Vn 1 2015 Verdens Natur

Verdens Natur

MAGASIN MARS

2015

EARTH HOUR:

HELE VERDEN SLUKKER LYSET 28. MARS KAN LØSE KRISEN

AFRIKAS PERLE

FJELLREVEN FORTELLER

VERDEN SLUKKER LYSET

Ti land sitter på viktig klimanøkkel.

I Uganda er det vakker natur overalt.

Nytt klima gir tøff konkurranse i fjellet.

Earth Hour i Norge og verden 28. mars.

Side 12

Side 22

Side 8

Side 4

Leder Rekordår for Earth Hour

3

side 8

Verdens første Barnas klimapanel

side 10

Salto for klimaet Aldri har så mange deltatt på Earth Hour som i 2014. Slår vi rekorden i år? side 3 © SHUTTERSTOCK

Fjellreven forteller

© ØIVIND ARVOLA/HARSTAD TIDENDE

INNHOLD

10 land kan løse klimakrisen side 12

Ikke så tøff i varmt vær

Bildet

Fjellreven mister sine konkurransefortrinn når klimaet blir varmere.

Side 8

Miljøvern nytter!

side 16 side 18

side 26

Naturvenn: Thina Saltvedt

side 28

Quiz og Visste du at…?

side 29

Ja, vi slukker lyset!

side 30

Det nytter!

Ja visst nytter det med miljø­vern! Les de gode miljønyhetene fra hele verden.

Side 18 © VIVEK R. SINHA / WWF

Godt nytt om tiger

© WWF-NORGE/RAGNHILD E. WAAGARD

Fotoreportasje: Afrikas perle side 22

Et godt tigerliv Endelig kommer gode tigernyheter.

Side 26

© NORDEA

Venter utålmodig Oljeanalytiker Thina Saltvedt er utålmodig etter grønt skifte.

Side 28

2 Verdens Natur, mars 2015

Leder © IVAN TOSTR UP / WWF

LAG EN SNØENGEL FOR KLIMAET! Alle som er barn i dag kommer til å leve med klimaendringer hele livet.

Det er snart tid for Earth Hour, verdens største klimamarkering, lørdag 28. mars klokka 20.30.

Jeg håper du blir med – og hjelper oss med å gjøre årets Earth Hour til det største noensinne! I år har vi i WWF denne utfordringen til alle dere som følger oss på Facebook, Twitter eller Instagram: Lag en snøengel, ta et bilde av den eller lag en liten filmsnutt, legg den ut på nettet - og fortell oss andre hva snøengelen din sier!

Det vi håper er at innlegg og bilder merket #englertrengersnø kan være en påminnelse om at klim­ aendringene skjer her og nå. Mange av oss har nok pleid å tenke at klima­spørsmål hører hjemme i forsk­nings­rapporter og på internasjonale toppmøter – og at de ikke har noen stor plass i våre egne liv. Men klimaendringene er ikke fjerne og fremmede. De spruter ned fra skyene som intenst regn og blåser inn gjennom åpne vinduer.

I andre deler av verden tørker de ut

frodige sletter, svir dem brune og gjør dem om til ørken.

Høyst sannsynlig vil mange norske barn merke endringene også ved at det blir mindre snø enn i dag.

Mange steder kan det bli vanske­ ligere å lage snøengler i mars, selv om det kanskje er det minste problemet. Klimaendringene får naturen til å forandre seg på veldig mange måter. Både dyrene våre, naturens mangfold og viktige forut­ setninger for matproduksjon står på spill. Virkningene blir mange, ganske uforutsigbare og kommer til å gå tvers gjennom hele samfunnet. Selv om det ikke er symbol­markeringene i seg selv som

kommer til å redde klimaet, håper vi du bruker de anledningene som byr seg de neste ukene! Slukk lyset i en time under Earth Hour– det er ikke hver dag du har muligheten til å gjøre noe meningsfullt sammen med over en milliard andre mennesker.

Og begynn gjerne oppladingen med en snøengel!

Hvis du deler et bilde eller en film på nettet, husk å merke dem med hashtag #englertrengersnø.

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Layout: Malin Redvall

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Papir: Novapress Silk 115g

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Produksjonsansvarlig: PoliNor (FSC-godkjent) Forsidefoto: Global Warming Images/WWF

Verdens Natur, mars 2015 3

Verden slukker lyset

Kommune-Norge sto på hodet for Earth Hour i 2014. Tromsøs ord­fører Jens Johan Hjort måtte hoppe i havet etter at Harstad vant den knivskarpe nabokonkurransen om flest slukte lys.

Heidi Katrine Bang

– Vel, det var jo både forsmedelig og kaldt, men har man tapt så har man tapt. Trøsten var at det var utsøkt rent badevann i Harstad havn, og at min kjære kollega Marianne i lillesøsterbyen hadde sørget for god forpleining, sier Jens Johan Hjort.

Earth Hour. Det skjer over hele verden. I år slukker vi lyset i én time for klimaet lørdag 28. mars kl. 20.30. Ord­førerne i nord har noe å leve opp til.

Lover revansj Det er gått nesten ett år siden Har­ stad ble kåret til vinner av Earth Hour-tevlingen og Hjort har for lengst fått på seg tørre klær. Men selv om forpleiningen i Harstad var god i fjor og ordfører Marianne Bremnes sørget for stilig, stripete badedrakt til den sporty taperen, vil ikke Hjort gjennom det samme i år. Han lover revansj når Harstad

Tromsøs ordfører Jens Johan Hjort sto bokstavelig talt på hodet for Earth Hour i fjor. Da nabobyen Harstad slo Tromsø med flest slukte lys, holdt Hjort løftet og stupte ut i havnebassenget med kun noen få varmegrader i vannet. I år er utfordringen ikke fullt så kald.

4 Verdens Natur, mars 2015

@ ØIVIND ARVOLA/HARSTAD TIDENDE

TOK SALTO FOR KLIMAET

Verden slukker lyset © JEREMIAH ARMSTRONG / WWF-CANADA

Over hele landet var det et Earth Hour-arrangement i fjor. Sjekk siden www.earthhour.no for årets arrangementer.

og Tromsø også i år skal konkurrere om hvor mye strøm innbyggerne klarer å spare under Earth Hour.

– Jeg tenkte et øyeblikk på å si at den som tapte i år måtte sykle til nabobyen, men det blir urett­ ferdig. For Marianne blir jo det en opptur selv om hun taper! Nei, da må tapende ordfører la seg avbilde med en plakat hvor det står «Jeg skulle ønske jeg var ordfører i Tromsø!». Jeg forutsetter som du skjønner seier i år, sier Hjort.

– Vi er enige om at når han taper, skal han stille opp med plakaten «Jeg skulle ønske jeg var ordfører i Harstad», forsikrer Harstadordfører Marianne Bremnes kjapt, også hun sikker på seier.

Rekordår 2014 Fjorårets Earth Hour ble gjennom­ ført i så mange som 162 land.

Verdens største klimamarkering

nådde til og med norske fiskebåter i Antarktis. Her hjemme ble det slukket imponerende 21,4 millioner sparepærer. Holmenkollen, Operaen i Oslo, Slottet, Nidarosdomen og moskeen på Grønland i Oslo var blant bygningene som slukket lysene i Norge – moskeen for aller første gang.

Så mange som 208 kommuner var påmeldt, mot 178 året før, og flere gjorde som Harstad og Tromsø og benyttet anledningen til venn­ skapelig nabokonkurranse.

2-2 i Østfold Sarpsborg og Fredrikstad er veteran­konkurrenter, i år avholder de Earth Hour-konkurranse for femte år på rad.

– Bykampen er ekstra spennende i år for stillingen er 2-2. Vi bruker dette som en anledning til å kommunisere om klima

FAKTA OM EARTH HOUR Earth Hour i år er lørdag 28. mars.

Klokkeslettet er som alltid 20.30 til 21.30.

Earth Hour er verdens største kollektive meningsytring, mange hundre millioner mennesker over hele verden deltar ved å skru av lyset i én time.

I år er Earth Hour integrert i WWF-Norges klima- og energikampanje Det Skjer! Vi håper Earth Hour skal bidra til oppmerksomhet rundt behovet for økt satsing på fornybar energi i kampen mot klimaendringene.

WWF er global arrangør av Earth Hour, med et mylder av samarbeidspartnere verden rundt.

Les mer på earthhour.no

Verdens Natur, mars 2015 5

Verden slukker lyset © WWF/NINA MUNN

Slik kan det også gjøres. Earth Hour blir markert i mange tusen byer over hele verden. Her fra Paris, der årets viktige klimatoppmøte finner sted i desember.

og energi og at alle kan være med å bidra. Hvem som vinner er ikke det viktigste – men at vi får god kontakt med folk på denne måten og at vi får bilder som vi legger ut av hvordan folk koser seg når det er Earth Hour, sier Fredrikstads miljøvernrådgiver Grete Rasmussen.

Mer opptatt av klimaet Også antall bedrifter, kirker og orga­nisasjoner økte markant i fjor fra året før. Og uansett om du befant deg nord, sør, øst eller vest i landet: Det fantes et Earth Hourarrangement å besøke. Akustiske konserter, historiefortelling i lyset fra peis og stearinlys, fakkelslalåm, stands og utstillinger var noe av det som kunne oppleves på Earth Hourdagen og kvelden. Slik blir det trolig også i år.

I en meningsmåling utført for WWF av Respons Analyse kort tid etter fjorårets Earth Hour, oppga nærmere 300.000 mennesker at

6 Verdens Natur, mars 2015

de fikk et økt klimaengasjement på grunn av Earth Hour.

– Det er selvsagt veldig gledelig at så mange deltar, men enda vikt­igere er det at det fører til et ekte enga­ sjement. Det er selve målsetningen med Earth Hour. I år håper vi enda flere lar seg inspirere og at vi setter ny rekord med minst 250 kommuner, sier WWFs prosjektleder for Earth Hour, Alexander Wie Flaa.

– Engasjerte ordførere er veldig viktig for å skape entusiasme for dette i landets kommuner, fortsetter Flaa.

Mer enn bare gøy – Ja, det var jo hårfine marginer og kanskje litt flaks, erkjenner Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg når han minnes seieren over Hamar i fjor.

Da Gjøviks innbyggere viste seg ivrigere enn sine naboer på den andre siden av Mjøsa og slukket

flere lys, ble resultatet at Hamars ordfører Morten Aspeli måtte skrive en rosende kronikk om Gjøvik i lokalavisa.

– Vi bør jo forsøke å gjøre dette i år igjen. Det var en artig konkurranse, det er alltid artig å bli best. Samtidig fikk dette en ekstra, politisk dimensjon ved at Hamars ordfører måtte sette seg ned og skrive om Gjøvik. Da fikk vi brukt dette initiativet til noe mer enn bare noe gøy. Vi jobber akkurat nå med en egen klimaplan for Gjøvik, det vil være naturlig at vi kobler Earth Hour i år til klimaengasjementet, sier Iddberg.

Verden slukker lyset © GLOBAL WARMING IMAGES / WWF

© TROY MAYNE

EARTH HOUR GIR RESULTATER Earth Hour handler ikke bare om å slukke lyset i en time. Med den mørke timen kommer et engasjement som bidrar til miljøvern­ resultater verden rundt – året rundt. Her er noen av høydepunktene fra 2014: Tekst: Gisken Eriksen og Katharina Heide Paus

Ecuador: Lovendring forbyr plastprodukter For å forhindre marin forsøpling forbød Ecuador blant annet plast­­ poser, engangskopper og suge­­rør på Galapagosøyene. En under­ skrifts­k ampanje i forbindelse med Earth Hour medvirket til lov­ endringen, og gjorde Equador til det første landet i verden som gir naturen grunnlovsrettigheter.

Hellas: Stoppet planene om kullkraftverk WWF i Hellas fikk samlet inn 15.000 signaturer i en under­ skriftskampanje som ba myndig­ hetene stoppe planene om kull­k raft­ verket Ptolemania V. Signaturene viste at det er stor oppslutning om at Hellas skal gå bort fra kullkraft og inn i fornybar energi.

I Australia stoppet avfallsdumpingen på korallrevet Great Barrier Reef. Earth Hour-dokumentaren «Lights Out For The Reef», kombinert med smart bruk av sosiale medier, medvirket til å bekjempe avfallsdumping i verdens største og viktigste korallrev.

Singapore: 20.000 dollar til kampanje mot krypskyting For å hindre krypskyting i SørøstAsia, ble det samlet inn 20.000 dollar gjennom Earth Hour -plattformen.

Kina: Luftforurensing og pandavern En app hvor man kan tegne himmelen blå ble spredd for å rette søkelyset mot problemer med luftforurensing i Kina. Budskapet nådde flere hundre millioner kinesere. Det ble også samlet inn 42.439 dollar til vern av panda­ bjørnen, gjennom samarbeidet mellom Earth Hour og TheAmazing Spider-man 2.

Iran: Earth Hour-logo på hele 2.800 m2 I byen Isafhan, Iran, ble det laget en 2.800 m2 stor Earth Hour-logo i den uttørkede Zayanderud-elven.

På grunn av klimaendringer og dårlig vannforvaltning, har elven vært fullstendig tørrlagt de siste årene. En underskriftskampanje ble også satt i gang for å øke bevisstheten rundt konsekvensene av klimaendringene.

Flere resultater fra fjorårets Earth Hour kan du lese om her:

www.earthhour.org/2014-outcomes

Verdens Natur, mars 2015 7

Fjellreven © FRANÇOIS PIRREL/WWF

Fjellreven er en hardhaus som tåler de aller tøffeste vinterforhold. Men varmere klima har ført til utfordringer som er langt vanskeligere å takle enn 50 minusgrader og uker uten mat.

EN LITEN TØFFING I HARDT VÆR Klimaendringene gjør livet surt for fjellreven.

Den lille tøffingen er nå en prioritert art som myndighetene plikter å ta vare på.

Heidi Katrine Bang

8 Verdens Natur, mars 2015

Varme gir konkurranse – Den største utfordringen for fjellreven i dag er sannsynligvis klimaendringene, forteller Lundemo.

For det hjelper ikke at fjellreven er spesialist på ekstreme forhold, med evne til å holde varmen selv i 50 minusgrader og klare seg uten mat i flere uker, når klimaet blir varmere. Da mister den sine konkurransefortrinn. Med høyere temperaturer kommer det nemlig flere arter opp i høyden. Den verste konkurrenten er fjellrevens nære slektning rødreven.

– Rødreven er kommet stadig

lenger opp i fjellet og den er både større og sterkere enn fjellreven.

Den er både en alvorlig konkurrent i matfatet og den kan overta fjellrevens hi, forteller Lundemo.

Strengt beskyttet Klima- og miljøminister Tine Sund­ toft vedtok 23. januar i år at fjellre­ ven skal være en prioritert art etter @ KATHARINA HEIDE PAUS/WWF-NORGE

– Fjellreven er en liten hardhaus, den lever i et miljø som ville fått mange av oss til å hutre bare ved tanken, sier WWFs rovdyrrådgiver Sverre Lundemo. Året rundt holder fjellreven til i fjellheimen og i Arktis, selv når døgnet består av betydelig mer mørke enn lys, vinden uler, og tempe­raturen kryper langt ned

på gradestokken. Men det er ikke guffent vintervær som gjør livet surt.

WWFs rovdyrrådgiver Sverre Lundemo heier på fjellreven.

Fjellreven © SHUTTERSTUCK

naturmangfoldloven i Norge. Det innebærer at den får lovens stren­ geste beskyttelse og at norske myn­ digheter aktivt må sikre at fjellreven fortsatt skal finnes i norsk natur.

Sammen med ulven er fjellreven det mest truede landlevende rov­ dyret i Norge. Begge er ifølge Norsk rødliste kritisk truet av utryddelse.

Sjekker hiene Fjellreven overvåkes jevnlig i felt av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO). Om lag 600 hi sjekkes årlig for å se om det har vært yngling.

I 2005 ble det opprettet en avls­ stasjon for fjellrev på Oppdal, og rever herfra blir årlig satt ut i norske fjell. Revene følges opp med fôringsstasjoner vinterstid, da det ofte kan være vanskelig å finne nok mat. Disse matstasjonene er konstruert slik at fjellreven kan benytte dem, mens rødreven, som er litt større, ikke kommer til. De første fjellrevene, 15 valper i alt, ble satt ut på Dovrefjell i 2007. I 2010 ble det første valpekullet i det fri født, og siden har det gått oppover.

Minst 290 fjellrevvalper (44 ynglinger) ble født i Norge i 2014, og nesten 200 av disse hadde sitt opphav i utsatte rever fra avlsprogrammet. Den sørnorske

bestanden er klart større enn den nordnorske, og det ble blant annet påvist 16 ynglinger på Dovrefjell og 5 ynglinger i området ved Finse.

Ettertraktet pels Fjellreven ble fredet i Norge alt i 1930. Da hadde den i lange perio­ der vært ettertraktet for sin flotte og verdifulle pels. På 1920-tallet, da pelsprisene var på sitt høyeste, kun­ ne en fangstmann tjene tilsvarende en årslønn for 4-5 fjellrevskinn.

– Vi snakker normalt om to farge­varianter av fjellrev: «hvitrev» og «blårev». En hvitrev blir ens­ farget hvit om vinteren, mens sommerpelsen er mer brun og gulhvit. Dette er den aller vanligste fargevarianten i Norge. Blårev brukes som samlebetegnelse for fjellrever med mørk pels og som ikke blir hvite om vinteren, sier Lundemo.

PS: Fjellreven lar seg neppe merke med at det er Earth Hour 28. mars, men også i fjellheimen skal lysene slukkes. Den Norske Turistforening oppfordrer alle som oppholder seg på deres hytter til å delta på klimamarkeringen fra klokka 20.3021.30.

Fjellreven er i stor grad avhengig av gode forekomster av små­ gnagere, særlig lemen, for å kunne få valper, og dette vil som oftest være i smågnagerår, som inntreffer med 3-4 års mellomrom. På kysten kan den også livnære seg på sjø­ fuglunger og egg.

Parringstida er i mars-april, og den får oftest 3-8 valper, men det er på­ vist over 20 valper i ett enkeltkull!

Fjellreven benytter gjerne samme hi år etter år. Hiene graves som regel ut i sand eller morenemateriale.

Riktig gamle hi kan ha vært brukt i mange tiår eller mer, og over tid kan slike hi bli omfattende nettverk med flere titall innganger.

Gjødsling av matrester og ek­skre­ menter kan føre til at vegetasjonen rundt hiet blir mer frodig enn omgivelsene ellers.

© © WILD WONDERS OF EUROPE /ORSOLYA HAARBERG / WWF

Fjellrev (Vulpes lagopus)

Verdens Natur, mars 2015 9

Barnas klimapanel

NORGE FØRST I VERDEN MED BARNAS KLIMAPANEL © HEIDI KATRINE BANG/WWF-NORGE

– Jeg ønsker meg en verden som ikke trenger klimatopp­ møter, sier Eliah Hudgins. 13-åringen har nå dannet verdens første Barnas klima­ panel med fem andre norske barn.

Heidi Katrine Bang

– Selv om bare én person er med på Earth Hour, så er det viktig fordi flere vil følge med. Jeg synes at alt du kan gjøre for klimaet bør du gjøre, selv om det bare er du som gjør det, sier 13 år gamle Eliah Hudgins.

Oslo-gutten deltar selvsagt på Earth Hour og han vet mye om å skape engasjement. Første dag i vinterferien sto han på talerstolen i historiske omgivelser på Eidsvoll og erklærte at Barnas klimapanel er dannet. Det er faktisk en verdens­ begivenhet.

Barnas klimapanel, som foruten Eliah består av Jarl Erik Torghatten Halvorsen (13), Kaja Nyland (12), Wilhelm Hatlen (10), Kristiane Reigstad (11) og Sara Sørbye (12), skal samle barns ideer til hvordan klimautfordringene kan løses og legge dem fram for FN. Etter en prøveperiode her i Norge, er det meningen at Barnas klimapanel skal bli en realitet i land over hele verden.

Mange gode ideer Det var Eliah selv som presenterte ideen om Barnas klimapanel for le­ deren av FNs klimapanel, Rajendra K. Pachauri, da de to traff hverandre på et arrangement i Oslo i fjor. I lø­ pet av kort tid var fem barn 10 Verdens Natur, mars 2015

Barnas klimapanel © HEIDI KATRINE BANG/WWF-NORGE

Verdens første Barnas klimapanel ble konstituert i Eidsvollsbygningen i vinterferien. Panelet består av Eliah Hudgins fra Oslo, Jarl Erik Torghatten Halvorsen fra Askøy, Kaja Nyland fra Lofoten og Wilhelm Hatlen fra Trondheim. Også Kristiane Reigstad fra Hedmark og Sara Sørbye fra Oslo sitter i panelet, men var ikke til stede da dette bildet ble tatt på Eidsvoll.

i tillegg til Eliah, i alderen 10 til 13 år fra hele landet, plukket ut til å delta i panelet.

– Vi har lyst til å gjøre mye forskjellig, for eksempel tenker vi oss at vi kan lage en rapport mot slutten av året som blir en barnas klimarapport. Barn har mange ideer til løsninger på klimaproblemet, forteller Eliah.

Sint etter WWF-debatt Medlemmene i Barnas klimapanel er godt over gjennomsnittet interes­ sert i miljøspørsmål og er fra før engasjert i Miljøagentene.

– Jeg har alltid vært engasjert i klima­saken, sier Kaja.

For Eliah våknet engasjementet for klima og miljø for alvor da han var 11 år gammel.

– Da sendte jeg et brev til re­ gjeringen og skrev at jeg var mis­ fornøyd med at Arktis smelter og at isbjørnen mister hjemmet sitt. Og så skrev jeg om at jeg var misfornøyd med at man ikke vil ha ulv i Norge.

Brevet skrev jeg etter at jeg hadde

sett WWF-sjefen Nina Jensen på TV i en debatt om ulv, forteller han.

Siden er det ikke blitt mindre å være misfornøyd med. Rap­ portene om klimaendringene blir stadig mer alvorlige. Likevel velger det unge klimapanelet å tro at det vil løse seg.

– Jeg er klimaoptimist. Jeg håper ting blir bedre når jeg blir voksen.

Jeg bekymrer meg fortsatt for is­ bjørnen og at Arktis smelter, men også for alt vi ser av ekstremvær som tørke, masse regn eller flom, sier Eliah.

Om å bry seg I Paris i desember skal verdens ledere enes om en ny, bindende og global klimaavtale.

– Jeg håper klimatoppmøtet i Paris i 2015 blir det siste. At det har vært så mange klimatoppmøter, viser at de ikke har klart å holde avtalene sine. Jeg ønsker meg en verden som ikke trenger klima­ toppmøter! sier Eliah bestemt.

Mens han venter på at verdens politikere skal fatte de riktige beslutningene, fortsetter han å skape og spre engasjement.

Earth Hour har han «bestandig» deltatt på, og han oppfordrer alle andre til å bli med.

– Det er viktig å skru av lyset under Earth Hour. Hvis alle på hele kloden hadde vært med, så hadde vi spart enormt med strøm og dermed også utslipp fra kullkraftverk.

Og når du er med på Earth Hour, så viser du at du bryr deg om kloden, sier han.

PS: Følger du WWF på Facebook, Twitter eller Instagram? Da har vi en utfordring til deg: Lag en snø­engel, ta et bilde av den eller lag en liten filmsnutt, legg den ut på nettet - og fortell oss andre hva engelen din sier! Husk hashtag! #englertrengersnø er en påminnelse om at klimaendringene er konkrete.

Verdens Natur, mars 2015 11

10 land kan løse klimakrisen

En ny WWF-rapport viser hva ti store utslippsland kan gjøre i dag for å unngå klimaendringer og bidra til en global om­ stilling fra fossil til fornybar energi.

Heidi Katrine Bang FOTO: NAOYUKI YAMAGISHI/WWF-JAPAN

WWFs klimarådgiver Inga Fritzen Buan forteller at svært mye kan gjøres med klimautslipp allerede nå.

For å bekjempe klimaendringene, trenger vi en verdensomspennende omlegging fra fossil til fornybar energi, fastslår FNs klimapanel (IPCC). Verdens land skal bli enige om en global klimaavtale i Paris i desember i år, som skal omfatte tiltak i alle land.

– Denne avtalen er én viktig del av alt det som må og skal skje på veien mot det klimavennlige fornybarsamfunnet. Før avtalen trår i kraft i 2020, er det imidlertid mye land kan og bør gjøre for å kutte utslipp og legge om energisystemene sine, sier WWFs klimarådgiver Inga Fritzen Buan.

En WWF-rapport som kom sist måned, viser hvor mye som kan gjøres allerede nå.

Historier fra 10 store land WWF har bedt klima- og energi­eksperter fra ti land (inkludert EU) om å vise fram hva deres ti hjemland kan gjøre for å redusere klimagassutslippene sine og bidra til en global energiomstilling nå. Landene som er dekket i rapporten har det til felles at de har store utslipp, men er ellers svært ulike:

12 Verdens Natur, mars 2015

© NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK/TYRONE TURNER/WWF

SLIK KAN TI LAND LØSE KLIMAKRISEN

10 land kan løse klimakrisen

Klimaendringene fører til mer ekstreme værtyper som tørke – og flom. Dette bildet er tatt i New Orleans etter orkanen Katrinas herjinger i august 2005.

Verdens Natur, mars 2015 13

10 land kan løse klimakrisen © GLOBAL WARMING IMAGES / WWF

Kullkraftverk hører ikke hjemme i en fornybar framtid. Japan er blant landene som må innse at det finnes gode fornybarressurser som i dag står ubrukt.

At kloden har feber, er en populær metafor for å beskrive de globale klimaendringene. 13 av de 14 varmeste årene som er målt i moderne tid har kommet i vårt århundre.

14 Verdens Natur, mars 2015

Rapporten beskriver landenes potensial for fornybar energiproduksjon:

• Mexico og Brasil må begge jobbe hardere for å hindre avskoging.

• Japan må slutte å bygge kullkraftverk og innse at landet har gode fornybarressurser som i dag står ubrukt.

• Kina må fase ut sine gamle, ineffektive kullkraftverk raskere, og kjempe for å unngå fortsatt vekst i utslipp.

• India planlegger å bruke 15 prosent fornybar energi i 2015, men må også bruke energien mer effektivt.

• Frankrike må skjerpe nasjonale tiltak for å nå (og helst overgå) målet om 23 prosent fornybar energi i 2020.

• EU og USA må sette mer ambisiøse mål for ut­slipps­re­ duksjoner og betale det som er lovet til klimatiltak i utviklingsland.

• Sør-Afrika skal fra 2015 skattlegge noen industri­ sektorers karbonutslipp, men må også legge en langsiktig plan for overgang til fornybar energi.

10 land kan løse klimakrisen

India, Kina, Mexico, Brasil, SørAfrika, Japan, EU, Frankrike, USA og Australia.

– USA og Kina er to land som ofte trekkes fram som lite villige til å bidra i kampen mot klimaendringer.

De har store utslipp og svært mye å bidra med, men det gjelder også disse andre og mange flere, sier Buan.

Disse ti store landene har mange muligheter for å redusere ut­slippene sine på kort sikt og bidra til at verdens ut­v ikling går i retning av det bærekraftige fornybar­ samfunnet.

Mye å tjene på klimatiltak 13 av de 14 varmeste årene som er målt i moderne tid har kommet i vårt århundre. 2014 er (så langt) år nummer 37 på rad som har vært var­ mere enn gjennomsnittet for 20. århundre. Forrige tiår var det suverent varmeste tiåret som noen gang er målt. Klimaendringene skyl­ des menneskers bruk av fossil energi som kull, olje og gass. Konsekven­ sene er merkbare allerede, men vil bli større etter hvert.

– FNs klimapanel har slått fast at klimatrusselen er reell, den er men­neske­skapt, og den truer vårt livsgrunnlag. Derfor er det er viktig

WWF.NO

at alle verdens land setter i gang kraftige klimatiltak så snart som mulig, blant annet for å sikre verdens matforsyning og drikke­ vann, sier Buan.

FNs klimapanel sier at det ikke er for sent å unngå katastrofale klimaendringer om vi får til en verdensomspennende omstilling fra fossil til fornybar energi.

– FNs klimapanel og andre ekspert­g rupper slår også fast at vi har råd til å bekjempe klima­ endringene, uten å true menneskelig og økonomisk utvikling. Mangel på handling vil imidlertid bli svært kostbart, sier Buan.

Hva med Norge?

Norge har en klar rolle å spille i kampen mot klimaendringer. Som et land som er blitt svært rikt på å utvinne og selge fossile ressurser, som fører til klimaendring globalt, har Norge dessuten et særskilt ansvar, mener WWF. Gjennom Statens Pensjonsfond Utland (SPU, også kalt Oljefondet) er Norge verdens største investor.

Dette gir Norge en unik mulighet til å bidra til en global omstilling.

SPU kan spille en avgjørende rolle for verdens energiinvesteringer, om fondet investerer mer i fornybart

og mindre i fossil energi.

WWF har bedt regjeringen og Finansdepartementet om at SPU innen 2020 investerer 5 prosent av sin portefølje direkte i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi.

– Vi har også bedt om at SPU re­duserer sine investeringer i fossil energi, spesielt investeringene i de mest utslippsintensive energitypene, som kull og tjæresand, sier Buan. Ønsker klimalov WWF jobber også aktivt for at Norge skal få en egen klimalov for å sikre at utslippene våre her hjemme faktisk går ned.

– En slik lov vil flytte klima­ diskusjonen fra hvor mye norske utslipp skal kuttes til hvordan og hvor vi skal kutte for å nå målene Stortinget har vedtatt. Tilsvarende lover har hatt god effekt i Danmark, Finland og Storbritannia.

En klima­lov kan bli verktøyet som gjør det lettere å prioritere langsiktige klimatiltak i den politiske hverdagen, sier Buan.

WWF-rapporten «Crossing the divide: How to close the emissions Abyss." er tilgjengelig på wwf.no.

NATUREN TAR VARE PÅ OSS LA OSS TA VARE PÅ DEN BLI FADDER! SEND “WWF FADDER” TIL 2377 © National Geographic Stock / Priit Wesilind / WWF

Verdens Natur, mars 2015 15

Bildet © NATUREPL.COM/EDWIN GIESBERS/WWF

BLÅ IS

Adéliepingvinene (Pygoscelis adeliae) fikk navnet sitt av den franske opp­dagelses­ reisende Jules Dumont d’Urville (17901842). Kona hans het Adélie og han savnet henne trolig mye mens han oppholdt seg i isødet. I 1840 oppkalte han også en øygruppe i Antarktis etter henne.

Disse to pingvinene ser ut til å trives i hverandres selskap på dette isberget i Antarktis.

16 Verdens Natur, mars 2015

Bildet

Verdens Natur, mars 2015 17

Miljøvern nytter! © KEVIN SCHAFER / WWF

© NATUREPL.COM / BRUCE DAVIDSON / WWF

Barack Obama har sikret et enormt område mot oljeboring i Bristol Bay.

WWF arbeider for at skogsdrift skal bli så miljøvennlig som mulig.

VARIG VERN AV USAs LOFOTEN

MILJØVENNLIG SKOGSDRIFT

Barack Obama har sikret varig vern mot oljeog gass­leting i Bristol Bay utenfor Alaska. – Dette er en seier for WWF og alle som kjemper for verdens mest verdifulle havområder, sier Nina Jensen. Bristol Bay utenfor Alaska er mer enn dobbelt så stort som Svalbard og har naturverdier i verdensklasse, ikke ulikt våre egne havområder utenfor Lofoten. I 2010 la USAs president Barack Obama ned et midlertidig forbud mot oljeog gassleting i dette området. Over 50 prosent av verdens stillehavslaks kommer herfra. Nå har Obama gjort forbudet permanent – og dermed sikrer han at millioner av kvadratkilometer med natur vernes mot oljeboring.

Gode nyheter for regnskogen i Afrika: Et rekordstort hogst­ område er blitt miljø­sertifisert.

Sertifiseringen sikrer tømmerdrift som både er miljø- og naturvennlig, samfunnsnyttig og sosialt og øko­ nomisk fordelaktig for menneskene som lever der. WWF var med på å etablere sertifiserings­ordningen Forest Stewardship Council (FSC)

for over tjue år siden – den eneste skogsertifiseringen som stiller sosiale og økonomiske krav i tillegg til miljøkrav. Området som nå er blitt sertifisert, ligger i Republikken Kongo og er knyttet til en hogst­ konsesjon som tilhører Industrie Forestière D´Ouesso (IFO), datterforetaket til det tyske treforedlingsselskapet Danzer. © JAMES MORGAN / WWF

126 KILO ELFENBEN BLIR IKKE SMUGLET Kampen mot ulovlig jakt gir resultater. Når elfenben blir beslaglagt, sender det kraftige signaler om nulltole­ ranse.

Nylig beslagla myndighetene i Re­publikken Kongo 126 kilo elfenben i hovedstaden Brazzaville. Et ekte­par er mistenkt i saken og sitter i varetekt etter forsøk på å selge elfenbenet. En tredje person klarte å unnslippe arrestasjon. Ifølge Naftali Honig, leder for Project for the Application of Law for Fauna (PALF) i Republikken Kongo, skal elfenbenet ha blitt funnet nord i landet og anslås å ha kostet rundt 30 skogselefanter livet.

Kongolesisk lov gir en fengselsstraff på mellom to og fem år og bøtelegger elfenbenssmuglere med opp til 10.000 amerikanske dollar. WWF har siden 2012 18 Verdens Natur, mars 2015

Ingen vil tjene penger på elfenbenet som nylig ble beslaglagt i Republikken Kongo.

drevet en global kampanje mot krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter. Både elefanter

og neshorn er blant artene som lider under denne internasjonalt organiserte kriminaliteten.

Miljøvern nytter! © MARTIN HARVEY / WWF

© GLOBAL WARMING IMAGES / WWF

Nå forstår også Statoil at tjæresand ikke er smart å satse på.

STATOIL PÅ VEI UT AV TJÆRESAND Statoils strategidirektør innrømmet i januar at selskapets satsing på canadisk tjæresand er feil – både av hensyn til klimaet og av hensyn til økonomien. – Det er veldig gledelig at Statoil, etter en årrekke med fornektelse, endelig ser at vi hele tiden har hatt fakta på vår side i denne saken, sier fagsjef Arild Skedsmo i WWF-Norge. Han mener de nye innrømmelsene varsler

et viktig taktskifte i ledelsen av Statoil. – Helt siden Statoil gikk inn i tjæresand har vi forklart politikere og oljefolk at tjæresand ødelegger både lokal natur og globalt klima i en helt annen skala enn det vi er vant med fra norsk offshorevirksomhet. Vi har også sagt at dette blir for dyrt. Vi har hatt rett hele tiden, og nå sier endelig Statoil det samme, sier Skedsmo. © WWF-NORGE/RAGNHILD E. WAAGARD

Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet fikk signaturpakke av Nina Jensen.

Godt naturvern gir flere elefanter i Namibia.

RAS AV UNDERSKRIFTER FOR KLIMALOV

LANDET MOT STRØMMEN

I løpet av en snau uke i januar skrev over 13.000 under på aktivistnet­ tverket Avaaz’ opprop om en norsk klimalov. WWFs Nina Jensen og representanter fra Avaaz leverte deretter underskriftene til Klimaog miljødepartementet.

– Utrolig gledelig å se et så stort engasjement for en norsk klimalov, sier WWFs generalsekretær

Nina Jensen. Global campaigner Laila Matar i Avaaz er ikke mindre fornøyd: – Det er ingen tvil om at nordmenn bryr seg om klima.

13.000 underskrifter på under en uke er et veldig tydelig signal til politikere om at folk vil Norge skal bevege seg fra politiske løfter om utslippskutt og over mot konkrete forpliktelser, sier Matar

Namibia er et av få land i Afrika hvor elefantbestandene har økt i antall. Det er takket være et naturvernprogram som WWF bidrar til. Andre steder på kontinentet blir elefanter drept i høye antall for elfenbenet sitt – minst 22.000 dyr hvert år. Men i Namibia har bestandene økt fra om lag 7.500 dyr i 1995 til cirka 20.000 i 2013. De finnes nå i 46 av de 70 lokalt styrte naturvernområdene og i statlige nasjonalparker.

Verdens Natur, mars 2015 19

Miljøvern nytter! © SUSAN A. MAINKA/WWF

© © SUSAN A. MAINKA / WWF

Denne pandaungen er bare to måneder. Her blir den veid ved Wolong forskningssenter i Sichuan-provinsen.

Pandaen får vanligvis en eller to unger som fødes i hi. Ungene veier bare rundt 100 gram ved fødselen.

FLERE VILLE PANDAER I KINA Bestanden av ville pandaer har økt med 268 dyr i løpet av det siste tiåret, ifølge ny telling gjennomført av kinesiske myndigheter. Totalt finnes det nå 1.864 ville pandaer.

Inga Fritzen Buan

Resultatene av den nye pandatel­ lingen i Kina gir grunn til å juble.

For siden 2003, da det forrige gang ble gjennomført en kartlegging av antall ville pandaer, har antallet økt med hele 16, 8 prosent. Pandaene, som jo også er et symbol for WWF, finnes bare i de kinesiske provinsene 20 Verdens Natur, mars 2015

Sichuan, Shaanxi and Gansu.

I til­legg til at det nå finnes flere ville pandaer, har de karakteristiske svarte og hvite bjørnene også fått utvidet leveområdene sine.

– Dette er fantastiske nyheter og et vitnesbyrd om det gode arbeidet som er blitt gjort av kinesiske myndig­heter i samarbeid med organisasjoner som WWF, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge. Det er blitt opprettet et stort nettverk av verneområder for pandaene. WWF i Kina er aktivt involvert i dette arbeidet, og har i tillegg prosjekter som kommer lokalsamfunnene nær pandaens leveområder til gode i form av utvikling, økte inntekter og bedre helse.

Svingende bestandstall Verneområdene ligger langs den 6.300 kilometer lange elven Yangtze, som renner fra Tibet-platået i vestKina, gjennom store deler av landet og ut i havet nær storbyen Shanghai i øst. Yangtze og områdene rundt er viktige leveområder for hundrevis av andre truede og sårbare dyrearter som gullapekatt, kinesisk kroko­ dille, elvedelfin, hvalarten finneløs nise (også kalt elvegris) og fiskearten sverdstør. WWF-Kinas Jiang Zeyin jobber med vern av kjempepandaen

og dens leveområder i det vestlige Kina, i samarbeid med lokale forske­ re, offentlige etater og det nasjonale pandareservatet.

– Noe av det beste med jobben min er å se de positive endringene jeg og andre i WWF er med på å skape – for kjempepandaens leveområder, men også for menneskene som lever i disse avsidesliggende delene av Kina, sier Jiang.

En panda, to pandaer Kina gjennomfører med jevne mellom­rom omfattende nasjonale panda­tellinger. Den første av disse, som var ferdig i 1977, viste at det bare fantes opp mot 1.100 ville pan­ daer. Tallet sank til 1.000 ved den andre tellingen (1988). Gledelig nok viste den tredje tellingen, fullført i 2004, at antallet hadde steget til 1.600 – en økning på hele 40 pro­ sent. Til tross for at be­standen er på vei opp, er kjempepandaen fort­ satt en truet dyreart, blant annet på grunn av jordskjelv, avskoging og utbygging av infrastruktur som veier og dammer. Selv om pandaen ikke har vært brukt verken til mat eller naturmedisin, var krypskyting et problem tidligere – fordi dyra var ettertraktet som trofeer.

Miljøvern nytter! © NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / SARAH LEEN / WWF

10 MILLIARDER TIL FORNYBAR FREMTID I desember la regjeringen frem forslag om å styrke Statkrafts egenkapital med 10 milliarder kroner. Ifølge Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen vil pengene gå til investeringer i vannkraft, vindkraft, fjernvarme og annen fornybar energi. Satsingen vil skje i Norge og i Europa for øvrig, samt i fremvoksende markeder i Asia og Sør-Amerika. WWFs generalsekretær Nina Jensen roser regjeringens initiativ. – Endelig får et av framtidens energiselskaper nødvendige muskler til å skape framtidens arbeidsplasser.

REKORDVIND I DANMARK Det blåser riktig vei i Danmark. I fjor slo andelen energi fra vind alle rekorder.

KINESISK FRISLIPP AV GRØNNE PATENTER Verdens største bolig- og eien­doms­ ut­v ikler, kinesiske China Vanke, har gjort som el-bil­g iganten Tesla og fri­ gjort patenter for grønn tekno­logi.

Det betyr at miljø­vennlige løsninger fritt kan spres og benyttes av andre bedrifter. Vankes «patentslipp» er en del av selskapets nylig inngåtte avtale med WWF. I tillegg til

120 R

C

MT

frislippet av 120 patenter for grønn byg­nings­teknologi, inn­ebærer Vankes nye bære­k raftmål også ut­slipps­k utt og sat­sing på for­ny­ bar energi. Vanke har dessuten et stra­­tegisk sam­a rbeid med WWFKina som om­fatter miljø­­vernarbeid i Himalaya og bærekraftig handel med tre­vare­pro­dukter.

50 % 2020

Danskenes klimamål er i medvind.

I 2014 utgjorde vindenergi 39,1 prosent av det danske elektrisitetskonsumet. Det er ny rekord, for året før var andelen 32,7 prosent. Danmark har satt som mål at minst 50 prosent av elektrisiteten skal komme fra vindenergi innen 2020. Foreløpig tyder det meste på at målet vil bli nådd. Siste halvdel av 2013 ble havvindparken ved Anholt innviet og den produserer hvert år energi som tilsvarer 400.000 husstanders forbruk. – Vi har satt en enestående verdensrekord og vil helt sikkert nå 2020-målene.

Dette viser at vi kan nå det som er vårt egentlige mål, nemlig å stoppe den globale oppvarmingen, sier Danmarks klima-, energi- og bygningsminister Rasmus Helveg Petersen i en pressemelding.

Verdens Natur, mars 2015 21

Fotoreportasjen

UGANDA – “AFRIKAS PERLE” Will Boase er fotografen som vokste opp i Wales, men som har funnet tilbake til familierøttene i Uganda.

Her lar han seg inspirere av fantastisk dyreliv og natur.

Tekst: Bente Bakken, foto: Will Boase

22 Verdens Natur, mars 2015

Uganda ligger der hvor den øst­ afri­k anske savannen møter den vest­a frikanske jungelen. I trolske morgen­t imer kan du nyte synet av løver som streifer over slettene og om etter­middagen spore sjimpanser i regns­kogen. Neste dag er det mulig å ta seg gjennom tropiske elveløp fulle av flodhester og krokodiller, før du om kvelden setter kursen mot tåkedekte høydedrag for å oppleve de majestetiske fjellgorillaene.

Natur­mangfoldet i landet er u­sed­­vanlig stort, derav kallenavnet «Afrikas perle», som visstnok ble etablert av den alltid velformulerte Winston S. Churchill.

Vakre dyr og natur overalt – Jeg har det helt utrolig bra her. Egentlig driver jeg mest med nyhetsdekning og oppdrag for bistandsorganisasjoner, men jeg merker at fotografering av dyr

Fotoreportasjen

En tropisk vadefugl (Jacana) på en vannlinje i Mabamba.

og natur gir meg stadig større personlig glede. Skjønt det blir nok ikke noen ny levevei – til det har jeg en for utradisjonell tilnærming, sier Boase og fortsetter: – For meg er flaggermusene i treet ved siden av huset mitt i Kampala like interessante som en super­ sjelden fugleart. Men det er noe ved naturen som fascinerer meg, en slags tidløs kvalitet. Som fotograf havner du ofte på merkelige steder,

Will Boase, frilansfotograf

En ung colobus-ape holder øye med noen av de andre apene i flokken.

Verdens Natur, mars 2015 23

Fotoreportasjen

En liten colobus-ape mellom foreldrene sine høyt oppe i et tre i Ndali Kasenda.

Apeungene beholder den snøhvite fargen til de kommer i puberteten.

og så fotograferer du dette som du ikke helt kjenner eller forstår, og plutselig dukker det opp noe utrolig vakkert midt i alt det uvante. Ofte handler det om naturen og miljøet som du befinner deg i – og dyrene som du deler alt dette med, sier han og legger til: – Jeg kommer alltid hjem fra reportasjetur med bilder av dyr og natur – selv om jobben egentlig handlet om noe annet. Uganda er en skattkiste i så måte.

Storslått nasjonalparker Boase flyttet til Uganda i 2010 etter å ha fått et engasjement som foto­ graf for USAid. I snart fem år har han reist på kryss og tvers i et land som kan varte opp med unike natur­ opplevelser – blant annet i nasjonal­ parkene Murchison i nord, Kibale midt i landet og Queen Elizabeth i sørvest. Sistnevnte ligger delvis 24 Verdens Natur, mars 2015

i distriktet Kasese, hvor WWF-Nor­ ge bidrar til ren energi-prosjektet The Champion District.

– Parken er hjem for mer enn 95 pattedyrarter og 612 fuglearter.

Du kan oppleve både løver, leoparder, elefanter, bavianer, bøfler og mye mer, forteller Boase, som har besøkt Queen Elizabeth et utall ganger både privat og i forbindelse med jobb.

– Første gangen var i 2009.

Jeg opplever alltid nye ting der.

Landskapet er fantastisk, og det å se flokker av elefanter bevege seg over slettene er rett og slett magisk, sier han.

En hverdagslig favoritt I distriktet Kasese finnes også de majestetiske Rwenzori-fjellene.

Nasjonalparken her er en del av et stort villmarksområde som strekker seg over grensa til

Halen til en voksen colobus-ape. Når apene hopper mellom trærne eller slåss, fyker de lange hårene overalt.

Den demo­k ratiske republikken Kongo. Naturen er storslått og spen­ ner fra tett, tropisk skog i lavlandet via trolske kjempelyngskoger og våtmarker uten sin make, helt opp til Afrikas største isbre som omgir kontinentets tredje høyeste fjell (5.109 moh).

– Det biologiske mangfoldet er ekstremt rikt med mange planter og dyr som ikke finnes noe annet sted på jorda. Dette er en av grun­ nene til at nasjonalparken i 1994 ble plassert på FNs liste over verdens naturarvområder, sier Boase.

All reisingen til tross – en av favorittopplevelsene er den han kan nyte hjemme i hovedstaden Kampala.

– Hver dag flyr det tre gråpapegøyer over huset mitt. Det er noe av det beste jeg vet, et absolutt høydepunkt hver eneste dag.

Fotoreportasjen

En solfugl på frierfot, Ssese-øyene.

En tiaraisfugl, fotografert ved bredden av Nilen, nord for Jinja

En rødhodet agam nær Murchison Falls – den mest fargerike av firfislene som lever i Uganda.

Verdens Natur, mars 2015 25

Miljøvern nytter!

JA!

NÅ ØKER TIGER­BE­STANDEN Tigerbestanden i India har vokst med nesten 30 prosent siden 2010. Og i Kina er tigeren endelig på vei tilbake.

Katharina Heide Paus

Endelig kommer gledelige ny­ heter for en av verdens mest ut­ rydningstruede dyrearter! Antallet ville tigere har økt fra 1.760 i 2010 til 2.226 i 2014, ifølge en ny rapport som ble offentliggjort tidligere i år. Økningen i tigerbestanden skyldes bedre beskyttelse av tigrene, i til­legg til bedre forvaltning av tigerreservatene og andre beskyttede områder.

Halvparten i India Tigeren er en av verdens aller mest utrydningstruede arter, og det er anslått at det kun finnes 3.200 ville individer igjen i hele verden. WWF har som mål å doble antallet tigere i det fri innen 2022.

– Disse resultatene bekrefter at mer enn halvparten av verdens ville tigere finnes i India. Det viser hvor

effektivt det er å kombinere politisk vilje med vitenskap og dedikert inn­sats i felten, sier Ravi Singh, generalsekretær i WWF-India.

Tigeren tilbake i Kina I Kina har et av WWFs viltkameraer filmet en tigerfamilie 30 kilometer fra grensen til Russland. Filmen viser en amurtigermor og hennes to lekne unger – og er første gang en tigerfamilie er filmet så dypt inne i Kina. Amurtigeren – eller sibir­ tigeren – fantes tidligere i hele det nordlige Kina, i det østlige Russ­ land og på den koreanske halvøya.

Etter at den så å si var utryddet på 1940-tallet, med kun rundt 40 ville amurtigere tilbake, har Russland klart å bygge bestanden opp igjen.

Nå finnes det rundt 400 individer, hvorav 18-20 lever i grensetraktene mot Kina.

Endelig vokser tigerbestanden i verden.

Mer enn halvparten av verdens ville tigere finnes i India, der dette bildet ble tatt.

26 Verdens Natur, mars 2015

©

ild W

rs de on W

of

pe ro Eu

n ve /S

k/ ce Za

ders Won

F W W

© Wild

©

©

rd wa Ho

F kl / WW /Zan

tt ffe Bu

US FW /W

ild W

rs de on W

of

pe ro Eu

ild W

F W /W

ders Won

ope of Eur

F W /W

F WW

uo sv re s Va ku ar /M

/ strand /Wid

© Wild

pe ro Eu

en gr nd s Lu nu ag /M

of

ope of Eur

rs de on W

ders Won

©

ild W

rs de on W

eki / Peltoma /Jari

of

pe ro Eu

F WW

er et /P

s/ irn Ca

F W W

Pandaklubben er WWFs klubb for barn opp til 12 år. Som medlem i Pandaklubben får du tilsendt Pandabladet og fine dyreklistremerker fire ganger i året. I bladet kan du lese om naturfenomener, dyrearter, årstider og mye mer!

©

©

© Wild

n F-Cano v / WW raso rey Nek © And

F g / WW F WHaarber /W olya /Ors ope eslin G of Eur ders nt re Won au © Wild /L pe ro Eu of rs de on W ild W

ope of Eur

n F-Cano / WW sbers in Gie / Edw

Besøk www.wwf.no/pandaklubben eller send «WWF KLUBB» til 2377.

Medlemskapet koster 250 kr per år.

repl.com © natu

Å M S R O F N E B KLUB !

R E N N E V R U T NA

Verdens Natur, mars 2015 27

Naturvenn

VENTER PÅ GRØNT

1) Du lover vel å slukke lyset i én time under Earth Hour 28. mars?

Ja det lover jeg. Jeg har faktisk prøvd å bli flinkere til å slå av lyset på hverdagene også.

2) Du er en oljeanalytiker som snakker varmt om fornybar utvikling. Bør oljeindustrien slukke lyset for godt?

– Vårt høye forbruk av fossil energi en viktig faktornår det gjelder miljø- og klimautfordringene.

I første rekke gjelder det å erstatte den mest forurensende kilden – kull – men vi må også redusere veksten og forbruket av olje. Skiftet fra fossil til grønn energi må vi øke hastigheten på, og det kan vi gjøre på flere hold, for eksempel ved å øke karbonprisene, gjennom skatter/ avgifter for forbruk og produksjon, reguleringer og holdningsendringer.

Jeg tror vi må innse at denne type tiltak vil redusere etterspørselen etter olje på kort/mellomlang sikt, og på lang sikt gi et fall.

Det betyr nok at vi må ta innover oss også her til lands at ikke alle nye oljeprosjekter vil bli lønnsomme, og at mer olje vil bli liggende under jorda.

3) Hva er din beste natur­ opplevelse?

Jeg har vokst opp på en øy i Vestfold – Nøtterøy – og har nok de fleste naturopplevelsene mine herfra. Naturen her er fantastisk både sommer og vinter. Jeg gikk naturfaglinjen på videregående skole og vi var ofte ut på Tjøme, Moutmarka, for å studere dyre- og 28 Verdens Natur, mars 2015

© NORDEA

SKIFTE

plantelivet, som tang, tare, det rike sjøfugllivet og mange vakre strandblomster.

4) …og din verste natur­ opplevelse?

Det irriterer meg stort når det etter en fin, varm sommerdag ligger søppel, brukte engangsgriller og annet og flyter. Spesielt på sommeren kastes det mye søppel og mye havner i sjøen. Jeg har opplevd å komme på strender hvor det flyter søppel i vannkanten og vannet ved bryggekanten er så tilsølt av blant annet drivstoff at selv om gradestokken viser godt over passende badetemperatur, er det lite fristende.

5) Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Da ville jeg forsikret meg om at Norges klimaforpliktelser fram mot 2030 var i tråd med togradersmålet!

6) Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Jeg kjører kollektivt eller går (jeg har ikke bil og ønsker heller ikke å anskaffe meg en). Jeg prøver å begrense energibruken, f.eks. ved å skru av lyset i rom jeg ikke oppholder meg i. Kildesorterer, gir klær som jeg ikke bruker lenger til Frelsesarmeen og UFF. Prøver å la være å sløse (kaster sjelden mat og kjøper lite ekstra jeg ikke har bruk for).

7) Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Nicholas Stern – han har gjort en ekstremt viktig jobb med å

NATURVENN Thina Margrethe Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea

prøve å kvantifisere følgene av klimaendringene på den globale økonomien. Han har måttet tåle hard kritikk, men arbeidet og tydeliggjøringen av effektene av klimaendringene har vært svært viktig for det økte fokuset som klima- og miljøspørsmål har fått.

Selvfølgelig kan ikke det tilskrives dette arbeidet alene, men det har vært en svært viktig del, slik jeg ser det.

8) Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Det hadde vært interessant å høre hvordan nettopp Nicholas Stern kom frem til resultatene han gjorde i rapporten sin. Hvilke metoder han har valgt, hvorfor, hvilke teorier og modeller de brukte. Nå vet jeg ikke om Sir Nicholas Stern er flink til å slå opp et telt akkurat, det er ikke jeg heller, så det kan vel hende det hadde vært bedre med en kaffe…

-Når var det vi skulle slukke lyset igjen?

-Klokka halv ni!

VISSTE DU AT…

…gaupa har hår under potene? Det beskytter mot snø og kulde. …den eldste gaupa man vet om ble 17 år gammel? Vanligvis blir gauper rundt 13 år gamle. …gaupa er Nordens eneste ville katte­dyr? I Norge har vi 313 og i Sverige lever 1.250.

Quiz

-Men hvor lenge skal det være slukket, da?

…en gaupe har fem tær på fram­ labbene, men bare fire på bak­ labbene?

…gaupa ikke brøler som de andre store kattene? Den maler, mjauer, hyler og freser.

…gaupa levde over nesten hele Norge på 1800-tallet?

…gaupa er nattaktiv? Om dagen holder den seg mest i ro, gjerne på et sted med god oversikt.

…gaupa som lever i Norge er den største av de fire gaupeartene? En hann kan veie 25 kg.

-I en time!

QUIZ 1. Når er Earth Hour i år?

2. I hvor mange land ble Earth Hour offisielt gjennomført i fjor?

3. Hva heter ordføreren i Harstad?

4. Hvor mange norske kommuner håper WWF at vil være med på Earth Hour i år?

5. Hva er en Vulpes lagopus bedre kjent som?

6. H vem er fjellrevens verste konkurrent?

7. O g hvordan kan det ha seg at den utkonkurrerer fjellreven?

8. H vilke faginstanser holder øye med fjellreven i Norge?

9. Når ble fjellreven fredet i Norge?

10. H vor mange land har Barnas klimapanel?

11. H va heter lederen for FNs klimapanel (IPCC)?

12. H vor skal FNs klimatoppmøte avholdes i år?

13. Hvilken betegnelse er Uganda kjent under?

…gaupa kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i lufta?

14. Og hvem skal være opphavsmannen til den betegnelsen?

15. I hvilket land har elefant­ bestanden økt fra om lag 7.500 dyr i 1995 til cirka 20.000 i 2013?

16. Hvilket selskap innrømmet i januar at satsingen på tjæresand i Canada er feil?

17. Hva har Verdensbanken, Den europeiske investeringsbank (EIB) og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) til felles annet enn at de er tre av verdens største multilaterale utviklingsbanker?

18. Hvilke land (inkludert en union) er nevnt i WWF-rapporten om de ti landene som kan løse klimakrisen?

19. Hvilke typer krav stiller skogsertifiseringsordningen FSC (Forest Stewardship Council)?

20. Hvem er Thina Saltvedts miljøhelt?

LES SVARET I ET SPEIL! 20. Nicholas Stern i tillegg til miljøkrav.

19. Sosiale og økonomiske krav USA og Australia.

Afrika, Japan, EU, Frankrike, 18. India, Kina, Mexico, Brasil, Søri kullbaserte kraftstasjoner.

17. De vil fase ut investeringene 16. Statoil 15. Namibia 14. Winston S. Churchill 13. Afrikas perle 12. Paris 11. Dr. Rajendra Pachauri.

10. Ett land: Norge.

9. 1930.

Statens naturoppsyn (SNO). naturforskning (NINA) og 8. Norsk institutt for fjellrevens mat og hi. rødreven forsyner seg både med arter kommer opp i høyden og 7. Varmere klima fører til at flere 6. Rødreven 5. Fjellrev 4. Minst 250 3. Marianne Bremnes 2. 162 20.30 til 21.30.

1. Lørdag 28. mars klokka

Verdens Natur, mars 2015 29

Partnersamarbeid

- VI SLUKKER

LYSET! WWFs samarbeidspartnere deltar i høyeste grad på Earth Hour.

Her forteller noen av dem hvorfor det er viktig.

– ET STERKT ØNSKE

Yngvill Ofstad, prosjektleder Sustainability hos IKEA Norge.

– Earth Hour er så enkelt og så engasjerende på samme tid. Det at så mange verden over deltar på Earth Hour, signaliserer et sterkt ønske om en mer bærekraftig fremtid. Mitt håp er at alle tar med seg engasjementet fra denne dagen og gjør en innsats for klimaet også de andre dagene i året.

– På IKEA-varehusene har markeringen av Earth Hour for lengst blitt en årlig tradisjon. Med­ arbeiderne spiser lunsj i mørket og oppfordrer kundene våre til å bytte til energieffektiv be­ lysning. Og selvfølgelig slukker vi lyset klokka halv ni.

SLUKKER LYSET I ANTARKTIS

Hallvard Muri, administrende direktør i Aker Biomarine.

– Dersom været tillater det, vil Aker Biomarine også i år sørge for at lyset på skipene våre i Antarktis slukkes. For meg er Earth Hour en viktig, verdensomspennende symbolsk markering, som setter fokus på hva hver enkelt kan bidra med for å redusere miljø­ belastningene og stå sammen mot klimaendringene.

30 Verdens Natur, mars 2015

Over hele verden feires Earth Hour 28. mars.

EN FORSTÅELIG PÅMINNELSE – For meg – og for Statkraft – er Earth Hour en synlig og ty­delig markering av klima- og energi­ utfordringene verden nå møter.

Earth Hour er en symbolhandling, men derfor også en forståelig påminnelse. Klimaendringene er den største trussel fremtidige generasjoner møter og vi har alle et ansvar for å bidra til å bremse utslippene. Om vi alle stopper opp og reflekterer en time er det veldig bra.

– Vi oppfordrer alle kontorene våre, i mer enn 20 land verden over, til å delta i markeringen ved å slukke lysene. Her i Norge slukker vi alltid lysene på vårt hovedkontor på Lilleaker i Oslo, og vi slår av det store reklamelysskiltet vi har i Stor­ tingsgaten i Oslo sentrum. Vi opp­ fordrer også regionskontorene våre over hele Norge til å være med på Earth Hour.

Bente E. Engesland, kommunikasjonsdirektør Statkraft.

E!

LUKK

ÅS HUSK

Partnersamarbeid

Samarbeid om en grønnere framtid WWF-partnere

WWFs partnere bidrar med å engasjere egne ansatte og oppfordre andre til å delta.

SENDER SMS TIL DE ANSATTE – For meg personlig er Earth Hour en påminnelse om at verden kan redusere energiforbruket dersom alle tar et ansvar, både privat og på jobb. I Accenture har vi konkrete forpliktelser innen miljø og bærekraft, og vår innsats gjennomsyrer hele organisasjonen, fra hvordan vi driver vår egen bedrift til tjenester vi tilbyr våre kunder og hvordan vi samarbeider med våre ansatte og leverandører.

Alle Accenture-kontorer oppfordres til å markere Earth Hour hvert år, samt gjennomføre en «Environment week» med forskjellige aktiviteter hvert år.

– Alle ansatte i Accenture Norge mottar en e-post dagen før Earth Hour hvor vi oppfordrer dem til å delta. I tillegg mottar alle ansatte en sms en time før selve Earth Hour hvor vi minner dem på/oppfordrer til å slukke lyset. Oppfordringen

Elisabeth Engum Hool, Location Workplace and Environment Lead i Accenture.

til de ansatte lyder: Accenture will switch off the lighting during Earth Hour 28. March 2015. Will you? Accentures kontorer i Norge har tidsstyring/sensorer i forhold til belysning, noe som gjør at kontorene kun er opplyst dersom det er ansatte på kontoret. Uken før Earth Hour vil også alle interne kommunikasjonsflater, både fysiske og digitale, inneholde informasjon rundt Earth Hour og WWF.

Andre samarbeidspartnere Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, mars 2015 31

Lørdag 28. mars kl. 20.30

SLUKK OG STØTT

Send “WWF SLUKKE” til 2377 - få en påminnelse om å slukke og støtt WWFs arbeid med kr 20. www.earthhour.no