Verdens Natur nr. 1 2016

Verdens Natur

MAGASIN MARS

2016

UTGIS AV WWF-NORGE 31. årgang

FLERE ISBJØRNER

BLI MED WWF PÅ ECOTRAIL

FORNYBART UGANDA

EARTH HOUR 2016

Isen minker, men det er flere isbjørner.

Meld deg på miljø­vennlig ultraløp i Oslo.

Ny WWF-rapport gir grønt framtidshåp.

Husk å slukke lyset 19. mars i én time!

Side 4

Side 12

Side 22

Side 30

På ekspedisjon i Nansens ånd side 6 Viktig forskning på krill sikret

side 8

Bildet

side 12

Gammelskog full av liv

Bli med på Ecotrail i Oslo!

side 14

Ultraløpet Ecotrail arrangeres i mai. Meld deg på!

Side 12

Får jakte på truet gaupe side 16

Redder skog

side 18

© TOM SHANDY

Krypskyting øker i Namibia

FORNYBART

Ny telling av isbjørner gir oppløftende resultater Side 4

side 10

Løp for naturen!

Den unike geparden

side 20

Uganda kan bli fornybart!

Savannens superkatt

1 isbjørn, 2 isbjørner…

© ECOTRAIL OSLO

ARKTIS OG ANTARKTIS

Mindre is, flere isbjørner side 4

© JON AARS/NORSK POLARINSTITUTT/WWF-CANON

INNHOLD

Side 22

side 24

side 28

Quiz

side 29

Bli med på Earth Hour!

side 30

Send sms "WWF VNE" til 2490 eller meld fra på e-post til medlem@wwf.no

Grønn i kantene Heidi Gjermundsen Broch kjenner på miljøsamvittigheten.

Side 28 © WWF/HEIKO JUNGE/SCANPIX

VIL DU HELLER MOTTA VERDENS NATUR ELEKTRONISK?

© SIREN HØYLAND SÆTER

Naturvenn: Heidi Gjermundsen Broch

Bli kjent med geparden i fotoreportasjen vår. Side 24

Earth Hour 2016 Husk å slukke lyset lørdag 19. mars klokka 20.30!

2 Verdens Natur, mars 2016

Side 30

Leder © WWF

INGEN KAN LATE SOM INGENTING At vi nå kan ta og føle på klimaendringene, tror jeg øker sannsynligheten for at politikere verden over vil gjøre alvor av klimaløftene sine.

Vi har vært gjennom en rar vinter.

Det drøyde før snøen kom, så kom det bitende kulde, så nye varmegrader, mer snø – før hvitt dekke på bakken ble etterfulgt av gresstuster.

Vi kan ikke lenger stole på at vinteren skal være lang, kald og hvit.

2015 ble det tredje våteste og det tredje varmeste året som er målt i Norge. 2015 var 1,8 grader varmere enn normalt. Relativt varmest var det i indre deler av Østlandet, MidtNorge og deler av Nord-Norge, ifølge Meteorologisk institutt. Resten av verden merker akkurat det samme: Perioden 2011 til 2015 er den varmeste femårsperioden som noen gang er registrert, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Vi står med andre ord midt oppi de varslede klimaendringene. For oss som elsker vintersport, er det kjedelig at vinteren uteblir – eller for den saks skyld at det regner hele sommeren. For mennesker i andre land kan klimaendringene i verste fall bety skillet mellom liv og død.

Naturen på denne planeten er grunnlaget for all velstandsutvikling.

Mennesker og dyr lider når naturen er i ubalanse. Leveområder blir ubeboelige, mens regn som kommer på uvante tider av året og i uvante mengder, eller kanskje uteblir totalt, ødelegger avlinger og slår beina under mattilgang, inntekter og framtidsutsikter.

I desember ble 193 FN-land enige om en avtale om drastisk reduksjon av klimautslippene for å begrense oppvarmingen av jordkloden. At vi nå kan ta og føle på klimaendringene, tror jeg øker sannsynligheten for at politikere verden over vil gjøre alvor av klimaløftene sine. Det går ikke lenger an å late som ingenting.

Nå er det helt avgjørende at klimajobben starter her hjemme.

WWF vil jobbe for at regjeringen legger en god plan for å få ned norske klimautslipp. Vi skal følge nøye med på at planen blir konkret og ambisjonene så høye som mulige!

Jeg vil takke for at du støtter oss.

Det er nettopp takket være våre støttespillere at vi kan fortsette kampen for å ta vare på naturen og dyrene og alt det vakre, magiske og storslåtte på kloden vår.

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

I redaksjonen: Bente Bakken, Therese

Medlemsservice: medlem@wwf.no

E-post: post@wwf.no

Layout: Malin Redvall Illustrasjon: Malin Redvall

Bankgiro: 9046.11.07175

Produksjonsansvarlig: PoliNor

Hjemmeside: www.wwf.no

Forsidefoto: Martin Harvey

Alne Bolin, Steinar Johansen (quiz)

Papir: Novapress Silk 115g (FSC-godkjent)

Verdens Natur, mars 2016 3

Arktis: Oppdrag isbjørntelling © JON AARS/NORSK POLARINSTITUTT/WWF-CANON

FLERE ISBJØRNER, MINDRE IS

Ny telling viser at isbjørnene i Barentshavbestanden trolig er flere enn før, til tross for dårlige is-år.

Cecilie Catharina Lysholm

Isbjørnene på Svalbard ble telt i 2015 og nå foreligger de opp­ løftende resultatene: Ifølge Norsk Polar­institutt og isbjørnforsker Jon Aars er isbjørnbestanden trolig større nå enn det som ble målt ved forrige telling. Det er anslått at det nå er totalt 975 isbjørner i norsk område, mot 685 i 2004. Økningen har skjedd på tross av dårlige is-år i denne perioden.

Likevel er ikke økningen fullt så overraskende som det kan høres ut som: Isbjørnbestanden ble fredet først for 40 år siden, dermed var det

4 Verdens Natur, mars 2016

fortsatt en relativt lav bestand ved forrige telling i 2004.

– Slike forskningstokt er ekstremt verdifulle og forskernes tolkning er oppløftende, sier WWFs rådgiver for Arktis og nordområdene, Nils Harley Boisen.

Det er anslått at det finnes mellom 1.900 og 3.600 isbjørner igjen i Barentshavbestanden, som befinner seg i grenselandet mellom Norge og Nordvest-Russland. På verdensbasis er det totalt mellom 20.000 og 25.000 isbjørner.

Flere bjørner, mindre is Den nye isbjørntellingen som ble gjennomført i fjor, viser samtidig en urovekkende utvikling: Antall binner med mødre har falt kraftig. Årsakene til dette er ikke klare, dermed er det ikke fastslått om mindre is og endringer i leveområdene har påvirket bestanden.

Det er imidlertid sikkert at isdekket i Arktis minker både i omfang og tykkelse. Forskere regner med at forholdene vil fortsette å være dårlige for isavhengige arter som isbjørnen.

Russland trakk seg Sammen med Canada, Grønland, Russland og USA, er Norge forpliktet å ta vare på isbjørnbestanden, ifølge en avtale fra 1973. I fjor satte den norske regjeringen av 10 millioner kroner til en ny isbjørntelling, som etter planen skulle skje i samarbeid med Russland. Men Russland trakk seg fra samarbeidet, og norske forskere ble nektet å gjennomføre tellingen på russisk side. Isbjørntellingen ble dermed foretatt i området rundt Svalbard og den norske delen av Barentshavet. Isbjørnene som

Arktis: Oppdrag isbjørntelling © JON AARS/NORSK POLARINSTITUTT/WWF-CANON

© JON AARS/NORSK POLARINSTITUTT/WWF-CANON

Norsk Polarinstitutts forsker Magnus Andersen samler inn data om isbjørnens tilstand. Isbjørnen er bedøvet og bildet er tatt i Hornsund på sørvestsiden av Spitsbergen.

befinner seg i området rundt Frans Josefs land på russisk side ble derimot ikke telt. Bestandsutviklingen siden forrige telling i 2004 forblir derfor noe usikker.

– Det var veldig uheldig at Russland ikke ville samarbeide. Det betyr at vi ikke får et helhetlig bilde av bestandens utvikling siden 2004, sier Boisen.

at isbjørnene må gå uten mat og bruke av sitt reservefettlager som de har samlet opp gjennom vinteren.

Varmere klima fører dermed til at sult blir en mer fremtredende trussel for isbjørnen. Det er anslått at bestanden av isbjørn globalt kan falle med mellom 20 og 50 prosent innen midten av dette århundret.

Uten klimatiltak som sikrer solide kutt i klimagassutslipp, kan den globale oppvarmingen føre til at isbjørnbestanden (samt bestanden til mange andre is-avhengige arter) reduseres til farlig lave nivåer.

– Dette har vi sett eksempler på blant annet i et av isbjørnens siste tilholdssteder nordøst i Canada, kjent som «The Last Ice Area».

I verste fall kan det ende med utryddelse av isbjørnene, dersom

klimaet blir varmt nok, sier Boisen.

WWF jobber for å redusere konflikter mellom isbjørn og mennesker WWF samarbeider med lokalsamfunnet, myndighetene, næringsliv og frivillige orga­nisa­ sjoner for å redusere og lindre effektene av konflikter som oppstår mellom mennesker og isbjørner.

Arbeidet går ut på å redusere trusselen isbjørnene utgjør for mennesker og deres eiendom, og å redusere antall drepte isbjørn. WWF støtter dette arbeidet i Canada, Russland, Alaska og Grønland.

MAGNUS ANDERSEN /NORSK POLARINSTITUTT/WWF-CANON

Halvparten kan forsvinne De siste 40 årene er det blitt stadig mindre is i de polare strøkene hvor isbjørnene lever. Utbredelsen av sommerisen, når den er på sitt laveste, er målt hvert år siden 1979.

I gjennomsnitt har et område på størrelse med en tredel av Norge forsvunnet hvert eneste år. Dette presser isbjørnene til å oppholde seg på mindre områder, noe som kan føre til at de kommer i nærmere kontakt med mennesker. På grunn av dette har det oppstått tilfeller hvor de er blitt skutt, fordi de er for nærgående.

– På grunn av mindre is i Arktis blir isbjørnenes leveområder innskrenket, og faren for konflikt med mennesker er økende. I tillegg er isbjørnen utsatt for trusler som olje- og gassutslipp og miljøgifter, sier Boisen. Issmeltingen fører dessuten til at binnene må gå uten mat i lengre tid enn det de er vant med, fordi de i store deler av året er avhengige av isen for å finne mat.

Lengre opphold på land fører til

Selv om antall isbjørner ser ut til å ha økt, har antallet binner med unger sunket urovekkende.

Ny telling av isbjørnene i området rundt Svalbard og den norske delen av Barentshavet, viser at det nå er flere isbjørner enn ved siste telling i 2004. Disse to bor på Svalbard.

Verdens Natur, mars 2016 5

Arktis: Oppdrag Nansen © GEIR EVENSEN NRK

TIL NORDPOLEN I NANSENS FOTSPOR

De fire 13-åringene Johanne Jerijærvi, Elias Damli, Johannes Breivik og Erika Gjelsvik ble plukket ut av NRK til en arktisekspedisjon i Nansens ånd.

Resultatet ble «Oppdrag Nansen», som fortsatt kan sees på nrk.no.

Johanne, Elias, Erika og Johannes ble med NRK på «Oppdrag Nansen»ekspedisjon til Nordpolen. Der fikk de se og forstå hvordan klimaendringene arter seg langt der nord.

Therese Alne Bolin

Start for Arktis-ekspedisjonen 89 grader nord

6 Verdens Natur, mars 2016

– Kaldt. Det var veeeldig kaldt, sier Johanne Jerijærvi fra Kirkenes, når vi spør henne hvordan det var på Nordpolen.

Den viktigste grunnen til at Johanne meldte seg på «Oppdrag Nansen», er at hun er opptatt av miljøet og hva som skjer med klimaet vårt. Hun ville lære mer om hvorfor isen der oppe smelter og hva som skjer med isbjørnen og de andre dyrene som lever der.

Tett på klimaendringene Sammen med Erika Gjelsvik fra Stavanger, Elias Damli fra Bergen og Johannes Breivik fra Trofors utenfor var Johanne med på tv-serien som har gått på NRK etter nyttår.

Snart sendes siste episode, men du

kan fortsatt se serien på nrk.no.

– Hvordan merket dere klima­ endringene på Nordpolen?

– Vi merket at isen dreiv veldig fort. Altså, isen flytter på seg hele tiden på Nordpolen. Den flyter oppå vannet også slipper den seg ned i havstrømmene. Men isen på Nordpolen er blitt 30 prosent tynnere enn den var for 25 år siden, og derfor flytter den raskere på seg.

I tillegg så var mange råker, det vil si sprekker i isen.

– Betyr det at det er vanskeligere å bevege seg på isen på Nordpolen nå enn det var før i tiden?

– Vel. Vi har jo bedre utstyr nå i dag. Men vi måtte passe oss for råker, sier Johanne, som lærte mye på turen. Det eneste hun lengter

Arktis: Oppdrag Nansen © HÅVARD GULLDAHL NRK

© ALEKSANDER GAMME

Etter turen merker ungdommene savnet etter «litt action» i hverdagen.

etter nå, er flere sånne turer.

– Ja, jeg savner veldig sånn «action». Jeg har vel blitt litt nordpolsfarer, ler hun.

Møtte WWFs Nina Jensen Planen var at «Nansen-barna» også skulle dra til Paris under FNs klimatoppmøte i desember i fjor, hvor de blant annet håpet å få intervjue Barack Obama. Men først ville de øve seg litt på WWFs generalsekretær Nina Jensen. Det gikk veldig bra, og 13-åringene sjarmerte Jensen.

– Det var en utrolig herlig gjeng som var opptatt av de samme spørsmålene som WWF og jeg er. Jeg tror det er veldig viktig at ungdommer selv setter seg inn i hva klimaendringene faktisk gjør med kloden vår, og disse hadde tydeligvis lært en masse, sier Jensen.

Gikk på ski i seks dager Ekspedisjonen ble ledet av polfareren Børge Ousland og var delt opp i to turer som ble gjennomført i 2015.

Den første turen gikk til forskningsskipet «Lance», som lå frosset fast i isen nord for Svalbard. Her hjalp de fire ungdommene forskere med å gjøre målinger og de fikk se hvorfor isen i Polhavet smelter så fryktelig raskt; varmt vann fra Atlanterhavet går nå mye lenger nord enn det

gjorde før.

Tur nummer to innebar en seksdagers skitur til Nordpolen, der de måtte dra sin egen oppakning og sove i telt underveis.

Holdt tale for FN-sjefen De fire ungdommene fikk reise til Paris for å snakke med verdens ledere. Dessverre fikk de ikke til et møte med Barack Obama, men de holdt tale for blant andre FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Mange barn og unge har fulgt den spennende og lærerike TV-serien, og Johanne sier at de har fått mye oppmerksomhet rundt prosjektet, også i utlandet.

– Synes du det er viktig at unge engasjerer seg i klim­a­endringene og hva man kan gjøre for å unngå oppvarming av jordkloden?

– Ja, selvfølgelig. Det er jo vår egen framtid!

– Er det vanskelig å forstå at vi voksne har latt dette skje, uten å gripe inn før?

– Det er kanskje litt lett å si nå hva man burde ha gjort før. Men vi burde nok ha reagert og funnet på noe før, ja.

– Og dere holdt tale for mange store ledere og for FNs general­ sekretær Ban Ki-moon?

– Ja, han sa at vi var kjempeflinke og han tok også med noe av det vi sa i sin tale senere. Så det var veldig

13-åringene kom lengre enn Fridtjof Nansen for 120 år siden.

Mål: Nordpolen 90 grader nord

moro!

Savner litt action I dag bor Johanne igjen hjemme hos foreldrene og livet er som før.. Men hun klarer ikke helt å få roen i kroppen.

– Nå som jeg bare er hjemme her så kjenner jeg at jeg har lyst til å dra ut igjen, sier hun.

Og hun vil anbefale alle som har mulighet til å dra på liknende turer.

– Ja absolutt! Det krever jo en del trening og planlegging før du drar, men det er jo noe du vil huske til du blir gammel, og noe du kan fortelle barnebarna dine om, sier hun.

Dette er Oppdrag Nansen Fire ungdommer fra ulike deler av landet ble plukket ut til å delta på en ekspedisjon som startet i Oslo og endte på Nord­polen. Underveis traff ungdommene inter­ nasjonale forskere som ga en for­ståelse av hva som skjer med klimaet i de polare strøkene.

Langs turen fulgte et team bestående av forskere, hjelpe­mannskaper og erfarne ekspedisjonsledere de fire barna.

Da ekspedisjonen var framme på Nordpolen, var de kommet seg lengre enn Nansen noensinne klarte for 120 år siden.

(Kilde: NRK)

Verdens Natur, mars 2016 7

Antarktis: Krill

LA NATURENSTORTINGET ARVE Har du noen gang blitt satt helt ut av skjønnheten eller stillheten i naturen? Blitt bergtatt av det enkle budskapet i den første hestehoven om våren?

TESTAMENTARISK

GAVE

SIKRER VIKTIG FORSKNING PÅ KRILL

Tenk på gleden over den hvite og rene snøen under en skitur innover i skogen på gnistrende føre. Eller det øyeblikket da fisken endelig beit etter lang venting og hvis du var heldig, så en havørn i fri flukt for første gang. © NATUREPL.COM/INGO ARNDT/WWF

Vi mennesker trenger å kjenne nærhet til alle dyrene, de tusenvis av artene som har sitt hjem i naturen. Det er mye helse for oss mennesker i uberørt natur. Vi trenger å være en del av den – og vi må passe på den.

Vi i WWF jobber hardt med å passe på denne umistelige skatten. Men mye natur og mange villdyr er fortsatt under hardt press, også i Norge.

I over 50 år har WWF arbeidet for å ta vare på truede arter og deres miljø. Vi har oppnådd gode resultater, så vi vet at det nytter, og vi lover å fortsette så lenge naturen trenger en tydelig stemme til å snakke for seg.

Det fineste gaven du kan etterlate deg er en levende jord.

Generalsekretær i WWF og marinbiolog Nina Jensen med en storkobbeunge (Erignathus barbatus).

LA NATUREN ARVE Har du noen gang blitt satt helt ut av skjønnheten eller stillheten i naturen? Blitt bergtatt av det enkle budskapet i den første hestehoven om våren?

Tenk på gleden over den hvite og rene snøen under en skitur innover i skogen på gnistrende føre. Eller det øyeblikket da fisken endelig beit etter lang venting og hvis du var heldig, så en havørn i fri flukt for første gang.

Vi mennesker trenger å kjenne nærhet til alle dyrene, de tusenvis av artene som har sitt hjem i naturen. Det er mye helse for oss mennesker i uberørt natur. Vi trenger å være en del av den – og vi må passe på den.

Vi i WWF jobber hardt med å passe på denne umistelige skatten. Men mye natur og mange villdyr er fortsatt under hardt press, også i Norge.

I over 50 år har WWF arbeidet for å ta vare på truede arter og deres miljø. Vi har oppnådd gode resultater, så vi vet at det nytter, og vi lover å fortsette så lenge naturen trenger en tydelig stemme til å snakke for seg.

Det fineste gaven du kan etterlate deg er en levende jord.

Generalsekretær i WWF og marinbiolog Nina Jensen med en storkobbeunge (Erignathus barbatus).

Nina Jensen generalsekretær i WWF-Norge

8 Verdens Natur, mars 2016

BESTILL VÅR ARVEBROSJYRE PÅ TELEFON 22036500 ELLER ARV@WWF.NO LES MER PÅ WWF.NO/ARV

Nina Jensen generalsekretær i WWF-Norge

BESTILL VÅR ARVEBROSJYRE PÅ TELEFON 22036500 ELLER ARV@WWF.NO LES MER PÅ WWF.NO/ARV

Slik ser krillen ut. Utseendemessig kan den minne om reka.

Den blir inntil 6 centimeter lang og veier om lag 2 gram.

Stortinget har sikret at det blir mer forskning på krill. Det er en god nyhet for hele det sårbare økosystemet i Antarktis.

Redaksjonen

– Vi har lenge arbeidet for å få et nytt forskningstokt på krill i Antarktis, og nå er det vedtatt!

Dette er bra for hele det sårbare økosystemet i Antarktis, som vi må forvalte kunnskapsbasert og med den aller største forsiktighet, sier WWF-Norges svært fornøyde fagsjef Karoline Andaur.

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av stortings­ meldingen om Antarktis 19. januar.

Stortinget har dermed bestemt at

Antarktis: Krill

Stort ansvar for mer kunnskap Det foregår et betydelig fiske etter krill i Antarktis, og Norge er den største krillfiskenasjonen i Sørishavet. Det norske uttaket av krill er større enn fisket fra alle de andre nasjonene til sammen.

– Norge har dermed et ekstra stort ansvar for å bidra til at forvaltningen av krillbestanden er kunnskapsbasert, sier Andaur.

Krill er små, rekelignende kreps­ dyr som blir inntil 6 centimeter lang og veier om lag 2 gram. Men til tross for at den er liten, er den trolig det viktigste dyret i det

antarktiske økosystemet.

Krillen er mat for hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk. Men den er dessverre under hardt press både fra en stadig større fiskeflåte og som følge av klimaendringer.

skjer på bakgrunn av 16 år gamle tall, en ny kartlegging gjennom et forskningstokt er av stor betydning for å få et bedre vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om krillen, sier Andaur.

Gamle tall Dagens forvaltning av krillfisket er basert på undersøkelser gjort i år 2000. Norsk fiskeriaktivitet i Antarktis er regulert gjennom gjeldende internasjonale avtaler under Konvensjonen om bevaring av ma­ rine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR).

– CCAMLR har gjentatte ganger etterlyst en oppdatert kartlegging av krillbestanden. Dagens forvaltning

Endelig g jennomslag WWF har lenge jobbet for at forskningstoktet skal bli en realitet.

Sammen med det største krillselskapet i verden, Aker Biomarine, har WWF systematisk jobbet opp mot regjeringen og Stortinget for å få på plass et forskningstokt for å kartlegge krillbestanden.

© WWF-NORGE/IVAN TOSTRUP

arbeidet med forskningstoktet for å kartlegge krill skal gjenopptas.

Uten kunnskap er det vanskelig å ta vare på krillen, sier WWF-Norges fagsjef Karoline Andaur.

© NATUREPL. COM/ STEVEN KAZLOWSKI/WWF

Knapt noe dyr er viktigere i økosystemet i Antarktis enn den lille krillen. Her setter en gjeng krabbespisersel (Lobodon carcinophaga) til livs et bedre krillmåltid.

Verdens Natur, mars 2016 9

Bildet © WILD WONDERS OF EUROPE /OLE JOERGEN LIODDEN / WWF

10 Verdens Natur, mars 2016

Bildet

MINDRE IS Denne hvalrossen (Odobenus rosmarus) ligger tilsynelatende fredfull på et ensomt isflak. Bildet er tatt på Spitsbergen på Svalbard.

Klima­endringene merkes med dobbel hastighet i Arktis, isen minker i urovekkende tempo. Før var hvalrossen truet av jakt, men nå er det klimaendringene som er den største trusselen. Hvalrossen har få naturlige fiender, men det hender den blir angrepet av spekkhoggere og isbjørner.

Verdens Natur, mars 2016 11

Ecotrail © ECOTRAIL OSLO

BLI MED OG LØP FOR OG I

NATUREN!

21. mai går startskuddet for det miljøvennlige ultraløpet Ecotrail i Oslo. Ta på deg jogge­ skoene og bli med, enten du er en langdistanseløper eller en glad turgåer!

Therese Alne Bolin

«Respekt for naturen» er Ecotrails motto og arrangørene ønsker å være så miljøvennlige som mulig.

De ber deg derfor om å ha med din egen kopp og pose til eget søppel under løpet, og at du helst bruker kollektivtransport til arrangementet. Så lover de vakre omgivelser og herlig natur, god miljøsamvittighet og minimalt med utslipp av klimagasser i forbindelse med arrangementet.

WWF er partner WWF samarbeider med Ecotrail om dette arrangementet og du kan støtte oss blant annet ved å gi penger dersom du melder deg på som deltaker. I tillegg har WWF fått 100 plasser til løpet som vi selger.

Inntektene går til WWF-prosjektet Skogkur 2020, som har som formål å verne gammelskog. Over halvparten av de norske utrydningstrua artene lever i gammelskog, og de sliter i når denne typen skog forsvinner.

(Les mer om dette arbeidet på neste side.)

Tomas Pinås tok initiativ til å arrangere Ecotrail i Norge. Selv ble han en svoren tilhenger etter å ha Ikke kast søppel: Alle må ha en liten søppelpose som kan festes til sekken under løpet. I denne må løperne kaste alt de har av søppel under hele løpet. Alle må også ha sin egen kopp med seg.

12 Verdens Natur, mars 2016

Ecotrail © ECOTRAIL OSLO

deltatt på løpet i Paris.

– Jeg fikk se Paris fra en side som jeg aldri har gjort som turist før, med de grønne lungene i og rundt sentrum, og jeg ble gira på å vise frem Oslo på lignende måte, sier Pinås.

Viser fram Oslo Med marka så nær byen, er Oslo perfekt for Ecotrail, mener Pinås.

Løpet ble arrangert for første gang i Norge i fjor. Da var 35 prosent av deltagerne utlendinger og de kom fra 26 forskjellige nasjoner.

– Tilbakemeldingene vi fikk i fjor, var veldig gode. Folk var begeistret og sa at de hadde sett så utrolig mye flott natur og at de samtidig fikk gjort unna mye sightseeing underveis, sier Pinås.

Den lengste løypa går fra Operaen og oppover Akerselva til Maridalsvannet, på stien langs Akerselva gjennom et gammelt omgjort industriområde.

– Naturen vokser fram, jo lengre vekk du kommer fra byen. Så går turen videre til Fagervann, forbi Frognerseteren, rundt skianlegget i Holmenkollen. Videre løper du innover til Sørkedalen Landhandel, og det er jo som å løpe i et fransk alpelandskap! forteller Pinås.

Startstedene er lagt til Operaen, Sørkedalen, Holmenkollen og Fossum ved Bogstadvannet og alle ender opp ved Operaen. Ecotrail er et ultraløp, som er betegnelsen på et løp som er lengre enn maraton (42195 meter). Løpet har distansene 80 km, 45 km, 30 km og 18 km og noen av de raskeste ultraløperne i verden vil delta.

Kaster ut søppelkastere Reglementet er strengt: Kaster du søppel i naturen, kan du bli diskvalifisert.

– Alle må ha en liten søppelpose

–Folk var begeistret i fjor og sa at de hadde sett så utrolig mye flott natur og at de samtidig fikk gjort unna mye sightseeing underveis, forteller initivativtager til Ecotrail i norge, Tomas Pinås. Ecotrails lengste løype i Oslo går fra Operaen og oppover Akerselva til Maridalsvannet. Slik så det ut i fjor.

som kan festes til sekken. I denne må løperne kaste alt de har av søppel under hele løpet, forklarer informasjonsansvarlig i Ecotrail Oslo, Marit Karlsen.

I tillegg er det påbudt å følge den oppmerkede løypa. Dette for å unngå at miljøet utenfor løypa får for stor belastning. Men det aller mest merkbare miljøtiltaket er at arrangørene ikke stiller med kopper ved drikkestasjonene, løperne må ha med egen kopp, gjerne en som er sammenleggbar.

– Det blir ikke servert vann eller annen drikke i plast eller papp på servicestasjonene. Vann og eventuelt annen sportsdrikk blir servert fra tanker eller slanger, sier Karlsen.

– Ideen til dette oppsto etter at mange reagerte på de tusenvis av papp- eller plastkoppene som lå i gatene etter andre maratonløp i byene. Særlig i Paris var det mange som reagerte på denne forsøplingen, sier Karlsen.

Slik kan du bidra I målområdet vil det være mange forskjellige stands og boder med høyt miljøfokus. Ecotrail satser også på å kunne tilby gratis kollektivtransport til startstedene. WWF

skal blant annet stille med hjelpere under selve arrangementet og om du kunne tenke deg å være med for WWF, så ta kontakt!

– Ecotrail er et veldig spennende initiativ som tiltrekker løpere fra mange land. Det at de profilerer miljøtenkning rundt store arrangementer er veldig bra, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Karlsen har allerede hatt et renn av påmeldinger til løpet, og håper på hele 2.500 deltagere når dagen kommer. Hun oppfordrer alle til å bli med på ett av løpene eller å være med som frivillig.

Ecotrail Oslo 21.mai 2016 • Internasjonalt løpskonsept etablert i Paris i 2008.

Nå også i Brussel, Oslo, Stockholm, Barcelona og Milano.

• Alle løypene blander by og natur.

• Arrangert for første gang i Oslo 23. mai 2015.

• Velg mellom tre distanser: 18 km og 45 km eller 80 km gjennom byen, Nordmarka og Bærumsmarka.

Påmeldingsfrist 19. mai.

Verdens Natur, mars 2016 13

Skogvern © WWF-NORGE/ PETTER OLSEN

LYDEN AV RIKTIG GAMMEL SKOG Det haster med å verne Norges gammelskog, mener WWFs Trude Myhre som her er avbildet i den verneverdige skogen i Lemonsjølia. Denne skogen er eid av Statskog, mens hogstrettighetene innehas av Langmorkje allmenning. WWF håper området snart kan vernes som skogreservat, slik at skogen med de utrydningstruede arter kan sikres.

Gammelskogen er avgjørende for at mange utrydningstruede arter skal overleve. Det haster med å få den vernet.

Therese Alne Bolin

Du har kanskje gått i en gammel­ skog uten at du har tenkt særlig over det? Det vi kaller gammelskog finnes nemlig mange steder i landet, enn så lenge. Det mest påfallende er alle lydene der – fuglene sørger for det. For der det er insekter, er det fugler. Og insekter er det nok av i gammelskogen der trærne har fått lov til å dø i fred i minst hundre år, noen kan være opptil tusen år gamle.

14 Verdens Natur, mars 2016

De truede artenes hjem I gammelskogen finner vi trestammer på bakken, noen nylig veltet, andre fulle av mose. Alle i ulike stadier av nedbrytningsfasen og tilholdssted for tusenvis av forskjellige små arter. I hver eneste sprekk i trestammene yrer det. Men dessverre er beholdningen av gammelskog truet. Det er særlig flatehogst som ødelegger for artene, forteller WWFs naturmangfoldrådgiver Trude Myhre: – Mesteparten av skog i Norge i dag – som ikke er gammelskog – er flatehogd. I en sånn skog er alt dødt, alt er helt stille og det er helt dødt på bakken. Der vokser det ikke noe. Det er ingen mose eller lav som insekter kan leve i, og da er det heller ikke

fugler der, for de lever jo av insekter, forklarer hun.

Lagrer karbon Mange utrydningstruede arter er helt avhengige av gammelskogen.

Derfor er det å få vernet gammel­ skogen blant de aller viktigste naturvernsaken i Norge i dag, mener WWF. – Om lag halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, men de sliter med mangel på tilgang på gamle og døde trær. Så lenge skogene ikke er vernet som skogreservat, er det fritt fram for skogeiere å hogge, sier Myhre og tilføyer: – Og når det gjelder klima, så er det faktisk sånn at i den

Skogvern

nordiske skogen, eller det boreale barskogbeltet som det heter, så lagres veldig mye karbon i bakken.

Det er her vi finner det største karbonlageret i skog i verden i dag.

Krever en milliard til skog WWF krever at regjeringen bevilger èn milliard kroner i året til å inngå avtaler med skogeierne om å bevare gammelskog. Mange skog­eiere på sin side er innstilt på å verne skogen.

– Skogeierne er kjempeflinke.

Hvert år har vi sendt brev til myndighetene sammen med skogeierne og skogsindustrien om å få mer penger til skogvern, sier Myhre.

– Er det vanskelig å få politikere og folk flest til forstå dette?

– Nei, egentlig ikke, de fleste forstår det. Problemet er å få prioritert pengene på stats­ budsjettet. Men vi har hatt veldig

suksess med dette arbeidet. Siden jeg begynte å jobbe med dette for fem år siden er bevilgningene firedoblet, forteller Myhre.

Ecotrail-penger til skogvern Som del av samarbeidet med Ecotrail (les side 12-13), selger WWF 100 deltakerbilletter til løpet.

Pengene fra dette salget går direkte til WWFs arbeid med skogvern.

I WWF-rapporten «Skogkur 2020», som ble laget i samarbeid med Naturvernforbundet og SABIMA, presenterte vi de 50 mest verdifulle skogområdene som må prioriteres for vern. Med denne rapporten viste vi hvordan Norge kunne opp­f ylle sine internasjonale skog­ vernforpliktelser innen 2020.Selv om det fortsatt er mye skog å verne, finnes det lyspunkter. Før jul gikk regjeringen inn for å sikre vern av hele 260 km2 skog gjennom oppret-

telsen av 66 naturreservater. Det satte Myhre i riktig godt julehumør: – Ja, nå blir det litt lysere tider for kjukene, hakkespettene, laven og alle de andre artene som er truet! sier hun.

Vil verne 10 prosent WWF ønsker vern av 10 prosent av det totale skogarealet i Norge. Det vil si at vi verner 8.300 km2.

I dag er kun 2,9 prosent av skogene våre vernet.

– Vi i WWF er oppgitt over at skogvernet i Norge går i sneglefart.

Det er jo veldig paradoksalt når Norge er verdensmester på å verne skog i utlandet. Norge bruker blant annet tre milliarder kroner i året på å verne regnskog. Derfor synes vi det er rimelig at vi også øker bevilgningene i Norge, sier Myhre.

© WWF-NORGE/HEIDI KATRINE BANG

FOTO: WWF-NORGE/C. PEDERSEN

Gammelskog byr på mange skatter. Se bare på denne, huldrestry heter den.

En rødlistet art som skal være inspirasjonskilden til juleglitteret vi henger på juletrærne våre.

WWFs Trude Myhre lar sjelden anledningen gå fra seg til å få oppmerksomhet om truede arter. Her får SVs Bård Vegar Solhjell en nærmere titt på svartsonekjuke i skogen ved Lysakerelva mellom Oslo og Bærum.

Denne skogen er hjem for hele 34 rødlistede arter.

Verdens Natur, mars 2016 15

Truede dyr © STAFFAN WIDSTRAND/WWF

Det er færre gauper i Norge enn det Stortinget har vedtatt at det skal være. Likevel gir myndighetene tillatelse til at 82 gauper kan skytes under årets jakt. Det henger ikke på greip, mener WWF.

NORGES PINLIGE

GAUPEJAKT

I november ble gaupa listet som sterkt truet på Norsk rødliste for arter. Til tross for dette, kan hele 82 gauper skytes i løpet av vinterens gaupejakt i Norge.

Katharina Heide Paus

16 Verdens Natur, mars 2016

– I Sverige ble lisensjakten stanset da gaupa havnet under bestandsmålet. I Norge fortsetter vi med høye jaktkvoter. Det er både pinlig og unødvendig, sier WWFs rovdyrekspert Sverre Lundemo.

På grensen til utryddelse Det norske bestandsmålet for gaupe er på 65 familiegrupper. Gaupe­ tellingen vinteren 2015 viste at det var om lag 60,5 familiegrupper i Norge. Dette er tredje året på rad at bestanden av gaupe ligger under bestandsmålet som Stortinget har satt. Likevel startet en omfattende gaupejakt 1. februar i år. Til sammen kan jegerne skyte 82 gauper av en bestand på ca. 350 dyr. Sesongen for gaupejakt varer til 31. mars.

– Det er trist at myndighetene tillater en så omfattende jakt på gaupe. Gaupe er en sterkt truet art

som blir forvaltet på grensen til utryddelse, sier Lundemo.

Ingen sett, men kan skyte 12 I Oppland kan 12 gauper skytes i jakta, til tross for at det knapt er funnet spor etter gaupe i fylket i år.

I hele Gudbrandsdalen er det ikke funnet spor etter gaupefamilier i det hele tatt i vinter, opplyser Statens natur­oppsyn.

– Dette illustrerer hvor få gauper som får leve i norsk natur. Selv om det er funnet få spor av gaupe, skal jegerne få skyte 12 dyr i Oppland.

Det henger ikke på greip, sier Lundemo.

Sverige stanset jakten For to år siden stanset svenske myndigheter gaupejakta, da bestanden viste seg å ligge under bestandsmålet. Det svenske bestandsmålet for

Truede dyr © DAVID LAWSON / WWF-UK

© WWF-NORGE/KATHARINA HEIDE PAUS

WWFs rovdyrekspert Sverre Lundemo mener det både er pinlig og unødvendig at norske myndigheter tillater en omfattende jakt på gaupe.

gaupe er på minst 870 dyr, fordelt på tre ulike forvaltningsregioner.

I fjor viste nye tellinger at bestanden var betydelig høyere enn det regionale målet i nord, mens man fremdeles lå under de regionale målene i den midtre og sørlige regionen. Det ble derfor åpnet for jakt i regionen der man lå over målet, men ikke i de andre regionene.

– Det er åpenbart at svenske myndigheter tar et mye større ansvar for gaupebestanden enn det som gjøres i Norge, sier Lundemo.

Fri jakt på Vestlandet På Vestlandet er det også i år åpnet for fri jakt på gaupe i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og VestAgder. Dette skjer fordi Stortinget har bestemt at gaupa ikke skal få leve på Vestlandet.

– Gaupa hører naturlig hjemme på Vestlandet også. Det er ikke en ansvarlig miljønasjon verdig å drive utryddelsesjakt på gaupe, sier Lundemo.

Kun i ett fylke er gaupa fredet i år, og det er i Hedmark. Her ligger bestandstallene så mye under målet at det ikke ble åpnet for jakt.

I Norge er gaupa fredet i kun ett fylke i år: Hedmark. Her ser vi en ung gaupe (Felis lynx).

Verdens Natur, mars 2016 17

Truede dyr

ULOVLIG JAKT ØKER I NAMIBIA I Namibia har krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter økt de siste årene. I nabolandene Sør-Afrika, Mosambik og Tanzania er denne type kriminalitet ekstremt høy.

Bente Bakken © WWF-USA/DEBORAH GAINER

Svart neshorn-hunner går drektige i hele 15 måneder og år bare én kalv hver gang. Denne lille krabaten er avbildet i Namibia.

18 Verdens Natur, mars 2016

Namibia har lenge vært et unntak i afrikansk sammenheng, med stabile eller økende bestander av truede ville dyr som elefanter og neshorn.

Kort fortalt har suksessoppskriften vært at lokalbefolkning i ulike naturvernområder selv forvalter bestandene, blant annet ved å legge til rette for turisme og foto-safarier.

Inntektene går i sin helhet til befolkningen.

– Når de ville dyra får verdi på denne måten, blir det også i folks interesse å jobbe for å passe på dem. Så krypskytingen avtok raskt i Namibia etter at dette naturvernarbeidet ble startet på nittitallet – med bistand fra WWF, forteller Melissa de Kock, seniorrådgiver hos WWF-Norge.

Nå er altså krypskytingen på fremmarsj igjen, spesielt i grenseområder hvor gjenger fra ulike naboland tar seg frem og tilbake, organisert av internasjonale kriminelle karteller.

– De motiveres av den store etterspørselen etter elfenben og horn fra neshorn på asiatiske markeder, sier de Kock.

Kalver sjelden Mer enn 80 dyr i svart neshornbestanden ble drept av krypskyttere i Kunene-regionen nordvest i Namibia i 2015. Fra 2008 til 2013 ble det drept bare ett svart neshorn.

I tillegg er 300 elefanter blitt drept de siste tre årene sørøst i landet – i Zambezi-regionen, en liten landstripe mellom Angola, Botswana, Zambia og Zimbabwe.

– Et stort problem for elefanter og neshorn er at de har en svært langsom reproduksjonsrate. Svart neshorn-hunner går drektige i femten måneder og får bare én kalv hver gang. Det skjer hvert

2,5-3 år. Elefanter går drektige i 22 måneder, og får som regel også bare én kalv. Det kan skje så sjelden som hvert femte år, forklarer de Kock og fortsetter: – Namibiske myndigheter jobber frenetisk for å få bukt med den negative utviklingen, sammen med partnere som WWF. Ytterligere økning i antall drepte dyr kan gjøre at bestandstallene begynner å gå i feil retning.

Krypskytingen og den u­lovlige handelen fører også med seg indirekte, negative konse­k venser.

Arbeidskraft og midler som vanligvis blir brukt i natur­ vernarbeid har måttet bli om­ disponert til anti­k ryp­skytings­ aktiviteter.

Ny strategi – WWF samarbeider nært med lokal­samfunn, myndigheter og namibiske sivil­samfunns­ organisasjoner for å få stanset oppblomstringen av krypskytingen.

Det virker som om vi allerede begynner å se resultater. I tillegg til mobilisering på grasrotnivå av WWF og partnere, er det takket være rask reaksjon i det namibiske miljø- og turistdepartementet og at regjeringen kjapt fikk satt inn politistyrker i flere av nasjonalparkene, sier Dr. Greg Stuart-Hill, rådgiver for WWF i Namibia.

Tidligere denne måneden kom det også på plass en ny strategi for å bekjempe naturkriminalitet i det sørlige Afrika.

– Den ble vedtatt på ministermøtet til Samarbeids­ organisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) og innebærer en mer koordinert innsats for å stoppe den inter­nasjonalt organiserte

Truede dyr

© WWF-KENYA/NANCY GI

kriminaliteten som kryp­skyting og ulovlig handel med truede dyrearter er, sier Melissa de Kock.

– Hvert SADC-medlemsland oppfordres dessuten til å etablere innsatsgrupper som kan koordinere håndhevelse av lover og regler og anti-krypskytingstiltak på nasjonalt nivå. Men strategien skisserer også en kollektiv tilnærming for hele regionen – og etablerer en egen SADC-instans som skal koordinere arbeidet til de nasjonale innsatsgruppene, sier de Kock.

Slik skal krypskytingen stoppes: • Styrking av lovgivning og rettsprosesser • Reduksjon av naturkriminalitet og ulovlig handel med truede arter WWFs Melissa de Kock er sterkt bekymret over at ulovlig jakt øker.

AFRIKA

• Økt deltakelse for lokalsamfunn i naturressursforvaltningen • Promotering av bærekraftig handel og naturressursbruk • Bedre overvåking i felt.

Namibia

© WWF-USA/DEBORAH GAINER

Mer enn 80 dyr i svart neshorn-bestanden ble drept av krypskyttere i Kunene-regionen nordvest i Namibia i 2015.

Verdens Natur, mars 2016 19

Fornybart i Uganda

Kokeovnverkstedet er helt uten strøm, så alt arbeidet gjøres for hånd – med håndkraft. Esther Nattabi og Robert Kyaligonza fikser det meste av produksjonen selv, men når noe skal sveises, må de gå til en bedrift nedi gata – på grunn av mangelen på strøm.

AFRIKA Uganda

20 Verdens Natur, mars 2016

Verkstedsjef Esther Nattabi med en ferdig produsert kokeovn. Hun og de andre ansatte ved den lille bedriften i Kampala, Uganda, lager tjue slike hver dag.

Fornybart i Uganda

TAR OPP KAMPEN MOT AVSKOGING Et lite verksted i Ugandas hovedstad Kampala tar opp kampen mot avskoging. Verkstedet lager energieffektive kokeovner som hver kan spare 40 trær i året.

Tekst: Marte Ness Foto: Will Boase

I et vindskjevt, uthuslignende bygg i den ugandiske hovedstaden Kampala, står Esther Nattabi og arbeider med en kokeovn; en innretning av brent leire og metall som kan brukes til å lage mat. Bare 5 millioner av Ugandas 37 millioner innbyggere har tilgang til strøm.

Ugandere flest bruker ved og trekull for å lage mat, ofte på åpne ildsteder.

Det forårsaker store helseproblemer, og har også ført til avskoging og klimagassutslipp. Kokeovner er dermed et helse- og miljøvennlig alternativ. En viktig del av WWFNorges ren energi-arbeid i Uganda, er å skape økt etterspørsel etter disse ovnene.

Jobber uten strøm Kokeovnverkstedet hvor Esther arbeider, ble startet opp av Nolbert Muhumuza for fire år siden. Ovnene hans er konstruert for å brenne mest mulig effektivt, slik at maten koker raskere med mindre bruk av brensel.

– Drømmen min er å produsere 100 kokeovner hver dag. I dag lager vi 20 stykker, sier Muhumuza.

Den gryende industrisektoren i Uganda sliter med strømmangel.

Inne i Muhumuzas verksted, er tre håndverkere i gang med å skjære ut metallplater som bankes og formes til det ytre skallet på en kokeovn.

Her finnes ikke strøm til å drive

maskiner. Når deler skal sveises sammen, må de ansatte ta turen innom en sveiser som har verksted borti gata.

Et hjem uten dødelig røyk Skal Uganda få bukt med den økende avskogingen, er landet avhengig av at markedet for effektive kokeovner tar av. Situasjonen er liknende for andre land sør for Sahara. Slike kokeovner kan halvere bruken av brensel sammenliknet med matlaging over åpen flamme.

Nolbert Muhumuza markedsfører sine ovner med at hver enkelt sparer 40 trær i året.

Ikke minst folkehelsa lider av dagens praksis med å lage mat over åpen flamme. Innendørs luftforurensning fra åpne ildsteder tar om lag 19.000 liv i Uganda hvert år.

Muhumuzas kokeovn brenner renere og gir mindre giftig røyk.

Et annet av hans salgsargumenter, er at du kan bruke fyringsmaterialer du ofte har gratis tilgang på, i hvert fall om du er bonde på landet: Bladverket rundt maiskolben, skall fra peanøtter, kvist og annet avfall som oppstår fra jordbruket. Og som en stor bonus: Kokeovnen gjør brenselet om til trekull, som kan brukes på nytt.

Mangler finansiering Muhumuza har tro på at ovnene han lager er en god investering for kjøperne. Med egenkapital på 1.000 dollar og bistand fra en nederlandsk bistandsorganisasjon, har han i dag åtte heltidsansatte, fem deltidsansatte og et lite nettverk av distributører i hovedstaden og omegn.

Han er klar for å satse videre: – For å nå et første delmål om å produsere 50 kokeovner hver dag,

trenger jeg et lån på 50.000 dollar til å dekke kjøp av nye maskiner, lønn til flere ansatte og kursing av dem. Jeg kommer ikke videre med de ressursene jeg har per i dag, sier Muhumuza.

Lån er imidlertid utenfor rekkevidde på grunn av høy rente samt krav om garanti, noe Muhumuza ikke kan skaffe. Myndighetene har ingen økonomiske støtteordninger som han kan benytte seg av.

Fra kokk til verkstedsjef Mangel på finansiering er bare en av flere utfordringer for den som vil starte produksjon av kokeovner i Uganda, ved siden av mangel på etterspørsel (fordi folk ikke har nok kunnskap om fordelene ved bruk av kokeovn), lav kjøpekraft og høye distribusjonskostnader.

Biomass Energy Efficiency Technologies Association (BEETA) organiserer nesten 100 kokeovnbedrifter, deriblant Muhumuzas. Bransjeorganisasjonen jobber for å heve produktkvaliteten på ovnene som lages, og med å kurse de ansatte i medlemsbedriftene.

I tillegg til å bedre folks helse og bidra til mindre avskoging, skaper kokeovnproduksjonen også arbeidsplasser.

Nolbert Muhumuza er stolt over at han satset på Esther Nattabi.

Han ansatte henne som kokk i 2012, men ga henne deretter opplæring som blikkenslager.

Nå er hun leder av verkstedet.

Mer om Uganda

Verdens Natur, mars 2016 21

Fornybart i Uganda

Ny WWF r a p p o rt

LUCA KLEVE-RUUD / SAMFOTO / NTB SCANPIX

UGANDA KAN BLI FORNYBART INNEN 2050

Bildet av Kampala er tatt fra høydene utenfor sentrum. Smog, forurensing og røyk ligger som et teppe over byen.

Uganda kan bli hundre prosent fornybart i løpet av bare 35 år, viser banebrytende energirapport fra WWF. Bente Bakken

Det er altså gode nyheter som kommer fram i den ferske WWFrapporten «Energy Report for Uganda». Rapporten er den første av sitt slag for et afrikansk land og er en såkalt scenariostudie, som viser hvilke muligheter Uganda har til å utvikle energisystemene sine på en fornybar og bærekraftig måte. I dag har kun 15 prosent av befolkningen på 37 millioner mennesker tilgang til strøm. Resten er avhengige av helse- og miljøødeleggende løsninger som parafinlamper til

22 Verdens Natur, mars 2016

belysning og åpne ildsteder til matlaging.

Framtiden er fornybar WWF Ugandas landsjef David Duli overrakte nylig rapporten til representanten for Ugandas departement for energi og mineraler, James Baanabe Isingoma. Han forsikret at han vil lese rapporten nøye: – Som de fleste av dere vet, så er klimaendringene her allerede – og de er forårsaket av fossil energi.

Framtiden handler om å være fornybar, sa Isingoma da han tok imot rapporten i byen Entebbe ved bredden av Victoria-sjøen.

Avhengig av ved og trekull Hele 89 prosent av Ugandas energibehov er i dag dekket av biomasse fra skog. Det bidrar til alvorlig grad av avskoging. Landet mister

1,8 prosent av skogen hvert eneste år. Bare i løpet av årene mellom 1990 og 2010 gikk nesten halvparten av skogen tapt.

– Fortsetter Uganda å øke forbruket av biomasse på en slik ikke-bærekraftig måte, vil energi­ sikkerheten bli alvorlig truet og av­skogingen vil antagelig øke, sier WWF-Norges energi- og utviklingspolitiske seniorrådgiver Marte Ness.

Hun var tilstede da rapporten ble presentert i Entebbe.

– Vi må tenke oss om Utfordringen landet står overfor, ble tydelig formulert av Isaiah Owiunji, koordinator for WWF Ugandas klima- og energiprogram. Han pekte på at Ugandas befolkning kommer til å øke fra 37 til 90 millioner mennesker innen 2050. En slik

Fornybart i Uganda

befolkningsvekst betyr enda større behov for energi og dermed mer press på landets naturressurser. Det vil gå hardest utover de fattige, som trenger fyringsved og trekull hver dag for å lage mat.

– Noen distrikter har allerede mistet skogene sine helt. Dette tvinger oss til å tenke oss om. Hvor skal vi finne brensel til matlaging? sa David Duli.

Slik ser Uganda ut i 2050 Det viktigste for å oppfylle scenariet i WWF Ugandas energirapport, blir å redusere bruken av biomasse ned til naturens tåleevne. Slik kan Uganda nå FNs mål om tilgang til bærekraftig energi for alle innen 2030. Rapporten beregner en energimiks av ulike fornybare ressurser som kan møte den voksende etterspørselen fra husholdninger, industri, landbruk,

kommersiell sektor (hoteller, restauranter, institusjoner) og transport.

Ugandas oljeproduksjon. Gods fraktes på jernbane og med kjøretøy som går på biodrivstoff.

– I scenariet har hele Ugandas befolkning tilgang til strøm og moderne energi til matlaging og oppvarming i 2030. I 2050 kjøper 70 prosent av husholdningene strøm fra det sentrale strømnettet, mens 30 prosent produserer den selv – fra solceller på hustak eller i lokale solkraftanlegg, forklarer WWFNorges Marte Ness.

Uttaket av biomasse fra skog er dessuten på et bærekraftig nivå.

Dette skjer først i 2047. I 2050 bruker Uganda 83 prosent av bærekraftig nivå – noe som deretter reduseres med 5 prosent hvert år, dersom forutsetningene i rapporten oppfylles.

Olje betaler fornybart Rapporten beskriver hvordan industri, landbruk og kommersiell sektor kan forsynes med strøm som i hovedsak er produsert med vannkraft og solenergi. Skiftet fra diesel og bensin til biodrivstoff og elektriske biler er i stor grad subsidiert med inntekter fra

1,3 mrd uten strøm Hele 1,3 milliarder av verdens be­ folkning har ikke elektrisitet, og 600 millioner av disse bor i Afrika, sør for Sahara. Hvert år mister rundt 4,3 millioner mennesker livet i syk­dommer relatert til helseskadelig os fra parafinlamper og åpne ildsteder – flere enn dem som dør av aids og malaria til sammen.

© WWF-NORGE/WILL BOASE

© WWF-NORGE/WILL BOASE

WWF-Norges seniorrådgiver Marte Ness, her fra en tidligere felttur til distriktet Kasese, hvor WWF-Norge bidrar til ren energi-prosjektet The Champion District. Ness er her sammen med kollega fra WWF Uganda og representanter for øvrige samarbeidspartnere.

Lansering av WWF Ugandas energirapport i den ugandiske byen Entebbe tidligere i vinter. (F.v.) WWF Ugandas landsjef David Duli og James Baanabe Isingoma, representanten for det nasjonale ministeriet for energi og mineraler.

Verdens Natur, mars 2016 23

Fotoreportasjen

GEPARDFAKTA • Geparden veier normalt ca. 21-65 kilo og har en kroppslengde fra snutespiss til haletipp på ca. 175-220 cm.

• Kan akselerere fra 0-75 km/t på to sekunder, og hvert sprang kan utgjøre 7-8 meter.

Toppfart 100-120 km/t.

• Thomsongaselle er det mest populære byttedyret.

AFRIKA Kenya

Uganda Kenya

Tanzania

24 Verdens Natur, mars 2016

Maasai Mara natur­ reservat

Fotoreportasjen

SAVANNENS SUPERKATT Ingen løper raskere, men geparden er likevel en utsatt skapning. Når større dyr ypper til kamp, smyger superkatten seg unna.

Tekst og foto: Tom Schandy

Det er tidlig morgen i et privat reservat som grenser til Maasai Mara naturreservat i Kenya, rett før soloppgang. En gepardmor med tre små unger har nettopp våknet etter noen timers søvn. Ungene leker, mens mor speider utover savannen.

Er det noe frokost i nærheten? Hun

ser streng ut. Øynene er smale, og nakken er krummet.

Dødsjakten Der ute på savannen, bare hundre meter unna, beiter en Thomson­ gaselle av det duggfriske graset.

Geparden smyger seg avgårde.

Verdens Natur, mars 2016 25

Fotoreportasjen

Thomsongasellen springer for livet.

Det er noen grønne busker mellom den og byttet, og det er til gepardmors fordel. På den måten kan hun komme ganske tett på uten at gasellen ser henne.

Med et rykk er dødsjakten i gang. Gasellen løper for livet.

Supersprinteren legger inn alle de gira hun har og haler innpå offeret i 100 kilometer i timen, raskere enn noe annet pattedyr på denne jord. Det er en kraftutfoldelse av

Thomsongasellens liv ble til liv for en truet katt

26 Verdens Natur, mars 2016

en annen verden, men katten er godt tilpasset sprinten. Den har kraftig hjerte med store, sterke arterier. Hodet er lite og flatt med forstørrede nesebor som sørger for maksimalt oksygenopptak. Kroppen er strømlinjeformet med en svært tøyelig ryggrad og kraftige klør som gir bra fraspark.

Gasellens liv henger nå i en tynn tråd. Den løper i sikk-sakk, men geparden henger på. Etter noen

sekunder kaster den seg på ryggen til gasellen og slenger den rundt.

Løpet er kjørt, gasellens skjebne er forseglet. Geparden tar strupetak og klemmer livsgnisten ut av den vakre antilopen. Så går hun bort til de tre små ungene med gasellen dinglende mellom beina. På tide med frokost.

Ungene kaster seg over maten, og snart er de røde og gode rundt kjeften.

Tar ikke opp kampen Geparden er en prøvet sjel. Når byttet først er nedlagt, er det mange andre rovdyr som vil ha fangsten. Løve og hyene stjeler gjerne gepardens mat. Det er lett match for dem, for geparden yter ingen motstand. Den kan ikke ta sjansen på å skade seg i kamp med disse tungvekterne.

Løvene dreper dessuten mer enn gjerne gepardens unger. På de åpne savannene i Serengeti er det registrert ungedødelighet hos gepard helt opp i 95 prosent, hoved­ sakelig på grunn av løver. Geparden svarer med å skygge unna, gjerne ut av nasjonalparkene hvor det er lite løver. Men det gjør ikke saken noe bedre, for straks geparden dreper en av lokalbefolkningens kyr, ligger den tynt an.

En gang var gepardbestanden utbredt over hele Afrika og videre østover i India og Iran. Ja, går vi tilbake til tiden før siste istid, fantes den til og med i Europa og NordAmerika. Den er blitt holdt i fangen­skap helt siden 3.000 f.

Fotoreportasjen

Gepardungene er røde rundt munnen etter frokosten.

Kr., da sumererne i Irak begynte å temme geparder og holde dem som kjæledyr. I det 5. århundre e. Kr. ble geparder temmet for å drive jakt for sine herrer, og den indiske keiseren Akbar fra 1500-tallet skal ha eid mer enn 9.000 geparder.

Rundt år 1900 talte gepardbestanden kanskje 100.000 dyr, fordelt på 44 land i Afrika og Asia. I dag er den asiatiske bestanden redusert til knappe 100 dyr i Iran, og i Afrika teller bestanden anslagvis bare 6.600 dyr, ifølge den internasjonale rødlista IUCN. Det betyr at mer enn 90 prosent av den opprinnelige bestanden er borte. Gepardens land har forsvunnet under plogen, og følgelig har jaktmarkene skrumpet inn. Bestanden er størst i sørlige Afrika (fra Namibia til Mosambik), samt i Øst-Afrika (hovedsakelig Kenya og Tanzania).

Utsatte gener Det er ikke bare ytre faktorer som truer. Undersøkelser har vist at kattens genetiske materiale er så ensartet at den mangler evne til å tilpasse seg raske miljøendringer.

En epidemisk sykdom vil for eksempel kunne slå ut hele bestanden.

I en undersøkelse fra Sør-Afrika fant man at hele 70 prosent av spermiene var unormale, sammenliknet med 30 prosent hos huskatter og løver. Forskerne tror at geparden har vært gjennom en «flaskehals» etter siste istid, i form av en kraftig bestandsreduksjon som kan ha ført til at mesteparten av den genetiske variasjonen har gått tapt.

Det er altså ikke bare lett å være dyreverdens svar på Porsche når det er rusk i forgasseren.

Verdens Natur, mars 2016 27

Naturvenn © SIREN HØYLAND SÆTER

FOLKEKJÆR OG GRØNN I KANTENE

NATURVENN Heidi Gjermundsen Broch, skuespiller og sanger

Hvilket forhold har du til naturen?

Jeg er veldig glad i naturen, og er litt lei meg for at jeg ikke kommer meg nok ut i skog og mark. Sånn sett er Oslo en helt fantastisk hovedstad, med så lett tilgang på fantastisk natur.

Hva er din beste naturopplevelse?

Bade i cenote (dypt vannhull, red. anm.) i Mexico. Stor opplevelse! …Og din verste naturopplevelse?

Humlestikk på øyet da jeg var lita jente og lå og solte meg på en varm og lummer julidag.

Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Da ville jeg kastet meg over alle de som kan mye om miljøvern for å lære så mye som mulig på kortest mulig tid, slik at jeg kunne blitt i stand til å ta kloke avgjørelser. Jeg opplever miljøvern som komplisert og sammensatt.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Altfor lite, dessverre. Jeg kildesorterer og handler mye secondhand/gjenbruk. Men jeg er miljøsynder og kjører en veldig uheldig bil miljømessig. I det daglige kjører jeg kollektivt, det er en mager trøst.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Det synes jeg er vanskelig å svare på. Det er mange som jobber samvittighetsfullt for at vi skal ta bedre vare på miljøet vårt. … og hvem er miljøsynder?

Det er veldig problematisk med lakseoppdretts­ næringen, som vi vet ødelegger fjorder og vassdrag.

Jeg synes også det er problematisk at regjeringen nå åpner for å lete etter nye oljefelt. Det stemmer dårlig med forpliktelsene vi har gjennom Paris-avtalen som akkurat ble vedtatt.

Skuespiller Heidi Gjermundsen Broch tar gode miljøvalg i hverdagen, men har dårlig samvittighet for bilen sin. Dukker det opp en mulighet for telting i villmarken, får kjæresten (som vi antar er ektemann Nicolai Cleve Broch) bli med.

28 Verdens Natur, mars 2016

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Det må bli kjæresten min.

Quiz

MILJØQUIZ 1. Hva defineres som Arktis?

2. Består noen deler av Nordpolen av faste landmasser?

3. Fem land har isbjørn på sitt territorium.

Hvilke fem land er det?

4. Hvilken hvalart kan minne om en enhjørning?

5. Når omtrent ble Svalbard oppdaget?

6. Hva heter hovedstaden på Grønland?

9. Verdens største regnskog ligger i Amazonas. Hvor finner vi regnskog i Norge?

10. Amazonas-regnskogen finnes i hele ni forskjellige land. Hvilke tre land har størst andeler av regnskogen på sitt territorium?

11. Verdens tredje største kattedyr (etter tiger og løve) finnes i Amazonasregnskogen. Hvilket dyr er det?

7. Miljødirektoratet har nylig åpnet for å gjøre det lettere å felle kongeørn som kan gjøre skade på husdyr og tamrein. Er kongeørn fredet i Norge?

12. WWF har en sjømatguide-app, som hjelper deg å velge bærekraftig sjømat. Grønn fisk kan spises med god samvittighet. Rød fisk skal man styre unna. Hvilke farger tror du tunfisk, makrell og norsk hummer har?

8. Det internasjonale klimatoppmøtet i Paris i november, het også COP21.

Hva står COP for?

13. WWF ønsker å verne området LoVeSe i Norge. Hva står LoVeSe for?

14. Hva heter verdens største fisk?

15. WWFs logo er pandaen. Blir det flere eller færre pandaer i verden?

16. Hva heter WWFs klubb for barn?

17. Dodo var en fugl som en gang eksisterte på øya Mauritius. Når utryddet mennesket dodoen?

18. Hvor lenge siden er det de fleste dinosaurene ble utryddet?

19. I hvilket år ble den folkekjære naturformidleren David Attenborough født?

20. Og til slutt, hva het faren til Leiv Eiriksson?

LES SVARET I ET SPEIL!

7.

6.

5.

4.

3.

2.

1.

økt siden da. siden 1968, og bestanden har Ja, kongeørn har vært fredet Nuuk (eller Godthåb) 1604. ilandstigningen ble g jort i men den første kjente så tidlig som det 12. århundre, Svalbard kan ha blitt oppdaget lang. som kan bli opptil 2,7 meter Narhvalen. Den har en støttann (Grønland) Norge (Svalbard) og Danmark USA, Canada, Russland, med is oppå.

Nei, Nordpolen er kun hav for Polarsirkelen.

Alt land som ligger nord

13. Lofoten, Vesterålen og Senja. er på grønt. eller spise. Makrellen, derimot, rødt, så det bør man ikke kjøpe 12. Tunfisk og norsk hummer er på 11. Jaguar prosent). prosent) og Colombia (10 10. Brasil (60 prosent), Peru (13 Midt-Norge. regnskog langs kysten i Sør- og finner vi fortsatt norsk i løpet av de siste 100 årene, norske regnskogen er hogd 9. Selv om 80 prosent av den i Berlin i 1995. i rekken. Det første ble avholdt Parties, og dette var det 21.

8. COP står for Conference of

20. Eirik Raude 19. 1926 18. Det er ca 66 millioner år siden.

1800-tallet. utryddet forsto man ikke før på i 1958, men at den faktisk var 1700-tallet. Den ble oppdaget utryddet ved inngangen til 17. Man antar i dag at doden var 16. Pandaklubben prosent. pandaer har økt med nesten 17 pandatelling, og antallet ville g jennomført en ny 15. Flere! I fjor ble det meter lang, og veie 11 tonn.

14. Hvalhai. Den kan bli opptil 12

Verdens Natur, mars 2016 29

Earth Hour © WWF/HEIKO JUNGE/SCANPIX

VERDENS MØRKESTE DEMONTRASJONSTOG Bli med på verdens største klimamarkering lørdag 19. mars! I år sørger Earth Hour for slukte lys over hele verden for tiende år på rad.

Heidi Katrine Bang

Operaen i Oslo er med på listen over de verdenskjente bygningene som markerer klimaengasjement under Earth Hour. © WWF/HEIKO JUNGE/SCANPIX

Det aller første Earth Hour fant sted i Sydney 31. mars 2007. Allerede det første året deltok hele 2,2 millioner innbyggere og 2.100 bedrifter. I år går Earth Hour av stabelen 19. mars klokka 20.30-21.30, og det er ventet at flere hundre millioner mennesker fra flere enn 7.000 byer og tettsteder vil slå av lyset for klimaet. En enkel idé har spredd seg over hele verden Ekte engasjement – Det er selvsagt veldig gledelig at så mange deltar, men enda viktigere er det at det fører til et ekte engasjement. Det er selve målsetningen med Earth Hour, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Og det er mye som tyder på at klimaengasjementet vokser i takt med at antall lyspærer blir skrudd av. I en meningsmåling utført for WWF-Norge av Respons Analyse i 2014, oppga nærmere 300.000 mennesker at de fikk et økt klimaengasjement på grunn av Earth Hour. Det sterke klimaengasjementet fra Earth Hour spredte seg videre inn i mobil­ iseringen til det avgjørende klima­ toppmøtet i Paris i desember i fjor, der 193 land signerte en global klimaavtale.

Svært mange kjente bygninger og landemerker over hele verden markerer Earth Hour. Bildet viser Hiroshima-slottet før og etter lysene ble slukket i en time.

30 Verdens Natur, mars 2016

Omvendt fyrverkeri Det var WWF-Australias daværende

kommunikasjonssjef Andy Ridley og hans team som kom på ideen om å få med seg mange mennesker på et «omvendt fyrverkeri» for å markere engasjement for klimaendringene.

– Earth Hour ble født ut av håpet om at vi kunne mobilisere et svært stort antall mennesker fra alle deler av samfunnet til å vise at de bryr seg om jorda og at vi sammen kan få til en bærekraftig fremtid, sier Ridley.

– Den første gangen vi organiserte Earth Hour var verden liksom på vår side. Filmen til Al Gore, "An Inconvenient Truth", hadde akkurat kommet og Stern-rapporten, som tok for seg konsekvensene av en global oppvarming fra et økonomisk perspektiv, sendte massive advarsler til myndighetene globalt om konsekvensene av å ignorere klimatrusselen. Al Gores dokumentar nådde folk fra alle samfunnslag, noe som førte til en økt bevissthet om behovet for bærekraftig utvikling, sier Ridley.

172 land er med Siden starten i Sydney, har Earth Hour vokst hvert eneste år. Fjorårets Earth Hour slo alle rekorder.

Enkeltmennesker, bedrifter, landemerker, organisasjoner og kulturinstitusjoner deltok i markeringen i totalt 172 land over hele verden.

Blant de 1.400 landemerkene verden over som gikk i svart i én time, var

Earth Hour © WWF/JACKY HO

Samarbeid om en grønnere framtid WWF-partnere

Singapore har en berømt skyline. Slik ser den ut når lysene slukkes i en time.

Empire State Building og FN-hovedkvarteret i New York, Eiffeltårnet i Paris, Burj Khalifa i Dubai og operahusene i Sydney og Oslo. I tillegg ble lysene slukket på og ved om lag 40 verdensarvsteder som Akropolis i Athen, Gamlebyen i Baku, Kølnerdomen og Galapagosøyene.

– Earth Hour handler om mye mer enn en time i mørket. Det handler

om å forstå at våre handlinger, energien vi bruker, varene vi kjøper og vannet vi drikker, har en påvirkning på planeten vi lever på. Earth Hour er verdens største kollektive meningsytring.

Den enorme deltakelsen viser at hele verden står sammen mot klimaendringer, sier Jensen.

Andre samarbeidspartnere Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Ecotrail Oslo Norstat Norge AS Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, mars 2016 31