konkurransje som han selv sier. Det har skjedd før. Da har Mantena vunnet. Flytoget og i Sverige. Men nå har NSB besluttet å be om informasjon om hvem andre som kan være aktuelle vedlikeholdsleverandører til NSBs persontog.

Han er egentlig ikke bekymret. Han merker at det skjerper.

- Vi har kompetanse, erfaring og vi kjenner NSB og vi har alle forutsetninger for å lykkes, sier han.

Dissens Konkurranse om persontrafikken med tog er et viktig moment i debatten. Gruppens flertall ønsker at det åpnes for ytterligere konkurranse ved at det foretas en gjennomgang av hvem som eier stasjonene, verkstedene og terminalene. Her tar Tom Ingulstad dissens.

- Mitt råd til samfunnet er at vi ikke bruker mye tid på dette nå.

Vi må satse på å utvikle togtilbudet, og ikke bruke kreftene på å diskutere organisering og byråkrati.

En slik debatt krever mye energi, og det kommer ikke kundene til gode at ledelsen i jernbanenorge diskuterer eiendomsforhold.

Står du og fryser på Sonsveien stasjon betyr det lite hvem som eier bygningsmassen, sier Ingulstad.

Bus4You på topp i kundetilfredshet Nettbuss-eide Buss4You har de mest tilfredse kundene i svensk kollektivtransport, ifølge en ny kundeundersøkelse. Svenskt kvalitetsindex har utført drøyt 5.500 intervjuer i løpet av oktober og november. I indeksen som går fra 0 til 100 skårer Bus4You 78 poeng, en oppgang fra 73,9 i forrige måling. Dermed inntar selskapet topposisjonen på indeksen, ifølge Svenska Dagbladet.

Over 70 poeng regnes som svært bra, mens over 80 poeng regnes som fantastisk bra. I samme måling synker tilfredsheten med togselskapet SJ ytterligere – til rekordlave 51,3 poeng.

VINGEHJULET / 9 - 2011

21

Hans Fredrik takker a En mannsalder i arbeidslivet er nok.

Nå takker Hans Fredrik Amberg for seg. For andre gang.

Tekst og foto: kenneth kvalsvik

P 360 brukes av 700 medarbeidere og Johnny Gressum og Tove Nysveen (foran) har kurset de fleste av disse. Her hos Mantena i Sverige. Bak Jonas Asp fra Mantena og Lena Svensson fra Software Innovation

P360 over grensen Mantena i Sverige skal ta i bruk P360.

Arkiv- og dokumenthåndteringssystemet Public 360 går over alle grenser.

- Vi er fornøyd med at NSBs datterselskap i Sverige tar i bruk dette systemet. Dette betyr at vi sikrer en felles måte å lagre dokumenter på, sier lederen for dokumentasjonstjenesten i NSB, Danuta Tracewska.

Det er nå over 700 brukere av P360, og nå skal det også kjøres kurs i Bodø.

- Nettbuss har tatt i bruk P360 i deler av sin organisasjon.Vi kan lage tilpasninger slik at alle enheter og selskaper som vil kan bruke P360 som sitt foretrukne arkivsystem, sier Tracewska.

Det nye med 360 er at det nå kan tilpasses iPad og andre lesebrett. Dette har forenklet dokumenthåndteringen i flere andre

Sparer strøm Grorud verksted har installert styring av belysningen i et ubemannet lager.

De siste 10 månedene før styringen ble montert gikk det med gjennomsnittlig 17 580 kWh/år. Nå er forventet årsforbruk 936 kWh. Dette betyr sparte kostnader på 10 000 kroner per år ved 60 øre /kWh, og en nedgang i årsforbruket på 95 prosent.

Tidligere kunne lyset stå på i flere uker i strekk hvis ingen hadde husket å slå av bryteren etter seg. Nå går lyset på når noen kommer til lageret, og slås av automatisk etter en kort tid uten aktivitet.

22

VINGEHJULET / 9 - 2011

I 2005 var det nok for Hans Fredrik Amberg. Etter 30 år i NSB-systemet i en rekke ulike stillinger, valgte han å pensjonere seg. 62 år gammel tenkte han å bruke tiden på hytte og familie.

Bad og kjøkken ble pusset opp, så han hadde nok å henge fingrene i.

I hele fem måneder varte pensjonisttilværelsen. Så dukket drømmejobben opp. Det var ledig stilling i NSB Materiell, nærmere bestemt berging og beredskap.

– Da jeg gikk av med pensjon i 2005 skyldtes det nok litt at jeg var lei av å være sjef. Så dukket jobben i berging opp. Den måtte jeg bare søke på, sier Amberg.

Vann over hodet Jobben fikk han. Han angrer slett ikke på at han droppet pensjonisttilværelsen for noen år.

– Jeg har hatt mange fine jobber gjennom årene, men dette er uten tvil den morsomste noen gang. Jeg har drevet med berging «på si» i mange år. Å få lov til å jobbe med dette er fantastisk, sier Amberg.

CV-en hans er lang og omfattende. Han begynte først i lære som elektromontør i 1959. Så tok han seg bokstavelig vann over hodet. I to år var han nemlig kvartermester på ubåt.

– Men det lot seg dårlig kombinere med det å ha kone og små barn.

Det ble noen år som elektromontør i daværende NEBB, før han i 1976 begynte som elektriker i NSB. Han rykket fort opp i stilling som verksmester, så produktsjef, produksjonssjef og til slutt vedlikeholdssjef i CargoNet. Og så var karrieren over. I hele fem måneder.

– Det var nok noen som trodde jeg hadde fått sparken i CargoNet da de plutselig så meg i kjeledress på verkstedet.

Tøffe tak Amberg er fornøyd med at pensjonistlivet ble så kort.

– Dette er en så variert jobb.Vi rykker ut til alle døgnets tider og bistår når det er behov for berging, enten det er for å ligge under et tog i 30 minusgrader eller i sommervarmen.

Det er spesielt to hendelser han husker godt. Da toget sporet av i Kleven og gikk ned i lia i februar 2007 ble det en svært komplisert operasjon for å få ryddet sporet. Mobilkraner måtte til slutt fraktes inn fem-seks mil inn på sporet for å få løftet toget opp på skinnene igjen. Og i juni i år ble to togsett totalskadd i brann på Hallingskeid. Amberg var blant de som rykket ut og fikk tauet toget inn og kappet det opp.

– Sikkerheten er det viktigste under slike operasjoner.Vi løfter

er av - for andre gang

Hans Fredrik Amberg går av med pensjon i NSB for andre gang.

opp i 100 tonn, og da sier det seg selv at det fort kan gå virkelig galt dersom vi ikke gjør ting ordentlig.

Selv har han skadet en tommel og tråkket en spiker i foten.

– Men jobben er fysisk utfordrende, så jeg får holdt meg i form.

I retten For Amberg løper ikke lenger maraton. Det ble litt for lenge mellom treningsøktene og til slutt sa kona nei. I stedet blir det turer med bikkja. Gjerne på hytta i Numedal.

Men det blir ikke alt for mye tid til det. Ikke når man er aktiv i lokalpolitikken. Og i borettslaget. Og innimellom også sitter som meddommer i tingretten og lagmannsretten.

I 20 år iførte han seg også med jevne mellomrom politiuniform, ettersom han også tjenestegjorde i politireserven.

– Det er ganske spesielt å se hvor stor respekt folk har når du får

på deg den uniformen, stopper biler og ber om å få førerkortet.

Mange ble så fryktelig nervøse, så jeg prøvde å si at jeg jo ikke var ordentlig politi, bare reservepoliti, ler han.

Cuba neste For ett år siden ga Amberg imidlertid klar beskjed. Fra nyttår er det slutt, da trår han tilbake i pensjonistenes rekker. Denne gangen for godt, bedyrer han.

– Man skal jo helst ha noen år som frisk og rask pensjonist også.

Pensjonisttilværelse nummer to markeres med to ukers ferie på Cuba. Før prosjekter hjemme venter. Men aller først vil han sende en stor takk til alle de flotte kollegaene han har hatt i sin tid i NSB – ikke minst nå sist i berging.

VINGEHJULET / 9 - 2011

23

HELSe HJØRNET

Ny førerforskrift

Per Ådne Olsen lærer bort triks om type 74 til Øystein Mellum og Torbjørn Bekken. (Arkivfoto)

Fra oktober 2011 skal alle tog-førere sertifiseres etter den nye Førerforskriften. Alle førere må ha et førerbevis utstedt av Statens Jernbanetilsyn (SJT) og et sertifikat utstedt av den jernbanevirksomheten de jobber for. Førerbeviset gjelder i hele EØS-området og har en gyldighet i 10 år.

For å iverksette dette har jernbanevirksomhetene en overgangsperiode fram til oktober 2013. I denne perioden kan en fortsette å kjøre med dagens autorisasjonsbevis, men nyutdannede førere må søke førerbevis nå. Søknad om førerbevis vil skje i samråd med din leder.

Hvorfor skal det da stå om Førerforskriften i Helsehjørnet? Jo, førerforskriften inneholder helsekrav til de som skal føre tog. Det er også krav til godkjenning av leger og psykologer som skal vurdere helsetilstanden. Legene og psykologen i NSB BHT var de første til å bli godkjent.

Førerforskriften kommer til å medføre noen endringer i de helseundersøkelsene som NSB BHT utfører. Det blir hyppigere helseundersøkelser. Førere over 55 år må helseundersøkes årlig, mens de yngre må inn til undersøkelse hvert 3. år.

EKG-undersøkelse av føreren er også nytt.Ved undersøkelse for førerbevis (hvert 10. år) kreves det også en enklere yrkespsykologisk test, samt at urinprøven din vil bli undersøkt på noen narkotiske stoffer.

Ryktene om en vanskelig yrkespsykologisk test har begynt å gå blant erfarne lokførere. “Nå kan vi miste jobben fordi vi ikke består vanskelige IQ-tester eller misforstår sære psykolog-spørsmål!”

Før du skal søke førerbevis må du gjennom en enkel psykologisk test. Den skal kartlegge konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse. Kjører du tog i dag uten problemer, består du testen greit.

24

VINGEHJULET / 9 - 2011

Aspiranter som skal begynne opplæring må gjennomgå en mer grundig psykologisk testing på samme måte som fram til nå.

Det vil ikke være slik at en unormal EKG-test eller en feil ved den yrkespsykologiske testingen vil medføre tap av jobb. Disse undersøkelsene vil sees i sammenheng med den totale helsetilstanden og andre helseopplysninger. Ut i fra hele helse-bildet vil legen vurdere om du er “medisinsk og yrkespsykologisk skikket”. Helsekravene i den nye forskriften er “som før”, men ordningen med dispensasjoner faller bort. Det er legen i NSB BHT som vurderer om du fyller helsekravene, man trenger ikke søke SJT. Alt i alt forventer vi at praksis blir som før, men tror at førere og deres ledere vil oppleve litt mindre byråkrati.

Det har vært en del usikkerhet rundt innføringen av Førerforskriften, og en del uklarheter som ikke engang SJT har kunnet gi svar på. I starten kan det kanskje bli noen innkjøringsproblemer, men målet er at ingen mister godkjenning i perioden på grunn av slike problemer. Før oktober 2013 må alle ha søkt førerbevis og fått sertifikat etter å ha gjennomført nødvendig opplæring. Hvis NSB, den enkelte fører og NSB BHT samarbeider godt sammen, skal dette gå bra.

Hvis det er noe du lurer på om Førerforskriften kan du spørre din leder, sjekke på www.sjt.no/forerforskriften eller ringe til ditt BHT-kontor.

På vegne av NSB BHT benytter jeg sjansen til å ønske alle tog-førere og andre NSB-ansatte en riktig god jul og et godt nytt år.

Hilsen Torstein Seip Johnsen, bedriftsoverlege/leder NSB BHT

Raskere gjennom Vestfold Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa var med og markerte den offisielle åpningen av dobbeltsporet Barkåker Tønsberg samt at Vestfoldbanen er 130 år i år.

Pål Hansen fikk anledning til å fortelle planene for Vestfoldbanen, og samtidig fikk NSB vist frem det nye toget, type 74, som settes inn i rute i slutten av februar neste år.

Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Togselskaper i Norge Her er oversikten over selskapene som nå kjører tog i Norge, og hvor de kjører.

Persontog NSB AS: Persontrafikk på alle strekninger Flytoget AS: Strekningen Drammen-Gardermoen NSB Gjøvikbanen AS: Persontrafikk på Gjøvikbanen SJ AB: Persontog på Ofotbanen og på Kongsvingerbanen til Stockholm

Godstog CargoNet AS: Godstog på alle strekninger Cargolink AS: Godstog på hovedstrekningene, malmtog i Rana Green Cargo AB: Godstog fra Sverige til Østfold, Alnabru og Drammen, samt på Ofotbanen Malmtrafikk AS: Malmtog på Ofotbanen Tågåkeriet i Bergslagen AB: Godstog til og fra Sverige over Kornsjø og Charlottenberg Hector Rail: Tømmertog på Østlandet til Sverige.

Peterson Rail AB: Tømmertog på Østlandet og til/fra Sverige og godstog fra Ranheim og Verdal til Sverige over Storlien.

TX Logistikk AB: Godstog på strekningen Halden-Kornsjø grense og til Verona.

Railcare Tåg AB: Godstog på strekningene Alnabru-Lillestrøm og Hønefoss-Drammen, samt Drammen-Holmen.

Kilde: Jbv

Arriva vant i Stockholm Deutsche Bahn-eide Arriva Sverige sikret seg den store kontrakten med Storstockholm Lokaltrafikk i den svenske hovedstaden.

Dette er den største kollektivtrafikkpakken det noen gang er forhandlet om i Sverige. Det gjenstod tre selskaper i finalen, det franske Keolis og Roslagstrafik. Dette selskapet er eid av Tågkompaniet i Sverige som NSB eier 100 prosent.

Til sammen ble det konkurrert om to anbud, der Roslagstrafikk deltok i det ene.

Beslutningen innebærer at Arriva tar over trafikken på Tvärbanan, Nockebybanan, Saltsjöbanan samt busstrafikenn i Bromma, Solna/Sundbyberg og Sollentuna fra august neste år. Arriva har også vunnet trafikken på Roslagsbanan og i bussområdet Norrort fra januar 2013.

Kontrakten har en verdi på 11.7 milliarder svenske kroner over åtte år, med mulighet til forlenging i fire år. I kontraktene ligger også ansvaret for vedlikehold av materiellet, lettere vedlikehold av infrastruktur og snørydding.

Kontrakten omfatter 1 370 ansatte og 550 busser samt tog, lokalbane og sporvogner.

VINGEHJULET / 9 - 2011

25

Brukervennlig Jobbportal som gir mer o Personalet i Skien har på lik linje med Gjøvikbanen stilt seg velvillige og positive til å stille opp som pilot i SAP HR-prosjektet.

Medarbeidere i Skien har i stor grad vært med å teste ut hvordan funksjonaliteten i portalen vil fungere for de kjørende. Deres erfaring er at Jobbportalen er brukervennlige og enkel å ta i bruk.

Det er lettere å ha kontroll med ferie/restferie og kvalifikasjoner, og ferie/permsøknader blir behandlet raskere. De fremhever at informasjon er lett tilgjengelig, det blir mindre papirbruk og at alle kan gå rett inn å finne sin egen lønnsslipp.

Det er utarbeidet en brukerdokumentasjon som ligger i Jobbportalen, men det er svært få i Skien som har brukt denne fordi det er så enkelt å bruke portalen at det ikke har vært nødvendig.

Det har blitt stilt spørsmål om alle må ta i bruk portalen. Og svaret er ja. Jobbporta-

len er kommet for å bli og de sier; «dette er fremtidens verktøy».

I Skien har de også vært med å teste ut en tostegs arbeidsflyt til bruk ved søknad om fravær. I denne arbeidsflyten går en søknad fra kjørende via en tjenestefordeler som gjør en anbefaling ut fra bemanning, innen den går videre til leder for endelig godkjennelse.

Deres erfaring fra denne testingen vil være til stor hjelp når enheter med turnuspersonale skal avgjøre om de skal ta i bruk denne funksjonaliteten.

De ser videre frem til at det skal være mulig å gå inn i Jobbportalen hjemmefra.Det vil være med på å øke fleksibiliteten rundt bruken av Jobbportalen.

Overkonduktør Terje Høgli (t.v) og lokfører Bent Grinde i Skien er po

To ganger 40 år i sørvest I Stavanger har to av de eldste konduktørene/ kontrollørene passert 40 års tjeneste i NSB. Det er Svein Stokkeland som hadde 40 års tjeneste i NSB i 2010. Han begynte 31. august 1970.

- Svein ble dessverre ved en feil glemt i fjor, men fikk i stedet sin velfortjente oppmerksomhet i år sammen med sin kollega Jan Terje Øglend som hadde 40 års tjeneste i høst. Han begynte 5. oktober 1971, sier konduktørleder Roald Stallemo.

FORBILDER Begge to oppleves som forbilder for sine kolleger og ledere. De er to positive medarbeidere som alltid stiller opp for NSBkundene. Det er bare lovord å si om jubilantene.

26

VINGEHJULET / 9 - 2011

Utdeling av velfortjente blomster og gaver fant sted på personalsamling i Stavanger. Vi ser konduktørleder Roald Stallemo (t.v.), kontrollør Svein Stokkeland, kontrollør Jan Terje Øglend og konduktørleder Leif Magne Eriksen.

er oversikt Norges største transportkonsern: 12000 ansatte, totalt 11 mrd i omsetning

Bli med i et selskap som er med på å forme samfunnet vi lever i. Som driver i nært samarbeid med mennesker og miljø. Et arbeidsmiljø som preges av engasjement, og mange ganger idealisme. En arbeidsplass som påvirker tusenvis av mennesker.

En jobb der enorme investeringer og lange perspektiver minner oss på at det vi gjør i dag, også skal komme andre generasjoner til gode.

Herved gir vi deg vårt viktigste oppdrag...

Lokomotivfører NSB Persontog Riks/Kristiansand Søknadsfrist: 11.12.2011 Lokomotivførere NSB Persontog Riks /Stavanger Søknadsfrist: 19.12.2011 Lokomotivførere NSB Persontog Øst søknadsfrist: 21.12.2011

For å lese mer om stillingene se www.nsb.no/karierre Vi tilbyr interessante, varierte og utviklende oppgaver i et miljø med fokus på mennesker. Vekket dette din interesse? Se fullstendig utlysningstekst og søk på stillingen på www.nsb.no/karriere.

nsb.no

Vingehjulet ønsker alle lesere en riktig god jul!

e i Skien er positive brukere av Jobbportalen. (Foto: Jan-Erik Karlberg).

Skal ned to buksestørrelser Hans Olav Kvaal og Guy Lorenzini er to av fem NSB-ansatte som skal ned to buksestørrelser i NRKprogrammet Puls.

Tekst og foto: kenneth kvalvik

Yngvar Andersen har vist dem hvordan de kan ta i bruk kontorstolen til å trene mage, og møteromsbordet til å trene rygg og rumpe. Men når tipsene går ut til NRK-titterne, er det Hans Olav og Guy som viser hvordan øvelsene skal gjøres.

Systemingeniørene Kvaal og Lorenzini deltar sammen med konduktør Erik Dahle, lokfører Tor Henning Flesvik og lokfører Haakon Bjertnes på «team NSB» i konkurranse med fem sykepleiere fra Akershus universitetssykehus i NRK Puls-serien «To buksestørrelser ned på fire uker». 2. januar braker det løs med trening og kostholdsomlegging.

Hans Olav Kvaal og Guy Lorenzini får instruksjon av Yngvar Andersen.

- Vi har ikke fått lov til å begynne å trene enda, men det klør litt i fingrene nå, sier Hans Olav Kvaal. Det som er viktig for meg, er at jeg får tilbake formen, legger Guy Lorenzini til Begge er veldig bevisste på at de er am-

bassadører for NSB i serien.

- Vi håper jo at vi skal inspirere og vise andre at det er mulig å få til å trene og legge om kostholdet. Klarer vi å nå målene, klarer alle det, sier det.

VINGEHJULET / 9 - 2011

27

B

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Navn: Per-Egil Rustberggard Stilling: Overkonduktør I NSB fra 1982 Alder: 49 år Status: Gift med Siv, fire barn

Kollektivarbeider med bildilla Per-Egil Rustberggard har nesten 30 år bak seg som konduktør i NSB. Samtidig har han solgt 500 biler til NSB-medarbeidere. Han har trivdes i jobben i alle år.

Tekst og foto: lasse storheil

- Det er faktisk sant. Jeg liker meg godt på jobben fordi ingen dag er lik. Ser det ille ut en dag, ender det som regel godt, og er det rolig en dag kan du være sikker på at det dukker opp uforutsette hendelser. Men det er det som gjør jobben interessant, og selvsagt må du også være glad i folk.

Ofte glemmer kundene mye rart på toget og da må vi «etterforske» litt for å hjelpe dem med å finne medisiner som er mistet eller nøkler som er lagt igjen.

Med fire barn, hvorav to som bygger hus og en kone i full aktivitet med eget firma, så går dagene veldig fort.

De siste årene har han hatt registrert bilfirma i egne lokaler på Ål. Han selger hovedsakelig brukte biler av alle merker, men det hender han selger nye biler eller importerer. Mye kjøpes på Østlandet og selges på Vestlandet.

Han har solgt biler over hele landet, selv om butikken ligger i Ål. Ansatte i jernbanen har vært trofaste kjøpere.

- Folk må være fornøyd, fordi mange jernbaneansatte har kjøpt bil hos meg flere ganger. En jernbanefamilie på Ål har

kjøpt bil hos meg åtte ganger.

Jeg vet at bilselgere i Oslo sier at de ikke selger biler til slekt eller venner. Hos meg er det nesten motsatt, sier Per-Egil.

Mannen har et landsted på Vestlandet og liker å fiske, og kan faktisk slappe litt av i feriene, selv om det alltid er litt vedlikehold på hytta. Per-Egil liker også å gå på ski i det fine terrenget rundt Ål sammen med hunden.

Et ønske til slutt: - Jeg håper type 7 og type 73 får færre komfortfeil etter hvert.

Da blir dagene enda bedre.

En jernbanefamilie på Ål har kjøpt bil av meg åtte ganger.

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

VINGEHJULET / 9 - 2011