Verdens Natur nr. 4 2016

Verdens Natur

MAGASIN Nummer 4

2016

UTGIS AV WWF-NORGE 31. årgang

EN LEVENDE PLANET

STOR MILJØSEIER

NORGES ULVER

ET BJØRNELIV

Mennesker påvirker jordas utvikling som aldri før.

Antarktis får verdens største marine verne­ område!

Bli kjent med Norges ulver.

Hobbyfotograf fikk unikt bjørnetreff i Finland.

Side 4

Side 8

Side 10

Side 20

© SHUTTERSTOCK

INNHOLD

Verden får færre dyr

side 4

Stor miljøseier i Antarktis

side 8

Gode miljønyheter!

side 12

Bildet

side 14

100.000 elefanter er borte

side 16

Ishvalene sliter med varmen

side 18

Et bjørneliv

side 20

Naturvenn: Aasne Linnestå

Side 28

Quiz

side 29

Side 4 © FRITZ PÖLKING / WWF

side 10

WWFs Living Planet Report forteller om en alvorlig utvikling for jorda.

Verdens største!

Verdens største marine verneområde er en realitet i Antarktis.

Side 8

© KLEIN & HUBERT / WWF

Dette er Norges ulver

Færre dyr

Ulvene som kan bli skutt 70 prosent av Norges ulver kan bli skutt til vinteren. Bli bedre kjent med noen av dem.

Side 10

Hva skjer på klimatoppmøtet? side 30 © MARTIN HARVEY / WWF

Elefantene forsvinner Den ulovlige jakten fører til katastrofale konsekvenser for den afrikanske elefanten.

Send sms "WWF VNE" til 2490 eller meld fra på e-post til medlem@wwf.no

© ERIK FRØYSTEIN

VIL DU HELLER MOTTA VERDENS NATUR ELEKTRONISK?

Side 16

Et bjørneliv Hobbyfotograf Erik Frøystein fikk nærmøte med bjørner i Finland.

2 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Side 20

Leder © WWF

EN LEVENDE PLANET WWF har nettopp lagt fram en av verdens viktigste rapporter.

Annethvert år presenterer WWF en internasjonal rapport som jeg både gruer og gleder meg til. Living Planet Report er en unik oversikt over hvordan det står til med plane­ ten vår og jordas arter.

Jeg gruer meg til å se denne rapporten, fordi den presenterer funn som gir grunn til alvorlig bekymring. Gjennom Living Planet Index overvåkes utviklingen for 10.000 arter, og de siste årene har det gått helt i feil retning. Omfanget av verdens arter har sunket dramatisk siden målingene startet i 1970. Dersom utviklingen fort­ setter som nå, vil to tredeler av verdens dyr være forsvunnet innen 2020. Det er ikke lenge til.

Når jeg sier at jeg gleder meg

til rapporten, så er det fordi jeg er stolt av at WWF påtar seg ansvaret med å dokumentere den utviklingen som skjer – og hvorfor. Bestander av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk blir stadig mindre fordi leveområder forsvinner, de blir utsatt for jakt og fangst som ikke er bærekraftig, de skades av forurensing eller påvirkes av fremmede arter, og de rammes av klimaendringer – som er den trusselen som vokser raskest.

Det er menneskenes handlinger som står bak den utryddelsen av arter vi nå ser. Derfor kan også mennesker snu denne alvorlige utviklingen. For å få mobilisert den nødvendige, politiske viljen og for å få snudd pengestrømmene slik at verden ikke lenger investerer i det som forårsaker problemene, trenger vi kunnskap og engasjement. Doku­ mentasjon som den som kommer fram i Living Planet Report er helt

avgjørende for at endring kan skje.

I dette bladet presenterer vi funnene i årets rapport. Husk dette mens du leser: Vi mennesker kan endre den negative utviklingen.

Og bare det siste året har det skjedd viktige framskritt gjennom to viktige avtaler: FNs klimaavtale skal stanse klimaendringene og FNs bærekraftmål skal sikre en utvikling som ikke går på bekostning av planetens tåleevne. Det gir grunn til håp.

WWF har 6 millioner støtte­ spillere verden over og vi jobber hver dag for at mennesket skal leve i harmoni med naturen. Takk for at du støtter oss og takk for at du ønsker en bedre verden. Sammen får vi dette til!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Papir: Novapress Silk 115g

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

I redaksjonen: Bente Bakken,

(FSC-godkjent)

Katharina Heide Paus,

Forsideillustrasjon: Lene Jensen

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Jon Bjartnes, Inga Fritzen Buan,

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Steinar Johansen (quiz) Layout: Malin Redvall Illustrasjon: Malin Redvall Produksjonsansvarlig: PoliNor

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 3

© SHUTTERSTOCK

NY WWF-RAPPORT:

STADIG MINDRE DYRELIV PÅ JORDA

4 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Hvert eneste ĂĽr mister vi 2 prosent av verdens dyreliv. Det gĂĽr fram av WWFs nye Living Planet Report.

Jon Bjartnes

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 5

En levende planet © SHUTTERSTOCK

Siden 1970 har vi mistet 58 prosent av verdens dyreliv. Det går fram av WWFs Living Planet Report for 2016.

- Vi er på vei inn i en masseutryddelse, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

- Det vi ser er en tragedie. Dette kan ikke fortsette. Vi må stanse tapet av natur, i Norge og i alle andre land. Vi kan ikke godta at en eneste art dør ut, fortsetter hun.

58 prosent borte på drøyt 40 år WWFs Living Planet Report for 2016 viser at bestandene av ville dyr krymper år for år. Forskerne bak rapporten har overvåket utviklingen i drøyt 14.000 bestander av 3.700 ulike arter. Fra 1970 til 2012 gikk bestandene ned med 58 prosent. Det betyr at verdens dyreliv er mer enn halvert på litt over 40 år. – Hvis dette fortsetter, vil to tredeler av klodens dyreliv ha forsvunnet på de 50 årene fra 1970 til 2020, sier Jensen.

6 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Hessen: Ekstremt dramatisk – Dette er ekstremt dramatiske tall, og det skumleste er hvor fort det går, sier biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.

– Bakgrunnen for tapet i bestander er ulike typer menneskelig påvirkning.

Nå endrer vi gass-sammensetningen i atmosfæren, fjerner store deler av regnskogen og varmer opp havet. Dette er enorme forandringer, og det er et knips hvor fort det går, sier Hessen.

Naturen blir fattigere Tallene i Living Planet Report handler altså ikke om antallet arter som er blitt borte, men om størrelsen på de bestandene som er undersøkt. Enten det gjelder pat­ tedyr, fugler, fisk eller amfibier: Dyrelivet skrumper inn. Menneskenes forbruk av ressurser er mye høyere enn jordas evne til

å produsere det vi bruker.

Nina Jensen etterlyser nye og større ambisjoner for hvordan naturen kan bevares.

– Det er vi mennesker som har skapt disse endringene, og det er vi som kommer til å stanse dem. Hele ideen om å ta vare på naturen må løftes opp på et helt annet nivå. Se på eksempler som menneskerettigheter, likestilling eller sosial rettferdighet: Det er ingen tvil om at vi mennesker har klart å endre måten vi tenker om mennesker på. Nå må vi også endre den måten vi tenker om natur på, sier Jensen.

Til lands og til vanns Living Planet Report måler utviklingen i naturmangfold både på land, i ferskvann og i havet. Rapporten gir også en vurde­ ring av hva som er de største truslene.

En levende planet © SHUTTERSTOCK

Dyre­ bestander minker

Tapet av mangfold er størst i innsjøer, elver og våtmarker. Gjennomsnittlig har de undersøkte bestandene av fisk og andre dyr i ferskvannssystemene krympet med 81 prosent siden 1970. I havet ligger nedgangen på 36 prosent, mens den er 38 prosent på land.

De største truslene kommer i flere former: Lovlig og ulovlig jakt og fangst, tap av leveområder på grunn av for eksempel nedbygginger og avskoging, klimaendringer, fremmede arter og forurensning.

En kombinasjon av trusler Også naturen i Norge er truet. Hovedtrus­ selen er en eller annen form for arealend­ ringer, samtidig som at et varmere klima gjør at mange arter trenger større arealer blant annet for å emigrere nordover eller oppover i høyden.

– Feil bruk av areal er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge.

Skogbruket påvirker mange av de truede artene i Norge negativt, og det samme gjør andre arealinngrep som veibygging og energianlegg. Disse kan også bidra til å forsterke negative virkninger av klimaendringer, mens gode bevaringstiltak kan gjør naturen mer robust i møte med økende temperaturer, sier Jensen.

Klimatrusselen og negativ påvirkning fra fremmede organismer er de truslene som øker raskest mot norsk natur. Ofte kommer truslene mot naturen i kombi­ nasjon, og bidrar til å forsterke hverandre.

– For eksempel utgjør stillehavsøstersen en trussel mot vår egen østers, og den kan konkurrere med blåskjell om leve­ områdene. Utbredelsen av stillehavsøsters begrenses av sjøtemperaturen. Når vannet blir varmere, kan den nå nye leveområder og konkurrere med artene som lever der fra før, sier Jensen.

Den mellomamerikanske jordbærfrosken (oophaga pumilio) tilhører de svært giftige pilgiftfroskene.

Den har en livskraftig bestand, men påvirkes blant annet av kjæledyrhandel og tap av leveområder.

3 KRAV TIL NORGE WWF krever at norske myndigheter tar internasjonalt ansvar for natur og klima ved å løfte fram tre viktige initiativer:

1 2 3

Klima- og skogsatsingen har g jort Norge ledende i den globale kampen for regnskogen.

Dessverre er det kuttet i satsingen på neste års statsbudsjett. Regnskogsatsingen må styrkes, ikke svekkes.

Norge må ta et internasjonalt ansvar og opprette et resultatbasert initiativ for livet i havet. Et slikt initiativ må belønne bærekraftig forvaltning, vern av spesielt viktige områder og reduksjon av forurensing og forsøpling.

Det norske oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. Norges Bank må få ja til å investere deler av fondet direkte i fornybar energi. Der ligger både framtidens klimaløsninger og store markedsmuligheter.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 7

Verdt å bevare © NATUREPL.COM / BRYAN AND CHERRY ALEXANDER / WWF

SEIER FOR NATUREN:

Disse keiser­pingvinene (Aptenodytes forsteri) har god grunn til å juble over at det endelig er blitt inter­nasjonal enighet om å etablere verdens største marine verne­område i Rosshavet i Antarktis.

VERDENS STØRSTE VERNEOMRÅDE I HAVET I ANTARKTIS Denne miljøseieren har WWF jobbet for i fem år: Etter tøffe forhandlinger er verdens største marine verneområde nå en realitet i Rosshavet i Antarktis.

Keiserpingvinene i Antarktis er blant dyrene som kan glede seg over den viktige miljøseieren som ble kjent i slutten av oktober: Alle medlemslandene i Kommi­ sjonen for bevaring av antarktiske marine levende ressurser (CCAMLR) er enige om å etablere verdens største marine verneområde i Rosshavet i Antarktis.

Avtalen er et vendepunkt for beskyttelse av Antarktis og Sørishavet.

8 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Pingviner og seler – Dette er det vel verdt å feire! Verden står foran enorme miljøutfordringer og vi taper natur og arter i et skremmende tempo. For å snu den utviklingen, trenger vi storskala løsninger på tvers av land, sier fagsjef Karoline Andaur i WWF. Andaur har vært observatør i for­ handlingene om det nye verneområdet.

– Rosshavet er blant de svært få

uberørte villmarksområder som er igjen på jorden. Det er hjem til en tredel av verdens Adèlie-pingviner, en fjerdedel av alle keiserpingviner, en tredel av alle antarktispetrell, og over halvparten av alle Sør-Stillehavets weddellseler, sier hun.

Dramatisk naturtap Ifølge WWFs Living Planet Report (se saken på forrige side) er verdens dyreliv

Verdt å bevare © NATUREPL.COM / SUZI ESZTERHAS / WWF

En tredel av verdens Adeliepingviner (Pygoscelis adeliae) holder til i Rosshavet, som verden nå har bestemt seg for å verne. Godt nytt!

mer enn halvert på litt over 40 år.

– Det er dramatisk. Nettopp der­ for er det både viktig og gledelig at det nå kommer en internasjonal avtale som beskytter de sårbare marine økosystemene i Anarkists, sier Andaur.

Hun påpeker at en «føre-var» -forvaltning bidrar til å gjøre naturen mer robust mot klima­ endringene som allerede skjer i Sørishavet.

Over 1,5 millioner km2 er in­ kludert i det nye verneområdet, et område som tilsvarer arealet av Frankrike, Tyskland og Spania til sammen.

Varer i 35 år Ett skår i gleden er det likevel: Avta­ len for Rosshavet skal nemlig utløpe om 35 år. Ifølge faglige retnings­linjer fra Verdens Naturver­ nunion (IUCN), bør marine verne­ områder være permanente, uten tidsbegrensninger. At ver­ningen av Rosshavet har en slutt­dato, gir grunn til bekymring, mener WWF. – Vi kommer derfor fortsatt til å jobbe for at Rosshavet blir et per­ manent verneområde, som sikrer viktig dyreliv i Antarktis, sier Andaur.

Tøffe forhandlinger Forhandlingene om Rosshavet har pågått i fem år og en rekke miljø­ organisasjoner har jobbet hardt for å få til en avtale om vern. WWF er blant verdens største miljøorgani­ sasjoner og har jobbet med denne saken i flere land. I Norge har WWF jobbet spesielt for å påvirke norske myndigheter.

– Det er selvfølgelig utfordrende å få land som Norge, USA, Kina, Korea, Australia og Russland til å bli enige om marint vern i et internasjonalt havområde. Med tanke på alle uroligheter i verden

Slik er verneområdet i Rosshavet delt inn: • Et område på 1.117.000 km2 med fullstendig beskyttelse for all menneskelig aktivitet.

• Et 110.000 km2 stort område med en forskningssone som åpner for begrenset forskningsfiske etter krill og tannfisk.

og geopolitiske utfordringer, er det ekstra gledelig å se at 24 nasjoner sammen med EU enstemmig vedtar å beskytte en stor del av Sørishavet, sier Andaur.

– Denne nyheten gir meg tro på at verden er i ferd med å våkne og innse at bevaring av natur er et premiss for videre utvikling. Nå er

• Et 322.000 km2 stort område med en forskningssone som åpner for kontrollert forskningsfiske etter krill.

neste mål at de arktiske nasjonene etablerer et felles nettverk av marine verneområder i Arktis, fortsetter hun.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 9

Kampen for truede dyr © KLEIN & HUBERT / WWF

SKJEBNEVINTER FOR NORSKE ULVER Ikke på nesten hundre år har det vært en så om­ fattende jakt på ulv som den som nå forberedes i Norge. ulvevedtaket med hensyn til beitenæringen, Men hvor er ulvene som skal skytes og hvor mye skade har de egentlig forårsaket? Her kan du bli bedre kjent med tre av ulvefamiliene som går en usikker tid i møte. © STEFFAN WIDSTRAND/WWF

De statlig oppnevnte rovviltnemn­ dene vil at 47 ulver skal skytes under vinterens jakt. Ulvebestanden i Norge teller kun mellom 65 og 68 ulver.

WWF mener vedtaket om å ta ut to tredeler av Norges ulvebestand vil resultere i en masseslakt som ikke er en miljønasjon verdig.

Avgjørelsen er anket og det blir klima- og miljøminister Vidar Helgesen som får siste ord. Hans avgjørelse var fortsatt ikke klar da Verdens Natur gikk i trykken.

Rovviltnemndene begrunner

LETJENNA: Har aldri spist sau Ulvefamilien i Letjenna i Elverum har aldri spist sau. Likevel kan hele familien bli skutt til vinteren.

Siden ulvene slo seg ned i Letjenna vinteren 2011/2012, har de fått valper hvert år. Ulvetispa i lederparet i denne familiegruppen kommer fra Görsjöreviret i Dalarna i Sverige, mens hannen er sønn av ledertispa i ulvefamilien som holder til i Julussa, i Åmot og Stor-Elvdal i Hedmark. I fjor ble det påvist åtte ulveindivider i Letjenna. Det tyder på at det ble født seks valper i familiegruppen i 2015.

Hele 47 ulver kan bli skutt i Norge denne vinteren, dersom rovviltnemndenes avgjørelse ikke endres. Denne ulven er ikke identisk med noen av dem som blir omtalt i denne saken.

10 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Immigranter er viktige Hannen i familiegruppen er bar­ nebarn av den avdøde lederulven i Kynna-reviret, som var en finskrussisk innvandrer. Slike immi­

granter bidrar til å redusere innavl og er dermed svært viktige for den skandinaviske ulvebestanden.

– Hannen i Letjenna har gode gener, og dette kan ha bidratt til at lederparet har fått valper hvert år. Ulovlig jakt og innavl utgjør de største truslene mot ulv i Skandinavia, sier WWFs Sverre Lundemo.

Ikke spist en sau Letjenna-ulvene har god tilgang på vilt i området og det er ikke påvist noe sauetap innenfor ulvereviret.

Derimot er to jakthunder angrepet av ulv i dette området. Ulvefamilier er revirhevdende og kan se på en frittgående hund som en utfordrer i reviret sitt.

Kampen for truede dyr

I Osdalen i Hedmark lever det inntil åtte ulver, som aldri har spist sau.

Det eneste gale de har gjort, er å slå seg ned like utenfor ulvesonen.

– Osdalen er et av Norges aller beste leveområder for ulv. Her er det ingen konflikter med beitenæringen, og det er uvanlig rik tilgang på elg, sier Sverre Lundemo, rådgiver i WWF-Norge.

8 ulver kan bli skutt I Osdalen har det vært ulv lenge, men familien som lever der nå har hatt tilhold siden 2014. Lederparet i ulvefamilien i Osdalen er søs­ kenbarn. Begge er barnebarn av den finsk-russiske Kynna-hannen som innvandret til Norge vinteren 2009/2010. Tispa er født i det nor­ ske Julussa-reviret, mens hannen er født i Tansen-reviret i Dalarna i Sverige.

Rovviltnemndene i region 4 og 5 har vedtatt lisensjakt på inntil åtte ulver innenfor reviret til

© WWF-NORGE/THERESE ALNE BOLIN

OSDALEN: Ulver på feil sted

WWFs rådgiver Sverre Lundemo

Osdalsulvene, for å ta høyde for at det kan være født seks valper i reviret i 2016.

ulver kan bli skutt

2

SLETTÅS: En stabil familie Ulvefamilien i Slettås vest i Trysil er blant Skandinavias største ulve­ familier. Vinteren 2014/2015 var det hele 11 ulver i denne flokken. I snitt lever det mellom fire og seks ulver i skandinaviske ulveflokker.

– Ulvefamilien i Slettås-reviret er en av de mest stabile i Norge. Her kan vi med stor sikkerhet anta at det blir født valper neste år også, om ulvefamilien får leve, forklarer WWFs Sverre Lundemo.

Men rovviltnemndene i region 4 og 5 har vedtatt at Slettås-ulvene skal skytes til vinteren. Ulvene i Slettås har beviselig tatt sau, men det er langt fra det de spiser oftest.

På seks år har disse ulvene tatt ti sauer.

47

Ulvesonen ble mindre Osdalen ligger rett utenfor ulve­ sonen. Fordi området er et godt leveområde for ulv, har klima- og miljøminister Helgesen foreslått at området inkluderes i ulvesonen.

Forslaget ble nedstemt av et flertall i Stortinget som heller valgte å re­ dusere sonen.

– Hver gang det er skutt ulv i Osdalen eller områdene omkring, har det kommet ulv tilbake. Her burde ulven få leve, sier Lundemo.

Valper seks år på rad Ulvetispa i Slettås har i seks år på rad født ulvevalper i reviret. Dagens alfahann kom til Slettås vinteren 2013/2014, fra det tidligere grense­ reviret Djurskog.

Lederhannen er barnebarn av den finsk-russiske innvandreren Galvenhannen, som kom til Skandinavia i 2008/2009. Ulvetispa kommer fra Lövsjön sørvest i Dalarne i Sverige.

Familiegruppen i Slettås har lenge levd både på norsk og svensk side av grensen, og har derfor vært regnet som et grenserevir. De siste to årene har de kun brukt områder på norsk side, og er i dag en av de helnorske familiegruppene innenfor ulvesonen.

Ulvesonen

13

123

1. Letjenna 2. Osdalen 3. Slettås

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 11

Gode miljønyheter!

BESKYTTER FLERE HAIER Under årets CITES- toppmøte, som er den internasjonale avtalen som regulerer lovlig handel med truede dyre- og plantearter, fikk silkehai, tre arter revehai og ni arter til av djevelrokker økt beskyttelse.

Antallet haier har sunket dramatisk siden midten av 1900-tallet, da det industrielle fisket skjøt fart. Overfiske utgjør en alvorlig trussel. En ikkebærekraftig etterspørsel etter haifinner og gjellebuer fra visse rokker truer også noen av artene, særlig de som har lav reproduksjon. Haifinner er ettertraktet som mat (ofte med påstått helsefremmende effekt) på markeder i Asia. © NATUREPL.COM / DOUG PERRINE / WWF

12 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

LAR SANGFUGLER I FRED Det omstridte forslaget fra Miljødirektoratet om å åpne for jakt på måltrost og svarttrost, er nå trukket tilbake etter stor motstand fra blant andre WWF. Miljødirektoratet argumenterte blant annet med at det har vært jakt på disse artene tidligere i Norge. Men WWF understreket at det ikke lenger er noen høstingstradisjon for disse artene, og at opplevelsen av dem i seg selv har en stor verdi som langt overstiger det som måtte ligge i å få skytetrening. – Finnes det ingen grenser for hva en skal kunne skyte her i landet, uttalte Nina Jensen, WWF-Norges generalsekretær da forslaget ble kjent. Nå har altså Miljødirektoratet gjort retrett.

REKORDMYE ULV I TYSKLAND Tyske miljøvernere gleder seg over at hele 40 ulvefamilier nå lever i Tyskland, ifølge tall fra landets miljømyndigheter. Mens de regionale rovviltnemndene vil skyte 70 prosent av de norske ulvene til vinteren, lever de tyske ulvefamiliene i fred for jegere. WWF-Tyskland har i årevis jobbet for å bedre ulvens situasjon i Sentral-Europa. Ulven har vært borte fra Tyskland i ca. 150 år, men begynte å reetablere seg på slutten av 1990-tallet. De 40 ulvefamiliene lever i fem av de tolv delstatene i Tyskland; i Sachsen, SachsenAnhalt, Brandenburg, MecklenburgVorpommern og Niedersachsen.

Tyskland har nå så mange ulver at de har blitt en kilde til videre spredning av ulv i Europa

Gode miljønyheter!

MER MILJØ­ VENNLIGE SOLCELLER NEI TIL ELFENBEN OG HORN FRA NESHORN

I Kina samarbeider WWF med Yingli Solar om ulike klimatiltak. Yingli produserer solcellepaneler og bidrar derfor i kampen mot klimaendringer, siden solenergi sammen med vindog vannkraft kan erstatte energi fra kull, olje og gass som ikke er miljøvennlig. Nå har Yingli og WWF laget en standard for mer miljøvennlig produksjon av solcellepaneler. Den skal sørge for at solcelleteknologi selv også er basert på fornybar energi og god bruk materialer og avfall. Høsten 2016 ble denne obligatorisk for alle som produserer solcelleteknologi i Kina. Hvorfor er dette betydnings­ fullt? Nesten 70 prosent av verdens solcelleteknologi er produsert i Kina.

Det betyr at nesten 70% av verdens produsenter av solcelleteknologi må bli mer miljøvennlige! © WWF

Det skal fortsatt være internasjonalt forbud mot handel med elfenben og horn fra neshorn. Det ble klart etter årets konferanse for CITESkonvensjonen, som regulerer lovlig handel med truede dyre-og plante­ arter. Medlemslandene, inkludert Norge, støtter dessuten et ikkebindende forslag om å stenge nasjonale elfen­bensmarkeder. Mellom 20.000 og 30.000 afrikanske elefanter blir hvert år drept av krypskyttere på grunn av etterspørsel på markeder i Asia – primært i Kina, men også i Thailand, Laos og Vietnam.

HØYNET VERN FOR PANGOLIN Pangoliner er ansett å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting. Om lag 1 million er rammet av ulovlig handel det siste tiåret, på grunn av etterspørsel i Kina og Vietnam etter kjøttet og de karakteriske skallene – som blir brukt i tradisjonell kinesisk medisin.

Skallene er imidlertid laget av keratin, som ikke har noen medisinsk effekt.

Ettersom de fire asiatiske artene har sunket dramatisk i antall, blir det asiatiske markedet i stor grad fylt med afrikanske pangoliner. Nå har CITES gitt alle de åtte pangolin-artene (også kalt skjelldyr) høyeste grad av vern.

Dette betyr blant annet totalforbud mot internasjonal handel med arten. Pangolinen var blant dyrene som WWF ba om full beskyttelse for i forkant av CITES-toppmøtet.

Pangolin.jpg Foto: John E. Newby/ WWF-Canon

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 13

Bildet © AUDUN RIKARDSEN

14 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Bildet

FANGST PÅ DELING Dette bildet, tatt av natur ­fotografen Audun Rikardsen, nådde opp som en av finalistene i den prestisjetun­ ge konkurransen Wildlife Photo­ grapher of the Year i år. Både fiskerne i fartøyet på vannet og spekkhoggeren (Orcinus orca) un­ der vann har stor appetitt på sild, og bildet avdekker det helt spesielle forholdet mellom mennesker og natur. Rikardsen, som er professor i biologi, ønsker at bildene hans skal inspirere til naturvern.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 15

Kampen for truede dyr

© MARTIN HARVEY / WWF

Vi har mistet 100.000 elefanter på ti år.

DRAMATISK FOR AFRIKAS ELEFANTER Antallet afrikanske elefanter er re­ dusert med 100.000 individer på ti år, hovedsakelig på grunn av kryp­ skyting. – Det er katastrofetall, sier Melissa de Kock, seniorrådgiver i WWF-Norge.

Bente Bakken

16 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Statusrapporten for den afrikanske elefanten ble lansert av Den inter­ nasjonale naturvernunionen (IUCN) under CITES-toppmøtet i Johan­ nesburg i Sør-Afrika i måneds­ skiftet september/oktober. CITES er en internasjonal konvensjon som regulerer lovlig handel med truede plante- og dyrearter.

– Vi har mistet 100.000 elefanter på ti år. Det er en katastrofal nedgang for den afrikanske elefanten. Miljøkriminaliteten må bekjempes i alle ledd: krypskyttere må tas, smugling og ulovlig handel må stoppes, og straffene for miljøkriminaliteten må økes kraftig, sier de Kock.

Kraftig økning Statusrapporten fra IUCN er en omfattende studie av den afrikanske elefanten (Loxodonta africana) i alle de 37 landene den lever i sør for Sahara. Den totale elefantbe­ standen er nå på 415.000 elefanter.

– Rapporten slår fast at den ulovlige jakten har økt kraftig. Økningen startet for om lag ti år siden, og ikke siden 1970- og 80-tallet har verden opplevd liknende nivåer av krypskyting, sier de Kock.

Det er krypskyting som er hovedårsaken til nedgangen i elefantbestanden, mens tap av leveområder til landbruksformål,

Kampen for truede dyr

boligbygging og andre utviklingsformål, utgjør en langsiktig trussel.

60 prosent er borte Selv om mange land gjør mye for å stanse krypskyting og ulovlig handel med elfenben, er det behov for flere tiltak. Særlig er situasjonen akutt i østlige og sentrale deler av Afrika, hvor krypskytingen er mest omfattende. Andre steder tegnes et mindre negativt bilde.

– Tanzania har mistet 60 prosent av sine elefanter, mens elefantbestanden har vært stabil siden 2006 i land som Uganda, Kenya og Rwanda, sier Melissa de Kock.

Om lag 20 prosent av den afrikanske elefantbestanden lever i de østlige delene av kontinentet.

Sentral-Afrika har rundt 6 prosent av bestanden, mens Vest-Afrika har rundt 3 prosent. Over 70 prosent av bestanden lever i det sørlige Afrika.

Trussel i det sørlige Afrika Krypskytingen har tradisjonelt vært av noe lavere omfang i det sørlige Afrika, men også her merkes øknin­ gen. Elefantbestandene i Mosambik og noen områder i Zimbabwe er re­ duserte, mens bestandene i Namibia og Sør-Afrika er stabile.

– Det er positivt å se at landene i det sørlige Afrika, med unntak av Mosambik, fortsetter sitt arbeid mot ulovlig jakt. Disse har vist at det går an å bekjempe miljøkriminaliteten og skape vekst i elefantbestandene – gjennom håndheving av lovverk og strenge straffer, og gjennom å arbeide sammen med lokalsamfunn som lever tett på elefantbestandene, sier de Kock.

Elefanter i Amboseli National Park i Kenya. Hvert år blir mellom 20.000 og 30.000 afrikanske elefanter drept av krypskyttere. Nå er bestanden på kun 415.000 dyr.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 17

Verdt å bevare © PAUL NICKLEN/NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK/WWF-CANADA

Narhvalen (Monodon monoceros) er én av hvalartene som er helt avhengig av havisen i Arktis for å overleve.

HVALER SLITER NÅR ISEN I ARKTIS FOR­SVINNER Årets havisutbredelse i Arktis er den nest min­ ste siden målingene startet. Det er dårlig nytt for hvalene som lever der, som er helt avhengige av isen.

Heidi Katrine Bang

18 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

– Grønlandshval, hvithval og narhval er alle is-avhengige arter.

Jo mindre is det er i Arktis, desto vanskeligere blir det for disse artene å overleve, sier rådgiver i WWFNorge Nils Harley Boisen.

Målingen av havisen i Arktis viser at den eneste gangen tidligere det har vært mindre is enn i år, var i 2012. De fire laveste målingene har alle skjedd etter 2007. Det er satelittmålinger i regi av NASA som viser at isens utbredelse blir stadig mindre. Havisutbredelsen i august er blitt redusert med så mye som 10,4 prosent i gjennomsnitt per tiår siden 1979.

Rådgiver i WWFNorge Nils Harley Boisen

Hval risikerer utryddelse En art som særlig merker effektene av stadig mindre havis, er grøn­ landshvalen (Balaena mysticetus).

Grønlandshvalen er oppført som en kritisk truet art i norske farvann, et­ ter at det har vært drevet hard fangst på den i århundrer.

– Den majestetiske grønlandshvalen er ikke bare verdens fjerde største hvalart; den har også dyrerikets største munn og den kan bli opptil 200 år gammel!

Den er helt avhengig av et isdekket Arktis for å kunne finne mat og for å beskytte seg mot fiender som spekkhoggeren, forteller Boisen.

Verdt å bevare © PAUL NICKLEN/NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK/WWF-CANADA

© PAUL NICKLEN/NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK/WWF-CANADA

– Den majestetiske grønlandshvalen (Balaena mysticetus) er verdens fjerde største hvalart. Den er helt avhengig av et isdekket Arktis, for å kunne finne mat og for å beskytte seg mot fiender som spekkhoggeren.

– Når isen stadig minker og iskanten trekker seg nordover, vil grønlandshvalens leveområder sakte, men sikkertforsvinne. Om denne utviklingen får fortsette i samme spor, står hele arten i fare for å utryddes, sier Boisen.

absorberer, desto fortere smelter isen. Resultatet er at den globale oppvarmingen skjer raskere og raskere for hvert år. Dagens nyhet understreker viktigheten av å få til store reduksjoner i klimautslippene raskt, sier Boisen.

Øker klimaproblemet Den hvite havisen har en klimare­ gulerende rolle, fordi den reflekterer det varme sollyset tilbake til atmo­ sfæren; i motsetning til det mørke havet, som absorberer solvarmen.

– Dette er en selvforsterkende prosess: jo mer varme havet

En firedel borte Havisen i Arktis har blitt redusert med nesten en firedel siden 1979nivået. Det er bred enighet blant klimaforskere om at denne nedad gående trenden i all hovedsak skyl­ des økende utslipp av menneske­ skapte klimagasser. Effekten av en

Hvithvalen (Delphinapterus leucas) finnes i de fleste arktiske og sub-arktiske strøk, inkludert Nordishavet og tilstøtende farvann.

slik oppvarming av Arktis er ikke kun problematisk for dyrene som lever der, men også i høyeste grad for oss mennesker.

– Dette er en trend som har fatale konsekvenser for store deler av livet i området, og som fører til både økt issmelting og videre oppvarming av havet. Nyheten er skremmende for flere enn dyrene som lever i Arktis.

Vi er alle isavhengige arter, sier Boisen.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 19

Fotoreportasjen

I BRUNBJØRNENS RIKE

Den store binna kom gående direkte mot skjulestedet der Frøystein lå på magen.

Å ligge flatt på magen i skogen, an­ sikt til ansikt med en stor binne, gjorde et sterkt inntrykk på hobbyfo­ tograf Erik Frøystein.

FOTO: Erik Frøystein TEKST: Katharina Heide Paus

20 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Erik Frøystein har et stort engasje­ ment for rovdyrene våre, og syns det er trist at han må reise utenlands for å oppleve ville rovdyr.

– Helt fra jeg var guttunge, har jeg hatt denne interessen for dyr og natur, sier Frøystein. Han vokste opp på Abildsø, med Østmarka som nærmeste nabo og lekeplass.

Også interessen for å fotografere kom tidlig; da unge Frøystein sto konfirmant, gikk alle gavepengene med til nytt kamera.

Den ultimate kombinasjonen for Frøystein er dyr, natur og

foto. Hobbyfotografen jobber til daglig i databransjen, men så snart anledningen byr seg bærer det ut på tur.

Overnattingsbesøk Anledningen bød seg både i august i år og i juni i fjor. Da var han to forskjellige steder nordøst i Finland, på grensen mot Russland. Et ypper­ lig område for å fange den mektige brunbjørnen (Ursus arctos) på film.

– I det området vi befant oss i juni i fjor, var det 25-30 bjørner som holdt til. Alt fra voksne rugger til

Fotoreportasjen

småtasser, forteller Frøystein.

Bjørnene kommer stort sett ut på kvelden og forsvinner igjen på morgenen. Derfor blir fotografene kjørt ut til åteplassen ved 17-tiden på kvelden og hentet igjen ved syvtiden på morgenen. Der ligger naturfotografene på magen i et lite skul, alene eller to sammen, hele natten. I taket er en pipe, som skal føre lukten av mennesker høyt opp og vekk fra bjørnene.

– Jeg lå på magen alene i et slikt «suicide hide», som vi spøkefullt kaller det. Foran er det åpning til kamera, men du har ikke mulighet til å se hva som skjer bak deg eller på sidene. Man må være veldig stille. Bjørnene er forskjellige; noen er veldig skvetne, mens andre ikke reagerer på lyder i det hele tatt.

Ungbjørner i lek blant myrullen.

Ansikt til ansikt med bamsen – Da kommer en binne gående mot meg. Hun reagerer ikke på at jeg knipser, men fortsetter rett mot meg. Så legger hun seg flatt ned, med det digre hodet sitt ikke mer enn 40 cm. unna mitt hode, forteller Frøystein.

– Jeg kunne kjenne ånden hennes; det luktet rått. Jeg prøvde å holde pusten, for at hun ikke skulle oppdage meg. Men hun gjorde ikke tegn til å rikke seg. I nesten et kvarter ble hun liggende slik, helt rolig. Selv ikke da jeg etter hvert tok mot til meg og begynte å knipse igjen, reagerte hun, sier Frøystein.

Skulle utryddes i Skandinavia Det er ikke lett å finne bjørn i Norge; i fjor var det påvist kun 128 brun­ bjørner her til lands, ifølge Rovdata.

Sverige hadde rundt 2.800 brun­ bjørner i fjor, mens anslaget for Finland ligger på mellom 1.380 og 1.500 individer.

På midten av 1800-tallet fantes det rundt 4300 brunbjørner i

Hannbjørn klatrer i et tre.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 21

Fotoreportasjen

Skandinavia, og hele 65 prosent av dem levde i Norge. Bestanden falt raskt da myndighetene både i Norge og Sverige bestemte at brunbjørnen skulle utryddes. Da Norge avskaffet skuddpremien i 1932, og Sverige begynte med tiltak for å stanse nedgangen i bestanden, var det bare rundt 130 brunbjørner igjen i Skandinavia.

Bilder til WWFs arbeid Frøystein ønsker at folk skal få et positivt forhold til rovdyrene våre.

Derfor har han villig delt bildene sine med WWF, slik at flere skal få anledning til å se disse flotte dyrene.

– Det er hyggelig å bidra med bilder til arbeidet deres, fordi jeg syns det bør være plass til de rovdyrene som faktisk hører hjemme i et land. Det er synd at man må reise andre steder for å se dyr som er naturlig hjemmehørende i vår egen fauna, sier Frøystein.

Binna kom så tett på Erik Frøystein at han kunne kjenne lukten fra ånden hennes.

FOTOREPOTASJEN Navn: Erik Frøystein Alder: 56 Bosted: Sandvika, Bærum Yrke: Administrerende direktør i Comparex Norge AS Hobby: Naturfotografering

22 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Fotografen har et ønske om at folk skal få et positivt forhold til rovdyrene sine.

Fotoreportasjen

Det er ikke lett å se bjørn i Norge. Denne bjørneleken opplevde derfor fotograf Erik Frøystein i Finland.

Norge har 128 brunbjørner. I Finland er tallet mellom 1.380 og 1.500.

Brunbjørnen hører naturlig hjemme i skandinavisk natur.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 23

Verden blir fornybar!

JA!

VERDEN BLIR FORNYBAR

Det grønne skiftet er i full gang – utenfor Norge. En omfattende rapport fra WWF vi­ ser den grunnleggende energiomleggingen som nå skjer. – Norge henger allerede etter den for­ nybare utviklingen, sier WWF-Norges general­ sekretær Nina Jensen.

Heidi Katrine Bang

– Med denne rapporten har vi i WWF påtatt oss ansvaret med å løfte fram de 15 aller tydeligste tegnene på at det grønne skiftet skjer, for å øke oppmerksomheten om den fornybare utviklingen. Når vi hører på våre politiske ledere, ser det ganske oljesvart ut. Utenfor Norges grenser er virkeligheten en annen, sier Jensen.

Bevisene er her Rapporten «Signaler» er utarbeidet av WWF-Frankrike og WWFKina. WWF-rapporten er en global gjennomgang av hvor og hvordan det grønne skiftet gjør seg mest gjeldende. Rapporten viser med

© PETER CHADWICK / WWF

Det er grunn til å være optimistisk på vegne av den fornybare framtiden. Rene energikilder, som bølgekraft, fosser fram, til glede for natur, dyr og mennesker. Her lander en kappsvarttjeld (Haematopus moquini) på en stein midt i et bølgende landskap. Bildet er tatt i Sør-Afrika.

24 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

Verden blir fornybar! © ADAM OSWELL / WWF

Veksten i fornybar energiutvikling blir konsekvent undervurdert.

konkrete eksempler og oppdaterte tall at det grønne skiftet skjer i full fart, for eksempel at stadig flere land får elektrisitetsbehovet dekket helt eller nesten helt av fornybar energi og at Kinas kullforbruk ser ut til å ha nådd toppen.

Politisk tale - og handling Likevel er det fortsatt et stort sprik mellom hva politiske ledere faktisk gjør og hva de går med på i internasjonale avtaler. Det gjelder ikke minst den norske regjeringen, mener WWF. De menneskeskapte klimaendringene og den globale oppvarmingen skaper allerede nå uforutsigbare leveforhold for mennesker og dyr over hele verden.

Den viktigste årsaken er utslipp av klimagasser fra fossil energi.

Fossil debatt i Norge – På tross av den globale klimaavtalen som ble inngått i Paris for åtte måneder siden, er det

fortsatt et enormt sprik mellom det vitenskapen forteller oss at vi må gjøre og det vi faktisk gjør for å hindre at oppvarmingen øker mer enn 1,5 eller 2 grader. Vi har fortsatt en mulighet til å endre den negative utviklingen, men det må skje nå og det må skje i stor skala.

Da kan vi ikke sitte og diskutere nye leteområder for olje og gass i Barentshavet på en oljemesse i Stavanger, vi må umiddelbart få opp diskusjonen om hvordan vi skal kutte også norske klimautslipp nå, sier Jensen.

Internasjonalt toppmøte WWF krever at verdens ledere må ha klimaendringene, kutt av klima­ utslipp, utvikling av fornybar energi og energieffektivisering aller øverst på agendaen når de samles. Første anledning var G20-møtet i Kina i september. I disse dager forbereder de seg på FNs klimaforhandlinger i Marrakesh.

I 2015 KOM 90 % AV NY ELEKTRISITETS­ PRODUKSJON I VERDEN FRA FORNY­BARE KILDER.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 25

Verden blir fornybar!

15

SIKRE TEGN PÅ AT VERDEN BLIR

1. 2015 kom 90 prosent av ny elektrisitetsproduksjon i verden fra fornybare kilder. Året før var andelen 50 prosent.

2. Prisen på solenergi har sunket mer enn 80 prosent siden 2009. Prognose: Fortsatt nedgang med inntil 59 prosent til 2025, slik at solenergi blir billigste kraft på markedet.

3. Ny rekord i globale forny­bar­investeringer i 2015: 286 mrd dollar. Mer enn dobbelt så mye som investeringer i fossil energi­produksjon. Etter 2013 er det installert mer fornybar energikapasitet enn ny fossil og atomkraft til sammen.

4. 8. mai i år fikk Tyskland 87,6 prosent av sitt strømforbuk dekket av energi fra fornybare kilder – en milepæl for landets Energiewende. Stadig flere land får elektrisitetsbehovet dekket helt eller nesten helt av fornybar energi. Flere gode eksempler: Portugal, Danmark og Costa Rica.

5. Ny arbeidsplassrekord for fornybar energi: 8.1 millioner jobber i 2015. Solenergi størst med 2.8 millioner arbeidsplasser i verden, med bio­driv­ stoff og vindkraft på de neste plassene på listen.

6. Kinesiske fornybar­investeringer opp 17 prosent i 2015. Kina investerte 103 milliarder dollar – mest i verden.

7. Det største markedet for solenergi uten nettilknytning er Afrika sør for Sahara.

1.37 millioner enheter solgt i 2015. Disse leder an: Tanzania, Kenya, Etiopia og Uganda.

8. Markedet for grønne obligasjoner vokser i rakett­ fart, fra nær null i 2007 til 118 milliarder dollar midtveis i 2016.

26 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

FORNYBAR 9. Mer enn 170 store selskaper – også i energi­ intensive bransjer – har skrevet under på vitenskapsbaserte utslippsmål. The Science Based Targets initiative, drevet av WWF, Carbon Disclosure Project, World Resources Imstitute og FNs Global Compact, inviterer selskaper til å sette utslippsmål i tråd med målet om holde klimaendringene godt under to grader.

176 selskaper var ombord per 1. august i år.

10. Kinas kullforbruk er trolig over toppen. Forbruket har sunket siden 2014, med et fall på 3.7 prosent i 2015.

11. Kull­industrien taper. Siden 2010 er to av tre planlagte kull­kraftverk lagt på vent eller helt oppgitt, og bare ett eneste er fullført. I Kina falt kull­produksjonen dramatisk med 9.7 prosent første halvdel 2016.

12. Klima­utslipp fra energi­­produksjon globalt lå stabilt for andre år på rad i 2015, til tross for tre prosent økonomisk vekst.

13. Energi­intensiteten synker: Det kreves stadig mindre energi for å produsere like mye. Fra 2010 til 2012 gikk energi­­intensiteten ned med 1.7 prosent – men her må utviklingen gå raskere fram mot 2030 om vi skal nå FNs nye bærekraftsmål.

14. Byer leder an: Mellom 2010 og 2015 ble det registrert 1.681 konkrete handlinger og tiltak som allerede er implementer av 600 byer og regioner i 62 land for å bekjempe klimaendringer.

Til sammen representerer befolkningene i disse byene 8 prosent av verdens befolkning.

15. Veksten i fornybar energiutvikling blir konsekvent undervurdert. Blant dem som tar feil med sine prognoser, år etter år, er Det internasjonale energibyrået (IEA).

Verden blir fornybar! © NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK /JOHN BURCHAM / WWF

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 27

Naturvenn

© AMANDA IRGENS NYGREN

DEN FANTASTISKE, NÅDELØSE NATUREN NATURVENN Aasne Linnestå er romanforfatter, lyriker og dramatiker. Hennes siste utgivelse var "Mamma er et annet sted" i fjor.

1. Hva betyr natur for deg?

– Naturens betydning i livet mitt blir bare sterkere og sterkere. I sommer har den vært tilstede så å si hver eneste dag, i skogen, på fjellet, i Oslofjorden. Jeg kjenner en dypere tilknytning til den enn tidligere, som om den forgreiner seg, og trenger seg inn i de områdene der jeg aller helst vil være. For meg er naturen knyttet til noe religiøst eller sakralt nærmest, jeg gidder ikke lenger legge skjul på det, og jeg blir veldig nedstemt når vi krenker den med all vår menneskeskapte adferd.

2. Hva er din beste naturopplevelse?

– Jeg har hatt så mange fine opplevelser i naturen. Alt fra de isblå breene som kalver i Arktis, til det golde Sinaifjellet i Saharaørkenen; sitte på toppen der og få med seg brennende soloppgangen med Anne, datteren min. Men de beste naturopplevelsene de siste årene har i økene grad vært på mikronivå; å komme over en vill orkide, som vi gjorde i sommer, eller kjenne den fnugglette berøringen av en sommerfugl i hånda. Jeg er også enormt glad i gress, og strå, og artsrike blomsterenger.

3. …Og din verste naturopplevelse?

– Å gå seg vill i naturen er noe jeg 28 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

helst ikke vil erfare igjen. Jeg har gått meg vill, i et fjellområde i Telemark.

Jeg gikk i dagslys, men opplevde stor forvirring og mistet orienteringsevnen.

At en rovfugl også sirklet meg inn gjorde ikke situasjonen noe bedre. Naturen er fantastisk, men også nådeløs. Det er jo ikke sånn at den nødvendigvis hjelper den som er i nød. Snarere tvert imot.

4. Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

– Totalforby snøscootere for andre enn de som er helt avhengige av å bruke dette framkomstmiddelet. Vannscooterne hadde også fått drukningsdøden av meg. Jeg tror nok også at jeg hadde tatt en runde på take away-emballasjen, som setter spor overalt nå.

5. Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

– Jeg bor midt i Oslo. Jeg kjører så å si aldri bil her, men går, sykler, tar trikk og buss. Vi spiser nesten ikke kjøtt lenger, takket være vår yngste datter som har blitt vegetarianer. Jeg kjøper færre klær fra de billige butikkjedene. Jeg har blitt relativt god på å resirkulere, og praktiserer «femom-dagen»; plukker opp dritt som ligger strødd, og særlig plast.

6. Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

– Poet Inger-Elisabeth Hansen er en miljøhelt for meg; hun fortjener enda en pris for diktsamlingen Å resirkulere lengselen, avrenning foregår. Hun skriver fantastiske dikt om alt fra sjeldne sommerfugler, til de skadene vi påfører fugler som Albatrossen. Diktene sier noe om det vi allerede vet, men på en litt annen måte. Og akkurat det grepet gjør at det akutte slår inn; en fugl som albatrossen er i ferd med å miste en av sine fantastiske egenskaper; å dø i vinden. De uendelige mengdene med plast som flyter rundt overalt er en helt sentral årsak til dette.

Diktet løfter fram en urgammel egenskap på en måte som gjør at det utilgivelige ved våre overgrep i og mot naturen ikke slipper taket i en.

7. … og hvem er miljøsynder?

– Det er vi alle. På forskjellige måter.

8. Hvem vil du helst telte i villmarken med?

– Mannen min, Carsten. Og Strella, hunden vår, som alltid er med når vi er ute i naturen. Eller hos naturen.

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 29

1. Man snakker normalt om de to ulike typene som afrikansk og asiatisk elefant.

2. Generelt har man sagt at mammuten døde ut for ca 10.000 år siden. Det har imidlertid blitt funnet spor etter små mammutbestander som har overlevd mye lengre, blant annet på Vrangeløya øst for Russland, hvor de kan ha eksistert helt fram til ca år 1650 f.kr.

3. Vitus Bering ble født i Horsens i Danmark, men jobbet mesteparten av sitt liv for Russland, hvor han var kjent som Ivan Ivanovich Bering.

4. Den første adventskalenderen ble trykket i Tyskland i 1904. I Norge ble de først kjent for alvor på slutten av 40-tallet.

5. Desember kommer fra latin.

Decem betyr ti, og kommer av at måneden opprinnelig var den tiende i den romerske kalenderen.

6. Vintersolverv er 21. desember.

Dette er dagen da sola er lengst unna den nordlige halvkule.

7. FSC står for Forest Stewardship Council, og er en skogsertifiseringsordning som stiller internasjonale miljøkrav, sosiale krav og økonomiske krav. Du kan være trygg på at produksjonen av Verdens Natur er miljøvennlig.

8. Pandaklubbens nye maskot heter Tiril, tegnet av Sveen og Emberland.

9. Hvalrossens støttenner brukes først og fremst til å holde pustehull i isen åpne, til å slåss og til å dra seg ut av vannet og opp på isen med.

10. Det er klart flest hvalrosser i Stillehavet. Antagelig over 200.000, mens det i Atlanterhavet bare er rundt 20.000 hvalrosser.

11. Folk fra Madagaskar kalles madagassere eller bare gassere.

12. Er du fra Barbados kalles du en barbader.

13. Cilantro heter koriander på norsk. Ordet cilantro kommer opprinnelig fra spansk, og er stort sett brukt i Nord-Amerika.

I England sier man for eksempel Coriander.

14. Poteten kom til Europa fra SørAmerika på 1500-tallet.

15. Det var forfatteren Edgar Rice Burroughs som skapte Tarzan.

16. Jungelbokens forfatter er Rudyard Kipling.

17. I dag lever det bare ca 50.000 pingviner i det fri i Afrika.

Nesten 99 prosent har forsvunnet på 100 år. Du kan lese mer om disse pingvinene i en bloggpost på vår bloggside: blogsno.panda.org.

18. En svømmer på olympisk nivå svømmer i en fart på ca 9 km/t.

19. Universitetet heter Norges miljøog biovitenskapelige universitet.

20. Ås kommune ligger i Akershus fylke.

8. Pandaklubben fikk nylig en ny maskot. Hva heter hun?

16. Hvem skrev Jungelboken?

5. Fra hvilket språk får vi navnet på måneden desember opprinnelig?

13. Cilantro er et navn som brukes i NordAmerika på en kjent krydderplante.

Hva kaller vi den på norsk?

6. På hvilken dato inntreffer vintersolverv i år (2016)?

14. Fra hvilken verdensdel kommer poteten opprinnelig?

7. Verdens Natur er FSC-sertifisert. Hva betyr det?

15. The Legend of Tarzan har gått på kino i sommer. Hvem skapte figuren Tarzan?

4. Hvor og når ble de første adventskalenderne trykket?

3. Beringstredet er oppkalt etter kartografen og oppdageren Vitus Bering. I hvilket land ble han født?

2. Når døde mammuten ut?

1. Hvilke to typer elefanter finnes på jorda i dag?

MILJØQUIZ

12. Og hva kaller man folk fra Barbados?

11. Hva kaller man folk fra Madagaskar?

10. Er det flest hvalrosser i Stillehavet eller i Atlanterhavet?

9. Hvalrossen bruker støttennene sine til først og fremst tre oppgaver, men hvilke er de?

20. I hvilket fylke ligger Ås kommune?

19. Studentfestivalen UKA i Ås gir årets innsamling UKEhjelpa til WWFs arbeid for å bremse klimaendringene.

Hva er det fulle navnet på universitetet i Ås?

18. En afrikansk pingvin kan svømme i en fart på opp til 20 km/t. Hvor fort svømmer verdens raskeste mennesker?

17. Det finnes pingviner i Afrika, men de blir stadig færre. For 100 år siden var det ca 3 millioner pingviner i det fri i Afrika. Hvor mange er det i dag?

Quiz

FNs klimatoppmøte 2016 © SOLEDAD CISNEROS

hovedoppgave å sørge for at WWFs anbefalinger får gjennomslag blant delegatene.

Manuel Pulgar-Vidal leder WWFs internasjonale klimaarbeid og deltar naturligvis på årets klimatoppmøte, COP22, i Marrakesh i Marokko. Pulgar-Vidal var tidligere miljøvernminister i Peru.

KLAR FOR GLOBAL KLIMADUGNAD I fjor ble verdens ledere enige om hvilke klimamål de skal nå. I år må de finne ut hvordan målene skal nås.

WWFs klimasjef Manuel PulgarVidal er klar for tøffe forhandlinger.

Inga Fritzen Buan

Verden har fått en global klimaavtale, men det er fortsatt behov for årlige klimatoppmøter i regi av FN. I år avholdes klimatoppmøtet i Marrakesh i Marokko. Der skal det lages regler for hvordan avtalen som ble inngått 30 Verdens Natur, Nr. 4, 2016

i Paris i fjor skal sørge for solide klimakutt verden over. Delegatene på toppmøtet må også bli enige om hvordan verden skal tilpasse seg de klimaendringene som skjer.

Vil skjerpe innsatsen – I Marrakesh vil WWF kjempe for at alle lands klimainnsats gradvis trappes opp, og for at det kommer i gang mer samarbeid mellom land og grupper av land om fornybar energi, energieffektivisering og skogvern, sier lederen for WWFs internasjonale klimaarbeid, Manuel Pulgar-Vidal. Årets klimatoppmøte er nummer 22 i rekken og varer fra 7. til 18. november. WWF er til stede med egen delegasjon, som ledes av Pulgar-Vidal. Han er tidligere miljøvernminister i Peru, og var sentral i arbeidet med Paris-avtalen før han begynte å jobbe for WWF i år. I Marrakesh blir Pulgar-Vidals

Må starte raskt Paris-avtalen, som trer i kraft 4. november 2016, peker mot mål langt frem i tid, men sier lite om hva som må gjøres og hvem som skal gjøre det. Avtalen er forhandlet frem av nesten 200 svært ulike land med ulik utvikling og økonomi. Dette gjør det vanskelig å bli enige om hvem som å gjøre mest – og ikke minst hvem som skal betale for innsatsen.

I Marrakesh skal det legges frem et «veikart» for klimafinansiering, som skal vise hvordan rike land må følge opp løftene om å betale 100 milliarder dollar per år innen 2020. Disse finansieringsløftene ble inngått i 2010, men er bare delvis innfridd til nå. Pengene skal gå til klimakutt og klimatilpasning.

– Vi har mye å tjene på å starte så snart som mulig. Det er på høy tid at pengene legges på bordet slik at storstilte tiltak for utslippskutt og klimatilpasning kan komme i gang der vi trenger dem, sier PulgarVidal.

Paris-avtalen legger ingen føringer for hvordan land skal få til en overgang fra fossil til fornybar energi, et skifte som vil være helt avgjørende for å stoppe klimaendringer og bidra til utvikling og fattigdomsreduksjon. Dette må land – som Norge – selv stå for.

Todelt mål FNs klimaavtale fra Paris skal bekjempe klimaendringene som i dag truer livsgrunnlaget for men­ nesker, dyr og natur. Målet med avtalen er todelt: Den skal sørge for at utslippene av klimagasser kuttes i tilstrekkelig grad til at den globale oppvarmingen kan holdes

FNs klimatoppmøte 2016

Samarbeid om en grønnere framtid

WWF-partnere

COP 22

MARRAKESH 2016

Årets klimatoppmøte, COP22, avholdes i Marrakesh i Marokko. Her holder to storker (Ciconia ciconia) sitt eget møte, i trygg avstand fra storbyen.

godt under 2℃ og helst ikke mer enn 1,5℃. Og den skal beskytte mennes­ ker og natur mot konsekvensene av klimaendringer som vi ikke lenger kan unngå.

Dette må skje raskt nok til at verdens matforsyning beskyttes, at naturen kan tilpasse seg nye værforhold, og at en bærekraftig, økonomisk utvikling er mulig.

Videre må det også skapes nye arbeidsplasser til millioner av mennesker verden over som ikke lenger vil kunne jobb med kull, olje og gass.

Mer fornybar energi Det er fortsatt mulig å holde global oppvarming under 1,5℃ og unngå skremmende konsekvenser for matforsyning, drikkevann, biologisk mangfold, folks helse, med mer. For å få dette til må vi innen år 2050 kutte utslippene av klimagasser med minst 80 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

– Forskjellen mellom 1,5 og

2 grader høres kanskje lite ut, men vil for lavtliggende områder som øystatene i Stillehavet være et spørsmål om overlevelse. Per i dag ligger oppvarmingen på rundt én grad, og vi ser allerede dramatiske virkninger både i havet og på land, sier WWF-Norges generalsekretær Nina Jensen.

– Den gode nyheten er at vi har løsningene: Mer bruk av fornybar energi fra sol, vind og vann, heller enn fortsatt avhengighet av forurensende energikilder som kull, olje og gass, sier hun og fortsetter: – Skal vi møte klimautfordringene, trenger vi en grønn omstilling. Det innebærer at vi må gjøre mindre av det som forurenser og mer av det som er miljøvennlig. Det gjelder særlig rike land som Norge, som har mye penger og stor kapasitet.

I Marrakesh må Norge og andre land vise at de vil følge opp dette ansvaret i sin internasjonale klimapolitikk.

Andre samarbeidspartnere Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Ecotrail Oslo Hydro NorgesGruppen Norstat Norge AS Pals Telinet Energi

Verdens Natur, Nr. 4, 2016 31

C129678