Verdens Natur nr. 2 2014

Verdens Natur

MAGASIN JUNI

2014

UTGIS AV WWF-NORGE 29. årgang

NY SJØMATGUIDE 2014

ET FARLIG LØVELIV

HAVET TRUES

DET SKJER MED KLIMA

WWF fraråder reker fra Nordsjøen og Skagerrak i ny guide.

Side 8

Løvenes jakt er vold­ som. Jakten på løven er like brutal. Side 22

Menneskene er i ferd med å endre havet dramatisk.

Side 4

Veien er kort til ny global klimaavtale skal signeres i Paris 2015.

Side 12

3

Forsurer livet En tredel av alle arter i havet kan være borte innen år 2100.

DET SKJER! Trusselen mot livet i havet

4

WWFs nye sjømatråd

8

Tror på klimalov i Norge

10

Velg rett sjømat

Dramatisk før klimaavtale

12

Miljøvern nytter!

14

Nå er WWFs sjømatguide 2014 klar! Sjekk hva som er grønne valg.

8

© ELISABETH AMUNDSEN/WWF

Bildet 16

4 © MALIN REDVALL/WWW.REDDESIGN.NO

TEMA: DET SKJER

Leder

© JÜRGEN FREUND/WWF-CANON

INNHOLD

Jubler for lov

Seier for skogvern

18

Tørken rammer dyr og natur

20

Fotoreportasjen: Et ekte løveliv

22

Fra politikken til WWF

26

Naturvenn: Sara Natasha Melbye

28

Rammet av tørke

Quiz og Visste du at…?

29

Namibias mennesker og dyr er rammet av tørke.

20

Sammen for krillen

30

WWFs Ragnhild Waagaard har sterk tro på at det blir norsk klimalov.

10 © WILL BOASE

© TV2

Naturvenn: Sara Natasha Melbye Miljøsynderne er de som tenker at «andre tar seg av det», mener tv2programlederen. 28

Leder © NICOLAI ROAN

DET SKJER NOE MED HAVET Havet har formet menneskene gjennom århundrer. Nå er menneskene i ferd med å forme havet.

For meg personlig var det nettopp fascinasjonen for livet i havet som ble inngangsporten til den jobben jeg har i dag. Om det er i tropiske eller arktiske strøk; havet gir ro, følelse av frihet – og alle som dykker vet at det alltid er noe nytt å se.

Som marinbiolog er jeg både dypt fascinert og dypt bekymret for det som nå skjer under havoverflaten.

Havet virker kanskje uendelig og utømmelig, til og med usårbart, men rapportene fra FNs klimapanel etterlater ingen tvil: Vi er i ferd med å ødelegge for livet i havet, og det skjer over hele verden.

Innen 2100, det er ikke lenge til, kan en tredel av alle arter i havet være utryddet dersom vi ikke kutter kraftig i de menneskeskapte klima­ utslippene – og det raskt. For havet tar opp i seg våre CO2-utslipp og det ser forskerne nå resultatene av. Det pågår en forsuring i havet, som sakte er i ferd med å gjøre tilværelsen der ulevelig.

Dette kommer på toppen av en lang rekke tøffe utfordringer dyrene og naturen i havet allerede møter: Forsøpling, overfiske, oljeutslipp – for å nevne noe. I WWF er vårt arbeid for livet i havet noe av det viktigste vi holder på med.

At verden lykkes med å legge om til en fornybar framtid, uten klimagassutslipp, er helt avgjørende for at vi skal beskytte havene våre.

Noen problemer er så store at de synes vanskelige å ta tak i for enkeltmennesker. Men du og jeg kan bidra helt konkret. I dette bladet presenterer vi for første gang WWFs sjømatguide 2014, med klare råd om hvilke miljøvennlige sjømatvalg du som forbruker bør ta. Ta den med deg når du skal handle fisk og skalldyr og la være å handle de artene som står på rødt.

Dersom alle bidrar, så kan vi lykkes – også med det som kan virke umulig.

Takk for at du støtter WWF!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Layout: Malin Redvall

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Papir: Novapress Silk 115g

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Produksjonsansvarlig: PoliNor (FSC-godkjent) Forsidefoto: Robert Delfs / WWF-Canon Illustrasjoner: WWF, Malin Redvall

Verdens Natur, juni 2014 3

© BRIAN J. SKERRY/NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK/WWF

TRUSSELEN MOT DET STORE BLÅ Havet kan virke uendelig og utømmelig, men under overflaten lurer en alvorlig trussel: Havforsuring. En tredel av alle arter i havet kan være borte innen år 2100 hvis ikke klimautslippene raskt kuttes kraftig.

Mennesket setter dype spor etter seg – også i havet. Dette møtet mellom hval og mann fant sted utenfor de newzealandske Auckland-øyene 4 Verdens Natur, juni 2014

Tekst: Heidi Katrine Bang

Siden den industrielle revolusjonen på 1700-tallet, har havet tatt opp i seg rundt en tredel av alle menneskeskapte CO2-utslipp. Det har i sterk grad bidratt til å holde konsentrasjonen av CO2 i atmos­ færen vår nede, men det har også langsomt ført til en endret kjemi i havet; en forsuring. FNs klimapanel IPCCs nye rapport viser at havforsuringen skyldes opptak av menneskeskapte klima­ gassutslipp og at den utgjør den største trusselen mot livet i havet noensinne.

Kan dø ut WWFs rådgiver og marinbiolog Fredrik Myhre forklarer at kalkdannende dyr er hardest rammet av for­suringen som skjer i havet over hele verden – Mange av havets organismer henter kalsiumkarbonat fra sjøvann for å bygge kalkholdige skjelettstrukturer og skall. Koraller, kalkalger, en del dyreplankton, snegler, muslinger og pigghuder er noen eksempler, sier Myhre.

De aller fleste av dyrene som er avhengige av å danne kalkstrukturer, er arter som finnes lavt nede i næringskjedene og som er viktig mat for mange andre fiskearter, sjøfugl, sel og hval.

Med andre ord: Konsekvensene av at mange kalkdannende dyr forsvinner, kan bli dramatiske for resten av havet.

– Blir havet surt nok, vil ikke dyrene lenger være i stand til å danne skall. Da vil de dø ut. Det vil få dramatiske konsekvenser også for mange andre dyr i havet, sier Myhre. Nye tall fra 500 av verdens ledende havforskere gjennom IPCC anslår at så mye som en tredel av alle arter i havet kan være borte

Verdens Natur, juni 2014 5

© WILD WONDERS OF EUROPE/PAL HERMANSEN/WWF

Lundefuglen er blant de hjemlige artene som allerede merker klimaendringene på kroppen. Økte temperaturer gjør det vanskeligere å finne mat.

innen år 2100 hvis ikke CO2utslippene reduseres kraftig snarest.

Røstrevet i fare Artene i dyphavet merker endringene av forsuringen først. Dette fordi kalk går lettere i oppløsning ved lave temperaturer og der det er høyt trykk – som på store havdyp.

I dag er det for eksempel vanskelig for kalkdannende dyr å leve under 2.400 meter. Havforskere frykter at terskelen for kalkdannende dyr vil flyttes oppover i havet allerede mot slutten av dette århundret, til bare 300 meters dybde.

– Dette vil få store konsekvenser for dyphavet – også i norske farvann. De fleste dypvannskorallrev hos oss ligger på

6 Verdens Natur, juni 2014

denne dybden – og dypere. Dette innebærer at vi kan miste verdens største kaldtvannskorallrev: Røstrevet utenfor Lofoten, sier Myhre. Når elver og andre vassdrag blir sure, har løsningen ofte vært å kalke for å motvirke surheten og bedre leveforholdene for dyrene i elva. Men det er ikke mulig i havet.

– Havet er altfor stort. Selv om vi kalket med alle Dovers hvite klipper ville det ikke gitt noe særlig effekt.

Det finnes rett og slett ikke nok kalk på jorda til å bøte på skadene, sier Myhre.

Trusler mot livet i havet Livet i havet møter flere alvorlige trusler i tillegg til havforsuring. For

eksempel er 85 prosent av alle de viktigste kommersielle fiskeartene i verden enten overfisket eller fisket til tålepunktet.

– De fleste store individene av for eksempel tunfisk, sverdfisk og hai er fisket opp og stadig sjeldnere å se. Mange av småfiskenes oppvekstområder forsvinner. Både korallrev og mangroveskoger blir ødelagt av oss mennesker.

Søppelberget i havet vokser også og stadig mer plast blir funnet i magesekken til sjøfugler, sjøpatte­ dyr, fisk og virvelløse dyr, sier Myhre.

Klimaendringer i form av tempe­ ratu­rendringer i havet, utgjør også en trussel. Temperaturendringer kan påvirke vandringsmønster, beiteområder og gyteatferd hos mange fiskearter. Det ser ut til at varmere vann fører til et større område å beite i for makrellen, som gjerne setter til livs både sild og sildeyngel. For en del av sjø­ fuglene våre er dette dramatisk.

– Den karismatiske lundefuglen på Rundes fuglefjell står i fare for å forsvinne fordi den ikke lenger finner småsild som mat til ungene sine i hekkeperioden, sier Myhre.

Menneskene truer Forskerne tror silda blir mer sjelden å få tak i for fuglene på grunn av klimaendringer og økte havtemperaturer. Resultatet av manglende småfisk vil derfor bli tomme og triste fuglefjell i fremtiden.

– Fellesnevneren for alle de store truslene havmiljøet møter, er oss mennesker. Vårt overforbruk av mat, energi og plast kan på sikt alene være med på å lage jordkloden ubeboelig for oss selv. Heldigvis kan fremtiden vår snus til det positive, men det haster, sier Myhre.

Det eneste som kan redusere havforsuringen slik at livet i havet

Fredrik Myhre, marinbiolog og WWFs rådgiver

ikke endres for mye, er drastiske kutt i klimagassutslippene.

– Det er tvingende nødvendig at verden gjennomfører en fornybarrevolusjon og at bruken av kull, olje og gass fases ut som energikilder. Fornybare kilder som vindkraft, tidevannsturbiner og solcellepaneler må inn som erstatninger. Fangst av CO2 kan være med på å kjøpe litt dyrebar tid, for havet er snart ikke i stand til å lagre mer av våre utslipp, sier Myhre.

Havforsuring En tredel av karbondioksidmengdene som vi slipper ut i atmosfæren, har til nå blitt tatt opp i havet.

Etter hvert som mengden CO 2 øker, minsker havets evne til å ta opp CO 2 .

Dette gjør at økte CO 2 -utslipp til atmosfæren får enda større innvirkning på jordas klimasystem.

Til å begynne med tas CO 2 opp i overflaten og pH-verdien synker der.

Deretter forplanter det seg nedover. Denne prosessen tar lang tid. Derfor kommer pH-verdien i havet til å fortsette å synke i mange tiår fremover.

Forsuringen gjør at kalk blir lettere oppløselig. Mange dyr i havet er avhengige av kalk, og de får problemer når skall og skjelett ikke lenger fungerer optimalt.

(Kilde: Havforskningsinstituttet)

© JÜRGEN FREUND/WWF-CANON.

Tunfisken er blant dem som møter flere utfordringer enn forsuring i havet. De fleste store individene av både tunfisk, sverdfisk og hai er fisket opp og stadig sjeldnere å se. Denne fiskeren henter inn sitt eksemplar til Puerto Princesa på Palawan-øyene på Filippinene.

Verdens Natur, juni 2014 7

WWFS SJØMATGUIDE 2014 Få svaret på hvorfor du må styre unna reker fra Nordsjøen og Skagerrak og se hvilke arter du kan nyte med god samvittighet!

Heidi Katrine Bang

– Ved å følge WWFs sjømatguide 2014, bidrar forbrukere til å opp­ rettholde det enorme mangfoldet av liv i havet, sier WWFs fiskerirådgiver Lars Andresen.

BEST VALG

Fraråder reker Sjømatguiden kom sist ut i 2012.

Det er to viktige endringer siden den gang: Makrell er flyttet fra grønn til gul kategori, hovedsakelig på grunn av manglende avtale mellom land som fisker makrell og dermed høyere fiskekvoter enn det forskerne anbefaler. Og rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak er flyttet til rød kategori, som betyr at WWF fraråder forbrukere å kjøpe reker herfra. Tall fra det internasjonale havforskningsrådet (ICES) viser at rekebestanden svekkes og dumping av småreker øker.

GREIT VALG

– WWF har også et ufravikelig krav om at rekefisket skal ta i bruk sorteringsrist for å hindre bifangst.

Dette kravet er ikke innfridd. Derfor ber vi alle styre unna reker som er fisket i Nordsjøen og Skagerrak og heller velge reker fra Barentshavet, sier Andresen.

Ja til grønt, nei til rødt WWFs sjømatguide utgis i en rekke land. Hvilke arter som står oppført kan variere, men anbefalingene for artene er de samme uavhengig om guiden er norsk, svensk eller for markedet i Hongkong. I Norge

STYR UNNA

Blåskjell

Ansjos

Breiflabb

Hyse

Blåkveite

Hai og skate

Kamskjell

Brosme

Kveite (vill, sør for 62N)

Kongekrabbe

Flatøsters

Kysttorsk

Pollock (Alaska)

Laks (oppdrett)

Norsk hummer

Reker (Barentshavet)

Lange

Scampi/tropiske reker

Sei

Lyr

Steinbit

Sild

Kveite (vill, nord for 62N)

Reker (Nordsjøen & Skagerrak)

Stillehavsøsters

Makrell

Torsk (Nordsjøen og Skagerrak)

Taskekrabbe

Rødspette

Tunfisk (blåfinnet & gulfinnet)

Torsk (Barentshavet)

Sjøkreps

Uer

Tunfisk (albacore)

Tunfisk (skipjack)

Ål

Ørret (oppdrett) Velg artene i grønn kategori. Les mer om artene og WWFs sjømatguide på vår nettside: www.wwf.no.

8 Verdens Natur, juni 2014

© MALIN REDVALL/WWW.REDDESIGN.NO

Blåskjell er et deilig og miljøvennlig valg!

er dette en forbrukerguide som tar utgangspunkt i de artene som selges mest her.

Guiden har tre fargekoder: Grønn, gul og rød. Arter i grønn kategori kan alle nyte, mens artene på rødt har enten svake eller overfiskede bestander, bestandsberegningene er usikre, eller fangstutstyret som benyttes for å ta denne arten ødelegger for andre.

– Det er uakseptabelt at artene i rød kategori er tilgjengelig for salg, forbrukerne gjør en god innsats ved å styre unna disse. Alle artene i den grønne kategorien er riktige valg for den som er opptatt av miljøet i havet, sier Andresen.

– Livet i havet og samspillet mellom artene er uhyre komplisert, og ikke så svart-hvitt at vi kan definere alt som bærekraftig eller ikke. Derfor har vi også en gul kategori. I denne påpeker vi at det er utfordringer som må løses, men artene der er ennå ikke truet, forklarer Andresen.

Gult midt imellom Gule kategori inneholder arter der det er enkelte problemer med bestanden eller fangstmetoden. For eksempel kan fiskemetodene føre til økt fangst av andre sårbare arter eller en art kan være ekstra sårbar for overfiske.

Tunfisk erplassert i alle tre kate­ goriene, men her er det type art som avgjør. Artene blåfinnet og gulfinnet tunfisk er begge truet av overfiske og du bør styre unna. Andre arter som breiflabb, hummer og steinbit er også på rødt fordi kunnskapen om bestanden og fangstene er

Rød og grønn torsk I guiden står torsk oppført i både grønn og rød kategori (se tabell).

Her er det fangststedet som avgjør farge. WWF mener forvaltningen av torsk i Nordsjøen og Skagerrak er mangelfull. Den plasseres derfor på rødt.

u­sikker og mangelfull. Uer er på rødt fordi bestanden er svært truet, hovedsakelig på grunn av et stort overfiske.

Trenger råd I snitt kjøper hver nordmann 18,3 kilo sjømat i året. Andresen mener det er et stort behov for å vei­lede forbrukere for å hindre at enkelte fiskebestander blir utryddet.

Mer enn 70 prosent av verdens fiskebestander er i dag truet av intenst fiske eller overfiske.

– I WWF jobber vi hardt for å bedre tilstanden i havene.

Vi krever bedre forvaltning av fiskebestandene, vi krever mer skånsomt fiske og vi krever tiltak for å hindre bifangst av sårbare arter, sier Andresen.

Verdens Natur, juni 2014 9

© ELISABETH AMUNDSEN/WWF

Selv om innsatsen ikke er kronet med seier riktig ennå, mener WWFs klimarådgiver Ragnhild Waagaard det nå skjer mye positivt i arbeidet med en norsk klimalov. En slik lov kan bli vedtatt allerede i denne stortingsperioden.

KLIMALOV

WWF TROR PÅ NORSK KLIMALOV – Det er grunn til å håpe at Stortinget vedtar en egen klimalov i løpet av denne stortingsperioden, sier WWFs klimarådgiver Ragnhild Waagaard.

Tekst: Heidi Katrine Bang

Stadig flere land skaffer seg egne klimalover for å sikre en langsiktig og troverdig klimapolitikk. WWF har vært pådriver for en norsk klimalov, og denne våren er det kommet flere tegn på at målet nærmer seg. De fem stortings­ partiene Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og KrF har allerede stilt seg bak kravet om en egen klimalov.

Klare for nytt virkemiddel – Etter 25 år med vaklende norsk klimapolitikk har fem av åtte partier på Stortinget nå erklært at de er klare for et nytt virkemiddel: En egen klimalov som gjør klimamålene juridisk bindende og tvinger fram langsiktig, nasjonal planlegging. Dette er et viktig gjennombrudd i arbeidet med å få en norsk klimalov, sier Waagaard.

– En lov vil være med på å forplikte klimapolitikken, og det er bare å få utredet og vedtatt den, sier KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad til NRK. De fem partiene gikk i april sammen om et fagseminar om klimalov, der WWF var blant deltakerne.

Etter sommeren inviterer klimaog miljøminister Tine Sundtoft til en offentlig høringsrunde for

10 Verdens Natur, juni 2014

å få innspill til hvorvidt det er hensiktsmessig med en klimalov her til lands.

– Vi håper alle som engasjerer seg for Norges framtid benytter denne muligheten til å si i fra om hvorfor det må bli lov å redde klimaet, sier Waagaard.

WWF mener det i tillegg bør lages en norsk offentlig utredning (NOU) om temaet for å sikre at alle politiske partier blir involvert gjennom en behandling i Stortinget.

– Klimalov er et nytt virkemiddel i Norge og det er behov for politisk og faglig nytenkning, kreativitet og diskusjoner mellom fagfolk, byråkrater og samfunnsinteresser, sier Waagaard.

Klimalov på fem språk Storbritannia, Mexico, Finland, Kina og Danmark har alle enten innført eller er i ferd med å innføre nasjonale klimalover. I Danmark inngikk regjeringspartiene Socialdemokraterne og Det Radikale Venstre i mars klimaforlik med Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Det Konservative Folkeparti som blant annet innebærer at Danmark skal vedta en klimalov før sommeren. Den danske klimaministeren Rasmus Helveg Petersen har oppfordret sin norske

© NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / RALPH LEE HOPKINS / WWF

Norge må kutte i klimagassutslipp i et langt raskere tempo enn i dag. WWF mener en klimalov er verktøyet som skal til.

kollega Tine Sundtoft å innføre en norsk klimalov.

I det norske klimaforliket fra 2012 ble seks av sju politiske partier enige om at de ønsker å utrede hensiktsmessigheten av en klimalov.

Hensikten med en klimalov er å lovfeste nasjonale utslippsreduksjoner, uavhengig av skiftende politiske prioriteringer.

– En klimalov vil flytte diskusjonen fra "om" til "hvordan", ved å ta klimahandlingene ut av kortsiktige politiske prioriteringer

og inn i et lovverk. Dette vil gjøre langsiktig planlegging enklere for politikere, forvaltning og næringsliv.

Slik kan en klimalov sikre de nød­ vendige utslippskuttene, fra nå og langt inn i framtiden, forklarer Waagaard.

Stort klimagap i Norge En klimalov vil gi Norge en forpliktende plan for hvor mye utslipp som skal kuttes i hver sektor og når, mener WWF.

Slik fungerer en klimalov • Eksperter gir faglige råd som sikrer at regjeringen tar de beste valgene i tråd med klima­vitenskapelige anbefalinger.

• Lovfesting av klimamålene gjør at alle vet hvor høye utslippene skal være og hvem som skal kutte dem, både på kort og lang sikt.

– Norske utslipp går ikke ned og det på tross av langsiktige klimamål.

Norsk klimapolitikk trenger nye grep for å virke. Hovedutfordringen i klimapolitikken er ikke mangel på mål, men mangel på gjennomslagskraft og prioritering av klima i de ulike sektorene. En klimalov vil sørge for at klima rammer inn politikken som planlegges og gjennomføres, sier Waagaard.

• Kontrollører rapporterer jevnlig til Stortinget om hvordan Norge ligger an i forhold til de fastsatte klimamålene.

KLIMALOV

Verdens Natur, juni 2014 11

©SLAWEK JANKOWSKI ALEF/WWF-INTERNATIONAL

WWF minner deltakerne på et av FNs tidligere klimatoppmøter om at verden holder øye med dem og hva de får til for å bekjempe klimaendringene.

DRAMATISK INNSPURT MOT NY KLIMAAVTALE Klarer vi å bremse klimaendringene før de blir katastrofale? Det får vi vite på FNs toppmøte i Paris i 2015.

Hva skjer før den tid, og hvorfor er en global klimaavtale så viktig?

Bente Bakken

Våren 2014 ble ikke bare preget av tidlig varme og forvirret løvetann.

Rapportene fra FNs klimapanel IPCC satte en støkk i oss. Budskapet fra verdens fremste klimaforskere er krystallklart: Ingen slipper unna klimaendringene.

12 Verdens Natur, juni 2014

– Tretti prosent av artene trues av utryddelse, og mennesker over hele verden vil oppleve sviktende matproduksjon, vannmangel og ekstremvær, sier Inga Fritzen Buan, klimarådgiver i WWF-Norge.

Verdens ledere har i to tiår forsøkt å forhandle fram en global klimaavtale som er god nok til å bekjempe problemene. Den nye avtalen skal underskrives i Paris i desember neste år, og trer i kraft i 2020.

– Det er grunnleggende at den blir ambisiøs og bindende nok til å takle de enorme utfordringene

vi står overfor. Vi har ikke råd til noe annet, verken for vår egen eller jordklodens skyld, sier Buan.

September: Møte i New York Til høsten inviterer FNs generalsekretær Ban Ki-moon til ekstra­ ordinært klimatoppmøte i New York.

Her forventes det at politiske ledere og næringsliv stiller med høye ambisjoner og koffertene fulle av penger.

– Et av punktene på agendaen blir samarbeid mellom offentlige og private aktører, blant annet med tanke på hvordan klimatiltakene verden over skal finansieres, og økt satsing på fornybar energi, sier

Inga Fritzen Buan. WWF-Norge har lenge jobbet for at det internasjonale energi- og klimainitiativet Energy+ skal bli et verktøy for å bekjempe både klimaendringer og fattig­ dom, og kommer til å be norske myndigheter om å fronte Energy+ på toppmøtet i New York.

– Det er et initiativ som skal gi moderne energi til de om lag 1,3 milliarder menneskene som ikke har det i dag, uten å øke ut­slipp av farlige klimagasser. Ren, fornybar­ energi kan bidra til å løse klima­ krisen og samtidig gjøre enormt mye for å redusere fattigdom og helseproblemer i utviklingsland, forteller Marte Ness, fagrådgiver og ansvarlig for WWF-Norges klima- og energiarbeid i Uganda.

Desember 2014: Møte i Lima Toppmøtet til Ban Ki-moon kommer i tillegg til FNs klimaforhandlinger.

FNs klimakonvensjons årlige møte går av stabelen i desember i Perus hovedstad Lima. Skal vi bekjempe katastrofal klimaendring og global oppvarming på over to grader, må de 194 medlemslandene her legge ambisiøse løsninger og bidrag på bordet. De kan ikke utsette alt arbeidet med den nye avtalen til 2015.

FNs klimapanel slår fast at vi trenger en omfattende omlegging av den globale energibruken for å unngå katastrofale klima­ endringer. Vi må tre- eller fire­ doble bruken av nullutslipps- eller lavutslippsteknologi innen 2050.

– Helt oppriktig kan jeg si at klimarapportene fra FN denne våren har gjort det vanskelig å sove om natten. Men det som gir meg lyst til å stå opp om morgenen, er vissheten om at vi er mange som ønsker å bidra til å løse problemene

verden står overfor, og at løsningene ligger rett foran oss, sier WWFNorges generalsekretær Nina Jensen.

Desember 2015: Møte i Paris Den nye klimaavtalen skal gjøres ferdig i den franske hovedstaden, men trer ikke i kraft før i 2020. Avtalen må derfor inneholde ambisiøse forpliktelser for alle land fra 2020, men også tiltak for årene fram til 2020.

– Forpliktelser, tiltak og finans­ iering må være rettferdig fordelt, de må stå i forhold til hva vitenskapen slår fast er nødvendig, og det må være mulig å øke innsatsen over tid.

Vi kjenner problemet og vi kjenner løsningene, men verdens ledere må vise vilje til samarbeid og handling, sier Jensen.

Inga Fritzen Buan, WWFs klima­ rådgiver.

© ADRIANO GAMBARINI/WWF-BRAZIL

Klimaendringer fører til alvorlige tørkeperioder mange steder i verden. Her fra Ilha do Caju i Brasil.

Verdens Natur, juni 2014 13

BETALER Miljøvern nytter

OG BESKYTTER AMAZONAS

Millioner av dollar er sikret for å verne en stor bit av regnskogen i Amazonas.

En enorm «bit» av regnskogen er nå sikret de neste 25 årene takket være en avtale som er signert av Brasils regjering, WWF og en rekke partnere. Avtalen innebærer økonomiske bidrag på totalt 215 millioner dollar for å beskytte 60 millioner hektar av den viktige regnskogen i Amazonas.

Etter 25 år skal Brasils regjering ifølge avtalen overta det økonomiske ansvaret. Bidragene i milliondollarklassen er del av programmet Amazon Region Protected Areas (ARPA) som har som mål at 15 prosent av Amazonas – et område på størrelse med Spania – skal beskyttes permanent. ARPA ble opprettet i 2002 og

er verdens største verneprogram for tropisk skog.

WWF-Brasil og WWF-USA har vært tett på forhandlingene som endte med avtalen som nå er signert.

– Den eksplosive etterspørselen etter naturressurser setter våre nasjonalparker og verdensarvområder i en sårbar posisjon. Derfor samlet vi ledende finansielle aktører og filantroper og har kommet fram til en unik plan som sikrer viktige økonomiske bidrag, sier WWFUSAs generalsekretær Carter Roberts.

© ZIG KOCH/WWF

Denne blå og gule Macaw-papegøyen trives best i en trygg regnskog.

14 Verdens Natur, juni 2014

VERDENS

FØRSTE FORNYBARE ØY 10.000 kanariøyboere blir først i verden med all energi fra vind og vann.

Den minste av de spanske Kanariøyene, El Hierro, har tatt skrittet over i fornybarrevolusjonen. Med åpningen av en ny vindmøllepark denne måneden, blir øya med 10.000 innbyggere den første i verden som blir fullt forsynt med energi fra vind og vann.

Når det ikke blåser vind, får innbyggerne den energien de trenger fra vann. Vinden sørger for kraft som pumper vann i et reservoar i et vulkansk krater om lag 700 meter over havet. Når det er behov for vannkraften, slippes vannet i et nedre reservoar og med det genereres kraft til å produsere elektrisitet.

Prosjektet har en kostnad på om lag 75 millioner dollar og avslutter El Hierros avhengighet av kostbare og forurensende dieselaggregatorer.

Ifølge nettstedet Phys.org innebærer den spanske øyas overgang til fornybar energi kutt i klimagassutslipp på hele 20.600 tonn og øya slipper dessuten å betale for vel 40.000 fat olje som har vært det årlige forbruket hittil.

© GLOBAL WARMING IMAGES/WWF-CANON

India kunngjør storstilte planer for å skaffe solenergi til alle. Bildet er tatt i Asias største solkraftverk: Gujarat Solar Park i India.

BRINGER SOL TIL FOLKET Indias nye regjering har prioriteringene i orden; alle skal få solenergi i løpet av fem år.

Noe av det første Indias nyvalgte statsminister har kunngjort denne våren, er at alle indere skal få nyte godt av ren energi. Solkraft har høy

prioritet i regjeringens energistrategi. Statsminister Narendra Modi lover at de 400 millioner inderne som i dag ikke har tilgang til solenergi, skal få dette innen 2019.

Energipolitisk talsmann i Modis parti Bharatiya Janata Party, Narendra Taneja, sier i en uttalelse at: «Vi mener solenergi har potensial til å snu fullstendig opp-ned

på hvordan vi ser på energi. Dersom vi lykkes, vil alle hjem ha nok elektrisitet til to lyspærer, en komfyr og en TV med energi fra solcellepanel. Denne regjeringens høyeste prioritet når det gjelder energi er å utvide ren energi. Og da spesielt solenergi, fordi utviklingen av dette også har potensial til å skape arbeidsplasser.»

Smuglere får klar beskjed fra Hongkong: Nå destrueres 28 tonn elfenben.

Myndighetene i Hongkong startet sist måned det møysommelige arbeidet med å knuse 28 tonn beslaglagt elfenben. Aldri har så mye ulovlig elfenben gått til destruksjon, og denne jobben kan ta opptil ett år å fullføre! Også andre land har allerede knust tonnevis med ulovlig elfenben, blant annet Frankrike, USA, Tsjad og Gabon.

© WWF-CANON/FOLKE WULF

KNUSER TONNEVIS MED ELFENBEN Hongkong er kjent som gjennomfartsåre for smugling av ulovlig elfenben fra Afrika. Når myndighetene der nå har satt i gang arbeidet med å destruere hele mengden av elfenben som er beslaglagt siden 2000, sender det et kraftig signal om at ulovlig handel med truede dyr er uakseptabelt. Slike tiltak er svært viktige i den tøffe kampen som pågår for å stanse ulovlig jakt og handel med truede dyr.

Elfenben brukes i alt fra tradisjonell «medisin» til pyntegjenstander. Hvert år beslaglegges tonnevis av ulovlig solgt elfenben.

Verdens Natur, juni 2014 15

Bildet

MYNDIG DAME Denne damen bor i Afrikas eldste nasjonalpark Virunga. Hun er en fjellgorilla, en art som ble oppdaget av forskere i 1902. Siden da har fjellgorillaene vært rammet av ukontrollert jakt, krig, sykdom, deres leveområder er hugget ned eller ødelagt på annet vis og de er ettertraktet i ulovlig handel – både levende og døde. I dag er det om lag 880 fjellgorillaer i verden, 480 av dem bor i Virunga.

WWF har i 40 år jobbet med å ta vare på fjellgorillaene. Arbeidet innebærer blant annet trening av viltvoktere, informasjonsspredning, skogplanting i avskogede områder, og opplæring og samarbeid med lokalsamfunn om bærekraftig naturressursforvaltning.

En svært alvorlig trussel mot fjell­gorillaene i dag er oljeselskapers ambisjoner om å utvinne olje i den ressursrike nasjonal­ parken Virunga. WWF tar kategorisk avstand fra alle former for oljerelaterte undersøkelser – og testing i det beskyttede verdensarvområdet. WWF-ansatte har mottatt drapstrusler på grunn av orga­ nisasjonens motstand mot oljeutvinningen i Virunga nasjonalpark.

16 Verdens Natur, juni 2014

Bildet

© NATUREPL.COM/ANDY ROUSE/WWF-CANON

Verdens Natur, juni 2014 17

© TOR ERIK BRANDRUD

Det er avgjørende at det er den naturlige gammelskogen som blir vernet og får stå i fred. Dette bildet fra Tokkeåi er hentet fra Lokalitetsdatabase for skogområder.

DET SKJER I SKOGEN! Godt samarbeid mellom miljøorganisasjonene og skognæringen har gitt resultater: Klimaog miljøminister Tine Sundtoft har vernet 30 nye skogområder i Norge, og mange fler er på vei.

Heidi Katrine Bang

I skogen bor halvparten av de utrydningstruede artene i Norge. Derfor er skogvern høyt prioritert av WWF og andre norske miljø­organisasjoner.

18 Verdens Natur, juni 2014

– Det er avgjørende at det er den naturlige gammelskogen som blir vernet og får stå i fred: Skog der du kan kjenne lukten av muld, myr og mose – ikke bli pisket i ansiktet av trær på geledd i en tørr, mørk og altfor tett granplantasje, under­ streker WWFs skogbiolog og rådgiver Trude Myhre.

Vil ha en milliard I 2012 stoppet norsk skogvern opp på grunn av mangel på penger. Da mobiliserte WWF og andre norske miljøorganisasjoner og satte i gang en solid lobbykampanje. To år senere har innsatsen gitt resultater: Regjeringen Stoltenberg økte skogvernbudsjettet med 100 millioner kroner for i år og vedtok en opptrappingsplan med en økning på nye 100 millioner kroner til skogvern de neste tre årene. Det vil gi et samlet skogvernbudsjett på 631 millioner kroner i 2017.

– Dette er en gledelig opptrapping, men det er dessverre ikke nok. Vi

mener det må en milliard kroner på bordet for å verne norsk skog, sier Myhre.

Trenger døde trær Naturvernerne er opptatt av den naturlige gammelskogen, som med sine store, gamle og døde trær inneholder et vell av ulike arter og trær i ulike fasonger. I skogene våre finnes det nemlig en mengde arter som bare overlever i store, gamle og døde trær. Som poresoppen sjokolade­ kjuke som kun lever i store, liggende og døde grantrær som er godt nedbrutt og lys brannstubbelav som kun overlever på gamle brente stubber av furu. Når trærne hogges før de rekker å bli gamle, dø og bli liggende på bakken til de er nedbrutt, overlever ikke slike arter. De trues dermed av utryddelse.

Norge har kun vernet 2,5 prosent av skogen sin og det fi nnes så lite gammelskog igjen at det må re­ staureres skog for å få vernet de nødvendige 10 prosent.

Tine Sundtoft Klima- og miljøminister (H)

Trude Myhre, WWFs skogbiolog og rådgiver

© MILJØDIREKTORATET

Her ser du beliggenheten til de tretti områdene.

Se større kart på www. miljodirektoratet.no/ Documents/Nyhetsdokumenter/Faktaark.pdf

30 skogområder vernet Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vernet i februar tretti nye skogområder, fra Løftlia naturreservat i Nordland til Øyvassheia i Aust-Agder. Disse områdene får nå stå i fred og, utvikle seg helt naturlig slik at artene kan overleve.

– Men norsk skogvern er frem­ deles langt unna Sverige og Finland, som har vernet henholdsvis 4 og 5 prosent av sin produktive skog. Med dagens skogverntempo vil Tine Sundtoft ha fylt 85 år før målet om 10 prosent skogvern er nådd. Og det vil være mer enn tretti år for sent, ettersom 10 prosent skogvern er et minimum for å redde naturmangfoldet og oppfylle Norges internasjonale skogvernforpliktelser innen 2020, sier Myhre.

kroner ekstra hvert år for ikke å bryte valgløftet, sier Myhre.

Må holde valgløfte – Det er et paradoks at skogvernet i verdens rikeste land har stått stille i mangel av penger de siste årene, derfo r forventer vi at Høyre og Sundtoft intensiverer innsatsen for å øke det norske skogvernet og innfrir valgløftet om å bruke mer penger på skogvern enn den rødgrønne regjeringen. I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i mai, foreslo regjeringen et lite kutt i skogvernet på 2,5 mill. kr. Høyre må bevilge mer enn 100 millioner

Samarbeid om en grønnere framtid WWF-partnere

Skogvern i Norge • Norge er forpliktet til å verne 10 prosent av norsk gammelskog innen 2020.

• Det vil koste en milliard kroner til norsk skogvern hvert år for å nå dette målet.

• 30 skogområder er så langt i år blitt vernet som naturreservater.

• De nye reservatene har et samlet areal på 48 kva­ dratkilometer produktiv skog.

• Med dette vernevedtaket er vel 2,5 prosent av den produktive skogen i Norge vernet.

• Alle de 30 områdene er vernet gjennom en ordning med frivillig vern av skog, som betyr at det er skogeieren som har tilbudt skogarealene til staten for vern etter naturmangfoldloven.

• Klima- og miljødepartementet utreder nå skogvern som klimatiltak i Norge.

Andre samarbeidspartnere Grieg Star Hydro Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, juni 2014 19

Verv og vinn

DYR OG MENNESKER RAMMES AV TØRKE Klimaendringene vil ramme de mest sårbare hardest. I Namibia er 780.000 mennesker og svært mange dyr rammet av den verste tørken på 30 år. — Vi kan ikke hindre at dette skjer, men vi kan bidra til å begrense konsekvensene, sier WWFs Melissa de Kock.

Tekst: Heidi Katrine Bang

En ung mann står og graver ned i et hull i bakken med en enkel plastkopp nordvest i Namibia.

Jorda er skrinn, sola skinner og ved siden av står utmagrede kyr og ser på. Mannen graver etter vann.

Vannhullet som allerede er gravd ut, må gjøres stadig dypere for at han kan komme til det vannet dyra hans er avhengige av for å overleve.

© STEVE FELTON/WWF

Store områder i Afrika sør for Sahara vil i økende grad rammes av tørke, ifølge FNs klimapanel. Namibia har de siste årene vært rammet av den verste tørken på flere tiår, noe som har satt dype spor.

20 Verdens Natur, juni 2014

Verv og vinn

© MELISSA DE KOCK

Denne mannen må grave stadig dypere for å komme til vannet dyrene hans trenger. De siste årenes tørke har rammet nordvest i Namibia spesielt hardt

Dype spor i naturen Hele 780.000 mennesker av en be­ folkning på 2,2 millioner er rammet av den verste tørken i Namibia på 30 år. Når dette skrives, er regnet endelig kommet, men det er knyttet usikkerhet til om det holder. Tørken de siste årene har satt dype spor i naturen og har ført til alvorlige følger for dyr og mennesker.

Dødsraten stiger – Det ser ut til at dødsraten for dyr har vært langt høyere i 2013 enn i 2012, sier WWFs seniorrådgiver Melissa de Kock Antilopearten kudu er ett eksempel. Den rammes raskt av tørke, og normalt vil én eller to dø i hvert naturvernområde hvert år.

I fjor ble det rapportert opptil 24 dødsfall i ett naturvernområde, andre steder ble det meldt om opptil 15 døde dyr. Det er også klart at minst tre neshorn døde på grunn av tørken i fjor, riktig antall kan være det dobbelte. Fjellsebraen er normalt svært motstandsdyktig mot tørken, men også dette dyret ble rammet hardt i fjor. I ett tilfelle, i et naturvernområde, ble det registrert 32 døde fjellsebraer som kan kobles til tørken. Samtidig er det klart at ville dyr er langt mer motstandsdyktige mot tørke enn kveg. Mennesker som lever av kveg, opplever dermed

knusende konsekvenser. De Kock reiser jevnlig til Namibia der hun jobber med WWFs lokalbaserte naturressursforvaltning. Krisen er verst nordvest i Namibia.

Det blir mer tørke – Vi kan ikke slå fast at denne tørken er skapt av klimaendringene, men slik det kommer fram i FNs klimapanels rapporter så er det sannsynlig at vi vil se mer tørke eller lengre tørkeperioder her framover, sier de Kock.

Også andre steder i Afrika er nå rammet av tørke. I regionen Turkana nord i Kenya lider nå nær en million mennesker av matmangel etter den verste tørken på flere tiår. Hele Afrikas horn er utsatt for tørke, med potensielt dramatiske konsekvenser for opptil 13 millioner mennesker.

Rapportene fra FNs klimapanel IPCC fastslår at det sørlige Afrika i økende grad vil rammes av tørke på grunn av de menneskeskapte klimaendringene.

Gap mellom rik og fattig Når regnet ikke kommer, går det utover det avlingene med hirse, mais og andre basisvarer, vannhull som brukes til husdyrene tørker opp, og mennesker blir tvunget ut på jakt etter utrygge vannkilder. Dyr drikker stillestående vann i nesten uttørkede elver, mens folk graver

etter vann over store områder og setter opp små gjerder for å beskytte de kildene de måtte finne. Namibia er blant de mest velstående landene i Afrika sør for Sahara, men gapet mellom rik og fattig er stort. Svært mange mennesker er helt avhengige av det de dyrker selv og når regnet uteblir kan det få totalt ødeleggende konsekvenser.

Kan ikke hindre De Kock understreker at tørken gjør det meste enda vanskeligere under det som allerede er blant verdens tøffeste forhold.

– Selv om vi stanser alle klimagassutslipp nå, kan vi ikke hindre at dette skjer. Det eneste vi kan gjøre er å legge til rette for at disse menneskene kan tilpasse seg og håndtere situasjonen. Vi støtter lokalsamfunn som vil ta i bruk mer ressursvennlige jordbruksmetoder, vi bidrar til å redusere konflikter mellom mennesker og ville dyr som følge av ekstremvær og vi hjelper lokalsamfunn med å utvikle flere inntektskilder – slik at de ikke utelukkende er avhengige av kveg eller egne avlinger for å overleve, men også kan nyttiggjøre seg av for eksempel dyrene i naturen rundt seg gjennom turisme eller annet , sier de Kock.

Verdens Natur, juni 2014 21

Fotoreportasjen

ET FARLIG LØVELIV Løvenes jakt er intens og nådeløs. Men også løvene selv lever et farlig liv. Tidligere fantes løver over hele Afrika, i Sør-Europa og i Asia.

I dag er bestanden dramatisk redusert.

Løv angriper sebra i Ngorongorokrateret.

Tekst og foto: Tom Schandy

To sebraer løper etter hverandre i fullt firsprang, rett inn i løvens gap. Den fremste løvinnen i jakt­ formasjonen går umiddelbart til angrep. Sebra nummer én kommer seg unna, men sebra nummer to er den utvalgte – offeret.

Gjennom kameraet ser jeg hvordan løven løper opp på siden av sebraen.

Intenst kikker den bort på offeret, planlegger hvordan selve angrepet skal foregå.

Løper for livet Jeg er i Ngorongoro-krateret i Tanzania. Vi har kjørt rundt i krateret hele dagen da vi endelig ser dem: Løvene. Flere løver. Det er jakt på gang. Sebraen løper for livet og gjør en sving for å vriste av seg katten, men forgjeves. Løven kaster seg opp på rumpa til sebraen. Med kraftige klør holder den seg fast. Et øyeblikk står den på to bein bak sebraen.

Den prøver å henge seg på, men sebraen sparker fra seg og kommer løs. Løven går til nytt angrep.

Hun kaster seg på sebraens bak­ part, klørne får feste i sebraens striper. Løven henger nå under 22 Verdens Natur, juni 2014

Det blir mange gjesp i løpet av en dag. Løver er bedagelige dyr som tar det med ro de fleste timene i døgnet.

Fotoreportasjen

sebrakroppen, som fortsatt løper for livet. Med en kraftanstrengelse vipper løven det store, tunge dyret helt rundt. Med ett ligger løven under sebraen, med sebraen sprellende oppå seg med alle fire beina i været. Straks kommer de andre løvene til. To løver holder strupetaket på sebraen – klemmer siste rest av pust ut av den – mens resten begynner å spise. Sebraen, for et øyeblikk siden så livskraftig, ligger nå på ryggen med alle beina i været. Løvene spiser seg røde rundt kjeften – og mette i magen.

Løver i Europa For et par tusen år siden fantes løver over hele Afrika, i Sør-Europa og i Asia. I dag er løven en truet art, for lengst borte fra både Europa og Midt­østen, og i Asia er det bare igjen noen få hundre individer i Gir-skogen i India. Bare de siste 50 årene er 95 prosent av verdens løvebestand forsvunnet.

Ngorongoro-krateret er tilknyttet økosystemet Serengeti-Masai Mara i grenseområdene mellom Tanzania og Kenya. Her finnes en av Afrikas største løvebestander, med om lag 3.000 løver. Dette økosystemet har også noen av jordas største vilt­r ikdommer, med 1,6 millioner gnu og 250.000 sebraer. Perfekt løvemat.

Lang historie I Bibelen omtales løven om lag 150 ganger. Romerriket var storforbruker av løver og andre eksotiske dyr til gladiatorkamper. Bare under en festival i år 240 e.Kr. ble 70 løver drept. Løvene ble antakelig hentet fra Nord-Afrika, men det fantes ville løver også i Hellas helt fram til år 100 e.Kr. I 1920 ble den siste berberløven skutt i Marokko, en helt unik underart i Nord-Afrika. Rundt 1940

Løven speiler seg i en liten vanndam i Ndutu rett ved Serengeti nasjonalpark.

fantes det fortsatt 450.000 løver i Afrika sør for Sahara, i dag er det totalt kun mellom 20.000 og 34.000 løver igjen.

Oppsplittet bestand Over halvparten av Afrikas løver finnes i disse seks bastionene: Serengeti-Masai Mara, Selous og Ruaha nasjonalparker i Tanzania, Greater Limpopo i grenseområdene mellom Sør-Afrika og Mosambik, samt Okavango-Hwange i Botswana og Zimbabwe.

De mest truede løvebestandene er i Vest-Afrika. En gang fantes løver sammenhengende fra Senegal til Nigeria, men ifølge nyere under­ søkelser er det nå bare 250 voksne løver igjen i Vest-Afrika, i Senegal, Nigeria, Benin, Niger og Burkina

Faso. De største truslene mot løver er de samme som mot andre store dyr; de får stadig mindre områder å leve på og færre byttedyr å leve av, de kommer i konflikt med mennesker og buskap, krypskyting og jakt som ikke er bærekraftig, etterspørsel etter løveklenodier, sykdom, klimaendringer og innavl.

IUCN lister arten som sårbar og mange tiltak er satt i verk for å hindre at løvene blir utryddet. WWF jobber i flere av løvens leveområder syste­matisk med lokalbefolkninger for å sikre artsmangfoldet, mens National Geographic har startet «The Big Cat Initiative» for å sikre løvens framtid. Å samarbeide med lokalbefolkninger er avgjørende for å hindre utryddelse av arten.

Ett viktig tiltak er å beskytte kveg

Verdens Natur, juni 2014 23

Fotoreportasjen

24 Verdens Natur, juni 2014

Fotoreportasjen

mot sultne rovdyr.

Etegildet er over Tilbake i Ngorongoro-krateret slafser løvene i seg sebrabyttet på rekordtid. Snart ser vi bare en ribbeinskasse mellom de sultne løvene. En av løvene er stappmett.

Hun sjangler bort fra etegildet, god og rund, og detter ned i graset. Tydeligvis vet hun ikke hva som er best – stå eller å ligge. Hun reiser seg opp igjen, går noen meter og detter ned igjen. Nå skal det bli godt å sove – løvenes yndlingsgeskjeft.

Tom Schandy Tom Schandy er utdannet biolog ved Universitetet i Oslo og arbeider på heltid som frilansfotograf, for­ fatter og redaktør av Nordens største naturfotomagasin Natur&Foto. Han er en prisbelønt naturfotograf og har levert bilder og reportasjer til de fleste store avisene og magasinene i Norge i tillegg til flere magasiner i Sverige og England. Han har vært tilknyttet WWF siden 1980-tallet i ulike roller.

Verdens Natur, juni 2014 25

WWFs arbeid © HÅKON HOLO DAGESTAD/WWF

FRA POLITIKKEN TIL WWF Med unntak av åtte ukers sommerjobb på bar, har Heidi Sørensen jobbet med miljøvern hele livet. Nå er den tidligere statssekretæren opptatt med å styrke WWFs landmiljøarbeid.

Heidi Katrine Bang

– Jeg skal bidra. Motivasjonen min er at den erfaringen jeg har opparbeidet meg, skal tjene de gode kreftene. De er her, sier Heidi Sørensen med et smil.

Hun er godt kjent for de aller fleste fra norsk offentlighet og miljøbevegelse. Tidligere leder i Natur og Ungdom og senere Naturvernforbundet, stortingspolitiker og statssekretær i Miljøverndepartementet. I januar begynte hun i sin nye jobb som leder for WWF-Norges landmiljøarbeid.

Det beskriver hun som «å komme hjem».

Kjernen i miljøarbeidet – WWF arbeider etter alle de tre prinsippene som jeg selv alltid har framholdt som viktige i miljøarbeidet: Vi jobber for å stanse tapet av naturmangfold, vi jobber for en god ressursforvaltning og vi jobber for å stanse forurensing og klimagassutslipp. Mister man bare 26 Verdens Natur, april 2014

Norsk miljøvern har vært gjennom en helt nødvendig profesjonalisering, mener Heidi Sørensen som har vært sentral i miljøbevegelsen i tre tiår. Nå jobber hun i WWF.

ett av de prinsippene, mister man også hele kjernen i miljøarbeidet, sier Sørensen.

Sørensen har fulgt WWF fra utsiden i mange år, før hun nå altså selv har tatt plass i pandahuset i Oslo.

I WWFs avdeling for landmiljø vil hun være like opptatt med bevaring

av norsk natur som globale miljøutviklingsprosjekter.

– Både fra tiden på Stortinget og i Miljøverndepartementet har jeg sett veldig tydelig hvor viktig det er med en norsk miljøorganisasjon som også er global. WWF er verdens mest internasjonale miljøorganisasjon. Her er det

et globalt perspektiv og vi er tilstede i globale prosesser. Det er ualminnelig viktig, mener Sørensen.

© naturepl.com / Lynn M. Stone / WWF-Canon

WWFs arbeid

La ikke dette være min #sisteselfie

Miljøengasjert hele livet Hun vokste opp i Levanger og satt på morfarens fang som 5-åring på protestmøter mot industriutbygging.

– Det var mange konfliktmiljøsaker i Levanger på den tiden. Fra tiden i Natur og Ungdom var jeg med på å stoppe utbyggingen av Levangersundet. Det var en kjempesak! I det hele tatt var miljøvern på den tiden noe av det kuleste man kunne drive med, sier Sørensen og fortsetter: – Jeg har nok ikke jobbet med noe annet enn miljø og natur, nei… Eller jo! Jeg hadde sommerjobb på bar i København da jeg var 16 år. I åtte uker.

Proffe miljøfolk Svært mye har forandret seg i norsk miljøbevegelse i løpet av de tre tiårene Sørensen har vært engasjert.

– Miljøbevegelsen er blitt mye mer profesjonell. Jeg kan nok lure på om vi hadde det artigere før. Det er blitt mer papirarbeid, ingen tvil om det. Vi var mer ute før, og avslørte for eksempel uforsvarlig lagring av gifttønner og sånt, påpeker hun før hun føyer til: – Men profesjonaliseringen har vært helt nødvendig fordi miljøspørsmålene er blitt mye mer kompliserte. Vi har dessuten også krevende politiske tider. Det er ikke nødvendigvis slik at de som snakker høyest om miljø, får flest stemmer.

HJELP OSS, BLI WWF-FADDER! SEND WWF TIL 2377 Verdens Natur, april 2014 27

Naturvenn TV2

– MILJØHELTENE BLIR VÅR TIDS VIKTIGSTE Sara Natasha Melbye vet å glede seg over gode øyeblikk i naturen, særlig når hun kan finne roen i en båt på vannet. Foto: TV2

Hvilket innslag ville vært det første du hadde valgt i et TV-program om miljø for det norske folk?

Jeg tror jeg ville fokusert på de enkle tingene vi kan gjøre i hverdagen, de tingene vi ofte glemmer eller ikke tror faktisk gjør en forskjell. Kanskje en reportasje hvor jeg fulgte en familie en vanlig dag, fokus på hver ting de gjorde rett/galt for miljøet.

likevel. Lenge var det en fantastisk opplevelse, men på få minutter endret alt seg. Det blåste opp, og tåka ble så tett at vi ikke så panseret på bilen vi satt i. Naturen som et øyeblikk tidligere var vakker og fikk meg til å smile, gjorde meg med ett livredd. Vi ble sittende redde i bilen i mange timer - det var både tårer og bønn. Etter flere timer ble vi heldigvis funnet av en erfaren pappa.

Hva er din beste natur­ opplevelse? Å være på vannet er alltid et høyde­ punkt for meg. Når jeg er i båt føler jeg at jeg er i kontakt med naturen og så mange elementer, samtidig som friheten og roen også ofte fører til bedre kontakt med meg selv.

Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Da hadde jeg bedt om hjelp! Måtte innsett min begrensning der, gitt.

…Og din verste naturopplevelse?

For mange år siden dro jeg og to venner på biltur i høyden i Flå. De voksne hadde vært tydelige på at vi ikke fikk gjøre det, men vi kjørte

28 Verdens Natur, juni 2014

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Småtingene som kildesortering, slår av lys i rom jeg ikke er i, tar trikk og tog.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Folk som vier mesteparten av livet sitt til miljøkampen. Vi forstår

NATURVENN Sara Natasha Melbye, programleder

kanskje ikke fullt ut i dag hvor viktig det de gjør er. Men en gang i fremtiden er jeg sikker på at disse kommer til å stå igjen som noen av vår tids viktigste. …Og hvem er miljøsynder?

De som ikke gidder å sette seg inn i hvilken forskjell de selv kan gjøre i hverdagen, de som tenker at «andre tar seg av det».

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Jeg ville samlet et lite knippe venner, folk jeg ville gledet meg over å dele en sånn opplevelse med, og samtidig sørget for at vi alle hadde en egenskap vi kunne dra nytte av i villmarken.

Quiz

VISSTE DU AT… • De fleste bestander av torsk er overfisket? Dette gjelder spesielt torsk fra Østersjøen, Nordsjøen og kysttorsken. Kysttorsk nord for 62° N er listet som truet på den norske rødlisten.

Du har vel sjekket WWFs sjømatguide…?

Havforskningsrådet ICES sier kyst­torsk har redusert repro­ duksjonsevne og at den ikke høstes bærekraftig.

• Kysttorsk er en bunnfisk som lever på grunt vann langs kysten, og vandrer lite?

• Havforskningsrådet ICES sier kyst­torsk har redusert repro­ duksjonsevne og at den ikke høstes bærekraftig? Gyte­ bestanden er nær det lavest obser­verte, og rekrutteringen har minket betydelig © MALIN REDVALL / WWW.REDDESIGN.NO

QUIZ 1. Hva skyldes havforsuring?

2. Hvilke dyr er hardest rammet av forsuringen i havet?

3. Hva heter guiden WWF gir ut om sjømat?

4. Er det greit å spise reker fra Nordsjøen og Skagerrak nå?

5. Hvor bør rekene du kjøper komme fra?

6. Hvor mange fargekategorier er det i sjømatguiden?

7. Hva mener WWF om for­valtningen av torsk i Nordsjøen?

8. Hvor stor del av verdens fiskebestander er i dag truet av intenst fiske eller overfiske?

LES SVARET I ET SPEIL! 11. Når og hvor skal den nye, globale klimaavtalen etter planen signeres?

12. Hva heter Norges klimaog miljøminister?

13. Hvor mange mennesker i verden har i dag ikke tilgang til moderne energi?

14. Hva slags lov jobber WWF for at Norge skal få?

15. Hva slags jobb har Rasmus Helveg Petersen?

16. Har det levd ville løver i Europa?

17. Hvor stor andel av verdens løvebestand er forsvunnet de siste 50 årene?

18. Finnes det ville løver i India?

9. Er det «lov» å nyte kongekrabbe?

19. Hvor er El Hierro?

10. Hva heter FNs generalsekretær?

20. Og hva er spesielt med denne øya?

og vann fullforsynt med energi fra vind 20. Verdens første øy som er 19. Kanariøyene.

18. Ja. 17. 95 prosent.

16. Ja. 15. Dansk klimaminister.

14. Klimalov 13. 1,3 milliarder mennesker.

12. Tine Sundtoft.

11. Paris 2015.

10. Ban Ki-Moon.

9. Ja! 8. 70 prosent.

7. At den er mangelfull.

6. Tre. 5. Barentshavet.

4. Nei. 3. WWFs sjømatguide.

2. Kalkdannende dyr. menneskeskapte CO2-utslipp.

1. At havet tar opp i seg

Verdens Natur, juni 2014 29

Partnersamarbeid © NATUREPL.COM/INGO ARNDT/WWF-CANON

LITEN KRABAT MED STOR BETYDNING

Krillen er det viktigste dyret i det antarktiske økosystemet. At den blir forvaltet bærekraftig er avgjørende for det meste av liv i dette unike området.

WWF-Norge og Aker BioMarines samarbeid har bidratt til å styrke forvaltningen, forskningen og overvåkingen av Sørishavet.

I Antarktis er krillen viktig i samspillet med hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk.

For at bestandene fortsatt skal være robuste og bærekraftige, må myndigheter, næringsliv, forskere og miljøorganisasjoner samarbeide.

Tekst: Karoline Andaur

Antarktis er helt unikt, omgitt av Sørishavet, dekket av is og med et helt spektakulært dyreliv. Her lever store svermer med krill, det lille rekelignende krepsedyret på mellom 3 og 6 centimeter som trolig er det viktigste dyret i det antarktiske økosystemet. WWF-Norge har samarbeidet med Aker BioMarine siden 2006 for å sikre en bærekraftig forvaltning av krillen.

– Iblant må vi svare på kritiske spørsmål om hvorfor vi samarbeider med noen som fisker krill. For oss er det miljøresultatene vi oppnår som er det viktigste, også 30 Verdens Natur, juni 2014

i dette samarbeidet, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

– Krillfisket i Antarktis har pågått i flere tiår. Norge er i dag den nasjonen som fisker mest krill i Antarktis, med det norske selskapet Aker BioMarine som den viktigste aktøren. Det er avgjørende med en bærekraftig forvaltning av krillfisket. WWFs samarbeid med Aker BioMarine har vært viktig for å styrke både forvaltningen, forskningen og overvåkingen av Sørishavet, fortsetter Jensen.

Hallvard Muri, administrerende direktør i Aker BioMarine.

Miljøsertifisert Aker BioMarine ble i 2010 sertifisert etter Marine Stewardship Councils (MSC) standard for bærekraftig fiskeri, som er et uavhengig miljømerke for fiskeprodukter og som garanterer forbrukeren at produktet stammer fra et bærekraftig fiskeri.

I 2012 dannet selskapet sammen med andre krillselskaper organisasjonen ARK, som jobber for et bærekraftig krillfiske. I tillegg stiller Aker BioMarine fartøyene til disposisjon for årlige forskningstokt. Men det måtte ytterligere grep til før WWF ville inngå samarbeid med selskapet.

– Da Aker BioMarine fikk sin MSC-sertifisering, krevde WWFNorge at vi utviklet et omfattende forskningsprogram for krill slik at vi kunne kartlegge enkelte usikkerheter knyttet til hvordan krillfisket ville påvirke bestandene av pingvin og sel i området, sier Aker BioMarines administrerende direktør Hallvard Muri.

Partnersamarbeid

– Så langt konkluderer vi med at fisket, som gjennomføres utenom hekketiden for pingvin i Antarktis, ikke endrer tilgangen på krill. Det kan tyde på at vårt arbeid for et bærekraftig krillfiske fungerer, men det blir viktig å fortsette samarbeidet med WWF for å sikre at vi ikke påvirker det unike dyrelivet, sier Muri.

Millioner av tonn Krillen anslås å være et av de mest tallrike dyrene på jorden (mellom 50 og 500 millioner tonn). De siste årene er det kun fisket en brøkdel av det som regnes som bærekraftig.

Fangstene de siste 20 årene har vært på mellom 100.000 og 200.000 tonn. Fisket forvaltes av organisasjonen CCAMLR (Convention for the Conservation of Antarctic Marine

Living Resources) som har bidratt til å bevare Sørishavets unike naturog dyreliv.

– Krillfisket i Sørishavet er et svært krevende fiske som krever mye kompetanse, og som forvaltes etter strenge regler. Vi vet hele tiden hvor mye krill som tas og CCAMLR stenger områder for å hindre overfiske, sier Jensen.

Hvert år deltar WWF på CCAMLRs årlige møte i Tasmania.

WWF og Aker BioMarine diskuterer i forkant hva som er de beste løs­ ningene for et bærekraftig krillfiske.

– Sammen spiller vi inn forslagene til norske myndigheter og forskere som da kan fremme forslagene til bedre reguleringer av krillfisket i Sørishavet på CCAMLR-møtet, sier Jensen.

– Samarbeidet mellom

naturvernorganisasjoner, forskere og fiskerinæringen lever opp til intensjonene til CCAMLR og til WWF: Et bærekraftig krillfiske, forvaltet etter føre-var prinsippet, og som tar hensyn til krill­bestanden og økosystemet som er avhengig av det lille krepsdyret, avslutter Jensen.

Miljøsamarbeid Formålet med samarbeidet mellom WWF-Norge og Aker Biomarine er å arbeide for bærekraftig forvaltning av krillressursene i Sørishavet. De to partnerne deltar i «Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources» hvor de arbeider for strengere fiskerireguleringer og økt forskning og overvåking i området. En viktig del av samarbeidet er å etablere sesong­­messig av krillfisket for å verne økosystemer som lever av krill, samt å dokumentere og redusere bifangst av fiskeyngel

© NATUREPL.COM / STEVEN KAZLOWSKI / WWF-CANON

Disse selene er blant dyrene som koser seg med krill i Antarktis.

Verdens Natur, juni 2014 31

© Tim Stewart / WWF-Canada

Den fineste arv du kan etterlate deg er en levende jord Vår mulighet til å utgjøre en forskjell er basert på den tilliten som mennesker rundt om i verden viser oss gjennom sine donasjoner. Alle gaver vi mottar er like kjærkomne, store som små.

Din gave blir brukt i pakt med dine ønsker, til det beste for naturen og alt det fantastiske som lever der.

Les mer på www.wwf.no/arv TA KONTAKT MED MARIANNE LODGAARD PÅ E-POST ARV@WWF.NO ELLER TELEFON 22 03 65 00 FOR Å FÅ TILSENDT VÅR NYE ARVEBROSJYRE.