WWF årsmelding 2011 by WWF-Norge

ÅRSMELDING

2011

WWF ÅRSMELdING 2011

«WWF’s work over the last five decades has undeniably helped protect many of the planet’s most remarkable species and places.»

Yolanda Kakabadse, President of WWF International

Ansvarlig redaktør: Ina Toften Alle tekster: WWF-Norge. Design: Malin Redvall for WWF-Norge Forsidefoto: © naturepl.com / Bryan and Cherry Alexander / WWF Digital composite. Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge Denne publikasjonen er WWF-Norges offisielle årsmelding for 2011. Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse. Publisert i mai 2012 av WWF-Norge (Verdens naturfond), Oslo, Norge. All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet. © Tekst 2012 WWF. Alle rettigheter forbeholdt. ISBN: 978-82-90980-07-3 WWF er verdens største uavhengige naturog miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø og klima. I Norge jobber WWF for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har WWF-Norge 33 utviklingsprosjekter i Afrika, SentralAsia, Øst-Europa og Sør-Amerika og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk.

Innhold Tronskiftet

Lofoten/Vesterålen: Slaget om et av verdens marine underverker

Arktis – Vårt globale ventilasjonsanlegg

Bærekraftig samfunnsutvikling på dagsordenen

Fremtiden er fornybar

Medlemsveksten fortsetter

Sammen for en bedre verden

WWF i media og egne kanaler

Engasjerer gjennom egne kanaler

Årsberetning fra styret for WWF-Norge for regnskapsåret 2011

AKTIVITETSREGNSKAP 25 BALANSE 26 KONTANTSTRØMANALYSE 27 Noter til regnskapet

Revisjonsberetning 37

Årsmelding 2011

Tronskiftet

I 2011 varslet Rasmus Hansson sin avgang etter 12 år som generalsekretær i WWF-Norge. På tampen av året kunne fungerende styreleder Johan Rostoft annonsere at Nina Jensen skulle bli Hanssons etterfølger. Jensen kom fra stillingen som fagsjef i WWF-Norge – Styret hadde flere sterke kandidater til vurdering, men Nina Jensen utmerket seg med erfaring, kompetanse og engasjement, sa styrelederen da beslutningen ble offentliggjort i desember. – Nina har en solid miljøfaglig bakgrunn, og hun er allerede godt inne i de problem stillinger og utfordringer WWF arbeider med. At vi har kunnet innstille en intern kandidat viser noe av styrken til WWF som organisasjon. I henne har vi funnet en ypperlig arvtaker etter Rasmus Hansson, sa Rostoft. Selve overtakelsen skjedde i mars 2012. I anledning «tronskiftet» samlet medlems bladet Verdens Natur den avtroppende og nye generalsekretæren til samtale om WWF, miljøutfordringer og hverandre. Her er noen høydepunkter: Nina om Rasmus

Vi har noen av de flinkeste folkene i Norge og ryddig organisasjon og økonomi. Nina Jensen, generalsekretær

– Alt jeg kan, har jeg lært av Rasmus. Han er en utrolig god mentor. Det er få mennesker i Norge som er mer effektive i å drive påvirkningsarbeid og jobbe for miljøet. Han kan omstille kompliserte temaer til enkle budskap med snert og humor og har en enorm politisk teft. Det er en stor ære å ta over en organisasjon som er blitt bygget opp på en så imponerende måte. Rasmus har gjort en fremragende jobb. Vi har noen av de flinkeste folkene i Norge og ryddig organisasjon og økonomi. Det kjennes godt å ta over når ting er så tilrettelagt – også med tanke på de skrittene vi skal ta videre. Rasmus om Nina – Da jeg hørte at Nina skulle ta over, tenkte jeg at det skulle bare mangle, for hun var den beste kandidaten. Nå vet jeg at videreføringen av WWF blir akkurat slik jeg håpet på. Hun overtar en organisasjon som er i solid form og som sammen med Nina vil holde en god kurs videre. Nina om WWF-resultater - Noen av våre seire inkluderer vern av verdens største korallrev på Røst, over en milliard hektar internasjonal natur fredet, og mange arter som er blitt reddet fra utryddelsens rand – som panda, neshorn og gorilla. Rasmus om WWF-resultater –Det finnes en rekke andre seire som folk ikke helt forstår dimensjonene av. For eksempel er norske fiskerier ledende på miljøsertifisering – i stor grad som følge av WWFs arbeid. Det er en kjempegevinst! Vi snakker om mengder av «miljø» som måles i hundretusener av tonn. Gigantisk!

side 4

Årsmelding 2011

Nina om WWF-jobben - Jeg har alltid drømt om å jobbe for WWF, og føler meg stolt, ydmyk, og veldig entusiastisk over denne tillitserklæringen. Det har vært en spennende reise å komme hit, og WWF har oppnådd utrolige resultater så langt – ting som vi ikke engang trodde var mulig! Men utfordringene står også i kø: Tap av biomangfold, sterk befolkningsvekst, skjev fordeling og overforbruk av naturressurser, og ikke minst klimaendringer. Vi må bli enda mer slagkraftige.

- Jeg ser for meg at hun skal løfte WWF-Norge Rasmus Hansson

Rasmus om Ninas oppgave - Jeg ser for meg at hun skal løfte WWF-Norge ut av de tradisjonelle rammene for norske miljøvernorganisasjoner og opp i førstedivisjonen for opinionsdannelse, mobilisering og påvirkning. Her er hun mye flinkere enn meg. Jeg er en tradisjonell miljøorganisasjonsleder som kan mye og vinner debatter på Dagsnytt 18, men jeg klarer ikke å engasjere bredt nok. Nina er yngre, mer moderne, og kan få tak i de menneskene som skal arve klimakrisen. Nina om ambisjonene - Vår hovedutfordring i årene som kommer handler om å mobilisere folk. Der kan vi, og de andre miljøvernorganisasjonene, bli mye flinkere enn vi er. Vi må satse på effektiv kommunikasjon overfor politikere, næringsliv og det brede lag av folket – få dem til å forstå verdien av natur og engasjementet for å ta vare på den. Miljøbevegelsen er i for stor grad blitt dommedagsprofeter når vi burde være formidlere av gode løsninger og muligheter. Vi må ikke svartmale hele tiden, men skape inspirasjon og entusiasme, sier Nina Jensen.

side 5

Årsmelding 2011

Lofoten/Vesterålen: Slaget om et av verdens marine underverker

Stortinget sa nei til konsekvens utredning av havområdet utenfor Lofoten i 2011 – en viktig seier for WWF og for Norges vakreste og kanskje mest verdifulle havområde. Dette er fjerde gang vi vinner slaget om petroleumsutvinning her.

- WWF kjempet en tapper kamp sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner for å beskytte Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring. Dette gjorde vi blant annet gjennom høyt medietrykk, lansering av rapporten «Lofoten — ett av verdens marine underverker», oljevernkurs hvor vi trente opp 70 nye frivillige i Lofoten, brev til statsministeren, fellesmarkering med andre organisasjoner utenfor Stortinget, spørreundersøkelse som viste at Lofotens befolkning heller vil ha fornybar energi og møter med sentrale politikere og beslutningstagere. Noen steder er naturen mest verdt uten olje – Lofoten og Vesterålen er slike steder, sa daværende fagsjef i WWFNorge, Nina Jensen. Her kan du lese mer om WWFs arbeid for et oljefritt Lofoten: 70 nye frivillige i Lofoten, brev til statsministeren Verneverdig natur Havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unikt i verdenssammenheng. Olje virksomhet her vil true viktige naturrikdommer som fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og korallrev. I tillegg krever klimakrisen at utslippene reduseres og at fossil energi blir liggende i bakken. I WWF-rapporten «Lofoten – ett av verdens marine underverker» går det fram hvor viktig området er som global naturarv, og hvorfor Lofoten er et av de biologisk viktigste oppstrømsområdene i verden med stor produktivitet. I et oppstrømsområde driver havstrømmene kaldt, næringsrikt vann opp mot overflaten og forer organismene som lever her med næringsstoffer, slik at disse kan opprettholde sin store produktivitet. Oljekatastrofen i Mexicogulfen og flere nestenulykker på norsk sokkel styrker argumentene mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har de siste årene fått stadig mer og bedre kunnskap om naturverdiene i området. De faglige rådene mot oljevirksomhet har blitt sterkere. I det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen advarte regjeringens miljøfaglige etater mot åpning av områdene for oljevirksomhet. Det bør være tilstrekkelig kunnskap for at regjeringen ikke tillater åpning. Stor delseier i Lofoten WWF mener et nei til konsekvensutredning i Lofoten er en stor seier, men understreker likevel at målet om en økosystembasert og bærekraftig forvaltning av de marine økosystemene svekkes betraktelig gjennom tildeling av nye leteog utvinningsarealer på den norske kontinentalsokkelen.

side 6

Toppen av isfjellet. Et isfjell utgjør mye mer enn det man ser på vannets overflate. Dette smeltende isf jellet viser tydelig hvordan havet former isen under vann til de vakreste skulpturer.

Arktis – vårt globale ventilasjonsanlegg «Redder du Arktis, redder du planeten» har en fremtredende inuittleder sagt. Arktisområdene fungerer som et globalt ventilasjons anlegg, der millioner av trekkfugler og et fantastisk dyreliv lever og formerer seg, inkludert en stor del av fisken vi spiser. Vi trenger alle et Arktis som er sterkt og levende med velfungerende lokalsamfunn, sunne økosystemer og et yrende dyreliv. WWFs mål er å forandre politikken og praksisen i Arktis fra utnyttelse til forvaltning. Vi ønsker en bærekraftig forvaltning av de arktiske ressursene, og at dets økosystemer og dyreliv fortsetter å være levedyktige i fremtiden – til fordel for menneskene som bor i Arktis, for naturen og for hele menneskeheten.

Klimaforandringene rammer Arktis dobbelt så hardt som resten av verden. Store områder har nå blitt isfrie. Dette åpner opp for en rekke muligheter og aktiviteter som oljeleting, shipping og økt fiske. «Den voldsomme forandringen Arktis gjennomgår, kan ikke kombineres med uansvarlig industrielle utvikling, fordi det vil sette økosystemene i Arktis i fare for å kollapse.» Nina Jensen, generalsekretær WWF-Norge

side 7

Årsmelding 2011

Bærekraftig samfunnsutvikling på dagsordenen

Ifølge WWFs Living Planet Report forbruker vi naturens ressurser raskere enn kloden rekker å produsere dem. Om vi fortsetter i samme spor, vil vi trenge en ekstra klode for å dekke våre behov.WWF arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling som innebærer balanse mellom forbruk, be folkningsvekst og jordas økologiske kapasitet. Natur- og miljøvern er viktig også for å bekjempe og forebygge fattigdom i ut viklingsland. Det er de fattige på landsbygda som har størst behov for naturressurser for å overleve og som rammes hardest av miljøødeleggelser og tap av biologisk mang fold. Menneskers velferd er avhengig av en natur som lever og kan brukes. En bærekraftig fremtid forutsetter at lokalsamfunn og nasjoner har kontroll over og ser fordelen av ressursforvaltningen. Namibia: Forvalter egne naturressurser

«Naturog miljø vern er viktig også for å be kjempe og forebygge fattigdom i utviklings land.»

Lokal naturressursforvaltning står i sentrum for WWFs internasjonale arbeid – blant annet i Namibia. Her overtok framsynte krefter da landet fikk sin selvstendig het i 1990. Som det første landet i verden, lot Namibia miljøvern bli en del av grunnloven. Den nye regjeringen studerte eksempler fra Zambia og Zimbabwe for å lære hvordan lokalsamfunn kan dra fordeler av å råde over et mer beskyttet dyreog planteliv. På initiativ fra lokalbefolkningen, og med WWFs støtte, har nesten 60 verneområder blitt opprettet. Lokalsamfunnene har rettigheter til dyrelivet i sine respektive verneområder og forvalter naturressursene sine på en bærekraftig måte. Mot å oppgi alle former for ulovlig jakt, som før var nødvendig for sjølberging, inngår landsbysamfunn nå avtaler om jakt og turisme. Bærekraftige kvoter går til egen mat eller videresalg til slaktere. Inntektene fra turismen går uavkortet til lokalbefolkningen. WWF er med på å lære opp lokale krefter til å forvalte verneområdene, dyrene som lever der og inntektene som områdene genererer. I tillegg bidrar WWF til organiseringen av dette arbeidet: Utvikling av arbeidsplaner, regnskap og retningslinjer. I 2010 var inntektene fra verneområdene drøyt 33 millioner kroner. Rundt 234.000 mennesker drar nytte av disse programmene. Kenya: Miljøtenkning inn i lovverket WWF jobber også med å styrke sivile miljøaktørers innflytelse på forvaltningen av naturressurser. Vi har blant annet bidratt til etableringen av Den nasjonale miljøalliansen for sivilt samfunn i Kenya (The National Environment Civil Society Alliance of Kenya), som har vært involvert i utviklingen av ny kenyansk miljølovgivning. Arbeidet har ført til at sivilt samfunn-organisasjoner får granske all lovgivning relatert til land og miljø før den legges frem i parlamentet, og en forpliktelse fra myndighetene til å få lovene raskt vedtatt for å hindre plyndring

side 8

Årsmelding 2011 Heldige og interesserte turister betrakter en flokk elefanter ved Huab-elven i Torra-reservatet.

av naturressurser. WWF har også støttet prosessen med å sluttføre den nasjonale viltpolitikk og -lovgivningen, et arbeid som har stått stille de siste årene. Kaukasus og Sentral-Asia: Verneprosjekter WWF har bidratt til å øke mengden vernet land og til å stabilisere og øke bestandene av sjeldne og truede arter i Kaukasus og Sentral-Asia. Mer konkret har WWFs bidrag i Ukraina, Armenia, Kazakhstan og Tadjikistan vernet over 640.000 dekar, gjenintrodusert bukharahjorten i dens opprinnelige leveområder slik at bestanden nå teller mer enn tjue individer (Kazakhstan), økt bestanden av villsau fra 200 til 300 dyr og mer enn doblet bestanden av persiagaselle fra 30 til 70 dyr (Tadjikistan). Balkan: Natura 2000-databaser På Balkan har WWF støttet utvikling av miljølovgivning i Bosnia-Hercegovina som vil gjøre det mulig å styrke forvaltningen av vannressurser og arter og deres naturlige leveområder. WWF har også bistått med å bygge opp nasjonale Natura 2000-databaser for Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Natura 2000 er et nettverk av vernede områder som skal etableres i henhold til EUs habitatdirektiv.

Mennesker og dyr lever side om side i Puros-reservatet, Namibia.

Årsmelding 2011

Skolen disse elevene går på i landsbyen Puros, ble bygget ved hjelp av midler fra lokal safariturisme.

Zambia og Tanzania: Tilfeller av svindel WWF jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på det internasjonale arbeidet. Dette gjøres i samarbeid med andre nasjonale WWF-kontorer og kollegaer i felten. WWF har nulltoleranse for økonomiske misligheter og korrupsjon og lanserte i 2010 et forbedret internt system for varsling og håndtering av slike forhold. Det var dette systemet som i fjor fanget opp flere mistanker om økonomisk svindel/korrupsjon. I tre av tilfellene var mistankene begrunnede: To i Zambia og ett i Tanzania. Ytterligere ett tilfelle i Kenya er fortsatt under etterforskning. De svindeltatte i Zambia fikk umiddelbart avskjed da forholdene ble avdekket, deretter ble den alvorligste saken anmeldt til politiet. WWF har tilbakebetalt misbrukte midler i etterkant av de to svindelsakene i Zambia. Det samme vil bli gjort så fort svindelsaken i Tanzania er avsluttet. WWF støtter mange prosjekter i hele Afrika, også på kysten av Øst-Afrika, i Kongo og Madagaskar. Svindelsakene i Zambia og Tanzania er opprørende, men WWF vil ikke la dem påvirke den viktige naturverninnsatsen som gjøres ellers på kontinentet.

side 10

Årsmelding 2011

Fremtiden er fornybar

WWF jobber for å bekjempe klimaendring og å ivareta sikker heten og livsvilkårene til folk, dyr og økosystem. For å unngå kata strofal klimaendring må globale utslipp av klimagasser ikke stige etter 2015, samtidig som vi fram mot 2050 får til en storstilt dreining mot et samfunn basert på bærekraft, ny teknologi og fornybar energi. The Energy Report 3. februar lanserte WWF Energy Report på et seminar i Oslo med mer enn 100 deltakere. Innlederne Christian Rynning Tønnessen, administrerende direktør i Statkraft, som er Europas største selskap innen fornybar energi, Jan Egeland daværende leder ved Norsk utenrikspolitisk institutt , Liv Monica Stubholt, leder av Aker Clean Carbon og Samantha Smith, leder av WWFs internasjonale klimaog energiinitiativ bidro til å sørge for stor oppmerksomhet om og mediedekning av seminaret.

«Energisektoren er ansvarlig for over 70 prosent av globale CO2-utslipp. Ved å legge om vår energiproduksjon og vårt forbruksmønster kan vi hindre at den globale temperaturen stiger mer enn 2 grader Celsius»

The Energy Report viser at verden kan dekke alle sine energibehov fra fornybare kilder innen 2050, inkludert tilgang til energi for de 1,4 milliard menneskene som ikke har slik tilgang i dag. Energisektoren er ansvarlig for over 70 prosent av globale CO2 -utslipp. Ved å legge om vår energiproduksjon og vårt forbruksmønster vil vi bli i stand til å hindre at den globale temperaturen stiger mer enn 2 grader Celsius. I tillegg til dramatisk reduserte CO2-utslipp, vil dette føre til økonomisk utvikling i distriktene, bedre helse for kvinner og barn og et redusert tap av vårt biologiske mangfold. The Energy Report viser at dette kan skje med eksisterende teknologi, og investeringene vil være lønnsomme fra 2035 og framover. Visjonen om et 100 % fornybart samfunn har vært rammeverket for WWFs arbeid med innenlandske klimaog energispørsmål. Rapporten og budskapet ble formidlet til både oljeog energiministeren og til miljø- og utviklingsministeren. Energi for alle The Energy Report viser oss at full tilgang til energi fra fornybare kilder er innen rekkevidde – også for de som ikke har slik tilgang i dag. Tilgang til energi er et sentralt tema for WWF, fordi klimaendringer og tap av biologisk mangfold er nært knyttet til utvikling. De fattigste menneskene på planeten vår er hardest påvirket av klimaendringer som allerede skjer. De er avhengige av energi fra ved og trekull som fører til tap av biologisk mangfold, og til svart karbon som skaper alvorlige helseproblemer. I 2011 lanserte den norske regjeringen et nytt initiativ kalt «Energi for alle finansiere tilgang for de fattige», der FNs Ban Ki Moon og andre myndighetspersoner deltok. WWF har vært en nær dialogpartner med det norske utenriksdepartementet i utviklingen av dette programmet.

side 11

Årsmelding 2011

Kart 4 i «The Energy report» Kartet viser potensialet fornybar energi som finnes i verden. Illustrasjonen er ikke ment å anslå nøyaktige tallverdier, hensikten er å gi et røft overslag over fornybarpotensialet basert på landareal.

Figur 3: Verdens energitilgang Kilde: The Ecofys Energy Scenario, December 2012

Tilgang på fossilt brensel Tilgang på fornybar energi

side 12

Årsmelding 2011

I januar 2011 bidro WWF med å organisere en lukket rundebordskonferanse for konseptutvikling som ble holdt av Teknisk Working Group, en ekspertgruppe ledet av sentrale aktører i WWF-USA. • • •

•

«Per i dag er Borten Moes politikk fullstendig uforenlig med norske klimamål.»

David Reed fra WWF-USA leder den tekniske arbeidsgruppen WWF-Norge kanaliserer midler til arbeidet i TWG WWF-Norge gir innspill til utviklingen av programmet til den norske regjeringen gjennom deltakelse i ForUMs energigruppe og gjennom deltakelse i NGO-oppdateringsmøter med UD og separate møter med representanter for Energi +. WWF-Norge bidrar til WWFs internasjonale energitilgangsarbeid som ledes av GCEI, det globale klimaog energiinitiativet (Global Climate & Energy Initiative). WWF International er offisiell partner i den norske regjeringens energitilgangsinitiativ.

Søker ansvarlig energiminister for Norge I august søkte WWF etter en ansvarlig energiminister for Norge gjennom en jobbannonse i Dagbladet. Dette var et noe uvanlig virkemiddel for å rette oppmerksomhet mot det vi oppfattet som den sittende oljeog energiministerens ensidige fokus på fossile energikilder. Rasmus Hansson formulerte det slik i en pressemelding: «Bakgrunnen er at oljeog energiminister Ola Borten Moe i sine første måneder i statsrådstolen har vist at han prioriterer oljeutvinning framfor klima og miljø. Energisektoren i Norge trenger en langsiktig, gradvis og målrettet omstilling fra olje, gass og kull til fornybar energi og energieffektivisering. Per i dag er Borten Moes politikk fullstendig uforenlig med norske klimamål.» I stillingsannonsen, som ble utformet som en hvilken som helst annen jobbannonse fra WWF, skrev vi: «Vi søker en statsråd med evne og vilje til å lede energinasjonen Norge inn i fornybaralderen. Stillingen innebærer et overordnet ansvar for hele energisektoren. Dette innebærer oppfølging og ivaretakelse av interesser, ikke bare gass og olje, men også fornybar energi og ikke minst energieffektivitet.»

Jobbannonsen fikk oppmerksomhet, og Dagbladet.no skrev en artikkel om annonsen. Rasmus Hansson og Ola Borten Moe møttes samme ettermiddag til debatt i NRK Dagsnytt 18 om norsk oljeog energipolitikk. Arbeider for klimalov I løpet av 2011 har WWF-Norge ført en intensiv kampanje for en ny klimalov i Norge. En slik lov vil gjøre våre nasjonale løfter om reduksjon av CO2-utslipp juridisk bindende og sørge for at de blir gjenstand for parlamentarisk overvåking, uavhengig av regjeringsskifter. Tilsvarende lover er blitt vedtatt i Storbritannia, Skottland og Mexico, mens land som Danmark, Finland og Kina vurderer det samme.

side 13

Årsmelding 2011

KLIMALOV Klimalovlogo laget av Malin Redvall for WWF-Norge

Kampen for en norsk klimalov har vært ført på mange arenaer i løpet av året. WWF har vært spesielt opptatt av informasjonsspredning og alliansebygging. Under informasjonsspredning hører produksjon av to omfattende rapporter, en om hvordan Storbritannias klimalov fungerer, og en analyse av dagens norske lovgivning på området. Vi har også sett på hvordan en slik lov kan bli vedtatt i Norge. I tillegg har vi avholdt en rekke seminarer, blant annet Earth Hour-seminaret 2011 og et eget klimalovseminar i desember 2010. WWF-Norge har lykkes med å spre kunnskap og informasjon om klimalov gjennom god dekning i mediene med mange artikler og debattinnlegg gjennom hele året. WWF har dessuten arbeidet systematisk for å møte og diskutere våre forslag med relevante aktører og beslutningstagere, blant andre alle politiske partier og deres ungdomsorganisasjoner, fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, andre miljøorganisasjoner, forskere, offentlige etater og direktorater, private bedrifter og deres paraplyorganisasjoner. Som et resultat av vårt arbeid, støttes nå forslaget om en norsk klimalov av flere fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, Direktoratet for klima og forurensning, mange forskere og jurister, samt noen andre frivillige organisasjoner. Som et nettverk, arbeider WWF for klimalovgivning i flere land. WWF-Norge samarbeider med og samler erfaringer fra det arbeidet som gjøres i andre nettverksland, som Storbritannia, Skottland, Danmark, Finland, Kina og Mexico. 2011 ble avsluttet med WWF-Norges julekort, der vi med illustrasjon og tekst viste hvorfor en nasjonal klimalov er nødvendig for å redusere utslipp. Vårt arbeid med klimalov fortsetter med full kraft i 2012. Hensikten med en nasjonal klimalov i Norge er: • • • • •

Lage juridisk bindende nasjonale mål for CO2 utslippsreduksjoner Sikre at vårt samfunn utvikles i tråd med klimavitenskap og tilsvarende nasjonale mål Skape langsiktige incentiver og rammebetingelser for bedrifter og beslutningstagere Sikre en bærekraftig industriell utvikling med tilsvarende jobbmarked for norske arbeidstakere Plassere ansvaret for at nasjonale klimamål oppnås.

Earth Hour

Earth Hour-ambassadørene 2011, Børge Ousland og Gunhild Stordalen, ble lansert under en egen pressekonferanse på Operaen.

side 14

Earth Hour 2011 "Slukk lyset en time for klimaet" falt på lørdag 26. mars. Kampanjen hadde bred oppslutning, og i underkant av to millioner nordmenn deltok. Ny internasjonal rekord ble satt med over 5200 deltakende byer i 135 land. Noen dager tidligere arrangerte WWF-Norge et Earth Hour-seminar for å diskutere hvordan Norge kan «gjøre mer - utover timen». 100 deltakere engasjerte seg i temaet om nasjonal klimalov. Miljøvernminister Erik Solheim fikk presentert et opprop fra over 100 mennesker og organisasjoner som krever en nasjonal lovgivning for klima i Norge. På seminaret deltok også innledere som juridisk sakkyndige Pål W. Lorentzen og Alexandra Bech Gjørv, forskningsdirektør i Cicero Knut Alfsen, leder for Klima og forurensningsdirektorat Ellen Hambro og WWFs Earth Hourambassadører 2011; Børge Ousland og Gunhild Stordalen. Debatten handlet om hvordan en nasjonal klimalov vil hjelpe Norge å oppfylle sine mål om reduksjon av CO2-utslipp.

Årsmelding 2011

Medlemsveksten fortsetter

WWFs trofaste base av medlemmer og givere vokser jevnt og trutt og bidrar stadig mer til at vi kan gjennomføre våre mange prosjekter for naturen.

I 2011 endte vi på 14.600 givere, en økning på 12 % fra året før. Den største økningen besto av nye faddere, som kom fra nettannonsering. Vi utvidet i løpet av året med to nye fadderprogrammer med fokus på henholdsvis tiger og Afrika. Giverinntektene ble i 2011 8,1 millioner kroner, en økning på cirka 1 million 2010. I tillegg til givere og medlemmer, som støtter vårt arbeid med økonomiske bidrag, har WWF også tusenvis av andre støttespillere, som følger våre saker: • 14.600 givere og medlemmer • 28.000 abonnenter på nyhetsbrev • Over 20.000 følgere på Facebook.

Medlemsveksten

14.600 GIVERE

28.000 abonnenter på nyhetsbrev Over 20.000 følgere på Facebook

Markedskampanjer I 2011 brukte vi mesteparten av markedsbudsjettet på faddera nnonsering på nett. Vi samarbeider med WWF-Sverige om design av både annonser og landingssider, noe som er svært kostnadseffektivt. I 2011 var fadderannonsering på nett vår viktigste rekrutteringskanal. Vi annonserte i flere kanaler, blant annet Facebook og Aftenposten. Lønnsomhet over tid i de ulike kanalene overvåkes kontinuerlig, både annonsekostnader, utmeldingsrate og snittbidrag. For rene støttemedlemskap hadde vi én ekstern brevutsendelse med tilbud om medlemskap, i forbindelse med jul. Vi gjennomførte også en vellykket test kampanje i bladet Donald Duck for Pandaklubben, som vi vanligvis bare markeds fører gjennom interne kanaler. Mot slutten av året hadde vi en bredere kampanje med fokus på WWFs 50-års jubileum og vårt langsiktige arbeid for å bevare dyrenes leveområder. Kampanjen gikk i flere kanaler, blant annet DM, SMS og Facebook. Kampanjen ga oss en fantastisk Facebook-vekst og mange gaver fra eksisterende givere. De fleste av våre partnere bidro til annonseringen i kampanjen og fikk dermed profilert sitt samarbeid med oss i forbindelse med 50-årsjubileet.

side 15

Årsmelding 2011

Sammen for en bedre verden

Samarbeid med næringslivet er en viktig del av WWFs strategi. Vi har valgt samarbeid fordi vi får mer miljøvern på den måten enn ved ikke å samarbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet betydelig, derfor er det viktig å få bedrifter til å bli mer miljøvennlige. Det kan gjøre en virkelig forskjell.

våre samarbeidspartnere: Aker BioMarine Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter. Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter. Coca-Cola Coca-Cola Drikker Norge AS og WWF-Norge samarbeider om å styrke CocaColas arbeid i Norge for bærekraftige operasjoner, samt å styrke WWF-Norges naturvernarbeid. WWF og Coca-Cola Company har et internasjonalt samarbeid innenfor områdene vann, CO2-utslipp og energibruk. Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom Climate Savers programmet, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council). For Better Days Formålet med samarbeidet er å bidra til For Better Days sitt mål om å tilby markedets mest bærekraftige energi til forbrukerne. WWFs kompetanse innen fornybar energi og energieffektivisering bidrar til å styrke miljøplattformen til For Better Days. Sammen jobber vi for et mer bærekraftig energimarked. Höegh Autoliners Formålet med samarbeidet er å styrke Höegh Autoliners’ arbeid med å gjøre flåten ledende innen miljøstandard.

side 16

Årsmelding 2011

IKEA WWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer miljøbevisst og bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre. Marine Harvest WWF-Norge og Marine Harvest samarbeider for å redusere miljøpåvirkning fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bærekraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for miljøsertifisering, samtidig som man bidrar til å sikre en bærekraftig og lønnsom produksjon. Norges Rederiforbund Samarbeidet skal styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innen norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet, samt støtte WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. Partene samarbeider om å redusere utslipp til luft, implementering av ballast vannskonvensjonen, reduksjon av miljøulykker og overføring av transport fra vei til sjø. Pals AS I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen «Panda-brød”. Brødet kommer i to typer; fint og grovt. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt naturog miljøarbeid. Statkraft Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingsøkonomiene får dekket sitt behov for fornybar energi. WWL Målet med samarbeidet er å styrke WWFs internasjonale havprogram. Programmet arbeider med miljøtrusler tilknyttet internasjonal skipsfart samt andre miljøproblemer i internasjonale farvann, som ulovlig fiske og marine verneområder.

side 17

Årsmelding 2011

WWF i media og egne kanaler

WWF har i årenes løp bygget opp en sterk medieprofil og en synlig generalsekretær. Dette, i kombinasjon med synligheten vi oppnår via klimakampanjen Earth Hour, bidro i 2011 til en større bevissthet om WWF. En analyse fra Infopaq konkluderer med at vi opprettholder posisjonen sammenlignet med året før, til tross for «klimatrettheten», som synes å prege norsk offentlighet. Året i tall WWF har totalt 4344 oppslag i 2011. De fordeler seg på følgende medietyper: Internett 3404, riksaviser 273, region-/nisjeaviser 285, lokalaviser 274, (totalt antall presseklipp 832), TV 45, radio 63. Månedsgjennomsnittet gjennom året er 362 oppslag. Måneden som skiller seg ut med høyest medietrykk er som i tidligere år mars, med 859 oppslag (inkludert Earth Hour-oppslag der WWF ikke er nevnt). Earth Hour er som tidligere den viktigste bidragsyter.

Internett 78%

TV 1% Radio 2%

Presse 19%

Mer synlige enn før Vi holder oss på et jevnt antall mediesaker, men ser en dreining mot deltakelse i tyngre, nasjonale kanaler i løpet av 2011. WWF slipper nå til i kanaler hvor nåløyet var langt trangere tidligere: Dagsnytt 18, Nrk 2 Aktuelt, Politisk kvarter på P2, Aftenposten, Dagens Næringsliv, regionaviser og andre tunge medier. Dette skyldes målrettet og langsiktig arbeid.

side 18

Årsmelding 2011

Populære temaer klima og energi 38 prosent

olje 28 prosent

biologisk mangfold 17 prosent

fiskeri 12 prosent

Enkelte temaer mer populære enn andre Oppslagene har følgende fordeling på sentrale tema alle med WWF nevnt: Earth Hour 7 prosent (29 prosent både med og uten WWF), klima/energi 38 prosent, olje 28 prosent, biologisk mangfold 17 prosent (hvorav 1 prosent om kongekrabben), fiskeri 12 prosent, forurensning 7 prosent, ulv/rovdyr 6 prosent. Klima/energi har mest omtale i mars, ikke minst fordi dette er et tema forbundet med Earth Hour. Desember er måneden med nest mest omtale av Klima/energi. Det skyldes blant annet den norske regjeringens ja til kullgruve på Svalbard og Canadas Kyoto-nei. Mesteparten av de 28 prosentene til olje forekommer i mars, der bortimot en tredjedel dreier seg om dette temaet. Regjeringens beslutning angående oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, samt forhåndsomtale og oppfølginger, er hovedårsaken. Nest mest er det i februar, fordi innseilingen til Fredrikstad mellom Hvaler-øyene sies å være uegnet for skipstrafikk som følge av oljesølfare. I tillegg finnes en godt spredt sak i oktober der Statoil slapp billig unna oljesand saken i Canada. Saker innen miljøbistand, bistand og utvikling har en omtaleandel på åtte prosent av de 4344 oppslagene. Blant største enkeltsaker er regjeringens regnskogmilliarder og omtale av Sør-Afrikas utvikling innen grønn energi. Naturressursbevaring og -forvaltning har en andel på hhv. 1 og 0,5 prosent. De er vanskelig å skille fra hverandre og treffene skjer i mye av den samme omtalen. Innen naturressurs forvaltning er forskerkritikken mot WWFs prosjekt i Tanzania sentral. Truede arter internasjonalt har en andel på fire prosent. Aftenposten og flere medier som har saken fra AFP/NTB, omtaler rekordmange drepte neshorn i april, mens for eksempel Dagbladet har mer omtale av neshorn i november. Sammenligning med øvrige norske naturvernorganisasjoner

Earth Hour 7 prosent

WWF ligger på en god tredjeplass i antall oppslag i media i året som gikk. Sammen ligningen med andre naturvernorganisasjoner omfatter presse og internett, altså ikke radio/tv: Bellona 5733, Norges Naturvernforbund 5225, WWF 4233, Natur og ungdom 2528, Greenpeace, Natur og ungdom 2528, Greenpeace 2371, FIVH 1895, Norges Miljøvernforbund 1021.

Engasjerer gjennom egne kanaler forurensning 7 prosent

I egne kanaler setter vi selv agendaen og får sagt det som vi anser som det viktigste til enhver tid. I denne kanalmiksen når vi ut til våre tilhengere og andre som er opptatt av miljø- og naturvern. wwf.no, earthhour.no og klimaskolen.no

ULV OG ROVDYR 7 prosent

I 2011 hadde wwf.no 196 715 unike brukere. Det er 20 000 flere enn året før. Til sammen besøkte våre unike brukere 718 540 sider. Earthhour.no hadde 30 870 unike brukere og 53 375 sidevisninger. Klimaskolen satt ny rekord med 15 829 unike brukere i 2011. Se graf på neste side.

side 19

Årsmelding 2011

Grafen illustrerer trafikk til wwf.no Søkemotorer 128 244,00 (44,24 %)

Henvisningsnettsteder 83 518,00 (28,81%)

Direkte trafikk 76 857,00 (26,51 %)

Mest populære søkeord i Google som genererer trafikk til wwf.no: 1.

wwf

2. wwf norge 3. wwf.no 4. drivhuseffekten 5. ulv 6. gaupe 7. kenguru 8. snømus

Facebook og Twitter Årstall

Følgere Facebook

Økning

Følgere Twitter

Økning

2011

20 364

12137

2659

1223

2010

8227

7911

1436

2009

316

Elektronisk nyhetsbrev WWFs nyhetsbrev sendes ut til over 28 000 mottakere. 1 av 5 åpner brevet i gjennomsnitt. Det ble sendt ut 13 nyhetsbrev i 2011. Markedsaker – nye produkter i nettbutikken – blir ofte lest mye, men den mest leste saken i 2011 var Miljøvalgvelgeren. Verdens natur Det er et mål at medlemsbladet skal vise bredden av WWF-Norges arbeid. Verdens Natur utgis i 12 700 eksemplarer, og om lag 20 000 mennesker leser bladets fire årlige utgaver.

side 20

2011 Årsmelding 2011

var et år for gjennomslag. Les mer om alle de viktige miljøsakene WWF fikk gjennomslag for Klikk her og surf i vei

Som de første i verden, satset store og små alpinister på fakkelslalåm under Earth Hour i Eikerapen alpinsenter.

side 21

Årsmelding 2011

Årsberetning fra styret for WWF-Norge for regnskapsåret 2011 WWF-Norge er en frittstående norsk miljøorganisasjon, etablert i 1970. WWFs visjon er en framtid der menneskene lever i harmoni med naturen. Vi arbeider for å verne mangfoldet av arter og økosystemer og for å sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser. WWF-Norge skal arbeide med viktige miljøutfordringer både i Norge og i andre land. WWF-Norge har sitt sekretariat i Oslo og er en del av det internasjonale WWFnettverket. WWF ble grunnlagt i 1961 i Sveits, og feiret i 2011 50-årsjubileum som en av verdens største og mest respekterte uavhengige miljøvernorganisasjoner. Internasjonalt har WWF nær 5 millioner støttespillere på fem kontinenter, aktiviteter i mer enn 90 land, over 4000 ansatte og mer enn 1 000 aktive naturvernprosjekter. WWF spiller en viktig rolle for verdens miljø og har en unik posisjon med naturvernarbeid i felt over hele kloden. Samtidig jobber vi aktivt med informasjons- og påvirkningsarbeid både overfor privatpersoner, politikere, næringsliv og andre samfunnsaktører i Norge og internasjonalt. WWFs arbeid i Norge er fokusert på å beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i havet og på land. WWF-Norge støtter mer enn 30 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika. Arbeidet skjer i samarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter. Disse prosjektene utgjør mer enn 70 % av våre kostnader og er i all hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet og Norad. Natur- og miljøvern er effektiv fattigdomsbekjempelse i utviklingsland fordi det er de fattigste på landsbygda som rammes hardest av miljøødeleggelser, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. WWF-Norge bidrar til WWFs globale mål og til flere av WWFs internasjonale programmer og globale initiativ, som konsentrerer WWFs innsats på prioriterte områder. WWF-Norge er særlig engasjert i de globale initiativene for Arktis, Smart Fishing, Market Transformation, Coastal East Africa, Forest & Climate, Climate & Energy, Green Heart of Africa og China for a Global Shift. Økonomi og framtidig utvikling De siste årene har WWF-Norge hatt en sterk årlig vekst i anskaffede midler, særlig fra det offentlige ved Norad og Utenriksdepartementet, med en betydelig økning av bidrag til WWFs internasjonale arbeid. Totalt anskaffede midler i 2011 var nær 115 millioner kroner, en økning på ca 9 millioner kroner fra 2010. Aktivitetsresultatet for 2011 er ca 2 millioner kroner. Det bekreftes at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet er satt opp under denne forutsetningen. Cirka 14 600 privatpersoner ga økonomisk støtte til WWF i Norge per 31.12.11 - en vekst på 12 prosent fra året før. Samlede inntekter fra privatpersoner (inkl

side 22

Årsmelding 2011

nettbutikk) økte med 14 prosent fra 2010 til ca 8,1 millioner kroner. Næringslivet støttet oss med ca 10 mill kroner, en økning på 19 prosent fra 2010. WWF ser at et aktivt samarbeid med norske selskaper har gitt betydelige miljøgevinster. WWF-Norge har bygget opp en sunn egenkapital. Stramme rammer for ressursbruk på administrasjon og drift, sammen med god fundraising har gjort dette mulig. Samarbeidsrelasjoner med både næringsliv og det offentlige er gode, og viktige nye avtaler ble inngått i 2011. Organisasjonen er imidlertid forberedt på hardere konkurranse i innsamlingsmarkedet – både offentlig og privat i 2012. WWF-Norges midler investeres konservativt og langsiktig etter retningslinjer som skal sikre mot risiko for bidrag til miljøødeleggelser, uetiske handlinger, krenkelser av menneskerettigheter og korrupsjon. WWF har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter. WWF-Norge støtter prosjekter i flere land hvor risiko for korrupsjon er høy, og stiftelsen har gode retningslinjer og rutiner for å ivareta dette. Alle påstander om økonomiske misligheter blir tatt alvorlig. Interne systemer for undersøkelser, og evt eksterne granskinger, settes i gang ved varsling eller mistanke om misligheter. Givere og andre involverte parter holdes også informert om undersøkelser og tiltak som iverksettes. Dersom misligheter skulle finne sted, vil WWF dekke tapet donor har hatt. Organisasjon WWF-Norge hadde pr 31.12.2011 44 ansatte (40 i 2010) som utførte 38,2 årsverk. Av de ansatte var to i foreldrepermisjon. WWF-Norge er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. WWF-Norge er omfattet av tariffavtalen Landsoverenskomst for virksomheter mellom Virke og LO/NTL. Sykefraværet utgjorde 2,1 prosent i 2011 mot 3,7 prosent i 2010, nedgangen har sammenheng med redusert langtidsfravær. Verken langtids- eller korttidsfraværet er rapportert å skyldes forhold på arbeidsplassen. Det arbeides systematisk med oppfølging av sykefravær. Det legges vekt på kontakt med langtidssykemeldte og tilrettelegging av arbeid for disse. Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell med materiell- eller personskader i 2011. Årlige arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres og følges opp med tiltak. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Styret for WWF-Norge består av seks kvinner og to menn. Styret mottar ikke honorar. Det var ansatt 29 kvinner og 15 menn i WWF-Norge pr 31.12.2011, og ledergruppen besto av fire kvinner og tre menn. Lønn fastsettes på grunnlag av utdannelse, erfaring, ansvar og prestasjon. Ansatte har like muligheter til avansement og videreutdanning. Ansatte beholder medlemskap i WWFs kollektive pensjonsforsikring under foreldrepermisjon. Påvirkning på det ytre miljø Virksomhetens formål er å motvirke skade på natur og miljø, og WWF har derfor et særlig ansvar for å redusere sin egen miljøpåvirkning. Det er viktig kontinuerlig å bedre miljøprofilen i eget arbeid. Styret mener at organisasjonens positive virkning på miljøet er vesentlig større enn den negative miljøpåvirkning aktiviteten gir. WWF-Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn og de ansatte har et bevisst forhold til energiforbruk, sortering og gjenvinning, reduksjon av CO2-utslipp og lignende. De ansatte reiser kollektivt, sykler eller går til/fra jobb.

side 23

Årsmelding 2011

De ansattes flyreiser er WWF-Norges klart største miljøpåvirkning. I 2011 kjøpte WWF-Norge klima-kvoter etter WWFs "gullstandard" hos Climate Friendly, som kompensasjon for samlet utslipp fra alle organisasjonens reiser med fly. Bruk av telefon- og internettkonferanser øker, og videokonferanse brukes også betydelig mer enn tidligere år. Oslo, den 24. mai 2012

Johan Rostoft fungerende styreleder (sign)

Erik Steineger (sign)

Anne-Beth Skrede

Cecilie Mauritzen

(sign)

Trine Lie Larsen (sign)

Maria Sviland

(sign)

Ina Toften (ansattrep)

(sign)

Ylva Lindberg (styreleder i permisjon)

side 24

(sign)

AKTIVITETSREGNSKAP Tall i 1000 NOK Anskaffelse av midler

2011

2010

7.801

6.902

2 3

91.233 11.034

87.011 10.782

Innsamlede midler. gaver mv

3.261

Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller formålet

1.119

912

212 0

239 0

114.659

105.905

10.12

9.556

6.803

11.12.13

99.659

96.942

3.383

3.300

112.598

107.044

2.061

-1.140

Note

Bidrag fra medlemmer Tilskudd offentlig andre

Finans- og investeringsinntekter Andre inntekter Sum anskaffelse av midler Forbruk av midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet Administrasjonskostnader Sum forbruk av midler Årets aktivitetsresultat

6.7.8

Tillegg/reduksjon formålskapital Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum tillegg/reduksjon formålskapital

-81 2.200 -59 2.061

25 -1.000 -165 -1.140

Årsmelding 2011

BALANSE Tall i 1000 NOK Eiendeler

Note

12.31.2011

Langsiktige fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Kontanter, bankinnskudd o.l Sum omløpsmidler

358

357

1.932 5.073 29.915 36.920

1.147 4.801 26.711 32.659

37.278

33.016

1.000 0 5.200 12.720

1.000 81 3.000 12.778

Sum eiendeler

12.31.2010

Formålskapital og g jeld Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum formålskapital

18.920

16.859

Pensjonsforpliktelser Legater

17 15

296 356

282 356

Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Tilskuddsgjeld Annen kortsiktig gjeld

2.633 890 11.790 2.393

2.825 761 9.656 2.277

Sum kortsiktig gjeld

17.707

15.520

37.278

33.016

Sum formålskapital og g jeld

Oslo, 24. mai 2011

Johan Rostoft fung. styreleder (sign.)

Erik Steineger

Maria Sviland

Cecilie Mauritzen

Anne-Beth Skrede

(sign.)

Trine Lie Larsen

Ina Toften

Ylva Lindberg

(sign.)

(ansattrepr.)

(styreleder i permisjon)

(sign.)

side 26

Årsmelding 2011

KONTANTSTRØMANALYSE Tall i 1000 NOK 2011

2010

2.061

-1.140

Endring i kundefordringer

-785

-795

Endring i leverandørgjeld

-193

715

2.121

-5.634

3.204

-6.854

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter

3.204

-6.854

26.711

33.565

29.915

26.711

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årets aktivitetsresultat

Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstømmer fra finansieringsaktiviter

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

side 27

Årsmelding 2011

NOTER TIL REGNSKAPET note 1 -

Regnskapsprinsipper

Aktivitetsbasert regnskap Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner og består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrøm oppstilling og noter. Grunnleggende prinsipper Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammen lignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader når de påløper. Omløpsmidler/kortsiktig g jeld Poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler skjer til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vurdering av kortsiktig gjeld skjer til høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter balansedagens kurs. Kontrakter inngås i all vesentlighet i norske kroner, og WWF-Norge er derfor i svært liten grad eksponert for valutarisiko. Indirekte kostnader Indirekte kostnader fordeles på prosjekter i forhold til ressursbruk. Tjenestepensjonsordning WWF-Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Organisasjonen har en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning, og for ansatte etter 10.5.08 en innskuddsordning, som begge oppfyller kravene etter denne lov. Ytelsesordningen gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser i ytelsesordningen beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folke trygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonskostnad i ytelsesordningen, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, klassifiseres sammen med pensjonspremien i innskuddsordningen som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser.

side 28

Årsmelding 2011

Anskaffelse av midler

2011

2010

67.534

52.288

5.869

Utenriksdepartementet

17.382

23.066

Miljøverndepartementet

3.784

3.032

600

100

note 2. Offentlige tilskudd

Norad EMIS-sekretariatet (Norad)

Kystverket Refusjon merverdiavgift

1.090

732

Kompensasjon bortfall spilleautomatinntekter

184

Andre offentlige bidrag

660

1.740

Sum

91.233

87.011

Næringslivet

10.181

8.538

200

495

note 3. Andre tilskudd

Fra legater, stiftelser, fond og lignende WWF International, royalties

WWF Nederland

747

WWF UK

301

645

711

Andre WWF-organisasjoner Andre Sum

11.034

10.827

3.261

note 4. Innsamlede midler, gaver mv.

Arv fra Helen Hoelstad og fra Olav Venseth

note 5. Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller virksomhetens formål

Nettbutikk

339

263

WWF AP og WWF GCEI andel av fellesadministrasjon

412

367

Annet Sum

367

237

1.119

867

side 29

Årsmelding 2011

Forbruk av midler 2011

2010

Lønns- og personalkostnader

22.587

20.642

Direkte bidrag utenlandsaktiviteter

76.919

73.591

Direkte bidrag innenlandsaktiviteter

2.097

2.651

Reisekostnader

1.148

1.673

Kostnader lokaler

1.844

1.774

Annonsering, profil, medlemsblad, porto, trykkekostn

5.486

4.017

2.517

2.696

112.598

107.044

note 6. Artsinndeling

Andre driftskostnader Totale kostnader note 7. Ytelser til ledende personer mv.

Det er ikke utbetalt styregodtgjørelse. Generalsekretær har hatt lønn på kr 679.234 og andre godtgjørelser kr 4.000. Generalsekretær deltar i WWF-Norges ordinære pensjonsordning. WWF-Norge har ingen forpliktelser til vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. note 8. Revisors honorar (beløp inkl mva)

Ordinær revisjon

103

Prosjektrevisjon og særattestasjoner

198

Rådgivning

Sum

300

note 9. Antall ansatte

31.12.2010 Antall ansatte

31.12.2011

Antall årsverk

44*)

38,2

Frivilliges arbeid i sekretariatet **)

0,5

Sum årsverk

38,7

*) Pr 31.12.2011 var 2 personer i fødselspermisjon og 1 person i langtidspermisjon. **) I tillegg har 470 personer gjennomført Ren Kyst! kurs og er tilknyttet WWF-Norges frivillige oljevernberedskap.

note 10. Kostnader til anskaffelse av midler

side 30

Medlemspleie og vervekostnader

5.871

Fundraising

3.685

Sum kostnader til anskaffelse av midler

9.556

Årsmelding 2011

note 11. Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet

Prosjekter i Norge Barentsprogrammet

2.839

Havmiljø, sjømat og oppdrett

2.812

Ren Kyst!

839

Naturmangfold, skog og rovdyr *)

1.705

Klima og energi

2.777

10.972

Programmer i utlandet Afrika

55.473

Balkan

3.338

Asia

11.777

Klima og energi, utlandet

11.472

82.060

Miljøinformasjon Generelt, miljøinformasjon

4.288

Norad informasjonsrammeavtale

515

Policyarbeid

1.823

Sum kostnader til formålet

6.626 99.659

*) Herav 270.000 kroner fra Miljøverndepartementet til FSC-Norge.

note 12. Administrasjonsprosent og formålsprosent

Administrasjonskostnader *) Kostnader til formålet Kostn til anskaffelse av midler Sum forbrukte midler

2011

2010

2009

2008

2007

3.383

3,0 %

3,1 %

2,7 %

3,0 %

4,5 %

99.659

88,5 %

90,6 %

90,9 %

90,0 %

86,8 %

9.556

8,5 %

6,4 %

7,0 %

8,7 %

112.598

100%

*) Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader er direkte kostnader knyttet til avdelinger som ikke driver med inntektsskapende aktiviteter eller aktiviteter for å oppfylle formålet, samt disse avdelingers andel av felleskostnader. Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktiviteten de tilhører. Kostnader tilhørende mer enn én aktivitet er så godt som mulig fordelt på en rimelig, pålitelig konsistent måte på de ulike aktivitene.

side 31

Årsmelding 2011

note 13. Internasjonale programmer

Samarbeidsavtale med Norad, programkostnader Africa Rift Lakes Region

7.457

Coastal East Africa

8.537

Madagascar

3.861

Miombo Woodlands

10.245

Namib-Karoo-Kaokoveld

5.777

Green Heart of Africa

3.476

China

4.243

Designing Financial Mechanisms for a Global Climate Treaty

2.708

Clean Energy

3.866

Road to Durban

3.872

Andre mindre prosjekter

1.859

Faglig og adm støtte fra WWF-Norge

5.051

Sum forbrukte midler samarbeidsavtale Norad

60.953

Andre internasjonale programmer Strengthening Civil Society, Tanzania

5.215

Greater Black Sea Basin

4.754

Central Asia

2.837

Mediterranean

3.281

Oil for Development, Uganda/Tanzania/Madagascar

3.977

Forest & Climate Initiative

1.045

Sum forbrukte midler øvrige programmer

21.107

Sum kostnader til formålet - programmer i utlandet

82.060

note 14. Kontanter, bankinnskudd o.l

Bundne likvider

side 32

31.12.2011

31.12.2010

Skattetrekk

753

712

Husleiedepositum

847

830

Prosjektmidler fra UD/Norad

11.790

9.656

Sum bundne likvider

13.390

11.198

Årsmelding 2011

note 15. Legater

31.12.2011

31.12.2010

356

Testamentarisk gave fra Olaf og Dagny Jensvold, sperret bankkonto

note 16. Endring i formålskapital

01.01.2011 Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner

Endring

1.000 81

31.12.2011 1.000

-81

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner

3.000

2.200

5.200

Annen formålskapital

12.778

-59

12.720

Sum formålskapital

16.859

2.061

18.920

note 17. Pensjoner

Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. WWF-Norge har to pensjonsordninger; for personer ansatt etter 10. mai 2008 en innskuddsordning, mens de ansatte pr 10. mai 2008 valgte å bli stående i den allerede etablerte ytelses ordningen. Begge pensjonsordningene anses å oppfylle kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ytelsesordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser, som i hovedsak er avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på folketrygden. Ytelsesordningen omfatter 17 ansatte. Forpliktelsene er dekket gjennom forsikring i Storebrand. Årets premie for ytelsespensjonsordningen beløper seg til kr 996.606. Årets premie for innskuddsordningen beløper seg til kr 517.160.

Note 17 fortsetter på neste side

side 33

Årsmelding 2011

note 17 fortsettelse fra foregående side Pensjonskostnad

2011

2010

Nåverdi av årets pensjonsopptjening

980

1.180

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen

259

271

-298

-269

142

174

1.151

1.437

31.12.2011

31.12.2010

Opptjent pensjonsforpliktelse

-7.982

-5.660

Pensjonsmidler (markedsverdi)

6.450

4.991

-216

-94

1.452

481

-296

-282

Forventet avkastning på fondsmidler

4,10%

5,40%

Diskonteringsrente

3,80%

4,60%

Forventet lønnsregulering

3,50%

4,00%

Forventet G-regulering

3,25%

3,75%

Forventet pensjonsøkning

0,70%

1,30%

Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader Resultatførte estimatendringer og avvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad

Periodisert arbeidsgiveravgift Ikke resultatførte estimatendringer og avvik Pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Beregningene følger Norsk Regnskapsstandard NRS 6.

side 34

Ă&#x2026;rsmelding 2011

side 35

Ă&#x2026;rsmelding 2011

side 36

Ă&#x2026;rsmelding 2011

side 37

•

WWF 2011

WWF ÅRSMELdING 2011

1961 WWF ble grunnlagt i 1961. Den norske delen av organisasjonen ble dannet i 1970.

+100 WWF finnes på seks kontinenter og i over 100 land

+ 5M WWF har over 5 millioner støttepillere

WWF-Norge, organisasjonsnr 952330071MVA og registrert i Norge med reg.nos. © 1989 pandasymbolet og ® «WWF» registrert varemerke av Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (World Wide Fund for Nature), WWF-Norge, Postboks 6784 St Olavs plass, 0130 Oslo, tlf: 22 03 65 00, epost: wwf@wwf.no, www.wwf.no.

WWF.no

www.wwf.no

WWF har mer enn 5000 ansatte over hele verden

Hvorfor vi er her WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av verdens natur og økosystemer - og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.

+5000