Verdens Natur nr. 3 2014

Verdens Natur

MAGASIN SEPTEMBER

2014

UTGIS AV WWF-NORGE 29. årgang

NYE ULVETIDER NATURVENN

HVA ER SOPP?

NORSK KLIMAMAKT

BÆREKRAFTIG LIV

Pernille Sørensen vil ikke ha mer miljøhumor.

Høstens fenomener har en god forklaring.

Norge kan få til under­ verker for klimaarbeidet

Nabolag går sammen om grønne løsninger.

Side 28

Side 12

Side 16

Side 4

© HÅKON HOLO DAGESTAD

INNHOLD Leder Det skjer i Heggedal!

Stein Dyre Berge drar med naboer inn i en grønnere framtid. 4

s. 4

s. 8

Hva skjer om høsten?

S. 12

Ny WWF-rapport om norske oljepenger

s. 14

Vender tilbake Ulven var utryddet i Nord- og Vest-Europa. Nå er den tilbake. 8

Går det an å være klimaoptimist? s. 16

s. 18

s. 20

Naturvenn: Pernille Sørensen

s. 28

Visste du at…? og Quiz

s. 29

Mysteriet høst Hva i alle dager er sopp og hvorfor skifter bladene farge?

12 © NICK COBBING

Fotoreportasjen: Tatt av det hvite

© GLOBAL WARMING IMAGES/WWF

T-skjortedesigner støtter elefanter

© CHRIS MARTIN BAHR/WWF-CANON

Ulven rykker fram

#detskjer! lokalt

3

Sammen for et bærekraftig fiske s. 30

Hvit magi Fotografen Nick Cobbing tar oss med på en reise til Arktis. 22 © TV2

Lever grønt Pernille Sørensen bretter kartonger og kjører Buddy. 28

2 Verdens Natur, september 2014

Leder © NICOLAI ROAN

DEN VIKTIGE NATUREN Naturen er brutal og nådeløs like mye som den er vakker og majestetisk. Det skal vi ta vare på.

Mahatma Gandhi har sagt: «En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr». Det er ord det er verdt å merke seg i den norske rovdyrdebatten. Det er for­underlig hvordan våre fattige be­stander av skapninger som ulv, jerv, gaupe og bjørn skaper politisk rabalder og verbale slagsmål. Enda mer forunderlig blir det når vi sam­ menlikner oss med andre land.

Som vi forteller i denne utgaven av Verdens Natur, er ulven på fram­ marsj i en rekke land i Europa.

Til og med i Danmark, der ulven ble utryddet for 200 år siden, er den nå vendt tilbake og blir ønsket velkommen med sedvanlig dansk gjestfrihet. Ulven i Danmark er to­tal­f redet og kan kun skytes hvis den blir ekstremt nærgående.

Danskene mener de har plass til om lag 80-100 ulver. Den dagen norske

myndigheter tar til orde for samme type naturlig storsinn, skal jeg juble!

Dessverre blir det stadig vanske­ ligere å være rovdyr i norsk natur.

Bestandsmålene som er vedtatt av Stortinget holder rovdyrbestandene på et eksistensminimum. I Norge står alle de store rovdyrene på Norsk rødliste over truede arter.

Det er fullstendig på tvers av folkemeningen: Hele 80 prosent av den norske befolkningen ønsker, som WWF, levedyktige bestander av rovdyr i norsk natur.

Norsk natur er helt unik, og det må vi ta vare på. Vi kan ikke velge bort de delene vi eventuelt måtte finne ubehagelige eller brysomme. Sunne

bestander av rovdyr i Norge er tegn på at hele naturen har det bra.Store rovdyr utgjør toppen av nærings­ kjeden og påvirker bestander av hjortedyr og hele økosystemet på en måte som er helt forskjellig fra måten vi mennesker gjør det på.

Selv brukte jeg sommeren til å fiske, padle, telte og dykke meg gjennom norske landskap. Dessverre så jeg ingen rovdyr i vill tilstand, men det skulle jeg gjerne ha gjort.

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Layout: Malin Redvall

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Papir: Novapress Silk 115g

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Produksjonsansvarlig: PoliNor (FSC-godkjent) Forsidefoto: Robert Delfs / WWF-Canon Illustrasjoner: WWF, Malin Redvall

Verdens Natur, september 2014 3

© HÅKON HOLO DAGESTAD

#Det skjer! i hele Norge.

Lokale krafttak og grønne initiativer spretter opp. Heggedal ser til Bergen for å skape bærekraftige liv i sitt nærområde.

Håkon Holo Dagestad

Rett utenfor Asker sentrum ligger Heggedal, der vi finner en u­sed­­ vanlig fyr i en sjelden typehus.

Lukten av tjære biter i nesa når vi går ned til huset. Der står Stein Dyre Berge, og panelet er dekket av beiset bakon. Tankene glir over til noe verneverdig, men det er ikke bare det gamle huset den blide 69-åringen vil bevare.

LIV BÆREKRAFTIGE

Initiativtaker Stein Dyre Berge er primus motor bak Bærekraftige Liv – Heggedal.

4 Verdens Natur, september 2014

– Her er det snakk om å spare og bevare, på en rekke områder, og å gjøre det enkelt for folk å gi et lite, men viktig bidrag til globale utfordringer, sier Berge.

Mange prosjekter Bærekraftige Liv (BL) i Heggedal ble etablert for ett år siden, og har hentet kjernen av sin virksomhet fra moderprosjektet med samme navn i Landås ved Bergen. Dette er ansett som et av de best gjennomførte, lokale miljøinitiativene i Norge.

- Etter den spede begynnelsen i fjor, har jeg fått et innblikk i hvor mange lokale miljøprosjekter som finnes rundt om i Norge, sier Berge.

Bærekraftige Liv er ett av disse, og Berge falt umiddelbart for verdi­ ene i virksomhetsplanen. Han be­ stemte seg for å videreføre ideen i sitt lokale nabolag, og naboene har sluttet opp om miljøvennlige tiltak.

En av initiativtakerne i Bære­ kraftige Liv i Landås, Agnes Vevle Tvinnereim synes det er

© HÅKON HOLO DAGESTAD

helt storartet at nettverket vokser nasjonalt.

– Jo flere som leter etter bære­ kraftige veier mot en smartere frem­­ tid, jo større er sjansen for at vi lykkes, sier Tvinnereim.

Summen av valg WWFs generalsekretær Nina Jensen er imponert over innsatsen som legges ned både i Heggedal, Bergen og alle andre steder der grønne initiativer vokser fram. I hele år har WWF hatt gående kampanjen #detskjer!

Slagordet brukes til å vise fram – og sette fart i – den fornybare revolusjonen som skal redde klimaet.

– Situasjonen verden står ovenfor i dag er summen av valgene hver og en av oss tar hver eneste dag. Hvis alle velger å gjøre noe litt bedre eller litt annerledes, så blir summen en positiv endring. Utrolig mye må gjøres før vi har klart å skape det fornybarsamfunnet som trengs.

Men det er også utrolig mye som blir gjort, sier Jensen og fortsetter: – Politikere lager strengere regler.

Land, bedrifter og enkeltmennesker satser på fornybar energi. Store investorer flytter store penger vekk fra skitten energi som kull, og over til fornybare energiformer som vindog solkraft, sier Jensen.

Velvilje Tilbake i Heggedal er det velvilje som står i sentrum.

– Det er mye velvilje der ute, som bare venter på å kunne utfolde seg i ulike prosjekter, sier Berge.

En av de mest populære sammenkomstene for nabolaget hans er eplepressing.

– Det er jo tonnevis av epler som ligger i hagene rundt omkring og råtner! Og mens de ligger der, kjører vi til butikken og kjøper eplejuice!

Det gjelder å redusere forbruket vårt der vi kan, forklarer Berge.

Kjell Kvamme er blant naboene som er med på det grønne initiativet i Heggedal.

Verdens Natur, september 2014 5

© HÅKON HOLO DAGESTAD

Eplepressa i kjelleren til Berge blir flittig brukt av folk fra nabolaget.

For å promotere miljøbevisstheten i Heggedal, samarbeider BL med lokale ildsjeler. Slik som Kristin Ma Ellefsens ”Så et frø” – et bærekraftig prosjekt som tilbyr nærmiljøet en mulighet til å dyrke frukt, grønnsaker og blomster i pallekarmkasser. Asker kommune har kjøpt åtte kasser som står i sentrum av byen. Ellefsen har hentet inspirasjon fra Transition Network i England, der lokale fellesskap har eierskap blant annet til sine egne bakerier, energiløsninger og bryggerier. BL i Heggedal tenker i samme retning.

– Vi leter stadig etter prosjekter som vil fenge folk, og som de har lyst til å gjøre noe ut av. Samarbeidet med andre initiativer i nærheten løfter alle opp, og vil ha en god effekt på lang sikt, mener Berge.

6 Verdens Natur, september 2014

Kommunen er med BL ønsker også å påvirke kommunens avgjørelser. Nå har foretaket en dialog med Asker kommune om fremtidige byggeprosjekter. BL ble nylig invitert til å bidra i planleggingen av en barnehage som skal bli et aktivhus som skal produsere mer energi enn det forbruker.

– Dette er et prosjekt som i tillegg skal ta hensyn til miljøet omkring barnehagen. Infrastrukturen i nærheten skal tilrettelegges for at det blir lettere for folk å velge grønne alternativer til og fra barnehagen, forklarer Berge.

Kommunen, i samråd med BL, er i ferd med å lage fem felles miljøregler for utbygging av Heggedal sentrum, som krever godkjennelse fra alle involverte aktører: Asker kommune, private utbyggere, Statens Vegvesen og NSB. BL samarbeider med Heggedal

Nærmiljøsentral om å være i dia­ log med lokalbefolkningen om eventuelle forslag til forbedringer av miljørelaterte spørsmål tilknyttet utbyggingen.

Føre var For Berge er noe av det mest sentrale viktigheten av å være føre var, ha kunnskap, og å dyrke et lokalt samarbeid og samhold. Å minne seg selv på at alt faktisk kan gå ad undas, og at man en dag kan ende opp med å måtte samarbeide på alvor. Å oppnå et samhold er bare positivt, mener Berge. For miljøets skyld, både det sosiale og det globale. Men ikke som noe tredd nedover hodene på folk. Det eneste BL presser med, er epler.

– Det nytter ikke å pushe folk, vettu. Ikke i dag. Du kan inspirere dem til å gjøre no’. Ja. That’s it, sier Berge lurt.

© GLOBAL WARMING IMAGES/WWF-CANON

Co2 10-15 ton

Co2 1-2 ton ca. 10-15 ton

Co2 Kollektivt CO2-forbruk idag er ca 10-15 ton

ca. 1-2 ton Kollektivt CO2-forbruk om 10 år ca 1-2 ton

ca. 1-2 ton

10 år

Kollektivt CO2-forbruk om 10 år ca 1-2 ton

LANGSIKTIGE MILJØMÅL: Reduksjon av privat og kollektivt CO2-forbruk, fra gjennomsnittlige 10-15 tonn pr år til omkring 1-2 tonn (beregnet pr person).

• Miljøprosjektet BL-Heggedal omfatter Asker sør. Målgrup­ pen tilsvarer utdeling av Heggedalsposten med ca 5.000 postkasser på Engelsrud, Dikemark, Heg­ gedal, Gullhella, Blakstad, Østen­stad, Vollen, Bjerkås og Hallenskog og Stokker i Røyken.

• Prosjektet har en tidshorisont på minst 10 år.

• Hensikten er å ta vare på lokal-samfunnet ved å legge vekten på miljø og fremtiden, og ved å utfordre og enga­ sjere hverandre som privat­ personer, familier, bedrifter, Asker kommune og andre myndigheter.

Verdens Natur, september 2014 7

Ulven vender tilbake

© CHRIS MARTIN BAHR/WWF-CANON

ULVEN VENDER TILBAKE

Godt ulvenytt! Ulven er på vei tilbake flere steder i Europa, der den tidligere var utryddet.

Det er deilig å være ulv i Danmark. Ulven er tilbake etter å ha vært ut­r yddet, og danskene vil gjerne ha hundre ulver. Totalt i Europa er det 10.000 ulver.

I Norge lever kun et fåtall.

Av Heidi Katrine Bang

8 Verdens Natur, september 2014

De siste 20 årene har ulven vendt tilbake til Nord- og Vest-Europa, etter å ha blitt utryddet på 1800- og 1900-tallet. Mindre jaktpress som følge av fredning, økte bestander av hjortedyr og mindre høsting av utmarksressurser er blant årsakene til at ulven dukker opp på ny.

– Når Danmark har leveområder store nok til ti familiegrupper med ulv, og et land som Latvia har 300400 ulver, er det vanskelig å forstå at Norge ikke skal ha leve­områder store nok til en levedyktig ulv­e ­ bestand, sier WWFs seniorrådgiver Zanete Andersone-Lilley.

Den siste, kjente danske ulven ble skutt i 1813. 200 år senere, i 2012, ble det funnet en død ulv i Thy nasjonalpark på Jylland. I fjor ble det bekreftet flere observasjoner av ulv.

I år er det kommet DNA-bevis på at ulv oppholder seg i Danmark.

Ulven i Danmark er totalfredet under EUs habitatsdirektiv, og kan kun skytes hvis den blir ekstremt nærgående. I tillegg har danske miljømyndigheter laget en forvaltningsplan for ulv som skal legge til rette for at den etablerer seg på ny i dansk natur.

– Jeg er glad for at vi kan legge

fram en plan som beskytter både ulv, husdyr og mennesker. Vi har en forpliktelse, til å beskytte ulven som er en beskyttet art i EU. Men vi har også en forpliktelse til å be­ skytte husdyrene, sa Danmarks miljøminister Kirsten Brosbøl da hun la fram forvaltningsplanen for ulv i april i år.

Ifølge den danske forvaltnings­ planen, er det plass til ti famili­e ­ grupper med ulv i Danmark. Det tilsvarer om lag 80 ulver. Planen peker på at det er byttedyr nok i Danmark i form av hjort og rådyr til å være mat for cirka 100 ulver i Danmark.

Ikke utryddet i Øst-Europa De største ulvebestandene i Europa finnes i Baltikum, Karpatene og på Balkan. Mens vesteuropeerne utryddet ulven hos seg, overlevde ulven i øst. Totalt i Europa finnes det nå om lag 10.000 ulveindivider.

– Vest-Europa har mye å lære av landene i øst der ulven alltid har vært en del av naturen, mener Andersone-Lilley.

Hun er oppvokst i Latvia og har doktorgrad på ulveforvaltning i Baltikum.

– I Baltikum er toleransen for ulv relativt høy, kanskje nettopp fordi ulv alltid har vært en del av naturen. Folk har lært seg å leve med den. Ulven er også blitt forsøkt utryddet fra Baltikum. Både på 1930- tallet og på 1960-tallet var ulven ganske nær ved å forsvinne.

Nærheten til Russland, der det er store ulvebestander, gjorde det lettere for ulven å komme tilbake.

Nå huser et lite land som Latvia, som i utstrekning bare er en sjettedel av Norge, mer enn ti ganger

Europas største ulvebestander er i Baltikum, Karpatene og på Balkan.

Verdens Natur, september 2014 9

Ulven vender tilbake © CHRIS MARTIN BAHR/WWF-CANON

Ulven er en naturlig del av en frisk og velfungerende natur.

så mange ulver som Norge, forteller Andersone-Lilley.

Tre valpekull I Norge er det ventet at regjeringen vil foreslå nytt bestandsmål for ulv.

Ifølge dagens bestandsmål skal det fødes tre kull med ulvevalper i den norske ulvesonen hvert år. Dette bestandsmålet ble første gang nådd i 2010. Målet er så lavt at antallet ulv blir holdt nede på mellom 30 og 35 individer. Resultatet er at ulven er en sterkt truet art på Norsk rødliste over arter i Norge. WWF arbeider

10 Verdens Natur, september 2014

for en levedyktig bestand av ulv i Skandinavia.

Andersone-Lilley understreker at WWF-Norge jobber for at Stortinget skal øke det norske bestandsmålet kraftig.

– Norge er ikke det eneste landet i Europa hvor vi har konflikter knyttet til rovdyr, men som alle andre land må vi lære oss å leve med rovdyr igjen. I Danmark var ulven borte i 200 år, i Norge var den så å si borte i over 70 år. På disse årene gikk mye kunnskap om å leve med ulv tapt, og det er kunnskap vi

som samfunn må tilegne oss på nytt, avslutter Andersone-Lilley.

Ulven vender tilbake © WILD WONDERS OF EUROPE /SERGEY GORSHKOV / WWF

© ILLUSTRASJON: LARGE CARNIVORE INITIATIVE FOR EUROPE

Det lever 10.000 ulver spredt ut over Europa. Kartet viser deg hvor de holder til.

Skandinavia (Norge, Sverige) –350-410 individer. Ulven ble praktisk talt utryddet i Skandinavia på midten av 1900-tallet, men kom tilbake på 1980-tallet.

Sentral-Europa (Tyskland, Polen ) 36 ulveflokker og bestanden er økende.

Ulv ble utryddet i Tyskland på slutten av 1800-tallet, men kom tilbake på 1990-tallet.

Karelia (Finland) 150-165 individer. Ulven var i praksis utryddet, men vandret inn i Finland fra Russland på 1980-tallet.

Alpene (Italia, Frankrike, Sveits, Østerrike, Slovenia) Ca. 300 dyr og bestanden er økende.

Ulven ble utryddet i Frankrike på 1930-tallet, og i Sveits på slutten av 1800-tallet. Ulven kom tilbake til Frankrike fra Italia i 1992.

Karpatene (Slovakia, Tsjekkia, Polen, Romania, Ungarn, Serbia) Stabil bestand bestående av ca. 3000 individer.

Iberiansk halvøy (Spania, Portugal) Siste oppdatering ( 2007) estimerer om lag 2.500 ulver. Bestanden kan være synkende.

Baltikum (Estland, Latvia, Litauen Polen) 870-1400 individer.

Dinaric-Balkan region (Slovenia, Kroatia, Bosnia & Herzegovina, Montenegro, Makedonia, Albania, Serbia, Hellas, Bulgaria) Stabil bestand på nesten 4.000 individer.

Hvis ikke noe annet står er bestandstallene fra 2012.

Italia En stabil bestand på 600-800 individer.

Verdens Natur, september 2014 11

WILD WONDERS OF EUROPE/WIDSTAND/WWF

MYSTERIET MED HØST Bladene skifter farge, fuglene flyr sin vei og opp fra bakken popper sopp mens bjørnen går i hi. Hva i alle dager skjer om høsten?

Heidi Katrine Bang

I WWFs landmiljøavdeling fryder Zanete Andersone-Lilley og Stefan Norris seg med leder Heidi Sørensen over alle forandringene som skjer når høsten kommer.

– Høsten kan nytes på alle måter.

Også rent bokstavelig: Denne høsten har jeg plukket flere titall kilo med sopp og jeg vet ikke hvor mange liter med bær. Det er som å hente skatter fra naturen og hjem til kjøkkenet, sier seniorrådgiver AndersoneLilley.

– Men hva er egentlig sopp?

– Sopp er såkalt heterotrofe organismer, det vil si at de får sin næring ved å bryte ned organisk materiale. De bryter ned gammelt løv, grener, mat og annet. Sopp vi finner i skogen om høsten har gjerne et forgrenet nettverk (mycel) under bakken som lever tett sammen med forskjellige plantearter. Dette mycelet utgjør den største delen av planten. Det vi ser som «sopp» er bare fruktlegemet som «popper» opp noen uker om høsten for å spre soppens sporer (frø). Noen arter, På denne tiden av året er bjørnen i full gang med å spise seg tjukk og god til vinteren. Når vinteren kommer, er det dvaletid.

Dette høstbildet av bjørn er tatt i Finland.

12 Verdens Natur, september 2014

GLOBAL WARMING IMAGES/WWF-CANON

Fargen på bladene endrer seg om høsten når dagene blir kortere, fordi plantene får mindre sollys.

Høstens farger Og så det tydeligste høsttegnet av alle: Knallsterke farger som gult og rødt i naturen. Hvorfor i all verden?

© HEIDI KATRINE BANG

som steinsopp, kan ha et forhold til flere løv- og bartrær, mens andre arter er mer sære. For eksempel, granmatriske trenger gran for å over­leve mens furumatriske trenger furu, forklarer Andersone-Lilley og understreker: – Det er masse gode matsopper i norsk skog, men du må kun plukke de artene du kjenner godt. Er du nybegynner, bruk alltid soppkontroll!

Trekkfugler er et annet kjært høsttegn. Fuglene flyr for å overleve, for å finne mat og varme sørover når vinterkulda kommer hit.

– Det er imponerende hvordan trekk­f uglene klarer å finne fram fra nord til sør. Fuglene styrer etter sola, jordas magnetiske felt og landemerker, sier Andersone-Lilley.

Bjørner i hi er et annet fenomen når det går mot kaldere årstider.

– Akkurat nå er bjørnen opptatt med å spise seg feit, først og fremst på blåbær, forteller Heidi Sørensen.

Det er snøen som bestemmer når bjørnen går i hi, så bjørner i sør sover kortere enn bjørner i nord.

Snø­fattige vintre som følge av klim­aendringer kan føre til kortere vintersøvn for bjørnen. I Pyreneene er det bjørn som ikke har gått i hi i det hele tatt fordi snøen er uteblitt.

Sopp er ikke bare deilig høstmat, den har også en viktig funksjon i naturen.

– Faktisk er mange av disse fargene i bladene også om sommeren, men de grønne fargestoffene dominerer så vi ikke ser dem, forteller Norris.

Det grønne kommer av stoffet klorofyll, som gjør bladene til naturens «mat-fabrikker»: Klorofyll bruker vann fra røttene og kombinerer det med CO2 fra luften, og omgjør det til oksygen og sukker (glukose), som plantene bruker til vekst. Fargen endrer seg når dagene blir kortere, fordi plantene får mindre sollys. Da begynner plantene å forberede seg på vinteren, når det ikke vil være nok sol eller vann til å drive de grønne «mat-fabrikkene».

Som en del av forberedelsene brytes det grønne klorofyllet ned. Det er da de andre fargene kommer fram. De som har vært «gjemt» slik hele sommeren er gjerne de gule og oransje fargene (som skyldes pigmentene ‹karotenoider›).

– Noen planter, som lønnetreet, får også sterke røde- og nesten lilla-farger. Dette er farger som faktisk lages om høsten, når det blir kaldere, ved at sukkeret lagres i bladene og i kaldt vær gir dette de sterke fargene, som skyldes pigmentet anthocyanin, sier Norris.

Verdens Natur, september 2014 13

© GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) kan bidra til kraftige klimakutt ved å investere tungt i lønnsom fornybar energi som sol- og vindkraft. Bildet er fra vindparken Whitlee sør for Glasgow i Skottland. Foto: Global Warming Images / WWF-Canon

FORNYBARSATSING I SPU KAN GI ENORM KLIMAGEVINST Det norske oljefondet kan skape enorme klimagevinster ved å satse målrettet på fornybar energi. Det viser en ny rapport fra WWF-Norge.

Jon Bjartnes

14 Verdens Natur, september 2014

Dersom Norge setter av 5 prosent av oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland, eller SPU) kan vi finansiere storstilt utbygging av ny fornybar energi rundt om i verden.

Det går fram av en ny rapport fra WWF-Norge, som ble lansert foran FN-toppmøtet om klima i New York i september. Rapporten gir en illustrasjon av hvor mye elektrisk kraft som kan produseres dersom SPU setter av 5 prosent til investeringer i ny fornybar energi – og viser hvor store klimautslipp man dermed kan unngå.

– Beregningene viser at hvis SPU gradvis øker sine fornybarinvesteringer til 5 prosent fram til 2020, vil resultatet bli 124 TWh ny fornybar energi hvert eneste år fra da av og framover. Etter 20 år vil

produksjonen begynne å falle.

I de 20 årene med topp produksjon, vil altså investeringer på dette nivået årlig skape nesten like mye elektrisk kraft som hele den norske vannkraftproduksjonen, sier rapport­forfatter og WWF-rådgiver Lars Erik Mangset.

Solenergi, vind- og vannkraft Mange norske organisasjoner og investorer har tatt til orde for at SPU må få et mandat til å satse på fornybar energi. I dag kan fondet investere inntil 5 prosent av fondsmidlene i fast eiendom. Den nye rapporten presenterer en modell av konsekvensene dersom SPU får et lignende mandat til å investere i fornybar energi.

– I rapporten går vi ut fra at

© SHUTTERSTOCK/BMJ/WWF

SPU gradvis trapper opp sine investeringer i anlegg for ny fornybar energi – som solenergi, vind- og vannkraft – i perioden fra 2016 – 2021. På denne måten vil man nå den foreslåtte, foreløpige grensen på 5 prosent av SPUs beholdning mot slutten av perioden.

Beregningene viser at man dermed vil finansiere nye anlegg som vil produsere til sammen 5871 TWh i løpet av levetiden, sier Mangset.

Vil gi store klimakutt Så mye ny, fornybar energi vil ikke bare være et solid bidrag til verdens energiforsyning, det vil også bety betydelige kutt i globale utslipp av klimagasser.

– Ny, fornybar energi skal erstatte energi fra fossile kilder som olje, kull og gass. Dermed vil en slik satsing på fornybar energi også bety reduksjon i utslippene av klimagasser. Nøyaktig hvor stor reduksjonen vil bli, avhenger blant annet av hvilken type fossil energi man erstatter. Med utgangspunkt i den forventede miksen av fossile energikilder fra 2016-2020, vil 5871 TWh ny, fornybar energi spare verden for utslipp av 3933 millioner tonn CO2 gjennom anleggenes levetid. Det tilsvarer 75 ganger Norges nåværende årlige utslipp av klimagass, sier Lars Erik Mangset.

Vi kan gjøre underverker for den globale klimainnsatsen ved å la SPU investere direkte i lønnsom fornybar energi, som vindparker og solcelleanlegg. Da vil vi samtidig bygge opp ny kompetanse i en del av finansmarkedet som helt åpenbart har framtiden for seg. Slik kan en fornybarsatsing i SPU bidra til å sikre at Norge tar en posisjon som en energistormakt også i tiden etter oljen, sier Skedsmo.

NORGE SPU = 5.000 milliarder

5% av SPU

KAN ENDRE VERDEN

Verdens Natur, september 2014 15

© ILLUSTRASJON: MALIN REDVALL

Energirevolusjon og SPU WWFs fagsjef Arild Skedsmo mener rapporten viser hvor viktig det er at SPU raskt begynner å investere i ny fornybar energi.

– Vi ser at det skjer en fornybar energirevolusjon i land over nesten hele verden, og den skjer akkurat nå. Den nye WWF-rapporten illustrerer hvilken avgjørende betydning institusjonelle investorer som SPU kan få i å utløse energiproduksjon og klimakutt.

Over nesten hele verden investeres det i fornybar energi. I stadig flere land gir småskala solenergi betydelige bidrag til energiforsyningen.

© ROBERT VAN WAARDEN / WWF-CANON

FEM GRUNNER TIL Å BLI KLIMA­ OPTIMIST I sommer vakte WWFs generalsekretær Nina Jensen oppmerksomhet med en kronikk i Aftenposten, under overskriften «Fem grunner til å bli klimaoptimist».

Her er en forkortet versjon.

Det skjer en omfattende fornybar revolusjon som skal redde klimaet.

Akkurat nå.

I løpet av et drøyt århundre har temperaturen økt med nesten én grad i globalt gjennomsnitt.

Breer smelter. Havet blir stadig surere, og stiger med tre millimeter i året. Veldig mange opplever mer ekstremvær, og siden 1970 har vi hatt nesten to millioner klimarelaterte dødsfall. Likevel er det på tide å bli klimaoptimist. Her er fem gode grunner:

Hele kronikken finnes på www.wwf.no/detskjer

Javisst går det an å være klimaoptimist! Det er ikke bare klimaet som forandrer

1. FORNYBAR ENERGI VOKSER ENORMT

2. DET KOMMER TIL Å GÅ ENDA FORTERE

Over nesten hele verden satses det på fornybar energi som aldri før.

Investeringene i sol- og vindkraft øker dramatisk. Særlig solenergi blir stadig billigere å produsere. Innen 2020 vil 80 prosent av verdens be­folkning leve i områder der strøm fra solenergi er økonomisk konkurransedyktig med strøm fra andre kilder. Sola skinner gratis.

Teknologien blir billigere og mer fleks­ibel år for år. Mer effektive vind­møller og solceller kommer sammen med smartere nett og bedre batterier. Det betyr store forandringer på energimarkedene: Stadig flere forbrukere blir også produsenter, med egne sol­cell­­ epaneler og andre små pro­ duksjonsanlegg.

I India er målet at det skal in­ vesteres så mye i solenergi de neste fem årene, at hvert eneste hjem skal ha minst én lyspære. Fornybarrekordene ryker også i rikere land som Kina, Storbritannia, Danmark og USA. Flere forbrukere blir også produsenter.

16 Verdens Natur, september 2014

seg, det gjør også vi mennesker. Bildet er fra en demonstrasjon for grønn økonomi foran Capitol Hill i Washington DC.

3. STORE PENGER HAR BEGYNT Å FLYTTE PÅ SEG Investeringene i fornybar energi i verden ble mer enn femdoblet fra 2004 til 2012. I den samme perioden har mange typer fornybar energi blitt mye mer effektiv, slik at man får mer energi for hver in­ vesterte krone. I flere markeder har bl.a. investeringer i solenergi begynt å gi svært god fortjeneste. Samtidig trekker flere etisk bevisste fond, universiteter osv. sine sparepenger ut av fossile bransjer, og plasserer dem i fornybar energi i stedet.

Barack Obama er en talsmann for denne tankegangen, og sa det slik: «Investér i det som hjelper. Trekk investeringene fra det som skader.»

Bevegelsen er i gang.

4. GODE POLITISKE NYHETER

5. MÅLET ER INNEN REKKEVIDDE

President Obama har også bidratt til ny optimisme foran klimat­opp­ møtet i Paris 2015, ved å skjerpe USAs klimapolitikk, særlig overfor kullindustrien. Nå varsler også Kina at landet skal innføre klimakvoter fra 2016. Jo lenger disse to stor­ maktene går, jo bedre sjanser for store framskritt i Paris. Fra 1997 til i dag har antallet lover med hen­sikt å få ned utslippene av klima­gasser økt fra 47 til 487 i de viktigste utslippslandene. Også Norge kan få klimalov! Fem av åtte stortingspartier har allerede sagt ja til en lov som gjør utslippsmålene juridisk bindende.

Den fornybare revolusjonen skaper arbeidsplasser og øko­nomiske muligheter – i tillegg til renere luft og mer stabilt klima. For å nå togradersmålet trengs en seks­dobling av investeringene i for­nybar energi, fra rundt 200 til 1200 milliarder dollar i året.

Det er mye, men langt fra umulig.

Vi kommer langt bare ved å kutte subsidier til fossil energi som er på rundt 500 milliarder dollar i året.

Billigere og mer tilgjengelig forny­ bar energi vil gjøre det lettere for landenes regjeringer å gjøre dette.

Kort sagt: På tide å legge pessimismen i en skuff. Det er nemlig ikke bare klimaet som forandrer seg, men også vi mennesker.

2020 80%

2020 vil 80 % av verdens befolkning bo i områder der sol­energi er økonomisk konkur­ ransedyktig med strøm fra andre kilder. Vi får bedre batterier og smartere nett.

Verdens Natur, september 2014 17

Slik kan du bidra

ELEFANTKUNST SLÅR AN Mahnoor Raja (17) har på under ett år solgt 500 t-skjorter med sitt elefantdesign. Overskuddet deler hun med WWF. Heidi Katrine Bang

Det var opprinnelig en hjemmelekse fra kunstlæreren i tiende klasse som gjorde at Mahnoor Raja fikk øy­nene opp for elefanter. Elevene fikk i fjor i oppgave å finne ut noe om seg selv og sine egne røtter for deretter å for­midle dette i en valgt kunstform.

Mahnoor ringte mormoren sin, som fortalte fantastiske historier om barne­å rene i Kenya. Mormoren flyttet fra Afrika til Pakistan alle­ rede som seksåring, men minnene om elefantene bar hun med seg.

Alle ville ha – Så da tegnet jeg en elefant, forteller Mahnoor.

Elefanttegningen ble i smug pluk­ ket opp av moren og trykket på en t-skjorte. Elefanten, som er en kry­ sning mellom en afrikansk og en asiatisk elefant, ble raskt populær blant Mahnoors skolekamerater.

T-skjortesalget tok rett og slett av!

I dag er status 500 solgte t-skjorter, og etterspørselen er fortsatt god. Mahnoor gir 10 prosent av inntektene fra t-skjortesalget til WWF.

18 Verdens Natur, september 2014

Trues av utryddelse – Det var samtalen med mormor som startet alt, og nå er jeg blitt veldig glad i elefanter. Jeg har blant annet funnet ut at det er et veldig familievennlig dyr. Vi mennesker må bare ta vare på dette vakre dyret, det er helt forferdelig at det trues av utryddelse. Støttennene på alle elefantene mine er helt hvite, for å symbolisere renhet. Vi må la elefantene leve, det er det jeg ønsker å få fram med designet mitt, forteller den engasjerte 17-åringen fra Rogaland.

Vil til Kenya Dette er kjempespennende, men jeg hadde aldri trodd at det var dette jeg skulle holde på meg. Jeg skulle jo bli advokat! ler Mahnoor.

Nå ser hun fram til å se en levende elefant for første gang.

– Drømmen nå er å reise til Kenya, sier hun.

Mahnoors elefant-t-skjorter kan kjøpes via nettsiden www.maraink.no

Slik kan du bidra

START DIN EGEN INNSAMLING! Engasjer din famille, dine venner og dine kollegaer i din hjertesak. Start din egen innsamling på MINAKSJON.WWF.NO!

NYE VEDTEKTER FOR WWF WWF-Norges ekstraordinære landsmøte 8. april i år ved­ tok å endre stiftelsens orga­ nisasjonsform. WWF-Norges nye organisasjonsform inne­ bærer at styret, som stiftelsens øverste organ, blir supplert med et råd. I praksis betyr det at lands­møtet er lagt ned. Dette er i samsvar med stiftelsesloven og med hvordan andre stiftelser innen frivillig sektor i Norge er organisert.

Den tidligere orga­nisa­sjons­ formen ble ansett som lite hen­ sikts­messig, blant annet fordi kun en marginal andel av med­ lemmene engasjerte seg i val­get av region­rep­re­sen­tantene.

Saken har vært diskutert og be­­­ handlet på en rekke styre­møter.

Styrets forslag til vedtekts­end­ ringer ble enstemmig vedtatt av landsmøtet. Stiftelsestilsynet godkjente WWF-Norges nye ved­tekter 4. mai i år.

Styret har nå bedt admin­ istra­sjonen om å ta ansvar for å videreutvikle, og eventuelt opprette nye, målrettede a­re­ naer for nettverksbygging både med støttespillere og WWFs andre interessenter.

WWFs nye vedtekter kan leses på http://www.wwf.no/vedtekter

Elefant

Tiger

Neshorn

Ren energi til alle!

Arktis

Gå inn! Velg!

Start!

http://minaksjon.wwf.no

Verdens Natur, september 2014 19

TATT AV DET HVITE Briten Nick Cobbing er fullstendig trollbundet av Arktis. Fotografen har reist dit i 15 ür – og vil alltid tilbake.

20 Verdens Natur, september 2014

Verdens Natur, september 2014 21

Fotoreportasjen

En isbjørn er på jakt på isen ved Kane Basin nord på Grønland. Straks etter at dette bildet ble tatt, fant den byttet sitt.

Heidi Katrine Bang

– Jeg ble rett og slett fortryllet av stedet, det er visst ikke helt uvanlig.

Jeg har snakket med flere som har reist både til Arktis og til Antarktis og alle forteller om en følelse av å bli nærmest trollbundet, en følelse som ikke forlater dem selv om reisen tar slutt, forteller naturfotografen Nick Cobbing som denne gangen deler bilder fra Arktis med lesere av Verdens Natur.

Han reiste første gang til Arktis for 15 år siden og har siden vendt tilbake en rekke ganger.

– Dette er helt unike områder, været, stillheten og alt det hvite gjør noe med sinnet som ikke skjer andre steder. For meg er dette

22 Verdens Natur, september 2014

definitivt stort og det er definitivt vilt, kanskje appellerer det til en annen sans enn både synet, hørselen og berøringssansen. Jeg merker at hodet blir klart, jeg føler ro der, selv om det også kan være skremmende, forteller Cobbing.

Først og fremst kunst – Mye i fotografering innebærer å ta bort noe, suksess avhenger av at man lykkes med å fjerne elementer fra en travel scene. I Arktis er det til en viss grad allerede gjort; landskapet er enklere å lese. Det er lett å ta et par virkelig flotte bilder, men også vanskeligere å bygge opp en større fortelling, sier han.

Ingen steder skjer klima­endrin­ gene så raskt som i Arktis. Havisen

smelter. For dyrene og menneskene som lever lengst nord på kloden vår, er verden i ferd med å forsvinne.

Cobbings bilder skildrer landskap og dyr i all sin skjønnhet, dramatikk, brutalitet og skjørhet.

– Min drivkraft er først og fremst å skape god kunst. Det er lyset, været og former som drar meg. Det er ikke slik at jeg setter meg som mål å ta et «klimaendringsbilde».

Om jeg gjorde det, tror jeg ikke mange ville vært interessert i å se arbeidet mitt. Samtidig er jeg grunnleggende sett også journalist.

Jeg har en uimotståelig trang til å fortelle historier, og historiene må være ekte. Så det er ikke slik at jeg vil at folk skal se arbeidet mitt og

Fotoreportasjen

En havhest sirkler over et skip.

tenke «oj, oj, klimaendringer, så trist!». Jeg vil at folk skal bli dratt inn i det ved hjelp av en større historie, slik at det kanskje går opp for dem at den historien også involverer dem. Jeg håper i alle fall det! sier han engasjert.

«Har du sett endringene?»

Mange ønsker informasjon om

klimaendringene og hva som faktisk skjer i Arktis og Cobbing blir ofte spurt om han kan beskrive det han har sett på sine reiser dit.

– Noen ganger kan det være spørsmål som «har du sett endrin­ gene skje mens du har vært der?».

En periode på 15 år kan riktig nok være tilstrekkelig til å observere enkelte endringer, ettersom de jo

skjer i raskt tempo. Men da må observasjonen gjøres på ett og samme sted. Jeg oppsøker derimot stadig nye steder og dersom jeg drar tilbake til steder jeg allerede har besøkt, er det sjelden jeg be­ finner meg på nøyaktig samme punkt to ganger. Skal man for eksempel måle sjøis, må det gjøres fra et GPS-punkt i havet på samme

Denne ringselen skvatt da fotografen kom og gled raskt ned fra isen og ut i vannet. Bildet er tatt på vestsiden av Grønland.

Verdens Natur, september 2014 23

Fotoreportasjen

En gjeng krykkjer har samling på toppen av isfjellet i en fjord nord på Svalbard

Isfjell som speiler seg i vannet ved Kane Basin på Grønland

tidspunkt hvert år. Min kunnskap om klimaendringene kommer fra de samtalene jeg har hatt med forskere, om de dataene de har samlet inn. Jeg har vært med når de har samlet inn data i felt og de har pekt på hvilke utviklinger som skjer. Dataene er omhyggelige registrert over flere tiår. Min egen følelse kommer fra når jeg har sett forskernes ansikter når de står foran en isbre, eller når de flyr over sjøis og forklarer meg med enkle termer hva dataene viser, sier han.

Denne hvalrossen tar seg en velfortjent hvil på stranden på Svalbard.

24 Verdens Natur, september 2014

Fotoreportasjen

Nick Cobbing Nick Cobbing startet sin fotokarriere i England med å levere bilder til aviser som The Guardian, In­de­pendent og Telegraph.

Deretter begynte han å lage fotoreportasjer for internasjonale magasiner og aviser. Naturfotografen har vunnet en rekke priser, deriblant The World Press Photo, og har jobbet for de fleste av verdens mest anerkjente magasiner, som National Geographic, GEO og The Sunday Times Magazine. Både Time Magazine og Newsweek har hatt Cobbings bilder med i sine «Årets bilder»-utvalg

Verdens Natur, september 2014 25

Utlysning av midler til prosjektstøtte fra Natur- og rovdyrfondet Natur- og rovdyrfondets for­ mål er å støtte arbeid med rov­dyr og deres leveområder, herunder forskning og inform­ asjonsvirksomhet for økt kun­n­skap om disse, slikt at de store rovdyrs rett til fortsatt å være en del av naturen blir opprettholdt.

For ytterligere informasjon wwf.no/rovdyrfondet

Søknadsfrist 15. oktober.

DAVID LAWSON/WWF-UK

26 Verdens Natur, september 2014

© DAVID LAWSON/WWF-UK

JOBBER DU MED ROVDYR?

Medlemsinfo

MINDRE PAPIR = MER NATURVERN!

Samarbeid om en grønnere framtid WWF-partnere

Nå kan du lese Verdens Natur elektronisk i stedet for å motta bladet i posten. Send sms WWF VNE til 2377 for å få utgaver framover elektronisk.

Send

WWF VNE til 2377 og få VN elektronisk

Andre samarbeidspartnere Om du ikke har registrert e-postadressen din hos oss, eller er i tvil om den vi har er riktig, send den gjerne til: medlem@wwf.no.

Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, september 2014 27

Naturvenn

LITT MINDRE GULROT, LITT MER PISK © STAND UP NORGE AS

Er det for lite humor i miljøbudskapet?

Nei, absolutt ikke. Vi må jo ha noen som kun snakker om worst case scenarioer, verdenskollaps og dø­ ende dyr også. Alt trenger ikke være moro hele tiden. Dessuten er det jo begrenset hvor mange vitser man kan lage om truede fuglearter, har du hørt én hekkspurv-vits har du liksom hørt alle sammen.

Hva er din beste naturopplevelse?

Jeg gikk Besseggen med min mann en sommer da vi var unge og ny­ forelsket. Jeg husker bare at vi fjaset og lo oppover i fjellheimen blant stein og mose i fullt solskinn, og at jeg syntes han var veldig kjekk og barsk der han klatret rundt i busk­ aset opp Bukkelægret med Norge under seg.

Pernille Sørensen er tidligere speider og er ifølge seg selv en jævel på å sette opp telt raskt.

NATURVENN Pernille Sørensen, komiker og skuespiller

…Og din verste naturopplevelse?

Som gammel speider har jeg u­­ende­ lig mange lagret i minne­banken, men moralen var vel på det aller, aller laveste da jeg var 11 år og et litt pysete medlem av patruljen Pinnsvin, og vi gikk oss vill på natt­ orienteringstur i Nordmarka. Det ble mye skjelvende kartholding og grining i lyset fra en litt for sterk hodelykt da, gitt. Men vi kom jo fram til slutt, så jeg husker mamma mente at dette var noe jeg kom til å vokse masse på. Selv følte jeg bare at sjelen hadde krympet og fått varige mén.

Hva

ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Jeg hadde klinket til med enkle og bare pittelitt upraktiske tiltak for bilfolk. Bilfritt Oslo sentrum første helgen i hver måned, for eksempel.

28 Verdens Natur, september 2014

Jeg er for litt mindre gulrot og litt mer pisk. Dritdyr bensin og kjempe­ billig buss. Det kan godt koste 10.000 kroner å fly Oslo-Bergen, og 50 kroner å ta tog. Sånne enkle hint.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Jeg kjører Buddy og bretter melke­ kartonger. Samtidig har vi jo varme­ kabler foran garasjen på om vin­t­eren, så da går vel det regnestykket sånn cirka opp i opp.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Han finske familiefaren jeg en gang så en dokumentar om som tvang hele sin familie til å leve uten strøm og innlagt vann, de laget egen såpe av dyrefett og tannpasta av salt og reddet planeten ved å tove sine egne underbukser. De som finner daglig pågangsmot til en sånn selvoppofrelse for å løfte verden videre, vel vitende om at det er helt forgjeves fordi Kina fortsatt har kullkraftverk, de fortjener en pris. …Og hvem er miljøsynder?

Småbarnsforeldre, vil jeg tippe.

På én skikkelig bæsjebleie går det jo fort et par engangs-servietter,gulvkluter,-plasthansker,-munn bind, -gassmasker… så egentlig bør vi rope aller lavest.

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Meg selv. Jeg er faktisk en jævel på å sette opp telt raskt. Og å lage pagodebål. Og få fyr på det.

Quiz

VISSTE DU AT… …flaggermus er lykkedyr i Kina? …i 2014 er vi ifølge kineserne inne i hestens år, og de som er født i hes­ tens år (for eksempel 1978, 1990, 2002 og 2014) sies å være selvsikre og ambisiøse mennesker som liker fysisk trening? …60% av verdens sopparter finnes i Kina?

…Kina er verdens største produsent av ris, hvete, poteter, tomater, spi­nat, brokkoli og mange andre jordbruksprodukter? …Kina er svært utsatt for hav­nivå­ stigning som følge av klima­endring blant annet fordi store deler av be­folkningen bor i lavtliggende kyststrøk?

QUIZ 1. H vem sa «En nasjons storhet og dens moralske fremskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr»?

2. H va er det engelske Transition Network?

3. Hvilket rovdyr er nå tilbake i Danmark, etter at det ble utryddet der for 200 år siden?

4. Hvor finnes de største ulvebestandene i Europa?

5. H vor mange ulver finnes i Norge?

6. H vorfor forandrer fargen på bladene seg om høsten?

7. H va bruker trekkfuglene for å finne retningen?

8. Hva lever sopp av?

9. Hvordan kan bjørn bli påvirket av at klimaendringer gir snøfattige vintre?

10. H va heter fargestoffet som gjør planter grønne?

11. Hva er anthocyanin?

…ville kjempepandaer bare finnes i Kina? …Kina er verdens største produsent av solcellepaneler og et svært viktig land i verden omlegging til bære­ kraftig, fornybar energi?

LES SVARET I ET SPEIL!

12. Hvor stor prosent av verdens befolkning vil innen 2020 leve i områder der strøm fra solenergi er konkurransedyktig med strøm fra andre kilder?

13. H vor mye vokste invest­ eringene i fornybar energi i verden 2004-2012?

14. K ina skal innføre klimakvoter.

Fra når?

15. N evn et dyr som står på Norsk rødliste over truede arter.

16. Hva står SPU for?

17. W WF ønsker at SPU skal investere en viss prosentandel direkte i fornybar energi og infrastruktur. Hvor mange prosent?

18. H vor mange stortingspartier har sagt ja til å gjøre norske utslippsmål juridisk bindende?

19. H vor fant Pernille Sørensens beste naturopplevelse sted?

20. Og hennes verste?

på nattorienteringstur. og speidergruppen gikk seg vill 20. I Nordmarka, da hun var 11 år ektemann). fersk kjæreste (nåværende 19. Besseggen, sammen med 18. Fem av åtte.

17. 5 prosent. også kjent som Oljefondet.

16. Statens Pensjonsfond Utland, 15. Gaupe.

14. 2016. femdoblet.

13. Investeringene ble mer enn 12. 80 prosent. sterke høstfargene.

11. Pigmentet som gir bladene de 10. Klorofyll.

9. Vintersøvnen kan bli kortere. gammelt løv og grener.

8. Nedbryting av materiale som landemerker.

7. Sola, jordas magnetiske felt og plantene får mindre sollys.

6. Fordi dagene blir kortere og 5. Om lag 30-35.

Balkan.

4. I Baltikum, Karpatene og på 3. Ulven. energiløsninger og bryggerier. som eier egne bakerier, 2. Grønne, ideelle fellesskap 1. Mahatma Gandhi.

Verdens Natur, september 2014 29

Partnersamarbeid © FREDRIK MYHRE

Havfisk ASA og WWF-Norge har samarbeidet siden 2006 om å fremme et mer bærekraftig fiske.

SAMMEN FOR ET BÆREKRAFTIG FISKE WWF-Norge samarbeider med Havfisk ASA for et mer bærekraftig fiske av kjære fiskearter som torsk, hyse og sei.

Fredrik Myhre

Det kalde, klare sjøvannet i Norge danner grunnlag for noen av de største fiskebestandene i verden.

Spesielt områdene i nord bugner av små og store fiskearter – som igjen danner et viktig og fornybart 30 Verdens Natur, september 2014

matfat for både mennesker og dyr.

For at norske havområder skal fort­ sette å gi livsgrunnlag til fremtidige generasjoner må forvaltnings­ myndig­heter, næringsliv, hav­ forskere og miljøorganisasjoner spille på lag med hverandre og naturen.

Miljøsertifisert Havfisk ASA består av Nordland Havfiske, Finnmark Havfiske og Hammerfest Industrifiske, er Norges største trålrederi og har i dag elleve fartøy. I 2006 inngikk selskapet som tidligere var kjent som Aker Seafoods og WWF-Norge et samarbeid for å fremme et mer bærekraftig fiske. Alle artene som Aker ASA har konsesjoner på; torsk, hyse og sei, er miljøsertifisert etter de strenge kriteriene i Marine

Stewardship Council (MSC)standarden. Reker er også noe selskapet fisker i Barentshavet.

Kartlegger tapt fangst – Miljøresultater er alltid det viktigste for WWF-Norge når vi samarbeider med næringslivet. Havfisk og WWF holder nå på med et prosjekt der vi ser på hvor mange fisk og hvilke arter som blir igjen i trålen etter at den egentlig skal være tømt, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Når trålen har vært i havet, tatt opp og tømt for fangst henger det ofte igjen fisk og andre dyr mellom trålmaskene. Denne fangsten blir med tilbake i havet igjen på neste tråletur og blir med stor sannsyn­ lighet så skadet at den blir uegnet som menneskemat ved neste

Partnersamarbeid © FREDRIK MYHRE

tråltømming. Havfisk og WWF kartlegger omfanget av denne «tapte fangsten». Resultatene av denne undersøkelsen blir viktige for å finne løsninger som vil gi enda bedre fiskeripraksis.

Penger og miljø – Hvis det viser seg at fangst som blir hengende igjen i trålen er av betydelig størrelse når den beregnes for hele trålflåten, vil dette kunne ha både økonomiske og økologiske konsekvenser. Økonomiske fordi den uutnyttede fangsten kunne gitt ekstra penger til fiskeren. Økologisk fordi fiskeren henter opp flere fisk enn det som er kvoten totalt.

I tillegg kan det gi en god indikasjon på hvilke ikke-kommersielle arter som også blir sittende fast i trålen, sier konsernsjef i Havfisk ASA Olav Holst-Dyrnes.

Resultatene av WWF og Hav­fisks kartlegging er ventet i løpet av vinteren. At lille Norge er blant verdens største leverandører av sjømat skyldes våre oppblomst­ rende, ressursrike havområder og en forvaltning som de senere årene har vært i verdensklasse. Etter mange år med overfiske og ulovlig utkast i Barentshavet gikk både norsk og utenlandsk fiske­r i­næring med på å tenke nytt på 2000-tallet.

En utmagret, dårlig torskebestand i nord har de siste tiårene blom­stret og blitt verdens største torske­ bestand med rekordstore fiske­ kvoter. Dette betyr mange fornybare arbeidsplasser i sjømatsektoren – både nasjonalt og internasjonalt.

– Havet gir oss en av verdens flotteste ressurser: Fisken. Det er opp til alle å hjelpe med å holde den bærekraftig for all fremtid, sier Jensen.

Det kalde, klare sjøvannet i Norge danner grunnlag for noen av de største fiskebestandene i verden.

Verdens Natur, september 2014 31

GI ISBJØRNEN EN FRAMTID HJELP OSS, SEND WWF STØTT TIL 2377 OG GI KR 100