Verdens natur 4 2013 issue

Verdens Natur

MAGASIN DESEMBER

2013

UTGIS AV WWF-NORGE 28. årgang

FRAMTIDEN ER HER! UNIKE BILDER

MILJØVERN NYTTER

NATUR OG FRED

REN ENERGI TIL ALLE

Marcel Leliënhofs unike bilder fra Namibia er nå tilgjengelige for salg.

To viktige seiere er opp­ nådd for miljøet på kort tid, i Virunga og i Lofoten.

Tidligere fiender i krig samarbeider nå om naturskatter på Balkan.

I Uganda og Norge er pri­vat­ personer i full gang med å legge om til fornybar og bære­k raftig energi.

TEMA

© FUSEN AS

INNHOLD Leder

Framtiden er på taket

3

Omleggingen til et fornybart samfunn er allerede i gang.

Vi ser på utviklingen i Norge – og Uganda

FORNYBAR FRAMTID 4

Grønn strøm

6

FN ser på fornybarsatsing

7

Global innsats for ren energi

8

Norge i karbonboble

12

16

Unike Namibia-bilder av Marcel Leliënhof

18 20 22

Når naturvern blir fredsarbeid

28

Quiz og Visste du at…?

29

Ansvarlige drikkekartonger

30

Gorillaer og torsken er blant dem som kan glede seg over den siste tidens miljøseiere.

Skal vi danse?

22

Bli med naturfotograf Tom Schandy til lemurenes rike på Madagaskar. © WWF-NORGE/ZANETE ANDERSONE-LILLEY

Fotoreportasjen: Skal vi danse?

Miljøvern nytter! 12

© TOM SHANDY

Telysjakten 2014

10

Jeremy Leggett er mannen bak Carbon Tracker Initiative.

Han mener Norge lever i en karbon­boble.

10

Bildet 14

Slik kan du bidra

Verdiløse reserver

© MARTIN HARVEY / WWF-CANON

Miljøvern nytter!

© ZERO

Fornybar hverdag

4

Natur og fred

26

Naturvernprogrammet Dinaric Arc har ført blant andre bosniere og serbere fra krig til samarbeid om naturskattene på Balkan

Leder © IVAN TOSTRUP/WWF-NORGE

DET SKJER! Det er ikke science fiction. Det skjer her og nå. Ren energi­forsyning til hele kloden – det er ingenting å vente på.

Smak litt på ordet: «Fornybar­ samfunnet». Et samfunn der all ener­g ien vi bruker kommer fra fornybare kilder. Er det virkelig mulig? Altfor ofte gir diskusjonene om at verden må legge om fra fossil til fornybar energi inntrykk av at dette er noe som først vil skje en gang om veldig lenge. Mange aktører i debatten har alt å tjene på at det blir framstilt nettopp slik: Vanskelig å få til. Lenge til. Utopisk.

Fossilindustrien har alt å tjene og fremtidens generasjoner har alt å tape.

Sannheten er i stedet at vi alle­rede står med ett bein midt i forny­ barsamfunnet. Framtiden er her!

WWFs «The Energy Report» viser at det er fullt mulig å få til en hundre prosent fornybar energiforsyning til hele kloden innen 2050 – allerede med den teknologien vi har i dag.

Det betyr at vi i stedet for olje, gass og kull får energi fra vind, sol, vann og jordvarme.

Disse energikildene gir ren energi.

Det betyr at de nesten 1,6 milliarder

menneskene som i dag ikke har tilgang til energi i det hele tatt, kan få det. En ren utvikling for verdens fattige som er med på å bremse klimaendringene – er det ikke bare å sette i gang?

Noen vil kanskje mene at det er overraskende at en organisasjon som WWF engasjerer seg så kraftig i omleggingen til fornybar energi.

For mange er vi fortsatt kjent som en klassisk naturvernorganisasjon.

Men dersom ikke verden faser ut bruken av fossile energikilder, står både naturen og mennesker i fare. Det haster å få dette til.

Med klimaendringene står en stor andel av verdens arter i fare for å forsvinne, det samme gjør flere land, og økt flom og ekstremvær tar stadig flere liv.

Det er ikke vanskelig å få til, og det er slett ikke utopisk. Likevel vegrer politikerne seg for å ta det nødvendige spranget. Næringslivet ligger allerede langt foran i å lansere gode løsninger for en ren og energisikker framtid. Politikerne trenger tydeligvis en kraftigere dytt fra folket. Trøsten er at både du og jeg kan bidra til at det skal skje!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Produksjonsansvarlig: PoliNor

Layout: Malin Redvall

(FSC-godkjent)

Redaksjonsråd: Zanete Andersone-Lilley Denise Kohn Fredrik Myhre Stefan Norris Bente Bakken

Forsidefoto: Bruno Arnold / WWF-

Papir: Novapress Silk 115g

Canon Illustrasjoner: Malin Redvall

Verdens Natur, desember 2013 3

Ren energi © WWF-UGANDA

EN FORNYBAR HVERDAG

Takket være solcelle­ panel på taket, har barna til ugandiske Yonah Buyambithe fått godt leselys til hjemme­ leksene sine. Ren energi er veien ut av både fat­ tigdom og klimakrise.

Bente Bakken

1,6 milliarder uten strøm Bærekraftig utvikling og fattigdoms­ bekjempelse krever stabil og ren energi. Energi handler om alt fra å skaffe barn leselys slik at de kan gjøre lekser og få en utdannelse, til å sørge for varme, nedkjøling av mat, produksjon og salg, kommuni­ kasjon, rensing av drikkevann, og å unngå forurensing som følge av fossilt brensel.

- Nesten 1,6 milliarder mennesker er uten elektrisitet, ifølge FN. Flertallet hører til på det afrikanske kontinen­ tet, i land sør for Sahara, sier WWFNorges rådgiver Marte Ness.

Uganda fikk sitt første vann­ 4 Verdens Natur, desember 2013

I Uganda bringer solcellepaneler strøm til mennesker som før har måttet klare seg med helse- og miljøfarlige parafinlamper og kokeovner... © WWF-NORGE/MARTE NESS

- Livet er blitt helt annerledes. Nå kan jeg hygge meg med barna om kvelden. De leser og gjør lekser, og ingen av oss har problemer med øynene lenger, forteller Yonah Buyambithe fra landsbyen Ihandiro i Uganda. Han har installert et solcellepanel på taket, og har dermed kunne bytte ut parafinlampen – som både gir dårlig lys, forurenser og er kostbar i drift.

Yonah Buyambithe fikk vite om panelene gjennom et prosjekt som WWF-Norge bidrar til.

Yonah Buyambithe har installert solcellepanel på taket, dermed får barna hans skikkelig leselys til hjemmeleksene sine.

kraftverk for over 50 år siden.

Likevel er det kun 7 prosent av befolkningen som har tilgang til elektrisitet.

- De fleste koker maten sin på tre­ kull eller ved, og bruker stearinlys eller parafin til belysning. Prisen er høy for både mennesker og natur: Avskoging, helseproblemer og døds­ fall på grunn av all røyken, og tapte muligheter til å finne en vei ut av fattigdom, sier Ness.

distriktsmyndigheter, lokale bedrif­ ter, organisasjoner og banker.

- Bedrifter som selger solcellepanelsystemer og sollamper når ut til stadig nye kunder via et samarbeid med lokale organisasjoner som fungerer som et nytt distribusjonsledd. Folk får råd til produktene, takket være mikrokredittlån som er tilpasset den enkeltes økonomi, forteller Ness.

LED-lamper i Uganda WWF har som mål at alle skal ha tilgang til ren energi innen 2030.

I Kasese-distriktet i Uganda, hvor Yonah Buyambithe og familien holder til, er vi i gang med et pro­ sjekt der ren energi bidrar til økt velstand, bedre helse og mindre avskoging. Metode: Gjøre det mulig for innbyggerne å investere i LEDlamper, solcellepaneler og helseog miljøvennlige kokeapparater.

Arbeidet skjer gjennom et omfat­ tende partnerskap som WWF har bidratt til å etablere, bestående av

Sola skinner i Norge også Klimakrisen angår oss alle – noe familiefaren med to sønner og to døtre, Thor Christian Tuv, har tatt konsekvensen av. Han har installert solcellepaneler på taket av enebo­ ligen hjemme i Lørenskog utenfor Oslo. Fire store felt med paneler, tilsvarende 57 kvadratmeter, pro­ duserer om lag 4.500 kilowattimer per år.

- Og det er med et hustak som har mange utspring og arker. På et mer egnet tak, som i tillegg står sør­ vendt, kan du fort oppnå dobbelt

Ren energi © FUSEN AS

...mens i Norge fester Thor Christian Tuv siste skrue i solcellepanelene på taket av det nye bygget til Høgskolen i Hedmark. - Målet er at solenergi skal bli førstevalget også for nordmenn, sier Tuv, som er glad for at det er fornybar framgang å spore i Norge. © FUSEN AS

så mange kilowattimer. Da dekker du opp mot halvparten av det årlige strømbehovet, sier Tuv. Han har jobbet med solenergi siden 2002, først i REC og nå gjennom sitt eget firma FUSen AS. - «FUS» betyr å ville være først, mens «en» står for energi. Målet mitt er at solenergi skal bli førsteval­ get også for nordmenn. Norge hen­ ger håpløst etter. Tyskland monterer like mange solcelleanlegg på et par minutter som vi gjør i løpet av et år.

Uten at de har noe mer sol enn oss, sier Tuv, som ønsker seg Enova og politikere skikkelig på banen.

– Heldigvis skjer det ting. Etter at jeg fikk «utdannet» et lite knippe taktekkere og elektrikere gjennom installeringen av panelene på taket mitt, har jeg kunne bruke dem i ulike prosjekter rundt omkring i landet. På den måten bygger vi gradvis kompetanse, fagmiljøer og referansebygg for alternative energiløsninger.

Thor Christian Tuv har solcellepaneler på eneboligen sin. De produserer om lag 4500 kWh hvert år.

Verdens Natur, desember 2013 5

Ren energi © MALIN REDVALL WWW.REDDESIGN.NO

GRØNN STRØM – FØRSTE SKRITT MOT FORNYBARSAMFUNNET Mange ønsker å være sikre på at strømmen de bruker, kommer fra fornybare kilder. Om du kjøper strøm med såkalt fornybargaranti, eller opprinnelsesgaranti, er du sikret at pengene går direkte til pro­ dusenten av fornybar energi.

Jo flere fornybargarantier som kjø­

6 Verdens Natur, desember 2013

pes og utstedes, dess mer etterspør­ sel vil det være etter «ren» strøm fra fornybare kilder, og kraftprodusen­ tene vil sørge for at det produseres mer strøm fra slike kilder. Dette er målet med fornybargarantimarke­ det; å få opp etterspørselen etter fornybar energi.

Strømselskapet Telinet er blant dem som tilbyr grønn strøm – gjennom produktet «Krafttak mot oljeboring». Strømmen som kjøpes inn til dette er produsert fra vann, vind og bioenergi. For hver kWh som blir brukt, går 1 øre uavkortet til WWF-Norge.

EFFEKTIVT KLIMATILTAK

Fornybar framtid

Margaret Wanjiru Mundia er bonde og bor ved Lake Naivasha i Kenya med to barn, tre barnebarn, sju sauer og sju kyr. Hele familien har god nytte av lyset i taket som kommer fra den sol­ energidrevne lyspæra.

Under årets klimatoppmøte i Warszawa 11. – 22. november var WWFs hovedfokus at FN må bidra til en storstilt opptrapping av fornybar energi og energieffektivisering verden over. Dette vil være effektive klimatiltak som også bidrar til energitilgang og utvikling i fattige land.

WWF ser på energi som en sentral del av både årsaken til og løsningen på klimaendringene. Vi har derfor bedt FN om å opprette et rammeverk for samarbeid om å bygge fornybar energi og energieffektivisering verden over. I tillegg til klimagassutslipp, energitilgang og utvikling, vil det ha positiv effekt på blant annet folkehelse og redusert skogødeleggelse.

© WWF-CANON / SIMON RAWLES

Verdens Natur, desember 2013 7

Ren energi © DAVID LAWSON / WWF-UK

– INVESTER I FRAMTIDEN! © YASSER BOOLEY

WWF går nye veier i arbeidet for en klode der mennesker lever i harmoni med naturen. En ny kampanje tar mål av seg å vri internasjonale investeringer ut av fossile energikilder og mot fornybar energi. Første stopp: Norge.

- Når vi investerer i fossile energikilder, øker truslene mot naturen og samfunnet, sier Samantha Smith som leder WWFs internasjonale klima- og energinettverk.

Heidi Katrine Bang

Vi må investere i framtiden, ikke i fortiden. Målet for WWFs nye globale kampanje er å vri investeringer mot fornybar energi-sektoren.

8 Verdens Natur, desember 2013

WWF trommer sammen krefter fra hele det globale nettverket til en ny, omfattende kampanje. Målet er å få verdens ledere og finanstop­ per til å satse på fornybar energi, helt konkret ved å vri investeringer tilsvarende 40 milliarder dollar ut av kull, olje og gass og mot forny­ bar energi-sektoren. WWF i over 20 land vil rette innsatsen mot offentlige finansielle investeringer, pensjonsfond og statlige investe­ ringsfond. En viktig del av kampan­ jen retter seg mot Norge.

- Vi er nødt til å investere i fram­t iden, ikke fortiden, sier Samantha Smith som leder WWFs internasjonale klimaog energinettverk.

ringer i vårt klima – som ekstrem­ vær, hetebølger, og flom. Når vi in­vesterer i fossile energikilder, øker truslene mot naturen og grunnlaget for samfunnet. Å investere i forny­ bar energi er et viktig bidrag til en ren og bærekraftig framtid for alle, fortsetter hun.

- Tiden er i ferd med å renne ut.

Dersom vi fortsetter vår avhengighet av fossile energikilder, styrer vi mot en framtid med forverret luftforurensing og et stadig mer ulevelig klima. Det er vårt felles ansvar å sørge for en best mulig framtid. Politiske beslutningstakere og toppledere innen finanssektoren må legge om til en ren og bære­ kraftig energi, fortsetter hun.

Ren framtid - WWF arbeider for en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Forskere har påvist at bruk av fossile energikilder, spesielt kull, er hovedårsaken til farlige forand­

Verdens største fond Det norske oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland (SPU), er verdens største statlige investeringsfond. Nettopp derfor vil en stor del av WWFs globale

Ren energi

) (1 15

0

-2

50

50

Fossil fuel reserves hold by the top 147 fossil intensive companies in fuel reserves by thelevel, top 147 intensive companies in GPFG portfolio,Fossil aggregated at hold country infossil GtCO 2

) )

(1

(1

50

-2

-2

0

0

15

15

50

) (2 50 -1 25

5 -2

-1 25

10

50

(5

)

(2

) )

(5

(9 0

-2

-1

10

2

5

) 20 (9( )9

) (9 -2 0

Data sources:

)

GPFG portfolio, aggregated at country level, in GtCO2

Authors: Lars Erik Mangset (lemangset@wwf.no) and Pablo Izquierdo, WWF Norway, 2013.

-- 1

Data sources: Carbon Tracker Initiative (2013). "Unburnable Carbon - Are the world's financial markets carrying a carbon bubble?".

Norwegian Bank Investment Management (2013). "Holdings of 31 December 2012".

20

25

-1

5 -2 10

0 -1 2

(2

) (5

) (9

) (9 -2 0

)

Fossil fuel reserves hold by the top 147 fossil intensive companies in GPFG portfolio, aggregated at country level, in GtCO2

Data sources: Carbon Tracker Initiative (2013). "Unburnable Carbon - Are the world's financial markets carrying a carbon bubble?".

Norwegian Bank Investment Management (2013).

"Holdings of 31 December Carbon Tracker Initiative (2013).

"Unburnable Carbon - Are the world's financial markets carrying carbon bubble?".

WWF har dokumentert at det norske Oljefondet (SPU) har investert i 147 av de 200 selskapene i verden med størst reserver av kull,2012". olje aog gass Norwegian Bank Investment Management (2013). "Holdings of 31 December 2012".

Authors: Lars Erik Mangset (lemangset@wwf.no) and Pablo Izquierdo, WWF Norway, 2013. under sin kontroll. Kartet viser hvilke land i verden de 147 selskapene med SPU-investering befinner seg i. Kartet viser også hvilke lands selskaper Authors: Lars Eriki Mangset (lemangset@wwf.no) and Pablo Izquierdo, WWF Norway, 2013.med hovedkontor som kontrollerer de aller størst reservene målt i gigatonn CO2 (GtCO2) uavhengig av hvor verden selve reserven er. Selskaper i Russland kontrollerer de aller største reservene, fulgt av selskaper med hovedkontor i USA og Storbritannia.

kampanje konsen­t rere seg om de norske inves­teringene. SPU har investert i 147 av de 200 selskapene i verden som kontrollerer de største reservene av kull, olje og gass, viser en WWF-oversikt. SPUs andel i disse fossile reservene tilsvarer utrolige 108 ganger Norges årlige utslipp av klimagasser.

Fornybare investeringer - Med verdens største statlige in­vesteringsfond, kan norske sparepenger utgjøre en reell forskjell for verdens fornybare framtid. Ved å vri investeringene mot fornybarteknologi –og infrastruktur, og trekke seg ut av fossile selskaper, kan SPU bygge opp kompetanse, interesse og sørge for de finansielle musklene som trengs, sier Smith.

9 Verdens Natur, september 2013

WWFs globale kampanje har kun pågått et par måneder, men en vik­ tig seier er allerede oppnådd: I sin regjeringsplattform har Høyre og FrP sagt at de vil vurdere om Statens Pensjonsfond Utland skal få et tydelig mandat til å investere direkte i fornybar energi og infra­ struktur. Dette er svar på WWFNorges krav om at regjeringen må gi SPU mandat til å investere 5 prosent av fondets markedsverdi direkte i in­f ra­struktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi innen 2020. Og nå krever Arbeider­ partiet at SPU trekker seg ut av alle sine kullinvesteringer og bygger seg opp innenfor fornybart.

- Det er tid for å beslutte at vårt pensjonsfond ikke skal investere i kull­selskaper, sier Aps finans­

politiske talsperson Jonas Gahr Støre.

- Dette er store gjennombrudd. Det er liten tvil om at SPU blir fulgt nøye av mange investorer verden over, sier Smith.

Teknisk mulig For to år siden utarbeidet WWF en omfattende energirapport som viser at allerede med dagens teknologi er det fullt mulig å oppnå 100 prosent fornybar energiforsyning til verden innen 2050.

- Vi har kunnskapen om hvordan dette kan gjøres, og hvorfor det må gjøres. Det som gjenstår er politisk vilje og investeringer, sier Smith.

Verdens Natur, desember 2013 9

Ren energi © MALIN REDVALL WWW.REDDESIGN.NO

10 Verdens Natur, desember 2013

Ren energi @ ZERO

OM KARBONBOBLER OG NORGE SOM VERDENSLEDER - Det er helt latterlig at vi ikke har fått skikkelige tiltak mot klimaendringene ennå. Men jeg tror at FN-toppmøtet i Paris i 2015 blir vendepunktet. Da får vi se at det faktisk skjer noe.

Jeremy Leggett, styreformann i Carbon Tracker Initiative

Bente Bakken

Det sier Jeremy Leggett, styrefor­ mann i Carbon Tracker Initiative, en organisasjon som jobber for å øke åpenheten rundt rollen fos­ sile energiselskaper spiller i ver­ dens aksjemarkeder. Leggett er også grunnlegger av Solarcentury, Storbritannias største solenergisel­ skap, og veldedighets«avleggeren» SolarAid. Han er utdannet geolog og pleide å jobbe som konsulent for oljeselskaper som BP og Shell, men sluttet fordi han ble så urolig for klimaendringene.

Carbon Tracker Initiative kom nylig med rapporten «Unburnable carbon – wasted capital and stranded assets», som blant annet peker på at Norge og norske bedrifter er spesielt utsatt for å bli rammet av den såkalte karbon­ boblen: Verdien av olje og kull er kunstig høy, fordi nødvendige klimatiltak vil føre til at svært mye av de fossile reservene må bli liggende i bakken – samtidig som prisene på fornybar energi synker og blir stadig mer konkurranse­ dyktige.Stadig flere finans­insti­ tusjoner er bekymret over den samlede mengden investeringer i olje, kull og gass. Både Verdens­ banken og Den europeiske invest­ eringsbanken har varslet at de ikke lenger vil finansiere nye kullprosjekter. Her hjemme har Storebrand vedtatt å avslutte sine investeringer i 13 kullselskaper

og seks oljeselskaper som er tungt inne i tjæresandproduksjon. FNs klimapanel slo nylig fast én gang for alle at klimaendringene er her – og

«Gjennom Oljefondet har Norge et enormt uforløst potensial» Jeremy Leggett, styreformann i Carbon Tracker Initiative

de er menneskeskapte. Leggett slår fast at vi nå har tøyd strikken til det ytterste, men at vi ikke må gjøre den samme feilen som tidligere tiders samfunn på randen: Ty til illusjoner om hva som skal til for å overleve.

Svaret på våre utfordringer er nemlig ikke mer olje og gass.

- Hva bør norske myndigheter bidra med for å løse klimakrisen?

- Gjennom Oljefondet har Norge et enormt uforløst potensial til å vise globalt lederskap, sier Leggett.

- Fondet er tydelig overeksponert for fossil energi. Det ville ha sendt et utrolig signal til internasjonale investeringsmarkeder dersom norske myndigheter restrukturerte fondet det nærmeste året. Om de ikke gjør det… Vel, så er det en still­t iende støtte til de desperate selskapene og interesse­orga­nisa­ sjonene som akkurat nå jobber for å stoppe støtten til fornybare energiløsninger.

Får snart ikke flere sjanser Leggett er overbevist om det er mu­ lig å skyve verden i en, bokstavelig talt, fornybar retning.

- Timingen er god akkurat nå. Fra FN blir det hele tiden understreket at vi må lykkes på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Så når verdenslederne samles til formøte om ett års tid, er de nødt til å bestemme seg for at de skal gjøre noe – og hva de skal gjøre. Vi går mot 6 graders oppvarming, det er en komplett katastrofe.

- Hvorfor tror du at vi får resultater denne gangen?

- Mange av statslederne blir hele tiden advart av sine egne forskere, enten de jobber ved NASA eller ulike meteorologiske institutter, om at vi er i trøbbel. Dessuten har ikke Barack Obama lyst til å bli husket som presidenten som ødela klimaet vårt. Det vil si, den siste i rekken av dem, sier Leggett, som har skrevet følgende i den britiske avisen The Guardian: «Vi må få en slutt på oljeavhengigheten. Rapporten fra FNs klimapanel gir oss en mulighet til det. Hvis ikke, kommer det en ny anledning med den neste store krisen i verdensøkonomien.

Deretter får vi ikke flere sjanser.»

Verdens Natur, desember 2013 11

© BÅRD LØKEN

MILJØVERN NYTTER! WWF-Norge har bidratt til to viktige miljøseiere i løpet av få måneder.

Det kan både gorillaer og torsk glede seg over.

Det blir ingen konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i denne stortingsperioden.

Slaget om Lofoten er vunnet – for denne gang. Det blir ingen petrole­ umsvirksomhet i Lofoten, Vester­ ålen og Senja de neste fire årene.

- Korallrevet smiler, torsken jubler og lundefuglen bruser med fjærene.

Kunnskapen og fornuften seiret et­ ter årets valg. Det blir ingen oljeak­ tivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja de neste fire årene, sier en fornøyd rådgiver Fredrik Myhre i WWFNorge.

WWF-Norge har sammen med en rekke andre organisasjoner, politiske partier enkeltpersoner 12 Verdens Natur, desember 2013

og bedrifter presset på for å hindre en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja – som vi vet vil være første skritt mot oljevirksom­ het i disse unike havområdene. Også samtlige miljøfaglige instanser har advart mot oljevirksomhet her. Det var derfor all grunn til å feire da det ble kjent at samarbeidsavtalen regjeringspartiene Høyre og FrP har med Venstre og KrF garanterer mot konsekvensutredning de neste fire årene.

- Seieren ser dessverre ut til å være midlertidig, fordi den nye regjerin­

gen allerede har varslet omkamp. Vi vant slaget, men vi skal også vinne krigen, forsikrer Myhre.

Norske penger ut av verstingselskap Norske sparepenger er ikke lenger investert i det eneste oljeselskapet som vil lete etter olje i Afrikas eldste og mest unike nasjonalpark.

Statens Pensjonsfond Utland (SPU), også kjent som oljefondet, trakk i år sine investeringer fra det britiske oljeselskapet SOCO International etter langvarig press

© NATUREPL.COM / BRUCE DAVIDSON / WWF-CANON

fra blant andre WWF-Norge. Årsaken er at SOCO har omfattende planer om oljeutvinning midt i Virunga nasjonalpark i DRC Kongo, som blant annet er hjem for verdens siste fjellgorillaer.

- Noen steder er så unike at de må forbli uaktuelle for oljeutvinning. Virunga er et slikt sted. Åpning av Virunga vil skape presedens for åpning av andre unike verneområder i Afrika for oljeutvinning. Det er derfor svært viktig at pensjonspengene til norske skattebetalere ikke investeres i et selskap som SOCO. SOCO er det eneste selskapet som åpent erklærer at det ikke vil respektere eksisterende parkgrenser i sin jakt etter olje, og er dermed en versting, sier seniorrådgiver Stefan Norris i WWF-Norge.

- Vi håper naturligvis at flere investorer vil følge SPUs eksempel dersom SOCO International ikke garanterer at de vil holde seg uten­ for dagens parkgrenser, sier Norris.

NATUREPL.COM/JABRUSON/WWF-CANON

Verdens siste fjellgorillaer bor i Virunga nasjonalpark i DRC Kongo. Oljeselskapet Soco International har omfattende oljeleteplaner innenfor nasjonalparkens grenser.

Virunga er Afrikas eldste nasjonalpark og er fantastisk artsrik, men livet er utsatt for farer Bestanden av flodhest i Virunga har falt fra 29.000 i 70-årene til færre enn tusen i dag.

13

NATURLIG KRAFT

Hele verden kan være fullforsynt med energi fra forny­ bare energikilder, som for eksempel vann- og vind­ kraft, innen 2050. I tiden framover må Norge og resten av verden klare å erstatte fossil energi med fornybar energi. Norge har mye å bidra med, men mangler klare strategier for overgangen til fornybarsamfunnet. Av hensyn til industri, næringsliv, arbeidsplasser og mil­ jøet trenger vi en tydelig ambisjon for hvordan Norge skal tilpasse seg en fremtid hvor jordens oppvarming holdes under to grader. Dette bildet er tatt i fantastisk landskap i Lofoten.

Verdens Natur, desember 2013

© BÅRD LØKEN

Verdens Natur, desember 2013

Telysjakten 2013 © TOR LIE

Telysjakten 2014 ble sparket i gang på Haraldrud gjenbruksstasjon i Oslo sammen med klasse 6C fra Stovner skole, her med elevene Zakarias Slazak Løken, Christopher Haugo Sletta og Sandra Veie Leonsson.

MILLIONER AV TELYS TIL GJENVINNING

Tusenvis av skolelever og barnehagebarn over hele landet er i gang med å jakte på telys.

Innsatsen fører til mange tonn i reduserte CO2-utslipp.

For tredje året på rad, ble årets Tely­ sjakten sparket i gang 1. november.

Fram til 31. januar 2014 skal over 11.000 skole- og barnehagebarn samle inn så mange brukte telyskop­ per de bare klarer.

Telysjakten er blitt en av Norges største skoleaksjoner for miljøet.

16 Verdens Natur, desember 2013

I løpet av de to årene Telysjakten har pågått, har prosjektet bidratt til økt engasjement og kunnskap om miljø, naturressurser og gjenvinning av aluminium hos barn og unge. Og på disse to årene er det blitt samlet inn utrolige 20 millioner brukte telys!

Det tilsvarer 130 tonn i reduserte CO2-utslipp.

Sparer energi - Det er fortsatt mange som ikke vet at brukte telys og annet aluminium skal kildesorteres som metallembal­ lasje og at det kan gjenvinnes til nye produkter. Når vi gjenvinner alu­ minium sparer vi både energi og CO2‑utslipp, samtidig som vi tar vare på naturressursene våre. Det er

dette budskapet vi ønsker å få frem med Telysjakten, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF Norge.

Nå håper WWF og IKEA, som i samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro gjennomfører denne kon­k urransen, at enda flere brukte telys finner veien fra restavfallet til returpunkter for glass og metall. Nytt i år er nemlig at også barnehagebarn får delta.

Telysjakten går ut på å samle inn så mange brukte telyskopper som mulig og levere dem til metall­­g jenvinning. 31.januar kåres 19 fylkes­v innere, en barne­ hagevinner og en norgesmester, som vil belønnes med en tur til aluminiumsanlegget i Holmestrand,

Telysjakten 2013

hvor de får se og oppleve de hvordan telys gjenvinnes.

Fjorårets konkurranse ble vunnet av Lid skole i Sveio i Hordaland. Der ble de 11 elevene på skolen kåret til norgesmestere i Telysjakten etter å ha samlet in hele 78.394 brukte telys. Fordelt per elev, utgjør det utrolige over 7.000 telys hver!

Fakta om aluminium

Fakta om Telysjakten

• Nest etter jern er aluminium vårt mest brukte metall.

• Kildesorteringen av brukte telys i Norge økte fra 24 prosent før Telysjakten startet i 2011, til 45 prosent ved avslutningen av runde to av Telysjakten i 2013.

Gode eksempler –Mange har fortalt oss at konkur­ ransen samler klassen og skaper glede i hverdagen. Det betyr mye for oss, men enda viktigere er det at de voksne følger barnas gode eksempel og legger til rette for kildesortering i hjemmet, sier Nina Schefte, leder for bærekraft i IKEA Norge.

• En kilo aluminium kan bli til mer enn 100 meter aluminiumsfolie eller over 70 brusbokser.

• Biler, båter, fly, busser, tog, sykler, gryter, hoppestokker, brusbokser, kaviartuber, iPads, lyspærer, pepperkakeformer, veiskilt og aluminiumsfolie er bare noen eksempler.

• Aluminium har lav vekt, er holdbart, ruster ikke, er tett, leder varme og elektrisitet, og er lett å forme.

• Aluminium kan gjenvinnes om og om igjen, uten å miste noen av sine fine kvaliteter.

• I Norge gjenvinnes over 90 prosent av alt aluminium.

Kilde: www.telysjakten.no

• Over 90 prosent av barna syns Telysjakten er morsom.

• Hele 1 av 4 nordmenn har hørt om Telysjakten.

• 80 prosent av lærerne har brukt telysjakten i undervisningen. De mener at Telysjakten har økt miljøbevisstheten hos elever og lærere, elevenes familier og lokalsamfunnet.

© MALIN REDVALL

80 prosent av lærerne har brukt Telysjakten i undervisning. Over 90 prosent av elevene synes Telysjakten er morsom.

Verdens Natur, desember 2013 17

EN KUNSTREISE I NAMIBIA

1 18 Verdens Natur, desember 2013

3

2

4

Spektakulær utstilling WWF har vært med på en stor snuoperasjon i Namibia gjennom vår deltakelse i et nasjonalt naturvernpro­ gram. Naturverninnsatsen i Namibia har ført til at tid­ ligere truede bestander av ville dyr nå enten er stabile eller øker i antall. I tillegg gir programmet også store ekstrainntekter til lokalbe­ folkningen.

I fjor ble fotograf Marcel Leliënhof med WWF på reise til Namibia. Resultatet av turen ble en spektakulær, utendørs fotoutstilling i Oslo med 33 bilder av mennesker, dyr og natur.

Utstillingen er nå avsluttet, men vi har her gjort et utvalg av motivene som kan kjøpes til medlemspris.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

5

6

«Himba Woman Back» «Elephants» «Zebra» «Elephants Walking» «Woman Blue Hat» «Lion» «Cow Herders» «Woman Redd Dress Desert»

Spesialtilbud Disse bildene koster kr 4.000,- per stk for WWFs støttemedlemmer og faddere.

Trykt på Hahnemuhle 290 gr. Bamboo fine art papir. Levereres uten ramme.

Formatet er A3 Henvendelser rettes til ljensen@wwf.no.

7

8

Les mer om WWFs arbeid i Namibia på www.wwf.no

Verdens Natur, desember 2013 19

Slik kan du bidra

© PRIVAT

START DIN EGEN INNSAMLING! Jane Elisabeth Tollefsen (20) har startet hele fire innsamlinger for WWF og har satt seg som mål å nå 12.000 kroner til jul. – Ikke alle kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, sier hun.

Jane Elisabeth Tollefsen er engasjert fadder i WWF. Hun vet at det nytter å engasjere seg og har hele fire innsamlinger gående for WWFsaker hun brenner for.

Heidi Katrine Bang

Den engasjerte tigerfadderen bestemte seg i høst for å gjøre en ekstra innsats for WWF. Nå har hun fire innsamlinger gående; en for hver av de fire dyreartene tiger, nes­ horn, elefant og isbjørn. Og sammen med en venninne er hun i gang med

å lage egne løpesedler med informa­ sjon hentet fra WWFs nettside som skal deles ut i hjembyen Elverum.

- Jeg regner med at vi når målet om minst 3.000 kroner i innsamlede midler for hvert av de fire dyrene før julaften. Jeg vil at dette skal være

som en julegave til dyrene, sier Jane Elisabeth Tollefsen.

- Jeg brenner veldig for natur og dyr – og særlig gjelder det ville dyr. Det er noe helt spesielt med dem som gjør at jeg vil bidra, sier Tollefsen.

Hun har ikke tidligere samlet inn penger for andre organisasjoner, men synes det er enkelt å starte egen elektronisk innsamling til WWF.

© MARTIN HARVEY/WWF-CANON

En «elefantastisk julegave» er en av fire innsamlinger som er satt i gang av Jane Elisabeth Tollefsen. – Ved å etablere trygge verneområder, støtte de modige viltvokterne og samarbeide med lokalbefolkningen, kan vi redde elefanten! skriver hun på innsamlingssiden.

En «elefantastisk julegave» er en av fire innsamlinger som er satt i gang av Jane Elisabeth Tollefsen. – Ved å etablere trygge verneområder, støtte de modige viltvokterne og samarbeide med lokalbefolkningen, kan vi redde elefanten! skriver hun på innsamlingssiden.

20 Verdens Natur, desember 2013

Slik kan du bidra

Fin måte å bidra - Jeg synes dette er en veldig fin måte å bidra på. Alle som sitter hjemme kan bidra og vite at pen­ gene de gir, går til det de brenner for. Det er WWF jeg brenner for. Å redde truede dyrearter er det viktigste vi kan gjøre, i tillegg til å bremse klimaendringene. Om vi

«Jeg vil at dette skal være som en julegave til dyrene» Jane Elisabeth Tollefsen

bremser klimaendringene, hjelper vi også de truede dyreartene.

- Nytter det å engasjere seg?

- Det vet jeg at det gjør. Om alle bidrar, så går det an å få til mye, sier Tollefsen.

Imponert over innsatsen Kampanjeleder Alexander Wie Flaa i WWF er imponert over Tollefsens innsats og ser gjerne at flere bruker engasjementet sitt på samme måte.

Flaa mener dette ikke minst blir viktig når WWF skal vie mye energi til omleggingen til et fornybart samfunn.

- Hvordan kan man bidra til en renere energi-framtid ved å samle inn penger til WWF? - Den internasjonale kampanjen som har fått navnet «Seize Your Power», handler i hovedsak om å vri investeringene til regjeringer og finansinstitusjoner verden over.

Skal vi få til det, krever det mye informasjonsarbeid og påvirkning.

Her i Norge vil det være viktigst å informere om fordelene ved et fornybart samfunn. I tillegg vil vi

gjerne gjennomføre flere prosjekter i utviklingsland, lik Champions District i Uganda, der vi bidrar til å skaffe tilgang til fornybar energi til enormt mange mennesker som ikke har tilgang til energi i dag. Jo flere midler vi får inn til dette arbeidet, jo mer slag­ kraftige blir vi og jo mer av arbeidet vårt får vi gjennomført, sier Flaa.

Samarbeid om en grønnere framtid WWF-Partnere

Sterke interesser Flaa påpeker videre at WWF jobber mot svært sterke interesser når vi vil påvirke for et fornybart sam­ funn.

- Andre næringer, som for eksempel oljenæringen, har store ressurser de kan bruke til påvirkningsog in­formasjonsarbeid. Derfor trenger vi penger, vi har ikke alltid vært så flinke til å innrømme det.

Jeg vil gjerne oppfordre så mange som mulig til å bli med oss og bidra i den grad de kan, fortsetter Flaa.

Faktaboksen på neste side forklarer hvordan du går fram for å bruke verktøyet «Start din egen innsam­ ling».

Slik starter du en innsamling Når du eller din bedrift oppretter en innsamling, får du din egen digitale innsamlingsbøsse som du kan sende videre, enten via e-post, Facebook eller andre sosiale medier.

• Gå inn på minaksjon.wwf.no • Velg hvilken sak du ønsker å samle inn til • Trykk «Start innsamling» og følg instruksjonene videre!

Andre samarbeidsparter Grieg Star Hydro Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, desember 2013 21

Fotorepotasjen

SKAL VI DANSE?

Det er 103 arter av dem, og de finnes bare på Madagaskar. Natur­ fotograf Tom Schandy opplevde både danse­ forestilling, konsert og spøkelsestreff i lemu­ renes rike.

Tekst og foto: Tom Schandy

Det er et skue uten like. Ulikt andre apekatter beveger lemur-arten sifa­ kaen seg på to bein. Den vesle skap­ ningen som kanskje er en halvmeter høy strekker seg, hever armene

22 Verdens Natur, desember 2013

i skulderhøyde og bykser sideveis bortover. Én etter én hopper de, åtte stykker i alt. Dette må være le­ murenes svar på «Skal vi danse?».

Jeg befinner meg midt i den tørre torneskogen sør på Madagaskar. Der ligger Berenty, et lite privat reservat.

Det er 22 år siden jeg var her sist og nå er jeg kommet for å oppleve de dansende verraux sifakaene på nytt.

Langt ute på et åpent område står et par trær hvor sifakaene har hatt en lengre lunsj. Nå på etter­ middagen er det på tide å søke tilbake til tryggheten i skogen.

Dermed må de ned på bakken og hoppe over et stort, åpent område til neste tre. En av de dansende

sifakaene har til og med en liten unge på magen, som holder seg fast så godt den kan.

Framme ved neste tre blir det en lang pause. Litt mer mat, litt hopping fra grein til grein. Så er det klart for neste etappe. Hele lemurfamilien må krysse en vei for å komme til skogen. Jeg tar oppstilling. Så kommer de – én etter én. Samme show, samme prosedyre.

Når alle er over veien, forsvinner de inn i skogen og blir borte.

Forestillingen er over for i dag.

Frekke kattaer Kattaene med sine lange svarte og hvite haler som bæres høyt hevet, som en vimpel bakpå en Harley Da­

Fotorepotasjen

Verraux sifaka, den dansende lemuren, et av naturens morsomste syn.

vidson, har derimot ikke tatt kvel­ den. Vi treffer en hel haug av dem, ikke oppe i trærne, men nede på bakken. De er lite sky, godt vant som de er til turister. Ved frokosten neste dag er de der igjen. Vi må passe godt på, så kattaene ikke stikker avgårde med maten, frekke som de er.

I det sola kommer opp og begynner å varme, lar de mat være mat. Nå er det solbad som gjelder. De setter seg godt til, sprer ut beina, holder fram armene og nyter solstrålene etter den kalde natta. Noen er mødre med små unger på magen.

Da jeg var på Madagaskar i 1991, fantes det 32 lemurarter.

I dag er tallet 103 arter. At det er 80 nye arter på 20 år har en enkel

Verdens Natur, desember 2013 23

Sifakaen i sprang mellom to trær.

forklaring: Et stort antall underarter er blitt oppgradert til arter, takket være ny DNA-forskning. Alle forskere er imidlertid ikke enig i alle oppgraderingene, så derfor varierer tallet noe fra kilde til kilde.

Som hvalsang i trekronene I en regnskog nordøst på øya, i Andasibe nasjonalpark, treffer jeg på en annen av Madagaskars karismatiske lemurer; indrien. Det vil si, jeg hører dem før jeg ser dem.

Indriene skriker høyt, som flerstem­ te saksofoner, det lyder nesten som hvalsang oppe i trekronene. Lyden bærer langt, to-tre kilometer. Etter hvert ser vi dem innta frokosten høyt der oppe.

Indrien har fin, lodden pels og ser ut som en blanding av teddybjørn og panda. Med sine 70-80 cm er dette den største av lemurene.

I mot­setning til de øvrige lemurene, mangler indrien hale, men mangelen på styreror hindrer den ikke fra å levere selvsikre 8-10 meter lange 24 Verdens Natur, desember 2013

hopp fra tre til tre.

Indrien fikk sitt navn ved en misforståelse. Da dyret ble vist fram til den europeiske zoologen Sonnerat for første gang på slutten av 1800-tallet, sa guiden på sitt klingende morsmål «Indri». Det betyr «Se der». Vitenskapsmannen misforsto og trodde dyret i tre­ toppen rett og slett het indri.

Spøkelser i natten I løpet av et par uker farter jeg rundt på øya og ser ulike lemurarter. Spesielt spennende er det å bevege seg ute med lommelykt i nattemørket, for over halvparten av lemurene er nattaktive. Når lyset treffer øynene, skinner de tilbake som hvite spøkelsesøyne. Det er ikke uten grunn at lemurer heter nettopp lemurer; det betyr nemlig spøkelse.

På slike nattlige utflukter ser man gjerne muselemurer. Det er flere arter av dem, men den aller minste blir bare 11 centimeter og veier

50 gram. Med store, runde øyne beveger den seg ut på insektjakt i nattemørket. Økologisk katastrofe Lemurene levde i lange tider i fred og harmoni på Madagaskar. Men da mennesket kom for 1500 år siden, var det slutt på idyllen. Mange av artene hadde velsmakende kjøtt, og 15 arter ble raskt utryddet. Den største av disse var på størrelse med en gorilla og veide 200 kg.

Snart gikk menneskene i gang med å hogge og brenne skogene. Nå er det igjen bare 8 prosent av den opprinnelige skogen. Det er en kata­ strofe for både lemurer og andre skoglevende arter.

Rovdrift på naturen Det er i dag 18 nasjonalparker, 5 naturreservater og 22 spesial­ reservater på øya. Det høres fint ut, men disse verneområdene utgjør bare 3 prosent av øyas landareal. Madagaskar er et av

Indrien er den største av lemurene og den med kraftigst stemme. Den lyder som en saksofon eller som en hval der den sitter oppe i trekronene.

verdens fattigste land, og mange steder foregår det rovdrift på naturen, blant annet ved omfattende svedjebruk hvor man svir av skog for å drive jordbruk. Selv inne i verneområdene foregår det slik virksomhet. Fortsetter denne rovdriften, vil mange arter bli utryddet. En internasjonal ekspertgruppe under Den inter­ nasjonale naturvernunionen, IUCN, konkluderte i fjor med at 90 prosent av alle lemurene kan bli utryddet innen 20-25 år, så sant det ikke settes i verk mer offensive verne­ tiltak.

Fisk og skog WWF arbeider for at det unike mangfoldet fortsatt skal eksistere og i år fyller WWF-Madagaskar 50 år. WWF-Norge har i lengre tid drevet prosjekter for å bevare Ma­ dagaskars unike ressursmangfold.

Lokal ressursforvaltning er en av bærebjelkene i WWFs arbeid på Ma­ dagaskar og andre steder i verden.

At lokalbefolkningen selv forvalter og drar fordeler av naturressursene gjør det mulig å skape en bærekraf­ tig økonomi på grasrotnivå. Noen av de beste resultatene har kommet gjennom arbeidet mot overfiske, nærmere bestemt et prosjekt i fire fiskerlandsbyer i Toliara, sørvest på øya. WWF-Madagaskar har, med støtte fra Norad, tatt i bruk fly for å overvåke avskogingen på øya.

Bildematerialet brukes til å kart­ legge utviklingen, og til å informere lokalbefolkningen om temaet på en helt konkret måte. I tillegg er skog­ voktere blitt opptrent til patrulje­ ring. Avskogingen på Madagaskar er redusert med 50 prosent de siste tjue årene. Resultatene er spesielt gode i de vernede områdene, hvor det nes­ ten ikke finnes avskoging lenger.

Øyekontakt med Madagaskars største lemur, indrien.

LEMURFAKTA • Lemurene er ikke ekte primater, men halvaper. I likhet med høyere aper har de gripehender og gripeføtter, og de fleste artene er trelevende.

• Lemurene finnes bare på øya Madagaskar i Det indiske hav.

• Indrien er den største – 70-80 cm lang, musemakien den minste, bare 11 cm lang.

• Lemurene er hovedsakelig vegetarianere som spiser frukt og blader. Noen har imidlertid spesialisert seg på insekter. Det er både dagaktive og nattaktive lemurer.

• Det er i alt 103 arter.

Verdens Natur, desember 2013 25

Internasjonalt naturvern

- Det som skjedde på Balkan var de reneste skrekkhistoriene. Jeg forstår ikke hvordan det er i ettertid for dem som ble direkte rammet.

Men folk som er glade i naturen er gode men­ nesker. Derfor har vi fått det til.

Det sier Leon Kebe, regional koordinator for WWFs naturvernarbeid på Vest-Balkan.

Han snakker om programmet Dinaric Arc, som har ført blant andre bosniere, serbere, kosovarer og montenegrinere fra tidligere krig til samarbeid for å bevare de mange naturskattene på Balkan. Her finnes mye av Europas rikeste natur og dyreliv. WWF-Norge bidrar til arbeidet, som har som mål å etablere et sammenhengende nettverk av 80 parker i regionen.

Signerer samarbeid Fra 2. til 5. desember blir det ar­ rangert en banebrytende konferanse i Montenegro, hvor miljøvernmi­ nistrene i Albania, Bosnia-Hercego­ vina, Kroatia, Kosovo, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia skal signere en samarbeidserklæring for å styrke det videre Dinaric Arcarbeidet.

Jeg er stolt av at WWF-Norge bidrar til å trygge Europas naturskattkammer, og at dette i tillegg bidrar til fred og stabilitet for folkene som lever der, sier generalsekretær Nina Jensen, som selv skal delta på konferansen.

26 Verdens Natur, desember 2013

© WWF-NORGE/ZANETE ANDERSONE-LILLEY

NÅR NATURVERN BLIR FREDSARBEID

WWFs Deni Porej i dialog med en serber, en makedoner, en albaner og to kroater i forbindelse med en feltreise til slovenske verneområder

På hver sin side av frontlinjen Leon Kebe var 24 år gammel da landet erklærte sin uavhengighet fra Jugoslavia i juni 1991. Under krigen som fulgte, ble han innkalt til politi­ styrkene. På andre siden av front­ linjen kjempet en serbisk-slovensk nittenåring ved navn Deni Porej, som avtjente førstegangstjenesten i den føderale hæren. I dag er de kolleger i WWF og samarbeider om Dinaric Arc-programmet, Deni som fagsjef i WWFs Middelhavsprogram (WWF MedPo).

- Jeg hadde akkurat kommet tilbake fra ett år på skole i USA. I mili­ tæret var det unge menn fra ulike deler av Jugoslavia og forskjellige etniske grupperinger. Hva kan jeg

si. Vi var nitten år gamle og havnet plutselig midt i en borgerkrig. De sa at vi måtte beskytte Jugoslavias grenser, forteller Deni, som vokste opp i Beograd med serbisk mor og slovensk far.

- Det var naturligvis vanskelig for meg at jeg hadde familie i Slovenia da jeg ble sendt dit… Men etter ett år var heldigvis min tid i militæret over. Etterpå begynte jeg på universitetet og hadde ikke mer befatning med krigene.

Politisk konflikt, ikke etnisk På den slovenske siden var Leon sjokkert over at løsrivelsen hadde ført til væpnet konflikt.

- Jeg trodde virkelig at vi ville finne

Internasjonalt naturvern © MICHEL GUNTHER/WWF-CANON

Balkan er et av Europas mest naturrike områder, med alt fra solsvidde kystområder til frodige skoger og kalkrike fjell.

Kjærlighet til naturen Verken Deni eller Leon hadde sett for seg at et program som Dinaric Arc noensinne skulle finne sted.

Innimellom kan de fortsatt bli over­ rasket over at arbeidet har kommet så langt, at samarbeidet snart skal befestes av miljøvernministere fra åtte land.

- Vi driver med naturvern, men

dette er også et fredsprosjekt. Da Jugoslavia ble dannet etter andre verdenskrig, var det på et rent poli­ tisk grunnlag. Dinaric Arc handler om hva folk faktisk har felles; kjær­ ligheten til naturen, bekrefter Leon.

- Det finnes fortsatt dype arr på Bal­ kan, og konflikter som ennå ikke er løst. WWFs oppgave er ikke å drive med politisk spill, men å jobbe med det vi kan best. Slik kan vi legge til rette for samarbeid mellom partene, sier Deni og avslutter: - Vi gjør det fordi vi vet at naturver­ diene i regionen trenger en innsats fra alle land.

© WWF-NORGE/Z ANETE ANDERSONE-LILLEY

en fredelig løsning. Men den ene dagen feiret vi uavhengighetserklæ­ ringen over hele Slovenia, neste dag kom det tanks rullende, sier han og fortsetter ettertenksomt: - Skjønt vi var heldige, tross alt, fordi det var snakk om en politisk konflikt, ikke etnisk.

Leon ble sendt til Cerknica, sørvest i Slovenia. Som politimann var han stort sett involvert i sivilforsvaret.

- Det var kamper der også; føderalt militære som angrep slovenske stillinger og barrikader. Etter at det hele var over, hadde vi faktisk en del krigsfanger. Det har vært rart for meg å tenke på nå i ettertid. De var på samme alder som Deni. Han kunne ha vært en av dem.

- Vi driver med naturvern, men Dinaric Arc er også et fredsprosjekt, sier Leon Kebe.

Den dinariske bue En region i det sørøstlige Europa som dekker et areal på ca. 100.000 km2 og mer enn 6.000 km kystlinje. Den omfatter hele området mot det østlige Adriaterhavet, fra byen Trieste (Italia) til Tirana (Albania) og strekker seg over følgende land: Italia, Slovenia, Kroatia, Bosnia og Hercegovina, Serbia, Kosovo, Montenegro og Albania.

Trieste

Tirana

www.discoverdinarides.com

Verdens Natur, desember 2013 27

Naturvenn

Hvordan vil du bidra til fornybarsamfunnet?

Først og fremst vil jeg gjennom min jobb som klima- og miljøvernminister arbeide for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Da må vi blant annet satse på kollektivtrafikk, miljøteknologi og fornybar energi.

Det å legge til rette for grønn vekst blir viktig de neste årene.

Vil du sikre naturmangfoldet i kampen for å redde klimaet?

Ja, disse to spørsmålene henger klart sammen. Frivillig skogvern og bevaring av regnskog er eksempler på hvordan dette går hånd i hånd.

Regjeringens regnskogsatsing skal nå bli samlet i Klima- og miljøvern­ departementet. Det gir et tydelig klimastempel på denne satsingen.

Hva er din beste naturopplevelse?

Jeg padler havkajakk, gjerne i skjærgården rundt Lillesand. Det gir en helt egen nærhet til havet og naturen rundt.

28 Verdens Natur, desember 2013

© ANNE ELISABETH SCHEEN/MILJØVERNDEPARTEMENTET

LOVER TYDELIG KLIMA­STEMPEL

Tine Sundtoft ble Norges første klima- og miljøvernminister 16. oktober i år. Hun er opptatt av å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn.

... og din verste naturopplevelse?

Dårlig skiføre og bakglatte ski. Jeg liker veldig godt å gå på ski, og har hytte på Hovden.

Har du drømt om å bli miljøvernminister?

Jeg engasjerte meg politisk for over 25 år siden for å påvirke samfunnsutviklingen. Mitt ønske er at våre barn skal kunne overta en klode er som er i minst like god forfatning som den vi selv overtok.

Personlig er jeg svært opptatt av at vi har et forvalteransvar og at vi legger et generasjonsperspektiv til grunn for politikken som føres.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Først og fremst kan man kildesortere. I tillegg forsøker jeg å unngå en bruk-og-kast mentalitet ved å kjøpe ting som varer. Som forbrukere kan vi også aktivt stille miljøkrav til de produktene vi kjøper. Vi kan også sørge for å velge produkter med lavt energiforbruk.

NATURVENN Tine Sundtoft (H), klimaog miljøvernminister

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Det er så mange å velge mellom. Jeg mener det er viktig at flest mulig, både enkeltpersoner, skoler og bedrifter, gjør en innsats for miljøet.

Vågsbygd skole i Kristiansand fikk Vest-Agders fylkeskommunes miljøpris. De har hatt ”gå til skolen”aksjoner og har også blitt sertifisert som Miljøfyrtårn. ... og hvem er miljøsynder?

Jeg har ikke noen spesielle navn på blokken, men synes at de som ikke tar de enkleste grep for å leve et grønnere liv godt kan tenke seg om to ganger.

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Familien min.

Quiz

VISSTE DU AT… • fornybare kilder som vind, vann, jordvarme og sol kan dekke hele verdens energibehov innen 2050?

Allerede med dagens teknologiske løsninger er det mulig å oppnå 95 prosent forsyning med fornybar energi.

• vi kan redusere vår avhengighet av fossil energi med 70 prosent innen 2040?

• om bare 0,3 prosent av Saharaørkenen var et konsentrert solkraftverk, kunne det forsynt hele Europa med energi?

• Visste du at selveste FN-sjefen Ban Ki-Moon vokste opp i et hus uten elektrisitet og leste leksene sine med lyset fra et stearinlys, i likhet med 1,3 milliarder andre mennesker?

• innen 2050 kan mer enn en tredel av verdens hus og bygninger varmes opp med jordvarme?

• om vi kunne utnytte 0,1 prosent av havets energi, kunne vi skaffe energi til 15 milliarder mennesker?

QUIZ 11. Hvem står bak Telysjakten?

2. Hvor mange lemur-arter fantes i 1991?

12. Hvem får være med på Telysjakten for første gang i år?

3. Hvor mange lemur-arter finnes i dag?

13. Hvem leder WWFs internasjonale klima- og energinettverk?

5. Hva betyr lemur-navnet Indri?

6. Hvilket jubileum feirer WWFMadagaskar i disse dager?

7. Hvor stor andel fornybar energi-forsyning er det mulig å få innen 2050 med dagens teknologi?

• med en million flere vindmøller på land og ett hundre tusen flere vindmøller til havs, kan hele elektrisitetsbehovet til 25 prosent av jordens befolkning innen 2050?

LES SVARET I ET SPEIL!

1. Hvor i verden bor lemurene?

4. Hvorfor har antallet arter økt?

• innen 2050 vil vi spare nesten fire trillioner (4 000 000 000 000 000 000) euro hvert år med energieffektiviserende tiltak og billigere drivstoff?

14. Hva heter det norske fondet som WWF vil skal investere mer i fornybar energi?

15. Hvilken by var vertskap for FNs klimatoppmøte i år?

16. Hvor mye av jordas overflate er dekket av skog?

17. Hva heter verdens raskest voksende skogsertifisering?

8. Hvor holdes den banebrytende konferansen om naturvern på Balkan i begynnelsen av desember?

18. Hva heter Norges klima- og miljøvernminister?

9. Hvor mange telys har skolebarn samlet inn de to siste årene til Telysjakten?

19. Og hva heter generalsekretæren i WWFNorge?

10. Og hva tilsvarer det i reduserte CO2-utslipp?

20. Hvor bor verdens siste fjellgorillaer?

nasjonalpark: Virunga 20. I Afrikas eldste 19. Nina Jensen 18. Tine Sundtoft Council) 17. FSC (Forest Stewardship 16. 30 prosent 15. Warszawa Utland, også kalt oljefondet 14. Statens Pensjonsfond 13. Samantha Smith 12. Barnehagebarn og Hydro med Grønt Punkt, Syklus 11. WWF og IKEA, i samarbeid 10. 130 tonn.

9. 20 millioner 8. Montenegro 7. 100 prosent 6. 50 år 5. «Se der» forskning. arter, takket være ny DNAer blitt oppgradert til 4. Et stort antall underarter 3. 103 2. 32 1. Madagaskar

Verdens Natur, desember 2013 29

Partnersamarbeid © ELOPAK

RIKTIG KARTONG GJØR GODT FOR NATUREN Kan en drikkekartong bidra til et bedre miljø?

WWFs partner Elopak har som mål at tømme­ ret som hvert år må til for å produsere mange millioner kartonger, kun hentes fra bære­ kraftig skogbruk.

Heidi Katrine Bang

- Skogen er en fornybar ressurs menneskene kan høste av til evig tid, men for å stanse tapet av arts­ mangfoldet i naturen må skogbruket verden over bli bærekraftig, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Mer enn 30 prosent av jordas overflate er dekket av skog og skogen er levested for mer enn to tredeler av alle landlevende arter.

Samtidig inneholder skogen den største andelen av verdens truede arter.

Miljømerke over hele verden Derfor har WWF vært en av pådriverne bak sertifiseringsordningen FSC TM (Forest Stewardship CouncilTM), som sikrer at skogbruk skjer på en mest mulig bærekraftig måte.

FSC ble etablert som en respons på økt avskoging og et voksende salg av ulovlig hogd tømmer verden over. Etter miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992, samlet en gruppe bekymrede forretningsfolk og representanter fra miljø- og sosiale organisasjoner seg for å 30 Verdens Natur, desember 2013

Innen 2015 skal alt tømmeret som brukes til å lage Elopaks kartonger være hentet fra dokumentert lovlig og ansvarlig drevet skog.

© BRUNO PAMBOUR / WWF-CANON

Bærekraftig skogbruk er avgjørende for å stanse tapet av artsmangfoldet i naturen. © ELOPAK

finne en løsning på den negative trenden i verdens skoger. De identifiserte utfordringene med dagens skogbruk og sammen kom de fram til løsninger og tiltak som ble til verdens raskest voksende skogsertifisering, nemlig FSC. I dag er ordningen representert over hele verden.

Kun bærekraftig innen 2015 Skog brukes til mye. Også til produksjon av mange millioner kartonger hvert eneste år.

- Siden skogen representerer en naturlig fornybar og resirkulerbar råvare, er drikkekartonger en av de mest miljøvennlige emballasjetypene for flytende næringsmidler, sier administrerende direktør Niels Petter Wright i Elopak.

WWF og Elopak har samarbeidet om bærekraftig skogbruk og reduksjon av CO2-utslipp siden 2008.

- Vi støtter hverandre i arbeidet med å få flere aktører innen bransjen til å bruke FSCs kriterier for ansvarlig skogsdrift, sier Jensen.

- Vi mener at myndigheter over hele verden tar for lite ansvar for å

Administrerende direktør Niels Petter Wright i Elopak.

bevare miljøet. Elopak ønsker å gi forbrukerne tilgang til ansvarlige drikkekartonger ved å forplikte oss til at alt tømmer som inngår i våre kartonger skal komme fra dokumentert lovlig og ansvarlig drevet skog innen 2015. Videre har vi en målsetning om å kunne levere 100 % FSC sertifisert materiale innen 2020, sier Wright.

Trussel mot naturen - Skogene er hjem for store deler av verdens dyr og arter og samtidig en fornybar ressurs og livsgrunnlag

for mennesker. Gjennom FSCsertifisering stilles det krav til at skogsdriften må skje på en måte som tar hensyn til natur og mennesker. Uansvarlig skogsdrift er blant de største truslene mot naturen. Det er et godt og viktig signal at en så stor forbruker av trevirke som Elopak vill gå foran ved kun å bruke FSC-sertifisert råvare til all sin drikkeemballasje.

Et tydelig FSC-merke på drikkekartongene, slik vi allerede finner på Tine-melken, kan også bidra til større kjennskap til FSC i Norge, slik at bevisste forbrukere kan etterspørre sertifiserte produkter, sier WWFs fagsjef Arild Skedsmo.

Godt skogbruk Hovedformålet med sertifiseringsordningen FSC er å bidra til et miljømessig, samfunnsnyttig, sosialt og økonomisk godt skogbruk i verdens skoger. I et FSC-sertifisert skogbruk skal biologisk viktige områder spares for hogst og de miljømessig beste løsningene brukes der det hogges. Nasjonale regler for skogbruk blir etablert etter en enighet mellom aktører som representerer økonomiske, sosiale og økologiske interesser, hvor alle parter har lik medbestemmelsesrett.

Verdens Natur, desember 2013

Kr 200

Kr 275 (før 398)

ISBJØRNSMYKKE Arts & Crafts har spesialdesignet dette elegante isbjørnsmykket til inntekt for WWFs arbeid. Smykket er laget i sølvplatert nikkelfritt ma­ teriale. Lengden på kjedet er 90 cm

WWF-KALENDER

K r 99

OCEAN GIANTS En fantastisk dokumentar fra BBC Natur om havets kjemper! Filmen har un­ dertekst på norsk.

Kr 0

Kr 125 (før 175)

BESTILL PÅ WWF.NO/BUTIKK

HANDLENETT Når du bestiller varer fra nettbutikken i desember, får du et handlenett i økologisk bomull med på kjøpet.

I denne kalenderen kan du lære om truede dyrearter og leveom­ råder, både i Norge og resten av verden. Bildene følges av tekster som forklarer hvorfor disse dyreartene og naturområder er verdt å bevare, og beskriver hva WWF gjør for å hjelpe.

NYDELIGE WWF-BAMSER Fløyelsmyke kosedyr i topp miljøvennlig kvalitet. Favorittgaver til små dyre‑ venner? Lengde mellom 20-25 cm.

Porto/ekspedisjonsgebyr på kr 49 per ordre, uan­ sett hvor mange produk­ ter du bestiller. Husk å bestille dine gaver før 16. desember slik at de kommer frem til jul.

Frakt maks Kr 49