Verdens Natur nr. 2 2015

Verdens Natur

MAGASIN JUNI

2015

UTGIS AV WWF-NORGE 30. årgang

HAVET: VERDT Å BEVARE FISKER EGEN MIDDAG

SEIER FOR TRUEDE DYR

NORGE FÅR KLIMALOV

NYTER LIVET MED PASSE VIND

Fritidsfiskere får en fan­­t astisk natur­­­ opplevelse.

Side 4

Kampen mot ulovlig jakt og handel vinner fram.

Side 22

Bredt politisk flertall på Stortinget for viktig lov.

Side 14

For Geir Lippestad betyr natur frihet.

Side 28

© LUCA KLEVE-RUUD

INNHOLD Leder: Miljøvern i en ny tid

Livet ved fjorden

side 3

Oslofjorden er full av grønne fiskearter!

HAVET: VERDT Å BEVARE

© PRIVAT

Rik fiskelykke side 4 Forbudt fristelse

side 7

Forbudt fristelse

Våte verdier side 8

side 10

Norge får klimalov side 14

Slipp hummeren tilbake i sjøen om du får den i garnet i sommer.

Side 7

© TROY MAYNE

Miljøvern nytter!

Seier i kampen mot ulovlig jakt

Side 4

Så mye er havet verdt

Bildet side 16

Verdenshavenes økonomiske verdi er regnet ut.

Side 8

Grønn suksess i Kina

side 20

Hunder jager krypskyttere

side 22

Grønn suksess i Kina

Naturvenn: Geir Lippestad

side 28

Quiz og Visste du at…?

side 29

Chen Xin i WWF-Kina snur kinesisk næringsliv mot grønt skifte.

Side 20

Verdifull advokathjelp

side 30

© WWF-NORGE/THOMAS HAUGERSVEEN

side 18

© TOM SHANDY

Earth Hour øker klimabevisstheten

Hunder mot ulovlig jakt Nye metoder tas i bruk for å sikre neshorn i Kenya.

2 Verdens Natur, juni 2015

Side 22

Leder © HEIDI K BANG / WWF

MILJØVERN I EN NY TID Også verdens største miljøorga­nisasjon må justere kursen for å løse globale klimaog natur­utfordringer.

I mai kom lederne for WWFkontorer fra alle verdenshjørner til vår årskonferanse i naturperlen Lofoten. Målet var å finslipe strategien for verdens største miljøorganisasjon for de neste ti årene.

Lofoten ble en fantastisk ramme rundt dette viktige møtet. Vi ble møtt av en flokk med spekkhoggere ute i Vestfjorden, det var blikkstille vann, sol bak de majestetiske fjellene og måneskinn på samme tid. Spekkhoggerne svømte ivrig rundt oss på alle kanter på jakt etter silda, blåste bobler og sang. Akkurat i det jeg trodde det ikke kunne bli mer perfekt, stupte en havørn ned, plukket opp en sild og fløy ut i horisonten. Det er dette vi jobber for å bevare.

Skal vi klare å ta vare på naturen, redde klimaet og sikre en bærekraftig utvikling, må vi i årene framover vinne enda flere seire enn vi allerede har gjort de siste tiårene – og det må skje enda oftere.

De globale utfordringene øker, og verden er i rask endring. Som verdens største miljøorganisasjon må også vi endre oss; vi må bli mer effektive og mer slagkraftige, i økende grad jobbe med og gjennom partnere, og fokusere mer på de baken­forliggende driverne av naturødeleggelse. Bare slik vil vi vinne kampen for å redusere klimaendringer, stoppe tapet av natur og dyrearter, bekjempe miljø­ kriminalitet, og samtidig sikre mat, vann og energi til alle dem som ikke har det i dag.

Kronprinsesse Mette-Marit åpnet WWFs årskonferanse og fortalte om hvordan opplevelser i naturen gjennom oppveksten er grunn­ laget for hennes langvarige miljø­ engasjement. Det er et engasjement hun deler med kong Harald, som var WWF-Norges første president da vi ble grunnlagt i 1970. Men miljøengasjementet er ikke for­ beholdt de kongelige. Over hele landet ser vi at klima- og miljø­ engasjementet nå øker, og det gir meg fornyet tro på framtiden. Vi må aldri miste troen på at vi alle kan utgjøre en forskjell. Så kom deg ut i naturen og la deg inspirere til innsats du også!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Layout: Malin Redvall

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Papir: Novapress Silk 115g

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Produksjonsansvarlig: PoliNor (FSC-godkjent) Forsidefoto: © naturepl.com / Ian McCarthy / WWF (Collage)

Verdens Natur, juni 2015 3

Ro, ro til fiskeskjær

RIK FISKELYKKE I OSLOFJORDEN

Tore Henning Larsen nyter livet med fiskebåt og drar opp mye fisk fra Oslofjorden. Fritidsfiskere som henter middagen rett fra sjøen kan boltre seg i en rekke arter med god samvittighet.

© LUCA KLEVE-RUUD

Tekst: Heidi Katrine Bang

4 Verdens Natur, juni 2015

Verdens Natur, juni 2015 5

Havet: verdt å bevare © WWF

KOLJE / HYSE Melanogrammus aeglefinus Når vårsola titter fram og sommerlivet så vidt begynner, har Tore Henning Larsen fra Nesodden allerede vært ute på sjøen hele vinteren og sørget for selvfanget middag.

– Ja, tidligere pleide jeg å være ute nesten hver helg gjennom hele vinteren, men det er mindre nå.

Nå er det mest med barnebarna.

Jeg tenker at om jeg kan lære dem å sette garn og sette poteter, så har de kunnskapen de trenger for å skaffe seg mat, sier den aktive pensjonisten.

Eldorado i Oslofjorden – Oslofjorden er et eldorado når gjelder fiske. Her får vi kolje, torsk, sjøørret, makrell, flyndre – og det har til og med hendt at det har sneket seg med en laks eller to, men det er sjelden, forteller Larsen som utelukkende fisker til eget forbruk.

6 Verdens Natur, juni 2015

Scomber scombrus

Kolje, sjøørret, rødspette, makrell, og torsk er blant artene som kan fiskes i Oslofjorden. Kysttorsken og torsk fra Nordsjøen og Skagerrak er overfisket og WWF anbefaler derfor at bestanden får noen år uten fiske.

Sjø­ørretbestanden står det heller ikke bra til med. Men ellers er det bare å fiske og nyte med god samvittighet. © HEIDI K BANG / WWF

Fisk på rødt, gult og grønt Fisk er sunt og godt, men dessverre er hele 85 prosent av verdens fiske­ bestander allerede fullt utnyttet, eller truet av overfiske. WWF er opptatt av å spre kunnskap om temaet, blant annet med en egen sjømatguide med oversikt over noen av de vanligste produktene på det norske fiskemarkedet. Med farge­kodene rødt, gult og grønt får forbrukere hjelp til å foreta de beste sjømat­valgene. WWFs sjømatguide i Norge ble sist oppdatert i fjor.

12. juni kommer ny versjon for 2015 på WWFs nettsider.

– Det er en fantastisk natur­opp­ levelse å være ute på sjøen eller ved et vann og fange sin egen fisk.

Og når fritidsfiskerne også er opp­ merksomme på hvilke arter som kan nytes med god samvittighet og hvilke de bør holde seg unna, bidrar det til at vi sikrer artene for framtiden, sier WWFs fiskeri­ rådgiver Fredrik Myhre.

MAKRELL

Fredrik Myhre.

WWFs fiskeri­ rådgiver

RØDSPETTE Pleuronectes platessa

SJØØRRET Merlangius merlangus

TORSK Gadus morhua

– Jeg fisker helst om vinteren, kvaliteten er absolutt best da. Men det er jo om våren og sommeren det er koseligst å fiske. Da kommer det mye flyndre og makrell, fortsetter han.

–Jeg er helt enig med Larsen i at det er viktig både å nyte naturen og lære barna om grunnleggende kunnskaper, som å sette garn og poteter. Larsen har dessuten et veldig bevisst forhold til de ressursene han høster fra. Dessverre gjelder ikke det alle, sier Myhre i WWF. Kysttorsk i fare Myhre har ikke mye å utsette på Larsens rikholdige fiskemeny. De fleste artene som Larsen drar opp til middag er godkjent i WWFs sjø­ matguide, hvilket betyr at de kan nytes med god samvittighet. Torsk i Nordsjøen og Skagerrak og sjøørret

er derimot bestander det ikke står like bra til med.

– Larsen har god fiskelykke, men også fritidsfiskere må holde seg unna kysttorsk og torsk fra Nordsjøen og Skagerrak. Dette er overfiskede bestander som trenger noen år uten fiske. Bestanden av sjøørret er også liten, sier Myhre.

Også Larsen er bekymret for torsken.

– Tareskogen er jo forsvunnet, det går igjen langs hele kysten.

Tareskogen er ynglingsområde for torsken. Kysttorsken er blitt nesten borte mange steder, vi merker det spesielt på Sørlandet der jeg opprinnelig kommer fra. Til jul var det nesten krise der nede, for vi spiser mye torsk til jul og det var det lite av i år. Men så er det altså et paradoks at jeg får den torsken jeg vil ha her i Oslofjorden, sier han.

Havet: verdt å bevare © PRIVAT

Denne hummeren ble fanget med garn i Oslofjorden, men ble sluppet rett uti igjen – slik kravet er. Det sørget f.v. Stefan Norris for sammen med Eivind, Vincent Johannes og Julian.

FORBUDT FRISTELSE Det er ikke tillatt å fange hummer i Norge, unntatt i den lovlige hummersesongen.

Friluftelskende feriegjester boltrer seg snart i kystperler og nyter aktive dager langs Norges kyst. Garn og krabbe­­teiner blir senket i havet, men ikke alle arter som kommer opp til båtripa er lovlig å høste.

– Havets sorte gull, hummeren er kanskje fristende, men skal uten unntak settes tilbake i sjøen. Ikke fisk hummeren svart! understreker WWFs fiskerirådgiver Fredrik

Myhre. For det har skjedd en dra­ matisk nedgang i hummer­bestanden i norske farvann de siste 50 årene.

Derfor er det innført fred­nings­ be­stemmelser og minste­­mål. Den eneste lovlige fangstredskapen er hummer­­teine. På kyst­strekningen fra svenske­­grensen til og med Sogn og Fjordane er det tillatt å fange hummer i perioden fra 1. oktober kl. 08.00 til og med 30. november.

For resten av landet er fisketiden fra 1. oktober kl. 08.00 til og med 31. desember.

ster på mellom 600 og 1.000 tonn.

De siste 25 årene derimot har de offisielle fangsttallene ligget under 100 tonn, dessverre med indika­ sjoner på fremdeles synkende bestander som nå er på et historisk lavt nivå. Tallene stammer fra inn­rapporterte fangster i perioden det er lovlig å fange hummer, men tar ikke høyde for fritidsfiskernes lovlige og ulovlige fangster. I tillegg anslås det at kun en fjerdedel av alle kommersielle fangster rapporteres.

Rapporteres ikke I etterkrigstiden var hummerfisket i våre farvann godt, med årlige fangVerdens Natur, juni 2015 7

Havet: verdt å bevare

VÅTE VERDIER I MILLIARD­KLASSEN En ny WWF-rapport tallfester verdenshavenes verdi til mange tusen milliarder kroner. Men verdien kan synke raskt: Globalt er fiskeriene overfisket eller fullt utnyttet.

Tekst: Heidi Katrine Bang

Hundrevis av millioner av menne­ sker er avhengige fisk som sitt leve­brød. Rundt tre milliarder får nesten 20 prosent av sitt animalske protein fra fisk og fiskeriene an­setter rundt 200 millioner mennesker. Men tiår med overfiske, olje­v irksomhet, forurensning fra industri, landbruk og befolkning har gjort en rekke marine økosystem til plagede havområder. Bare i løpet av de siste fire tiårene er marine arter redusert med 39 prosent.

– Om vi setter en økonomisk verdi på havet og dets ressurser, kan det illustrere hvor utrolig viktige de er, noe som forhåpentlig gir økt forståelse av at vi må ta vare på de verdiene som finnes der, sier WWFs fungerende fagsjef Karoline Andaur.

8 Verdens Natur, juni 2015

Klimaendringene forsurer Dessverre viser WWF-rapporten også at verdien av verdenshavene er i fritt fall, nettopp på grunn av klimaendringer, overfiske, ødeleggelse av leveområder, forurensning og introduksjon av fremmede arter.

Mange av verdens fiskebestander er blitt for lave til at dagens fangstnivå kan opprettholdes og sjøfuglene sliter med å skaffe mat. Miljøgifter har forurenset marine pattedyr, og langs verdens kyster opplever vi med jevne mellomrom alvorlige oljesøl fra skipsuhell. Samtidig blir havet surere og klimaendringene gjør vannet varmere, noe som kan ødelegge de marine levevilkårene ytterligere.

– Havets verdier tilsvarer minst 24 trillioner dollar akkurat nå, men den summen kan synke raskt fordi vi ikke makter å ta tak i de store utfordringene knyttet til forvaltningen, påpeker Andaur.

Skjebneåret 2015 Andaur mener 2015, med klimatoppmøtet i Paris i desember, er et skjebneår for hvordan vi mennesker må ta vare på havets ressurser om de ikke skal forvitre. I september skal FN enes om nye bærekraftmål.

© WWF-NORGE /KATHARINA HEIDE PAUS

Og tallet er…

Den nye WWF-rapporten «Reviving the Ocean Economy» har gjort nettopp det. Den viser at den økonomiske verdien på verdens­havene er utrolige 24 trillioner dollar - det vil si i overkant av 181 tusen milliarder norske kroner. Rapporten er ut­ arbeidet i samarbeid med Global Change Institute ved University of Queensland og konsulent­sel­ skapet Boston Consulting Group.

Forskerne bak utregningen har blant annet sett på hva fisketurisme,

korallrev, mangroveskog, skips­ trafikk og fiskerier er verdt i kroner og øre. Tallene er et forsiktig anslag.

WWFs fungerende fagsjef Karoline Andaur håper at tallfesting av havets verdi gir økt forståelse for hvilke ressurser vi er i ferd med å ødelegge.

Havet: verdt å bevare

© TROY MAYNE

– Det er helt grunnleggende at bærekraftmålet for hav inkluderer konkrete og ambisiøse mål for bevaring av de marine og kystnære økosystemene og at det sikrer en bærekraftig utvikling av havet. Men kanskje det aller viktigste: Vi må ta inn over oss at klimaendringene

og medfølgende havforsuring er en global trussel mot livet i havet. Det er ingen tvil om at verden trenger en bedre fiskeriforvaltning, men en god fiskeriforvaltning kan bare gi mat og arbeidsplasser på lang sikt dersom den samtidig tar klimaendringene på alvor, sier hun.

En rekke marine økosystem er i dag gjort til plagede havområder på grunn av menneskelig aktivitet. En ny rapport viser at verdenshavenes verdi utgjør mange tusen milliarder kroner, men verdien synker raskt om ikke de våte ressursene blir tatt vare på for framtiden.

Her et bilde av solstråler på Great Barrier Reef i Australia.

Verdens Natur, juni 2015 9

Barnas klimapanel © WWF/JAMES MORGAN

Mba Ndong Marius, en Parcs Gabon Eco Guard, viser frem et konfiskert tigerskinn og en samling elefantstøttenner samt våpen som har vært brukt av krypskyttere.

VINNER FRAM I KAMPEN MOT ULOVLIG HANDEL MED TRUEDE DYR

I fjor samlet over 40 stats­ledere seg i London og lovet konkret handling mot krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter. Det var heldigvis ikke bare tomt snakk.

Tekst: Bente Bakken

10 Verdens Natur, juni 2015

Todagersmøtet i den britiske hoved­ staden ble ledet av stats­minister David Cameron og prins Charles, og førte til en felles erklæring om tiltak mot den ulovlige handelen, som er blant verdens største økonomiske kriminaliteter.

Et av tiltakene handlet om å få fjernet produkter av truede dyre­ arter fra markedene.

Statslederne ble også enige om å styrke politiarbeidet og å sikre effektive juridiske rammeverk. Og at det skulle jobbes for å fremme et bærekraftig livsgrunnlag for de truede artene gjennom å involvere lokalsamfunn i forvaltningen av dyra – slik det med stort hell er

gjort i Namibia. Tidligere i år møttes statsoverhoder, ministre og andre sentrale aktører til nytt møte, denne gangen i Kasane i Botswana.

– En fersk rapport, publisert under Kasane-konferansen, viser at løftene fra London ikke var tomme ord: Det er blitt iverksatt tiltak for å strupe markedene for den ulovlige handelen, det er satt i gang arbeid for å utvikle effektive juridiske ramm­everk, viltvoktere og politi er tilført ressurser, og det jobbes med å utvikle alternative leveveier for å sikre bred økonomisk utvikling, sier Melissa de Kock, seniorrådgiver hos WWF-Norge.

– Flere land har dessuten inngått

Barnas klimapanel © MARTIN HARVEY/WWF

Hele 1.215 neshorn ble drept av krypskyttere i Sør-Afrika i fjor. Det er en økning på 21 prosent fra 2013, og betyr at i gjennomsnitt ble mer enn 100 neshorn drept ulovlig hver måned i fjor.

Hemmelige operasjoner Blant de mest synlige tiltakene, er en rekke offentlige destrueringer av beslaglagt elfenben og horn fra neshorn i både afrikanske, asiatiske og europeiske land. Markeringene har fått stor medieoppmerksomhet og har dermed bidratt til å øke bevisstheten blant folk flest om den ulovlige handelen med truede arter.

– Og så er det blitt gjennomført en rekke store, hemmelige aksjoner av både nasjonale myndigheter og som samarbeidsoperasjoner mellom ulike land og globale aktører, forteller de Kock.

En av disse var Operasjon Kobra II, som ble organisert av en spesialstyrke i Lusaka, Zambia, og som involverte blant andre Kina, USA, Sør-Afrika,

Verdens tollorganisasjon, CITES (konvensjonen som regulerer inter-­ nasjonal handel med truede arter) og Interpol. Disse utvekslet fort­ løpende etterretning knyttet til krypskyttere og smuglere av truede dyrearter som elefanter, neshorn, tigere, pangoliner og skilpadder.

– Ifølge den nye rapporten, ble mer enn 400 kriminelle arrestert i Asia og Afrika – flere av dem var sentrale bakmenn i den ulovlige handelen, sier de Kock.

Som eksempel på innsats fra enkelt­land, har Kenya på egenhånd gjennomført hemmelige operasjoner som har ført til avviklingen av flere nettverk av krypskyttere og smuglere. Mange mistenkte ble avslørt mens de fortsatt planla ulovlige aktiviteter – slik at selve

© WWF / JAMES MORGAN

bilaterale eller multilaterale sam­ arbeidsavtaler som gjør det mulig for dem å dele både ekspertise og utstyr på mer systematisk vis, sier hun.

Tollbetjenter på Suvarnabhumi-flyplassen i Thailand avdekker en last med elefantstøttenner fra Mosambik. Suvarnabhumi er en av de store transittene for trafficking av både dyreprodukter og narkotika.

Verdens Natur, juni 2015 11

Miljøvern nytter! © WWF/JAMES MORGAN

En vakt fra Parcs Gabon Eco Guard heller bensin over Gabons lager av konfiskerte støttenner og elfenben, i forbindelse med en stor, offentlig destruering av de ulovlige produktene.

krypskytingen ble avverget.

– Og Kina, hvor noen av de største markedene for produkter av truede dyre­a rter finnes, har forpliktet seg til å gjennomføre et amerikansk prosjekt for vern av afrikanske ville dyr, til en prislapp av omlag 10 millioner bistandsdollar, forteller de Kock.

Rammer land og enkeltmennesker Afrikanske neshorn og elefanter er spesielt hardt rammet av krypskyting og ulovlig handel. I tillegg til utarming av bestandene, skaper denne ulovlige virksomheten store problemer for myndigheter og enkeltmennesker. I en rekke afrikanske land er turisme basert på ville dyr viktig for å styrke økonomien og sikre jobber og inntekter.

– Krypskyting og ulovlig handel ødelegger disse ressursene. Ikke minst: Mer enn tusen viltvoktere har mistet livet på jobb bare de siste ti årene, sier de Kock.

WWF har i mange år arbeidet mot krypskyting og ulovlig handel med truede arter, og vi har stått sentralt i å få proble­matikken på den internasjonale agendaen gjennom vår internasjonale kampanje Stopp handelen som dreper.

– USAs president Barack Obama har bevilget hele 60 millioner kroner til å styrke arbeidet mot denne formen for organisert kriminalitet, og temaet er blitt diskutert i FNs sikkerhetsråd. Det har vært viktig for å løfte problematikken fra å handle om «bare naturvern» til også å være et spørsmål om regional sikkerhet og utvikling, sier de Kock.

Stopp handelen som dreper-kampanjen er nå avsluttet, men WWFs arbeid for de truede dyreartene føres videre gjennom det globale programmet Wildlife Crime Initiative.

12 Verdens Natur, juni 2015

Miljøvern nytter! © WWF/JAMES MORGAN

Denne vesle tigeren er en av 16 unger som ble konfiskert av myndighetene i Chaiyaphum i Thailand tidligere. Et veterinærteam sørger for nødvendige blodprøver slik at de kan DNA-spore dyra. © naturepl.com / Andy Rouse / WWF

VARMERE KLIMA OG TRUET NATUR BEHØVER MODIGE LEDERE. ER DU EN AV DEM? LES MER PÅ WWF.NO/BEDRIFTSFADDER

Verdens Natur, juni 2015 13

Veien mot klimalov © WWF-NORGE/FRODE JOHANSEN/WWF-CANON

NÅ SKAL NORGE FÅ KLIMALOV

Klimagassutslippene i Norge har ikke gått ned, men nå har Stortinget vedtatt at Norge skal få en klimalov. WWF har tro på at en god lov vil føre til kutt i utslippene.

Flere års arbeid for en norsk klimalov ble kronet med seier da Stortinget fattet et historisk vedtak i vår.

Regjeringen må legge fram et forslag til klimalov i inneværende stortingsperiode.

Tekst: Veronica Bruer, Jon Bjartnes 14 Verdens Natur, juni 2015

- WWF har arbeidet for en norsk klimalov siden 2010. Det er helt fantastisk at klimaloven nå har fått så bred politisk støtte, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. Vedtaket om at Norge skal få en klimalov ble fattet med 84 mot 19 stemmer natt til 25. mars. Stortingsflertallet – som besto av alle partiene utenom Fremskrittspartiet – ba om en

lov som inneholder nasjonale utslippsmål for 2030 og 2050.

Klart for klimabudsjetter Stortingsvedtaket er en bestilling til regjeringen, som må komme tilbake med et forslag til klimalov for vedtak denne stortingsperioden.

Når loven kommer, må regjeringen også begynne å levere årlige klim­abudsjetter sammen med stats­

Veien mot klimalov © WWF/SINDRE KINNERØD

Klimaendringene truer også norsk natur, som den velkjente lundefuglen. En norsk klimalov kan sikre at norske klimautslipp går ned, slik de må.

budsjettene hver høst. I de nye klima­budsjettene skal re­g jeringen vise hvordan den har tenkt å nå klimamålene for 2020, 2030 og fram mot 2050, og dessuten beskrive hvordan det foreslåtte statsbudsjettet kommer til å påvirke Norges klimautslipp.

– Stortinget har bestilt et godt og konkret tiltak for bedre styring og kontroll med utslipp og utslippskutt.

Sammen med andre elementer som bør komme på plass, kan dette være med på å gi den norske klimaloven den tyngden den trenger, sier Nina Jensen.

Håper på effektiv lov Arbeidet med en norsk klimalov er inspirert av den britiske klimaloven, som ble vedtatt i 2008 og har ført til betydelige innstramminger i landets klimapolitikk.

– Norske politikere har ikke klart å få de samlede norske utslippene til å gå ned. Derfor lanserte WWF ideen om en norsk klimalov etter modell av den britiske. En klimalov etter britisk modell tilbyr et fast rammeverk, der både klimamålene og ansvaret for å gjennomføre dem er tydelig definert og plassert. Altfor

mange har fått lov til å bruke alt for mye energi på å finne gode grunner til at akkurat de burde få slippe å kutte sine utslipp – og så har ulike regjeringer til slutt endt opp med å kjøpe kvoter i stedet for. Vi håper og tror at en norsk klimalov kan få en slutt på denne evinnelige prutingen, sier Jensen.

Mange har bidratt Hun mener den nye bestillingen fra Stortinget åpner for en klimalov som gir mer effektiv styring av norske utslippskutt.

– Men mye vil avhenge av det konkrete innholdet i den endelige loven. Vi lover å fortsette arbeidet vårt for å sikre godt innhold i den lovteksten som nå skal lages av regjeringen, fortsetter Jensen.

Tidligere i vinter ba klima- og miljøminister Tine Sundtoft om innspill til spørsmålet om en norsk klimalov. Totalt fikk hun 208 høringssvar, til overraskelse for postmottaket som vanligvis mottar langt færre. Innspillene kom fra allslags hold, fra næringslivet, fagorganisasjoner, interesseorganisasjoner, forskere og jurister. 146 av innspillene kom

fra enkeltpersoner og nesten 15.000 mennesker satte navnet sitt på en underskriftkampanje for klimalov.

– Mange har bidratt i arbeidet for å samle støtte til forslaget om en norsk klimalov, både denne vinteren og tidligere. Nå håper vi alle blir med og holder trykket oppe så den endelige klimaloven blir så bra som mulig, sier Jensen.

Slik fungerer en klimalov 1. Eksperter gir faglige råd som sikrer at regjeringen tar de beste valgene i tråd med klimavitenskapelige anbefalinger.

2. Lovfesting av klimamålene gjør at alle vet hvor høye utslippene skal være, og hvem som skal kutte dem, både på kort og lang sikt.

3. Kontrollører rapporterer jevnlig til Stortinget om hvordan Norge ligger an i forhold til de fastsatte klimamålene.

Verdens Natur, juni 2015 15

Bildet © NATUREPL.COM/ANDY ROUSE/WWF

16 Verdens Natur, juni 2015

Bildet

MAGISK LYS Dette bildet ser ut som det kunne vært hentet fra Earth Hourkampanjen, eller kanskje en film om romskip og intetanende sjiraffer? Lyssettingen av denne masai-sjiraffen (Giraffa camelo­ pardalis tippelskirchi ) er uansett magisk der den er fanget i solnedgangen i naturreservatet Masai Mara i Kenya. Dette bildet vant prisen for beste naturbilde i Inter­ national Photography Awards Competition for to år siden.

Verdens Natur, juni 2015 17

Earth Hour © WWF / EARTH HOUR

NORDMENN ER MER KLIMA­BEVISSTE ETTER EARTH HOUR Earth Hour har gjort nordmenn mer klimabevisste, viser en ny under­ søkelse. 1,6 millioner nordmenn del­tok på verdens største klima­ markering i år.

Tekst: Heidi Katrine Bang

Var du blant de mange millioner mennesker over hele verden som slukket lyset under Earth Hour 28. mars i år? Nå foreligger resultatene fra en ny Norstat-undersøkelse om den årlige klimamarkeringen.

Undersøkelsen viser at Earth Hour bidrar til økt kunnskap og oppmerksomhet om verdens klimautfordringer. Hele 84 prosent oppgir i undersøkelsen at de kjenner til Earth Hour.

– Det er et tall vi er veldig stolte av. Det er ikke mange kampanjer som kan vise til lignende opp­ slutning, sier WWFs kampanje­leder Alexander Wie Flaa.

Hvert år de siste sju årene har WWF bedt nordmenn slukke lyset sammen med hele resten av verden. Earth Hour er verdens største klimamarkering og i år slo

18 Verdens Natur, juni 2015

deltakelsen alle rekorder. Over en milliard mennesker i 172 land slukket lyset og deltok dermed i det som også blir kalt verdens største demonstrasjonstog. Også her i Norge var deltakelsen stor: Rekordmange 438 bedrifter rundt om i landet var påmeldt til årets Earth Hour. Antall påmeldte kommuner stanset på 187.

En spørreundersøkelse gjennomført av byrået Norstat for WWF-Norge, viser nå at klima­bud­skapet under Earth Hour når svært mange mennesker. Hele 17 prosent oppgir at Earth Hour har bidratt til å øke deres klimaengasjement.

– At så mange mennesker har fått økt engasjement er veldig gle­delig og viser markeringens enorme gjennomslagskraft. Med klimatoppmøtet i Paris i desember er 2015 et utrolig viktig klimaår, og vi trenger alt det pågangsmotet vi kan få, sier WWFs general­sekretær Jensen.Totalt tusen mennesker deltok i spørreundersøkelsen.

Kunnskap gir press At Earth Hour gir klimasaken stor oppmerksomhet gjenspeiles også i Norge. 44 prosent i den norske spørreundersøkelsen oppgir at de

mener Earth Hour har fremmet klimasaken generelt.

– Earth Hour viser hva vi mennesker kan klare å få til sammen. Når folk får mer kunnskap om klimautfordringene og viser at de bryr seg, skaper det også et press på politikere og næringsliv om å ta de riktige beslutningene for en klimavennlig framtid. Derfor er Earth Hour så viktig, sier Jensen.

Fra Antarktis til påskefjell Her i landet slukket folk lyset en time for klimaet fra Lindesnes i sør til Gamvik i nord. Alle de største norske byene deltok i arrangementet. Blant kjente bygg og landemerker som slukket lyset for klimaet i kveld var Slottet, Stortinget, Holmenkollen, Operaen og Oslo S i hovedstaden, Fredriksten festning i Halden, Slottsfjelltårnet i Tønsberg, Viking stadion i Stavanger, Fløirestauranten, Tracteuren og Gamlehaugen i Bergen, Nidarosdomen og Lerkendal i Trondheim og Domkirken i Tromsø.

De norske Earth Hour-på­ meldingene bidro i høy grad til å gjøre Earth Hour til et

Earth Hour © WWF / EARTH HOUR

Over en milliard mennesker i 172 land deltok på Earth Hour i år ved å slukke lyset. Mange samlet seg også til arrangementer utendørs. Dette bildet er tatt i Canada. © WWF / EARTH HOUR

globalt arrangement. På Svalbard slukket hoteller, butikker, kirke og museer lyset. På den andre siden av jordkloden, i Antarktis, ble lyset slukket på den norske forskningsstasjonen Troll.

I anledning innledningen av påsken hadde WWF sammen med flere andre oppfordret skifolk og fjellturister til å bli med og mørk­ legge påskefjellet. Blant de som slokket lyset i påskefjellet var alpinanleggene i Trysil, Hafjell, Beitostølen og Hovden.

SETT AV DATOEN ALLEREDE NÅ: NESTE EARTH HOUR FINNER STED

LØRDAG 26. MARS 2016 Earth Hour er mer enn en symbolsk markering. Klimamarkeringen skaper bevissthet langt utover den ene timen.

Verdens Natur, juni 2015 19

Det skjer! © WWF-NORGE/THOMAS HAUGERSVEEN

Slik ser en grønnere framtid ut: Dette hotellet i Baoding i Kina er dekket med solcellepaneler. Jinjiang International Hotel ble bygget av Yingli Green Energy, en av verdens største produsenter av solcellepaneler og en av WWFs partnere.

GRØNN SUKSESS I KINA Kina slipper ut mer klimagasser enn noe annet land. Men nyskapende klimaløsninger sikrer at WWFs partnere nå leder an mot en grønn, kinesisk framtid.

Tekst: Inga Fritzen Buan

WWF har i flere år jobbet målrettet med å finne nyskapende klimaløsninger for kinesisk industri. Nå begynner resultatene av den innsatsen å komme for alvor. WWF og solenergiganten Yingli inngikk partnerskap i 2013 og allerede nå har selskapet nådd klimamålene sine– lenge før fristen. Samtidig har eiendoms­ selskapet Vanke, som WWF har

20 Verdens Natur, juni 2015

vært partner med siden 2014, nå offentliggjort hundre av sine patenter på miljøteknologi.

– Det er veldig gledelig at våre partnere Yingli og Vanke nå er blant de bedriftene som virkelig viser vei mot et grønt skifte. Dette er tone­ angivende selskaper i sine bransjer, og når de satser på grønne løsninger er det forventet at flere følger etter, sier Chen Xin, ansvarlig for nærings­ livs­engasjement og innovasjon i klima- og energiavdelingen i WWF-Kina.

Krig mot forurensing De siste 30 årene har Kina opp­nådd utvikling og fattig­doms­ reduksjon, men sterk vekst i industri, infrastruktur, privat­ bilisme og forbruk har samtidig ført til svært høye utslipp. I 2007 gikk Kina forbi USA og ble verdens største utslipper av klimagasser

som karbondioksid (CO2), som er hovedårsaken til klimaendringer.

Kina står i dag for om lag 25 prosent av verdens utslipp. Kull er den største synderen bak de høye kinesiske utslippene. Kull står for omlag 66 prosent av Kinas energiforbruk. I tillegg til at det forårsaker store klimagassutslipp, fører kull også til helseskadelig forurensing av både luft, vann og jord. Luften i Kinas byer er blitt stadig verre de siste årene. I 2014 erklærte statsminister Li Keqiang «krig mot forurensingen» med tiltak rettet mot kull og transport.

Har nådd alle målene Climate Savers er WWFs inter­ nasjonale program for næringslivet i kampen mot klimaendring, med slagordet «let the green economy begin!». En forutsetning for at bedrifter innlemmes i dette pro­

Det skjer!

Yingli har redusert utslipp fra • produksjonen av sol­celle­ moduler med 22 prosent (målet var 13 prosent) •

innkjøpte varer og service per solcellemodul med 12 prosent (målet var 7 prosent)

•

transport med 17 prosent (målet var 10 prosent)

- Kina er i dag en viktig base for utvikling av ren fornybar energi, og Yingli er en hovedaktør. WWF og Yingli samarbeider også med kinesiske myndigheter om en ny standard for ren produksjon av solcelleteknologi, for å gjøre hele industrien mer miljøvennlig, forklarer Chen Xin. Kutter Oslo x 3 China Vanke skal på sin side gjennom bruk av ny teknologi redusere utslipp med 5,3 millioner tonn CO2 og andre klimagasser innen 2018 i byggesektoren. Vanke tar i bruk det nyeste innen ferdighusteknologi

og boligene som bygges blir svært energieffektive. Det skal bygges mer en 560.000 kvadratmeter solenergibaserte oppvarmingssystemer.

Vanke har dessuten offentliggjort patentert teknologi og ønsker grønn konkurranse velkommen.

– Dette er enorme tall.

Oslos utslipp i 2012 var omlag 1,4 millioner ton CO2. Gjennom samarbeidet med Vanke alene bidrar WWF derfor til å kutte utslipp mer enn tre ganger så store som Oslos utslipp, sier Chen Xin.

3 X OSLO GJENNOM SAMARBEIDET MED VANKE BIDRAR WWF TIL Å KUTTE UTSLIPP SOM TILSVARER TRE GANGER OSLOS ÅRLIGE UTSLIPP.

22%

© FENG JINLEI

grammet er at deres mål for bærekraft og utslippskutt ligger langt over myndighetenes krav. Lego, Nike, National Geographic, HP, Coop og Coca-Cola er blant medlemmene.

I Kina er det to Climate Saversselskaper: Solenergiprodusenten Yingli Solar og Kinas største eien­doms­utvikler og bolig­bygger China Vanke. Yingli, også kjent som hovedsponsor for fotball-VM, underskrev avtalen med WWFKina i 2013 med ambisiøse mål om å redusere utslippene i egen produksjon, samt i selskapene de handler med. Fristen for å nå målene var utgangen av 2015, men allerede tidlig i fjor ble det klart at Yingli var i mål – og vel så det.

Chen Xin i WWFKina ser stor framgang i arbeidet med å vri kinesisk næringsliv i en grønnere retning.

WWF I KINA •

WWF har jobbet med miljøvern i Kina siden 1980.

•

Hovedkontoret i Beijing har om lag 100 ansatte.

•

Det er feltkontorer i for eksempel Shanghai, Xi’an og Chengdu.

WWF-Kina jobber med: •

klima og energi.

•

truede arter som kjempe­ panda, tiger og leopard.

•

Bevaring av ferskvann og skog.

GRØNNERE

YINGLI HAR REDUSERT UT­SLIPPENE SINE MED 22 PROSENT. 9 PRO­SENT MER ENN DET OPPSATTE MÅLET.

Verdens Natur, juni 2015 21

Fotoreportasjen

NESHORNETS BESTE VENN

Antikrypskytter-hunder settes inn i kampen mot ulovlig jakt på neshorn. En hund kan være like effektiv som sju viltvoktere.

Tekst og foto: Tom Schandy

22 Verdens Natur, juni 2015

Vi befinner oss ikke langt unna Afrikas nest høyeste fjell, Mount Kenya, som troner i øst. Midt på ekvatorlinjen ligger det private verneområdet Ol Pejeta. Her lever mange truede og sjeldne dyrearter, som afrikanske villhunder, geparder, grevysebraer og nett­

sjiraffer. Men først og fremst er dette reservatet kjent for sine mange neshorn, både svarte og hvite.

Ol Pejeta i Kenya er Øst-Afrikas største neshorn-reservat.

Krypskytter-patruljen Akkurat i det vi skal inn til informa­

Fotoreportasjen

sjonssenteret sentralt i parken, møter vi en lang rekke kenyanere som leier hver sin hund av typen mallinois, som er en belgisk fårehund.

Disse hundene trenes opp som anti­ krypskytter-hunder og brukes nå aktivt i kampen for å hindre ulovlig jakt på neshorn.

En av hundetrenerne har på seg en polstret dress og løper bortover på savannen. Så slippes en hund løs og får beskjed om å ta mannen. Den løper det den er god for og kaster seg på «Michelin»-mannen og biter ham i armen. Angrepet er vellykket – «krypskytteren» er tatt. Denne gang er det bare trening, neste gang kan det være blodig alvor.

15 hunder Britiske Daryll Pleasants var tid­ ligere hundeekspert i veterinærkorpset til den britiske hæren. Han har vært stasjonert i Afghanistan, men på en reise til Kenya endret han kurs i livet. Etter å ha sett neshorn som var drept av krypskyttere, for­ lot han hjemlandet og det britiske militæret og er nå i ferd med å bygge opp «Ol Pejeta Anti-Poaching Dog Section» i Kenya. Han har 15 hunder, og hver hund gjør samme jobb som sju viltvoktere. I tillegg til hundekorpset har parken et team på hele 200 personer som passer på neshornene. Vaktholdet er svært effektivt: De to siste årene er kun to neshorn drept.

Dramatisk nedgang Inne i parkens informasjonssenter henger dyster informasjon om Kenyas neshornbestand: I 1970 var det 20.000 svarte neshorn i Kenya.

I 1980 var tallet redusert til 1800, i 1990 til 400. Deretter har tallet økt noe, og i dag er det om lag 600 svarte neshorn i Kenya. Av disse er 102 i Ol Pejeta-reservatet.

Det høye antall svarte neshorn

Antikrypskytter-hund jager polstret prøvekanin

Antikrypskytter-hund angriper en polstret prøvekanin.

Verdens Natur, juni 2015 23

Fotoreportasjen

Hvitt neshorn i Ol Pejeta

Neshorn-fakta • Sør-Afrika har om lag 20.000 neshorn – mer enn 80 prosent av den totale bestanden. I fjor ble det satt en dyster rekord da hele 1.215 neshorn ble drept av krypskyttere i Sør-Afrika. Det er en økning på 21 prosent fra 2013, og betyr at i gjennomsnitt ble mer enn 100 neshorn drept ulovlig hver måned i fjor.

• Samtidig øker også innsatsen mot den ulovlige jakten. I fjor ble 386 antatte neshorn-krypskyttere og smuglere pågrepet i Sør-Afrika, mye takket være innsats fra lokale viltvoktere.

• Hvitt neshorn: Bestanden teller 20.000 dyr, men den nordlige underarten er utryddet i vill tilstand.

24 Verdens Natur, juni 2015

• Svart neshorn: I 1960 var det 100.000 dyr.

Mellom 1960 og 1998 ble 98 prosent av bestanden utryddet. I 1995 var det kun om lag 2.400 dyr tilbake. I 2010 talte bestanden 4.880 dyr.

• Neshornets horn er ettertraktet og smugles til medisinmarkeder i Vietnam og Kina. Prisen er høyere enn kokain og dobbelt så høy som gull. Ingen medisinsk effekt er påvist.

i nettopp Ol Pejeta skyldes en gedigen neshorn-import i februar 2007. I løpet av to og en halv uke ble 27 svarte neshorn sluppet ut i reservatet fra andre og dårligere bevoktede områder, for å sikre artens eksistens. Hvert dyr fikk en sender i hornet sitt, slik at parkvokterne hele tiden hadde kontroll på hvor i parken dyrene oppholdt seg. Ingen krypskyttere skulle få stikke avgårde med Afrikas arvesølv.

Neshornenes kirkegård Etter å ha studert de dystre faktaene om neshornstammen inne på informasjonssenteret, tar våre guider oss med til en «neshorn-kirkegård». Under et tre ute på savannen, er det satt opp ni gravsteiner for døde neshorn. På hver av dem står et navn, fødselsår

Fotoreportasjen

Hundepatruljen Ol Pejeta

Møte med svart neshorn i Lake Nakuru nasjonalpark.

Verdens Natur, juni 2015 25

Fotoreportasjen

Neshornenes symbolske kirkegård i Ol Pejeta. Gravsteiner over døde neshorn, i bakgrunnen to levende neshorn.

og dødsår – og dødsårsak. På mange gravsteiner står det at døds­fallet har vært krypskyting.

Mia ble for eksempel skutt i 1998, og begge hornene ble fjernet. Den samme skjebnen fikk Shemsha i 2011. Til og med neshorn som parkadministrasjonen har hatt i fangenskap, er blitt drept og fått hornene stjålet. Jeg stopper spesielt opp ved en gravstein hvor det står: «In memory of Morani – a black rhino like no other. 6. mai 1974 - 9.august 2008». Dette var et tamt neshorn som gikk fritt rundt ved parkadministrasjonen.

Jeg møtte det i 2001, klappet det og holdt rundt hornet. Morani mistet moren sin på grunn av krypskyttere og ble tatt hånd om av parkadministrasjonen. Her døde han av sykdom, ikke krypskyting, 34 år senere.

26 Verdens Natur, juni 2015

Hornet er neshornets svøpe. Det blir smuglet til medi­ sinmarkeder i Vietnam og Kina. Det er ikke noe bevis for at hornet har noen som helst medisinsk effekt.

På gravsteinen står neshornets navn, fødsel- og dødsår – og dødsårsak.

©

ild W

rs de on W

of

pe ro Eu

repl.com © natu

n ve /S

ders Won

F W W

© Wild

k/ ce Za

©

tt ffe Bu

US FW /W

ild W

rs de on W

of

ild W

F W /W

ders Won

ope of Eur

F W /W

F WW

uo sv re s Va ku ar /M

/ strand /Wid

© Wild

pe ro Eu

en gr nd s Lu nu ag /M

of

ope of Eur

rs de on W

ders Won

pe ro Eu

©

© Wild

©

ild W

rs de on W

eki / Peltoma /Jari

of

pe ro Eu

F WW

er et /P

s/ irn Ca

F W W

Pandaklubben er WWFs klubb for barn opp til 12 år. Som medlem i Pandaklubben får du tilsendt Pandabladet og fine dyreklistremerker fire ganger i året. I bladet kan du lese om naturfenomener, dyrearter, årstider og mye mer!

©

F g / WW F WHaarber /W olya /Ors ope eslin G of Eur ders nt re Won au © Wild /L pe ro Eu of rs de on W ild W

ope of Eur

rd wa Ho

F kl / WW /Zan

©

n F-Cano v / WW raso rey Nek © And

Besøk www.wwf.no/pandaklubben eller send «WWF KLUBB» til 2377.

Medlemskapet koster 250 kr per år.

n F-Cano / WW sbers in Gie / Edw

Å M S R O F N E B KLUB !

R E N N E V R U T NA

Verdens Natur, juni 2015 27

Naturvenn

NYTER LIVET MED PASSE MYE VIND Hva er din beste naturopplevelse?

For meg er det havet, jeg er veldig glad i å seile og de beste opplevelsene er når vi seiler ute på havet og det er passe mye vind og godt vær. Jeg gjorde det ofte før, og nå – med stor familie – gjør jeg det så ofte jeg kan. Det gir mye ro og sjelefred. Vi tilbringer mye tid ved svenskekysten. …Og din verste naturopplevelse?

Det må være da jeg skulle ta med de to minste på tur i fjor sammen med en kamerat og sove i telt. Alt gikk galt. Teltplassen viste seg å være et elveleie, bålet røykte ned hele teltet og teltet blåste til sist vekk. Der sto jeg midt på natten med to småunger, som da var to og fire år, som gråt – uten telt.

Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Da ville jeg dratt rett ned på finansminister Siv Jensens kontor og ikke rikket meg derfra før hun gikk med på å anerkjenne klimaforskernes dokumentasjon på at klimaendringene er menneskeskapte. Jeg ville nok måtte sitte der en ukes tid.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Jeg sykler til jobb, jeg sykler og bruker beina så ofte jeg kan. Og så har vi byttet ut familiebilen med en hybridbil. Dessuten prøver vi å oppføre oss ordentlig når vi er ute

28 Verdens Natur, juni 2015

© LIPPESTAD KOMMUNIKASJON

Hvilke verdier forbinder du med natur?

Det første som slår meg er frihet.

NATURVENN Geir Lippestad, advokat

i naturen og lære ungene at det er viktig å behandle naturen på en ordentlig måte.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Jeg synes de bedriftene som gjør de små tiltakene i hverdagen, som setter krav om for eksempel at bygg de skal leie er miljøsertifisert og setter andre vilkår for sin virksomhet som har betydning, alle de menneskene synes jeg samlet sett fortjener en pris. Selvsagt er det viktig med FNs klimapanel og politikere som er synlige i klimaspørsmål, men det er alle de tingene som skjer i hverdagen som får praktisk betydning. og hvem er miljøsynder?

Det er de som ikke tror at vi mennesker påvirker kloden vi bor på. Det syns jeg er betenkelig fordi det er så godt dokumentert nå, og tiltakene som man må sette i verk er så tydelig beskrevet. Så politikere som ikke ser det, og ikke vil iverksette de store tiltakene og gjøre det som skal til, utgjør den største trusselen mot miljøet.

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Jeg ville nok ikke tatt med meg noen kjent person, men heller hatt med meg en veldig god venn som jeg kan ha gode samtaler med – rett og slett.

Finansminister Siv Jensen ville fått besøk på kontoret sitt om Geir Lippestad fikk være miljøvernminister for en dag.

Lippestad, som blant annet er kjent som forsvarer i 22. julirettsaken, har et nært forhold til naturen.

Quiz

…jerven lever nesten hele livet alene?

…det vitenskapelige navnet på jerven er Gulo gulo, som betyr storeter? …det er jervens store fotsåler som gjør at den kan løpe på løs snø? …jerven har så kaftige kjever og tenner at den kan spise frosset kjøtt?

…jerven graver et stort hi med mange rom, både barnerom, soverom, flere spiskammer og toalett? …det bare lever 350 jerv i Norge? …jerven er Skandinavias største mårdyr og at den kan bli en meter lang?

QUIZ 1. Hvor ble WWFs årskonferanse avholdt i år?

2. Når kommer WWFs oppdaterte sjømatguide?

3. Hvorfor er det anbefalt å styre unna kysttorsk og torsk fra Nordsjøen og Skagerrak?

4. Når er det lovlig å fange hummer?

5. Hva forteller WWF-rapporten «Reviving the Ocean Economy»?

6. Og hva er den økonomiske verdien på verdenshavene?

LES SVARET I ET SPEIL! krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter?

11. Hva er CITES? 12. Hva bestemte flertallet på Stortinget natt til 25. mars i år?

13. Hva må regjeringen levere sammen med statsbudsjettene når Norge får en klimalov?

14. Når ble den britiske klimaloven vedtatt?

15. Hvem står bak Earth Hour?

16. Hvor mange mennesker deltok på Earth Hour i år?

17. Når er Earth Hour neste år?

7. Hvor foregår FNs klima­ toppmøte i år?

18. Hva produserer Yingli?

8. Hva lovet de 40 statslederne som samlet seg til møte i London i fjor?

19. Hvor stor andel av verdens klimagassutslipp kommer fra Kina?

9. Hvor mange viltvoktere har mistet livet på jobb de siste ti årene?

20. Hvor ligger verneområdet Ol Pejeta?

10. Hvor mye har Barack Obama bevilget til kampen mot

© ILLUSTRASJON MALIN REDVALL/WWW.REDDESIGN.NO

VISSTE DU AT…

20. Kenya.

19. 25 prosent.

18. Solenergi.

17. Lørdag 26. mars 2016. i 172 land.

16. Minst en milliard mennesker, 15. WWF. 14. 2008.

13. Årlige klimabudsjetter.

12. At Norge skal få en klimalov. truede arter. internasjonal handel med 11. Konvensjonen som regulerer 10. 60 millioner kroner.

9. Mer enn tusen viltvoktere. med truede dyrearter. krypskyting og ulovlig handel 8. Konkret handling mot 7. Paris. tusen milliarder kroner.

6. 24 trillioner dollar, eller 181 verdien på verdenshavene.

5. Den viser den økonomiske november.

4. Mellom 1. oktober og 30. som trenger noen år uten fiske.

3. Dette er overfiskede bestander 2. 12. juni.

1. Lofoten.

Verdens Natur, juni 2015 29

Partnersamarbeid

Samarbeidet mellom advokatfirmaet Arntzen de Besche og WWF ble inngått i fjor høst og har allerede vært konstruktivt, blant annet i arbeidet for en norsk klimalov. Her signerer advokatfirmaets partner Dag Erlend Henriksen og WWFs generalsekretær Nina Jensen avtalen.

JURIDISK DRAHJELP FOR MILJØET Advokatfirmaet Arntzen de Besche stiller opp som juridisk rådgiver for WWF. Og våre medlemmer kan få nyttige tips om et tema som er vanskelig for mange.

Tekst og foto: Katharina Heide Paus

30 Verdens Natur, juni 2015

WWF samarbeider med næringslivet for å sikre en grønnere framtid.

Samarbeidspartnerne bidrar blant annet med gode råd, økonomiske bidrag og informasjonsutveksling.

I fjor høst inngikk WWF-Norge og advokatfirmaet Arntzen de Besche et samarbeid som innebærer at WWF får rettslig rådgivning og hjelp med aktuelle problemstillinger. Det relativt ferske samarbeidet har allerede ført til konstruktive bidrag i WWFs arbeid.

– Arntzen de Besche har blant annet bistått WWF i juridiske diskusjoner om klima- og energispørsmål. I arbeidet med en egen klimalov for Norge har det vært uvurderlig for WWF å kunne snakke med gode fagfolk innen

juss og lovarbeid. Dette sparer oss for kostnader og det blir mer penger til naturvern, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Også partner Dag Erlend Henriksen i Arntzen de Besche er godt fornøyd med samarbeidet så langt: – WWF har mange dyktige og kunnskapsrike medarbeidere.

Gjennom dette samarbeidet får vi ikke bare anledning til å bidra med vår juridiske fagkompetanse innen energi, klima og miljø, men vi får også styrket vår egen innsikt i - og forståelse for - temaer som er helt sentrale for vår felles fremtid, sier Henriksen. Advokatfirmaet Arntzen de Besche Norstat Norge AS er blant landets eldste, med røtter tilbake til

Partnersamarbeid

Viktig når du skriver testament • Det er viktig å påse at vitnene ikke er livsarvinger, testamentsarvinger eller har tilknytning til de tilgodesette, som for eksempel nært slektskap eller annen nær tilknytning.

Disse reglene er til for å sikre at testator ikke skal bli utsatt for press fra vitnene og disponerer til fordel for noen han eller hun normalt ikke ville tilgodesett.

• Du kan ikke råde over livsarvingenes pliktdel gjennom testamentet. Dette betyr at

1870, og bistår WWF innen temaer som energi, klima, miljø, samt arv og testamente. Testamentariske gaver utgjør verdifulle bidrag til WWFs naturvernarbeid. For mange er imidlertid testament og arv et område som kan være vanskelig å ta tak i.

Testamentariske gaver – Et testament kan forebygge konflikter, og sparer både livs­ arvinger og andre for unødvendig usikkerhet og splid i etterkant av din bortgang. Ved å opprette et testament har du anledning til å ivareta dine livsarvinger og andre du etterlater deg, samtidig som du kan sette av midler til dine hjerte­ saker, forteller advokat Ingvild Ombudstvedt hos Arntzen de Besche.

Hun påpeker at den som ønsker å tilgodese noen som ikke er arving etter loven, bør skrive et testament, uavhengig av om det er snakk om en liten symbolsk gave, eller en større formue.

– Kan du gi en liten «oppskrift» på hvordan man skriver testament?

– En testasjon er av stor be­ tydning og derfor er det viktig at testamentet uttrykker din siste vilje. Det er av hensyn til dette at testamenter er underlagt strenge formkrav. Manglende oppfyllelse

så lenge du etterlater deg livsarvinger kan du ikke gjøre dem arveløse eller testamentere bort hele din formue.

• Et testament bør også kun opprettes i ett originaldokument og et begrenset antall kopier.

Samarbeid om en grønnere framtid WWF-partnere

• Ved å levere testamentet til tingretten for oppbevaring, sikrer du at testamentet gjenfinnes når du faller fra. Slik oppbevaring representerer likevel ikke noen form for kvalitetskontroll av form eller innhold i testamentet.

av formkravene innebærer at testamentet er ugyldig. For det første må du være myndig – altså 18 år – for å opprette et testament.

Videre må du være «ved sans og samling». Et testament skal opprettes skriftlig - hva testamentet skrives på er likegyldig. Det spiller heller ingen rolle hvilket språk som er benyttet. Videre må to vitner, som du selv har godkjent, undertegne testamentet i ditt nærvær. Også vitnene må være myndige og ved sans og samling. De må vite at doku­mentet er et testament, men de trenger ikke å kjenne dets innhold.

Vitnene må være tilstede sammen mens du undertegner. Dersom du har undertegnet testamentet før vitnene kommer, må du med begge vitner tilstede, vedkjenne deg din underskrift, forklarer Ombudstvedt.

Til naturens beste – WWFs mulighet til å utgjøre en forskjell er basert på den tilliten som mennesker rundt om i verden viser oss gjennom sine donasjoner. Derfor setter vi stor pris på alle gaver vi måtte få, sier WWFs markeds- og kommunikasjonssjef Ina Toften.

Hun understreker at gaver som blir testamentert til WWF alltid blir benyttet i pakt med giverens ønsker, til det beste for naturen.

Andre samarbeidspartnere Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Norstat Norge AS Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, juni 2015 31

© Martin Harvey / WWF

DET LIGGER IKKE GODE MINNER BAK ALLE SOUVENIRER SOM SELGES Vær bevisst på hvilke souvenirer du tar med deg hjem fra ferie. Smykker, figurer og andre objekter kan være laget av eller inneholde deler fra truede dyre- eller platearter.

SE VÅR SJEKKLISTE PÅ WWF.NO/SOUVENIRER