Verdens Natur nr. 3 2016

Verdens Natur

MAGASIN Nummer 3

2016

UTGIS AV WWF-NORGE 31. årgang

ALT VI MÅ TA VARE PÅ

ALARM FOR UNDERVERK

KOKER AV HVAL

FRITT FRAM FOR DELIKATESSE

Gaupe og sangfugler rammes av skyteglad politikk.

Korallrevet i Great Barrier Reef er i akutt fare.

Bli med på hval­­ safari i Andenes!

Det er servert: Kongekrabbe og stillehavsøsters!

Side 4

Side 9

Side 18

Side 30

© TONY WILLS

INNHOLD

Vil skyte sangfugler

side 4

Ekstremsvømming for Lofoten

side 8

Skogens sang Miljødirektoratet vil skyte både sangfugl og gaupe.

side 14

Et underverk forsvinner

side 16

Havet koker av hval

side 20

Gode miljønyheter!

side 25

Oppskrift på norsk klimalov

side 26

Naturvenn: Bernhard Arnø

Side 28

Quiz

side 29

Slemme delikatesser

side 30

Iskald utfordring Tre engelske brødre kaster seg ut i kampen for Lofoten.

Side 8

Et underverk i fare En firedel av Great Barrier Reef ble bleket – og døde – i år.

Side 16 © TOM SCHANDY

Bildet

Side 4 © ERLEND BODO

side 10

© © SHUTTERSTOCK / ANDREY NOSIK / WWF

Toppmøte skal redde truede dyr

Hval-klondyke i nord Fotograf Tom Schandy har vært på hvalsafari.

Send sms "WWF VNE" til 2490 eller meld fra på e-post til medlem@wwf.no

© BJORN GULLIKSEN

VIL DU HELLER MOTTA VERDENS NATUR ELEKTRONISK?

Side 20

«Slem» mat Noen arter smaker godt, selv om de ikke er ønsket.

2 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

side 30

Leder © WWF HEIDI KATRINE BANG

SYNGER FOR LIVET Fuglesang i skogen skal ikke erstattes av haglskudd.

Finnes det ingen grenser for hva man skal kunne skyte i dette lan­ det? For meg ble grensen nådd da Miljødirektoratet i vår foreslo nye jaktforskrifter der det åpnes for jakt på måltrost og svarttrost. Altså sangfugler. Sangfugler!

Tenk deg selv: En vårmorgen i skogen når sola nettopp har stått opp og grønne knopper og duggfriskt gress våkner til liv.

Går det an å forestille seg en sånn morgenstund uten fuglesang? Eller enda verre: At fuglesangen skal erstattes av haglskudd? Å jakte på sangfugler hører ikke hjemme i Norge i 2016. Det skal ikke være slik at bare fordi vi kan, så skal vi skyte. Naturopplevelsen med kvitrende sangfugler er langt, langt viktigere enn den jakttreningen noen vil få gjennom småfugljakt.

For meg er denne saken et symptom på noe større: Vi i WWF har tidligere påpekt hvordan den sittende regjeringen fører en naturfiendtlig politikk som ødelegger verdifull natur, naturopplevelser og livsgrunnlaget til truede dyrearter.

Vi lever i en tid hvor menneskenes ressursbruk utsetter planeten vår for enorme utfordringer.

Menneskeskapte klimaendringer bringer naturen i ubalanse og skaper uforutsigbare leveforhold for mennesker og dyr. Over hele verden må natur vike for menneskenes behov. Det skjer også i Norge.

Det er viktigere enn noen gang at vi tar vare på det vi har, at vi sørger for å bringe videre de fantastiske naturressursene vi besitter til framtidige generasjoner. Dette er virkelig ikke en tid for å skyte sangfugler for sportens skyld.

I WWF jobber vi for en levende og frisk natur. Det betyr innsats på veldig mange områder, alt fra å stanse klimautslippene, til å kjempe for rovdyrene våre, til å jobbe for bærekraftig utvikling og grønn energiutbygging. Nå har vi også ført opp sangfugler på listen.

Forslagene fra Miljødirektoratet er ikke endelig bestemt, og jeg lover at vi i WWF vil synge ut vår protest i vårt høringsinnspill. Heldigvis er vi mange som vil protestere. Jeg forventer kvitrende fuglesang når jeg går i skogen også neste vår.

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

(FSC-godkjent)

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

I redaksjonen: Bente Bakken,

Forsidefoto: Erik Frøystein

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Paus, Steinar Johansen (quiz)

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Therese Alne Bolin, Katharina Heide Layout: Malin Redvall Illustrasjon: Malin Redvall Produksjonsansvarlig: PoliNor Papir: Novapress Silk 115g

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 3

Verdt å bevare

INGEN MÅLTROST, INGEN MÅLTROST?

Du har nok hørt den; måltrosten. Med sine kraftige, varierte og melodiøse toner sprer den glede, gjerne fra toppen av treet om sommeren. Nå vil Miljødirektoratet at også den skal kunne skytes.

Therese Alne Bolin © ERIK FRØYSTEIN

© TONY WILLS

Måltrostens sang regnes blant de sikreste vårtegnene i Norge. Når den synger, sitter den som oftest i et tre eller andre høye plasser.

– Finnes det ingen grenser for hva en skal kunne skyte her i landet? spør generalsekretær Nina Jensen i WWF. Hun er opprørt over Miljø­ direktoratets nye forslag til jakt­ for­skrifter som åpner for jakt på måltrost og svarttrost.

– Jakt på småfugler vil i hovedsak være for sportens skyld og hører ingensteds hjemme. Tenk bare om vi må bytte ut den kjente verselinjen «Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad?» med «Ingen måltrost?», sier hun.

Raserer norsk natur Nordmenns identitet er gjerne nært knyttet sammen med nærhet til natur. Jakt er en viktig del av friluftsgleden for mange. Men WWF mener det går for langt når jakt også skal ramme truede arter som gaupe, i­koniske arter som kongeørn eller

4 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Bjørnene vandrer mye og langt. En voksen hann kan gå 25 kilometer på ett døgn.

Eldre hanner driver på denne måten «oppsyn» med reviret sitt.

Verdt å bevare

arter som kun skal skytes for spor­ tens skyld, som sangfugler.

– Hvorfor beskytter vi ikke bedre det vi setter så høyt? sier Jensen.

Hun peker på at den sittende regjeringen har fattet en rekke vedtak som direkte og indirekte

fører til rasering av norsk natur.

Blant dem er dårligere forvaltning av arter som ulv, gaupe og brunbjørn. Miljødirektoratet foreslår i utkastet til ny jaktforskrift at gaupa fortsatt skal være en «jaktbar art». Stortingsflertallet

har vedtatt at rovdyrbestandene skal holdes i lave bestander, fastsatt gjennom årlige ynglinger. Det gir unaturlig lave rovdyrbestander, som igjen gjør rovdyrene spesielt utsatt og sårbare mot ulovlig jakt

© ERIK FRØYSTEIN

Vinterens overvåking av gaupe i regi av Rovdata viser at det er 52 familiegrupper av gaupe i Norge. Det er en dramatisk nedgang fra i fjor, og er det laveste antallet som er registrert siden 2004.

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 5

Verdt å bevare © THOMAS MØRCH

Kongeørnen er den nest største rovfuglen i Norge, etter havørn og har vært fredet siden 1968. Voksne individer lever i par og hevder et territorium.

Nå ser det ut til at Stortinget åpner for å jakte på denne fantastiske fuglen.

Lett å få fellingstillatelse Et eksempel på rovdyrenes svake vern, kom i april i år da en bjørn ble skutt i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Foran­ ledningen var at en bjørn var observert i et beiteområde. Høyres fylkesleder i Nord-Trøndelag og en stor grunneier i Stor-Elvdal, Anders Kiær, tok kontakt med statssekretæren i Klima- og miljødepar­ tementet og ba om fellingstillatelse på en bjørn i sitt beiteområde. Departementet instruerte Miljødirektoratet om å gi fel­ lingstillatelsen.

– At Miljødirektoratet ble instruert 6 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

til å gi tillatelse til å skyte en bjørn som ikke hadde gjort skade, i et område der det ikke var sluppet sau på beite og hvor det tidligere år hadde vært minimalt med skader, var svært uheldig. Det er skandaløst at politikere skal ignorere kunnskapsgrunnlaget og overstyre forvaltningen til egen fordel på den måten, sier WWFs rådgiver Sverre Lundemo.

Jakt uten hensikt Et annet eksempel er det såkalte «forsøks­ prosjektet» på kongeørn. Etter at Stortin­ gets energi- og miljøkomité i sommer ba

regjeringen om å sette i gang et forsøks­ prosjekt med «forvaltning» av kongeørn på Fosen og i Troms, kan det se ut til at det åpnes for jakt på en av Norges mest ikoniske arter. Kongeørn har vært fredet her i landet siden 1968. Kongeørnen kan, i motsetning til sin slektning havørnen, ta både lam og reinkalver. Den står for en liten andel av tapet av dyr på beite, og det må skytes svært mange kongeørner før en eventuelt kan forvente noen som helst ef­ fekt på tapstallene.

– Hvis vi nå får jakt på kongeørn er det både meningsløst og forkastelig. Det

Verdt å bevare

Lille måltrost, lille måltrost

Finn Ludt/Alf Prøysen © ILLUSTRATION MALIN REDVALL Trykt med tillatelse av Norsk Musikforlag AS, Oslo

vil snu opp-ned på all norsk politikk når det gjelder kongeørn. En eventuell norsk kongeørnjakt vil vekke internasjonal oppmerksomhet, sier Lundemo.

Lille måltrost…

Og i mars i år kom altså de nye forslagene til jaktforskrifter fra Miljødirektoratet, der det åpnes for jakt på måltrost og svart­ trost. Et av argumentene er at det i tidli­ gere tider ble jaktet på artene her til lands, og at bestandene av måltrost og svarttrost i dag er høye og stabile. WWF mener at disse argumentene ikke holder mål. Det

er ikke lenger noen høstingstradisjon for disse artene. Videre har opplevelsen av disse artene i seg selv en stor verdi for folk flest, en verdi som langt overstiger det som måtte ligge i å få skytetrening.

– Å gå tur i skog og fjell og oppleve intakt natur, gjennom å høre vakker fuglesang, og vite at du ta del i hele dette utrolige samspillet som naturen utgjør, er en kilde til ubetalelig livskvalitet, sier Lundemo. Men på tross av skyteglade myndigheter, mener ikke samfunnsforsker Ketil Skogen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) at nordmenns

forhold til dyr og jakt skiller seg fra andre land.

– Det er ikke grunnlag for å mene at nordmenn har et annerledes forhold til dyr og natur enn andre nasjoner.

Det rikspolitiske fokuset på rovdyr er spesielt, men det er ingen forskningsfunn som tyder på at det er noe i nordmenns holdninger til naturen som er annerledes enn i andre land, sier han.

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 7

Oljefritt Lofoten JAMES SILSON

PÅ SVØM FOR ET OLJEFRITT LOFOTEN

De tre brødrene Calum, Jack og Robbie Hudson fra England krysser her Moskenesstraumen ved hjelp av ren muskelkraft – som de første i verden.

De vil at Lofoten skal forbli oljefritt

De tre engelske brødrene Jack, Calum og Robbie Hudson gjør mer enn de fleste for å bevare Lofoten oljefritt. I sommer svømte de gjennom verdens sterkeste tidevannsstrømmer.

Heidi Katrine Bang

Den norske debatten om oljeutvin­ ning i Lofoten har nådd godt utenfor Norges grenser. For få uker siden gjennomførte de tre brødrene Jack (24), Calum (26) og Robbie (29) 8 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Hudson fra England et svært dristig prosjekt: Som de første i verden, la de på svøm gjennom Saltstraumen og Moskenesstraumen, to av verdens kraftigste tidevannsstrømmer.

– Vi deler WWFs syn på varig vern av det fantastisk vakre Lofoten.

Vi vil rette søkelyset mot hvordan dette området i økende grad trues av olje- og gassvirksomhet, og vi vil motivere folk til å engasjere seg mer for og i naturen, forteller Calum.

I havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja finnes blant annet verdens største kaldt­vanns­ korallrev, Fastlands-Europas største sjøfuglkoloni og verdens største torskestamme.

22. august svømte de tre brødrene gjennom Saltstraumen på ti minutter. To dager etter kastet de seg ut i en enda større utfordring: Moskenesstraumen.Den svømme­ turen tok to timer og 31 minutter.

Unik natur – Fra vi var små, har våre foreldre oppdratt oss til å bry oss om miljøet og alle dyrene vi deler denne pla­ neten med. Vi har tro på at de siste, uberørte stedene i verden og alt som lever der har krav på beskyttelse, sier Calum.

Aldri lykkeligere – Det ble enda tøffere enn vi hadde forestilt oss, men vi var godt forberedt. Spesielt var Moskenesstraumen mitt livs mest utrolige opplevelse. På min venstre side så jeg lillebroren min Jack, liten som en dverg i kontrast mot

Oljefritt Lofoten © ERLEND BODO

Lofoten

Moskenesstraumen Saltstraumen

Slik så brødrene Calum, Robbie og Jack Hudson ut etter at de hadde krysset Saltstraumen på ti minutter. To dager etter ventet Moskenesstraumen, en enda tøffere utfordring.

det enorme, svarte havet og de kolossale fjellene i det fjerne langs Norges kyst. Til høyre svømte broren min Robbie og under ham fløt et eksemplar av verdens største manet; Løvemankemaneten. Over oss fløy havørner og under oss svømte fiskestimer, forteller Calum og fortsetter: – På tross av risikoen, har jeg aldri noensinne følt meg lykkeligere noe sted på jorden enn da jeg var halvveis gjennom Moskenesstraumen i åpent, arktisk hav – med brødrene mine på hver side av meg.

Internasjonalt engasjement – Det vitner om et sterkt engasjement at disse tre brødrene har gjennomført et så enormt

krevende og risikabelt prosjekt, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Hun mener norske politikere bør merke seg at kjennskapen til Lofotens naturverdier vekker engasjement langt utover Norges grenser. Brødrene Hudsons ekspedisjon er omtalt av både norske og britiske medier i sommer.

– Gjennom turisme og fornybare ressurser representerer Lofoten langt større verdier enn den kortsiktige gevinsten man oppnår med oljeutvinning, sier Jensen.

Arbeiderpartiet, Høyre og Frp ønsker en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, men regjeringens samarbeidspartier går imot. Både Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Fiskeri­

direktoratet har frarådet oljeleting i dette området.

Opptatt av sikkerhet Knut Westvig hos turoperatøren Stella Polaris har lang erfaring med Saltstraumen etter å ha fraktet 50.000 gjester i små båter gjennom strømmen siden 2004. Han fulgte brødrene i båt under svømmeturene.

– Selv kunne jeg nok aldri tenkt meg å svømme der, men jeg kan forstå disse svømmernes søken etter utfordringer, sier Westvig som sympatiserer med budskapet om et oljefritt Lofoten: – Ja, det gjør jeg. Jeg jobber jo i turistbransjen, sier han.

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 9

Kampen for truede dyr

KRISEN SOM MÅ STANSES © WWF / JAMES MORGAN

Det thailandske markedet for elfenben er det største uregulerte markedet i verden. Her vurderer kunder utvalget av elfenbengjenstander og -amuletter i en butikk i Bangkok.

Bente Bakken

– Det er mye som står på spill.

Verden befinner seg midt oppi en krise når det gjelder krypskyting av truede dyrearter og ulovlig handel 10 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

med truede dyr og planter, sier WWFs seniorrådgiver Melissa de Kock.

Toppmøte om handel Fra 24. september til 5. oktober møtes representanter fra nesten hele verden til det svært viktige CITES-toppmøtet i Johannesburg i Sør-Afrika. CITES er en interna­ sjonal avtale som er signert av hele 181 land, inkludert EU. Hensikten er å sikre at lovlig internasjonal handel med dyr og planter ikke truer artenes evne til å overleve. Ifølge avtalen må land samarbeide på tvers av grenser for å regulere denne handelen. Avtalen skal sikre at arter

© WWF

Handel truer mer enn 35.000 dyre- og plante­ arter verden over.

Nå samles ledere fra 181 land for å sikre at den lovlige handelen med slike arter er bærekraftig.

WWFs senior­ rådgiver Melissa de Kock.

ikke blir utsatt for trusler som følge av handel.

– Den dramatiske økningen i ulovlig handel med truede dyre- og plantearter må bekjempes. Det er avgjørende at CITES-landene klarer å sikre at den lovlige handelen faktisk er bærekraftig, sier de Kock.

Truet av utryddelse Mennesker har alltid hatt bruk for ville dyr og planter – til mat, klær, ved, medisiner, våpen og pynte­ gjenstander. Dessverre har dette gjort at en rekke arter nå trues av utryddelse. På 1970-tallet ble det derfor bestemt at handelen med truede dyre- og plantearter måtte

Kampen for truede dyr © MARTIN HARVEY / WWF

reguleres. CITES definerer hvilke truede arter som står i fare for å bli utryddet på grunn av handel. Når artene er oppført på CITES-listene, blir det enten forbudt å frakte artene over landegrensene, eller du trenger et sertifikat som viser at handelen ikke truer arten.

– Er du på ferie i utlandet, eksempelvis i Sørøst-Asia, er det viktig å være klar over at hver enkelt av oss har et ansvar for å ikke bidra til illegal omsetning av truede arter. Om du befinner deg på en markedsplass og er usikker på om det du ser på kan inneholde produkter fra en truet art, er det best å la være å kjøpe det, sier de Kock.

Selge neshorn-horn?

Høyt på agendaen på årets CITEStoppmøte er spørsmålet om i hvilket omfang små lokalsamfunn skal kunne nyttiggjøre seg dyrelivet i sine nærområder på en bærekraftig måte. Et spesielt konfliktfylt tema er handelen med ikoniske arter som afrikansk neshorn og elefanter. Swa­ ziland har for eksempel foreslått at det skal være tillatt med en begren­ set og regulert handel med horn fra hvite neshorn. Det går WWF imot.

– WWF mener at den pågående krisen med ulovlig jakt potensielt kan bli enda verre dersom neshornhandel blir tillatt i større eller mindre omfang, sier de Kock.

Det finnes ingen nøyaktige tall på den totale verdien av ulovlig handel med planter og dyr. Ifølge eksperter ved det internasjonale nettverket TRAFFIC, er det snakk om mange hundre millioner dollar i omsetning hvert år.

30.000 drepte elefanter Det lever i dag om lag 20.000 hvite neshorn i Afrika, flesteparten av dem i Sør-Afrika. Hvite neshorn

Elefantene er blant de dyrene som er aller hardest rammet av den ulovlige jakten og handelen med truede dyr som pågår i enormt omfang. Denne måneden samles verdens ledere for å finne midler som skal stanse en utvikling som går i feil retning.

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 11

Kampen for truede dyr WWF / JAMES MORGAN

Horn fra neshorn til salgs i Hanoi. Vietnam er det største markedet for horn fra neshorn fra Sør-Afrika. © ROBERT PATTERSON / WWF

Big business WWF krever at det blir slutt på elfenbensalg på nasjonale markeder, som Hong Kong og Kina, med noen få unntak. USA innførte tidligere i år nye regler som innebærer et nær totalforbud mot elfenbensalg. Også Hong Kong har kunngjort at det skal settes en stopper for innenlandssal­ get av elfenben over tid.

– Faunakriminalitet er big business. I spissen står farlige og internasjonale nettverk som smugler og handler med deler fra ulovlig drepte dyr på samme vis som det handles ulovlig med våpen og narkotika, sier de Kock.

Av norske arter er både ulv, jaktfalk, ugler, orkideer, apollosommerfugl og blåhval oppført i CITES, og handel med disse er derfor enten forbudt eller underlagt en rekke krav. For nordmenn er det likevel kjøp av suvenirer i utlandet som kan føre til kontakt med arter som omfattes av CITES.

Elefantens støttann blir til utskårne elfenbengjenstander i dette verkstedet i Payuhakirri i Thailand. Bare i 2013 ble minst 20.000 elefanter ulovlig drept i Afrika. © ROBERT PATTERSON / WWF

er oppført som nær truet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Svart neshorn er kritisk truet. Det står også ille til for den afrikanske elefanten. Bare i 2011 utgjorde de 13 største beslagene av elfenben totalt 23 tonn elfenben.

Denne tilsvarer hele 2.500 ulovlig drepte elefanter. Nye tall viser at om lag 30.000 elefanter blir ulovlig drept i Afrika hvert år.

Krypskyttere og bakmenn fôrer ulovlige markeder i Asia med elfenben til pyntegjenstander og andre produkter. Det thailandske markedet for elfenben er det største uregulerte markedet i verden, her ble antallet elfenbensprodukter for salg tredoblet i fjor.

På dette bordet ligger det både et neshorn-horn og en tigertann tilgjengelig, De to nederste bildene er tatt hjemme hos en svartebørs­forhandler i Hanoi.

12 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Kampen for truede dyr © MARTIN HARVEY / WWF

Om lag 30.000 afrikanske elefanter blir drept av krypskyttere hvert år.

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 13

Bildet

ALENESTUND Øyeblikk som dette viser naturen i sin mest fullkomne prakt: Her flyr en blågulara (Ara Ararauna) mellom tretoppene. Normalt liker arapapegøyen seg i godt, sosialt lag – i flokker på opp mot hundre eller flere fugler, men denne har sett sitt snitt til en alenestund.

Arapapegøyene finnes i de nordlige delene av Sør-Amerika. Dessverre er den blitt et yndet objekt for kjæledyrindustrien, og ulovlig handel utgjør i dag en alvorlig trussel mot fugler i det fri. Det antas dessuten at 21-35 prosent av artens leveområder vil kunne gå tapt i løpet av 30-40 år.

14 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Bildet © NATUREPL.COM/STEPHEN DALTON/WWF

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 15

Norsk natur

16 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Norsk natur

ET LEVENDE UNDERVERK I FERD MED Å FORSVINNE Great Barrier Reef, et av verdens vakreste og mest komplekse økosystemer, er i alvorlig fare. Klima­ endringene har ført til at nesten en fjerdedel av revets koraller tidligere i år ble bleket og døde, ifølge WWF-Australia.

Katharina Heide Paus

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 17

Verdt å bevare

Great Barrier Reef strekker seg 2.300 kilometer nedover østkysten av Australia. Revet dekker hele 348.000 kvadratkilometer – et område større enn Fastlands-Norge. Dette enorme revet er mer enn dobbelt så stort som verdens nest største korallrev, og består av mer enn 2.900 rev og 1.050 øyer og skjær.

– Et fantastisk akvarium Her lever mer enn 1.600 fiskearter, 600 korallarter, 136 hai- og skatearter og 30 forskjellige hval- og delfinarter. Revet huser en rekke utrydningstruede, marine arter, inkludert en av verdens største be­ stander av sjøku og seks havskilpaddearter.

Siden 1981 har Great Barrier Reef stått på UNESCOs verdensarvliste.

– Å dykke på Great Barrier Reef er så magisk at det nesten er vanskelig å forklare. Tenk deg et korallrev på størrelse med hele Norge – bygget av en levende organisme! sier WWF-Norges generalsekretær og marinbiolog Nina Jensen.

– Det er som å svømme rundt i et fantastisk akvarium, med et fargespekter du aldri har sett maken til; fisker og koraller i alle mulige størrelser og fasonger – og i alle regnbuens farger.

Fra dramatiske og nærmest endeløse korallvegger, massive hjernekoraller, kjempemuslinger større enn meg selv, til sjøhester som er mindre enn lillefingerneglen min, sier Jensen.

18 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Halvparten borte Great Barrier Reef har opplevd åtte hendelser med massebleking på grunn av vannforurensing og klimaendringer siden registreringen begynte i 1979. Som et resultat av dette, har revet mistet mer enn halvparten av koralldekket sitt i løpet av de 30 siste årene.

Den siste store blekingen, der 22 prosent av revet bleket og døde, kommer som Til venstre sees koraller på Lizard Island, Great Barrier Reef, under blekingen i mars i år. Korallpolyppene har frastøtt seg algene som ga dem farge.

Dersom ikke forholdene returnerer til det normale innen rimelig tid, vil korallene dø av matmangel. Bildet til høyre er tatt kun noen få uker senere, i mai 2016. Korallene er allerede døde og dekket av brune alger.

følge av at temperaturen i havet har vært forhøyet over tid. Dette gir et skremmende varsko for hva vi kan vente oss fremover, med stadig økende temperaturer og lavere pH-verdier.

– Tragedie – Det som skjer med revet nå er en stor tragedie. Vi risikerer at et av verdens største underverk blir fullstendig ødelagt i vår levetid. Forskerne har aldri sett så stor grad av korallbleking tidligere, og i den nordlige delen av Great Barrier Reef er det som om ti sykloner har truffet samtidig, sier Jensen.

Det var ikke bare Great Barrier Reef som merker konsekvensene av et varmere hav: Korallrev kloden rundt opplevde tidligere i år bleking, i det som omtales som den tredje, globale masseblekingen.

– Korallrevene utgjør kun 0,1 prosent av havbunnen, men er tilholdssted for 25 prosent av alt liv i havet. Hvis revene forsvinner, hva vil da skje med annet marint liv, matproduksjon og til syvende og sist; oss mennesker? sier Jensen.

Redd revet!

WWF jobber på flere forskjellige plan for å forsøke å redde Great Barrier Reef og andre korallrev. Det viktigste tiltaket er å begrense de globale klimaendringene. I tillegg er det viktig å forbedre fiskemeto­ dene, opprette beskyttede marine områder, forbedre vannkvaliteten og begrense lokal forurensing.

– Great Barrier Reef er på mange måter selve symbolet på naturens og verdens underverker. Jeg har trolig tilbragt mer © XL CATLIN SEAVIEW SURVEY

Ørsmå dyr, ikke planter Av alle verdens variasjoner av mykkoral­ ler, finnes en tredel på Great Barrier Reef, sammen med 411 typer hardkorall.

– Koraller består av ørsmå dyr, som kalles polypper. De harde korallene vi typisk forbinder med tropiske korallrev har et skjelett av kalk. Korallene lever sammen i tette kolonier. Millioner på millioner av døde og levende koraller utgjør et korallrev. Få ting i naturen kan lage mer fantastiske former enn disse korallene, sier WWF-Norges fiskeri- og havmiljørådgiver Fredrik Myhre.

Skades av oppvarming De små koralldyrene er svært følsomme for temperaturendringer. Korallpolyp­ pene lever i et samliv (symbiose) med en mikroskopisk alge, zooxanthellae, noe begge parter tjener på. Men når vannet blir varmere over en lengre periode, skjer det noe med det «lykkelige» samspillet mellom koralldyr og alger: – Når vanntemperaturen holder seg høy for lenge, frastøter korallpolyppene algene.

Algene blir nemlig giftige for koralldyrene, fordi de nå produserer mye mer oksygen enn det korallene trives med. Det er dette vi kaller korallbleking. Korallene mister sine farger og blir hvite. Dette skyldes at det er algene som gir farge til korallene.

Korallene i seg selv er kalk-hvite, sier Myhre.

Om forholdene returnerer til det normale innen rimelig tid, kan algene flytte inn i korallene igjen og dermed vil korallene overleve. Skulle temperaturen forbli høy, vil ikke korallene få nok mat uten sitt samliv med algene. Korallene blir da svakere og svakere. Til slutt dør de.

Når korallpolyppene dør og råtner, blir de dekket av en slimete brun alge.

Verdt å bevare © NATUREPL.COM / INAKI RELANZON / WWF

tid med Great Barrier Reef enn med mange av vennene mine, og ser det nærmest som en personlig oppgave å forsøke å redde det, sier Jensen.

Kilder: ”The Great Barrier Reef under threat”, 2015 Report by Dalberg for WWF. ”David Attenborough´s Great Barrier Reef”. Australian Government, Great Barrier Reef Marine Park Authority. http://whitereefs.wwf.org.au/.

Great Barrier Reef strekker seg 2.300 kilometer nedover østkysten av Australia. Revet dekker hele 348.000 kvadratkilometer – et område større enn fastlands-Norge.

© XL CATLIN SEAVIEW SURVEY

Når korallpolyppene dør og råtner, blir de dekket av en slimete brun alge. Det en gang så fargerike korallrevet, yrende fullt av liv, er blitt en ødemark som stinker av forråtnelse. © SHUTTERSTOCK / DEBRA JAMES / WWF

Korallrevene utgjør kun 0,1 prosent av havbunnen, men er tilholdssted for 25 prosent av alt liv i havet, sier WWFs Nina Jensen.

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 19

Fotoreportasjen

Spekkhoggeren surfer pü en bølge.

20 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Fotoreportasjen

HVAL-KLONDYKE I ANDENES Havet utenfor Andenes koker av hval. Det er nesten så du kan gå tørrskodd over til Senja.

Hvalsafari midtvinters er noe av det råeste du kan oppleve i Norge.

Tekst og foto: Tom Schandy

I slutten av januar opplevde jeg et vintereventyr: Jeg er i Andenes lengst nord på Andøya i Nordland.

Natten før flommet nordlyset på himmelen, i dag er det hvalene som har regien. Sammen med en gruppe amerikanere er jeg på vei ut i den 12mann store rib-båten til Sea Safari Andenes.

Rodeo I det vi kommer ut av det skjermede havnebassenget, starter råskapen.

Bølgene er kjempehøye, sikkert tre meter høye. Vi holder oss fast i våre bøylehest-seter der vi farer bortover på den nordnorske rodeo-banen.

Kapteinen prøver så godt han kan å ri på bølgen, men noen ganger blir bølgen for kort. Med et plask faller vi ned i bølgedalen så vannspruten står rundt båten.

En gang kommer neste bølge altfor brått på, og vi får nær sagt hele Norskehavet over oss. Et øyeblikk føler jeg at vi går under, men ribben klatrer opp på neste bølge. Og vi rir videre – klissvåte. Heldigvis er kamerautstyret pakket i plast.

Rodeoen varer ikke lenge før vi er midt i et boblende hval-hav, et Klondyke av finner og hvalblåst.

På den andre siden av fjorden ser vi snøkledde Senja. Jeg får litt SydGeorgia-følelse, for slik var det kanskje da de første hvalfangerne

kom til Antarktis for å fange hval for over hundre år siden: Havet kokte av hval.

Det gjør det også her i dag.

Skvadroner av spekkhoggere cruiser gjennom bukta. Vi ser ryggfinnene skjære gjennom bølgene. De er overalt! Marten Bril, nederlenderen som driver Sea Safari Andenes, anslår at det kan være mellom 800 og 1.000 spekkhoggere i fjorden.

Det er én grunn til at de er her akkurat nå – sild. Havets sølv, i enorme mengder.

Noen steder samarbeider spekkhoggerne om å fange sild.

De kretser rundt sildestimen, som går rundt og rundt, tettere og tettere, som i en karusell. Når silda har samlet seg tett nok, farer en spekkhogger inn og slår med den kraftige halefinnen. Masse sild blir svimeslått, og så er det bare for spekkhoggerne å plukke opp maten.

Eksplosjon Plutselig, bare 20 meter fra båten, «eksploderer» havflaten. En 30 tonn tung knølhval bryter havflaten, kaster seg på ryggen og lander med et kjempeplask. Alle om bord roper «wow». Dette er så rått, så rått, bare bra den ikke landet i båten!

Knølhvalen svømmer rundt i fjorden og gjør flere kjempesprang. Forskerne er ikke Verdens Natur, Nr. 3, 2016 21

Fotoreportasjen

30 tonn tung knølhval kaster seg på ryggen i et kjempeplask.

helt sikre på hvorfor de foretar slike kraftanstrengelser. Kanskje for å vise de andre hvalene at han er noe til kar?

Den hoppende knølhvalen er ikke alene. Når sola kommer opp klokka elleve på formiddagen, ser vi gullsøyler med hvalblåst over hele fjorden. Det er mange titall der ute. Surrealistisk. Knølhvalens dykk er det alle venter på: Den krummer ryggen og går rett ned, og i et lite øyeblikk står halefinnen opp av havet som en skulptur.

Andre hvaler leker seg i vannskorpa, ruller rundt og vinker med de lange brystfinnene. En hval kommer opp og viser hodet sitt på kloss hold.

Da kan vi se all ruren som sitter fast på hodet, små krepsdyr som lever en svært mobil tilværelse ute i vannmassene.

22 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

I likhet med spekkhoggerne har også knølhvalen en avansert fisketeknikk, nemlig boble­nett­ fisking. Hvalen svømmer sakte rundt i stigende sirkler under fiskestimen mens den blåser ut luft gjennom pustehullet. Boblene danner en visuell barriere som gjør at fisken samler seg på et stadig mer begrenset område nær overflaten.

Hvalen angriper så plutselig gjennom senter av boblenota, med vidåpent gap, og fanger tusenvis av fisk i en munnfull – av og til hele stimen. Ofte samarbeider flere hvaler om denne teknikken.

Andenes er bra for hvalsafari året rundt. Sommerstid er stedet kjent for sine spermhvaler, men om vinteren er det altså spekkhogger, knølhval og en og annen finnhval som dominerer.

En knølhvalbestand på rundt tusen dyr oppholder seg i Barents­ havet og Norske­havet om sommeren, helt opp til farvannene rundt Svalbard. Knøl­hvalen jakter systematisk og utrettelig på mat hver dag i beitesesongen. Trolig spiser den så mye som 5 prosent av sin egen vekt hver dag i denne tiden. Det betyr veldig mye mat, for knølhvalen kan tross alt veie over 30 tonn. En riktig koloss av et dyr.

Alt henger sammen med silda.

I november-desember er mesteparten av silda utenfor Tromsø, men etterhvert driver sildestimene sørover. I januar er det Andenes som gjelder, men i løpet av februar er stort sett hval-klondyket over. Knølhvalene drar til sørligere breddegrader, til Karibia. Når de er vel framme i varmere farvann, er

Fotoreportasjen

Knølhvalens halefinne står som en skulptur mot Senja før den forsvinner i havet.

Portrett av en kjempe, knølhvalens hode.

det to ting som står på programmet: kalving eller paring. Hvalmor blir igjen i Karibia til kalven er stor nok til å svømme til de kalde, arktiske områdene nord for Norge. Mest sannsynlig, er det ikke noe annet pattedyr på jorda som vandrer lengre enn knølhvalen. Opptil 25.000 kilometer kan den forflytte seg på et år.

Havets sølv Silda er en nøkkelart i Norskeha­ vet, men vi har ikke vært flinke til å forvalte havets sølv. På 1960-tallet fisket vi enorme mengder sild. Det årlige utbyttet var gjennomsnittlig 13 millioner hektoliter sild, noe som tilsvarer 2.600 fullastede båter. Men så kom det sildemangel på 1970-tal­ let, som blant annet gikk hardt ut over lundefuglene på Røst som Verdens Natur, Nr. 3, 2016 23

Fotoreportasjen

Knølhvalen leiker i vannflaten.

sultet år etter år. Siden har sildebe­ standen tatt seg opp. Nå overvintrer silda stort sett i havet utenfor Senja hvor altså hvalene fråtser i mat.

Gytebestanden nådde en topp i 2009 med 7,5 millioner tonn, men i 2015 ble den beregnet til å være på bare 3,6 millioner tonn. Likevel er det nok til at havets giganter tar seg en formidabel lunsjpause på sin lange vandring sørover til Karibia.

24 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Spekkhogger

Knølhval

Spekkhoggeren er en delfinart som tilhører tannhvalene. En voksen hann-spekkhogger kan bli opptil 9,5-10 meter lang og veie opp mot 10 tonn (6 tonn er normalt). Spekkhoggere er sosiale flokkdyr som ferdes i stim og lever i polygame forhold (en hann parer seg med flere hunner). Flokken består av en fullvoksen hann og flere voksne hunner, samt et utvalg ungdyr og unger av begge kjønn. Flokken kan bestå av 4-40 dyr og holder gjerne sammen gjennom flere generasjoner.

Den pukkelformede ryggen har gitt navn til denne hvalen på flere språk (engelsk humpback, dansk pukkelhval). Det norske navnet kommer derimot av de store vortelignende knølene som finnes spredt omkring på hodet og underkjeven. Den kan bli 19 meter lang og veie opp til 40 tonn, men det normale er 12-14 meter og 25-30 tonn.

Gode nyheter © WWF-MALAYSIA / MAZIDI ABD GHANI

© ZOE CARON / WWF-CANADA

DROPPER PRØVEBORING I ARKTIS WWF har vunnet en svært viktig naturvernseier når Shell Canada nå gir avkall på tillatelsene til å prøvebore etter olje i arktisk Canada. Dette betyr rett og slett at den viktigste trusselen mot arter og mennesker i Lancaster Sound-regionen er borte!

Området der Shell har hatt leieavtale, er det siste området der sommerisen fortsatt blir liggende når den forsvinner i resten av Arktis. Det er også her inuittene har ønsket seg et verneområde.

WWF-Canada gikk til søksmål for å bestride de tillatelsene som Shell fikk for mer enn 40 år siden. At Shell i sommer ga avkall på prøveboringstillatelsene, betyr enormt mye for det langsiktige arbeidet med å etablere marine verneområder.

– Dette viser dessuten at næringslivet, lokalsamfunn, urfolk, miljøorganisasjoner og regjering kan jobbe sammen for å oppnå betydelige resultater på veien mot et lavutslippssamfunn, sier David Miller i WWFCanada.

BESKYTTELSE FOR MARINT LIV

© WWF-MALAYSIA / MAZIDI ABD GHANI

Etter mer enn ti år med iherdig innsats fra offentlige myndigheter og det sivile samfunn, inkludert WWF, er Malaysias største marine verneområde, Tun Mustapha Park i Malaysia, nå opprettet. Dette er viktig for å beskytte verdifulle, kystnære, marine ressurser og for å fremme bærekraftig utvikling.

Verne­området ligger i det vestlige Stillehavet, kjent som Coral Trian­ gle, og vil beskytte nesten én million hektar med korallrev, mangrove, sjøgress og produktive fiskefelt, inkludert mer enn 50 øyer.

– Etter en så lang innsats, er

det fantastisk at vi nå har dette landemerket som skal beskytte et slikt mangfold av marint liv, sier Dato 'Dr Dionysius Sharma i WWFMalaysia.

Tun Mustapha Park har mer enn 250 arter av harde koraller, om lag 360 fiskearter, truede grønne skilpadder og sjøkuer, samt betydelig primær regnskog, mangroveskog og sjøgress, som bidrar til matsikkerheten og livsgrunnlaget til tusenvis av mennesker. Overfiske, destruktivt fiske og forurensning har lenge truet dette økosystemet.

SKAL HINDRE ULOVLIG FISKE En ny, internasjonal avtale som skal hindre at ulovlig fanget fisk kommer på markedet, er endelig på plass.

Avtalen, som bærer navnet Port State Measures Agreement (PSMA), ble inngått 5. juni. Den er viktig i den globale kampen for å elimi­ nere ulovlig fiske som truer marine øko­systemer, undergraver lovlydige fiskeres arbeid og rammer myndig­ heter, forhandlere og forbrukere som følger lover og regler. WWF har jobbet i flere år for å overbevise re­ gjeringer om å signere denne viktige avtalen. Nå har over 60 land, blant

annet Norge og medlemslandene i EU, underskrevet denne første, bindende internasjonale avtalen om ulovlig fiske.

Det er ventet at flere land vil signere i nær framtid. Avtalen er en effektiv måte å utnytte markedskreftene på, for å få lukket havnene for fartøyer som mistenkes for ulovlige aktiviteter.

Jo flere land som slutter seg til avtalen og effektivt implementerer den, jo bedre er sjansene for å holde ulovlige produkter ute fra det globale markedet.

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 25

Klimalov

WWF-RAPPORT:

SLIK MÅ EN NORSK KLIMALOV BLI WWF har i flere år jobbet for en klimalov i Norge, og nå skal regjeringen presentere et forslag til en slik lov for Stortinget. En ny WWF-rapport beskriver hvordan en norsk klimalov kan bli best mulig.

Heidi Katrine Bang

Klimautslippene i Norge øker år etter år, på tross av internasjonale forpliktelser om at de må kuttes. Ingen må dessuten stå til ansvar for at det mangler gode planer for å få klimautslippene ned. Det er hovedårsakene til at WWF i flere år har ivret for å få en klimalov i Norge, slik de har i land som Storbritannia, Danmark og Mexico. Arbeidet ble kronet med seier da stortingsflertallet i fjor vedtok at Norge skal få en klimalov. I en ny rapport skisserer WWF hvordan en slik lov kan utformes for å sikre en grønn og framtidsrettet omstilling i Norge.

– Lytt til oss!

– Jeg håper jo regjeringen vil lytte til våre råd når den nå skal utforme sitt forslag til klimalov, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Regjeringen må nemlig legge fram forslag til en norsk klimalov for Stortinget i denne stortingsperioden. Hensikten med en klimalov er å gjøre klimapolitikken mer langsiktig, tydelig og forpliktende.

– For å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn må vi slutte å ta beslutninger nå som låser oss til store klimautslipp langt inn i framtiden. Vi må sørge for at langsiktige investeringer – enten de er offentlige eller private – er så klimavennlige som mulig. Og vi må komme oss ut av den ulykksalige situasjonen klimaminister Vidar Helgesen har beskrevet på denne måten: «Norge har hatt klimamål i 30 år og aldri nådd dem.», sier Jensen.

En ny WWF-rapport beskriver hvordan en norsk klimalov kan bli best mulig.

26 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

Norske klimautslipp I desember i fjor fikk verden en ny, global klimaavtale som ble vedtatt på FNs klimatoppmøte i Paris. Alle land må bidra til å oppfylle Paris-avtalens mål om å hindre at klodens temperatur stiger mer enn 2 grader, eller helst ikke mer enn 1,5 grader. Men selv om formålet er å bidra i en global omstilling, må den norske klimaloven være

Klimalov GLOBAL WARMING IMAGES / WWF

Norske klimautslipp må ned og Norge må omstille seg til en fornybar framtid. Det skal en norsk klimalov sørge for. Dette bildet viser hvordan den fornybare framtiden kan se ut, her fra øya Eigg på vestkysten av Skottland.

nasjonal: Den må forplikte norske myndigheter til å gjennomføre utslippskutt og omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Loven må omfatte utslipp av klimagasser på norsk territorium, inkludert norsk kontinentalsokkel, heter det i rapporten fra WWF. Skal kontrolleres En klimalov må angi et konkret mål på hvor høye, eller helst lave, klima­ utslippene skal være i 2030 og 2050.

I tillegg mener WWF at loven må inneholde såkalte karbonbudsjetter,

slik de har i blant annet Storbritan­ nia. Det betyr at hver sektor, for eksempel transportsektoren eller landbrukssektoren, får tydelige mål om hvor mye klimautslippene derfra skal kuttes i løpet av en fireårspe­ riode. Dermed får den statsråden som er ansvarlig for den aktuelle sektoren ansvaret for at klimautslip­ pene faktisk gjennomføres i hver eneste stortingsperiode.

–Vi foreslår også at regjeringen må redegjøre for sin klimapolitikk og legge fram resultater og innvirkninger på statsbudsjettet

hvert år. Et eget kontrollorgan bør da vurdere regjeringens politikk opp mot klimamålene og rapportere til Stortinget, forteller Jensen.

Les mer om WWFs forslag til den nye klimaloven på wwf.no

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 27

Naturvenn © NATIONALTHEATRET

– VI KAN ALLE GJØRE LITT EKSTRA Skuespiller Bernhard Arnø er aktuell i Torshovteatrets oppsetning av Karsten og Petra. Privat blir det kanskje ikke så mange møter med løver, men han bruker gjerne naturen rundt seg til å koble av.

NATURVENN Bernhard Arnø, skuespiller

Hva betyr natur for deg?

Stort spørsmål, men for meg er naturen et sted jeg søker til for å slappe av og lade batteriene. Sammen med familien er jeg ofte ute i naturen både sommer og vinter.

Vi går fotturer om sommeren, og på ski vinterstid.

Hva er din beste naturopplevelse?

Jeg har gått mye i fjellet fra 5-6 årsalderen. Har hatt mange fine turer, men min første tur på Galdhøpiggen, med påfølgende vandring inne i Svellnosbreen, er likevel et minne som sitter sterkt. Jeg hadde også en fin tur alene med faren min i Rondane som jeg også husker godt. Ellers er helgeturer i Nordmarka alltid en fin avkobling fra hverdagen.

28 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

…Og din verste naturopplevelse?

Det var nok første gang jeg sov utendørs vinterstid. Jeg gravde meg ned i snøen for å få ly fra vinden. Det jeg i realiteten gjorde var å grave en kuldegrop. Jeg frøs mye den natta.

Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Det ville nok ha blitt en kaotisk dag.

Men jeg ville ha prøvd å nå ut til folk om hvor reell klimatrusselen faktisk er.

Jeg ville tatt kontakt med forskjellige miljøorganisasjoner og fortalt dem at de skulle få ekstrabevilgninger til å fortsette arbeidet sitt.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Her kunne jeg sikkert gjort mye mer.

Jeg kildesorterer. Benytter meg av kollektivtilbudet. Dessuten er jeg ganske god på gjenbruk. Klær til barna blir arvet og mye sendes videre til andre barn. Jeg prøver også å gi bort det jeg har lest av bøker, sett av filmer osv.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

I forbindelse med at jeg spilte "Stormen" av Shakespeare på Torshovteatret, hadde jeg mye kontakt med Meteorologisk institutt.

En av de ansatte der, Hans Olav Hygen, hadde et utrolig engasjement og kunnskap om miljøet og de utfordringene vi står overfor. Jeg skjønner ikke hvorfor han og hans kollegaer ikke får større plass i nyhetsbildet. De sitter på enorm kunnskap om hvor dårlig det faktisk står til med kloden vår. … Og hvem er miljøsynder?

De fleste av oss synder nok ganske mye.

Jeg oppfordrer alle til å gjøre noe ekstra for miljøet i hverdagen. Hvis jeg skal begynne med meg selv, kan jeg prøve å begrense bilkjøring. ... Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Det må bli familien min; Henny, Oscar og Eli. Så kunne vi tatt med Zlatan Ibrahimovic i tillegg.

Quiz

1. Omtrent hvor lang er en måltrost?

2. Hvem skrev tekst og melodi til sangen «Lille måltrost»?

3. På hvilken dato faller høstjevndøgn i år?

4. På hvilken dato avslutter vi sommertid i år?

5. Verdens nest største hai finnes i norske farvann. Hva heter den?

6. På hvilken side av Australia finner man Great Barrier Reef?

7. Korallrev utgjør 0,1 prosent av den totale havbunnen på jorda, men hvor stor andel av livet i havet er korallrev tilholdssted for?

© ILLUSTRATION MALIN REDVALL

MILJØQUIZ

8. Hvor stor del av Great Barrier Reef har mistet koralldekket sitt på grunn av bleking, i løpet av de siste 30 årene?

9. Hvilken europeer oppdaget først Australia?

10. Hvem er Australias statsoverhode?

11. Hvem er Norges klimaminister?

12. I hvilket år ble Miljøverndepartementet opprettet i Norge for første gang?

13. Hvem brukte første gang begrepet «Survival of the fittest»?

14. Hvilket filmselskap sto bak filmen «Madagascar»?

15. På hvilken plass kommer Madagaskar over verdens største øyer?

16. Hva heter Norges største øy med tilhørighet i et fylke? Det betyr altså ikke Svalbard og Jan Mayen, for eksempel.

17. Hvor mange følger WWF-Norge på Instagram?

18. Hvor mange medaljer fikk Norge under årets sommer-OL i Rio? 19. Fikk vi flere eller færre medaljer enn Sverige i årets OL? 20. Til slutt, hvor mange blomster må bier besøke for til sammen å produsere 1 kg honning?

LES SVARET I ET SPEIL! ved navn Willem Janszoon, som 9. Det var en nederlandsk sjøfarer fullstendig ødelagt. hele revet står i fare for å bli som et resultat av bleking, og på Great Barrier Reef er borte 8. Over halvparten av koralldekket prosent av alt liv i havet.

7. Korallrev er tilholdssted for 25 6. På østsiden av Australia. lang. hai. Den kan bli over tolv meter 5. Brugden er verdens nest største time tilbake.

4. 30. oktober skal klokka skrus en 3. 22. september.

2. Finn Ludt og Alf Prøysen cm lang.

1. Måltrosten blir som regel 20-23

norsk. opprinnelse», som den heter på of species» eller «Artenes i Darwins bok «On the origins å beskrive det han hadde lest første gang. Han g jorde det for er kjent for å ha brukt begrepet biolog, sosiolog og antropolog 13. Herbert Spencer, en engelsk Gjærevoll (Ap). miljøvernministeren het Olav 12. Det var i 1972. Den første Helgesen.

11. Norges klimaminister er Vidar Elizabeth II. 10. Dronningen av Australia er i 1606. gikk i land i Australia. Dette var var første europeer som så og

blomster. Bier er flittige vesener. må bier besøke 20 millioner 20. For å produsere 1 kg honning 19. Færre. Dessverre. alle i bronse.

18. Vi endte opp med fire medaljer, Følger du oss på Instagram? instagram-kontoen @wwfnorge. rett over 10.000 følgere på 17. 1. september hadde WWF-Norge Troms. fylker. Den tilhører Nordland og med tilhørighet i et av landets 19 16. Hinnøya er Norges største øy Guinea og Borneo. største øy, etter Grønland, Ny15. Madagaskar er verdens fjerde «Madagascar».

14. Det var Dreamworks som laget

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 29

Sjømatguiden

Kongekrabbe og østers er de «slemme» delikatessene vi kan nyte i fullt monn. Her får du en herlig opp­ skrift, presentert av kokk Ole Martin Alfsen for WWF.

Kongekrabben er en av de største krabbene som finnes i verden, og kan veie opptil åtte kilo og måle nesten to meter! Kongekrabben er en fremmed, skadelig art i norske farvann.

Heidi Katrine Bang

Fisk og skalldyr passer både til raske hverdagsretter og som mer forseggjort festmat. WWFs Sjømatguiden gir en god oversikt over hvilke arter det er greit å spise, og hvilke vi bør holde oss unna.

Mange forbinder kanskje fest med hummer, men den bør vi holde oss unna hele året, mener WWF. Heldigvis finnes det erstatninger som smaker minst like godt.

Trenger tid – Hummer er noe vi alle er glade i, men dessverre står det dårlig til med hummerbestanden. I mange år har bestanden falt drastisk og vært kritisk truet, forklarte WWFs generalsekretær Nina Jensen da hun gjestet TV2-programmet God Sommer Norge sammen med kokk Ole Martin Alfsen fra godtlevert. no i sommer. Jensen og Alfsen snakket om hvilke arter det er greit 30 Verdens Natur, Nr. 3, 2016

– og ikke minst godt – å spise som erstatning for det som står oppført i rød kategori i Sjømatguiden. I Norge er det ulovlig med hummerfiske hele året, bortsett fra en kort periode mellom 1. oktober og 30. november i Sør-Norge. Så da frister i stedet Alfsen med denne smakfulle retten: Singapore peppercrab med kongekrabbe!

Så mye du klarer!

Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) er svartelistet fordi den stadig sprer seg og er en trussel mot norsk fisk og bunnfauna. Kon­ gekrabben hører naturlig hjemme i Beringhavet, nord i Stillehavet.

Men siden russiske forskere satte ut kongekrabbe i Murmanskfjorden på 1960-tallet, har den spredd seg til Barentshavet og Norskekysten. I Sjømatguiden lyder oppfordringen: Fang og spis så mye kongekrabbe du klarer!

– Kongekrabben er jo egentlig en uønsket gjest, som smaker bedre enn hummer. Den er saftigere, mer sødmefull i smaken. Kongekrabben kan vi rett og slett bare kaste oss over, og den er også lett å leke med til mange forskjellige smaker, sier Alfsen.

Skadelig, men god Stillehavsøsters er annen delika­ tesse det bare er å forsyne seg av.

Hør bare hva Sjømatguiden skriver: «Stillehavsøsters er en fremmed, skadelig art i norsk natur. Du bør plukke og spise så mye du orker!»

Den kan både spises som den er, eller tilberedes med for eksempel sitron.

- Men om du plukker stillehavsøs­ ters selv, må du alltid ringe Blåskjelltelefonen! understreker Alfsen.

© BJØRN GULLIKSEN

«SLEMME» DELIKATESSER

Sjømatguiden © BJØRN GULLIKSEN

Samarbeid om en grønnere framtid

WWF-partnere

Singapore peppercrab med kongekrabbe • 600 g kongekrabbe – rå • ½ dl peanøtt- eller rapsolje • 2 ss ristet sort pepper, grovmalt • 2 ss smør • 3 fedd hvitløk, finhakket • ½ ts sambal oelek (chilipasta) eller finhakket rød chili • ½ dl Fino eller Manzanilla sherry eller hvitvinen du skal servere • ½ ts sukker/honning • 6 ss black bean sauce (kjøp i asiatiske butikker eller større supermarkeder) • saften av ½ - 1 lime • ½-1 ts sesam olje • 1 bunt vårløk, skåret tynt • 1 neve ferske korianderblader

farge. Ha smøret i en wok og fres hvitløk, pepper og chili til hvitløken er blank. Tilsett sukker og vinen, kok inn vinen til halvparten. Ha i black bean sauce og krabben. Skru opp temperaturen og kok og glaser krabbene i blandingen, tilsett vårløk, koriander, lime og sesamolje, server gjerne med godt brød til.

Denne porsjonen er en generøs forrett til 4 eller en fråtsefest til 2.

Server som den er eller med en frisk salat, gjerne gulrot, fennikel, reddiker, agurk og rødløk i tynne, tynne skiver som en slags råkost.

OBS

Black bean Sauce kan byttes med Hoi Sin saus, Oyster sauce eller Katjap Manis om du ikke finner i din butikk.

Del opp krabben i fine serveringsstykker på cirka 3 cm lengde, så det er lett å plukke ut kjøttet og slik at kjøttet lett kommer i kontakt med sausen som du senere skal lage.

Tips

Varm opp oljen i en wok eller lignende, friter krabbestykkene i to omganger, til de får fin, rød

Drikketips; lyst øl (pils/lager), halv­ tørr riesling eller fruktig og sødm­e ­ full rosé, vann eller Jasmin-te.

Bruk gjerne en skarp sagkniv/ brødkniv når du deler opp krabben, da kommer du lett gjennom skallet og er dermed mer skånsom mot det delikate kjøttet.

Andre samarbeidspartnere Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Ecotrail Oslo Hydro Norstat Norge AS Pals Telinet Energi

Verdens Natur, Nr. 3, 2016 31

C129678