Vn 4 2014 issue

Verdens Natur

MAGASIN DESEMBER

2014

GRØNNE KINESERE

DRAMATISK JAKT

STATUS FOR JORDA

UNIKT MØTE

WWF bidrar til renere luft i Kina.

Ulovlig elefantjakt på liv og død.

Verdens natur er kraftig redusert.

Se et sjeldent blinkskudd av gaupe!

Side 20

Side 4

Side 10

Side 22

Leder

3

© WWF-NORGE/HELENA BERGMAN

INNHOLD

Ulovlig jakt Les den dramatiske historien om elefantbabyen Musolole.

Et annerledes juletre

s. 9

Statusrapport for jorda

s.10

Tett på isbjørn

s. 12

Pøbel til jul

Bildet

s. 16

Hvorfor ser WWFs julegran ut som en pøbel? side 9

Miljøvern nytter!

s. 18

Grønt i Kina

s. 20

Fotoreportasje: Unikt møte med gaupe

s. 22

Naturvenn: Hans Olav Lahlum

s. 28

Visste du at…? og Quiz

s. 29

Finner framtidens løsninger sammen

s. 30

side 4 © ANNA ELIZABETH MOHR

s. 4

©

Ulovlig jakt på liv og død

Et liv med isbjørn Få har et tettere forhold til isbjørn enn Monica Kristensen Solås. side 12 © NICK COBBING

Fornybart i Kina WWF bidrar til grønnere byer og renere luft i Kina. side 20 © FREDIK ARFF

Priser alenemødre Hans Olav Lahlum vet hvem som best fortjener miljøpris. side 28

2 Verdens Natur, desember 2014

Leder © FREDRIK MYHRE

ET UTROLIG VIKTIG ÅR – TAKK FOR DIN STØTTE! 2014 har vært et begivenhetsrikt år for oss i WWF. Vi har bidratt til viktige miljøseiere både i Norge og inter­ nasjonalt.

Her er noe: Vi har sørget for å stille politikerne til veggs i spørsmål om skogvern, truede arter, klima og oljefondets investeringer. Flere av disse sakene kan du lese mer om i dette bladet.

I høst presenterte WWF en om­ fattende statusrapport for jordas tilstand: Living Planet Report 2014.

Konklusjonen i den er at det aldri har stått verre til for det biologiske mangfoldet på jorda. Faktisk er verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier halvert på bare 40 år. Årsakene til denne dramatiske utviklingen er først og fremst at leveområdene deres forsvinner, naturen ødelegges av ikke-bærekraftig jakt og fiske, og klim­aendringer. Noe alvorlig er i ferd med å skje.

Skal vi hindre at den negative ut­ viklingen fortsetter, må vi handle nå. Jeg er derfor glad for at det er en markant endring både blant politikere, næringslivsfolk og i mediene: Alvoret ser ut til å ha sunket inn.

Klima­debatten pågår i beste sendetid, med de viktigste beslutningstakerne. Men det er fortsatt et godt stykke mellom de flotte festtalene og konkret handling.

Regjeringen har fått mye kritikk, også fra WWF, for manglende klim­ asatsing. Det nytter ikke lenger for norske politikere å sno seg unna klimaforpliktelsene!

At vanlige mennesker bryr seg om planeten vår, har vi følt lenge – ikke minst med oppslutningen rundt Earth Hour som i år ble rekordstor.

I hele 162 land slukket mennesker lyset i én time for å sende et sam­ stemt budskap: Klimakrisen må komme under kontroll! Og da FNs generalsekretær Ban Ki-moon kalte verdens ledere til møte i New York i september for å få konkrete forslag til klimatiltak, samlet 400.000 mennesker seg til en historisk klimamarsj utenfor møterommene. Jeg og WWF vil

fortsette å stå på barrikadene for verdens natur, klima og en bedre fremtid, og når vi når målene våre gir det en enorm motivasjon til å for­t ­sette innsatsen. At vi har deg med på laget gjør hele forskjellen - takk for at du støtter oss!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Layout: Malin Redvall

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Papir: Novapress Silk 115g

E-post: post@wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Hjemmeside: www.wwf.no

Produksjonsansvarlig: PoliNor (FSC-godkjent) Forsideillustrasjon: Anna Elizabeth Mohr

Verdens Natur, desember 2014 3

Stopp handelen som dreper

Elefantbabyen Musolole gjemte seg i noen busker mens krypskyttere angrep resten av flokken i den zambiske nasjonalparken Sioma Ngewezi en oktoberdag i 2011.

ULOVLIG ELEFANTJAKT PÅ LIV OG DØD

Sitali Musolole var en mann i midten av trettiårene som bodde i landsbyen Ngweze like ved grensen til nasjonalparken Sioma Ngwezi i sørvest-Zambia. Dette er den tredje største nasjonalparken i landet, hvor det lever både elefanter, løver, leoparder, hyener, geparder, sjiraffer og sebraer.

Dyrebestandene i parken har vært utsatt for omfattende krypskyting de senere årene, knyttet til ulovlig handel med truede dyrearter, men ville dyr er nå i ferd med Elefantbabyen gjemte seg i noen bus- antallet å øke igjen.

– I 2009 bidro WWF til ker mens krypskyttere angrep resten oppstarten av et lokalt styrt av flokken. Elefanten reddet livet, naturvernprosjekt i dette området.

Sitali Musolole var tidlig interessert mens en av viltvokterne ofret sitt. i arbeidet. Han ble sekretær for Tekst: Helena Bergman og Bente Bakken landsbyens Village Action Group, Foto: Helena Bergman som er en lokalt valgt gruppe som tar del i forvaltningen av

4 Verdens Natur, desember 2014

naturressursene, forteller Nyambe Nyame, landsjef hos WWF i Zambia.

I 2011 gjennomførte Musolole et treningskurs i regi av WWF og zambiske miljø­myndigheter og ble deretter utstasjonert i og rundt Sioma Ngewezi nasjonal­park.

Musolole var en dyktig viltvokter og godt likt og re­spektert blant sine kollegaer fra landsbyen, WWF og de zambiske myndighetene.

Han arbeidet ved hovedkvarteret i parken, men dro også på patruljer hvis det var nødvendig.

Drept på jobb Den 22. oktober 2011, var Musolole og et knippe andre viltvoktere på patrulje da de støtte på en gruppe krypskyttere nær landsbyen Kaale.

Det kom til skuddveks­linger, og Musolole ble drept.

Stopp handelen som dreper

Traumatisert elefantbaby Først etter to dager klarte viltvokterne å få kontroll over området. Det var da de oppdaget en foreldre­løs elefantbaby som gjemte seg i noen busker like ved stedet hvor Musolole falt om.

Den var redd og traumatisert etter påkjenningen, men vilt­ vokterne klarte å få tak i den og senere transportere den til «elefant­barne­­hjemmet» Lilayi nær hoved­staden Lusaka. Der ble den tatt hånd om og fikk etter hvert navnet Musolole – til minne om mannen som døde mens han forsøkte å beskytte elefantene.

På barnehjemmet lever også andre elefantunger som har mistet foreldrene og stammen sin på grunn av krypskyting eller annen menneskelig påvirkning.

De som er så unge at de fortsatt er avhengige av melk, får en spesiell erstatningsblanding hver tredje time. Etter hvert vokser de, leker og lærer i så naturlige omgivelser som mulig, før de overflyttes til et annet «barnehjem» i nasjonal­­ parken Kafue. Herfra blir de gradvis re-introdusert til et liv i det fri.

Etter at viltvokterne reddet babyelefanten, ble den transportert til et «elefantbarnehjem» nær hovedstaden Lusaka, hvor den ble tatt hånd om og etter hvert fikk navnet Musolole – til minne om mannen som døde mens han forsøkte å beskytte elefantflokken.

Ulovlig handel WWF har siden 2012 drevet en glo­bal kampanje mot kryp­ skyting og ulovlig handel med truede arter. Dette er en av verdens største organiserte kriminaliteter, som ikke bare påvirker dyr og natur, men også mennesker og lokal og re­g ional sikkerhet og utvikling. Kryp­ skyting tapper lokalsamfunn for viktige ressurser, og overskuddet fra den ulovlige handelen pløyes ofte tilbake i våpen- og nar­kotika­ virksomhet samt finansiering av terrorgrupper som Al-Shabaab.

Elefantbestandene i Sentral-

Verdens Natur, desember 2014 5

Stopp handelen som dreper

Etter hvert som elefantbabyen Musolole blir større og tryggere, skal den overflyttes til et annet «barnehjem» i nasjonalparken Kafue. Herfra blir den gradvis re-introdusert til et liv i det fri.

Afrika har vært spesielt utsatte.

En rapport fra Wildlife Conservation Society (WCS) viser at elefantbestanden her har sunket med mer enn 60 prosent bare det siste tiåret.

Dersom denne utviklingen ikke snur, kan elefanter være utryddet i denne regionen om kort tid, kanskje allerede i løpet av det neste tiåret.

– Dette er skremmende tall som understreker behovet for hurtig handling. Ikke bare bestandene rammes: Viltvoktere blir drept mens de forsøker å beskytte dyrene, og utviklingsland robbes for viktige ressurser, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge – og refererer nye tall som viser at minst 20.000 elefanter ble drept ulovlig i Sentral-Afrika i fjor. Det er omtrent det samme som året før, da 22.000 elefanter led samme skjebne, sammen med mer enn 1.000 neshorn i Sør-Afrika alene.

6 Verdens Natur, desember 2014

Viktige skritt i riktig retning Heldigvis skjer det positive ting, blant annet i det sørlige Afrika.

WWF signerte nylig en intensjonsavtale med the Southern African Development Community (SADC), en sammenslutning bestående av 15 sørafrikanske land, deriblant Zambia. Avtalen skisserer samarbeid innenfor en rekke områder – blant annet beskyttelse av ville dyrebestander.

I februar havnet truede dyrearter også på en internasjonalt profilert arena: Etter en to dagers konferanse i London, ledet av den britiske stats­ ministeren David Cameron og Prins Charles, forpliktet 46 nasjoner seg til å bekjempe ulovlig handel med truede dyrearter. En avtale ble signert, hvor landene lovet «beslutt­ som og rask handling».

– Et av tiltakene som ble godkjent av landene omfatter at produkter fra

ulovlig handel med truede dyrearter fjernes fra markedene. Det er også inngått en avtale om å styrke politi­ arbeidet og sikre at et effektivt juridisk rammeverk er på plass.

I tillegg skal det jobbes for å fremme bærekraftig livsgrunnlag hos de truede artene, gjennom blant annet å involvere lokalsamfunn på en positiv måte, forklarer Nina Jensen.

Stopp handelen som dreper © GERNANT MAGNIN/WWF-NETHERLANDS

Mer enn 1.000 viltvoktere har mistet livet på jobb de siste ti årene. Her er noen av deres modige kollegaer som er tilknyttet Bangweulu-våtområdene i Zambia.

Guinea Gabon

Kongo

Demokratiske Uganda republikken Kenya Kongo Rwanda Burundi

Bangweuluvåtområdene

Tanzania

Angola Malawi

Zambia Zimbabwe

Mosambik

Namibia Botswana Nasjonalparken Sioma Ngwezi

Lesotho Sør-Afrika

Vesle Musolole ble heldigvis ikke en av de minst 20.000 afrikanske elefantene som drepes av krypskyttere hvert år.

Verdens Natur, desember 2014 7

God jul!

START DIN EGEN JULEINNSAMLING!

GI EN JULEGAVE MED MENING! Tigeren er et av mange fantastiske dyr som er sterkt utrydningstruet. Gir du en ekstra julegave til WWF, bidrar du til å bevare disse dyrene og naturen de lever i.

SLIK KAN DU STØTTE

Din familie, dine venner og dine kollegaer kan bidra til å stoppe ulovlig handel med utrydningstruede dyr. Start din egen juleinnsamling på MINAKSJON.WWF.NO!

Juleaksjon

Elefant

Tiger

Neshorn

8 Verdens Natur, desember 2014

1. BESØK MINAKSJON.WWF.NO 2. VELG HVA DU VIL SAMLE INN TIL 3. START INNSAMLINGEN! minaksjon.wwf.no

© Roger Leguen / WWF-Canon

Send “WWF «WWFGAVE” JUL» til Send til 2377 2377 og og gi 100 kr til WWFs arbeid.

Du gi 100 kr til WWFs arbeid. Du vil motta motta link linktil tiletetgavekort gavekortdu vil du kan skrive ut, som du kan kan skrive ut, som du kan bruke bruke hvis du ønsker å gaven hvis du ønsker å gi gavengipå på vegne av noen du er glad vegne av noen du er glad i. i.

SEND ET JULEKORT!

Ønsker du du åå sende sende et etvakkert vakkert julekort og samtidig støtte julekort og samtidig støtte en en god sak? du bestille god sak?

Nå Nå kankan du bestille WWFs julekort med nydelige WWFs julekort med nydelige motiver, og samtidig samtidigstøtte støttevårt vårt arbeid for en levende arbeid for en levende planet. Se planet.

Se mer mer på wwwf.no/julekort. på wwf.no/julekort.

God jul!

EN RIKTIG GOD PØBELJUL! Det er ikke noe typisk juletre som pryder forsiden av dette nummeret av Verdens Natur.

Tekst: Jon Bjartnes

GOD

E S LE

RE !

Juletreet på forsiden er rett og slett en pøbeljulegran. Det samme bildet preger julekortene som i disse dager sendes fra WWF til en rekke støttespillere, meningsmotstandere, politikere, næringslivsfolk og journalister. For også når det er jul, kan vi sende viktige budskap, mener vi.

Vi i WWF har ikke et vondt ord å si om de julegranene som snart skal pyntes i de tusen hjem. Men visste du at noe så uskyldig som grantrær kan lage masse trøbbel i naturen?

Problemene kan oppstå når det plantes gran i områder der den ikke hører naturlig hjemme. Da kan grantrærne fortrenge andre planter og forandre levekårene til alle slags andre arter: dyr, fugler, insekter, sopp – og folk.

«Pøbelgran» er en betegnelse på gran som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Norge, altså på Vestlandet og nord for Saltfjellet, og opp­komlingene som har spredt seg fra disse gran­ plantasjene. Begrepet in­k luderer både norsk og utenlandsk gran og stammer fra biologen Knut Fægri (1909-2001) som konsekvent omtalte gran på Vestlandet på denne måten.

I WWF vil vi at all pøbelgran skal svartelistes og være forbudt å plante ut, fordi fremmede treslag utgjør en stor trussel mot mangfoldet i naturen. For ordens skyld: Små pøbelgraner inne med julepynt har vi ingenting imot. Illustrasjonen er utarbeidet av WWFs grafiske designer Anna Elizabeth Mohr.

JUL TIL ALLE VÅRE

Verdens Natur, desember 2014 9

«Living planet report 2014» © ROGER LEGUEN / WWF-CANON

DRAMATISK FOR VERDENS NATUR

Verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier er halvert på bare 40 år. Det viser WWFs nye Living Planet Report.

Tekst: Heidi Katrine Bang

10 Verdens Natur, desember 2014

«Living planet report 2014»

Denne trefrosken (Hypsiboas ornatissimus) fra Fransk Guyana lever i beste velgående. Men ifølge WWFs Living Planet Report har en lang rekke bestander av andre amfibier, i likhet med reptiler, fisk, fugler og pattedyr, gått kraftig tilbake de siste 40 årene.

REPORT

– Planeten er under et enormt press.

En rekke dyrebestander er halvert i takt med at menneskets ressurs­ bruk har økt langt over jordas tåleevne, slår WWFs fagsjef Arild Skedsmo fast. For tiende gang har WWF avgitt en omfattende statusrapport for jordas tilstand med Living Planet Report. Rapporten, som kommer annethvert år, er en gjennomgang av hvordan menneskets økologiske fotavtrykk påvirker arter og bio­logisk mangfold. Hovedkonklu­sjonen i år er at det aldri har stått verre til for det biologiske mangfoldet på jorda enn nå. The Living Planet Index måler utviklingen for mer enn ti tusen bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier. Den viser en nedgang på hele 52 prosent i perioden mellom 1970 og 2010.

Dette er en langt større nedgang enn det som er påvist tidligere.

– Med velferdsutviklingen er det ventet at ytterligere 3 milliarder mennesker tar skrittet over i mid­ del­k lassen de neste tiårene – med økt kjøpekraft og krav til komfort og varer og tjenester. Det krever en radikal omlegging av vårt ressursforbruk om jorda skal takle det, sier Skedsmo.

Jakt og klima Dyrebestander er i kraftig nedgang i alle verdenshjørner, men tapet er størst i tropiske strøk. Utviklingen er mest dramatisk i Sør-Amerika der det er påvist en nedgang på hele 83 prosent.De fremste årsakene til nedgang i bestandene er tap og degradering av leveområder, og ikke-bærekraftig jakt og fiske.

Det er ventet at de globale klima­ endringene vil legge ytterligere press på naturen framover.

Ferskvannsarter er hardest rammet med en gjennomsnittlig nedgang

IN T

i bestandene på 76 prosent. Be­ stander av så vel marine arter som arter på land ble redusert med 39 prosent mellom 1970 og 2010.

10 verstingland I hele 86 land i verden er forbruket av naturressursene høyere enn det økosystemene makter å gjenopprette i løpet av ett år. Samtidig er det enorme forskjeller på de ulike landenes økologiske fotavtrykk.

Inn­­byggerne i rike land har i snittet øko­logisk fotavtrykk, eller forbruk av naturressurser, som er fem ganger så stort som innbyggerne i lavinntektsland.

– Det er en enorm urettferdighet i at det er de rikeste som står for den største ressursbruken og de fattigste som er mest utsatt for utfordringene som kommer av blant annet men­ neske­skapte klimaendringer. Dette er utfordringene vi nå skyver over på våre barn, sier Skedsmo.

Miljø er økonomi Skedsmo tror likevel at en annen, mer bærekraftig utvikling vil presse seg fram fordi miljøinteressene i økende grad sammenfaller med økonomiske interesser: – Knapphet på mat, vann og energi kommer til å bli dom­ i­nerende drivkrefter for sam­ funnsutviklingen fremover. Den gode nyheten er at det i praksis innebærer at økonomiske og miljø­messige interesser blir sammenfallende. De som klare å levere god forvaltning av naturressursene, fornybare energiløsninger og effektiv bruk av energi og råvarer vil være vinnerne i den nye økonomien hvor ressursknapphet er en dominerende drivkraft, sier fagsjefen.

2014

Living Planet Report 2014

Species and space s, people and place s

10 land med størst økologisk fotavtrykk per innbygger* 1. Kuwait 2. Qatar 3. De forente arabiske emirater 4. Danmark 5. Belgia 6. Trinidad og Tobago 7. Singapore 8. USA 9. Bahrain 10. Sverige *Norge er ikke med i denne internasjonale statistikken på grunn av usikkert tallmateriale.

Living Planet Report kan lastes ned fra:

www.wwf.no.

Verdens Natur, desember 2014 11

Et liv med isbjørn

ET LIV MED ISBJØRN

– Vår egoisme ødelegger for andre arter.

Isbjørnen er blitt selve symboldyret for den utviklingen, sier polfarer og forfatter Monica Kristensen Solås.

© JON AARS / NORWEGIAN POLAR INSTITUTE / WWF-CANON

Tekst: Heidi Katrine Bang

12 Verdens Natur, desember 2014

Et liv med isbjørn

Bestanden av isbjørn globalt kan bli halvert i løpet av få tiår.

Menneskene rår – Det er forferdelig at alle dyr er blitt så avhengige av oss. Vi legger premisser for deres liv, selv om de egentlig er frie og ville. Det er tydelig når det gjelder isbjørnen, den er jo blitt et symbol på klima­ endringene. Men også alle andre dyr. Villrein, for eksempel. Tenk hva som skjer når vi legger en vei midt i vandringssonen deres! Eller hva som skjer når vi hogger regnskog?

Det er gått noen år siden Monica Kristensen Solås sist bodde på Svalbard, men forholdet til isbjørner er fortsatt like nært og nå en viktig del av forfatterskapet hennes. I den siste boka som nylig utkom, «Ekspedisjonen», spiller isbjørnen en hovedrolle. I det virke­ lige liv er polfareren, forskeren og forfatteren oppbrakt over hvordan utviklingen truer isbjørnens eksistens. Verdens isbjørn­eksperter anslår at bestanden av isbjørn globalt kan reduseres med 3050 prosent innen midten av århundret.

– Klimaproblematikken er et lysende eksempel på noe vi ikke har klart å løse – så langt. Vi må fortsette å tenke nytt. Men når det kommer forslag om å utvikle fôr som skal hindre at kuene promper, da

© HEIDI KATRINE BANG

Områdene nord for polarsirkelen varmes opp over dobbelt så fort som resten av verden, og sjøisen i Arktis går kraftig tilbake. Flerårsisen, den som overlever sommeren, minker nå med nær 10 prosent per tiår.

Om utviklingen fortsetter slik, kan Arktis være isfritt om sommeren før slutten av dette århundret.

Det rammer en rekke dyr, men det mest kjente er trolig isbjørnen.

Monica Kristensen Solås er blant dem som kjenner isbjørnen best etter flere ekspedisjoner og år som bofast på Svalbard.

Monica Kristensen Solås har et nært forhold til isbjørn etter årene på Svalbard.

Hun er oppbrakt over hvordan utviklingen rammer både isbjørnens og andre dyrs levekår.

blir jeg rett og slett rasende! Det er ikke kuene som er skyld i klima­ problemet, kuer skal prompe. Å løse dette ved å hindre dem i sin na­­ turlige atferd er en form for frem­ medgjøring. Hva med noe så enkelt som å spise mindre kjøtt? sier hun og fortsetter: – De siste 150 årene har vi ut­ viklet oss slik at vi nå sager vekk den greina vi sitter på. Vi er en del av naturen!

Møtte sju bjørner Lengre isfrie perioder betyr også lengre fasteperioder for isbjørnen.

Forskere støttet av WWF har vist at for hver uke sjøisen smelter tidligere om sommeren, har bjørnene 10 kilo mindre å tære på. De siste tre ti­ årene har den isfrie perioden startet tre uker tidligere. For binner betyr det at de er i dårligere form mens de er drektige, og at de får færre unger.

Normalt veier isbjørnhannen mellom 300 og 700 kilo, mens binnene

Verdens Natur, desember 2014 13

Et liv med isbjørn © FLORIAN SCHULZ/2010/WWF-US

Global oppvarming rammer hardt i Arktis. Issmeltingen rammer isbjørnen direkte fordi den trenger havis for å kunne jakte på mat.

veier mellom 150 og 350 kilo.

Selv møtte Kristensen Solås sine første isbjørner på Kvitøya på Svalbard i 1976. Det var sju av dem og det ble ikke noe blidt møte. Isbjørnene lå strandet og de var sultne, men ekspedisjons­ medlemmene slapp unna med skrekken. Senere er det blitt mange møter. Og hun innrømmer at hun er både sterkt fascinert av og står i fare for å romantisere kontakten med isbjørn.

– De er så utrolig tiltrekkende, men selvfølgelig også farlige. Men det vil jeg ha sagt: Dersom isbjørnen hadde vært aggressiv som art, ville det ikke vært mange mennesker igjen på Svalbard!

En leken isbjørn Når hun blir bedt om å trekke fram

14 Verdens Natur, desember 2014

en personlig isbjørnhistorie, er hun nesten ustoppelig – men vi lander til slutt på denne: Når våren kom til Ny-Ålesund, der Kristensen Solås var direktør for Kings Bay fra 1998 til 2003, kom det alltid isbjørn på isen rundt byen. I kantinen kunne de ansatte nyte utsikten med vinduer fra gulv til tak. Ett år kom en ung isbjørn, kanskje tre år gammel, fortsatt skinnende hvit i pelsen.

– Isbjørn kan minne om hunder i sin lekne måte å være på. Det gjaldt i alle fall denne. Jeg tror den må ha spist en sel, for den hadde en bit av selskinn som den lekte seg med.

Den la til og med skinnbiten ned og så ut som den ventet at noen skulle komme ut og leke med den!

Isbjørnhannen ble i området totre uker, men da bestemte de ansatte seg for at den måtte vekk. «Nå må vi

jage», ble det bestemt og tre mann ble satt på saken med rifle – til skremmeskudd – og snøscooter.

– De kom tilbake etter en time med uforrettet sak. For da de hadde funnet isbjørnen som de skulle skremme, lå den og sov. Og ingen hadde hjerte til å vekke den! ler Kristensen Solås og understreker: – Det er en historie som viser hvordan Svalbard-folks forhold til isbjørn er preget av respekt.

Det finnes mange sånne historier som er basert på tillit til isbjørn på grunn av god kontakt.

Et liv med isbjørn © FRANÇOIS PIERREL / WWF-CANON

– Mennesket legger premisser for dyrenes liv, selv om de egentlig er frie og ville, sier Monica Kristensen Solås. Isbjørnen er blitt et symbol på de globale klimaendringene.

Verdens Natur, desember 2014 15

Bildet © MICHAEL «NICK» NICHOLS / WILDLIFE PHOTOGRAPHER OF THE YEAR 2014”

DET SISTE STORE BILDET Dette er vinnerbildet i konkurransen Wildlife Photographer of the Year 2014, som arrangeres av Natural History Museum og BBC Worldwide. Bildet av de fem løvinnene som ligger avslappet med ungene sine på en kolle i Serengeti nasjonalpark i Tanzania, er resultatet av Michael «Nick» Nichols’ ønske om å ta et atypisk bilde som «både uttrykker essensen av løver og hvordan vi ser på dem». Bildet er som fra en annen tid, før løver var utsatt for dagens trusler. Nichols ble godt kjent med denne løveflokken som han fulgte i seks måneder, og løvene ble vant til ham. Noen måneder etter at dette bildet ble tatt, fikk han vite at flokken hadde beveget seg inn i områdene utenfor parken og at tre av løvinnene var blitt drept.

16 Verdens Natur, desember 2014

Verdens Natur, desember 2014 17

Miljøvern nytter! © SHUTTERSTOCK / PRYZMAT / WWF

© WWF/SEAN KELLAND

PENGEBINGE UNDER LUPEN

Aldri har Earth Hour vært større enn i år!

162 land var med på verdens største klimamarkering som i 2014 til og med nådde norske fiskebåter i Antarktis. På norsk fastland ble det slukket imponerende 21,4 millioner sparepærer og 208 norske kommuner var påmeldt, mot 178 i fjor. Klimamarkeringen gjorde seg dessuten bemerket i sosiale medier: Over 40.000 var registrert på WWF-Norges Earth Hourevent, en voldsom økning fra drøyt 6.000 i fjor. Akustiske konserter, historiefortelling i lyset fra peis og stearinlys, fakkelslalåm, stands og utstillinger var noe av hva nordmenn kunne oppleve på Earth Hour-dagen og kvelden.

18 Verdens Natur, desember 2014

marginale. Og det til tross for at en fornybarsatsing kan gi enorm klimagevinst. Dermed har vi bi­d ratt til å skape debatt rundt fondets prioriteringer. I vår satte Finans­­departementet ned en ekspert­­ gruppe som skal gi en klima­ vurdering av de fossile invest­ eringene til Olje­fondet. WWF ble invitert til å komme med innspill og har blant annet foreslått at ekspert­ gruppen skal sette nye kriterier for ekskludering av selskaper innen olje-, gass, kull og energiproduksjon med stort klimaavtrykk. © GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON

REKORDSTORT EARTH HOUR

Endelig er det debatt om et grønnere oljefond!

Statens Pensjonsfond Utland (SPU), også kalt Oljefondet, er Norges beste sjanse til å bidra til en global omstilling fra fossil til fornybar energi.

Fondet ble etablert i 1990 og er i dag verdens største statlige investor og en finansiell stormakt.

WWF-Norge har i løpet av de siste par årene vist – gjennom ulike analyser og rapporter – at SPU har investert tungt i fossile brensler samtidig som investeringene i fornybar energi og grønn industri er

STATOIL UT AV TJÆRESAND Morgendagens helter på vei ut av gørra?

WWF har lenge jobbet for at Statoil skal trekke seg ut av tjæresandprosjekter i Canada. Tjæresandutvinning medfører store utslipp og høy miljørisiko for både mennesker, dyr og natur. I september offentliggjorde Statoil at selskapet utsetter den planlagte milliardutbyggingen av tjæresandfeltet Corner i Alberta i Canada. Begrunnelsen er høye kostnader og vanskelig markedstilgang. Sistnevnte skyldes ikke minst enorm folkelig motstand mot å legge rørledninger fra tjæresandområdet i Alberta til markedene. Vi applauderer!

Miljøvern nytter! © BRENT STIRTON / REPORTAGE FOR GETTY IMAGES / WWF-CANON

© FOTO: WWF UGANDA

LYS FRAMTID MED SOLKRAFT Uenice, Scovia og Jofit og familien deres har fått solcellepanel på taket og lys inne!

Verdens Natur møtte de tre jentene i Kasese i Uganda i april. Da gjorde de lekser i lyset fra en helse- og miljøfarlig parafinlampe. Men nå som solcellepanelet på taket er på plass, takket være ren energi-prosjektet som WWF-Norge bidrar til, er hverdagen blitt en helt annen. Prosjektet sørger for at solcellepanel kan kjøpes på avbetaling. Siden 2012 har minst 2.000 husstander benyttet seg av denne ordningen i Kasese.

Norges klima- og regnskogs­ atsing er bra for både miljø og utvikling.

I tillegg til at avskogingen er redusert, har det vært en positiv sosial utvikling i landene som er omfattet av regnskogsatsingen, viser en uavhengig evaluering som kom i august.

Resultatene er særlig gode i Indonesia og Brasil. Avskogingen i Brasil er betydelig redusert, og landet har alene spart atmosfæren for utslipp på 3 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer omtrent 60 ganger det årlige norske utslippet av CO2. Klima- og regnskogsatsingen har dessuten støttet opp om norske utviklingspolitiske mål. WWF har arbeidet i mange år med å stanse avskoging i alle de sentrale regnskoglandene. Vi samarbeider med lokalsamfunn for å stanse avskogingen og for en bedre forvaltning av naturressursene.

© GLOBAL WARMING IMAGES / WWF-CANON

LYKKES MED REGNSKOG

HÅP FOR VIRUNGA Oljeselskapet Soco Inter­ national PLC dropper bore­ planer i Afrikas eldste nasjonalpark.

Det ble kjent i juni etter massivt press fra miljøorganisasjoner, deriblant WWF, og det norske oljefondet – som WWF-Norge har påvirket.

I fjor trakk det norske oljefondet (SPU) sine investeringer på over 200 millioner kroner i det britiske Soco International PLC, etter press fra WWF-Norge. Oljefondet hadde fram til da vært den fjerde største institusjonelle investoren i det britiske selskapet, og uttrekket sendte et kraftig signal som altså fikk konsekvenser.

En enormt viktig miljøseier! Nasjonalparken Virunga er helt unik og er blant annet hjem for fjellgorillaene.

Verdens Natur, desember 2014 19

Det skjer! © WWF-CANON/ELMA OKIC

FORNYBAR FRAMTID I KINA

WWF bidrar til at kinesiske byer blir grønnere og renere. En ny WWF-rapport viser at Kinas energiforbruk kan være hele 80 prosent fornybart innen 2050.

Tekst: Heidi Katrine Bang

Kina slipper ut mer klimagasser enn noe annet land. Samtidig er det en sterk utvikling av fornybar energi på gang: I 2009 gikk Kina forbi USA som verdens største marked for vindenergi. Samme år sto kinesiske solcelleprodusenter for 40 prosent av verdensmarkedet – hovedsakelig for eksport til Europa.

Gjennom blant annet å styrke denne fornybarsatsingen, kan Kinas karbonutslipp bli 90 prosent mindre enn i dag. Det viser WWF-rapporten «China’s Future Generation: Assessing the Maximum Potential for Renewable Power Sources in China to 2050». Utslippene kommer fra fossil energi, spesielt kull, som brukes i industri og elektrisitets­ produksjon.

– Rapporten viser at en overgang til 80 prosent fornybar energi vil være både billigere og mer kostnads­ effektivt enn bare tiltak for energi­ effektivisering. Ikke minst vil det være betydelig billigere enn å fortsette å være så kullavhengig som Kina er i dag, sier klima­ rådgiver Inga Fritzen Buan i WWFNorge. Hun jobber til daglig med klima og energi i Kina.

WWF bidrar til at kinesiske byer blir grønnere og slår i en ny rapport fast at Kina kan få 80 prosent av sin energi fra fornybare kilder innen 2050.

20 Verdens Natur, desember 2014

Må også energieffektivisere Kinas industri er svært energiintensiv. I tillegg til det nasjonale forbruket, produserer Kina et enormt antall varer som eksporteres til hele verden. Det store kullforbruket fører til klimagassutslipp og helseskadelig forurensing av luft, vann og jord.

– Energieffektivisering og

strøm­sparing må til for å redusere elektrisitetsetterspørselen så man får ned kullforbruket, og Kinas myndigheter må sørge for ambisiøse tiltak, sier Buan.

– Energi har stått høyt på den politiske agendaen i mange år, men energisikkerhet basert på god tilgang til billig kull er blitt sett på som viktigere enn å takle luft­forurensing og kutte klima­ gassutslipp. Det er mye som tyder på at dette gradvis endrer seg mot det bedre, mener hun.

500.000 dør for tidlig Tidligere helseminister Chen Zhu uttalte i januar i år at det hvert år dør så mange som en halv million kinesere for tidlig som følge av luftforurensing. Kinas myndigheter har de senere årene annonsert ny politikk og investert milliarder i fornybar energi og kjernekraft.

– Borgermesteren i Beijing har for eksempel bestemt at byen i år skal bruke 15 milliarder yuan, det vil si om lag 14,9 milliarder kroner, på å bedre luftkvaliteten. Strøm fra kull skal ikke lenger produseres inne i byen, det blir forbud mot kjøretøy som forurenser mye, og opp­fordringer om å bruke elektriske biler og offentlig transport, sier Buan. WWF går nye veier for å bidra til at Kinas byer blir grønnere og renere.

– Vi har blant annet laget det første utregningsverktøyet for klima­gassutslipp som er tilpasset kinesiske byer. Statsansatte

Det skjer! © JOHN E. NEWBY / WWF-CANON

En grønn energiframtid gir bedre helseutsikter for Kinas oppvoksende generasjon. Alvorlig luftforurensing er blant årsakene til at kinesiske myndigheter trapper opp fornybarsatsingen i landet. © WWF-CANON/ELMA OKIC

får opplæring i hvordan dette skal brukes for å få oversikt over utslippene, slik at det kan legges planer for å gjennomføre utslippskutt, sier Buan.

WWF i Kina og Norge sam­ arbeider om å utvikle og teste metoder i pilotbyene Baoding og Shanghai, som deretter spres til andre byer. Dette foregår i samarbeid med lokale myndig­ heter, akademia og næringsliv.

Den andre delen av prosjektet handler om bærekraftig nærings­ liv. WWF har blant annet inn­gått en flerårig avtale med solenergi­ giganten Yingli Solar, med ambi­ siøse målsettinger for hvordan Yingli skal kutte utslippene sine.

– Sammen med Yingli og et statlig kinesisk standardiseringsorgan, holder vi på å lage en standard for produksjon av solcelleteknologi med mindre utslipp og forurensing.

Planen er at den skal bli obligatorisk for hele industrien, forteller Buan.

Shanghai er en av pilotbyene for WWFs arbeid med å gjøre kinesiske byer grønnere og renere.

Verdens Natur, desember 2014 21

Fotoreportasjen

ENDELIG BLINKSKUDD AV GAUPE!

Vill gaupe spiser sitt bytte med tilskuere.

Få dyr er så sky som gaupa. Gjennom et helt fotoliv har Tom Schandy ønsket seg et blinkskudd av det norske rovdyret. Her kan du lese hvordan ønsket ble oppfylt.

Tekst og foto: Tom Schandy

22 Verdens Natur, desember 2014

– Kom med én gang! lyder mel­ dingen som tikker inn på telefonen min en vårdag. Det er fotokollega Terje Sylte som lokker med gaupe i Møre og Romsdal. Jeg lar meg ikke be to ganger. Etter et langt liv som fotograf har jeg fortsatt til gode å møte en gaupe.

Spiser kun eget bytte Det viser seg at denne gaupa har

spist av et rådyr flere netter på rad.

Hvor lenge den blir, vet ingen.

Derfor kaster jeg meg på flyet neste morgen. Straks etter landing får jeg ny melding: Nå har gaupa spist av rådyret midt på blanke dagen. Det betyr at det må være gode sjanser for å få se dette sjeldne dyret!

Sylte er oppglødd der han sitter i kamuflasjeteltet sitt. Også andre fotokompiser er på plass i telt for

Fotoreportasjen

å forevige det jeg vil kalle Norges svar på tigeren. Mens bjørner, jerver og ulver lar seg lokke med utlagt mat, er gaupa sær. Den vil bare spise mat den har drept selv. Derfor er det nesten ingen som har bilder av gaupe.

Denne gangen har den drept et rå­ dyr på innmark, rett ved en vei i en av fjordarmene i Møre og Romsdal.

Og gaupa er kjent for å vende tilbake til åstedet for å spise til det er tomt.

Sylte er derfor sikker på at den vil komme når det lir mot kveld. Jeg har mine tvil, tenker at det blir

en bomtur. Innmark, vei, flere fotografer, lukter, lyder… Det er mye som taler imot at gaupa vil nærme seg oss.

Tvil til skamme Så, klokka åtte om kvelden, hører vi noen viske «gaupe» fra sideteltet.

Katten sitter oppe i lia og har tydeligvis tenkt seg ned til rådyret, men den tar seg god tid. Tre kvarter går, så kommer gaupa ruslende ned på jordet og beveger seg målrettet mot det døde dyret.

Jeg jubler for meg selv. Dette

er første gang i mitt liv jeg ser gaupe! Den kikker mot teltene hvor vi står og knipser og veiver med objektivene. Avstanden fra oss til den er bare tjue meter. For en vakker skapning! Den viser ingen tegn til å reagere på at vi er der, men tar for seg av rådyret. Gaupa fråtser i viltsteiken som om den skulle være helt alene med byttet sitt langt inne i ødemarka.

Full kontroll Antakelig er det en hunn. Den ser god og rund ut, kanskje er det

Når den er ferdig med å spise, sparker gaupa gress over byttet.

Verdens Natur, desember 2014 23

Fotoreportasjen

Vill gaupe på bytte, bare 20 meter unna.

GAUPEFAKTA En voksen gaupe veier mellom 15 og 25 kg og kan leve til den er godt over 10 år. En gaupe som ble funnet død i Finnmark i år ble 17 år.

Gaupas skarpeste sans er hørselen, men den har også et svært godt syn.

Gaupa er smygjeger. Den forsøker å smyge seg inn på byttedyret for å avlive det. Store

24 Verdens Natur, desember 2014

byttedyr drepes gjerne med strupebitt, mens mindre dyr bites over nakken.

Gaupa spiser rådyr, hare, skogsfugl, rein, rødrev, sau og smågnagere. Vinterstid er om lag 2 /3 av alle jaktforsøk på rådyr vellykkede. Den lever fortrinnsvis av byttedyr den selv har drept og spiser nesten alltid kjøttet ferskt.

Etter en gradvis økning av gaupebestanden i Norge siden 2004, har bestanden gått ned

de siste årene. Beregninger før kvotejakt i 2014 viser at bestanden teller ca. 313 dyr, som tilsvarer 53,5 familiegrupper.

Gaupebestanden ligger dermed under bestandsmålet som Stortinget har satt med 65 årlige ynglinger.

Fotoreportasjen

Gaupa lever helst av byttedyr den selv har drept.

en drektig hunn? Mens hanner gjerne går videre etter et par dager, kan en gaupehunn holde seg på samme kadaver så lenge det er mat. I 40 minutter koser den seg, før den rusler tilbake til skogen og blir borte.

Mørket kommer. Vi tar en pause utenfor kamuflasjeteltet. Med en kraftig lykt lyser vi opp i åsen hvor gaupa forsvant. To øyne re­ flekterer lyset. Gaupa ligger og slap­ per av bare hundre meter unna.

Den har full kontroll på hva vi driver med.

Vi går for en ny økt i kamu­ flasjeteltet. Så klokka elleve: Katt i bevegelse. Gaupa kommer! Nå går den resolutt bort til byttet sitt, og den drar og sliter i kjøttet med kattetennene. Sylte setter på lykten, så vi får lys til arbeidet. Jeg er spent.

Vil den stikke? Men nei, den lar seg ikke merke med flomlyset. Den fortsetter bare å spise, det er tydelig at rådyret er for fristende.

Etter en halv time er den forsynt.

Men før den stikker, må byttet gjemmes. Den sparker gress over

kadaveret, så det nesten blir borte.

Så beveger den seg rolig mot skogen og blir oppslukt av mørket.

Vi fortsetter å våke resten av natta i håp om at den kanskje kommer tilbake. Vi tilbringer også store deler av neste dag og natt i kamuflasje, men ingen katt viser seg. Det er over for denne gang. Vi har fått gaupa, og gaupa har fått rådyr.

ÅRETS PANDABOK I SVERIGE Naturfotograf og forfatter Tom Schandy (t.v.) ble sammen med svenske Felix Heintzenberg tildelt WWFSveriges pris Årets Pandabok 2015 for publikasjonen «I Skuggan av Träden – Liv i våra vilda skogar».

Boken beskriver blant annet livet i to karakteristiske skogstyper: Den gamle barskogen, hvor en rekke spektakulære nordiske dyrearter lever, og den praktfulle løvskogen. Prisen ble overrakt av kong Carl Gustaf.

Verdens Natur, desember 2014 25

©

26 Verdens Natur, desember 2014

ild W

rs de on W

of

pe ro Eu

n ve /S

k/ ce Za

ders Won

F W W

© Wild

©

©

rd wa Ho

F kl / WW /Zan

tt ffe Bu

US FW /W

ild W

rs de on W

of

pe ro Eu

ild W

F W /W

ders Won

ope of Eur

F W /W

F WW

uo sv re s Va ku ar /M

/ strand /Wid

© Wild

pe ro Eu

en gr nd s Lu nu ag /M

of

ope of Eur

rs de on W

ders Won

©

ild W

rs de on W

eki / Peltoma /Jari

of

pe ro Eu

F WW

er et /P

s/ irn Ca

F W W

Pandaklubben er WWFs klubb for barn opp til 12 år. Som medlem i Pandaklubben får du tilsendt Pandabladet og fine dyreklistremerker fire ganger i året. I bladet kan du lese om naturfenomener, dyrearter, årstider og mye mer!

©

©

© Wild

n F-Cano v / WW raso rey Nek © And

F g / WW F WHaarber /W olya /Ors ope eslin G of Eur ders nt re Won au © Wild /L pe ro Eu of rs de on W ild W

ope of Eur

n F-Cano / WW sbers in Gie / Edw

Besøk www.wwf.no/pandaklubben eller send «WWF KLUBB» til 2377.

Medlemskapet koster 250 kr per år.

repl.com © natu

Å M S R O F N E B KLUB !

R E N N E V R U T NA

Medlemsinfo

Andre samarbeidspartnere

Den fineste arv du kan etterlate deg er en levende jord.

Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

En testamentarisk gave til WWF bidrar til å beskytte både dyr, men­ nesker og leve­områder. Den styrker vårt arbeid for at men nesker skal

kunne leve i harmoni med naturen.

Ønsker du mer informasjon eller hjelp, gå inn på www.wwf.no/arv eller ta kontakt med Marianne Lodgaard på tlf. 22 03 65 00.

Verdens Natur, desember 2014 27

© WWF/CANON

WWF-partnere

HJELP OSS Å TA VARE PÅ FREMTIDEN

Samarbeid om en grønnere framtid

Naturvenn © FREDIK ARFF

Har du noen favoritt­k rim­ inalromaner der natur- eller miljøkriminalitet er tema?

– Bitre blomster av Gunnar Staalesen anno 1991 er en godt leseverdig, norsk klassiker i den sjangeren, og en nyere anbefaling er fjorårets Eystein Hanssenroman Åtseldyr. Miljøproblematikk kommer stadig mer frem også i internasjonal krimlitteratur, leste senest om det i sør-afrikanske Deon Meyers thriller Hvit skygge.

– VILLE GÅTT I PROTEST SOM MILJØVERN­ MINISTER Hans Olav Lahlum mener han kan være «Norges mest retnings­blinde person», men har samtidig stålkontroll på amerikanske presidenter, kriminalhelter og en mengde andre fakta. Hadde han vært miljøvernminister i den nå­ værende regjeringen, ville han gått av i protest.

NATURVENN Hans Olav Lahlum, historiker, forfatter og SV-politiker

28 Verdens Natur, desember 2014

Hva er din beste natur­ opplevelse?

– Satte ny personlig rekord i natur­ opplevelser i fjor, som følge av flere hyggelige turer rundt i norsk natur sammen med medprogramleder Solveig Kloppen og resten av TVteamet under innspillingen av serien De utvalgte. …Og din verste natur­ opplevelse?

– Jeg er en god kandidat til å være Norges mest retningsblinde person, og kombinasjonen av det samt store nordnorske landskap uten verken skilt eller andre mennesker ga enkelte ubehagelige opplevelser i yngre år. Særlig ubehagelig hvis det også kan kombineres med styrtregn og/eller storm.

Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

– Tanken om å være minister av noe slag i nåværende regjering er ganske uvirkelig. Men med forslaget til statsbudsjett måtte jeg vel i denne svært hypotetiske situasjon straks gått av i protest.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

– Reiser kollektivt hvis det er for langt til å gå når jeg skal bort.

Forsøker å være bevisst

på kildesortering, å unngå u­nød­ vendig emballasje, begrense strøm­ bruk osv når jeg er hjemme.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

– Var det nå du sa at jeg skulle si «Nina Jensen»? Ikke det, men da gjør jeg det likevel. Imponert over kombinasjonen av store kunnskaper, et sterkt engasjement og en klar stemme hos henne og flere andre talspersoner for norsk miljøbevegelse. Og som medlem av et både rødt og grønt parti blir jeg naturlig nok mest imponert over de som ikke bare snakker om miljøvern, men også klarer å se det i sammenheng med andre viktige ting. De største miljøheltene er nok likevel lavtlønnede alenemødre både i Norge og andre land, som tross en hardt presset hverdag gjør sitt beste for å bidra til et godt miljø for fremtidige generasjoner. Det er heldigvis mange av dem. …Og hvem er miljøsynder?

– Uff, dem er det dessverre også mange av. Blir mest provosert av høyt lønnede næringslivsledere som vil spille hasard med naturen som innsats for å øke egen fortjeneste ytterligere.

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

– Hmmh, det var et triksete spørsmål. Ikke riktig å nevne noe navn her, men flere miljøbevisste venner og/eller bokrådgivere vil åpenbart være gode kandidater.

Jeg er et utpreget vennemenneske og liker å utnytte min tid på jorden ved å gjøre flere ting samtidig, så også naturopplevelser fungerer for meg best hvis de samtidig er venneopplevelser.

VISSTE DU AT…

…en isbjørnhann veier mellom 300 og 700 kilo, mens en binne veier mellom 150 og 350 kilo?

produsere i løpet av ett år dersom vi fortsetter på samme kurs som i dag?

… nyfødte isbjørnunger kun veier 600 gram og ikke er ikke større enn et marsvin?

…isbjørnungene er sammen med moren i hulen i flere måneder og først når de veier ti kilo får de lov til å komme ut på isen?

… vi innen midten av dette århundret vil trenge like mange ressurser som tre jordkloder kan

… pandaen kun finnes i sørvestKina, i provinsene Gansu, Shaanxi og Sichuan øst for Tibet-platået?

2. Hvor møtte Monica Kristensen Solås for første gang isbjørn?

3. Hvilket selskap var Monica Kristensen Solås direktør for fram til 2003?

4. Hvor stor reduksjon frykter forskerne det kan bli i is­ bjørnbestanden innen 2050?

5. Hvor mange nasjoner har forpliktet seg til å bekjempe ulovlig handel med truede dyrearter?

6. Hva slags konferanse arr­ angerte David Cameron og prins Charles i London i år?

7. Hvilken terrorgruppe er det avslørt at har fått midler til sin virksomhet fra ulovlig handel med truede dyr?

8. Hva heter WWF-rapporten som annethvert år forteller om tilstanden for mange tusen dyrebestander?

9. Og hva er hovedkonklusjonen i den rapporten i år?

… pandaer er klassifisert som bjørner og har fordøyelsessystemet til en kjøtt­eter selv om de har tilpasset seg et vegetarisk kosthold og har bambusen som sin praktisk talt eneste næringskilde? … pandaens forfedre var utbredt over hele sørøst-Kina? …en isbjørn kan bli opptil 35 år gammel?

Hvorfor blir ikke jeg stor som en isbjørn?

QUIZ 1. Hvor mange elefanter drepes ulovlig hvert år i SentralAfrika?

ILLUSTRASJON MALIN REDVALL

GOD JUL!

Quiz

Nei, du tuller! Så lite som det marsvinet der har jeg aldri vært... Og i hvert fall har ikke du det, mamma!

10. Hva skyldes nedgangen i verdens dyrebestander?

11. Hvor mange land i verden har et forbruk av naturressurser som er høyere enn det økosystemet makter å gjen­ opprette i løpet av ett år?

12. Hva heter fagsjefen i WWF-Norge?

13. Hvem vant konkurransen Wildlife Photographer of the Year 2014?

14. Hvor tok han vinnerbildet?

15. Hva heter klimamarkeringen der mennesker I 162 land slukket lyset i en time I år?

16. Hvilken organisasjon står bak den samme klimamarkeringen?

17. Hva er det korrekte navnet på det norske «oljefondet»?

18. Hva slags prosjekter jobber WWF for at Statoil skal trekke seg ut av i Canada?

19. Hva er Virunga?

20. Hvor stor del av Kinas energi­ forbruk kan komme fra forny­ bare kilder innen 2050?

LES SVARET I ET SPEIL! 20. 80 prosent.

19. Afrikas eldste nasjonalpark.

18. Tjæresand.

(SPU).

17. Statens Pensjonsfond Utland 16. WWF. 15. Earth Hour.

Tanzania.

14. I Serengeti nasjonalpark i 13. Michael Nichols.

12. Arild Skedsmo.

11. 86 land. naturen degraderes. leveområdene forsvinner og klimaendringene. Fører til at 10. Jakt og fiske og er halvert på bare 40 år. fugler, fisk, reptiler og amfibier 9. Verdens bestander av pattedyr, 8. Living Planet Report.

7. Al-Shabaab. dyrearter. på og handel med truede 6. Konferanse mot ulovlig jakt 5. 46 nasjoner. nedgang.

4. Mellom 30 og 50 prosent 3. Kings Bay. 2. Svalbard.

1. Minst 20.000.

Verdens Natur, desember 2014 29

Partnersamarbeid

PÅ LAG FOR Å FINNE FRAMTIDENS LØSNINGER

WWF-Norge og konsulentfirmaet Accenture Norge samarbeider for å styrke innsatsen for en bærekraftig framtid. Samarbeidsavtalen som ble inngått i fjor innebærer at WWF-Norge kan dra nytte av Accentures ekspertise til sitt naturvernarbeid, mens Accenture får en kritisk og konstruktiv part­ ner med bred erfaring fra miljøog utviklingsprosjekter i hele verden. Blant de første resultatene av samarbeidet er rapporten «Muligheter og utfordringer for bærekraftig lakseoppdrett i lukkede systemer og offshore i Norge», som Accenture gjennomførte på vegne av WWF i fjor.

For mange tilfeldigheter Rapporten viser at lakselus og røm­ming av laks er de viktigste utfordringene i norsk oppdrett i dag.

Videre viser resultatene at det er stor vilje til og interesse for å produsere laks i lukkede systemer, men at veien dit er avhengig av økte midler til forskning og enklere forvaltning.

–Endringer i dagens politikk og rammevilkår må til dersom oppdrettsnæringen skal bli bære­ 30 Verdens Natur, desember 2014

Best i verden?

Problemet med lakselus er enormt i oppdrettsanleggene langs kysten.

WWF mener at lakseoppdrett bør foregå i lukkede eller delvis lukkede anlegg når teknologien tillater det.

– Hvis norsk sjømatnæring skal bli best i verden, kan ikke næringen ta hele ansvaret for å utvikle gode konsepter. Myndighetene må se på dagens lovverk med ut­gangs­ punkt i den nye teknologien som finnes, sier Andaur.

– Vi må etablere «tenketanker», hvor gode idéer kan få en rask av­ klaring. Eller avslutning. Det er viktig å finne frem til et system med informasjon og data om fordeler og u­lemper ved ny teknologi. Med det som utgangspunkt, må både næring og myndigheter være villig til å satse mer på teknologi, innovasjon og forskning, sier Andaur.

Bærekraftige forretninger Samarbeidet mellom WWF-Norge og Accenture Norge handler, i tillegg til mer miljøvennlig fiske og fiskeoppdrett, også om strategier for et mer bærekraftig næringsliv i Norge i et 2050-perspektiv. Hva skal Norge leve av i 2050 når den fossile næringen har utspilt sin rolle og andre næringer skal sikre et mer bærekraftig samfunn? Dette er et av de sentrale spørsmålene som samarbeidsprosjektet Visjon 2050 for Norge tar for seg.

–Bærekraft må være en integrert del av et selskaps strategi, både

Karoline Andaur leder WWFs havmiljøarbeid.

© ACCENTURE NORGE

­Tekst: Lars Andresen

kraftig og levedyktig. Vi ønsker blant annet at miljømyndighetene får en større rolle i utformingen av oppdrettspolitikken, sier leder for havmiljøprogrammet i WWF-Norge, Karoline Andaur, og fortsetter:

© WWF-NORGE

Produksjon i lukkede systemer vil løse laks­eoppdrettets ut­for­ dringer med lus og rømming. Men det vil ta tid og penger å finne tilfredsstillende løsninger, viser en Accenture-rapport gjort for WWF.

Pål Ødegaard i Accenture Norge er opptatt av at bærekraft er integrert i et selskaps strategi.

for å sikre nødvendig prio­r itering, men også for å motivere de ansatte.

Nettopp denne forretnings­orien­ teringen mener vi øker verdien av samarbeidet med WWF. I tillegg har vi i Accenture velprøvde metoder og verktøy som vi bruker i våre samarbeidsprosjekter med WWF. Dette er for eksempel bruk av metoder for å vise hvordan selskaper kan identifisere verdi fra bærekraftige satsninger, sier Pål Ødegaard, leder Accenture Strategy Norge.

– Accentures viktigste bidrag til samarbeidet er våre ansatte og deres kompetanse. Dette gjelder både lokale og globale eksperter, vårt nettverk internasjonalt og på tvers av våre kunder, samt lærdom fra prosjekter og forskning relatert til bærekraft, strategi, te­ knologi og dyp industrikompetanse, fortsetter han.

Fornybart samfunn – Dette er et samarbeid vi har store forventninger til. Både WWF og Accenture er opptatt av å få til en utvikling mot et fornybart samfunn. Nå jobber vi sammen, vi bruker kunnskapen vår og finner de beste løsningene, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

– Klima, miljø og bærekraft er viktig for Accenture som globalt selskap. Når Accenture Norge ønsket å knytte til seg en miljøorganisasjon som samarbeidspartner, falt valget på WWF av flere grunner. Orga­ nisasjonen har et sterkt faglig miljø og en forståelse for at næringslivet må involveres for å nå nasjonale og globale bærekraftmål, sier Pål Ødegaard.

Partnersamarbeid Š WWF-NORGE

Lakselus og rømming av laks er de viktigste utfordringene i norsk oppdrett i dag. Det viser en Accenture-rapport gjort for WWF.

Verdens Natur, desember 2014 31

© NATUREPL.COM / STEVEN KAZLOWSKI / WWF-CANON

KALENDER

2015

LENDER

WWF-KA

2015 AP RIL

MA RS

FE BR

JA NU

UA R

AR AU GU

ST

JU LI

JU NI

MA I DE SE

NO VE

OK

SE PT

EM BE

MB ER

R TO BE

R

Bestill på SMS:

Send WWF KAL til 2377

ÅRETS VAKRESTE GAVE WWF-kalenderen for 2015 er her!

Kalenderen koster 250 kr.

Kontakt medlem@wwf.no om du ønsker å bestille flere.

MB ER