Verdens Natur nr. 4 2015

Verdens Natur

MAGASIN NOVEMBER

2015

UTGIS AV WWF-NORGE 30. årgang

KLIMAREVOLUSJON

FOSSIL TRUSSEL

GODE MILJØNYHETER

FISK TIL MIDDAG

WWF lover kampvilje på klimatoppmøtet i Paris.

Olje og gass truer 1/3 av verdens mest unike natur.

Viktig miljøseier for rekene i Nordsjøen og Skagerrak.

Aldri har det vært lettere å velge miljø­ vennlig sjømat.

Side 22

Side 14

Side 14

Side 22

© MORTEN KOLDBY/WWF-US

INNHOLD Leder

Klimaendringene gjør livet vanskelig for snøleoparden.

side 3

side 4

Side 4 © WWF

KLIMA: Snøleoparden sliter

Et hardt liv

Klar for klimarevolusjon! side 6 Verdt å vite om COP21

Klare for klimarevolusjon

side 7

WWF gjør seg klare for klima­ kamp i revolusjons­hovedstaden Paris.

Side 6

En levende blå planet side 8

Bildet

side 16

Gode miljønyheter for regnskogen!

side 18

Olje, gass og verdensarv

side 20

Fotoreportasjen: Hvitryggspetten spenner vingene

side 22

Bærekraftig sjømat er enkelt og veldig godt. Vi viser deg hvordan!

Side 10

Hvitryggspetten titter ut

Naturvenn: Terje Haakonsen side 28 IKEA får miljøskryt

Fotograf Tom Schandy fikk oppleve hvitryggspettens første tur ut på egen hånd.

Side 22

side 30

Send sms "WWF VNE" til 2490 eller meld fra på e-post til medlem@wwf.no

© IKEA

VIL DU HELLER MOTTA VERDENS NATUR ELEKTRONISK?

Taco med fisk

© TOM SCHANDY

side 10 © HEIDI KATRINE BANG

Bærekraftig sjømat

Bomull og fisk WWFs partner IKEA lykkes med sine miljøsatsinger.

Side 30

2 Verdens Natur, november 2015

Leder © WWF

LEVE KLIMA­ REVOLUSJONEN! WWF står på barrikadene under klimatoppmøtet i Paris. Vi trenger en global og ambisiøs klimaavtale.

Det er bare få dager til FNs klima­ toppmøte i Paris begynner. De men­ne­skeskapte klima­endringene risikerer å ødelegge livsgrunnlaget til alt liv på jorda. Menneskeheten står ved et avgjørende veiskille: Skal vi fortsette som før, eller skal vi legge om til et samfunn der vi lever bærekraftig og bruker fornybare, utslippsfrie energikilder?

Svaret gir seg jo selv, og det er lett å bruke store ord når vi snakker om dette i global målestokk. Men saken er altså denne: Aldri har vi visst mer om alvoret i og årsakene til de globale klimaendringene, og aldri har vi hatt så mange muligheter som nå til å endre den destruktive utviklingen vi har igangsatt.

Dessuten er det stadig tydeligere at det vil koste langt mer å ikke endre kurs, enn faktisk å gjøre det.

Norge er et fantastisk ressursrikt land, både når det er snakk om menneskelige og naturgitte ressurser. Vi har levd godt på oljen, som har dannet grunnlaget for velferdsstaten vår. Men olje,

gass og kull er grunnlaget for den klimakrisen vi står på terskelen til. Derfor må også vi omstille oss slik at vi i framtiden bruker fornybare energikilder som ikke gir klimagassutslipp.

Det er dette WWF og mange andre med oss kjemper for å få til under klimatoppmøtet i Paris. Vi vil jobbe til siste minutt med å påvirke beslutningstakerne til å komme fram til en klimaavtale som sikrer framtidige generasjoner en jord som er rik på dyreliv og planteliv og som gir et godt grunnlag for å leve gode liv.

Det betyr at norske og andre myndigheter må satse sterkt på utvikling av ny, fornybar energi og sikre at våre klimagassutslipp går kraftig ned i årene som kommer.

Målet er at vi i 2050 bare bruker fornybar energi fra sola, vinden og vannet.

Jeg deltar i klimaforhandlingene i Paris sammen med 30 kolleger fra WWF-nettverket i år. Dette

toppmøtet vil ikke levere løsninger på alt, men vil være et uhyre viktig utgangspunkt for veien videre.

Vi står midt oppe i en revolusjon som skal redde jordens klima.

Denne revolusjonen er fornybar, den foregår akkurat nå - og den tilhører alle. Takk for din støtte!

Nina Jensen, generalsekretær

Verdens Natur ISSN 0801-633X

Telefon: 22 03 65 00

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Forsidefoto: WWF France’s poster for

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

I redaksjonen: Bente Bakken, Therese

the Paris climate talks. Photograph:

Alne Bolin, Alexander Wie Flaa (quiz)

Pierre Gaudoin / Céline Lentz / WWF

Medlemsservice: medlem@wwf.no

Layout: Malin Redvall

France/2015 Saxoprints creative

Produksjonsansvarlig: PoliNor

awards

E-post: post@wwf.no Hjemmeside: www.wwf.no

Bankgiro: 9046.11.07175

Papir: Novapress Silk 115g (FSC-godkjent)

Verdens Natur, november 2015 3

Klima: Snøleoparden trues

VARMERE VÆR GIR TØFT LIV FOR SNØLEOPARDEN Varmere klima er ikke godt nytt for en rekke av verdens dyrearter. En ny studie viser at snøleoparden står i fare for å miste en tredel av sine leveom­ råder på grunn av klimaendringer.

© MORTEN KOLDBY/WWF-US

Heidi Katrine Bang

4 Verdens Natur, november 2015

Klima: Snøleoparden trues

En rekke av verdens dyrearter er kritisk truet – ikke bare på grunn av krypskyting og mindre leveområder, men fordi dyr også rammes av klima­endringer. Det gjelder både norsk fjellrev og afrikanske elefanter. Nå har WWF publisert en rapport om hvordan endringene i klimaet påvirker et dyr som allerede lever et utsatt liv: Snø­ leoparden (Panthera uncia).

Maten forsvinner – Skal vi redde snøleoparden, må vi redusere klimautslipp og iverksette klimasmarte naturforvaltningstiltak, sier WWFNorges seniorrådgiver Zanete Andersone-Lilley.

Snøleopardens viktigste byttedyr er blåsau, skruegeit og steinbukk, som også vil oppleve tap av leveområder som følge av klimaendringer. Dette vil ytterligere forverre situasjonen. Østlige og nordlige deler av snøleopardens

Snøleoparden og mennesker WWFs rapport «Water Provision Services of Snow Leopard Habitat and Vulnerability to Climate Change» viser også at mer enn 330 millioner mennesker bor innen 10 km fra en elv som kommer fra fjell som er hjem for snøleoparden.

Og mer enn 2 milliarder mennesker «Fjellenes spøkelse» bor nedstrøms fra et leveområde for Snøleoparden er veldig godt tilpas­ snøleopard. set livet på høyfjellet. Steder hvor Snøleoparden lever i høyfjells­ leoparden bor er svært utilgjenge­ områder som ligger mer enn lige, og en enkelt snøleopard kan 3.000 meter over havet. Tar vi vare ha leveområder på opp til 200 km2. på leveområdene til snøleoparden, tar vi med andre ord også vare Snøleoparden unngår mennesker, på noen av de mest verdifulle og er så vanskelig å se at den har fått områdene for mennesker. Hele kallenavnet «fjellenes spøkelse».

21 land, fra Aserbajdsjan til Kina, er avhengige av vann som kommer fra områdene hvor snøleoparden er fjellvokter, ifølge WWF-rapporten.

Snøleopardens leveområder i Himalaya er utspring til noen av Asias største vassdrag, som Ganges, Indus og Yangtze.

Kazakhstan – Ved å verne hjemmet til Mongolia snøleoparden, verner vi samtidig levebrødet til flere hundre millioner mennesker som bor i regionen.

Uzbekistan Kyrgyzstan I naturen teller hvert eneste ledd, Turkmenistan Tajikistan og vi bør gjøre alt vi kan for å bevare helheten i naturen, sier AndersoneLilley.

China

© PABLO IZQUIERDO / MALIN REDVALL / WWF-NO

4.000 leoparder ig jen Utbredelsesområdet til snøleopar­ den dekker 12 land i Sentral-Asia: Afghanistan, Bhutan, Kina, India, Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia, Nepal, Pakistan, Russland, Tadsji­ kistan og Usbekistan. Det er om lag 4.000 ville snøleoparder igjen i verden. Den er et av de mest truede kattedyrene på jordkloden, og er listet som sterkt truet av utryddelse på Verdens naturvernunions (IUCN) globale rødliste, først og fremst på grunn av tap av leveområder. Andre grunner er færre byttedyr, økende konflikt med lokalsamfunn og økt krypskyting. Klimaendringene for­ sterker de fleste av disse truslene.

Et varmere klima vil også føre til at tregrensen flyttes oppover.

Det vil snøleoparden, som er et rov­ dyr som har tilpasset seg å bo over tregrensen, tape på.

klimaendringer. WWF jobber også på bakken med lokalsamfunn for å gi dem kunnskap til bedre å drive med husdyrhold i møte med klimaendringene, og redusere potensielle konflikter med snøleoparder. I tillegg jobber WWF internasjonalt med å påvirke beslutningstakerne til å komme fram til en ambisiøs og global klimaavtale under FNs klimatoppmøte i Paris om få dager (se neste side).

leveområder vil trolig bli mest berørt, inkludert viktige områder i Kina, som i dag har den desidert største bestanden av snøleopard.

Baikonur

China

Afghanistan

Kjemper for et bedre klimaIran WWF arbeider for å dempe truslene fra klimaendringer gjennom støtte til klimasmarte forvaltningsplaner, effektiv regional landskapsplanlegging, og ved å identifisere regioner i Sentral-Asia hvor det haster med bedre vannforvaltning for å redusere de negative effektene av Oman

Pakistan

India

Nepal

Bhutan Bangladesh Myanmar

Vietnam Lao PDR

Thailand

Utbredelsesområdet til snøleoparden dekker 12 land i Sentral-Asia.

Verdens Natur, november 2015 5

Klima: Toppmøtet i Paris © WWF-NO

KLAR FOR KLIMA­ REVOLUSJON

Klimatoppmøtet i Paris starter om få dager. Målet er en global og ambisiøs klimaavtale. Men hvem er det som forhandler og hva forhandler de egentlig om?

Heidi Katrine Bang /Therese Alne Bolin

– Det vi mennesker gjør og ikke gjør med klimautslippene de kom­ mende to-tre tiårene, kommer til å gi virkninger i århundrer framover, oppsummerer WWFNorges fungerende klimasjef Jon Bjartnes.

21 millioner klimaflyktninger Over hele jorda fører tap av arter og klimaendringer til enorme utfordringer på alle nivåer i sam­ funnet. Klimaendringene gir knapphet på mat og vann, det skaper usikkerhet for økonomien når avlinger slår feil fordi regntiden kommer på helt andre tider enn den har pleid å komme, eller regnet uteblir helt eller kommer i altfor store mengder. Når inntektene svikter, går det utover barns skolegang, muligheten til å oppsøke lege ved sykdom, muligheten til å bestemme over sitt eget liv. I det sørvestlige Stillehavet er havnivået nå hele 20 centimeter høyere enn for bare 20 år siden. Det er klima­ endringer som er årsaken. I verste fall kan hele landområder forsvinne.

Allerede i dag er over 21 millioner mennesker på flukt som følge av naturkatastrofer.

6 Verdens Natur, november 2015

De rike må ta ansvaret Det er med andre ord et avgjørende toppmøte som finner sted i Paris fra 30. november til 11. desember. WWF stiller med en stor, internasjonal delegasjon med blant andre WWFNorges generalsekretær Nina Jensen og klima- og energirådgiver Inga Fritzen Buan. Målet er å begrense de globale utslippene av klimagas­ ser for å bremse de farlige, men­ neskeskapte klimaendringene, helst til under +1,5°C sammenlignet med førindustriell tid. Utslippskuttene må komme tidsnok til å beskytte verdens matvareproduksjon, la øko­ systemer tilpasse seg, og gjøre det mulig med bærekraftig økonomisk utvikling.

— De som er mest utsatt for klimaendringenes negative virk­ ninger er selv ikke skyld i problemet.

De som har skapt problemet, rike land og land med store utslipp, må ta hovedansvaret, understreker Bjartnes.

Melder inn klimakutt WWF tror at klimatoppmøtet denne gang vil resultere i en forpliktende, global avtale om utslippsreduksjo­ ner. 150 land har allerede forpliktet

seg til utslippskutt før toppmøtet starter. Norges mål er å slippe ut 40 prosent mindre i 2030 enn det vi gjorde i 1990.

- Paris-toppmøtet kan legge grunnlaget for handling på kort og lang sikt, og for et ambisjonsnivå som heves over tid, sier Bjartnes.

Selv om den nye avtalen under­ skrives i 2015 vil den først tre i kraft i 2020 og det er avgjørende med ambisiøse tiltak også før 2020.

WWF mener en klima­ avtale i Paris må legge grunnlaget for: • Forpliktelser om virkelig store utslippsreduksjoner som starter nå.

• Et globalt mål om 100 prosent for­nybar energi i 2050.

• Beskyttelse av de som er mest utsatt for ekstremvær og andre konsekvenser av klimaendringene.

Klima: Toppmøtet i Paris

VERDT Å VITE OM TOPPMØTET I PARIS 2015 Hvorfor er klimatoppmøtet (COP21) i Paris viktig?

Hvordan deltar WWF i klimaforhandlingene?

Det er en unik anledning til å få alle verdens land til å inngå en forpliktende avtale om å bidra best mulig til å for­ hindre eller begrense klimaendringer og global oppvarming. Det handler om å sikre hele verdens livsgrunnlag gjennom et komplisert globalt avtaleverk.

WWF er verdens største miljø­orga­ nisasjon og vår delegasjon i Paris består av fagfolk og kommunikasjonsfolk fra hele verden. Fra WWF-Norge deltar generalsekretær Nina Jensen og klimaog energirådgiver Inga Fritzen Buan.

Buan leder i dag WWFs arbeid med å sikre landenes utslippskutt på kort sikt.

WWF mener at mer fornybar energi til hele verden er løsningen på dette.

Hvem forhandler?

Nærmere 200 medlemsland i FN er med i forhandlingene. Det er byråkrater og fag­personer som forhandler. Politi­ kerne og statslederne deltar på be­gyn­ nelsen og på slutten av møtet i Paris.

Hvert land har én stemme. En bindende avtale skal være enstemmig.

Hva forhandler de om?

De må bli enige om en omfattende re­ duksjon av klima­gas­sutslipp innen 2050 og hvordan vi skal tilpasse oss de klima­ endringene som har skjedd allerede. Vi ønsker å forhindre at klodens temperatur i 2050 har økt med mer enn 2 grader.

Noen land ønsker å sette målet til 1,5 grader i 2050, og WWF er enig.

Hvilke land er det viktigst å få med på en bindende avtale?

For at det skal bli en bindende avtale, må alle land stemme for avtalen. Kina og USA er de største utslippslandene, og får derfor mye oppmerksomhet.

Blant utviklingslandene er noen land definert som utviklingsland selv om de faktisk er ganske rike, som Gulf-statene.

Noen av disse stiller harde krav til tiltak

og finansering fra de industrialiserte landene, uten at de selv vil bidra nevneverdig.

Betyr det noe for verden hva vi gjør her i Norge?

Om vi skal nå målet om å unngå opp­ varming på to grader innen 2050, må alle bidra. De landene som har høyt forbruk, og som har tjent seg rike på å selge fossil energi i mange tiår – som Norge, har et moralsk ansvar for å kutte drastisk i utslipp, mener WWF.

Hva kan egentlig jeg gjøre?

Du kan blant annet droppe bilkjøring til fordel for kollektivtransport eller sykkel, du kan spise mindre kjøtt, etter­isolere huset ditt og bruke mindre strøm. Jo flere som støtter opp om orga­ nisasjoner og partier som jobber for en bærekraftig framtid, jo mer makt blir det bak kravene!

Hvilket resultat håper WWF på i Paris?

WWF håper på en ambisiøs avtale og et mål om at vi i 2050 bare bruker fornybar energi fra sola, vinden og vannet. Toppmøtet i Paris vil ikke levere løsninger på alt, men vil være et uhyre viktig utgangspunkt for veien videre.

WWF jobber derfor også med det som skal skje nå og fram til 2020, som å få landene til å oppfylle de forpliktelsene de allerede har inngått. De industrialiserte landene har lovet å bidra med 100 milliarder dollar per år til sammen innen 2020, for å hjelpe u-land med utslippskutt og tilpasning. Dette har de ikke levert i det hele tatt.

Verdens Natur, november 2015 7

Klima: Livet i havet © JÜRGEN FREUND/WWF

LIVET I HAVET HALVERT PÅ BARE 40 ÅR

At verden lykkes med et grønt skifte er minst like viktig for livet i havet som på land. Det må til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av ressursene i havet, slik at arter som denne grønne havskilpadden (Chelonia mydas) kan fortsette et godt liv.

Mengden av fisk, sjøfugl, hval og andre havlevende dyr er halvert siden 1970. Hovedtrusselen mot livet i havet er de menneskeskapte klima­ endringene som gir økt temperatur og stigende havnivå.

Bente Bakken

WWF beskriver årlig hvordan det egentlig står til med jorda gjennom Living Planet Report. Nå har vi også satt sammen en egen tilstandsrap­ port for verdens havområder: Living Blue Planet Report. Den er dessver­ re heller ikke oppløftende lesing.

8 Verdens Natur, november 2015

-Fiskepresset på en rekke arter øker til tross for at 90 prosent av verdens kommersielle fiske­ bestander allerede er fullt utnyttet eller overfisket. Vi ødelegger også mange av de viktige leveområdene i havet – og hele tre firedeler av alle korallrev er nå truet, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen, som selv er utdannet marinbiolog.

Data i rapporten er basert på 5.829 bestander fra 1.234 ulike arter. Det avdekkes blant annet 50 prosent nedgang for de kom­ mersielle fiskebestandene på global basis. Spesielt ille er det for en rekke av de større rovfiskene i havet.

– Det står ekstra ille til for 17 arter makrell- og tunfiskarter,

som har opplevd 74 prosent nedgang i samme periode. Haier og skater er direkte truet, mens havskilpadder er kritisk truet, sier Jensen. Økt press fra menneskelig aktivitet Hovedtruslene mot livet i havet er klimaendringer og havforsuring grunnet økende CO2-utslipp på jorda. Overfiske, oppdrett, turisme, råstoffutvinning – olje, gruvedrift og lignende – og landbasert foru­ rensning bidrar også i stor skala til å øke trusselbildet ytterligere.

– Klimaendringene har ført til økende havtemperaturer og stigende havnivå, og et økt opptak av CO2 i havet bidrar til alvorlig

Klima: Livet i havet

© ANJA G. BURNS/WWF-US

havforsuring. Det er helt opplagt at et grønt skifte fra fossil til fornybar energi er nødvendig også med tanke på havene våre. Vi trenger en hel­­ hetlig, bærekraftig forvaltning av ressursene i havene, og samarbeidet må skje på tvers av internasjonale landegrenser, sier Jensen og fort­ setter: -Miljøsertifiseringer og nære samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og lokale krefter er viktige verktøy. Vi må også tette de store kunnskapshullene som finnes når det gjelder naturen under vann.

Både grunnforskning og anvendt forskning trenger økt finansiering, slik at vi kan finne de gode, praktiske løsningene.

Denne blå doktorfisken, med det latinske navnet Acanthurus coeruleus, ser heldigvis ut til å leve ubekymret i karibiske farvann.

© CAT HALLOWAY / WWF

Avhengige av havet Mange hundre millioner mennesker er avhengige fisk for å leve. Rundt 3 milliarder får nesten 20 prosent av sitt dyreprotein fra fisk, og fiskeri­ ene ansetter rundt 200 millioner mennesker. Om vi ikke retter opp i den alvorlige situasjonen for livet i havet, står fremtidig matsikkerhet på spill, i tillegg til at vi mister helt unike deler av vår planet.

– Vi trenger at verdens ledere forplikter seg til internasjonale, robuste løsninger og forvaltning som tar i bruk fagkunnskapen fra havforskerne. Konkret vil dette innebære økt kamp mot ulovlig fiske, utvikling av mer miljøvennlige fangstmetoder, reduksjon og opp­ rydding av søppel i havet, og klar og tydelig global handling for å omstille verdens energi­produksjon fra fossilt til fornybart. Alt henger sammen med alt, sier Jensen.

– Ødelegger vi naturen i havet, ødelegger vi også vår egen – og våre etterfølgeres – fremtid.

WWF har laget en egen tilstandsrapport for livet i havet og den er dessverre ikke oppløftende. Siden 1970 er livet i havet halvert. Bildet viser anemone (Anemone) fra Fiji.

Verdens Natur, november 2015 9

Bærekraftig sjømat © HEIDI KATRINE BANG

TACO MED FISK OG ANDRE HERLIGHETER

Kokk Andreas Lønn Johannessen tilbereder bærekraftig sjømat foran kamera, her taco med deilig lakseceviche, salsa og guacamole. Hensikten er å friste flere til å velge bærekraftig mat fra havet.

Sjømat er både godt å spise og enkelt å lage. WWFs nye sjømatvideoer gjør det enda mer fristende å velge miljø­ vennlige alternativer til middag.

Heidi Katrine Bang

– Nå skal vi lage taco med fisk, sier kokk Andreas Lønn Johannessen og ser inn i kameraet som styres av videoprodusent Michael Reed.

På kragen på den hvite kokke­ skjorta er det norsk flagg, på for­ kledet står det Kulinarisk Akademi.

Foran ham på den omfangsrike kjøkkenbenken ligger en fjøl med fersk laksefilet og ved siden av, ute av kameraets synsvidde, står en pakke selvlagde hvetelefser, tomater, koriander, rødløk, 10 Verdens Natur, november 2015

olivenolje, sitron og en rekke andre ingredienser Johannessen får bruk for ettersom innspillingen skrider fram.

Etter endt arbeidsdag har Johannessen og Reed nok materiale til totalt sju videoer med enkle instruksjoner for tilbereding av sjømatmiddager. Videoene skalspres i sosiale medier som Facebook og Twitter og på YouTube. Hensikten er å friste nordmenn til både å spise sjømat til middag og velge blant de mange bærekraftige alternativene i grønn kategori i WWFs sjømat­ guide, som nå kan lastes ned som egen app (se egen sak).

– Her har jeg en bærekraftig oppdrettslaks, som vi skal bruke i tacoen. Du kan også bruke andre fiskeslag, for eksempel stekt hyse eller kongekrabbe. Her skal vi lage

en ceviche og vi skal ha salsa og guaca­mole til, fortsetter Johannessen, stadig med blikket inn i kameraet.

Taco med ceviche Laksen foran ham er ASCsertifisert, noe som betyr at den er produsert etter den mest omfattende miljøstandarden som eksisterer for oppdrettsfisk, med et strengere miljøkrav enn dagens lovverk. Den viser seg å være helt utmerket til ceviche, som altså er en søramerikansk rett der fisken blir marinert i sitrussaft. Med rutinerte bevegelser kutter og tilbereder Johannessen, og danderer tacoen lekkert på en tallerken med tortilla, guacamole og salsa. Fra den grønne listen i Sjømatguiden har Johannessen ellers latt seg inspirere

Bærekraftig sjømat

TACO MED BÆREKRAFTIG LAKS Ceviche på laks 4 porsjoner 500 g laksefilet (ASC sertifisert) Fremgangsmåte: Kutt laksen i terninger 1,5 x 1,5 cm.

Marineres i sitronog limemarinaden ca. 10 min før servering.

Cevichemarinade ¼ dl sitronsaft ¼ dl limesaft ¼ dl olivenolje 1 stk grønn chili (finhakket) Salt og pepper Fremgangsmåte: Alt blandes.

Tomatsalsa 10-15 stk cherrytomater ½ stk rødløk (finhakket) 1 fedd hvitløk (finhakket) 1 neve koriander (grovhakket) ½ lime (saften) Salt og pepper Fremgangsmåte: Kutt tomat, løk og hvitløk og bland i en bolle.

Smak til med lime, salt og pepper. Vend inn koriander like før servering.

Avokadokrem 2 stk modne avokado 1 fedd hvitløk(finhakket) Salt, sitronsaft, tabasco 1,5 dl olivenolje Fremgangsmåte: Alt unntatt olje kjøres sammen til en fin krem, så

ALLE OPPSKRIFTENE FINNER DU PÅ WWW.WWF.NO. Har fått noe å tenke på Johannessen erkjenner at det var bevisstgjørende å sette seg inn i hvilke arter som er oppført på hen­ holdsvis grønn, gul og rød kategori i WWFs sjømatguide. For mens forbrukerne med den beste samvit­ tighet kan lage mat av arter i grønn

Hvetetortilla 500g hvetemel 1 g salt 30 g sukker 10 g tørrgjær 30 g usaltet smør, romtem­ perert 320 ml kaldt vann Rapsolje til steking Sikt mel i en stor bolle og tilsett salt, sukker og gjær.

Bland det tempererte smøret inn og lag en grop i midten.

Tilsett ca. 1/3 av vannet og bland godt for hånd, tilsett litt og litt av resten av van­ net etter hvert. Det er ikke sikkert at alt vannet trengs.

Kjenn på deigen!

kategori, er artene i gul kategori bare et «greit valg», mens forbru­ kerne blir bedt om å holde seg helt unna artene i rød kategori.

– I hverdagen, både som privat­ person og på jobb, forsøker jeg å bruke mest de artene som står i grønn kategori. Dessverre klarer jeg ikke å komme helt unna alle artene på rødt i jobben som kokk, men dette har gitt meg noe å tenke på.

Jeg får jo lyst til å prøve andre arter når jeg nå har satt meg inn i dette.

Heldigvis er det jo artene i grønn kategori som er enklest å få tak i for forbrukere flest, sier Johannessen når sjømaten er ferdig tilberedt og kameraet pakkes ned.

Men én art i den røde kategorien har han ingen problemer med å holde seg unna: Scampi.

-Nei, huff! Det er lenge siden vi

På en lett melet flate, kna deigen i 10-15 minutter til deigen er myk og smidig.

Ha litt olje i en bolle og ha deigen i til heving under klede i ca. 1 time eller til den har doblet i størrelse.

Lag små baller av deigen, omtrent på størrelse med en golfball, ca. 30-35 g.

Kjevl ballene på en melet overflate, eventuelt kan du bruke en tortillapresse om man har. De skal bli veldig tynne og ca. 12 cm i diameter.

Legg lefsene lagvis med bakepapir mellom.

Stek i en tørr, varm stekepan­ ne eller på takke. 2-3 minut­ ter på hver side.

på Kulinarisk Akademi sluttet å bruke scampi. Vet du hva vi kaller den? Kloakkreke. Hvem vil vel spise det? © HEIDI KATRINE BANG

til å lage grønn ertesuppe med flaket torsk fra Barentshavet, hysekaker med remulade, hvitvinsdampede blåskjell med brød og aioli, krabbeklør med peppersaus, klassisk seibiff og kamskjell med blomkål og soyasmør.

kjøres oljen inn i en tynn stråle. Smak til med salt, sitron og tabasco.

På tide å fornye fredagstacoen? La deg inspirere!

Verdens Natur, november 2015 11

Bærekraftig sjømat © HEIDI KATRINE BANG

WWFs Nina Jensen fikk i fjor observere rekefisket i Oslofjorden på nært hold, ombord i MS Trygg med kaptein Roger Hammerø. Denne reketråleren har installert sorteringsrister som hindrer fangst av både fisk og småreker. Nå har fiskeriministeren skjerpet miljøreglene for alle rekefiskere i Nordsjøen og Skagerrak.

MILJØSEIER FOR REKE­FISKET!

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har innført strengere regler for rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak, i tråd med WWFs krav for et bærekraftig rekefiske.

Heidi Katrine Bang

– Dette er en viktig miljøseier! fastslår WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Knapt halvannet år etter at WWF oppfordret forbrukere til ikke å kjøpe reker fra Skagerrak og Nord­sjøen, har fiskeriministeren

12 Verdens Natur, november 2015

innfridd noen av WWFs viktigste krav for et bærekraftig rekefiske.

Norske myndigheter tar dermed grep for å hindre den omfattende, ulovlige dumpingen av småreker i havet.

Miljøseier – Disse endringene betyr en skjerping i innsatsen mot den ulovlige dumpingen som har foregått i rekefisket altfor lenge. Det er svært positivt at fiskeriministeren har lyttet til våre miljøkrav i denne saken, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Dumper reker på havet Det skapte mye debatt da reker fra Nordsjøen og Skagerrak ble plassert i rød kategori i WWFs sjømatguide, med oppfordring til forbrukerne om å ikke kjøpe reker fra disse områ­ dene. Årsaken var store mangler i forvaltningen av bestanden.

– Omfanget av dumpingen i reke­ fisket har vært så stort at vi måtte fortelle forbrukerne hva som foregår ute på havet, sier Jensen.

Nå ser det lysere ut Fiskeridirektoratet har fryktet at 100 prosent av småreker under 6 centimeter dumpes i havet. Også Kystvakten har bekreftet dette inntrykket.

– Fiskeridirektoratet og Kyst­ vakten fortalte oss at alle reker under minstemål dumpes ulovlig i havet og at omfanget var stort. Med de nye regelendringene ser dette mye lysere ut, sier Jensen.

Svenske miljøregler Fiskeriministerens regelendringer kom samme dag som det svenske rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak ble sertifisert etter miljøstandarden Marine Stewardship Council (MSC).

Det svenske rekefisket må følge opp

Bærekraftig sjømat © HEIDI KATRINE BANG

NYE REGLER FOR REKEFISKET:

I områder der reke­båtene får for mye småreker, blir det i perioder forbudt med rekefiske.

STOPP

Minstemålet for rekene

øker. Nå er det forbudt å fiske reker som er mindre enn 7 centimeter.

Cm

FORBUDT Å FISKE 1

2

3

4

5

6

7

8

OK Å FISKE

sertifiseringen med en høstings­ strategi og et kontrollsystem som hindrer dumping av småreker. Også svenske rekefiskere har dumpet småreker i stort omfang.

– Vi er tre nasjoner som fisker reker i Nordsjøen og Skagerrak: Sverige, Norge og Danmark. Vi trenger like regler for disse tre nasjonene, sier Jensen.

– Sverige bør også innføre regler for minstemål og å kunne stenge av områder med mye småreker. Først når vi har en full harmonisering av rekefiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak vil målet om et bærekraftig rekefiske være nådd fullt ut, fortsetter hun.

Det norske rekefiskeriet i Nord­ sjøen og Skagerrak er også i gang med en sertifisering etter miljø­ standarden MSC. Det endelige ut­ fallet av denne sertifiseringen vil være klart neste år.

Verdens Natur, november 2015 13

Bærekraftig sjømat

SUPERLETT Å VELGE RIKTIG SJØMAT Med WWFs helt nye app er det nå blitt veldig enkelt å velge bærekraftig og god mat fra havet. Sjekk utvalget med telefonen når du er i butikken!

Therese Alne Bolin

Mange kjenner allerede til WWFs sjømatguide som gir oversikt over de artene som er vanligst å finne på markedet i Norge. Artene er ført opp i grønn, gul og rød kategori etter hvor bærekraftige de blir vurdert.

14 Verdens Natur, november 2015

Nå finnes denne nyttige oversikten også som egen app!

Sjømatguide-appen finnes både for Android og for iOS, og er gratis.

Sjømatguiden finner du ellers på www.wwf.no.

Alle artene i grønn kategori kan nytes med den aller beste samvit­ tighet, mens WWF ber forbrukerne holde seg unna alt som står oppført i rød kategori. Mellomkategorien gul er et «greit valg».

–Sjømatguiden oppfordrer forbrukere til å velge sjømat

som er miljøstemplet med ASC for oppdrettsfisk eller MSC for viltfangede arter, eller til å velge arter som vi vet ikke er truet.

Eksempler på god og bærekraftig sjømat er sei, torsk fra Barentshavet og blåskjell, sier WWFs fiskerirådgiver Fredrik Myhre.

Tunfisk og scampi I rød kategori, der WWF har oppført arter vi ber forbrukerne styre unna, finner vi blant annet tunfisk, kysttorsk, scampi og

Bærekraftig sjømat

LA NA

steinbit. Dette er godt forklart i den nye app-en. Når du klikker på de ulike artene i sjømatguiden med smarttelefon eller nettbrett, får du den bakgrunnsinformasjonen du trenger.

GAVE

Tenk på gleden over i skogen på gnistrend etter lang venting og h gang.

Fortsatt utfordringer for laksen For oppdrettslaks er det fortsatt så store miljøutfordringer knyttet til produksjonen, at WWF ikke kan gi grønt lys. Oppdrettslaks er derfor satt i gul kategori. Oppdrettslaks som er miljøsertifisert etter ASCstandarden, får derimot grønt lyst.

IKEA er blant dem som nå kun selger ASC-sertifisert laks i sine butikker og restauranter, og verdens største oppdrettsselskap Marine Harvest har forpliktet seg til å ASCsertifisere all sin produksjon innen 2020.

Tre av fire Norsk fiskerinæring er verdens­ ledende på miljømerking av fisk. Om lag tre av fire fisk som fanges i Norge TESTAMENTARISK er nå miljømerket og kan spores hele veien fra fiskeflåte til tallerken.

MSC-merket, viltfanget norsk fisk utgjør om lag 25-30 prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier i verden.

Men selv om mange av våre fiskerier er MSC-sertifisert, er det relativt få MSC-merker å finne i sjømatdisken enn så lenge. Sjømatprodusenten Findus er et hederlig unntak, med nesten utelukkende MSC-­merkede produkter i sitt sortiment. 90 prosent av verdens fiskebestander er allerede fullt utnyttet, så det er stort behov for en bedre forvaltning. Ved å velge bort truede arter som ikke er bærekraftig forvaltet, kan forbrukeren øke trykket på forbrukermakten og dermed bidra til å redde disse artene.

Har du noen gang heten i naturen? Bli hestehoven om våre

TESTAMENTARISK

Vi mennesker trenge artene som har sitt hj i uberørt natur. Vi tre Vi i WWF jobber har mye natur og mange v

I over 50 år har WW miljø. Vi har oppnådd fortsette så lenge natu

Det fineste gaven

Generalsekretær i WWF og marinbiolog Nina Jensen med en storkobbeunge (Erignathus barbatus).

Nina Jensen generalsekretær i W

LA NATUREN ARVE Har du noen gang blitt satt helt ut av skjønnheten eller stillheten i naturen? Blitt bergtatt av det enkle budskapet i den første hestehoven om våren?

GAVE

Tenk på gleden over den hvite og rene snøen under en skitur innover i skogen på gnistrende føre. Eller det øyeblikket da fisken endelig beit etter lang venting og hvis du var heldig, så en havørn i fri flukt for første gang.

Vi mennesker trenger å kjenne nærhet til alle dyrene, de tusenvis av artene som har sitt hjem i naturen. Det er mye helse for oss mennesker i uberørt natur. Vi trenger å være en del av den – og vi må passe på den.

Vi i WWF jobber hardt med å passe på denne umistelige skatten. Men mye natur og mange villdyr er fortsatt under hardt press, også i Norge.

I over 50 år har WWF arbeidet for å ta vare på truede arter og deres miljø. Vi har oppnådd gode resultater, så vi vet at det nytter, og vi lover å fortsette så lenge naturen trenger en tydelig stemme til å snakke for seg.

Det fineste gaven du kan etterlate deg er en levende jord.

Generalsekretær i WWF og marinbiolog Nina Jensen med en storkobbeunge (Erignathus barbatus).

Nina Jensen generalsekretær i WWF-Norge

BESTILL VÅR ARVEBROSJYRE PÅ TELEFON 22036500 ELLER ARV@WWF.NO LES MER PÅ WWF.NO/ARV

Verdens Natur, november 2015 15

Bildet Š MARTIN HARVEY/WWF

16 Verdens Natur, november 2015

Bildet

VAKKERT SOM KUNST Det finnes scener i naturen som går kunsten en høy gang. Slik er det med dette bildet av en antilope (Oryx gazella) som løper over sanddynene i den namibiske ørkenen. Bildet er tatt i Naukluft nasjonalpark.

WWF-Norge støtter et namibisk naturvernprogram som startet tidlig i 1990-årene. Prosjektet bidrar til å bedre leveforholdene til lokalsam­ funnene som er involvert, samtidig som dyreliv og natur blir beskyttet gjennom bærekraftig forvaltning av naturressursene.

Verdens Natur, november 2015 17

Miljøvern nytter!

Disse skogsarbeiderne tar en velfortjent pause i Republikken Kongo. Arbeiderrettigheter står sterkere i FSC-sertifiserte områder enn andre steder.

Norge skal bidra til det nye regn­ skoginitiativet «Central African Forest Initiative». Det er avgjørende for å redde et av verdens mest unike områder og bremse klimaendringer.

Bente Bakken (WWF-Norge) og Sinziana-Maria Demian (WWF-Kamerun)

18 Verdens Natur, november 2015

Det nye regnskoginitiativet for Sentral-Afrika som Norge skal støtte, skal bremse avskoging og samtidig bidra til bærekraftig utvikling i regionen. Det er gode nyheter både for mennesker og dyr!

– Regnskogen i Kongobassenget er gjennom sitt naturmangfold og opptak av klimagasser viktig for alle mennesker på jorda, sier Paolo Tibaldeschi, seniorrådgiver og ansvarlig for WWF-Norges bidrag til arbeidet i Kongobassenget.

Det nye skoginitiativet, kalt Central African Forest Initiative

(CAFI), samler en rekke givere, internasjonale organisasjoner og skogland i Sentral-Afrika for å bremse avskogingen og bidra til bærekraftig utvikling i regionen.

Fondet skal forvaltes av FN. 120 millioner mennesker - Gjennom å sikre folks livs­ grunnlag og skape nye bære­k raftige muligheter, kan initia­t ivet bli et viktig bidrag til fattig­doms­ bekjempelse i regionen, sier Tibaldeschi.

Det er flere gode nyheter: Tidligere

© DANIEL TIVEAU

GODE NYHETER FOR AFRIKAS REGNSKOG!

Miljøvern nytter! © DANIEL TIVEAU

i år ble et rekordstort hogstområde miljøsertifisert. I området bor det mer enn mer enn 5.000 mennesker.

Bra for både folk og dyr Afrikas regnskog strakte seg opprin­ nelig fra kysten av Vest-Afrika til Øst-Afrika og Uganda. Avskoging har gjort at den er blitt kraftig redu­ sert, men det som er igjen i Sentralog Vest-Afrika er fortsatt verdens nest største regnskog etter Amazo­ nas. Halvparten av den ligger i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), derfor har skogområdet fått navnet Kongobassenget.

Ettersom Kongobassenget er et arnested for krypskyting av truede dyrearter, anbefaler WWF

Stort og unikt naturmangfold Per i dag er avskogingsraten i den afrikanske regnskogen relativt lav.

I DR Kongo ligger den på rundt -0,2 prosent, men siden skogen er så stor, utgjør dette likevel et område på størrelse med Nederland som avskoges hvert år. Det tilsvarer et CO2-utslipp på 140.000 tonn.

– Vi får ikke stanset all hogst i Kongobassenget, men tømmer er en fornybar ressurs som kan høstes bærekraftig ved hjelp av sertifisering, påpeker Tchoumba.

WWF har i en årrekke jobbet med bevaring av naturmangfoldet i skogen i Kongobassenget. Her finnes over 8.000 sjeldne plantearter, mer enn 1.200 fuglearter og 400 arter pattedyr, hvorav flere er kritisk utrydningstruede.

Tunisia

Iraq

Israel

Morocco

Jordan

Iran

Kuwait

Libya

Algeria

W. Sahara

Egypt Qatar

United Arab Emirates

Saudi Arabia

Mali

Niger Sudan

Senegal

Chad

Burkina Faso

Guinea-Bissau

Benin

Guinea

Sierra Leone

Côte d'Ivoire

Liberia

Oman

Miljøsertifisert hogst gir økt levestandard for folk i skog­ områdene i Kongo-bassenget.

Mauritania

Togo

Ghana

Nigeria

AFRIKA

Djibouti

Ethiopia

Central African Rep.

Gabon

Somaliland

S. Sudan

Cameroon

Eq. Guinea

Yemen

Eritrea

Uganda

Congo

Kenya

Somalia

Rwanda Burundi

Dem. Rep. Congo

Kongobassenget

Angola Namibia

Tanzania

Malawi Mozambique

Zambia

Madagascar

Zimbabwe Botswana

Verdens Natur, november 2015 19 Swaziland

Lesotho

© PABLO IZQUIERDO / MALIN REDVALL / WWF-NO

Miljøvennlig tømmer Det betyr at all tømmerdrift skal være både miljø- og naturvennlig, samfunnsnyttig og til fordel for menneskene som lever der. En stu­ die utført av Senter for internasjona­ le studier (CIFOR) viser at miljøser­ tifisering, såkalt FSC-sertifisering, av hogst gir økt levestandard for folk som bor i skogområdene i Kongobassenget. WWF var med på å etablere sertifiseringsordningen FSC for over tjue år siden – den eneste skogsertifiseringen som stiller so­ siale og økonomiske krav i tillegg til miljøkrav.

– Godt forvaltede konsesjoner for skogbruk vil også sikre viktige leveområder for dyreliv, som for eksempel skogselefanter, forklarer Tibaldeschi.

– Det vil alltid være skogsdrift i Kongo-bassenget. WWF arbeider for at driften skal bli så miljøvennlig som mulig. Miljøsertifisering gjennom FSC er det mest effektive redskapet vi har, sier Georges Belmond Tchoumba, WWFs regionale skogkoordinator for Kongobassenget.

på det sterkeste at IFO og andre tømmerselskaper i regionen håndhever strenge regler for antikrypskyting, sier Tchoumba.

© NATUREPL.COM / CHRISTOPHE COURTEAU / WWF

VERDENSARVEN TRUES AV OLJE, GASS OG GRUVEDRIFT

Noen av verdens mest unike områder, som den afrikanske nasjonalparken Virunga, er truet av olje- og gassutvinning.

En tredel av verdens mest unike natursteder er truet av olje- og gass­ industrien og gruvedrift. Omfanget er større enn tidligere antatt.

Bente Bakken

FN-organisasjonen UNESCO har utarbeidet en liste over 229 unike områder i verden som er definert som verdensnaturarv. En ny rapport slår nå alarm for hele 70 av disse områdene: De er truet av fossile næringer og gruvedrift.

– Her må både myndigheter og investorer på banen for å sikre at denne uvurderlige naturen ikke blir ødelagt for alltid, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge.

– En fare for vårt eget livsgrunnlag Det er WWF i Storbritannia som

20 Verdens Natur, november 2015

sammen med Aviva Investors og Investec Asset Management har offentliggjort en rapporten som viser at n ­ esten 31 prosent av verdens unike naturområder er truet av olje, gass og/eller gruvedrift. Det er et større omfang enn det som har vært kjent tidligere.

Ifølge rapporten er Afrika spesielt hardt rammet. Hele 61 prosent av de afrikanske naturarvestedene på UNESCOs liste er truet.

– WWFs rapport viser en skrem­ mende ut­v ikling. Vi står i akutt fare for at noen av verdens mest umistelige områder går tapt og med dem unike arter som for eksempel fjellgorillaen. Vi mennesker er helt avhengige av naturen, men vårt levesett utgjør en fare for vårt eget livsgrunnlag, sier Nina Jensen.

Ett sted går grensen Beskyttelse av områdene på UNES­

COs liste handler ikke minst om å ivareta livsgrunnlaget for lokal­ samfunn som er avhengige av natur­ ressursene der.

– Vi må samarbeide med myndigheter og næringsliv for å skape en utvikling som ivaretar mennesker, dyr og natur, sier Paolo Tibaldeschi, WWF-Norges rådgiver innen miljø og utvikling.

– Utviklingsland har rett til vekst, men veksten må ikke skje på en måte som undergraver mulighetene for våre etterkommere og fratar lokalsamfunn naturressurser de er avhengige av. Denne typen næringsutvikling har ingen plass i verneområder og områder på UNESCOs verdensnaturarvliste, fortsetter Tibaldeschi.

UNESCOs World Heritage List er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi.

Av rapporten går det frem av

Kamp for truet natur

93 prosent av verdens­natur­a rv­ om­rådene sikrer turisme og re­ kreasjon, 91 prosent av dem skaper arbeidsplasser og 84 prosent bidrar til utdannelsesformål.

Dette kan altså utvinning av olje og gass og gruvedrift ødelegge. Økonomi og omdømme – Rapporten retter også søkelyset mot den risikoen investorer tar, både økonomisk og med hensyn til omdømme, når de går inn i selska­ per som utvinner eller planlegger

å utvinne råstoffer i verdensnatur­ arvområder, sier Tibaldeschi og fortsetter: – Målet må være å øke bruken av såkalte no-go-områder og inn­ hente løfter fra næringene om at aktivitetene deres ikke vil påvirke naturarvområdene. Samtidig bør investorer sikre seg at relevante selskaper legger frem hva slags aktiviteter de eventuelt har eller planlegger i tilknytning til disse områdene.

TRUET NATURARV PÅ UNESCOS LISTE

• • • • •

De tropiske regnskogene på Sumatra Chitwan nasjonalpark i Nepal Great Barrier Reef i Australia Baikalsjøen i Russland Virunga nasjonalpark i DR Kongo

© BRENT STIRTON / REPORTAGE FOR GETTY IMAGES / WWF

Hele 61 prosent av de afrikanske naturarvestedene på UNESCOs liste er truet. Blant disse er Virunga, Afrikas eldste nasjonalpark og hjemmet til den kritisk truede fjellgorillaen.

Verdens Natur, november 2015 21

Fotoreportasjen

MĂ˜TE MED LIVSKRAFTIG HVITRYGGSPETT

22 Verdens Natur, november 2015

Fotoreportasjen

Hvitryggspetthunnen har svart isse.

Takket være bratte og utilgjengelige vestlands­ lier, har Norge Nordens største hekkepopulasjon av hvitryggspett med mer enn 1.700 par.

Tekst og foto: Tom Schandy

Høyt oppe i ei bratt li i Telemark, med utsikt over smale Bandak, står ei tørr, gammel osp. Et stykke opp i treet er det et hakkespetthull.

Tiggelydene tyder på store unger.

Normalt ville jeg ha tenkt at det var flaggspett, vår vanligste hakkespett.

Men denne gangen er det en langt mer eksklusiv innbygger i treet. Når foreldrefuglen lander i treet, ser jeg at det er noe utenom det vanlige.

Fuglen har helt rød isse, den har hvit rygg og rekker med hvite dråper på vingene. Flaggspett-hannen har bare rød nakkeflekk, så da er det rett og slett en hvitryggspetthann jeg ser!

Sjelden skapning Den klatrer opp til reiret og mater de sultne ungene, uanfektet av at jeg står åpent 15 meter unna. Det føles overveldende å kunne fotografere denne spetten i Telemark, i et område av landet hvor den er svært sjelden. Reiret ble funnet av Jostein Hellevik. Han så en hvitryggspett fly over veien langt der nede ved vannet og tenkte straks at den måtte hekke der oppe et sted. Iherdige Jostein trålet hele den bratte åssiden og fant reiret. Og her står jeg og fotograferer hannen og hunnen som vekselsvis mater ungene.

Ut i verden Jostein mener det er like før ungene flyr ut. Han kunne ikke hatt mer rett. Mens jeg står der, flyr plutselig en av ungene ut av reiret. Vinglete

Verdens Natur, november 2015 23

Fotoreportasjen

Hvitryggspetten forlater reirhullet. Her ser man tydelig den hvite ryggen som har gitt fuglen navn. Den røde issen forteller at det er en hann.

Hannen bruker ikke lang tid på reiret før den kaster seg igjen på leting etter mer mat.

24 Verdens Natur, november 2015

Fotoreportasjen

Et sjeldent syn i Øst-Norge: En hvitryggspett har landet på reirtreet sitt.

kommer den seg bort til et tørrtre i nærheten. Her er jeg altså det eneste menneskelige vitnet til denne hvitryggspettungens første flukt ut i en stor og vanskelig verden. Dagen etter er alle hvitryggspett-ungene ute av reiret. Det var med andre ord bare så vidt jeg rakk det.

Ikon-art Hvitryggspetten er en ikon-art for gammel lauvskog og skogvern.

Tidligere var dette en av de van­ ligste spettene på Østlandet, men moderne skogsdrift tok knekken på bestanden. I dag er det bare enkelte spredte par igjen, slik som her i Telemark.

Det skandinaviske skoglandska­ pet har vært i kraftig endring de siste tiårene. Fra å være dominert av plukkhogst, er skogen i Norge, Sverige og Finland nå preget av fla­ tehogst, tilplanting og tømmeruttak rettet mot treforedlingsindustrien.

Løvskog har måttet vike for gran­ plantefelt, og andelen eldre skog har gått drastisk ned siden midten av 1900-tallet.

Hadde det ikke vært for at Norge er velsignet med bratte åssider på Vestlandet hvor hogstmaskinene ikke kommer til, så hadde det nok gått like ille med den norske som med den svenske bestanden.

Den svenske bestanden talte i

2010 bare 14 kjente individer og er en av nabolandets aller mest truede fuglearter. Takket være vestlandsliene har Norge derimot den største forekomsten i Norden – med rundt 1.700 par.

Hvitryggspetten finner vi fra VestAgder i sør til Trøndelag i nord.

Trenger mye plass Hva er det som skiller hvitryggspet­ ten fra den mer ordinære flaggspet­ ten? Sistnevnte har klart seg bra på Østlandet, til tross for moderne skogsdrift. Det som skiller dem ligger i hvitryggspettens økologi.

Dette er en uhyre spesialisert fugle­ art, en ekstrem næringsspesialist Verdens Natur, november 2015 25

Fotoreportasjen

som nesten utelukkende lever av bark- og vedlevende insektslarver som den finner i dødt trevirke, først og fremst døde løvtrær. Ved- og bark­levende insekter utgjør opptil 80 prosent av føden, og rundt halv­ parten er billelarver.

For å finne nok slike insekter, krever hvitryggspetten store leveområder, i hekketiden rundt 150 hektar, om vinteren opp til 650 hektar. Hvitryggspetten finnes derfor helst i løvskogsrike skogtyper, der eldre bestander av osp, bjørk, svartor, gråor og selje er viktig. På Vestlandet hekker den også i furuskog, noe som ikke er vanlig andre steder i ut­bredelses­ området.

Liker død skog Leveområdene til hvitryggspet­ ten inneholder mye død ved fra lauvtrær, minst 20 m3 per hektar.

Derfor klarer den seg ikke i skoger som hogges på kommersielt vis.

I Norge og Europa ble de bratte vestlandsliene derfor dens redning.

Her er det nok dødt trevirke og store nok arealer til å opprettholde livskraftige populasjoner. Hvis alt går bra med hvitryggspettungene ved Bandak, ligger alt til rette for at hvitryggspett-slekta kan vokse. La oss krysse fingrene for at det neste år er flere hvitryggspetter i dette området!

26 Verdens Natur, november 2015

Verdens Natur, november 2015 27

© ADAM MORAN

VIL BLI EN TRAVEL MILJØ­VERNMINISTER! Snøbrettkjøreren Terje Haakonsen tilbringer mye tid ute i naturen. Om han ble miljøvernminister for en dag, skulle han bygget ut kollektivtrafikken så bra at til og med Petter Stordalen ville ta toget.

Hvilke verdier forbinder du med natur?

At det er vakkert, friskt og rent og med masse man kan spise.

• Vi bygger ut trafikksystemet, så man ikke er avhengig av bil og kan­skje fly for å få gjort det man skal.

Hva er din beste naturopplevelse?

Jeg har veldig mange gode naturopplevelser, men jeg rangerer dem ikke. Gode opplevelser kan være alt fra å bølgesurfe ved en øde øy i Stillehavet, til å fiske i Lofoten eller hjemme i elven i Åmot hvor jeg vokste opp.

• Vi gjør det så bra at til og med Petter Stordalen vil ta toget.

…Og din verste naturopplevelse?

Noe av det verste er å se at det er søppel overalt hvor man er, spesielt i havet. Er man på en øde øy, så finner man alltid mye søppel på stranden. Og er man på fjellet, kan man ofte se at brun bysmog kryper opp fjellene.

Hva ville du g jort om du ble miljøvernminister for en dag?

Man kan få gjort mye på en dag …

28 Verdens Natur, november 2015

• Vi lager lyntog, bedre og flere t-baner, trikker, grønne busser, sykkelveier.

• Vi innfører sykkel- og el­sykkel­ deling, samt gode bil­delings­ systemer overalt.

• Vi innfører forbud mot alle farlige kjemikalier og kunstgjødsel i mat­­ produksjon, giftige stoffer i mat, tekstiler og klær, hudpleie­pro­ dukter, tannkrem og såpe, osv. Alt som er med på å forurense vannet og jorda vår.

• Vi kutter ned 90 prosent på produksjonen av ku-produkter.

• Vi satser på alternativ energi 100 prosent, som vindmøller og solenergi.

NATURVENN Terje Haakonsen, snøbrettkjører

• Vi tar oss råd til å gjøre ting bedre, uansett pris. Ikke spare på en krone, problemene er nå.

Hva g jør du for å leve grønt i din egen hverdag?

Kjøper så mye bærekraftig mat som mulig. Kildesorterer så godt jeg kan, og jeg blir stadig bedre. Har el-biler og sykler som jeg nok kunne ha brukt enda mer.

Hvilken miljøhelt fortjener en pris?

Alle som prøver å redde seg selv! …Og hvem er miljøsynder?

Alle som ignorerer all miljøfakta.

Hvem vil du helst telte i villmarken med?

Ungene mine og Sheikh Mohammed Hussein Ali Al Amoudi.

Hvem er det som har kjøpt middag i dag?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en struts.

MILJØQUIZ 1. Flamingoen er en fugl kjent for sin karakteristiske rosa farge. Hvorfor er flamingoen rosa?

2. WWF publiserte nylig en rapport som presenterte over 200 nyopp­dagede arter. Blant annet en nysende ape og en fisk som kan leve på land. I hvilket asiatisk fjellområde lever artene som ble presentert i rapporten?

3. Orangutangen lever på øyene Borneo og Sumatra. Sumatra er en indonesisk øy, mens Borneo deles mellom tre stater. Hvilke stater er det?

Quiz

m.o.h. Norges høyeste fjell, men vet du hvilket fjell som er Norges nest høyeste?

7. Og hvilket er det høyeste fjellet i Sverige?

8. Hva innebærer det at et land er landlåst?

9. Hvilke to land i Sør-Amerika er landlåst?

10. Land som er dobbelt landlåst grenser ikke til hav og har heller ikke naboland som grenser til hav. Det er kun to slike land i verden. Vet du hvilke land dette er?

15. Kjempeblekkspruten har levd i havet i over 500 år. Hvor lang kan en kjempeblekksprut bli?

16. Verdens første kvinnelige miljøvernminister var norsk.

Hva het hun?

17. Helga Gitmark var fra samme fylke som Norges nåværende miljøvernminister Tine Sundtoft (H) er fra. Hvilket fylke?

18. I hvilke to verdensdeler lever det ville elefanter?

12. Hvilket år var Tsjernobyl-ulykken?

19. Atmosfæren ligger som et beskyttende teppe rundt jorda og sørger for at vi får en temperatur som er såpass jevn at det går an å leve her. Atmosfæren er delt inn i fem ulike lag, hva heter disse?

5. Aldabra-skilpadden Addwaitya døde i en indisk dyrepark i 2006. Det er antatt at dette er verdens lengstlevende skilpadde. Omtrent hvor gammel ble Addwaitya?

13. Bajkalselen lever i verdens største ferskvannssjø, Bajkalsjøen, og er en selart som er unik i sitt slag. Vet du hvorfor?

20. Amazonas-regnskogen er verdens største regnskog, og ligger i SørAmerika. Skogen dekker områder i ni ulike land. Hvilke?

6. Galdhøpiggen er med sine 2.469

14. Hvor mange prosent av verdens ferskvann finner man i Bajkalsjøen?

4. Orangutangen er en utrydningstruet art. Hva er hovedårsaken til den store avskogingen i orangutangens leveområder?

11. Hvor mange mennesker ble drevet på flukt grunnet naturkatastrofer i 2014?

LES SVARET I ET SPEIL! 7. Kebnekaise (2.097 m.o.h.)

6. Glittertind (2.452 m.o.h.)

5. Cirka 250 år. leveområder. produseres i orangutangens prosent av verdens palmeolje 4. Palmeoljeindustrien. Over 85 3. Malaysia, Indonesia og Brunei 2. Himalaya spiser. små krepsdyr og alger som den Flamingoen får sin rosa farge fra 1. På grunn av dietten sin.

16. Helga Gitmark (Senterpartiet).

15. Om lag 13 meter.

14. Cirka 20 prosent. kun lever i ferskvann.

13. Den er den eneste selarten som 12. 1986.

11. Om lag 20 millioner.

10. Liechtenstein og Usbekistan 9. Bolivia og Paraguay. innsjøer. kun til andre land og eventuelt grenser til hav i noen retninger, 8. Et land som er landlåst har ingen

Guyana.

Guyana, Surinam og Fransk Venezuela, Ecuador, Bolivia, 20. Brasil, Colombia, Peru, eksosfæren. mesosfæren, termosfæren, 19. Troposfæren, stratosfæren, elefant. savanneelefant og asiatisk Afrikansk skogelefant, afrikansk tre nålevende elefantarter.

18. Asia og Afrika. Det finnes 17. Aust-Agder

Verdens Natur, november 2015 29

Partnersamarbeid © IKEA

IKEA TAR MILJØANSVAR FOR BOMULL OG SJØMAT

IKEA kjøper bomull fra India, Pakistan, Tyrkia, USA, Kina og Brasil og har gjennom initiativet Better Cotton Initiative så langt oppnådd å få 1,2 millioner bønder verden rundt til å dyrke bomull så miljøvennlig som mulig

Både sjømat og bomullsvarer på IKEA framstilles nå mest mu­ lig bærekraftig. 12 års partnerskap mellom WWF og IKEA har gitt unike resultater.

Therese Alne Bolin

Denne høsten har møbel­vare­g i­ ganten IKEA nådd to milepæler i sam­a rbeid med WWF: bomull og sjømat.

– Dette er en stor miljøseier og et u­t rolig viktig signal til alle andre bedrifter om at det å velge produkter med miljøsertifisering både er det mest bærekraftige i det lange løp og det mest lønnsomme, sier WWF-Norges generalsekretær Nina Jensen.

Miljøsertifisert sjømat For å ta sjømaten først: Sjømaten som selges gjennom restaurantene og matavdelingene på IKEA er nå miljøsertifisert etter strenge krav.

I dette arbeidet har WWF-Norge

30 Verdens Natur, november 2015

vært en viktig medspiller. Miljøser­ tifisert sjømat er merket med ASC (Aquaculture Stewardship Council) for oppdrettslaks og MSC (Marine Stewardship Council) for viltfanget sjømat. IKEA selger mye laks, reker og sild.

– Vi har hatt et godt samarbeid med WWF siden 2003 på dette feltet, noe som har vært viktig for oss. Både gjennom dialog og ved at de har gitt oss informasjon om prosessen, har WWF hjulpet oss å forstå bedre hvilke utfordringer som er innen lakseoppdrett, sier IKEAs bærekraftsjef Anders Lennartsson.

MSC- og ASC-serti­fi­serings­pro­ gram­mene er globalt anerkjent som verdens mest uavhengige og tro­

Partnersamarbeid © IKEA

Samarbeid om en grønnere framtid WWF-partnere

IKEA selger store mengder fisk gjennom sine restauranter og butikker verden over.

Fra september av er nå all sjømat på IKEA miljøsertifisert.

verdige standarder for bærekraftig og ansvarlig produsert sjømat. Før et oppdrettsanlegg kan oppnå ASCsertifisering, må det blant annet oppfylle krav om ingen rømming, minimalt med lus i sårbare perioder og fôr fra 100 prosent bærekraftig fiske.

– Når IKEA nå tar et globalt ansvar for å redusere de miljømessige konse­k vensene av havbruk, er jeg overbevist om at dette vil føre til endringer i hele næringen, ikke bare de leverandørene IKEA bestiller fra, sier Jensen.

Miljøsertifisert bomull Og så bomullen: IKEA kan nå også garantere for at 100 prosent av all bomull som handles inn til deres va­ rer, som møbler, sengetøy, gardiner med mer, kommer fra bomullsbøn­ der og produsenter som er sertifisert med «Better Cotton». Dette resul­ tatet startet med et samarbeid med WWF-International. Sertifiseringen bekrefter at bomullen blir dyrket og produsert mest mulig bærekraf­ tig. Det legges vekt på at metodene ivaretar både miljø, arbeidsvilkår og biologisk mangfold.

– Vi støtter IKEAs satsing på å endre bomullsproduksjonen slik at den blir så bærekraftig som mulig.

Dette vil anspore mange flere til å velge det samme, sier Jensen i WWF. På verdensbasis er IKEA en stor aktør, med 716 millioner

kunder i 42 land. Hvert år bruker møbelvarekjeden 150.000 tonn bomull, eller 0,6 prosent av all bomull som dyrkes i verden.

Bærekraft har lenge vært en integrert del av IKEAs strategi.

– Det at IKEA går foran og viser vei for en mer bærekraftig og miljø­ vennlig næringsliv betyr mye, sier Jensen.

Viktig investering i framtiden Det begynte i 2005, da WWF og IKEA startet et samarbeid for å få til en mer bærekraftig bomullsdyr­ king og produksjon. IKEA ble så med på å starte opp Better Cotton Initiative (BCI), som i dag jobber i mange land der det blir produsert bomull, for å redusere bruken av plantevernmidler, vann og kunst­ gjødsel i dyrking og produksjon.

BCI hjelper også bøndene med å øke inntjeningen og å ta vare på arbeidstakerne. IKEA kjøper bomull fra India, Pakistan, Tyrkia, USA, Kina og Brasil. BCI har så langt oppnådd å få 1,2 millioner bønder verden rundt til å dyrke bomull så miljøvennlig som mulig.

I dag fokuserer IKEA og WWF på småskala-bøndene som dyrker bomull i regioner med vannmangel.

De oppfordres og støttes i å drive med mer bærekraftige teknikker – som å bruke mindre vann, mindre kunstgjødsel og færre kjemikalier i produksjonen.

Andre samarbeidspartnere Arntzen de Besche Advokatfirma BAMA-Køltzow Norstat Norge AS Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi

Verdens Natur, november 2015 31