Vn 1 2014 issue

Verdens Natur

MAGASIN APRIL

2014

UTGIS AV WWF-NORGE 29. årgang

LYS FRAMTID

VINN HOTELLNATT

NYTT LIV FOR NESHORN

NATURVENN

WWF bidrar til at be­­­ folkningen i Uganda får energi fra rene kilder.

Det redder liv.

Side 6

Verv en venn og vinn en natt på hotell! WWF har et eget «pusterom» i Oslo.

Side 20

Fra Disney World til reservat med væpnet vakthold døgnet rundt.

Side 22

NRKs Jon Almås finner humor i det meste, også miljønyheter.

Side 28

Leder

Framtiden starter hjemme 12

3

WWF gir deg råd om hvordan du kan starte fornybarrevolusjonen hjemme hos deg selv.

DET SKJER! Norske penger kan endre verden

4

Solskinn skaper framtid i Uganda

6

Dyrene rammes av nytt klima

10

Start grønn revolusjon hjemme

12

Miljøvern nytter!

14

Gir bryllupsgavene til WWF

18

6

Miljøbistand gir tryggere framtid uten helsefarlig energi i Uganda. ©HEIDI KATRINE BANG

Bildet 16

Redder liv med sol

Gir bort gavene til WWF

22

Fornybare rekorder

26

Naturvenn: Jon Almås

28

Quiz og Visste du at..?

29

Globale og innovative partnere

30

Vokter neshorn 24 timer

© WILL BOASE

Fotoreportasjen: Neshorn får nytt liv

22

I reservatet Rhino Fund Uganda får neshorn nytt liv og blir beskyttet av vakter hele døgnet. © NRK

21

18

Stian og Marika ønsket seg bidrag til WWFs arbeid i stedet for vanlige bryllupsgaver.

Vervekonkurranse 20 Elektronisk blad

© WWF-NORGE/WILL BOASE

TEMA: DET SKJER

© HENRIK PRYSER

INNHOLD

Naturvenn: Jon Almås

28

-Dårlig samvittighet er da også noe, sier Jon Almås om egen miljøbevissthet.

Leder © HEIDI KATRINE BANG / WWF-NORGE

VI BIDRAR TIL EN TRYGGERE FRAMTID Energi er nøkkelen til et bedre liv for millioner av mennesker. Ren energi, fra kilder som ikke bidrar til klimautslipp, er nøkkelen til vår felles framtid.

Det er ingenting som gjør meg stoltere enn når jeg hører historier som den til Naomi Nyalwa (17) fra Uganda, som nå kan gjøre lekser uten å risikere helsa, etter at familien har byttet ut parafin med en lyspære som får energi fra et solcellepanel på taket. Stolt, fordi WWF har vært en viktig bidragsyter til at Naomi og mange med henne nå har et bedre liv. I dette bladet kan du lese mer om Naomi og de gode resultatene fra vårt arbeid med ren energi i Uganda og andre steder.

At kampen for energi er kampen for et bedre liv, merker vi aller sterkest når vi jobber for at de 1,3 milliarder mennesker som ikke har tilgang til elektrisitet i dag, skal få det fra evigvarende kilder fra naturen. Tilgang til ren energi vil redusere klimagassutslipp og tapet av naturmangfold, styrke kvinners og barns helse og er generelt en forutsetning for velstandsutvikling.

Men kampen for ren energi er like viktig her hjemme.

Skal vi hindre de mest dramatiske klimaendringene, både for mennesker og for dyr, må energiforsyningen rett og slett bli fornybar. I WWF jobber vi

intenst med dette over hele verden.

I Uganda bidrar vi til å skape et bedre liv for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Her i Norge jobber vi med å få politikerne til å ta klimamålene på alvor og med å få investorer til å plassere penger i fornybar energi og samtidig droppe å investere i olje, gass og kull. Det norske oljefondet, SPU, er verdens største statlige investeringsfond. Om bare 5 prosent av dette fondet settes av til investeringer i infrastruktur for fornybar energi, kan det snu oppned på verdens energiforsyning.

Arbeidet for å fremme en fornybar framtid, har gitt utrolige resultater på bare kort tid. Mange forstår hvor viktig dette er og brenner etter å ta steget inn i fornybarsamfunnet. Det er veldig godt nytt for mennesker, dyr og natur over hele kloden. Jo flere støttespillere vi har, jo større resultater klarer vi å oppnå.

Takk for at du støtter arbeidet vårt, det er viktigere enn noensinne!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Produksjonsansvarlig: PoliNor

Layout: Malin Redvall

(FSC-godkjent)

Redaksjonsråd: Zanete Andersone-Lilley Denise Kohn Fredrik Myhre Stefan Norris Bente Bakken

Forsidefoto: Shutterstock/isak55/WWF

Papir: Novapress Silk 115g

Illustrasjoner: WWF, Malin Redvall

Verdens Natur, april 2014 3

© ILLUSTRASJON MALIN REDVALL / WWW.REDDESIGN.NO

NORGE SPU = 5.000 milliarder

Norske sparepenger kan bidra til å endre verden.

5 prosent av oljefondet (SPU) kan snu opp-ned på verdens energiforsyning.

Henrik Pryser Libell

Det norske Statens Pensjonsfond Utland (SPU), populært kalt oljefondet, er med sine 5.000 milliarder kroner verdens største statlige investeringsfond.

– Hvis bare en liten andel settes av til infrastruktur for fornybar energi, vil det sørge for at dine og mine sparepenger bidrar vesentlig til den globale fornybarrevolusjonen som er nødvendig for at verden skal nå sine

4 Verdens Natur, april 2014

5% av SPU

KAN ENDRE VERDEN

klimamål, sier WWFs klimarådgiver Lars Erik Mangset.

I dag investerer fondet stort sett i aksjer og statsgjeld, med en liten andel satt av til eiendom.

WWF mener Stortinget må gi SPU mandat til å sette av 5 prosent av fondet til di­rekte investeringer i infrastruktur for fornybar energi.

På regjeringens klimakonferanse i mars varslet Erna Solberg at SPU skal investere mer i fornybar energi og bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land. Detaljene blir presentert i stortingsmeldingen om forvaltningen av SPU, som kommer i disse dager.

Sparer mer enn Norges forbruk Hvis 5 prosent av fondets verdi er investert fornybart innen 2020, vil dette bygge så mye ren produksjon av energi at det hvert år kan erstatte

fossil energi tilsvarende mer enn hele Norges samlede utslipp av CO2.

– Ved å investere målrettet i vind­ møller og solenergiparker, kan norske sparepenger bidra til å endre verden, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Tjener mer enn på statsg jeld Det danske pensjonsfondet, Pension Danmark, har allerede investert mer enn 5 prosent av sin portefølje i infrastruktur for fornybar energi.

Avkastningen på de midlene forventes å ligge 3 til 5 prosent høyere enn den man får på vanlige statsobli­ gasjoner. Flere fond har gjort gode erfaringer allerede i Europa.

Investorselskapet Allianz har hatt en avkastning på 7 prosent i sitt spesialfond for vind og sol, og spanske solcelleparker har hatt en forventet avkastning

© COLOR BOX

på 8 prosent. Til sammenlikning har oljefondet gjennomsnittlig 3,4 prosent avkastning per år, justert for inflasjon frem til 2013. SPU eier tilsammen 1,3 prosent av verdien på alle verdens børser. Hva en så stor investor investerer i, får stor oppmerksomhet internasjonalt. Nettopp derfor får de norske investeringene stor oppmerksomhet i WWFs globale kampanje «Det skjer!».

– Oljefondet kan brøyte vei for andre fond, sier Mangset.

Verdens energibyrå (IEA) mener den internasjonale inve­ steringsstrømmen må vris fra fossil til fornybar energi innen 2017 dersom verden skal nå klimamålene om å hindre at den globale tempe­ raturen stiger mer 2 grader.

Tenke­tanken Climate Policy Institute mener institusjonelle

investorer kan sikre en firedel av investeringsbehovet og halvparten av gjeldsbehovet OECD-landene trenger for å nå den internasjonale klimamålsettingen.

Norsk klimamuskel – Norge kan spille en langt større klimarolle internasjonalt enn landets størrelse alene skulle tilsi, sier Mangset.

WWF mener sikringen av fornybare investeringer også vil være viktig for norsk økonomi. Når oljen tar slutt, blir det som kjent vanskelig å tjene penger på den.

–Oljefondet skal i teorien investeres i evigheten. Da sier det seg selv at det ikke lønner seg med investeringer som undergraver bærekraftig utvikling, sier Mangset.

Fakta Oljefondet (SPU)

• Statens pensjonsfond utland (SPU) er verdens største statlige investeringsfond.

• Finansdepartementet forvalter fondet og Norges Bank har den daglige driften.

• Pengene i fondet er statens inntekter fra petroleumsvirksomhet samt avkastningen som plasseringene av fondets formue gir.

• Fondskapitalen er plassert i utlandet i obligasjoner, aksjer og eiendom. Pengene som går ut av fondet er en årlig overføring til statskassen. Størrelsen på uttaket styres av handlingsregelen vedtatt av Stortinget i 2001.

Verdens Natur, april 2014 5

Ren energi

Ugandiske Uenice, Scovia og Jofit forsøker å gjøre lekser i det dårlige lyset fra en parafinlampe. Den avgir helsefarlig os som jentene puster inn hver dag. Familien er en av de mange som ikke har tilgang til elektrisitet.

SOLSKINN REDDER BÅDE MILJØ OG MENNESKER Uenice, Scovia og Jofit puster inn helsefarlig os fra parafinlamper hver kveld. Noen få mil unna sitter Naomi og leser lekser under en tent lyspære.

Forskjellen er et solcellepanel – og et ren energiprosjekt som WWF bidrar til i Uganda.

Tekst: Bente Bakken Foto: WWF-Norge/Will Boase 6 Verdens Natur, april 2014

– Parafinen gjør at øynene svir, og vi blir søvnige når vi gjør lekser, forteller Scovia Mbambu (15).

De tre jentene bor i distriktet Kasese sørvest i Uganda. Familien tilhører de 93 prosentene av den ugandiske befolkningen som ikke har tilgang til elektrisitet.

– Noen ganger bruker vi stearinlys, men stort sett har vi parafinlamper.

Det er vanskelig å se når vi skal gjøre lekser, for lyset er dårlig og flakker hele tiden, sier Scovia.

Etter knappe ti minutter i stuen, blir lukten av parafin påtakelig – selv om vinduet står åpent. Fotografens hånd

Fornybar framtid

Takket være WWF og Champion District-prosjektet, kan Naomi Nyalwa endelig studere i skikkelig lys.

dratt gjennom parafinflammen viser hva jentene puster inn: Noe sort og blankt legger seg i et tynt lag på huden.

3,5 millioner dødsfall årlig Når det ikke finnes elektrisitet, må energibehovet i hverdagen dekkes på annet vis. I Uganda, som i så mange andre afrikanske land, tyr folk til ved og trekull når de lager mat over åpne ildsteder, og altså parafin til belysning. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør 3,5 millioner mennesker hvert år på grunn av slik innendørs luftforurensning.

I tillegg skader det natur og miljø.

Behovet for ved og trekull bidrar ofte til avskoging, og er ikke bra når vi vet at verden må skifte fra olje, kull og gass til fornybar energi dersom vi skal bremse de mest ekstreme konsekvensene av klimaendringene.

– Hele 1,3 milliarder mennesker lever uten tilgang til elektrisitet, ifølge anslag fra 2011. Det er avgjørende at disse får ren energi fra kilder som vind, vann, jordvarme og sol, sier Marte Ness, fagrådgiver med ansvar for WWFNorges klima- og energiarbeid i Uganda.

AFRIKA Uganda

Kasese

Madagaskar Verdens Natur, april 2014 7

Nyalwa (17) slår på en lyspære og setter seg i stua for å lese.

Strømmen kommer fra et solcelle­ panel på taket, anskaffet gjennom Champion District-prosjektet.

– Nå har jeg godt nok lys til å stu­ dere. Øynene mine pleide å gjøre vondt på grunn av parafinosen, sier Naomi.

Tvillingene Edith Nyangoma og Dorothi Nyakato hoster ikke lenger etter at familien fikk solcellepanel og strøm i stedet for parafinlamper.

Champion District Ideen om et foregangsdistrikt som viser vei ut av energifattigdom dukket opp i 2011, da WWF samlet miljøvernere, næringsliv og statsansatte til energiseminar i Uganda. I 2012 gikk startskuddet for pilotprosjektet i Kasese, hvor det bor 700.000 mennesker. Arbeidet skjer gjennom et partnerskap bestående av WWF, distriktmyndigheter, lokale bedrifter, organisasjoner og banker. Nye forretningsmodeller gjør at folk kan skaffe seg solcellepaneler og helseog miljøvennlige kokeovner på nedbetaling.

– Hele 2.000 husstander har kjøpt solcellepaneler, og 10.000 familier 8 Verdens Natur, april 2014

bruker de nye kokeovnene. Det har ført til økt livskvalitet og færre helseproblemer, sier David Duli, landsjef for WWF i Uganda.

Godt nok lys til å studere I landsbyen Kabukero koser et tvillingpar seg på fanget til moren, Joy Nyalu. Ni måneder gamle Edith Nyangoma og Dorothi Nyakato er yngst i en søskenflokk på sju. De har tilbrakt dagen uten en tråd på kroppen, men nå er sola på vei ned og små klesplagg hentes frem.

Idet mørket siger innover familiegården til lyden av husdyr som gjetes inn for natten, skjer det noe uvanlig: Eldstejenta Naomi

Fornøyd næringsliv Solcellepanelet til Naomis familie er levert av BBOXX, en av næringslivspartnerne i Champion Districtprosjektet.

– Folk er stort sett fattige, så det er vanskelig å spare nok penger til et sol­cellepanel. I tillegg bor mesteparten i landlige områder hvor det er begrenset med forhandlere. WWF har løst disse problemene, sier Andrew Kent, distribusjonsdirektør for BBOXX i Uganda, og utdyper: – WWF har folk i felten og et kontaktnett av lokale organisasjoner som fungerer som effektive mellomledd. Nå utvider vi med vårt eget distribusjonsnett basert på disse erfaringene. Det er noe av tanken med Champion District; at prosjektet skal vokse og leve sitt eget liv.

Håp om lysere fremtid Uenice, Scovia og Jofit sitter bøyd over skoleboken med parafinlampen foran seg. Det blir stadig mørkere ute. Idet vi forlater dem og kaster et blikk tilbake mot huset, er det bare så vidt vi aner et skimmer av lys der inne.

Faren i familien var ikke hjemme denne kvelden. Men han får høre om Champion District i etterkant, og kan ikke tro at det er mulig å kjøpe solcellepanel på nedbetaling.

– Åh, jeg har ventet på noe sånt...

Det er utrolig… Ja, jeg skal få det til!

WWF har siden 2012 bidratt til et ren energi-prosjekt i Uganda, kalt Champion District. Kanskje kan det skaffe Scovia og familien en fremtid uten helsefarlige parafinlamper.

ENERGI-ENQUETE FRA «CHAMPION DISTRICT»

HVA ER DET VERSTE VED IKKE Å HA ELEKTRISITET?

ROSE MUHINDO, fra Ndugutu i distriktet Kasese – For meg var det at jeg ikke kunne lytte til radio og bli oppdatert på utviklingen i samfunnet. Nå har jeg skaffet meg solcellepanel gjennom Champion District og hører på radio hele dagen!

DOREEN MUSOKI, fra Mahango i distriktet Kasese – Å sitte i tilnærmet mørke hver kveld, det synes jeg var det verste. Og osen fra parafinlampene. Nå som jeg har solcellepanel, har jeg heldigvis sluttet å hoste.

WILSON BWERUKA, fra Omukath i distriktet Kasese – All røyken fra parafinlampene som får barna mine til å hoste. Og så sliter de med å gjøre lekser, fordi lyset fra disse lampene er så dårlig. Derfor planlegger vi å kjøpe solcellepanel.

Verdens Natur, april 2014 9

DYRENE RAMMES AV KLIMAENDRINGER Naturens største fiende er mennesket.

En rekke dyrearter er nå kritisk truet av klimaendringer.

temperaturer og endret værmønster, noe som igjen vil påvirke både mennesker og dyrene som lever der, blant annet neshorn og elefanter.

– Bønder kan for eksempel bli Tekst: Julie Kojan tvunget til å flytte på seg til områder med mange ville dyr, fordi de ikke lenger klarer å dyrke jorda der hvor Global oppvarming kan gi ulikt ekstremvær etter hvor du befinner deg de pleide å bo. Dette kan øke faren i verden: Lengre og mer intense tør- for konflikt mellom mennesker keperioder, mer regn og flom, høyere og dyr om vannressurser, beite­ marker og leveområder, sier temperaturer, lavere temperaturer, Melissa de Kock, seniorrådgiver hos storm og flom. Dette kan føre til WWF-Norge. svekket matsikkerhet, reduserte inntekter, økt fattigdom og større En ekstra byrde sosiale forskjeller blant mennesker.

Mer intense tørkeperioder og flom vil Men også dyrene er i høyeste grad også kunne føre til at stadig flere dyr skadelidende.

Ifølge FNs klimapanel, kan Afrika dør av mangel på vann og mat, eller heteslag. Og hvis byttedyr bukker bli spesielt hardt rammet av økte

NATUREPL.COM/MARK CARWARDINE/WWF-CANON

Elvedelfiner er blant dyrene som rammes av klimaendringer allerede i dag.

10 Verdens Natur, april 2014

under fordi det ikke finnes gress eller trær som de kan spise, påvirker det også mattilgangen til rovdyr, for eksempel løver.

Men afrikanske dyrearter er ikke de eneste som kan bli direkte påvirket av klimaendringene.

– Vi ser allerede tydelige tegn til at snøleoparder, enkelte tigere, isbjørner, elvedelfiner og sjøskilpadder opplever endringer på kroppen. Skjønt alle disse dyra blir i enda større grad utsatt for påkjenninger som følge av menneskelige aktiviteter i leveområdene sine.

Klimaendringene gjør det ekstra vanskelig for dem å håndtere dette, forklarer de Kock.

© BRUCE W. BUNTING/WWF-US

Klimaendringene er bare noen av de menneskelige påvirkningene dyr som snøleoparden kjenner på. © WILD WONDERS OF EUROPE/MUNIER/WWF

Reinsdyr leter etter mat – Også dyr her i Norge merker klimaendringene på kroppen. Hos oss er lemen en nøkkelart i fjellnaturen, og den får det vanskeligere med klima­endringene. Lemen bor under snøen om vinteren, men når snøen blir tyngre og våtere eller fryser til is, blir det vanskeligere for dem å overleve, sier WWFs skogrådgiver Trude Myhre.

– I tillegg til dyr som er avhengige av lemenår, er det villreinen som har de dårligste utsiktene ved et varmere klima. Den lever jo av å spise lav og gras som den graver fram fra snøen om vinteren. Det er lett å tenke seg hvor vanskelig det blir å få i seg mat om vidda er dekket med frossen is og ikke snø.

Villreinen kan også få store insekt­ plager om sommeren når den ikke kan trekke seg tilbake på en snøfonn, fortsetter hun.

Bruker 2,7 jordkloder – Vi forbruker ressurser som om vi skulle ha flere jordkloder, og det gir seg utslag i en dramatisk nedgang i naturmangfold. WWFs Living Planet Report (2012) viser at om alle skulle ha levd som en gjennomsnittsperson i USA, ville vi trenge fire kloder. Nordmenn lever som om de har tilgang til 2,7 jordkloder, sier de Kock.

Villreinen er blant dyrene som har de dårligste utsiktene ved et varmere klima.

Verdens Natur, april 2014 11

© HENRIK PRYSER LIBELL

DET SKJER - OGSÅ I DE TUSEN HJEM! Anneli og Eliina Pelesheva fra Oslo slår av lys i rom de ikke bruker, kilde­sorterer og fyller alltid opp hele vaskemaskinen.

Henrik Pryser Libell

Hver dag tar nordmenn grep for å leve mer miljøvennlig, og med det være en del av løsningen på klodens klimautfordring. Anneli og Eliina Pelesheva på Bogstad i Oslo er to av dem.

– Vi sorterer søppelet i papir, glass, matavfall og plast. Vi skrur av lys vi ikke trenger, og varmer ikke opp rom om natten, forteller Anneli.

Eliina har lært på skolen at «miljøvennlig» blant annet betyr å spare strøm og kjøpe miljøvennlige varer i butikken. I familien trenger de alltid bil til noen av ukens gjøremål, men de lar være å bruke bilen hvis den ikke trengs, og de reiser ofte med bussen.

Slik bidrar både Anneli og Eliina og alle andre som gjør enkle miljøgrep i hverdagen til at verden i 2050 kan drives 100 prosent av ren energi. Verdens Natur har her samlet noen grønne råd til inspirasjon.

Anneli og Eliina Pelesheva fra Oslo fyller alltid oppvaskmaskinen helt full for å spare mest mulig energi og vaskekjemikalier.

Fem bud: • Spar strøm og varme når mulig • Dropp bilen eller fly når mulig • Forbruk litt mindre og kjøp helst miljøvennlige når du handler inn • Sorter søppelet • Støtt krefter som jobber for miljøvern

12 Verdens Natur, april 2014

© GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON

HJEMME:!

WWW

En gjennomsnittlig norsk husstand bruker omtrent 16.000 kilowatt­ timer ! strøm i løpet av et år. Med etterisolering, temperaturstyring, riktig utstyr og gode vaner kan du spare inn mye - til glede for både miljøet og lommeboka.

– Skal du pusse opp, så tenk miljø­ vennlige, energieffektive løsninger.

•

Kjøp tetningslister, og tett dører og vinduer.

! INN NÅR DU HANDLER

•

Unngå tørketrommelen, og finn frem tørkestativet.

•

Reduser kjemikaliebruken ved rengjøring. Du kommer langt med! et miljømerket oppvaskmiddel, grønnsåpe og stålull.

Mikrofiber løser faktisk opp fett, akkurat som såpe.

•

Ta frem handlenettet, eller bruk plastposer på ny.

•

Kjøp lokalproduserte varer hvis du kan, og prioriter "kortreist" mat.

•

Velg Svanemerket konsekvent.

•

Stem på politikere som tar klima på alvor. !

Minn den politikeren du stemte på sist, om at hun/han må ta tak i klimapolitikken.

Ta opp miljøspørsmål der du bor, der du jobber, og i leserbrev, på nett og i sosiale medier.

«Velg Svanemerket IC ECOLAB konsekvent!

RD Mikrofiber løser faktisk opp fett, akkurat som såpe»

WWW

NEI TAKK TIL UADRESSERT REKLAME

HA STRØMMÅLEREN SYNLIG OG FØLG MED PÅ FORBRUKET DITT WWW

Hopp på sykkelen eller gå til jobb. !

Kjør kollektivt.

•

Bytt til en bil med lave utslipp (elbil og hybridbil) og dropp bilturen når du kan.

•

Velg nettmøter fremfor lange reiser når du kan.

© GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON

•

WWW

EL

Sett varmtvannsberederen på 70 grader. Ingen fare for legionella-bakterier!

© ISTOCKPHOTO.COM / WWF-CANADA

•

!

•

•

Vis strømmåleren hvem som er sjefen – skru av det du kan når du går til sengs og er ute.

NÅR DU REISER

•

!

NO

•

POLITIKK

HER ER NOEN VIDEOER MED GODE TIPS:

!

WWW

httt://www.gronnhverdag.no/nor/Bolig/Enoekskolen Om blant annet lister og kitt på vinduer og dører, ! vedfyring og varmtvannsbereder.

Verdens Natur, april 2014 13

Miljøvern nytter © GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON

MILJØVERN NYTTER! Kampen mot ulovlig jakt på truede arter er trappet kraftig opp det siste året. Det gir gode resultater og gode miljønyheter. Det samme gjør den økte satsingen på fornybar energi i fattige land.

FORNYBAR FART I AFRIKA 19 afrikanske land har nå gått sam­ men om initiativet Africa Clean Energy Corridor for å sette opp farten på utbygging av fornybar energiproduksjon i Afrika. I første omgang skal arbeidet rette seg mot kraftmarkedene i det sørlige og østlige Afrika, fra Egypt til SørAfrika, der fire femdeler av all elektrisitet kommer fra kull, eller en miks av kull og gass. Fram

I hele 2013 tok ikke krypskyttere livet av noen elefant, tiger eller noe neshorn i hele Nepal!

Ikke et eneste eksemplar av dyrene er blitt drept i løpet av de siste 12 måneder, takket være visjonære lover og streng håndheving av disse.

Nepal har skjerpet innsatsen mot ulovlig jakt så ettertrykkelig at i hele fjor ble det ikke drept en eneste tiger, elefant eller noe neshorn!

Hurra!

14 Verdens Natur, april 2014

Solkraft blir en stadig viktigere del av løsningen på energiproblemet i Afrika.

© NATUREPL.COM/ANHEW PARKINSON/WWF-CANON

ELEFANTENE GIKK FRI

til nå har fornybarutviklingen i denne regionen hovedsakelig basert seg på vannkraft, men det er et stort potensial for å erstatte fossil energi også med energi fra fornybare kilder som jordvarme, biomasse, vind og solkraft. I løpet av de neste 25 år er det ventet at etter­ spørselen etter elektrisitet vil dobles i Øst-Afrikas kraftmarked, og firedobles i det sørlige Afrika.

Miljøvern nytter © ALAIN COMPOST/WWF-CANON

FATWA MOT ULOVLIG HANDEL Indonesias religiøse muslimske ledere har utstedt verdens første fatwa mot ulovlig handel med dyr og natur. Det er rådet for det indonesiske Ulama som nå har erklært at ulovlig jakt og handel med truede arter er haram (forbudt), melder National Geographic. Indonesia har verdens største muslimske befolkning. Mange forbinder kanskje

ordet fatwa med iranske Ayatollah Khomeinis dødstrussel mot Salman Rushdie, men fatwa er i seg selv en oppfordring til handling. Den indonesiske fatwaen maner landets 200 millioner muslimer til aktivt å beskytte og ivareta truede arter som tigere, neshorn, elefanter og orangutanger.

Indonesias 200 millioner muslimer blir nå sterkt oppfordret til å delta aktivt i kampen mot ulovlig jakt og handel med truede arter. Disse tigerungene lever på Sumatra i Indonesia. © MARGOT L’HERMITE/WWF-FRANCE

KNUSER ELFENBEN En rekke land har i løpet av de siste månedene knust store mengder elfenben. Slike aksjoner sender kraftige signaler til smuglere og krypskyttere om nulltoleranse for ulovlig jakt og handel med truede arter.

I november i fjor destruerte amerikanske myndigheter seks tonn konfiskert elfenben, til stor jubel fra både kjendiser, journalister og am­bassadører fra flere av elfen­ benets opprinnelsesland i Afrika og Asia som var til stede under aksjonen i Rocky Mountain Arsenal National Wildlife Refuge i Denver, Colorado. Elfenbenet stammer fra beslag amerikansk tollvesen og politi har gjort siden 1980-tallet.

Et av de store beslagene ble gjort hos to antikvariater i New York i fjor.

Tidligere i fjor knuste Filippinene over fem tonn elfenben i sine depoter. Og året før brant Gabon opp drøyt 4.800 kilo elfenben, fra 850 døde elefanter, blant annet etter press fra WWF og Kenya.

6. januar i år destruerte Kina 6,5 tonn elfenben. Kina er verdens største mottakerland av smugler­

I februar sa franske myndigheter definitivt «non» til ulovlig jakt og knuste tre tonn elfenben foran Eiffeltårnet.

elfenben. Og i februar tok franske myndigheter samme grep og de­ struerte tre tonn beslaglagt elfenben foran Eiffeltårnet. Be­slutningen om å destruere elfen­benet ble tatt mot slutten av The Elysee Summit for Peace and Security in Africa-konferansen en tid tilbake, da Frankrikes president og ni afrikanske ledere samlet seg i Paris for å diskutere de alvorlige følgene

av blant annet ulovlig handel med truede arter.

Flere følger etter, blant andre britenes prins William. Han vil nå at samtlige av de 1.200 elfenbensgjenstandene på Buckingham Palace blir destruert.

En rekke av disse gjenstandene er flere hundre år gamle.

Verdens Natur, april 2014 15

© NATUREPL.COM/ERIC BACCEGA/WWF-CANON

16 Verdens Natur, april 2014

DET SKJER! Isbjørnen kjenner kanskje ikke at det brenner under labbene, men den merker likevel på kroppen at det blir varmere. Å sikre fornybarrevolusjonen og hindre at jordas temperatur øker katastrofalt, er ikke minst viktig for isbjørnen.

Den største utfordringen for isbjørnen de nærmeste tiårene er nemlig det stadig varmere klimaet i Arktis. Verdens isbjørneksperter anslår at bestanden av isbjørn globalt kan gå ned 30 til 50 prosent innen midten av dette århundret. I verste fall kan isbjørnen utryddes på grunn av det varme klimaet.

Denne moren med to unger snuser mot fotografen ved Baffin Island i Canada.

Verdens Natur, april 2014 17

BRUDEPAR MED WWF PÅ ØNSKELISTEN

Heidi Katrine Bang

– Det var en tilfeldighet at bryllupsdagen falt på Earth Hour i år, men det var jo veldig morsomt! Vi skrudde av lyset på bryllupsfesten og tok en sang, ler Marika.

Marika og Stian er ikke som andre brudepar. For det første giftet de seg altså på Earth Hour-dagen 29. mars.

Og heller enn gaver, ønsket paret å bidra til WWFs arbeid med å skaffe de aller fattigste tilgang til energi fra fornybare kilder.

– Vi er ikke noen «supermiljøvernere», bare vanlige folk som synes klima- og energisaken er viktig. Siden vi er godt etablerte og rundt de 40, hadde vi dessuten ikke noe stort behov for å ønske oss gjenstander til bryllupet. Vi har nylig slått oss sammen og har minst to av det meste, sier Marika.

– Alle kan g jøre litt Da bryllupsplanene ble kunngjort for venner og familie, tok det ikke lang tid før paret måtte svare på spørsmål om hva de ønsket seg.

– Vi fant fort ut at vi ønsket å bidra til et godt formål. Det virket bare dumt å ønske seg gjenstander. Derfra gikk det veldig raskt. Vi søkte på 18 Verdens Natur, april 2014

© HEIDI KATRINE BANG

Da Marika Nilsen og Stian Burvald ga hverandre sitt ja på Earth Hour-dagen 29. mars, var det uten et bugnende gavebord. Brudeparet ønsket seg nemlig bidrag til WWFs arbeid for ren energi til alle – og noen kakegafler.

Marika og Stian giftet seg på Earth Hour-lørdagen og valgte å ønske seg bidrag til WWF heller enn vanlige gaver.

nettet og fant WWFs «Start din egen innsamling». Det er veldig praktisk satt opp, og ren energi for alle er dessuten et stort og viktig tema – som vi som vanlige personer ellers ikke har så stor mulighet til å gjøre noe med, påpeker paret.

– Men alle kan gjøre litt, understreker Stian.

– Vi i denne delen av verden har brukt og bruker mye energi. Det er ikke rettferdig at mennesker i andre deler av verden skal nektes den samme muligheten.

Tenk på alt energi kan bringe av skolemuligheter, helseforbedring – alt mulig, sier de to engasjert.

Egner seg for ønskelisten Ingen av bryllupsgjestene kom med innsigelser til den utradisjonelle ønskelisten. Men av hensyn til dem som foretrekker å gi en innpakket gave, satte Marika og Stian også opp et ønske om kakegafler.

– Ren energi til alle er jo en sak det er vanskelig å være uenig i.

Derfor egner det seg også på en slik ønskeliste. Energispørsmålet er lite kontroversielt, mener Stian.

– Dere er naturligvis vårt favorittbrudepar! Hvordan kan vi få flere til å gjøre som dere?

– Vise hva bedre tilgang til energi kan føre til. Hva kan folk gjøre når de får strøm, som de ikke kan i dag?

Jeg tror flere blir engasjert om dere viser konkret gjennom menneskeskjebner hva som skal til. Mange lever jo en veldig uforutsigbar hverdag uten god og fast tilgang på energi, mener Marika.

– Alle kan gjøre små ting — som kan gjøre folks liv lettere.

– Hvor miljøvennlig er dere i hverdagen?

– Dessverre har vi ikke så mye å skryte av. Vi bruker den strømmen som kommer her, men vi har hybridbil — det er da noe? Og så har vi valgt å bo sentralt for å slippe å måtte kjøre bil. Vi kan gå eller sykle til jobb og det aller meste vi skal til, sier osloparet.

– Lett å bli motløs – Hva tror dere må til for at folk skal bli mer opptatt av miljøvennlige — og fornybare — løsninger?

– Jeg tror det er lett å bli motløs.

Ting går liksom dårlig likevel, særlig om vi snakker om klimaproblemene. Men man trenger nok gode eksempler på ting som faktisk lykkes. Dessuten tror jeg mange er litt redde for å måtte forsake noe.

De fleste jobber hardt for det de har.

Miljøorganisasjoner bør bli flinkere til å formidle at en endret livsstil ikke nødvendigvis betyr en dårligere livsstil. WWF er et unntak i denne sammenhengen, men andre har nok skapt et inntrykk av at vi må tilbake 100 år i levestandard om vi skal være miljøvennlige nok. Det frister jo ingen, sier de.

© XXX

1.

SKRIV EN KORT TEKST

2.

DEL MED VENNER

3.

SE DIN INNSAMLING VOKSE!

Elefant

Tiger

Neshorn

Ren energi til alle!

Arktis

Gå inn! Velg!

Start!

http://minaksjon.wwf.no

Slik kan du også bidra!

Ved å starte din egen elektroniske innsamling kan du invitere familie, venner og kolleger til å delta. Dette kan også være et meningsfylt alternativ i stedet for en gave til bryllup, bursdager og andre jubileum.

Det er enkelt å starte din egen digitale innsamling og du kan

engasjere kolleger, venner og familie i saken du brenner for. Når du eller din bedrift oppretter en innsamling, får du din egen digitale innsamlingsbøsse som du kan sende videre, enten via e-post, Facebook eller andre sosiale medier.

Innsamlingen din kan følges live, og du velger selv hvilket formål du ønsker å samle inn til.

• Gå inn på minaksjon.wwf.no.

• Velg hvilket formål du ønsker å samle inn til.

• Trykk «Start innsamling» og følg instruksjonene videre!

Verdens Natur, april 2014 19

Verv og vinn © XXX

Verv en venn og vinn et opphold på dette unike hotellrommet — i pakt med naturen midt i byen.

På Scandic Hotell Vulkan i Oslo står et helt spesielt rom klart til å ta deg imot. Her er det sand på gulvet, et stort furutre som strekker seg tvers gjennom rommet og jungel på badet.

Nå har du som er WWF-fadder sjansen til å tilbringe Sankthansaften i dette hotellrommet, sammen med den du måtte ønske å invitere med!

Om du verver en venn til å bli WWF-fadder innen 1. juni, er du med i trekningen av en overnatting i «Pusterommet». Hotellrommet er et samarbeidsprosjekt mellom WWFNorge, Scandic Vulkan og Hødnebø Prosjekt. WWFs faddere gir et avgjørende bidrag til vårt arbeid for en levende planet, derfor håper vi du vil hjelpe oss med å få flere støttespillere!

Konkurranseregler: Premien er én overnatting — fra 23. til 24. juni 2014 — for to personer. En vinner blir trukket blant dem som har vervet en venn til å bli WWF-fadder innen 1. juni.

For å delta i trekningen, må du sende en e-post til medlem@wwf. no med informasjon om hvem du har vervet. Deltakere må være over 18 år. Vinneren må selv besørge reise til og fra hotellet.

Vinneren blir kontaktet av WWF i løpet av uke 23.

Lykke til!

20 Verdens Natur, april 2014

VERV EN VENN OG VINN EN NATT

PÅ PUSTEROMMET!

Verv og vinn

MINDRE PAPIR = MER NATURVERN!

Samarbeid om en grønnere framtid WWF-Partnere

Nå kan du lese Verdens Natur elektronisk i stedet for å motta bladet i posten. Send sms WWF VNE til 2377 for å få utgaver framover elektronisk.

Send

WWF VNE til 2377 og få VN elektronisk

Andre samarbeidsparter Om du ikke har registrert e-postadressen din hos oss, eller er i tvil om den vi har er riktig, send den gjerne til: medlem@wwf.no.

Grieg Star Hydro Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, april 2014 21

Fotoreportasjen

DER NESHORN FÅR NYTT LIV Neshornet Nandi ble fraktet fra Disney World til et reservat i Uganda.

Der lever hun et nytt og behagelig liv, og takket være væpnet vakthold 24 timer i døgnet får hun også ha hornene sine i fred.

Tekst og foto: Will Boase

– Neshorn ser ikke så godt. Om du står stille nok, vil de ikke legge merke til deg, opplyser viltvokteren Ayiko Robert meg.

Jeg ser på ham og smiler blekt.

På den andre siden av den lille busken vi gjemmer oss bak, står den fullvoksne neshornkua Nandi og beiter med kalven sin Uhuru.

Turistattraksjon Nandi er en stor jente, med to lange krumbøyde horn som ser langt skarpere ut enn jeg hadde forestilt meg. Nandi var lenge en turistattraksjon i Disney World i USA og det var fornøyelsesparken som donerte henne til Rhino Fund Uganda, her jeg nå står og ser henne beite sammen med 13 andre neshorn inne i et 70 kvadratkilometer stort reservat midt i Uganda. Takket være væpnet vakthold 24 timer i døgnet, har Nandi fortsatt hornene sine intakt. Tiden i fangenskap har gjort henne nervøs for mennesker, og hun er kjent for sine sporadiske raseriutbrudd. En gang i mellom får hun ferten av meg og stopper spisingen, hever sitt massive hode og pruster høylytt mens ørene virvler rundt for å forsøke å finne

22 Verdens Natur, april 2014

Uhuru får melk fra den beitende moren, trygt bevoktet av to viltvoktere fra reservatet.

Fotoreportasjen

Fra Disney

wo r l d

t i l et

va d 70 k

r at k

ilo

er s m et

to r t r e

s e r va t i U g a n d a

Verdens Natur, april 2014 23

Fotoreportasjen

Viltvokter Aviko Robert sammen med Uhuru og Nandi

ut hvor jeg er. Hvert eneste klikk fra kameraet fortoner seg som en liten eksplosjon. Jeg holder linsen gjennom greiner og blader og forsøker å forholde meg helt rolig, slik Robert har rådet meg til. Heldigvis gjenopptar hun raskt gresspisingen, det duggvåte gresset dras inn i munnen med de flate leppene.

Vide kjever Det blir antatt at det hvite neshornet har fått navnet sitt ikke etter fargen på huden, men fra det nederlandske ordet «wyid», som betyr vid. Dette ordet ble brukt i Sør-Afrika om den firkantede formen på neshornets kjever, men ble oversatt feil til engelsk slik at det ble «white».

Det svarte neshornet med smalere ansikt bruker den spisse overleppen sin til å dra av blader fra trærne.

Hvite neshorn spiser omtrent 140 24 Verdens Natur, april 2014

kilo gress hver eneste dag for å holde en kroppsvekt på opptil tre tonn.

Nandi må i tillegg fø på den lille kalven Uhuru.

Utryddet fra landet Neshorn ble erklært utryddet i Uganda i 1983. Flere tiår med jakt, både lovlig og ulovlig, førte sammen med borgerkrig, vanstyrte nasjonalparker og økt etterspørsel –og verdi på horn fra neshorn til slutt til den totale utryddelsen av dette enorme dyret fra Ugandas gressletter og nasjonalparker. Rhino Fund Uganda måler suksess etter antallet kalver som blir født der.

Den sju måneder gamle kalven Uhuru er blant favorittene.

24 timers vakthold Robert smiler bredt når han ser kalven, som er på størrelse med et badekar. Den tidligere soldaten

har nå tydelig funnet sin lidenskap langt unna frontlinjene. Han leder grupper med turister på safarier til fots for å kikke på neshorn og han har en leksikalsk kunnskap om lokal flora og fauna. Teamet hans vokter neshornene 24 timer i døgnet, sju dager i uka. I tillegg til å passe på dyrene, overvåker viltvokterne også hvordan flokken oppfører seg og samler inn data som brukes til å utvikle en bedre ivaretakelse av disse gigantiske plantespiserne, for å hindre at de blir totalt utryddet.

Dyster rekord WWF er en av få organisasjoner som arbeider med å håndtere alle truslene mot neshorn: Styrking av verneområder i Afrika og Asia, lobbyvirksomhet for å stanse den ulovlige handelen med tømmer som truer neshornets leveområder og kamp mot ulovlig jakt og handel

Fotoreportasjen

Uhuru får ferten av fotografen.

med neshorn. Ulovlig jakt på neshorn har økt kraftig de siste årene.

Dette majestetiske dyret blir brutalt jaget, hornet kuttes av for å selges og resten av dyret blir liggende igjen.

I Sør-Afrika har antall neshorn tatt av krypskyttere økt fra 13 i 2007 til 1.004 i fjor. Det er kriminelle nettverk som står bak den ulovlige jakten. Hornet er blant annet svært

ettertraktet som ingrediens i asiatisk naturmedisin.

Will Boase Will er oppvokst i Wales med engelsk far og fransk mor, men har bodd i Kampala siden 2010 og arbeider som frilanser med oppdrag i hele Øst-Afrika for blant andre nyhetsbyrået AFP, avisen The Guardian, The Financial Times, BBC og en rekke ideelle organisasjoner. Wills fars familie holdt til i Uganda under den britiske kolonitiden, blant annet var både oldefaren og en grandonkel høyesterettsjustitiarius i løpet av denne perioden.

Verdens Natur, april 2014 25

© WWF/CANON

REKORDER I VINDEN Hver dag settes det nye rekorder med fornybar energi. Danskene ligger i tet: I desember 2013 var over 50 prosent av hele Danmarks energiforbruk dekket av vindkraft. Det er unikt i verden.

Heidi Katrine Bang

Fornybarrevolusjonen er i gang!

Aldri før har vindturbiner på en enkelt måned produsert så mye strøm. I desember 2013 dekket vindkraftproduksjonen 54,8 prosent av hele Danmarks strømforbruk, ifølge Energinet.dk.

En tredel av forbruket Dette er ikke den eneste fornybarrekorden Danmark setter. I løpet av hele 2013 utgjorde vindkraftandelen i gjennomsnitt 33,2 prosent av strømforbruket. Det er første gang at mer enn en tredel av et lands strømforbruk dekkes av vindkraft.

Og ikke nok med det: En tredje rekord for Danmark ble registrert 21. desember, da vindkraftpro­ duksjonen dekket mer enn danskenes strømforbruk (102 prosent).

Dermed kunne overskuddsstrøm eksporteres til utlandet.

– Dersom ikke verden faser ut bruken av fossil energi, står både natur og mennesker i fare. Disse rekordene er fantastiske eksempler på at fornybarrevolusjonen er i gang, 26 Verdens Natur, april 2014

Det blåser en fornybarvind over verden. Danmark ligger i tet, der dekkes en stadig større andel av energiforbruket med vindkraft.

og det gir stor inspirasjon til alle oss som jobber med å få til et grønt skifte, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen og fortsetter: – Dette bør også gi inspirasjon til myndigheter og næringsliv. Vi vet at fornybare kilder som vind, vann, jordvarme og sol kan dekke hele verdens energi­behov innen 2050.

Klimalov er viktig Selv om danskene ligger et hestehode foran, følger flere land tett på.

I 2012 erstattet fornybar energiproduksjon over 10 millioner tonn CO2 i Skottland. Det tilsvarer faktisk alle skottenes bil – og togreiser. Skott-

land har dessuten verdens beste klimalov, som pålegger politikerne å tenke langsiktig og sørge for kutt i klimautslipp. Danmark er også i ferd med å få klimalov, det samme gjelder Finland og Kina. Storbritannia og Mexico har allerede en slik lov.

I det norske klimaforliket fra 2012 ble seks av sju politiske partier enige om at de ønsker å utrede hensiktsmessigheten av en klimalov.

– Om verden skal klare å kutte klimagassutslippene med minst 80 prosent innen 2050, er det ikke noe annet valg: Vi må gå over til fornybar energi. Og det er altså fullt mulig, både teknologisk og økonomisk! sier Jensen.

En vanlig myte om fornybar energi er at den er for dyr å produsere. Men kostnaden ved å produsere strøm fra fornybar energi er allerede konkurransedyktig. I dag investeres det faktisk stort i fornybar energi. Vi har et godt økonomisk grunnlag for å erstatte olje, kull og gass – etter drøyt ti år med vekst i fornybarmarkedet, bedre politiske rammevilkår og synkende priser på fornybarteknologi.

HJELP OSS Å TA VARE PÅ FREMTIDEN

Noen ganger er det faktisk billigere enn å produsere strøm fra olje, kull og gass rundt om i verden. Med dagens priser på lett tilgjengelig teknologi, er fornybar energi det mest kostnadseffektive alternativet for lokale energiprodusenter som ikke er tilkoblet kraftnettet. Flere steder i verden utkonkurrerer fornybar energi den fossile også når produksjonen skal kobles til sentralnettet.

WWFs «The Energy Report» viser at fornybare kilder som vind, vann, jordvarme og sol kan dekke hele verdens energibehov innen 2050. Fornybar energi er ikke perfekt. Det er viktig at utviklingen av fornybarprosjekter ikke ødelegger naturen. Den beste energien er den du ikke bruker! Men sammenliknet med olje, kull og gass, er det likevel langt færre miljømessige, sosiale og økonomiske problemer knyttet til fornybar energi.

Den fineste arv du kan etterlate deg er en levende jord.

En testamentarisk gave til WWF bidrar til å beskytte både dyr, men­ nesker og leve­områder. Den styrker vårt arbeid for at men nesker skal

kunne leve i harmoni med naturen.

Ønsker du mer informasjon eller hjelp, gå inn på www.wwf.no/arv eller ta kontakt med Marianne Lodgaard på tlf. 22 03 65 00.

Verdens Natur, april 2014 27

© WWF/CANON

DETTE VISSTE DU KANSKJE IKKE OM FORNYBAR ENERGI?

Naturvenn © NRK

– VI MÅ GJØRE DET ENKELT Å NYTE NATUREN Det er mye god moro i miljønyheter, mener Jon Almås. Privat har han dårlig samvittighet for eget forbruk.

Hvor mye humor er det i miljønyheter?

Det er humor i det meste, også i miljønyheter. I Nytt på nytt har vi hatt så mye gasskraftverkmoro, for eksempel, at vi nesten kaster opp når vi hører ordet Mongstad. Sparedusj er også gøy.

Og biodrivstoff og piggfrie dekk.

For ikke å snakke om kompost. Her er det mat nok for et helt standupshow.

Hva er din beste naturopplevelse?

Jeg bodde to år i Tromsø på 90-tallet. Det er nok der jeg har hatt naturopplevelser som har festet seg mest. Har opplevd spektakulært nordlys en helt vanlig kveld på vei hjem fra jobben, for eksempel. Har sittet på en øy ute ved Lyngsalpene og spist nykokte reker på størrelse med kaniner i midnattssol. Og jeg har stått på land og dratt torsk og sei opp av krystallblått hav. Fjellan og fjordan er absolutt best i NordNorge. …Og din verste naturopplevelse?

Jeg var en del rundt i verden som barn, fordi min mor jobbet i FN. Jeg 28 Verdens Natur, april 2014

NATURVENN Jon Almås, programleder i NRK

husker vi var i en sump i Bangladesh i nærheten av Cox Bazar. Det var varmt og mye gjørme og vi fikk blodigler på oss uten at vi merket det. De sugde blod og etterlot blødende sår. Det satte spor. Jeg var vel bare 8-9 år og har ikke vært der siden.

Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Jeg ville satt fokus på nærmiljøet.

Det er jo faen steike meg snart ikke en eneste grønn flekk igjen i byen.

Jeg ville rustet opp det som er igjen av parker og gjort dem mer brukervennlige. Samtidig ville jeg fortalt folk om marka og hvor heldige vi er i Norge som har naturen så tett på de store byene. 10 minutter med trikk, så er du i skauen. Men når man ikke vet hvor man skal gå, så er det vanskelig. Derfor ville jeg laget 3-4 enkle turforslag ved de største knutepunktene. For eksempel Frognerseteren og Sognsvann.

Merkede stier med fargekoder gul,

rød og grønn.. Følg pilene. Vi må gjøre det enkelt å nyte naturen.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Det samme kjedelige som alle andre.

Jeg resirkulerer avfall. I tillegg plukker jeg søppel i nabolaget.

Og så dusjer jeg veldig kort og bader aldri. Og jeg sykler mye. Pluss at jeg i det minste har dårlig samvittighet konstant for at jeg forbruker for mye og kaster for mye. Dårlig samvittighet er da noe.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Har ikke peiling. Det er for få miljø­ helter. Kanskje Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne? Han virker som hel ved. Sykler, går, og bor under en rot i skauen. … og hvem er miljøsynder?

Alle som kjøper flatpakkede møbler fordi de er billige og kaster dem etter 5 år fordi de vil ha noe nytt.

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Barna mine. Det har vi faktisk aldri fått gjort ennå. Dårlig samvittighet der også.

Quiz

VISSTE DU AT… • bier og humler er viktige insekter som sørger for befruktning av frukt og bærplanter? 15-30 prosent av maten vi spiser er et resultat av bienes arbeid.

• dyphavskorallrev er Norges rikeste naturtype? Det er funnet over 800 forskjellige arter på slike rev.

En tredel av verdens korallrev kan være utryddet om 50 til 100 år.

• Norge har Europas siste villrein­ stamme? Derfor har vi et glo­balt ansvar for å ta vare på denne arten.

Det aller viktigste er å be­vare store nok uberørte om­råder slik at reinen kan overleve på lang sikt. Reins­ dyret er, tøft og dyktig til å over­leve på nesten ingenting på kanten av isødet. Det var villrein hele Europa levde av i 10 000 år.

QUIZ

LES SVARET I ET SPEIL!

1. Hvor mange mennesker mangler i dag offisielt tilgang til elektrisitet?

10. Hvilket land har utstedt en fatwa mot ulovlig jakt og handel med truede arter?

2. Hva er det formelle navnet på det norske oljefondet?

11. Hva kan du vinne dersom du verver en WWF-fadder innen 1. juni?

3. Hvor stort er dette fondet?

4. Hvorfor er oljefondet sentralt i WWFs arbeid for å fremme fornybar energi?

5. Innen hvilket årstall mener Verdens energibyrå (IEA) at den internasjonale investeringsstrømmen må vris fra fossil til fornybar energi?

6. Hvor mange mennesker dør hvert år på grunn av innendørs luftforurensing?

7. I hvilket afrikansk land har WWF-Norge startet et pilotprosjekt for fornybar energi?

8. Hvor mange land er med i initiativet Africa Clean Energy Corridor?

9. Hvilket land oppnådde størst suksess i kampen mot ulovlig jakt på elefanter i fjor?

• den utrolige villaksen klekker og lever ungdomstida i elven?

Den drar så ut i havet, svømmer hundrevis av mil i et år eller to og finner tilbake til sin barndomselv for å gyte. Hver elv har sin stamme.

Den kan hoppe og forsere ville stryk og høye fosser. Der det er villaks, er også elva rein.

12. Hvor mye gress spiser et voksent neshorn i løpet av en dag?

13. Hvilket dyr ble erklært utryddet i Uganda i 1983?

14. Hva heter den tidligere statssekretæren som nå jobber i WWF? 15. Og hva jobber hun med i WWF? 16. Hvilken norsk nøkkelart er særlig utsatt for klimaendringer?

17. Hva heter programmet som ledes av Jon Almås?

18. Hvem er Henrik O. Madsen?

19. Hva dreier FRAM-prosjektet seg om?

20. Kan du nevne tre kilder til fornybar energi?

20. Sol, vind, jordvarme, vann.internasjonal skipstrafikk.

CO2-utslipp fra norsk og 19. Måle, rapportere og verifisere 18. Konserndirektør i DNV GL 17. Nytt på nytt.

16. Lemen. landmiljø.

15. Leder WWFs avdeling for 14. Heidi Sørensen.

13. Neshorn.

12. 140 kilo.

Vulkan Sankthansaften. «pusterommet» på Scandic 11. En hotellnatt på 10. Indonesia. elefant ble drept.

9. Nepal, der ikke en eneste 8. 19 land.

7. Uganda.

(WHO).

Verdens helseorganisasjon 6. 3,5 millioner mennesker, ifølge 5. Innen 2017. energi. infrastruktur for fornybar flytter investeringer over i betydning dersom oljefondet investeringsfond, vil det ha stor 4. Som verdens største statlige 3. 5.000 milliarder norske kroner.

2. Statens pensjonsfond Utland.

1. 1,3 milliarder mennesker.

Verdens Natur, april 2014 29

Partnersamarbeid DNV GL

Nina Jensen i WWF og Henrik O. Madsen i DNV GL er begge opptatt av å tenke globalt og ha langt tidsperspektiv. Det gjør dem til gode partnere.

MÅLER CO2-UTSLIPP FRA NORSK OG INTERNASJONAL SJØFART Et teknologisk avansert og frivillig målesystem for CO2-utslipp fra skipsfarten, er ett resultat av partnersamarbeidet mellom WWF-Norge og DNV GL. Henrik Pryser Libell

FRAM-prosjektet er ett av resultatene av samarbeidet mellom WWF-Norge og DNV GL og rederiene Wilhelmsen, Klaveness, Grieg Star, BW Gas og Solvang og Norges Rederiforbund.

FRAM er et instrument for å måle, rapportere og verifisere CO2utslipp fra norsk og internasjonal skipstrafikk, som norske og internasjonale rederier frivillig kan melde seg på. Målsettingen er at minst halvparten av all norsk skipstonnasje skal registreres i FRAM. Karbon fra skipstrafikk – Det er svært viktig for miljøbevegelsen i Norge å fokusere på skipsfarten, sier FRAM-ansvarlig i WWF, klimarådgiver Lars Erik Mangset.

– Norge er blant verdens største sjøfartsnasjoner. Utslippene fra norskeide og norskkontrollerte skip i internasjonal fart tilsvarer minst to tredeler av Norges totale CO2utslipp, men de regnes ikke inn i det norske klimagassregnskapet, sier han og legger til: – Som miljøorganisasjon ønsker vi mer av verdens transport over på

30 Verdens Natur, april 2014

skip. Men da ønsker vi også en mest mulig karbonfri skipstransport.

Drivstoff er versting Drivstofforbruket er den største kilden til utslipp. Det er i dag ingen krav i FNs skipsfartsorganisasjon om måling eller rapportering av utslipp fra verdens skipstrafikk, men FRAM gjør det mulig for rederiene å måle frivillig, dokumentere hvor mye CO2 de faktisk bruker og sammenlikne seg med andre rederier og andre transportformer.

– Måling er viktig for etter hvert å oppnå en reduksjon av utslipp, sier Knut Ljungberg, FRAM-ansvarlig i DNV GL. Systemet vil også være åpent for utenlandske rederier som ønsker å delta.

Likner hverandre FRAM er bare ett av flere resultater av det treårige samarbeidet mellom DNV GL og WWF, som ble inngått i fjor. Det innovative prosjektet AquaRecovery, om rensing av avfallsvann på skip og PlasticAtlantic, om å rense opp og utnytte plast som flyter i havet, er to andre eksempler.

Hovedelementene i samarbeidet

Partnersamarbeid

er bærekraftig skipsfart, Arktis, lavkarbon-samfunn og sikkerhet og bærekraft, men temaene kan utvides.

– Vi føler partnerskapet med WWF engasjerer, utfordrer og inspirerer medarbeiderne i begge organisasjoner, sier konsernsjef i DNV GL Henrik O. Madsen om samarbeidsavtalen.

Også WWF er svært fornøyd, og både Madsen og WWFs generalsekretær Nina Jensen opplever de to organisasjonene som en "god match".

– Begge tenker globalt, begge er opptatt av miljø, begge er innovative og har langt tidsperspektiv. På hver vår kant jobber vi for å bygge

sikkerhet for fremtiden og en bærekraftig utvikling, sier Jensen.

Kritisk venn WWF og DNV GL kan også være faglig uenige, blant annet i synet på hvor stor grad av næringsvirksomhet det bør være i Arktis.

– Men vi trenger alle å bli utfordret av folk med andre synspunkter, sier Madsen.

Nina Jensen kaller det å være en «kritisk venn» og Madsen sier han har observert at WWF har en akademisk og faktabasert tilnærming til sakene organisasjonen jobber med.

WWF er dessuten et globalt nettverk. Selv om samarbeidet med DNV

GL først og fremst handler om aktivitet i Norge, åpner det også for samarbeid med WWF globalt, blant annet om kampanjer som Earth Hour. DNV GL har kontorer i over hundre land.

– I WWF har vi en partner som gjennom konstruktiv dialog og felles prosjekter kan bidra til en bærekraftig utvikling, konkluderer Madsen.

MICHEL GUNTHER/WWF-CANON

Å kutte utslipp fra skip er en viktig del av klimaløsningen. DNV GL og WWF samarbeider med flere rederier om et prosjekt som gjør det mulig å måle hvor mye CO2 som slippes ut fra skip. Med korrekte målinger blir det også mulig å sette mål for utslippskutt.

Verdens Natur, april 2014 31

DskjEeT r!

Hver dag puster barn inn giftig parafinrøyk

! i g r e n e n e r m e d i du kan g BLI WWF-FADDER! Send “WWF” til 2377 eller Besøk: wwf.no/bli_fadder