Vn 2 2016 issu

Verdens Natur

MAGASIN MARS

2016

UTGIS AV WWF-NORGE 31. årgang

FLERE VILLE TIGERE

BESKYTTER TRUEDE ARTER

SÅ LETT Å VELGE GRØNT

SOLA SKINNER FOR ALLE

Arbeidet med å ta vare på tigeren gir gode resultater!

Kampen mot ulovlig jakt og handel trappes opp.

Bruk Sjømatguiden fra WWF når du skal kjøpe fisk!

Det er stort potensial for solenergi i Norge.

Side 4

Side 9

Side 18

Side 30

Nå er det mange flere ville tigere

side 4

Godt nytt for naturen side 8

side 14

Babyboom for norske ulver

side 16

Lov og rett for dyr og natur Strengere straffer og bedre etterforskning gir resultater.

Ja til grønn sjømat side 18

side 25

Side 9

© STEFFAN WIDSTRAND/WWF

Gripende bilder av verdens sjeldneste sel side 20

Klimaavtalen er signert, hva nå?

En virkelig god nyhet for en truet art.

Side 4

side 9

Bildet

Godt nytt for verdens klima

Flere tigere!

© NATUREPL.COM / MARK CARWARDINE / WWF

Lovens lange arm beskytter truede arter

© NATUREPL.COM / EDWIN GIESBERS / WWF

INNHOLD

Babyboom for norske ulver Rekordmange ulvevalper født i norsk natur.

Side 16

Side 26

© HEIDI KATRINE BANG

Naturvenn: Birgit Skarstein Side 28 Quiz

Alltid tid til natur

side 29

Birgit Skarstein må ha naturopplevelser i livet sitt.

En ekte solskinnshistorie side 30

Send sms "WWF VNE" til 2490 eller meld fra på e-post til medlem@wwf.no

© ADAM OSWELL / WWF

VIL DU HELLER MOTTA VERDENS NATUR ELEKTRONISK?

Side 28

Sola er for alle Stort potensial for solenergi i Norge.

2 Verdens Natur, juni 2016

side 30

Leder © WWF HEIDI KATRINE BANG

DET NYTTER Å JOBBE FOR NATUR OG KLIMA! Endelig kan vi juble: Antall ville tigere i verden har økt med mer enn 20 prosent de siste årene!

Jeg kan nesten ikke beskrive hvor godt det føles at kampen for tigeren nå endelig bærer frukter: Verdens naturvernunion (IUCN) la denne våren fram nye tall som viser at verden har fått veldig mange flere ville tigere! Nå er det minst 3.890 individer, som er en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da minsteantallet var 3.200. Å hindre at utrydningstruede dyr forsvinner for godt, er blant WWFs aller viktigste kampsaker. Elefanter, neshorn, tigere, pandaer eller mer hjemlige arter som bjørn og ulv – eller hummer, er bare noen av de altfor mange artene som i større eller mindre grad er truet. Truslene

kan være svært forskjellige; klima­ endringer, tap av leveområder, ulovlig jakt, ikke-bærekraftig politikk, for å nevne noen. WWF jobber på mange nivåer for å komme disse truslene til livs.

Nå ser vi heldigvis mange eksempler på at arbeidet vårt gir resultater!

I dette nummeret av Verdens Natur har vi samlet flere gode nyheter: Du kan glede deg til å lese om alt som nå går riktig vei både for å ta vare på natur, hindre klimautslipp, få til en fornybar framtid og øke folks bevissthet om miljø og klima.

Det er viktig å minne oss selv på at det er verdt innsatsen når vi jobber for å sikre en levende planet.

Noen ganger er det små seiere, andre ganger større. Men det viktigste er at mye går i riktig retning. I dagens mediebilde er det gjerne det negative som får mest oppmerksomhet, og det kan man fort bli motløs av. Når vi ser alt dette som faktisk går bra, gir det meg ytterligere pågangsmot i arbeidet med å ta vare på verdens natur og miljø.

WWF er blant verdens største miljøorganisasjoner og vi har flere millioner støttespillere over hele verden. Vi kunne ikke klart denne jobben uten dere som støtter oss.

Takk for ditt bidrag!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Bente Bakken,

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Therese Alne Bolin, Katharina Heide

Medlemsservice: medlem@wwf.no

E-post: post@wwf.no

Layout: Malin Redvall Illustrasjon: Malin Redvall

Bankgiro: 9046.11.07175

Produksjonsansvarlig: PoliNor

Hjemmeside: www.wwf.no

Forsidefoto: David Lawson / WWF-UK

Paus, Steinar Johansen (quiz)

Papir: Novapress Silk 115g (FSC-godkjent)

Verdens Natur, juni 2016 3

Isbjõrntelling

VERDEN HAR FÅTT MANGE FLERE VILLE 4 Verdens Natur, juni 2016

TIGERE

Naturvern nytter! © NATUREPL.COM / EDWIN GIESBERS / WWF

Arbeidet med å redde verdens tigere fra utryddelse gir endelig resultater: Antall tigere som lever i det fri øker for første gang på flere tiår!

Det var lov å slippe jubelen løs da resultatet av den verdens­ omspennende tigertellingen endelig ble klar i vår: Verdens ville tigere teller nå minst 3.890 individer!

Dette er en markant økning si­ den forrige tigertelling i 2010, da minste­a ntallet var 3.200.

– Dette er fantastisk gode nyheter for en av verdens mest truede dyrearter, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

– Resultatet av denne tigertellingen viser at møysommelig og målrettet naturvernarbeid nytter.

Og det lover godt for at vi skal klare å nå målet vårt om å doble antallet ville tigere i verden innen 2022, sier Jensen.

optimistiske og det viser at vi kan redde arter og deres leveområder såfremt regjeringer, lokalsamfunn og naturvernere arbeider sammen, sier Jensen i WWF. For hundre år siden vandret hele 100.000 tigere fritt fra Tyrkia i vest til Russland og Korea i øst. I dag er de drastisk redusert i antall og finnes bare i 7 prosent av det opprinnelige leveområdet. Fram til nylig var det offisielt 13 land som fortsatt hadde ville tigere, men i april ble tigeren erklært utryddet fra Kambodsja. Landene som har tiger igjen, er dermed Bangladesh, Bhutan, Kina, Indonesia, India, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Russland, Thailand og Vietnam.

Tigertoppmøte WWF og Global Tiger Forum offentliggjorde de nye tigertallene i forkant av det internasjonale tiger­ toppmøtet som ble åpnet av Indias statsminister Narendra Modi i New Dehli i april. På møtet deltok repre­ sentanter fra alle land som fremde­ les har tigere. Antallet 3.890 ville tigere er basert på data fra nye tiger­tellinger i en rekke land, og tall fra Verdens naturvernunion (IUCN) som ble hentet inn da tigeren ble listet som sterkt truet globalt i 2015.

Alle land med tiger har ikke fullført sine tellinger ennå, derfor er det et minimumsantall som nå er blitt of­ fentliggjort.

Siden 2010 har antallet ville tigere i verden økt med mer enn 20 prosent, og denne framgangen forklares spesielt med økte tiger­ bestander i India, Russland, Nepal og Bhutan samt bedre overvåking og beskyttelse.

Selger tigerskinn Tigrene rammes i stor grad av tøm­ merhogst og etablering av plan­ tasjer, som gjør at leveområdene deres krymper ytterligere. Per i dag er tre av ni tigerunderarter utryd­ det. Det skyldes også et stort antall krypskyttere, som selger tigerskin­ nene for store pengesummer.

WWF har lenge jobbet for å redde tigeren, og var en drivende kraft bak et «tigertoppmøte» i St. Petersburg i 2010. Her ble de 13 tigerlandene enige om at bestanden skal dobles innen 2022, som er Tigerens år i den kinesiske kalenderen.

– Vi har brukt seks år på å snu en negativ utvikling, og de seks neste må brukes til kraftig økning i antall tigere. Tigerregjeringene bestemmer hva som skal bli de neste skrittene for å sikre ville tigere i Asias framtid, sier generalsekretær Rajesh Gopal i Global Tiger Forum.

– Det blir avgjørende at vi får på plass en sterk handlingsplan som skal gjelde de neste seks årene. For selv om den globale nedgangen nå har stanset opp, er det fortsatt ingen steder i verden der tigeren kan være

12 land med tiger – Dette er første gang på flere tiår at antallet ville tigere ikke synker, men stiger. Dette gjør oss svært

Verdens Natur, juni 2016 5

Naturvern nytter!

FOTO: WWF-INDONESIA/TIGER SURVEY TEAM

Indonesia er blant de 12 landene i verden der det fortsatt lever ville tigere. Denne unge tigeren er foreviget ved hjelp av et viltkamera mens den drikker vann i Bukit Betabuh-reservatet på Sumatra.

helt trygg. Spesielt er faren stor for at tigeren kan forsvinne fra SørøstAsia, dersom disse landene ikke gjennomfører nødvendige tiltak, sier Michael Baltzer som leder WWFs Tigers Alive Initiative.

6 Verdens Natur, juni 2016

Naturvern nytter! © NATUREPL.COM / EDWIN GIESBERS / WWF

Verden har fått flere ville tigere takket være at flere land har koordinert innsatsen for å bevare denne utrydningstruede arten. Målet er at tigerbestanden dobles innen 2022. Her ser vi en sibirsk tigermor (Panthera tigris altaica) med ungen sin.

Verdens Natur, juni 2016 7

INGEN NESHORN DREPT I NEPAL Vi elsker sånne ikke-nyheter! For mens Afrika herjes av krypskyttere, kunne Nepals myndigheter sist måned feire at det er gått to hele år siden sist et neshorn ble drept i landet. Ikke nok med det: Nepal kan også feire at dette er fjerde gang siden 2011 at det er gått et helt år siden uten at ett neshorn er drept.

Denne naturvernseieren tilskrives

STADIG FLERE PANTERGAUPER Det er ikke bare antall tigere som øker, nå teller bestanden av panter­ gaupe – verdens mest truede kattedyr – over 400 individer.

Det er en markant framgang siden forrige telling i 2014, da antallet pantergaupe (Lynx pardinus), også kalt spansk gaupe eller iberisk gaupe, var på 327. Pantergauper finnes i de sørlige delene på den iberiske halvøya og er oppført som sterkt truet på den globale rødlista. I den siste undersøkelsen ble det registrert 120 kjønnsmodne hunngauper. Disse holder til i fire områder i Spania – Doñana, Sierra Morena, Montes de Toledo, Valley Matachel – i tillegg til i Portugals Vale do Guadiana.

WWF deltar i et EU-finansiert reintroduksjonsprogram for å redde pantergaupa.

8 Verdens Natur, juni 2016

innsats på en lang rekke områder, fra politisk arbeid på høyeste hold til aktiv innsats fra park­myndig­ heter, hæren og politiet i Nepal, naturvernere og lokalsamfunn.

Nepal har nå 645 av sine store neshorn med ett horn (Rhinoceros unicornis), også kalt indisk neshorn eller panserneshorn, og det er et rekordhøyt antall. Vi roper hurra! © WWF-SPAIN/JESÚS COBO

DET ER INGEN TVIL OM AT

© HELENA TELKÄNRANTA / WWF

DET NYTTER Å STÅ PÅ FOR VERDENS NATUR!

Gode nyheter

SIER NEI TIL MER REGNSKOGHOGST I det nordlige Sumatra, Indonesias største øy, finner vi et stort økosystem som bærer navnet Leuser og som består av skoger, fjell og innsjøer. Som det eneste stedet i verden lever tigere, neshorn, orangutanger og elefanter sammen i dette området. Men fordi regnskogen blir ødelagt i et uro­ vekkende tempo for å gi plass til palmeolje - og risplantasjer og gruvedrift, lever disse artene en stadig mer utrygg tilværelse.

Men nå øyner naturvernere håp!

De regionale myndighetene har lenge vært under hardt press, både internasjonalt og fra sin egen regjering, og har nå endelig vedtatt et moratorium som beskytter skogen mot ytterligere hogst.

Det var Indonesias miljøog skogminister Siti Nurbaya som fortalte denne gode nyheten da hun signerte den globale klimaavtalen i New York i april.

Kampen for truede dyr

LOVENS LANGE ARM

Strengere straffer og bedre etterforskning gjør at ulovlig jakt på utrydningstruede dyr stadig oftere får alvor­ lige konsekvenser for de ansvarlige.

– En gledelig utvikling, mener WWFs Melissa de Kock.

En mann som ble pågrepet i besit­ telse av to horn fra neshorn, ble i fjor dømt til ti års fengselsstraff, alternativt en bot på 100.000 na­ mibiske dollar (vel 56.000 kroner), i Namibia. Tidligere i år ble to kinesiske menn pågrepet i Tanzania, i besittelse av mer enn 700 støt­ tenner! Begge ble dømt til 30 års fengselsstraff, alternativt en bot på 23 millioner tanzanianske dollar (83.000 kroner). Dette er to av flere eksempler på at myndigheter i en rekke land har skjerpet lovverket og styrket tiltakene mot den om­ fattende krypskytingen som herjer

WWF / JAMES MORGAN

REDDER TRUEDE DYR

spesielt mange afrikanske land.

– Dette er viktige seiere i kampen for å beskytte natur, sier WWFNorges seniorrådgiver Melissa de Kock.

Ikke «bare» natur De Kock har base i Sør-Afrika og reiser mye over hele det afrikan­ ske kontinentet for å bidra til at lokalsamfunn får råderett over sine egne naturressurser, et svært viktig tiltak i kampen mot ulovlig jakt og utarming av naturressurser.

I den omtalte dommen fra Namibia, understreket dommeren at når

Verdens Natur, juni 2016 9

Kampen for truede dyr

Det er mange tiltak som settes i verk for å beskytte neshorn. Ett slikt tiltak er å utstyre neshornets horn med en microchip som sørger for at neshornets bevegelser registreres. Dette er blant annet gjennomført i Masai Mara-reservatet i Kenya, støttet av WWF. Her ser vi et neshorn fra

10 Verdens Natur, juni 2016

Trues av utryddelse Verden står akkurat nå midt oppi sin største masseutryddelse siden dinosaurene forsvant fra jorda for 65 millioner år siden. En rekke arter står foran flere typer trusler, som tap av leveområder, spred­ ning av fremmede arter som utgjør en trussel mot økosystemer og det biologiske mangfoldet, forurensing, sykdommer og klimaendringer, svake styresett og overforbruk av naturressurser.

– Når ulovlig jakt kommer på toppen av dette, fører det arter som allerede er truet, på randen av utryddelse. Afrika er blant de stedene i verden der denne ut­v ik­ lingen er aller tydeligst, sier de Kock.

Rekordmange drept Fra Sør-Sudan til Sør-Afrika herjes afrikanske land av krypskyttere.

Ulovlig jakt på neshorn i Afrika har økt mer enn 7.000 prosent siden 2007. I fjor nådde den ulovlige jakten enda en rekord, og horn fra neshorn har nå en estimert verdi som overstiger verdien av både gull og kokain. Også den ulovlige jakten på elefanter øker dramatisk. I perioden mellom 2009 og 2014, forsvant om lag 70 prosent av Tanzanias elefantbestand da antall elefanter sank fra 110.000 til 43.000. I Mosambik er vel 50 prosent av landets elefanter drept på bare fem år. Også mindre kjente arter står i akutt fare for

© WWF-UK / JAMES MORGAN

den ulovlige jakten er på frammarsj, så rammes først og fremst de nami­ biske lokalsamfunnene hardt.

– Krypskyting er alvorlig natur­ kriminalitet som rammer mye mer enn «bare» naturen og dyrelivet.

Det rammer de lokalsamfunnene som er økonomisk avhengige av dyrelivet i sine nærområder, det rammer de viltvokterne som ofte står i skuddlinjen i forsøk på å beskytte dyrelivet og det rammer inntektene fra turisme og dermed arbeidsplasser og lands økonomier. Og på det mest tragiske vis rammer det enkelte arter som nå er på randen av total utryddelse, sier de Kock.

WWFs seniorrådgiver Melissa de Kock mener en rekke land har begynt å ta trusselen med ulovlig jakt og handel med truede dyr på alvor. Bakmenn og krypskyttere risikerer stadig strengere straffer.

Kampen for truede dyr © WWF-UK / GREG ARMFIELD

Masai Mara som nettopp er blitt truffet av en bedøvelsespil. Det tar om lag to minutter fra pilen treffer, til neshornet er bedøvet.

Grunn til å være optimist De Kock mener likevel det er grunn til å være optimist på vegne av disse artenes overlevelse.

– Jeg mener vi nå ser et skifte når det gjelder ulovlig jakt og handel med truede dyr. Vi skal ta med oss

FOTO: WWF-UK / JAMES MORGAN

å bli utryddet. Mange tusen skjelldyr ender hvert år opp som smuglergods fordi skjellene deres er ettertraktet i kinesisk, tradisjonell medisin og kjøttet er ansett som en delikatesse.

Løver blir skutt og drept ulovlig fordi beina deres er en annen ingrediens i tradisjonell medisin i Kina, og løvepoter blir i økende grad solgt som «lykkeamuletter».

Gode kontroller på flyplasser over hele verden er avgjørende for å avdekke smugling av produkter fra truede dyr. Her ser vi en støttann og et horn fra neshorn, som er beslaglagt på Heathrow flyplass i London Verdens Natur, juni 2016 11

Kampen for truede dyr © WWF-UK / JAMES MORGAN

Med jevne mellomrom beslutter ulike lands myndigheter at lagrene med beslaglagte deler eller produkter av ulovlig drepte dyr, skal destrueres.

Her brennes dyreskinn og horn fra neshorn i Kenya.

de svært positive signalene som nå kommer og som viser at alt ennå ikke er tapt, sier hun.

En omfattende elefant­under­ søkelse som nylig ble gjennomført i 20 afrikanske land, viser for eks­ empel at det står bedre til med Zambias elefantbestand enn tidligere antatt, noe som kan være et tegn på at tiltakene som iverk­ settes for å hindre ulovlig jakt, faktisk fører fram. Undersøkelsen avdekker at krypskytingen er spesielt omfattende i enkelte nasjonalparker, noe som har rammet dyrebestander i alvorlig grad, mens det står bedre enn forventet til med bestander i andre nasjonalparker. I Kenya har antall ulovlig drepte elefanter sunket fra 184 dyr i 2012 til 96 i 2015.

Fant 87 støttenner I mars i år avdekket tollbetjenter i Thailand hele 87 støttenner som totalt veide 315 kilo og som var blitt fraktet fra Mosambik via Kenya, skjult i en last med tønner.

Støttennene ble funnet da lasten ble gjennomlyst i en rutinekontroll på flyplassen. Takket være grundig etterretning ble myndighetene 12 Verdens Natur, juni 2016

varslet om enda en last som var på vei til Thailand, men den ble stanset før den forlot Afrika. Samme måned beslagla politiet i Mosambik over 76 kilo med horn fra neshorn, til en verdi av om lag 4,5 millioner amerikanske dollar (drøyt 38 millioner kroner), på flyplassen i Maputo.

Strengere straffer Myndigheter i flere land har tatt initiativ til å endre lovverket som omfatter naturkriminalitet.

I Malawi er det fremmet forslag om langt strengere straffer for natur­ kriminalitet enn tidligere.

– Fram til nylig var det helt vanlig at krypskyttere og smuglere som ble tatt, var ute av fengsel etter bare kort tid – eller de slapp unna med en svært lav bot, forteller de Kock.

I Angola har regjeringen nylig innført forbud mot innenlands handel med produkter av elfenben.

Kina har begynt å kjenne det økende, internasjonale presset og har endret lovgivningen som omfatter import av elfenben. Import av elfenben eller produkter av elfen­ ben som er anskaffet før 1975 er nå forbudt ut dette tiåret, mens

det eksisterende forbudet mot afrikansk elfenben som er anskaffet etter 1975, er utvidet.

Trener viltvoktere For å komme denne type naturkri­ minalitet til livs, er det avgjørende med tiltak på en lang rekke nivåer.

I Namibia og Kenya bidrar WWF til at lokalsamfunn selv får forvalte naturressursene i sine nærområder.

WWF har også jobbet med trening og utdanning av viltvoktere i Namibia som overvåker dyre­ bestander og passer på at åsteder ikke blir rotet til før politiets etter­ forskere er på plass.

– Det er ofte lokale viltvoktere som først ankommer og finner dyrene som er ulovlig drept.

Det er av avgjørende betydning at de sikrer åstedet, slik at politiet kan gjennomføre sine undersøkelser uten fare for bevisforspillelse, påpeker WWF-Namibias natur­ ressursrådgiver Greg Stuart-Hill.

For å sikre høy kvalitet på etter­ forskningen, har WWF i Namibia bidratt til at en tidligere stats­ advokat nå regelmessig bistår i saker som angår krypskyting eller ulovlig handel med truede dyrearter.

Kampen for truede dyr © NATUREPL.COM / MARK CARWARDINE / WWF

Neshornet er en utrydningstruet art, mye fordi hornet er ettertraktet både som souvenir og ingrediens i tradisjonell medisin – særlig i Kina. Dette bildet er fra Sumatra i Indonesia, der akkurat dette neshornet lever i et neshornreservat i nasjonalparken Way Kambas.

– Målet med dette er å sikre at påtal­emyndigheten bygger sakene sine på et solid grunnlag, slik at gjerningsmenn kan bli kjent skyldige og idømmes strenge straffer, sier Stuart-Hill.

Også Norge bidrar i innsatsen mot ulovlig jakt og handel med truede dyrearter.

– I Norge har regjeringen nylig

lagt fram en forskrift som innebærer strengere straffer for ulovlig handel med truede dyrearter. Dette er forslag vi støtter, og som vi vil jobbe for at blir gjennomført, sier Heidi Sørensen som leder WWF-Norges landmiljøavdeling.

© JAMES MORGAN/WWF-US

Elefanter i Afrika er sterkt utsatt for ulovlig jakt. Støttennene brukes til elfenbenprodukter eller i tradisjonell medisin. Denne unge elefanten blir tatt hånd om i et elefantbarnehjem i Kenya. I Namibia og Kenya bidrar WWF til at lokalsamfunn selv får forvalte naturressursene i sine nærområder.

Verdens Natur, juni 2016 13

Bildet © NICLAS AHLBERG

14 Verdens Natur, juni 2016

Bildet

HVA TENKER DE NÅ?

Niclas Ahlberg er fotografen bak dette blinkskuddet, som ble kåret til Årets nordiske fuglebilde i Nordic Nature Photo Contest 2016.

«Ja, nå ble du nok skremt!», er bare en av flere tenkte replikker den lille snømusa (Mustela nivalis) kunne kommet med til den store hønsehauken (Accipiter gentilis).

Eller kanskje ville hauken sagt noe sånt som at «Jeg teller til tre…!»?

Uansett, dette bildet er blant våre favoritter fra nordisk natur, rett og slett et nydelig øyeblikksbilde.

Verdens Natur, juni 2016 15

Norsk natur © STEFFAN WIDSTRAND/WWF

Rekordmange ulvevalper ble født i norsk natur i fjor. Spørsmålet er hvor mange som får leve opp. Det er nemlig blitt flere ulvevalper enn Stortinget tillater.

REKORDMANGE ULVEVALPER FØDT I NORGE Det var «babyboom» for norske ulver i Norge i 2015. Nå er det bekreftet at det ble født seks valpekull i helnorske ulverevir i fjor, ifølge Rovdata.

– Dette er veldig gledelig for norsk natur. Men samtidig er jeg bekymret for disse ulvenes framtid.

Dersom Stortinget nå ikke tar ansvar og øker bestandsmålet for ulv, frykter jeg at halvparten av dem blir drept til vinteren, sier 16 Verdens Natur, juni 2016

generalsekretær i WWF Nina Jensen.

Det er født ulvevalper i disse revirene: Julussa, Letjenna, Slettås og Osdalen i Hedmark, Mangen, som ligger i Akershus og Hedmark, og Østmarka i Oslo og Akershus.

I tillegg er det dokumentert valper i grenserevirene Rotna, Hærsjø, Kerto og Juvberget. Reviret Flisdalen har også hatt en yngling, men det er uklart om dette er et grenserevir eller et helnorsk revir.* Hørte ulvehyl WWFs generalsekretær Nina Jensen var selv for noen uker siden på ulve­ sporing i et av revirene hvor det har vært yngling, sammen med rådgiver Sverre Lundemo.

– Det var en stor opplevelse å både kunne se spor etter ulvene og høre hylene deres. Det er noe jeg unner så mange som mulig å få

oppleve. Ulv gjør naturen litt villere og løfter naturopplevelsen, sier Jensen.

Uviss framtid Nyheten om de mange valpekullene er ikke udelt positiv. WWF frykter at myndighetene kommer til å åpne for en storstilt ulvejakt til vinteren, fordi antall ulv i Norge nå er mer enn det politisk bestemte bestands­ målet. Dette medfører at det for første gang kan åpnes for lisensjakt innenfor ulvesonen. I slutten av mai ble et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, enige om et nytt bestandsmål og ny ulvesone i Norge. Bestandsmålet innebærer at det kun er tillatt med 4-6 valpekull (ynglinger) per år, hvorav 3 skal være helnorske yng­ linger. Grenseflokkene skal dermed telle med. Også ynglinger utenfor

Norsk natur © WWF-NORGE/THERESE ALNE BOLIN

ulvesonen teller med. Opprinnelig var bestandsmålet 5-8 ynglinger.

– Jeg frykter nå for hvordan det vil gå med de norske ulveflokkene innenfor ulvesonen. Utenfor sonen er ulven i praksis fredløs.

Nå risikerer vi i tillegg at det blir omfattende nedslakting innenfor ulvesonen til vinteren, sier Jensen.

Ikke mer saueskader Selv om det i 2015 ble påvist tre ganger så mange helnorske valpekull som i 2014, har antallet sau som erstattes som tapt til ulv innenfor ulvesonen vært uendret.

– Dette er ikke overraskende, siden ulveskader på beitedyr i hovedsak skyldes streifende ulver fra Sverige, ikke de helnorske ulveflokkene. Det er mulig å ha både ulv og beitedyr her i landet, men det krever skikkelige tiltak for å redusere risikoen for skader, sier Jensen.

Ulven er det store rovdyret som står for lavest andel av skader på sau og tamrein. Samtidig er det ingen rovdyr i Norge som får så mye oppmerksomhet som ulven, sier Lundemo.

Ber Stortinget bidra Dagens bestandsmål i Norge er så lavt at ulven holdes nede på et nivå som gjør at den er rangert som kri­ tisk truet på Norsk rødliste for arter.

– Ulven hører hjemme i norsk natur, og er en art som skal be­ handles på lik linje med alle de andre artene vi skal ta vare på. Nå er det opp til våre stortingspolitikere å avgjøre ulvens framtid i Norge.

La oss slippe at masse ulv må skytes til vinteren, og la ulvene få leve, sier Jensen. *Da dette bladet gikk i trykken, var det for­t­ satt ikke avklart hvorvidt ynglingen i Flisdalen-reviret vil regnes som helnorsk.

Om så skjer, blir totalantallet sju helnorske ynglinger i 2015.

WWFs seniorrådgiver Sverre Lundemo og generalsekretær Nina Jensen var på ulvesporing i Elverums­­ traktene i mars. De så både spor og hørte ulvehyl. – Det er godt å se at rovdyrene trives i norsk natur, sier de.

Verdens Natur, juni 2016 17

Sjømatguiden © SCANDINAVIAN FISHIN YEARBOOK/ WWF

NORDMENN SIER JA TIL GRØNN SJØMAT! Nå tilbyr WWF Sjømatguiden gratis som app! Hele 60 prosent av norske forbrukere ønsker mer miljø­ merket sjømat.

Heidi Katrine Bang

Sjømatguiden er utviklet av WWF og er et lettfattelig verktøy for nor­ ske forbrukere, med oversikt over fisk og skalldyr i kategoriene grønn, gul og rød. Nå er også Sjømatguiden 2016 tilgjengelig som gratis app!

–Vi håper dette blir et populært verktøy. Det har aldri vært enklere for forbrukerne å sjekke om sjø­ maten de handler i butikken er bærekraftig, sier WWFs fagsjef Karoline Andaur.

Klar beskjed fra kundene!

Hele 60 prosent av norske forbru­ kere ønsker mer miljømerket sjømat i butikkene, viser en ny undersøkel­ se som er gjennomført av Norstat på vegne av WWF. Nesten 70 pro­ sent av de spurte forteller dessuten at de er opptatt av at sjømat skal være miljømerket og bærekraftig.

18 Verdens Natur, juni 2016

– Folk er langt mer opptatt av bærekraftig sjømat enn det daglig­ varekjedene tror, mener Andaur.

– Resultatene fra denne under­ søkelsen er en klar beskjed til både fiskere, sjømatprodusenter, fiske­ butikker og dagligvarekjeder: De kan trygt satse på et større utvalg av miljøvennlig og serti­ fisert sjømat. Når kundene kan få miljøinformasjon rett inn på mobilen, øker sjansen for at de i større grad vil etterspørre bære­ kraftige alternativer, fortsetter hun.

Mangler kunnskap 1.009 personer er intervjuet i Norstat/WWF-undersøkelsen, og svarene avdekker at kun et mindre­tall har kjennskap til at det selges sjømat i norske butikker som fører til fiske av bestander som risikerer å dø ut.

– Mange butikker selger, kanskje uten å være klar over det, fisk og sjømat som kommer fra fiske som er skadelig for miljøet. Fisk og skalldyr merket med miljømerkene ASC eller MSC har alltid grønt lys i WWFs sjømatguide, sier Andaur.

Grønn, gul og rød I Sjømatguiden er de mest solgte artene fisk og skalldyr plassert i tre fargekategorier etter en nøye vurde­

ring. Grønn kategori betyr at en art er anbefalt, gul kategori betyr greit valg, mens rød kategori rett og slett betyr at en bør styre unna.

– Heldigvis er det mye fristende for den som vil spise sunt og miljø­ vennlig. I grønn kategori har vi for eksempel blåskjell, kamskjell, hyse, torsk fra Barentshavet og konge­ krabbe, forteller Andaur.

Miljøseier for rekene Blant nyhetene i Sjømatguiden 2016, er at reker fra Nordsjøen og Skagerrak nå er flyttet fra rød til gul kategori. Reker fra disse områdene ble plassert på rødt for to år siden på grunn av dårlig forvalt­ ning, problemer med overfiske og uønsket bifangst. Siden da er reglene for rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak strammet inn, ikke minst etter påtrykk fra WWF. Inn­ strammingene tar blant annet sikte på å løse problemet med storstilt dumping av småreker.

– Dette er en seier for WWFs arbeid med å sikre en levedyktig rekebestand i Nordsjøen og Skagerrak, og det viser også at forbrukermakten er sterk, sier Andaur. Makrellen er flyttet fra grønn til gul kategori i den nye Sjømatguiden. Årsaken er svakheter i forvaltningen.

Sjømatguiden

© HEIDI KATRINE BANG / WWF

Ressursene presses Hele 85 prosent av verdens fiskebe­ stander er utsatt for intenst fiske, eller truet av overfiske. WWF nøyer seg ikke med å arbeide for sertifise­ ring av villfisk og oppdrettsanlegg, men jobber på mange nivåer for å redusere miljøbelastningene fra fiskeri- og havbruksnæringen verden over.

– Vi kjemper for et bedre regel­ verk, hyppigere kontroller og vi krever for eksempel stans i all vekst i norsk oppdrettsnæring før problemene med lakselus og rømming er løst, sier Andaur.

Fisk er sunt og godt og kan brukes til det meste. Prøv for eksempel taco med ASC-sertifisert laks! Oppskriften er utviklet av Kulinarisk akademi for WWF, og du finner den på www.wwf.no. © PETER CHADWICK / WWF

PS: Du kan lese mer om Sjømatguiden og dessuten finne gode sjømatoppskrifter på www.wwf.no!

Den japanske retten sushi er blitt enormt populær over hele verden. At folk i Vesten stort sett vil spise de samme artene året rundt, er blant flere forklaringer på at bestander blir overfisket. Men det er fullt mulig å lage bærekraftig sushi, med for eksempel ASC-sertifisert laks og andre arter som er oppført på grønt i Sjømatguiden fra WWF. Fersk tunfisk er blant artene som står på rødt i guiden.

Verdens Natur, juni 2016 19

Fotoreportasjen

VERDENS SJELDNESTE SEL Den sjeldneste selen i verden svømmer i innsjøen Saimaa i Finland. Det er anslått at det kun finnes 320 dyr av denne sterkt utrydningstruede underarten av ringsel. Naturfotografen Juha Taskinen har fotografert og jobbet for å beskytte selene i Saimaa i over 30 år. Med kameraet har Taskinen foreviget mange gripende øyeblikk i selenes liv. Her kommer et lite knippe.

Tekst: Milja Leikkari, Foto: Juha Taskinen

20 Verdens Natur, juni 2016

Fotoreportasjen

Verdens Natur, juni 2016 21

Fotoreportasjen

Iitta og Vekara Ringselen Iitta ligger rolig og fornøyd på en stein hun har funnet.

Det er en varm junidag i Linnasaari nasjonalpark. Selungen Vekara svømmer til sin mor, sirkler rundt steinen og snuser på moren. Det er ikke lenger nok melk til selungen, men den får lov å hvile over natten på samme stein som moren. Iitta trives i dette området hun kjenner så godt, voksne seler er trofaste mot hjemplassen sin. Som regel forsøker de senere å yngle ved samme strand år etter år.

22 Verdens Natur, juni 2016

Fotoreportasjen

Lille Tuuh og Lilja Lille Tuuh er en av selungene som har fått hjelp av kunstige snøfonner. Snø og is er livsviktige for at selungen skal overleve for hunnen huler ut rom i snøen og føder ungen i en slik hule. WWF har sammen med frivillige fra finske skogmyndigheter bygget opp 248 kunstige snøfonner for selene rundt Saimaa i perioden januar

– februar 2014. Det var nettopp disse snøfonnene som reddet lille Tuuh en vinter med lite snø. Sørgelig nok ble Lilja, moren til lille Tuuh, senere funnet død i et område med fiskenett da isen smeltet, det er ikke kjent hva som skjedde med selungen..

Kirsa Den følsomme og ufeilbarlige nesen til selen heter «kirsa» på finsk, og sammen med neseborene og vær­ hårene er den uunnværlig i det mørke vannet i Saimaa. Selene kan dykke ned 20 minutter av gangen og de kan også sove i vannet. De beveger seg fra et pustehull til et annet og tilbringer størstedelen av livet i vann. Ringselen i Saimaa har utviklet større øyne og hjerne enn sine slektninger, og har tilpasset seg livet i det labyrintliknende sjø­­ systemet gjennom tusenvis av år.

Verdens Natur, juni 2016 23

Fotoreportasjen

Druknet i fiskenett Selungene blir lett fanget i fiskenett og drukner. Også for voksne seler er det vanskelig å oppdage fiskenett.

Situasjonen er blitt betydelig bedre etter lovbestemte og frivillige restriksjoner på fiske er innført, men drukningsdød på grunn av fiskeredskap er fortsatt den største trusselen mot ringselen i Saimaa.

Enhetlige forbud mot nettfiske i viktige områder, og fiskeutstyr som er trygge for seler er viktige tiltak for å beskytte denne ekstremt utrydningstruede underarten av ringsel.

Lumi Ringselene er som regel mørkegrå med unike, ringformede mønstre i pelsen. Denne selungen er uvanlig lys i fargen og har derfor fått navnet Lumi, som betyr snø. Moren Oranssi for sin del er oransjebrun. Ringselen har en kamuflasjefarge som hjelper den å gå i ett med terrenget: Selungen Lumi «forsvinner» i den hvite snøfonnen, mens det er vanskelig å oppdage moren blant steinene ved strandkanten 24 Verdens Natur, juni 2016

© CHRIS MARTIN BAHR / WWF

ØRKEN BLIR JORD Tre norske selskaper har fått WWFs utmerkelse Climate Solver 2016 for sine innovative klimaløsninger. De tre er Desert Control, Viva Labs og Meshcraft. Desert Control har lagt fram en av de mest oppsikts­ vekkende løsningene vi har sett:

Selskapet kan faktisk lage dyrkbar jord i ørkenen ved å tilføre leire til sanden! Denne løsningen kan redusere både klimagassutslippene og vanningsbehovet ved dyrking betraktelig, i tillegg til at land med ørken vil kunne ta nye arealer i bruk

til dyrking. Totalt er 12 nordiske selskaper kåret til Climate Solver 2016, og WWF har beregnet at kli­ maløsningene disse har presentert gir potensial for å kutte klimautslipp tilsvarende hele Nordens utslipp i dag: 247 millioner tonn CO2!

VERDEN BLIR FORNYBAR!

SOLA LYSER OPP USA Solenergi er populært i flere land, for eksempel i USA. Akkurat nå er det over en million solcellepaneler over hele USA, inkludert om lag 950.000 private hjem og småbedrifter. Dette er viktig! Mengden elektrisitet som kommer fra solenergi akkurat nå til amerikanerne tilsvarer delstaten Pennsylvanias totalforbruk, ifølge Climate Progress. Og det blir bare mer: Innen 2016 er over, viser beregninger at USA vil være forsynt med dobbelt så mye solenergi som i 2014. WWF har nylig presentert en ny solrapport. Les mer om den og potensialet for norsk solenergi på side 30-31.

© CHRIS MARTIN BAHR / WWF

GODE FORNYBARNYHETER FRA VERDEN

Gode nyheter

En av WWFs mest brennhete kampsaker nå er å få det norske oljefondet (SPU) til å investere direkte i fornybar energi. WWF har beregnet at dersom SPU investerer 5 prosent av sin markedsverdi i infrastruktur for fornybar energi, for eksempel vindmølleparker og solcellanlegg, kan det gi enorme klimagevinster: Fondet kan faktisk finansiere så mye energi basert på fornybar energi at det kan danke ut 66 kullkraftverk!

Solenergi er nå i ferd med å forvandle energiproduksjonen i utviklingsland, ifølge The Economist. Land som Kina og India øker energiforsyningen fra fornybare kilder som sola. I solrike land utfordrer solenergi gass og kull som aldri før, fastslår Det internasjonale energibyrået (IEA).

Vi sier: #detskjer!

Verdens Natur, juni 2016 25

FNs klimaavtale

KLIMAAVTALEN ER SIGNERT,

HVA SKJER NÅ?

Verdens nye klimaavtale er signert av 175 land! – Nå er det avgjørende at avtalen settes ut i livet og at spesielt de rike landene, som Norge, tar sin del av ansvaret, sier WWFs klimarådgiver Inga Fritzen Buan.

Heidi Katrine Bang

USAs utenriksminister John Kerry satt med barnebarnet Isabel på fanget da han signerte verdens nye klimaavtale i FNs hovedkvarter i New York. Beskjeden var vanskelig å misforstå: At verden kutter sine klimautslipp, er helt avgjørende for de kommende generasjoner.

Gap mellom ord og handling Norges klima- og miljøminister Vi­ dar Helgesen var blant de 175 minis­

26 Verdens Natur, juni 2016

trene som stilte til signeringen i FNs hovedkvarter i slutten av april. Men WWF mener Helgesen har skuffende lite konkrete planer for å følge opp Paris-avtalen.

– Det er et stort gap mellom den innsatsen som må til og det rike land faktisk gjør, både når det gjelder utslippskutt og klima­ finansiering. Norges regjering har hittil ikke vist vilje til å øke klimamålene vi har for 2020 som del av Kyoto-protokollen, sier WWFs klimarådgiver Inga Fritzen Buan.

– Norge kan ikke fortsette å betale for klimatiltak i andre land og leve videre som om verden ikke har endret seg og ingen vet at fossil energi og klimagassutslipp skader folk og natur. Vi trenger både store utslippskutt i Norge og støtte til klimatilpasning og ren energi i land i sør, fortsetter hun.

Historisk oppmøte Det har tatt verdens land flere tiår å bli enige om en global klimaav­ tale under FNs Klimakonvensjon UNFCCC. Klimaavtalen ble fram­ forhandlet på FNs klimatoppmøte i Paris før jul. Men målene om kli­ makutt som de respektive landene har satt seg, er ikke nok til å unngå at den globale temperaturen stiger med mellom 1,5°C og 2°C – som er klimaavtalens hovedmål.

– Av den grunn må de enkelte landene sette seg mye mer ambisiøse mål enn de har gjort til nå. Dette er også slått fast i avtalen som nå er signert, sier Fritzen Buan.

Klimaavtalen skaper likevel optimisme. FNs generalsekretær Ban Ki-moon mener verdens­ samfunnet nå tar klimatiltak på alvor og kalte det historisk at så mange verdensledere hadde møtt

FNs klimaavtale

© UN PHOTO/MARK GARTEN

opp til signeringen i New York.

Han sa også at det er avgjørende at næringslivet og sivilsamfunnet er med på jobben.

© UN PHOTO/AMANDA VOISARD

Global dugnad – Nå trenger vi umiddelbare nasjonale klimatiltak og høyere ambisjoner, så snart som mulig, også før Paris-avtalen trer i kraft.

Forskning viser at om vi ikke lykkes med storstilte klimatiltak før 2020, så vil målet om å unngå oppvarming på over 1,5°C ha løpt fra oss, og det samme gjelder trolig togradersmålet. Verdens land må trappe opp nasjonale mål, særlig for fornybar energi, skogvern og klimafinansiering, sier Buan.

F.v.: FNs generalsekretær Ban Ki-moon inviterte til signeringsseremoni i hovedkvarteret i New York da klimaavtalen skulle underskrives av verdens ledere 22. april. Her står han sammen med tre av talerne under seremonien: Hindou Oumarou Ibrahim, representant for sivilsamfunnet i Tjsad, skuespiller og miljøentusiast Leonardo DiCaprio og Gertrude Clement, 16 år gammel radioreporter og klimaforkjemper fra Tanzania. © UN PHOTO/AMANDA VOISARD

Sårbare land er ivrigst 175 land underskrev altså klima­ avtalen 22. april, av disse er det 17 land som både underskrev og har ratifisert. Ved å signere avtalen viser landene at de planlegger å ratifisere, som er en lengre, juridisk prosess som, avhengig av landenes politiske system, kan ta litt tid. Det er svært sannsynlig at alle som signerer fak­ tisk kommer til å ratifisere.

De 17 landene som allerede har ratifisert er de sårbare, små landene og øystatene Barbados, Belize, Fiji, Grenada, Guyana, Maldivene, Marshalløyene, Mauritius, Nauru, Palau, Palestina, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Samoa, Seychellene, Somalia og Tuvalu. Ved å ratifisere så fort som mulig, sender de et signal om at klimajobben haster.

Land som Kina og USA har sagt at de også skal ratifisere i 2016.

Paris-avtalen vil tre i kraft når minst 55 land, som til sammen står for minst 55 prosent av verdens utslipp av klimagasser, har ratifisert avtalen.

Norges klima- og miljøminister Vidar Helgesen var blant dem som signerte klimaavtalen. Her hjemme mener WWF at den norske regjeringen viser for lite engasjement for å oppfylle avtalen i praksis.

USAs utenriksminister John Kerry tok med barnebarnet Isabel da han signerte den globale klimaavtalen. Verden er avhengig av at klimagassutslippene kuttes drastisk og det raskt.

Fakta om FNs klimaavtale • I desember 2015 ble verdens land enige om en ny, historisk klimaavtale.

• Landene er ifølge avtalen forpliktet til å holde global oppvarming godt under 2°C, helst under 1,5 °C. • Den nye klimaavtalen skal gjelde for alle land, men det er forventet at de rike landene bidrar mest.

• Alle land må lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp.

Målet må fornyes hvert femte år fra og med 2020.

• Alle land må rapportere hvordan det går med klimautslippene hvert femte år fra og med 2023.

Verdens Natur, juni 2016 27

Naturvenn © PER-ÅGE ERIKSEN

‒ ERNA, BLIR DU MED PÅ TELTTUR? 1. Er det plass til natur­opp­ levelser i en hektisk hverdag?

Det er alltid plass til naturopp­ levelser! Jeg er så heldig at jeg får jobbe ute hver dag gjennom idretten, så jeg er mye ute på sykkel, ski, rulleski og i robåt. Når jeg har fri, rir jeg i fjellet, dykker i fjorden eller sover i skogen, helst så ofte som mulig. For meg er naturen helt nødvendig som en «jording» i hver­ dagen. Når jeg er ute kjenner jeg meg fri, og blir minnet på hva som er viktigst i livet.

Selv om dagene som sterkt samfunnsengasjert toppidrettsutøver blir hektiske, er det alltid plass til naturopplevelser, mener Birgit Skarstein. Norske tv-seere ble først kjent med henne gjennom serien Ingen grenser med Lars Monsen i 2012. Siden har hun imponert med en rekke idrettsbragder, blant annet gullmedalje i roing i VM i 2014 i Amsterdam.

NATURVENN Birgit Skarstein, toppidrettsutøver, bystyre— representant i Oslo (Ap), Global Shaper (World Economic Forum) og medlem av Bioteknologinemnda

2. Hva er din beste naturopplevelse?

Min beste naturopplevelse må være for et par år siden, på en tur hvor jeg sov mye under åpen himmel.

På 1.900 meters høyde ble jeg vekket av en lett vind og morgenens sol­ stråler som tittet over fjelltoppene.

Det var bare meg og fjellet, og sjelden har jeg følt meg så nær naturen og så fri i livet.

3 .…Og din verste naturopplevelse?

Det må være en tur hvor vi ble over­rasket av uvær, og jobbet hardt for å komme i ly for natten. Vi var fremme ved 02-tiden, og måtte ligge tett i tett under en fjellduk for å holde varmen.

4.Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Om jeg fikk myndighet, skulle jeg trukket oljefondet ut av klima­ fiendtlige investeringer, styrt ressurser inn i utvikling av fornybar energi og innført noen skikkelige miljøavgifter for de og det som forurenser. Og jeg skulle fredet mye skog og mark.

28 Verdens Natur, juni 2016

5. Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Jeg prøver å gjøre bærekraftige valg i hverdagen, som at jeg planlegger innkjøp godt, og derfor kaster svært lite mat, sorterer søppel, reiser kollektivt, kun handler klær og varer jeg har behov for og prøver å bruke feriene til å besøke nydelige naturområder i Norge.

6. Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Bedrifter og aktører som på eget initiativ står på for å bedre miljøet vårt, og som tar ansvar for det de kan gjøre noe med. Ett eksempel er ASKO, distributør av matvarer, som har satset stort på hydrogenteknologi. De har tatt initiativ selv, og målet er 100 prosent utslippsfri distribusjon av matvarer. Tenk hvor mye vi kunne fått til om flere hadde tatt liknende ansvar for sine kompetanse- og ansvarsområder!

7. … og hvem er miljøsynder?

Meningsbærere som bevisst undergraver fakta eller underspiller forskning for populistiske utsagn eller politisk oppslutning.

8. Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Jeg er veldig glad i å telte med mine nærmeste venner. Skulle jeg invitert med noen andre, kunne jeg gjerne bedt med Hadia Tajik eller Erna Solberg!

Naturvenn

MILJØQUIZ

1. Spiser bjørnen mest kjøtt eller planter?

2. Hvor høyt kan gaupa hoppe?

3. I hvilke europeiske land lever jerven?

4. I vinter ble det funnet seks nye valpekull med ulver i Norge. Hvor mange helnorske valpekull tillater myndighetene at det fødes hvert år?

5. Hva er de vanligste formene for det som omtales som «fornybar energi»?

6. Hvilket maksimumsmål for global temperaturstigning ble satt på klimamøtet i Paris i fjor høst?

7. Hva er WWF-Norges sjømatguide?

8. Hva heter verdens lengste elv?

9. Hvor lang er verdens lengste bro?

10. Hvor mange ville tigere finnes det i verden?

11. På hvilken dato er Olsok?

12. Hvorfor markeres Olsok?

16. Hvilket land er verdens største kaffeprodusent?

17. Hvor laget man den første kaffen?

18. Hva lages pengesedler av?

19. Hvilken skuespiller vant i januar Oscar for beste mannlige skuespiller?

20. Hva heter webadressen til WWFs internasjonale hovedkontor?

13. Hvor ligger fjellene «De syv søstre»?

14. På hvilken TV-kanal gikk såpeserien «Familiesagaen de syv søstre»?

15. I hvilket år fikk Norge sin grunnlov?

LES SVARET I ET SPEIL! om vanlige fiskeslag i norske 7. Sjømatguiden forteller deg global temperaturstigning.

6. 1,5 – 20C er målet for maksimal 5. Vind-, vann- og solkraft.

Oslo og Hedmark. områder i Østfold, Akershus, må leve innenfor begrensede myndigheter har satt, og disse 4. Tre valpekull er målet norske og Russland.

3. Norge, Sverige, Finland, Estland meter rett opp i været.

2. Gauper kan hoppe så høyt som to maur, som bjørnen liker godt.

Resten er kjøtt, og ikke minst kosthold består av planter.

1. Hele 95 prosent av bjørnens

12. Olsok er markeringen av Olav 11. Olsok er 29. juli hvert år. fra 3.200! ville tigere i verden, en oppgang offentligg jort. Det lever nå 3.890 10. Nye tall for ville tigere ble nylig omtrent 165 km lang.

Beijing og Shangai i Kina. Den er av ekspressjernbanen mellom Kunshan-broen, og er en del 9. Verdens lengste bro er Danyanglang.

8. Nilen. Den er omtrent 6.700 km ned den nye app-en! du bør styre unna. Husk å laste med god samvittighet, – eller om dermed om du kan kjøpe dem butikker er bærekraftige, og

20. www.panda.org 19. Leonardo DiCaprio av bomull.

18. Pengesedler lages hovedsakelig kaffeplanten.

Etiopia at kaffe først ble laget av 17. Det var trolig i regionen Kaffe i verden per år.

16. Brasil produserer mest kaffe i 1814.

15. Grunnloven ble godkjent 17. mai 2000. Det var totalt 168 episoder.

14. Serien gikk på TV2 fra 1996Alstahaug i Nordland. fjellformasjon i kommunen 13. De syv søstre er en under slaget på Stiklestad i 1030. den helliges dødsdag. Han falt

Verdens Natur, juni 2016 29

Partnersamarbeid © GLOBAL WARMING IMAGES / WWF

EN EKTE

SOLSKINNSHISTORIE!

Solenergi vinner stadig nytt terreng i verden. Dette bildet viser en del av solanlegget Solucar i Andalucia i Spania. WWF og Accenture presenterte nylig en rapport om potensialet for solenergi i Norge. Rapporten slår blant annet fast at flere byer i Norge har like stort potensial for utvikling av solenergi som byer i Sentral-Europa.

Det er ikke mangel på sol som er årsak til at det er så lite utbygd sol­ energi i Norge, viser en ny rapport fra Accenture og WWF. Ragnhild Elisabeth Waagaard

– Det er en bekvem myte for politikerne at det ikke er nok sol i Norge til å bygge solenergi.

Sannheten er at vi flere steder i landet har like store muligheter som land som nå ligger i verdens­ toppen i utbygging av solenergi, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Norsk solmarked Rapporten «Solkraft i Norge – fremtidige muligheter for verdiska­ 30 Verdens Natur, juni 2016

ping» ble nylig lagt fram for en full­ satt sal hos Multiconsult. Accenture og WWF har samarbeidet om rap­ porten som ser på de store mulig­ hetene i et norsk solmarked. Den viser blant annet at produksjons­ potensialet for solkraft i Kristian­ sand og Oslo kan sammenliknes med henholdsvis München og Berlin.

Rapporten ble mottatt av Terje Aasland (Ap) fra Stortingets energi- og miljøkomité. Han lovet å ta med seg budskapet fra rap­ porten inn i stortingsdiskusjonen om regjeringens nye energimelding.

Lite marked i Norge I Tyskland har en massiv satsing på solenergi ført til at landet i løpet av få år har installert millioner solcelleanlegg, og også Danmark

og Sverige har satt fart i utbyg­ gingen av solenergi. Men her i Norge er markedet fortsatt svært lite, det er hovedsakelig hytteeiere som in­ stallerer solcellepaneler. Det til tross for at ressursgrunnlaget for solkraft på Sør- og Østlandet altså er sam­ menliknbart med det i SentralEuropa. Lavere lufttemperaturer øker systemeffektiviteten til sol­ cellene, og veier opp for mindre mengder solinnstråling.

Politisk vilje Rapporten slår fast at det er tre hovedårsaker til at Norge ligger langt bak sine naboland i utbygging av solenergi: Lave strømpriser, høye teknologikostnader og lite subsidi­ ering.

– Det er 70 prosent dyrere å in­ stallere solcellepaneler i Norge enn

Partnersamarbeid

Samarbeid om en grønnere framtid © ADAM OSWELL / WWF

i Tyskland. Det var et overraskende funn for oss. I tillegg vet vi at strøm­ prisene i Norge er om lag halvparten av det EUs innbyggere betaler for sin strøm. Det forklarer hvorfor det ikke satses mer på solenergi her i Norge, sier Pål Ødegaard, leder for Accenture Strategy i Norge.

WWF-partnere

Nå kommer sola!

Likevel har både Accenture og WWF tro på at solenergi kommer for fullt – også i Norge.

– Våre beregninger viser at uten økte subsidier, så kan sol­celle­ paneler i 2030 være like utbredt som varmepumper er i dag. Men utviklingen kan gå mye raskere.

Dette handler om politisk vilje, understreker Jensen i WWF. Rapporten beregner at tilbake­ betalingstiden for solcellesystemer installert på boligtak i Oslo vil være redusert til ti år innen 2030, uten subsidiering. Det betyr altså at in­ vesteringen som boligeieren gjør betaler seg tilbake etter ti år, selv uten økonomisk støtte, noe som er sammenliknbart med dagens tilbakebetalingstid for investeringer i varmepumper.

Forventer tredobling I 2015 sto investeringer i solkraft for rundt halvparten av alle in­ vesteringer i fornybar energi. Dette utgjorde 161 milliarder dollar, til­svarende omtrent 20 prosent av verdien til det norske oljefondet.

Solkraft dekker nå rundt 7 prosent av den årlige etterspørselen etter elektrisitet i Tyskland (og mer enn halvparten av all etterspørsel i enkelte timer i året). Innen 2020 forventes den globale installerte kapasiteten fra solkraft å tredoble seg sammenlignet med dagens nivå, og utgjøre omtrent 700 GW.

Andre samarbeidspartnere

Solenergi er en viktig brikke i arbeidet med å få verden over på fornybar energi, og kan for eksempel erstatte klimaverstingen kull. Dette bildet er tatt på en soldrevet kraftstasjon i Thailand.

Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Ecotrail Oslo Norstat Norge AS Pals Telinet Energi

Verdens Natur, juni 2016 31