Verdens Natur nr. 3 2015

Verdens Natur UTGIS AV WWF-NORGE 30. årgang

VERDENSARV I FARE 30 ÅR MED MILJØNYTT

ALARMEN GÅR

ØRNELANDET NORGE

GRØNN TALE OG HANDLING

I år har dette bladet 30-årsjubileum.

Side 4

Krypskytterne herjer i Den sentralafrikanske republikk.

Side 22

Miljøinnsats har gitt norsk havørnsuksess.

Side 14

Ingrid Bjørnov lever det grønne liv.

Side 28

© SINZIANA-MARIA DEMIAN

INNHOLD

side 4

Historisk FN-resolusjon

side 8

30 år med naturnyheter!

side 10

Pandasuksess for miljøet

side 14

Bildet

side 16

Overtrekker naturkontoen

side 18

Signer for ulven!

side 20

Norges havørnsuksess

side 22

Naturvenn: Ingrid Bjørnov

side 28

Ny! Quiz

side 29

Gode venner i 20 år

side 30

Jordas ressurser er brukt opp Resten av året bruker vi ressurser som det tar mer enn ett år å gjenopprette. Det går ikke i lengden.

Side 18

Tusenvis vil ha ulv På få uker har tusenvis av nordmenn signert på oppropet FOR ulv i Norge.

Side 20 © INGUN A. MÆHLUM

Herjet av ulovlig jakt

Naturperlen Dzanga Baï i Den sentralafrikanske republikk er herjet av krypskyttere.

Side 4 © MARTIN HARVEY/WWF

side 3

©STAFFAN WIDSTRAND / WWF

Leder

Kampen for elefantene

Ørnelandet Norge At Norges havørnbestand er en stor naturvernsuksess er et resultat av 40 års godt miljøarbeid.

Side 22 © YINA CHAN

Grønn ildsjel Humor er et fiffig virke­middel, mener naturvenn og artist Ingrid Bjørnov.

Side 22

2 Verdens Natur, september 2015

Leder © WWF

på å hindre at fantastiske arter som neshorn, elefanter og tigere blir skutt og drept ulovlig. Den meningsløse etterspørselen etter horn fra neshorn, elfenben, tigerskinn og andre kroppsdeler av vakre og viktige dyr i naturen, har skapt en dramatisk situasjon der flere arter i dag er truet med utryddelse. At det ble advart mot en slik utvikling også for både 20 og 30 år siden, viser hvor mye arbeid som må til før en slik utvikling kan snus.

GRØNN OG STA

JUBILANT Å være skikkelig sta og utholdende er kanskje de viktigste egenskapene for oss som jobber for en frisk og sunn natur.

For 30 år siden fikk medlemmene av Verdens Villmarksfond, som WWF het på den tiden, for første gang et medlemsblad i hånden. De første numrene het Panda-Nytt, men det tok ikke lang tid før det ble omdøpt til Verdens Natur – som det fortsatt heter. Å bla gjennom bladene som er kommet ut de siste tre tiårene, viser hvilken rikdom av saker WWF har jobbet med. Kampen

for å ta vare på truede dyrearter og deres leveområder har vært et gjennomgående tema for hele organisasjonen i alle år, og det vises også gjennom dekningen i medlemsbladet.

Men det er også mange saker som er typiske for sin tid: Sur nedbør var et viktig tema på 1980-tallet.

Miljøsertifisering av norske fiskerier har vært en kampsak på 2000-tallet.

Det er godt det er noen saker vi kan sette et grønt kryss ved i dag!

Jeg håper oppriktig at vi om 30 år kan sette et grønt kryss for «vel gjennomført» også når det gjelder vår tids store kampsak: Klimakrisen og samfunnets omstilling til en for­ nybar framtid.

Det er forstemmende at vi fortsatt er nødt til å bruke store ressurser

Vi har ikke lykkes ennå, men jeg føler likevel at vi har nådd flere store gjennombrudd de siste årene enn noen gang før. I sommer vedtok FN en historisk resolusjon som innebærer at alle land må styrke innsatsen mot krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter. At FN, i tillegg til president Barack Obama og andre ledende politikere, tar tak i dette så grundig er et resultat av det kjempearbeidet blant andre WWF har holdt på med i flere år for å legge press på myndigheter. Vårt arbeid nytter, selv om det kan ta tid før målet er nådd. Utholdenhet er utrolig viktig i denne jobben. Takk for at du støtter oss!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Forsidefoto: © naturepl.com /

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

I redaksjonen: Bente Bakken, Katharina Heide Paus, Alexander Wie Flaa (quiz)

Andy Rouse / WWF

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Layout: Malin Redvall

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Papir: Novapress Silk 115g

Hjemmeside: www.wwf.no

Produksjonsansvarlig: PoliNor (FSC-godkjent)

Verdens Natur, september 2015 3

Verdensarv i fare

AFRIKANSK VERDENSARV I FARE © SINZIANA-MARIA DEMIAN, WWF-KAMERUN

En flokk med skogselefanter i Dzanga Baï.

Bli med til naturperlen Dzanga Baï i Den sentralafrikanske republikk – en oase for elefanter og andre ville dyr, men også et sted herjet av krypskyttere. Her jobber WWF for å trygge de mange unike artene.

Sinziana-Maria Demian, WWF-Kamerun

Afrika Den sentralafrikanske republikk

Dzanga Baï

4 Verdens Natur, september 2015

Ingenting forbereder deg på det første synet av Dzanga Baï. Midt i den sentralafrikanske jungelen, mellom massive trær og tett løvverk, åpenbarer det seg plutselig en vakker lysning. Dzanga Baï, som står på UNESCOs verdensarvliste, har siden uminnelige tider daglig lokket til seg hundrevis av elefanter, bøfler, antiloper og gigantiske skogssvin på grunn av det mineralrike jordsmonnet. Derfor er den også dessverre en magnet for krypskyttere på jakt etter verdifullt elfenben.

I mai 2013, mens borgerkrigen som herjet i Den sentralafrikanske republikk var på sitt mest intense, tok tungt bevæpnede krypskyttere seg inn i Dzanga Baï og drepte 26 elefanter som hadde samlet seg der. Deretter skar de av dyras støttenner og forsvant. Krypskytterne raidet

også hovedkvarteret til DzangaSangha verneområder og stjal viktig overvåkingsutstyr.

– Denne tragedien var dessverre ikke en enkelthendelse. Vi har sett slike massakrer også i Tsjad, Kamerun og Gabon. Økt etter­ spørsel etter elfenben, spesielt i asiatiske land, har ført til en voldsom økning i krypskytingen på det afrikanske kontinentet.

Og våpnene som tas i bruk blir stadig mer sofistikerte og farlige, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge.

– Om det ikke skjer en drastisk endring raskt, kan elefantene i denne regionen være utryddet i løpet av et tiår, sier hun.

Gjenåpnet i fjor sommer Den sentralafrikanske republikk ble kastet ut i voldsom konflikt etter at

Verdensarv i fare MARTYN HARVEY / WWF-KAMERUN

Det er den økte etterspørselen etter elfenben som er årsaken bak det enorme omfanget av ulovlig jakt på elefanter.

den hovedsakelig muslimske opprørsalliansen Séléka styrtet president François Bozize og satte inn sin egen leder i mars 2013. Kristne grupperinger dannet deretter sin egen væpnede gruppe, Anti-balaka, og borgerkrigen var et faktum.

En våpen­hvile ble inngått sommeren 2014. Samme høst rykket FN inn med en ny fredsbevarende operasjon. Etter at situasjonen stabiliserte seg i verneområdene Dzanga-Sangha, ble de gjenåpnet for turisme i juli i fjor. Områdene – som dekker 4.450 km2 – omfatter et jaktområde for lokalsamfunnet, en nasjonalpark avgrenset i to forskjellige sektorer (Dzanga og Ndoki) og et reservat.

I nasjonalparken, hvor den dyrebare Dzanga Baï-lysningen ligger, er alle aktiviteter forbudt, unntatt strengt kontrollert forskning og turisme.

Men faren er ikke over.

Gjør jevnlig store beslag Selv om krypskyting av ikoniske arter som elefanter og gorillaer nå forekommer mer sjelden, fortsetter antiloper, apekatter og busksvin å være mål for krypskyttere og bakmenn i et urovekkende tempo.

– Vi får opplyst fra WWF-kontoret i Kamerun at verneområdenes 74-mann sterke miljøvokterteam rutinemessig vender tilbake fra patruljer med betydelige beslag av ulovlige våpen og kjøtt fra ulovlig jakt. I et av de mest vellykkede oppdragene i 2014 – etter en krevende ni dagers patrulje i den nordlige delen av Dzanga-Sangha – konfiskerte teamet 11 våpen, ammunisjon og 193 stålsnarer, sier Nina Jensen.

Spredning av håndvåpen etter borgerkrigen gjør det enklere for den som måtte ønske å skaffe seg

våpen og delta i krypskytingen.

Kampen mot den ulovlige jakten blir ytterligere vanskeliggjort av svak lovgivning, som legger til rette for at mange offisielt kan eie våpen.

Våpen blir ødelagt og begravd I fjor bidro WWF til et syv ukers kurs for Dzanga-Sanghas antikryp­skytingsteam. Kurset styrket blant annet kunnskapen deres om topografi, førstehjelp og våpenhåndtering. Og resultatene er impo­nerende. Totalt ble 217 pistoler, 2.729 runder med ammunisjon og 30.150 stålsnarer konfiskert i 2014. Sammen med jaktutstyret ble det også funnet 581 kg kjøtt fra ulovlig jakt og 14 elefanttenner.

I tråd med en tradisjon som startet for flere år siden, ble alle ulovlige våpen ødelagt og be­ gravd i sementgroper i "anti-

Verdens Natur, september 2015 5

Verdensarv i fare © SINZIANA-MARIA DEMIAN, WWF-KAMERUN

© SINZIANA-MARIA DEMIAN, WWF-KAMERUN

Også hjemmelagde våpen og metallfeller blir beslaglagt.

6 Verdens Natur, september 2015

Miljøvoktere på en anti-krypskytingspatrulje i Dzanga-Sangha. © SINZIANA-MARIA DEMIAN, WWF-KAMERUN

Behov for allsidig naturvernarbeid Korrupsjon og høy grad av straffefrihet legger dessverre også til rette ulovlig jakt og heleri. Et WWF-drevet prosjekt som ser på anvendelsen av naturbeskyttelseslover, fant at over halvparten av sakene som kommer for opp retten blir utsatt for korrupsjonsforsøk. Dette medfører igjen at mange slipper unna straff.

Ifølge Denis Ndomba Lambut, en av miljøvokterne i DzangaSangha, er det fattigdom og mangel på alternative økonomiske mulig­ heter for lokalsamfunnene – kombinert med stadig mer

© SINZIANA-MARIA DEMIAN, WWF-KAMERUN

kryp­skytingskirkegården" ved Dzanga-Sangha verneområdenes hovedkvarter.

Tre krypskyttere, som ble tatt på fersken med produkter laget av truede arter, ble dessuten overført til fengsler i hovedstaden Bangui.

Samtidig gjenstår det fortsatt mange utfordringer. Den ene er mangel på utstyr for anti-kryp­ skytingsteamet. Selv om de om kort tid vil motta nye uniformer, telt, matter, kjøretøy og kommu­ nikasjonsutstyr løser ikke dette underliggende problemer som utgjøres av selve terrenget: Selv det mest moderne utstyret mislykkes ofte i tett skog og under tøffe klimatiske forhold.

Våpen og ammunisjon konfiskert fra krypskyttere i Dzanga-Sangha av miljøvoktere.

Kirkegård nær parkens hovedkvarter i Dzanga-Sangha, hvor ulovlige våpen, ammunisjon og fangstsnarer konfiskert fra krypskytterne er gravd ned.

Verdensarv i fare © NATUREPLAN.COM / JAMES ALDRED / WWF

Når lokalsamfunn får rettigheter og inntekter fra turisme i sine nærområder, øker også beskyttelsen av dyrelivet. ©MARTIN HARVEY / WWF

sofistikerte smuglernettverk – som har resultert i dagens uhørte nivåer av krypskyting.

Men det er håp. Økt turisme kan bidra til å snu den nåværende trenden. Fordi lokalsamfunnene har rett til 40 prosent av parkinntektene, vil det også være i deres interesse at dyrelivet der blir tatt godt vare på.

Lambut mener bestemt at strengere håndheving av lovverket ikke er nok – det må også satses på allsidige naturvernprogrammer som in­ volverer lokalbefolkningen.

– Vi må jobbe mye hardere for å utdanne folk om de langsiktige negative virkningene av krypskyting, og om alternative løsninger, sier Lambut.

– Hvis ikke, vil vi en dag våkne opp og skogene vil være tomme.

Hva gjør vi da?

Babyelefant i fullt firsprang i Dzanga-Sangha, men heldigvis ikke fra krypskyttere denne gangen.

Verdens Natur, september 2015 7

Kamp for truede dyrearter

FN TIL KAMP FOR TRUEDE DYREARTER

I sommer vedtok FN en historisk resolusjon som innebærer at alle land må styrke innsatsen mot krypskyting og ulovlig handel med truede dyre­ arter. Neste år blir det kanskje en spesialutsending også!

Bente Bakken

8 Verdens Natur, september 2015

– Vi er utrolig glade for at FN går i bresjen for å redde verdens truede dyr. Krypskyting og ulovlig handel med truede arter har utviklet seg til å bli en av verdens mest om­ fattende øko­nomiske kriminaliteter, så det er utrolig viktig at ut­ fordringene løftes opp på et så høyt nivå som dette. Og det er veldig fint å se at Norge er blant landene som stiller seg bak resolusjonen, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge.

Alle land må bekjempe Resolusjonen som ble vedtatt 30. juli ble initiert av Gabon og Tyskland, sammen med 86 andre nasjoner – deriblant Norge. Vedtaket er et resultat av tre år med diplomatisk innsats – og det er første gang alle FN-nasjonene har anerkjent hvilken global trussel naturkriminalitet faktisk er, og at det haster med å danne allianser for å bekjempe den.

Marco Lambertini, general­ sekretær i WWF International,

Kamp for truede dyrearter

Neshorn er i tillegg til elefanter og tigere blant de aller mest ettertraktede byttene for krypskyttere. Hornene blir solgt på illegale markeder. Disse to nyter en ubekymret stund i Hluhluwe-iMfolozi Park i Sør-Afrika.

som blir skutt i Sør-Afrika, er det ingen tvil om at krypskytingen undergraver naturverninnsatsen som gjøres. Men FNs resolusjon tar også for seg de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av den brutale virksomheten.

– Ulovlige handel med truede dyre-­ arter er en trussel mot godt styre­ sett, lovverk og velferden i lokal­­ samfunn. Ikke minst har den direkte bånd til andre kriminelle nettverk og væpnede konflikter, sier Jensen.

BRENT STIRTON/GETTY IMAGES/WWF UK

© BRENT STIRTON/GETTY IMAGES/WWF UK

er også strålende fornøyd: – Denne resolusjonen er et bevis på at naturkriminalitet ikke lenger er «bare et miljøproblem» som kun rammer enkelte land: det er nå blitt en prioritering for alle land å be­ kjempe, sier han.

Mer vold og korrupsjon Med elefantbestander som kollapser blant annet i Mosambik og Tanzania, og rekordstore antall neshorn

Utvikler nye metoder De organiserte kriminelle gruppene fristes av lav risiko og høy for­ tjeneste. Dette har ført til mer sofistikert krypskyting og smugl­e ­ metoder, og mer vold og korrupsjon.

Lambertini påpeker at bare en hel­hetlig tilnærming kan gi kontroll over situa­sjonen, og sier videre at alle 193 av FNs medlems­land har sagt ja til å styrke både nasjonalt og internasjonalt samarbeid langs hele den ulovlige handelskjeden.

Dette inkluderer tiltak for å stoppe krypskyting, smugling og kjøp av ulovlige gjenstander.

Lokalsamfunn må involveres Resolusjonen oppmuntrer også FN-nasjonene til aktivt å involvere lokalsamfunn i kampen mot krypskytingen og den ulovlige handelen, ved å styrke deres rettigheter og kapa­siteten til å forvalte og høste goder fra naturressursene.

Namibia er et godt eksempel på hvordan dette kan fungere i praksis. Her støtter WWF et stort naturvernprogram som startet tidlig på 1990-tallet. Den namibiske regjeringen ga lokalsamfunn mulig­ heten til å registrere fellesland som verneområder og ga dem dermed også eierskap over dyrelivet i disse områdene. Lovgivningen tillater at

lokalsamfunn selv forvalter natur­ ressursene og tjener penger på blant annet bærekraftig jakt og/eller fototurisme.

– Dette motiverer lokalsamfunn til å forvalte dyrelivet på en bære­ kraftig måte, noe som har ført til at namibiske bestander av truede dyrearter enten er stabilisert eller øker – deriblant elefanter og løver.

Men selv her, hvor forvaltningen er så god, dukker krypskytterne opp på jakt etter neshorn og elefanter.

Det illustrerer behovet for mer samordnet internasjonal handling, sier Jensen.

Kanskje spesialutsending I begynnelsen av 2016 skal FNs general­sekretær legge frem en årsrapport om global natur­k riminalitet og hvorvidt medlemslandene har iverksatt resolusjonen, samt komme med forslag til videre arbeid. Det legges også opp til debatt i FN angående muligheten for å utnevne en spesial­utsending – noe WWF mener vil gi større oppmerksomhet rundt naturkriminalitet og motivere medlemslandene til å holde ord.

– WWF har de siste årene stått sentralt i å endre den globale opp­ fatningen av naturkriminalitet.

Dette er blitt gjort gjennom å øke oppmerksomheten rundt hvor ødeleggende denne type kriminalitet er for lokale samfunn, i tillegg til de alvorlig reduserte bestandene av elefanter, neshorn, tigere og andre arter, sier Marco Lambertini.

Verdens Natur, september 2015 9

VN 30 år

30 ÅR MED NATURNYHETER! 1985

1986

1991

1993

Slik så det aller første medlemsnummeret ut, da organisasjonen het VVF og bladet «Panda-Nytt».

VN 2 1986: Kampen for å hindre sur nedbør er blant sakene som er vunnet

Historien om det intense arbeidet med å hindre utrydning av løveapen, den gyldne tamarin, preget forsiden av dette nummeret.

Arbeidet for å sikre naturen i Arktis har vært viktig for WWF helt fra starten. «For oss i WWF vil sikring av vårt siste store villmarksområde i nord stå høyt på dagsorden», het det i lederen i dette nummeret.

Iherdig innsats for truede arter, mot sur nedbør, for et bedre klima og bærekraftige fiskerier er dokumentert av WWFs medlemsblad.

I år fyller bladet 30 år.

Heidi Katrine Bang

10 Verdens Natur, september 2015

WWF advarer norske turister mot å kjøpe eksotiske suvenirer på utenlandsferien. «Kjøp ikke souvenirer eller andre produkter som kommer fra følgende dyr: Aper, elefanter, delfiner og hvaler, koraller, skilpadder, neshorn, fugler (de fleste papegøyer, ugler, pingviner og rovfugler er truede), store slanger, øgler, varaner, alle store kattedyr som leopard, tiger, gepard, ozelot, puma, jaguar og løve, alligatorer, krokodiller og kaimaner.» Med unntak av et par artsbenevnelser, kunne denne advarselen vært trykket i Verdens Natur i 2015. Men teksten er hentet

fra WWFs første medlemsblad, som kom ut i 1985. Er det altså ingenting som har endret seg på 30 år? Det er en rik historie som avdekkes med et dypdykk i WWFs arkiver.

Medlem­sbladene er arkivert i stive permer fra 1985 og fram til i dag.

Det første bladet het «PandaNytt» og organisasjonens navn hadde initialene VVF, for Verdens Villmarksfond. Senere skiftet bladet navn til Verdens Natur og orga­ nisasjonen, som ble stiftet i Norge i 1970, ble kjent som WWF. Mange av temaene som har dominert dagsorden de siste tiårene, gjør

VN 30 år

2014

1995

1999

2008

Bladets tiårsjubileum ble markert med en forsidesak om gaupa. 1995 var det europeiske naturvernåret og WWF var opptatt av å «åpne det norske folks øyne for nødvendigheten av å bevare naturens biologiske mangfold.»

Arbeidet for norske rovdyr har alltid vært høyt prioritert av WWF. Her i Norge står ulvesaken i særklasse, også i 1999 da enda en ulvestrid preget forsiden.

Denne havørnen fra Træna, fotografert av Verdens Naturs mangeårige redaktør Tom Schandy, var et blikkfang på forsiden. Ellers ser vi av sakene i bladet at klimasaken for alvor var begynt å prege WWFs arbeid.

det fortsatt i dag. Sur nedbør er et hederlig unntak. Den sure ned­ børen som truet det biologiske mangfoldet i både skog og vann, er kraftig redusert de siste 2030 årene. Men andre temaer er derimot like aktuelle i dag som de var på 1980- og 90-tallet. Som altså kampen for å bevare truede dyrearter.

Viktigere enn noen gang – Det er lett å bli deprimert når man ser at knapt noe har endret seg på disse tiårene, men det gir sterk inspirasjon i vårt arbeid for å hindre at enda flere dyr og arter havner

på denne listen, understreker WWFs seniorrådgiver Melissa de Kock.

De Kock har base i Sør-Afrika og jobber tett på lokalsamfunn og myndigheter i en rekke afrikanske land, blant annet for å hindre ulovlig jakt.

–Artene på denne 30 år gamle listen er fremdeles truet og vi advarer fortsatt turister mot å kjøpe eller transportere suvenirer som er laget av disse dyrene. Faktisk er det enda viktigere enn før at turister følger denne advarselen. Omfanget av ulovlig jakt og handel med truede arter er større enn noensinne, sier de Kock.

Formatet er nytt, men bladet forteller fortsatt gode historier om hva WWFs arbeid i Norge og i andre land betyr i praksis.

Nyheten om at WWF fraråder reker fra Nordsjøen og Skagerrak vakte stor oppsikt.

Flere pandaer!

Pandaen har vært symbol for WWF helt fra starten, og har også vært et gjennomgående tema i medlemsbladet. Panda-nytt nummer 1 1985 fortalte om status for Pandaprosjektet, som da gikk inn i sitt fjerde år. «Pandaprosjektet er satt i gang for å redde kjempepandaen, eller bambusbjørnen som den også kalles, fra utryddelse. Man regner med at det finnes 850-900 dyr igjen.», het det da. Flere år på rad ble det funnet pandaer som var omkommet av sult. Nedhogde bambusskoger førte dessuten til dramatisk reduserte leveområder.

Verdens Natur, september 2015 11

VN 30 år

VN 4 2008: For første gang kunne WWF fortelle medlemmene om Earth Hour – verdens største klimakampanje.

Heldigvis er det bedre nyheter for pandaen i 2015: Bestanden av ville pandaer har økt med 268 dyr i løpet av det siste tiåret, ifølge ny telling gjennomført av kinesiske myndigheter. Totalt finnes det nå 1.864 ville pandaer. Pandaene har også utvidet leveområdene sine, noe som er et direkte resultat av arbeidet som er gjort av kinesiske myndigheter i samarbeid med organisasjoner som WWF. –Drømmen er fullendt Vera Selnes var generalsekretær i WWF-Norge fra 1989 til 1995.

Mange av sakene som preget arbeidet den gang er fortsatt høyst 12 Verdens Natur, september 2015

aktuelle, spesielt rovdyrforvaltning og ulovlig jakt på truede dyr. Men organisasjonen har utviklet seg enormt siden da, påpeker Selnes: –I min tid som generalsekretær var det særlig fokus på dyr og truede arter. Spesielt i begynnelsen av min periode husker jeg at dette ble brukt imot oss, vi ble ansett som en slags dyrevernorganisasjon som jobbet for rike menneskers interesse for å ta vare på de store, pene dyrene. Vi lot oss ikke skremme av det, men fortsatte å jobbe for blant annet ulven og vi jobbet bevisst med å vise at vi var for folk flest.

–I min tid kom temaet biologisk mangfold på agendaen for fullt,

og jeg oppfattet at vi fikk til et mye bedre samarbeid med andre miljø­ organisasjoner. Det førte også til at vi fikk TV-aksjonen i 1996.

WWF er blitt mer politisk i dag, i den forstand at den påvirker myndigheter i stor grad. Det som var drømmen vår var det som vi ser er fullendt i dag. Jeg tror mange vil være enige med meg i at WWF er en viktig aktør for å be­­vare biologisk mangfold og i klim­ asaken, sier Selnes.

«Måtte ulvene spise deg» Ulv er et annet tema som preger WWFs historie – helt fram til i dag.

Rasmus Hansson tiltrådte som ge-

Rasmus Hansson var ingen populær mann blant ulvemotstandere da han startet som generalsekretær i WWF i 2000.

VN 30 år

M AG

SEPT

A S IN

2014BER EM

Verd e UT

NATU

RVEN

N

Pe r ik k n il le S eh a m ø r en se er mil n v il jøh um or.

Sid e2 8

HVA

ER S

OPP

Hø s ha tens re n g feno m od for ener k la r in g.

Sid e 12

?

NOR

SK K

LIMA

G IS

ns Na AV

WW

F -N

OR

GE

2 9.

tur

å rg

an

g

ULVE NYE TIDE R

No r ve r g e k a ke r fo n få ti rk l li m u nd e aa rb e r ­ ide t Sid e 16

MAK

T

BÆR E

KRAF

TIG L

Na b g rø olag g nn e lø å r sa m sn ing men er. om

IV

Sid

e4

WWFs medlemsblad kommer ut fire ganger i året og inneholder gode historier og bilder om miljøvernarbeid og natur i inn- og utland. Nå, som for 30 år siden.

neralsekretær i WWF-Norge i 2000.

«Måtte ulvene spise deg opp» kunne det for eksempel stå i brev som dukket opp i postkassen hans på den tiden. Ulvesaken splittet Norge.

–Da jeg kom inn var de viktigste sakene arbeidet med skogvern og skog­sertifisering i Norge. Og så var det ulv. Etter hvert ble det også mer om rovdyr generelt, men det var mye ulvebråk med en gang, be­ krefter Hansson.

Fiske­oppdrett Å påvirke norsk fiske­oppdrett til å bli mer bære­k raftig, var også en viktig del av WWFs arbeid i hele Hanssons periode. Først på midten

av 2000-tallet fikk organisasjonen nok ressurser til å vie seg til klima­ arbeidet, som i dag er blant de viktigste satsingsområdene.

Det går rette veien – Miljøvern er en veldig langsom prosess, som går ut på å tape litt mindre for hver gang til man i praksis har vunnet. WWF er de siste årene blitt mye tydeligere i den internasjonale kampen for de truede dyreartene. Det er veldig bra. At den saken dessverre er mer aktuell enn på lange tider, det er blant de virkelig store tilbakeslagene i internasjonalt naturvern. Desto viktigere er det at WWF har dette

som sin toppsak, påpeker Hansson.

–Når det gjelder Norge, så er kampen for de truede artene tross alt i en viss framgang. Vi har i dag gjennomslag for hummerreservater, som WWF sloss for på 2000-tallet og som vi ble latterliggjort for. Det som mange da syntes var så teit, er nå blitt veletablert tankegang og det sprer seg til å gjelde langt mer enn denne ene arten. Dessuten er oppmerksomheten om å bevare truede arter større enn noen gang i Norge. Grovt sett går det rette veien, mener Hansson som forlot WWF i 2012 og ble stortings­ representant for Miljøpartiet De Grønne året etter.

Verdens Natur, september 2015 13

Miljøvern nytter! © NATUREPL.COM / ANDY ROUSE / WWF

PANDASUKSESS FOR MILJØET Oljefondet ut av kull, utredning av en egen norsk klimalov og økte bestander av afrikanske ville dyr: WWF har fått til svært gode resultater på bare få år.

Bente Bakken

WWF-pandaen har muskler og gjennomslagskraft. De siste årene har vi nådd viktige miljøresultater.

Siden oppstarten i 1961 har WWF jobbet hardt for å sikre både mennesker, dyr og natur – med stort hell. Det begynte med pandaen, som vi bidro til å redde fra akutt utryddelsesfare, og har fortsatt med en rekke suksesshistorier knyttet til regnskogarbeid, ivaretakelse av de mange ressursene i havet samt kampen for Afrikas ville dyr, isbjørnen, Arktis og mye mer.

Oljefondet ut av kull Også her hjemme i Norge er listen over gode naturvernresultater lang.

En av de største milepælene var da Stortinget i vår tok den historiske beslutningen om å trekke Oljefondet ut av kullgruver og kullkraft. Ved­ taket betyr at alle selskaper med mer enn 30 prosent kull eller kull­ kraft i porteføljen skal ut av fondet – slik blant andre WWF har jobbet lenge for. Historisk var det også da Stortinget, klokken 03.00 natt til 25. mars i år, vedtok at Norge skal få en egen klimalov – en idé som opprinnelig ble lansert av WWFNorge i 2010.

Vellykket naturvern i Namibia Elefanter blir drept for elfenbenet 14 Verdens Natur, september 2015

sitt i store deler av Afrika. Men i Namibia har bestandene økt markant, takket være et natur­ vernprogram som WWF bidrar til. Suksessoppskriften er at lokal­ befolkning i ulike naturvernområder selv forvalter bestandene av ville dyr, blant annet ved å legge til rette for turisme og fotosafarier. Elefant­ bestanden i Namibia har økt fra om lag 7.500 dyr i 1995 til cirka 20.000 (2013).

Fornybarsatsing i Uganda WWF har vært med på å starte et banebrytende pilotprosjekt i Uganda, The Champion District, som gjør folk i stand til å kjøpe solcellepaneler og mer helseog miljøvennlige kokeovner.

Det er bra for både helse, miljø og økonomi. Siden 2012 har totalt 6.817 husstander anskaffet solcelle­ paneler, mens 33.095 husholdninger har kjøpt helse- og miljøvennlige kokeovner.

Statoil på vei ut av gørra I september 2014 kom gladnyheten om at Statoil hadde besluttet å legge en stor, planlagt utvidelse av tjære­sand­v irksomheten i Canada

på hylla. WWF-Norge tar dette som et tegn på at de såkalte «morgendagens helter» endelig er på vei ut av gørra. Her hjemme har WWF-Norge sammen med Greenpeace, urfolkrepresentanter, investorer, kirkesamfunn, forskere og engasjerte artister arbeidet i mange år for å få Statoil ut av den ekstremt miljøskadelige tjæresandutvinningen.

Naturvern og fredsarbeid på Balkan I det tidligere så krigsherjede VestBalkan, har WWF-Norge bidratt til et unikt naturvernsamarbeid på tvers av landegrenser og kon­ fliktlinjer – takket være det såkalte Dinaric Arc-programmet. På den tredje «Dinaric Arc Park»konferansen i Kroatia i 2014, signerte representanter for 60 naturvernområder fra åtte land (Albania, Bosnia og Herzegovina, Kroatia, Kosovo, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia) på at de vil bli medlem i et nettverk av parker og naturvernområder som WWF og samarbeidspartnere jobber for å etablere i de åtte landene.

Verdens Natur, september 2015 15

Bildet Š MARTIN HARVEY/WWF

16 Verdens Natur, september 2015

Bildet

NATTE­ RANGLER Denne vesle krabaten med det imponerende navnet Palmatogecko rangei lever i den namibiske ørkenen, rett ved kysten i Namibia.

Selv om den hører til i ørkenen, har den svømmehud mellom tærne.

Det er mindre rart enn det kan virke.

Svømmeføttene er nyttige når gekkoen skal grave hi nede i ørkensanden. Dette nattdyret lager seg og lever i hulrom nede i sanden, for der finnes det noe fuktighet i løpet av dagen. Svømmeføttene er også svært brukbare når gekkoen skal springe over den finkornede sanden.

Bildet er tatt like før sola går ned – og nattelivet tar til.

Verdens Natur, september 2015 17

© MARTIN HARVEY/WWF

BRUKER JORDAS RESSURSER I REKORDFART

Menneskene forsyner seg i rikt monn av jordas ressurser. Faktisk bruker vi så mye ressurser, at vi fra og med 13. august i år og resten av året bruker ressurser det tar mer enn ett år å gjenopprette. Det er bare mulig en begrenset periode før økosystemer kollapser.

Menneskene bruker ressurser som tilsvarer 1,6 planeter og styrer mot økologisk kollaps. Nordmenn er blant dem med størst økologisk fotavtrykk i verden.

Heidi Katrine Bang

13. august var det Earth Overshoot Day, eller jordas overforbruksdag.

Denne dagen nådde vi maksgrensen for ressursbruk for i år. Siden da og resten av året bruker menneskene på jorda ressurser som det tar mer enn ett år å gjenopprette. Earth Overshoot Day kommer stadig tidligere: I år hadde vi brukt opp

18 Verdens Natur, september 2015

ressursene seks dager tidligere enn i fjor. For femten år siden var datoen 1. oktober. Økologisk kollaps –Dette betyr alarm. Det sier seg selv at vårt overforbruk av ressurser ikke kan fortsette. For mens økonomier, befolkninger og ressursetterspørsel bare øker, forblir jo størrelsen på jorda den samme. Økologisk overforbruk er bare mulig en veldig begrenset periode før økosystemer begynner å forvitre og potensielt kollapse. Vår levemåte undergraver uerstattelige verdier og gjør utgangspunktet verre for alle som kommer etter oss. Det må nå

politikere, næringsliv og andre beslutningstakere over hele verden ta konsekvensene av, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

–Vi ser allerede konsekvensene av den økologiske sløsingen i vann­ mangel, forørkning, jorderosjon, dårligere avlinger, overbeiting, avskoging, utrydding av arter, kollaps i fiskebestander og økt konsentrasjon av karbon i atmos­ færen, fortsetter Jensen.

Jordas overforbruksdag beregnes av WWFs partner Global Footprint Network som forholdet mellom vårt forbruk av naturressurser, utslipp av klimagasser og annen forurensning, og naturens evne til å reprodusere

Earth Overshoot Day

SÅ MANGE KINA-ER TRENGER KINESERNE FOR Å OPPRETTHOLDE DAGENS RESSURSFORBRUK KINA 2,7

Og så mange land trenger disse nasjonene FRANKRIKE 1,4 USA 1,9 INDIA 2 TYSKLAND 2,1 HELLAS 2,6 STORBRITANNIA 3 EGYPT 3,2 SVEITS 3,2 ITALIA 3,8 JAPAN 5,5 VERDEN 1,6

eller ta opp i seg det vi slipper ut.

Og kjernen er altså at menneskene bruker langt mer ressurser enn vi har.

Norsk overforbruk Nordmenn er blant dem som forsyner seg rikt av naturressursene.

Dersom alle skulle levd som Ola og Kari Nordmann, ville vi trengt 2,8 jordkloder for å skaffe nok ressurser. Det går fram av årets utgave av rapporten National Footprint Accounts, som gis ut av Global Footprint Network.

Gjennomsnittsnordmannen legger ifølge rapporten beslag på 4,8 «globale hektar» - en målestokk som omfatter hva man legger beslag på av dyrket mark og beiteland, skog, nedbygde arealer – i tillegg til forbruket av fisk og utslipp av klimagasser.

Til sammen viser beregningene altså at hvis alle levde som den gjennomsnittlige nordmann, ville vi til sammen hatt behov for 2,8 jordkloder for å ha nok ressurser til å opprettholde forbruket. Dermed er Norge blant landene med størst økologisk fotavtrykk per innbygger.

Fossile land topper lista Toppen av lista domineres av store produsenter av fossil energi som Kuwait, Australia, De Forente Arabiske Emirater, Quatar, Canada og Bahrain. I alle disse landene har gjennomsnittsinnbyggeren større økologisk fotavtrykk enn i Norge.

Det samme gjelder blant andre USA og Sverige. I de fleste andre europeiske land har gjennom­snitts­ innbyggerne mindre øko­logiske fotavtrykk enn det Ola og Kari Nordmann har. De fleste ut­v iklings­ land og mellom­inntekts­land har langt lavere miljøpåvirkning per innbygger.

Verdens Natur, september 2015 19

Norge trenger ulv © TOMMY SOLBERG

TUSENVIS AV NORDMENN SIER

JA TIL ULV I NORSK NATUR!

Ulv hører hjemme i norsk natur. Den har kommet hit på egne bein og er like norsk som elg og tiur, mener WWF. Nå gir mange tusen nordmenn sin støtte til at Norge må få flere ulver og at ulven må få leve på større områder enn i dag.

I løpet av høsten skal Stortinget bestemme hvor mange ulver vi skal ha. Med dagens lave antall er ulven kritisk truet i Norge.

Men mange ønsker en levedyktig bestand av ulv i norsk natur.

Katharina Heide Paus

20 Verdens Natur, september 2015

I slutten av juni startet WWF-Norge, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr en underskriftskampanje for ulv med krav om betydelig økning av dagens bestandsmål og at ulven må få større arealer å leve på.

Etter bare to måneder har flere enn 22.000 nordmenn skrevet under på oppropet.

– Det er fantastisk å se hvor mange som engasjerer seg for ulven.

Nå har vi muligheten til å påvirke denne artens framtid i Norge. Derfor er det veldig viktig at alle som er opptatt av ulvens overlevelse i norsk natur gir beskjed til politikerne om å øke bestandsmålet, sier

WWF-Norges rovdyrekspert Sverre Lundemo.

Kritisk truet på norsk rødliste – Ulvebestanden i Norge holdes på et kunstig lavt nivå. Den er rangert som kritisk truet (CR) på norsk rødliste for arter og dagens bestandsmål har ingen faglig be­ grunnelse. Dermed er ulven dømt til å leve på et eksistensminimum, og overlever som art i Norge bare på grunn av innvandring fra Sverige, sier Lundemo.

Det er i dag bare registrert mellom 34 og 36 helnorske ulver, i tillegg kommer om lag 40 såkalte grense­

Norge trenger ulv

ulver som oppholder seg både i Norge og Sverige.

Det politisk fastsatte bestands­ målet for ulv er satt til tre helnorske valpekull per år. I 2014 ble det bare registrert to helnorske ynglinger.

Det betyr at bestandsmålet ikke ble nådd for første gang siden 2009, til tross for at det er satt så lavt.

– Med et så lavt bestandstall er det vanskelig å bekjempe innavl, og ulven vil fortsatt være kritisk truet av utryddelse. Innavl gir blant annet mindre valpekull og mindre sjanse for at valpene overlever, sier Lundemo.

Like norsk som elg og tiur Enkelte motstandere av ulv argumenterer med at ulven som finnes i Norge ikke er norsk, men russisk.

Dette brukes som et argument for å utrydde den fra norsk natur.

– Ulv hører hjemme i norsk natur.

Den har kommet hit på egne bein og er like norsk som elg og tiur. At det også finnes ulv i andre land, gir ikke norske politikere rett til å ut­ rydde den fra Norge. Om man skulle fulgt den slags argumentasjon, kunne man si at en ikke trengte å redde fjellreven fordi det finnes en stor bestand av den på Island.

Det er en tvilsom tankegang

moralsk sett, sier Lundemo. Dagens politikk tillater ikke at ulv etablerer seg utenfor ulvesonen. Ulvesonen utgjør bare 5,5 prosent av Norges landareal, og finnes i deler av Hedmark, deler av Akershus, og hele Oslo og Østfold. Utenfor sonen lever ulven en svært risikofylt tilværelse.

WWF har, i fellesskap med Natur­ vernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr, foreslått et bestands­mål på 15-20 familiegrupper ulv i Norge, hvorav minst 15 av disse må være helnorske. I tillegg foreslås ulvesonen utvidet fra 5,5 til 14,3 prosent av Norges areal.

Vi bør ha en livskraftig bestand av ulv i Norge fordi: Ulven er bra for naturen

Ulv gir opplevelse

Ulven hører naturlig hjemme i norsk natur, og i utgangspunktet er store deler av Norge gode leveområder for ulv. Uten rovdyr har vi ikke intakte økosystemer. Ulv spiller en viktig rolle øverst i næringskjeden. Den lever av hjortedyr og regulerer bestanden av rødrev og andre dyr.

Ulv gjør opplevelsen av natur rikere. Interessen for ulvene i Østmarka er et uttrykk for den opp­ levelsesverdien ulven har for mange. Bare tanken på at ulven lever og får valper så nær hovedstaden har en verdi. I våre naboland er rov­­dyrturismen en næring i vekst. Også i Norge er det interesse for dette.

Ulv har egenverdi Vi mennesker deler naturen med andre arter, og i likhet med all annen natur har ulven også en egenverdi. Det er uetisk å utrydde ulven fra norsk natur.

Norge har et internasjonalt ansvar for ulv Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og kon­ vensjonen om biologisk mangfold. I Norge har ulven vært fredet siden 1971, og det er etter natur­ mangfoldloven forbudt å utrydde ulv eller andre arter fra Norge.

Om du ennå ikke har signert oppropet, kan du gå inn på wwf.no/ulvekampanje og gi din stemme til ulven.

Verdens Natur, september 2015 21

Fotoreportasjen

NORGES STORE HAVØRN­ SUKSESS Norges havørnbestand er en stor natur­ vernsuksess. – Dette er et resultat av 40 års godt arbeid. Men nye trusler gjør at vi fort­satt må jobbe for å ta vare på havørnen, sier Sverre Lundemo i WWF. Tekst: Ingunn Lund-Vang Foto: Ingun A. Mæhlum

Havørnen var nesten utryddet i Norge før den ble fredet i 1968.

Fredningen av havørnen er en av de største naturvernsuksessene i Norge. Vi har i dag den største havørnbestanden i Europa med en tredel av den samlede europeiske bestanden.

–Det er takket være havørn­ prosjektet, som WWF var med og tok initiativ til, at havørna nå har en stor og livskraftig bestand i Norge.

«Prosjekt havørn» ble etablert i 1975

I løpet av noen korte sommermåneder besøker Silja Sletten mange ørnereir.

Ungene må merkes før de blir flyvedyktige i juli måned.

22 Verdens Natur, september 2015

Fotoreportasjen

Trond Johnsen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) er med når prøvene tas og fuglene merkes.

og følges av Norsk Ornitologisk forening, forteller WWFs rovdyrekspert Sverre Lundemo.

Flere trusler Iltre havørnunger og utilgjengelige reir er bare noen av utfordringene forskerne har når de arbeider i det vakre skogsområdet på Sør-Senja.

Silja Sletten fullførte sin master­ studie om havørn i fjor høst og kart­legging av miljøgifter i havørn er en viktig del av hennes arbeid og i arbeidet generelt med å bevare havørnbestanden i Norge.

For selv om det går godt for hav­ ørnen nå, er det fremdeles faktorer som kan true bestanden på sikt.

Slettens masterstudie inn­går som del av et forskningsprosjekt i regi av Norsk institutt for natur­

forskning (NINA) og Universitetet i Tromsø -Norges arktiske uni­ versitet. Målet er å skaffe kunnskap om hvordan hekke­bestanden av havørn i Troms og deler av Vesterålen påvirkes av fødetilgang, miljøgiftbelastning og andre po­ tensielle trusler, som for eksempel planlagte vindmølleparker.

Måles fra topp til tå På Sør-Senja tar Sletten blodprøve fra en blodåre i vingene og napper ut et par brystfjær fra ungene. Materialet analyseres for å finne ut hvilke, og hvor mye, miljøgifter ungene har fått i seg hittil. Dette er det attende reiret hun og Trond Johnsen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) besøker i løpet av en kort sommersesong. Merkingen må

nemlig gjennomføres før havørnungene blir flyvedyktige i løpet av juli måned.

– Merkingen av havørna er en del av prosedyren vi utfører når vi er i reirene og tar prøver av ungene.

Vi tar forskjellige biologiske mål som vingelengde, lengde og bredde på tars (beina), lengde og bredde på nebb og skalle, samt blodog fjær­prøver. Ørneungene blir merket med en ring med landskode og en ring med årskode. Dette gjøres så vi kan få inn data på obser­vasjoner av disse i ettertid, forteller Sletten.

Miljøgifter og klima Havørnen brukes som en indikator på hvordan miljøet er der den lever.

Ettersom den er på toppen av

Verdens Natur, september 2015 23

Fotoreportasjen

Havørnungene er ikke redde, men forstår nok ikke helt hva som foregår. Havørnforeldrene, som er redd for mennesker, flyr i sirkel over forskerne og skriker ut varselskrik.

Silja Sletten fullførte sin masterstudie om havørn i fjor høst. Kartlegging av miljøgifter i havørn er en viktig del av hennes arbeid.

24 Verdens Natur, september 2015

Fotoreportasjen

Havungeørneungene merkes med en ring med landskode og en ring med årskode.

Dette gjøres slik at forskerne kan få inn data på observasjoner av disse i ettertid.

På Sør-Senja ble det tatt prøver av totalt 35 ørneunger over to år (2011 og 2012). Ungene ble målt og blod samlet. Når prøvene er tatt, blir blodet analysert for forskjellige typer miljøgifter.

Verdens Natur, september 2015 25

Fotoreportasjen

Foto: Omar Sejnæs

Når alle prøvene er tatt, skal havørnungene tilbake til ørnereiret.

26 Verdens Natur, september 2015

hekkesesongen, kan dette på­v irke hekke­suksessen til havørnen i negativ retning, sier Sletten.

Fra nord til sør Det finnes i dag mellom 3.500 og 4.000 territorielle havørnpar i Norge. Havørnen, som er en kystog fjordfugl, hekker hovedsakelig langs kysten fra Finnmark til VestAgder. Men det finnes havørn­ territorier helt til svenskegrensa, og den første vellykkede hekkingen i Oslofjorden skjedde i 2008, hele 40 år etter fredningen. I tillegg observeres havørna jevnlig i de indre delene av Østlandet.

– I en lang periode var jakt den viktigste dødsårsaken, men i dag, etter nesten 40 år med fredning, er det andre utfordringer de står overfor; miljø­g ifter, fauna­k rimi­ nalitet gjennom ulovlig jakt eller eggsamling, vindmøller og for­ styrrelser ved hekkeplassen.

– Derfor er det viktig at arbeidet med å ta vare på havørn får fortsette, sier Lundemo i WWF.

© OMAR SEJNÆS

næringskjeden, vil miljøgiftbelastningen være høy.

– Vi vet for lite om hvor alvorlige disse effektene er, men det er grunn til bekymring når ørneungene alle­ rede ved 5-8 ukers alder har be­ tydelige mengder miljøgifter i kroppen. Det er derfor viktig å følge opp målingene for å få en lengre tidsserie. Resultatet fra mitt studie og tidligere studier viser at miljøgifter fremdeles kan ha negative effekter på havørnunger.

I tillegg har det i nyere tid vist seg at vindturbiner påvirker havørna negativt, sier Slettan.

Også klimaendringene utgjør en potensiell trussel mot havørnbestanden.

– Det er litt vanskelig å svare på hva slags konsekvenser klimaendringer har for havørnen. Den vil mest sann­synligvis kunne tilpasse seg ved endring i mattilgang, men hvis klimaendringene fører til mer ekstrem­vær som nedbør eller mye skiftende vær og med snø som legger seg i reirene ved oppstarten av

Fotograf Ingun A. Mæhlum Ingun A. Mæhlum er dokumentar- og reportasje­ fotograf bosatt i Tromsø. Hun har fotografert nord­ områdene i 17 år, med hovedfokus på å dokumentere hverdagsliv. I 2013 ga hun ut boka Barentsportretter – en reise på tvers sammen med Arne Egil Tønset, der de fortalte hverdagshistorier fra de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Russland. Klima, vær og natur er ofte hardt, og det påvirker hvordan folk velger å leve i nord.

Verdens Natur, september 2015 27

Naturvenn © YINA CHAN

ETTERLYST: KORTREIST VASKEMASKIN Er det for lite humor i miljøbudskapet?

Ja… jo... nei. Miljøutsiktene er i seg selv svært lite morsomme, men humor er et fiffig virkemiddel når man trenger å bli hørt. Man må lokke med noe gøy og så dundre inn med nådeløse fakta mens man har oppmerksomheten.

Hva er din beste naturopplevelse?

Terje ektemann og jeg tilbragte to døgn i teltleir ved Masai Mara i 2012. Det var som å flytte inn i en Disney-film, vi var ikke for­ beredt på å se så mange arter gresse sammen. En tidlig morgen fikk vi opp­leve leopardens frokost høyt oppe i et tre, vi var så nær at vi hørte knasing i bein. Jeg var bergtatt, liv­redd og utslitt, for ikke å snakke om søvnløs. Tynne teltvegger føltes liksom ikke så trygt...

Ingrid Bjørnov ville forbudt engangsgriller om hun ble miljøminister og dessuten delt ut en hagesaks som takk til alle roseeiere som graver opp lupinene sine. Miljøinnsatsen ellers er det lite å utsette på, men det kan være vrient å finne kortreist vaskemaskin og etiske joggesko for den som jakter på det.

NATURVENN Ingrid Bjørnov, musiker og artist

28 Verdens Natur, september 2015

…og din verste naturopplevelse?

Jeg sliter med trange zoologiske hager der store, stressa kattedyr går i sirkel på alt for liten plass.

Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Først ville jeg ha forbudt engangs­ griller. Hvis jeg hadde hatt noen midler å bruke ville jeg ha montert store gassgriller i store parker og på offentlige strender, så folk for en billig penge kunne grille selv. Deretter slengt opp masse drikkefontener så vi slapp å kjøpe flaskevann, hvilket jeg mener er tøys i Norge. Deretter ville jeg ha flyttet oppdrettsnæringen på land.

Jeg lever sammen med en lakse­ fisker og har gjennom årene lært mye om hvor store skader rømt,

genmanipulert, antibiotika-infisert oppdrettslaks gjør i fjorder og elver.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Jeg dyrker grønt, spiser grønt, snakker til grønt og komposterer så det svir.

Planter trær, gjødsler økologisk, spiser så mye kortreist jeg får til og bruker ikke sprøytemidler i åkeren. Og så har vi jordvarme og jordkjeller. Samtidig kjører jeg bensinbil og flyr masse, så jeg tror ikke mitt personlige miljøregnskap nødvendigvis er så lekkert.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Jeg vil dele ut en god rosesaks til alle hageeiere som graver opp og brenner lupinene sine. Det er skremmende å se hvor mye ugagn den vakre blomsten gjør når den får spre seg ukontrollert. … og hvem er miljøsynder?

Alle synder enten aktivt eller passivt. Så lenge havet er søplebøtte og fornybar energi bare utgjør en brøkdel av vårt forbruk, er det Stortinget som må holde industri og næringsliv i nakken. Men alle vi forbrukere bidrar til elendigheten ved å velge enkleste og billigste løsning fremfor å bruke hue.

Samtidig synes jeg det er vrient å finne kortreist vaskemaskin og etiske joggesko.

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Da ville jeg dratt på tur med Johanne og Kristine Thybo-Hansen.

Hvis en av dem holder vakt ute, og en inne, kan jeg sove trygt.

Quiz

1. De fleste ville løver lever som kjent i Afrika, men det finnes også en asiatisk løverase som lever vilt, men kun i ett land. Hvilket?

2. Nettleseren Mozilla Firefox er en av de mest populære nettleserne.

Men visste du at Firefox også er en, av flere, engelske betegnelser på et utrydningstruet dyr. Hvilket dyr?

3. Hvilken fugl er den eneste som kan fly baklengs?

4. Hvor lenge går en elefant drektig?

5. I hvilken verdensdel lever det ville lamaer?

6. Indisk kobra er en kobraslange som lever i Asia og Afrika. Vet du et annet, og kanskje mer brukt, navn på denne slangen? Hint: Navnet blir også brukt som nedsettende betegnelse på folk med briller.

7. Charles Darwin utviklet deler av sin evolusjonsteori etter et besøk på en øygruppe omlag 1000 km utenfor kysten av Ecuador. Hva heter denne øygruppen?

8. Exxon Valdez-ulykken er blant de verste oljekatastrofene i historien.

33.000 tonn råolje lekket ut i Prince William Sound utenfor Alaska og truet leveområdene til blant annet sjøfugl, fisk og spekkhuggere.

Hvilket år var Exxon Valdez ulykken?

9. Hva heter det høyeste fjellet i verden som ligger på en øy?

10. Dersom alle mennesker i verden hadde hatt det samme forbruket av naturressurser som gjennomsnittsnordmannen ville vi hatt behov for 2,8 jordkloder.

Hvor mange jordkloder hadde vi hatt behov for dersom hele verden

hadde hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig person fra Kuwait?

© ILLUSTRASJON MALIN REDVALL/WWW.REDDESIGN.NO

MILJØQUIZ 11. Påfuglen er for de fleste mest kjent for de enorme og fargerike fjærene sine. Er det hunnen eller hannen som har slike imponerende fjær?

12. Topaz Solar-anlegget er et av verdens største solkraftanlegg med en årlig produksjon på ca 1.100 GWh. I hvilket land ligger det?

13. Lever det ville ulver på Grønland?

14. Donau er Europas nest lengste elv, kun Volga er lengre. Hvilke fire hovedsteder renner Donau gjennom?

15. De fleste svaner er som kjent hvite, men det finnes også en svaneart som er svart. Hvor lever det svarte svaner i det fri?

LES SVARET I ET SPEIL! 7. Galapagosøyene 6. Brilleslange 5. Sør-Amerika nesten to år.

4. Mellom 620 og 680 dager. Altså 3. Kolibri WWF har i logoen sin. ikke i slekt med kjempepandaen og Red Bear Cat. Den er forøvrig den også blant annet Red Panda 2. Rød Panda. På engelsk kalles i øst. i vest til sentrale strøk av India tiden fantes det løver fra Hellas i delstaten Gujarat i India. Før i kun i et svært begrenset område 1. India. Den asiatiske løven lever

forsyner omlag 160.000 12. California, USA. Anlegget lange stilker bakerst. og har for det meste kun noen mesteparten av hårene på halen parringssesong mister hannen påfuglhunnen. Utenfor blant annet til å imponere 11. Hannen. Fjærene brukes som man g jør i Kuwait. mennesker i verden hadde levd jordkloder dersom alle 10. Vi ville hatt behov for 5.1 av Ny-Guinea. ligger på den indonesiske delen 9. Puncak Jaya(4884 m.o.h). Fjellet 8. 1989

Zealand. tillegg er de innført til New Australia og på Tasmania. I 15. Det lever svarte svaner i Beograd(Serbia) (Slovakia), Budapest(Ungarn) og 14. Wien(Østerrike), Bratislava omlag 100 ulver. dag har Grønland en bestand på ble observert på nytt i 1984. I vendte tilbake på 1980-tallet og Grønland på 1930-tallet, men 13. Ja. Ulven ble utryddet på hjem med strøm. g jennomsnittlige California-

Verdens Natur, september 2015 29

Partnersamarbeid © HEIDI KATRINE BANG

Jens B. Raanaas (t.h.) og familiebedriften PALS fikk pandabrødet til Norge. I snart 20 år har brødet gitt inntekter til WWFs arbeid. Baker Jan Erik Pedersen i Mjøndalen forteller at det fort kan bli krise om hyllene er tomme for brødet med den gjenkjennelige pandaen på posen.

MATNYTTIG MILJØVERN Jens B. Raanaas i PALS mener pandabrødet smaker like godt som da han først introduserte det i Norge for 20 år siden.

Heidi Katrine Bang

30 Verdens Natur, september 2015

Hos Høibakks konditori AS i Mjøndalen er tonen hjertelig mellom administrerende direktør Jens B. Raanaas i næringsmiddelprodusenten PALS og baker Jan Erik Pedersen. I brødhylla er det særlig ett brød som skiller seg ut: Pandabrødet, med den lett gjenkjennelige WWF-pandaen på posen.

– Dersom vi har for lite panda­ brød en dag, blir det krise, forteller baker Pedersen.

Idé fra Nederland For pandabrødet selger som varme brød skal, det er fortsatt populært etter snart 20 år i bakerier og butikker rundt om i Norge. Det bekrefter Raanaas, som var mannen som fikk pandabrødet til Norge. For hvert pandabrød som selges, går 40 øre til WWFs arbeid. Det har gitt verdifull støtte til innsatsen for miljø

og natur i to tiår.

– Pandabrødet ble opprinnelig solgt i Nederland og så fikk vi forespørsel om det var noe vi kunne lage her i Norge. Og det syntes vi jo var en god idé, forteller Raanaas.

Brødet, eller den patenterte melblandingen, er likevel ikke lik som i Nederland.

– Nei du, brødsmaken er ulik fra land til land, så brødet vi selger her er tilpasset norsk smak. Det ble først veldig populært i Midt-Norge og Nord-Norge, forteller Raanaas.

Miljøengasjert baker Daglig kommer faste kunder innom konditoriet i Mjøndalen og kjøper pandabrød. Baker Pedersen selger både store brød som passer til familier og mindre brød til små husholdninger. Pedersen tilbyr også pandarundstykker.

Partnersamarbeid

Samarbeid om en grønnere framtid – Jeg er opptatt av å begrense mat­svinn, og derfor fant vi ut at det var lurt å lage mindre brød.

Det setter særlig eldre og enslige pris på. Og de brødene som ikke blir solgt i løpet av en dag, fryser vi ned og selger til redusert pris til en barnehage i nærheten. Det er mye man kan gjøre for å unngå å kaste mat, sier Pedersen, som har laget og solgt pandabrød i de ti årene han har drevet Høibakks konditori.

–Jeg tror nok jeg kan si at de som baker og selger pandabrødet er mennesker med en riktig og bevisst holdning til miljøet, sier Raanaas.

WWF-partnere

Arktis og Afrika Om sitt personlige miljøengasjement forteller Raanaas at det særlig er to områder av WWFs arbeid som opptar ham i dag: Arbeidet for å hindre klimaendringene i Arktis og kampen mot ulovlig jakt og handel med truede dyrearter.

– Jeg er bekymret for mange ting, men issmeltingen og konsekvensene vi ser av den er helt spesielt. Is­ bjørnen som står igjen på et isflak på størrelse med en sopp, gjør inntrykk. Og på reiser til Afrika har jeg selv sett konsekvensene av krypskytingen, neshorn med avkappede horn, sier Raanaas.

– Det er viktig å bidra på flere måter. Vi har det så innmari godt her i Norge og jeg synes vi har et ansvar for å støtte og hjelpe. Om jeg tror flere begynner å tenke på miljøet? Jo, de gjør nok det, men ikke i så stor grad som de burde gjort. Det er veldig mye bruk og kast i samfunnet vårt. Det er mye å ta tak i, avslutter han. © HEIDI KATRINE BANG

Stopp en hal!

Næringsmiddelprodusenten PALS er den bedriften WWF har hatt lengst samarbeid med, og alt startet for 20 år siden. Pandabrødet har vært og er en viktig del av samar­ beidet, men Raanaas personlig og PALS har også bidratt til WWFs arbeid på andre områder, blant annet til Earth Hour-kampanjen.

– Jeg ble introdusert for WWF av en bekjent, og jeg fikk sansen for måten organisasjonen tenker på. Det var en grunnholdning i organisasjonen om at man ønsket å endre forbrukskulturen, rett og slett si stopp en hal! Jeg mente det var viktig å støtte og få opp og fram en dyktig organisasjon som kunne drive seriøst lobbyog påvirkningsarbeid uten nød­ vendigvis å klatre i fabrikkpipene.

WWF hadde en saklig og faglig måte å jobbe som fascinerte meg, forteller Raanaas.

– Hva tenker du om organisa­ sjonen i dag, etter 20 år? Er den blitt det du håpet på?

– Ja, jeg føler jeg kan si det. WWF står fast på sin grunnholdning og sine virkemidler.

– Burde vi gjøre noe annerledes?

– Det er ikke lett å svare på, men

kanskje kunne det vært lettere å kommunisere om arbeidet der­som det var flere lokale saker. Miljø­ arbeid langt unna, som i Afrika, kan ofte virke så stort og fjernt at det blir vanskelig for folk å ta det inn.

Andre samarbeidspartnere Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Norstat Norge AS Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, september 2015 31